Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem"

Transkript

1 Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Kvalitetssikring og kvalitetsarbeid i høgre utdanning Rapport fra pilotprosjektgruppa 1

2 Forord Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ga i brev av Norgesnettrådet et systemansvar for kvalitetssikring av høgre utdanning i Norge. Rådet ble bedt om å prioritere arbeidet med å utvikle felles retningslinjer og prosedyrer for arbeidet med evaluering og kvalitetssikring i sektoren som helhet, og så selv foreta oppfølging i form av kontroll av institusjonenes egne kvalitetsikringssystemer. Norgesnettrådet nedsatte på dette grunnlaget en arbeidsgruppe som utredet videre omkring kvalitetssikringsmandatet. I sin rapport Basert på det fremste? (NNR-rapport nr. 2/1999) la arbeidsgruppa fram et utkast til nasjonalt system for kvalitetssikring, basert på noen felles rammekrav til institusjonenes arbeid med utdanningskvaliteten og systematiske, eksterne evalueringer i institusjonene. I mai 2000 vedtok Norgesnettrådet (NNR-sak 25/2000) at det foreslåtte opplegget for kvalitetssikring av høgre utdanning skulle prøves ut i et pilotprosjekt. Fire institusjoner av ulik størrelse og kategori sa seg villige til å delta i prosjektet, og oppnevnte hver én representant til styringsgruppa ( pilotprosjektgruppa ): Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Norges landbrukshøgskole Høgskolen i Sogn og Fjordane Det teologiske menighetsfakultet I denne rapporten summerer prosjektgruppa opp erfaringene fra prosjektet og legger fram sine anbefalinger om videre bruk av kvalitetssystemet. Til den eksterne evalueringa av de fire pilotinstitusjonene utpekte Norgesnettrådet en evalueringskomité bestående av professor Kirsten H. Lycke, Universitetet i Oslo (leder), professor Berit Askling, Göteborgs Universitet og adm. direktør Ola Stave, Arkitekthøgskolen i Oslo. Komiteen utarbeidet egne evalueringsrapporter for hver institusjon på bakgrunn av framlagt dokumentasjon og institusjonsbesøk. Disse enkeltrapportene er arbeidsdokument og vil ikke bli offentliggjort. Komiteen oppsummerer og analyserer erfaringene fra hele den eksterne evalueringsrunden i rapporten Kvalitetsarbeid i høyere utdanning: dokumentasjon og evaluering. Erfaringer fra et forsøk med ekstern evaluering (NNR-rapport nr. 7/2002). Foruten medlemmene av prosjektgruppa har rådgiver Pål Bakken (data og statistikk) og rådgiver Astrid Børsheim (sekretær for ekstern komité) fra Norgesnettrådets sekretariat hatt viktige funksjoner i prosjektet. Ved de deltakende institusjonene har flere enkeltpersoner, for mange til å nevne ved navn, utført et betydelig arbeid. Norgesnettrådet takker alle som har bidratt til dette viktige arbeidet. Oslo, august 2002 Oddvar Haugland direktør Tove Blytt Holmen avdelingsdirektør 2

3 Innhold Innledning Kort sammendrag Pilotprosjektet Prosjektplanen Prosjektorganisering og -styring Prosjektets gjennomføring Kvalitetssystemet Kvantitativ dokumentasjon (nøkkeltall) Retningslinjer for kvalitetsarbeidet i institusjonene Årsrapport Ekstern evaluering Sluttkommentar Anbefalinger Kvantitativ dokumentasjon (nøkkeltall) Retningslinjer for kvalitetsarbeidet i institusjonene Årlig rapport om utdanningskvaliteten Ekstern evaluering

4 Innledning Styringsgruppa for Norgesnettrådets pilotprosjekt med system for kvalitetssikring legger med dette fram sin sluttrapport. Formålet med prosjektet var å prøve ut de sentrale elementene i det systemet for nasjonalt kvalitetstilsyn med høgre utdanning som Norgesnettrådet hadde utarbeidet, inkludert retningslinjer for institusjonenes kvalitetsarbeid og eksterne evalueringer. Pilotprosjektgruppa har bestått av følgende medlemmer: Studiedirektør Siri-Margrethe Løksa, Norges landbrukshøgskole Studiedirektør Terje Bjelle, Høgskolen i Sogn og Fjordane Studiesjef Arne J. Eriksen, Det teologiske menighetsfakultet Rådgiver Gunn-Helen Lykke, NTNU, Trondheim Seniorrådgiver Jon Haakstad, Norgesnettrådet (leder) Prosjektet har hatt tre faser: 1) Planleggingsfasen ved pilotprosjektgruppa (mai 2000 februar 2001); 2) Gjennomføringsfasen med lokalt kvalitetsarbeid i institusjonene og etterpåfølgende ekstern evaluering (mars 2001 mai 2002); 3) Konklusjonsfasen ved pilotprosjektgruppa (mai/juni 2002). Mens prosjektet var i gang, ble det klart at det skal innføres ei akkrediteringsordning for høgre utdanning i Norge. Denne vil i stor grad bygge på systematisk kontroll med de interne kvalitetssikringssystemene som loven nå pålegger institusjonene å ha. Det opplegget som var under utprøving i pilotprosjektet syntes å være godt tilpasset denne funksjonen, og uten at dette opprinnelig inngikk i prosjektplanen, har en derfor tatt med vurderinger om hvorvidt det utprøvde systemet også kan fungere med akkrediteringsformål. Den eksterne komiteen som gjennomførte evalueringer ved de fire deltakende pilotinstitusjonene har i sin rapport foretatt ei vurdering av det utprøvde evalueringsopplegget. I følge komiteen har prosjektet vist at: eksterne evalueringer med tydelig instruksjon og informasjon vil være et effektivt redskap for å få kjennskap til hvordan et lærested ivaretar sitt ansvar for kvalitetsarbeid. En slik ekstern evaluering (..) kan fungere som et hensiktsmessig instrument når det gjelder å vurdere kvalitetsarbeid og å avdekke kvalitetssvikt. Denne tilnærmingen kan også øke bevisstheten om kvalitetsarbeidets betydning (NNR-rapport nr. 7/2002, Sammendrag konklusjoner, s. 3) Styringsgruppa for pilotprosjektet slutter seg til denne generelle konklusjonen og viser ellers til sine enstemmige vurderinger og anbefalinger i rapporten. Gunn-Helen Lykke (sign.) Terje Bjelle (sign.) Siri-Margrethe Løksa (sign.) Arne J. Eriksen (sign.) Jon Haakstad (sign.) 4

5 1. Kort sammendrag Pilotprosjektet Pilotprosjektet ble igangsatt etter vedtak i Norgesnettrådet for å prøve ut i mindre skala det forslaget til nasjonalt opplegg for systematisk evaluering og kvalitetssikring av norsk høgre utdanning som rådet hadde utarbeidet. I tillegg til Norgesnettrådet deltok fire høgre utdanningsinstitusjoner: et universitet, en statlig høgskole, en vitenskapelig høgskole og en privat høgskole. I denne rapporten gir prosjektgruppa en beskrivelse av prosjektets bakgrunn og forløp, samt foretar vurderinger av kvalitetssystemet på bakgrunn av erfaringene. Nasjonalt kvalitetssystem for høgre utdanning Norgesnettrådets forslag til nasjonalt kvalitetssystem består i en litt forenklet presentasjon - av følgende faste elementer: o Systematisk, årlig registrering og analyse av noen faste kvantitative indikatorer på kurs- eller programnivå i institusjonene. o Systematisk, årlig evaluering av alle kurs/program ved studenter og lærere. o Andre anbefalte interne evalueringstiltak som bør foretas med visse mellomrom. o Årlige rapporter i institusjonene som omfatter dokumentasjon fra kvalitetsarbeidet, analyse av tilstanden og vurdering av behov for tiltak. o Eksterne evalueringer av kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet i institusjonen, gjennomført i sykluser på ca. 5 år. Systemet baserer seg på institusjonenes eget ansvar for utdanningskvaliteten. De fire første punktene ovenfor omhandler institusjonens interne kvalitetsarbeid og kan anses som standarder for god og dokumentert kvalitetssikring. De eksterne evalueringene skjer hovedsakelig med utgangspunkt i dokumentasjon som det interne arbeidet genererer. Prosjektets gjennomføring Det ble utarbeidet en detaljert plan for prosjektet, som tok to år å gjennomføre, noe forsinket etter denne opprinnelige framdriftsplanen. Forsinkelsen hadde dels sammenheng med at selvevaluering (før den eksterne evalueringa) som ikke var med i opprinnelig plan - ble innført som nytt element for utprøving i to av institusjonene. Dels hadde det også sammenheng med at den eksterne evalueringa viste seg å bli mer omfattende og tidkrevende enn antatt. Prosjektet ble tidlig nedskalert i forhold til opprinnelig plan ved at det ble foretatt registreringer og evalueringer ved bare noen utvalgte utdanninger/tilbud i de fire institusjonene. Prosjektet er blitt gjennomført i godt samarbeid mellom Norgesnettrådet og de deltakende institusjonene. Til tross for en del metodiske og praktiske vansker, har det gitt innsikt og erfaringer med tanke på innføring av et fast opplegg. De praktiske vanskene var særlig forbundet med registrering og behandling av kvantitative data, mens de metodiske problemene hadde sammenheng med den betydelige inkongruensen mellom systemet slik det tenkes å fungere permanent (for hele institusjoner over flere år) og slik det var mulig å få det til over kort tid med få utdanningstilbud i hver institusjon. Prosjektgruppas vurderinger og anbefalinger Den eksterne evalueringskomiteen, som var den samme for alle fire institusjonene, la mye arbeid i å vurdere det foreslåtte systemet og har gitt sine anbefalinger i egen rapport. I det alt vesentlige stemmer den eksterne komiteens vurderinger overens med prosjektgruppas. Verken 5

6 komiteen eller prosjektgruppa har forslag om å endre de faste elementene i systemet, og begge har bare mindre endringsforslag til den konkrete utforminga av disse elementene. Prosjektgruppas vurderinger kan oppsummeres slik: o Et begrenset utvalg kvantitative indikatorer bør registreres etter en felles mal i alle institusjoner. Indikatorene må omfatte kategoriene inntak, ressursinnsats og resultat. Institusjonene kan utvide malen etter eget behov. Registreringene, som til dels er på individnivå, må oppsummeres årlig for hvert program (årskull, når programmet er flerårig), og aggregeres videre til relevante beslutningsnivåer. o Det må avklares om registreringer skal foretas via sentral operatør (DBH), eller i interne systemer. Sentral registrering har praktiske fordeler, selv om slike data kan anses prinsipielt som institusjonens eiendom og styringsinformasjon. Uansett må de kunne framskaffes i systematisert form for det nasjonale kvalitetssikringsorganet. o Det er ingen grunn til å foreta betydelige endringer i det opprinnelige forslaget til retningslinjer for kvalitetsarbeidet i institusjonene. Det bør legges vekt på følgende elementer: De systematiske interne evalueringene må følge og sammenholdes med de kvantitative indikatorene, slik at begge typer informasjon kan inngå i analyse og vurderinger om programmets kvalitet. Kvalitative data må aggregeres til de samme nivåer som de kvantitative. Aggregering av kvalitative data betyr en bearbeidet og forenklet videreføring av hovedinnhold, hovedtendenser og spesielle utslag i de kvalitative vurderingene, dvs. ei fortolkende oppsummering. Den årlige rapporten på institusjonsnivå er på den ene siden det øverste aggregeringsledd av alle evalueringsdata for et gitt år. På den andre siden er den også et strategisk handlingsredskap for institusjonen. Derfor må den gi en vurderende analyse av tilstanden og drøfte behov for tiltak. o Heller ikke for den eksterne evalueringa er det behov for betydelige endringer. Valget av audit-metode stemmer godt overens med retningslinjene for institusjonenes kvalitetsarbeid. Men det er viktig at den eksterne evalueringa ikke bare blir en ren systemrevisjon. Den må både kunne oppspore indikasjoner på sviktende kvalitet og stimulere til ei aktiv videreutvikling av utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet i institusjonene. o Pilotprosjektgruppa anser at det foreslåtte opplegget er godt tilpasset den nye akkrediteringsfunksjonen, slik denne er beskrevet i revidert Lov om universiteter og høgskoler og utkast til forskrifter. Denne funksjonen krever at de eksterne evalueringene er robuste og konsistente. o Prosjektgruppa ser det som viktig at nye retningslinjer og evalueringsopplegg innføres i forståelse med sektoren. For institusjonene krever oppbygginga av systemer for kvalitetssikring ei viss tid til nytenking, utforming og tilvenning. Forutsetninger for at kvalitetssystemet skal gi resultater, er at det er god informasjonsflyt omkring hva det innebærer og hvordan det kan konkretiseres, og at de eksterne evalueringene praktiseres på en tillitskapende måte. 6

7 2. Pilotprosjektet 2.1. Prosjektplanen Norgesnettrådet vedtok plan for pilotprosjektet i møte 10. mai 2000, NNR-sak 25/00. Planen var utviklet av sekretariatet, og bygde på diskusjoner i forberedende møter med de deltakende institusjonene i februar og april Med unntak av fremdriftsplan og budsjett er planen tatt inn i sin helhet nedenfor: Mål Pilotprosjektet har følgende mål: 1. Prøve ut i mindre skala det utkastet til kvalitetssystem for høgre utdanning som er foreslått i utredningen Basert på det fremste? 2. Videreutvikle det foreslåtte kvalitetssystemet på grunnlag av erfaringer med å bruke det på pilotinstitusjonene 3. Utvikle en hensiktsmessig nasjonal mal for registrering og rapportering av kvalitetsrelaterte data for høgre utdanning Deltakere Foruten Norgesnettrådet er følgende interessenter med i prosjektet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Norges landbrukshøgskole Høgskolen i Sogn og Fjordane Det teologiske menighetsfakultet Oppgaver Prosjektet skal: 1. Vurdere og fastlegge en best mulig tilpasning av hovedelementene i det foreslåtte kvalitetssystemet innenfor prosjektets tids- og ressursramme. 2. Gi forslag til en mal for rapportering av kvalitetsrelaterte nøkkeltall fra institusjonene 3. Prøve ut hovedelementene i systemet: 3.1. Rapportering av nøkkeltall om utdanningsvirksomheten i institusjonene etter felles mal 3.2. Bruk av felles retningslinjer for de fire institusjonenes arbeid med utdanningskvalitet, som gjelder Plan og organisering Interne evalueringer av egne utdanningstilbud Dokumentasjon ved årsrapport 3.3. Ekstern evaluering ved de fire institusjonene der institusjonenes planer for kvalitetsarbeidet, rapporterte nøkkeltall og årsrapporter er det sentrale dokumentasjonsgrunnlaget. Ved evalueringa skal en vurdere og gi tilrådinger om: Institusjonenes kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid Institusjonenes generelle kvalitetsnivå og resultater av utdanningsvirksomheten 4. Vurdere det foreslåtte kvalitetssystemet og eventuelt foreslå justeringer av det Organisering Arbeidet organiseres gjennom ei prosjektgruppe, der NNR og hver av institusjonene har et medlem. NNRs representant leder gruppa og er ansvarlig for prosjektets framdrift. Medlemmene i prosjektgruppa opptrer på vegne av sine institusjoner. Innenfor ramma av 7

8 denne planen beslutter prosjektgruppa hvordan kvalitetssystemet skal utprøves i pilotprosjektet. NNRs sekretariat har ansvar for å administrere prosjektet, mens institusjonene selv administrerer og utfører de kvalitetssikringsoppgavene som etter systemet ligger til institusjonene, med den frihetsgrad som systemet legger opp til. Slik prosjektgruppa vurderer det i ettertid, hadde pilotprosjektet en målrettet og sammenhengende prosjektplan, med anvisning om suksessiv gjennomgang av prosjektets elementer og tidsplan for deres gjennomføring i institusjonene. Det viste seg likevel tidlig at planen var for ambisiøs, og gjennom prosjektgruppa vedtok NNR og de deltakende institusjonene å endre planen til bare å omfatte et mindre utvalg av studietilbud i hver institusjon. Denne nedskaleringa ble ansett som nødvendig ut fra mulighetene for ressurs- og arbeidstidsbruk i institusjonene, men den svekket prosjektets systemkarakter, ved at det ble lagt mindre vekt på transport og behandling av evalueringsdata enn på selve registreringen av dem. Også planens opprinnelige mal for registrering av nøkkeltall ble for detaljert og krevende. Til tross for at visse forenklinger ble innført underveis, kom arbeidet med registrering av kvantitative data om inntak, innsats og resultater i utdanningene til å beslaglegge uforholdsmessig mye tid og arbeid i institusjonene og i pilotprosjektgruppa. Det var en opprinnelig ambisjon med malen at den skulle gi gjennomsnittlige og sammenlignbare verdier eller poeng for inntakskvalitet og undervisningsinnsats i hver studentgruppe, ved at en vektet og summerte visse kvantitative indikatorer. Prosjektgruppa gjorde etter hvert den vurdering at dette var et uproduktivt sidespor, dels fordi dette ville bety mye arbeid til relativt liten nytte, og ikke minst fordi en hver vekting ville kunne diskuteres og bestrides. Et annet vanskelig punkt i planen var usikkerhet omkring formatet for de kurs/program som skulle evalueres. Også dette berørte oppgaven med registrering av nøkkeltall. Prosjektgruppa forsøkte lenge å finne fram til en felles omfangsstørrelse, noe som var vanskelig i forhold til de ulike typer programmer og tilbud som institusjonene har. Målsettinga om evalueringer på kursnivå ble problematisk. Også innføringa av selvevaluering for to av institusjonenes vedkommende ble en kompliserende faktor. Dette elementet ble tatt inn i prosjektet etter vedtak i Norgesnettrådet, der en kan ha basert seg mer på ei oppfatning av tradisjonell evalueringsprosedyre enn på hva som passer for dette systemets formål og egenart. Selvevaluering hadde vært mer naturlig dersom den hadde vært utført på toppen av en full syklus med flere årsrapporter, noe som jo ikke var mulig i pilotprosjektet. Prosjektgruppa foretok ingen avklarende grenseoppgang mellom begrepene årsrapport og selvevaluering, og det ble følgelig liten prinsipiell forskjell mellom de to formatene i den praktiske gjennomføringa. Alt ved utforminga av prosjektplanen var det åpenbart for prosjektgruppa at pilotprosjektet uansett ville ha betydelige begrensninger og metodiske svakheter i forhold til målet om å vurdere i hvilken grad det foreslåtte kvalitetssystemet er velegnet for formålet. Slik systemet er tenkt å fungere, baserer det seg (1) på institusjonenes vedtatte og totale engasjement i kvalitetsarbeidet gjennom systematisk tilnærming og forankring i ledelses- og styringsleddene (jf. retningslinjene), (2) på kvalitetsarbeid i hele institusjonens bredde, og (3) over tid. Ingen av disse faktorene var på plass i institusjonene i særlig grad pr. 2001, og måtte til dels søkes kompensert for gjennom særskilte tiltak. Lovens nye krav om at institusjonene skal ha et system for kvalitetssikring vil sannsynligvis legge bedre til rette for å anvende opplegget. 8

9 2.2. Prosjektorganisering og -styring Pilotprosjektet skiller seg fra Norgesnettrådets ordinære evalueringer ved at det i stor grad var et samarbeidsprosjekt. Forutsetningene for god styring av prosjektet hvilte derfor til dels på prosjektgruppas og gjennom denne de deltakende institusjonenes - evne til å handle ut fra en omforent forståelse av prosjektets formål og metode. Ved en slik demokratisk styringsmodell tar naturlig nok prosjektgruppemedlemmene sin institusjons forståelse og interesser med seg inn i arbeidet, noe som medfører både fordeler og ulemper. Fordelene lå i at prosjektet kunne modifiseres i forhold til hva som var naturlig og realistisk gjennomførbart i institusjonene, mens uklare autoritetsforhold og usikker styring ble begrensende faktorer. Selv om pilotprosjektgruppa drøftet seg fram til enighet på alle hovedpunkter i opplegget, kan det ha oppstått underkommuniserte felt der en ikke greidde å være presise eller grundige nok, og der institusjonene selv måtte fylle tomrommet på ulike vis. Problemet ble i noen grad liggende hos det enkelte prosjektgruppemedlem, som pådriver for å få implementert prosjektet etter retningslinjene i egen institusjon. På dette punktet var det noe ujevnt med den autoritets- og legitimitetsforankring som prosjektet hadde internt i de deltakende institusjonene, der det ikke alltid var styring nok til at det ble jobbet med opplegg og metoder på bred front i de deltakende miljøene. I stedet måtte ofte de relativt få enkeltpersonene som var direkte engasjert i prosjektet drive det fram Prosjektets gjennomføring Prosjektet har hele tida vært preget av godt og konstruktivt samarbeid mellom Norgesnettrådet og de deltakende institusjonene. Men det har også vært et vanskelig prosjekt. I det følgende legges hovedvekten på de elementene som opplevdes som problematiske. Etter planen skulle pilotprosjektgruppa avgi sine oppsummeringer, evalueringer og anbefalinger 30. mai 2001, og prosjektet er følgelig et år forsinket. Det er flere årsaker til dette: Mange vanskelige avklaringer i startfasen. Vansker med gjennomføring av oppgavene i institusjonene med ulik vilje hos fagmiljøene til å bidra, og tekniske og tolkningsmessige problemer med nøkkeltallindikatorene. Sen beslutning om å inkludere selvevaluering i to av institusjonene. Hovedforklaringan er likevel gjennomføringa av de eksterne evalueringene, der det ble besluttet underveis at det ville være hensiktsmessig å la samme komité evaluere samtlige institusjoner. Dette var metodisk et riktig grep, men det sprengte tidsskjemaet med et halvt år, da den samlede arbeidsmengden for komiteen gjorde det nødvendig å strekke ut evalueringsfasen. I prosjektgruppa var det i utgangspunktet en del motstand mot hele rapporteringsdelen i prosjektet, og det var betydelig uenighet om hvilke tall som det uansett kan være hensiktsmessig å rapportere. Gruppas diskusjoner omkring malen gjenspeilte institusjonenes holdninger til å måtte rapportere og bli evaluert på et noe uferdig grunnlag. Det viste seg da også at den eksterne evalueringa fikk mer preg av reell evaluering enn institusjonene hadde forestilt seg på forhånd. Det kunne med fordel ha vært gjort enda klarere at det var utprøvinga av kvalitetssystemet, og ikke evalueringa av institusjonenes aktuelle kvalitetsarbeid som var et sentrale i prosjektet. Det kunne ha gitt bedre resultater på tre viktige områder: Aanalyse av tallene. Idéutvikling og utveksling om interne evalueringer og andre kvalitetstiltak. 9

10 Problematikken rundt aggregering og transport av informasjon til overliggende nivåer. Etter at institusjonenes arbeidsoppgaver i prosjektet var ferdig utarbeidet og sendt til institusjonene, ble prosjektet fulgt lite opp fra den sentrale pilotprosjektgruppas side. Prosjektet ble styringsmessig tomt i midten. I ettertid kan en vurdere det slik at institusjonene ble for mye overlatt til seg selv og de nakne retningslinjene. Hensikten var imidlertid å ikke styre institusjonenes valg av metoder og formater. Til tross for prosjektets nedskalering i bredden holdt prosjektplanen fast ved at de vertikale linjene som retningslinjene forutsetter i institusjonenes kvalitetsarbeid måtte prøves ut, siden systemet legger stor vekt på tolking, analyse og ikke minst videreformidling av evalueringsdata til ulike nivåer i institusjonen. Betoninga av kvalitetsarbeidets forankring i ledelse og styringsnivåer førte til at noen av institusjonene la vekt på å presentere hele sitt kvalitetsarbeid, og brukte prosjektet i større eller mindre grad for egne formål til en institusjonell gjennomgang og systemutvikling. Dette ga et læringsutbytte i institusjonene, men også mindre fokus på noen av prosjektets sentrale tema. I andre institusjoner avgrenset en seg mer til de studietilbudene som var plukket ut i prosjektet, men fulgte ikke alltid like godt opp med analyser og transport av evalueringsinformasjon til overliggende nivåer. Institusjonenes noe ulike måter å realisere oppgavene på førte til at det ikke alltid var samsvar mellom institusjonenes og den eksterne komiteens forventninger til den eksterne evalueringa. På samme måte som institusjonene gled ut over de snevre kravene i prosjektet, la også komiteen til dels an ei tilnærming som inkluderte institusjonens samlede kvalitetsarbeid, med den status dette faktisk hadde på evalueringstidspunktet. Dette kunne nok i blant forvirre institusjonenes representanter i intervjuene, men har også sin grunn i at den dokumentasjonen som ble presentert, ikke alltid forelå i den form som den eksterne komiteen mente de hadde grunn til å forvente. Pilotprosjektet ga ikke ei konsistent og nøyaktig utprøving av elementene i kvalitetssystemet. Som undersøkende prosjekt ble det dermed noe utydelig. Men når det er sagt, er det også viktig å framheve at prosjektet måtte hvile på forutsetninger som ikke samsvarte særlig godt med de en forventer skal være tilstede når autoritative nasjonale retningslinjer for institusjonenes kvalitetsarbeid har vært gjeldende i noen tid. Dette var også et krevende og komplisert nybrottsarbeid, der det på forhånd forelå få erfaringer om hvordan nøkkeltall og interne evalueringer av enkeltkurs kan oppsummeres, aggregeres og kommuniseres. Til dels på tross av, og til dels på grunn av de praktiske og metodiske vanskene har pilotprosjektet gitt betydelige erfaringer og læring. 10

11 3. Kvalitetssystemet Den eksterne audit-komiteen har i sin sluttrapport gitt vurderende kommentarer til det samlede kvalitetssystemet og elementene i det. Det er langt på vei samsvar mellom auditkomiteens og pilotprosjektgruppas vurderinger, med nyanser som vil framgå nedenfor Kvantitativ dokumentasjon (nøkkeltall) For å møte kravet om nøkkeltall for inntak, innsats og resultat, fikk pilotprosjektgruppa utviklet en mal for registrering av en del slike faktorer, et arbeid som i praksis foregikk ved at sekretariatet utarbeidet et regneark for konsentrert registrering og aggregering, i nært samarbeid med systemansvarlige ved institusjonene i pilotprosjektet. Malen hadde følgende kategorier: Inntaksdata: For hver studieenhet i prosjektet ble det gjort registreringer på individnivå, som ble aggregert til gjennomsnittsverdier eller prosentandeler for studentgruppa: o Persondata: Alder; kjønn, opptaksår. o Poengdata: Karakterpoeng videregående opplæring; konkurransepoeng SO; opptatt fra restetorg. o Kompetansedata: Realkompetanse; generell studiekompetanse; vekttallskompetanse (Utslag for 20 tidligere vekttall eller mer). Innsatsdata: Følgende innsatsdata ble registrert for studieenheten som helhet: o Ressursinnsats: Pilotinstitusjonene ble stilt fritt med hensyn til om beregninga ble gjort i undervisningstimer eller i lønnskostnad til undervisning. o Kompetanseinnsats: Lærerinnsatsen til undervisning ble vektet etter lærernes formelle kompetanse, slik at det kom ut en faktor for studieenheten. Resultatdata: Det ble gjort registreringer fra studieenheten på individnivå, som ble aggregert til gjennomsnittsverdier eller prosentandeler for studentgruppa: o Tidligere eksamensforsøk: Antall frafall eller stryk i tidligere semestre. o Sluttresultat: Frafall, stryk, karakter (beståtte), effektiv tidsbruk på enheten. Bunnlinje / rapporteringslinje : Bunnlinja i malen var tenkt som rapporteringsformatet fra studieenheten. Denne besto av gjennomsnittsverdier og prosentandeler for de individbaserte registreringene under inntak og resultat, samt fellesverdier for innsats. Vekting av ulike kompetansenivåer for studentene under inntak og for lærerne under innsats skulle gi sammenlignbare faktorer for disse kategoriene. Den eksterne evalueringskomiteen trekker følgende konklusjon av sine erfaringer fra denne delen av pilotprosjektet: Erfaringene fra pilotprosjektet viser at pilotprosjektgruppens mal for registrering og rapportering av nøkkeldata ikke blir oppfattet som hensiktsmessig av institusjonene selv. Enkelte av institusjonene har i 11

12 tilknytning til sitt arbeid med å fremskaffe nøkkeldata for pilotprosjektet også utredet hvordan malen for registrering og rapportering kan utvikles videre. De har vist hvordan Felles studieadministrativt system (FS) og det sentralt planlagte LIS-systemet (ledelsesinformasjonssystem) kan utnyttes for å fremskaffe det ønskede datagrunnlaget, og har dermed bidratt på en konstruktiv måte til videre utvikling av indikatorer for kvalitet. (NNR-rapport nr. 7/2002, s. 20) Det må være et mål at produksjon av nøkkeltall begrunnes i reelle behov (for institusjonene, departementet og det eksterne tilsynet), og at en tilstreber et visst måtehold i kravene til rapportering. I mange institusjoner eksisterer det betydelig trøtthet og motvilje i forhold til sentrale rapporteringer, og den rapporteringsmalen som ble brukt i pilotprosjektet var helt klart for detaljert og ambisiøs. Det ble likevel utført et omfattende registreringsarbeid i alle de fire institusjonene, og det er litt påfallende at ingen av institusjonene gjorde analyser av det store tallmaterialet de fikk fram. Sannsynligvis vil innsamling av færre, sentrale data gjøre det lettere å vurdere materialet. Om det i framtida skal være en felles mal for alle institusjoner, bør den være enklere enn den som ble prøvd ut i pilotprosjektet en slags kjernemal som institusjonene selv eventuelt kan utvide ut fra egen oppfatning av behov og nytte. Arbeidet med nøkkeltall i prosjektet aktualiserte problemstillinga om en helt bør droppe tanken om en nasjonal mal, og heller overlate til den enkelte institusjon å lage sitt eget format for nøkkeltall på studiekvalitetsområdet, kun med krav om å inkludere indikatorer innenfor de generelle kategoriene inntak, innsats og resultat. Pilotprosjektgruppa ser likevel klare fordeler med å benytte en felles mal. Den vil gi et mer konsistent grunnlag for de eksterne evalueringene og muliggjøre nasjonale, sammenlignende undersøkelser. For institusjonene vil det også kunne være en fordel at de slipper å designe sitt eget opplegg, men kan registrere etter anvisning fra en sentral aktør. Ved evalueringer og ulike andre typer undersøkelser er ekstra pålagte registreringer uforholdsmessig arbeidskrevende for institusjonene. Rapportering må derfor baseres mest mulig på foreliggende data. I åpne studier registreres det for eksempel ikke lenger inntakspoeng, da dette er overflødig informasjon for opptaksformålet. Hvis det ut fra kvalitetssikringsformål anses som viktig å få denne kategorien systematisk registrert, må den innføres som et fast pålagt rapporteringsobjekt. Tida kan være moden for en nasjonal dugnad, der legitime bestillere av data fra institusjonene samarbeider med departementet og sektoren selv for å komme fram til et samlet fast rapporteringsvolum, slik at dette kan innarbeides i de lokale studieadministrative systemene. Det nye kvalitetssikringsorganet kan ta initiativ til at dette skjer. Sett fra institusjonenes side kan det være ei motsetning mellom behovet for gode data og krav om vidererapportering av disse. Det fins en viss bekymring for at slike data kan bli brukt på en insensitiv måte til nasjonale styringsformål og som grunnlag for ressurstildeling. I prinsippet behøver ikke dette å være noe vanskelig dilemma. Prosjektgruppa anser at data for utdanningskvalitet som institusjonen forventes å registrere for dette formålet, er institusjonens egen eiendom. I neste omgang må tallene være åpent tilgjengelige for det eksterne kvalitetstilsynet, uten at de nødvendigvis rapporteres videre. Dilemmaet melder seg likevel i praksis: I stor grad bruker institusjonene i dag DBH som sitt eget system ved at de rapporterer inn det som skal rapporteres, og så henter ut den informasjonen de selv trenger til ulike formål derfra. Hvis stadig mer detaljerte data om studietilbudene inkluderes i disse sentrale rutinene, vil tallene ligge der åpent for andre å hente ut. På sikt vil det være naturlig og nødvendig at autonome utdanningsinstitusjoner utvikler sine egne studieadministrative systemer til å dekke alle relevante behov, der ulike typer rapporter og oversikter kan kjøres ut med sikte på intern bruk eller avsending til eksterne adresser. Men hvis dette tar tid å få til, kan det i første omgang være hensiktsmessig 12

13 å finne fram til noen relativt få indikatorer som en forventer at alle rapporterer inn sentralt. En forenklet utgave av den malen som ble brukt i pilotprosjektet kan være et godt utgangspunkt for utvelgelse av indikatorer. Et helhetlig kvalitetssystem omfatter mer enn tallene! Når hele systemet er på plass, får tallene sin rette funksjon i helheten. Det blir institusjonens oppgave å integrere kvantitative registreringer med kvalitative evalueringer og analyser i sitt eget kvalitetssystem. For institusjonen selv og for det eksterne tilsynet er det viktig at tallene både er lett identifiserbare og utkjørbare for ettersyn og kan framstilles sammen med andre evalueringsdata som de er relevante i forhold til Retningslinjer for kvalitetsarbeidet i institusjonene Et sentralt element i kvalitetssikringssystemet er retningslinjene for hvilke interne evalueringer, prosedyrer og andre kvalitetstiltak som institusjonene bør gjennomføre. Hovedvekta ligger på noen krav om plan og styring, og at det må foretas årlige evalueringer ved studenter og lærere på kurs eller programnivå. Slike felles retningslinjer skal ikke gi detaljerte oppskrifter for evalueringene, men være systemkrav : De bør for det første sikre at alle evalueringer i samme institusjon har en kjerne som er fastlagt av institusjonen (ikke læreren eller programmets/kurset) og at de dermed vil ha noen sammenlignbare fellestrekk. (Trekk som er særegne for kurset/programmet kan sjølsagt komme i tillegg.) For det andre må informasjonen fra evalueringene transporteres videre fra dette grunnivået gjennom aggregerte framstillinger til organer som har beslutningsmyndighet over (og ansvar for) utdanningene. Dette kan gjøres i rapporter på f. eks. program- og avdelingsnivå, helt opp til institusjonens årlige hovedrapport om utdanningskvaliteten, der det også inngår analyser og vurdering av tiltak. (Se neste avsnitt om Årsrapport ). For det tredje, må denne transporten skje parallelt med transport av informasjon fra de kvantitative registreringene (se avsnittet foran). Pilotprosjektgruppa finner ikke at prosjektet har påvist noe behov for substansielle endringer i de foreslåtte retningslinjene. Pilotprosjektgruppa legger likevel fram et revidert utkast til retningslinjer som justerer de opprinnelige på noen punkter og tar opp i seg noen forslag fra den eksterne komiteen. Pilotprosjektgruppas forslag til retningslinjer står under punktet Anbefalinger sist i denne rapporten. Det er et diskusjonsspørsmål hvilke sider av utdanningskvaliteten som bør være gjenstand for årlig gjenomgang i institusjonene, og med hvilken grundighet institusjonen bør behandle årlige evalueringer. Retningslinjene bør gi institusjonene et visst spillerom, men pilotprosjektgruppa holder fast ved at det bør bes om mer enn bare studentevalueringer, idet en antar at en naturlig prosess etter avsluttet studieenhet/studieår vil være en refleksjon fra lærenes/fagmiljøets side over hvordan studentenes evaluering falt ut, hva som gikk bra/mindre bra i læringsprosessen, hvordan en forklarer interessante utslag i resultatindikatorene, og hva som bør justeres til neste gang. Og i et kvalitetssikringssystem må det stilles krav om at resultatene fra slike evalueringer vidererapporteres. Dette trenger ikke å ha noe stort omfang eller belaste fagmiljøene i stor grad, men det må gjøres som en fast rutine. Derimot kan en ikke forvente at større faglige og tematiske gjennomganger foretas hvert år. Men retningslinjene må gi klare antydninger om at institusjonene bør operere med et større spektrum av evalueringer og andre kvalitetsbefordrende tiltak innenfor lengre tidsperioder, f. eks. intervallet mellom to auditevalueringer. Det kan være nærliggende å be om at institusjonene gjennomfører én grundig gjennomgang av hvert program innenfor den sykliske perioden. Det kan være nødvendig for å sikre at et flerfasettert kvalitetsbegrep kommer til anvendelse (f. eks. relevans og ulike rammekvalitetsfaktorer, som undervisningsutstyr, 13

14 lærerkompetanse og forskningsforankring) og at kvalitetsbedømmelsene relateres til forutsetninger og målsettinger. Et moment som ikke var nærmere definert i retningslinjene, er hvordan begrepet studietilbud skal forstås. Den opprinnelig ambisjonen i pilotprosjektet var at tallregistreringer og interne evalueringer skulle ta utgangspunkt i og samkjøres for alle vekttallsdefinerte (karaktergivende) enheter/moduler, og at informasjonen skulle aggregeres videre fra dette lave nivået. Forslaget om ei så tett registrering ble raskt et vanskelig punkt i prosjektet, og en gikk over til å tenke seg samlede enheter på 10 eller 20 vekttall. Men heller ikke dette samsvarte alltid med virkeligheten i institusjonene, hvis forutsetningen var at det skulle være tilnærmet samlede studentgrupper og avsluttende vurdering i de definerte enhetene. I lys av disse erfaringene, og ut fra kvalitetsreformens krav om organisering av studietilbudene i mer sammenhengende programmer, foreslår pilotprosjektgruppa at grunnivået i institusjonenes kvalitetsarbeid settes lik utdanningsprogrammene (hovedsakelig enheter på fra 2 til 5 år), men at registreringer, evalueringer og analyser likevel foretas og oppsummeres årlig, dvs. per årskull. Et slikt utgangspunkt betyr for det første at de årlige registreringene av nøkkeltall ikke alltid blir fullstendige etter malen (f. eks. ved program som ikke har eksamen i et gitt år), eller at de kan bli repetitive (samme studenter som forrige år). For det andre betyr det at det må foretas ei viss samordning av evalueringsdata fra underliggende moduler opp til grunnivået, uten at pilotprosjektgruppa finner det hensiktsmessig å foreslå retningslinjer for hvordan det skal gjøres. Problemet løses best på stedet, og det kan heller ikke være noe i veien for at institusjoner som finner det formålstjenlig registrerer systematisk på lavere enhetsnivåer. Det er et sentralt punkt i det foreslåtte opplegget at en forventer aggregering også av kvalitative evalueringsdata. Dette kan synes å være et metodisk problem, der også terminologien (bruken av ordet aggregering om kvalitative data) kan være til hinder for forståelsen. Aggregering av kvalitative data må forstås og forklares som en bearbeidet og forenklet videreføring av hovedinnhold og hovedtendenser (og spesielt interessante utslag) i de kvalitative vurderingene, dvs. ei fortolkende oppsummering. Denne fortolkningsdelen er et essensielt element i det interne kvalitetsarbeidet. Prosjektgruppa viser til at det nye organet for kvalitetssikring av norsk høgre utdanning vil utvikle kriterier som institusjonenes kvalitetssystemer skal evalueres etter 1. Gruppa anser at det i denne sammenhengen vil være aktuelt å ta utgangspunkt i de retningslinjene som ble anvendt i pilotprosjektet. 3.3 Årsrapport Årsrapporter er tenkt som institusjonens øverste styringsgrunnlag for utdanningskvaliteten. De bør gjøre rede for målsettinger og pågående tiltak, samt summere opp på en analyserende måte det kvalitetsarbeidet inklusive interne evalueringer som er utført, samt inneholde ei vurdering av resultatene. Rapporten bør også se framover i form av forslag til nye tiltak eller justeringer av slike som er i gang. Institusjonenes årsrapporter fungerte noe ulikt i pilotprosjektet, og dette tyder på uklarhet om hva de skulle være. Men det vil sannsynligvis bli lettere å finne gode formater etter hvert som kvalitetssystemene har fungert internt på institusjonene i noen tid. Det ligger i systemets frihetsgrad at hver institusjon finner fram til hensiktsmessig format uten for detaljerte retningslinjer. 1 Utkast til forskrift,

15 Forholdet til begrepet selvevalueringsrapport bidro til å komplisere forståelsen, da forskjellen mellom de to termene aldri ble klargjort skikkelig i prosjektet. Teoretisk sett bør forholdet mellom årsrapport og selvevaluering være at: Årsrapporten er et siste ledd i systemets rutinemessige kommunisering av evalueringsdata og kvalitetsvurderinger fra kurs-/programenheten og opp til institusjonens ledelses- og styringsnivå; dvs. den benytter hovedsakelig de evalueringsdata som kommer fram gjennom systemets rutinemessige registreringer og prosesser. Det er likevel viktig å understreke at årsrapporten er mer enn en mekanisk rapportering av data. Gjennom analyse av dataene skal det gjøres vurderinger, som i sin tur gir grunnlag for forslag til handling. Selvevealuering er et særskilt og mer omfattende evalueringstiltak som hever seg over rapportnivået og bedømmer kvalitet og kvalitetsarbeid i større bredde og detalj, med informasjonsinnhenting bak systemets faste prosedyrer. Eksempler på slik informasjonsinnhenting er relevansstudier, intervjuer med studenter og lærere utenom de ordinære kursevalueringene, systematisk analyse av sensorrapporter (som for øvrig også kan inngå i systemet ), tematiske studier av undervisnings- og læringsformer, studieplananalyser, osv. Ei selvevaluering vil normalt bli dokumentert i en mer omfattende rapport. Som regel er den institusjonens grunnleggende bidrag til ei evaluering som også omfatter ekstern bedømmelse, men den kan også foretas kun internt. For institusjonene vil det være nyttig å foreta ei selvevaluering med en del års mellomrom, enten denne retter seg mot utdanningskvaliteten alene eller også mot andre sider ved virksomheten. For å få maksimalt utbytte bør en også la eksterne se på materialet og vurdere det. Selvevalueringsrapporter vil selvsagt være relevante og interessante dokumenter i forbindelse med ekstern evaluering av kvalitetsarbeidet, men det er likevel tvilsomt om de bør kreves som en fast og integrert del av dette systemet, dvs. som grunnlagsdokument for de eksterne evalueringene. Årsrapporter etter fornuftige retningslinjer for de årene som inngår i evalueringssyklusen - vil langt på vei ivareta denne funksjonen, og det er grunn til å anta at selvevalueringer vil tape noe av sitt konstruktive og selvkritiske preg hvis de produseres som svar på ytre krav om dokumentert utdanningskvalitet og kvalitetssikring. Betegnelsen årsrapport er ikke helt god. For det første er den for generell, og kan lett bli forvekslet med dokumenter fra andre saksområder i institusjonen. I pilotprosjektet kan den ha bidratt til at hovedvekten ble lagt på rapport, og i mindre grad på vurdering og analyse. Den eksterne evalueringskomiteen foreslår av den grunn at betegnelsen endres til Årlig selvevalueringsrapport, men også denne betegnelsen kan gi forkjærte assosiasjoner. Noe stort punkt er ikke dette, men det vil være en fordel om retningslinjene kan operere med ett fast begrep som blir brukt likt i alle institusjonene. Et alternativt forslag kan være Rapport om utdanningskvaliteten (år 2xxx), men det kan fortsatt søkes etter en bedre betegnelse. Rapporten vil utgjøre siste aggregeringsledd av alle evalueringsdata for et gitt år, der også interessante utslag (avvik) er registrert. Den vil gi institusjonens fortolkning av denne dokumentasjonen, en oversikt over de tiltak som er i gang og eventuelt resultatene av disse. Den vil eventuelt også foreslå nye målsettinger og tiltak. Transporten av informasjon fra grunnivå og oppover må gjøres på en fornuftig og økonomisk måte. Utforminga av rapporten bør være opp til institusjonen. Det er en fordel jo mer integrert den er i institusjonens øvrige portefølje av styringsdokumenter, men den må være synlig som egen del, dvs. utkjørbar som eget dokument. En slik rapport trenger slett ikke å være lang, men må vise funksjonelt til oppsummerte evalueringsdata i korte delrapporter utover i systemet. Som 15

16 inngangsdokument til kvalitetsettersyn og videre kvalitetsarbeid må den forbindes med a) hele korpusen av evalueringsdata for det gjeldende år og b) tidligere års rapporter. Rapporten er tenkt først og fremst som institusjonens eget styringsredskap for utvikling og kontroll av utdanningskvaliteten. For å fungere som grunnlag for handling, må det i rapporten legges like stor vekt på de tre hovednivåene i et kvalitetssystem: 1) Oppsummering av registreringer og dokumentasjon, 2) analyse av tilstanden, og 3) vurdering av løpende tiltak/prosedyrer og av behovet for justeringer eller andre tiltak. Det blir ei utfordring for institusjonene å integrere rapporten i styringssløyfa og med de øvrige dokumenter som inngår her, samtidig som den også er gjenstand for særskilt dokumentasjon og behandling. Rapporten bør ha en form og få en funksjon som gjør den nyttig i forbindelse med revidering av strategiske planer og som tilbakemelding til rapporterende enheter i institusjonen. Som grunnlag for den årlige rapporten må hvert beslutningsledd (i forhold til utdanningstilbudene) ansvarliggjøres når det gjelder å analysere og rapportere om utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet på sitt område Ekstern evaluering De tre avsnittene foran beskriver hovedsakelig de forventningene som bør stilles til det kvalitetsarbeidet som utføres av institusjonen (jfr. revidert lov). I og med institusjonenes ansvar for utdanningskvaliteten, er det dette som er det sentrale. I prinsippet skal ikke den eksterne evalueringa bringe inn nye elementer, men fungere som en ytre kvalitetskontroll, i tillegg til at den bør fungere stimulerende og utviklingsdrivende på institusjonen. I pilotprosjektet, som i de nye forskriftene for akkrediteringsfunksjonen, var de eksterne evalueringene såkalte audits, eller meta-evalueringer. Med tanke på systemets sannsynlige funksjon som redskap for akkrediteringskontroll, er det svært viktig at de eksterne evalueringene er robuste og konsistente i sin behandling av institusjonene. I pilotprosjektet forløp de eksterne evalueringene i noen grad forskjellig, selv om mandatet for den eksterne evalueringskomiteen var rimelig detaljert, og selv om alle fire evalueringer ble foretatt av en og samme komité. Hovedgrunnen var nok at institusjonene ikke alltid greide å produsere dokumentasjon i henhold til retningslinjene. Effektiviteten i den eksterne evalueringa vil i alt vesentlig avhenge av institusjonens eget arbeid med utdanningskvaliteten: i hvilken grad arbeidet utføres etter et system som følger de sentrale retningslinjene og produserer den nødvendige dokumentasjonen. Men det vil også være et behov for å systematisere og standardisere prosedyrene og bedømmelseskriteriene ved den eksterne evalueringa. For pilotprosjektet viste også hvordan den eksterne komiteen fikk et bedre og sikrere grep på sin egen oppgave fra gang til gang. Dette til tross for at komiteen besto av svært evalueringskompetente personer. En må ikke undervurdere de utfordringene som eksterne komitémedlemmer her stilles overfor når det gjelder system- og målforståelse og evalueringsfaglig kompetanse, og dette peker mot et behov for konkrete tiltak fra evalueringsorganets side for å sette komiteene i stand til å løse sin oppgave på en god måte. Mulige slike tiltak er f. eks. å utarbeide en veiledning for eksterne sakkyndige, hyre de sakkyndige for lengre kontraktsperioder, kursing av disse med henblikk på standarder og bedømmelseskriterier, samt utarbeiding av mer detaljerte, interne prosedyreregler for evalueringene. Standardisering bør likevel ikke bety at en henfaller til ritualisme i framgangsmåten, og det må alltid være et element av usikkerhet når det gjelder hvilke konkrete områder evalueringen vil gå nærmere inn på. Det mandatet som var utarbeidet for den eksterne evalueringskomiteen i pilotprosjektet fikk i stor grad aksept fra den eksterne komiteen selv, som bare har mindre endringsforslag for 16

17 framtidige evalueringer. Når en justerer for at mandatet skal kunne fungere i et fullstendig system og for hele institusjoner, gir det opprinnelige mandatet også etter pilotprosjektgruppas oppfatning - et godt utgangspunkt for de eksterne evalueringene. I akkrediteringssammenheng er det interessant i hvilken grad ekstern evaluering etter dette systemet skal berøre selve utdanningskvaliteten direkte. I de nye forskriftene (foreløpig bare i utkast) er det riktignok institusjonenes kvalitetssystem som står i fokus for evalueringa, mens reell kvalitetsbedømmelse av de enkelte tilbudene skal skje gjennom fagevaluerende drilldowns ( revisjon i lovutkastets formulering). Den eksterne evalueringa må imidlertid ikke begrenses til en ren systemgjennomgang (som kan bli helt teoretisk), men også fokusere på hva kvalitetssystemet viser, og hvilke kvalitetstilstander det gir indikasjoner på. Gjennom den eksterne evalueringa må en med andre ord kunne danne antakelser og hypoteser om hvordan det egentlig står til med utdanningskvaliteten ved institusjonen, akkurat som institusjonen selv må kunne gjøre det når den ser på materialet. Dette er også ei sentral forutsetning for vurderinga av hvor det bør settes inn revisjon. Det vil kreve prosesser som ikke bare ser forbi rapportene og videre nedover i dokumentasjonen, men som også i noen grad går bak dokumentasjonen og sammenholder den med undersøkelser (intervjuer) som komiteen selv gjør med studenter, lærere og ledere. Pilotprosjektgruppas forslag til mandat for de eksterne evalueringene som avviker lite fra den eksterne komiteens forslag gis under siste punkt i rapporten, Anbefalinger Sluttkommentar Det er pilotprosjektgruppas vurdering at det foreslåtte systemet, med de justeringer som vi her antyder, vil være et egnet redskap for det nye organet i dets oppgave med å føre tilsyn med utdanningskvaliteten. Denne vurderinga samsvarer med den som den eksterne evalueringskomiteen gjør, og den samsvarer med de vurderingene som vi antar ligger til grunn for foreliggende føringer i lov og forskrift om akkrediteringskontroll. Med dette systemet bør en kunne foreta slikt tilsyn på en effektiv, utviklende og lite byråkratisk måte. Det kan være særlig grunn til å understreke at de eksterne evalueringene ikke bare må være kontrollerende, men også utviklingsorientert. Norsk høgre utdanning er ennå noenlunde oversiktlig, og behovet for ekstern kvalitetskontroll føles ikke alltid presserende. I denne situasjonen introduseres det ei akkrediteringsordning som lett kan oppfattes som en byråkratisk kontrollrutine. I debatten om kvalitetsreformen har få vært opptatt av det nye kvalitetssikringsorganet og dets akkrediterende rolle, og enda færre har aktivt ønsket det velkommen. Det blir derfor ei utfordring å praktisere eksternt evaluerende tilsyn på en måte som skaper legitimitet og aksept. Det vil kreve en evalueringspraksis som har høg kvalitet og fungerer rettferdig uten å være unødig belastende. Det må også godtgjøres over tid at evalueringene er til direkte nytte for institusjonene ved at de er utviklingsrettet og reelt kvalitetsdrivende. Det foreslåtte opplegget bygger på at det er institusjonene selv som er ansvarlig for kvaliteten i utdanningene. Det tar på alvor lovens nye krav om at institusjonene skal ha egne systemer for kvalitetssikring av utdanningene og understreker prinsippet om at institusjonenes kvalitetssystem er deres eget styrings- og kontrollredskap. Det presiserer noen kriterier på hva det vil si å ha et system, samtidig som det gir spillerom for institusjonene til å selv bygge sine systemer innenfor retningslinjene. Den største utfordringa ved implementering av systemet for hele sektoren kan bli å kommunisere og få internalisert den systemforståelsen som ligger til grunn. Pilotprosjektet har vist til fulle hvor vanskelig det er å ta inn over seg ei slik systemtenking (og praksis). 17

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem

Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem NORGESNETTRÅDETS RAPPORTER 07/2002 Norgesnettrådets pilotprosjekt med utvikling av et kvalitetssystem Kvalitetsarbeid i høyere utdanning: dokumentasjon og evaluering. Erfaringer fra et forsøk med ekstern

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars

Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Referat fra møte i økonomiutvalget 19. mars Tilstede: Økonomidirektør Frank Arntsen, NTNU Avdelingsdirektør Ellen Johanne Caesar, Universitetet i Oslo Økonomidirektør Kjetil Hellang, Universitetet i Agder

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall til egennytte Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT Fagskolekonferansen 27. oktober 2010 Tall er en kvantitativ absolutt størrelse 80 % 50 % 100 % 2 Adjektiv og adverb er relative størrelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene

NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet

Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning og analyse Møte i Nasjonalt forum for utdanningsforskning

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT

NOKUTs bidrag for å styrke. v/terje Mørland, Direktør NOKUT NOKUTs bidrag for å styrke utdanningskvaliteten de nærmeste årene Innlegg på UHRs representantskapsseminar i Molde 24.05.2012 v/terje Mørland, Direktør NOKUT Innhold 1. Hva er NOKUT? Krasjkurs for ledere

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging

Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Rapport fra intern systemrevisjon Eksamensplanlegging Bakgrunn Internrevisjoner er en viktig del i høgskolens kvalitetssikringssystem og ment å og en uavhengig rådgivningsfunksjon som har til hensikt å

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten TRONDHEIM KOMMUNE Lønnsrutiner ved Personaltjenesten Trondheim kommunerevisjon Januar 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen av sentrale lønnsrutiner ved Personaltjenesten.

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011.

Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Årsmelding/årsrapport Steinkjer fagskole - 2011. Steinkjer fagskole jobber aktivt med å forbedre og utvikle skolens kvalitetsrutiner Skolen har hatt ulike former for kvalitetssystem. Frem til 2010 var

Detaljer

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen

S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 33/09 Utkast til utviklingsplanen Arbeidet med utviklingsplanen er i forsinket, og dette innebærer at interimsstyret og institusjonsstyrne

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon 22.04.2015 STATUS OG VIDERE FREMDRIFT TILKNYTTET UTVIKLINGSPROGRAMMET «SAMAN

Detaljer

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon

Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ny portal om utdanningskvalitet NOKUT-portalen Parallellsesjon Ole-Jacob Skodvin, Avdelingsdirektør i NOKUT Benedicte Løseth, leder for Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved NSD NOKUT-portalen

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen

Detaljer

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008) Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE

EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE EVALUERING AV POLITISK ORGANISERING I LUNNER KOMMUNE Arkiv 13/1634-9 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Oppdrag... 2 1.2 Mandat... 2 1.3 Politisk behandling og framdrift... 2 1.4 Arbeidsform... 3 1.5 Disposisjon...

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring

Rapport om sensurordningene innen høyere utdanning - høring 1 av 5 Vår dato Vår saksbehandler Olve Hølaas, tlf. 7341 2562 Deres dato Deres referanse olve.holaas@hist.no 09.03.2015 14/271-29 Universitets- og høgskolerådet Stortorvet 2 0155 OSLO Rapport om sensurordningene

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer