Løftet innfridd FrP i Nittedal har holdt valgløftet sitt: Eiendomsskatten er fjernet. Side 4. Mer ære til Dissimilis

Transkript

1 Mer ære til Dissimilis Den gjeve Peer Gynt-prisen er tildelt Dissimilis. Side 3 Løftet innfridd FrP i Nittedal har holdt valgløftet sitt: Eiendomsskatten er fjernet. Side 4 FrP, Høyre og KrF sammen om HelseKrav Side 15 Lørdag 13. mars Nr årgang Her bestemmer Solveig Beboere og dagpasienter ved Fagerborghjemmet i Oslo bestemmer selv. Nå planlegges det to nye sykehjem basert på Lottemodellen i Bærum Side 10 og 11 Fremskritt mener Side 2 Følg med på for generelle oppdateringer

2 2 Leder Dårlig samvittighet Vi får stadig høre at vi bor i verdens beste land. Det er kanskje derfor vi føler et stikk av dårlig samvittighet, når vi forbanner toget som i beste fall kommer alt for sent til perrongen, og i verste fall ikke kommer i det hele tatt. Det stikker også litt i samvittigheten vår, når vi sukker over månedsvis med venting i helsekøer, vel vitende om at vi har et godt helsetilbud gjennom folketrygden. Selv når vi leser om eldre og syke mennesker som aldri kommer så langt at de får behandling, fordi døden innhenter dem raskere enn behandlingen de ventet på. Ja, selv da tenker vi at det må jo være noen som har det verre enn oss, siden vi bor i verdens beste land. Eldre som unge mennesker blir kvestet for livet, dersom de ikke mister det, på veier som burde vært utbedret for flere tiår siden. Men vi venter samvittighetsfullt på at veien skal bli utbedret. Vi venter faktisk så lenge at vi ikke ser noen annen løsning, enn å betale for utbedringen selv gjennom bompenger. Vel vitende om at vi allerede har betalt for den flere ganger. I nyhetsbildet... Me må jo markera at lokaltoge mellom Eidsvoll og Oslo S e i rute. Lørdag 13. mars 2010 (Foto: Scanpix) Våre barn venter tålmodig på at skoleklokken skal ringe etter siste time, slik at de ikke trenger å holde seg lengre. Toalettene på skolene stinker bokstavelig talt. Så står vi der da og venter på toget, på lik linje som passasjerene i Albania. Forskjellen på Norge og Albania er at Norge har flere tusen milliarder kroner på bok. Ja, i tillegg har Norge den tregeste trafikken mellom storbyene i hele Europa. Selv fattige Albania har nå gått forbi Norge. Likevel står vi samvittighetsfullt og fryser. Rikets tilstand ble denne uken lagt fram, og slo fast det som passasjerene på perrongen, våre eldre på ventelistene, barna som ikke holder ut stanken på toalettene og bilistene i stillestående kø inn mot de store byene allerede visste - tilstanden er heller dårlig. Rapporten fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF) er nådeløse i sin kritikk av norsk infrastruktur og offentlige bygg. Hele 800 milliarder kroner må til for å tette hullet i vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg og 500 milliarder for jernbane og veinett. Hvor dårlig må vi egentlig ha det i verdens beste land, før det er dårlig nok? Det kan da ikke være slik at vi i verdens beste land mangler penger? Som FrPs samferdselspolitiske talsmann påpeker i denne utgaven av Fremskritt, har Norge ufattelige milliarder kroner på bok. Staten håver inn nærmere 60 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter fra norske bilister. Hvor blir det av alle disse pengene? De kan jo neppe ha blitt brukt på infrastruktur, skal vi tro rapporten fra RIF. Hvor dårlig må vi egentlig ha det i verdens beste land, før det er dårlig nok? Det er typisk norsk og være god, sa vår landsmoder Gro Harlem Brundtland i sin tid. Disse ordene faller som murpuss av gamle og slitne norske skolebygg. For vi er ikke gode nok på å vedlikeholde arven som våre barn skal få etter oss. Nå går FrPs finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein ut og krever en budsjettreform. En forpliktende plan som skal ta igjen etterslepet på offentlige bygg og infrastruktur. Vi er hjertens enig med han, selv om det betyr at vi må bruke mer penger på oss selv og våre fremtidige generasjoner. Ja, vi sier det så sterkt at vi gjør det uten et snev av dårlig samvittighet. Her kan vi ikke peke på sittende regjering og gi dem ansvaret for all elendigheten, da samtlige partier som har hatt regjeringsmakt i etterkrigstiden må bære sitt ansvar. Vi kan derimot plassere ansvaret hos den sittende regjeringen for at noe gjøres nå. Ja til kors i skolen Per-Willy Amundsen (FrP) kan ikke forstå hvordan NRK kunne lage en reportasje på at FrP er imot bruk av kors i skolen. Selvfølgelig skal elever kunne bruke det, sier han. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Per-Willy Amundsen, FrPs innvandrerpolitiske talsmann, sperret opp øynene da han fikk se en reportasje på NRK for en uke siden. I reportasjen ble det feilaktig hevdet at FrP går inn for å forby kors i skolen. Dette er useriøs og spekulativ journalistikk fra NRK sin side. Det journalisten prøver å fremstille i saken har jeg aldri sagt. I intervjuet, som jeg har en utskrift av, sier jeg at forbudet jeg snakker om kun skal ha konsekvenser for hijab, forteller Amundsen. Kun hijab Bakgrunnen for reportasjen er forslaget som ble fremmet av FrP i Her gikk FrP for første gang inn for å forby hijab. Partiet tar også til orde for å forby prangende, religiøse plagg fordi «plagg som kan virke stigmatiserende, inviterer til diskriminering og/eller hindrer etniske og religiøse minoritetsgrupperinger inkludering i det norske samfunn». KUN HIJAB: Det eneste religiøse plagget FrP ønsker å forby i grunnskolen, er hijab. Det er fordi dette plagget bidrar til stigmatisering og diskriminering i samfunnet, hevder Per-Willy Amundsen (FrP). (Foto: Børge Sandnes) Jeg snakker kun om plagg som fører til slike skiller, altså et skille mellom «oss og dem». Det er kun hijab som fører til slike skiller. Det sier jeg klart og tydelig flere ganger under intervjuet, men det valgte NRK å klippe bort, sier han. Symboler I reportasjen blir det også klippet inn et intervju med en katolsk jente på 15 år som bærer et kors og også en rosenkrans. Det blir fremstilt som om denne jenta ikke skal få gå med disse symbolene. Det er feil. Jeg forstår ikke hvorfor NRK ikke spurte hva jeg mener om disse symbolene. Slike symboler fører ikke til stigmatisering, og inviterer heller ikke til diskriminering. Det gjør imidlertid hijab. Hijab er ikke bare et plagg, men det er for mange et islamsk symbol. Dens funksjon er å tildekke, og den har en seksuell karakter. Den er til for at menn ikke skal bli opphisset. FrP synes derfor det er veldig problematisk at seks år gamle jenter i skoler blir tvunget til å gå med et slikt plagg. Vi mener det er feil å seksualisere seks år gamle jenter, sier han. Etter grunnskolen Amundsen mener situasjonen blir en annen når jentene er ferdig med grunnskolen. Da er de store nok til å ta valget om de vil bære dette plagget eller ikke. Det er grunnen til at vi går inn for å forby hijab i grunnskolen, konkluderer han. Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo. Ansvarlig redaktør: Geir Almåsvold Mo. Forretningsfører: Erland Vestli. Redaktør: Børge Sandnes bos@frp.no Redaksjonssekretær: David Lande david.lande@frp.no Journalister: Monique Watne monique.watne@frp.no Redaksjonen: Tlf , Telefaks , fremskritt@frp.no Servicesekretariat: Sentralbord Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 300, Halvår kr 180,. Bankgiro: Grafisk produksjon: Kommunikasjonshuset Modul AS.

3 Lørdag 13. mars 2010 Nyheter 3 Peer Gyntprisen til Dissimilis GLAD FOR PRIS: Grunnlegger av Dissimilis, Kai Zahl, kan smile bredt etter at han og organisasjonen er blitt tildelt Peer Gynt-prisen. Dette er stort, smiler han. (Foto: Scanpix/Poppe, Cornelius) Jeg sitter her og skåler i julebrus det var de edleste dråpene jeg hadde for hånden, ler FrP-velger Kai Zahl. DAVID LANDE david.lande@frp.no Jubelen stod i taket da beskjeden kom om at Dissimilis blir tildelt den gjeve Peer Gynt-prisen. Den gis til organisasjoner eller enkeltindivider som har bidratt til å markere Norge i internasjonal sammenheng, og bidratt med samfunnsnyttige tiltak. For grunnlegger av Dissimilis, Kai Zahl, er tildelingen en stor ære. På vegne av meg selv og Dissimilis må jeg takke og si at vi er beæret. Dette er stort, smiler Zahl. Fantastisk arbeid Det er representantene på Stortinget som har valgt å gi prisen til Dissimilis. Begrunnelsen er at Dissimilis har gjort en fremragende innsats nasjonalt og internasjonalt. Leder for nominasjonskomiteen, Marit Breivik, sa til TV2 Nyhetene at hun er svært imponert over det Dissimilis har oppnådd. De har gjort et fantastisk arbeid i Norge i mange år. De har bidratt til at mange utviklingshemmede ungdom har fått en beriket hverdag. Samtidig har de På vegne av meg selv og Dissimilis må jeg takke og si at vi er beæret. Kai Zahl også begitt seg til utlandet og gjort noe av det samme der, sier Breivik til TV2 Nyhetskanalen. Stortingsrepresentant Harald Tom Nesvik (FrP) ønsker Kai Zahl til lykke med prisen og gratulerer Dissimilisgeneralen på det varmeste. Det er ikke noen andre jeg kan tenke meg, som fortjener dette bedre enn Kai Zahl og Dissimilis, sier han. Eget ombud Nesvik har kjent Kai Zahl i mange år, og har vært på flere arrangementer i forbindelse med Dissimilis. I tillegg gikk Nesvik sammen med Zahl Dissimilis i 14 land Kai Zahl selv er tydelig stolt over organisasjonen han har bygget nærmest alene. Han startet hjemme i stua på 80-tallet - siden har det bare eskalert. Dissimilis er forankret i 14 land, og det er fryktelig spennende å se hvordan dette vokser, smiler han. Gratulerer, Kai DAVID LANDE david.lande@frp.no i bresjen for et eget ombud for psykisk utviklingshemmede da FrP i sin tid foreslo dette. I min tid som helsepolitisk talsmann foreslo vi å opprette et eget ombud for psykisk utviklingshemmede. Men selv om politiske storheter som Thorbjørn Jagland og Kåre Willoch ønsket en slik ordning, ble den dessverre nedstemt. Jeg håper nå at FrP snart kan relansere forslaget for å prøve å få til nettopp en slik ordning. Det er viktig at denne gruppen har noen som kan tale deres sak, sier Nesvik. Sunn fornuft Han avslutter med å si at det var sunn fornuft å gi prisen til Dissimilis og Kai Zahl. At en slik verdig pris går til en slik verdig person og ikke minst organisasjon er utrolig flott. I dette tilfellet er det sunn fornuft som har seiret, sier Nesvik. Positivt For Kai Zahl betyr prisen mye. Han føler at lang tids hardt arbeid og mye slit endelig begynner å bære frukter. Hver dag er en kamp for å få endene til å møtes. Det å bli belønnet på denne måten bør gi signaler til de bevilgende myndigheter. Jeg både håper og tror at vi har fått prisen fordi Dissimilis har synliggjort seg på en positiv måte. Det er uansett fantastisk, sier Zahl. FAKTA Dissimilis er en organisasjon for utviklingshemmede. Organsiasjonen jobber etter visjonen «aktivt arbeid for å sikre mennesker med sammensatte lærevansker og andre med bistandsbehov tilrettelagte undervisningstilbud innen kreative aktiviteter». Organisasjonen er delt inn i stiftelsen Dissimilis kultur- og kompetansesenter (Dkk) og forbundet Landsforbundet Dissimilis (LD). I Norge har forbundet om lag 700 medlemmer fordelt på 85 grupper. I tillegg har forbundet grupper i andre land som Sverige, Spania, Cuba, Den Dominikanske Republikk og Russland. Dissimilis ble startet som et musikalsk ensemble på 80-tallet etter initiativ fra Kai Zahl. For at utviklingshemmede skulle få mulighet til å spille i band, overførte Kai Zahl i 1982 fargekodesystemet fra lerret til lyspærer. (Kilde: Wikipedia)

4 4 Nyheter Lysbakken positiv til FrP-forslag Barneminister Audun Lysbakken (SV) har fått øynene opp for FrPs forslag om å frata foreldre samværsretten hvis de har blitt dømt for overgrep mot egne barn. Jeg er glad Lysbakken har sett alvoret i saken, sier Solveig Horne (FrP). Tror på rødgrønn skatteøkning Skattepolitisk talsmann i FrP, Christian Tybring-Gjedde, mener det er store muligheter for at SV får aksept i den rødgrønne regjeringen for å øke skattene. Handlingsregelen er blitt en hellig ku for regjeringen. De kommer til å gjøre alt som kreves for å overholde den, sier Christian Tybring- Gjedde. Lørdag 13. mars 2010 FrP og Høyre størst I TNS Gallups marsmåling får FrP og Høyre støtte fra 44,9 prosent av de spurte. De rødgrønne regjeringspartiene støttes av 42,8 prosent. Dette ville gitt FrP og Høyre 77 mandater og hele opposisjonen til sammen 93 mandater, mot 75 fra de rødgrønne, samt ett mandat til Rødt. - Målingene er gledelig for FrP. De viser at vi får betalt for systematisk arbeid og synlighet som landets ledende opposisjonsparti, sier partileder Siv Jensen. INGEN EIENDOMSSKATT: Innbyggerne i Nittedal kommune kan juble etter at den forhatte eiendomsskatten er fjernet. Varaordfører Tone T. Johansen er ikke i tvil om at Nittedal er på vei til å bli en enda bedre og levedyktig kommune. (Foto: David Lande) Null eiendomsskatt i Nittedal Fra 1. januar var eiendomsskatten i Nittedal en saga blott. DAVID LANDE david.lande@frp.no I FrP- og Høyre-styrte Nittedal kommune gikk de til valg på å fjerne eiendomsskatten. Nå er den forhatte skatten fjernet. Vi har nå levert et budsjett i balanse uten å kreve inn 25 millioner kroner i eiendomsskatt. Dette viser at det er mulig å drifte en kommune uten å belaste innbyggerne på en slik måte, sier varaordfører Tone T. Johansen (FrP). Usosialt Det var ved valget i 2007 at Fremskrittspartiet i Nittedal sammen med Høyre lovet å fjerne eiendomsskatten. Før to perioder er gått, ble målet nådd Det er mulig å drifte en kommune uten å belaste innbyggerne med eiendomsskatt. Tone T. Johansen (FrP), varaordfører og varaordføreren forklarer at FrP langt på vei er ferdige med det. Dette er en usosial skatt. Men når det er sagt, så har vi fortsatt langt igjen for å få til den økonomien og kommunen vi ønsker å ha. For å få til det, har vi arbeidet mye med pengebruken, og vårt hovedmantra har vært å gå inn i driften av kommunen for blant annet å se på ting som kan gjøres for å få til saker på en billigere måte, opplyser Johansen. Unødvendig skatt Varaordføreren er ikke i tvil om at eiendomsskatten i Nittedal har vært unødvendig. Jeg er helt sikker på at den har vært unødvendig. Det vises også ved at vi har levert et budsjett i balanse. 25 millioner eiendomsskattekroner er borte. Derfor har vi måttet se på driften på alle områder, sier hun. Enormt potensial Johansen peker videre på at arbeidet fortsatt ikke er avsluttet. På sikt så er målet å få til en langt bedre og sunnere økonomi enn hva det har vært tidligere. Det er et enormt potensial for å få til en enda bedre og levedyktig kommune, sier hun. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker fremskritt@frp.no

5 Lørdag 13. mars 2010 Nyheter 5 Barn må få samme undervisning Mette Hanekamhaug (FrP) mener regjeringen driver med forskjellsbehandling når de lar elever på Steinerskolen slippe dataundervisning på barnetrinnet. Jeg synes det er merkelig at regjeringen har gitt grønt lys for dette, og tiltaket er stikk i strid med alt det regjeringen tidligere har snakket om, sier hun. Vil ha mindre på børs Finanspolitisk talsmann Ulf Leirstein (FrP) mener det er feil å investere pensjonspengene på børsen. - Vi kan juble i gode tider, men vi går på en smell i de dårlige, sier han, og opplyser videre at det er tryggere å investere mer av oljeformuen i infrastruktur enn å plassere den på børsen. I gode tider tjener staten selvsagt gode penger, men den taper tilsvarende mye i dårligere tider, sier han. Regjeringen straffer barna FrPs familiepolitiske talsperson, Solveig Horne, mener det er usosialt av regjeringen å kutte i barnetrygden. Hun vil heller øke den. Det er vanlige folk og småbarns-foreldre det går ut over når regjeringen skal kutte i pengebruken. Barnefamilier har det tøft nok økonomisk fra før, og det er jo ikke slik at småbarnsforeldrene roter bort barnetrygden på seg selv, sier hun. Vil fjerne burkaen FrP har fremmet forslag i Stortingets spørretime om å forby burka og niqab i det offentlige rom. DAVID LANDE david.lande@frp.no Forslaget føyer seg inn i rekken som ett av de sterkeste innspillene fra Fremskrittspartiet den siste tiden i forhold til innvandrings- og integreringsdebatten. Dette siden det har vært særlig fokus på muslimske plagg som burka og niqab plagg som vanskeliggjør identifisering og kan oppfattes å ha en kvinneundertrykkende profil som hindrer integrering. Det er stortingsrepresentantene Per- Willy Amundsen og Siv Jensen som sammen har vurdert disse spørsmålene og konkludert med at et forbud mot bruk av heldekkende plagg i det offentlige rom er et riktig og nødvendig grep. Det som foreslås er at «Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å nekte å yte offentlige tjenester til personer som opptrer i heldekkende plagg», og at «Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovforslag for å forby bruk av heldekkende plagg på offentlig sted», forklarer Amundsen og Jensen. Uakseptabelt Per-Willy Amundsen og Siv Jensen understreker på det sterkeste at plagg som burka og niqab er elementer som er uønsket i Norge og i et hvilket som helst fritt, demokratisk og vestlig samfunn. Vi aksepterer ikke denne typen kvinneundertrykkende plagg og hva de representerer, fastslår Amundsen. Middelaldersk Han kaller dem som forlanger at kvinner skal bære slike plagg for undertrykkere og middelalderske. Menn med middelalderske holdninger, som nekter kvinner friheten, er uakseptabelt. Det er ingen som frivillig ikler seg et telt, og menn som tvinger kvinner til VIL IKKE HA BURKA OG NIQAB: FrPs Per-Willy Amundsen ønsker å fjerne burka og niqab fra det offentlige rom. Vi som samfunn skal vise solidaritet med kvinner som undertrykkes og tvinges til å bære slike plagg, sier han. (Foto: Børge Sandnes) dette skal vi slå hardt ned på. Om FrP får gjennomslag for vårt forslag, så vil de som er ikledd burka og niqab nektes tilgang til alle tjenester ved for eksempel offentlige kontorer, sier han. Det offentlige rom Med «det offentlige rom» mener Amundsen der folk ferdes, så som på gaten, på NAV-kontorer, sosialkontoret, sykehus/hjem, arbeidsplasser og så videre. På spørsmål om det ikke er å gå for langt å nekte folk å kle seg som de vil i private settinger og om ikke Vi aksepterer ikke denne typen kvinneundertrykkende plagg og hva de representerer. Per-Willy Amundsen (FrP), innvandringspolitisk talsmann dette er å innvadere folks privatliv, svarer han: Nei, for det er en viktig verdi å kunne se hverandre i øynene når man snakkes. Det er for eksempel ingen som går med finlandshetter om de skal i, mener Amundsen, og legger til: Hva med barnehagene? De ansatte der må kunne vite med sikkerhet hvem som faktisk henter ungene. Det kan de ikke vite om vedkommende er inntullet i heldekkende niqab eller burka, sier han. Viser solidaritet Amundsen er ikke i tvil om hva som må gjøres med denne problematikken: Vi som samfunn skal vise solidaritet med alle kvinner som undertrykkes på denne måten. Samtidig skal vi bidra til å stoppe dette en gang for alle, avslutter Per-Willy Amundsen.

6 6 Nyheter Lørdag 13. mars 2010 BESØKTE FATTIGHUSET: FrPs Robert Eriksson og Vigdis Giltun, henholdsvis leder og medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité, lover å stå på for å få til en mer helhetlig rusomsorg. De er imponert over arbeidet som gjøres på Fattighuset og Retretten i Oslo. Leder av Retretten Rita Nilsen, til venstre.(foto: David Lande). Imponert over ildsjelene Stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Vigdis Giltun er imponert av jobben som gjøres på Fattighuset. Nylig besøkte de stedet. DAVID LANDE david.lande@frp.no Fremskritt var med da de to FrPpolitikerne Robert Eriksson og Vigdis Giltun, begge fra Stortingets arbeids- og sosialkomité, besøkte Fattighuset på Grønlandsleiret i Oslo. Der oppdaget de raskt at stedet er fylt med frivillige arbeidende, gratis mat til folk som faller utenfor, og hjerterom for noen av de svakeste i samfunnet. Ildsjelene der gjør et fantastisk og medmenneskelig arbeid, skryter de to. Retretten På Fattighuset finner man blant annet Retretten, en verdinøytral og ideell stiftelse som har som formål å gi hjelp til videre hjelp. Det er et rusfritt møtested hvor både tidligere rusmisbrukere, straffedømte og deres pårørende kan komme. I tillegg er stiftelsen tungt inne i fengsler og driver annen oppsøkende virksomhet rettet mot institusjoner og liknende. Ildsjelene bak alt dette er noe som imponerer Robert Eriksson og Vigdis Giltun sterkt. Her kan folk komme for å få en pust i det som for mange av brukerne nok er en ganske hard hverdag. På Fattighuset og Retretten kan de møtes for å få en prat med noen som bryr seg, kanskje få en matbit og noen nye klær, forteller Eriksson. Retretten hjelper folk som ønsker å bli rusfrie fordi de som arbeider der ser at det hjelper på sikt, skyter Giltun inn. Helhetlig rusomsorg Under besøket dukket det også opp enkelte spørsmål i forhold til hva Fremskrittspartiet kan gjøre, eller om partiet har tenkt konkret på utspill og løsninger for de rusavhengige noe Eriksson bekreftet. Han trakk frem at FrP i fjor la frem tiltak og forslag til en mer helhetlig rusomsorg en rusplan som Stortinget avviste. Vi ble meget skuffet over at rusplanen ble avvist, og det kan virke som om rusomsorg kun er viktig når det er snakk om å få oppslag i mediene, sier Eriksson. Ildsjelene gjør et fantastisk og medmenneskelig arbeid. Robert Eriksson og Vigdis Giltun Fremskrittspartiet la frem en omfattende plan for å reformere rusomsorgen i Norge. Planen bestod av 55 ulike punkter som blant annet ville innebære at et helhetlig finansieringssystem for rusomsorgen innføres og at pengene skal følge den enkelte pasient fra avrusning og behandling til ettervern, supplerer Giltun i kø Spørsmålet om hvor mye frivillig sektor kan og får lov å slippe til, er også noe som er viktig for Retretten noe FrPs stortingsrepresentanter tok til seg rusmisbrukere står i kø for å få behandling, mens plassene legges ned eller står tomme både hos Frelsesarmeen, Fossanåsen, Valdresklinikken, Vangseter og mange andre steder. Vi må hjelpe de som vil, og det er også klart at de må stilles krav. Men om du må gjennom tre eller 20 behandlinger spiller ingen rolle, vi kan ikke gi opp mennesker, sier Giltun. NAV-ombud De som er tilknyttet Retretten føler det er et stort problem at samhandlingen mellom en fase til den andre er mangelfull. De ønsker seg videre et NAV-ombud, noe Giltun tok på alvor. Jeg lover å ta fatt i denne saken angående et slikt ombud. Det er også slik at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om et eget NAVombud tre ganger tidligere. Forslaget har blitt nedstemt alle gangene, noe som er fryktelig trist, sa hun. Uakseptabel praksis For at Retretten i fremtiden skal kunne fungere optimalt, så er det ifølge de ansatte en del utfordringer som må sees på. Blant annet det primære arbeidet med forebygging av for eksempel pilleavhengighet. I forhold til disse utfordringene så er det slik at det er ulik praksis fra ett helseforetak til ett annet. Det er også et problem med at de som vil bli rusfrie enten plasseres på hospits eller andre steder der de fleste er narkomane. Dette er uakseptabelt siden poenget er å bli rusfri, fastslår Eriksson. Ny strategi Det er uansett, i følge Giltun og Eriksson, liten tvil om at det må legges opp til en ny strategi for rusomsorgen i løpet av kort tid. Eriksson lover at FrP skal gjøre alt de kan for å få fokus på problemet. For det første må vi ha fokus på to-tre saker utover våren, blant annet bruk av frivillig sektor og utnyttelsen av den private kapasiteten. FrP vil også se på tidligere fremmede forslag, plukke ut enkelte av disse for så å gi dem ny drakt og fremme dem på nytt. Samtidig skal vi prøve å få med oss både Høyre og KrF, opplyser han.

7 Lørdag 13. mars 2010 Nyheter 7 Til kamp for overgrepsbarn Solveig Horne (FrP) og Åse Michaelsen (FrP) reagerer sterkt på at foreldre som er dømt for å ha forgrepet seg på egne barn, ikke mister samværsretten. Nå går de til kamp. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no For litt over en måned siden fikk stortingsrepresentant Åse Michaelsen (FrP) en telefon fra en mor, som var fortvilet over at eksmannen snart skulle slippe ut fra fengselet etter snart fire år. Han soner en dom for overgrep mot sin egen fireårige datter, men han får likevel samværsrett når han slipper ut. Moren er imot dette, men loven En tulle på syv år skal ikke gå rundt å være livredd for å måtte være sammen med en forelder som har forgrepet seg på henne. Åse Michaelsen (FrP) er slik at hun selv må ta opp denne kampen. Hun, og andre foreldre som er i samme situasjon, må i ytterste konsekvens gå til rettssak for å blokkere overgriperen samvær. Dette får stortingsrepresentant Åse Michaelsen fra Vest-Agder til å reagere. Det er ikke riktig at en forelder skal ha samværsrett med sine barn når han eller hun er dømt for overgrep. Dette må vi gjøre noe med. FrP ønsker at man automatisk skal miste samværsretten hvis man blir dømt for overgrep mot egne barn, sier Michaelsen, som sitter i justiskomiteen på Stortinget. UTOVER BARNA: I dag blir man ikke automatisk fratatt samværsretten hvis man har blitt dømt for overgrep mot egne barn. En liten jente eller gutt må derfor tilbringe tid sammen med mor eller far som har forgrepet seg på dem. FrP mener dette er riv ruskende galt. (Foto: Scanpix) FOR BARNAS SKYLD: Solveig Horne og Åse Michaelsen, begge stortingsrepresentanter fra FrP, mener at barna må settes først. - Alle barn har rett til å leve i et trygt miljø fritt for overgrep, sier de. (Foto: Monique Watne). Komitésamarbeid I og med at regjeringen har flertall i Stortinget, er det imidlertid vanskelig for FrP å få gjort noe med saken. Men Michaelsen mener å ha funnet en utvei. Hun har nemlig gått sammen med stortingsrepresentant Solveig Horne (FrP) fra Rogaland, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Denne komiteen har nettopp behandlet et forslag om endringer i barneloven, og tirsdag denne uken ble endringer debattert i Stortinget, deriblant forslaget til FrP. Vi ønsker å få implementert i barneloven at mor eller far blir fratatt samværsretten hvis de har blitt dømt for overgrep mot sine egne barn, sier Michaelsen. Runde formuleringer For lettere å få dette igjennom, har de gjort enkelte grep for å gjøre lovteksten mer «spiselig» for regjeringspartiene. Vi har snakket med representanter fra de forskjellige partiene. Og vi er runde i formuleringen i merknaden, forteller Horne. Horne og Michaelsen sier følgende i merknaden: «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til nødvendig lovendring som gir bedre beskyttelse for barna som blir utsatt for overgrep av sine foreldre». Håper Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) viste seg å være positiv til forslaget da det ble debattert i Stortinget. Han virket positiv til forslaget, og det synes som om han er på linje med oss i saken. Jeg er glad for at han har skjønt alvoret i dette, sier Horne. Ja, det virker som om han forstår at det er riv ruskende galt at små tuller på syv år skal gå rundt livredde fordi de skal tilbake til en forelder som har forgrepet seg på en, forteller Michaelsen. Forslaget er nå blitt til et oversendelsesforslag: Det er et skritt i riktig retning, for dette betyr at saken kommer ut på høring, og det er bra, forklarer Horne. Litt tid Horne og Michaelsen vil la regjeringen få noen måneder på seg i sakens anledning. Jeg håper ting går i riktig retning. Hvis ikke vil vi fremme et representantforslag, sier Horne, som for øvrig er forundret over at FrP ikke fikk mer støtte fra Høyre og KrF i saken. Det er merkelig at de ikke kunne støtte oss når vi hadde en rund merknad. Uansett er vi glade for at statsråden ser positivt på saken, forklarer hun.

8 8 Nyheter Lørdag 13. mars 2010 Vil screene besøkende FrP ser med uro på all narkotikaen som flyter i fengsler. Nå ønsker partiet hardere tiltak rettet mot både besøkende og innsatte. Glassvegg og screening kan være aktuelle tiltak, sier Åse Michaelsen (FrP). MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Undersøkelsen «Narkotika- og alkoholproblemer blant innsatte i norske fengsler» viser at to tredjedeler av innsatte i norske fengsler har eller har hatt tunge narkotikaproblemer. Undersøkelsen viser også at nesten halvparten av de innsatte har brukt narkotiske stoffer under soning. FrP mener det er uholdbart at narkotikaen flyter i fengslene. Dette er ikke akseptabelt. Vi må renske fengslene for narkotika. Det er på tide at vi også slår hardere ned på narkotikamisbruk blant folk som sitter inne, forklarer Michaelsen. Glassvegg og hunder FrPs justispolitiske fraksjon, bestående av Per Sandberg, Hans Frode Asmyhr, Morten Ø. Johansen og Åse Michaelsen, har derfor fremmet et representantforslag som skal føre til at narkotikaen fjernes fra norske fengsler. De foreslår blant annet flere narkotikahunder i kriminalomsorgen, glassvegg i besøksrom til innsatte som er tatt for narkotikamisbruk eller besittelse under soning, obligatorisk kontroll av alle gjenstander, besøkende og innsatte, og full visitasjon av besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk av narkotika under soning. Det sier sitt at halvparten av alle urinprøvene i eksempelvis Bjørgvin fengsel viser spor etter bruk av narkotika. Dette fengselet er ikke unikt, sier hun. I 2009 ble det tatt 611 urinprøver av de innsatte i dette fengselet. I 200 av dem ble det ikke konstatert bruk av narkotika. 309 var positive. Viktig skille Michaelsen tror at alle FrPforslagene vil kunne føre til en drastisk redusering av narkotika i norske fengsler. Dette er tiltak som er fullt gjennomførbare. Enkelte av tiltakene, blant annet tiltaket med glassvegg, koster lite. Samtidig får man mye igjen for det, sier hun, før hun fortsetter: Man må selvfølgelig skille mellom hardbarkede kriminelle, og folk som nettopp har startet sin kriminelle løpebane. Hva vil du si til folk som TIL KAMP MOT NARKOTIKA: FrPs justispolitiske fraksjon tolererer ikke at innsatte har full tilgang til narkotika mens de sitter i fengsel. Nå har de fremmet et representantforslag som har til hensikt å fjerne all narkotikaen fra disse stedene. (Foto: FrP Media) mener disse tiltakene høres strenge ut? Det er viktig å få ting på stell i fengslene, og et fengsel er tross alt et fengsel. Man sitter der fordi man har gjort et lovbrudd, og da må man ta konsekvensene av det, forklarer Michaelsen. Ond sirkel Michaelsen presiserer at hovedhensikten ikke er å «ta» kriminelle med disse forslagene. Tvert imot. Forslaget har til hensikt å hjelpe de kriminelle. Mange som blir satt i fengsel, er allerede misbrukere når de blir fengslet. I fengselet fortsetter de misbruket. Dette fører til at mange klarer å opparbeide seg gjeld på hundretusener av kroner før de slipper ut. Mange ser ingen annen utvei enn å bedrive kriminell aktivitet for å betale gjelden når de er ferdig med soningen. De kommer inn i en ond sirkel, en ting som FrP ønsker å bryte opp, sier Michaelsen. FrP-representanten minner også om at flere av tiltakene ikke bare vil fjerne narkotikaen fra fengslene. Screening vil eksempelvis også kunne oppdage gjenstander som modem. Det er bra, for enkelte innsatte har ikke lov til å være på internett, forklarer hun. Fremskrittspartiet er landets nest største parti. Vi har nå over medlemmer og rundt 2500 aktive tillits- og folkevalgte fordelt på rundt 355 lokallag. Vi er i overkant av 80 ansatte fordelt på partikontoret, regionskontorene og i Stortingsgruppen. Vil du være med å gjøre hverdagen bedre for folk flest vil vi ved vårt regionskontor i Stavanger få en ledig stilling som Regionssekretær for Rogaland FrP. Regionssekretær for Rogaland FrP Da vår nåværende regionssekretær i løpet av mai skal gå av med pensjon søker vi nå etter hans etterfølger. Regionssekretæren er daglig leder av kontoret, og har det administrative ansvaret for ivaretakelse av vår organisasjon i Rogaland. Den daglige virksomheten skjer i nært samarbeid med fylkesstyret og etter organisatoriske planer vedtatt av fylkesstyret og av partiets sentrale organer. Kontoret ivaretar alle merkantile og organisatoriske oppgaver for fylkeslaget, og er tilrettelegger av kurs, skoleringstiltak, fylkesårsmøter, øvrige konferanser samt valgkampplanlegging. Vårt regionskontor for Rogaland FrP er sentralt lokalisert i Stavanger. Vår nye regionssekretær må ha interesse for, og kunnskap om organisasjonsutvikling, og brenne for å utvikle et godt FrP - fylke til å bli enda bedre. Du bør derfor ha organisatorisk kompetanse enten fra FrP eller andre organisasjoner, være utpreget selvstendig, være god til å planlegge din egen hverdag, og være innstilt på å yte maksimal service til partiets lokallag. Det må påregnes en god del reisevirksomhet på kveldstid og i helger, - søkere må derfor disponere egen bil. Det er en fordel om du også har god kunnskap om partiets politikk. Partiet benytter Windows Vista/Office 2007 som kontorstøtteprogrammer, og du bør ha god kjennskap til bruk av disse. Det er også en fordel om du har kjennskap til saksbehandlersystemet SI 360 samt Mysoft Organisasjon, som er vårt medlems- og organisasjonsregister. Stillingen har prøvetid. Lønn og andre betingelser etter avtale. Tiltredelse mai/ juni Den som ansettes må være medlem i partiet. Søknadsfrist: 31. mars 2010 For nærmere opplysning om stillingen ta kontakt med: Organisasjons- og skoleringssjef Øistein Lid Tlf /mob På våre nettsider finner du mer informasjon om FrP og vi som arbeider her. Søknad med vedlagt CV sendes til: Fremskrittspartiets hovedorganisasjon, v/ organisasjonssjef Øistein Lid. E-post: oistein.lid@frp.no

9 Lørdag 13. mars 2010 Nyheter 9 SV velsignet oljen OLJE: Seismikkskipet Geo Pacific sleper sine kabler langs Eggakanten utenfor Vesterålen. Ordføreren og resten av kommunestyret i Hadsel ønsker nå fortgang og konsekvensutredning av oljevirksomhet på vegne av kommunen. Foto: (Scanpix) Hadsel-ordfører Kjell- Børge Freiberg (FrP) støttes av hele kommunestyret når han vil drive aktiv lobbyvirksomhet for oljevirksomhet på vegne av kommunen. BØRGE SANDNES borge.sandnes@frp.no Hadsel-ordføreren var selv overrasket over at et enstemmig kommunestyre fra SV til FrP støttet helhjertet opp om forvaltningsplanen som skal konsekvensutrede oljeleting utenfor Hadsel. Neppe applaudert Det er klart jeg ble overrasket når et parti som SV stemmer for en utredning om oljeutvinning, spesielt når man vet hva partiet sentralt mener om saken. Det blir neppe applaudert i den sentrale leiren, sier Freiberg til Fremskritt. På SVs nettsider er oljeboring i Lofoten og Vesterålen omtalt i et eget avsnitt, hvor partiet slår fast at en slik aktivitet er utelukket. Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant de vakreste og mest ressursrike i Norge, begrunner partiet. Dette har likevel ikke skremt lokale SV-ere fra å støtte opp om vedtaket. Frustrasjon Vedtaket som fikk hele kommunestyrets tilslutning tidligere denne uken, gir i praksis Hadsels velsignelse til å utrede alle aspekter rundt leteaktivitet i det såkalte Nordland 6 og 7. For oss som bor i Vesterålen og Lofoten har det lenge vært stor frustrasjon over at debatten om hvem som skal forvalte oljeforekomstene, har vært ført alle andre steder enn her, sier han, og slår tydelig fast hvem som burde sitte i førersetet. Store forventninger Det politiske lederskapet og folket i Vesterålen bør være de som har mest å si i forhold til ressursene som venter på å bli hentet opp av havet, sier Freiberg. Det kan ikke være slik at det er Natur og Ungdom, eller andre miljøfanatikere som skal få definere hvilken fremtid vi skal ha. Det er Stortinget som til syvende og sist skal si ja eller nei, påpeker han. Hadsel-ordføreren legger til at han forutsetter at vedtak i kommunestyrer, enstemmige sådan, vektlegges mer enn unyansert argumentasjon fra miljøbevegelsen. Han har store forventninger til ringvirkningene vedtaket vil representere for det videre arbeidet. Fornyet interesse Han forklarer videre at oljeselskapene frem til nå har vært tilbakeholdne for å påtvinge seg lokalbefolkningen, og fremstå som de presser frem en åpning av Nordland 6 og 7. Dette mener han har endret seg ved at lokalmiljøet kommer til dem. Allerede etter at kommunestyret ga sin tilslutning, ble jeg kontaktet av Statoil, som ønsket et møte og nærmere samtaler på bakgrunn av vedtaket, forteller Freiberg. Døråpner og pondus I tillegg mener Freiberg at Hadsel nå fremstår som en døråpner ovenfor de øvrige kommunene som er berørt av dette, og flere kommuner vil følge etter ved å fatte vedtak for og synliggjøre at en faktisk mener, og ønsker noe i forhold til utvikling i egen kommune. Det har selvfølgelig vært jobbet over tid med å synliggjøre Hadsels fortrinn, men kommunestyrevedtaket gir meg som ordfører en helt annen «pondus» i møte med næringsaktører innenfor petroleum. Kommunestyret har vært svært tydelig på at vi er en kommune som vil noe, og ønsker aktører velkommen. Noe som et enstemmig vedtak i denne sammenhengen tydeliggjør. Ringvirkninger Hadsel-ordføreren tegner et positivt bilde av hva han forventer at Det er klart jeg ble overrasket når et parti som SV stemmer for en utredning om oljeutvinning. Ordfører Kjell-Børge Freiberg oljeboring utenfor døren hans vil avstedkomme. Vi vil kunne snu befolkningsutviklingen for regionen og ekspansjon av eksisterende og nye næringer vil opplagt bli et resultat, sier han. I tillegg til at nye næringsaktører vil etablere seg i vårt nærmiljø, vil disse bidra til at vi vil få en bedret infrastruktur, sier Freiberg. Han trekker spesielt frem forlengelse av rullebanen, som har vært en kampsak mellom kommunen og staten i lang tid. Hadde Nordland 6 og 7 vært åpnet for oljeleting, ville flyplassen umiddelbart blitt utbygd, hevder han. I tillegg vil en økt oljeaktivitet bidra til en rekke nye arbeidsplasser i kommunen som er direkte knyttet til oljenæringen innen forsyningsbaser, landareal, infrastruktur og oljevern. Næringen sysselsetter allerede i dag 70 personer i kommunen, noe som gir en pekepinn på hvor stort potensialet er, forklarer Freiberg. Helt trygg Nå vil han intensivere aktiviteten ved å delta på alle arenaer hvor temaet blir aktualisert, og forventer at regjeringen lytter til hva lokaldemokratiet ønsker. Det er fortsatt en lang vei og gå. Ting tar tid, det viktigste nå er at Stortinget igangsetter konsekvensutredning i Skjer det, så er ting i gang, og jeg tror med stor sikkerhet at starter en konsekvensutredning så vil en også i neste omgang åpne Nordland 6 og 7. Han legger til at han er helt trygg på at alle utfordringer vil håndteres på en tilfredsstillende måte, noe som er historisk og tekologisk bevist. Hadsel er klar. Petroleumsnæringen skal bli godt tatt imot her, vi skal legge forholdene til rette, og bedrifter i kommunen og regionen kommer til å være storleverandører av utstyr og tjenester til næringen, avslutter han.

10 10 Nyheter Lørdag 13. mars 2010 All makt til beboerne Ved Fagerborghjemmet er det beboer Solveig (t.v.) ikke praksiselev Inger Johanna Lundereng som bestemmer. Nå skal også to sykehjem i Bærum bli basert på Lottemodellen, som gjør beboerne til sjefen. MONIQUE WATNE monique.watne@frp.no Det er onsdag, og beboere og dagpasienter ved Fagerborghjemmet vet hva som venter dem. Annenhver onsdag er det sang, og annenhver onsdag er det dans. Denne onsdagen er det dans. Flere av beboerne er demente, derfor er det mange utenfra som ikke forstår hvorfor vi steller i stand med sang og musikk. «De husker jo ikke noe», sier folk. Jeg forstår ikke slike kommentarer. Selv om de ikke husker noe når de går ut døren, har vi gjort tiden fin for dem mens aktivitetene foregår. Vi mener opplevelsene i nuet er viktige, uansett om man husker dem eller ikke, sier institusjonsleder Svein Arne Risa ved Fagerborghjemmet. Risa ble 62 år i fjor, og hadde da egentlig tenkt å gå av med pensjon. Men det var før han hørte at Fagerborghjemmet, hvor han hadde vært institusjonsleder i over 30 år, skulle bli et sykehjem basert på Lottemodellen. Det vil si at det er beboerne som bestemmer. Jeg kunne ikke gi meg da jeg hørte dette. Batteriene, som før var utladet, fikk ny giv. Jeg fikk ny energi. Reformen ble også meget vellykket, og jeg tror derfor jeg fortsetter i jobben i ennå noen år, sier Risa. Evaluering I Oslo, hvor FrP og Høyre styrer, har tre sykehjem innført Lottemodellen. Foruten Fagerborghjemmet skal også Lilleborg og Økern være basert på denne modellen. Erfaringene med denne form for sykehjemsorganisering er gode, det er blant annet fjorårets evalueringsrapport utarbeidet av Agenda et bevis på. Der kommer det frem at beboerne har fått flere aktiviteter og større bestemmelsesrett. Kvalitet og variasjon er utrolig viktig i eldreomsorgen. Lottehjemmene bidrar til å øke begge deler gjennom å la de eldre selv få bestemme over egne liv, sier Sylvi Listhaug (FrP), byråd for eldre og sosiale tjenester i Oslo. Lottehjemmene er én av Listhaugs fanesaker. Bærum FrP Nå viser det seg at sukseen til Lottehjemmene i Oslo har ført til at også Bærum FrP har fått blod på tann. Partiet har foreslått å innføre Lottemodellen på sykehjem i Bærum. Og lokalpartiet har fått gjennomslag. To sykehjem i kommunen er plukket ut til å bli lottehjem: Østerås og Eikstunet. Vi er kjempeglade for at vi har fått gjennomslag for dette, og vi har store forventninger til den nye ordningen. Erfaringer fra Danmark viser at sykefraværet blir drastisk redusert, og at brukerne også blir mer tilfredse, sier Helene Abusdal, nestleder i Bærum FrP, og medlem av sektorutvalget for bistand og omsorg i kommunen. På befaring Bærum FrP skal derfor om kort tid trolig på besøk til Fagerborghjemmet, for å se hvordan Lottemodellen fungerer i praksis. Da kan de møte Solveig og alle de andre pasientene. Da Fremskritt besøker Fagerborghjemmet sitter Solveig og titter på de andre beboerne som danser. Selv sitter hun i rullestol, men hun trenger ikke være inaktiv likevel. Hvis Solveig ønsker det, tar en av pleierne henne med ut på dansegulvet. Det er bra, dette her. Det er fantastisk at alle kommer sammen, sier Solveig. Hun får god hjelp av Inger Johanna Lundereng, som har vært praksiselev ved Fagerborghjemmet i noen uker. Også Lundereng ble positivt overrasket da hun kom til hjemmet. Jeg har vært her i fire uker, og så langt har det bare vært positivt. Man blir tatt godt imot av både ansatte og beboere. Man ser at beboerne trives, forklarer Lundereng. TRYGT: Beboer Solveig på lottehjemmet Fagerborghjemmet synes det er fantastisk at alle kommer Gamle kjenninger TREKKSPILLMUSIKK: Annenhver onsdag spiller Johan Frigaard (t.v.) og kompisen Bjarne Kristiansen opp til dans på Fagerborghjemmet. Man merker at de demente kjenner oss igjen. De blir roligere med en gang de ser oss, sier Frigaard. I to år har trekkspiller Johan Frigaard og kompisen Bjarne Kristiansen spilt opp til dans på Fagerborghjemmet. De merker at dette bedrer hverdagen til de eldre. Det er skikkelig trivelig å spille her. Vi merker også at beboerne blir glade for å se oss, sier Johan Frigaard. Det han setter mest pris på, er at beboerne blir tatt så godt vare på. I pausen steker de vafler for harde livet, og de serverer det reneste herremåltidet hver eneste dag. Dette stedet er rett og slett et sted som er til for at beboerne skal kunne hygge, kose og more seg, forklarer Frigaard. Ikke bare merker Frigaard og kompisen Bjarne Kristiansen at beboerne får alt de vil av mat, drikke og musikk. De merker også at deres regelmessige nærvær har positiv innvirkning også på de demente pasientene. Mange blir beroliget når de ser oss. De merker at det er noe kjent, sier Frigaard. Anne-Kathrine Flatmark er en av de faste beboerne som alltid blir glad for å få besøk. Jeg blir glad hver gang jeg ser dem. Det er veldig artig å være her. Vi har veldig mye glede av hverandre, vi føler takknemlighet og deler felles gleder, forteller hun.

11 Lørdag 13. mars 2010 Nyheter 11 DANS: Å sitte i rullestol er ingen hindring når det spilles opp til dans på Fagerborghjemmet. sammen. Her med beboere dansende i bakgrunnen, og praksisassistent Inger Johanna Lundereng trygt ved sin side (Alle fotos: Monique Watne). WE LL MEET AGAIN: Beboer Anne-Kathrine Flatmark avslutter alltid dansedagene ved å spille på piano. Alltid på plass Inger Wiig har hatt brudd i ryggen, så hun er lei seg for at hun ikke kan danse. Men hun stortrives med å se på de andre. Det er helt grusomt. Jeg vil så gjerne danse, men jeg tør ikke siden jeg har hatt et brudd i ryggen. Vanligvis elsker jeg å danse, sier Inger Wiig. Hun bor alene i en leilighet i fjerde etasje, og hun synes derfor det er godt å komme på Fagerborghjemmet tre dager i uken. Det er herlig å vite at jeg skal hit flere ganger i uken. Da møter jeg folk, og det er mye glede. Vi sitter ute, vi leser og vi synger. De som jobber her gjør alt for oss. De er kjempeflinke, sier Wiig. I tillegg har vi en skjønn hage. Der spiser vi jordbær om sommeren. Jeg er selv født og oppvokst utenbys, og er veldig glad i naturen. Da er det fint å ha en så fin hage, forklarer hun. Elev Linda Tanyi, som jobber på Norabakken dagsenter, er også på Fagerborg når det er TRE DAGER I UKEN: Inger Wiig (t.v.) synes det er stas å komme på Fagerborghjemmet tre dager i uken. Jeg bor alene, og da er det godt å få treffe andre, sier hun. Her i prat med Sylvi Listhaug (FrP). aktiviteter. Da tar hun med dagpasienter fra Norabakken. Beboerne har mye utbytte av å være her. Dans er som medisin for dem. I tillegg motiverer det dem til å komme opp av sengen om morgenen, presiserer hun. fakta Oslo FrP har jobbet for å få etablert Lottemodellen på sykehjem i Oslo. Foreløpig er tre sykehjem i Oslo basert på Lottemodellen: Fagerborg, Lilleborg og Økern. I løpet av 2010 kommer to nye sykehjem i Oslo til å bli lottehjem. I tillegg har Bærum FrP fått gjennomslag for at to sykehjem i Bærum skal bli lottehjem i løpet av året: Eikstunet og Østerås. Lottemodellen er basert på en filosofi fra pleiehjemmet Lotte i Danmark. Filosofien er at eldre skal få bestemme over sine egne liv. Eksempler på ulike tiltak på lottehjem: Mer aktivitet som musikk og dans, smekker blir byttet ut med servietter, de ansatte er mer sammen med beboerne - og beboerne får selv bestemme når de vil stå opp og når de vil legge seg.

12 12 Nyheter Lørdag 13. mars 2010 Gisler i rikspolitisk spill TRIST: Samferdselspolitisk talsmann Bård Hoksrud mener det er trist at folk flest blir gisler i et rikspolitisk spill, og må gi etter for bompengeinnkreving for sikker vei. (Foto: Børge Sandnes). Lokalpolitikere og bilister presses til og godta bompengeinnkreving. Nå advarer FrPs samferdselspolitiske talsmann, Bård Hoksrud, FrP-ere fra å la seg presse. BØRGE SANDNES borge.sandnes@frp.no Lokalpolitikere og bilister presses jevnt over hele landet til å akseptere bompenger for å få trygge veier. Selv i FrP-kommuner finner politikerne det vanskelig å blokkere for nye veistrekninger ved å si nei til bompengeinnkrevning. Nå roper samferdselspolitisk talsmann, Bård Hoksrud (FrP) varsku, og maner sine partifeller til ikke å la seg presse. Statlig press Norge har råd til å bygge trygge og gode veier uten bruk av bompenger. Det klarer man i resten av Europa. Det er en skam at bilistene hvert eneste år betaler tre ganger så mye i bil- og drivstoffavgifter som det Ap, SV og Sp er villige til å bruke på vei hvert år, tordner Hoksrud. Men hva vil du si til lokalpolitikere som presses fra statlige myndigheter til å si ja til bompenger? La folket bestemme om de aksepterer en rødgrønn utpressing fra Ap, SV eller Sp. Fremskrittspartiet ønsker mer direktedemokrati, og slike saker egner seg godt til lokale folkeavstemninger. I tillegg krever han at FrPs lokalpolitikere bør sørge for at de får stemme for prosjektene under forutsetning av statlig fullfinansiering, og imot bompengeinnkrevingen. Men når vi ser at bilister som har ventet år på ny og sikker vei, vil ikke mange i ren frustrasjon stemme for bompenger, tror du? Nei. Løsningen er ikke å si ja til bompenger, men å sørge for en FrP-ledet regjering i Det er trist når folk flest blir gisler i et rikspolitisk spill. Et spill der de rødgrønne politikerne driver med systematisk utpressing, og Ap, SV og Sp nekter å bruke en eneste offentlige krone på veiinvesteringer før lokalpolitikerne har sagt ja til bompenger. Roper i skogen Statens vegvesen presenterte i februar en holdningsundersøkelse som viser at andelen som er positive til bompenger har økt tre prosent. Tre av fire spurte aksepterer videre bompengeinnkreving under visse forutsetninger, for eksempel ved at pengene går til veibygging og bedre kollektivtrafikk, samt at prosjektene bidrar til å redusere miljøproblemene. Hoksrud fnyser av undersøkelsen og trekker fram ordtaket som heter «som man roper i skogen får man svar». Jeg tror bilistene hadde svart noe helt annet dersom man hadde spurt om det var greit med bompenger på toppen av ufattelig mange milliarder i engangsavgift, bensinavgift, årsavgift, autodieselavgift, vektårsavgift, omregistreringsavgift og moms på særavgifter, sier han. I 2010 vil de rødgrønne bare bygge 12 km ny motorvei. Bård Hoksrud. Hoksrud legger til at han selv ikke ville hatt noen betenkeligheter med bompenger dersom man fjernet alle særavgiftene. Større avkastning Selv om bilistenes egen fagforening, NAF, har uttrykt motstand mot bompenger, uttaler de at bompenger er akseptabelt dersom det er flertall i lokalbefolkningen for en slik løsning og bruk av bompenger viser seg å være eneste mulighet for å få realisert et nødvendig prosjekt. Dette er Hoksrud ikke umiddelbart enig i, selv om folket tilsynelatende gir sitt samtykke til en slik avgift. - Staten har over milliarder kroner på bok, og veiinvesteringer har i mange tilfeller en høyere avkastning enn oljefondet. Det er derfor feil at bompenger er eneste mulig for å få gjennomført nødvendige veiprosjekter, fastslår Hoksrud. Når det gjelder bilavgiftene sier regjeringen selv at målet med bilavgiftene først og fremst er skattlegging. I statsbudsjettet for 2010 sier Ap, SV og Sp at «Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter». FrP i regjering Dersom folket slipper FrP inn i regjering i 2013, har Hoksrud oppskriften klar for hvordan bomringene skal fjernes. En regjering med FrP må legge frem en langsiktig investeringsplan for riksveinettet og jernbanen. Vi trenger ikke flere planer og utredninger strekningene som må bygges ut først har vi allerede god oversikt over. Inntil videre lover Hoksrud at når bompengesaker behandles i Stortinget, så fremmer FrP normalt forslag om statlig fullfinansiering av prosjektene. I enkelte saker kan vi dessuten legge premissene for den politiske debatten gjennom saksordførermerknader, men den politiske avstanden mellom FrP og de andre partiene er for stor for å få gjennomslag for noe i de sakene som er aller viktigst for oss. Festtale Samferdselsdepartementets uttalte mål om at et godt utbygd og vedlikeholdt vegnett er en viktig forutsetning for verdiskaping og bosetting, får Hoksrud til å riste på hodet. Jeg tror alle kan være enige om at dette bare er en festtale. Kilder blant Aps toppfolk i regjeringen har uttalt til VG at det er utenkelig at Nasjonal Transportplan vil bli oppfylt. Dette er svært trist når den rødgrønne transportplanen i utgangspunktet er skremmende beskjeden, sier Hoksrud. I 2010 vil de rødgrønne bare bygge 12 km ny motorvei og ni km med nye midtdelere. Regjeringen har ikke engang klart for seg hva som skal regnes som god vei, sier Hoksrud. Skjer det noe der du bor? Vi ønsker tips om små og store saker fremskritt@frp.no