PS 35/08 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte Søknad om fritak fra kommunale verv - Andreas Jenssen Hjelmstad

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Uten vedlegg Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Etter administrasjonsutvalgets møte!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 35/08 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 36/08 PS 37/08 PS 38/08 PS 39/08 PS 40/08 PS 41/08 Søknad om fritak fra kommunale verv - Andreas Jenssen Hjelmstad Søknad om fritak som medlem i Eldres Råd - Stig Gundersen Kommunale salgs - og skjenkebevillinger Byer i Midt-Norge - samarbeidsavtale Søknader om økonomisk støtte Godkjenning av utbyggingsplanen for Skogn barne- og ungdomsskole. Orienteringer: Kommuneplanen v/prosjektleder Berit Hakkebo Levanger, den 28. februar 2008 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 35/08 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte av 23

3 Levanger kommune Sakspapir SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - ANDREAS JENSSEN HJELMSTAD Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/851 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger formannskap /08 Levanger formannskap /08 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes.. Avstemning: Trøites forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Nina Bakken Bye (H) fremmet følgende forslag: Varamedlem til Levanger kommunes kontrollutvalg velges i formannskapets møte 27. februar Avstemning: Rådmannens forslag, med forslag i møtet, enstemmig vedtatt. VEDTAK: Andreas Jenssen Hjelmstad gis fritak fra sine politiske verv ut inneværende valgperiode. Varamedlem til Levanger kommunes kontrollutvalg velges i formannskapets møte 27. februar Rådmannens forslag til vedtak: Andreas Jenssen Hjelmstad gis fritak fra sine politiske verv ut inneværende valgperiode. Som nytt varamedlem til Levanger kommunes kontrollutvalg velges: Vedlegg: Ingen 3 av 23

4 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Andreas Jenssen Hjelmstad, datert Saksopplysninger: Andreas Jenssen Hjelmstad søker i brev datert 23. januar d.å. om fritak fra de kommunale verv han innehar. Begrunnelsen for søknaden er at han har meldt flytting til Trondheim kommune. Hjelmstad har følgende verv: - varamedlem kommunestyret - varamedlem kontrollutvalget Andreas Jenssen Hjelmstad har flyttet fra kommunen og kan da, etter kommuneloven pgr. 15, ikke inneha kommunale verv i Levanger. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at Andreas Jenssen Hjelmstad gis fritak fra sine politiske verv ut inneværende valgperiode. Varamedlemslisten til kommunestyret er ikke mulig å supplere uten nytt valgoppgjør. Det må velges nytt medlem til Levanger kommunes kontrollutvalg. Varamedlemmer til kontrollutvalget er: Hjelmstad, Andreas Jenssen Ringstad, Brit Johnsen, Trine Wold 4 av 23

5 Levanger kommune Sakspapir SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM I ELDRES RÅD - STIG GUNDERSEN Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Stig Gundersen fritas fra sitt verv som medlem i Eldres Råd for resten av inneværende valgperiode. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev m/vedlegg fra Stig Gundersen, datert Saksopplysninger: Stig Gundersen søker i brev datert 27. januar 2008 om fritak fra sitt verv som medlem i Eldres Råd grunnet helsemessige årsaker. Eldres Råd Medlemmer: Asgjerd Valstad Hans Fredrik Donjem Gunn Elin Nyvik Stig Gundersen Aud Moe Judith Haugdahl Ole Vordal Cecilie Iversen Klara Fossbakken Varamedlemmer: 1. Aashild Gilberg 2. Gunnar Myhr 3. Per Aunet 4. Kåre Røe Spørsmål om fritak fra kommunale verv er behandlet i kommunelovens ledd lyder: Kommunestyret kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Kommuneloven sier følgende om opprykk og nyvalg: 16, 3. ledd: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det 5 av 23

6 er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Vurdering: Etter rådmannens vurdering fyller Stig Gundersen kriteriene for fritak fra sitt verv som medlem i Eldres Råd. Det er så mange medlemmer i eldres råd at det ikke burde være nødvendig å velge nytt medlem. 6 av 23

7 Levanger kommune Sakspapir KOMMUNALE SALGS - OG SKJENKEBEVILLINGER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/665 - /U63 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Perioden for de allerede innvilgede salgs og skjenkebevillinger forlenges fra den til den Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samtlige salgs og skjenkebevillinger løper til den , jfr. F-sak nr. 22/05 av den De respektive søknader er nå ute på høring i medhold av alkohollovens 1-7. Forventninger rundt utøvelsen av de respektive bevillinger, samt vegen framover, ble drøftet i Politirådet den Her deltok foruten rådets faste medlemmer, representanter fra Bransjeforeningen for Serveringsnæringen, samt det kommunalt engasjerte kontrollorgan, Vakt Service Nord AS. Vurdering: Av alkohollovens 1-6 fremgår at en bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan løpe til den året etter at et nytt kommunestyre tiltrer. Verdal kommunes bevillinger løper til det forannevnte tidspunkt, En samordning av de respektive kommuners bevillingspolitikk er nedfelt i felles ruspolitisk handlingsplan vedtatt av Levanger kommunestyre den , jfr. sak nr. 71/06. Når i tillegg enkelte av høringsinstansene har signalisert ønske om en noe lengre høringsfrist, vil rådmannen foreslå at bevillingsperioden samkjøres med Verdal og at perioden for de allerede innvilgede salgs og skjenkebevillinger forlenges fra den til den av 23

8 Levanger kommune Sakspapir BYER I MIDT-NORGE - SAMARBEIDSAVTALE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ /026 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Samarbeidsavtalen mellom byene i Midt-Norge godkjennes. Vedlegg: 1 Referat fra møte i bysamarbeidet i Midt-Norge Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommunestyre behandlet den første samarbeidsavtalen mellom byene i Midt- Norge (Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Stjørdal, Trondheim, Orkdal, Røros og Kristiansund) i sitt møte På møte i bysamarbeidet før jul i 2007 ble ny avtale behandlet. Av referatet fra møtet framgår følgende: Det var enighet om å fortsette samarbeidet etter samme modell som er benyttet i perioden Sekretariat for storsamlingene blir fortsatt hos Bystyresekretariatet i Trondheim. Sekretær sender utkast til ny samarbeidsavtale til styringsgruppen til godkjennelse før den sendes alle 9 byer for behandling i respektive kommunestyrer. Avtalen forventes å kunne bli undertegnet av ordførerne ved neste storsamling Kommunen har nå mottatt avtalen klar for kommunestyrebehandling. Avtaleteksten gjengis i sin helhet: Byer i Midt-Norge er et politisk samarbeidsorgan for byene Kristiansund, Røros, Orkanger (Orkdal kommune), Trondheim, Namsos, Verdal, Levanger, Steinkjer og Stjørdal, opprettet i juni Byene er en allianse som har som formål å fremme midtnorske interesser. Byene og byregionene står overfor felles utfordringer og ønsker å samordne sitt arbeid for å møte disse. Et tett samarbeid vil bety høyere kompetanse, bedre ressursutnyttelse og et bedre tjenestetilbud til innbyggere. Samarbeidet koordineres med arbeidet som pågår i Trøndelagsrådet og den felles fylkesplanprosessen i Trøndelag. 8 av 23

9 Målet med et tettere samarbeid mellom byene i Midt-Norge er å danne et grunnlag for å gjøre regionen sterkere og å sette fokus på bedre tjenester til innbyggerne og et mer konkurransedyktig næringsliv. Storbyen og distriktene er gjensidig avhengig av hverandre for å få til en dynamisk utvikling der alle drar gjensidig fordel av hverandres fortrinn. Samarbeidsområder: Aktuelle områder for det brede bysamarbeidet er: Avklare og initiere arbeid med felles utfordringer Felles strategi for påvirkning av nasjonal politikk Utvikle et faglig samarbeid på de områdene som til enhver tid synes aktuelle, som næringsutvikling, samferdsel, kultur, helse og sosial og utdanning Utveksle synspunkter når det utarbeides regionale planer. Samordning på områder som er viktige for landsdelen og for samarbeidet Samarbeidsform: Samarbeidet følges opp gjennom to møter pr år i en gruppe bestående av ordførerne, opposisjonslederne og rådmennene i de midt-norske byene. Samarbeidet har en styringsgruppe bestående av ordførerne i Trondheim, Steinkjer og Kristiansund. Trondheim har sekretariatsfunksjon for møtene. Det kan etableres egne arbeidsgrupper for de enkelte prosjekt. Den enkelte arbeidsgruppe beslutter selv om det skal etableres eget sekretariat. Hver by bekoster selv de utgifter som følger med arbeidet, og er på omgang vertskap for storsamlingene. Avtalen evalueres i Avtalen skal behandles i Bystyret eller Kommunestyret i den enkelte kommune. Vurdering: Etter rådmannens vurdering har samarbeidet med de andre byene i landsdelen vært positivt. Det har vært spesielt hyggelig å konstatere at Trondheim kommune har tatt et stort ansvar for å få til samarbeidet og har prioritert dette høyt. Bykommunene har mange felles utfordringer som det er nyttig å utveksle erfaringer om i tillegg til den verdien som ligger i å samordne synspunkter på saker av felles interesse. De eneste kostnadene for Levanger kommune med samarbeidet er reise og evt opphold i forbindelse med samlingene og den arbeidstid som medgår. Rådmannen vurderer dette til å være vel anvendte ressurser og tilrår at den nye avtalen godkjennes av kommunestyret. 9 av 23

10 MØTEREFERAT Vår referanse 05/16360 Vår dato Møtet gjelder: BYER I MIDT-NORGE - STORMØTE Dato og tid: 17. og Sted: på Steinkjer rådhus, på Grand hotell Til stede: Ordfører Per Kristian Øyen, opposisjonsleder Åge Austheim (FrP), rådmann Just Ingebrigtsen, assisterende rådmann Karl Kjetil Skuseth, Kristiansund kommune Varaordfører Hans Heieraas (Sp), assisterende rådmann Alf Birger Haugnes, kulturkonsulent Frode Hallem, Levanger kommune Ordfører Morten Steene (Ap), rådmann Hege Sørlie, kultursjef Terje Adde, Namsos kommune Ordfører Gunnar H Lysholm (Orkdalslista), Knut Even Wormedal (Ap), rådmann Nils Kvernmo, seksjonssjef kultur og fritid Kai Roger Magnetun, Orkdal kommune Ordfører Hans Vintervold (Ap), opposisjonsleder Ole Jørgen Kjellmark (H), kultursjef Tor Inge Mølmann, Røros kommune Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp), opposisjonsleder Endre Skjervø (FrP), konsituert rådmann Erling Bergh, kultursjef Ellen Samuelsen Steinkjer kommune Ordfører Johan Arnt Elverum (Sp), formannskapsmedlem Ingvild Kjerkol (Ap), rådmann Kjell Fosse, etatsjef Astri Wessel, Stjørdal kommune Ordfører Rita Ottervik (Ap) opposisjonsleder Frank Jenssen (H), rådgiver Rune Håvard Kjenstad, Trondheim kommune Ordfører Bjørn Iversen (Ap), opposisjonsleder Jan Arne Solvang (FrP) rådmann Rudolf Holmvik, Verdal kommune Som observatører fra fylkeskommunene: Direktør for strategi og samhandling Morten Wolden, Sør Trøndelag fylkeskommune Administrasjonssjef Audun Østerås Nord-Trøndelag fylkeskommune Samferdselsdirektør Olav Brevik, Møre- og Romsdal fylke Innledere: Kristin Sørheim Leder av Sørheimutvalget Monika Lidahl Frivillighetskoordinator, Trondheim kommune Svend Mollekleiv Leder i Frivillighet Norge Ann Magrit Harkjerr Byplansjef i Trondheim kommune Geir Aakvik Plansjef i Kristiansund kommune Svein Åge Trøbakk Plansjef i Steinkjer kommune Møteledere: Rita Ottervik og Bjørn Arild Gram og Per Kristian Øyen Referent: Kari Aarnes Mandag Steinkjer kommune ved ordfører Bjørn Arild Gram ønsket ved oppstart kl velkommen Felles nettside 10 av 23

11 Frode Asbjørn Hallem, kulturgruppas representant fra Levanger presenterte utarbeidet forslag for egen hjemmeside for Byer i Midt-Norge. Frivillighetsmeldinga med vekst på samarbeid frivilligheten og kommunene Svend Mollekleiv, leder for Frivillighet Norge innledet. Mollekleiv vektla følgende hovedområder i frivillighetsmeldinga, St.meld 39 ( ): Rammevilkår: Frivillige organisasjoner skaffer 65% av inntektene selv. Å utvikle aktivitet er nødvendig ikke bare å kunne søke støtte til prosjekt. Det er ønskelig med en avklaring mht hva de frivillige kan forvente. Forskning: Det trengs kunnskap fordi frivilligheten har fått nye uttrykk. Ungdom og menn er nå mer aktiv i frivillighet enn tidligere. Frivillighetskoordinatorer: Kommunen bør ansette frivillighetskoordinatorer. Frivillige vil se at det de gjør hjelper, og de vil lære. Koordinering: Eks: Frivillighetsregisteret for å få bedre oversikt over hvor innsamlede penger benyttes eller oversikter for å finne ut hvilke aktivitet som er i gang og hva som burde kommet i tillegg. Frivillighetens egenverdi: Bry seg om. Lage gode møteplasser. Se Frivillighet i Norges høringsuttalelse: lelse_til_frivillighetsmeldingen/ Det ble tatt opp hvorvidt Byer i Midt-Norge vil være modell for et prosjekt/ utprøvingsarbeid rundt frivillighet. Prosjekt Frivillighetskoordinator i Trondheim kommune. Prosjekleder Monika Lidahl innledet med utgangspunkt i erfaringer fra prosjektperioden med frivillighetskoordinator i Orienterte om at det nå er vedtatt i formannskapet i Trondheim at ordningen er en fast ordning. Inntektsystemet for kommunene- hva inneholder Sørheimsutvalgets innstilling Innledning ved, Kristin Sørheim utvalgets leder orienterte om forslagene og konsekvenser for kommunenen i Midt-Norge. En egen regnemodell vil bli sendt kommunene pr e-post. Byfortetting - utfordringer for å få til gode løsninger. Tre byer innleder Plansjef Geir Åkvik, Kristiansund kommune Byplansjef Ann Magrit Harkjerr, Trondheim kommune Plansjef Svein Åge Trøbakk, Steinkjer kommune Tirsdag Erfaringer fra jubileumsåret i Steinkjer. Daglig leder for byjubilemumskomiteen Astrid Skogseth Fuglesang presenterte året av 23

12 Forsvarsstudien - HVUV på Værnes. Innledning ved Rådmann Kjell Fosse innledet og orienterte om Heimevernets vilkår. Ordfører Rita Ottervik presenterte Trondheim kommunes høringsuttalelse i forhold til forsvarsstudien 07 og forsvarspolitisk utvalgs utredning. Møtet vedtok å slutte seg til uttalelsen som følger som vedlegg til referatet. Når det gjelder Heimevernet må det opprettholdes på dagens nivå. Rus og kriminalitetsforebyggende tiltak Ordfører Gunnar H Lysholm presenterte prosjektbeskrivelsen for et regionalt senter for rus- og kriminalforebyggende tiltak som nå er delfinansiert gjennom tildelte skjønnsmidler fra fylkesmannen. Lysholm ba om signal mht om byene i Midt-Norge slutter seg til prosjektet, og fikk positiv respons. Gjennomgang av Byer i Midt-Norges samarbeidsavtale Det var enighet om å fortsette samarbeidet etter samme modell som er benyttet i perioden Sekretariat for storsamlingene blir fortsatt hos Bystyresekretariatet i Trondheim. Sekretær sender utkast til ny samarbeidsavtale til styringsgruppen til godkjennelse før den sendes alle 9 byer for behandling i respektive kommunestyrer. Avtalen forventes å kunne bli undertegnet av ordførerne ved neste storsamling Oppnevning av representanter til arbeidsgrupper Arbeidsgruppen for kultur fortsetter sitt arbeid med eget sekretariat. Arbeidsgruppen for kultur presenterer forslag til modell for arbeid med frivillighet på neste storsamling. Oppnevning av arbeidsgrupper for øvrig vil bli foretatt på neste storsamling. Mandat vil også bli sett nærmere på i denne forbindelse. Hvordan bruke utarbeidet hjemmeside Presentert hjemmeside arbeides videre med av arbeidsgruppen for kultur og vises på neste storsamling. Neste storsamling Neste storsamling ble fastsatt til onsdag 7. og torsdag på Verdal. Skoleutvikling (videre arbeid innen yrkesfag og realfag), matematikksenter og næringslivets forventninger ble foreslått som tema sammen med oppfølging av skjenkebestemmelser, kulturgruppas arbeid og mandat for nye arbeidsgrupper. Kommunene avgjør selv om de i tillegg til de faste i samarbeidet stiller med fagansatte innen de områder som settes opp på programmet Kari Aa ref 12 av 23

13 FORSVARSSTUDIEN 07 OG FORSVARSPOLITISK UTVALGS UTREDNING HØRINGSUTTALELSE Innledning Forsvarsstudien 07 ble overlevert fra Forsvarssjefen til Forsvarsministeren i starten av november 07. Samtidig fullførte den tverrpolitiske gruppen Forsvarspolitisk Utvalg sin utredning Et styrket forsvar som sammen med Forsvarsstudien 07 utgjør to sentrale inspill til regjeringen i forbindelse med en langtidsproposisjon for Stortinget til våren Forsvarsstudien omfatter fagmilitære råd til langstidsplanen, mens Forsvarspolitisk Utvalg skal vurdere moderniseringen av Forsvaret med utgangspunkt i en langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang uten å behandle geografisk plassering av forsvarsanleggene. I Forsvarsstudien 07 foreslår Forsvarssjefen blant annet å samle forsvarets aktiviteter gjennom å redusere antall forsvarsbaser med 12, deriblant nedlegging av Ørland Hovedflystasjon og Heimevernets utdanningssenter på Stjørdal. Luftkrigsskolen og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim vil bestå ifølge Forsvarsstudien 07. Forsvarsdepartementet har invitert berørte kommuner og fylkeskommuner til å gi sine innspill og kommentarer til de to rapportene. Synspunkter på Forsvarsstudien 07 Forsvarsstudiens hovedkonklusjoner som vil få betydelige konsekvenser for Forsvarets baser i Midt-Norge er diskutert i følgende avsnitt. NEDLEGGELSE AV ØRLAND HOVEDFLYSTASJON Luftforsvaret er godt etablert i Trondheim med Luftkrigsskolen og kort avstand til Ørland hovedflystasjon som befinner seg kun 1 times reise unna. Den korte avstanden til Ørland hovedflystasjon bidrar til et godt og utviklende samarbeid mellom operativ avdeling og utdanningsinstitusjon. I forsvarssjefens Forsvarsstudien 07 foreslås kampflyene og et samlokalisert luftvern og basesett samlet i Bodø, noe som betyr at Ørland hovedflystasjon vil bli nedlagt. Dersom Midt-Norge mister sin eneste operative militære virksomhet som vi dag finner på Ørlandet, vil Luftkrigsskolen i Trondheim mangle en vesentlig ressurs i geografisk nærhet til ideelle treningsforhold og tilgang på internasjonal luftvernerfaring og et moderne kompetansemiljø. Ved å fjerne landsdelens siste operative base, vil studenter og forskere ved Luftkrigsskolen i Trondheim måtte forflytte seg betydelig lengre til andre deler av landet, noe som vil begrense anledningen til operativ trening og i verste fall forringe studietilbudet ved Luftkrigsskolen. Hovedflystasjonen på Ørland anses som en av NATOs ypperste øvingsarenaer for kamptrening. NATOs største jagerflyøvelse, NATO Air Meet, har funnet sted på Ørland hovedflystasjon hele fem ganger i løpet av den siste tiårsperioden, senest i Dersom basen flyttes, reduseres de trønderske forsvarsanleggene sin tilgang på internasjonal kamptrening og nære bånd til Norges viktigste allierte partner. Nærheten til de store nasjonale utdannings- og forskningsinstitusjonene i Trondheim har frem til i dag vært en fordel for faglig utvikling og gjensidig kompetanseoverføring for Luftforsvaret i Trøndelag. Et tilsvarende utdannings- og forskningstilbud eksisterer ikke i andre deler av landet. 13 av 23

14 Trondheim kommune anser det derfor som et betydelig tap for Luftkrigsskolen dersom Ørland hovedflystasjon nedlegges med påfølgende fravær av operativ ressurs i umiddelbar nærhet og begrenset tilgang på internasjonal kamptrening og kompetanseoverføring. Ørland hovedflystasjon er et viktig kompetansesenter for Luftkrigsskolen, og kadettene vil oppleve økt reising og flytting underveis i utdannelsen som følge av en nedleggelse på Ørlandet. NEDLEGGELSE AV HEIMEVERNETS UTDANNINGSSENTER, STJØRDAL Luftkrigsskolen har også god nytte av nærheten til Heimevernets utdanningssenter på Værnes, kun 30 minutter unna, der befalsutdanningen og Heimevernets avdeling på Værnes sørger for tilgang på et av landets beste øvingsanlegg i Leksdal og Frigård. Etter at videre utbygging av øvingsfasilitetene på Værnes er gjennomført i tråd med planene, vil Luftkrigsskolen kunne dra ytterligere nytte av disse fasilitetene. Befalsutdanningen på Værnes benytter også utdanningstilbudet ved Luftkrigsskolen I Forsvarsstudien 07 foreslås det å legge ned Heimevernets styrkeproduksjon på Værnes. Heimevernets distriktsavdeling HV-12, med koordineringsansvar for Heimevernets nye region 3, vil bestå. Utdanningstilbudet som vi i dag finner i Heimevernets avdeling på Stjørdal, drar i likhet med de andre forsvarsanleggene i landsdelen nytte av nærheten til NTNU og SINTEF i Trondheim. Ved å fjerne befalsutdanningen i Heimevernet fra Stjørdal, reduserer man tilgangen på landets mest moderne teknologimiljø. Trondheim kommune anser det som uheldig å begrense muligheten for et utviklende samarbeid mellom Heimevernets befalsutdanning og landets viktigste teknologimiljøer gjennom å legge ned Heimevernets utdanningssenter på Værnes. TRONDHEIM BEVARER SINE ANLEGG Trondheim har lange tradisjoner for alle forsvarsgrener, men i dag er den militære aktiviteten i byen begrenset til Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolen holder til på Kuhaugen i Trondheim og er daglig tilholdssted for 150 kadetter og 50 ansatte. Luftkrigsskolens lokaler på Kuhaugen er nylig blitt oppgradert og har sentral plassering i forhold til byens øvrige utdanningsinstitusjoner på Gløshaugen og i sentrumsnære områder. Trondheim har Norges største utdanningsmiljø innenfor naturvitenskap og ingeniørfag. Et flertall av landets ingeniører utdannes i Trondheim. I nær tilknytning til byens tekniske universitet finner vi også landets største forskningsinstitusjon, SINTEF. Luftkrigsskolen tilbyr både undervisning og forskning, og nyter godt av nærheten til de to store kompetanseinstitusjonene NTNU og SINTEF for utvikling av egne tjenester. I forsvarsstudien 07 foreslås at Luftkrigsskolen og Luftforsvarets musikkorps i Trondheim består. Det er blitt vurdert å slå sammen de tre krigsskolene og samlokalisere denne med Forsvarets skolesenter i Oslo, som kunne gitt en viss økonomisk innsparing. Etter en samlet vurdering anbefales likevel å videreføre de tre krigsskolene med dagens lokalisering. Det vil dessuten være behov for at deler av utdannelsen måtte foregå ved de grenvise kompetansesentrene. Både av hensyn til rekruttering til Forsvaret og oppslutningen om Forsvarets legitimitet og aktivitet, er det viktig å opprettholde en god militær tilstedeværelse i Norges tredje 14 av 23

15 største by. Trondheim kommune støtter Forsvarssjefens synspunkter om å fortsatt beholde Luftkrigsskolen i Trondheim. På Lade, nordøst for Trondheim sentrum, finner vi forsyningslageret (FLO BASE) som sørger for utstyr til blant annet Hovedflystasjonen på Ørlandet og Heimevernets utdanningssenter på Stjørdal. Dersom aktiviteten på Ørland og Stjørdal reduseres, vil dette ha konsekvenser for størrelsen på forsyningslageret og et tyvetalls arbeidsplasser på Lade står i fare for å bli nedlagt. Synspunkter på Forsvarspolitisk utvalg Et styrket forsvar Forsvarspolitisk utvalg har i sin utredning Et styrket forsvar fremhevet flere momenter som taler for en fortsatt betydelig tilstedeværelse og utvikling av Forsvaret i Midt-Norge. KRIGSSKOLEN I TRONDHEIM Krigsskolene har de siste årene blitt en del av høyskolestrukturen. Det stilles dermed nye krav til forskningsbasert undervisning på skolene. Trondheim har landets største forskningsmiljø innenfor naturvitenskap og ingeniørfag. Luftkrigsskolen vil med lokalisering i Trondheim oppleve enklere tilgang på kompetente medarbeidere, samt gode utviklingsmuligheter for faglig innhold i undervisning og forskning gjennom kunnskapsutveksling med blant andre NTNU og SINTEF. Forsvarspolitisk utvalg mener at Forsvaret trenger en kunnskapsstrategi for å videreformidle denne kunnskap i undervisningen, trening og øving og implementere ny praksis i operative enheter. Etablering av en ny kunnskapsstrategi vil utvilsomt begunstiges av nærhet mellom utdanningsinstitusjon og operativ base, noe som taler i favør av å bevare Ørland hovedflystasjon som kampflybase. Utvalget mener at de tre krigsskolene bør utvikles som tyngdepunkter i Forsvarets kunnskapsstrategi på grenvist og taktisk nivå. De ser også en rekke fordeler ved samarbeid om utdanning, trening og øving av militære styrker. Det er derfor fordelaktig for Luftforsvaret med lokalisering i Trondheim hvor de vil kunne dra veksel på byen kompetansemiljø for egen faglig utvikling, og gis anledning til å benytte gode og moderne øvingsanlegg i kort avstand fra utdanningsinstitusjonen. Trondheim kommune støtter Forsvarspolitisk utvalg i deres beskrivelse av krigsskolenes behov og utviklingsmuligheter. Vi mener at byens utdannings- og forskningsmiljø vil kunne fungere som viktige samarbeidspartnere i utvikling av nasjonale doktriner og konsepter og sikre nasjonal identitet og legitimitet i utdanningssystemet, i tråd med utvalgets vurderinger. FORSVARETS TILSTEDEVÆRELSE I TRØNDELAG Forsvaret har lange tradisjoner i Trøndelag. Fra 2000 og frem til dag er antallet forsvarsanlegg i denne landsdelen redusert fra 10 til 4. Kun én operativ base, Ørland hovedflystasjon, er i dag igjen med geografisk nærhet til landets tredje største by. Forsvarspolitisk utvalg mener at Forsvaret må være en tett integrert del av det norske samfunn. Trondheim kommune støtter utvalget i deres synspunkt og mener videre at for å sikre forsvarets legitimitet og bære tradisjonen videre i landsdelen er det derfor av stor betydning av dagens forsvarsanlegg i Trøndelag bevares og utvikles videre herfra. Vi er enige med utvalget i at rekruttering til Forsvarets anlegg i Trøndelag vil ha en stor fordel av nærhet til byen Trondheim, ikke minst i tokarrierefamilier. 15 av 23

16 Forsvarspolitisk utvalget påpeker at store deler av Norges økonomiske grunnlag ligger innenfor verdiskaping i havet og langs kysten. Trondheim kommune mener at Trøndelag med sin sentrale plassering i forhold til Norskehavet er således et gunstig utgangspunkt for luftvernberedskap langs kystlinjen. Drift av StatoilHydros felter for olje og gass nord for 62. breddegrad driftes i dag fra deres avdeling på Stjørdal. Militært nærvær kan skape spenning og konflikter i forhold til omgivelsene, for eksempel gjennom økt trafikk, støy og andre miljøbelastninger. Forsvaret må arbeide for å redusere miljøbelastninger som følge av militær virksomhet. Trondheim kommune vil fremheve dagens gunstige plassering på militære baser i Trøndelag, der vi opplever få eller ingen konflikter med lokalbefolkningen som følge av militære aktiviteter. Selv kampflytrening og omfangsrike øvelser utøves i et åpent luftrom over Fosenhalvøya i kort avstand fra militærbasen, uten å komme i konflikt med sivil lufttrafikk. Eksisterende treningsanlegg i Trøndelag har store ekspansjonsmuligheter. Trondheim kommuner syns det beklagelig dersom Midt-Norge skulle miste sin siste operative militære virksomhet. Norge risikerer å bli radert fra det militære kartet i Norge. FORSVARETS BASESTRUKTUR BEVARES Lokaliseringen av militær virksomhet må ta utgangspunkt i Forsvarets behov. Forsvarspolitisk utvalg anbefaler at baser for alle forsvarsgrener og Heimevernet opprettholdes både i Sør-Norge og Nord-Norge for å ivareta operative hensyn og muligheten for effektiv trening og øving. Beslutninger om å endre Forsvarets basestruktur må bygge på grundige analyser av både sikkerhetspolitiske forhold, operative, kompetansemessige og økonomiske forhold. De samlede fordelene må fremstå som vesentlige. Trondheim kommune støtter Forsvarspolitisk utvalg i deres krav om grundige analyser i forkant av en ressurskrevende omstrukturering av Forsvaret. Vi vil særlig fremheve luftforsvarets gunstige forhold til NATO som har utviklet seg gjennom oppbygging og hyppig bruk av øvingsanleggene på Ørland. Norsk sikkerhet innenfor en alliert ramme krever at Forsvarets baser må fungere som vertskap for internasjonale styrker i forbindelse med trening og militære operasjoner sammen med norske styrker. Luftforsvaret i Trøndelag, med særlig vekt på Ørland hovedflystasjon, har lang og god tradisjon for vertskapsrollen i forholdet til vår viktigste allierte partner, NATO. ØKONOMISK LØFT TIL FORSVARET Forsvarspolitisk utvalg anbefaler et økonomisk løft for Forsvaret, forutsatt at Forsvaret bruker ressursene på en god og kosteffektiv måte. En vedvarende nedbygging av Forsvaret vil kunne resultere i kvalitetsmessig forringelse og er ikke forenlig med ansvaret for å skape sikkerhet for statens, befolkningens og samfunnets verdier og interesser. Trondheim kommune deler utvalgets syn på at synliggjøring av kosteffektive og gode økonomiske løsninger for Forsvaret er nødvendig. Vi oppfatter eksisterende militære anlegg i Midt-Norge som kostnadseffektive og gode, etter at samtlige har vært igjennom omfattende modernisering og utbygging de siste årene. I tillegg til nasjonale midler har en betydelig mengde internasjonal kapital blitt investert i øvingsanleggene, for eksempel på Ørlandet. Investeringen på 1,5-2 milliarder kroner fra NATOs side forutsetter langsiktig forpliktelse og forutsigbarhet fra det norske Forsvarets side. Forsvaret forventer betyde lige og kostbare investeringer i utstyr de nærmeste årene, og det vil være en fornuftig samfunnsøkonomisk konklusjon at velfungerende og nylig oppgraderte 16 av 23

17 militære anlegg fortsatt benyttes all den tid de oppfyller krav og forventninger fra egne styrker så vel som internasjonale samarbeidspartnere. Dette mener vi er tilfelle for de militære anleggene i Trondheim, Ørland og Stjørdal i dag. GJENSIDIG AVHENGIGHET MELLOM NATO OG NORGE Et lite land som Norge er avhengig av flernasjonalt samarbeid for å trygge norsk sikkerhet og sikre tilgang til militære kapasiteter som landet ellers ikke ville hatt tilgang til. Medlemsskapet i NATO medfører ikke bare rettigheter men også forpliktelser, og medlemslandene måles blant annet etter deltagelse i internasjonale militære operasjoner. Forsvarspolitisk utvalg understreker betydningen av samarbeidet med Norges allierte. Dette gjelder blant annet samarbeidsprosjekter som er knyttet til basestrukturen. Spesielt AWACS og baser med tilhørende trenings- og øvingsområder er av stor sikkerhetspolitisk betydning. Også bilaterale forhåndslagringsavtaler anses å være av stor sikkerhets- og forsvarspolitisk betydning. Trondheim kommune støtter Forsvarspolitisk utvalg sitt syn på betydning av et nært og godt samarbeid med andre land om militære styrker og virksomhet, i tillegg til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FN, NATO og andre europeiske samarbeid. Forsvarsanleggene i Midt-Norge, med spesiell vekt på Ørland hovedflystasjon, har lang tradisjon for samarbeid med NATO, og det er viktig å bygge videre på dette forpliktende og langvarige flernasjonale samarbeidet i årene fremover. Fordelene av internasjonalt samarbeid om utdanning, trening og øving av militære styrker har gjentatt ganger vist seg som gunstig for det norske luftforsvaret. NATOs tilgang til hensiktsmessige øvingsarealer på Ørland, som er et vellykket samarbeidsprosjekt for begge parter, er et viktig bidrag til internasjonale operasjoner og en sentral del av Norges forpliktelse som NATO-medlem. På Ørland utføres operasjonelle og realistiske øvelser med minimal negativ miljøpåvirkning. Øvelsene bidrar til bevaring og utvikling av militærfaglig kompetanse i regionen og landet for øvrig. Trondheim kommunes forhold til de andre berørte kommuner i Trøndelag Trondheim kommune gir sin støtte til høringsuttalelsene fra kommunene Ørland/Bjugn og Stjørdal i forbindelse med Forsvarsstudien 07 og utredning fra Forsvarspolitisk utvalg. 17 av 23

18 Levanger kommune Sakspapir SØKNADER OM ØKONOMISK STØTTE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit Wangberg Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende søknader innvilges: Søknad nr. 1 IL Aasguten kr Søknad nr. 3 Jostein Molde kr Søknad nr. 7 Nord-Trøndelag Travforbunds Ponniavd. kr Søknad nr. 8 Jubileumskomiteen for 50 år med ferjedrift kr Beløpet på kr belastes over formannskapets midler. 3. De øvrige søknadene avslås av budsjettmessige grunner og at de faller utenfor reglementet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Alle søknader Saksopplysninger: Alle søknadene er gode formål og kunne vært støttet, men det er ikke budsjettmidler til alle. Til fordeling på formannskapet sin budsjettpost er det avsatt 1,1 mill for Av dette er det allerede utbetalt kr til Solhaug forebygging. Det er i sak 25/08 Samarbeid med idrettslag profilering 2008 bevilget kr I sak 5/08 Levanger fritidspark vinterdrift kunstgressbanen bevilget kr Det er ennå tidlig på året og vi vet av erfaring at det vil komme mange søknader utover resten av året som bør støttes av Levanger kommune. Av disse midlene skal det utbetales støtte til politiske partier. Levanger formannskap vedtok i sak 32/08 retningslinjer for søknader på formannskapets tilskuddsmidler og det er prioritert ut fra dette. 18 av 23

19 Flg. søknader er mottatt pr. d.d. Avsender Søknadens formål Søknadssum 1. IL Aasguten Støtte til reparasjon av gressmatte på Åsen stadion Ytterøy KFUK-KFUM speidere Støtte til YMCA Europe Festival 2008 Praha Ikke oppgitt 3. Jostein Molde Søknad om midler til bokprosjekt utvandring fra Tr.lag Nord-Trøndelag fosterhjemsforening Søknad om støtte 0,50 pr. innb. 5. Klasse 2FRA, frisørfag Lev.vid.skole Søknad om støtte til studietur London Ikke oppgitt 6. Klasse 3HJA, hjelpepl Lev.vid.skole Søknad om støtte til skoletur Danmark Ikke oppgitt 7. N-T. Travforbunds Ponniavdeling Søknad om støtte til Ponnilandsleir Leangen Jubileumskomiteen for 50 år med ferjedrift i Trondheimsfjorden Søknad om støtte til jubileumsberetning Folla kystlag Søkna om støtte til prosjekt Jøa-Brest-Jøa Vurdering: De søknadene som rådmannen har valgt å prioritere i denne omgang er: Søknad nr. 1 IL Aasguten søknad om støtte til reparasjon av gressmatte på Åsen stadion. Gressbanen til IL Aasguten ligger rett utenfor skoledøra på Åsen OS. Banen brukes av barn og ungdom til leik. Det er en avtale om at skolen betaler kr pr. år for at de får leie hele idrettsanlegget til gym og andre idrettsaktiviteter. Det har i vinter vært stor slitasje på anlegget og idrettslaget har hatt økte utgifter i form av vedlikehold. Det syns rimelig at idrettslaget får et tilskudd som en engangssum for disse ekstrautgiftene. kr Søknad nr. 3 Jostein Molde skal skrive en bok om utvandringen fra Trøndelag Boken berører alle kommuner i Trøndelag og det foreslås å bevilge midler til boken. kr Søknad nr. 7 Nord-Trøndelag Travforbunds Ponniavdeling, landsleir på Leangen. Dette er et arrangement for barn og ungdom fra 8-21 år som har ponnitrav som sin interesse og fritidsaktivitet. kr Søknad nr. 8 Jubileumskomiteen for 50 år med ferjedrift i Trondheimsfjorden. Det er i disse dager 50 år siden den første bilferja ble satt i trafikk mellom Levanger, Ytterøy, Vangshylla, Kjerringvik og Venneshamn. Den historiske begivenheten skal markeres i vår og det skal lages en jubileumsberetning. Selve produksjonskostnadene på boka er satt til Kr De andre søknadene er avslått med grunnlag i retningslinjene. Til sammen utgjør disse forslagene til tilskudd kr Levanger kommunes økonomi må veie tungt i behandlingen av alle økonomiske saker. Det er ikke mulig å sette av større beløp til tilskudd på inneværende år. 19 av 23

20 Levanger kommune Sakspapir GODKJENNING AV UTBYGGINGSPLANEN FOR SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås Arkivref: 2007/ /A20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Den foreliggende planløsning dat. 21. februar 2008 fra HUS arkitekter for utbygging og ombygging av skolelokaler og utomhusområder på Skogn barne- og ungdomsskole godkjennes. 2. Kostnadsramma for prosjektet settes til 105 mill. kroner. Resterende del av finansieringen tas inn i investeringsbudsjettet for 2009/ Innenfor den godkjente kostnadsramma får rådmannen fullmakt til å undertegne kontrakter med entreprenørene slik at prosjekteringen kan oppstartes ut i fra byggestart 5. januar Vedlegg: 1 Tegninger dat fra HUS arkitekter AS og utomhusplan dat Kostnadskalkyle med vedlegg fra firma Myklebust AS dat. 13. februar Økonomisk vurdering av trinnvis utbygging dat fra Myklebust AS. 4 Foreløpig fremdriftsplan dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det har i mange år versert planer for ombygging av ungdomsskolen og siste gang i april Da ble skolene Åsen OS, Nesset u - skole, Skogn BU, Frol OS og Mule skole utredet med egne skisseprosjekt. Åsen og Frol er utbygd og Skogn BU står nå for tur. Hovedutfordringene på Skogn BU i dag er følgende: Det er alt for lite areal på barnetrinnet. ( en midlertidig skolepaviljong dekker i dag noe av behovet) Sandberg bedehus som ble kjøpt av kommunen og som i mange år ble brukt til undervisning ble for et år siden stengt av hovedverneombudet og kommunelegen. Med unntak av nybygget på småtrinnet er skolebyggene nedslitt og umoderne. Det er stor uro på grunn av trafikksikkerheten i området. Blant annet på grunn av manglende gang-/sykkelveg langs riksvei 754 blir mange elever kjørt til skolen. Denne transporten kommer samtidig med busser og ansatte, og det er et uoversiktlig trafikkbilde spesielt før kl Slik kan det ikke forsette å være. 20 av 23

21 I ungdomskolen, men også tildels i barnetrinnet er det for dårlig inneklima. Dette skyldes både underdimensjonerte ventilasjonsanlegg etter dagens forskrifter, men også det forhold at det mangler tiltak mot sjenerende soloppvarming. Den vedtatte klima- og energiplanen som gjelder i perioden 2002 til 2010 sier at kommunen ikke skal bruke olje til oppvarming etter år Dagens skolebygg har fire gamle kjeler som fyres med olje. Disse må saneres og alle bygg må oppvarmes miljøriktig. På Frol OS er dette gjennomført ved at Innherred Biovarme leverer varme fra et flisfyringsanlegg som er montert i skolens fyrrom. Brann og feiervesenet har i brannsyn påpekt flere forhold( spesielt på u-trinnet) som de forlanger å få utbedret. Lavbygget på barnetrinnet er spesielt dårlig og dette er foreslått revet. Sammen med riving av bedehuset og fjerning av skolepaviljongen er det ca 1200 m2 bruttoareal som fjernes. Barnetrinnet kom inn som førsteprioritet for utbygging etter en befaring våren Da ble ungdomstrinnet foreslått utbedret i et byggetrinn 2. Å bygge om og bygge til lokaler når skolen er i bruk er både kostnadskrevende og tidkrevende, og selv med gode sikringstiltak vil det lett kunne oppstå farlige situasjoner. Firma Myklebust AS har vurdert sparepotensialet ved en samlet utbygging, og i brev fra firmaet dat er det vurdert som mulig å spare mellom 10 og 16 mill kroner ved en samlet utbyggingskostnad til 80 mill kroner. Ut i fra en slik besparelse foreslås nå utbyggingen gjennomført i en etappe. Å flytte ut alle elever og ansatte i hele 2009 byr på mange utfordringer og kostnader, men skolens ledelse og ansatte er innstilt på dette da det gir størst gevinst og minst risiko. Det er så langt ikke bestemt/avtalt hvor de midlertidige lokalene blir, Staup og/eller tidligere Levanger videregående avd. Frol er aktuelle plasser. Det må påregnes leiekostnader i størrelsesorden 2 til 3 mill kroner i perioden desember 2008 til og med desember Driftskostnader som energi, renhold, vedlikehold med mer vurderes å inngå med samme beløp som dagens lokaler gjennom bygg og eiendoms internleiefakturering. Med grunnlag i den definisjon som Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har skrevet: Alle utgifter i leide eller midlertidige lokaler som kommer i stedet for utgifter ved normal drift av for eksempel skole eller sykehjem som rehabiliteres skal uansett regnskapsføres i driftsregnskapet, skal leiekostnadene føres i driftsregnskapet Dette innebærer at disse kostnadene ikke inngår i kalkylen. Merarbeid for ansatte, flytteutgifter og merkostnader for skyss er ikke kostnadsberegnet så langt. Gevinsten ved en samlet utbygging vurderes allikevel så mye større at en samlet utbygging er fordelaktig i de fleste vurderinger. 21 av 23

22 Skolen har knapt med uteareal, og det er derfor startet forhandlinger med grunneier på kjøp av ca. 6 dekar dyrka jord som på kommunedelplanen for Skogn er regulert som fremtidig offentlig areal. I økonomiplanen som ble godkjent i kommunestyret ble den foreløpige kostnadsramma satt til 71 mill kroner. Samlet utbygging er nå kalkulert til 105 mill kroner. Fra og med 2009 skal refusjon av merverdiavgift godskrives prosjektet og reell kostnad blir etter dette ca. 84 mill kroner. Samlet bruttoareal er på 7800 m2 og derav 2600 m2 nybygg. I temablad (år 2005)fra Norsk kommunalteknisk forening om bedre bruk av skolens arealer opereres det med kr ,- pr. m2 nybygg og kr ,- pr. m2 for rehabilitering. Vår erfaring er at det ikke koster så mye, med det er entreprenørene/markedet som gir den riktige prisen på anbudstidspunktet. Hvis anbudene for Frol OS legges til grunn og indeksreguleres kommer nybygget til å koste 52,5 mill kroner inklusive inventar og restaureringen 52 mill kroner. Da er andel utomhus tatt med i begge deler slik det også inngår på Frol OS. Da gjenstår det 0,5 mill til riving av lavbygget på barnetrinnet og til riving av bedehuset. Her er det regnet henholdsvis kr ,-/m2 for nybygget og kr ,-/ m2 for rehabiliteringen. Den nyeste delen av småtrinnet får bare mindre endringer slik at snittprisen på kr ,-/ m2 vurderes som tilstrekkelig. Det vil bli vurdert og søkt om spillemidler til nærmiljøanlegg og evt. tilskudd fra Husbanken for universell utforming. Mellom de to byggene som skal sammenbygges er det nesten 100 meter. Tegningene viser en bruforbindelse i 2. etasje inn i ungdomsskolebygget og forbindelse i begge plan til bestående to etasjes bygg på barnetrinnet. I følge lov om offentlige anskaffelser skal universell utforming og tilgjengelighet tas med i all planlegging etter 1. januar 2007, og det vil selvsagt bli ivaretatt i dette prosjektet. Alle trinn får egne innganger med garderober og hele skolen blir uteskofri. Forut for de foreliggende planer ble det gjennomført en konkurranse som idè- / skisseprosjekt der tre arkitektfirma var invitert til å delta. Dette var det lokale arkitektkontoret Hellebust og Meland, HUS arkitekter og Arkitektkontoret Kvadrat, begge i Trondheim. Ved innleveringsfristen var det mottatt materiale fra to firma. Etter grundige vurderinger og møter ble HUS arkitekter kåret som vinner av konkurransen. Siden er prosjektet bearbeidet i samråd med brukerne, og arealet er vesentlig redusert i forhold til vinnerutkastet, og fra skolen er det nå i alt vesentlig bare positive tilbakemeldinger på det foreliggende planforslaget. Prosjektet er tenkt gjennomført som en todelt totalentreprise, en for byggfagene og en for de tekniske fag. Dersom de fremlagt planer blir godkjent vil produksjon av konkurransegrunnlaget for å innhente tilbud/anbud bli oppstartet. Jfr. framdriftsplanen. Dette arbeidet vil skje med aktiv deltakelse fra skolens byggekomite forsterket med en person fra helse/rehab. (ergo eller fysioterapeut) Med en netto tilvekst på ca m2 ( 1200 m2 rives/tas bort) vil de tekniske merkostnader til drift for dette arealet utgjøre ca kr ,-. De bestående arealer som 22 av 23

23 ombygges får større driftskostnader for en del forhold, men nye vinduer og uteskofri skole antas å kompensere for dette. Vurdering: I oppstarten av prosjektet ble mandatet tolket slik at når barnetrinnet og ungdomstrinnet på Skogn er sammenslått til en skole, da må administrasjonen samles. Det er naturlig at dette skjer i et nybygg i området mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. For å ordne opp i trafikkbildet kan dette løses på en god måte dersom all transport til skolen skjer fra riksveg 754 til Markabygda, med unntak av parkeringa på nedre side av u- trinn som opprettholdes for ansatte og besøkende til bassenget på kveldstid. Den foreliggende utomhusplan er laget med denne forutsetningen. Riksveger har 50 meters byggelinje og det er derfor klokt å legge mest mulig av trafikkarealer og parkering i beltet langs riksvegen. Videre drift av bassenget er ikke tatt inn i de vurderinger som nå er gjort, men dette bør kanskje tas opp på nytt når det skal gjøres så store inngrep i bygningsmassen med disponering av areal for de neste 50 år. Dersom den foreliggende plan med elevkantine blir vedtatt får skolen et bruttoareal pr. elev på 15 m2. Til sammenligning er det 14,2 m2 på Frol OS. I følge et temablad fra Norsk kommunalteknisk forening om bedre bruk av skolens arealer, sies det at norske skoler i gjennomsnitt har ca. 14 m2 brutto pr. elev. På grunn av stor avstand mellom byggene og litt for dårlig utnyttelse av rommene til småtrinnet ligger arealbruken litt i overkant, men det bør konkluderes med at arealbruken er akseptabel. Ved et rent nybygg hadde nok arealbruken blitt noe lavere. De kostnader som nå fremgår av vedlagte kalkyle og som sammenlignes med de reelle tallene fra prosjektene på Frol OS, viser at dette sannsynligvis er troverdige tall slik markedssituasjon kan vurderes i dag. Opplegget med god tid til planlegging for de aktuelle entreprenører, fra juli 2008 og frem til byggestart primo januar 2009 forventes å gi gode anbud. 23 av 23