Møteinnkalling. Inderøy kommune Inderøy. Utvalg: Inderøy kommunestyre Møtested: Inderøy Kulturhus, møterom: Dato: Tidspunkt: 18:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy. Utvalg: Inderøy kommunestyre Møtested: Inderøy Kulturhus, møterom: Dato: 03.05.2010 Tidspunkt: 18:00"

Transkript

1 Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Inderøy kommunestyre Møtested: Inderøy Kulturhus, møterom: Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ole Tronstad ordfører Solbjørg Kirknes sekretær Side 1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 7/10 PS 8/10 PS 9/10 PS 10/10 PS 11/10 Innhold Intensjonsplan - kommunesammenslåing mellom Inderøy og Mosvik kommuner. Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik Finansreglement og rutiner Etablering av Distriktsmedisinsk senter, DMS - Inntrøndelag Internasjonal koordinator Untatt off. PS 12/10 Kontrollrapport og årsrapport Skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy kommøune PS 13/10 Kontrollutvalget - Årsrapport 2009 PS 14/10 PS 15/10 PS 16/10 PS 17/10 PS 18/10 PS 19/10 Delegasjon av myndighet etter ny havne- og farvannslov Endring av reglement for Inderøy Kulturskole Vinmonopol i Inderøy Valg av varamedlem til styret for Inderøy museum Referatsaker Strategi Høringsutkast til strategi for spesialhelsetjeneste i Helse Midt-Norge Side 2

3 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Inderøy kommunestyre 7/ Intensjonsplan - kommunesammenslåing mellom Inderøy og Mosvik kommuner. Rådmannens forslag til vedtak Forslag til intensjonsplan, revidert , om kommunesammenslåing mellom Mosvik og Inderøy kommuner, vedtas. Behandling i Formannskapet : Avstemming: Rådmannens forslag enstemmig. Innstilling i Formannskapet : Forslag til intensjonsplan, revidert , om kommunesammenslåing mellom Mosvik og Inderøy kommuner, vedtas. Vedlegg 1 Intensjonsplan - revidert Side 3

4 Bakgrunn Kommunestyrene i Inderøy og Mosvik vedtok i kommunestyremøter i desember å utrede muligheten for kommunesammenslåing fra Kommunestyrene nedsatte prosjektgrupper som skal lede arbeidet med utredningen. Telemarksforskning har hatt oppdraget med å utrede konsekvensene av en sammenslåing. En endelig rapport foreligger som vedlegg til denne sak. De respektive prosjektgrupper har siden gjennomført flere møter og hvor arbeidet med en intensjonsplan for en sammenslått kommune har vært gjenstand for behandling. I felles kommunestyremøte ble et utkast til intensjonsplan drøftet. Behandlingen ble vedtatt utsatt. Felles prosjektgruppe har i ettertid besluttet å ta inn et par endringer i det opprinnelige utkast; se blant annet punktet om øremerking av kraftfondsmidler til utvikling av Mosvik-samfunnet. Vurdering Hensikten med intensjonsplanen er å formulere felles målsettinger med kommunesammenslåingen, samt å avklare overordnede spørsmål som navn på den nye kommunen, hvor kommunesenteret skal ligge, hvilke tjenester som skal legges hvor, organisering av ny kommune, samt de ansattes rettigheter m.v. For arbeidsgruppene har det vært viktig snarest mulig å etablere et avtalegrunnlag ikke minst av hensyn til de tidsfrister som er satt for beslutningsprosessen med kommunale beslutninger og folkeavstemning i Mosvik allerede i mai. Intensjonsavtalen vil sammen med utredningen fra Telemarksforskning danne det viktigste grunnlaget i så måte. Dersom kommunestyrene fatter vedtak om sammenslåing, vil intensjonsplanen dessuten være styrende i forhold til etablering av den nye kommunen. Det skal bemerkes at den endelige utredningen fra Telemarksforskning ikke anses å gi ny informasjon eller kunnskap som ikke fremgikk av de resultater som forelå og ble redegjort for i det felles kommunestyremøtet Konklusjon Forslag til intensjonsplan, vedtatt i felles prosjektmøte , legges fram for politisk behandling med anbefaling om godkjenning. Side 4

5 Revidert: Intensjonsplan kommunesammenslåing mellom Inderøy og Mosvik kommuner. Innledning: Inderøy og Mosvik kommune tar sikte på å slå seg sammen til en kommune fra Det er kommunestyrene i de to kommunene som vedtar om kommunene skal slå seg sammen eller ikke. I Mosvik vil det bli avholdt en rådgivende folkeavstemning. Inderøy vil ikke avholde folkeavstemning, men i stedet foreta en opinionsundersøkelse blant befolkningen i kommunen. Mål for kommunesammenslåinga: Hovedmål: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i hjertet av Innherred. Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Delmål: Videreføre det beste i begge kommuner inn i den nye kommunen. Sikre en demokratisk styring av den nye kommunen. Sikre at den nye kommunen innfrir krav fra statlige myndigheter gjennom et bredt faglig miljø. Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser. Etablere attraktive bolig- og fritidsområder i alle deler av kommunen Sikre gode oppvekstvilkår gjennom utvikling av gode nærmiljø. Styrke grunnlaget for en offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv blant annet gjennom aktivt bruk av næringsfond. Med ønske om et positivt fokus på utvikling i Mosvik, vil kraftverksmidler som i dag tilføres lokalt næringsfond, i en overgangsperiode brukes i Mosviksamfunnet. Være en utviklende og attraktive arbeidsplass for de ansatte. Kommunesenter: Kommunestyrene går inn for at kommunesenteret legges til Sakshaug. Kommunestyrene legger til grunn at dette på sikt vil tjene alle deler av den nye kommunen. Av distriktspolitiske hensyn er det viktig å velge et kommunesenter som vil ha utviklingspotensial i samarbeid og konkurranse med andre sentre i Innherred. Kommunenavn og kommunevåpen: Kommunestyrene går inn for at kommunenavnet blir Inderøy kommune og at den nye kommunen skal få nytt kommunevåpen. Hva skal kommunesenteret inneholde? Kommunesenteret skal legges til det nye kommunehuset som bygges på Inderøy. Kommunesenteret skal inneholde kontor til ordfører, rådmann med stab og alle andre tjenestefunksjoner som naturlig hører heime i kommunens sentraladministrasjon. Prinsipper for organisering av den nye kommunen. Det er et mål å lage en enkel og kostnadseffektiv administrativ struktur, med politisk demokratisk forankring. Strukturen kan bli forskjellig i forhold til dagens struktur i de to kommunene, men det kan være en fordel ikke å foreta en omfattende omstrukturering i forbindelse med kommunesammenslåinga. Tjenesteenheter i Mosvik Kommunestyrene legger til grunn at en skal beholde og videreutvikle følgende tjenester i Mosvik: Barnehage Barneskole Sykeheim med kjøkken Legekontor Servicekontor Større ansvar og flere oppgaver til kommunene innen helse-, pleie- og omsorgssektoren, gir muligheter for økt satsing på disse tjenestene også i Mosvik. Ansatte En viktig målsetting med kommunesammenslåinga er en kompetent og effektiv tjenesteproduksjon med attraktive og utviklende arbeidsplasser for ansatte. Kommunestyrene gir garantier for at ingen ansatte skal sies opp som følge av prosessen.. Eventuelt overtallige skal tilbys nye oppgaver i den nye kommunen. Rådgivende folkeavstemning Mosvik kommune skal avholde rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai Kommunestyrene i Inderøy og Mosvik fatter endelig vedtak i juni. Side 5

6 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/546-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 20/ Formannskapet 23/ Inderøy kommunestyre 8/ Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte utkast til avtale vedtas som avtale for vertskommunesamarbeidet om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuell redaksjonelle endringer. Behandling i Hovedutvalg Folk : Avstemming: Rådmannens forslag enstemmig. Uttalelse i Hovedutvalg Folk : Vedlagte utkast til avtale vedtas som avtale for vertskommunesamarbeidet om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuell redaksjonelle endringer. Behandling i Formannskapet : Side 6

7 Avstemming: Rådmannens forslag enstemmig. Innstilling i Formannskapet : Vedlagte utkast til avtale vedtas som avtale for vertskommunesamarbeidet om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuell redaksjonelle endringer. Vedlegg 1 Avtale om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy Bakgrunn Det er fattet vedtak i kommunestyrene i Mosvik og Inderøy om at elevene ved ungdomstrinnet i Mosvik skal få sin grunnskoleopplæring lagt til Inderøy ungdomsskole fra skoleåret 2010/11. Kommuneloven 28e: For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Vurdering Punkt 2 i avtalen Samarbeidet om felles ungdomsskole kan enten hjemles i Kommuneloven 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, eller 28c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Rådmannens vurdering er at det ikke er hensiktsmessig med et eget politisk styringsorgan for dette samarbeidet. Punkt 3 i avtalen Punkt 1 i Kommuneloven 28b sier at saker av ikke prinsipiell betydning kan delegeres til en vertskommune. I kommunale delegasjonsreglement er saker av ikke prinsipiell betydning saker som er eller kan delegeres til administrasjonen å fatte vedtak i. For interkommunalt samarbeid setter Kommuneloven 28a begrensninger for videredelegering fra egen administrasjon til administrasjonen i vertskommunen. Det er vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a som kan delegeres. Vedtak etter bokstav b gjelder enkeltvedtak, og disse kan ikke delegeres til en vertskommune. For samarbeidet om felles ungdomsskole vil det i praksis være snakk om vedtak om spesialundervisning, og dette er tatt med eksplisitt i avtalen. Den generelle formuleringen i punkt 3 fanger opp eventuelle andre tenkbare, men lite sannsynlige saker, som måtte dukke opp. Punkt 4 og 7 i avtalen Forskrift til Opplæringsloven regulerer de økonomiske forhold knyttet til skolegang for fosterheimsplasserte elever. Det skal betales for skoleplass det en elev koster i gjennomsnitt i Side 7

8 vertskommunen, i tillegg til de faktiske kostnadene for spesialundervisning som er gitt. Praksis kommuner mellom har også lagt dette prinsippet til grunn for avtaler om å gi grunnskoleopplæring til enkeltelever bosatt i nabokommuner. Det er en gjennomgående praksis at KOSTRA-tall legges til grunn for fastsetting av hva en elev koster i gjennomsnitt. Rådmannen anbefaler at en ikke baserer samarbeidet med Mosvik på en modell med en kombinasjon av kostnadsdekking for utgifter til spesialundervisning og betaling for skoleplass etter en avtalt pris per elev. Dette er et mer omfattende samarbeid, og det er formålstjenlig at prinsippene for beregning av betaling for tjenestene er forenklet og gir forutsigbarhet for begge parter. Mosvik og Inderøy har et tilnærmet likt nivå på spesialundervisning samlet sett for hver av kommunene (det er forskjeller på årstrinnsnivå). I KOSTRA-tallene for funksjon 202 er spesialundervisningen tatt med, og rådmannens vurdering er at det vil være mulig å gi elevene fra Mosvik et likeverdig tilbud inklusiv spesialundervisning ved å legge gjennomsnittstall for kostnader per elev til grunn for beregning av hva Mosvik skal betale for tjenestene. Beregninger viser at det i Inderøy ikke er vesentlige avvik mellom kostnadene per elev i ungdomsskolen, og kostnadene per elev for grunnskolen samlet sett. KOSTRA fanger dermed opp kostnadsbildet for ungdomstrinnet på en tilfredsstillende måte. KOSTRA-tall for foregående år er tilgjengelig 15. mars. For grunnskolen er det tatt hensyn til at skoleåret avviker fra kalenderåret. Det gjøres egne beregninger for henholdsvis vår- og høsthalvåret. Dataene fra de 2 halvårene vektes etter egne formler, og resultatet blir tabellene for grunnskolen slik de framkommer i KOSTRA. Dette gir en kostnadsmessig overhengsvirkning inn i nytt kalenderår (høsthalvåret har normalt høyere kostnader en gjennomsnittet for hele året), i tillegg kommer effekten av lønns- og prisvekst. Rådmannen vurderer at den generelle deflator som settes for kommunal sektor kan legger til grunn for beregninger av denne kostnadseffekten. For skoleåret 2010/11 er prisen per elev eksklusiv skoleskyss beregnet til i underkant av kroner. Mosvik skal selv dekke kostnadene for skoleskyss slik det er nedfelt i punkt 5 i avtalen. Punkt 6 i avtalen Lønnskostnadene belastes i 10,85 måneder av året, ved at feriepengeavsetningene utgiftsføres samtidig med at lønnskostnadene belastes regnskapet. Lovfestet ferie utgjør 1.15 måneder per år, og utbetalingene dekkes av avsetninger til feriepenger. Det gir en kostnad for høsthalvåret som er høyere enn 5/12. Punkt 9 i avtalen En samarbeidsavtale skal inneholde nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. Etter 28i punkt 1 kan samarbeidet avvikles med øyeblikkelig virkning, mens punkt 2 sier at avtalen kan sies opp med ett års virkning. Andre oppsigelsesfrister kan avtales. Det er lagt inn enn en avgrensing etter hovedbestemmelsen i punkt 2 i 28i. Oppsigelsestiden på 1 år gjelder, men avtalen skal gjelde for et helt skoleår, og kan ikke sies opp med virkning i skoleåret. Side 8

9 Konklusjon Rådmannen innstiller på at vedlagte avtale vedtas som grunnlag for samarbeidet om felles ungdomskole for Mosvik og Inderøy. Side 9

10 Mosvik kommune Inderøy kommune Felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Samarbeidsavtale mellom Mosvik kommune og Inderøy kommune, Kommuneloven 28e. 1. Inderøy kommune gir grunnskoleopplæring til elever på ungdomstrinnet i Mosvik fra ved Inderøy ungdomsskole. 2. Samarbeidet hjemles i Kommuneloven 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid. 3. Vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd, bokstav b, fattes administrativt i Mosvik kommune. Mosvik kommune fatter vedtak om spesialundervisning. 4. Mosvik refunderer Inderøy kommune det en elev koster i gjennomsnitt i Inderøy kommune for funksjonene 202 Grunnskoleundervisning og 222 Lokaler grunnskole. 5. Mosvik kommune betaler for skoleskyss direkte til fylkeskommunen som en del av kommunens oppgjør for skoleskyss for elever i Mosvik kommune. 6. Beregnet pris gjelder for skoleåret - basert på elevtall første skoledag om høsten. Det betales inn 5/10,85-deler for høsthalvåret, og 5,85/10,85 -deler for vårhalvåret. 7. Grunnlaget for beregninger er KOSTRA-tall fra forrige kalenderår, med tillegg for pris- og lønnsvekst lik den generelle kommunale deflator det angjeldende året.. 8. Betaling for høsthalvåret forfaller 1. oktober, og for vårhalvåret 15. mars. 9. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års frist, Kommuneloven 28i punkt 2. Oppsigelse gjelder fra skoleårets start, og må være meldt innen 31. juli året i forveien. Vedtatt av kommunestyret i Inderøy i sak x den xxx Vedtatt av kommunestyret i Mosvik i sak x den xxx Side 10

11 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/191-1 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Inderøy kommunestyre 9/ Formannskapet 18/ Finansreglement og rutiner Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte forslag til revidert finansreglementet vedtas. Det tas forbehold om revisors uttalelse. Behandling i Formannskapet : Rådmannen foreslo saken utsatt til uttalelse fra revisjonen er mottatt. Avstemming: Rådmannens endringsforslag enstemmig. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes til uttalelse fra revisjonen er mottatt. Side 11

12 Vedlegg 1 Finansforvaltning 1 Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko 2 Finansforvaltning 2 Rutine for forvaltning av overskuddslikviditet 3 Finansforvaltning 3 Rutine for finansiering 4 Finansforvaltning 4 Rutine for avvikshåndtering 5 Utkast finansreglement Inderøy kommune Bakgrunn Fokus på finansforvaltningen har vært betydelig i Norge etter Terra-skandalen. Siste lovrevisjon forutsetter justeringer av vårt sist vedtatte finansreglement vedtatt av kommunestyret i desember (se vårt Intranett styringsdokumenter) Vedlagt fremlegges et forslag til et ajourført reglement. Forslaget bygger på anbefalte standarder og det er gjort en foreløpig avkonferering med revisjonen. Om en sammenligner dette utkastet med forrige utkast er endringene ytterst begrensede. Kommunerevisjonen er bedt om å avgi endelig uttalelse innen behandlingen i formannskapet og det er nå lovet. Vurdering Vi har valgt og omformulere finansreglementet etter de siste lov og forskriftsendringer selv om endringene reellt sett er av marginal betydning. Dette gjør det teknisk komplisert å sammenligne med gjeldende reglement formulering for fomulering. For så vidt gjelder realitetene er endringene knapt av praktisk betydning. Endringene er primært knyttet til forskriftsmessige krav om målsettingsformuleringer og rutinebeskrivelser knyttet til risikovurderinger se vedlegg. Reglementet viderefører en etablert forsiktig praksis når det gjelder pengehåndteringen i Inderøy kommune. Legg dog merke til at det foreslås et krav om at minimum 20% av låneportefølgen skal være fastrentelån. Rådmannen har tidligere rådd til at Inderøy kommune for så vidt gjelder valg av grad av rentebinding, relaterer seg til hvordan kommunene gjennomgående har innrettet seg. Ut fra våre data ligger kommunegjennomsnittet over 20 %. Det kan diskuteres om det er behov for å sette en slik minimumssats. Vi praktiserer i dag en rentebindingsstrategi som uansett vil gi en rentebinding i 20% området som resultat. Dette Side 12

13 er rett og slett begrunnet i et behov for å redusere risikoen noe i forhold til uventede negative endringer i rentenivåer. Konklusjon Det foreslås at foreslått reglement vedtas. Den versjonen som nå forelegges er drøftet med revisjonen; revisjonens endelige uttalelse forventes å foreligge før formannskapets behandling. Om merknadene mot formodning skulle inneholde innsigelser av betydning, så blir konsekvensene av dette å håndtere i forbindelse med behandlingen. Side 13

14 1. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko. Vedlegg til finansreglement. Funksjonsområde : Finansforvaltning. Utarbeidet av : Rådmannen Utarbeidet : Oppdatert : Oversendt uavhengig finanskompetanse: Definisjon: Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko etter regler gitt i Reglement og fullmakt for Inderøy kommunes finansforvaltning. Fullmakter. Fullmakter er gitt i Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. Regelverk. Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. (Evt. delegering fra rådmann til økonomisjef) 1. Vurdering og håndtering av finansiell risiko. All handel skal utføres i tråd med rammene gitt i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. Før handel skjer skal alle typer av finansiell risiko vurderes. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Den finansielle risiko som ligger i et verdipapir, vil som regel bestå av flere typer risikoer samtidig: Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Kredittrisiko representerer faren for at motparten i en kontrakt, for Inderøy en låntaker eller motparten i en derivatkontrakt, ikke innfrir sine forpliktelser. Inderøyvis at motpart i en låneavtale eller en selger av en obligasjon ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko er risikoen for tap eller økte kostnader som følge av endringer i markedspriser (kurssvingninger) i de verdipapirmarkedene kommunen eller fylkeskommunen er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til kommunens eller fylkeskommunens innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for Inderøy også Side 14

15 Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) innløsningsverdi på opptatte fastrentelån. Likviditetsrisiko er faren for at plasseringer ikke kan gjøres disponible for kommunen eller fylkeskommunen på kort tid, uten at det oppstår vesentlige prisfall på plasseringene i forbindelse med realisasjon. Valutarisiko representerer risikoen for tap på plasseringer og lån pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Før handel foretas skal finansiell risiko vurderes opp mot den plassering som planlegges, med unntak for valutarisiko - som er avskåret etter reglene i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. Bare dersom alle risikotyper vurderes som tilfredsstillende, og de er innenfor rammene i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning, kan plassering foretas. På plasseringer kommunen allerede har, skal samme risikovurderinger fortløpende foretas. Dersom en eller flere risikoer har utviklet seg negativt, slik at den ikke lenger er tilfredsstillende, skal plasseringen, dersom det er mulig og uten store negative økonomiske konsekvenser, avhendes. Dersom det ikke er mulig å avhende plasseringen, eller at dette kun kan skje med store negative økonomiske konsekvenser, skal formannskapet forelegges saken for videre håndtering og beslutning. Det er rådmannen som har ansvaret for å vurdere om finansiell risiko er tilfredsstillende. Det er også rådmannen som vurderer om eventuell avhending kan skje uten store negative konsekvenser. Side 15

16 2. Rutine for forvaltning av overskuddslikviditet. Vedlegg til finansreglement. Funksjonsområde : Finansforvaltning. Utarbeidet av : Rådmannen Utarbeidet : Oppdatert : Oversendt uavhengig finanskompetanse: Definisjon: Rutine for forvaltning overskuddslikviditet etter regler gitt i Reglement og fullmakt for Inderøy kommunes finansforvaltning. Fullmakter. Fullmakter er gitt i Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. Regelverk. Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. (Evt. delegering fra rådmann til økonomisjef) 1. Forvaltning av overskuddslikviditet. All handel skal utføres i tråd med rammene gitt i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. All handel med obligasjoner og sertifikater godkjennes av rådmannen. All handel med andeler i verdipapirfond godkjennes av rådmannen. Prognosen for likviditetsutvikling skal være grunnlag for all handel. Før handel foretas skal rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko gjennomgås. Vurderingene må ha et tilfredsstillende resultat og samsvare med rammene gitt i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. Side 16

17 3. Rutine for finansiering Vedlegg til finansreglement. Funksjonsområde : Finansforvaltning. Utarbeidet av : Rådmannen Utarbeidet : Oppdatert : Oversendt uavhengig finanskompetanse: Definisjon: Rutine for å skaffe kommunen finansiering etter regler gitt i Reglement og fullmakt for Inderøy kommunes finansforvaltning. Fullmakter. Fullmakter er gitt i Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. Regelverk. Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. (Evt. delegering fra rådmann til økonomisjef) 1. Finansiering. All handel skal utføres i tråd med rammene gitt i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. Økonomisjefen innhenter anbud og prioriterer det mest fordelaktige tilbudet for kommunen i sin innstilling. Rådmannen godkjenner innstillingen/valg av långiver. Rådmannen signerer lånedokumenter. Rådmannens og økonomiseksjonens rentesyn, rådende markedsforhold og sammensetting av eksisterende låneportefølje skal danne grunnlag for omfang på rentesikring, rentebinding og valg av rentebindingstid. Rådmannen godkjenner bruk av rentesikringsinstrumenter etter begrensninger gitt i kommunens reglement og fullmakt for finansforvaltning. Rentekostnader på rentebinding skal føres fortløpende over rentebindingsperioden. Side 17

18 4. Rutine for avvikshåndtering Vedlegg til finansreglement. Funksjonsområde : Finansforvaltning. Utarbeidet av : Rådmannen Utarbeidet : Oppdatert : Oversendt uavhengig finanskompetanse: Definisjon: Rutine for å avdekke avvik mellom faktisk finansforvaltning og regler gitt i Reglement og fullmakt for Inderøy kommunes finansforvaltning. Fullmakter. Fullmakter er gitt i Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. Regelverk. Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni Inderøy kommunes reglement og fullmakt for finansforvaltning. (Evt. delegering fra rådmann til økonomisjef) Avvikshåndtering. Avstemming av kommunens faktiske posisjoner opp mot reglement og fullmakter for å avklare at de er innenfor rammer gitt i Reglement og fullmakt for Inderøy kommunes finansforvaltning, foretas ved utarbeidelse av rapportering. Ansvar: økonomisjef. Dersom det er oppstått avvik fra gjeldende regelverk skal dette lukkes snarest mulig dersom det kan gjøres uten store negative økonomiske konsekvenser. Oppståtte avvik skal fortløpende rapporteres sammen med den ordinære rapporteringen. Rapporteringen skal inneholde årsak til at avviket oppsto og hvilke økonomiske konsekvenser lukkingen medførte. Dersom det er oppstått tap av betydning som følge av brudd på rammene, skal saken snarest presenteres for formannskapet som skal ta stilling til hvordan avviket skal lukkes. Ansvar: økonomisjef. Side 18

19 REGLEMENT OG FULLMAKT FOR INDERØY KOMMUNES FINANSFORVALTNING 1 Side 19

20 Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting 3 6. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler 3 7. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av låneporteføljen 5 8. Tillatte rentesikringsinstrumenter 5 9. Fullmakter Rapportering Rutiner for oppfølging av finansreglementet Kvalitetssikring av reglementet 7 2 Side 20

21 1. Hensikten med reglementet. Hensikten med reglementet er å gi rammer og retningslinjer for hvordan kommunens finansforvaltning skal skje ved å definere det risikonivå som er akseptabelt for plassering av likvide midler og opptak av lån. Reglementet gjelder for Inderøy kommune og virksomhet i kommunale foretak etter Kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter Kommuneloven kapittel Hjemmel. Reglementet er utarbeidet på bakgrunn av Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni o trer i kraft fra 1. juli Gyldighet. Reglementet trer i kraft fra (dato) og gjelder inn til videre. Nytt finansreglement skal senest vedtas innen utløpet av neste kommunestyreperiode. Finansreglementet skal senere vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. 4. Begrensninger. Ingen andre enn de som fremgår av reglementet og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner. 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være å sikre at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har ikke langsiktige finansielle aktiva. Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidé og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk - eller eget lands - lovgivning. 6. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler. Kommunens forvaltning av likvide midler skal utføres slik at den overordnede målsetningen for finansforvaltningen oppnås. Det skal foreligge en løpende prognose for utviklingen i kommunens likviditetsbehov for de neste 12 måneder. Forvaltningen av kommunens likvide midler skal baseres på denne prognosen. Plasseringene skal gjøres slik at likviditetsbehovet dekkes, jfr kravet til størrelse på likviditetsreserven - samtidig som en forsvarlig avkastning oppnås innenfor rammene for risiko i dette reglement. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. 3 Side 21

22 Før handler foretas skal finansiell risiko vurderes. Likeledes skal alle posisjoner innen finansområdet fortløpende overvåkes og vurderes med tanke på finansiell risiko, jfr. rutinebeskrivelsen om risikovurdering og risikohåndtering. Kommunens likvide midler vil bestå av følgende deler: Likviditetsreserven; som skal sikre det behov for likviditet som oppstår som følge av tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger. Kommunen skal til enhver tid holde en likviditetsreserve som er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 30 dager. All likviditet utover dette utgjør overskuddslikviditet. Overskuddslikviditet: midlertidig overskuddslikviditet bestående av likvide midler utover den nødvendige likviditetsreserven. Generelle begrensninger: Det kan ikke plasseres i aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis). Det kan ikke plasseres midler i ansvarlige lån. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med varighet (rentebinding) lengre enn 1 år. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med løpetid (tid til innfrielse) lengre enn 3 år. Plasseringer i rentefond kan kun foretas dersom gjennomsnittlig varighet i fondet er begrenset til maksimalt 0,5 år og ingen enkeltpapirer i fondet har varighet over 1 år. Gjennomsnittlig varighet på kommunens samlede plasseringer i rentebærende verdipapirer kan ikke overstige 0,5 år. Strategiske retningslinjer Kommunens likviditetsreserve skal alltid plasseres innenfor konsernkonto eller som øvrige løpende oppsigelige bankinnskudd. Plasseringen av kommunens overskuddslikviditet kan gjøres innenfor den investeringshorisont som avdekkes i likviditetsprognosen. For plassering av kommunens overskuddslikviditet skal en søke å oppnå tilfredsstillende avkastning innenfor rammene av lav risiko som gjelder i dette reglement. Taktiske retningslinjer Kommunens overskuddslikviditet kan innenfor de begrensninger som følger ovenfor, plasseres i følgende rentebærende instrumenter: 1. Sertifikater og obligasjoner utstedt av Den norske Stat eller garantert av Den norske Stat, herunder statsforetak. 2. Sertifikater og obligasjoner utstedt av norske kommuner og fylkeskommuner, eller sertifikater og obligasjoner garantert av kommuner eller fylkeskommuner. 3. Sertifikater og obligasjoner utstedt av norske banker, finansinstitusjoner og kredittforetak der utsteder er vurdert til en rating på BBB- eller bedre. 4. Andeler i pengemarkeds-/ obligasjonsfond, med kredittvekt inntil 20%, forvaltet av velrenommerte forvaltningsselskaper etablert i Norge. 5. Tidsinnskudd i bank med inntil 1 års løpetid. Beløpsbegrensninger For plasseringer nevnt i pkt. 1 settes det ingen øvre beløpsramme for kommunens plasseringer. For plasseringer nevnt i punkt 2 og 3, settes en maksimal eksponering på 10% pr utsteder. Prosentsatsen regnes ut fra det totale volum plassert utenfor konsernkonto i bank. Prosentbegrensningen settes likevel til 20% såfremt den nominelle eksponering pr utsteder ikke overskrider 3 millioner kroner. For plasseringer nevnt i pkt 4 settes en beløpsgrense på 10 millioner pr fond. 4 Side 22

23 For plasseringer nevnt i punkt 5 settes en beløpsgrense på 10 millioner pr bank når innskuddet ikke er hos hovedbankforbindelsen. Plasseringer utenfor bank benchmarkes mot 3 måneders niborrente. 7. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av låneporteføljen. Kommunens lån skal sammensettes slik at den overordnede målsetningen for finansporteføljen oppnås. Dette innebærer at kommunen til enhver tid er likvid og betalingsdyktig. Sammensetting av kommunens lån. Styringen av låneporteføljen skal primært gjennomføres slik at den ønskede utviklingen for kommunens finansutgifter oppnås. På kort sikt legges vektlegges forutsigbarhet i renteutgiftene og på lengre sikt vektlegges lavest mulig rentekostnad. Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, men dog slik at refinansieringsrisikoen begrenses. Generelt skal følgende gjelde: Ett enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 35% av den samlede låneporteføljen. Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 40% av den samlede låneporteføljen. Lån kan tas opp som åpne serier og uten avdrag. Finansiering kan skje gjennom leasing. Lån kan tas opp i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Gjennomsnittlig varighet/rentebinding på låneporteføljen skal være mellom 0 og 4 år. Andelen lån med flytende rente skal minimum være 20%. Andelen lån med fast rente skal minimum være 20%. Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Kommunen skal over tid benytte ulike tilretteleggere. Prinsippet om konkurrerende bud kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks etableringslån i Husbanken). Benchmark. Finansreglementet legger opp til en miks av fast- og flytende rente. Kommunens lånerente vil bli benchmarket mot en referanserente som består av 3M-niborrente (34% vekt) og 4-års fastrente (66% vekt). 8. Tillatte rentesikringsinstrumenter. Følgende rentesikringsinstrumenter er tillatt tatt i bruk i finansforvaltningen: fremtidige renteavtaler (FRA) rentebytteavtaler renteopsjoner 5 Side 23

24 Instrumentene skal kun brukes i sikringsøyemed og eksponeringen kan ikke overstige de underliggende plasseringer/lån. 9. Fullmakter Innenfor de generelle retningslinjer som følger av dette dokument delegeres følgende fullmakter til rådmannen. Rådmannen kan delegere videre. Formannskapet skal holdes informert om den delegering som rådmannen gir. Gjennomføre opptak av lån etter lovlig fattet vedtak av kommunestyret. Gjennomføre refinansiering av eksisterende lån. Godkjenne rentebetingelser på lån. Forestå den løpende forvaltningen av kommunens likvide midler, herunder: o inngå avtale om kjøp og salg av verdipapirer. o inngå avtaler om kjøp og salg av andeler i verdipapirfond. o foreta plasseringer på særvilkår. Inngå nødvendig avtale om ekstern bistand til nødvendig styrking av kommunens finanskompetanse, herunder o o avtaler om generell finansiell rådgivning. Inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter innenfor de begrensninger som følger av pkt Rapportering De ordinære årsberetninger skal inneholde en egen redegjørelse for hvordan kommunens finansportefølje har blitt forvaltet i det aktuelle regnskapsår. Herunder skal vesentlige endringer i finansporteføljens sammensetning og risikoprofil fremgå. Tertialrapporteringen skal omfatte en egen redegjørelse for finansporteføljen og dens utvikling. Rapporteringen skal være sammenlignbar med rammene i dette reglementet og omfatter: Aktiva: Sammensetting av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond. Avkastning, løpetid og varighet/gjennomsnittlig rentebinding. Benchmarking. Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. Vesentlige markedsendringer. Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. Passiva: Oversikt over låneporteføljen med gjennomsnittlig rente, varighet og låneporteføljens sammensetting av lån med fast- og flytende rente. Benchmarking. Verdi på låneporteføljen. Vesentlige markedsendringer. Endringer i risikoeksponering. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Markedsrenter og egne rentebetingelser. 6 Side 24

25 11. Rutiner for oppfølging av finansreglementet. Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll og at utøvelsen skjer i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. 12. Kvalitetssikring av reglementet. Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig part med kompetanse om finansiell risiko vurdere kommunens reglement for finansforvaltning. Dette er gjennomført ved at reglementet er forelagt revisjonen. 7 Side 25

26 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/ Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 12/ Inderøy kommunestyre 10/ Etablering av Distriktsmedisinsk senter, DMS - Inntrøndelag Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Mosvik og Snåsa inngår et samarbeid om etablering og drift av et distriktsmedisinsk senter, DMS Inn-Trøndelag 2. DMS Inn-Trøndelag lokaliseres i deler av nåværende Egge helsetun 3. Innholdet i Inn Trøndelag DMS ha følgende tjenester ved oppstart: intermediærsenger 2. 9 dialyseplasser /dagbehandling 3. Spesialistpoliklinikker 4. Samarbeidet organiseres som vertskommune med folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c Som medlem og varamedlem til nemnda velges: 1. med personlig vara: 2. med personlig vara: 3. med personlig vara: 4. med personlig vara: 5. Avtale om vertskommunesamarbeid jfr. KL 28 C godkjennes. 6. Nemnda for DMS Inn-Trøndelag får fullmakt til å inngå nødvendige avtale med Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge. Avtalene mellom kommunene og mellom kommunene og Helseforetaket skal godkjennes av departementet. Side 26

27 7. Kommunestyret godkjenner fremlagte kostnads- og finansieringsplan for perioden Det er ikke behov for bevilgninger i Kommunestyret godkjenner forslaget om oppstart av et nytt prosjekt som videreføre utredningene om kommunalt helsesamarbeid. Til å dekke kostnader til dette arbeidet godkjenner kommunestyret forslaget om at ubrukte prosjektmidler i prosjekt Inn Trøndelag DMS kan benyttes. Behandling i Hovedutvalg Folk Rådmannen fremmet nytt punkt 9: Rådmannen gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i avtaler AP fremmet følgende forslag til medlem/varamedlem: Lena Oldren Heggstad med personlig vara: Inger Sofie Stendal Ness SP fremmet følgende forslag til medlem/varamedlem: Ida Stuberg med personlig vara: Ole Tronstad Per Ørjan Hansen med personlig vara: Maria Aune Avstemming Rådmannens forslag med SP og AP sine forslag til medlemmer enstemmig. Innstilling i Hovedutvalg Folk Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Mosvik og Snåsa inngår et samarbeid om etablering og drift av et distriktsmedisinsk senter, DMS Inn-Trøndelag 10. DMS Inn-Trøndelag lokaliseres i deler av nåværende Egge helsetun 11. Innholdet i Inn Trøndelag DMS ha følgende tjenester ved oppstart: intermediærsenger 2. 9 dialyseplasser /dagbehandling 3. Spesialistpoliklinikker 12. Samarbeidet organiseres som vertskommune med folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c Som medlem og varamedlem til nemnda velges: Ida Stuberg med personlig vara: Ole Tronstad Per Ørjan Hansen med personlig vara: Maria Aune Lena Oldren Heggstad med personlig vara: Inger Sofie Stendal Ness 13. Avtale om vertskommunesamarbeid jfr. KL 28 C godkjennes. 14. Nemnda for DMS Inn-Trøndelag får fullmakt til å inngå nødvendige avtale med Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge. Avtalene mellom kommunene og mellom kommunene og Helseforetaket skal godkjennes av departementet. Side 27

28 15. Kommunestyret godkjenner fremlagte kostnads- og finansieringsplan for perioden Det er ikke behov for bevilgninger i Kommunestyret godkjenner forslaget om oppstart av et nytt prosjekt som videreføre utredningene om kommunalt helsesamarbeid. Til å dekke kostnader til dette arbeidet godkjenner kommunestyret forslaget om at ubrukte prosjektmidler i prosjekt Inn Trøndelag DMS kan benyttes. 17. Rådmannen gis fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i avtaler Vedlegg 1 Sluttrapport DMS ENDELIG 2 Forprosjekt sluttrapport 3 HOD brev BHH 3 mill Samhandling spesialisthelsetjenesten og kommunene Sluttrapport oktober Kommunehelse Statusrapport_pr_ Sluttrapport_infrastruktur_DMS 7 Vedlegg 6 Kommunale kostnader 4 akuttplasser 8 Vedlegg 1 Kommunenes ønsker pr Vedlegg 2 Tegning DMS oversikt tjenester pr Vedlegg 3 Samorg av komm tjenester pr Vedlegg 4 Samlokalis Steinkjers ønsker 12 Vedlegg 5 Ønske om akuttplasser 13 DMS Inn-Trøndelag - utkast avtale (versjon ) 14 DMS Inn-Trøndelag - foretakene og Steinkjer kommune Bakgrunn Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Mosvik har sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge vedtatt å utrede et samhandlingsprosjekt der man ønsker å realisere et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Inn-Trøndelag. Bakgrunnen for prosjektet er de behov vi ser for ny tenking i helse- og omsorgssektoren begrunnet i demografisk utvikling med en befolkning som statig blir eldre, og færre i arbeidsfør alder. Derfor ønsker kommunene å ta strategiske grep i dag for å møte disse utfordringene, noe som også er bakgrunn for samhandlingsreformen. Samarbeidet skal bidra til å gi innbyggerne i regionen et bedre tilbud innen helse-, rehabilitering- og omsorgstjenestene, samt sikre og bedre overgangen mellom sykehus og hjem/kommune. Dette er også i tråd med Samhandlingsreformen av juni 2009 som har hovedpunkter som: 1. fokus på forebygging og tidlig intervensjon 2. helhetlige pasientforløp 3. en riktigere oppgavefordeling mellom kommunene. Befolkningsgrunnlaget i de samarbeidende kommunene utgjør ca innbyggere, dvs ca.1/4 av Nord-Trøndelags befolkning. Utfra forprosjektet okt vurderes interkommunalt samarbeid med helseforetaket å være et godt helsepolitisk, faglig, organisatorisk og økonomisk grunnlag for å etablere et distriktsmedisinsk senter, og Side 28

29 det er viktig å finne modeller som er med på å løfte kommunehelsetjenesten faglig og kvalitetsmessig også ellers i kommunene, ikke bare på DMS et. Anbefalte funksjoner Styringsgruppen anbefaler at følgende funksjoner legges inn i Inn Trøndelag DMS fra starten av: intermediærsenger 2. 9 dialyseplasser /dagbehandling 3. Spesialistpoliklinikker Prosjektet har vurdert en rekke andre funksjoner, herunder et stort antall kommunale helsetjenester, men konkluderer med at dette bør utredes og vurderes nærmere, spesielt sett i lys av stortingets behandling og innføring av Samhandlingsreformen. Konkret anbefaler styringsgruppen at det høsten startes opp et utredningsprosjekt for å utrede og konkretisere samarbeidsprosjekter innenfor kommunal helsetjeneste. Organisering Et av det mest utfordrende områder i dette arbeidet har vært å konkretisere en effektiv og god organisasjonsmodell. Etter en total vurdering finner styringsgruppen å konkludere med at samarbeidet på kommunal side organiseres etter kommunelovens 28C med Vertskommune med folkevalgt nemnd. Forholdene knyttet til myndighetsutøvelse og adgangen til å delegere oppgaver sett opp mot de ulike særlovene innen helselovgivningen som regulerer arbeidet, viste seg å være utslagsgivende i vurderingen. Fire ulike jurister fra ulike miljø var med og vurderte dette, og samtlige ga samme anbefaling til valg av organisasjonsmodell. Nemnda skal bestå av minst to folkevalgte fra hver samarbeidskommune, og samarbeidskommunene kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten på samme måte som i et administrativt samarbeid. Klageorgan ved klage etter forvaltningsloven og helsetjenesteloven skal i denne ordningen være en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av samarbeidskommunene. Avtaler Det opprettes to hovedavtaler for dette samarbeidet, hhv: 1. Mellom kommunene Mosvik, Inderøy, Snåsa, Verran og Steinkjer den såkalte vertskommuneavtale 2. Avtale mellom Steinkjer kommune som vertskommune og Helse Midt Norge / Helse Nord Trøndelag Folkevalgt nemnd Det velges en folkevalgt nemnd, bestående av: Inderøy kommune 3 representanter Verran kommune 2 representanter Steinkjer kommune 4 representanter Mosvik kommune 2 representanter Snåsa kommune 2 representanter Side 29

30 Kontaktutvalg For å sikre en best mulig kontakt mellom deltakerkommunene og Inn Trøndelag DMS etableres et kontaktutvalg hvor administrasjonen i hver kommune er representert med to representanter fra henholdsvis rådmannsnivå og helseledere i kommunen. Foretakene er representert med to deltakere hver. Ledelsen av kontaktutvalget skal gå på omgang mellom deltakerne. Kontaktutvalget har ikke beslutningskompetanse, men uttalelsesrett i spørsmål som berører driften av intermediær avdeling, herunder fastsettelse av budsjett. Kontaktutvalget organiserer forøvrig selv sitt arbeid. Kostnader for oppstart og drift av Inn Trøndelag DMS Styringsgruppen har beregnet og vurdert kostnadene både til etablering og drift av DMS. Samhandlingsreformen skal fra sikre kommunenes finansiering av samhandlingen, og styringsgruppen har derfor ikke forslag til finansiering av DMS etter Intermediærenheten Drift sengeposten Inventar/utstyr sengeavdelingen Driftsutstyr sengeavdelingen Sum avrundet Administrasjon/utvikling DMS inkl husleie Sum kommunale kostnader Brofinansiering HOD Bruk av fond Netto kommunal finansiering Avsetning fond De kostnadene anført i ovenforstående tabell omhandler kommunens andel av kostnadene. Det er avklart at Helse Midt Norge og Helse Nord Trøndelag dekker 1/3 hver av disse kostnadene. Kostnader til dialyse og poliklinikker dekkes i sin helhet av Helse Nord Trøndelag. Styringsgruppen forutsetter at sentrale myndigheter ved HOD innvilger en brofinansiering både i 2010 og 2011 på til sammen 6,0 mkr. Dette korresponderer også med det skriftlige signalet som Helse og omsorgsdepartementet ga prosjektet i sitt brev av (til Steinkjer kommune som vertskommune). Fordeling av kostnadene mellom kommunene Styringsgruppen har etter en grundig vurdering kommet frem til at den kommunale andelen av kostnadene forslås dekket slik: Fast grunnbeløp 10 % av kostnadene Etter folketall 90 % av kostnadene Side 30

31 Dette gir følgende kostnadsfordeling i årene 2010 og 2011: Folketall % Fast 90 % SUM Mosvik Inderøy Steinkjer Snåsa Verran Folketall % Fast 90 % SUM Mosvik Inderøy Steinkjer Snåsa Verran Tabellen viser kostnadene eks. den forutsatte brofinansieringen fra Staten. Brutto kommunale kostnader forutsettes redusert med 3,0 mkr både i 2010 og Vurdering Styringsgruppens innstilling foreligger samme dag som frist for saksutsendelse. Det tas derfor noen forbehold for tekniske feil i saken. Den innstilling som her foreligger innebærer en etablering som i forhold til omfang, fremdrift, økonomi mv innebærer en form for minste felles multiplum og godt innenfor rammen av de forutsetninger som er lagt for tidligere intensjonsvedtak. 1. Det etableres i første omgang en intermediærenhet med poliklinikker. 2. Kommunehelsedelen skal det arbeides videre med. Det er forutsetningen å arbeider videre ut fra prinsippet om samorganisering mer enn samlokalisering. For øvrig er etableringen av en felles kommuneoverlege en fin inngang til å bygge ut videre samarbeide på kommunehelseområdet. 3. Etableringen gir ingen uforutsette kostnader for kommunen i 2010 på grunn av brofinansiering. 4. Det forventes begrensede økonomiske uttellinger i 2011; i ytterste fall vel 1 mill. kroner som er godt innenfor rammen av hva som har skissert som ytterste fall tidligere. Det må være en forutsetning at staten bidrar til brofinansiering for dette prøveprosjektet inntil de permanente finansieringsordninger er på plass. Side 31

32 Ut fra tidligere forutsetninger og de føringer som er gitt gjennom tidligere behandling i Inderøy er det uproblematisk for rådmannen å fremme en positiv tilrådning i samsvar med styringsgruppens innstilling. Konklusjon Det vises til innstillingen Side 32

33 Sammen for gode løsninger med pasienten i fokus Sluttrapport Side 33

34 Innhold 1. Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn Innledning Bakgrunn Beskrivelse av prosjektet Målsetting Organisering av prosjektet Delprosjekt Prosjektorganisering Arbeidsform Prosjektøkonomi Informasjon Vurdering Anbefaling Lokalisering Utgangspunkt Anbefaling Økonomi Vurderinger Kostnader DMS Fordeling av kostnadene Organisering Vurderinger Anbefaling Vertskommuneavtale Felles folkevalgt nemnd Kontaktutvalg Underretning og rapportering Budsjett og kostnader Klageinstans Evaluering og utvidelse av samarbeidet Avtale mellom Steinkjer kommune (vertskommune) og Helse Nord Trøndelag og Helse Midt Norge Videre prosess Side 34

35 8.1 Hvordan kommunene kan forberede seg på nye oppgaver i Samhandlingsreformen Sør samisk Vedlegg Side 35

36 1. Sammendrag og konklusjoner Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Mosvik har sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge vedtatt å gå inn i et femårig samhandlingsprosjekt der man ønsker å realisere et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Inn-Trøndelag DMS Inn-Trøndelag planlegges å kunne bli en effektiv og nyskapende interkommunal drevet helseenhet i skjæringspunket mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det anbefales å legge opp til en faseinnføring av helsetjenester over tid ( ). Dette både for å forberede tilbudene, kompetanseoppbygging og for å høste erfaringer. Det er viktig å understreke at tjenestene samorganiseres, men ikke nødvendigvis samlokaliseres. Tjenestene skal utføres så langt som mulig i nærhet til der hvor pasienten er, og fagteam vil også være aktuelle. Følgende tjenester er anbefalt som fase 1, ved oppstart: 2010: (fase 1) 16 intermediærsenger 9 dialyseplasser /dagbehandling Spesialistpoliklinikker Styringsgruppen anbefaler at det utredes og konkretiseres samarbeid innenfor følgende områder: : (fase 2) 1. Kommunalt lærings- og mestringssenter for pasienter 2. Forebyggende helseenhet 3. Fagnettverk 4. Helsestasjon for eldre 5. Røntgen 6. Kompetansesenter for ansatte (lærings- og mestringssenter) 7. Observasjonsplasser 8. Ambulante team Helseforetaket vil stå for driften av spesialistpoliklinikken, dialyse/dagbehandling og røntgen, samt ha et medisinsk veilednings- og tilsynsansvar i sengeposten. Sengeposten, de øvrige funksjoner og administrasjon og ledelse legges til kommunenes ansvar. Lokalisering Flere alternativ er vurdert, og det er funnet naturlig og funksjonelt riktig at lokalisering for et DMS Inn-Trøndelag knyttes til en kommunal helseinstitusjon. Ut fra kostnader og tid for når klargjøring kan ferdigstilles anbefales Egge Helsetun. En lokalisering ved Egge Helsetun er ikke til hinder for at de Side 36

37 samarbeidende kommuner om noen år velger å foreta en relokalisering et annet sted i Steinkjer, dette spesielt sett i forhold til et øket behov for areal ved samlokalisering av flere funksjoner. Organisering Kommunene skal stå som eiere av DMS Inn-Trøndelag, og samarbeidet anbefales organisert etter Kommunelovens 28c, Vertskommune med folkevalgt nemnd, og med Steinkjer kommune som vertskommune. Eierkommunene oppnevner representanter til nemnda. Økonomi Det er satt opp kostnadskalkyler med følgende utgangspunkt: Sengeenheten med driftskostnader på 16 mill og inventar/utstyr med 2,6 mill fordeles med 1/3 hver på kommunene, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge Administrasjon belastes kommunene Kommunale helsetjenester belastes kommunene Poliklinikker belastes Helseforetaket I løpet av høsten 2010 planlegges sengeposten, dialyseplasser/dagbehandling, og enkelte spesialistpoliklinikker å være driftsklare. Kostnadene innarbeides i budsjettene for De samarbeidende kommunene (ved Steinkjer kommune) har mottatt signaler på at de kan støttes med 3 mill. kroner i øremerkede midler til DMS, som en brofinansiering av kommunens kostnader. Dette vil i stor grad dekke kommunenes andel av driftsutgiftene til DMS i Bakgrunn 2.1 Innledning Kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Mosvik har sammen med Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Midt-Norge (HMN) utredet et samhandlingsprosjekt der man ønsker å realisere et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Inn-Trøndelag. 2.2 Bakgrunn Antall eldre i Norge øker med ca 30 % hvert tiår fra Behovet for helsetjenester er størst blant de eldre, ofte med flere sykdommer og sammensatte lidelser og nedsatt funksjonsevne med økt omsorgsbehov. Samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt står derfor overfor store utfordringer de neste tiårene. Utfordringene kan ikke løses utelukkende med økte ressurser. Med utgangspunkt i dette og med utfordringer både kommunene og HNT står overfor både faglig, personalmessig og økonomisk, ble det høsten 2008 gjennomført et forprosjekt for å vurdere om det var grunnlag for å samhandle på helse, rehabiliterings- og omsorgstjenestene. Konklusjonen fra forprosjektet var at god samhandling og tett samarbeid mellom kommunene og helseforetaket vil være viktige tiltak for å nå et mål om å bedre kvaliteten på helsetjenestene overfor brukeren, og erfaringene fra bl.a. Trondheim og Stjørdal tilsa at det er god økonomi i en slik satsing. Side 37

38 Det ble foreslått å etablere et distriktsmedisinsk senter i Steinkjer, og at et hovedprosjekt måtte bl.a. avklare hvilke kommunale tjenester som skal innlemmes i samarbeidet. Videre må organisering, lokalisering, disponering av lokaler og økonomifordeling utredes og besluttes. Dette prosjektet vil også kunne være et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket, samt at man hadde en intensjon om også å legge inn kommunale akuttplasser. På mange måter ville dette være en øvingsarena for Samhandlingsreformen og en pilot på Helsekommunene med sømløs helsetjeneste for innbyggerne i en region. 3. Beskrivelse av prosjektet 3.1 Målsetting Dette samarbeidet skal bidra til å gi innbyggerne i regionen et bedre tilbud innen helse-, rehabilitering- og omsorgstjenestene, samt sikre og bedre overgangen mellom sykehus og hjem/kommune. Målsetting for DMS Inn-Trøndelag er: å utforme en helhetlig tiltakskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig. å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket Dette skal bidra til å gjøre oss bedre i helse- og omsorgssektoren i hele kommunen, for alle ansatte og pasienter/pårørende. Dette gjelder for alle kommunene som deltar. Samhandlingen skal bli et gode for pasienter, pårørende og ansatte i kommunene. Tilbudet i DMS et skal gis til alle aldersgrupper; barn, ungdom, eldre. Pasienter med kronisk sykdom og pasienter med sammensatte lidelser vil få spesiell fokus. 3.2 Effekter De forventede effekter av et distriktsmedisinsk senter er knyttet til a) bedre kvalitet på tjenestene gjennom o bedre funksjonsevne hos brukerne o færre re-innleggelser o mindre reisetid for brukerne o nærhet til tjenestene b) bedre samhandling og kompetanseoverføring mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste c) kostnadseffektivitet gjennom o lavere behandlingskostnad o mindre behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester Side 38

39 o kortere liggetid - frigjøre sykehussenger til andre pasienter o mindre utgifter til syketransport d) bedre rekruttering av personell til kommunehelsetjenesten 4. Organisering av prosjektet 4.1 Delprosjekt Hovedprosjektet skal videreføre arbeidet som i forprosjektet ble skissert for etablering av et Distriktsmedisinsk Senter for regionen. Det var et prosjektløp som skulle forestå: a) dannelse av en organisatorisk enhet/selskap for etablering og drift av DMS Inn-Trøndelag b) detaljplanlegging av innhold, bemanning, økonomi, organisering, lokaler, utstyr, IKT (investeringsbehov og driftsbudsjett). Hovedprosjektet ble delt inn i følgende delprosjekter: Utredning og etablering av DMS med : Intermediæravdeling, spesialistpoliklinikker m.v., heretter kalt Samhandling spesialist-helsetjenesten og kommunene Interkommunale prosesser med utredning av kommunale eiermodeller, avklaring av hvilke kommunale tjenester som skal legges inn i et fremtidig DMS fra de forskjellige kommunene, og økonomi, heretter kalt Kommunehelse Lokalisering og omrokkeringer internt i Steinkjer kommune (Sykeheimsplasser, personell mv), heretter kalt Infrastruktur Delprosjektene har hatt arbeidsgrupper både under seg og på tvers av delprosjektene. 4.2 Prosjektorganisering Styringsgruppen har bestått av representanter for deltakerne/eierne av prosjektet, samt tillitsvalgte: Jacob Br. Almlid, rådmann Verran, leder Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Trøndelag Henrik Sandbu, Helse Midt-Norge Jon Arve Hollekim, rådmann Inderøy Erling Bergh, konst.rådmann Steinkjer/ Torunn Austheim, rådmann Steinkjer fra august Truls Eggen, rådmann Snåsa Jon Ketil Vongraven, Mosvik (Lars Dahling fra oktober 2009, rådmann) Ruth Borgan, Norges Sykepleierforbund Brit Gulli Rones, Fagforbundet Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Trøndelag, har hatt observatørstatus i styringsgruppen Prosjektleder har vært Mari Holien (INVEST) frem til , deretter har styringsgruppens leder Jacob Br. Almlid sluttført arbeidet. Side 39

40 Prosjektledere for delprosjektene: Ingrid Hallan: Samhandling spesialist-helsetjenesten og kommunene Laila Steinmo: Kommunehelse Ketil Stavås Olsen: Infrastruktur Prosjektgruppene har hatt deltakere fra alle 5 kommunene og helseforetaket. 4.3 Arbeidsform Delprosjektene har vært ledet av egne delprosjektledere som har vært engasjert i prosjektperioden. Basert på de mandat som ble vedtatt av styringsgruppen har prosjektlederne bemannet prosjektgruppene og arbeidsgrupper, og vært ansvarlig for saksbehandling og presentasjon av saker til styringsgruppen. Det vises til de enkelte delprosjektrapportene for ytterligere beskrivelse av møter og aktiviteter. Gruppene har i stor grad basert sitt arbeid på de anbefalinger som ble lagt fram i forprosjektrapporten av 1. oktober Underveis i prosessen er berørt fagmiljø i kommunene og helseforetaket konsultert. I tillegg har det vært avholdt interne møter mellom helsefaglederne i INVEST-kommunene og kommunene Snåsa og Mosvik. 4.4 Prosjektøkonomi Prosjektet har fått 2 mill. kroner i økonomisk støtte fra Kommunaldepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Prosjektlederne har vært engasjert i prosjektperioden og finansiert av disse midlene. Side 40

41 Laila Steinmo: 100% i perioden Ingrid Hallan: 60% i perioden Ketil Stavås Olsen: 50% i perioden Mari Holien: 50% i perioden Prosjektet har hatt et budsjett på kr Ved prosjektets avslutning gjenstår ca. 1,0 mill kr. i ubrukte prosjektmidler. 4.5 Informasjon For å sikre forståelse, forankring og forpliktelse underveis i prosjekter har god informasjon og informasjonshåndtering vært tema. Det har vært informert om prosjektet og framdriften på kommunenes hjemmesider, og møteprotokoller fra styringsgruppen er sendt deltakerkommunene og helseforetaket. Styringsgruppens medlemmer har hatt ansvar for forankring og løpende orientering i sine organisasjoner. En egen prosjektbrosjyre ble utarbeidet i forbindelse med et felles orienteringsmøte for Eldres råd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede fra deltakerkommunene. Denne brosjyren ble også delt ut til deltakerne ved årets Verran-konferanse hvor helse og samhandlingsreformen var tema. 4.6 Vurdering Det anbefales å legge opp til en faseinnføring av helsetjenester over tid ( ). Dette både for å forberede tilbudene, kompetanseoppbygging og for å høste erfaringer. Det er viktig å understreke at tjenestene samorganiseres, men ikke nødvendigvis samlokaliseres. Tjenestene skal utføres så langt som mulig i nærhet til der hvor pasienten er, og fagteam vil også være aktuelle. Arbeidet er til viss grad preget av at stortinget enda ikke har sluttført behandlingen av Samhandlingsreformen, og at det dermed er noe usikkerhet mht. reformens fremdrift og ikke minst finansiering av kommunenes del av tiltakene. 4.7 Anbefaling Så langt har prosjektet anbefalt følgende tjenester (som fase 1): 2010: intermediærsenger 2. 9 dialyseplasser /dagbehandling 3. Spesialistpoliklinikker : (fase 2) 4. Kommunalt lærings- og mestringssenter for pasienter 5. Forebyggende helseenhet Side 41

42 6. Fagnettverk 7. Helsestasjon for eldre 8. Kompetansesenter for ansatte (lærings- og mestringssenter) 9. Ambulante team Helseforetaket vil stå for driften av spesialistpoliklinikken, dialyse/dagbehandling og ha et medisinsk veilednings- og tilsynsansvar i sengeposten. Sengeavdelingen, de øvrige funksjoner og administrasjon og ledelse legges til kommunenes ansvar. Dette innebærer A. Fra Helse Nord-Trøndelag: 1. Sengeavdeling med 16 intermediærplasser Dialyse/dagbehandling Gynekologisk poliklinikk BUP/Voksen psykiatri (ikke samlokalisering) 2010 Helse Nord-Trøndelag har signalisert at man vil vente med videre oppstart av poliklinikkvirksomheten ut over de som er anført i over (2-4). Ortopedi vil være aktuelt, men forutsatt røntgen-tilbud. Kommunale tiltak: 1. Sengeavdeling med 16 intermediærplasser Kompetansesenter (LMS) for ansatte 3. Lærings- og mestringssenter for pasienter 4. Forebyggende helse, rådgivning, mestring og kosthold 5. Ressurssenter for eldre/helsestasjon for eldre 6. Jordmortjenesten 7. Kommunelege(forebyggende helse, smittevern) 8. Miljørettet helsevern med yrkeshygieniker 9. Desentralisert modell av BUP, dreiing mot forebyggende helse 10. Nye kommunale psykologhjemler 11. Treningsleilighet Sengeposten med de 16 intermediærsengene vil ha følgende personell: Daglig leder *) 100 % stilling Lege 100 % stilling (50 % x 2) Pleiepersonell i turnus 14,75 stillinger Fysioterapeut 100 % stilling Ergoterapeut 50 % stilling Sekretær 60 % stilling *) Daglig leder vil ha ansvar for både sengepost, dialyse/dagbehandling og spesialistpoliklinikker. Etter ekstern utlysning ble Inger Risan sommeren 2009 ansatt som daglig leder for sengeposten. Hun tiltrer 1 april Side 42

43 Bemanning pleiepersonell fordeles med: Ukedager 5 dagtid/3 aften/2 natt Helger 3 dagtid/3 aften/2 natt 5. Lokalisering 5.1 Utgangspunkt Fra forprosjektrapporten forelå en anbefaling på plassering av DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer, deretter en anbefaling med tilknytning til Steinkjer sykehjem. Steinkjer kommune har ingen ledige lokaler stående klar for lokalisering av det distriktsmedisinske senteret. Alternative lokaliteter Flere alternativ er vurdert: Alternativ 1: Utbygging av Steinkjer sykehjem Alternativ 2: Egge Helsetun Alternativ 3: Private aktører, ved Steinkjer Medisinske Senter og Høvdingegården Legesenter. 5.2 Anbefaling Det synes naturlig og funksjonelt riktig at lokalisering for et DMS Inn-Trøndelag knyttes til en kommunal helseinstitusjon. Ut fra kostnader og tid for når klargjøring kan ferdigstilles anbefales Egge Helsetun. Ved Egge Helsetun vil DMS bli lokalisert sammen med rehabiliteringsenheten. Selv om denne tilhører Steinkjer kommune vil vi med dette få en arena hvor det kan høstes erfaring i forhold til nærhet til fysioterapi og ergoterapi (viktige oppfølgings-tjenester mht tilbakeføring til egen heim) sikre bedre pasientflyt mellom DMS og kommunenes ordinære tilbud 6. Økonomi 6.1 Vurderinger På bakgrunn av de tjenester som er anbefalt lagt inn er det utarbeidet en foreløpig kostnadskalkyle. Denne er fortsatt under vurdering. Helse Nord-Trøndelag har en vurdering av de spesialisthelsetjenestene som de ønsker lagt til DMS et, og som i sin helhet dekkes av helseforetaket. Det er ikke tatt inn rene kommunale helsetjenester inn i samarbeidsløsningen ved starten. Styringsgruppen anbefaler at dette fases inn i fase to og senere, etter nærmere utredning og planlegging, samt at stortingets behandling av Samhandlingsreformen forutsettes avklart, spesielt mht. finansiering. Dette er ikke til hinder for at det i regi av Inn Trøndelag DMS etableres felles nettverk av helsepersonell innenfor de forskjellige fagområdene. Styringsgruppen er tydelig på at slike nettverk vil være positivt for samhandlingen mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tilsagn om 3 mill. kroner i øremerkede midler til DMS som en brofinansiering til at de nye økonomiske virkemidlene fra samhandlingsreformen trår i kraft. Side 43

44 Disse vil langt på vei dekke de nye driftsutgiftene kommunene får til DMS i Det forventes tilsvarende tilskudd framover i overgangsperioden. 6.2 Kostnader DMS Styringsgruppen anbefaler en oppstart av sengeposten (intermediær sengepost) bestående av 16 senger, dialyse og poliklinikker. Styringsgruppen konkluderer videre med at røntgen ikke etableres fra starten av, men ambisjonen om at røntgen og ortopedisk poliklinikk innfases noe senere. Kostnader til røntgen er ikke innarbeidet i de foreliggende kostnader. Intermediærenheten Drift sengeposten Inventar/utstyr sengeavdelingen Driftsutstyr sengeavdelingen Sum avrundet Administrasjon/utvikling DMS inkl husleie Sum kommunale kostnader Brofinansiering HOD Bruk av fond Netto kommunal finansiering Avsetning fond De kostnadene anført i ovenforstående tabell omhandler kommunens andel av kostnadene. Det er avklart at Helse Midt Norge og Helse Nord Trøndelag dekker 1/3 hver av disse kostnadene. Kostnader til dialyse og poliklinikker dekkes i sin helhet av Helse Nord Trøndelag. Styringsgruppen forutsetter at sentrale myndigheter ved HOD innvilger en brofinansiering både i 2010 og 2011 på til sammen 6,0 mkr. Dette korresponderer også med det skriftlige signalet som Helse og omsorgsdepartementet ga prosjektet i sitt brev av (til Steinkjer kommune som vertskommune). Videre forutsetter styringsgruppen at både kostnadsbilde og finansieringen etter blir avklart gjennom stortingets behandling av Samhandlingsreformen. Side 44

45 6.3. Fordeling av kostnadene Styringsgruppen har etter en grundig vurdering kommet frem til at den kommunale andelen av kostnadene forslås dekket slik: Fast grunnbeløp 10 % av kostnadene Etter folketall 90 % av kostnadene Dette gir følgende kostnadsfordeling i årene 2010 og 2011: 2010 Folketall % Fast 90 % SUM Mosvik Inderøy Steinkjer Snåsa Verran Folketall % Fast 90 % SUM Mosvik Inderøy Steinkjer Snåsa Verran Tabellen viser kostnadene eks. den forutsatte brofinansieringen fra Staten. Brutto kommunale kostnader forutsettes redusert med 3,0 mkr både i 2010 og Organisering 7.1 Vurderinger En av de store utfordringene i prosjektet så langt har vært vurdering av organisasjonsmodell. Kommunene skal ha en felles juridisk enhet som skal inngå avtaler med Helseforetaket. Det er ønsket en organisasjonsmodell som sikrer likeverd mellom deltakerkommunene, skal ha politisk styring, ivareta faglighet, gi god styring av drift og utviklingsarbeid, ivareta økonomisk kontroll og effektiv ressursutnyttelse, og være en handlekraftig organisasjon. Helsesektoren omfattes av mange særlover, og det er nesten ikke erfaringer på interkommunalt samarbeid hvor myndighet er delegert på området, samtidig som det skal være interkommunal politisk styring Side 45

46 Følgende organisasjonsmodeller er vurdert: Aksjeselskap (AS) Interkommunalt selskap ( IKS) Interkommunalt samarbeid etter paragraf 27 i kommuneloven Samkommune etter modell fra Innherred samkommune og Midtre Namdalspilot. Bestiller/utførermodell Vertskommunemodell med eget styre Vertskommunemodell med nemnd Forholdene knyttet til myndighetsutøvelse og adgangen til å delegere oppgaver sett opp mot de ulike særlovene innen helselovgivningen som regulerer arbeidet, viste seg å være utslagsgivende i vurderingen. Fire ulike jurister fra ulike miljø var med og vurderte dette, og samtlige ga samme anbefaling til valg av organisasjonsmodell. Vertskommune med folkevalgt nemnd etter 28 c i kommuneloven viste seg å være den eneste lovlige organisasjonsmodellen når intensjonen er å delegere lovpålagte oppgaver på helsesiden over til interkommunalt samarbeid. Det vises til rapport fra delprosjekt Kommunehelse for videre bakgrunn og begrunnelse for de utredninger og vurderinger som er gjort. Denne formen ligger innenfor det nye vertskommunesamarbeidet og er ment å brukes på områder der det skal treffes vedtak av prinsipiell betydning, og slik at myndighet til å treffe slike vedtak overlates til en felles folkevalgt nemnd. Nemnda skal bestå av minst to folkevalgte fra hver samarbeidskommune, og samarbeidskommunene kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten på samme måte som i et administrativt samarbeid. Klageorgan ved klage etter forvaltningsloven og helsetjenesteloven skal i denne ordningen være en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av samarbeidskommunene. 7.2 Anbefaling Utfra vurderingene som er gjort, også med bruk av juridisk kompetanse fra bl.a. KS og Fylkesmannen i NT, er det pr. i dag bare en lovlig organisasjonsmodell; Kommunelovens 28c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Vertskommunesamarbeid med nemnd blir anbefalt som DMS Inn-Trøndelags organisasjonsmodell. Det anbefales videre at Steinkjer kommune velges som vertskommune. 7.3 Vertskommuneavtale Det er utarbeidet et anbefalt forslag til Vertskommuneavtale mellom deltagerkommunene Inderøy, Mosvik, Snåsa og Verran som deltakerkommunene og Steinkjer som vertskommune. Side 46

47 Felles folkevalgt nemnd Det skal opprettes en felles folkevalgt nemnd i vertskommunen, med følgende sammensetning: Inderøy kommune 3 representanter Verran kommune 2 representanter Steinkjer kommune 4 representanter Mosvik kommune 2 representanter Snåsa kommune 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følge av valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Ledervervet skal gå på omgang mellom deltakerne. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. En representant fra brukergruppene har møte og talerett i nemnda. Nemndas oppgaver fremgår av foreslåtte avtaleutkast Kontaktutvalg For å sikre en best mulig kontakt mellom deltakerkommunene og Inn Trøndelag DMS etableres et kontaktutvalg hvor administrasjonen i hver kommune er representert med to representanter fra henholdsvis rådmannsnivå og helseledere i kommunen. Foretakene er representert med to deltakere hver. Ledelsen av kontaktutvalget skal gå på omgang mellom deltakerne. Kontaktutvalget har ikke beslutningskompetanse, men uttalelsesrett i spørsmål som berører driften av intermediær avdeling, herunder fastsettelse av budsjett. Kontaktutvalget organiserer forøvrig selv sitt arbeid Underretning og rapportering Vertskommunen skal underrette representanter i nemnda, samt deltakerkommunene om vedtak som treffes i vertskommunen. Vertskommunen utarbeider nærmere rutiner for slik underretning. Vertskommunen oversender årsrapport og regnskap til deltakerkommunene. En kopi av innkalling til møter, saksdokumenter og referater sendes til deltakerens postmottak. Side 47

48 Budsjett og kostnader Nemnda fremmer forslag til driftsbudsjett og økonomiplan og oversender disse til kommunene innen utgangen av oktober. Nemnda skal på forhånd ha sendt et utkast til driftsbudsjett og økonomiplan til foretakene med frist for eventuell godkjennelse. Budsjett og økonomiplan er gyldige når samtlige kommuner har vedtatt disse. Budsjettet skal være basert på at vertskommunens drift av den intermediære avdelingen skal gå i økonomisk balanse, dvs. at vertskommunen skal ha dekket alle sine utgifter til driften (med fradrag av egen andel), herunder andel av generelle kostnader til støttetjenester for kommunen som knytter seg til samarbeidet, uten at driften skal gi fortjeneste. Budsjettet fastsettes ut fra ordinære og påregnelige driftsutgifter, og inntekter. Eventuelle utgifter eller reduksjon i inntekter i løpet av året som ikke er budsjettert, fordeles mellom deltakerkommunene gjennom neste års budsjett. Dette gjelder selv om kostnader er pådratt som følge av at vertskommunen/vertskommunens ansatte har opptrådt uaktsomt/grovt uaktsomt/forsettlig, for eksempel hvor en innbygger fremmer erstatningskrav mot vertskommunen som følge av feilbehandling, mv. Avtalepartene er pro rata ansvarlig for å dekke de budsjetterte utgifter og eventuelle senere utgifter som vertskommunen pådras under utføring av arbeidet, herunder også kostnader for eksempel i forbindelse med rettstvister som knytter seg til driften av avdelingen Klageinstans Det opprettes en egen klageinstans oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene, jf kommuneloven 28 g. Nemnda er underinstans ved klagebehandling Evaluering og utvidelse av samarbeidet Det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av avtalen i løpet av Det skal da også vurderes hvorvidt avtalen skal utvides til å omfatte samarbeid om andre helseoppgaver. Dette skal utredes både av kontaktutvalget, nemnda og vertskommunen. Det skal utarbeides en skriftlig rapport. For øvrig organiserer kommunene selv dette arbeidet. Det kreves enighet for å endre avtalen, herunder for å legge nye oppgaver til vertskommunen. Finansieringsmodell skal evalueres og vurderes på ny i løpet av 2011, og sees i sammenheng med statens finansiering av samhandlingsreformen som planlegges innført fra Dersom innføring av samhandlingsreformen for øvrig påvirker rammebetingelsene eller balansen mellom partene, eller på annen måte forrykker forutsetningene for inngåelsen av avtalen, kan hver av deltakerne kreve reforhandling av avtalen. Nemnda anbefales å ha ansvaret for at avtalen og samarbeidet evalueres slik avtalen tilsier. Side 48

49 7.4. Avtale mellom Steinkjer kommune (vertskommune) og Helse Nord Trøndelag og Helse Midt Norge Det er utarbeidet et utkast til avtale mellom vertskommunen Steinkjer og HNT og HMN. Nemnda er det organ som sammen med vertskommunen er ansvarlig for at denne avtalen inngås med de to helseforetakene. 8. Videre prosess Styringsgruppen har etter grundig vurdering valgt å anbefale å etablere Inn Trøndelag DMS med en enhet med intermediærpost, dialyse og poliklinikker. Med bakgrunn i at samhandlingsreformen enda ikke er avklart politisk, og at det fortstat er behov for å utrede og planlegge samarbeidsløsninger knyttet til kommunale helsetjenester. 8.1 Hvordan kommunene kan forberede seg på nye oppgaver i Samhandlingsreformen Det er i prosjektet så langt ikke tatt nok høyde i å forberede seg på de nye pasientgruppene framover, eller å se på hvilke pasientgrupper man spesielt skal gi et tilbud i egen region i stedet for kjøp av tjenester fra helseforetakene etter at reformen trer i kraft Utvikling av DMS Inn Trøndelag Helse Midt-Norge jobber med å utvikle strategi for framtidige spesialisthelsetjenester, Strategi Styret for Helse Midt Norge har fattet vedtak om at følgende områder skal vurderes i dette arbeidet: 1. Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2. Det akuttmedisinske tilbudet 3. Overordnet institusjonsstruktur 4. Forholdet mellom somatikk og psykisk helsevern/rus 5. Framtidig kompetanse Det er planlagt at styret skal fatte vedtak om Strategi 2020 i løpet av juni Det er all grunn til å tro at vedtatt strategi vil ha konsekvenser for utvikling av helseforetakene, samhandling mellom helseforetak og kommuner mht. utvikling av DMSene og kommunale-/interkommunale helsetjenester. Dersom samhandlingsreformen blir vedtatt i samsvar med forslaget vil dette for eksempel ha som konsekvens at kommunene må utvikle tiltak for å tilby kvalitativt gode tilbud om 1. alternativ til sykehusinnleggelse 2. raskere utskrivning fra sykehus 3. forebyggende tiltak for å forhindre sykehusinnleggelse Ut fra dette er det hensiktsmessig at en er åpen for at DMS Inn-Trøndelag i framtiden kan bestå av 1. akuttillbud for enkelte pasientgrupper (etter definerte kriterier) Side 49

50 2. poliklinikktilbud for flere pasientgrupper 3. mulighet for diagnostisering/utredning av pasienter 4. planlagte innleggelser/tilbud for definerte pasientgrupper 5. ulike interkommunale samhandlingstiltak Prosjektet anbefaler at kommunene vedtar å starte et nytt prosjekt, som skal videre det arbeidet som er startet i dette prosjektet, med en ytterligere utredning og konkretisering av samarbeid innenfor kommunal helsetjenester. Kommunene utfordres til å velge en representant fra hver kommune til å utgjøre en styringsgruppe til dette arbeidet. Det anbefales at dette prosjektet innen skal avlegge en rapport med anbefaling på samarbeid mellom kommunene knyttet til kommunale helsetjenester som kan og bør samorganiseres og eventuelt samlokaliseres med Inn Trøndelag DMS. Til dette arbeidet foreslår styringsgruppen at ubrukte prosjektmidler på ca. kr. Xxx overføres til dette arbeidet, først og fremst til å kjøpe inn ekstern kompetanse og kapasitet. 9. Sør samisk Et treårig prosjektarbeid i Snåsa konkluderte med at den samiske folkegruppen i sørsamisk område har lite tilrettelagte helse- og sosialtjenester. Det kommunale hjelpeapparatet i de undersøkte kommunene har i liten grad kompetanse til å oppdage samiske brukeres behov og igangsette tiltak i forhold til disse. Med eksplisitt forankring i St. meld. nr. 28 ( ) Samepolitikken (s. 118) er det er et mål at Snåsa kommune skal etablere et regionalt rådgivningssenter for helse- og sosialspørsmål for samer i sørsamisk område, og kommunens kompetanse skal brukes aktivt i arbeidet opp mot både Distriktsmedisinsk senter, framtidig kommunehelsesamarbeid og samtidig være en ressurs for foretakene. Kommunen og Sametinget avventer nå departementenes konkrete oppfølging av stortingsmeldingen. Et viktig mål er at tjenesteytere på ulike nivå skal få økt kompetanse på betydningen av språk (f.eks. bruk av screeningvertøy ved diagnostiering) og kultur i utøvelse av tjenester. Kommuner og andre helse- og sosialtjenesteytere må settes i stand til å gjenkjenne og håndtere samiske brukeres og pasienters behov slik at man oppnår likeverdige tjenester. Samisk rådgivningstjeneste bør derfor få en veileder- og rådgiverfunksjon i sørsamisk område generelt og voerfor Inn-Trøndelag DMS spesielt, slik at kommuner og tjenesteytere får mulighet til å skaffe seg kunnskaper om samisk språk og kultur i tråd med de politiske føringer som regjeringen har gitt i St. meld. nr. 28 ( ). Side 50

51 10. Vedlegg Følgende dokumenter er vedlagt rapporten: i) Samhandling spesialhelsetjenesten og kommunene ii) Kommunehelse statusrapport a. Kommunens ønsker (kartlegging) b. Tegning DMS oversikt tjenester c. Samorganisering av kommunale helsetjenester d. Samlokalisering av Steinkjers ønsker e. Kartlegging av ønsker om akutt/observasjonsplasser iii) Sluttrapport infrastruktur iv) Brev fra statsråden i Helse- og Omsorgsdepartementet ang. brofinansiering v) Utkast til samarbeidsavtale mellom Mosvik, Inderøy, Snåsa, Verran og Steinkjer kommuner vi) Utkast til avtale mellom Steinkjer kommune og Helse Midt Norge/Helse Nord Trøndelag vii) Forprosjekt sluttrapport Side 51

52 Distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag Rapport fra arbeidsgruppe 1.oktober 2008 Side 52

53 Innholdsfortegnelse: 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Innledning Bakgrunn INVEST-kommunene Målsetting og forventede effekter Forslag til funksjoner i DMS Inn-Trøndelag Organisering og ansvarsdeling Lokaler og økonomi Hovedprosjekt fremdriftsplan MANDAT OG ARBEIDSFORM Mandat Arbeidsform BAKGRUNN Helsepolitiske strategier Utfordringene eldrebølgen og pasienten med langvarige og sammensatte helseproblemer Distriktsmedisinske senter som virkemiddel Trondheimsmodellen - intermediærenhet Distriktsmedisinsk senter i Stjørdal Kartlegging av behov for intermediære behandlingsplasser og akuttplasser i Namdalsområdet Samhandlingsreformen INVEST-OMRÅDET Bruk av spesialisthelsetjenester i INVEST området Allerede desentraliserte spesialist tilbud i Steinkjer området Psykiatrisk poliklinikk Gynekologisk poliklinikk Private avtalespesialister Kastvollen Rehabiliteringssenter Primærhelsetjeneste i INVEST-området Legevakt Institusjonsplasser Inderøy...16 Side 53 2

54 4.3.4 Verran Steinkjer Kreftsykepleier Helsenett MÅLSETTING FOR OG FORVENTNINGER TIL ET DMS I INVEST-OMRÅDET Målsetting Forventede effekter AKTUELLE FUNKSJONER I ET DMS I INVEST Sengepost med intermediær enhet (etterbehandlingsenhet) Kommunale sengeplasser - akuttplasser Dialyse/dagenhet Spesialistpoliklinikk Ortopedisk kirurgi Gynekologi og svangerskap Øyesykdommer Psykiatri Indremedisin/geriatri Kreftpoliklinikk Røntgen Kommunale tjenester Ledelse og støttefunksjoner ØKONOMI Spesialistpoliklinikk Økte Inntekter reduserte kostnader: Reduserte transportkostnader Økte driftskostnader Intermediærpost kommunale sengeplasser Driftskostnader Kostnadsfordeling Andre gevinster Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter Intermediæravdeling ved Søbstad Sykehjem Hovedprosjekt budsjettforslag LOKALER Arealbehov Lokalisering...30 Side 54 3

55 8.2.1.Alternativ 1/ prioritet 1: Alternativ 2: Alternativ 3: ORGANISERING, ANSVAR, LEDELSE, EVALUERING FREMDRIFTSPLAN...33 Side 55 4

56 1. Sammendrag og konklusjoner 1.1 Innledning Kommunene Inderøy, Steinkjer og Verran (INVEST-kommunene) har henvendt seg til Helse- Nord-Trøndelag (HNT) med ønske om et samarbeid om helsetjenesten. I juni 2008 besluttet adm.dir Arne Flaat etter møte med kommunene å utarbeide en skisse/forprosjekt for et mulig distriktsmedisinsk senter i INVEST-området. En arbeidsgruppe med representanter for de tre kommunene og HNT fikk i oppdrag å foreta denne utredningen, etter et gitt mandat. Arbeidet er oppsummert i foreliggende rapport som er overlevert 1.oktober Rapporten skal danne grunnlaget for en eventuell beslutning om å planlegge og etablere et distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag. 1.2 Bakgrunn Antall eldre i Norge øker med ca 30 % hvert tiår fra Behovet for helsetjenester er størst blant de eldre, ofte med flere sykdommer og sammensatte lidelser og nedsatt funksjonsevne med økt omsorgsbehov. Samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt står derfor overfor store utfordringer de neste tiårene. Utfordringene kan ikke løses utelukkende med økte ressurser, men heller med omfordeling av oppgaver og bedre samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette er allerede nedfelt i strategiene for helseforetaket gjennom å flytte spesialisthelsetjenesten nærmere lokalmiljøet og å overføre kompetanse til kommunehelsetjenesten. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de to nivåene. Helse Nord-Trøndelag har desentralisert en rekke tjenester gjennom distriktspsykiatriske sentra og desentraliserte poliklinikker. I 2007 ble det startet et distriktsmedisinsk senter i Stjørdal. Erfaringene med distriktsmedisinske sentra og etterbehandlingsavdelinger i kommunehelsetjenesten, også kalt intermediæravdelinger, er svært gode. Forskningsresultatene tilsier at kvaliteten av denne pasientbehandlingen er bedre enn i sykehus og koster langt mindre. En undersøkelse i Namdalsområdet viser at mange pasienter kan få et fullgodt tilbud lokalt dersom det er etablert. Kostnadene til pasienttransport kan reduseres ved at pasientene får gjort røntgenundersøkelser og spesialistkonsultasjoner nær hjemstedet. På nasjonalt nivå har helseministeren har nylig startet et reformarbeid, den såkalte samhandlingsreformen. Målet er en bedre helsetjeneste gjennom bedre samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, større resursinnsats i kommunene og større vekt på helsefremmende og forbyggende arbeid. 1.3 INVEST-kommunene Et distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag kan gi tjenester til ca innbyggere. Kommunene i dette området samarbeider allerede om en rekke tjenester, gjennom INVESTsamarbeidet, også helsetjenester som legevakt og jordmortjeneste. Snåsa kommune er med i legevaktsamarbeidet. Kommunene har en godt utbygd infrastruktur i kommunehelsetjenesten, også institusjonsplasser. Det er allerede etablert spesialisthelsetjenester i området; desentralisert psykiatrisk og gynekologisk poliklinikk, private avtalespesialister og Kastvollen Rehabiliteringssenter. Kapitel 4 gir en oversikt over helsetjenestetilbudet i området. 1.4 Målsetting og forventede effekter Målsettingen for et distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag er: Å utforme en helhetlig behandlingskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon (kvalitetsforbedring) Side 56 5

57 Å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig Å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket Å høyne kompetanse og styrke rekruttering til kommunehelsetjenesten De forventede effekter av et distriktsmedisinsk senter er knyttet til a) bedre kvalitet på tjenestene gjennom o bedre funksjonsevne hos brukerne o færre re-innleggelser o mindre reisetid for brukerne o nærhet til tjenestene b) bedre samhandling og kompetanseoverføring mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste c) kostnadseffektivitet gjennom o lavere behandlingskostnad o mindre behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester o kortere liggetid - frigjøre sykehussenger til andre pasienter o mindre utgifter til syketransport d) Bedre rekruttering av personell til kommunehelsetjenesten 1.5 Forslag til funksjoner i DMS Inn-Trøndelag Arbeidsgruppen mener det er et godt helsepolitisk, faglig, organisatorisk og økonomisk grunnlag for å etablere et distriktsmedisinsk senter. Senteret bør benevnes DMS Inn-Trøndelag. Det skal betjene befolkningen i de tre INVEST-kommunene, men også Snåsa og Mosvik bør inviteres inn et samarbeid om senteret. Arbeidsgruppen foreslår følgende funksjoner i senteret: a) En sengeavdeling med ca 16 plasser, hvorav 12 plasser avsettes til etterbehandling etter sykehusopphold og 4 plasser avsettes for akutte innleggelser for pasienter som har behov for pleie, observasjon og behandling pga kjent sykdom, men som ikke fordrer innleggelse i sykehus. b) Dialyse/dagenhet med 5-6plasser. Enheten skal gi behandling med kunstig nyre og i tillegg brukes av pasienter som har behov for forskjellige former for dagbehandling c) Spesialistpoliklinikk som betjenes av spesialister fra sykehusene i Levanger og Namsos. Psykiatrisk og gynekologisk poliklinikk er allerede etablert i Steinkjer. I tillegg forslås poliklinikk for ortopedisk kirurgi, øyesykdommer, indremedisin, samt en kreftpoliklinikk. d) Røntgenenhet for vanlige røntgenundersøkelser e) Kommunale helsetjenester som kommunene ønsker å samarbeide om, legevakt, jordmortjeneste, helsestasjon for eldre, demens/psykogeriatri, kreftsykepleier, rehabilitering, fysio- og ergoterapi, rusomsorg, miljørettet helsevern f) Ledelse, administrasjon, IKT og andre støttetjenester 1.6 Organisering og ansvarsdeling Tre eller flere kommuner skal samarbeide med Helse Nord-Trøndelag om etablering og drift av DMS. Kommunene bør etablere en organisatorisk enhet, som ivaretar oppgaven på vegne av kommunene. Flere selskapsformer er aktuelle. Helseforetaket vil stå for driften av spesialistpoliklinikken, røntgen og dialyse. Sengeposten, de øvrige funksjoner og administrasjon og ledelse legges til kommunenes ansvar. Helseforetaket vil ha et medisinsk veilednings- og tilsynsansvar i sengeposten. Side 57 6

58 1.7 Lokaler og økonomi Arbeidsgruppen tilrår at DMS Inntrøndelag bør lokaliseres i Steinkjer by. Arealbehovet for sengeposten og sykehustjenestene er beregnet til ca 850m2 i tillegg kommer arealbehovet til de øvrige kommunale tjenester. Arbeidsgruppen har skissert alternativer til lokaler. Driften av sengeposten er stipulert til ca 17mill. Det forutsettes at Helse-Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge vil delta med en tredjedel hver for driftsutgiftene til de plassene som brukes til etterbehandling etter sykehusopphold. Helseforetaket dekker i dag all pasienttransport i fylket. Et DMS vil redusere disse kostnadene. Dialyseenheten vil overflødiggjøre ellers nødvendige investeringer ved sykehusene. Driften av spesialistpoliklinikk, dialyse og røntgen ved DMS Inntrøndelag gir en beregnet merkostnad på ca 1.3 mill. Driften av øvrige kommunale tjenester er ikke beregnet. Prosjektkostnadene til hovedprosjektet er beregnet til ca 1.1mill 1.8 Hovedprosjekt fremdriftsplan Dersom kommunene og helseforetaket fatter positive vedtak bør den videre framdrift skje i et hovedprosjekt med følgende mål; a. Dannelse av en organisatorisk enhet/selskap for etablering og drift av DMS Inn- Trøndelag b. Utarbeide detaljplaner for funksjoner, systemansvar, bemanning, organisering, lokaler, utstyr, IKT og økonomi (investeringsbehov og driftsbudsjett). Arbeidsgruppen foreslår å etablere en prosjektorganisasjon med styringsgruppe, prosjektledere, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Styringsgruppen bør bestå av representanter for eierne (kommuner/foretak). Det bør vurderes å ansette to prosjektledere, en for hver av hovedmålsettingene. Prosjektgruppen bør ha relevant kompetanse fra spesialist- og primærhelsetjenesten, byggteknisk, IKT og økonomi. For de enkelte delområder vil det være hensiktsmessig å etablere mindre arbeidsgrupper som prosjektlederne kan trekke veksler på (sengepost, røntgen, dialyse, poliklinikker, kommunale tjenester, interkommunal organisering). Hovedprosjektet avsluttes når det interkommunale driftsselskapet er etablert. Kommunene må fatte vedtak om etablering av driftselskap Det interkommunalt selskap inngår avtaler med helseforetak, leier/ferdigstiller lokaler og utstyr, ansetter personell m.v, og blir ansvarlig for den ordinære driften. Oppstart av et DMS Inntrøndelag er neppe realistisk før tidligst ved årsskiftet 2009/2010 Side 58 7

59 2. Mandat og arbeidsform 2.1 Mandat Etter avtale med kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har Adm dir Arne Flaat i Helse Nord- Trøndelag i brev av oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede et eventuelt Distriktsmedisinsk senter (DMS) på Steinkjer Arbeidsgruppen består av: Dagfinn Thorsvik, HNT, leder Øivind Stenvik, HNT Frode Myrland, HNT Marit Myrhaug, Inderøy kommune Lisbeth Ystmark, Verran kommune Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune Ann Sissel Helgesen, DMS Stjørdal Mandatet er formulert som følger: Gruppen bes utarbeide en enkel skisse for et mulig DMS på Steinkjer Utrede hvilke tilbud et DMS på Steinkjer kan gi, både i forhold til polikliniske tjenester og en eventuell sengeavdeling (intermediærpost). Utrede hva slags effekt et slikt DMS vil ha for pasienter og pårørende. Avklare hvilke kostnader det vil innebære å bygge og/eller leie og drive et DMS for de involverte parter, - fordelt på hver enkelt interessent. Avklare så langt mulig hvordan tilbudet kan organiseres, lokaliseres og hvilken rolle de enkelte kommunene og helseforetaket kan spille. Utrede hva slags effekt et slikt DMS vil ha for HNT og kommunene, både i forhold til kompetanseallokering, pasientgrunnlag/pasientstrømmer og økonomisk. Avklare behov for støtte fra sykehusavdelinger, for eksempel moderavdelinger til spesialistpoliklinikker på en DMS. Vurdere en mulig fremdrift ifm et DMS på Steinkjer. Mandatet er ikke uttømmende. Gruppen oppfordres til å supplere mandatet hvis det er behov for det. Ta kontakt med adm.direktør hvis endringer ønskes. Det forutsettes at gruppen kan benytte foreliggende erfaringer og rapporter (for eksempel ifm etableringen av DMS på Stjørdal) samt egne erfaringer og kunnskaper, slik at en ikke behøver å gjennomføre omfattende grunnlagsundersøkelser på nåværende stadium. Den rapport som adm.direktør forventer å få overlevert skal danne grunnlag for beslutning om en ønsker å gå videre med dette prosjektet. Som oppdragsgiver vil adm.direktør orientere kommunene løpende og sammen med dem beslutte om en vil fortsette arbeidet med DMS Steinkjer etter at prosjektskissen er overlevert. Tidsfrist overlevering av rapport: 1.sep Side 59 8

60 2.2 Arbeidsform Arbeidsgruppen har vært supplert med rådmann Jacob Br. Almlid, Verran og prosjektleder Mari Holien, begge fra INVEST-prosjektet. Helsefaglig rådgiver Dagfinn Thorsvik har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har hatt 3 møter i Steinkjer. I tillegg har det vært avholdt interne møter mellom arbeidsgruppemedlemmene i INVEST kommunene. Arbeidsgruppen har ikke foretatt nye utredninger/behovsanalyser. Gruppen har i stor grad basert sitt arbeid på de utredninger som ble gjort i forbindelse med forprosjekt og etablering av DMS Stjørdal. Videre har gruppen lagt til grunn en behovsundersøkelse foretatt mellom Sykehuset Namsos og Midtre Namdalskommunene våren Underveis i prosessen er berørte fagmiljøer i kommunene og helseforetaket konsultert. Tidsfristen for arbeidet er underveis forlenget til 1.oktober Side 60 9

61 3. Bakgrunn 3.1 Helsepolitiske strategier Styret for Helse Nord-Trøndelag HF vedtok i juni 2004 sin strategiplan. Strategiplanen har 4 målområder. Under målområde 1; Pasientbehandling og opplæring er det uttrykt; det skal rettes særlig oppmerksomhet mot pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Målområde 1 har nedfelt 5 strategier. Strategi 1: Flytte spesialisthelsetjenesten nærmere pasienten og styrke kompetansen i primærhelsetjenesten gjennom - sterkere differensiering mellom ulike typer behandlingsbehov - styrke spesialistbehandlingen som kan skje nærmere pasientens bosted - kompetanseoverføring til 1.linjettjenesten uten at dette svekker kompetansemiljø i helseforetaket - samarbeidsprosjekt med kommuneregioner - desentraliserte polikliniske tilbud - bedre dialog mellom spesialisthelsetjenesten og 1.linjetjenesten - økonomisk ansvar for tjenestene skal avklares gjennom delavtaler I HNTs innspill til Helse Midt-Norges (HMN) strategiprosjekt for utvikling av tjenestetilbudet frem mot 2010 heter det at Helse Nord-Trøndelag skal ha god og bred kompetanse i forholdet til vanlige lidelser og skal etter avtale samarbeide om lokalsykehusfunksjoner for universitetssykehuset og eventuelt andre sykehus. Dette innebærer at helseforetaket erkjenner behov for - et tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten - en sterkere vektlegging av oppgaver rettet mot grupper av pasienter med langvarige og sammensatte helseproblemer - En bedre organisering av egen virksomhet for å effektivisere tjenestene. 3.2 Utfordringene eldrebølgen og pasienten med langvarige og sammensatte helseproblemer. Pasienter med langvarige og sammensatte helseproblemer, spesielt eldre, havner ofte i en gråsone mellom behandlingsnivåene. Dette er pasienter som vanskelig finner sin plass innenfor en spesialisert sykehusstruktur, med økende krav om reduksjon i liggetid. Mange av disse pasientene legges inn med uklare diagnoser, og med behov for tjenester fra flere sub-spesialiteter og avdelinger. Dette gjelder blant annet kronisk syke med sykdomsforverringer, pasienter med uklare lidelser og sammensatte problemstillinger, uhelbredelig syke og døende. De fleste pasienter med sammensatte og langvarige lidelser finner vi i de eldste aldersgruppene. En nasjonal undersøkelse på indremedisinske avdelinger (3) viste at pasienter over 75 år utgjorde 42 % av belegget. De hadde gjennomsnittlig 2.6 medisinske tilstander, 87 % hadde tidligere vært innlagt, 52 % bodde alene og gjennomsnittlig liggetid var 17 dager. Svært mange hadde sterkt nedsatt fysisk og mental funksjon. En undersøkelse ved St. Olavs hospital viste at 35 % av innlagte pasienter i sykehuset over 75 år hadde funksjonsnedsettelse med behov for omfattende hjelpetiltak utover medisinsk behandling. Andre undersøkelser viser en sterk økning i antall reinnleggelser hos eldre, spesielt de eldste eldre. Hver 5.pasient over 80 år reinnlegges innen 2 måneder. Denne økningen skjer i en periode hvor andel eldre i befolkningen har vært stabil. Demografiske skjevheter gjør at vi får en sterk økning Side 61 10

62 av antall eldre fra 2010 og utover. Fra 2010 til 2020 vil antall innbyggere over 67 år øke med 30 %. Denne veksten forventes å forsette i perioden 2020 til Figur 1 illustrerer dette Fig.1 Vekst i den eldre del av befolkningen Kilde: NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt Befolkningsutviklingen understreker viktigheten av foretakets målområde 1 med tilhørende strategier. Problemstillingen er i like stor grad regional og nasjonal. Vi vil få en stor økning i antallet eldre med sammensatte og langvarige lidelser. Det reises samtidig spørsmål om disse pasientgruppene får den beste behandlingen med dagens organisering av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Befolkningsutviklingen tilsier at behovet for senger vil øke. Et spørsmål blir om dette behovet skal dekkes ved flere senger i sykehus eller i kommunehelsetjenesten. 3.3 Distriktsmedisinske senter som virkemiddel I Norge har vi valgt å dele ansvaret for helsetjenesten mellom to forvaltningsnivåer, staten og kommunen. Det er utarbeidet et omfattende lov- og forskriftverk for hvordan nivåene skal forholde seg til befolkningen og til hverandre. For brukerne av helsetjenesten kan ansvarsdelingen likevel skape problemer. Mange av pasientene, særlig de med langvarige og sammensatte helseproblemer er avhengig av bistand fra begge forvaltningsnivåene, og avhengige av at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider godt. Eldre pasienter med behov for lang etterbehandling blir ofte beskrevet som gråsonepasienter. Så lenge spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten finansieres fra ulike forvaltningsnivåer vil det være et press fra begge sider for å unngå å ta på seg flere og kostnadskrevende oppgaver. Det har vært uttrykt stor vilje på begge sider av forvaltningskløften til brobygging for å skape sammenhengende behandlingskjeder og å utvikle samhandlingsarenaer, gjennom felles prosedyrer, hospiteringsordninger, praksiskonsulenter og ulike former for desentralisering av spesialisthelsetjenester. Desentralisering av spesialisthelsetjeneste og bedre samhandling mellom helsetjenestenivåene er en uttrykt målsetting. Et virkemiddel for å oppnå dette er utvikling av distriktsmedisinske sentra. Fra departementet er det tatt til orde for dette, det er utført et utredningsarbeid med eksempler på hvordan tiltaket kan organiseres og gjennomføres. Erfaringene fra de forsøk som er gjort, er gode, med bedre kvalitet på tjenestene til en lavere kostnad. Side 62 11

63 3.4 Trondheimsmodellen - intermediærenhet I Trondheim er det inngått et faglig, organisatorisk og økonomisk samarbeid mellom kommunen og St. Olavs hospital. Ved Søbstad sykeheim er det etablert en såkalt intermediæravdeling med 20 senger. Avdelingen mottar pasienter som er ferdig utredet i sykehuset, men er i behov for fortsatt behandling og pleie. Pasientene er eldre, med kronisk sykdom, eller akutt sykdom og funksjonssvikt. Det er utarbeidet klare kriterier for hvilke pasienter som kan overføres til avdelingen. Avdelingen har en forsterket sykepleie- og legebemanning sammenlignet med vanlig sykehjem, samt fysioterapeut. Personalet er ansatt i kommunen men har fått opplæring på de respektive sykehusavdelinger. Disse avdelingene har deltatt i utarbeidelsen av behandlingsprosedyrer. Avdelingen samarbeider nært med øvrige hjelpetjenester i kommunene. Effekten av å ta i bruk en slik intermediær avdeling er undersøkt og dokumentert gjennom Helge Garåsens doktoravhandling i april De pasienter som fikk sluttbehandling i intermediærenheten hadde færre reinnleggelser, lavere dødelighet, og hadde et mindre behov for kommunale tjenester det første året etter innleggelsen. Behandlingstilbudet i intermediærenheten var langt lavere enn i sykehus bedre kvalitet til en lavere pris. 3.5 Distriktsmedisinsk senter i Stjørdal DMS Stjørdal startet opp våren Senteret består av en intermediæravdeling med 12 senger samt 4 kommunale sengeplasser, en dialyseenhet med 5 plasser, en spesialistpoliklinikk og en rekke kommunale helse- og sosialtjenester. Poliklinikken omfatter foreløpig gynekologi. I løpet av høsten 2008 utvides denne med ortopedi, ultralyd av gravide og konvensjonell røntgen. Senteret er lokalisert i gamle sykeheimslokaler som er omfattende renovert. Senteret drives av Stjørdal kommune. HNT driver røntgenenheten, dialyseenheten og spesialistpoliklinikken. Driftsutgiftene i intermediærenheten fordeles med en tredjedel hver på kommunen, HNT og Helse Midt-Norge. Effekten av DMS Stjørdal skal evalueres gjennom et forskningsprosjekt i regi av NTNU. De foreløpige erfaringer etter 1 års drift er svært gode. Det er registrert en kraftig reduksjon av ferdigbehandlede pasienter som ligger i sykehuset Levanger fra Stjørdalsområdet. Tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende er svært gode. Det samme gjelder fra de kliniske avdelinger i sykehuset og fra kommunehelsetjenesten i Stjørdal. En intensjon ved DMS Stjørdal var at også pasienter fra nabokommunene Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag, samt Selbu, Tydal og deler av Malvik fra Sør-Trøndelag skulle nyttiggjøre seg sentret. Disse kommunene er ikke formelt delaktig i driften. 3.6 Kartlegging av behov for intermediære behandlingsplasser og akuttplasser i Namdalsområdet Med støtte fra Helse Midt-Norge ble det i januar-mai 2008 foretatt en kartlegging av alle innleggelser ved kirurgiske og medisinske avdelinger Namdal sykehus, fra alle kommuner i sykehusets nedslagsfelt. En betydelig andel av pasientene (16 %) kunne ha fått dekket sitt behov for helsetjeneste i kommunen, dersom egnede tilbud hadde eksistert, dvs akuttplass og/eller etterbehandlingsenhet (intermediærenhet). Det er ikke foretatt en lignende kartlegging for kommunene som sokner til Sykehuset Levanger, men det er grunn til å anta at tilsvarende behov finnes her og i INVEST-kommunene 3.7 Samhandlingsreformen Helseminister Bjarne Håkon Hanssen varslet i juni 2008 en omfattende helsereform. Målet er å gjøre helsetjenesten bedre gjennom - å bedre samhandlingen mellom den statlige spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene - Redusere behovet for sykehustjenester gjennom økt satsing på helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Side 63 12

64 Arbeidet med reformen startet 5.september Det skal utarbeides forslag om nytt lovverk, nye finansieringsformer og ny organisering av helsetjenestene. Helseministeren skal selv lede en ekspertgruppe som skal føre en omfattende dialog med aktører i Helse-Norge. En egen prosjekt organisasjon er etablert i Helse- og omsorgsdepartementet. Forslaget til ny reform skal legges fram i april Reformen vil sannsynligvis legge opp til en økt satsning i primærhelsetjenesten og en desentralisering av spesialisthelsetjenestene. Statsråden har allerede utpekt distriktsmedisinske sentra og forsterkede sykehjem som viktige virkemiddel i reformen. Side 64 13

65 4. INVEST-området INVEST består av kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran. Disse tre kommunene samarbeider regionalt gjennom INVEST, og har som hovedmål fortsatt å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner. INVEST har inngått forpliktende avtaler om samarbeid kommunene imellom, og innenfor helse og omsorgstjenestene kan det vises til følgende: - Legevaktsamarbeid - Jordmortjeneste - IKT-samarbeid - Opplæring og kompetanseheving i bruk av fagprogram Profil og IPLOS - Rusomsorg Det er stor vilje og interesse i INVEST for å skape flere forpliktende samarbeidsavtaler innen helse-, rehabiliterings- og omsorgstjenestene, og etablering av samarbeid med HNT er ønskelig i langt større omfang enn i dag. Dersom en tar med Snåsa har de fire kommunene til sammen nærmere mennesker. Dette utgjør ca ¼ -del av befolkningen Helse Nord-Trøndelag skal dekke. 4.1 Bruk av spesialisthelsetjenester i INVEST området Nedenfor er beskrevet bruken av spesialiserte helsetjenester INVEST- kommunene i I tabell 1 har vi også tatt med oversikt over innleggelser og poliklinikk konsultasjoner for Snåsa kommune. Tabell 1: Befolkningsmengde, legedekning og bruk av sykehus i kommunene 2007 Befolkning Innleggel Poliklinikk Rtg.us Fastleger Spesialister ser * 1 ) Steinkjer * 2 ) 3.4 Verran * 3 ) Inderøy Snåsa Sum * 1 ) Konvensjonell rtg.us henvist fra primærhelsetjenesten * 2 ) Ca.1000 av de pasientene fastlegene i Steinkjer har, kommer fra nabokommunene, i hovedsak Inderøy, Verran og Namdalseid. * 3 ) 1 vikar, 3 hjemler 4.2 Allerede desentraliserte spesialist tilbud i Steinkjer området Psykiatrisk poliklinikk HNT har etablert en psykiatrisk poliklinikk i Steinkjer. Den bemannes med personell fra psykiatrisk avdeling Levanger (Tidligere team nord). Poliklinikken er tverrfaglig bemannet med spesialister i psykiatri, assistentlege, psykolog, sosionom, fysioterapeut og psykiatrisk sykepleier. Poliklinikken mottar polikliniske pasienter fra Snåsa, Steinkjer, Mosvik og Leksvik, dels også Inderøy, Verran og Osen, i alt ca 2500 konsultasjoner pr år. Poliklinikken er åpen hver dag (Mandag-fredag) Det er etablert et samarbeid med primærhelsetjenesten i Steinkjer og dels med øvrige kommunene. Side 65 14

66 Poliklinikken holder til i leide lokaler i Høvdinggården. Lokalene beskrives som gode. Det er inngått en leieavtale frem til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) har i flere år praktisert en ordning hvor pasienter/familier har fått tilbud om konsultasjoner lokalt i Steinkjer. Avdelingen leier lokaler for formålet Gynekologisk poliklinikk HNT etablerte i 2005 et gynekologisk poliklinikktilbud i Steinkjer. Poliklinikken er bemannet med spesialist i gynekologi og sykepleier fra gynekologisk avdeling i Namsos 1 dag pr uke. Her mottas henviste pasienter fra Steinkjer og nabokommunene. I 2007 ble det utført 450 konsultasjoner ved poliklinikken. Poliklinikken leier lokaler i Steinkjer sykeheim. Det er ønskelig å utvide virksomheten til også å omfatte rutineultralyd av gravide Private avtalespesialister Driftsavtaler om privat lege- og psykologspesialist praksis inngåes etter dagens ordning mellom den enkelte spesialist og Helse Midt-Norge. I INVEST kommunene er det inngått 4 slike avtaler, alle lokalisert i Steinkjer kommune. Driftsavtalen fordeler seg slik: Psykiatri 1 avtalehjemmel Hudsykdommer 1 avtalehjemmel (40 %) Psykolog 2 avtalehjemler Kastvollen Rehabiliteringssenter De private rehabiliteringsinstitusjonene er definert som spesialisthelsetjeneste. En av disse, Kastvollen Rehabiliteringssenter, ligger i Inderøy. Institusjonen har 23 plasser som drives etter avtale med Helse Midt-Norge. Kastvollen tar i mot pasienter som har behov for rehabilitering, enten etter sykehusopphold eller etter søknad fra kommunehelsetjenesten. 4.3 Primærhelsetjeneste i INVEST-området Legevakt Snåsa kommune har felles legevakttjeneste med Steinkjer og Verran. Legevakta har lokaler i Brannstasjonen på Steinkjer og er åpen 24 t/ døgnet. Legevaktsamarbeid er i tidsrommet hverdager (felles telefonvakt fra 15.30), og hele døgnet lørdager, søndager og helligdager. Det er 1 vakthavende lege på vakt gjennom hele døgnet, og 1 sykepleier, mens det i tidsrommet kl er 2 sykepleiere. Legevakta har egen leder i full stilling, samt medisinsk faglig ansvarlig lege i 10 % stilling. Legevakta har til sammen 6,7 årsverk, 12 ansatte sykepleiere i rundturnus på 3skiftsordning, og 16 leger fra Steinkjer, 1 fra Snåsa og 1 fra Verran som kjører legevakt. Tabell 2: Bruk av legevakt i 2007 Sum Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Pasienter Telefoner Sykebesøk Ambulanseoppdrag Inderøy kommune har interkommunal legevaktordning med Levanger, Verdal og Frosta kommuner, organisert som IKS. Side 66 15

67 Legevakten har lokaler ved Sykehuset Levanger og er bemannet i tidsrommet kl til kl alle hverdager og hele døgnet lørdag, helg og høytider. Det er ansatt daglig leder i 50 % stilling, medisinsk faglig rådgiver i 20 % stilling, mens det kjøpes hjelpepersonellressurs fra sykehuset. Legene i kommunene betjener ordningen etter oppsatt plan med 2 på kveld og 1 på natt Institusjonsplasser Tabell 3: Institusjonsplasser i INVEST-kommunene Institusjonsplasser Befolk Antall Korttid Akutt Langtid Liggedøgn Tilsynsleger ning korttid Steinkjer B/O 15 H /R 19 B/O 15 H/R B/O 35 H/R 1 årsv. (8 leger) Verran ,2 årsv Inderøy (1800) 0,2 årsv * 5 ) Snåsa Sum Inderøy Kommunen har 40 plasser på sykeheimen, alle enerom, hvorav 12 plasser er avsatt til korttid for avlastning og rehabilitering, mens 4 er avsatt til akuttplasser. Akuttplassene er definert benyttet til en ikke planlagt korttidsplass, men et straksbehov for personer som medisinsk faglig ikke er vurdert for innleggelse i sykehus. For å oppnå full utnyttelse av korttid og akuttplassene må kommunen realisere utbygging av 16 omsorgsboliger for demente i henhold til eldreplan. I 2007 benyttet kommunen gjennomsnittlig 6 av plassene til korttid/akuttplasser, og disse var opptatt 300 dager av året (1800 liggedøgn), ca 7 uker pr. pas på korttid. Stillingstørrelse tilsynslege på sykeheimen er vedtatt utvidet til fra 0,2 til 0,4 årsverk fra Inderøy har 42 omsorgsboliger med døgnbemanning og i tillegg 8 psykiatriboliger og 11 andre omsorgsboliger Verran Kommunen har en sykeheim med 6 korttidsplasser og 24 langtidsplasser, og med tilsynslege i 20 % stilling. Korttidsplassene har avsatt en plass til døgnrehabilitering, og de fem plassene benyttes til avlastning, observasjon og lettere medisinsk behandling. Plassene har tilnærmet 100 % dekning til enhver tid. Langtidsplassene benyttes i hovedsak til eldre med to eller flere hoveddiagnoser. Gjennomsnittsalderne var i 2007 på 86 år, med en overvekt av kvinner. En plass i langtidsenheten er avsatt til terminalpleie / lindrende behandling Verran kommune har lagt en stor del av demensomsorgen til tilrettelagte bofellesskap som er tilknyttet heldøgns bemanning. Botilbudene består av i alt 16 boenheter fordelt på to grupper. Beboerne har ukentlig tilgang til tilsynslege, ca 10 % stilling. Det legges vekt på aktiv og meningsfull omsorg. Det er i alt 9 omsorgsboliger innen psykisk helse, med stasjonær bemanning på dag og kveld hele uka. Videre har kommunen heldøgns bemanning i tre andre omsorgsboliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Side 67 16

68 4.3.5 Steinkjer Kommunen har til sammen 38 korttidsplasser, hvorav 15 plasser innen rehabilitering. Antall liggedøgn er i gjennomsnitt 43,5 døgn, ca. 6,2 uker pr. pasient. Innenfor rehabilitering er antall liggedøgn ca. 5 uker.(2007) Antall innskrivninger / utskrivninger: 193 (utskrevet til langtidsplass, hjem, død, sykehus, eller annen bolig.) Kommunen har innen rehabilitering hatt 120 inn/utskrivinger, hvorav 99 til heimen. Kommunen har til sammen 127 langtidsplasser i sykehjem. Tilsynsleger: Til sammen 8 tilsynsleger som har avtale om 38 t arbeid, ca.10 % stilling hver.) Steinkjer sykehjem har 4 tilsynsleger/16 timer, Egge Helsetun 2 leger/11 timer, Stod sykehjem 6 timer, og Betania 7 tilsynslegetimer. Videre har Steinkjer flere omsorgsboliger med heldøgns omsorg (HDO). Dette er boliger tilknyttet ett eldresenter, og kriteriet for heldøgns nattevakt / alarm og hjelp på natt innen 5-10 minutter. Til sammen 240 fordelt på 7 eldresenter. I tillegg er det 26 omsorgsboliger for spesielle behov (16 psykiatri, 10 for demente) med heldøgnsomsorg. Steinkjer har også til sammen 75 boliger hvor man har heldøgns tilbud for funksjonshemmede (HDU). 4.4 Kreftsykepleier Steinkjer kommune har kreftsykepleier i 50 % stilling. Kreftsykepleier er koordinator for kreftsykepleien i kommunen, og skal være bindeledd mellom Helseforetakets kreftavdeling, opp mot fastlegene og innad mot sykepleierne i kommunen. Det siste året har tjenesten hatt fokus på barn og unge, og det er kjørt flere opplæringsprogram for ungdomsskolene, for pårørende og for syke. Det er et godt samarbeidet med Kreftforeningen, og antall pasienter som henvender seg til kreftsykepleier er sterkt økende. Kommunen har uutnyttet kreftsykepleierkompetanse både i hjemmesykepleien og i sykehjemmene. Inderøy kommune har sykepleier med kreftsykepleie som spesialisering, men kompetansen benyttes ikke spesielt, og inngår i den ordinære bemanningen ved sykehjemmet. Verran kommune har opprettet 40 % stilling for kreftsykepleier. Stillingen er også tillagt et ansvar ovenfor pasienter med kroniske smerter og da i nært samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet mellom Helse NT, fastlegene og kreftsykepleierne kan og bør forbedres 4.5 Helsenett Fastlegene i Inderøy og Steinkjer samt legevakta er knyttet til Helsenettet. Dette er på langt nær godt nok hvis flyten av pasientinformasjon skal fungere i alle ledd. Utbygging av Helsenettets funksjoner til å innbefatte flere helse og omsorgstjenester er derfor nødvendig. Her kan blant andre nevnes pleie og omsorgstjenester, rehabiliteringstjenester, helsesøstertjenester, jordmortjenester og privatpraktiserende fysioterapeuter. Samhandling ved hjelp av videokonferanser mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene vil være et viktig hjelpemiddel for å sikre kvalitet i oppfølgingen og samtidig bidra til at eksempelvis turnuslegen og andre nyutdannede helsearbeidere føler trygghet i arbeidssituasjonen. Side 68 17

69 5. Målsetting for og forventninger til et DMS i INVESTområdet 5.1 Målsetting Å utforme en helhetlig behandlingskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon (kvalitetsforbedring) Å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig Å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket Å høyne kompetanse og styrke rekruttering til kommunehelsetjenesten 5.2 Forventede effekter De forventede effekter av et distriktsmedisinsk senter er knyttet til a) bedre kvalitet på tjenestene gjennom o bedre funksjonsevne hos brukerne o færre reinnleggelser o mindre reisetid for brukerne b) bedre samhandling og kompetanseoverføring mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste c) kostnadseffektivitet gjennom o mindre behov for pleie- og omsorgstjenester o frigjøre sykehussenger til andre pasienter o mindre utgifter til syketransport d) Bedre rekruttering av personell til kommunehelsetjenesten Mindre tidsbruk og kortere reise er i seg selv en kvalitetsforbedring for spesielt for pasienter og pårørende som har behov for hyppige kontakter med spesialisthelsetjenesten f eks dialysepasienter. Nærhet til hjemmemiljøet og de kommunale tjeneste tilbud skaper større trygghet, med et større fokus på rehabilitering og pasientens totalsituasjon. Behandling i intermediærenhet forventes å føre til færre reinnleggelser, og å gi pasientene en bedre overlevelsesevne og funksjonsevne. Et distriktsmedisinsk senter er en samhandlingsarena hvor aktører fra kommunene og spesialisthelsetjenesten møtes. Dette gir mulighet for gjensidig kompetanseoverføring mellom nivåene og ikke minst mulighet for å utvikle en tverrfaglig samhandlingskompetanse, særlig i forhold til pasienter med langvarige og sammensatte behov. Internt i kommunene vil et distriktsmedisinsk senter med en intermediæravdeling kunne føre til en kompetanseoverføring til den øvrige sykehjemstjenesten og hjemmetjenestene. Det er ønskelig at sykehjemmene i fremtiden blir i stand til å gi noe mer krevende behandling for dermed å unngå innleggelser i sykehus. En hospiteringsordning knyttet til DMSet vil bidra til både et tettere samhandlingsrom og øke kompetansen, samt bidra til å beholde og rekruttere ressurser internt i hver kommune. Både helseforetak og kommuner bør kunne høste økonomiske fordeler av et distriktsmedisinsk senter. Utgiftene til syketransport utgjør en stor del av budsjettet til HNT. Et DMS i INVEST vil føre til betydelige reduksjoner i syketransport. Behandlingskostnadene i en intermediærenhet er Side 69 18

70 lavere enn i sykehus og resultatene fra Trondheim tilsier reduksjon i de kommunale utgiftene til omsorgstjenester. Behovet for institusjons plasser i helsetjenesten forventes å øke betydelig de neste tiårene pga økt andel eldre i befolkningen. En intermediæravdeling ved DMS i INVESTområdet vil redusere presset på sengekapasiteten ved sykehusene i fylket og på langtidssykehjemsplasser i kommunene. En mulig negativ effekt av å desentralisere spesialisthelsetjenester er en svekkelse av fra før små fagmiljøer i sykehusene. En annen mulig negativ effekt i kommunene kan være økte oppgaver og kostnader knyttet til tidligere utskriving fra sykehuset, samt dyrere medisiner, uten at finansieringen følger pasienten. Side 70 19

71 6. Aktuelle funksjoner i et DMS i INVEST Følgende hovedfunksjoner bør ligge i et distriktsmedisinsk senter i INVEST-området - Sengepost m/intermediærenhet - Dialyse - Spesialistpoliklinikker - Røntgenenhet - Kommunale tjenester - Administrasjon og støttefunksjoner 6.1 Sengepost med intermediær enhet (etterbehandlingsenhet) Det bør etableres en sengepost med ca 16 døgnplasser, hvorav. 12 senger bør inngå i intermediærenheten, de øvrige 4 er kommunale akuttplasser. Intermediærenheten skal motta pasienter som skrives ut fra sykehusene i Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital. Pasientene skal være ferdig medisinsk utredet i sykehus, men ha behov for fortsatt medisinsk behandling/pleie/rehabilitering/oppfølging i institusjon, før de kan komme hjem til egen bolig eller kan overflyttes til en rehabiliteringsinstitusjon. Pasienter med behov for lindrende behandling/terminal pleie bør også kunne få et kvalitativt godt tilbud i en slik enhet. En grunnleggende forutsetning er at pasientene skal ha en forventet nytte av et oppholdet, som er minst like god som fortsatt opphold i sykehusavdeling. Det skal ikke være krav til spesielle diagnoser. De mest aktuelle pasient grupper er eldre pasienter med kroniske/sammensatte lidelser hvor forverring har ført til funksjonsreduksjon. Eksempler er lungesvikt (KOLS), hjertesvikt, angina pectoris, hjerneslag, kreft, lungebetennelser, fallskader, brudd. Intermediærenheten må ha en forsterket sykepleiebemanning, en forsterket legetjeneste og en forsterket fysio- og ergoterapitjeneste sammenlignet med vanlig sykehjemsbemanning. Enheten må ha gode rutiner for samhandling med kommunenes øvrige tjenestetilbud; fastleger, rehabilitering, hjemmesykepleie, hjemmehjelp. En intermediærenhet er å betrakte som en desentralisert spesialisthelsetjeneste. Det må utarbeides bestemte kriterier for hvilke pasienter som kan overføres fra sykehusavdeling til intermediæravdelingen. Kriteriene må utarbeides i felleskap mellom personalet i respektive sykehusavdelinger og intermediærenheten. Personalet i DMS/intermediærenhet må få opplæring/hospitering i de respektive sykehusavdelinger for å tilegne seg nødvendig kompetanse til å ta seg av de enkelte pasientgrupper, f. eks KOLS-pasienter. Spesialisthelsetjenesten (Moderavdelinger i Helse Nord-Trøndelag) skal ha et veiledningsansvar et faglig ansvar for å oppdatere personalet i DMS og skal også godkjenne de behandlingsprosedyrer som utarbeides. Ambulerende spesialister kan gi råd og tilsyn vedrørende pasientene som er innlagt i intermediærenheten. Den daglige legetjenesten forøvrig skal ivaretas av allmennlege(r) og vakttjenesten på kveld og natt må dekkes av den kommunale legevakttjenesten Enheten må ha tilgang på en del utstyr utover det som er vanlig i sykehjem.. Side 71 20

72 6.2 Kommunale sengeplasser - akuttplasser Faglige og driftsøkonomiske hensyn taler for at kommunale sengeplasser bør integreres i en sengepost sammen med en intermediærenhet. Dette skal ikke være ordinære og varige sykehjemsplasser, men sengeplasser for å ivareta brukere som trenger rehabilitering eller brukere som har behov for en korttidsplass f. eks i påvente av permanent sykehjemsplass, eventuelt akuttinnleggelse som alternativ til innleggelse i sykehus. Arbeidsgruppen mener at det bør prøves ut en ordning med akuttplasser i et fremtidig DMS i INVEST-området. Slike akutt plasser skal dekke behovet for tidsavgrenset observasjon, behandling og pleie for pasienter med kjent sykdom og hvor det ikke er behov for medisinsk utredning i sykehus Eksempler er pasienter med intermitterende eller nyoppståtte behov for Observasjon og pleiemessig bistand Intravenøs væsketilførsel Diureticabehandling ved kronisk hjertesvikt Smertelindring Nedleggelse av ernæringssonde Blodtransfusjon Enkle blod/urinundersøkelser Akuttplassene bør være integrert i sengeposten sammen med etterbehandlingsenheten med forsterket sykepleie og legetjeneste. Akuttplasser forutsetter tilgang på legetilsyn på døgnbasis. En samlokalisering med legevakttjenesten er derfor hensiktsmessig. Kommunal akuttplass må ha legeressurs på døgnbasis. Arbeidsgruppen tilrår å legge 4-6 sengeplasser til en slik enhet. 6.3 Dialyse/dagenhet En del pasienter har behov for langvarig eller medisinsk dagbehandling. Dette gjelder særlig pasienter med nyresvikt (dialyse), kreftpasienter (cytostatika) og revmatikere (remicade). I et DMS vil nyresviktpasienter kunne få et tilbud om dialysebehandling nær hjemstedet. Disse pasientene må ha behandling noen timer to tre ganger ukentlig. Tilbudet betyr redusert reisetid for pasientene og store besparelser i reiseutgifter. Det medisinsk faglige ansvaret for behandlingen må ivaretaes av medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger. Avdelingen mener det er behov for 5-6 plasser for dialyse i INVEST-området. Dialyseplassene vil være belagt 3 dager pr uke. De øvrige dager kan behandlingsplassene benyttes til andre pasienter som har behov for desentralisert dagbehandling, eksempelvis kreftpasienter og blodgivere. Dialyse/dagenheten bør ligge i fysisk nærhet til sengeposten, med tanke på sambruk av personell, lokaler og utstyr 6.4 Spesialistpoliklinikk I et DMS i INVESTområdet bør det etableres en poliklinikk hvor sykehusenes spesialister kan undersøke og behandle pasienter. Reiseavstanden fra INVESTområdet til Sykehusene i Levanger og Namsos er overkommelige, men for en del pasientgrupper vil en spesialistpoliklinikk i lokalmiljøet likevel bety store fordeler. Det gjelder særlig eldre pasienter og pasienter med kroniske/sammensatte lideleser med behov Side 72 21

73 for mange kontakter med spesialisthelsetjenesten, og hvor selv en times reising vil bety en belastning. Eksempler på dette er pasienter med psykiske lidelser, hjertesvikt, diabetes, KOLS, kontroller etter brudd og proteseoperasjoner, kreftpasienter, mv. For å sikre en rasjonell utnyttelse av personellressurser (spesialister) og utstyr må spesialistpoliklinikkene ha et visst volum, dvs at en spesialist som reiser ut (ambulerer) har arbeidsoppgaver nok til å fylle en arbeidsdag, samtidig må grunnlaget være så stort at det kan være en poliklinikkdag minst en gang pr mnd. Det er videre en forutsetning at spesialisten har tilgang på utstyr og medisinsk dokumentasjon som sikrer en kvalitet på konsultasjonen som er like god som i sykehuspoliklinikken. De enkelte poliklinikker vil være bemannet enkelte dager pr uke og det kan derfor legges opp til sambruk av lokaler, utstyr og hjelpepersonell Følgende poliklinikker er mest aktuelle og bør vurderes i planleggingen av et DMS i INVESTregionen: Ortopedisk kirurgi Dette vil dekke et behov for en stor pasientgruppe; bl.a. kontroller etter bruddbehandling og protesekirurgi, samt vurdering av nyhenviste pasienter som har behov for undersøkelse hos spesialist med tanke på operasjon. En forutsetning for en slik poliklinikk er tilgang røntgenundersøkelse. Poliklinikken kan betjenes av ortopeder fra avdelingene i Levanger eller Namsos Gynekologi og svangerskap Denne poliklinikken er allerede etablert i Steinkjer, se kapitel 4. Den kan med fordel integreres i DMS. Tjenesten bør utvides til å omfatte rutine ultralyd for gravide. Den kommunale jordmortjenesten bør lokaliseres til DMS Øyesykdommer Dette er en svært stor pasientgruppe. Nærmeste spesialist tilbud er Levanger eller Namsos. En spesialistpoliklinikk i Steinkjerområdet vil kunne gi et fullgodt tilbud til pasientene, med store besparelser i utgiftene til syketransport. Tilbudet kan etableres gjennom en avtalehjemmel for privat praksis, eller som en desentralisert poliklinisk tilbud fra Øyeavdelingen, Sykehuset Namsos Psykiatri Tilbudet i voksenpsykiatri er allerede godt etablert gjennom psykiatrisk poliklinikk, se kap.4, samt private avtalehjemler. Det vil være aktuelt å samlokalisere psykiatrisk poliklinikk i DMS når nåværende leieavtaler utløper. Det er også ønskelig å utvide tilbudet til også å omfatte barne- og ungdomspsykiatri Indremedisin/geriatri Dette vil være et aktuelt tilbud til en stor gruppe (eldre) pasienter Kreftpoliklinikk Antall kreftpasienter er stadig økene. Begge sykehus har etablerte kreftpoliklinkker. Noe av denne virksomheten kan flyttes ut til DMS, hvor det bør legges opp til et integrert samarbeid med kommunal kreftsykepleier. Side 73 22

74 6.5 Røntgen Tilgang til de mest vanlige røntgenundersøkelser lokalt er en forutsetning (støttefunksjon) for enkelte desentraliserte poliklinikker. En del pasienter som blir henvist til røntgenundersøkelse fra primærlege kan også få gjort denne undersøkelsen lokalt. Tjenesten kan derfor også karakteriseres som en desentralisert spesialisttjeneste. Røntgenavdelingene i Helse Nord-Trøndelag utfører i dag ca 4000 konvensjonelle røntgenundersøkelser på pasienter henvist fra INVESTområdet. Mange av disse kan få utført røntgenundersøkelsen ved DMS INVEST. For pasientene betyr dette spart reisetid og for Helse Nord-Trøndelag betyr det sparte reiseutgifter.. Arbeidsgruppen tilrår at DMS INVEST utstyres med en røntgenenhet. Det må anskaffes (kjøp eller leasing) digitalt røntgenutstyr for enkle undersøkelser (skjelett, thorax) med elektronisk tilknytning til sykehusene i Levanger og Namsos og PACS/RIS systemet i Helse Midt-Norge. Virksomheten organiseres som en filial tilknyttet Røntgenavdelingen, Helse Nord-Trøndelag. Enheten må betjenes av en radiograf tilknyttet denne avdelingen. Avdelingen får ansvar for billedtolkning og administrasjon/allokering av henvisninger. En egen arbeidsgruppe ved medisinsk serviceklinikk har utarbeidet en vurdering av desentraliserte røntgen tilbud. 6.6 Kommunale tjenester INVEST kommunene ønsker å etablere kommunale akuttplasser i tilknytning til etterbehandlingsenheten. (se ovenfor). De fleste ordinære helse- og omsorgstjenester må fortsatt utgå fra den enkelte kommune, men det vil være aktuelt å samarbeide om evt. å ha enkelte tjenester felles og legge disse til et DMS Inn-Trøndelag. Hvilke dette gjelder må avklares i hovedprosjektet: Fysio- og ergoterapi Rehabilitering Jordmortjeneste Legevakt/Laboratorium Kreftomsorg/kreftsykepleier Forebyggende helse, rådgivning, mestring, kosthold etc. Smittevern/Miljørettet helsevern Tilsynslegefunksjon Kommunal psykiatriomsorg Rusomsorg Ressurssenter for eldre Målsetting er å forbedre samhandlingen mellom 1. og 2.linjetjenesten - det sømløse helsevesen. En eventuell organisering av enkelte og/eller alle disse tjenestene innenfor en felles organisering, skal ikke nødvendigvis medføre at personellet har arbeidssted ved DMS, dvs at brukerne skal få levert sine tjenester på normalt sted på linje med dagens ordning. Imidlertid er det en klar målsetning at man gjennom at flere spesialtjenester evner å etablere sterke faglige miljø/enheter (organisatorisk) som vil kunne medføre en økt kvalitet av tjenestene. Ordningen vil også kunne være viktig element i å kunne legge til rette for god tilgang på fagfolk. En viss sentralisering av enkelte høyt spesialiserte tjenester bør vurderes, spesielt på områder hvor omfanget er lite, men kravet til tjenesten er stort (enkeltbrukere med spesielle behov). Side 74 23

75 Å opprette fagteam/interkommunale kompetanseteam på tvers av de kommunale tjenestene kan være aktuelt. Et eksempel er Geriatrisk team som kan gi veiledning og opplæring innenfor demens. For å sikre en optimal pasientflyt mellom DMS, herunder de kommunale plassene og kommunens ordinære tilbud, bør det vurderes et samarbeid også mht å kunne tilby plasser, utnytte ledighet og lignende innenfor INVEST-samarbeidet 6.7 Ledelse og støttefunksjoner Støttefunksjonene må være felles for spesialisttjenestene og de kommunale tjenestene; vaktmester, kjøkken/kantine, resepsjon/kontor, IKT. Det må legges opp til utstrakt sambruk av personale, lokaler og utstyr. Senteret må ha en felles ledelse med spesielt ansvar for koordinering og samhandling. Side 75 24

76 7. Økonomi En etablering av et DMS Inn-Trøndelag bestående av spesialistpoliklinikk, intermediærenhet og kommunale tjenester forventes å gi flere positive økonomiske effekter. Oppsummert ventes blant annet følgende effekter Kortere reise for pasienter og pårørende ved innleggelse i intermediærenhet. Dette vil oppleves som positivt for pasient og pårørende. Reduserte transportkostnader Større fokus på rehabilitering enn det som gis på sykehuset vil gjøre pasientene bedre i stand til å bo i egen bolig etter oppholdet. Dette vil redusere kommunenes kostnader til kommunale omsorgstjenester Samfunnsøkonomiske gevinster i form av redusert tidstap for pasienter og arbeidsgivere, ved at det er kortere vei til spesialisthelsetjenesten og dermed går bort mindre tid til reiser og venting. En intermediærpost vil avlaste sengepostene ved Ortopedisk og Medisinsk avdeling ved sykehusene i Levanger og Namsos i en tid da vi opplever en økning i tallet på eldre, syke pasienter. Etablering av senger i Steinkjer er derfor et rimelig alternativ til å øke sengekapasiteten på sykehuset. Færre reinnleggelser Lavere gjennomsnittlige behandlingskostnader pr pasient i en Redusert liggetid på våre sykehus Under følger vurderinger og beregninger for de enkelte funksjoner som skal inngå i DMS Inn- Trøndelag. 7.1 Spesialistpoliklinikk Økte Inntekter reduserte kostnader: Det forutsettes at antallet poliklinikkonsultasjoner totalt i foretaket vil være stabilt, dette fordi man kun flytter på pasienter, og ikke får nye. Poliklinikkinntektene for foretaket er derfor anslått til å være uforandret Reduserte transportkostnader En etablering av et DMS vil gi reduserte transportkostnader for foretaket. Denne besparelsen vil kunne finansiere deler av driften ved DMSet. Kartlegginger som er foretatt viser at 15 % av pasientene som kommer inn til våre sykehus, kommer med drosje. De resterende kommer med egen bil, buss, tog og annen transport. Side 76 25

77 Oversikt drosjekostnader i de aktuelle kommunene Beregning reduserte transportkostnader Reduserte transportkostnader for HNT beregnes under som summen av reduserte antall kilometer ved at pasientene hjemmehørende i disse kommunene oppsøker spesialist ved DMS INVEST i stedet for ved Sykehuset Levanger. Vi anslår at gjennomsnittlig reduserte antall kilometer utgjør 80 km tur/retur Økte driftskostnader Viser til vedlegg for en mer detaljerte beregninger av spesialistpoliklinikkens driftskostnader. Under følger en tabellarisk oppsummering av beregningene Tabellarisk oppsummering Beskrivelse Sum Redusert kostnad pasienttransport Husleiekostnad kr pr m Årlig utstyrskostnad røntgen (leasing + serviceavtale) Årlig utstyrskostnad dialyse (leasing + service) Årlig utstyrskostnad med.pol (leasing) Avskrivninger annet utstyr/inventar Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum kostnader Netto drift Andel HNT Andel INVEST Side 77 26

78 Av tabellen over ser vi at drift av spesialistpoliklinikk og dialyse vil medføre en årlig merkostnad på kr Medisinsk Klinikk på Levanger har varslet at de sannsynligvis vil etablere en dialysepost bestående av 5 plasser på Steinkjer uavhengig av en etablering av DMS Steinkjer. Legges dette til grunn vil etableringen av en spesialistpoliklinikk ved DMS INVEST gi en årlig merkostnad på kr Intermediærpost kommunale sengeplasser Intermediærposten ved DMS Inn-Trøndelag planlegges å ha det samme omfanget som intermediærposten ved DMS Stjørdal. Intermediærposten ved DMS Stjørdal har 12 senger, samt at det i tillegg er 4 er helkommunale sengeplasser. Driftskostnaden for intermediærposten fordeles likt mellom HNT, HMN RHF og kommunen. Kostnaden for driften av de helkommunale sengeplassene dekkes av kommunen. Vi foreslår at kostnaden fordeles på tilsvarende måte ved etablering av en intermediærpost ved DMS Inntrøndelag Driftskostnader Da det planlegges at intermediærposten ved DMS Inn-Trøndelag skal ha det samme omfanget som ved DMS Stjørdal, forutsetter vi at det totale kostnadsbildet for drift av disse enhetene er den samme. Intermediærposten inklusive de helkommunale sengeplassene på DMS Stjørdal har i 2007 en budsjettert kostnad på Justert for et antatt høyere husleienivå ved DMS Inn- Trøndelag og lønns og prisstigning i perioden antar vi at denne enheten vil ha en årlig driftskostnad på kr Det forutsettes videre at alle ansatte ved intermediærposten ansettes i kommunen(e) Kostnadsfordeling Det forutsettes at Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord-Trøndelag HF og kommune(ne) hver dekker 1/3 av driftskostnadene for intermediærenheten (12 senger). Kostnaden for driften av de 4 helkommunale sengene dekkes i sin helhet av INVEST kommunene. Kostnaden er beregnet ved å ta den totale driftskostnaden for intermediærposten fordelt på antall senger. Dette gir følgende kostnadsfordeling Totalkostnad Andel Sum HNT / HMN RHF / INVEST / Kommunale sengeplasser Andre gevinster En etablering av en intermediærpost antas å gi en rekke positive økonomiske effekter. Da disse gevinstene er vanskelige å tallfeste uten å foreta en utvidet analyse som går utenfor forprosjektets rammer velger vi å vise til evalueringer foretatt ved hhv. Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter og Søbstad Sykehjem Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter I Bærum kommune er det ved Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter etablert et tilbud med 16 plasser til pasienter som er ferdig utredet i sykehus, men som fortsatt er i behov for videreføring av sykehusbehandlingen. Hensikten med tilbudet er å - redusere antall liggedøgn i sykehus - utnytte ressursene på en kvalitets- og kostnadseffektiv måte - hindre reinnleggelser Side 78 27

79 - vurdere pasientens funksjonsnivå - bidra med oppfølging og videreføring av rehabiliteringstilbud Tiltaket er evaluert med henblikk på kvalitetsmessig nytte for pasientene, kostnadsmessige effekter for sykehuset og kostnadsmessige effekter for kommunen. Sintef har foretatt kost-nytte beregningene. Svakheten ved analysene er at de er gjort uten kontrollgruppe. Konklusjonene fra analysene basert på 356 pasientopphold i perioden er - pasientene er fornøyde med behandling og blir raskere i stand til å komme hjem - redusert liggetid i sykehuset (snitt 2.8 døgn) - reduserte reinnleggelser (8 %) - sparte kostnader for sykehuset: størrelsesorden mill - sparte kostnader for kommunen: størrelsesorden mill Intermediæravdeling ved Søbstad Sykehjem I en randomisert studie av intermediæravdelingen ved Søbstad Sykehjem har man fulgt en gruppe pasienter som har fått slutt og etterbehandling ved Søbstad Sykehjem og sammenlignet med en gruppe pasienter som har fått slutt og etterbehandling ved St. Olavs Hospital. Studien konkluderer med følgende - Færre reinnleggelser (19,4 % reinnlagt av intermediærgruppen sammenlignet med 35,7 % av sykehusgruppen) - Mer kostnadseffektiv behandling (lavere gjennomsnittlig behandlingskostnad pr pasient) - Flere klarer seg uten kommunale omsorgstjenester (25 % av intermediærgruppen klarte seg selv sammenlignet med 10 % i sykehusgruppen) 7.4 Hovedprosjekt budsjettforslag Hovedprosjekt fasen vil kreve en prosjektleder som ivaretar etableringen av den juridiske enheten DMS Inntrøndelag, samt en prosjektleder som ivaretar planleggingen av det medisinske tilbudet. Det vil også være kostnader knyttet til følgende områder Innhenting av informasjon og erfaring fra andre samhandlingsprosjekter Kurs og konferanser Innhenting av informasjon fra ulike fagmiljø, brukergrupper og andre aktører Informasjonsutveksling internt og eksternt i kommunene og HNT Det forutsettes at HNT og kommune stiller med prosjektdeltakere til dette arbeidet. Varighet av hovedprosjektfasen vil være fra vedtak til dannelse av den organisatoriske enheten DMS Inn- Trøndelag. Side 79 28

80 Beskrivelse Kostnad Lønn Prosjektledere (totalt 14 månedsverk) Kjøp av tjenester Frikjøp av helsepersonell Kurs konferanser Hospitering Reise og opphold Materiell Inventar og utstyr Telefon Sum Side 80

81 8. Lokaler 8.1 Arealbehov Arealbehovet for sengeposten er anslått til 650 m2 og poliklinikken inkl rtg og dialyse er anslått til 200m2. Arealbehovet for de kommunale tjenestene må man komme tilbake til i hovedprosjektet ut fra hvilke tjenester som blir samlokalisert. 8.2 Lokalisering Arbeidsgruppen mener at Steinkjer by er naturlig og funksjonelt riktig lokalisasjon for et DMS Inn-Trøndelag. Det er ønskelig med samlokalisering eller nærhet til legevakt m/laboratorium, fysio-/ergoterapi (behandlings-/treningslokaler), brukerkontor, kommunale omsorgstjenester. Lokalisering avhenger også av hvilke tjenester man legger inn, og hva som kan samlokaliseres. Det er et hovedmål for INVEST-kommunene og Helse Nord-Trøndelag at noen nøkkeltjenester for god samhandling skal plasseres under samme tak. Fysisk nærhet mellom tjenestene vil lette og kvalitetssikre kommunikasjonen mellom dem og gi større muligheter for å kunne yte sømløse helse og omsorgstjenester. For å realisere disse planene, må det bygges eller omdisponeres arealer som vil være funksjonelle til dette formålet Alternativ 1/ prioritet 1: Den best egnede plassering av disse arealene vil være i tilknytning til nåværende Steinkjer Sykehjem. Dette ut fra at det er et forholdsvis nytt bygg med tekniske løsninger, de sykehjemstjenester som er der pr i dag, og poliklinikk etablert av helseforetaket. Hjemmetjenestene i (Steinkjer) Sentrum BO er stasjonert der, og den kommunale hjelpemiddelformidlingens lokaler, Arbeidssentralen, ligger i en av nabobygningene. Her er det muligheter for utvidelse av arealene ved nybygg, samt at institusjonen er forholdsvis sentralt plassert med tanke på transport og øvrige kommunikasjonslinjer. Området er flatt og gir muligheter for flotte naturopplevelser både ved sjøen og i skogsterreng, også for de som har en eller annen form for fysisk funksjonssvikt. Det å ha muligheter for å bevege seg utendørs så tidlig som mulig etter en sykdomsperiode, er en viktig faktor i opptreningen for å komme tilbake til egen bolig. Av andre kommunale tjenester er fysioterapi og ergoterapi viktige oppfølgingstjenester mht tilbakeføring til egen heim etter opphold i etterbehandlingsenheten (intermediærenheten). Det kan også være naturlig å vurdere flytting av Steinkjer Legevakt inn i disse arealene, da denne tjenesten knyttes til røntgenlab. og akuttplasser/observasjonsplasser Fastlegene i kommunene og tilsynslegene i institusjonene innehar nøkkelfunksjoner i samhandlingen. Innlemming av et legesenter i nybygget vil dermed kunne gi et godt utgangspunkt for lettere samarbeid mellom de ulike nivåene og fagtjenestene. I tett samhandling og samlokalisering med en kreftpoliklinikk, er kommunenes kreftomsorg med sykepleiere og fysioterapeuter aktuelle bidragsytere. Konkret hvilke tjenester som man bør være samlokalisert med, vil avklares først i hovedprosjektet. Side 81 30

82 8.2.2 Alternativ 2: INVEST må være byggherre, eller leietaker. Dersom prioritet 1 ikke er gjennomførbart, så kan ledige kommunale lokaler vurderes, alternativt kan også det eksterne/markedet utfordres mht løsningsforslag lokaler i Steinkjer sentrum. Imidlertid gir ikke disse alternativene tilsvarende synergieffekter som alternativ Alternativ 3: Dersom man ønsker samlokalisering av tjenester og lokalisering som omtalt under alternativ 1, men at det tidsmessig ikke er gjennomførbart til ønsket oppstartstidspunkt for Inn-Trøndelag DMS, så kan midlertidige løsninger på lokalisering være aktuelle. Dette synes imidlertid ikke å være ønskelig, bl.a. i forhold til investering i tekniske løsninger. Side 82 31

83 9. Organisering, ansvar, ledelse, evaluering Tre eller flere kommuner skal samarbeide internt, samt eksternt med Helse Nord-Trøndelag om etablering og drift av et distriktsmedisinsk senter. Arbeidsgruppen mener at de samarbeidende kommuner bør etablere en organisatorisk enhet, selskap, som ivaretar oppgaven på vegne av kommunene. INVEST kommunene anser det som helt avgjørende at man på kommunal side velger en organisering som er tydelig, for derigjennom å sikre likeverdighet. Organisasjonsmodellen skal også hensynta at fellesenheten (DMS Inn-Trøndelag) gjøres i stand til finansiering på en for kommunene gunstig måte. Hovedprosjektet skal utrede hvilken enhetsmodell som bør anbefales overfor kommunene: -Vertskommunemodellen (Kommuneloven) -IKS (interkommunalt selskap) (IKS loven) -Aksjeselskap (aksjeloven) Uavhengig av hvilket alternativ organisering som anbefales, utredes vedtekter for organisasjonsmodellen som spesielt ivaretar faglighet og økonomisk kontroll. Arbeidsgruppen mener kommunene Snåsa og Mosvik bør inviteres til å delta i et likeverdig samarbeid om DMS Inn-Trøndelag Spesialist helsetjenesten og kommunehelsetjenesten er forankret i forskjellige lovverk. Organiseringen må avklare tydelig rollefordelingen mellom helseforetaket og kommunene vedr ledelse, personalansvar, økonomi, systemansvar og medisinskfaglig ansvar for hele virksomheten og for de enkelte delfunksjoner. Denne avklaringen må gjøres i hovedprosjektet. Arbeidsgruppen mener etableringen av et DMS Inn-Trøndelag er et modellforsøk som bør evalueres. Hovedprosjektet må avklare hvordan dette skal skje. Side 83 32

84 10. Fremdriftsplan I mandatet for forprosjektet/skissen er arbeidsgruppen bedt om utarbeide en mulig fremdriftsplan etablering av et distriktsmedisinsk senter. Det ligger mange utfordringer i en slik etableringsfase. Den skisserte virksomheten er kompleks. Mange instanser må involveres, mange detaljer må avklares, mange avtaleparter må bli enige om løsningene. Tidsaspektet er derfor usikkert og vil også påvirkes av hvilken løsning som blir valgt mht lokaliteter. Nedenfor er opplistet noen milepæler i en fremdriftplan d) Vedtak om hovedprosjekt. Foreliggende skisse/prosjektrapport vil danne grunnlag for å fatte beslutning om å gå videre med å planlegge og realisere et DMS Inntrøndelag. Det må gies informasjon/innhentes høringsuttalelse til/fra politikere, faginstanser og administrative organer i kommunene og helseforetaket og Helse Midt-Norge. Saken må så legges frem for kommunestyrene i de tre INVEST-kommunene, samt for styret i Helse-Nord-Trøndelag. Slike vedtak kan foreligge tidligst i november Dersom kommunene og Helse Nord-Trøndelag fatter positive vedtak må det etableres et hovedprosjekt. e) Invitasjon om deltakelse til nabokommunene Snåsa og Mosvik f) Etablere hovedprosjekt DMS Inn-Trøndelag. Målsettingen er todelt: a. Dannelse av interkommunalt selskap for etablering og drift av DMS Inn- Trøndelag b. Utarbeide detaljplaner for funksjoner, systemansvar, bemanning, organisering, lokaler, utstyr, IKT og økonomi (investeringsbehov og driftsbudsjett). Det må etableres en prosjektorganisasjon med styringsgruppe, prosjektledere, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Styringsgruppe bør bestå av representanter for eierne (kommuner/foretak). Det bør vurderes å ansette to prosjektledere, en for hver av hovedmålsettingene. Prosjektgruppen bør ha relevant kompetanse fra spesialist- og primærhelsetjenesten, byggteknisk, IKT og økonomi. For de enkelte delområder vil det være hensiktsmessig å etablere mindre arbeidsgrupper som prosjektlederne kan trekke veksler på (sengepost, røntgen, dialyse, poliklinikker, kommunale tjenester, interkommunal organisering) Hovedprosjektet avsluttes når det interkommunale driftsselskapet er etablert. g) Kommunale vedtak om etablering av driftselskap h) Interkommunalt selskap inngår avtaler med helseforetak, leier/ferdigstiller lokaler og utstyr, ansetter personell m.v i) Oppstart av et DMS Inntrøndelag - tidligst ved årsskiftet 2009/2010. Side 84 33

85 Arbeidsgruppen takker for oppdraget! Steinkjer, Inderøy, Verran, Namsos, Levanger, Stjørdal, 1.oktober 2007 Ingeborg Laugsand Marit Myrhaug Lisbeth Ystmark Mari Holien Jacob Br. Almlid Frode Myrland Øivind Stenvik Ann Sissel Helgesen Dagfinn Thorsvik 34 Side 85

86 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Statsråden Steinkjer kommune Serviceboks STEINKJER Deres ref Vår ref /KL Dato Steinkjer DMS Jeg viser til tidligere dialog om støtte til DMS i Steinkjer i størrelsesorden 3 mill. kroner. I Prop. 1 S( ) er det foreslått bevilget totalt 33 mill, kroner til utvikling av lokalmedisinske sentra som del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å tildele midler på dette. I tildelingsbrevet vil Helseog omsorgsdepartementet vise til dialog med DMS i Steinkjer og be om at Steinkjer prioriteres gitt at søknaden tilfredsstiller formelle krav. ennlig rne Håko Ha sen Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Einar Gerhardsens plass 3 Telefon: Telefaks: Org. nr.: Side 86

87 SLUTTRAPPORT FRA DELPROSJEKTET SAMHANDLING SPESIALISTHELSETJENESTEN/KOMMUNENE Perioden Prosjektleder Ingrid Hallan 1 Side 87

88 DMS INN-TRØNDELAG SLUTTRAPPORT VEDR. OPPSTARTFASEN Prosjektleder Ingrid Hallan Bakgrunn: Kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST-kommunene), henvendte seg til Helse Nord-Trøndelag HNT med ønske om et samarbeid om helsetjenesten. Dette resulterte at partene møttes og i juni 2008 besluttet adm. direktør Arne Flaat å utarbeide en skisse/forprosjekt for et mulig distriktsmedisinsk senter i INVEST-område. En arbeidsgruppe med representanter fra de ulike parter ble oppnevnt og fikk i oppdrag å foreta denne utredningen. Arbeidet ble avsluttet med rapport overlevert 1. oktober Etter at oppdraget var fullført kom også kommunene Mosvik og Snåsa med i samarbeidet, slik at det i dag er 5 kommuner som sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge ønsker å planlegge og å etablere et distriktsmedisinsk senter. Til sammen utgjør de fem kommunene ca innbyggere, dvs ca.25% av fylkets befolkning. Prosjektsøknad med skissert ressursbehov på 3,9 mill ble utarbeidet og sendt. Denne resulterte i en bevilgning på 1,5 mill fra Kommunal-og regionaldepartementet og 0,5 mill fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet fikk således ikke en finansiering som skissert, men nyoppnevnt styringsgruppe fra januar 2009, besluttet at det skulle arbeides videre med planene for oppstart. Organisering: Prosjektet har vært organisert med prosjektleder Mari Holien som overordnet for tre delprosjekt som hver hadde sin prosjektleder. De tre delprosjekt var: 1. Delprosjekt Samhandling spesialisthelsetjenesten/kommunene med leder Ingrid Hallan, Helse Nord-Trøndelag i 60% stilling i 6 måneder. 2. Delprosjekt Kommunehelse med leder Laila Steinmo, Steinkjer kommune i 100% stilling i 6 måneder. 3. Delprosjekt Infrastruktur med leder Ketil Stavås Olsen, Steinkjer kommune i 50% stilling i 10 måneder. Side 88 2

89 Organisasjonsmodell: Prosjekt DMS Inn- Trøndelag Prosjektleder Mari Holien Samhandling spesialisthelsetj/ kommunene Prosjektleder Ingrid Hallan Kommunehelse Prosjektleder Laila Steinmo Infrastruktur Prosjektleder Ketil Stavås Olsen Prosjektets styringsgruppe: Gruppa består av representanter fra de fem samarbeidende kommunene, Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge, brukerorganisasjonene og tillitsvalgte. Styringsgruppa har hatt møte hver 14 dag i denne periode. Aktuelt om delprosjektet Samhandling spesialisthelsetjenesten/kommunene: Undertegnede har vært ansatt som prosjektleder i delprosjektet i 60% stilling fra , og ansettelsen avsluttes Prosjektgruppa har bestått av: Eivind Steen, fastlege, Steinkjer kommune Ingeborg Laugsand avd. leder helse og rehab., Steinkjer kommune Astrid Hynne Grut, enhetsleder sykehjem, Steinkjer kommune Bente Molde, enhetsleder helse, rehab. og barnevern, Inderøy kommune Lisbeth Ystmark, kommunalsjef, Verran kommune Ann Sissel Helgesen, leder DMS Stjørdal Hans Hallan, klinikkleder med. klinikk HNT Kjell Griegel, avd. overlege ortopedisk avd HNT Ivar Haarstad, avd. overlege gyn.avd. HNT Inger Risan, leder for sykepleietjenesten HNT Prosjektleder Ingrid Hallan er gruppas sekretær. Gruppa har hatt fire møter og har kommet med innspill og anbefalinger til styringsgruppa vedrørende plassering og innhold i DMS Inn-Trøndelag. Dette både mht antall senger og drift i intermediærenheten, plassering og utforming av dialyseenhet og spesialistpoliklinikk. 3 Side 89

90 Lokalisering: Prosjektgruppa har anbefalt at man utvikler og oppgraderer Egge Helsetun til et funksjonelt DMS Inn-Trøndelag. Denne gruppa har vært opptatt av intermediærsengepost, dialyse/dagbehandlingsplasser og spesialistpoliklinikk. Intermediærsengeposten: Egge Helsetun har plass til intermediær sengepost i 1.etg. hvor det i dag er sykehjemsavdeling. Denne avdeling blir i disse dager pusset opp og bade- og toalettrom oppgraderes. Prosjektgruppa anbefaler å opprette 16 intermediære senger i denne sengeposten pga et nedslagsfelt på mer enn innbyggere. Tilbudet vil dekke opp for det økende sengebehov i medisinske og kirurgiske avdelinger i Helse Nord-Trøndelag. Dette behovet er en følge av den stadig voksende andel av eldre i befolkningen. Dette vil det gi pasientene et bedre tilbud vedr. overgang fra spesialisthelsetjenesten til eget hjemsted. Erfaringer fra lignende virksomhet som bl.a. DMS Stjørdal, rapporterer om større pasienttilfredshet, kortere liggetid på sykehuset, færre reinnleggelser, lettere overgang til eget hjem og bedre samarbeid mellom de ulike nivå i helsetjenesten. Legetjenesten i avdelingen vil være 100% fordelt på to stillinger tilsvarende 50% på hver. Dette vil medføre at det vil være mulig å ha lege i avdelingen hver ukedag. Det er en forutsetning at man har et nært samarbeid med Sykehuset Levanger. Medisinsk avd. har ansvar for tett oppfølging av legetjenesten i intermediæravdelingen. Det tilrettelegges for at legene i intermediærsengeposten ved DMS Inn- Trøndelag kan være i telemedisinsk kontakt direkte med med.avd., samtidig som de kan følge internundervisnigen i denne avdeling. Dette gjelder også andre faggrupper i sengeposten. Bemanningsplan er lagt med 5/3/2 på ukedagene, lørdag og søndag 3/3/2. Dette gir behov for 14,75 årsverk for å dekke en slik turnus. I tillegg kommer enhetsleder 100%, lege 100%, ergoterapeut 50%, fysioterapeut 100% og sekretær 60%. Leder av sengeposten og spesialistpoliklinikken er tilsatt. Videre utlysing av stillinger blir gjort så snart man vet realistisk tidspunkt for oppstart av sengeavdelingen. Oppstart av intermediærsengeposten planlegges til høsten 2010/våren Man må først opprette nye sykehjemsplasser som erstatning for de man mister ved denne omorganiseringen. Areal intermediærsengepost 975 kvm.(inkludert fellesareal) Side 90 4

91 Det bygges trapp fra intermediærsengeposten ned til dialyse/spesialistpoliklinikken slik at det blir nær atkomst mellom enhetene. Dialyse/Dagbehandlingsenhet/Spesialistpoliklinikk: Dialyseenhet/dagenhet/spesialistpoliklinikk lokaliseres til underetg. Antallet pasienter tiltrengende dialysebehandling er økende og pasientene er i behov av denne behandling tre ganger pr uke. Dialyseenheten planlegges derfor med 9 dialyseplasser. Dialyserommet må være 100 kvm. De øvrige dager kan lokalene benyttes som dagbehandlingsenhet. Spesialistpoliklinikken vil bli lokalisert i tilstøtende område, det samme vil rtg.enheten. Denne er pr i dag satt i bero pga foretakets økonomiske situasjon. Det planlegges to legekontor i dette lokalet. Skyllerommet vil bli felles med dialyseenheten. Kommunehelsetjenesten vil ha noen lokaler i samme areal slik at man kan få et nært samarbeid (kreftspl.etc.). Det planlegges oppstart av dialyse/spesialistpoliklinikk våren 2010/høst 2010, tidspunktet avhenger av fremdriften i prosjektet. Totalt areal dialyse/spesialistpoliklinikk/rtg (inkludert fellesareal) 350 kvm. Status pr : Prosjektgruppe opprettet i april 2009 har hatt fire møter Prosjektleder har orientert styringsgruppa for prosjektet DMS Inn-Trøndelag i to møter 4.mai og 18.mai Prosjektleder har orientert Styret for Helse Nord-Trøndelag i styremøte 18. juni Prosjektleder har informert om prosjektet i Inderøy kommunestyremøte 31.august Prosjektleder har informert Hovedutvalg for helse og omsorg i Steinkjer kommune 22.september Bemanningsplan, utstyrbudsjett og driftsbudsjett for intermediær sengepost er utarbeidet. Bemanningsplan, utstyrbudsjett og driftsbudsjett for dialyseenhet/ spesialistpoliklinikken/rtg.enheten er utarbeidet. Arbeidsgruppe vedrørende ombygging av midtsonen i sengeposten er opprettet. Gruppa har bestått av: Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i NT Ketil Stavås Olsen, prosjektleder DMS Inn-Trøndelag Ann Sissel Helgesen, leder DMS Stjørdal Marit Strugstad, leder rehab.avd., Egge Helsetun Ingrid Hallan, prosjektleder DMS Inn-Trøndelag Gruppa har hatt sitt første møte og kommet med forslag til utforming. Arbeidsgruppe vedrørende utforming av dialyse/spesialistpoliklinikk er opprettet. Gruppa er i gang og består av: Jon Aksel Johnsen, Rådet for likestilling av funksjonshemmede i NT Einar Kaspersen, avd.spl. Dialyseavd. HNT Side 91 5

92 Inger Risan, leder for pleietjenesten, med.avd. HNT Ketil Stavås Olsen, prosjektleder DMS Inn-Trøndelag Ann Sissel Helgesen, leder DMS Stjørdal Gunnvor Brandseth, avd. leder rtg.avd. HNT Ingrid Hallan, prosjektleder DMS Inn-Trøndelag Gruppa hadde sitt første møte 2.september 2009 og er godt i gang med planleggingsarbeidet i samarbeid med arkitekten. Intensjonavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag ble undertegnet i forbindelse med Verrankonferansen 22. juni Inger Risan er tilsatt som leder for intermediærsengepost og dialyse/ spesialistpoliklinikken i DMS Inn-Trøndelag. Det var planlagt at hun skulle tiltre 12.oktober Da det ennå gjenstår å få endelig behandling av samarbeidsprosjektet i de fem kommunestyrer er prosjektet noe forsinket. Dette medfører at hun vil ha oppstartdato 1.januar Økonomi. 1. Intermediærsengeposten. Utstyr. Dette inkluderer senger, møbler, utstyr av ulik art. Til sammen 2,6 mill Det er ikke avklart hvem som skal dekke utgiftene til utstyr vedrørende intermediærsengeposten. Om man kan tenker seg at denne deles på de tre samarbeidende parter HMN, HNT og de fem kommunene vil dette utgjøre: Til sammen 2,6 mill som deles på tre parter= 0,9 mill pr. part Drift av intermediærsengeposten. Husleieprisen pr kvadratmeter beregnet til kr ut fra de kalkyler man har pr. i dag. Dette vil beløpe seg til ca. 2,5 mill som er lagt inn i driftsbudsjettet. Personellkostnader utgjør 12 mill Driftsutgifter (inkludert husleie) utgjør 4 mill Beløp Kommentarer Lønn personell 12 mill Turnusgående, leder, lege, ergo- /fysioterapeut, sekretær Driftskostnader 4 mill Inkl. husleie kr kvm. Sum 16 mill Til sammen 16 mill som deles på tre parter = 5,4 mill pr. part Side 92 6

93 2. Dialyse/Spesialistpoliklinikk: Dialyseenheten: Utstyr: Dette inkluderer bl.a. møbler, blodgassapparat, videokonferanseutstyr og annet mindre utstyr. Til sammen 0,4 mill. Drift av dialyseenheten: Personellbehovet er 2,4 årsverk pga at det planlegges 9 dialyseplasser. Kostnader til sammen 1,2 mill Leasing av dialysemaskiner, stoler, søyler, vannrenseanlegg, service Til sammen 0,65 mill Beløp Kommentarer Lønn personell 1,2 mill Beregnet 2,4 stillinger dagarbeid Leasingutgifter 0,55 mill Service 0,1mill Husleie 0,25 mill 100 kvm/2500 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal ikke tatt med Sum 2,1 mill Røntgenenheten. Utstyr: Dette inkluderer bl.a. møbler og annet mindre utstyr. Til sammen 0,1 mill. Drift av røntgenenheten: Lønn til radiograf 40 % (2 dager pr uke) Kr Leasing av røntgenapparat og service på dette Til sammen kr mill Beløp Kommentarer Lønn personell Beregnet 40% stilling dvs 2 dager pr. uke Leasingutgifter Service Husleie kvm/2500 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal ikke tatt med IT utstyr/service Sum 0,7 mill Side 93 7

94 Spesialistpoliklinikk. Utstyr: Innkjøp av møbler og mindre utstyr. Det forutsettes at eksisterende utstyr i gyn. poliklinikk som i dag er i Steinkjer sykehjem, flyttes opp i DMS Inn-Trøndelag. Til sammen 0,2 mill Drift av poliklinikken: Lønn til sykepleier 40 % (2 dager pr uke) og sekretær 40 % Kostnader til sammen kr Driftsutgifter reise spesialister etc. kr Husleie 150 kvm/2500 kr. pr kvm kr Her regner man med tre legekontor, skyllerom, et undersøkelsesrom, ventesone for pasientene og toalett. Dette er ikke tatt med i de andre tabellene vedr. underetg. Beløp Kommentarer Lønn personell Beregnet 40% stilling sykepleier og 40% sekretær Driftsutgifter-reise, itleie etc Husleie kvm/2500 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal tatt med Sum 0,9 mill Poliklinikkdrift: Prosjektleder har tatt kontakt med ulike klinikker i HNT for å få et bilde av hvem som kan være aktuelle for spesialistpoliklinikk ved DMS Inn- Trøndelag. Det er tidlig i prosessen og derfor ikke så enkelt å få konkrete svar. -Dialysevirksomheten i fylket er stadig økende og denne enheten vil ha behov for de planlagte plasser så snart det er mulig å ta disse i bruk. -Gynekologisk avd. Sykehuset Namsos har pr i dag etablert poliklinikk i Steinkjer sykehjem. De ser positivt på å flytte inn i DMS Inn-Trøndelag og vil kunne være på plass så snart lokalene er klare. -Rtg.enhet er sterkt ønsket i tilslutning til spesialistpoliklinikk. Dette vil kommenteres senere. -Ortopedisk avd. Sykehuset Namsos kan være interessert i poliklinikkvirksomhet. De er da avhengig av at røntgen er på plass i samme lokaler. Øye og ØNH i HNT har gitt tilbakemelding om at de pga av bemanningssituasjonen pt ikke har mulighet for å drive poliklinikk utenom sykehuset. Side 94 8

95 -Psykiatrisk klinikk leier lokaler i Høvdinggården. De har behov for 5-6 kontor og mener å ha en tilfredsstillende plassering der de er i dag. -Det samme signaliseres fra BUPP som ikke ønsker å flytte lengre bort fra sentrum, men kan evt. tenke seg å benytte kontorer for å utvide sin virksomhet. De ønsker å lokaliseres nærmere de kommunale tjenester innen feltet. Oppsummering vedr. kostnader: Utstyrsutgifter (engangsinvestering) for HNT: Utstyr intermediær sengepost Utstyr dialyse/poliklinikk/rtg Sum Beløp Kommentarer 0,9 mill Totalt 2,6 mill - delt på de tre samarbeidsparter 0,7 mill 1,6 mill Årlige driftsutgifter for HNT: Beløp Kommentarer Drift av intermediær sengepost 5,4 mill Totalt 16 mill- delt på de tre samarbeidsparter/ Drift dialyse 2,1 mill Drift rtg 0,7 mill Forutsatt bemannet 2 dager pr uke Drift poliklinikk 0,9 mill Forutsatt bemannet 2 dager pr uke Sum 9,1 mill Aktuelt: Forprosjektet beskrev en situasjon hvor utgiftene vedr. poliklinikkdriften delvis ble kompensert ved sparte reisekostnader for pasientene. Da vi nå har anbud på fellestransport vedr. pasientreiser, har denne gevinsten blitt kraftig redusert. Dette medfører at noen viktige forutsetninger for å desentralisere poliklinikkvirksomheten er endret i løpet av Helse Nord-Trøndelag har derfor signalisert at man vil vente med videre oppstart av poliklinikkvirksomheten ut over dialyse- og gynekologisk poliklinikk. 9 Side 95

96 Styringsgruppen har derfor bedt prosjektleder om å utarbeide en økonomisk oversikt over ulike alternativ vedr. innkjøp og drift av en røntgenenhet på DMS Inn-Trøndelag. Vedrørende Rtg.enhet DMS Inn-Trøndelag Alternativ A HNT tar alle kostnader vedr. rtg. (samme tabell som ovenfor). Drift av røntgenenheten: Lønn til radiograf 40 % (2 dager pr uke ) alternativt 20% (1 dag pr uke gir kr i reduksjon). Beløp Kommentarer Lønn personell Beregnet 40% stilling dvs 2 dager pr. uke Leasingutgifter Service Husleie kvm/2500 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal ikke tatt med IT utstyr/service Sum Alternativ B Kommunene leaser rtg.utstyr og samtidig betaler den årlige service på dette ( = ) Rtg.apparat koster 1,8 mill i innkjøp Beløp Kommentarer Lønn personell Beregnet 40% stilling dvs 2 dager pr. uke Husleie kvm/2500 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal ikke tatt med IT utstyr/service Sum Sammenligning Stjørdal DMS Personellutgifter er ikke tatt inn i dette da det pr i dag dekkes innenfor det eksisterende personalet rtg.avd har. Beløp Kommentarer Leasingutgifter Service Husleie kvm/1300 kr pr kvm- ytre rom/fellesareal er gratis IT utstyr/service Sum Side 96 10

97 DMS Stjørdal: -DMS Stjørdal tar pga av sin beliggenhet, mange pasienter fra Selbu og Tydal som ellers ville reist til private rtg. institutt i Trondheim eller St. Olavs Hospital. -DMS Stjørdal stopper også lekkasje av nordtrøndere som ellers ville benyttet Trondheim pga at de jobber i nærheten. -På grunn av ulik avtale vedr. pasienttransport, er det en økonomisk besparing å unngå reiser til sykehus for pasienter tilhørende Stjørdalsregionen. -Man regner derfor med at rtg.enheten på DMS Stjørdal vil være svært lite ressurskrevende i løpet av den nærmeste fremtid og kunne sies å gå i økonomisk ballanse i løpet av Helse Nord-Trøndelag har uten å øke antall stillinger, klart å bemanne rtg.enhet på DMS Stjørdal med de personellressurser de har pr i dag. DMS Inn-Trøndelag -I Steinkjerregionen hvor det er fastprisavtaler vedr. kjøring (unntatt Verran og Snåsa) vil man ikke få den samme innsparingseffekt. -Det er heller ikke behov for å tette lekkasje av pasienter, da disse uansett vil gå til et av foretakets sykehus. -Ved en videre økning av rtg.virksomheten utenfor sykehusene vil det bli behov for å opprette ny stillingsressurs. -For øvrig er det viktig å presisere at uten rtg.enhet vil det være lite aktuelt å drive ortopedisk poliklinikk i DMS Inn-Trøndelag. -Da dette utgjør en stor pasientgruppe med mange eldre er det et viktig tilbud til befolkningen. -Når intermediærsengeposten åpner med 16 senger vet man av erfaring at behovet kontrollrtg. av pasienter er til stede. -En stadig økende pasientgruppe er KOLS pasienter og mange av de vil være brukere av intermediærposten. Det samme vil pasienter med lungebetennelse. For disse ville rtg. på stedet være en avlastning i det at de slipper å sendes til sykehus. -Det er viktig at en slik service som rtg. er lett tilgjengelig. I det tidligere økonomiske oppsett har man gått ut i fra 40% stilling som radiograf. Det vil tilsier 4 dagers drift av enheten. -Om man velger å ha enheten åpen hver dag, men med noe kortere åpningstid, kan man gi bedre service med at tilbudet er til stede hver dag. -Det forutsettes at fastleger og legevaktleger benytter tilbudet. Den type rtg.undersøkelser det her er tale om er rtg. av skjelettet som for eksempel hånd og for, samt rtg. av lungene. Denne type undersøkelser er det liten ventetid på i sykehusene pr. i dag. Større undersøkelser som for eksempel CT og MR må uansett til sykehus for å bli tatt. Side 97 11

98 Oppsummerimg: Prosjektleder har så langt det er mulig fremskaffet de beregninger det er mulig å få frem etter ønske fra styringsgruppen. Da vi har over 2 års erfaring fra driften av DMS Stjørdal, har det vært naturlig å bruke denne til sammenligning for det vi har planlagt vedr. DMS Inn-Trøndelag. -Intermediærsengeposten vet vi gir stor pasienttilfredshet, mindre reinnleggelser og gir pasientene anledning til lengre liggetid. Dette oppleves trygt og gir tid for rehabilitering, informasjon og forberedelse for utskriving. -Dialyseavd. i DMS Stjørdal rapporterer stor pasienttilfredshet, korter ned reisetiden for de det gjelder og pasientene opplever ro og trygghet i dagbehandlingstilbudet. -Erfaringen fra DMS Stjørdal viser også at det tar tid å bygge opp det polikliniske tilbudet, da dette er avhengig av om sykehuset har spesialist som kan reise ut. Det er imidlertid uten tvil svært positivt med denne type samarbeid, og de som er i gang er svært godt fornøyd med denne måte å arbeide på. Prosjektet går så videre inn i en ny fase når man har innstillingen fra de fem kommunene som samhandler i prosjektet. Da vil det være Inger Risan som overtar stafettpinnen. Vi vil ha et nært samarbeid i denne perioden slik at ting ikke forsinkes pga av denne overlapping. Undertegnede takker for hyggelig samarbeid i et spennende prosjekt og ønsker hell og lykke videre med etablering av DMS Inn-Trøndelag. Det vil bli et kvalitetsløft for befolkningen i de fem samarbeidende kommuner! Levanger Ingrid Hallan prosjektleder Side 98 12

99 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Sluttrapport delprosjekt Kommunehelse Dato Laila Steinmo Delprosjektleder 1 Side 99

100 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Delprosjekt kommunehelse har hatt følgende sammensetning: Laila Steinmo, prosjektleder Øivind Stenvik, medisinsk faglig rådgiver Helse Nord-Trøndelag Kjetil Landsem, kontroller Verran kommune Ester Brønstad, rådgiver helse og pleie- og omsorg i Snåsa kommune Ulf Seljelid, fastlege og spesialist i allmennmedisin i Snåsa kommune Jorid Melhus, enhetsleder pleie og omsorg i Inderøy kommune Heidi Vennes/Arnold Lorenzen, ledere for pleie og omsorg tjenestene i Mosvik kommune Trond Waldal, rådgiver økonomi i strategigruppa til rådmannen i Steinkjer kommune Kirsten Lange, avdelingsleder bistand og omsorg i Steinkjer kommune Kommunehelsegruppa hadde følgende saker som skulle utredes: Kommunale helsetjenester, herunder akuttplasser Forberede og etablere det interkommunale driftselskapet. Økonomi/finansiering Helsekommunen Kompetanseutvikling Kompetanseallokering mellom sykehus, DMS og kommunal helse/pleie Personal (rekruttering, bemanning, ) Kommunehelsegruppa har hatt 8 prosjektmøter 24.03, 17.04, 28.04, 07.05, 26.05, 09.06, og I tillegg er det gjennomført 2 arbeidsmøter med KS advokat Øyvind Renslo angående organisering og 30.04, samt uttalelser fra advokat Jostein Østeraas og Fylkesmannens i Nord-Trøndelag sine advokater Stein Jøssund og Snorre Aurstad, (se side 16 og 30), 3 møter med helselederne i de 5 kommunene, 24.04, og 23.06, 1 møte med KomRev angående momskompensasjon 29.06, 1 møte med leder for omsorgsforskning, Asbjørn Okstad angående forskningskommune, 25.06, og 1 møte med fylkeskommunens forebyggende avdeling , angående felles forebyggingssatsing, og 1 informasjonsmøte til 9 ulike tillitsvalgtorganisasjoner i Steinkjer, den 18.juni. 2 Side 100

101 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Sammendrag fra delprosjekt Kommunehelse: 1. Kommunale helsetjenester Flertallet i gruppa går inn for at DMS starter med samorganisering av følgende helsetjenester, mellom de fem kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Mosvik, ved Egge Helsetun i 2010: 1. 9 dialyseplasser ( Helseforetaket i Nord-Trøndelag) 2. Spesialistpoliklinikker ( Helseforetaket i N-T) intermediærsenger ( Interkommunalt) 4. Kompetansesenter for ansatte ( Interkommunalt) 5. Ambulante team ( Helseforetaket) I perioden Kommunalt lærings- og mestringssenter for pasienter ( Interkommunalt) 2. Forebyggende helseenhet ( Interkommunalt) 3. Fagnettverk for ansatte i kommunene ( Interkommunalt) 4. Helsestasjon for eldre ( Interkommunalt) (1 i gruppa ønsket færre tjenester samorganisert med DMS og 1 ønsket flere tjenester under DMS) 2. Akuttplasser/akutte omsorgsplasser: Faglederne og gruppemedlemmene i fire av fem kommuner anbefaler ikke opprettelse av akutte omsorgsplasser i DMS. Kommunene Inderøy, Snåsa, Mosvik og Steinkjer ønsker å ivareta denne tjenesten på lokalt kommunalt nivå. Juridiske, økonomiske, behovsmessige og praktiske hindringer er begrunnelsen for standpunktet. Alle kommunene bruker årene 2010 og 2011 til å loggføre om kommunen selv kan håndtere dette. Verran kommune ønsker akutte observasjonsplasser i DMS og samlokalisering med legevakt. 3. Organisering av et fremtidig DMS Inn-Trøndelag: Prosjektgruppa har vurdert ulike organisasjonsmodeller: - Aksjeselskap (AS) - Interkommunalt selskap ( IKS) - Interkommunalt samarbeid etter paragraf 27 i kommuneloven - Samkommune etter modell fra Innherred samkommune og Midtre Namdalspilot. - Bestiller/utførermodell - Vertskommunemodell med eget styre - Vertskommunemodell med folkevalgt nemnd Flertallet i prosjektgruppa anbefaler vertskommune med folkevalgt nemnd etter 28 c i kommuneloven som midlertidig organisasjonsmodell for det interkommunale samarbeidet. Det er den eneste lovlige modellen når intensjonen er å delegere lovpålagte oppgaver (se 3 Side 101

102 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Kommunehelsetjenestelovens 2) på helsesiden over til interkommunalt samarbeid. Fire ulike jurister har vært med og gitt anbefalinger til valg av organisasjonsmodell. Vertskommunemodell med folkevalgt nemnd er anbefalt av samtlige, og Steinkjer kommune forslås som vertskommune. Vertskommune med folkevalgt nemnd er en ny modell som ikke er forsøkt på helsetjenester før. Gruppa betrakter DMS Inn-Trøndelag som et strategisk viktig prosjekt for de samarbeidende kommunene. Derfor er det viktig å velge en modell hvor både faglederne, rådmennene og politikerne i alle de fem kommunene er med og utvikler prosjektet i fellesskap fremover. Modellen skal vurderes underveis, med sikte på andre modeller som kan være bedre egnet for interkommunalt samarbeid på helsesiden. Helseforetaket som står for 2/3 av kostnadene ønsker å være leietaker, ikke eier i dette samarbeidet. 4. Økonomi og finansiering Delprosjektgruppa har lagt frem en kostnadskalkyle for årene Fire regneark er utarbeidet: 1. Budsjett for intermediærenheten: (Intermediærenhet = de 16 sengene Helseforetaket og kommunene sammen tenker opprettet) Drift 16,2 millioner, investering 2,4 millioner. Beregnet kostnader fra de andre to delprosjektgruppene er tatt inn i dette oppsettet. 2. Kostnader til drift og erstatning av kortidsplasser for å få til fire omsorgsplasser/akuttplasser er satt opp i eget regneark. 3. Det er laget eget oppsett for administrasjon og interkommunale tjenester. Gruppa har anbefalt en del kommunale tjenester med ulike årsverk lagt inn i perioden. Politikerne må vurdere hvor stor ressurs som skal legges inn for hvert år og hvor raskt oppbyggingen skal foregå. 4. Det er utarbeidet seks ulike fordelingsnøkler for fordeling av kostnader mellom de fem samarbeidende kommunene. Eget regneark med oversikt for hver kommune. Erfaringene fra andre interkommunale samarbeid av nyere dato, viser at det er vanlig å fordele en del av driften likt på kommunene og en del etter folketallet. Fordelingsnøkler som er mest brukt er 40/60 eller 50/50. Beslutning i forhold til fordelingsnøkler tas på styringsgruppemøtet den Kompetanseutvikling Medlemmene i delprosjektgruppa er samstemte på at man ønsker at satsingen på DMS skal gi regionen og kommunene et kompetanseløft, både i form av nye tjenester til innbyggerne, nye kompetente ansatte til intermediærenheten, og ved at ansatte fra alle de fem samarbeidende kommunene får tilgang til et kompetansesenter, enten fysisk, via telemedisin eller videokonferanseoverføring til sin kommune. Det samme gjelder muligheten til å danne interkommunale nettverksgrupper innen de ulike fagene(kreft, ergo - og fysioterapi, helsesøstre). Det må være en forutsetning at intermediærenheten er et sted hvor ansatte i kommunene, med ulik yrkesbakgrunn, kan komme og hospitere og få oppdatert sine praktiske ferdigheter. Det er viktig med samhandling mot HINT, HUNT og NTNU. Det er store forventninger til det nye interkommunale lærings - og mestringssenteret og forebyggende 4 Side 102

103 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter avdelingen. Forebygging på tidlig stadium og til risikopasienter vil ha fokus her. Kommunene ser viktigheten av å rekruttere, utvikle og beholde kompetent fagpersonale i alle de samarbeidende kommunene fremover. Og man ønsker kommunal satsing på omsorgsforskning og utvikling. 1. Kommunale tjenester i tilknytning til DMS Vedlegg : 1. Oversikt over kommunenes ønsker pr Tegning av DMS oversikt over tjenester samorganisert i DMS 3. Tjenester som kan samorganiseres i DMS kommunegruppas anbefalinger. 4. Oversikt over tjenester Steinkjer ønsker samlokalisert med DMS Delprosjekt kommunehelse har fått som ett av mandatene å utrede hvilke kommunale helsetjenester som ønskes i tilknytning til DMS. Alle de fem kommunene som er med i prosjekt DMS Inn-Trøndelag, fikk 12.mars tilsendt spørreskjemaet Informasjon og analyser fra kommunene om kommunehelse/dms. Her ble hver kommune utfordret til å kjøre en bred prosess i sin kommune for å gjøre prosjektet kjent, og for å kartlegge hvilke av sine kommunale tjenester, (spesielt de tjenestene som var opplistet i forprosjektrapporten) de ønsket innenfor et DMS. Og hvordan de ville at disse tjenestene skulle være organisert: 1. Være samlokalisert med DMS, 2. Ha felles eierskap med DMS. ( Samorganisert) 3. Samhandle med DMS - men lokal tjeneste 4. Organisert i fagteam/fagnettverk under DMS 5. Eller om det var uaktuelt at denne tjenesten skal kobles mot DMS. Kommunene ble samtidig spurt om tidspunkt for eventuelt samarbeid. Svarfrist ble satt til Svarene tyder på at det er jobbet godt og bredt i de fleste kommuner, med involvering på tvers av enheter og fagprofesjoner. Prosjektgruppa gikk gjennom svarene i gruppemøter den 23.03, og Svarene er også kvalitetssikret opp mot de kommunale helselederne i fellesmøte mellom dem og delprosjektleder den , Foreløpig konklusjon ble tatt i møtet den Saken ble lagt frem for styringsgruppa til orientering og for å få innspill til det videre arbeid. Prosjektgruppa ble bedt av styringsgruppa om å se på om ikke flere tjenester kan samorganiseres med DMS, for å få større bredde i satsingen. Saken ble deretter drøftet inngående på nytt i prosjektgruppa den Side 103

104 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Flertallet i prosjektgruppa anbefaler Samorganisering av følgende kommunale tjenester: Tjenester År etablering 1. Sengeavdeling med 16 intermediærplasser Kompetansesenter for ansatte Lærings- og mestringssenter for pasienter Forebyggende helse, rådgivning, mestring og kosthold Ressurssenter for eldre/helsestasjon for eldre Jordmortjenesten, samorganisert, men lokal tjeneste 2010/ Kommunelege(forebyggende helse, smittevern) Miljørettet helsevern med yrkeshygieniker Desentralisert modell av BUP, dreiing mot forebyggende helse, Samorganisert, men ikke nødvendigvis samlokalisert Nye kommunale psykologhjemler, samorganisert 2011 men ikke nødvendigvis samlokalisert 11. Treningsleilighet 2010 Prosjektgruppa forslår enstemmig at de ønsker følgende tjenester som kommunenes fyrtårn for satsing interkommunalt mellom de 5 kommunene: 1. Samhandling med ambulante team fra spesialisthelsetjenesten eller ambulante fagteam fra kommunal helsetjeneste(helsestasjon for eldre, kreft, risikogravide?) 2. Kompetansesenter for ansatte i alle deltakerkommunene 3. Lærings og mestringssenteret for pasienter 4. Folkehelsesenter Å få spesialisthelsetjenestens ambulante team ut til brukerne, i samhandling med kommunehelsetjenestene er også et ønsket satsingsområde i alle kommunene. Det er store forventninger til kompetansesenteret for ansatte ved DMS, kompetansesenter for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt muligheten for praktisk hospitering på DMS for kommunalt ansatte i alle kommuner. Dette vil styrke fagtjenestene og holde små tjenester à jour med moderne behandlingsprinsipper, både i teori og praksis. Fagnettverk er det store stikkordet for kommunene. Dette å ha et fora for å utveksle erfaringer, vurderinger og diskutere vanskelige dilemmaer og nyere utviklingstrekk er viktig for rekruttering i småkommuner og for å kunne beholde dyktige helsepersonell i fremtiden. Vi ser også for oss bruk av telemedisin og videokonferanse i denne satsingen. Dette for å spre kompetanse og redusere reisetid, så ansatte kan bruke mest mulig tilmålt tid ute i felten blant pasientene i kommunene. Fagledere i kommunene har presisert at det er viktig at en samorganisering ikke tar tiden til fagarbeiderne ute i pasienttjenester. For å få til koordinering mellom fem kommuner, trengs det derfor en ekstra koordinatorfunksjon. 6 Side 104

105 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Kommunenes kommentarer til de tjenester som er foreslått samorganisert under DMS Inn Trøndelag i prosjektperioden: Jordmortjenesten: 4 av 5 kommuner kjøper i dag jordmorressurs fra Helse Nord-Trøndelag. Snåsa har kommunalt ansatt jordmor. Den jordmora har mye følgetjeneste av gravide til sykehus, og ønsker å beholde tjenesten som den er i dag, som en del av lokalberedskapen. Kommunene kan fortsette å kjøpe tjenesten fra Helse NT selv om tjenesten er organisert under DMS. Dette for å beholde fagnettverket av jordmødre opp mot spesialisthelsetjenesten. Men foreslått ordning kan gi tungvint administrasjon. Herr må en i samhandling med aktuelle jordmødre vurdere virksomhetsoverdragelse og ansettelse i DMS. Kommuneoverlegestillingen Stillingen ønskes samorganisert i DMS. Kommunene ønsker en felles kommuneoverlegestilling som en sterk samhandlingspillar i folkehelsesenteret. Det er tatt politisk initiativ i INVEST kommunene om felles kommuneoverlegestilling i 100 %. Stillingen er utlyst, søknadsfrist i september. Prosjektgruppa mener ressursen er for liten i forhold til de oppgavene som kommunelegen har og de oppgavene som tenkes lagt til kommuneoverlegestillingen i fremtiden. Samhandlingsreformens signaliserer at kommuneoverlegen skal være motor i forebyggende helsetjeneste i kommunene. Ressursen anbefales doblet. Samfunnsmedisinsk legekompetanse ønskes til denne stillingen, med god kompetanse innen forebygging. Og forskning. Engasjement og egnethet er viktigste faktorer for denne stillingen. Samhandlingsreformen foreslår også at ansvar for offentlig legearbeid skal legges under kommuneoverlegen. Det vil si legeoppgaver innenfor helsestasjon, skolehelsetjeneste, tilsynsleger, veileder turnusleger. Ressursen må styrkes mot Miljørettet helsevern 4 kommuner kjøper i dag tjenester innen miljørettet helsevern fra PreBIO. (PreBIO er en veletablert laboratoriebedrift innen kjemiske og mikrobiologiske analyser)samhandlingen med yrkeshygieniker derfra er god. Inderøy kjøper tjenesten fra Innherred HMS og er fornøyd med det. Alle avtalene har oppsigelsestid. Ved samorganisering bør det vurderes om yrkeshygieniker skal ansettes i DMS, eller om kommunene samlet skal kjøpe tjenester fra samme leverandør. Stordriftsfordeler forventes. Sannsynlig kommunal BUP Det er signaler fra Helsereformen om at BUP(barne- og ungdomspsykiatrien)bør få en desentralisert struktur og ved reformen bli en kommunal oppgave. Tjenesten ønskes samorganisert for å få mer nærhet mellom tjenesten og kommunene. Trenger nødvendigvis ikke være samlokalisert. Men det er viktig at tjenesten er lokalisert der ungdommene er. For eksempel i sentrum av Steinkjer og sentrum av Inderøy, der de store ungdomsskolene og videregående skolene ligger. Det er viktig at BUP dreier behandlingen og satsingen mer over til forebyggende helse, for å fungere forebyggende opp mot barnevern og spare samfunnsutgifter. Det tar tid for ungdom å reise. Mange av dem er mye borte fra skolen i dag, og de blir lett stigmatisert når de må reise til behandling så mye som trengs, og derfor dropper de også ut behandlingen for tidlig. Her er det viktig å komme inn tidlig. Også opp mot 7 Side 105

106 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter veiledning til foreldre, lærere, skoler/barnehager, og venner. Her haster det å satse. Og god samhandling med fastlegen må være en av pilarene. Prosjektgruppa mener det er viktig å komme tidlig i gang, og derfor bør det vurderes om kommunene i fellesskap kan søke om pilot på forhånd for å komme i gang med interkommunalt BUP kontor før Kommunale psykologhjemler Det er store behov for psykologhjemler i kommunene. Kommunene venter på at det skal opprettes kommunale psykologhjemler snarest mulig. Da er det viktig at de 5 kommunene søker samlet evt. på flere hjemler og at disse organisatorisk legges under DMS. Treningsleilighet Steinkjer kommunes rehabiliteringsenhet har en treningsleilighet i lokalene i nærheten til DMS. Småkommunene ønsker sambruk på denne leiligheten for personer som trenger opplæring i å bo og fungere i en leilighet før de skrives ut til egen leilighet. Denne tjenesten kan samorganiseres eller hver kommune kan kjøpe tid og tjenester i leiligheten fra Steinkjer kommune. Kreftomsorgen, ergoterapitjenesten, fysioterapi, rehabilitering/habilitering, helsesøstertjenesten, tilsynslege/skole/helsestasjonslegevrirksomheten,inntaksteamene ønsker å ha fagnettverk med klar struktur, samorganisert i DMS, men ønsker at tjenestene i seg selv skal være kommunale. Vurdering om samorganisering må komme på et senere tidspunkt. Se vurdering og oversiktsplan. Fagnettverk for følgende tjenester kan være organisert i DMS, men tjenestene styres lokalt som før. - Kreftomsorgen. Mange små tjenester i hver kommune( 0,2-0,5 årsverk) Fagpersonene trenger tiden til pasientbehandling, vil ikke at tiden skal brukes til koordinering, reising og mange møter. Redd det kan bli dårligere tjeneste av det i alle kommuner. Men fagnettverk viktig for kompetanse og utvikling av tjenesten. - Ergoterapi. Kun fagnettverk er aktuelt. Organiseres fortsatt lokalt sammen med fysioterapeuter. Kan vurdere samorganisering på sikt. Redd tjenesten kan bli redusert for pasientene hvis de er samorganisert og må sendes til andre kommuner som ikke har ergoterapeut i dag. - Inntaksteam. Må være som i dag med inntaksteam i hver kommune. Kommunene har kompetansen på lokalforhold. Viktigere med tverrfaglig samarbeid i sin kommune. Koordinator i DMS må samarbeide med alle kommunene. - Fysioterapi: Steinkjer har mange fysioterapeuter, de andre kommunene få. Store deler av tjenestene er privat næringsdrivende. De kan ikke tilpliktes offentlig arbeid, men kan samarbeide på systemnivå. Samme gjelder de kommunale fysioterapeutene. Vil bli stor motbør fra fagtjenestene hvis de samorganiseres nå. Fra kommer det sentrale endringer for private fysioterapeuter, med mer kommunal styring for fysikalske institutt og behandling. Ok med nettverkssamarbeid med viss struktur. Kan vurdere samorganisering på sikt. 8 Side 106

107 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter - Legevakt: Ny landsomfattende organisering kommer i samme periode. Samorganisering er uaktuelt for Inderøy og Steinkjer. Vil bli stor motstand i faggruppene. Samorganisering vurderes ved omlegging av legevaktstjenesten i Legevakta for Steinkjer, Verran og Snåsahar bare 1 lege og 1 sykepleier på vakt og har kapasitetsproblemer på kveld og helg, samt høytider. Ved økt aktivitet må legevakta bemannes opp med 1 lege og 1 sykepleier til. Det vil gi store økonomiske konsekvenser. - I brev av skriver enhetsleder og medisinsk faglig ansvarlig ved legevakta for Steinkjer, Verran og Snåsa følgende begrunnelse for at legevakta ikke bør samlokaliseres med DMS. Legevaktas primære oppgave er å betjene akuttmedisin og beredskap. De viktigste samarbeidspartnere vil da være ambulansetjeneste, brannvesen og politi. Nærhet til disse vil da være viktig. Nåværende lokalisering på en akse som går gjennom Steinkjer gjør felles utrykning med ambulanse mulig slik at lege og ambulansepersonell kan arbeide sammen i et lokalt akuttmedisinsk team. Lokalisering sammen med brannvesen gir en betydelig trygghet for sykepleierne og en forebyggende effekt i forhold til uro og utagering ved Legevakta. Lov om helsemessig og sosial beredskap ( juni 2000) pålegger kommuner ansvar for planverk, kompetanse og materiell for å kunne håndtere også ekstraordinære hendelser. Dette medfører behov for å kunne utvide behandlingskapasiteten betydelig i en gitt situasjon. Man må da ha tilgang på lokaler og materiell. Legevakten har i den sammenheng ervervet en del beredskapsmateriell som krever lagringsplass og god tilgjengelighet. Disse hensyn er godt ivaretatt i lokalene ved brannstasjonen. En vil spesielt understreke at gymnastikksal og vognhall kan ha viktige funksjoner ved masseskadesituasjoner. Utbygging av tilstrekkelig reservekapasitet mht. lokaler og lagringsplass vil bli svært kostnadskrevende ved en ny lokalisering. Det er større behov for slik reservekapasitet i en kommune som ikke har sykehus. Legevakta har eget nødstrømsaggregat som kan forsyne legevaktslokalene med strøm. En har nylig drøftet på nytt med sykepleiere og leger tanken om evt. flytting av Legevakta til et DMS. De samme argumenter gjøres igjen gjeldende, og det er i begge yrkesgrupper en klar motstand mot flytting. En vil derfor tilrå at Legevakta blir i nåværende lokaler og ikke pålegges nye oppgaver i forbindelse med oppretting av DMS i Steinkjer. Samlokalisering av legevakt legges ikke som en forutsetning i den nye Helsereformen. En legevakt 5 10 minutter unna mener ekspert Daniel Haga, er helt ok. Erfaringer fra DMS Stjørdal tilsier at legevakta ikke brukes i større omfang enn til et vanlig sykehjem. Legevakt trenger 410 kvm med lokaler. Det har ikke Egge Helsetun rom for. Kommunelegen i Inderøy med legegruppen bak seg melder også om stor motstand i faggruppen til annen organisering og flytting av legevakta i Inderøy til Steinkjer. Sentrale myndigheter vurderer i disse dager en reform innen legevaktsorganisering og tjenesteutøvelse. Føringer i den vil bli lagt frem om ett års tid. Annen samorganisering avventes derfor vurdert til omlegging av legevaktstjenestene er klarert i forhold til endringer. 9 Side 107

108 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Tilsynslegefunksjonen/offentlig legearbeid på sykehjem, helsestasjon/skolehelsetjeneste og flyktningetjeneste - Samhandlingsreformen legger opp til at disse tjenestene bør bli underlagt kommuneoverlegens ansvar. Viktig med lokal tjeneste. - Dagens stillingsressurs til kommuneoverlege er for liten til å ta høyde for at interkommunalt offentlig legearbeid skal bli lagt under foreslått kommuneoverlegestilling. - I dag kan fastlegene bare tilpliktes 7,5 t pr uke til offentlig legearbeid. Dårlig kommunal økonomi gjør at denne ressursen ikke kan nyttes fult ut. Det gir mange små stillinger og mange leger ved hvert sykehjem. Kommunene ønsker seg helstillinger på sykehjemmene for å få bedre tjenester til brukerne(eller deltidsstillinger med mulighet for spesialisering i spesialisthelsetjenesten)må være lege som er interessert i geriatri. Kan ikke tilpliktes. Samme gjelder ansvarspulverisering mellom fastlege og beboere på eldresentre. Alle beboere på samme eldresenter burde hatt samme lege. I dag er dette fastlegenes ansvar. Kan bli mange fastleger til beboere på eldresentra. Mye organisering for pleiepersonalet; Ikke god modell - Ønske om samarbeid med faste kommunalt tilsatte leger i nettverk, for å få robuste enheter, på tvers av kommunegrenser. Må da være kommunalt ansatte leger med stor stillingsressurs. Ønskes ved reformen i Rusområdet. Det ønskes også fagnettverk innen rusområdet. Et viktig satsingsområde der det skjer mye nyutvikling sentralt og lokalt. Viktig med felles møteplass for denne gruppa - Ønske om at DMS har kompetanseregister for spesielle og sjeldne sykdommer i hver kommune:( Eks: Inderøy er god på Huntingtons sykdom). Får en kommune en pasient med den sykdommen, kan kompetanseregisteret søkes for å finne ut hvilken kommune en kan få råd og kompetanse hos. Vedtak i delprosjekt Kommunehelse: - Flertallet i prosjektgruppa gikk inn for at revidert oppsett pr over kommunale tjenester som kan samorganiseres i DMS, blir fremlagt som gruppas samlede fremlegg til styringsgruppa den (En i gruppa ønsket færre tjenester samorganisert, og 1 ønsket ytterligere samorganisering av tjenester) Vedtak i styringsgruppa ble: 1. Styringsgruppa tar fremlagt anbefaling fra delprosjekt Kommunehelse, angående kommunale tjenester som kan samorganiseres med DMS, til orientering. 2. Styringsgruppa ber delprosjekt Kommunehelse komme med estimerte kostnadsoverslag. 10 Side 108

109 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter 2. Kommunale akuttplasser i DMS Vedlegg: - Oversikt over kommunenes ønsker om akuttplasser. - Oversikt over kommunale kostnader ved opprettelse av fire kommunale akuttplasser. - Brev fra legene i allmennlegeforum, frem att av deres valgte representant, Eivind Steen Saksfremlegg: Forprosjektrapporten ba hovedprosjektet utrede muligheten for fire kommunale akuttplasser i tilknytning til DMS Inn-Trøndelag. Delprosjekt kommunehelse har lagt frem sak i forhold til akuttplasser: Viser til saksutredning angående akuttplasser, sak 28/09 av I styringsgruppemøte den ble delprosjekt kommunehelse bedt om å legge frem ny saksbehandling angående observasjonsplasser, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Samhandlingsreformen, som kom ut den 19.juni som Stortingsmelding nr. 47, legger opp til at man må vurdere å bygge opp kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold: Og de skriver følgende om observasjonsplasser: Behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av KOLS, infeksjoner, personer med psykiske lidelser og eller rusproblemer, kan gis et tilbud før innleggelse, i stedet for innleggelse i sykehus. Kan også være observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Slike oppgaver kan lokaliseres til lokalmedisinske sentra eller forsterkede sykehjem utviklet i den enkelte kommune eller gjennom ulike former for kommunesamarbeid. Der sies det også at det er opp til vurderinger i den enkelte kommune eller kommunesamarbeid å vurdere hvilke funksjoner som er egnet til å legge inn i et lokalmedisinsk senter ut fra lokale forhold og behov. Mange mennesker vil på grunn av akutt sykdom eller sykdomsforverring ha behov for heldøgnstilsyn og medisinsk oppfølging over en kortere periode. Observasjonssenger brukes som arena for å avklare om pasienten har behov for sykehusinnleggelser eller ikke. Bruken av slike senger vil for eksempel kunne forebygge innleggelser av kronikere som har mange opphold i sykehus ved forverring av sin tilstand, som KOLS og diabetes. Basiskompetansen vil i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell, tilgang på sykepleietjeneste på 24 timers basis. I tilfelle der det velges organisatoriske samarbeidsløsninger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må det legges særlig vekt på at det ikke skal oppstå uklarheter om ansvarsforhold. 11 Side 109

110 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Saksvurderinger: Juridiske utfordringer: 1. I dag er lovverket slik at fastleger og legevaktsleger ikke har anledning til å legge pasienter inn på kommunale institusjoner. Det er det kun inntakskontorene i kommunene som har anledning til. Juridisk bearbeidelse av Samhandlingsreformen forventes å komme med lovendringer på dette punktet til Legevaktslegene står for 50 % av alle øyeblikkelig hjelps innleggelser til sykehus. Legene som betjener legevaktsamarbeidene er fra mange kommuner. Turnusleger som bare er 6 mnd i kommunene, kjører mye av vaktene kvelder og helger. Legevaktslegene kjenner sjelden pasienten fra før, og ofte kjenner heller ikke legen det lokale hjelpeapparatet. For samarbeidet mellom de 5 kommunene er det to legevaktsamarbeid, ett for kommunene Inderøy og Mosvik lagt til Levanger sykehus og samorganisert med Levanger, Verdal og Frosta kommuner. Her jobber fastleger og turnusleger fra de involverte kommuner samt vikarer, turnusleger fra sykehuset og sykehusleger. Det andre er legevaktsamarbeidet for Snåsa, Verran og Mosvik, lokalisert til Steinkjer. Her jobber fastleger og turnusleger fra de 3 respektive kommuner + noen vikarer. Få av legene vil være godt kjent med pasientenes tidligere diagnoser ved vurdering av innleggelse til sykehus eller DMS. Området består av innbyggere og ca 50 leger som kjører legevakt. 3. Legene i Inderøy, Steinkjer og Snåsa har skriftlig sagt at de ikke ønsker kommunale observasjonssenger. Dette med bakgrunn i pasientsikkerhet. Pasienter som trenger observasjon har ofte uavklarte tilstander. De vanskeligste vurderingene er av små barn og eldre med mange diagnoser. For legene som kjenner pasienten veldig godt og har et godt samspill med hjemmesykepleien, er det ofte ikke problematisk. Men for nye leger, turnusleger og leger som er ukjente med pasienten, er det lett å overse viktige observasjoner. Legevaktsleger har lite diagnostisk utstyr å støtte seg til. En vurdering fra spesialisthelsetjenesten er som regel påkrevet. Dette også for å unngå rettslige utfordringer og klager hvis man foretar feilvurdering. Og reiseavstanden til sykehus er bare 4 mil fra Steinkjer IKT begrensninger 4. Legevaktslegen har ingen tilgang til pasientenes journalsystem fra fastlegen, sykehjem/hjemmesykepleien eller fra sykehuset. Datatilsynet gir ikke anledning til kobling mellom disse IKT systemene. Samhandlingsreformen må komme med nye lovregler på dette området først, slik at legevaktslegene kan ha nødvendig informasjon tilgjengelig for vurdering av innleggelse i sykehus kontra kommunale sykehjem. Dette håper vi kommer på plass til Økonomiske utfordringer 5. I dag betaler Helseforetakene for pasienter som legges inn på sykehus, enten det er på akuttplasser, planlagt innleggelse eller observasjonsplasser. For kommunene er denne tjenesten da gratis, og det blir den frem til samhandlingsreformen settes i verk i Undersøkelsen fra Namsos sykehus tyder på at 6 % av de som innlegges kunne vært behandlet i kommunal helsetjeneste. 12 Side 110

111 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter 6. De fleste kommunene i dette samarbeidet håndterer sine kommunale pasienter godt i egen kommune. Med innføring av nytt inntakskontor i Steinkjer, håndterer også Steinkjer disse innleggelsene selv. 7. Ved flere DMS rundt i Norge er det Helseforetaket som betaler for observasjonsplassene. For Helseforetakene gir det halvert kostnad å ha dem i DMS istedenfor sykehus. 8. Ved å opprette 4 kommunale observasjonsplasser fra 2011 i intermediærenhetene, får kommunene en merkostnad på ca 4 mill kroner pr år for drift av disse plassene.(2009 kroner) Dette blir da nye kostnader for det som er gratis i dag. I tillegg kommer en merkostnad på personellsiden, da 16 intermediærplasser er optimalt i forhold til bemanning. Med 16 intermediærplasser og 4 observasjonsplasser, får vi en lite rasjonell løsning bemanningsmessig, både på intermediærenheten og Steinkjers samlokaliserte korttidsplasser. Intermediærenheten får da 20 plasser som er lite effektiv bemanningsmessig og Steinkjer kommunale kortidsavdeling får bare 9 plasser, som også er lite gunstig bemanningsmessig. Det vil gi sløsing med bemanningsressurser. Alternativet kan være å kjøpe korttidsplasser kommunene imellom ved behov. Eller at kommunene etablerer kommunale akuttplasser som en del av kortidsplassene i sin kommune. 9. Dette blir kommunale plasser, og kommunene må i fellesskap stå for disse kostnadene, eller inngå forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag om en kostnadsfordeling. Uansett hvilke kostnadsfordelingsnøkler man bruker, vil Steinkjer kunne få opp til 64 % av kostnadene til observasjonsplassene. Steinkjers prosjektgruppedeltakere og fagledere har sagt at de ikke ønsker observasjonsplassene. Faglederne og prosjektlederne fra Snåsa, Inderøy og Mosvik kommuner har også sagt at det er mest lønnsomt for dem å ha disse 4 sengene som kommunale korttidssenger i egen kommune fremfor senger i et DMS. De ønsker å ta pasientene hjem til egen kommune, og bruke årene 2010 og 2011 til å registrere hvor ofte, og når det eventuelt er behov for å legge kommunale pasienter inn på sykehus. Verran ønsker observasjonsplasser i tilknytning til DMS, og legevakt samlokalisert. 10. Steinkjer kommune har ingen lokaler stående ledig for opprettelse av slike observasjonssenger. I tilfelle disse sengene besluttes opprettet som interkommunale observasjonssenger, så må man omdisponere 4 korttidsplasser ved Egge Helsetun/Steinkjer sykehjem. Det vil redusere antall korttidsplasser i Steinkjer kommune. Eller nye korttidsplasser må bygges annet sted. Merkostnad nybygg for Steinkjer på 4,2 mill. Årlige avskrivningskostnader er på kr med 50 års avskrivningstid. 11. Behovsanalyse: I 2007 ble til sammen 1692 pasienter innlagt på Sykehuset Levanger og sykehuset Namsos fra de fem kommunene. I rapporten til medisinsk faglig rådgiver i Helse Nord-Trøndelag, Øivind Stenvik, som viser registrering av innleggelsesgrunner ved sykehuset Namsos, står det blant annet at 6 % av innleggende pasienter burde vært håndtert i kommunal helsetjeneste istedenfor sykehus. Det er grunnen til at forprosjektrapporten peker på behovet for akuttplasser og foreslår at det vurderes opprettet fire kommunale akuttplasser i tilknytning til DMS. 6 % av 1692 pasienter vil si 101,5 pasienter. Med et gjennomsnitt på 2 liggedøgn per pasient, vil det gi 203 liggedøgns forbruk, og med 3 liggedøgn per pasient vil det gi vel 304 forbrukte liggedøgn pr år. 1 seng renes å gi opptil 350 liggedøgn per år. Og pasientene kan 13 Side 111

112 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter ligge maks tre døgn i ei observasjonsseng. Det vil si at behovet for et slikt tilbud er i underkant av 1 akuttseng/omsorgsseng pr år for alle kommunene samlet. Fire senger er for mange senger. Mye av de tiltenkte leggedøgnene vil da stå ubenyttet til en prislapp på opptil 3,5 millioner kroner. Fremtidig økonomisk vurdering: 12. Samhandlingsreformen(St.melding nr. 47) legger frem forslag om 20 % kommunal medfinansiering fra 2012 for innleggelse av pasienter fra kommunehelsetjenesten. Dette for å få kommunene til å vurdere alternativ pleie/behandling for alle innleggende pasienter. Kostnadene på sykehuset Levanger er ca 5500 pr. døgn, på DMS Stjørdal ca 2500, en kommunal korttidsplass Ringerike sykehus oppgir 7000 kr pr døgn på sykehus, mot tilsvarende 3000 kr pr døgn ved Hallingdal sjukestugu (DMS). St.melding nr 47 opererer med tallende 5000 pr døgn på sykehus og 1575 for intermediærenhet ved sykehjem ( Garaasen et al 2008). Ved å styrke kompetansen på observasjon og enkel behandling ved kommunenes egne sykehjem, vil kommunene redusere merutgiften som vil komme ved innføring av medfinansieringssystemet. Organisatoriske begrensninger. 13. I en vertskommunemodell med nemnd, må alle kommuner legge inn likt med tjenester. Dette vil da også gjelde akuttsenger/observasjonssenger og legevakter for alle 5 kommunene. Erfaringer fra andre kommuner: 14. Det er billigere for Helseforetaket å legge pasientene til et DMS eller kommunalt sykehjem istedenfor å ha dem liggende på sykehus. Ved Hallingdal sjukestugu er det Ringerike sykehus som har ansvar for de 4 observasjonssengene både økonomisk og faglig. Her er det stasjonert ambulansehelikopter. Anestesileger der har hovedansvar for tilsyn med akuttplassene, ikke legevakta. De hadde ikke villet ha observasjonssenger hvis det ikke var for kompetansen og tilgjengeligheten til anestesilegene. 15. Nøtterøy kommune er brukt som eksempel på en kommune som har akuttplasser. Ved sjekk viser det seg at det er inntakskontoret i kommunene som har opprettet akuttvakt på dagtid og sykehjemmene på kveld. Pasienter kan få tildelt kommunal observasjonsplass i egen kommune for 1 uke. Hjemmesykepleien kan legge inn på disse plassene, men ikke legene og sykehuset. Hvem kan legges inn på akuttsengene? Pasienter med bakgrunn i bekymringsmeldinger, pasienter med endring i funksjonsnivå, pasienter som trenger avklaring av sitt omsorgsnivå, pasienter hvor omsorgspersonen er blitt akutt syk, pasienter som trenger hjelp i konkret helsemessig problemstilling av akutt eller forbigående karakter. Der legges det til rette for at akuttplassene er ledige før høytider. 16. Fosen DMS har 3 observasjonssenger. Fosen er i en særstilling i og med at de har anestesilege på døgnvakt ved Ørlandet militære flyplass som har lokaler vegg i vegg med DMS. Anestesilegene har god tidskapasitet. Forsvaret eier 1 av observasjonssengene. I tillegg 14 Side 112

113 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter er det 16 mil fra Fosen til St.Olav. Driften her kan således ikke sammenlignes med det som er tenkt med DMS Inn-Trøndelag. 17. Sykestuene i Finnmark har 1-2 observasjonsplasser ved sykestuene. De er samlokalisert med kommunens korttidsplasser. I Finnmark er det lang reiseavstand til sykehus og legevaktslegene har god kapasitet på sine vakter til å se om disse pasientene. 18. DMS på Stjørdal, Otta, Florø, Valdres og Finsnes har ikke observasjonssenger. Tilbakemeldinger fra kommuner i samarbeidet 19. Snåsa, Inderøy, Mosvik har signalisert at de pr i dag stort sett håndterer disse pasientene i egen kommune. Samme kommunene har få overliggere i sykehus pr Disse kommunene ser det ikke som naturlig at de skal legge pasienter inn på korttidsobservasjon ved intermediærenheten. De ønsker at pasientene skal få være i sin hjemkommune. Og de organiserer sin virksomhet ut fra at observasjonssengene organiseres lokalt i kommunene og ikke på intermediærenheten. Observasjonssenger er dyre senger for kommunene. Steinkjer har omorganisert sitt inntakskontor, og de opplyser pr at de har klart å håndtere de henvendelser de har fått fra legevakt og fastleger siden tildelingskontoret ble opprettet i mars De ønsker ikke observasjonsplasser i tilknytning til intermediærenheten, men heller i kommunal regi. Det er billigere for kommunen. Verran kommune har stort press på sykehjemsplassene og ønsker kommunale observasjonssenger opprettet fra oppstart av DMS, og samlokalisert legevakt. Lokaliteter Saken om kommunale observasjonssenger ble drøftet på nytt i prosjektmøtet den Ingen av medlemmene har endret standpunkt i forhold til tidligere uttalelser, etter fremlegging av Samhandlingsreformen. 17. Den interkommunale legevakta for Steinkjer, Verran og Snåsa har i dag lokaler tilsvarende 310 kvm ved Brannstasjonen i Steinkjer. En flytting vil gi en merkostnad på ca kr pr år. I tillegg kan det komme ekstrakostnader til ved at kommunen ikke får leid ut lokalene ved Brannstasjonen, da de er spesiallaget for legevakta. Ved lokalisering til Egge, vil en flytting ødelegge legens mulighet til akuttutrykning sammen med ambulansen. Dette vil gi kommunenes innbyggere dårligere akutt-tilbud. Ved lokalitet Egge Helsetun er det ikke plass til legevakta og deres behov for arealer. I tillegg vil man dra bråk og støy som det er mye av i helger og høytider, narkomane og urokråker, ambulansesirener og politi til et senter der folk trenger fred og ro. Daniel Haga, som har sittet som rådgiver i gruppen som har utarbeidet Samhandlingsreformen, sier på forespørsel, at det er ingen grunn til å samlokalisere legevakta når den bare er 5-7 minutter unna. 15 Side 113

114 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Vedtak i Kommunehelsegruppa: Representantene i Helsekommunegruppen og helselederne i de 4 kommunene Snåsa, Inderøy, Mosvik og Steinkjer anbefaler ikke å opprette kommunale akutt/omsorgsenger i DMS ved oppstart. De sier videre at de ønsker å bruke to år til å evaluere behovet i egne kommuner. Til det vil de bruke år 2010 og De ønsker å finne ut om det er behov for kommunale akuttsenger/observasjonssenger i tilknytning til intermediærenheten, eller om de får til å håndtere dette også fremover ved kommunale løsninger. Og de ønsker å se effekten av 16 nyopprettede senger på intermediærenheten, om dette blir å avlaste korttidsplassene i alle kommunene, slik at det heller kan opprette nye akuttsenger/omsorgssenger i egen kommune. For å beholde og rekruttere dyktig personell til sykehjemmene, må de ha interessante og utfordrende oppgaver. Derfor er det viktig å beholde disse akutte omsorgssengene lokalt i hver kommune. Verran ønsker opprettelse av akutt/observasjonssenger fra Og de ønsker legevakta samlokalisert med intermediærenheten for å oppnå best mulig legetilsyn gjennom hele døgnet. Vedtak i styringsgruppen den ble: 1. Det anbefales ikke å opprette akutte observasjonsplasser i tilknytning til DMS. 2. Kommunene evaluerer sine behov i 2010 og 2011, og legger frem resultatet av sine evalueringer høsten Resultatet av evalueringene avgjør om saken skal tas opp på nytt da. 3. Høsten 2011 evalueres også driften av de 16 intermediærsengene. Det må vurderes om noen av sengene der kan konverteres til observasjonssenger. Forutsetter at samhandlingsreformens styringssystemer - juridisk og økonomisk kommer på plass. 3. Midlertidig organisering av et fremtidig DMS Inn Trøndelag Kommunehelsegruppas fikk i mandat å forberede dannelse og etablering av et interkommunalt selskap for drift av DMS Inn-Trøndelag. Vedlegg : - 3 Juridiske vurderinger fra KS- advokat Øyvind Renslo - 1 Juridisk vurdering fra advokat Jostein Østerås - Juridisk vurdering fra Fylkesmannen - Mail fra Geir Vinsand i NIVI analyse - Utredning: 27 samarbeid som organisasjonsmodell 16 Side 114

115 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter - Utredning: Interkommunalt selskap IKS som organisasjonsmodell - Utredning. Vertskommunesamarbeid, en enhet under avdeling helse og rehabilitering. - Utredning: Vertskommune med folkevalgt nemnd. Saksutredning: Opprettelse av DMS Inn-Trøndelag innebærer at det må tas standpunkt til hvordan det skal organiseres. Styringsgruppa har lagt i mandatet til delprosjekt Kommunehelse å utrede alternative organiseringsformer i hovedprosjektet. I møte den i delprosjektgruppa, var rådgiver hos fylkesmannen, Snorre Aurstad, bedt inn for å gå gjennom de ulike organisasjonsmodeller som finnes og se på fordeler og ulemper ved de ulike modellene. Dette fordi gruppa hadde behov for informasjon om de ulike modellene og hvilke muligheter og begrensninger de ulike modellene ville gi. Deretter ble det nedsatt ei egen arbeidsgruppe som skulle utrede organisasjonsmodeller for DMS Inn-Trøndelag. Gruppa har hatt to møter, den og den Før arbeidsgruppas møte den , hadde gruppa leid inn KS advokat Øyvind Renslo for å bistå gruppa med juridiske vurderinger rundt fremtidig interkommunal organisering av DMS Inn-Trøndelag. Delprosjektgruppa har i tillegg hatt 5 møter hvor organisering av DMS har vært sak til diskusjon. Hovedoppdrag: Hovedprosjektet skal utrede hvilken organisasjonsmodell som bør anbefales overfor kommunene: - Vertskommunemodellen(Kommuneloven) - IKS(interkommunalt selskap) (IKS loven) - Aksjeselskap I forprosjektrapporten Distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag av 1.oktober 2008 er oppdraget utformet slik: Tre eller flere kommuner skal samarbeide internt, samt eksternt med Helse Nord-Trøndelag om etablering og drift av et distriktsmedisinsk senter. Arbeidsgruppen mener at de samarbeidende kommuner bør etablere en organisatorisk enhet, selskap, som ivaretar oppgaven på vegne av kommunene. INVEST kommunene anser det som helt avgjørende at man på kommunal side velger en organisering som er tydelig, for derigjennom å sikre likeverdighet. Organisasjonsmodellen skal også hensynta at fellesenheten (DMS Inn-Trøndelag) gjøres i stand til finansiering på en for kommunene gunstig måte. Uavhengig av hvilken alternativ organisering som anbefales, utredes vedtekter for organisasjonsmodellen som spesielt ivaretar faglighet og økonomisk kontroll. Arbeidsgruppen mener kommunene Snåsa og Mosvik bør inviteres til å delta i et likeverdig samarbeid om DMS Inn-Trøndelag. Spesialist helsetjenesten og kommunehelsetjenesten er forankret i forskjellige lovverk. Organiseringen må avklare tydelig rollefordelingen mellom helseforetaket og kommunene vedr ledelse, personalansvar, økonomi, 17 Side 115

116 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter systemansvar og medisinskfaglig ansvar for hele virksomheten og for de enkelte delfunksjoner. Denne avklaringen må gjøres i hovedprosjektet A Dokumentasjon: 1. Rapport fra arbeidsgruppe 1.oktober 2008: Distriktsmedisinsk senter 2. Behandling i kommunestyrene i de ulike kommuner høsten Kommuneloven kapittel. 5, Interkommunalt samarbeid 4. Lov om interkommunale selskaper 5. All makt i denne sal KS-utredning fra 2006 om politiske styringsmuligheter ved samarbeid hjemlet i kommuneloven, aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. 6. Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen forslag til prinsipper og mandat for utredning av en styrket primærhelsetjeneste Sluttrapport tenkes ferdig til 1.oktober MandagMorgen: Samkommunen skal sikre god helse til alle. Bestillerreform for bedre helse i samhandlingen. 8. Organisering av DMS- Inn Trøndelag - Arbeidsgruppas utredning av alternative organisasjonsformer 9. Juridiske vurderinger av organisasjonsmodeller fra advokat Øyvind Renslo, datert , 29.05, og , og fra advokat Jostein Østerås av , samt fra fylkesmannens jurister den og Samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr 47., utgitt 19.juni B DMS Inn - Trøndelag formålsbeskrivelse: Målsettingen for et distriktsmedisinsk senter i Inn-Trøndelag er: Å utforme en helhetlig behandlingskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon (kvalitetsforbedring) Å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunene og samfunnet for øvrig Å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter i samarbeid mellom flere kommuner og helseforetaket. Å høyne kompetanse og styrke rekruttering til kommunehelsetjenesten De forventede effekter av et distriktsmedisinsk senter er knyttet til a) bedre kvalitet på tjenestene gjennom o bedre funksjonsevne hos brukerne o færre reinnleggelser o mindre reisetid for brukerne o nærhet til tjenestene b) bedre samhandling og kompetanseoverføring mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten c) kostnadseffektivitet gjennom o lavere behandlingskostnad o mindre behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester o kortere liggetid - frigjøre sykehussenger til andre pasienter o mindre utgifter til syketransport d) Bedre rekruttering av personell til kommunehelsetjenesten 18 Side 116

117 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Hensikten med organisasjonen: Gjennom samarbeid vil kommunene og helseforetaket være bedre i stand til å oppfylle lovkrav og utnytte sine ressurser mer koordinert og effektivt enn hver for seg. Det vil være en viktig oppgave for organisasjonen å drive et kontinuerlig utviklingsarbeid med tanke på både innhold og kvalitet i tilbudene. C Forutsetninger som må ligge til grunn for kommunene sin deltakelse i DMS Inn-Trøndelag: 1. Kommunene sin deltakelse i ulike samarbeidsområder og prosjekt Det bør være et hovedmål at alle medlemskommunene ser på det som formålstjenlig å delta i de samarbeidsordninger som ligger under DMS Inn-Trøndelag. Styringsgruppa anbefaler vertskommune med folkevalgt nemnd etter 28 c i kommuneloven som den eneste lovlige modell for samarbeid innen lovpålagte oppgaver.( Kommunelovens 1-2). Modellen krever at alle kommuner legger samme tjenester inn i samarbeidet. For at alle kommunene skal få et eierforhold til DMS Inn- Trøndelag bør det tas sikte på å iverksette noen samarbeidsprosjekter (fyrtårn) som alle synes det er interessant å delta i. Eksempel på dette vil være samarbeid om intermediærenheten, kompetanseutvikling, fagnettverk, læringsmestringssenter, folkehelse og helsestasjon for eldre. Se egen plansje over tjenester som kan tenkes organisert under DMS og tidsintervallet. 2. Finansiering Det forutsettes at Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge i en 5 års periode deltar med en tredjedel hver for driftsutgiftene til intermediærsengene, og at spesialisthelsetjenesten i sin helhet tar kostnadene ved spesialistpoliklinikkene og dialysen. Kommunal kostnadsfordeling: Det bør være et hovedprinsipp for fordeling av kostnader at tilnærmet 50 % fordeles likt mellom kommunene og 50 % etter folketall, uansett hvilke organisasjonsform som velges. I prosjekter der alle kommuner deltar kan dette være et greit prinsipp å følge innenfor DMS. Erfaringene fra andre selskap som driver interkommunale selskaper av nyere dato, viser at denne kostnadsfordelingsnøkkelen er den vanligste. 3. Avtaler med Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag Det må være en forutsetning at samarbeidsavtalen med Helse Midt Norge og Helse Nord- Trøndelag inngås med en varighet på 5 år. Dette for å sikre forutsigbar og langsiktig drift av både sengeavdelingen og de polikliniske tilbudene. 4. Avtaler med andre Det er oppsigelsestid på en del inngåtte kommunale avtaler. Innen miljørettet helsevern har Inderøy avtale med IHN med oppsigelsestid. Snåsa, Steinkjer og Verran har med PreBio. Den avtalen går ut i løpet av Andre kommuner har andre avtaler. Legevakta i Inderøy og Mosvik har avtaler med Innherred interkommunale legevakt IKS, hvor det er 1 års oppsigelsestid, samme oppsigelsestid er det for Legevaktsamarbeidet Steinkjer, Snåsa og Verran. Mosvik har avtaler om legevakt og legetjenester med Leksvik, som også har oppsigelsestid. Mosvik og Snåsa har også avtaler opp mot henholdsvis Fosensamarbeidet og Indre Namdalssamarbeidet. 19 Side 117

118 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter D. Organisasjonsmodellen må tilfredsstille følgende krav: 1. Organiseringen må være tydelig, for ved det å sikre likeverdighet 2. Åpenhet og muligheter for innsyn 3. Reell styring av daglig drift 4. Reell styring av utviklingsarbeid 5. Ivareta faglighet 6. Ivareta økonomisk kontroll og effektiv ressursutnyttelse 7. Eierskapsforankring 8. Handlekraftig organisasjon 9. Samarbeidsrelasjonene til Helse Midt-Norge, Helse Nord-Trøndelag og andre mulige samarbeidspartnere 10. Verdiforvaltning/formuesforvaltning 11. Delegasjonsadgang/delegasjonsmuligheter E. Kort beskrivelse av de aktuelle organisasjonsmodellene 1. Aksjeselskap (AS) Aksjemodellen er den eneste modellen som kan gi både kommunene og Helse Midt-Norge/Helse Nord-Trøndelag muligheter til å eie DMS Inn-Trøndelag sammen. Brukes primært til forretningsmessig drift. Ivaretar eiernes interesser Begrensning av egen risiko Arbeidsgruppa vurderer aksjeselskapsmodellen(as) som uaktuell fordi man ikke kan delegere myndighetsutøvelse til et AS. Virksomhet som blir drevet i regi av aksjeselskapet er ikke kommunal virksomhet etter 2 i kommuneloven. Organisasjonsmodellen er i utgangspunktet myntet på private. Denne modellen er bergegnet mer på foretningsdrift og den er derfor ikke omtalt nærmere i dokumentet, selv om den er den eneste aktuell modell hvis Helse Midt- Norge og Helse Nord Trøndelag skal være medeiere. Tilbakemeldinger fra Helse Nord- Trøndelag tilsier at de ikke ønsker å være med på eiersiden, bare på leiesiden. 2. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 Regulert i kommunelovens 27 Virksomheten er direkte underlagt de deltakende kommunenes budsjett- og instruksjonsmyndighet Styret vil kunne utsettes for sterk grad av politisk styring. Kan være eget rettssubjekt, men mange er det ikke. Om samarbeidet er et eget rettssubjekt avhenger av en konkret vurdering av den enkelte virksomhet, som for eksempel formuesmassen, graden av selvstendighet styret har til å ta opp lån, budsjettmyndighet mv. Det vil kunne avtales at de ansatte vil være ansatt i en av kommunene Viktig med langsiktig og detaljert avtale mellom deltakerkommunene Underlagt lov om offentlighet 20 Side 118

119 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Ingen formelle begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid For å løse felles oppgaver kan kommunene opprette felles styre etter kommunelovens 27. Styret kan få delegert beslutningsmyndighet til å treffe avgjørelser som angår drift og organisering av de felles oppgavene. Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret, men må styre gjennom representantene sine. Arbeidsgruppa vurderer denne modellen som uaktuell for interkommunalt samarbeid om DMS Inn-Trøndelag, da det ikke kan delegeres myndighet i forhold til lovpålagte oppgaver etter kommunelovens 2 til dette styret. Kun oppgaver angående drift og organisering. 3. Administrativt vertskommunesamarbeid Regulert i kommunelovens 28b Modellen har som overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunenes lovpålagte ansvar på kjerneområder, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettsikkerhet gjør seg gjeldende Krav om at samarbeidet reguleres gjennom en avtale som hvert kommunestyre vedtar. Gjennom avtalen overfører samarbeidskommunen myndighet til en vertskommune Flere oppgaveområder kan legges til vertskommunen Vertskommunen er arbeidsgiver for de oppgaver som er lagt til samarbeidsordningen Utviklet for samarbeid mellom kommuner på områder av forvaltningsmessig karakter Underlagt lov om offentlighet Begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid Råd fra KS advokat Øyvind Renslo og Jostein Østerås sier at vertskommunemodellen er den eneste modellen for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som er lovlig i forhold til myndighetsutøvelse. 4. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Regulert i kommunelovens 28c Der kommunen vurderer at et samarbeidsområde er av prinsipiell betydning, skal modellen med felles folkevalgt nemnd benyttes. Nemnda har ansvaret for at oppgavene løses innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunene Modellen har som overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunenes lovpålagte ansvar på kjerneområder, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettsikkerhet gjør seg gjeldende Krav om at samarbeidet reguleres gjennom en avtale som hvert kommunestyre vedtar. Gjennom avtalen overfører samarbeidskommunen myndighet til en vertskommune Flere oppgaveområder kan legges til vertskommunen Vertskommunen er arbeidsgiver for de oppgaver som er lagt til samarbeidsordningen Utviklet for samarbeid mellom kommuner på områder av forvaltningsmessig karakter Underlagt lov om offentlighet Begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid 21 Side 119

120 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Råd fra KS advokat Øyvind Renslo og Jostein Østerås sier at vertskommunemodellen er den eneste modellen for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som er lovlig i forhold til myndighetsutøvelse. En folevalgt nemnd gjør at den politiske ledelsen i hver av de samarbeidende kommunene får innflytelse på en så viktig prosess som interkommunalt samarbeid om DMS Inn Trøndelag er. Hver kommune stiller med minst 2 representanter i nemnda. Flertallet i kommunehelsegruppa anbefaler denne modellen som organisasjonsmodell for et fremtidig DMS Inn- Trøndelag. 5. Interkommunalt selskap (IKS ) Regulert i Lov om interkommunale selskap. Loven kan ikke fravikes ved avtale, dersom dette ikke står eksplisitt i den enkelte paragraf i loven. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt med ubegrenset deltakeransvar En skriftlig selskapsavtale angir selskapets formål, deltakere, deltakernes eierandel i selskapet, antall medlemmer i Representantskapet og antall styremedlemmer Kommunene utøver styring ved valg av representant (-er) i Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste myndighet. Medlemmene oppnevnes av kommunestyrene i deltakerkommunene. Kommunene har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Representantskapet kan instruere styret og omgjøre dets beslutninger Representantskapet vedtar budsjettet. Forutsettes tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke endelig før deltakerkommunene har behandlet det Selskapet er underlagt lov om offentlighet Selskapet skal ha ansatt daglig leder Arbeidsgiveransvaret ligger hos selskapet Styret har samme myndighet som i et aksjeselskap Ingen formelle begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid Selskapet kan ta opp lån såfremt dette er avtalt i selskapsavtalen Selskapet kan ikke gå konkurs Kommunene kan fritt velge denne modellen for oppgaver som Kommunene påtar seg frivillig(ofte foretningsdrift). Når kommunen skal samarbeide om lovpålagte oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet, innebærer dette at IKS modellen ikke kan brukes hvis det ikke er gitt unntak gjennom særlover. 6. Samkommune helse etter modell fra Levanger og Verdal Denne modellen er modell som tar høyde for behovet for politisk kontroll, Administrativ styring, effektiv ressursbruk kommunale myndighetskrav Den ivaretar offentlighetslovens fordeler for brukerne Men den gir mer administrasjon i og med at samkommunene har sitt eget kommunestyre. Her styrer ordførerne og kommer dermed tett på vedtakene. Rådmennene deler på ledelsen i Samkommunen, og er således også en aktiv medspiller i systemet. 22 Side 120

121 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter 7. Samhandling etter samme modell som Pilot Midtre Namdal samkommune har skissert. Målet med den modellen er en mer sammenhengende helsetjeneste der det investeres mer i forebyggende tiltak, styrket primærhelsetjeneste og utvikling av nye samarbeidsløsninger med spesialisthelsetjenesten. Forsøket skal forankres i nasjonale føringer, helseforetakts behov og lokale utfordringer i deltakende kommuner. Det legges til grunn at Regionstyret som generalistorgan for samarbeidet skal ha ansvar for nye desentraliserte spesialisthelsetjenester og andre oppgaver som krever høy kompetanse og/ eller stort befolkningsgrunnlag. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for hoveddelen av dagens omsorgstjenester, inkludert heldøgns omsorg. Det skal vurderes endret oppgavefordeling mellom helseforetaket, regionstyret og kommunene, og endring i systemet for planlegging av løpende samhandling Det vil bli behov for utvikling av nye finansieringsutfordringer. Dette bør skje med utgangspunkt i nasjonale føringer og lokale løsninger. Ved samtale med prosjektleder, kommunelege Per Tvete, forteller han at de så vidt har startet opp utredningen. Sluttrapport ventes til 1.oktober. Modellen ser spennende ut og tenkes utformet slik at den tar høyde for de utfordringer kommunene støter på når de skal samhandle med hverandre og spesialisthelsetjenesten sømløst, billigst mulig og effektivt. 8. MandagMorgens forslag til bestiller/utførermodell( i samhandling med ulike private aktører.) De har analysert en samhandlingsreform med hovedprinsipp: Bestiller utførermodell. Analysen gjengitt i MandagMorgen nr.13 av 30.mars 2009 Bodø kommune har innført bestiller/utførermodell i samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjensten. Modellen er lite utviklet og brukt ennå, men tenkes videreutviklet for å ta høyde for utfordringene kommunene vil støte på i valg av organisasjonsmodeller som skal ta høyde for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, der også private aktører kan være en del av utførertjenesene. F Eierstyring samt fordeler og utfordringer/ulemper ved alternative organisasjonsmodeller Interkommunalt samarbeid (kl. 27) = både kommunalt og eget rettsubjekt Eierstyring: Fullt ut underlagt kommunenes styringsrett. Styret velges av kommunestyrene. Ansvar for drift i samsvar med formål, vedtekter, kommunenes økonomiplan og årsbudsjett og evt. andre vedtak og retningslinjer. Kan delegeres myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering. Fordeler: 23 Side 121

122 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Stordriftsfordeler Politisk innflytelse sikret gjennom vedtekter, økonomiplan og budsjett. Underlagt kommunenes instruksjonsmyndighet. Gir skille mellom drift og forvaltning. Åpner opp for at de politiske organene i større grad driver mål - og resultatstyring, uten å involvere seg i hvordan oppgavene løses. Kommunene har arbeidsgiveransvar (kan avtales lagt til en av kommunene) Muligheter f or å drive utviklingsarbeid Utløser ikke mva ved levering av tjenester til deltakerkommunene Følger kommunale regnskapsprinsipper Utfordringer og/eller ulemper: Kommunene har ubegrenset ansvar for sin del av virksomhetens forpliktelser Slike virksomheter kan legge inn andre vekstforutsetninger (kan gå begge veier) enn det deltakerkommunene gjør. Kan oppstå mangel på samsvar mellom samarbeidsordningens prioriteringer og deltakernes. Krever endret kompetanse i kommunene, fra driftsrelatert kompetanse til kv alitetssikring, kontraktskompetanse og evne til å utføre bestillerrollen, fastsette og vurdere kvalitetskrav mv. Vanskelig å finne fram til endringer i fordeling av kostnader hvis faktiske forhold og forutsetninger endrer seg. Budsjettspørsmål og vedtekts endringer krever stor grad av enighet mellom kommunene. Kan være vanskelig å finne løsninger på interessekonflikter mellom eierne. Kan kun utøve forvaltningsmyndighet når det er hjemlet i lov Forholdet til formuesforvaltning krever avklaring Vertskommunemodell ( kl. 28 b) = kommunalt rettssubjekt Eierstyring: Fullt underlagt kommunenes styringsrett. Ansvar for drift i henhold til samarbeidsavtale. Fordeler: Gir stordriftsfordeler Krever få organisatoriske grep klare ansvarsforhold Gir skille mellom drift og forvaltning Åpner opp for at de politiske organene i større grad driver mål - og resultatstyring, uten å involvere seg i hvordan oppgavene løses. Utløser ikke mva ved levering av tjenester til deltakerkommunene Følger kommunale regnskapsprinsipper Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret 24 Side 122

123 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Utfordringer og/eller ulemper: Samarbeidskommuner kun sikret innflytelse over kvalitet og omfang på tjenestene gjennom kontrakt/avtale Krever endret kompetanse i kommunene, fra driftsrelatert kompetanse til kvalit etssikring, kontraktskompetanse og evne til å håndtere de delegerte rollene, fastsette og vurdere kvalitetskrav mv. Behovsendringer krever endringer i avtalen/kontrakten mellom kommunene. Kan være et problem å finne fram til en akseptert endring i fordelin g av kostnader hvis faktiske forhold endres. Vertskommunen kan utøve forvaltningsmyndighet på vegne av samarbeidskommunene når det er hjemlet i lov Begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid Forholdet til formuesforvaltning krever avklaring Vertskommunemodell ( kl. 28 c) = kommunalt rettssubjekt Eierstyring: Fullt underlagt kommunenes styringsrett. Ansvar for drift i henhold til samarbeidsavtale. Folkevalgt nemnd har ansvaret for at oppgavene løses innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunene Fordeler: Gir stordriftsfordeler Krever få organisatoriske grep klare ansvarsforhold Gir skille mellom drift og forvaltning Åpner opp for at de politiske organene i større grad driver mål - og resultatstyring, uten å involvere seg i hvordan oppgavene løses. Folkevalgt nemnd har ansvaret for at oppgavene løses innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunene Utløser ikke mva ved levering av tjenester til deltakerkommunene Følger kommunale regnskapsprinsipper Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret 25 Side 123

124 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Utfordringer og/eller ulemper: Kjøpende kommuner kun sikret innflytelse over kvalitet og omfang på tjenestene gjennom kontrakt/avtale Krever endret kompetanse i kommunene, fra driftsrelatert kompetanse til kvalitetssikring, kontraktskompetanse og evne til å utføre bestillerrollen, fastsette og vurdere kvalitetskrav mv. Behovsendringer krever endringer i avtalen/kontrakten mellom kommunene. Kan være et problem å finne fram til en akseptert endring i fordeling av kostnader hvis faktiske forhold endres. Vertskommunen kan utøve forvaltningsmyndighet på vegne av samarbeidskommunene når det er hjemlet i lov Begrensninger i forhold til å drive utviklingsarbeid Forholdet til formuesforvaltning krever avklaring Interkommunalt selskap IKS = eget rettssubjekt Eierstyring: styring/myndighet utøves gjennom representantskapet = selskapets høyeste organ. Kommunene har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Representantskapet kan instruere styret og omgjøre dets beslutninger Behandler sels kapets regnskap, budsjett og økonomiplan. Investeringer av betydning behandles av representantskapet. Fordeler: Gir stordriftsfordeler Politisk styring utøves via valg til og deltakelse i representantskapet Gir klart skille mellom drift (selskapet) og for valtning (kommunen) Er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Egen juridisk enhet. Kommunene har ikke arbeidsgiveransvar Ansatte har representasjonsrett i styret Åpner opp for at de politiske organene i større grad driver mål - og resultatstyring, uten å involvere seg i hvordan oppgavene løses. Kan utøve selvstendig formuesforvaltning Egnet til bruk innenfor områder der det er behov for korte beslutningsveier Muligheter for å drive utviklingsarbeid Regnskapsloven gjelder for IKS med forretningsmessig drift 26 Side 124

125 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Utfordringer og/eller ulemper: Kun kommuner og interkommunale selskaper kan være eiere, ikke Helseforetaket Politikerne har begrensa styringsmulighet Krever endret kompetanse i kommunene, fra driftsrelatert kompetanse til kvalitetssikring, kontraktskompetanse og evne til å utføre bestillerrollen, fastsette og vurdere kvalitetskrav mv. Kan i utgangspunktet ikke ta opp lån eller stille garantier såfremt dette ikke er avtalt i selskapsavtalen Kommunene har ikke arbeidsgiveransvar Kommunene har ubegrenset ansvar for sin del av selskapets forpliktelser Kan utøve forvaltningsmyndighet på vegne av samarbeidskommunene når det er hjemlet i lov Eierstyring: Uavhengig av hvilken samarbeidsform som velges (unntatt vertskommunemodellene 28 b og c) anbefales det at kommunene etablerer retningslinjer for utøvelse av kommunene sitt eierskap, slik at kommunenes representasjon i selskapets organer utøves i samsvar med deltakerkommunene sine forventninger og målsettinger. I noen sammenhenger kan det være viktig at det er utarbeidet klare kravspesifikasjoner og systemer for vurdering av den tjenesten som leveres med hensyn til kvalitet og omfang. Mulighetene for eierstyring er muligens minst ivaretatt i de to vertskommunemodellene etter kommunelovens 28 b og c, alt avhengig av hvor dekkende samarbeidsavtalen er for premissene for samarbeidet. Interkommunalt samarbeid etter 27-modellen ivaretar eierstyringen gjennom at selskapet er direkte underlagt de respektive kommunene sin instruksjonsrett. Et 27-samarbeid stiller krav til godt samarbeid mellom deltakerkommunene, samtidig som selskapets mulighet til å fatte raske beslutninger og forretningsmessig frihet blir mindre. Eierstyringen kan bli lite effektiv. I interkommunale selskaper (IKS)kan mulighetene for eierstyringen oppfattes som redusert, da kommunenes eierskap i hovedsak utøves gjennom deltakelse i representantskapet. På den annen side så har dette organet muligheter til å instruere samt overprøve styrets vedtak. Viktige styringsdokumenter for eierne i et IKS vil være selskapsavtale, nedfesta eierstrategier samt vedtekter for selskapet. G Mulig organisatorisk oppbygging av de alternative modellene i DMS Inn-Trøndelag 1. Administrativt vertskommunesamarbeid (kommunelovens 28b) Ansvaret for administrasjon og drift ligger hos vertskommunen. 2. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd (kommunelovens 28c) Ansvaret for administrasjon og drift ligger hos vertskommunen. 27 Side 125

126 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter 3. Samkommune på helse etter Midtre Namdals forsøksmodell. Kommunene må da søke om å få være pilot H Økonomi: Oppgaver som kommunene må ta standpunkt til finansiering av: Intermediærenheten/ etterbehandlingsenheten Kompetansesenter for ansatte, kostnader til læring og mestringssenter, kostnader til folkehelsearbeid. Leie av lokaler til kommunale tjenester Kostnader til ledelse og administrasjon Kostnader knyttet til ansatte I Forholdet til loven om offentlige anskaffelser: Lov om offentlige anskaffelser av 27/11-92 og anskaffelsesforskriften (ny forskrift fra 1. januar 2007) gir nærmere saksbehandlingsregler kommunene er forpliktet til å følge i forbindelse med inngåelse av kontrakter om anskaffelser. J Noen betraktninger om norske selskaps/samarbeidsformer i forhold til kontrollkriteriet: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27: Samarbeidet innebærer at det utarbeides vedtekter, etableres et felles styre og at det gis innskudd eller at det kan tas opp lån. Samarbeidsorganet kan drive ulike typer av samarbeid, og det kan overføres ansvar og myndighet i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Samarbeid etter kommunelovens 27 vil normalt sett oppfylle kravet til kontroll, og således falle innenfor loven om offentlige anskaffelser. Interkommunale selskaper( IKS). Denne loven gir eierkommunene en større grad av mulighet for styring og kontroll over foretaket enn et aksjeselskap. Departementet mener at en eierkommune i utgangspunktet vil oppfylle kontrollkriteriet for bruk av egenregi til et interkommunalt selskap. Slik selskap vil følgelig i utgangspunktet falle utenfor loven om offentlige anskaffelser. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28 b og c: Deltakerkommunene vil normalt oppfylle kontrollkriteriet om bruk av egenregi i et vertskommunesamarbeid. Avtalen mellom de enkelte kommuner og vertskommunen vil derfor normalt ikke reguleres av lov om offentlige anskaffelser. 28 Side 126

127 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter K KS advokat Øyvind Renslos kommentarer og arbeidsgruppas vurderinger Administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b og 28 C Kommuner kan i utgangspunktet samarbeide om alt. Unntak er myndighetsutøvelse etter kommunelovens 2. Der må kommunene ha en hjemmel for å kunne overføre myndighet til en annen organisasjon. Helsetjenester må ha en hjemmel i kommunehelsetjenesteloven for sine vedtak om delegering av lovpålagte oppgaver. Det er bare vertskommunemodellen som gir mulighet for det.. Pr i dag er det bare den modellen som er lovlig i forhold til myndighetsutøvelse. Enkeltvedtaksretten kan også kun delegeres til en vertskommune. Samarbeidende kommuner kan delegere myndighet til vertskommunen. I vertskommunemodellen har man beslutningsfunksjon. Hver kommune har instruksjonsrett overfor sin pasient. Kan ha styring via det. Kan ha administrativt samarbeid, med styre. Ansatte er da ansatt i vertskommunen, har kommunetilknytning. Leder kan nyttiggjøre seg det kommunale tjenesteapparatet Kommunene kan gi myndighet til styret, som kan fastsette budsjettet. Må drive effektivt og styre effektivt. Rettsikkerheten for brukerne er bedre ivaretatt, fordi forvaltningsloven gjelder. Vertskommunemodellen mer sikker i forhold til gjeldende rett. Strukturen for klagebehandling er etablert i kommunen, og er bedre enn ved IKS. Nærhet til andre ledere i kommunen, enklere å koordinere, kjappere å ta enklere grep. Må ikke bygge opp egen administrativ ressurs for ansettelse, økonomi/regnskap, innkjøp, HMS tjenester, IKT tjenester. Eksempel på vertskommunemodell: Økonomifunksjonen i INVEST I Stortingsmelding nr 47 står det: Samarbeid etter disse modellene innebærer at utførelsen av oppgavene og myndighetsutøvelsen organisatorisk legges til en vertskommune. Modellene inneholder forholdsvis detaljerte regler om organisering og delegering. Bakgrunnene for modellene er særlig å gjøre det mulig å bygge opp velfungerende fagmiljøer i områder av landet der den enkelte kommune har vansker med å etablere den type kompetanse som kreves for å utføre hele registeret av oppgaver som er pålagt. Den enkelte kommune skal fremdeles ha det formelle ansvaret for de lovpålagte oppgavene som legges inn i samarbeidet. Det er lagt vekt på å sikre rettsikkerhet der myndighet blir overdratt til en annen kommune(vertskommune) gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Loven skiller mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Der det ikke er aktuelt å overføre beslutningsmyndighet av prinsipiell karakter, kan man opprette et administrativt vertskommunesamarbeid. Dersom det skal overføres beslutningsmyndighet i prinsipielle saker, må det oppnevnes en felles folkevalgt nemnd for samarbeid som skal treffe avgjørelser i disse sakene. Hver deltakerkommune skal være representert med minst to representanter i denne nemnden. Dersom vedtaksmyndighet skal overlates til et interkommunalt samarbeid, er det bare vertskommune og samkommunemodell som er aktuelle. 29 Side 127

128 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Interkommunalt selskap(iks) IKS er ikke en ulovlig modell, men den er ullen i forhold til hvilke oppgaver som kan delegeres till et rettsubjekt. Samhandlingsreformen peker ikke på denne som aktuell modell. IKS har i seg selv selskapsrettslige prinsipper, den har klar styring, klare linjer og klar beslutningsstruktur. Kommunene kan lage seg klare avtaler på hva som skal være innenfor og hva som skal være utenfor. Instrukser går via styret. Alle kommunene har styringsmuligheter. Gir større muligheter til å påvirke, kontrollere og styre, men ulemper for ansatte og økonomisk en dyrere løsning for kommunene. Forvaltningsloven gjelder ikke ved vedtak. Pasientens har dermed ikke klageadgang/informasjonsrett. Blir det mange ulike kommunale tjenester som legges inn i DMS, da er IKS en uhensiktsmessig styringsmodell. IKS kan kjøpe tjenester fra en kommune. Fosen DMS er organisert som et IKS med ansettelse av leder i 60 % stilling. Fosen IKS har ansvar for strategiene til de samarbeidende kommunene. Ansatte ved observasjons og etterbehandlingsenheten er ansatt i Ørland kommune etter 28 b, kjøp av tjenester fra vertskommune. Innherred legevaktsentral er organisert som IKS. De kjøper tjenester fra Helse Nord-Trøndelag(ansettelser, IT, vaskeri, innkjøp) De fatter ikke enkeltvedtak, men det er her snakk om myndighetsutøvelse etter 2 i kommuneloven. Lang praksis har gjort at mange legevakter har organisert sin interkommunale virksomhet etter IKS loven. Inn-Trøndelag brannvesen er også organisert som IKS, men der er ansatte ansatt i IKS et, og de er av kommunestyret delegert å foreta enkeltvedtak gjennom særlov. I Stortingsmelding nummer 47, punkt står det: Skal kommunene samarbeide om oppgaver som medfører utøvelse av myndighet, må disse organiseres etter en vertskommunemodell i kommuneloven ( 28 a-k) Samkommunemodell Er et sterkere styringssubjekt. Har eget kommunestyre. Det politiske styringsbehovet blir bedre ivaretatt. Ordførerne sitteri styret og er mer tett på. Rådmennene skifter på ledelsen. Representanter fra hver kommune har ansvar for å ta den politiske prosessen i sin kommune. Saksflyten er bedre ved en slik organisering. Må vente til den blir lovlig, må søke om forsøksordning nå. I Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen står det: Det vurderes å åpne for mulighetene til å samarbeide om lovpålagte oppgaver som krever myndighetsutøvelse gjennom en samkommunemodell, som var på høring i forbindelse med innføring av ny vertskommunemodell. 30 Side 128

129 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter KS advokat Øyvind Renslos anbefaling: Der vertskommunen drives effektivt med gode tjenester til borgerne, vil det å etablere et nytt rettssubjekt kunne skape usikkerhet om ny drift, hvor ny ledelse eventuelt skal etableres, nye rutiner. Det antas lettere å komme i gang med et samarbeid når man kan bygge videre på de ressurser som vertskommunen har. For vertskommunen vil det her være naturlig å videreføre og videreutvikle egen drift. Advokaten vil derfor anbefale kommunene å vurdere en vertskommunemodell med folkevalgt nemnd, jf nedenfor. Ved en folkevalgt nemnd vil de mindre kommuner faktisk kunne oppnås større innflytelse enn gjennom et IKS, som treffer vedtak ved flertallsbeslutninger. Ettersom vertskommunen vil være arbeidsgiver for de ansatte som har sitt arbeid knyttet til samarbeidsområdet, og således har den faglige kompetanse på området, vil vertskommunen kunne bli oppfattet som dominerende. En modell med nemnd vil generelt kunne minske faren for dette. Vi understreker at til den felles nemnda må deltakerkommunene delegere samme myndighet, jf. kommuneloven 28c nr. 3. L Vurderinger fra andre advokater: Det er tatt kontakt med Arnt Robert Haugan, fungerende kommunaldirektør, ved kommunal og administrasjonsavdelingen hos fylkesmannen. Han ble bedt om å se på forespørselen om det finnes andre egnede modeller for interkommunalt samarbeid på helsesiden som er mulige ved dette samarbeidet. Han så på saken sammen med jurist fra helseavdelingen, Stein Jøssund. Jurist ved helseavdelingen tok deretter kontakt med Helsedepartementet for å få råd og veiledning. Departementet og fylkesmannen har fått problemstillingen oversendt pr Tilbakemeldingen derfra er at de råd KS advokaten har gitt er korrekte. Advokat Jostein Østerås ble kontaktet, for å kvalitetssikre at de råd som er gitt fra KS advokat Øyvind Renslo, er korrekte. Brev fra advokat Østerås er vedlagt saken. KS advokat Renslos tilleggsutredning legges også ved saken. En kan ikke se at de andre advokatenes råd endrer delprosjekt Kommunehelse sitt vedtak om organiseringsmodell: Vertskommune med nemnd som midlertidig organisering av DMS Inn- Trøndelag. Gruppa ser at modellen har en del begrensinger og vil medføre mye byråkrati for å klare å ivareta god samhandling opp mot faglederne og rådmennene i de 5 kommunene samt opp mot Helse Nord-Trøndelag. Samhandlingsreformen har ikke gitt anbefalinger om andre bedre modeller og gir ikke løfter om endringer i IKS loven for å gjøre den som brukbar modell. Det arbeides for å gjøre Samkommunemodellen etter Midtre Namdalsmodellen som aktuell modell. Samhandlingsreformen 31 Side 129

130 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter oppfordrer kommunene selv til å finne gode samhandlingsmodeller, og komme med forslag til piloter på området. Prosjekt Kommunehelse sitt vedtak. Ut fra en totalvurdering vil en tilrå at kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran, Snåsa og Mosvik sin deltakelse i DMS Inn-Trøndelag organiseres midlertidig som vertskommune med folkevalgt nemnd etter 28 c i kommuneloven. Dette er for tiden den eneste lovlige modellen for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver. Organisasjonsmodellen er midlertidig og skal vurderes underveis. Vedtak i styringsgruppa den Vertskommunesamarbeid med nemnd blir anbefalt som DMS Inn Trøndelags organisasjonsmodell i oppstartfasen. 2 Steinkjer kommune velges som vertskommune 3 Organisasjonsmodellen vurderes underveis. 4 Det skal arbeides videre med å foreslå en mer hensiktsmessig organisasjonsmodell som hensyntar de organisasjonsutfordringer man har i forbindelse med interkommunalt samarbeid om helsetjenester. 4. Kostandskalkyle for et fremtidig DMS Inn-Trøndelag i Steinkjer Vedlegg : Saksutredning: - Kostnadskalkyle , PR , 3 regneark - Kostnadsfordelingsnøkler pr , 2 regneark - KomRevs foreløpige vurderinger angående moms i forhold til organisasjonsmodell. - Kommunevise oversikter over kostnader i perioden Delprosjekt Kommunehelse ble i styringsgruppa den , bedt om å legge frem estimerte kostnader for DMS Inn-Trøndelag. I styringsgruppa den 02.06, ble gruppa bedt om å lage flere kostnadsfordelingsnøkler. Gruppa har sammenstilt kostnadsoverslag på drift og investering tilhørende sengeposten fra Samhandlingsgruppen og kostnadsoversikt på husleie og IKT løsninger fra delprosjekt infrastruktur. Kommunehelsegruppa har utarbeidet kostnadskalkyle for de 5 årene prosjektet varer, for ledelse og administrasjon og personal og driftskostnader til ulike yrkesgrupper som vurderes lagt inn i DMS organisasjonen. Alle kostnader er basert på 2009 kroner, og ikke indeksregulert eller justert for kommende lønnsoppgjør. Det er utarbeidet egne oppett for hver av de fem kommunene. 32 Side 130

131 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Saksvurderinger: Daglig leder og enhetsledere: Enhetsleder til intermediærenheten, dialyse og poliklinikker er allerede ansatt. Personalkostnader er lagt inn i budsjett til intermediærenheten. Helseforetaket kjøper personellressurs av dette til sin dialyse og poliklinikkavdeling. Daglig leder for DMS bør ansettes vår Dette for å kunne være med fra oppstart, skrive avtaler mellom kommuner og Helseforetak, samt lede utviklingen av prosjektet, gjennomføre innfasingen av ulike kommunale tjenester, gi informasjon til innbyggere, pasienter og administrativ og politisk ledelse i alle kommunene, samt Helse Midt og Helse N-T. Et så stort og strategisk viktig prosjekt trenger raskt tydelig ledelse på plass. Derfor er det beregnet helårsressurs til den stillingen i Helseforetakets dialyseavdeling og poliklinikker: Det planlegges at dialyseavdelingen og spesialistpoliklinikkene starter opp sin virksomhet våren Kostnader til drift og investering dekkes av Helse Nord-Trøndelag i sin helhet. Intermediærenheten og observasjonssenger/akuttsenger Helseforetaket, Kommunehelsegruppa og styringsgruppa har vært enig i at det planlegges med oppstart av intermediærpost med 16 senger. Forprosjektet anbefalte 12 intermediærsenger og 4 akuttsenger. Representanter fra 4 av 5 kommuner i Kommunehelsegruppa og faglederne er enig i at man ikke starter med fire observasjonssenger før man har avklart behov og sett om ikke kommunene kan håndtere dette internt, samt at man får erfaring med virkningene i den enkelte kommune av de 16 intermediærsengene. Alternativt kan kommunene kjøpe denne tjenesten fra hverandre ved behov. Kompetansesenteret for ansatte: Kompetansesenteret for ansatte opprettes i forkant av oppstart av intermediærposten. Kostnader til fellesopplæringen på intermediærenheten er budsjettert under drift av sengeposten. Samme gjelder kostnader til videokonferanseutstyr og IKT infrastruktur. Senteret skal gi mulighet for hospitering og opplæring av personell fra alle kommunene. Kostnader for ansatte i kommunene til opplæring via videokonferanse, vikar for de som er på hospitering, arrangering av fagkursdager/ fagnettverk må dekkes av den enkelte kommune i tilegg til de kostnader som er satt opp her. Kompetansesenteret kan ledes av daglig leder og fagkonsulent det første året, og så eventuelt bygges videre opp etter behov. Kommunehelsegruppa og faglederne i kommunene har satt kompetanseopplæring, som kommer hver kommune til gode, som en av de høyst prioriterte oppgaver senteret skal ha. 33 Side 131

132 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Kommunale tjenester(jordmor, kreftsykepleier, kommunelege osv) Når det gjelder kommunale tjenester, så er det satt en forsiktig oppbygging av hver tjeneste, ut fra den prioritering og oppbygging som pr i dag ser mest realistisk ut for gruppa og faglederne i de ulike kommunene. Forebyggende enhet: Økonomiske midler til forebyggende tjenester har helseministeren lovt skal komme alt høsten Derfor må aktivitet på den siden komme i gang i Kommunalt lærings- og mestringssenter: Lærings - og mestringssenteret for pasienter bør planlegges og komme i drift i Sykehusene Levanger og Namsos har lærings og mestringssenter i dag. De skal bestå i fortsettelsen, men ha hovedfokus på opplæring av pasienter som er blitt syke. Samhandlingsreformen legger føringer for at kommunene må komme opp med lærings - og mestringssenter i en mye tidligere fase i et pasientforløp, som forebyggende behandling og tilbud til risikoutsatte grupper, for å bremse sykdomsutvikling og hindre unødige sykehusinnleggelser. I oppstartfasen må dette nye senteret samhandle godt med begge sykehusene sine lærings og mestringssenter og lære/ erfare av dem, før lærings og mestringssentrene blir kommunalt ansvar i For å kunne planlegge oppstart av senteret fra 2012, trengs det fagkonsulentstilling. Derfor er den satt inn fra Politiske utfordringer: I oversikten på personell er det regnet ut ulike årsverk i de ulike stillingene, men politikerne må ut fra økonomiske og strategiske målsettinger klargjøre hvilke tjenester som skal inn, størrelsene på stillingene og hvilke år de skal organiseres under DMS, i de årene prosjektet skal vare. Inventar og utstyr: Kostnader til utstyr og inventar ved sengeposten og lokalene for kommunale tjenester er fordelt over 5 år. Det tas utgangspunkt i lånefinansiering for disse to beløpene med en avskriving over 5 år. Det forutsetter at det er tredeling av kostnadene til utstyr og inventar ved sengeposten, slik at Helse Midt, Helse Nord-Trøndelag og de 5 kommunene betaler en tredjedel hver. Ved forespørsel til KomRev, den , svarte de at mesteparten av inventar og utstyr som skal investeres ved oppstart, kan sees på som en helhet/en pakke og føres i investeringsbudsjettet. Ca tilhører driftsposten. Moms: KomRev ble i samme møte den , bedt om å orientere noe om momsregler i forhold til ulike organisasjonsmodeller, og da spesielt vertskommunemodell med nemnd. Modellen er ukjent for dem i forhold til helsetjenester. Det ble derfor i møtet besluttet at de kommer med et skriv om hvilke utfordringer de ser i forhold til moms i denne saken, samtidig som de sjekker med skattedirektoratet hvordan moms skal håndteres ved slik organisering. 34 Side 132

133 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Kostnadsfordeling mellom de 5 kommunene. Kommunehelsegruppa har gjennomgått forslag til kostnadsfordeling mellom de 5 kommunene. I første oppsett er det tatt utgangspunkt i en fordelingsnøkkel på 50 % lik fordeling av kostnader og 50 % etter folketall. Det er regnet ut fordeling mellom kommuner i forhold til sengeposten, administrasjon og ledelse og kommunale helsetjenester, vist i vedlegg Kostnadsfordeling mellom 5 kommuner Erfaringstall i forhold til fordelingsnøkler mellom kommunene viser at nye IKS modeller bruker fordelingsnøkler slik: Fosen DMS IKS har fordelingsnøkkel 60/40. Namdal rehabilitering IKS har fordelingsnøkkel 50/50, Innherred interkommunale legevakt har fordelingsnøkkel 40/60, Drammen interkommunale legevakt IKS har fordelingsnøkkel 50/50. Gruppa bruker derfor fordelingsnøkkel 50/50 i første oppsettet. I styringsgruppemøte den , ble prosjekt Kommunehelse bedt om å komme med flere kostnadsfordelingsnøkler. Derfor er det utarbeidd 5 nøkler til: Nøkler i forhold til innbyggertall, nøkler lik 30/70, 40/60, 50/50, 60/40 og 70/30. Hvilke fordelingsnøkkel som skal brukes i fremtidig DMD Inn-Trøndelag, blir forhåpentligvis vedtatt på styringsgruppemøte den Vedtak i kommunehelsegruppa Vedtak: Kostnadskalkyle for 2011, datert 25.05, med de rettinger som er anført, legges frem som estimerte kostnader/budsjett 2011 fra Kommunehelsegruppa. Samme gjelder Forslag til økonomisk fordeling kommunene imellom pr Oppdatert pr Kommunehelsegruppa vedtok på møtet den enstemmig å legge frem - Kostnadskalkyle intermediærenhet og administrasjon - Kostnadskalkyle Personell kommunale tjenester DMS pr Kommuneberegninger pr ( Se ark 2 fordelingsnøkler samlet) som gruppas reviderte forslag til kostnadskalkyler og mulige fordelingsnøkler kommunene imellom. Oversikt over hver kommunes utgifter ved ulike kostnadsfordelingsnøkler er av Vedtak i styringsgruppa den Styringsgruppa ber prosjektledelsen om å utrede og konkretisere potensialet for kommunene med henvisning i erfaring fra etablerte forsøk, og beskrive mulige innsparinger ved tiltakene fram til Potensielle innsparinger ved etablering av DMS Inn-Trøndelag Vedlegg : - SINTEF Helses rapport : Evaluering av Henie-Onstad bo - og Rehabiliteringssenter, februar Evaluering av Fosen DMS ved Ernst & Young og HIST. Gjennomgang av hovedkonklusjoner 35 Side 133

134 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Saksutredning: Viser til sak 38/09 og sak 33/09. Delprosjekt kommunehelse ble i styringsmøte den , bedt om å utrede og konkretisere potensialet for kommunene med henvising i erfaringer fra etablerte forsøk, og beskrivemulige innsparinger ved innføring av DMS Inn- Trøndelag fram til Vi skal her se nærmere på innsparingspotensialet ved: 1. Interkommunalt samarbeid 16 intermediærsenger 2. 4 akutte omsorgsplasser 3. Forebyggende satsing Faktaopplysninger: 5.1. Potensielle innsparinger ved innføring av 16 intermediærsenger Det er opprettet flere DMS er rundt om i landet. Men det er få som har gjennomført kostnadsevaluering av virksomhetene sine. De fleste DMS som jeg har kontaktet, viser til at det er viktig her å se at satsingen på DMS har gitt en stor kvalitetsmessig gevinst for innbyggerne i kommunene, ikke minst for de eldre pasientene og kronisk syke. Deres forbedrede livskvalitet er beskrevet i mange evalueringer, men er vanskelig å tallfeste i kroner og øre. Andre peker på at dette er et strategisk viktig valg for deres kommune, for å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorgstjenesten, med eldrebølgen og færre yrkesaktive. Det primære formålet med tiltaket er ikke å oppnå innsparing, men å arbeide for en omfordeling av oppgaver, kompetanse og ressursbehov mellom nivåene, slik at pasienter i en fremtidig situasjon kan få god tilgjengelighet til en kvalitativt forbedret tjeneste i samarbeidende kommuner, og slik at de kommunale helsetjenestene gjennom sterkere satsing på forebyggende strategier og formalisert samarbeid blir bedre i stand til å oppfylle målsettingen om å løse oppgaver på laveste effektive omsorgsnivå Av de DMS er som har gjennomført kostnadsanalyser finner vi følgende: - SINTEF helse har evaluert virksomheten ved Henie Onstad bo - og rehabiliteringssenter(16 plasser), som er at samarbeid mellom sykehuset Asker og Bærum og kommunene Asker og Bærum. Analysen er fra Søbstad DMS er analysert gjennom doktorgradsarbeidet til kommunelege Helge Garaasen i Trondheim, - Ernst and Young har foretatt analyse av Fosen Distriktsmedisinske Senter. - DMS Stjørdal holder på med sin evaluering. Tilbakemeldinger derfra er at rapport forventes ferdig rundt årsskiftet 2009/ Prosjekt sykestuer i Finnmark kjøres i Rapport forventes å foreligge i Gjelder 16 sykestuer i Finnmark, den største er i Alta. Helsedirektoratet skal via prosjektet prøve en enkel modell av insatsfinansering av sykestuene. Sykestuesengene i Finnmark dekkes 50 % av spesialisthelsetjenesten( pr seng i 2008)og 50 % av kommunene 36 Side 134

135 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter - Sjukestugu i Hallingdal finansieres i sin helhet av Sykehuset Ringerike. Ingen kommunal betaling. - Valdres, Otta og Florø DMS har ikke intermediærsenger ennå, bare polikliniske spesialisthelsetjenester. - DMS Lenvik(Midt-Troms) er ennå på prosjektstadiet i samarbeid(mellom 10 kommuner og Helse Nord) Helsedirektoratet har gitt Finsnes en nasjonal koordineringsfunksjon for distriktsmedisinske sentre og lignende institusjoner. De er nyetablert og har ennå ingen informasjon eller økonomiberegninger i forhold til effektiviseringsgevinster for kommuner ved innføring av DMS. Eksempler på vurderinger i andre kommuner: SINTEF Helse skriver i sin analyse av Hennie Onstads bo og rehabiliteringssenter (HOBR) Her presenteres en kostnadsanalyse som vurder kostnadsmessig effekt for staten ved Sykehuset Asker og Bærum HF, og for kommunene Asker og Bærum som følge av tiltaket spesialenhet for utskrivingsklare pasienter (SUP) ved Henie-Onstad Bo - og Rehabilteringssenter(HOBR). Kostnadsanalysen tar utgangspunkt i en differansebetraktning, som beregner endring i kostnader i løpet av ett år (2004). Kostnadsanalysen er en kostnadsminimeringsstudie som sammenligner totale kostnader ved spesialenheten for utskrivingsklare pasienter, i relasjon til et mer tradisjonelt behandlingsforløp. Kostnadsminieringsstudie er et spesialtilfelle av kostnads-effekt analyse (5), hvor det helsemessige resultatet av de alternative behandlingsmodellene anses som like godt. Årsaken til at en kostnadsminimeringsstudie har blitt valgt, er at kvaliteten på pasientbehandlingen ved SUP antas å være minst like god som et mer tradisjonelt behandlingsforløp. Dette begrunnes ut fra pasienttilfredshetsundersøkelsen presentert i kapittel tre, og lavere reinnleggelsesrate i sykehus for pasientgruppen som har fått et behandlingstilbud ved SUP sammenlignet med tilsvarende pasientgrupper som vises i dette kapitlet. Det beregnes med andre ord endring i kostnader for stat og kommune i 2004 som følge av en spesialenhet for oppfølging av eldre utskrivingsklare pasienter ved HOBR. Kostnadsmessig effekt for kommunene Asker og Bærum Et mål for den nye spesialenheten ved HOBR er å tilrettelegge for at de aktuelle pasientene i størst mulig grad skal kunne klare seg med omsorg på laveste mulige effektive omsorgsnivå. I praksis innebærer dette en målsetting om at en høyere andel av de aktuelle pasientene skal kunne unngå bruk av permanent sykehjemsplass. Det innebærer også en målsetting om pasientene som har fått et tilbud fra spesialenheten ved HOBR i større grad er mer selvhjulpne i hjemmet. I dette avsnittet vil det bli forsøkt å tallfeste kostnadsmessig betydning for kommunene av å ha opprettet tilbudet ved SUP. Tidsperspektivet er endring i kostnader i løpet av ett år (2004). Kostnaden ved å drifte spesialenheten for utskrivingsklare pasienter ved HOBR vil bli holdt opp mot antatt redusert behov for hjemmesykepleie og mer permanent institusjonsplass Det vil si at analysen av kostnadsmessige effekter for kommunene av tilbudet SUP er en differansebetraktning. 37 Side 135

136 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Det foreligger ikke noen kontrollert studie som tallfester endret behov for hjemmebasert omsorg eller institusjonsplass som følge av tilbudet fra SUP. Endret behov for hjemmebasert omsorg og sykehjemsplass har blitt anslått på bakgrunn av rimelighetsbetraktninger. Nedenfor vil det punktvis redegjøres for hva som her inkluderes som endring i driftskostnader for Bærum kommune i 2004 som følge av at tilbudet ved HOBR har blitt opprettet. Kostnadsberegningen vil oppsummeres i en tabell etter den punktvise gjennomgangen. Samlet kostnadsanalyse for SAB HF og kommunene, og forløpsanalyser. I dette avsnittet oppsummeres resultatene fra kostnadsanalysen i tabell 4.12 nedenfor. For diskusjon om bakgrunn for, og tallfesting av, de ulike kostnadskomponentene vises det til SINTEFS rapport fra Henie Onstads bo og rehabiliteringssenter, avsnittene 4.1 og 4.2. Tabell 4.12 Samlet kostnadseffekt for SAB HF og kommunene Asker og Bærum som følge av spesialenheten ved HOBR. (2004 Kroner) Kostnadskomponenter Kostnadsdifferanse basert Kostnadsdifferanse basert på lavt anslag (kr) på høyt anslag (kr) 1. Kostnader ved drift av SUP Redusert liggetid på SAB HF m/ SUP Redusert rate for reinnleggelser ved SAB HFm/SUP Redusert behov for hjemmebasert Omsorg m/ SUP Redusert behov for hjemmesykepleie etterutskriving fra sykehus m/ SUP Redusert behov for sykehjemsplass m/ SUP SUM kostnadsendring Tabell 4.12 viser at det anslås en årlig kostnadsbesparelse for den samlede helsetjenesten i størrelsesorden 3,7 til 11,2 millioner som følge av å overføre 220 eldre pasienter til en spesialenhet for utskrivingsklare pasienter i Som det også framgår av tabell 4.12 knyttes den anslåtte kostnadsbesparelsen i stor grad til en vurdering av at pasientene i større grad blir selvhjulpne etter et opphold på SUP, og dermed kan klare seg med et mindre omfang av hjemmebaserte tjenester i etterkant av oppholdet på SUP (se punkt 5 i tabell 4.12). For nærmere diskusjon av forutsetninger og resultater vises det til avsnittene 4.1 og 4.2 For å ytterligere illustrere kostnadseffekten av mindre behov for hjemmebasert omsorg presenteres det nedenfor regneeksempler som viser årlig driftskostnad for en pasient ved fire ulike behandlingsforløp. Enhetskostnadene som benyttes i regneeksemplene er redegjort i avsnittene 4.1 og 4.2. Eksemplene tar utgangspunkt i en eldre pasient, som kan være en dame på ca 84 år med lårhalsbrudd. 38 Side 136

137 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Eksempel 1: Sykehusopphold med påfølgende opphold på SUP, og deretter behov for Hjemmebasert omsorg. De aktuelle pasientene med lårhalsbrudd som overføres til SUP ligger i gjennomsnitt 11 døgn innlagt på sykehus (se avsnitt 4.1). Et gjennomsnittlig sykehusopphold på 4,2 døgn ved SAB HF koster kr Vi antar et påslag per døgn ut over gjennomsnittlig liggetid på kr 4 080, og for 6,8 døgn tilsvarer dette kr Kapittel to viser en pasient med lårhalsbrudd i gjennomsnitt ligger i 25 døgn på SUP. Med en døgnkostnad på kr ved SUP (se kapittel to) vil oppholdet på SUP koste kr I tillegg antas det at pasienten i gjennomsnitt har behov for 3,5 time hjemmebaserte tjenester i form av hjemmesykepleie og rehabiliteringstjeneste i 26 uker. Med en timepris på kr 490 for hjemmebasert omsorg, utgjør dette kr Oppsummert vil kostnaden for dette behandlingsforløpet se slik ut: a) Sykehusopphold 11 døgn: Kr ,- b) Opphold på SUP i 25 døgn: Kr ,- c) Hjemmebasert omsorg 3,5 t/uke i 26 uker Kr ,- SUM Kr ,- Eksempel 2: Sykehusopphold, ikke overført til SUP, påfølgende behov for hjemmebasert omsorg. De aktuelle pasientene med lårhalsbrudd som ikke overføres til SUP ligger i gjennomsnitt 13 døgn på sykehus. Kostnaden sykehusoppholdet beregnes da til kr , som består av kostnaden for et gjennomsnittlig sykehusopphold på kr pluss et påslag for liggetid 8,8 døgn ut over gjennomsnittlig liggetid på kr Rett etter utskriving fra sykehus antas et behov for hjemmebaserte tjenester på 10,5 timer per uke i fire uker. Dette utgjør kr Deretter antas et behov for hjemmebaserte tjenester på 7 timer per uke i 26 uker, noe som tilsvarer en kostnad på kr Oppsummert vil samlet kostnad for dette behandlingsforløpet se slik ut: a) Sykehusopphold 13 døgn: Kr ,- b) Hjemmebasert omsorg 10,5 t/uke i 4 uker Kr ,- c) Hjemmebasert omsorg 7 t/uke i 26 uker Kr ,- SUM Kr ,- Eksempel 3: Sykehusopphold, ikke overført til SUP, påfølgende behov for hjemmebasert omsorg. I tillegg reinnlagt på sykehus etter fire uker. Det initiale sykehusoppholdet koster som vist under eksempel to kr Det antas fortsatt behov for hjemmebasert omsorg i 10,5 timer per uke i fire uker etter det innledende sykehusoppholdet, noe som beregnes å koste kr Pasienten antas nå å bli reinnlagt på sykehuset. Frekvensoversikter har vist at gjennomsnittlig liggetid for et reinnleggelsesopphold er 11 døgn. Reinnleggelsesoppholdet på sykehuset vil da i gjennomsnitt koste kr (jf eksempel 1). Etter reinnleggelsesoppholdet antas behov for hjemmebasert omsorg i 24 uker med 7 timer per uke, noe som tilsvarer en kostnad på kr Oppsummert vil samlet kostnad for dette behandlingsforløpet se slik ut: a) Sykehusopphold i 13 døgn: Kr ,- 39 Side 137

138 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter b) Hjemmebasert omsorg 10,5 t/uke i 4 uker Kr ,- c) Reinnlagt på sykehus i 11 døgn Kr ,- d) Hjemmebasert omsorg 7 t/uke i 24 uker Kr ,- SUM Kr ,- Eksempel 4: Sykehusopphold, ikke overført til SUP. Deretter overført til sykehjem. Det initiale sykehusoppholdet vil fortsatt koste kr Med en årskostnad på kr for en sykehjemsplass vil 11 måneder på sykehjem koste kr Samlet år kostnad for et slikt utfall vil se slik ut: a) Sykehusopphold i 13 døgn: Kr ,- b) Sykehjem i 11 måneder: Kr ,- SUM Kr ,- Det er et visst omfang av reinnleggelser i sykehus for pasientene som overføres til SUP også. I hvor stor grad opphold på SUP fører til redusert behov for sykehjemsplass er usikkert, i og med at pasientene som får tilbudet antas å kunne tilbakeføres til hjemmet etter opptrening. Eksemplene 3 og 4 viser uansett den kostnadsmessige betydningen av å unngå reinnleggelser i sykehus og å utsette behov for sykehjemsplass. Under avsnitt 4.1 har det blitt beregnet en signifikant lavere reinnleggelsesrate i sykehus for pasienter som har fått tilbud ved SUP. Dette betyr at største volumet av tenkte pasientforløp er forløpene skissert under eksempel 1 og 2. Eksempel 1 og 2 viser at koster om lag kr mer å følge opp en pasient med lårhalsbrudd som ikke får tilbud fra spesialenheten for utskrivingsklare pasienter. Pasienter med lårhalsbrudd som får et tilbud fra SUP har i gjennomsnitt to døgn kortere liggetid ved SAB HF enn tilsvarende pasienter som ikke får dette tilbudet. Avsnitt 4.1 har vist at gjennomsnittlig kortere liggetid ved SAB HF for pasienter som overføres til SUP er 2,8 døgn. Gjennomsnittlig liggetid ved SUP er 22 døgn, mens pasientene med lårhalsbrudd i gjennomsnitt oppholder seg 25 døgn på SUP. Disse to momentene innebærer at kostnadsbesparelsen for andre pasientgrupper er større. Kostnadsdifferansen mellom eksempel 1 og 2 er basert på høye anslag for kostnadsbesparelse (se avsnitt 4.2 og 4.3). Hvis lave anslag benyttes vil det for eksempel 1 og 2 innbære at perioden hvor det antas at pasientene som har vært på SUP har redusert behov for hjemmebasert omsorg reduseres fra 26 til 13 uker (punkt c)). Hvis lave anslag legges til grunn reduseres kostnadsdifferansen mellom eksempel 1 og 2 til ca kr 8 000, i favør av å benytte SUP. Imidlertid må det presiseres at positive effekter som redusert reinnleggelsesrate kommer i tillegg. Kommentarer: Kommunehelsegruppa mener at kostnadsbesparelse ved høyt anslag er urealistisk å forvente som innsparingspotensiale ved innføring av DMS Inn-Trøndelag. Se vedtaket Fosen DMS evaluert av Ernst and Young. (6 intermediærsenger, 2 observasjonssenger(forsvaret har 1) 40 Side 138

139 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Totalt er 229 pasienter lagt inn til etterbehandling ved enheten 61 % fra Trondheim og 39% fra Orkdal 85 % av pasientene som legges inn på etterbehandlingsenheten skrives ut til: hjemmet (ca. 60 %) kommunale korttidsplasser (ca. 10 %) sykehjem (ca. 6 %) andre (ca. 9 %) 15 % blir reinnlagt ved St. Olavs Hospital Gjennomsnittlig liggetid ca. 11,4 dager, mulig 21 døgn. Liggetid observasjonssenger inntil 1 døgn BUDSJETT OG REGNSKAP 2007 INNTEKTER Årsbudsjett Regnskap pr juni Observasjon og etterbehandling St.Olavs Hospital Helse Midt-Norge Skjønnsmidler fra Fylkesmannen Kommuner på Fosen Skjønnsmidler fra Fylkesmannen - Legestilling Andre inntekter (ref. fra St. Olavs) Sum Observasjon og etterbehandling Kommunale kortidsplasser Kjøp av kortidsplasser - Ørland kommune Kjøp av kortidsplasser- Forsvaret Sum Kommunale kortidsplasser SUM INNTEKTER KOSTNADER Årsbudsjett Regnskap pr juni Lønns- og personalkostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp av inventar og utsyr Internkjøp og husleie SUM RESULTAT Kommentarer til tabellen fra Ernst and Young: Budsjettet for 2007 er på 8,7 mill kr. Estimater pr. utgangen juni indikerer et lite merforbruk for første halvår 2007 (hensynstatt periodisering) Gjøres alle plassene om til observasjon - og etterbehandlingsplasser vil finansieringsbehovet øke med 2,4 mill kr. Bortfall av skjønnsmidler vil bety ytterligere økning i finansierings- behovet. Samlet utgjør dette 1,15 mill kr. De økonomiske konsekvensene av OE- enheten vurderes å være positive. Spesielt vurderes muligheten på lengre sikt som gode. Ingen direkte økonomisk effekt utover årlig driftstilskudd Rimelig å anta positive effekter ift. relatert redusert behov for hjemmesykepleie og hjemmehjelp for pasienter som har vært innlagt ved OE enheten før de utskrives til hjemmet 41 Side 139

140 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter SINTEF* rapport viser at det ikke er urimelig å anta at disse effektene overstiger årlig driftstilskudd Intermediærenheten ved Søbstad Sykehjem i Trondheim Kommunelege Helge Garaasen i Trondheim kommune, har gjennomført en doktorgradsstudie av intermediærenheten ved Søbstad sykehjem(20 senger med gjennomsnitt 18 liggedager) Bakgrunn: Formålet med studien var å sammenlikne bruk av helse- og omsorgstjenester, kostnader og død under seks og 12 måneders oppfølging av pasienter sluttbehandlet på en intermediæravdeling i sykehjem, med tradisjonell behandling i sykehus. Materiale og metode: I en randomisert kontrollert studie ble 142 pasienter over 60 år innlagt St. Olavs Hospital for akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom slutt- og etterbehandlet på en intermediæravdeling i et sykehjem eller på sykehuset. Intervensjonsgruppen, 72 pasienter, ble mens de var innlagt på sykehuset, randomisert til sluttbehandling på sykehjemmet, mens sykehusgruppen, 70 pasienter, ble randomisert til standard viderebehandling på sykehuset. Resultatene er basert på intention-to-treat analyser og justert for alder, kjønn, ADL og diagnoser. Resultater Reinnleggelser: I intervensjonsgruppen ble 14 pasienter (19,4 %) reinnlagt sammenlignet med 25 pasienter (35,7 %) i sykehusgruppen Resultater etter seks måneder: Etter seks måneder var det 18 (25,0 %) klarte seg selv i intervensjonsgruppen sammenlignet med syv (10,0 %) i sykehusgruppen. Det var en ikke signifikant reduksjon av antall døde i intervensjonsgruppen med en ikke signifikant økning i dager innlagt i institusjon for den initiale behandlingsperioden. Samlede gjennomsnittlige behandlings- og omsorgskostnader per pasient var for de første seks månedene NOK i intervensjonsgruppen sammenlignet med NOK i sykehusgruppen Gjennomsnittlige forskjell behandlings- og omsorgskostnader per pasient og observasjonsdag var NOK 296 Resultater etter 12 måneder: Etter 12 måneder var 13 (18,1 %) døde i intervensjonsgruppens og 22 døde (31,4 %) i sykehusgruppen Pasientene i intervensjonsgruppen var under observasjon i en lengre tidsperiode enn sykehusgruppen: 335,7 sammenlignet med ,8 dager (p=0,01). Det var ingen statistiske forskjeller i behovet for kommunal langtidsomsorg, antall sykehusinnleggelse eller dager i sykehus mellom gruppene. Gjennomsnittlige behandlings- og omsorgskostnader per pasient og observasjonsdag var NOK 606 i intervensjonsgruppen sammenlignet med NOK 802 i sykehusgruppen. Konklusjon studie Sluttbehandling på intermediært nivå i et sykehjem medførte færre reinnleggelser, at flere pasienter klarte seg selv uten kommunale omsorgstjenester og lavere mortalitet. Samtidig var behandlingstilbudet kostnadseffektivt. 42 Side 140

141 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Prosjekt sykestuene i Finnmark De 16 sykestuene i Finnmark, som har 40 sykestuesenger, er med på et forskningsprosjekt sammen med Helse Nord, Helse Finnmark og Finnmark fylkeskommune. I statsbudsjettet er det satt av 7,5 mill kroner til dette prosjektet i Helse Nord har gått inn med tilsvarende beløp. Prosjektet ledes av Helsedirektoratet. Med forsøksordningen ønsker de å få bedre oversikt over aktiviteten og tjenestene som ytes av sykestuene. Og de ønsker å utprøve en modell med enkel aktivitetsbasert finansiering av sykestuene. Erfaringene fra prosjektet håper de vil bidra til økt kunnskap om tilbud som ligger i skjæringspunktet mellom kommunale tilbud og spesialisthelsetjenesten. De 16 sykestuekommunene er Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nessby, Nordkapp, porsanger, Tana, Vadsø og Vardø. Dette er alle kommuner med stor avstand til sykehus. Ved kontakt til Alta sykestue og Porsanger sykestue blir det opplyst at Helseforetaket betaler 50 % av kostnadene. Pr pr sykestueseng. Sykestuesengene er oftest samlokalisert med korttidsplasser i kommunene Inn-Trøndelag DMS, potensiell innsparing ved opprettelse av kommunale observasjonsplasser kontra bruk av kortidsplasser i sykehjem. Utredningen tar utgangspunkt i forprosjektrapporten, som anbefalte at det vurderes opprettet fire kommunale akuttplasser/observasjonsplasser. Kostnad pr år når alle liggedøgn er utnyttet 4 kommunale senger a kommunale senger a sykehjemssenger a observasjonssenger a I dag betaler Helseforetakene for pasienter som legges inn på sykehus, enten det er akuttplasser, planlagt innleggelse eller observasjonsplasser. For kommunene er denne tjenesten gratis, selv om Helseforetakene mener at ca 6 % av de som innlegges kunne vært behandlet i kommunal helsetjeneste. Ved å opprette 4 observasjonsplasser fra 2011, får kommunene en merkostnad på 3, 65 millioner kroner pr år for drift av disse plassene.(2009 kroner)hvis de tilknyttes intermediærenheten. I tillegg kommer en merkostnad på personellsiden, da 16 intermediærplasser er optimalt i forhold til bemanning. Med 16 intermediærplasser og 4 observasjonsplasser, får vi en lite rasjonell løsning bemanningsmessig, både på intermediærenheten og Steinkjers samlokaliserte korttidsplasser. Intermediærenheten får da 20 plasser som er lite effektiv bemanningsmessig og Steinkjer kommunale kortidsavdeling får bare 9 plasser, som også er lite gunstig bemanningsmessig. Det vil gi sløsing med bemanningsressurser og lite rasjonell løsning. 43 Side 141

142 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Alternativer: Kjøp av korttidsplasser kommunene imellom ved behov, vil koste pr. døgn pr seng, og man kan bedre få dekt sesongvariasjonen ved internkjøp kommunene imellom. Eller man kan se effektene av 16 intermediærplasser og omdeffinere egne korttidsplasser til 1-2 akutte omsorgsplasser, og hvor man tar høyde for at sengene er ledige til helger og høytider. I og med at dette da blir kommunale plasser, må kommunene i fellesskap stå for disse kostnadene, eller inngå forhandlinger med Helse Nord-Trøndelag om en kostnadsfordeling. Behovsanalyser viser at reelt behovet tilsvarer i gjennomsnitt i underkant av en sengeplass for alle kommunene samlet. Fire sengeplasser er for høyt anslag. Sengene vil da stå tomme mesteparten av året og til en kostnad på opptil 3,5 millioner kroner. Faglederne og medlemmene i prosjektgruppa fra Steinkjer, Inderøy, Snåsa og Mosvik kommuner melder tilbake at det er mest økonomisk lønnsomt for dem å ha disse 4 sengene som kommunale korttidssenger i egen kommune og ikke som akutte observasjonssenger. Vedtar politikerne at det skal opprettes fire interkommunale observasjonsplasser, må dette gå på bekostning av fire kommunale korttidsplasser i Steinkjer. Steinkjer må vurdere om det er behov for å erstatte disse plassene, eller om effekten av intermediærenheten vil tilsi et redusert behov for korttidsplasser. Alternativt må nye korttidsplasser bygges annet sted. Merkostnad nybygg på 4,2 mill. Årlige avskrivningskostnader på med 50 års nedskrivingstid Forebyggende behandling. Steinar Krokstad HUNT er forspurt om innsparingspotensiale ved forebyggende behandling. Han skriver blant annet i Forskermiljøet mener at den økonomiske effekten av forebygging, ser vi først om 15 år. Økt overlevelse vil dels kunne bety mer utgifter til pleie og omsorg. Det eneste holdbare argumentet for at forebygging lønner seg er at det bidrar til bedre helse. Det er bedre å være frisk enn syk. Vi tror forebygging kan bremse/stoppe utgiftsøkningen på en del områder. SINTEF Helses forebyggende avdeling refererer til følgende svar ved samme forespørsel: Jeg har sjekket rundt med forskerne her. Vi har ikke noen flere undersøkelser eller rapporter om ditt tema. Kommunal og regionaldepartementet: Saksbehandler hadde ingen tall å gi ut. Helsedirektoratet: Kaja Cecilie Sillerud har den har videresendt saken til divisjon helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet, og bedt dem komme med uttalelser til prosjektet. Pr har vi ikke mottatt mer informasjon fra dem. Prosjekt kommunehelses vurderinger: Ved opprettelse av 16 intermediærsenger ved DMS, og med en kostnadsfordeling på en tredjedel på henholdsvis Helse Midt-Norge, Helse Nord-Trøndelag og 5 kommuner, vil det gi en merkostnad på kommunene tilsvarende 5,5 mill det første år. Dette er kostnader kommunene ikke har i dag. Men 44 Side 142

143 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter ved å opprette 16 senger hvor pasientene kan ligge i inntil 21 dager(gjennomsnitt ved DMS Stjørdal er 10,8 dag), vil det gi pleiemessige andre behov i alle kommuner. Sannsynligvis vil det bli mindre belastning på hjemmesykepleien og korttidsavdelingene i de enkelte kommunene, da pasientene er mer ferdigbehandlet og utredet enn det vi opplever i dag med alt for tidlig utskriving og deretter påfølgende reinnleggelser på ca 20 %. Ved nyetableringen ønsker vi at pasientens opplevelser står i sentrum. Den kvalitetsmessige forbedring pasientene opplever med å få være i nærheten av familie, starte tidlig opptrening etter operasjon, slippe reinnleggelser etter for tidlig utskriving fra sykehus, er vanskelig å tallfeste. Samme er livskvaliteten på å få reise hjem og mestre selv, kontra bli lagt inn på sykehjem. Og hvordan prissetter vi muligheten til å leve istedenfor å dø, ved at antall dødsfall blir færre? Tallene som kommer frem ved de ulike analysene fra andre DMS er er veldig usikre og vanskelig å sette som tall som skal gi potensielle innsparinger i kommunene i dette samarbeidet. Kommunene har ulikt ståsted og ulik organisering av institusjonsplasser, hjemmebasert omsorg og rehabiliteringstilbud ved oppstart av samarbeidet. KOSTRA tallene for 2008 fra hver kommune viser det. Det gjør det vanskelig å se kommunene under ett. Ulikheter kommunene imellom kan gi ulike anslag på innsparing/utgifter og må utredes før oppstart av samarbeidet. Vedtak: Gruppa har ikke gode nok forutsetninger til å gi en felles anbefaling på mulige innsparinger på tiltakene ved DMS Inn-Trøndelag frem mot Gruppa avventer rapport fra DMS Stjørdal, som kan si noe om kostnadsbesparelser på tilsvarende prosjekt som det som planlegges hos oss. Gruppa ser det som viktig at det gjennomføres intern evaluering for hver kommune ved oppstart og ekstern evaluering både av kvalitet og kostnad underveis i prosjektet. Styringsgruppas vedtak den ble: Framlagt orientering tas til etterretning. 6. Senter for omsorgsforskning Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i nasjonale sentre for omsorgsforskning, knyttet til høgskolene. Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge, er lagt til HINT. Formålet med etableringen av sentrene er å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Sentrenes virksomhet skal omfatte tjenester til brukere i alle aldersgrupper. Sentrene skal være kommunenes kunnskapsorganisasjon på omsorgsfeltene, og kan innbefatte et bredt spekter av tjenester for å skaffe fram kunnskaper som kommunen har behov for når nåværende og fremtidige tjenestetilbud skal utvikles. Alle vet at kommunenes utfordringer på omsorgssektoren er betydelige i nær fremtid, og at dette vil legge beslag på store deler av kommunenes ressurser. Samtidig vet vi at mange kommuner i vår region er små og vil få synkende innbyggertall. Dette vil ofte bety lavere andel i arbeidsfør alder og reduserte offentlige inntekter. 45 Side 143

144 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter De nyopprettede sentrene er ment å være kommunens kompetansetilbyder på dette området og kan tilby tjenester på blant annet: - Gi råd og vildening i forbindelse med framtidig tilrettelegging av omsorgstilbud. - Innhente nøkkeldata for fremtidig planlegging - Skrive søknader søke midler - Sammenligne omsorgsdata fra andre kommuner - Trivselsundersøkelser og tiltak for å redusere sykefravær - Innhente og formidle aktuell kunnskap I Stortingsmelding nr 7. ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, er innovasjon i helse- og omsorgssektoren et sentralt område. Dette understøttes også Samhandlingsreformen, Stortingsmelding nr.47(2009, hvor det legges vekt på å styrke innovasjonsevnen i helse- og omsorgssektoren). I meldingen pekes det på at større innovasjonsevne i helse- og omsorgssektoren vil gi økt verdiskapning gjennom bedre løsninger for pasientene og bedre ressursutnyttelse. Og den legger opp til ønske om godt samspill mellom omsorgssektoren og universitets og høyskolesektorene. I statsbudsjettet for 2009 fikk kommunene ca 8 mill til forskning i allmennmedisin, mens spesialisthelsetjenesten fikk 445 mill. Denne skjevfordelingen ønsker regjeringen å gjøre noe med. Vi gjennomførte et møte med daglig leder for Senter for omsorgsforskning i Midt-Norge, Asbjørn Okstad, den Det ble gitt gjensidig informasjon om DMS Inn-Trøndelag, samt sett på hvilke områder vi kan samarbeide om. Okstad utfordret samarbeidet til å melde seg som forskningskommuner og få et tettere samarbeid med Omsorgsforskningssenteret. Medlemmene i kommunehelsegruppa anbefaler enstemmig at vi ønsker mer informasjon om omsorgsforskning før vi melder oss som forskingskommuner. Det ønskes samarbeid om praktisk forskning, søknadsskriving, evaluering av likheter/ulikheter kommunene imellom og evaluering av DMS Inn-Trøndelag, innhenting og spredning av nyttig informasjon/forskningskunnskap kontakt med forskermiljøer. 7. Evaluering av DMS Inn-Trøndelag Delprosjekt kommunehelse ble i styringsgruppemøte den 02.06, bedt om å utrede hvilke datagrunnlag som kan gi prosjektet gode måleindikatorer ved senere evaluering. Hensikt: Innhente konkrete størrelse som viser hvor vi stod ved oppstart av prosjektet og hvilke mål vi jobber mot, og til hvilke tidspunkt vi oppnår dem i prosessen. En senere evalueringsprosess vil trenge disse tallstørrelsene for å kunne utføre god evaluering på logistikk, økonomi, kvalitet, kvantitet, brukertilfredshet. I forprosjektrapporten er viktigheten av evaluering beskrevet. Prosjektet fikk imidlertid bare tildelt 2 av de 3,9 mill det ble søkt om fra Helsedepartementet. Dermed måtte posten evaluering strykes. Det er beklagelig, da evalueringserfaringer fra prosjektet er meget viktig. 46 Side 144

145 Styringsgruppen for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter Saksvurderinger: Delprosjekt kommunehelse drøftet saken om evaluering i møte den Det finnes lite tallmateriale fra evaluering av andre DMS. SINTEF har en rapport om Hennie Onstad senteret, men vi mangler evaluering fra DMS Stjørdal. Hvilke økonomiske besparelser DMS satsingen kan gi for helseforetaket og kommunene, og ikke minst samfunnet, finnes det lite forskning rundt. Derfor ser Kommunehelsegruppa det som viktig at vi allerede nå ved oppstart av DMS Inn-Trøndelag legger til rette for å samle inn data som kan gi hver kommune og Helseforetaket tilbakemeldinger på hvor stod vi, hva oppnådde vi av ulike nyttige goder i de ulike kommuner, og er satsingen etter forventningene? Det er behov for å evaluere om det blir endring i behov for hjemmesykepleie, korttidsplass og langtidsplass i hver kommune, samt å se forskjellene mellom kommunene. Dette kan vi få gode svar på gjennom KOSTRA og IPLOS og ved en sammenstilling av dataene. Tallene kan også gi en indikasjon på om kommunene har økonomisk vinning ved DMS satsingen. Det er også viktig å se på hvilke konkrete effekter vi får på innleggelser og reinnleggelser på sykehusene. Hvilke effekter har dette på kvaliteten på pasientbehandlingen? Blir de eldre og kronikere å oppleve de nye tilbudene som sømløse helsetjenester? Kompetanse og kompetansestyrking er et av satsingsområdene. For å møte morgendagens utfordringer med eldrebølgen og færre arbeidstakere i yrkesaktiv alder, så er det viktig at det satses på kompetanse og attraktive arbeidsplasser for helsetjenestene i alle kommuner. Dette må registreres og evalueres. Oppnås en slik effekt ved denne satsingen? Og forebyggendeeffekten ønskes målt så godt det lar seg gjøre. Effekten av forebygging kommer ofte 10 år etter. Her må vi se på trender, og koble våre tall med HUNT datatall. Det er mulig vi kan få til et samarbeid med senter for omsorgsforskning, hvor første samarbeid kan gå på evaluering og utarbeidelse av loggføringssystem. Vedtak i kommunehelsegruppa: Gruppa konkluderer med at vi må ta vare på 19 ulike tallstørrelser fra hver kommune som skal loggføres ved oppstart og for hvert år deretter. Dataene skal benyttes til intern evaluering. Vedtak i styringsgruppa : 1. Styringsgruppa tar fremlagt oppsett for data til evaluering til etterretning. 2. De foreslåtte dataene velges som datamateriale som skal loggføres ved oppstart og hvert år deretter. 3. Dataene skal benyttes aktivt til intern evaluering. 47 Side 145

146 SLUTTRAPPORT INFRASTRUKTUR for DMS INN-TRØNDELAG 1 Side 146

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning. Verdal kommune

Reglement og fullmakt for finansforvaltning. Verdal kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Verdal kommune Kommunestyret Verdal, 25.08.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet... 3 2. Hjemmel... 3 3. Gyldighet... 3 4. Begrensninger...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy. Utvalg: Formannskapet Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: 28.04.2010 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy. Utvalg: Formannskapet Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: 28.04.2010 Tidspunkt: 08:30 Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: 28.04.2010 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210.

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte 15.06.2010, sak 47/10 H:\Økonomireglemet\Finansreglement 2010 (gjeldende fra 01.07.10) - Oversendelse revisjonen.doc

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune Rutiner for finansforvaltning Verdal kommune Oversikt: 1. Innledning... 3 2. Administrative rutiner... 4 3. Likviditetsoversikt... 5 4. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko... 6 5. Avvikshåndtering...

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 03.09. 2015 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold 1. Finansreglementets virkeområde...

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet

Detaljer

Forslag til REGLEMENT FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNES FINANSFORVALTNING Gjeldende fra juni 2012

Forslag til REGLEMENT FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNES FINANSFORVALTNING Gjeldende fra juni 2012 Forslag til REGLEMENT FOR VESTFOLD FYLKESKOMMUNES FINANSFORVALTNING Gjeldende fra juni 2012 1. Innledning 1.1 Formål Fylkeskommunens reglement for finansforvaltning skal ivareta grunnprinsippet i Kommunelovens

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Vår referanse Saksbehandler Dato 12/07425-17 Oddvar Andersen 10.01.2013 Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Fastsatt av fylkesrådet i Nord-Trøndelag den.,

Detaljer

Finansreglement for Nittedal kommune

Finansreglement for Nittedal kommune V.6 Vedtatt av kommunestyret Finansreglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret 26.05.2014 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde og formål... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Formålet

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune. Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60.

FLESBERG KOMMUNE. Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune. Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60. FLESBERG KOMMUNE Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60. Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED KOMMUNENS FINANSREGLEMENT...

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 7.1. Hjemmel Reglement er vedtatt i medhold av Kommunelovens 52 og ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9.juni 2009. 7.2 Forvaltning

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Liv Inger Kvam Frøseth

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Liv Inger Kvam Frøseth Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 16.03.2010 Tidspunkt: 08:30 - Kantina, Inderøy samfunnshus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Ørjan Hansen SP

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret 22.06.2010 80/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret 22.06.2010 80/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200906671 Arkivkode : E: 255 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 86/10 Bystyret 22.06.2010 80/10 FORSLAG TIL NYTT REGLEMENT

Detaljer

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING.

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra 01.06.2013 og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende finansreglement (sist revidert

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 03.06.2010 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Utarbeidelse av intensjonsplan1

Utarbeidelse av intensjonsplan1 Utarbeidelse av intensjonsplan1 I forbindelse med flere av de sammenslåingene som er gjennomført under frivillighetslinja, har det vært utarbeidet en intensjonsplan som grunnlag for folkeavstemningene.

Detaljer

Finansreglement. for. Hole kommune. (3. reviderte utgave, gjeldende fra 1. juli 2010 )

Finansreglement. for. Hole kommune. (3. reviderte utgave, gjeldende fra 1. juli 2010 ) Finansreglement for Hole kommune 2010 (3. reviderte utgave, gjeldende fra 1. juli 2010 ) Utarbeidet iht Ny finansforskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni 2009 med virkning

Detaljer

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet FINANSREGLEMENT for Kristiansund kommune Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1 Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Konsertsal, Inderøy kulturhus Dato: 21.06.2010 Tidspunkt: 16:00-17:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad SP Eva

Detaljer

FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE

FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE 2012 FINANSREGLEMENT SIRDAL KOMMUNE Arne Eiken Vedtatt i Sirdal Kommunestyre Sak 12/113 13.12.2012 Innhold 1. FORMÅL MED FINANSFORVALTNINGEN... 3 2. OVERORDNETE RAMMER... 3 Generell begrensing... 4 Unntak

Detaljer

Torsken kommune Møteinnkalling

Torsken kommune Møteinnkalling Torsken kommune Møteinnkalling Formannskapet i Torsken Utvalg: Møtested: formannskapssalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: 24.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 778

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Reglement plasserings- og lånestrategi Kontrollområde Økonomi Vedtatt av FT 24.10.01 med endring vedtatt av FT 4.12.02, 28.4.04 og 26.4.06 Sist endret 06.12.2012

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Liv Inger Kvam Frøseth

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Liv Inger Kvam Frøseth Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Kantina, Inderøy samfunnshus Dato: 21.09.2010 Tidspunkt: 08:30-13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Ørjan Hansen

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune Reglement for finansforvaltning Leka kommune 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel

Detaljer

Styresak. Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding. Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005

Styresak. Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding. Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 05.12.2005 Sakbehandlar: Saka gjeld: Terje Arne Krokvik Handtering av lån eventuell rentebinding Styresak 115/05 O Styremøte 14.12. 2005 Bakgrunn

Detaljer

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner

Ny finansforskrift. Konsekvenser sett med en overvåkers øyne. Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Ny finansforskrift - Konsekvenser sett med en overvåkers øyne Jan P. Jørgensen AF Kommunepartner Et non profit arbeidsfellesskap: Kommunalbanken KLP Forsikring Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 NYTT FINANSREGLEMENT - JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGS OG ØKONOMIREGLEMENT Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til

Detaljer

Finansreglement. for. Ringerike kommune

Finansreglement. for. Ringerike kommune Finansreglement for Ringerike kommune Utarbeidet iht Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Vedtatt av kommunestyret i Ringerike kommune den 23.03.2006, sak 27/06, med virkning fra

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Lena Oldren Heggstad AP Sivert Bragstad Rannem SP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Lena Oldren Heggstad AP Sivert Bragstad Rannem SP Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 25.08.2009 Kantina, 3. etg., Inderøyheimen Tidspunkt: 08:30-13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Ørjan Hansen

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Gran kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2010 Versjon 1.2 av 16.12.2010 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Finansforvaltning 2013 - årsrapport

Finansforvaltning 2013 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.04.2014 22632/2014 2014/2289 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Formannskapet 23.04.2014 14/54 Bystyret 07.05.2014 Finansforvaltning 2013 -

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2009/3687

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Kantina, Inderøy samfunnshus Dato: 27.04.2010 Tidspunkt: 08:30-13:40

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Kantina, Inderøy samfunnshus Dato: 27.04.2010 Tidspunkt: 08:30-13:40 Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Kantina, Inderøy samfunnshus Dato: 27.04.2010 Tidspunkt: 08:30-13:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Ørjan Hansen

Detaljer

Eigersund kommune Reglement for finansforvaltning

Eigersund kommune Reglement for finansforvaltning Eigersund kommune Reglement for finansforvaltning 1. Generelle rammer og begrensninger for Finansforvaltningen 1.1 Hjemmel Reglementet er fastsatt med hjemmel i Kommunelovens 52 om finansforvaltning, og

Detaljer

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE

FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE FINANSSTRATEGI FOR LEVANGER KOMMUNE Sak nr., vedtatt av kommunestyret i møte den / 2002 Innhold Innledning, virksomhetsområde og avklaringer 3 1. Overordnet målsetting for finansfunksjonen i kommunen.

Detaljer

Finansforvaltning 2014 - årsrapport

Finansforvaltning 2014 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.04.2015 26156/2015 2015/2126 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/38 Formannskapet 22.04.2015 15/39 Bystyret 07.05.2015 Finansforvaltning 2014 -

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret slutter seg til finansstrategi for Helse Sør-Øst.

Detaljer

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret 10.03.2011 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe Møtedato: 02.07.2009 Møtested: Kirknesvågen, Inderøy Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen Jon Arve Hollekim, Mari

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Grimstad kommune. Vedtatt av kommunestyret Sak 81/13 i møte 27.05.2013

Reglement for finansforvaltning. Grimstad kommune. Vedtatt av kommunestyret Sak 81/13 i møte 27.05.2013 Reglement for finansforvaltning I Grimstad kommune Vedtatt av kommunestyret Sak 81/13 i møte 27.05.2013 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING... 3 1.1 Hjemmel 3 1.2 Målsetting. 3 1.3 Risikoprofil. 4 2

Detaljer

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010 Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune 01.oktober 2010 Bakgrunn Deloitte har på forespørsel fra økonomisjefen foretatt en gjennomgang av Kvam kommunes utkast til nytt finansreglement i samsvar med

Detaljer

Møteprotokoll. 3. etasje, Jægtvolden Fjordhotell

Møteprotokoll. 3. etasje, Jægtvolden Fjordhotell Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 18.03.2009 Tidspunkt: 08:30-12:30 3. etasje, Jægtvolden Fjordhotell Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad

Detaljer

Møteprotokoll. 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10

Møteprotokoll. 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet 1. etg., Inderøy Rådhus Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: 18:00-20:10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ida Stuberg SP Christina Wolan SP Leif

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/13 Dato: 19.03.13 kl. 13.00 15.30 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin

Detaljer

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 08/1534-71 EVV

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Vår ref 08/1534-71 EVV DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Kommunene Fylke skommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref 08/1534-71 EVV Dato 23 SFPmeg Ny forskrift om finansforvaltning i kommuner og fylkeskommuner Kommunal-

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE Til behandling i kommunestyret i møte 17. juni 2010. REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010)

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) Første gang vedteke i kommunestyre 01.11.2010, PS80/10 Revidert versjon vedteke i kommunestyre 24.09.2012 Innhald:

Detaljer

Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune

Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune Vedtatt av Hedmark fylkesting 6. mars 2012 1. Innledning Dette dokumentet inneholder to ulike reglement: Reglement for delegering

Detaljer

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 Finansreglement for Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 INNHALD: 1 Finansreglementet sitt virkeområde...3 1.1 Føremålet med reglementet...3 1.2 Kven reglementet gjeld for...3 2 Heimel

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Inderøy. Utvalg: Interimsstyret - Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik - Kantina, Inderøy samfunnshus

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Inderøy. Utvalg: Interimsstyret - Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik - Kantina, Inderøy samfunnshus Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Interimsstyret - Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik - Inderøy Møtested: Dato: Kantina, Inderøy samfunnshus Tidspunkt: 10:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset torsdag 22.10.2015 kl. 13:30

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast Reglement for finansforvaltning Dønna kommune Utkast 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1 Hensikten med reglementet......3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2.

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Vedtatt: FT 118/2015, Ikrafttreden: 16.12.2015 Innhold 1. FINANSREGLEMENT FOR FYLKESKOMMUNEN... 3 1.1 FORMÅL MED FYLKESKOMMUNENS FINANSREGLEMENT... 3 1.2 RAPPORTERING... 3 1.2.1 Tidspunkt for rapportering...

Detaljer

Saksfremlegg. Økonomireglementet endres i samsvar med forslaget til revidert reglement 2.

Saksfremlegg. Økonomireglementet endres i samsvar med forslaget til revidert reglement 2. Saksfremlegg Arkivsak: 07/4920 Sakstittel: REVIDERING AV FINANSREGLEMENTET K-kode: 240 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Økonomireglementet endres i samsvar med forslaget til revidert

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK

Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser. NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Nye finansforvaltningsreglementer - erfaringer og tendenser NKRFs Fagkonferanse 2011 i Alta Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Spørreundersøkelser om kommunenes og fylkes- Kommunenes finansforvaltning

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Kjetil Helgesen SP Olav Holmen AP Liv Inger Kvam Frøseth

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Kjetil Helgesen SP Olav Holmen AP Liv Inger Kvam Frøseth Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 25.11.2010 Tidspunkt: 13:00-15:00 Kantina, Inderøy Samfunnshus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ragnar Nossum SP

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Formannskapet. Utvalg: 1. etg. ved kantine, Inderøy Rådhus Dato: 03.10.2011 Tidspunkt: 14:00-15:00

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Formannskapet. Utvalg: 1. etg. ved kantine, Inderøy Rådhus Dato: 03.10.2011 Tidspunkt: 14:00-15:00 Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet 1. etg. ved kantine, Inderøy Rådhus Dato: 03.10.2011 Tidspunkt: 14:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Reglement for finansforvaltning

Evje og Hornnes kommune. Reglement for finansforvaltning Evje og Hornnes kommune Reglement for finansforvaltning Vedtatt i kommunestyret: 24.10.2013 1 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST

Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Møtedato: 09.10.2008 Møtested: Jarlegården i Svein Jarls gate 16., Steinkjer Tidspunkt: Kl.13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer