Trening som redder livs. 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trening som redder livs. 8"

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR5 04 Trening som redder livs. 8 Sats på arbeidsmiljøet! s. 12 Der ingenting er tabu s. 20 Mestring på to hjul s. 3 1

2 Et spørsmål om Bare en av tre ansatte kan gjengi Helse Bergens slagord. Det viser en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført. Og jeg skal vedde mye på at det er enda færre som husker og kan gjengi verdigrunnlaget vårt. -Og hva så? vil noen si. Gjør det noe om de ansatte ikke går rundt og husker disse ordene? Ikke nødvendigvis. Det gjør ikke noe dersom innholdet i ordene likevel gjennomsyrer det daglige arbeidet vårt. For det er ikke tilfeldig hvilket slagord og hvilket verdigrunnlag vi har bestemt oss for å ha i Helse Bergen. Begge deler ble til gjennom en lang prosess der svært mange av de ansatte var med på en eller annen måte. Både slagord og verdigrunnlag skal være vår ledestjerne, noe vi hele tiden skal strekke oss etter i hverdagen. -Alt handler om mennesker. Et tilsynelatende enkelt utsagn, men som har stor kraft i seg dersom vi tar inn over oss hva som ligger i det. Det betyr at vi skal møte pasientene våre med medmenneskelighet og respekt. At vi skal se hver enkelt av de flere hundre tusen pasientene vi møter hvert år som enkeltmennesker med individuelle ønsker og behov og reaksjonsmønstre. Dette er en selvfølgelighet, vil noen si. Ja, det burde være en selvfølge. Og for svært mange er det det. De aller, aller fleste ansatte i Helse Bergen gjør en kjempejobb i forhold til pasientene. Men vi får også rapporter fra pasienter og pårørende som viser at det ikke alltid er slik. At det nok dessverre hender at vi ikke lever opp til slagordet vårt. For vi ansatte er også bare mennesker. -Alt handler om mennesker tar også opp i seg at enkeltmenneskene i organisasjonen er det aller viktigste redskapet for å gi pasientene den pleie og behandling de skal ha. All verdens høyteknologiske hjelpemidler er lite verdt dersom vi ikke har de rette menneskene på rett plass. Og Helse Bergen som arbeidsgiver må makte 2 verdier å ta vare på menneskene i organisasjonen og gi dem mulighet til å møte pasientene med den medmenneskelighet og respekt som vi ønsker. Det er en stor utfordring i tøffe tider. Men vi forsøker. Uansett har vi verdigrunnlaget vårt som skal være rettesnoren for møtet med pasientene og samarbeidet kolleger og avdelinger imellom. Les igjennom det med jevne mellomrom. Stopp opp og tenk etter hva disse setningene egentlig betyr for hvordan du møter hverdagens store og små utfordringer. Verdigrunnlag Vi setter pasienten først! - Vår berettigelse er de som trenger oss - Vi møter pasienter og pårørende med omsorg, respekt og forståelse - Vi yter det beste og skaper trygghet Vi bygger på kompetanse, kvalitet og sikkerhet! - Vi er utviklingsorienterte - Vi oppmuntrer til kreativitet og kontinuerlig læring Våre medarbeidere er vår styrke! - Våre kjennetegn er medmenneskelighet og faglig kvalitet - Vi vektlegger åpenhet, engasjement, involvering og fellesskap Vi bryr oss og vårt nærvær er viktig! - Vi engasjerer oss for å fremme befolkningens helse - Vårt fundament er samarbeid Lykke til! Anne Kverneland Bogsnes Administrerende direktør Kristin Hauge Klemsdal Redaktør / journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Informasjonskonsulent Kristin Hauge Klemsdal Redaksjon: Kristin Hauge Klemsdal & Ole-Christian Amundsen E-post: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Media Bergen Trykk: MGH Grafisk Opplag: Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2004 Redaksjon Mona Høgli Ansv. redaktør Frilansere Hege Hammersland Janne-Beate B.Duke Eli Gunnvor Grønsdal

3 Mestring på to hjul På toppen av den bratte, lange steintrappen sitter en ung kvinne i rullestol. Besluttsomt navigerer hun stolen helt inn til rekkverket, og med ryggen mot trappen jobber hun seg nedover, trinn for trinn. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er nesten uutholdelig spennende å følge med. Kan dette gå bra? Sykepleier Tori Lunde fra Spinalenheten ved Nevrologisk avdeling går bak rullestolen, klar til å gi en hjelpende hånd om nødvendig. Men jenta har full kontroll, og etter noen nervepirrende minutter er hun på trygg grunn. Mestring i fokus Vi er på rullestolkurs i regi av Spinalenheten på Nevrologen. I nesten en uke har fem ryggmargsskadde, tre kvinner og to menn, blitt drillet i rullestolkjøring. Det å beherske en rullestol er en kunst som krever både mot og teknikk. 3

4 - Deltakerne har blant annet spilt rullestolbasket og vært på tur til Bystasjonen. De har trent på å forsere kanter og trapper, og på å komme seg fra gulvet og opp i rullestolen. Med litt trening kan aktiviteter som ser vanskelige ut, bli veldig lette å gjennomføre. Det viktigste er å tørre, sier sykepleier Tori Lunde ved Nevrologisk avdeling, som har ledet kurset sammen med fysioterapeut Gjermund Lotsberg. Rundtur på sykehusområdet Etter flere dagers trening er det på tide å ta i bruk de nye ferdighetene. - Nå skal vi ta en runde på sykehusområdet. Det vil dukke opp en del hindre underveis som vi må takle, informerer kursleder Gjermund. At verden ikke er like fremkommelig på fire hjul blir fort ganske tydelig. Første hinder er døren ut fra treningssalen på Nevrologen. Utenfor døren venter en skyhøy fortauskant på de fem deltakerne og Gjermund, som for anledningen også sitter i rullestol. - Når man skal kjøre utfor en kant, må man kjøre på de bakre hjulene, drivhjulene. Hvis man får styrhjulene, de fremre hjulene nedi først, kommer beinstøtten ned i bakken og man kan lett tippe forover, forklarer Gjermund. Tøffe trapper lange bakker Neste stopp på vei mot Sentralblokken er trappene ved inngangspartiet i Gamle Hovedbygning. Først den lille opp, på sju trinn. Deretter den lange, bratte ned i underetasjen, på 15 trinn. Den letteste måten å ta seg både opp og ned trapper i rullestol er faktisk baklengs, og det ser ganske skummelt ut. - Denne trappen er helt forferdelig. Det verste er angsten for å falle bakover, kommenterer kursdeltaker Bente. Vi ruller videre, og befinner oss nå i Sentralblokkens underetasje. Neste øvelse består i å komme seg opp og ned bakker. - Dette er tungt for armer og skuldre, sier Stig, der han arbeider seg oppover den lange stigningen i tunellen mot Psykiatrisk institutt. En portør kjører forbi på sin motoriserte farkost, og gjengen i rullestolene kaster misunnelige blikk etter ham. - Nå hadde jeg virkelig lyst til å hekte meg på, sier Bente og ler. På to hjul i svingene: Det går unna når de fem deltakerne på rullestolkurset tar seg frem i Sentralblokken - Dette er en rimelig tøff bakke, konstanterer en svett Gjermund. Endelig er alle kommet seg til topps. En liten pustepause, så venter noe som faktisk er enda mer slitsomt: Å trille nedover igjen. - Det er vanskeligere å trille ned, fordi vi må trille på drivhjulene hele tiden. Hvis man triller på alle fire hjulene går det altfor fort, forklarer Stig, som har brukt rullestol de tre siste årene. Stort utbytte for alle Deltakerne på kurset er godt fornøyde så langt. Kursleder Tori forteller om stor munterhet og økende selvtillit. Det er mange barrierer som er brutt de siste dagene. - I tillegg har kurset hatt en veldig positiv effekt på nyskadde pasienter som er inne hos oss på sitt primæropphold. Det er viktig for dem å se hva som er mulig med rullestolkjøring, sier Tori. En av deltakerne mestret tidligere kun å kjøre over dørstokker, og hadde ikke en gang vært i butikken i rullestol. Nå forserer hun kanter og trapper, men litt av engstelsen er der fortsatt. Alle forteller at skrekken er å falle bakover. Når man triller på drivhjulene er det lite som skal tid før man tipper bakover. Derfor gjelder det å ha god balanse. Ny selvtillit Bente forteller at hun kunne svært lite før kurset, selv etter 20 år i rullestol. - Nå har jeg endelig lært meg å kjøre på to hjul. Redselen for å falle er der, men jeg føler at jeg har mye bedre kontroll. Hittil har jeg fått mye hjelp av venner, men etter dette blir det lettere å være selvstendig og komme seg ut blant folk. Nå stoler jeg mer på meg selv. Spinalenheten Fakta Spinalenheten på Nevrologisk avdeling har livslang oppfølging av ryggmargsskadde pasienter. Pasientene kalles inn et år etter skaden, ellers hvert tredje år dersom det ikke oppstår spesielle ting. Primæroppholdet ved Spinalenheten er ofte kortvarig, slik at pasientene får lite trening i blant annet rullestolkjøring og det å mestre nye utfordringer. Første kurs har gitt mersmak - Vi bestemte oss for å ha et rullestolkurs etter at flere tilbakemeldinger om at mange av våre pasienter har dårligere ferdigheter når det gjelder rullestolkjøring, sier kursleder og fysioterapeut Gjermund Lotsberg. - Det er første gang vi arrangerer et slikt kurs, og vi valgte å samle en gruppe pasienter som uansett skulle inn til undersøkelser og kontroller i løpet av høsten. Det er tydelig at kursdeltakerne har hatt stort utbytte av kurset, så dette er noe vi ønsker å fortsette med, sier Lotsberg. - Deltakerne har fått bevise overfor seg selv at det går an. Dessverre er det lett for rullestolbrukere å resignere, og det er livsfarlig. Blant annet er risikoen for alvorlige komplikasjoner og psykiske plager langt større. 4

5 5

6 Roy Helge fikk nytt håndgrep Påsken 1998 endte i tragedie for Roy Helge Aaberg. Helikopteret han satt i styrtet. Roy Helge brakk nakken og ble lammet fra halsen og ned. Men nå har han fått et nytt liv, takket være rekonstruktiv kirurgi. Tekst: Kristin Hauge Klemsdal & Eli Gunnvor Grønsdal Foto: Kari Øen Jones Roy Helge kommer farende inn døren. Nå kan han kjøre rullestolen selv. Slik har det ikke alltid vært. Etter den dramatiske helikopterulykken var han fullstendig hjelpetrengende. Derfor er bare det å kunne bevege armen og hånden et fantastisk fremskritt. Handikap ingen hindring Roy Helge Aaberg var den første pasienten som fikk rekonstruert aktivt håndgrep i Norge. Etter operasjonene utført av professor i ortopedisk kirurgi Leiv M. Hove og hans team ved Ortopedisk Klinikk og Spinalenheten, kan han bruke høyre hånd og arm og dermed for en stor del klare seg selv. Og Roy Helge er ikke en person som lar seg ikke stoppe av at han Roy Helge kan bruke høyre hånd og arm etter å ha fått rekonstruert aktivt håndgrep. 6

7 har et handikap. Etter ulykken har han giftet seg, fått barn nummer to, bygget hus og etablert eget firma for import og salg av klær spesialdesignet for rullestolbrukere. Faktisk har han hatt det så travelt at han foreløpig ikke har tatt seg tid til å operere venstre arm og hånd. Kan bygge Lego - Se her, sier Roy Helge. Han demonstrerer hvor sterk han er blitt i klypen ved å løfte en 1,5 liter flaske brus fra gulvet og Nå kan jeg til og med bygge med Lego-klossene. opp i stolen. I tillegg har jeg fått grep slik at jeg kan ta opp en avis eller et ark. Personlig hygiene er også mye enklere nå enn før operasjonen, og jeg kan spise og drikke når jeg måtte ønske det. Roy Helge legger til at noe av det viktigste ved at han har fått funksjon i hånden er at han kan ha et av sine to barn på fanget eller bygge Lego. - Tidligere måtte jeg sitte med en pinne, nå kan jeg til og med bygge med Legoklossene. Tverrfaglig team Behandlingen for Roy Helge og andre pasienter med tilsvarende skader er tverrfaglig, og Spinalenheten ved Nevrologisk avdeling på Haukeland har ansvaret for pasientene i helseregion Vest. Det rekonstruktive tilbudet er avhengig av skadenivå. Flertallet av pasientene er unge menn med ryggmargsskader i nivå ved 5 og 6 halsvirvel. De har som oftest intakt muskulatur i nakke og skuldre, men ikke i hendene. Siden det vanligvis er bare 3 til 5 muskler av rundt 40 som framdeles fungerer, er det viktig å utnytte disse musklene best mulig slik at pasienten kan få tilbake noe av sin opprinnelige arm - og håndfunksjon. Flytting av muskler - Ved å flytte på muskler og sener samt transplantere sener fra bena, kan man gi disse pasientene strekkeevne i albuen og håndleddet og et aktivt eller passivt grep i hånden. Siden pasientene er lammet i beina, trenger de ikke lenger senene her, forklarer professor Leiv M. Hove ved Ortopedisk avdeling, som leder den operative delen av behandlingen. - Videre kan man koble om senene på underarmen, og på denne måten gjenskape strekkeevne i håndleddet samt gi pasientene et aktivt eller passivt håndgrep. På denne måten kan pasientene lære å kjøre manuell rullestol, lære å skrive igjen, spise selv, kjøre Haukeland Universitetssykehus er det eneste Fakta sykehuset i Norge som utfører rekonstruktiv kirurgi på arm og hånd ved lammelser. Sykehuset har inngått avtale med Sunnaas Sykehus om også å operere pasienter derfra, og i år er de første fem pasientene fra Østlandet operert ved Haukeland. Sunnaas er rehabiliteringssykehus for pasienter med spinale skader fra helseregionene Sør, Øst og Nord. bil, svømme og lignende. Enkelte vil også kunne kateterisere seg selv og dermed bli mer uavhengige, sier Hove. Rekonstruktiv kirurgi på arm og hånd ved lammelser Fakta Flesteparten av dem som brekker nakken og blir lamme, har skader i nivå ved femte eller sjette nakkevirvel (C5/C6). Den lamme kan ha 3 til 5 intakte muskler i skulder, overarm og underarm, mot normalt cirka 40. Disse musklene kan kobles om ved å flytte muskler og sener slik at den skadde kan få gripeevne i hånden og evne til å strekke albueleddet og håndleddet Etter operasjonen vil pasienten fra å være fullstendig avhengig av hjelp, kunne skubbe dynen bort fra ansiktet, svømme, drikke og spise uten hjelp, kjøre bil og båt, kjøre manuell rullestol, skrive, utføre personlig hygiene og så videre Operasjonene kan utføres selv om skaden er flere år gammel Rehabiliteringstiden etter operasjon er på flere måneder, og krever omfattende fysioterapi og egentrening. - PARYKKER - LØSHÅR - TUPEÈR Diskre kundebehandling TLF.: MOBIL: Frisørmester Helge Natland Baneveien 16, 5010 BERGEN HÅRERSTATNINGSSPESIALIST Har du boss? Ring Franzefoss! Tlf Damsgårdsvn Bergen Telefax:

8 Effektiv og målrettet innsats: Under åpningen av Medisinsk ferdighetssenter demonstrerte medisinerstudentene Øyvind Østerås (hode), Are Engum (defibrillering) og Jon Espen Dale (innsetting av veneflon) gjenoppliving av pasient med ventrikkelflimmer. Trening som redder liv - Det nytter ikke å snakke om hukommelse eller kunnskaper, når det i virkeligheten dreier seg om praktiske ferdigheter. Akuttmedisin må sitte i hendene. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal

9 Det sier anestesioverlege Ivar Austlid ved Kirurgisk serviceklinikk og Luftambulansen, som i mange år har arbeidet aktivt for etableringen av Medisinsk ferdighetssenter. - Medisin er både teori og praksis, men noen felt innen medisinen er spesielt avhengig av praktisk trening, som for eksempel kirurgi og akuttmedisin, sier Austlid. Han håper nå at medisinerstudenter og helsepersonell vil bli flittige brukere av Medisinsk ferdighetssenter. - Hvis man ikke har trent på eller praktisert førstehjelp i virkeligheten de siste tre månedene er man som lekmann å regne, selv med utdannelse som lege eller sykepleier. For at tingene skal sitte, man må trene, trene og atter trene. Hendene husker og lærer på en annen måte enn hodet. Dårlige ferdigheter kan koste liv Ivar Austlid mener at helsepersonell generelt har altfor dårlige kunnskaper og ferdigheter i akuttmedisin. Han refererer til en svensk undersøkelse, som viser at flere hundre pasienter dør på sykehusene som følge av dette. Disse tallene er også representative for Norge. - I en akuttsituasjon er det de første minuttene som avgjør om man klarer å redde et liv. I disse minuttene er det ofte en sykepleier som står ved pasienten, som kanskje ikke er vant med å håndtere akutte situasjoner. Alle nyansatte får nå tilbud om et kurs i akuttmedisin, men dette er ikke nok. Faktisk er kurset helt bortkastet dersom man ikke trener på å holde ferdighetene ved like. Vi ser at sykepleiere som trener jevnlig har helt andre ferdigheter enn dem som ikke gjør det, sier Austlid. Motorisk læring Det var gjennom rollen som foreleser i akuttmedisin for medisinerstudenter at Austlid for alvor ble oppfatt av ferdighetstrening. Han oppdaget at undervisning basert på forelesninger og kompendier ikke gav de ønskede resultater. - Samme hvor mye jeg terpet på hjerte-lunge redning og viktigheten av dette, glemte studentene likevel å sjekke luftveiene og gikk på bruddskadene først når vi hadde øvelser med markører. Jeg skjønte at det var noe jeg gjorde feil. Glemmer etter tre måneder Austlid oppsøkte derfor Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen for å få hjelp til å legge opp undervisningen på en bedre måte. Rådet han fikk var å bruke motorisk læring for å få med både hode og hender i læreprosessen. I 1997 laget han forløperen for Medisinsk ferdighetssenter, akuttlabben, og annekterte en del av korridoren i Sentralblokken for at studentene skulle ha et sted å øve. - Jeg gjorde en systematisk undersøkelse blant det første kullet studenter som brukte akuttlabben, og fant ut at studentene som ikke praktiserte det de hadde lært, mistet ferdighetene i løpet av tre måneder. Det går en klar grense på tre måneder i forhold til hva vi klarer å prestere når det gjelder ferdigheter i akuttmedisin. Min klare oppfordring til helsepersonell er derfor å trene på de akuttmedisinske ferdighetene flere ganger i året, sier anestesioverlege Ivar Austlid. Medisinsk ferdighetssenter åpnet Dyktigere og tryggere helsepersonell. Bedre pasientbehandling med mindre ubehag. Dette er hovedmålene for Medisinsk ferdighetssenter, som offisielt ble åpnet på Haukeland Universitetssykehus 1. november. Senteret er åpent for medisinerstudenter og sykehusansatte og tilbyr egentrening på medisinske ferdigheter. Ved åpningen av senteret det lagt til rette for ferdighetstrening i hjerte- og lungeredning, akuttmedisinske prosedyrer og luftveishåndtering. Man kan dessuten trene på kirurgiske prosedyrer som suturering, urologiske undersøkelser, innleggelse av venekanyler og spinal og arteriepunksjon. I fremtiden er det planer om oppbygging av skadestue, traumemottak, intensivbehandling, gipsing, gynekologisk undersøkelse, fødselssimulering, øre-nese-hals undersøkelse, øyeundersøkelse, spirometri, ultralyd, anorektoskopi, og undersøkelse av blod, urin og avføring. Medisinsk ferdighetssenter skal bidra til å sikre kvaliteten på legeutdanningen og sykehusets tjenester, og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Åtte medisinerstudenter er ansatt som veiledere ved senteret, som drives av Universitetet i Bergen ved Institutt for indremedisin, i samarbeid med Helse Bergen. Senteret er lokalisert i Sentralblokken på Haukeland Universitetssykehus, 2. etg, rom E231. Les mer om Medisinsk ferdighetssenter på Under åpningen av Medisinsk ferdighetssenter demonstrerte overlege og professor Svein Haukaas kateterisering. Et tynt kateter (plastrør) føres inn gjennom urinrøret til urinblæren for å tappe ut urin. Undersøkelsen kan være ubehagelig, derfor er det en stor fordel at studenter og helsepersonell kan trene på en dukke.

10 Ny forskning gir mer presise ULTRALYD Ulike målemetoder Hittil har det norske helsevesenet brukt tverrdiameteren på hodet for å bestemme alderen til fosteret. Lian Johnsen har sammenlignet gamle og nye data ved bruk av denne metoden, og dessuten sett på hodeomkrets og lårbeinslengde for finne ut hvilken målemetode som gir det mest nøyaktige resultatet. - Mye tyder på at hodeomkretsen er det mest pålitelige målet, siden tverrdiameteren påvirkes mest av fosterets hodefasong, kjønn og leie. Vi venter for tiden på data fra Medisinsk fødselsultralydvurderinger Referansetabellene som brukes i forbindelse med ultralydundersøkelser for å vurdere alder og vekst hos fosteret, er nå blitt justert og revidert på bakgrunn av et forskningsprosjekt ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Inntil nylig har man benyttet måletabeller fra 1983 under den rutinemessige ultralydundersøkelsen i svangerskapet. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid på ultralyd og aldersbestemmelse av fosteret, fant overlege og stipendiat Synnøve Lian Johnsen systematiske feil i disse tabellene. - I de senere år har høyde, vekt og fødselsvekt i den norske befolkningen økt. Samtidig har det vært en enorm utvikling innen ultralydteknologien, og vi har tatt i bruk nye statistiske metoder. På bakgrunn av disse endringene var det behov for å revidere de gamle referansetabellene, sier Lian Johnsen. Lokale kvinner har bidratt 650 friske gravide har deltatt i forskningsprosjektet til Synnøve Lian Johnsen, som har pågått i perioden 2001 til 2004 ved Kvinneklinikken. Kvinnene har blitt undersøkt med ultralyd fire til fem ganger i svangerskapet. På bakgrunn av innsamlede data har Lian Johnsen utarbeidet nye tabeller for bestemmelse for alder og termin, og dessuten tabeller for å vurdere vekst i svangerskapet. Hun har videre sett på hvordan barnets kjønn, mors røykevaner, vekt og andre faktorer spiller inn på barnets vekt og ultralydmålingene. De nye måletabellene er allerede tatt i bruk. register for å undersøke hvilken metode som best treffer dato for fødsel. Hvis vi får bekreftet våre funn, vil dette kunne føre til at vi bytter målemetode og heller baserer oss på hodeomkretsen, forklarer hun. I tillegg har Lian Johnsen gjort et annet viktig funn. De gamle tallene på aldersbestemmelsen basert på fosterets hode, viser 3 til 8 lavere svangerskapsalder enn i de nye tabellene. - Dette betyr at vi har trodd at gravide er kommet kortere i svangerskapet enn de i virkeligheten er. Forklaringen ligger hovedsakelig i at vi har fått bedre ultralydutstyr og statistiske metoder, sier Synnøve Lian Johnsen. Overlege Synnøve Lian Johnsen har utarbeidet nye referansetabeller for ultralydmålinger. 10

11 Kjenner du en hverdagshelt? Godt En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på jobbet! veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklusive Godt jobbet! -krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne medarbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Grethe Ekanger Eva Dagen Eek Ass. oversykepleier HMS-konsulent Nevrologisk avdeling oktober HMS-senteret november Grethe Ekanger er vår ass. oversykepleier på Nevrologisk avdeling. Hun støtter oss alle fra bunn til topp, fra post 1 til 4- leder faggruppen og lager metodebok på internett - arrangerer nevrologske kurs - får tid til alt. Vi kan bare si: Hun fyller tiden som er med stor arbeidsglede, hvis motstand på post så er hun fullt til stede. Skulle smilene rundt om visne og dagen bli stri, så vet vi at hun alltid har tid. Vi beundrer hennes arbeidskapasitet og vennlige, tålmodige vesen. Hun er en brobygger som Nevrologisk avdeling vanskelig kan være foruten. Hun fortjener virkelig en stor oppmuntring. Hilsen fra alle jentene på Nevrologen 1. Eva Dagen Eek har drevet opplæring i forflytningsteknikk og utdannet forflytningsveiledere ved de fleste sengeenhetene i Helse Bergen siden Vi får mange gode tilbakemeldinger på at dette tiltaket har forbedret arbeidsmiljøet til pleiepersonalet betraktelig. En suksessfaktor her er at hun samtidig med opplæringen har laget nettverksgrupper som hele tiden holder poteten varm ved at veilederne kommer sammen og diskuterer erfaringer og gir hverandre tips og gode råd og føler at de blir ivaretatt. HMS-senteret ønsker å nominere Eva Dagen Eek til Godt Jobbet -prisen. Det er lettere å se pen ut med en parykk enn du tror! Akkurat som helsepersonell er der for å gi pasienten den beste pleie, er vi her for å hjelpe dem til å se bedre ut. Tops Apollo Senter as er et firma som kun driver med hjelp til mennesker som har uøsket hårtap av ulike årsaker. Vi er stolte av å kunne si at vi har med enn 30 års erfaring og at vi har den største kompetanse. La oss bli med til å gi mennesker en bedre hverdag. Tops Apollo Senter as Christiesgt Bergen tlf

12 Sats på arbeidsmiljøet! ARBEIDSMILJØ - Mange av oss tilbringer mer tid sammen med kolleger enn med familie og venner. Derfor er det viktig å tenke på jobben som en del av det gode liv, og investere i arbeidsmiljøet, sier psykiater Atle Roness ved Haukeland Universitetssykehus, som nylig har utgitt boken Jobben og det gode liv. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal - Å bruke tid, penger og krefter på arbeidsmiljøet lønner seg, også økonomisk. Produktiviteten blir bedre, og sykefraværet går ned, fastslår Atle Roness. Han trekker frem kreativitet, humør og empati som viktige elementer for å skape et godt arbeidsmiljø. - Vi må se hverandre og oppmuntre hverandre. Humor er viktig. At vi ler med hverandre, og ikke av hverandre. Det som skjer på arbeidsplassen virker inn på vår mentale helse, både på godt og vondt. En god atmosfære på jobb fungerer på samme måte som en støtdemper på en bil. Selv om man ikke kommer utenom humper i veien, så blir det mer behagelig underveis. Det er utrolig hva vi kan klare av belastninger når vi har det godt med hverandre, sier psykiateren, som også er utdannet teolog. Helsevesenet: En utfordrende og krevende arbeidsplass - Ansatte i helsevesenet har gode muligheter for å oppleve arbeidet som noe positivt, og som en del av det gode liv, mener Roness. - Vi får brukt vår kompetanse og gjort nytte for oss, og det er variert, meningsfylt og utfordrende å jobbe med mennesker. Samtidig er den nære kontakten med mennesker krevende. Jeg pleier å si at vi som jobber innen helsesektoren er containere for mye nød og fortvilelse. Vi møter mennesker i vanskelige og sårbare livssituasjoner. Selv om mye av pasientbehandlingen er rent somatisk, må vi bruke av oss selv for å gjøre en fullverdig jobb. Det å vise empati Det er utrolig hva vi kan klare av belastninger når vi har det godt med hverandre er nødvendig for å skape gode relasjoner, og for å klare det må vi til en viss grad ta pasientens situasjon innover oss. Samtidig må vi kunne legge arbeidet fra oss når vi går hjem. Kunsten er å finne en balanse mellom engasjement og avstand, sier Roness. Han peker også på vakt- og turnusordninger og stort ansvar som belastende faktorer. - Dersom det skjer en feil, kan det få katastrofale følger. I verste fall kan det koste menneskeliv. Noen ganger må vi ta raske avgjørelser uten helt å vite konsekvensene av det. Pasientene krever mer enn før, og media følger oss med argusøyne. Trusselen om erstatningskrav er noe jeg vet mange leger føler på. Tekst og foto: Janne-Beate Buanes Duke på gangen om arbeidsmiljø Hva synes du er viktig for trivsel på jobben og et godt arbeidsmiljø? 12 Marianne Aam Bioingeniør AMI - Jeg synes det er viktig med oppmuntring og anerkjennelse fra ledelsen. Vi trenger tilbakemeldinger på at vi gjør en god jobb. Det er også viktig for trivselen at vi får være med å ta avgjørelser som vil ha betydning for oss i hverdagen. Luca Colapaoli Assistentlege Kirugisk avdeling - Arbeidsoppgavene må stå i forhold til den tiden man har til rådighet. Da slipper man å være så stresset for at man ikke rekker over alt. Vi må ellers vise forståelse for hverandre og tenke helhet. Hvis noen har det veldig travelt en dag, må man være fleksibel og hjelpe hverandre så godt vi kan.

13 Må sette grenser selv Hverdagen i helsevesenet kan være tøff. Roness har på nært hold sett sykehusansatte møte veggen. - Det er en lederoppgave å hjelpe og veilede ansatte til å sette realistiske mål og fordele arbeidet på best mulig måte. Likevel er det den enkelte arbeidstaker som først og fremst må sette grensene selv. Man må lære seg å gå fra jobb når man har bestemt seg for det. På mange arbeidsplasser er behovet for arbeidskraft nærmest uendelig, og hvis man ikke passer på seg selv er det ofte ingen andre som gjør det, påpeker Roness. - Evnen til å ta vare på seg selv er svært viktig for ansatte i helsevesenet. Ellers kan man lett stå i fare for å forstrekke seg. Det å sette grenser er ikke alltid like lett dersom man er ung og entusiastisk, derfor er denne gruppen spesielt utsatt for å bli utbrent. Etter noen år i jobb har man kanskje gått på en smell og er mer oppmerksom på faresignalene. Vanskelige omstillingsprosesser Innsparinger og omstillinger er blitt hverdagen i dagens helsevesen. Men stadig større krav til effektivitet kan være en utfordring for den enkelte ansatte og en belastning på arbeidsmiljøet. - Det er menneskelig å ha behov for trygghet, og helt naturlig å ha motstand mot forandringer. I forhold til omstilling har lederne et spesielt ansvar. De må informere og ta folk med på råd. De må lytte til hvordan de ansatte vil ha det, og tåle reaksjonene som kommer, sier psykiater Atle Roness. Psykiater Atle Roness mener vi må investere i arbeidsmiljøet og ta vare på hverandre. Spesielt er dette viktig i tider med nedbemanning og omorganisering. Randi N. Nordal Kst. avdelingsleder Sykehusapoteket Alvhild Nordrik Hjelpepleier Medisin 1 Nord Roald Thomsen Hjelpepleier Hjerte 4 - Jeg synes det viktig at vi har gode holdninger og at vi viser hverandre respekt. Det er også viktig for miljøet at den enkelte føler seg trygg og ikke trenger å være redd for å bli mobbet. Så tror jeg det er veldig viktig at man trives med arbeidsoppgavene og at man har en sjef som er til stede og bryr seg. - Det er viktig med godt samarbeid og en ledelse som tar vare på sine ansatte. Vi trenger positive tilbakemeldinger for å trives på jobben. Jeg synes også det er viktig at den enkelte er fleksibel og at man tenker og jobber selvstendig. - Det er viktig å kunne spøke litt og å ha en god tone på jobben. Når det oppstår problemer må de tas opp direkte med den det gjelder. Det er usunt for miljøet hvis man ikke snakker ut om ting. Jeg mener også det er viktig å ha en god sjef som kan lytte og som er åpen for den enkelte. 13

14 VIKARSENTERET Nøgde vikarar mindre overtid Fleksibelt for tilsette som ønskjer ei skreddarsydd arbeidstid. Enkelt, tidsparande og økonomisk for avdelingar med hol i vaktplanen. Helse Bergen sitt eige vikarsenter set standarden for ein heilt ny måte å dekke inn overtidstimane på. Tekst & foto: Hege Hammersland - Eg har fridom til å bestemme mi eiga arbeidstid sånn at det passar inn i familielivet mitt, fortel sjukepleiar Christine Møller Madsen. Ho har arbeidd som fast tilsett ved Vikarsenteret i eitt år. I dag er ho stasjonert på Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus. Nokre gongar kan ho vere på same avdelinga i fleire veker, andre gongar veit ho mindre om kor ho skal tilbringe arbeidsdagen sin. Men med ei open innstilling, evne til å tilpasse seg nye tilhøve, to barn og ein mann som òg har skiftande arbeidstid, er stillinga som fast vikar den beste ho kunne tenke seg. - Det kan sjølvsagt vere ei belasting å heile tida komme på nye avdelingar, særleg i starten. Men etterkvart som du blir kjent med avdelingane og rutinane, blir det lettare. Stor etterspørsel For to år sidan var Synnøve Edle Norstrand saman med Berit Karin Helland med på å sette i gang undersøkingar som hadde som mål å finne ut korleis det var mogeleg å redusere bruken av overtid og eksterne vikarbyrå i Helse Bergen. Norstrand hadde sjølv bakgrunn som sjukepleiar med mange ekstravakter og såg korleis det sleit både på dei fast tilsette og på økonomien. I dag er ho dagleg leiar for Vikarsenteret som har 63 tilsette - dei fleste sjukepleiarar og medisinske sekretærar. - Vi begynte med berre få vikarar, men etterkvart som verksemda vår blei kjent på avdelingane, auka etterspørselen meir enn det vi kunne dekke, seier Norstrand. No har Vikarsenteret komme seg heilskinna igjennom sin andre sommar og har hausta mange erfaringar på vegen. Målet er å kunne møta all etterspørselen i høgtidene. Minskar presset Mange avdelingssjukepleiarar bruker store delar av arbeidsdagen sin på å ringe rundt etter vikarar. Med lett tilgjengelege vikarar hos Vikarsenteret, går denne tida raskt ned. Anne Louise Falch er einingsleiar ved Kreftavdelinga og nyttar seg av Vikarsenteret fleire gongar for veka. Det har minska presset på avdelinga sine faste tilsette, som elles måtte ha arbeida overtid for å dekke inn behovet. - Eg er svært nøgd med ordninga. Eg får rask tilbakemelding og får som regel dekka dei vaktene eg ber om, seier ho. - Ein må vera open, imøtekommande og ha evne til å innstille seg på nye situasjonar, seier sjukepleiar Christine Møller Madsen. Med familie og mann med skiftande arbeidstid set hos stor pris på fleksibiliteten ho får som fast vikar. Vikarsenteret sin suksess representerer ein heilt ny måte å organisere vikarbruken på ved norske sjukehus. Det har fått både Ullevål og Bodø sjukehus til å sjå mot Vestlandet. Begge sjukehusa skal i gong liknande prosjekt etter modell frå Helse Bergen. Dagleg leiar Synnøve Edle Norstrand (til venstre) og administrasjonskoordinator Nina Kandal ved Vikarsenteret gjer alt dei kan for å dekke inn vikarbehova til dei ulike avdelingane ved Helse Bergen. 14

15 PORTRETTET En hjelpende hånd tilbake til Tekst: Hege Hammersland Foto: Ole-Christian Amundsen & Hege Hammersland livet - Du må se rett frem. Opp og rett frem. Det hjelper deg til å rette ryggen. Når veien tilbake til livet skal gås etter ulykke eller sykdom, rekker Liv Ingunn Hallèn frem en varm hånd. Hun er spesialhjelpepleier i rehabilitering på Nordås. 15

16 Audbjørg Daae har hatt alvorlig hjernehinneblødning. Hun fester blikket mot kantinedisken. Veien fra rommet til spisesalen er en lang seiersmarsj i dag. Med Liv Ingunns trygge hånd og støttende ord har beina båret henne hele veien. Hun setter seg utmattet og fornøyd ned ved spisebordet - Dette har ikke Bente sett. Nå skulle hun ha vært her. Hun var jo så imponert over gåingen din, oppmuntrer Liv Ingunn. Premien er kjøttkaker i brun saus med tyttebær og ertestuing fra husets eget kjøkken. Mange pasienter tenker at det ikke er så viktig å lære å kle på seg og vaske seg så lenge de bare klarer å gå igjen. Rehabilitering Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (AFMR) på Nordås gir spesialisert tilbud til pasienter med sammensatte rehabiliteringsbehov. Hovedgruppen er pasienter med h j e r n e s l a g, t r a u m a t i s k hodeskade og andre alvorlige skader, s p e s i e l l e nevrologiske lidelser og følgetilstander etter kompliserte medisinske eller kirurgiske tilstander. Avdelingen er delt i to sengeposter, som begge er organisert under Haukeland Universitetssykehus. Den ene sengeposten er lokalisert på sykehuset, den andre på Nordås, eller det som tidligere ble kalt Nordåstunet. For tiden huser avdelingen 16 pasienter og Veien fra rommet til spisesalen er en lang seiersmarsj for Audbjørg Daae i dag. Jeg tror du kan danse på bordet til jul, oppmuntrer Liv Ingunn. to beboere. Alle på vei mot en verdig hverdag igjen. Hverdagstrening Liv Ingunn forteller at alle hverdagslige gjøremål er viktig behandling for pasientene på Nordås. Fra å vaske og kle på seg om morgenen, til å komme seg frem til spisesalen og få i seg dagens måltider. Hun er hele tiden til stede for å overvåke fremgangen og gi en hjelpende hånd når ens egen ikke strekker til. - Fysioterapi og ergoterapi er det de fleste pasientene tenker på som rehabilitering, Når ens egen hånd ikke strekker til, er Liv Ingunn der med sin. Jeg er hemmet av store smerter på grunn av nerverotsbetennelse, sier Hans Sigurd Milde. men hverdagstingene er grunnleggende. Mange pasienter tenker at det ikke er så viktig å lære å kle på seg og vaske seg så lenge de bare klarer å gå igjen, sier Liv Ingunn. - Det hadde selvfølgelig gått mye fortere hvis jeg hadde gjort de enkle tingene for dem, men det er en viktig del av treningen at pasienten skal klare seg selv i hverdagen igjen, forklarer hun om sin rolle som hjelpepleier. Middagstid Det er grønt liv i alle kroker på Nordås. Noen steder har guloransje blader sneket seg inn i gangene. I atriet utenfor de store vinduene trår en pasient varsomt over løvet. Om sommeren er den kuperte plenen en velbrukt treningsbane. Da kan Liv Ingunn stå i vinduet og følge med på de første skrittene på bar mark. Noen ganger går det bra. Andre ganger ikke. Inne hviler bassenget rolig i dag. Det er middagstid og matsalen skifter gjester etter hvert som pasientene er ferdig med forskjellige typer trening og behandling. Ettermiddagsseriene ruller på TV2 mens kinasjakk krangler om plassen med ludo, Vera Henriksen og Det Bestes Bøker i hyllene i TV-stuen like ved. - Jeg lovde deg at du kunne spise pinnekjøtt på julaften, men nå tror jeg du kan gjøre det lenge før. Nå tror jeg du kan danse på bordet! sier Liv Ingunn begeistret til Aud og løfter både appetitt og teknikk. 16

17 PORTRETTET Rom og ro De to sengepostene ved AFMR fordeler pasientene ved et felles inntaksmøte. Når det er sjanse for at oppholdet kan bli langvarig, får pasientene ofte komme til Nordås. Her er det litt mindre sykehus, og litt mer natur. De fleste pasientene som har lagt en stund på sykehus, synes det er en befrielse å komme til vakre, rolige omgivelser og store enerom. På Nordås er det nemlig ikke mangel på plass. De 16 pasienter fra 19 til 83 år disponerer to tusen kvadratmeter fordelt på to etasjer. Alle har hvert sitt enerom med stort bad. Fra november flytter det inn seks nye pasienter, som skal overføres fra Laksevåg sykehus. Jeg er behandler og støtte, ikke familiemedlem eller venn. Jeg må sette grenser. skjebner. Derfor er det avgjørende å trives for å holde lenge ut i denne jobben. - Jeg tar ikke alle skjebnene med hjem, men noen klarer jeg fremdeles ikke å legge igjen. Noen ganger er vi vitne til skuffelser og føler med pasientene. Som når de setter seg høyere mål enn det som er realistisk. De ønsker så gjerne å kunne gå igjen. Da er det vår jobb å sørge for at målene ikke er altfor høye, sier Liv Ingunn. Det har hendt at hun har vinket åringer farvel på vei til sykehjem, og visst at de skal leve resten av livet der. Da kan jobben være tung å bære. Helst skulle hun ønske at alle pasientene kunne komme tilbake til et verdig liv. Hun vet også at det ikke alltid er mulig. - Jeg kommer tett på pasienten. Det er jobben min. Men jeg er behandler og støtte, ikke familiemedlem eller venn. Jeg må sette grenser. Et godt sted å være Klokken er halv tre og Liv Ingunn er ferdig på dagens vakt. På vei ut fra matsalen treffer hun Josef. Han har vært pasient her tidligere. I dag er han bare på besøk. - Har du det bra, Josef? Han rister på hodet. - Hadde du det bedre da du var her hos oss? ler hun. En lang taushet forteller at på Nordås er det godt å være. Nye utfordringer Fra bolig for funksjonshemmede for 25 år siden, via trenings- og korttidssenter på 80-tallet, til rehabiliteringssenter med planer om ny hodeskadeenhet i Nordåstunet har opplevd mange omorganiseringer. Planer om en ny hodeskadeenhet er godkjent av foretaksledelsen, men foreløpig ikke budsjettmessig behandlet. De stadige utfordringene er en av grunnene til at Liv Ingunn fremdeles er motivert og gleder seg til hver nye dag på jobb. - Det har skjedd så mange forandringer her at vi hele tiden har måttet utvikle oss. Samtidig har det vært viktig å holde på de fysiske omgivelsene. Vi som jobber her kjenner hverandre på godt og vondt, og det skaper trygghet. Avdelingen på Nordås er en av helsevesenets blide historier. Det er ikke uten grunn at den største delen av personalet har vært her helt siden åttitallet. - Vi er bemannet så godt at vi stort sett kan klare den jobben vi skal gjøre. Det er med på at det er mulig å bli her så lenge, sier Liv Ingunn. Hun har jobbet som hjelpepleier i 26 år og vært på Nordås siden Tett på I tillegg til at Liv Ingunn har et fysisk tungt arbeid, opplever hjelpepleieren også mange triste stunder og tunge Litt mindre sykehus. Mye mer natur. Pasienter som har vært på sykehus en stund, synes det er deilig å komme hit til rolige omgivelser på Nordås, forteller Liv Ingunn. 17

18 Fikk pusten tilbake med nye lunger Da Eva fikk nye lunger for rundt et år siden, hadde hun bare vel 15 prosent av normal lungekapasitet. Selv enkle dagligdagse gjøremål krevde nesten alle krefter. Nå har hun fått et nytt liv. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Eva er i begynnelsen av tyveårene og student. Hun ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn. Organdonasjon og transplantasjon er sensitive ting. Det er kun et sted mellom ti og 15 pasienter som får nye lunger i Norge hvert år. Transplantasjon av nyrer og hjerte er langt vanligere. - De som kjenner meg vet hva jeg har vært gjennom. Men jeg ønsker ikke å stå frem med fullt navn og bilde offentlig, sier Eva. Mystisk lungesykdom Eva har hatt problemer med lungene siden hun var født, og har jevnlig gått til oppfølging på Barneklinikken og Lungeavdelingen på Haukeland. Årene gikk uten at legene fant ut hva som feilte henne. Hun fikk flere diagnoser, men 18

19 ingen stemte helt med symptomene hun hadde. - Det har vært snakk om alt fra astma til emfysem. Da jeg var liten sa de at det var astma. Jeg gikk på astmamedisiner, men de hadde begrenset effekt. Det eneste legene var helt sikre på, var at jeg hadde nedsatt lungekapasitet, forteller hun. På barneskolen klarte ikke Eva å løpe like mye som de andre, men det hindret henne likevel ikke i å leve et aktivt liv. Hun spilte håndball i åtte år. - Jeg bet tennene sammen, og følte vel egentlig ikke at det var noe problem. Gradvis forverring Etter gymnaset gikk det imidlertid nedover med lungekapasiteten. Første gang det ble snakk om transplantasjon var i I 2003 ble Eva dramatisk mye dårligere. Selv med konstant tilførsel av ekstra oksygen, var dagligdagse gjøremål nærmest umulig å gjennomføre. - Jeg klarte ikke å ta en dusj uten at jeg måtte sette meg ned og ta en pause underveis, forteller Eva. Hun ble sendt til Rikshospitalet til utredning. Der fant legene ut at hun var syk nok for å få nye lunger, men heldigvis frisk nok for at en transplantasjon kunne gjennomføres. - Jeg skjønte hvilken vei det bar, og spurte legen rett ut om jeg trengte nye lunger for å overleve. Det var tøft å få svaret, men samtidig greit å få bekreftet det jeg egentlig visste. Kort ventetid Så var det bare å vente. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som venter på nye lunger varierer, og er avhengig av tilgang på organer og antall pasienter på venteliste. Gjennomsnittlig ventetid for å få nye lunger er rundt halvannet år, men noen venter opptil fire år. Andre dør mens de står i køen. Eva var blant de heldige. Etter kun sju uker på venteliste ringte telefonen. De hadde funnet en donor. - Siden jeg var i en situasjon der jeg ikke hadde noe valg, var jeg ikke redd for selve operasjonen. Men det har helt klart vært en prosess, der jeg måtte innse at det ikke var noen vei utenom, sier Eva. Fikk livet i gave Selve operasjonen gikk bra. Det har vært noen småproblemer i etterkant, men Eva er likevel godt fornøyd. Som andre transplanterte må hun gå på medisiner resten av livet. Medisinen demper immunforsvaret, slik at kroppen ikke skal reagere mot de nye organene. Men Eva understreker at dette er en bagatell. Nå kan hun leve et normalt liv, uten å bli utslitt for småting. - På forrige kontroll målte de lungekapasiteten min til 90 prosent. Det er ny rekord. I sommer syklet jeg fra Finse til Voss, ti mil på to dager, og jeg har begynt å studere. Dette hadde aldri vært mulig uten nye lunger. Transplantasjon av lunger Fakta Rikshospitalet i Oslo er det eneste sykehuset i landet som utfører transplantasjoner av lunger. Antall lungetransplantasjoner per år bestemmes av antallet tilgjengelige lunger fra organgiverne, og dette har ligget på per år. I 2003 hadde man det høyeste tallet noensinne med 20 lungetransplantasjoner. Kilde: Rikshospitalet Fripost Mottaker betaler portoen 19

20 Der ingenting er tabu Mange vegrer seg for å snakke med fastlegen om sine mest intime plager. Da er det lettere å oppsøke SOS-klinikken ved Hudavdelingen på Haukeland. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er tirsdag morgen, og poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer, SOSklinikken, har nettopp åpnet. Dagens første pasienter er allerede på plass på venterommet. Her er det prinsippet først til møllen som gjelder. Man møter opp, trekker kølapp og venter på tur. Enkelt og greit. Sykepleier Oddbjørg Stensland tar imot pasientene på poliklinikken. Hun ber dem fylle ut to skjema mens de venter på å komme til hos legen. Humor er viktig. Denne vitsen henger på oppslagstavlen på SOS-klinikken. Taushetsplikt og diskresjon - Vi spør om veldig private ting. Som antall sexpartnere, om man har kjøpt eller solgt sex og seksuell legning. Dersom vi ikke har et godt forhold til pasientene, vil de ikke svare. Derfor er det utrolig viktig at vi holder taushetsplikten. Ingen andre får vite hva som er sagt her, ikke engang pasientens faste partner. Av prinsipp sender vi aldri ut brev med prøvesvar, uten at dette er spesielt avtalt på forhånd. Det er ikke kjekt for ungdommer som fremdeles bor hjemme, eller for dem som lever i et fast forhold og kanskje gjort ting bak partnerens rygg, dersom det plutselig dukker opp en konvolutt fra oss, sier Oddbjørg. I det samme kimer telefonen på poliklinikken. Det er en pasient som lurer på om prøvesvaret hans er kommet. Mannen forteller at han har vært på ferie i utlandet og hatt ubeskyttet sex. Oddbjørg kan berolige ham med at prøvene ser helt fine ut. - Mange av dem som ringer er redde for å være smittet av HIV eller andre alvor- 20

21 Nordmenns kondombruk er en trist historie, mener Turid Thune. Ved SOS-klinikken kan man forsyne seg gratis av denne bollen med kondomer. å bruke kondom hvis man har sex med en man kjenner. Men nå er klamydia blitt så vanlig at hvem som helst kan ha det. Dersom unge mannlige pasienter som har symptomer fra urinveiene, kan det tyde på kjønnssykdom, vanligvis klamydia. Vi kan ofte stille diagnose ut fra mikroskopiske funn, forteller Turid Thune lige kjønnsykdommer. Ofte har de gjort ting i alkoholpåvirket tilstand som de angrer på siden. Da kan tiden fra de har tatt testen til resultatene er klare være en ganske stor påkjenning, sier hun. Oppfordrer til å bruke kondom SOS-klinikken har pasienter fra 15 til 80 år, men langt de fleste er i aldersgruppen 20 til 35 år. Tidligere var det en overvekt av menn. Nå er det omtrent like mange mannlige og kvinnelige pasienter, og i gjennomsnitt har klinikken rundt 25 besøkende daglig. - De fleste som kommer hit er friske. Vi anbefaler alle å teste seg etter at man har hatt ubeskyttet samleie med ny partner, sier Turid Thune, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen og ansvarlig lege ved poliklinikken. Hun forteller at det kommer en del par for å teste seg. Noen er i starten av et forhold, og ønsker å være sikre på at de er smittefrie. Andre ganger kommer de kanskje fordi den ene parten har fått symptomer på kjønnssykdom. Dropper kondomet Turid Thune og de andre ansatte ved poliklinikken er nøye med å oppfordre til bruk av kondom. Dette er det fremste våpenet man har i kampen mot kjønnsykdom. Det er enkelt og billig, men likevel dropper nordmenn kondomet. - Den dårlige kondombruken er en trist historie. På begynnelsen av 90-tallet var angsten for HIV stor, men etter den tid har det gått nedover med kondombruken. Nå er det bare 20 til 25 prosent som bruker kondom når de har sex med ny partner, og det er et altfor lavt tall, sier Thune. Klamydia øker - Risikoen for å bli smittet med HIV har aldri vært stor blant heterofile i Norge. Klamydia er et langt større problem. I fjor var det over nye tilfeller, og minst like mange går antakelig rundt med sykdommen uten å vite om det. Klamydia gir få symptomer, men kan føre til sterilitet. Derfor er vi opptatt av at folk bruker kondom og tester seg for sykdommen. Dersom man oppdager at man er smittet, er det kun en enkel tablettkur som skal til for å bli frisk, sier Thune. - Man tenker ikke sykdom når man har sex. Man er opptatt av å beskytte seg mot graviditet, men glemmer kjønnsykdommene. P-piller beskytter ikke mot klamydia. Mange tenker at man ikke trenger Positive tilbakemeldinger fra pasientene - Dessverre er det fremdeles tabubelagt å være smittet av en kjønnssykdom, sier Turid Thune. Hun innrømmer at seksuelt overførbare sykdommer kan være et utfordrende felt å jobbe med. Erfaring og det å være trygg på seg selv er viktig for å kunne gjøre en god jobb, mener hun. - Alle som jobber her ved klinikken er godt voksne, og det tror jeg er en fordel. Det hjelper å ha erfaring. Man må tørre å ta ordene i sin munn. Dersom man går rundt grøten, får man tilsvarende svevende svar tilbake. Vi går rett på sak, og det tror jeg pasientene setter pris på. Ellers virker jo humor avvæpnende, og vi prøver å ta ting litt humoristisk. Men dette er noe vi ser an. Dersom det kommer en pasient som er redd og nedfor, kan humor virke støtende og flåsete. Vanligvis merker jeg hvordan det ligger an etter de første setningene, sier Thune. - Mange er overrasket over hvor greit det er å komme hit. De gruer seg på forhånd og er kanskje redde for at vi skal være moraliserende. Men vi legger oss ikke opp i folks privatliv. Poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer * Åpen poliklinikk i ukedagene fra til * Ingen timebestilling på forhånd Fakta * Tilbudet er gratis ved mistanke om kjønnssykdom. * Poliklinikken driver ikke med prevensjonsveiledning. * Telefonnummeret til poliklinikken er

22 IT-avdelingen underlagt Helse Vest 1.november ble Helse Vest IKT AS offisielt etablert, og med det ble IT-avdelingen i Helse Bergen underlagt Helse Vest. Den jevne PC-bruker vil i første omgang ikke merke endringene i nevneverdig grad. Drift og brukerstøtte vil fungere på samme måte som i dag. Helse Vest IKT AS skal levere IT-tjenester til samtlige helseforetak i Helse Vest. For å ivareta driften av IT-tjenester i Helse Bergen, er det opprettet en ny bestillerenhet. Enheten har fått navnet Seksjon for IKT og er underlagt Forsknings- og fagutviklingsavdelingen. Den nye enheten ledes av Eva Møller, har seks ansatte og skal fungere som bindeledd mellom Helse Bergen og Helse Vest IKT AS. Hospitalet tok bronse Hospitalet stakk av med bronseplassen i Årets bedriftsblad under Høstseminaret til Kommunikasjonsforeningen 21. oktober. I klassen for årets beste interne bedriftsblad ble Posten Norge kåret som vinner med internavisen Postavisen. Universitetssykehuset i Nord-Norge fikk andreplassen med sitt internmagasin Pingvinen. Helse Bergen fikk 3. plass for sitt knapt ett år gamle Hospitalet. 41 internblad deltok i konkurransen. peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker ringblomst julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker ringblomst julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker jule pan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker jule pan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne Blomster formidler følelser! Vi utfører alt fra brudebinderi til sorgbinderi. Har dere en idé eller et spesialarrangement, firma eller privat, så hjelper vi til med dekorasjon. Ring eller kom innom for en blomsterprat! - Vi leverer blomster i Bergen og omegn. Solstrands Blomsterforretning Hollendergaten 2, 5017 Bergen peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker peutenia 22

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Genitalkirurgi i Beograd!

Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro i blå skjorte, her omringet av kirurger fra hele verden som kommer for å lære teknikkene hans. Journalisten snek seg med på bildet. Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro er viden kjent for de fleste

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Kjønn: Mann Kvinne Fødselsår: Sivilstand; (sett bare et kryss) Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON

ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON ET NYTT LIV MED NYE LUNGER CYSTISK FIBROSE OG LUNGETRANSPLANTASJON INTRO Denne brosjyren er laget for å hjelpe deg som vurderer lungetransplantasjon, og familiene din. Her har vi samlet nyttig informasjon

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt Lærings- og mestringssenteret, Medisinsk klinikk Her er noen innspill og forslag til måter å legge om vaner, som vi har vært gjennom i løpet av kurset.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Emilie 7 år og har Leddgikt

Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Enkle ledsagerteknikker

Enkle ledsagerteknikker Enkle ledsagerteknikker Ledsaging Blinde og svaksynte trenger fra tid til annen hjelp fra seende til å ta seg fram, f.eks. på steder hvor man ikke er godt kjent. I slike situasjoner kan usikkerhet oppstå

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer