Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl OBS! TIL BEHANDLING: KST-105/08 PRIVATE BARNEHAGER - ØKONOMISK LIKEVERDIG BEHANDLING KST-106/08 OPPRETTELSE AV NY FASTLEGEHJEMMEL I SKI KOMMUNE KST-107/08 ØKONOMIREGLEMENT KST-108/08 ØKONOMIPLAN KST-109/08 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON KST-110/08 HØRING - NY FORSKRIFT OM KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS FINANSFORVALTNING KST-111/08 ENDRING I RETNINGSLINJER I TILKNYTNING TIL SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER KST-112/08 KONTROLLUTVALGET - PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL KST-113/08 FOLLO DISTRIKTSREVISJON - REVIDERING AV VEDTEKTER

2 KST-114/08 KOMMUNEDELPLAN FOR VINTERBRO - OFFENTLIG ETTERSYN KST-115/08 KOMMUNEDELPLAN FOR TARALDRUD ÅSLAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM KST-116/08 PROSJEKT NY LANGHUSHALL KST-117/08 NORMER FOR ØKONOMISK SOSIALHJELP Ski, Georg Stub ordfører

3 Saksbehandler: Ketil Aldrin Arknr.: 243 A10 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 19/ Formannskapet 86/ Kommunestyret 99/ Kommunestyret 105/ PRIVATE BARNEHAGER - ØKONOMISK LIKEVERDIG BEHANDLING Saksordfører: Paul Kjetil Andreassen (H) Forslag til vedtak: 1. Utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager vedtas i samsvar med forslag fra Tjenesteutvalgets møte Kommunalt tilskudd til private barnehager økes med 1,5 mill. kr for 2008 og tilsvarende beløp innarbeides i økonomiplanen fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta disse endringene. Saksopplysninger: Tjenesteutvalget har i to tidligere møter i år behandlet forslag til utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager. Forslag til utfyllende retningslinjer ble vedtatt i Tjenesteutvalgets møte Det vises i sin helhet til samlet saksframstilling for dette møtet (vedlegg 1). De aktuelle problemstillingene blir ikke gjentatt her. Forslag til utfyllende retningslinjer er deretter sendt private barnehager og private familiebarnehager til uttalelse, med frist for uttalelser Innkomne uttalelser ligger som vedlegg til denne saken, og det vises i sin helhet til disse (vedlegg 2 11 og vedlegg 12-17). Nedenfor behandles de innkomne merknader og kommentarer i noen hovedpunkter. Bakgrunn Ski kommune har gjennom vedtak i 2001 og i 2004 bygd opp en egen modell for økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Modellen er basert på at private barnehager skal ha de samme økonomiske vilkår og samme tilskudd som de kommunale samtidig som de private barnehagene legger opp til de samme kostnadseffektive driftsformer. På denne måten har kommunen lagt grunnlaget for at brukerne får et likeverdig tilbud, slik at de fritt kan velge hvilken barnehage de ønsker plass i. I denne perioden har kommunen etablert en svært kostnadseffektiv drift i form av kommunale barnehager som er bygd etter Ski-modellen. Enkelte av de private barnehagene har ikke mulighet til å følge opp dette, og de har derfor en dyrere driftsform enn de kommunale barnehagene. Videre har det blitt avklart at Ski kommune ikke kan stille for strenge krav til driftsform, da de gjeldende statlige forskriftene ikke gir hjemmel for dette. Side 3

4 Det har etter hvert blitt avdekket to områder hvor det kan være aktuelt å justere kommunens tilskuddsmodell: Små barnehager med 1 avdeling. Private familiebarnehager. I tillegg har én av de nye private barnehagene så store kapitalkostnader at dette overstiger det de kommunale barnehagene har. Ski-modellen for kommunalt tilskudd til private barnehager Da den statlige forskriften og tilhørende veiledere kom i 2004, innehold disse et ganske omfattende materiell med forklaringer, regneark m.v. Veilederne var imidlertid ikke bindende, og kommunene kunne selv vedta egne retningslinjer, under forutsetning av at disse var i samsvar med forskriften. I selve forskriften kunne kommunene velge mellom to modeller for tilskudd kostnadsdekningsmodell og enhetskostnadsmodell. I følge forskriften var kommunene bare forpliktet til å gi 85 % dekning av kostnadene for de private barnehagene. Ved behandlingen i 2004 ønsket Ski kommune å dekke 100 % av kostnadene helt fra starten, samtidig som det ble laget en svært enkel modell som ville kreve mindre administrativt arbeid. Ski-modellen for kommunalt tilskudd til private barnehager er basert på å identifisere kostnadsbærerne, dvs. å skille ut de forhold som gjør at noe er dyrere enn ordinær drift eller der hvor forskjellene er store mellom ulike typer barnehager. Alle øvrige forhold antas å være omtrent like. Derfor er tilskuddene bare beregnet på grunnlag av disse forholdene: - Søskenmoderasjon. Denne kompenseres 100 %. - Inntektsgradert foreldrebetaling. Denne kompenseres 100 %. - Småbarnsplasser, dvs. plasser for barn under 3 år. Netto merutgift kompenseres med et gjennomsnittsbeløp som er likt i kommunale og private barnehager, kr pr. avdeling. - FDV-utgifter, dvs. utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygning og eiendom. Disse dekkes 100 %, dog kun opp til det nivå som var beregnet i kommunale barnehager. - Renter på investeringer. Disse vil variere betydelig mellom de forskjelllige barnehager. Disse kompenseres 100 %. Forskrift om økonomisk likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager gjelder fremdeles. Flere av uttalelsene stiller spørsmål ved om Ski kommunes retningslinjer er gyldige og lovlige, se vedlegg 2,6,7,10. Ski-modellen og forholdet til statlig forskrift Ski kommunes tilskuddsmodell er utarbeidet med henvisning til den statlige forskriften, og prinsippet om full økonomisk likeverdig behandling står fast. Kommunen har imidlertid stilt vilkår for tilskudd til en privat familiebarnehage som det ikke var dekning for i forskriften. Familiebarnehagen klagde til Fylkesmannen, som ga klageren medhold og opphevet kommunens vedtak. Kommunen trakk da tilbake det aktuelle vilkåret, og kommunalt tilskudd ble utbetalt. Side 4

5 Etter dette har andre private familiebarnehager også klagd. Men disse familiebarnehagene driver mer kostnadseffektivt enn den barnehagen som hadde klagd i det første tilfellet, slik at deres økonomiske situasjon er vesentlig bedre. Denne klagen vil bli behandlet når utfyllende retningslinjer er vedtatt. Dette forholdet er behandlet inngående i uttalelse fra private familiebarnehager, vedlegg 10. FDV-kostnader FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold av bygning og eiendom. I KOSTRArapporteringen fra kommunene til staten skal alle FDV-kostnader gis funksjon 221. De viktigste FDV-kostnadene i barnehager er renhold, energi og vedlikehold. Da retningslinjene for kommunalt tilskudd ble iverksatt i 2004 ble kommunal FDV-kostnad pr. barnehageplass beregnet ved å dele FDV-utgifter i kommunale barnehager på antall hele plasser. Kostnad ble beregnet til kr pr. plass. Dette tallet benyttes til å beregne kommunalt tilskudd til FDV-kostnader. De private barnehagene fører ikke regnskap med de funksjonene som benyttes i KOSTRArapporteringen, og derfor kan ikke fuksjon 221 trekkes ut som et eksakt beløp. For de private barnehagene beregnes FDV-kostnadene ved en gjennomgang av de mest aktuelle postene i regnskapene. Flere av uttalelsene stiller spørsmålene både ved dette nøkkeltallet på kr og ved om de selv får nok tilskudd til FDV-kostnader, se vedlegg 2, 4, 6, 7 og 11. Når det gjelder kommunens egne FDV-kostnader, er disse redusert betydelig etter at de nye barnehagene som er bygd etter Ski-modellen er blitt ferdige. For disse barnehagene ligger beregnet FDV-kostnad pr. plass på kr Da mange av de eksisterende private barnehagene ikke har mulighet til å foreta de samme effektiviseringer, foreslås det at FDVtilskuddet gis på 2004-nivå. Kostnader ved forskjellige barnehager og ved forskjellige typer barnehager Flere av uttalelsene stiller spørsmål ved om sammenlikningsgrunnlaget mellom de forskjellige barnehagene og mellom de forskjellige typer barnehager er rettferdig og om dette gir et riktig tilskudd. Se vedlegg 2, 6 og 7. I de statlige veilederne har man valgt kostnad pr. oppholdstime som sammenlikningsgrunnlag for kommunale og private barnehager. Som nevnt ovenfor er dette et omfattende arbeid, og Ski kommune har i stedet ønsket å se på noen få forhold som skiller de enkelte barnehagene. For å forsøke å belyse kompleksiteten i disse forholdene, vil vi her gi noen eksempler på hvilke forhold som må vurderes: Renter på investeringer Årlige renteutgifter for noen store private barnehager i Ski kommune: Barnehage Renteutgifter 2008 A B C D E Side 5

6 Som disse tallene viser, er det store forskjeller mellom de forskjellige barnehagene. Administrasjonen mener derfor at det gis et mest mulig rettferdig og korrekt tilskudd dersom disse utgiftene dekkes fullt ut på grunnlag av faktiske tall. Private familiebarnehager De private familiebarnehagene mener at de er berettiget til kommunalt tilskudd, se vedlegg 10. På grunn av en svært kostnadseffektiv driftsform, mener administrasjonen at disse får tilstrekkelige tilskudd i form av statstilskudd, og at de derfor ikke har krav på kommunalt tilskudd i tillegg. Regskapsresultat før skatt for noen private familiebarnehager i Ski kommune: Barnehage Resultat 2007 A B C D E F G H Barnehageadministrasjonen vil i forbindelse med den foreliggende klagesaken fra private familiebarnehager foreta nye beregninger for familiebarnehagene. 1-avdelings barnehager Flere av de private 1-avdelings barnehagene mener at det ikke er dokumentert fra kommunens side at disse har en dyrere driftsform enn de kommunale 4-avdelings barnehagene, se vedlegg 2 og 7. Her gis et eksempel fra en privat 1-avdelings barnehage i Ski kommune: Barnehage A Regnskapstall 2007 Totale driftskostnader, fratrukket FDV-kostnader Beregnet statstilskudd 18 plasser 3-6 år Beregnet foreldrebetaling 18 plasser 3-6 år Resultat (Underskudd) Denne barnehagen har 18 plasser for barn over 3 år. Med et beregnet underskudd på kr , er det behov for et kommunalt tilskudd på et tilsvarende beløp. Følgende eksempel er for en 4-avdelings kommunal barnehage bygd etter Ski-modellen. Her er benyttet budsjettall for 2008 for å ha mest mulig ferske tall. Barnehage B Budsjettall 2008 Driftskostnader, ekskl. FDV-kostnader Beregnet statstilskudd 82 plasser 0-6 år Beregnet foreldrebetaling 82 plasser 0-6 år Resultat (Underskudd) Side 6

7 Her gis det ikke noe kommunalt tilskudd til 54 plasser for barn over 3 år. For 28 plasser for barn under 3 år, gis det et kommunalt tilskudd på kr pr. avdeling, til sammen kr Dette er det samme tilskuddet som gis til private barnehager for plasser for barn under 3 år. Indirekte kostnader / felleskostnader I noen uttalelser, se vedlegg 6 og 7, reises det spørsmål om kommunen skjuler kostnadene ved de fellestjenester som fins i kommunen, slik som f.eks. lønningskontor og regnskapskontor. I tilskuddsmodellen er det ikke foretatt beregninger om hva disse kostnadene utgjør. Det er i stedet tatt utgangspunkt i at de private barnehagene får et høyere statstislkudd pr. plass enn kommunale barnehager. Kommunen forutsetter at dette økte tilskuddet benyttes til å dekke felleskostnader. Da de fleste private barnehager i Ski kommune er eid av foreldrene, ligger det her en motivasjon til å holde felleskostnadene nede ved å bruke egen kompetanse og egne krefter så langt dette er mulig. En 4-avdelings privat barnehage med 64 plasser 0 6 år får i 2008 kr mer i statstilskudd enn en tilsvarende kommunal barnehage. En 1-avdelings privat barnehage med 18 plasser 3 6 år får i 2008 kr mer i statstilskudd enn en tilsvarende kommunal barnehage. Økte lønnskostnader Administrasjonen vil peke på at det i perioden har vært en betydelig lønnsøkning i barnehagene. Dette har særlig vært knyttet til økte lønninger til førskolelærere for å forsøke å rekruttere tilstrekkelig antall ansatte fra denne gruppen. De øremerkede statstilskuddene har ikke hatt en økning som alene har kunnet kompensere dette. Det er derfor nødvendig med en viss økning av kommunale tilskudd, slik det foreslås i denne saken. Se vedlegg 5, 6, 7, 9 og 11. Vurdering: Vurdering av tilskuddsmodellen Etter gjennomgang av de innkomne uttalelser fra de private barnehagene, og på grunnlag av de framlagte opplysningene og kommentarer i foreliggende sak, vil administrasjonen anbefale at de utfyllende retningslinjene for kommunalt tilskudd blir vedtatt i samsvar med vedtak i Tjenesteutvalgets møte Størrelsen på kommunale tilskudd Administrasjonen mener at den modellen Ski kommune benytter gir tilskuddsdekning tilsvarende 100 % av kostnadene i de kommunale barnehagene, på de områder som er omfattet av modellen. Det er ønskelig å opprettholde denne modellen. Dersom det skulle bli aktuelt å legge om til en modell i samsvar med veilederne fra staten, vil det bli behov for mer administrativt personale i kommunene for å foreta de nødvendige beregningene. Eventuelle økte ressurser til administrativt personale vil måtte tas fra skjønnsmidler fra staten. Administrasjonen ønsker i utgangspunktet, og så langt det er mulig, at disse midlene i stedet benyttes til etablering og drift av barnehageplasser. Side 7

8 Det ville ikke være ønskelig om Ski kommune måtte gå ned til 85 % kostnadsdekning. Informasjon til de private barnehagene Det kan se ut til at mange av uttalelsene fra de private barnehagene handler om usikkerhet i forhold om de får nok tilskudd, og om tilskuddet er beregnet på riktig grunnlag. Det kan se ut til at det er et stort behov for at barnehageadministrasjonen informerer de private barnehagene om tilskuddsordningen og forsøker å oppklare de spørsmål som framkommer i uttalelsene. Det er en viktig oppgave å bedre kommunikasjonen mellom barnehageadministrasjonen og de private barnehagene på dette området. Økonomiske konsekvenser: De foreslåtte utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager vil føre til økte utgifter for Ski kommune på ca. 1,5 mill. kr for 2008, og et tilsvarende beløp må innarbeides i økonomiplanen fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta disse endringene. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Ski, 8. oktober 2008 Vedlegg som følger saken: Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef oppvekst 1. Samlet saksframstilling, sak 14/08, Tjenesteutvalgets møte , med forslag til utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager. 2. Svein Helgerud, regnskapsfører, epost Hoelshytta barnehage, epost Spilloppen barnehage, epost Espen Østerås, styreleder, epost Villenga barnehage, brev Norges Kvinne- og Familieforbund, tre enheter i Ski, brev Jettegryta barnehage, brev Prestekragen barnehage, brev Private familiebarnehager, brev Rosenlund barnehage, brev Vedlegg som ligger i saksmappen: 12. Rosenlund barnehage, epost Svein Helgerud, epost Svein Helgerud, epost Mona Huuse, styreleder, epost Dalstunet barnehage, epost Vedlegg til brev fra private familiebarrnehager, kopi av 3 brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. klagesaker. Side 8

9 Tjenesteutviklings behandling : Dag Fedøy (KRF) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes til Dag Fedøy s (KRF) forslag fikk 1 stemme (KRF) og falt. Felles endringsforslag fra UAV/KRF/H: Endring pkt. 5 siste setning strykes Endring pkt. 6 siste setning strykes Felles endringsforslag fikk 4 stemmer (UAV, KRF, 2H) og falt Andrè Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endringsforslag til retningslinjens pkt. 2: Familiebarnehager endres til barnehager. Andrè Kvakkestad s (FRP) forslag ble enstemmig uttalt. Forslag til vedtak pkt. 1 ble vedtatt med 5 stemmer (FRP, 2AP, PP, V) Forslag til vedtak pkt. 2 ble enstemmig uttalt. Berit Strøm Grevstad (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vi-a-vis de private barnehagene og søke å oppnå en god og løpende dialog. Berit Strøm Grevstad s (V) forslag ble enstemmig uttalt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: 1. Utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager vedtas i samsvar med forslag fra Tjenesteutvalgets møte Kommunalt tilskudd til private barnehager økes med 1,5 mill. kr for 2008 og tilsvarende beløp innarbeides i økonomiplanen fra Rådmannen gis fullmakt til å foreta disse endringene. 3. Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vis-à-vis de private barnehagene og søke å oppnå en god og løpende dialog. Familiebarnehager endres til barnehager. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet venstres forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vi-a-vis de private barnehagene og søke å oppnå en god og løpende dialog. Anne Gunn Steen Røse (KRF) fremmet KRF s forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Endring pkt. 5 siste setning strykes Endring pkt. 6 siste setning strykes Side 9

10 Anne Marie Dranger Bachen (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget gjennomfører nødvendige regnskapsmessige kontroller for å forsikre formannskapet om at det er likebehandling mellom private og kommunale barnehager. 2. Formannskapet ber om tilbakemelding fra kontrollutvalget innen Nina Didriksen (FRP) fremmet André Kvakkestads forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Familiebarnehager endres til barnehager. Innstilling: 1. Kjernlis forslag til vedtak innstilles med 9 mot 2 stemmer (H). 2. Røses forslag til vedtak innstilles med 1 (KRF) mot 10 stemmer. 3. Dranger Bachens forslag til vedtak innstilles med 7 (2FRP, 1SP, 1SV, 3AP) mot 4 stemmer. 4. Didriksens forslag til vedtak innstilles med 3 (2FRP, 1KRF) mot 8 stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 10 mot 1 stemme (1KRF). 6. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling : Saken ble utsatt. Side 10

11 Saksbehandler: Arild Pettersen Arknr.: G21 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 22/ Kommunestyret 106/ OPPRETTELSE AV NY FASTLEGEHJEMMEL I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Ski kommune søker Nasjonalt råd for spesialistutdanning for leger og legefordeling om tildeling/opprettelse av 1 ny fastlegehjemmel. 2. Hjemmelen søkes etablert i tilknytning til en legepraksis som er under etablering i Ski kommune. Saksopplysninger: Generelt Fastlegeordningen ble innført i Norge fra 1. juni Formålet med ordningen var å forbedre kvaliteten i helsetjenesten ved at alle innbyggere bosatt i Norge fikk en fast allmennlege. Fastlegeordningen er regulert i lov om helsetjenesten i kommunene og i egen forskrift om fastlegeordningen. I tillegg fremkommer også bestemmelser om ordningen i en del andre forskrifter og i sentrale avtaleverk mellom Staten, Kommunenes Sentralforbund (KS) og Den norske lægeforening (DNLF). Kommunens ansvar Kommunen har et overordnet ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen har et legetilbud og har tilgjengelighet til lege hele døgnet. I Ski kommune er dette fordelt mellom fastleger og leger ved den interkommunale legevakten, lokalisert på Ski sykehus. Legetilbudet skal ha et slikt omfang at innbyggerne gis mulighet for å skifte fastlege, om de ønsker dette. Lokalt har Ski kommune inngått en rammeavtale med fastlegene i kommunen. Avtalen fungerer som en plan for fastlegeordningen i Ski. Den enkelte fastlege har i tillegg en individuell avtale med Ski kommune. I denne fremkommer bestemmelser om listestørrelse, åpningstider, tilplikting til offentlige legeoppgaver m.m. Samarbeidsutvalg Problemstillinger knyttet til legetjenestene i Ski kommune tas jevnlig opp i Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen i Ski kommune. Utvalget består av virksomhetsleder helsetjenester, tillitsvalgt for fastlegene i Ski og dennes vara. I tillegg deltar kommunelege 1 i samarbeidsutvalgets møter. Samarbeidsutvalget kan gi råd i saker som blant annet gjelder oppretting av legehjemler. Samarbeidsutvalget for fastlegeordningen i Ski har i møte diskutert behov for ny fastlegehjemmel, og konkluderte med å anbefale vedtak om å søke opprettelse av 1 ny fastlegehjemmel i Ski så snart som mulig. Side 11

12 Behov for ny legehjemmel. I dag er det totalt 20 fastlegehjemler i Ski kommune. Siste opprettede stillingshjemmel fra august 2007 har vist seg svært vanskelig å få etablert i praksis. På bakgrunn av at de etablerte fastlegene ikke kan finne ledig plass til en utvidelse, har den store utfordringen vært å finne plass til virksomheten. Ski kommune ønsker ikke at nye fastleger skal starte en solo-praksis, men slik situasjonen er nå, synes dette ikke til å unngå. Av den grunn er det viktig å se på behovet for en ny stillingshjemmel for fastlege, da det vil være vesentlig enklere at to nye fastleger går sammen om etablering av en ny praksis. Særlig med tanke på deling av utgifter ved en etablering, men også med hensyn til muligheten de da gis for å vikariere for hverandre. I nåværende situasjon er det svært få ledige listeplasser i kommunen. Dette gjør at kommunen for tiden er i en svært sårbar situasjon med hensyn til å fylle en del av forutsetningene for fastlegeordningen. Prosedyre for vedtak/søknad om å opprette ny fastlegehjemmel. Kommunen v/rådmannen sender søknad til Fylkesmannnen v/fylkeslegen. Søknaden skal vedlegges kopi av kommunalt vedtak om at stillingen/hjemmelen skal opprettes. Søknaden må inneholde opplysninger som fremgår av eget søknadsskjema. Fylkeslegen gjennomgår kommunens søknad og foretar en vurdering og anbefaling basert på søknaden og kunnskapen om kommunens legedekning. I uttalelsen bør fylkeslegen redegjøre for legedekningen i tilgrensende kommuner og i fylket generelt. Fylkeslegen sender søknaden med sin vurdering og anbefaling til Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Fordelingen skjer innenfor Sosial- og helsedepartementets fastsatte fordelingsramme til kommunehelsetjenesten. Det er et vilkår for tildeling av legestilling/-hjemmel at kommunen utlyser stillingen/hjemmelen innen 3 måneder etter at den ble tildelt. Oppfylles ikke dette vilkåret kan sekretariatet trekke stillingen/hjemmelen tilbake. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Ski kommune søker om opprettelse av 1 ny fastlegehjemmel da kommunen står i fare for snart å ikke kunne dekke nødvendig legetilbud til de som bor eller oppholder seg i kommunen. Rådmannen anbefaler videre at ny hjemmel fortrinnsvis søkes knyttet til en legepraksis som er under etablering, for å redusere sårbarhet ved fravær/ferier mv. I en oppstartfase foreslår rådmannen at en ny hjemmelshaver kan tilbys ledige offentlige legeoppgaver inntil hun/han har etablert en drivverdig pasientliste. Dette vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen, da dette likevel er oppgaver som dekkes av tilpliktede fastleger. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser. Opprettelse av en ny legehjemmel har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunen utbetaler basistilskudd til fastleger basert på antall innbyggere i kommunen, for tiden kr. 357,- per innbygger per år. Side 12

13 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: For innbyggerne i Ski er det viktig at tilgjengeligheten til fastleger er god. Det har i senere tid vært debattert i lokal presse, at det oppleves som vanskelig å bytte fastlege og å søke seg inn til en fastlege, da listene i stor grad er fulle. Som et viktig tiltak i folkehelsearbeidet, anser rådmannen det som vesentlig at vi etablerer de fastlegehjemler som det er behov for. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef levekår Tjenesteutviklings behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak tiltres. Utvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune søker Nasjonalt råd for spesialistutdanning for leger og legefordeling om tildeling/opprettelse av 1 ny fastlegehjemmel. 2. Hjemmelen søkes etablert i tilknytning til en legepraksis som er under etablering i Ski kommune. Side 13

14 Saksbehandler: Hilde Bakke Arknr.: 200 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 91/ Kommunestyret 107/ ØKONOMIREGLEMENT Forslag til vedtak: 1. Framlagt forslag til økonomireglement for 2009 vedtas. 2. Virksomheter som har merforbruk i 2008 må ikke dekke dette i 2009-budsjettet. Saksopplysninger: Som følge av organisasjonsendringen per legger rådmannen fram et økonomireglement som er tilpasset den nye organisasjonen. I tillegg er det innarbeidet endringer som følger av prosjekt Helhetlig styring. Økonomireglementet består av et hoveddokument og fem vedlegg, herunder finansreglement for Ski kommune. I K-sak 84/07 om økonomiplan ble følgende oversendelsesforslag vedtatt: Kommunestyret ber om at finansreglementet gjennomgås i lys av den senere tids offentlig debatt og fremmes for politisk behandling i forbindelse med økonomiplanbehandling Rådmannen foreslår at dette reglementet behandles særskilt i begynnelsen av Årsaken til dette er at Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning på høring, og det ventes at disse får virkning fra Rådmannen vil fremme sak om revidering av finansreglementet så snart den nye forskriften er vedtatt. Iht. økonomireglementet for 2008 har virksomhetene anledning til å videreføre besparelser i 2008-budsjettet til bruk i Samtidig skal merforbruk i virksomhetenes driftsbudsjett i 2008 dekkes inn på neste års budsjett. Rådmannen foreslår at virksomheter som har besparelser i 2008 kun får overført 25 % av besparelsen, begrenset til kr , og at virksomheter som har merforbruk i 2008 ikke må dekke dette i 2009-budsjettet. Vurdering: Som følge av overgang til 2-nivåmodell er etatsnivået i fullmaktstrukturen borte. I økonomireglementet er dermed begrepene etat, etatsleder og assisterende rådmann fjernet og erstattet med virksomhetsleder, kommunalsjef eller rådmann. I tillegg er følgende endringer er gjort i reglementet: Punkt 3.1, 3. avsnitt, er justert som følge av Ski kommune har innført balansert målstyring: Videre skal økonomiplanen inneholde mål for virksomhetene for det kommende år. Disse målene skal være knyttet til suksessfaktorene/målindikatorene slik det framkommer av virksomhetens målkart. De konkrete aktiviteter som skal utføres i neste budsjettår for å nå målene skal fremkomme av virksomhetens årsplan. Side 14

15 Punkt 4.1, 2. avsnitt, er endret som følge av at budsjettet fra 2009 vedtas på virksomhetsnivå: Kommunestyrets bevilgning er gitt som en netto ramme for virksomhetene Rådmannen foreslår et nytt punkt 4.2 i reglementet: Rådmannen har myndighet til å omfordele mellom virksomhetens budsjettrammer, og mellom overordnede konti og virksomhetene, dersom dette ikke strider mot de forutsetninger og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets budsjettvedtak, samt at omfordelingen ikke er av prinsipiell betydning. Rådmannen har i dag ikke anledning til å omfordele mellom etatene (ref. budsjettvedtak på etatsnivå i 2008). Iht. økonomireglement for 2008 skal slike omfordelinger vedtas av kommunestyret. Dette har vært praktisert ved at omfordelinger/ budsjettendringer mellom etatene, og mellom etatene og overordnede konti, har blitt lagt ved tertialmeldingene. Med vedtak på virksomhetsnivå vil det bli et betydelig antall saker som gjelder omfordeling mellom virksomhetene, og mellom overordnede konti og virksomhetene, og som ikke er av prinsipiell betydning. Eksempel på slike saker er fordeling av øremerkede tilskudd, kompensasjon etter lønnsoppgjøret, budsjettendring som følge av bokføring av kalkulatoriske avskrivninger og bruk av driftsfond der formål er gitt av kommunestyret eller av ekstern giver. Som følge av dette forslaget er følgende formulering i økonomireglement for 2008 (i punkt 4.3) foreslått fjernet fra 2009: Myndigheten kan ikke brukes til tiltak som strider mot de forutsetninger og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets budsjettvedtak. Myndigheten kan bare brukes i forbindelse med forhold som ikke er av prinsipiell betydning. Denne begrensningen i rådmannens myndighet er i varetatt i det nye punkt 4.2. I prosjekt Helhetlig styring ble det bestemt at barnehageetaten skulle være en egen seksjon i den nye organisasjonsmodellen. Hensikten med dette var bl.a. å kunne omfordele budsjettmidler mellom barnehagene ved behov. Behovet for omfordeling vil i hovedsak gjelde saker som ikke er av prinsipiell betydning, og vil dermed være dekket av det nye punkt 4.2. Rådmannen vil videredelegere myndighet til å omfordele mellom barnehagene til seksjonsleder for barnehagene. Saker som er av prinsipiell betydning må som før fremmes til politisk behandling. Punkt 7.1, 3. avsnitt, er endret som følge av at styringsgruppen i prosjekt Helhetlig styring anbefalte at hyppigheten på økonomirapporteringen ble endret fra hver måned til annenhver måned: Ved månedsavslutning for månedene februar, juli og oktober skal det framlegges en kort statusrapport for den økonomiske situasjonen som redegjør for ev. avvik. I punkt 8 er det tatt inn ett nytt kulepunkt som følge av ny forskrift som har betydning for innkjøpsvirksomheten i Ski: Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter FOR nr 112 Side 15

16 Rådmannen foreslår endringer i punkt , bokstav a. Virksomhetene gis adgang til å videreføre 25 % av besparelser i netto driftsbudsjett til bruk året etter. Videreført beløp begrenses til kr Det tas forbehold om at driftsregnskapet for kommunen totalt sett ved regnskapsavslutningen viser et resultat som gir adgang til å overføre midler. Det forutsettes videre at virksomhetene har oppnådd fastsatte mål fra økonomiplanen. På samme måte skal 25 % av merforbruk i virksomhetenes netto driftsbudsjett, begrenset til kr , dekkes inn på neste års budsjett. Fra 2009 ønsker rådmannen en begrensning i ordningen ved at kun 25 % av besparelser i netto driftsbudsjettet kan videreføres neste år, begrenset oppad til kr På samme måte skal kun 25 % av merforbruk i virksomhetenes netto driftsbudsjett, begrenset til kr , dekkes inn på neste års budsjett. Rådmannen ønsker å beholde videreføringsordningen for å stimulere til god økonomistyring, herunder god planlegging og gjennomføring av anskaffelser. Samtidig er det ønskelig med en begrensning i ordningen for å ikke straffe merforbruk urimelig hardt. I andre tertialmelding 2008 melder virksomhetene om merforbruk for året på til sammen vel 21 mill. kroner som det ikke er funnet dekning for. Samtidig er det kun to virksomheter som melder om mindreforbruk som de ønsker å ta med seg inn i 2009-budsjettet. Merutgiftene som har oppstått i flere virksomheter skyldes for en stor del uforutsette hendelser, og i mindre grad dårlig økonomistyring. Det ville derfor framstå som urimelig at virksomhetene dette gjelder må spare inn tilsvarende beløp i 2009-budsjettet. En del av disse virksomhetene sliter fra før med at rammene ikke tar hensyn til at uforutsette hendelser kan oppstå, og vil derfor bli dobbelt straffet i 2009-budsjettet om merutgiften fra 2008 må dekkes inn. Rådmannen foreslår derfor at virksomheter som har merforbruk i 2008 ikke må dekke dette i 2009-budsjettet. Av hensyn til den økonomiske situasjonen i Ski foreslår rådmannen at virksomheter som har besparelser i 2008 kun får overført 25 % av besparelsen til 2009, begrenset til kr Alle vedleggene er tilpasset begrepsmessig til ny organisasjon. Nærmere om endringene utover dette: Vedlegg a) Innkjøpsreglement for Ski kommune. Samfunnsansvaret når det gjelder miljøhensyn, krav til universell utforming, livssyklus kostnader og tiltak mot sosial dumping er presisert i reglementet. Innkjøpskontorets ansvar for å etablere og følge opp avtaler er presisert. Virksomhetene har ikke lenger adgang til å inngå rammeavtaler. I tillegg er det tidligere vedlegget Fullmakt til å undertegne kontrakt slått sammen med Innkjøpsreglementet til et nytt vedlegg a. Det er gjort endringer i fullmaktsskjemaet når det gjelder fullmakt til å inngå rammeavtaler, samt at beløpsgrensene når det gjelder vare- og tjenestekjøp er koblet mot EØS terskelverdier. Vedlegg b) Administrative retningslinjer for byggeprosjekt. Tidligere tekst i pkt. 4 Anskaffelser er erstattet med følgende: "Anskaffelser gjennomføres i henhold til lov og forskrifter om offentlige anskaffelser, jfr. økonomireglementet pkt 8, og Ski kommunes innkjøpsreglement." I tråd med denne endringen er tidligere vedlegg 1-4 tatt ut. Vedlegg c) Finansreglement Ingen endringer Side 16

17 Rådmannen vil fremme sak om revidering av finansreglementet så snart den nye finansforskriften er vedtatt. Vedlegg d) Utlånsvirksomhet I forbindelse med låneutmålingen blir introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad nå vurdert som fast inntekt. I forbindelse med pantefrafall er formuleringen gjeldsbrevlånet skal etter individuell vurdering gis en høyere rentesats og kortere nedbetalingstid enn pantelånet endret til gjeldsbrevlånet kan etter individuell vurdering gis en høyere rentesats og kortere nedbetalingstid enn pantelånet. Praksis har vist at det i de fleste tilfeller ikke er hensiktsmessig å gå inn på en dårligere nedbetalingsavtale (for låntaker) enn den opprinnelige, i det låntaker i så fall vil ha problemer med å betjene lånet. Vedlegg e) Gjeldsordningssaker Saker som for Ski kommune medfører tap over kr fremmes for besluttende organer. Beløpsgrensen for dette var tidligere kr Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, Audun Fiskvik rådmann May Britt Christoffersen kommunalsjef administrasjon Vedlegg som følger saken: Økonomireglement 2009 Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Tine Eikebråten (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Alle anskaffelser over skal kvalitetssikres av innkjøpskontoret. Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Tine Eikebråtens tilleggsforslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1KRF) mot 5 stemmer. Side 17

18 Saksbehandler: Hilde Bakke Arknr.: 145 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 23/ Partssammensatt utvalg 13/ Utvalg for samfunn og miljø 42/ Formannskapet 92/ Kommunestyret 108/ ØKONOMIPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til økonomiplan med årsbudsjett for 2009 vedtas i samsvar med hovedoversikter i rådmannens forslag til økonomiplan , herunder driftsbudsjettet på netto ramme for virksomhetene investeringsbudsjettet på brutto prosjektnivå. 2. Med virkning fra fastsettes endrede betalingssatser og intervall slik det framgår av økonomiplandokumentet side Det opptas lån i 2009 på inntil 197,65 mill. kroner til investeringsformål med avdragstid 30 år. Det opptas startlån på 60 mill. kroner til videre utlån med avdragstid 30 år. Det godkjennes en kassekredittramme for 2009 på 200 mill. kroner. 4. Ordførerens godtgjørelse for 2009 settes med virkning fra lik godtgjørelse for 2008 med tillegg av forutsatt kommunal lønnsvekst i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 (5 %). Saksopplysninger: Medbestemmelse Det har vært avholdt informasjons-/drøftingsmøter om økonomiplanen med arbeidstakerorganisasjonene i virksomhetene. I tillegg har hovedtillitsvalgte vært deltakere på rådmannens økonomiplanseminar i oktober, og økonomiplanen har senere vært drøftet mellom partene i eget møte. Økonomiplanen blir behandlet i sentralt arbeidsmiljøutvalg og i partsammensatt utvalg (PSU). Vedtakene i disse utvalgene vil følge med til kommunestyrets behandling den Vurdering: Det vises til rådmannens forslag til økonomiplan for Ski kommune står fortsatt foran betydelige økonomiske utfordringer, noe som særlig skyldes et høyt investeringsnivå. Finansieringsanalysen viser at kommunens økonomiske handlefrihet vil bli svekket i økonomiplanperioden. Den kraftige økningen i lånegjelden fører til at rente- og avdragsutgiftene binder opp en stadig større del av driftsinntektene. Kommunens øvrige driftsutgifter kan dermed ikke øke i takt med forventet inntektsøkning.

19 Rådmannen har heller ikke ved årets økonomiplanarbeid funnet det mulig å frigjøre driftsmidler til finansiering av investeringer eller foreta tilstrekkelig avsetninger til senere år i tråd med fylkesmannens anbefalinger. Volumveksten de nærmeste årene, særlig innen helse- og eldreomsorgen, samt økningen i finansutgifter, er større enn det rådmannen venter vil komme i inntektsøkninger de nærmeste årene. Dette betyr ut fra dagens forutsetninger at det er behov for ytterligere effektiviserings- og innsparingsforslag i økonomiplanperioden. Rådmannen legger fram et budsjett som er forsvarlig både med hensyn på realistiske økonomiske rammer for 2009 og når det gjelder lover og forskrifter. Økonomiske konsekvenser: Det vises til rådmannens forslag til økonomiplan med budsjett Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til rådmannens forslag til økonomiplan Ski, Audun Fiskvik Rådmann May Britt Christoffersen Kommunalsjef administrasjon Vedlegg som følger saken: Rådmannens forslag til økonomiplan med budsjett for 2009 med vedlegg Vedlegg som ligger i saksmappen: Tjenesteutviklings behandling : Ola Øygard (PP) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: Utvalget for tjenesteutvikling tar rådmannens forslag til økonomiplan til orientering. Ola Øygard s (PP) forslag ble enstemmig uttalt og forslag til vedtak falt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: Utvalget for tjenesteutvikling tar rådmannens forslag til økonomiplan til orientering. Partssammensatt utvalgs behandling : Tillitsvalgte la fram tillitsmannsutvalgets kommentarer til saken i møtet. Eirik Sjøvoll (TV) fremmer følgende forlag fra tillitsvalgte til vedtak: Saken tas til orientering. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og Sjøvolls forslag fikk Sjøvolls forslag enstemmig tilslutning. Partsammensatt utvalgs anbefaling til formannskapet: Saken tas til orientering. Side 19

20 Utvalg for samfunn og miljøs behandling : Lise Vistnes (U) fremmet følgende forslag: Økonomiplan tas til orientering. Votering: Lise Vistnes forslag tiltres enstemmig. Utvalg for samfunn og miljøs uttalelse til formannskapet: Økonomiplan tas til orientering. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet på vegne av AP, SP, PP og SV følgende fellesforslag til endringer i rådmannens forslag til henholdsvis drifts/investeringsbudsjett: Budsjett , endringer i forhold til rådmanns forslag Fellesforslag fra AP, SV, PP, SP og Rødt Driftsutg. I tillegg til rådmanns forslag Oppvekst: Grunnskole Tilpasset opplæring/ikt Gradert foreldrebetaling/barnehage VO, grunnskole for innvandrere år Levekår/kommunehelse * en stilling fysioterapi * 1,5 stilling ergoterapistilling * barnekoordinator * trykk på å geriatri/legetilbud Økt bem.kjøkken Ski serv.s 0,5 stilling Utvide seniorkontakt med 0,5 stilling Samfunn: 1315 Bibliotek Siggerud Fritidsklubben 0,5 stilling Kulturpris Øke veivedlikehold/grusveier Elevbetaling musikk Administrasjon stillinger teknisk SUM Inndekning Økonomiplanfondet Økt skatteanslag Fonds besparelser 1000 Fond rente- og avdragsfond 2500 Lønn- og pnsjonsutgifterfond Reduserte renteutgifter Andre inntektskilder Sum inntekter Side 20

21 Investeringer Vårt endringsforslag i forhold til rådmannens forslag er at vi fremskynder Siggerud skole og Finstadtunet med ett år slik det fremkommer under Total prosjektkostnad Siggerud, fellesbygg bhg og skole Finstadtunet Siggerud skole: Det søkes departementet om midler i ordningen rentefrie lån der Ski kommune kan få totalt 67 mill. Dersom Ski kommune ikke benytter seg av muligheten til å benytte rentefrie lån, forskyves Langhushallen med ett år til fordel for Siggerud skole Gang- og sykkelvei Ski-Kråkstad Inndekning: Man starter arbeidet med grunnarbeider for trase og graving hvor kloakk/vannledning skal ligge sammen med ny gang og sykkelvei mellom Kråkstad og Ski. Dette dekkes under posten rehabilitering avløp og rehabilitering vannforsyning. Resterende beløp som kommer i 2010 på kr må fordeles på Vann/avløp og fra investeringsbudsjett under Samfunn etter nærmere beregninger. Tine Eikebråten (H) fremmet på vegne av H, KRF og FRP følgende forslag til endringer i rådmannens forslag til hhv. drift/investeringsbudsjett: Driftsbudsjett Tiltak Fysio/ergoterapi allerede til F.tunet PPT Hjemmetjeneste Parkering Siggerud Bibliotek Skole Brøyting/islegging av grusbaner 400 Bemanning samlokaliserte boliger Grunnskolen Fritidsklubbene Sum tiltak Finansiering: Kutt adm Kutt barnevern Bruk av fond Avkastning pensjon Parkering Ski/Vev.stad Rentegevinst Effekt hms-tiltak Fond øk.plan Fond besparelse Likviditetsfond 230 Sum finansiering Side 21

22 Investering Siggerud fellesbygg bhg og skole flyttet fra Oppgradering s.skole flyttet til 2011 Siggerud skole kap.utvidelse/ oppgrad flyttet til Ny Siggerud skole da vi forventer et mindre behov for oppgradering av gammel skole Finstadtunet flyttet fra 2010 til 2009 for å komme Kråkstad samf.h. tilp. HC/ seremonier/ oppgrad Oppgradering Allmenningen og andre grusveier Kråkstad felles varmesentral Tilbakeført fra Langenprosjektet i gang flyttet fra 2010 til 2009 for å komme i gang Pengene tas fra Fond Momskompensasjon (1000) (5000) Utgår bygges av private Ubrukte midler gangveier Siggerud overført fra 2008 Sum kommunal finansiering Posisjonens rammer for investeringer Rådmannens forslag til rammer Side 22

23 Bård Hogstad (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Det innføres eiendomsskatt i Ski kommune for både boliger og verker og bruk. Skattesatsen for 2009 settes til 2, og søkes holdt på et lavt nivå. Eiendomsskattetaksten settes til ¾ av omsetningsverdien. Administrasjonen bes utarbeide sak med forslag til vedtekter for eiendomsskatt, herunder muligheter for fritak. Kommunestyret presiserer at det gis anledning for minstepensjonister og andre med liten inntektsevne å fritas for eiendomsskatt etter søknad. Tilbakeføring Opplæring: Tilbakeføring/styrking av grunnskolene Avsetning til økninger i driftsrammen 3633 oppvekst Konsekvenser låneopptak/kassakreditt Sum Inndekning Eiendomsskatt Låneopptak/kassakreditt Sum Tine Eikebråten (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Ny Siggerud skole lokaliseres på ny tomt. Innstilling: 1. Amund Kjernlis fellesforslag innstilles med 5 (3AP, 1SV, 1SP) mot 6 stemmer. 2. Tine Eikebråtens fellesforslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1KRF) mot 5 stemmer. 3. Bård Hogstads forslag innstilles med 1 (1SV) mot 11 stemmer. 4. Tine Eikebråtens forslag innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1KRF) mot 5 stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 1-4 innstilles enstemmig. Side 23

24 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 08/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 104/ Kommunestyret 109/ PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJON Forslag til vedtak: 1. Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjonen vedtas 2. Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i planen Saksopplysninger: Vedlagt følger kontrollutvalgets vedtak i sak 44/08 om plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon Forslag til vedtak er i samsvar med kontrollutvalgets innstilling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a. særutskrift med vedlegg Vedlegg som ligger i saksmappen: Kommunestyrets behandling : Saken ble utsatt. Side 24

25 Saksbehandler: May Britt Christoffersen Arknr.: 250 Arkivsak: 07/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 90/ Kommunestyret 110/ HØRING - NY FORSKRIFT OM KOMMUNERS OG FYLKESKOMMUNERS FINANSFORVALTNING Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning til høring. Høringsfristen er satt til 1. desember Finansforvaltningsforskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering og forvaltning av finansielle midler og gjeld. Endringene i den nye forskriften går ut på å tydeliggjøre reglene som ligger i dagens regelverk. Ansvarsdelingen mellom kommunestyret og administrasjonen, behovet for risikovurdering og risikohåndtering og behovet for rapportering til kommunestyret er særlig presisert. De nye reglene legger opp til en noe strammere praksis ved at kommunenes og fylkeskommunenes forvaltning må samsvare med egen kunnskap om finans og kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget er betydelig styrket. Det er videre tatt inn et særskilt krav om at finansreglementet må vedtas minst én gang i hver kommunestyre- /fylkestingsperiode. Vurdering: Den nye forskriften er gjennomgått. Rådmannen er av den oppfatning at de nye kravene som er tatt inn både når det gjelder kommunens finansforvaltning, rapporteringskrav til kommunestyret og kompetansekrav til kommunen er uproblematisk for Ski kommune. Rådmannen ser en slik regelendring som positiv både ut fra et rent kontrollperspektiv og i forhold til ansvarsfordelingen mellom administrasjon og kommunestyret. Ski kommune har allerede et finansreglement som behandles hvert år som en del av økonomireglementet. Rådmannen anser det som unødvendig å sende en høringsuttalelse i saken, idet vi ikke har noen innspill til endringer i forskriften. Saken foreslås derfor å tas til orientering. Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen økonomiske konsekvenser Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En sunn økonomi, som forskriften bl.a. har som intensjon å sikre, har positive konsekvenser for en bærekraftig utvikling Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 25

26 May Britt Christoffersen kommunalsjef administrasjon Vedlegg som følger saken: a. Høringsbrev av med forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 26

27 Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: U60 &00 Arkivsak: 08/406-7 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for samfunn og miljø 39/ Kommunestyret 102/ Kommunestyret 111/ ENDRING I RETNINGSLINJER I TILKNYTNING TIL SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER Forslag til vedtak: Gjeldende retningslinjer i tilknytning til salgs og skjenkebevillinger endres ved at det tas inn en ny bestemmelse om at serveringssteder hvor det er/blir installert gevinstautomater ikke skal gis skjenkebevilling. Saksopplysninger: Til kommunestyrets møte hadde Dag A. Fedøy interpellasjon om ordføreren vill ta de nødvendige initiativ for å stanse utplassering av nye spilleautomater på skjenkestedene i Ski. Ordføreren ga følgende svar: Kultur- og kirkedepartementet har 12.juni 2008 fastsatt vilkår for oppstilling av Norsk Tippings nye spilleautomater. Følgende krav er fastsatt til oppstillingsstedet: Spilleterminaler skal plasseres innendørs i kontrollerbare lokaler hvor det er tilrettelagt for en effektiv håndheving av aldersgrense. Det er et krav om at lokalet er permanent. Oppstillingsstedet kan kun være: a) Travbane eller galoppbane b) Bingohall c) Spille- og underholdningshall, dvs lokale hvor det tilbys andre spill som for eksempel bowling og biljard d) Kiosk e) Hotell, restaurant, kafé eller pub Norsk Tipping skal foreta en individuell vurdering av lokalets egnethet og beliggenhet før oppstilling. Spilleterminaler skal ikke kunne oppstilles på følgende steder: a) Typisk dagligvareforretning b) Offentlig areal/rom, dvs fellesarealer på kjøpesenter, eller på trafikk-knutepunkt. c) Om bord i transportmidler Spilleterminalene skal plasseres slik at de spillansvarlige kan ha kontinuerlig tilsyn med spilleaktiviteten. Videre er det krav om informasjon om at spill kan skape avhengighet. Ordføreren vil skriftlig henstille til eiere av aktuelle lokaler for oppstilling av Norsk Tippings nye spilleautomater jf opplistingen foran om ikke å akseptere oppstilling av slike spilleautomater Slik det framgår av hvilke steder som kan være oppstillingssteder for automater, er bl. a. restauranter/kaféer aktuelle steder også i Ski kommune. Som interpellanten peker på har en rekke kommuner vedtatt forbud mot spilleautomater på skjenkestedene. Dette er gjort i retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger som vedtas før bevillingssøknaden blir behandlet. Side 27