Trening som redder livs. 8

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR5 04 Trening som redder livs. 8 Sats på arbeidsmiljøet! s. 12 Der ingenting er tabu s. 20 Mestring på to hjul s. 3 1

2 Et spørsmål om Bare en av tre ansatte kan gjengi Helse Bergens slagord. Det viser en spørreundersøkelse som nylig ble gjennomført. Og jeg skal vedde mye på at det er enda færre som husker og kan gjengi verdigrunnlaget vårt. -Og hva så? vil noen si. Gjør det noe om de ansatte ikke går rundt og husker disse ordene? Ikke nødvendigvis. Det gjør ikke noe dersom innholdet i ordene likevel gjennomsyrer det daglige arbeidet vårt. For det er ikke tilfeldig hvilket slagord og hvilket verdigrunnlag vi har bestemt oss for å ha i Helse Bergen. Begge deler ble til gjennom en lang prosess der svært mange av de ansatte var med på en eller annen måte. Både slagord og verdigrunnlag skal være vår ledestjerne, noe vi hele tiden skal strekke oss etter i hverdagen. -Alt handler om mennesker. Et tilsynelatende enkelt utsagn, men som har stor kraft i seg dersom vi tar inn over oss hva som ligger i det. Det betyr at vi skal møte pasientene våre med medmenneskelighet og respekt. At vi skal se hver enkelt av de flere hundre tusen pasientene vi møter hvert år som enkeltmennesker med individuelle ønsker og behov og reaksjonsmønstre. Dette er en selvfølgelighet, vil noen si. Ja, det burde være en selvfølge. Og for svært mange er det det. De aller, aller fleste ansatte i Helse Bergen gjør en kjempejobb i forhold til pasientene. Men vi får også rapporter fra pasienter og pårørende som viser at det ikke alltid er slik. At det nok dessverre hender at vi ikke lever opp til slagordet vårt. For vi ansatte er også bare mennesker. -Alt handler om mennesker tar også opp i seg at enkeltmenneskene i organisasjonen er det aller viktigste redskapet for å gi pasientene den pleie og behandling de skal ha. All verdens høyteknologiske hjelpemidler er lite verdt dersom vi ikke har de rette menneskene på rett plass. Og Helse Bergen som arbeidsgiver må makte 2 verdier å ta vare på menneskene i organisasjonen og gi dem mulighet til å møte pasientene med den medmenneskelighet og respekt som vi ønsker. Det er en stor utfordring i tøffe tider. Men vi forsøker. Uansett har vi verdigrunnlaget vårt som skal være rettesnoren for møtet med pasientene og samarbeidet kolleger og avdelinger imellom. Les igjennom det med jevne mellomrom. Stopp opp og tenk etter hva disse setningene egentlig betyr for hvordan du møter hverdagens store og små utfordringer. Verdigrunnlag Vi setter pasienten først! - Vår berettigelse er de som trenger oss - Vi møter pasienter og pårørende med omsorg, respekt og forståelse - Vi yter det beste og skaper trygghet Vi bygger på kompetanse, kvalitet og sikkerhet! - Vi er utviklingsorienterte - Vi oppmuntrer til kreativitet og kontinuerlig læring Våre medarbeidere er vår styrke! - Våre kjennetegn er medmenneskelighet og faglig kvalitet - Vi vektlegger åpenhet, engasjement, involvering og fellesskap Vi bryr oss og vårt nærvær er viktig! - Vi engasjerer oss for å fremme befolkningens helse - Vårt fundament er samarbeid Lykke til! Anne Kverneland Bogsnes Administrerende direktør Kristin Hauge Klemsdal Redaktør / journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Informasjonskonsulent Kristin Hauge Klemsdal Redaksjon: Kristin Hauge Klemsdal & Ole-Christian Amundsen E-post: info@helse-bergen.no Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Media Bergen Trykk: MGH Grafisk Opplag: Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2004 Redaksjon Mona Høgli Ansv. redaktør Frilansere Hege Hammersland Janne-Beate B.Duke Eli Gunnvor Grønsdal

3 Mestring på to hjul På toppen av den bratte, lange steintrappen sitter en ung kvinne i rullestol. Besluttsomt navigerer hun stolen helt inn til rekkverket, og med ryggen mot trappen jobber hun seg nedover, trinn for trinn. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er nesten uutholdelig spennende å følge med. Kan dette gå bra? Sykepleier Tori Lunde fra Spinalenheten ved Nevrologisk avdeling går bak rullestolen, klar til å gi en hjelpende hånd om nødvendig. Men jenta har full kontroll, og etter noen nervepirrende minutter er hun på trygg grunn. Mestring i fokus Vi er på rullestolkurs i regi av Spinalenheten på Nevrologen. I nesten en uke har fem ryggmargsskadde, tre kvinner og to menn, blitt drillet i rullestolkjøring. Det å beherske en rullestol er en kunst som krever både mot og teknikk. 3

4 - Deltakerne har blant annet spilt rullestolbasket og vært på tur til Bystasjonen. De har trent på å forsere kanter og trapper, og på å komme seg fra gulvet og opp i rullestolen. Med litt trening kan aktiviteter som ser vanskelige ut, bli veldig lette å gjennomføre. Det viktigste er å tørre, sier sykepleier Tori Lunde ved Nevrologisk avdeling, som har ledet kurset sammen med fysioterapeut Gjermund Lotsberg. Rundtur på sykehusområdet Etter flere dagers trening er det på tide å ta i bruk de nye ferdighetene. - Nå skal vi ta en runde på sykehusområdet. Det vil dukke opp en del hindre underveis som vi må takle, informerer kursleder Gjermund. At verden ikke er like fremkommelig på fire hjul blir fort ganske tydelig. Første hinder er døren ut fra treningssalen på Nevrologen. Utenfor døren venter en skyhøy fortauskant på de fem deltakerne og Gjermund, som for anledningen også sitter i rullestol. - Når man skal kjøre utfor en kant, må man kjøre på de bakre hjulene, drivhjulene. Hvis man får styrhjulene, de fremre hjulene nedi først, kommer beinstøtten ned i bakken og man kan lett tippe forover, forklarer Gjermund. Tøffe trapper lange bakker Neste stopp på vei mot Sentralblokken er trappene ved inngangspartiet i Gamle Hovedbygning. Først den lille opp, på sju trinn. Deretter den lange, bratte ned i underetasjen, på 15 trinn. Den letteste måten å ta seg både opp og ned trapper i rullestol er faktisk baklengs, og det ser ganske skummelt ut. - Denne trappen er helt forferdelig. Det verste er angsten for å falle bakover, kommenterer kursdeltaker Bente. Vi ruller videre, og befinner oss nå i Sentralblokkens underetasje. Neste øvelse består i å komme seg opp og ned bakker. - Dette er tungt for armer og skuldre, sier Stig, der han arbeider seg oppover den lange stigningen i tunellen mot Psykiatrisk institutt. En portør kjører forbi på sin motoriserte farkost, og gjengen i rullestolene kaster misunnelige blikk etter ham. - Nå hadde jeg virkelig lyst til å hekte meg på, sier Bente og ler. På to hjul i svingene: Det går unna når de fem deltakerne på rullestolkurset tar seg frem i Sentralblokken - Dette er en rimelig tøff bakke, konstanterer en svett Gjermund. Endelig er alle kommet seg til topps. En liten pustepause, så venter noe som faktisk er enda mer slitsomt: Å trille nedover igjen. - Det er vanskeligere å trille ned, fordi vi må trille på drivhjulene hele tiden. Hvis man triller på alle fire hjulene går det altfor fort, forklarer Stig, som har brukt rullestol de tre siste årene. Stort utbytte for alle Deltakerne på kurset er godt fornøyde så langt. Kursleder Tori forteller om stor munterhet og økende selvtillit. Det er mange barrierer som er brutt de siste dagene. - I tillegg har kurset hatt en veldig positiv effekt på nyskadde pasienter som er inne hos oss på sitt primæropphold. Det er viktig for dem å se hva som er mulig med rullestolkjøring, sier Tori. En av deltakerne mestret tidligere kun å kjøre over dørstokker, og hadde ikke en gang vært i butikken i rullestol. Nå forserer hun kanter og trapper, men litt av engstelsen er der fortsatt. Alle forteller at skrekken er å falle bakover. Når man triller på drivhjulene er det lite som skal tid før man tipper bakover. Derfor gjelder det å ha god balanse. Ny selvtillit Bente forteller at hun kunne svært lite før kurset, selv etter 20 år i rullestol. - Nå har jeg endelig lært meg å kjøre på to hjul. Redselen for å falle er der, men jeg føler at jeg har mye bedre kontroll. Hittil har jeg fått mye hjelp av venner, men etter dette blir det lettere å være selvstendig og komme seg ut blant folk. Nå stoler jeg mer på meg selv. Spinalenheten Fakta Spinalenheten på Nevrologisk avdeling har livslang oppfølging av ryggmargsskadde pasienter. Pasientene kalles inn et år etter skaden, ellers hvert tredje år dersom det ikke oppstår spesielle ting. Primæroppholdet ved Spinalenheten er ofte kortvarig, slik at pasientene får lite trening i blant annet rullestolkjøring og det å mestre nye utfordringer. Første kurs har gitt mersmak - Vi bestemte oss for å ha et rullestolkurs etter at flere tilbakemeldinger om at mange av våre pasienter har dårligere ferdigheter når det gjelder rullestolkjøring, sier kursleder og fysioterapeut Gjermund Lotsberg. - Det er første gang vi arrangerer et slikt kurs, og vi valgte å samle en gruppe pasienter som uansett skulle inn til undersøkelser og kontroller i løpet av høsten. Det er tydelig at kursdeltakerne har hatt stort utbytte av kurset, så dette er noe vi ønsker å fortsette med, sier Lotsberg. - Deltakerne har fått bevise overfor seg selv at det går an. Dessverre er det lett for rullestolbrukere å resignere, og det er livsfarlig. Blant annet er risikoen for alvorlige komplikasjoner og psykiske plager langt større. 4

5 5

6 Roy Helge fikk nytt håndgrep Påsken 1998 endte i tragedie for Roy Helge Aaberg. Helikopteret han satt i styrtet. Roy Helge brakk nakken og ble lammet fra halsen og ned. Men nå har han fått et nytt liv, takket være rekonstruktiv kirurgi. Tekst: Kristin Hauge Klemsdal & Eli Gunnvor Grønsdal Foto: Kari Øen Jones Roy Helge kommer farende inn døren. Nå kan han kjøre rullestolen selv. Slik har det ikke alltid vært. Etter den dramatiske helikopterulykken var han fullstendig hjelpetrengende. Derfor er bare det å kunne bevege armen og hånden et fantastisk fremskritt. Handikap ingen hindring Roy Helge Aaberg var den første pasienten som fikk rekonstruert aktivt håndgrep i Norge. Etter operasjonene utført av professor i ortopedisk kirurgi Leiv M. Hove og hans team ved Ortopedisk Klinikk og Spinalenheten, kan han bruke høyre hånd og arm og dermed for en stor del klare seg selv. Og Roy Helge er ikke en person som lar seg ikke stoppe av at han Roy Helge kan bruke høyre hånd og arm etter å ha fått rekonstruert aktivt håndgrep. 6

7 har et handikap. Etter ulykken har han giftet seg, fått barn nummer to, bygget hus og etablert eget firma for import og salg av klær spesialdesignet for rullestolbrukere. Faktisk har han hatt det så travelt at han foreløpig ikke har tatt seg tid til å operere venstre arm og hånd. Kan bygge Lego - Se her, sier Roy Helge. Han demonstrerer hvor sterk han er blitt i klypen ved å løfte en 1,5 liter flaske brus fra gulvet og Nå kan jeg til og med bygge med Lego-klossene. opp i stolen. I tillegg har jeg fått grep slik at jeg kan ta opp en avis eller et ark. Personlig hygiene er også mye enklere nå enn før operasjonen, og jeg kan spise og drikke når jeg måtte ønske det. Roy Helge legger til at noe av det viktigste ved at han har fått funksjon i hånden er at han kan ha et av sine to barn på fanget eller bygge Lego. - Tidligere måtte jeg sitte med en pinne, nå kan jeg til og med bygge med Legoklossene. Tverrfaglig team Behandlingen for Roy Helge og andre pasienter med tilsvarende skader er tverrfaglig, og Spinalenheten ved Nevrologisk avdeling på Haukeland har ansvaret for pasientene i helseregion Vest. Det rekonstruktive tilbudet er avhengig av skadenivå. Flertallet av pasientene er unge menn med ryggmargsskader i nivå ved 5 og 6 halsvirvel. De har som oftest intakt muskulatur i nakke og skuldre, men ikke i hendene. Siden det vanligvis er bare 3 til 5 muskler av rundt 40 som framdeles fungerer, er det viktig å utnytte disse musklene best mulig slik at pasienten kan få tilbake noe av sin opprinnelige arm - og håndfunksjon. Flytting av muskler - Ved å flytte på muskler og sener samt transplantere sener fra bena, kan man gi disse pasientene strekkeevne i albuen og håndleddet og et aktivt eller passivt grep i hånden. Siden pasientene er lammet i beina, trenger de ikke lenger senene her, forklarer professor Leiv M. Hove ved Ortopedisk avdeling, som leder den operative delen av behandlingen. - Videre kan man koble om senene på underarmen, og på denne måten gjenskape strekkeevne i håndleddet samt gi pasientene et aktivt eller passivt håndgrep. På denne måten kan pasientene lære å kjøre manuell rullestol, lære å skrive igjen, spise selv, kjøre Haukeland Universitetssykehus er det eneste Fakta sykehuset i Norge som utfører rekonstruktiv kirurgi på arm og hånd ved lammelser. Sykehuset har inngått avtale med Sunnaas Sykehus om også å operere pasienter derfra, og i år er de første fem pasientene fra Østlandet operert ved Haukeland. Sunnaas er rehabiliteringssykehus for pasienter med spinale skader fra helseregionene Sør, Øst og Nord. bil, svømme og lignende. Enkelte vil også kunne kateterisere seg selv og dermed bli mer uavhengige, sier Hove. Rekonstruktiv kirurgi på arm og hånd ved lammelser Fakta Flesteparten av dem som brekker nakken og blir lamme, har skader i nivå ved femte eller sjette nakkevirvel (C5/C6). Den lamme kan ha 3 til 5 intakte muskler i skulder, overarm og underarm, mot normalt cirka 40. Disse musklene kan kobles om ved å flytte muskler og sener slik at den skadde kan få gripeevne i hånden og evne til å strekke albueleddet og håndleddet Etter operasjonen vil pasienten fra å være fullstendig avhengig av hjelp, kunne skubbe dynen bort fra ansiktet, svømme, drikke og spise uten hjelp, kjøre bil og båt, kjøre manuell rullestol, skrive, utføre personlig hygiene og så videre Operasjonene kan utføres selv om skaden er flere år gammel Rehabiliteringstiden etter operasjon er på flere måneder, og krever omfattende fysioterapi og egentrening. - PARYKKER - LØSHÅR - TUPEÈR Diskre kundebehandling TLF.: MOBIL: Frisørmester Helge Natland Baneveien 16, 5010 BERGEN HÅRERSTATNINGSSPESIALIST Har du boss? Ring Franzefoss! Tlf Damsgårdsvn Bergen Telefax:

8 Effektiv og målrettet innsats: Under åpningen av Medisinsk ferdighetssenter demonstrerte medisinerstudentene Øyvind Østerås (hode), Are Engum (defibrillering) og Jon Espen Dale (innsetting av veneflon) gjenoppliving av pasient med ventrikkelflimmer. Trening som redder liv - Det nytter ikke å snakke om hukommelse eller kunnskaper, når det i virkeligheten dreier seg om praktiske ferdigheter. Akuttmedisin må sitte i hendene. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal

9 Det sier anestesioverlege Ivar Austlid ved Kirurgisk serviceklinikk og Luftambulansen, som i mange år har arbeidet aktivt for etableringen av Medisinsk ferdighetssenter. - Medisin er både teori og praksis, men noen felt innen medisinen er spesielt avhengig av praktisk trening, som for eksempel kirurgi og akuttmedisin, sier Austlid. Han håper nå at medisinerstudenter og helsepersonell vil bli flittige brukere av Medisinsk ferdighetssenter. - Hvis man ikke har trent på eller praktisert førstehjelp i virkeligheten de siste tre månedene er man som lekmann å regne, selv med utdannelse som lege eller sykepleier. For at tingene skal sitte, man må trene, trene og atter trene. Hendene husker og lærer på en annen måte enn hodet. Dårlige ferdigheter kan koste liv Ivar Austlid mener at helsepersonell generelt har altfor dårlige kunnskaper og ferdigheter i akuttmedisin. Han refererer til en svensk undersøkelse, som viser at flere hundre pasienter dør på sykehusene som følge av dette. Disse tallene er også representative for Norge. - I en akuttsituasjon er det de første minuttene som avgjør om man klarer å redde et liv. I disse minuttene er det ofte en sykepleier som står ved pasienten, som kanskje ikke er vant med å håndtere akutte situasjoner. Alle nyansatte får nå tilbud om et kurs i akuttmedisin, men dette er ikke nok. Faktisk er kurset helt bortkastet dersom man ikke trener på å holde ferdighetene ved like. Vi ser at sykepleiere som trener jevnlig har helt andre ferdigheter enn dem som ikke gjør det, sier Austlid. Motorisk læring Det var gjennom rollen som foreleser i akuttmedisin for medisinerstudenter at Austlid for alvor ble oppfatt av ferdighetstrening. Han oppdaget at undervisning basert på forelesninger og kompendier ikke gav de ønskede resultater. - Samme hvor mye jeg terpet på hjerte-lunge redning og viktigheten av dette, glemte studentene likevel å sjekke luftveiene og gikk på bruddskadene først når vi hadde øvelser med markører. Jeg skjønte at det var noe jeg gjorde feil. Glemmer etter tre måneder Austlid oppsøkte derfor Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen for å få hjelp til å legge opp undervisningen på en bedre måte. Rådet han fikk var å bruke motorisk læring for å få med både hode og hender i læreprosessen. I 1997 laget han forløperen for Medisinsk ferdighetssenter, akuttlabben, og annekterte en del av korridoren i Sentralblokken for at studentene skulle ha et sted å øve. - Jeg gjorde en systematisk undersøkelse blant det første kullet studenter som brukte akuttlabben, og fant ut at studentene som ikke praktiserte det de hadde lært, mistet ferdighetene i løpet av tre måneder. Det går en klar grense på tre måneder i forhold til hva vi klarer å prestere når det gjelder ferdigheter i akuttmedisin. Min klare oppfordring til helsepersonell er derfor å trene på de akuttmedisinske ferdighetene flere ganger i året, sier anestesioverlege Ivar Austlid. Medisinsk ferdighetssenter åpnet Dyktigere og tryggere helsepersonell. Bedre pasientbehandling med mindre ubehag. Dette er hovedmålene for Medisinsk ferdighetssenter, som offisielt ble åpnet på Haukeland Universitetssykehus 1. november. Senteret er åpent for medisinerstudenter og sykehusansatte og tilbyr egentrening på medisinske ferdigheter. Ved åpningen av senteret det lagt til rette for ferdighetstrening i hjerte- og lungeredning, akuttmedisinske prosedyrer og luftveishåndtering. Man kan dessuten trene på kirurgiske prosedyrer som suturering, urologiske undersøkelser, innleggelse av venekanyler og spinal og arteriepunksjon. I fremtiden er det planer om oppbygging av skadestue, traumemottak, intensivbehandling, gipsing, gynekologisk undersøkelse, fødselssimulering, øre-nese-hals undersøkelse, øyeundersøkelse, spirometri, ultralyd, anorektoskopi, og undersøkelse av blod, urin og avføring. Medisinsk ferdighetssenter skal bidra til å sikre kvaliteten på legeutdanningen og sykehusets tjenester, og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Åtte medisinerstudenter er ansatt som veiledere ved senteret, som drives av Universitetet i Bergen ved Institutt for indremedisin, i samarbeid med Helse Bergen. Senteret er lokalisert i Sentralblokken på Haukeland Universitetssykehus, 2. etg, rom E231. Les mer om Medisinsk ferdighetssenter på Under åpningen av Medisinsk ferdighetssenter demonstrerte overlege og professor Svein Haukaas kateterisering. Et tynt kateter (plastrør) føres inn gjennom urinrøret til urinblæren for å tappe ut urin. Undersøkelsen kan være ubehagelig, derfor er det en stor fordel at studenter og helsepersonell kan trene på en dukke.

10 Ny forskning gir mer presise ULTRALYD Ulike målemetoder Hittil har det norske helsevesenet brukt tverrdiameteren på hodet for å bestemme alderen til fosteret. Lian Johnsen har sammenlignet gamle og nye data ved bruk av denne metoden, og dessuten sett på hodeomkrets og lårbeinslengde for finne ut hvilken målemetode som gir det mest nøyaktige resultatet. - Mye tyder på at hodeomkretsen er det mest pålitelige målet, siden tverrdiameteren påvirkes mest av fosterets hodefasong, kjønn og leie. Vi venter for tiden på data fra Medisinsk fødselsultralydvurderinger Referansetabellene som brukes i forbindelse med ultralydundersøkelser for å vurdere alder og vekst hos fosteret, er nå blitt justert og revidert på bakgrunn av et forskningsprosjekt ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Inntil nylig har man benyttet måletabeller fra 1983 under den rutinemessige ultralydundersøkelsen i svangerskapet. I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid på ultralyd og aldersbestemmelse av fosteret, fant overlege og stipendiat Synnøve Lian Johnsen systematiske feil i disse tabellene. - I de senere år har høyde, vekt og fødselsvekt i den norske befolkningen økt. Samtidig har det vært en enorm utvikling innen ultralydteknologien, og vi har tatt i bruk nye statistiske metoder. På bakgrunn av disse endringene var det behov for å revidere de gamle referansetabellene, sier Lian Johnsen. Lokale kvinner har bidratt 650 friske gravide har deltatt i forskningsprosjektet til Synnøve Lian Johnsen, som har pågått i perioden 2001 til 2004 ved Kvinneklinikken. Kvinnene har blitt undersøkt med ultralyd fire til fem ganger i svangerskapet. På bakgrunn av innsamlede data har Lian Johnsen utarbeidet nye tabeller for bestemmelse for alder og termin, og dessuten tabeller for å vurdere vekst i svangerskapet. Hun har videre sett på hvordan barnets kjønn, mors røykevaner, vekt og andre faktorer spiller inn på barnets vekt og ultralydmålingene. De nye måletabellene er allerede tatt i bruk. register for å undersøke hvilken metode som best treffer dato for fødsel. Hvis vi får bekreftet våre funn, vil dette kunne føre til at vi bytter målemetode og heller baserer oss på hodeomkretsen, forklarer hun. I tillegg har Lian Johnsen gjort et annet viktig funn. De gamle tallene på aldersbestemmelsen basert på fosterets hode, viser 3 til 8 lavere svangerskapsalder enn i de nye tabellene. - Dette betyr at vi har trodd at gravide er kommet kortere i svangerskapet enn de i virkeligheten er. Forklaringen ligger hovedsakelig i at vi har fått bedre ultralydutstyr og statistiske metoder, sier Synnøve Lian Johnsen. Overlege Synnøve Lian Johnsen har utarbeidet nye referansetabeller for ultralydmålinger. 10

11 Kjenner du en hverdagshelt? Godt En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på jobbet! veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklusive Godt jobbet! -krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne medarbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Grethe Ekanger Eva Dagen Eek Ass. oversykepleier HMS-konsulent Nevrologisk avdeling oktober HMS-senteret november Grethe Ekanger er vår ass. oversykepleier på Nevrologisk avdeling. Hun støtter oss alle fra bunn til topp, fra post 1 til 4- leder faggruppen og lager metodebok på internett - arrangerer nevrologske kurs - får tid til alt. Vi kan bare si: Hun fyller tiden som er med stor arbeidsglede, hvis motstand på post så er hun fullt til stede. Skulle smilene rundt om visne og dagen bli stri, så vet vi at hun alltid har tid. Vi beundrer hennes arbeidskapasitet og vennlige, tålmodige vesen. Hun er en brobygger som Nevrologisk avdeling vanskelig kan være foruten. Hun fortjener virkelig en stor oppmuntring. Hilsen fra alle jentene på Nevrologen 1. Eva Dagen Eek har drevet opplæring i forflytningsteknikk og utdannet forflytningsveiledere ved de fleste sengeenhetene i Helse Bergen siden Vi får mange gode tilbakemeldinger på at dette tiltaket har forbedret arbeidsmiljøet til pleiepersonalet betraktelig. En suksessfaktor her er at hun samtidig med opplæringen har laget nettverksgrupper som hele tiden holder poteten varm ved at veilederne kommer sammen og diskuterer erfaringer og gir hverandre tips og gode råd og føler at de blir ivaretatt. HMS-senteret ønsker å nominere Eva Dagen Eek til Godt Jobbet -prisen. Det er lettere å se pen ut med en parykk enn du tror! Akkurat som helsepersonell er der for å gi pasienten den beste pleie, er vi her for å hjelpe dem til å se bedre ut. Tops Apollo Senter as er et firma som kun driver med hjelp til mennesker som har uøsket hårtap av ulike årsaker. Vi er stolte av å kunne si at vi har med enn 30 års erfaring og at vi har den største kompetanse. La oss bli med til å gi mennesker en bedre hverdag. Tops Apollo Senter as Christiesgt Bergen tlf

12 Sats på arbeidsmiljøet! ARBEIDSMILJØ - Mange av oss tilbringer mer tid sammen med kolleger enn med familie og venner. Derfor er det viktig å tenke på jobben som en del av det gode liv, og investere i arbeidsmiljøet, sier psykiater Atle Roness ved Haukeland Universitetssykehus, som nylig har utgitt boken Jobben og det gode liv. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal - Å bruke tid, penger og krefter på arbeidsmiljøet lønner seg, også økonomisk. Produktiviteten blir bedre, og sykefraværet går ned, fastslår Atle Roness. Han trekker frem kreativitet, humør og empati som viktige elementer for å skape et godt arbeidsmiljø. - Vi må se hverandre og oppmuntre hverandre. Humor er viktig. At vi ler med hverandre, og ikke av hverandre. Det som skjer på arbeidsplassen virker inn på vår mentale helse, både på godt og vondt. En god atmosfære på jobb fungerer på samme måte som en støtdemper på en bil. Selv om man ikke kommer utenom humper i veien, så blir det mer behagelig underveis. Det er utrolig hva vi kan klare av belastninger når vi har det godt med hverandre, sier psykiateren, som også er utdannet teolog. Helsevesenet: En utfordrende og krevende arbeidsplass - Ansatte i helsevesenet har gode muligheter for å oppleve arbeidet som noe positivt, og som en del av det gode liv, mener Roness. - Vi får brukt vår kompetanse og gjort nytte for oss, og det er variert, meningsfylt og utfordrende å jobbe med mennesker. Samtidig er den nære kontakten med mennesker krevende. Jeg pleier å si at vi som jobber innen helsesektoren er containere for mye nød og fortvilelse. Vi møter mennesker i vanskelige og sårbare livssituasjoner. Selv om mye av pasientbehandlingen er rent somatisk, må vi bruke av oss selv for å gjøre en fullverdig jobb. Det å vise empati Det er utrolig hva vi kan klare av belastninger når vi har det godt med hverandre er nødvendig for å skape gode relasjoner, og for å klare det må vi til en viss grad ta pasientens situasjon innover oss. Samtidig må vi kunne legge arbeidet fra oss når vi går hjem. Kunsten er å finne en balanse mellom engasjement og avstand, sier Roness. Han peker også på vakt- og turnusordninger og stort ansvar som belastende faktorer. - Dersom det skjer en feil, kan det få katastrofale følger. I verste fall kan det koste menneskeliv. Noen ganger må vi ta raske avgjørelser uten helt å vite konsekvensene av det. Pasientene krever mer enn før, og media følger oss med argusøyne. Trusselen om erstatningskrav er noe jeg vet mange leger føler på. Tekst og foto: Janne-Beate Buanes Duke på gangen om arbeidsmiljø Hva synes du er viktig for trivsel på jobben og et godt arbeidsmiljø? 12 Marianne Aam Bioingeniør AMI - Jeg synes det er viktig med oppmuntring og anerkjennelse fra ledelsen. Vi trenger tilbakemeldinger på at vi gjør en god jobb. Det er også viktig for trivselen at vi får være med å ta avgjørelser som vil ha betydning for oss i hverdagen. Luca Colapaoli Assistentlege Kirugisk avdeling - Arbeidsoppgavene må stå i forhold til den tiden man har til rådighet. Da slipper man å være så stresset for at man ikke rekker over alt. Vi må ellers vise forståelse for hverandre og tenke helhet. Hvis noen har det veldig travelt en dag, må man være fleksibel og hjelpe hverandre så godt vi kan.

13 Må sette grenser selv Hverdagen i helsevesenet kan være tøff. Roness har på nært hold sett sykehusansatte møte veggen. - Det er en lederoppgave å hjelpe og veilede ansatte til å sette realistiske mål og fordele arbeidet på best mulig måte. Likevel er det den enkelte arbeidstaker som først og fremst må sette grensene selv. Man må lære seg å gå fra jobb når man har bestemt seg for det. På mange arbeidsplasser er behovet for arbeidskraft nærmest uendelig, og hvis man ikke passer på seg selv er det ofte ingen andre som gjør det, påpeker Roness. - Evnen til å ta vare på seg selv er svært viktig for ansatte i helsevesenet. Ellers kan man lett stå i fare for å forstrekke seg. Det å sette grenser er ikke alltid like lett dersom man er ung og entusiastisk, derfor er denne gruppen spesielt utsatt for å bli utbrent. Etter noen år i jobb har man kanskje gått på en smell og er mer oppmerksom på faresignalene. Vanskelige omstillingsprosesser Innsparinger og omstillinger er blitt hverdagen i dagens helsevesen. Men stadig større krav til effektivitet kan være en utfordring for den enkelte ansatte og en belastning på arbeidsmiljøet. - Det er menneskelig å ha behov for trygghet, og helt naturlig å ha motstand mot forandringer. I forhold til omstilling har lederne et spesielt ansvar. De må informere og ta folk med på råd. De må lytte til hvordan de ansatte vil ha det, og tåle reaksjonene som kommer, sier psykiater Atle Roness. Psykiater Atle Roness mener vi må investere i arbeidsmiljøet og ta vare på hverandre. Spesielt er dette viktig i tider med nedbemanning og omorganisering. Randi N. Nordal Kst. avdelingsleder Sykehusapoteket Alvhild Nordrik Hjelpepleier Medisin 1 Nord Roald Thomsen Hjelpepleier Hjerte 4 - Jeg synes det viktig at vi har gode holdninger og at vi viser hverandre respekt. Det er også viktig for miljøet at den enkelte føler seg trygg og ikke trenger å være redd for å bli mobbet. Så tror jeg det er veldig viktig at man trives med arbeidsoppgavene og at man har en sjef som er til stede og bryr seg. - Det er viktig med godt samarbeid og en ledelse som tar vare på sine ansatte. Vi trenger positive tilbakemeldinger for å trives på jobben. Jeg synes også det er viktig at den enkelte er fleksibel og at man tenker og jobber selvstendig. - Det er viktig å kunne spøke litt og å ha en god tone på jobben. Når det oppstår problemer må de tas opp direkte med den det gjelder. Det er usunt for miljøet hvis man ikke snakker ut om ting. Jeg mener også det er viktig å ha en god sjef som kan lytte og som er åpen for den enkelte. 13

14 VIKARSENTERET Nøgde vikarar mindre overtid Fleksibelt for tilsette som ønskjer ei skreddarsydd arbeidstid. Enkelt, tidsparande og økonomisk for avdelingar med hol i vaktplanen. Helse Bergen sitt eige vikarsenter set standarden for ein heilt ny måte å dekke inn overtidstimane på. Tekst & foto: Hege Hammersland - Eg har fridom til å bestemme mi eiga arbeidstid sånn at det passar inn i familielivet mitt, fortel sjukepleiar Christine Møller Madsen. Ho har arbeidd som fast tilsett ved Vikarsenteret i eitt år. I dag er ho stasjonert på Kreftavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus. Nokre gongar kan ho vere på same avdelinga i fleire veker, andre gongar veit ho mindre om kor ho skal tilbringe arbeidsdagen sin. Men med ei open innstilling, evne til å tilpasse seg nye tilhøve, to barn og ein mann som òg har skiftande arbeidstid, er stillinga som fast vikar den beste ho kunne tenke seg. - Det kan sjølvsagt vere ei belasting å heile tida komme på nye avdelingar, særleg i starten. Men etterkvart som du blir kjent med avdelingane og rutinane, blir det lettare. Stor etterspørsel For to år sidan var Synnøve Edle Norstrand saman med Berit Karin Helland med på å sette i gang undersøkingar som hadde som mål å finne ut korleis det var mogeleg å redusere bruken av overtid og eksterne vikarbyrå i Helse Bergen. Norstrand hadde sjølv bakgrunn som sjukepleiar med mange ekstravakter og såg korleis det sleit både på dei fast tilsette og på økonomien. I dag er ho dagleg leiar for Vikarsenteret som har 63 tilsette - dei fleste sjukepleiarar og medisinske sekretærar. - Vi begynte med berre få vikarar, men etterkvart som verksemda vår blei kjent på avdelingane, auka etterspørselen meir enn det vi kunne dekke, seier Norstrand. No har Vikarsenteret komme seg heilskinna igjennom sin andre sommar og har hausta mange erfaringar på vegen. Målet er å kunne møta all etterspørselen i høgtidene. Minskar presset Mange avdelingssjukepleiarar bruker store delar av arbeidsdagen sin på å ringe rundt etter vikarar. Med lett tilgjengelege vikarar hos Vikarsenteret, går denne tida raskt ned. Anne Louise Falch er einingsleiar ved Kreftavdelinga og nyttar seg av Vikarsenteret fleire gongar for veka. Det har minska presset på avdelinga sine faste tilsette, som elles måtte ha arbeida overtid for å dekke inn behovet. - Eg er svært nøgd med ordninga. Eg får rask tilbakemelding og får som regel dekka dei vaktene eg ber om, seier ho. - Ein må vera open, imøtekommande og ha evne til å innstille seg på nye situasjonar, seier sjukepleiar Christine Møller Madsen. Med familie og mann med skiftande arbeidstid set hos stor pris på fleksibiliteten ho får som fast vikar. Vikarsenteret sin suksess representerer ein heilt ny måte å organisere vikarbruken på ved norske sjukehus. Det har fått både Ullevål og Bodø sjukehus til å sjå mot Vestlandet. Begge sjukehusa skal i gong liknande prosjekt etter modell frå Helse Bergen. Dagleg leiar Synnøve Edle Norstrand (til venstre) og administrasjonskoordinator Nina Kandal ved Vikarsenteret gjer alt dei kan for å dekke inn vikarbehova til dei ulike avdelingane ved Helse Bergen. 14

15 PORTRETTET En hjelpende hånd tilbake til Tekst: Hege Hammersland Foto: Ole-Christian Amundsen & Hege Hammersland livet - Du må se rett frem. Opp og rett frem. Det hjelper deg til å rette ryggen. Når veien tilbake til livet skal gås etter ulykke eller sykdom, rekker Liv Ingunn Hallèn frem en varm hånd. Hun er spesialhjelpepleier i rehabilitering på Nordås. 15

16 Audbjørg Daae har hatt alvorlig hjernehinneblødning. Hun fester blikket mot kantinedisken. Veien fra rommet til spisesalen er en lang seiersmarsj i dag. Med Liv Ingunns trygge hånd og støttende ord har beina båret henne hele veien. Hun setter seg utmattet og fornøyd ned ved spisebordet - Dette har ikke Bente sett. Nå skulle hun ha vært her. Hun var jo så imponert over gåingen din, oppmuntrer Liv Ingunn. Premien er kjøttkaker i brun saus med tyttebær og ertestuing fra husets eget kjøkken. Mange pasienter tenker at det ikke er så viktig å lære å kle på seg og vaske seg så lenge de bare klarer å gå igjen. Rehabilitering Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (AFMR) på Nordås gir spesialisert tilbud til pasienter med sammensatte rehabiliteringsbehov. Hovedgruppen er pasienter med h j e r n e s l a g, t r a u m a t i s k hodeskade og andre alvorlige skader, s p e s i e l l e nevrologiske lidelser og følgetilstander etter kompliserte medisinske eller kirurgiske tilstander. Avdelingen er delt i to sengeposter, som begge er organisert under Haukeland Universitetssykehus. Den ene sengeposten er lokalisert på sykehuset, den andre på Nordås, eller det som tidligere ble kalt Nordåstunet. For tiden huser avdelingen 16 pasienter og Veien fra rommet til spisesalen er en lang seiersmarsj for Audbjørg Daae i dag. Jeg tror du kan danse på bordet til jul, oppmuntrer Liv Ingunn. to beboere. Alle på vei mot en verdig hverdag igjen. Hverdagstrening Liv Ingunn forteller at alle hverdagslige gjøremål er viktig behandling for pasientene på Nordås. Fra å vaske og kle på seg om morgenen, til å komme seg frem til spisesalen og få i seg dagens måltider. Hun er hele tiden til stede for å overvåke fremgangen og gi en hjelpende hånd når ens egen ikke strekker til. - Fysioterapi og ergoterapi er det de fleste pasientene tenker på som rehabilitering, Når ens egen hånd ikke strekker til, er Liv Ingunn der med sin. Jeg er hemmet av store smerter på grunn av nerverotsbetennelse, sier Hans Sigurd Milde. men hverdagstingene er grunnleggende. Mange pasienter tenker at det ikke er så viktig å lære å kle på seg og vaske seg så lenge de bare klarer å gå igjen, sier Liv Ingunn. - Det hadde selvfølgelig gått mye fortere hvis jeg hadde gjort de enkle tingene for dem, men det er en viktig del av treningen at pasienten skal klare seg selv i hverdagen igjen, forklarer hun om sin rolle som hjelpepleier. Middagstid Det er grønt liv i alle kroker på Nordås. Noen steder har guloransje blader sneket seg inn i gangene. I atriet utenfor de store vinduene trår en pasient varsomt over løvet. Om sommeren er den kuperte plenen en velbrukt treningsbane. Da kan Liv Ingunn stå i vinduet og følge med på de første skrittene på bar mark. Noen ganger går det bra. Andre ganger ikke. Inne hviler bassenget rolig i dag. Det er middagstid og matsalen skifter gjester etter hvert som pasientene er ferdig med forskjellige typer trening og behandling. Ettermiddagsseriene ruller på TV2 mens kinasjakk krangler om plassen med ludo, Vera Henriksen og Det Bestes Bøker i hyllene i TV-stuen like ved. - Jeg lovde deg at du kunne spise pinnekjøtt på julaften, men nå tror jeg du kan gjøre det lenge før. Nå tror jeg du kan danse på bordet! sier Liv Ingunn begeistret til Aud og løfter både appetitt og teknikk. 16

17 PORTRETTET Rom og ro De to sengepostene ved AFMR fordeler pasientene ved et felles inntaksmøte. Når det er sjanse for at oppholdet kan bli langvarig, får pasientene ofte komme til Nordås. Her er det litt mindre sykehus, og litt mer natur. De fleste pasientene som har lagt en stund på sykehus, synes det er en befrielse å komme til vakre, rolige omgivelser og store enerom. På Nordås er det nemlig ikke mangel på plass. De 16 pasienter fra 19 til 83 år disponerer to tusen kvadratmeter fordelt på to etasjer. Alle har hvert sitt enerom med stort bad. Fra november flytter det inn seks nye pasienter, som skal overføres fra Laksevåg sykehus. Jeg er behandler og støtte, ikke familiemedlem eller venn. Jeg må sette grenser. skjebner. Derfor er det avgjørende å trives for å holde lenge ut i denne jobben. - Jeg tar ikke alle skjebnene med hjem, men noen klarer jeg fremdeles ikke å legge igjen. Noen ganger er vi vitne til skuffelser og føler med pasientene. Som når de setter seg høyere mål enn det som er realistisk. De ønsker så gjerne å kunne gå igjen. Da er det vår jobb å sørge for at målene ikke er altfor høye, sier Liv Ingunn. Det har hendt at hun har vinket åringer farvel på vei til sykehjem, og visst at de skal leve resten av livet der. Da kan jobben være tung å bære. Helst skulle hun ønske at alle pasientene kunne komme tilbake til et verdig liv. Hun vet også at det ikke alltid er mulig. - Jeg kommer tett på pasienten. Det er jobben min. Men jeg er behandler og støtte, ikke familiemedlem eller venn. Jeg må sette grenser. Et godt sted å være Klokken er halv tre og Liv Ingunn er ferdig på dagens vakt. På vei ut fra matsalen treffer hun Josef. Han har vært pasient her tidligere. I dag er han bare på besøk. - Har du det bra, Josef? Han rister på hodet. - Hadde du det bedre da du var her hos oss? ler hun. En lang taushet forteller at på Nordås er det godt å være. Nye utfordringer Fra bolig for funksjonshemmede for 25 år siden, via trenings- og korttidssenter på 80-tallet, til rehabiliteringssenter med planer om ny hodeskadeenhet i Nordåstunet har opplevd mange omorganiseringer. Planer om en ny hodeskadeenhet er godkjent av foretaksledelsen, men foreløpig ikke budsjettmessig behandlet. De stadige utfordringene er en av grunnene til at Liv Ingunn fremdeles er motivert og gleder seg til hver nye dag på jobb. - Det har skjedd så mange forandringer her at vi hele tiden har måttet utvikle oss. Samtidig har det vært viktig å holde på de fysiske omgivelsene. Vi som jobber her kjenner hverandre på godt og vondt, og det skaper trygghet. Avdelingen på Nordås er en av helsevesenets blide historier. Det er ikke uten grunn at den største delen av personalet har vært her helt siden åttitallet. - Vi er bemannet så godt at vi stort sett kan klare den jobben vi skal gjøre. Det er med på at det er mulig å bli her så lenge, sier Liv Ingunn. Hun har jobbet som hjelpepleier i 26 år og vært på Nordås siden Tett på I tillegg til at Liv Ingunn har et fysisk tungt arbeid, opplever hjelpepleieren også mange triste stunder og tunge Litt mindre sykehus. Mye mer natur. Pasienter som har vært på sykehus en stund, synes det er deilig å komme hit til rolige omgivelser på Nordås, forteller Liv Ingunn. 17

18 Fikk pusten tilbake med nye lunger Da Eva fikk nye lunger for rundt et år siden, hadde hun bare vel 15 prosent av normal lungekapasitet. Selv enkle dagligdagse gjøremål krevde nesten alle krefter. Nå har hun fått et nytt liv. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Eva er i begynnelsen av tyveårene og student. Hun ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn. Organdonasjon og transplantasjon er sensitive ting. Det er kun et sted mellom ti og 15 pasienter som får nye lunger i Norge hvert år. Transplantasjon av nyrer og hjerte er langt vanligere. - De som kjenner meg vet hva jeg har vært gjennom. Men jeg ønsker ikke å stå frem med fullt navn og bilde offentlig, sier Eva. Mystisk lungesykdom Eva har hatt problemer med lungene siden hun var født, og har jevnlig gått til oppfølging på Barneklinikken og Lungeavdelingen på Haukeland. Årene gikk uten at legene fant ut hva som feilte henne. Hun fikk flere diagnoser, men 18

19 ingen stemte helt med symptomene hun hadde. - Det har vært snakk om alt fra astma til emfysem. Da jeg var liten sa de at det var astma. Jeg gikk på astmamedisiner, men de hadde begrenset effekt. Det eneste legene var helt sikre på, var at jeg hadde nedsatt lungekapasitet, forteller hun. På barneskolen klarte ikke Eva å løpe like mye som de andre, men det hindret henne likevel ikke i å leve et aktivt liv. Hun spilte håndball i åtte år. - Jeg bet tennene sammen, og følte vel egentlig ikke at det var noe problem. Gradvis forverring Etter gymnaset gikk det imidlertid nedover med lungekapasiteten. Første gang det ble snakk om transplantasjon var i I 2003 ble Eva dramatisk mye dårligere. Selv med konstant tilførsel av ekstra oksygen, var dagligdagse gjøremål nærmest umulig å gjennomføre. - Jeg klarte ikke å ta en dusj uten at jeg måtte sette meg ned og ta en pause underveis, forteller Eva. Hun ble sendt til Rikshospitalet til utredning. Der fant legene ut at hun var syk nok for å få nye lunger, men heldigvis frisk nok for at en transplantasjon kunne gjennomføres. - Jeg skjønte hvilken vei det bar, og spurte legen rett ut om jeg trengte nye lunger for å overleve. Det var tøft å få svaret, men samtidig greit å få bekreftet det jeg egentlig visste. Kort ventetid Så var det bare å vente. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som venter på nye lunger varierer, og er avhengig av tilgang på organer og antall pasienter på venteliste. Gjennomsnittlig ventetid for å få nye lunger er rundt halvannet år, men noen venter opptil fire år. Andre dør mens de står i køen. Eva var blant de heldige. Etter kun sju uker på venteliste ringte telefonen. De hadde funnet en donor. - Siden jeg var i en situasjon der jeg ikke hadde noe valg, var jeg ikke redd for selve operasjonen. Men det har helt klart vært en prosess, der jeg måtte innse at det ikke var noen vei utenom, sier Eva. Fikk livet i gave Selve operasjonen gikk bra. Det har vært noen småproblemer i etterkant, men Eva er likevel godt fornøyd. Som andre transplanterte må hun gå på medisiner resten av livet. Medisinen demper immunforsvaret, slik at kroppen ikke skal reagere mot de nye organene. Men Eva understreker at dette er en bagatell. Nå kan hun leve et normalt liv, uten å bli utslitt for småting. - På forrige kontroll målte de lungekapasiteten min til 90 prosent. Det er ny rekord. I sommer syklet jeg fra Finse til Voss, ti mil på to dager, og jeg har begynt å studere. Dette hadde aldri vært mulig uten nye lunger. Transplantasjon av lunger Fakta Rikshospitalet i Oslo er det eneste sykehuset i landet som utfører transplantasjoner av lunger. Antall lungetransplantasjoner per år bestemmes av antallet tilgjengelige lunger fra organgiverne, og dette har ligget på per år. I 2003 hadde man det høyeste tallet noensinne med 20 lungetransplantasjoner. Kilde: Rikshospitalet Fripost Mottaker betaler portoen 19

20 Der ingenting er tabu Mange vegrer seg for å snakke med fastlegen om sine mest intime plager. Da er det lettere å oppsøke SOS-klinikken ved Hudavdelingen på Haukeland. Tekst & foto: Kristin Hauge Klemsdal Det er tirsdag morgen, og poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer, SOSklinikken, har nettopp åpnet. Dagens første pasienter er allerede på plass på venterommet. Her er det prinsippet først til møllen som gjelder. Man møter opp, trekker kølapp og venter på tur. Enkelt og greit. Sykepleier Oddbjørg Stensland tar imot pasientene på poliklinikken. Hun ber dem fylle ut to skjema mens de venter på å komme til hos legen. Humor er viktig. Denne vitsen henger på oppslagstavlen på SOS-klinikken. Taushetsplikt og diskresjon - Vi spør om veldig private ting. Som antall sexpartnere, om man har kjøpt eller solgt sex og seksuell legning. Dersom vi ikke har et godt forhold til pasientene, vil de ikke svare. Derfor er det utrolig viktig at vi holder taushetsplikten. Ingen andre får vite hva som er sagt her, ikke engang pasientens faste partner. Av prinsipp sender vi aldri ut brev med prøvesvar, uten at dette er spesielt avtalt på forhånd. Det er ikke kjekt for ungdommer som fremdeles bor hjemme, eller for dem som lever i et fast forhold og kanskje gjort ting bak partnerens rygg, dersom det plutselig dukker opp en konvolutt fra oss, sier Oddbjørg. I det samme kimer telefonen på poliklinikken. Det er en pasient som lurer på om prøvesvaret hans er kommet. Mannen forteller at han har vært på ferie i utlandet og hatt ubeskyttet sex. Oddbjørg kan berolige ham med at prøvene ser helt fine ut. - Mange av dem som ringer er redde for å være smittet av HIV eller andre alvor- 20

21 Nordmenns kondombruk er en trist historie, mener Turid Thune. Ved SOS-klinikken kan man forsyne seg gratis av denne bollen med kondomer. å bruke kondom hvis man har sex med en man kjenner. Men nå er klamydia blitt så vanlig at hvem som helst kan ha det. Dersom unge mannlige pasienter som har symptomer fra urinveiene, kan det tyde på kjønnssykdom, vanligvis klamydia. Vi kan ofte stille diagnose ut fra mikroskopiske funn, forteller Turid Thune lige kjønnsykdommer. Ofte har de gjort ting i alkoholpåvirket tilstand som de angrer på siden. Da kan tiden fra de har tatt testen til resultatene er klare være en ganske stor påkjenning, sier hun. Oppfordrer til å bruke kondom SOS-klinikken har pasienter fra 15 til 80 år, men langt de fleste er i aldersgruppen 20 til 35 år. Tidligere var det en overvekt av menn. Nå er det omtrent like mange mannlige og kvinnelige pasienter, og i gjennomsnitt har klinikken rundt 25 besøkende daglig. - De fleste som kommer hit er friske. Vi anbefaler alle å teste seg etter at man har hatt ubeskyttet samleie med ny partner, sier Turid Thune, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen og ansvarlig lege ved poliklinikken. Hun forteller at det kommer en del par for å teste seg. Noen er i starten av et forhold, og ønsker å være sikre på at de er smittefrie. Andre ganger kommer de kanskje fordi den ene parten har fått symptomer på kjønnssykdom. Dropper kondomet Turid Thune og de andre ansatte ved poliklinikken er nøye med å oppfordre til bruk av kondom. Dette er det fremste våpenet man har i kampen mot kjønnsykdom. Det er enkelt og billig, men likevel dropper nordmenn kondomet. - Den dårlige kondombruken er en trist historie. På begynnelsen av 90-tallet var angsten for HIV stor, men etter den tid har det gått nedover med kondombruken. Nå er det bare 20 til 25 prosent som bruker kondom når de har sex med ny partner, og det er et altfor lavt tall, sier Thune. Klamydia øker - Risikoen for å bli smittet med HIV har aldri vært stor blant heterofile i Norge. Klamydia er et langt større problem. I fjor var det over nye tilfeller, og minst like mange går antakelig rundt med sykdommen uten å vite om det. Klamydia gir få symptomer, men kan føre til sterilitet. Derfor er vi opptatt av at folk bruker kondom og tester seg for sykdommen. Dersom man oppdager at man er smittet, er det kun en enkel tablettkur som skal til for å bli frisk, sier Thune. - Man tenker ikke sykdom når man har sex. Man er opptatt av å beskytte seg mot graviditet, men glemmer kjønnsykdommene. P-piller beskytter ikke mot klamydia. Mange tenker at man ikke trenger Positive tilbakemeldinger fra pasientene - Dessverre er det fremdeles tabubelagt å være smittet av en kjønnssykdom, sier Turid Thune. Hun innrømmer at seksuelt overførbare sykdommer kan være et utfordrende felt å jobbe med. Erfaring og det å være trygg på seg selv er viktig for å kunne gjøre en god jobb, mener hun. - Alle som jobber her ved klinikken er godt voksne, og det tror jeg er en fordel. Det hjelper å ha erfaring. Man må tørre å ta ordene i sin munn. Dersom man går rundt grøten, får man tilsvarende svevende svar tilbake. Vi går rett på sak, og det tror jeg pasientene setter pris på. Ellers virker jo humor avvæpnende, og vi prøver å ta ting litt humoristisk. Men dette er noe vi ser an. Dersom det kommer en pasient som er redd og nedfor, kan humor virke støtende og flåsete. Vanligvis merker jeg hvordan det ligger an etter de første setningene, sier Thune. - Mange er overrasket over hvor greit det er å komme hit. De gruer seg på forhånd og er kanskje redde for at vi skal være moraliserende. Men vi legger oss ikke opp i folks privatliv. Poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer * Åpen poliklinikk i ukedagene fra til * Ingen timebestilling på forhånd Fakta * Tilbudet er gratis ved mistanke om kjønnssykdom. * Poliklinikken driver ikke med prevensjonsveiledning. * Telefonnummeret til poliklinikken er

22 IT-avdelingen underlagt Helse Vest 1.november ble Helse Vest IKT AS offisielt etablert, og med det ble IT-avdelingen i Helse Bergen underlagt Helse Vest. Den jevne PC-bruker vil i første omgang ikke merke endringene i nevneverdig grad. Drift og brukerstøtte vil fungere på samme måte som i dag. Helse Vest IKT AS skal levere IT-tjenester til samtlige helseforetak i Helse Vest. For å ivareta driften av IT-tjenester i Helse Bergen, er det opprettet en ny bestillerenhet. Enheten har fått navnet Seksjon for IKT og er underlagt Forsknings- og fagutviklingsavdelingen. Den nye enheten ledes av Eva Møller, har seks ansatte og skal fungere som bindeledd mellom Helse Bergen og Helse Vest IKT AS. Hospitalet tok bronse Hospitalet stakk av med bronseplassen i Årets bedriftsblad under Høstseminaret til Kommunikasjonsforeningen 21. oktober. I klassen for årets beste interne bedriftsblad ble Posten Norge kåret som vinner med internavisen Postavisen. Universitetssykehuset i Nord-Norge fikk andreplassen med sitt internmagasin Pingvinen. Helse Bergen fikk 3. plass for sitt knapt ett år gamle Hospitalet. 41 internblad deltok i konkurransen. peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker ringblomst julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker ringblomst julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker jule pan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker jule pan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne cecilie tulipan asalia julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker julestjerne Blomster formidler følelser! Vi utfører alt fra brudebinderi til sorgbinderi. Har dere en idé eller et spesialarrangement, firma eller privat, så hjelper vi til med dekorasjon. Ring eller kom innom for en blomsterprat! - Vi leverer blomster i Bergen og omegn. Solstrands Blomsterforretning Hollendergaten 2, 5017 Bergen peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker peutenia roser nelliker julestjerne tulipan asalia peutenia roser nelliker peutenia 22