Sabeltanngym. Folkehelseprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sabeltanngym. Folkehelseprosjekt"

Transkript

1 Folkehelseprosjekt Sabeltanngym Eline Ekrann Aarak Ingjerd Svindland Jenny Orvik Helene Hesselberg Rendal Mari Birkeland FT-07 HiST Folkehelseprosjekt

2 Sammendrag Denne rapporten er en vurdering av Sabeltanngymtilbudet i Trondheim. Sabeltanngymmen er et aktivitetstilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne. I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? For å svare på denne har vi gjennomført et fokusgruppeintervju med barnas foreldre. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. Det viktigste for foreldrene var at dette skulle være en gøy aktivitet for barna deres, noe de opplever som innfridd. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og god kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser, noe studentene ikke har grunnlag for. Det er sprikende forventinger mellom partene, og mål for Sabeltanngymmen må avklares før den kan utvikles videre. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. II

3 Innhold Sammendrag... II Innledning... 1 Teori... 2 CP, fysisk aktivitet og trening... 2 Helsefremmende arbeid... 2 Metode... 4 Forforståelse... 4 Rekruttering og utvalg... 4 Gjennomføring... 4 Metodekritikk... 5 Etiske vurderinger... 5 Resultat... 6 Forventninger til Sabeltanngymmen... 6 Forventninger til studentenes kompetanse... 7 Sabeltanngymmen inn i hverdagen... 7 Diskusjon... 9 Kompetanse hos instruktørene... 9 Ulike forventninger... 9 Fra erfaringer til forbedringer Konklusjon Bibliografi Vedlegg Vedlegg Vedlegg III

4 Innledning De fleste personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha rimelig tilfredsstillende helse, men likevel er helsetilstanden blant mange dårligere enn resten av befolkningen (Vestengen, 2004). Den viktigste årsaken til at voksne personer med CP er fysisk aktive, er at de opplevde treningen som barn som meningsfull, og at de hadde lært gjennom trening og bevisstgjøring om hvordan man kan ta ansvar for egen helse (Vestengen, 2004). Når man i tillegg vet at fysisk aktivitet kan forebygge vanlige senfølger av CP som funksjonssvikt, kroniske smerter og tretthet, er det meget viktig at det blir stimulert til at fysisk aktivitet videreføres i voksenlivet (Jahnsen, 2006). I Folkehelseprosjektet fikk vi i oppdrag fra Trondheim Kommune og CP-foreningen i Trøndelag å vurdere Sabeltanngymmen i Trondheim. Sabeltanngymmen ble startet opp på initiativ fra Jonny Hisdal i Oslo i 2003 som et tilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne (CP-foreningen, 2008). I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. I tillegg til oss var det to andre grupper som fikk samme oppdrag. Disse tre gruppene har jobbet sammen i en klynge som har tatt opp og drøftet ulike problemstillinger. Ut i fra dette ble det mulig å ha forskjellig fokus i vurderingen av tilbudet. I vår oppgave har vi valgt å fokusere på foreldrenes erfaringer med Sabeltanngymmen. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? I denne oppgaven presenterer vi først teori som vi har brukt for å belyse våre resultater. Deretter gis det en kort innføring i metoden brukt i denne studien, før resultatene blir presentert og deretter diskutert i forhold til valgt teori.

5 Teori I dette kapittelet definerer vi noen relevante begreper, samt at vi kort presenterer teorien som er anvendt i oppgaven. CP, fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Trening defineres som fysisk aktivitet som gjentas over tid med målsetting å forbedre for eksempel form, prestasjon eller helse (Caspersen, Powell & Christensen, 1985). Dermed er hovedforskjellen mellom disse at trening har en hensikt og et mål. Cerebral parese kan defineres som..en motorisk funksjonsforstyrrelse på bakgrunn av en tidlig skade eller strukturendring som rammer hjernen under dens utvikling som oppstar før, under eller etter fødsel, og i løpet av de første leveårene (Vestengen, 2004, s. 61). Det har vist seg at den viktigste faktoren for at voksne med CP er fysisk aktiv er at de gjennom trening som barn lærte hensikten med den behandlingen de fikk. Det har også vist seg at fysioterapi kan lindre plagene her og nå, men har ingen betydning for å redusere risikoen for senplager av CP hvis behandlingen ikke inneholder fysisk aktivitet (Jahnsen, 2006). Når det gjelder barn med CP har man tradisjonelt vektlagt innlæring av basale ferdigheter som å stå og gå, med bruk av øvelser og tøyninger. I dag er det vanlig å bruke oppgaveorientert trening av funksjonelle ferdigheter i kombinasjon med fysisk aktivitet som svømming, sykling og terapiriding. Treningen gjennomføres etter treningsprinsipper for funksjonsfriske, der det blir spesielt tilrettelagt i forhold til bevegelseshemning (Vestengen, 2004). Helsefremmende arbeid I helsefremmende arbeid er det stadig sterkere lagt vekt på menneskers ressurser og muligheter, innunder dette står bemyndigelse sentralt. Bemyndigelse innebærer å gi eller overføre makt, å tillate og gjøre noe i stand til noe. Hensikten er å utjevne maktubalanse. Makt kan forstås som muligheten til å få gjennomslag for sine interesser (Stang, 2003). Aanderaa (2003) beskriver hvordan man kan stimulere til bemyndigelse i skole og barnehage slik at foreldre og barn kan få mer innvirkning på sin hverdag. For å sikre at folk med ulik status og posisjoner kan inngå et likeverdig samarbeid, kan man også bruke en dialogkonferanse. Denne har til hensikt å skape 2

6 rom for at man kan lære av hverandre på like vilkår, og komme frem til felles løsninger (Hauger & Arntzen, 2003). Mange ulike faktorer, deriblant fysiske og sosiale miljøfaktorer, nærmiljøet og det sosiale nettverk, påvirker helsen. Det er for eksempel vist at personer med svakt sosialt nettverk oftere har psykiske plager. Dermed har tiltak for å styrke folks sosiale nettverk fått økende oppmerksomhet i det helsefremmende arbeidet (Mæland, 2005). 3

7 Metode I denne oppgaven har vi valgt en kvalitativ tilnærming, og har brukt fokusgruppeintervju som metode. Det som skiller et fokusgruppeintervju fra et individuelt intervju er at interaksjonen i gruppen brukes spesielt til å få frem data (Dalland, 2007). Vi ønsket å finne ut hvilke erfaringer foreldrene har fra barnas deltakelse i Sabeltanngymmen. Kvalitative metoder kan fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle, og er derfor en passende metode for å fange opp foreldrenes personlige erfaringer (Dalland, 2007). Forforståelse Som tidligere førsteårsstudenter sitter vi selv med en del erfaringer som kan prege studien. Dette gjør at det kan være lett å identifisere seg med førsteårsstudentene og ta dem i forsvar under fokusgruppeintervjuet. I følge Kvale (2002) kan forskerens rolle påvirke studien i intervjuet. Moderator skal være påpasselig med ikke å dele personlige meninger eller reaksjoner (Krueger & Casey, 2009). Dette for å unngå å forme deltakernes svar. Rekruttering og utvalg Vi rekrutterte deltakere ved å møte opp på Sabeltanngym den 4/ og dele ut invitasjoner til foreldrene. Vi sendte i tillegg ut invitasjoner via Lise Løkkeberg, vår kontaktperson i CPforeningen. Til sammen fikk foreldrene til 13 barn invitasjon om å delta. Syv takket ja, der ingen var foreldre til samme barn. Barna, en jente og seks gutter, var i alderen fire til 14 år. Alle hadde forskjellig grad av CP eller liknende diagnoser. Gjennomføring En fokusgruppe skal i følge Krueger og Casey (2009) ha mellom fem og åtte deltakere. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. En moderator utfordrer deltakerne i gruppen til å snakke til hverandre i stedet for å stille spørsmål til hver og en i gruppen (Dalland, 2007). Intervjuet ble gjennomført på et grupperom i Ranheimsveien 10. Intervjuguide er lagt ved oppgaven (vedlegg 1). Det ble servert frukt, kake, kaffe og vann for å skape en hyggelig atmosfære, samt å holde energien oppe gjennom de to timene intervjuet tok. Det som gjentok seg og så ut til å gjelde hele gruppen, ble notert av assistenten under intervjuet. Under bearbeidelsen av notatene, fant vi tre hovedtrekk. Disse er Forventninger til Sabeltanngymmen, Forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. I tillegg har vi, der vi fant illustrerende sitater, transkribert disse korrekt fra lydbånd. 4

8 Metodekritikk For å unngå intellektualisering, samt hindre at deltakerne har for stor påvirkning på hverandre (Krueger & Casey, 2009), satte vi oss godt inn i moderatorferdigheter før gjennomføring av intervjuet. Vi formulerte også spørsmål som vi mente foreldrene hadde forutsetninger for å kunne svare på. Ideelt sett burde vi hatt flere fokusgruppeintervju med andre deltakere med samme bakgrunn (Krueger & Casey, 2009), men vi har ikke tilstrekkelig tid til å kunne gjennomføre dette. Vi mener likevel at vi har fått saturasjon av erfaringer, siden syv av 13 foreldre stilte opp. Når man er mange, som i vårt tilfelle, får man flere synspunkter, mens en liten gruppe gir større mulighet til å gå mer i dybden (Krueger & Casey, 2009). Noen pratet også mer enn andre. I ettertid ser vi at vi kunne hatt to mindre grupper, slik at flere kunne følt seg komfortable med å ta ordet. Etiske vurderinger I tråd med Kvale (2002) ble deltakerne i forkant av fokusgruppeintervjuet informert om undersøkelsens overordnede mål, hovedtrekkene i prosjektplanen, og mulige fordeler/ulemper med å delta. De skrev også under på en samtykke-/taushetserklæring (vedlegg 2). 5

9 Resultat I presentasjonen av resultatene ønsker vi å organisere informasjonen vi fikk under disse tre områdene: Forventninger til Sabeltanngymmen, forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. Alle sitater i teksten er hentet fra foreldrene som deltok på fokusgruppeintervjuet. Forventninger til Sabeltanngymmen Det viktigste ønsket for foreldrene var at dette skulle være en morsom aktivitet for barna: Det viktigste for meg er at han har det artig. Det skulle være noe barna kunne glede seg til, en lystbetont aktivitetsform med lek som utgangspunkt. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Enkelte ting kunne kanskje vært tilrettelagt så man også kunne sett på det som positiv trening. Mesteparten av CP-barna trenger for eksempel å trene på balanse, få føttene rett under seg. Bare følge med det littegrann. Det var enighet om at et slikt tilbud, med tilrettelagt aktivitet for deres barn, er savnet i kommunen. Hun ( ) ser brødrene som er med på alt mulig mens hun ikke har noe Det er masse man kan gjøre når man får det til, men det gjør jo ikke hun. Et tilbud som er tilrettelagt barnas ressurser gir mestringsfølelse og motivasjon for bevegelse. Foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna. De poengterer at det er godt for både barn og foreldre å ha en time fra hverandre, og kunne forholde seg til andre mennesker, da barna er mye sammen med foreldrene i hverdagen. Vi har alltid vært opptatt av at han skal være med på andre ting, sammen med friske barn. ( ) men ser at han gleder seg mye mer til Sabeltanngym. Det har vel med mestringsfølelsen å gjøre. Tenkte kanskje ikke over det før vi begynte på Sabeltanngym, men det er kanskje ikke så kult å være med sammen med resten av klassen, og ikke klare å henge med. Ved spørsmål om hvordan Sabeltanngymmen svarte til foreldrenes forventninger, sa de at deres ønske om at Sabeltanngym skulle være en sosial aktivitet der barna kunne ha det gøy og stå i fokus, oppleves i aller høyeste grad som oppfylt. De opplevde også kjemien mellom barna og studentene som god. De mente det var et unikt opplegg, og setter stor pris på initiativet til skolen. Dette er jo en start, jeg mener at dette må vi ikke gi slipp på. 6

10 Forventninger til studentenes kompetanse Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser. De så dette som nødvendig fordi barna som er med på dette er en uensartet gruppe både kognitivt, motorisk og sosialt. Foreldrene hadde ønske om å kunne plukke opp ideer fra studentene, og få innspill, tips og råd, men føler at de selv sitter med mer kompetanse enn studentene. Det er lite konkrete ting å plukke opp, da det meste går ut på å ha det gøy. Foreldrene fikk inntrykk av at noen av studentene ikke visste helt hva de skulle gjøre. ( ) studentene for meg virket tafatte. Nesten hjelpeløse. ( ) hvis jeg skulle vært fysioterapistudent hadde jeg i alle fall lært meg noen sangleker med noen bevegelser, jeg hadde lært meg ett eller annet som gjorde at jeg er litt forberedt. Dermed følte noen av foreldrene at mye ansvar ble lagt på dem, og at de ikke kunne levere barna fra seg slik de hadde ønsket. Samtidig understreket de at Sabeltanngymmen nok er en stor utfordring for studentene dersom de ikke har noe erfaring på området. De stilte spørsmål ved at så ferske studenter settes ut på et slikt oppdrag alene, uten fysioterapeut eller lærer til stede som veileder. ( ) hvordan har skolen tilrettelagt i forhold til å forberede studentene på en så uensartet gruppe, som egentlig er ganske så krevende å skape en fellesaktivitet for ( ) hvis man skulle fortsatt med dette, så kunne det kanskje vært litt nyttig å ha en skikkelig dialog med noen av foreldrene. En tettere dialog med studentene i forkant av Sabeltanngymmen, der foreldrene kan fortelle om barna sine og hvilke behov de har er ønskelig. De mente at det må avklares hvilke forventninger og mål de ulike partene har med gymmen. De håpet videre å kunne få til en overlapping, slik at det alltid er noen studenter der som har erfaring med opplegget. Deres erfaring fra dette året var at da de nye studentene kom etter jul, var dette som å starte på nytt igjen. Mange av rutinene barna hadde blitt vant til i høstsemesteret ble ikke fulgt opp i vårsemesteret. De fleste CP-barn liker litt system og forutsigbarhet. Sabeltanngymmen inn i hverdagen Noen foreldre opplever at barna deres alltid har vært sosiale og kontaktsøkende. Andre forteller at etter at barna deres begynte på Sabeltanngymmen tar de i større grad kontakt med andre barn, og er blitt mer sosiale og positive til omgivelsene. En far forteller at barnet hans har blitt mer selvstendig. På Sabeltanngymmen så han for første gang sønnen sin være i aktivitet uten å være 7

11 avhengig av hjelp fra foreldrene. I skolehverdagen gjør også Sabeltanngymmen at barna har opplevelser å dele, både med medelever og lærere. Sønnen min forteller om det på skolen, tirsdag forteller han at han skal på Sabeltanngym, onsdag forteller han at han har vært på Sabeltanngym, han har noe å prate om da han skulle skrive i norsken har han også skrevet om Sabeltanngymmen. Foreldrene forteller at de ofte kan ha dårlig samvittighet. Særlig barna som er i skolealder blir sittende mesteparten av dagen. Da er det godt å vite at tirsdag kveld er et fast tidspunkt med tilrettelagt aktivitet for barna. Foreldrene merker at dette letter på samvittigheten.. Tirsdag er en god dag der vi gjør noe bra!. Når man kommer hjem fra Sabeltanngym man blir jo i godt humør selv man kan slappe litt mer av får litt mer ro i kroppen. Å se hvordan barna gløder under Sabeltanngymmen er noe som varmer foreldrene langt inn i hjerterota. En mor forteller hvor godt det er å kunne si til andre at barnet hennes er på trening en kveld, og ikke alltid sitter inne i stolen sin. Samtidig har foreldrene fått mulighet til å bli kjent og dele erfaringer med noen i samme situasjon. ( ) å greie å komme ut av heimen og få litt kontakt med andre foreldre som også har barn som krever litt ekstra, og få dele litt livserfaring og tips og råd, det har vært positivt. Til slutt lar vi en mor avrunde resultatdelen: Dere skal vite det, som studenter, at jeg som mor synes det er fantastisk at studenter i større grad på et tidlig stadium får kjennskap til barn med fysisk funksjonshemming. Vi som bor i kommunene rundt omkring i dette landet merker jo den manglende kompetansen for barn med den typen problematikk. At dere studenter kommer tidlig inn og får se hvordan hverdagen faktisk er for disse barna det synes jeg er kjempeverdifullt. 8

12 Diskusjon I dette kapittelet diskuteres resultatene ut i fra kompetanse hos instruktørene og ulike forventninger. Avslutningsvis foreslår vi forbedringer ut i fra foreldrenes erfaringer. Kompetanse hos instruktørene Ifølge foreldrene er barna som deltar på Sabeltanngymmen en uensartet gruppe med individuelle behov. Det er derfor en utfordring å gi et tilbud som passer alle barna i gruppen. Av resultatene ser vi at dersom studentene viser usikkerhet, kan det virke negativt inn på foreldrenes opplevelse av gymmen. Instruktørene av Sabeltanngymmen er uerfarne førsteårsstudenter. Usikkerheten kan gi et inntrykk av at studentene mangler viktig kompetanse eller er uinteresserte, og dermed ikke kan gi det tilbudet foreldrene ønsker for sine barn. Det er viktig å påpeke ovenfor foreldrene at dette også er ment som en læringsprosess for studentene. Læringsmålene fra skolen er at studenten skal (vedlegg 3): utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Læringsmålene er rettet mot at studentene skal tilegne seg basale kunnskaper, og dermed er ikke foreldrenes forventninger i samsvar med dette. Den originale Sabeltanngymmen er laget slik at folk uten kompetanse innen for fysioterapi skal kunne lede opplegget (Karivold Film AS, 2006). Sabeltanngymmmen kan derfor være en passende utfordring for en førsteårsstudent å lede, men dagens opplegg svarer kanskje ikke til foreldrenes forventninger om å få faglig fysioterapi eller å få mer kunnskap om CP og bevegelse. Dersom studentene kan få undervisning om barn med funksjonsnedsettelser parallelt, får de muligheten til å knytte sine erfaringer til teori. Dette kan styrke deres kompetanse på området, og dermed øke kvaliteten på Sabeltanngymmen. Det kom frem at foreldrene mener kompetanse om barn med CP mangler hos fysioterapeuter i dag. Å lede Sabeltanngym allerede i første klasse kan skape interesse for feltet, noe som vil være innenfor foreldrenes ønsker. Å skape tidlig interesse for området kan være et langsiktig mål. Sabeltanngymmen kan legge et grunnlag for at de som fremtidige fysioterapeuter kanskje vil ha økt kunnskap om CP. Ulike forventninger I fokusgruppen kom det frem at foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna på Sabeltanngymmen, slik at barna kunne forholde seg til noen andre enn foreldrene. Dette gjør 9

13 forventningene til Sabeltanngymmen i Trondheim forskjellig fra det opprinnelige opplegget som ble utviklet av Jonny Hisdal i Oslo. I Oslo er opplegget foreldrestyrt (Karivold Film AS, 2006), mens det i Trondheim blir ledet av fysioterapistudenter. Resultatene kan tyde på at det er uklarheter mellom HiST og CP-foreningen/foreldrene om hva Sabeltanngymmen skal innebære, og hva som er målet med den. En naturlig følge av å involvere fysioterapiutdanningen er, som resultatene viser, at det skapes forventninger. Dersom målene og forventningene fra de ulike partene er sprikende, vil dette gjenspeiles i studentenes drift av Sabeltanngymmen og resultere i misnøye. Under slike forhold kan resultatet ikke bli optimalt. Før videreføring av prosjektet bør de ulike partene gå sammen og finne felles mål med Sabeltanngymmen. Det er viktig at alle parter får medvirke slik at Sabeltanngymmen blir best mulig. I følge Aanderaa (2003) er det viktig at dette skjer med grunnleggende dialog om hensikt, kvalitet og opplevelse av mening. Slik kan alle bli fornøyde og misforståelser unngås. En måte å gjøre dette på er å gjennomføre en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse tar utgangspunkt i at folk som har ulik status og posisjon skal finne fram til løsninger på felles problemer. Dermed kan man bidra til at alle parter blir hørt og får et eierskap til Sabeltanngymmen, samt at man kan få større samsvar mellom idealer og realiteter (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse kan være lærerik både for foreldre og studenter, også med tanke på foreldrenes ønske om veileders tilstedeværelse. Fra erfaringer til forbedringer Resultatene våre antyder at barna har blitt mer kontaktsøkende, sosiale og selvstendige etter at de startet på gymmen. De har fått god kjemi med studentene, og har fått utvidet kontaktnettverket sitt, slik at de i større grad stoler på andre. Slik Sabeltanngymmen er lagt opp i dag får barna bruke kroppen akkurat slik de ønsker, uten forventninger om trening. Det som skiller fysisk aktivitet og trening, er at trening inneholder konkrete målsetninger (Caspersen et al., 1985). Fokus på lek kan være bra, da det ikke stilles krav til hva som er riktig og galt. Viktigheten av dette understrekes i en undersøkelse med voksne som har CP, der noen følte de aldri var gode nok, og alltid skulle forbedres (Jahnsen, 2006). Som Aanderaa (2003) påpeker, er det viktig å huske at det som gir mening for barn, ikke nødvendigvis gir mening for voksne. I Jahnsens studie (2006) opplevde flere at treningen som barn gikk på bekostning av sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende. Sosiale faktorer er av stor betydning. I tillegg til mat og drikke har mennesket 10

14 behov for kjærlighet, fellesskap, trygghet og respekt. I følge Mæland (2005) får vi dette gjennom vårt sosiale nettverk. I voksen alder kan Sabeltanngymmen bli et positivt minne om fysisk aktivitet, uten noen form for krav. Dermed øker sjansen for at treningen fortsetter gjennom livet, noe som er viktig med tanke på at fysisk aktivitet kan være med å forebygge senfølger av CP (Jahnsen, 2006). Foreldrene hadde et ønske om at Sabeltanngymmen skulle være mer treningsrettet. Den kan utvikles til en form for trening gjennom lek, med enkle momenter som førsteklassingene kan mestre. Dette krever kompetansebygging hos førsteklassingene, samt at foreldrene må dele informasjon om sine barn med studentene. Som nevnt tidligere kan dette gjøres gjennom en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). Dette vil være mer ressurskrevende, men kan samtidig gi bedre læringsutbytte for studentene. Slik kan også aktiviteten bygges opp etter barnas ulike behov. Foreldrene poengterer at når barna opplever mestring, gir dette motivasjon for bevegelse. Så uansett hvordan man velger å videreutvikle Sabeltanngymmen, er det viktig å ivareta mestring og glede for alle. Bemyndigelse handler om å fremme enkeltmenneskets muligheter til å realisere sitt potensial (Stang, 2003), noe barna får gjennom den tilrettelagte leken. Gjennom Sabeltanngymmen har man muligheten til å hjelpe barna til å bruke sine egne ressurser slik at de får oppleve mestring. 11

15 Konklusjon Vi ser at Sabeltanngymmen, slik den drives i dag, har positive gevinster som mestring, sosialisering og glede gjennom lek uten krav. Men det er et ønske fra foreldrene at leken skal bli mer treningsrettet mot den enkeltes behov. Foreldrenes erfaringer tilsier at for å kunne forbedre tilbudet er det viktig å avklare forventninger og mål fra de ulike parter. Dette kan gjøres gjennom en dialogkonferanse i forkant av semesteret. Denne dialogkonferansen vil være lærerik for studenter og foreldre, uansett om man velger å bruke det som kommer frem til å inkludere mer trening eller ikke. Gjennom konferansen vil også foreldrene føle at de blir hørt, de kan bli tryggere og få mer kontroll over situasjonen. Dette er i overensstemmelse med begrepet bemyndigelse, som er viktig innen helsefremmende arbeid. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. 12

16 Bibliografi Aanderaa, B. (2003). La barn og unges øyne stråle! Strategier for utvikling av et bedre læringsliv i barnehager og skoler - eller hvordan avinstitusjonalisere institusjonene. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Caspersen, C., Powell, K., & Christensen, G. (1985). Physical activity, exercise and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, ss CP-foreningen. (2008, Februar 5). Sabeltanngym - nå også i Bergen. Hentet Mai 27, 2010 fra Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hauger, B., & Arntzen, A. (2003). Brukermedvirkning som ideal og mulighet. Om bruk av dialogkonferanse som metode i det helsefremmende arbeidet. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Jahnsen, R. (2006). Fysioterapi og fysisk aktivitet - erfaringene til voksne med CP med implikasjoner for barn. I J. Størksen, R. Granbo, S. Kolsrud, & H. Østerås, Bevegelse - fysisk aktivitet - helse (ss ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Karivold, F. A. (Regissør). (2006). Sabeltanngymmen - et foreldredrevet aktivitetstilbud for barn med CP [Film]. Krueger, R., & Casey, M. (2009). Focus groups. A Practical Guide for Applied Research. 4th edition. London: Sage publication, Inc. Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Mæland, J. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stang, I. (2003). Bemyndigelse - en innføring i begrepet og "empowerment-tenkningens" relevans for ansatte i velferdsstaten. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Vestengen, S. (2004). Hjerneskader og -sykdommer. I S. Mæhlum, Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser - Anbefalinger (ss ). Oslo: Sosial- og Helsedirektoratet. 13

17 Vedlegg 1 Intervjuguide - tilsammen105 min + 15 min til oppstart Oppstart: Info om møte: Se eget ark Åpning: (5min) 1. Kan du fortelle hva du heter og raskt om barnet ditt som er med på Sabeltanngymmen? Innledning: (10 min) 2. Hvordan fikk dere høre om Sabeltanngymmen? Overgang: (30 min) 3. Hvilke forventninger hadde dere om Sabeltanngymmen før oppstart? 4. Hva svarte til forventningene og hva var annerledes? 5. Har barna prøvd andre aktiviteter før? Ser dere forskjell fra da og nå? Nøkkelspørsmål: (45 min) 6. Har foreldrene merket noen forskjell på barna sine etter at de startet? I så fall hvordan? Har ungene kontakt med hverandre ellers, bortsett fra Sabeltanngymmen? 7. Har Sabeltanngymmen indirekte påvirket dere som foreldre? I så fall hvordan? 8. Har hverdagen forandret seg for dere som familie etter at barna begynte på Sabeltanngymmen? I så fall hvordan? 9. Har dere fått inspirasjon og/eller erfaring som dere kan ta i bruk i forhold til aktivitet med deres barn? - Har foreldrene tatt initiativ til aktivitet utenfor Sabeltanngym? (Hvor viktig er det for dere at barna deres har et slikt tilbud å benytte seg av?) Avslutning: (15 min) Oppsummerer intervjuet, samt målet med det: 10. Hva synes dere er viktigst av det vi har diskutert (er det noe vi har gått glipp av)? 11. Er det noe annet vi burde ha snakket om med tanke på temaet? 14

18 Vedlegg 2 Samtykkeskjema Med dette gir jeg tillatelse til at fysioterapistudenter som har kontakt med meg i forbindelse med et prosjekt i folkehelse, kan bruke de opplysninger jeg bidrar med.jeg er med som informant helt frivillig. Jeg er kjent med at jeg på et hvilket som helst tidspunkt har anledning til å trekke meg fra videre deltakelse uten å måtte oppgi noen grunn, og uten at det får konsekvenser. Opplysningene som blir registrert gjennom samtaler, lydband og observasjoner vil bare være tilgjengelig for studentgruppa. Alle opplysninger vil bil oppbevart i tråd med de forskningsetiske retningsliner for samfunnsfag og humaniora. Det er taushetsplikt i forhold til all informasjon. Opplysninger som brukes vil være anonymisert, og når oppgaven er godkjent, vil alle opplysninger bli slettet. Vennlig hilsen Jeg har lest informasjonen om prosjektet og samtykker i å delta. Sted, dato Navn Telefon: E-postadresse: 15

19 Vedlegg 3 DRIFT AV BEVEGELSESGRUPPER, HØSTEN 2009 FT årstrinn Studieområde 1: Samfunnsvitenskapelige emner Studenten skal: utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Periode: Høsten 2009: Uke 39 t.o.m. uke 49. Totalt 11 uker Våren 2009: Uke 2-17 (Unntatt uke 13 og 14. Det tas forbehold om justeringer) Noen generelle opplysninger: generell helsefremmende aktivitet for ulike grupper et eksemplar av dette heftet tas med til første oppmøte på stedet 11 driftsuker i høst, og 4-6 studenter pr trimgruppe. Gruppa må: velge sin egen kontaktperson som er ansvarlig for informasjonsflyt mellom gruppemedlemmene, mellom medlemmene og praksisarenaen og skolen etablere kontakt med kontaktperson på praksisstedet og avklare forventninger gjøre seg litt kjent på stedet den første gangen, for eksempel: hvor er telefon, førstehjelpsutstyr osv. overholde avtaler og ivareta brukerne av tilbudet på beste måte. Det vil si at det kreves selvjustis og egenkontroll for den enkelte og i gruppene. overvære 1 gang hvor en fysioterapeut eller annen instruktør leder gruppen. (Unntatt Sabeltanngym.) Toril Olden er kontaktperson på skolen dersom det dukker opp spørsmål av faglig eller praktisk art underveis som dere evt. ikke får avklart med kontaktpersonen / på stedet. Tlf: / E-post: Gjennomføring. Gruppen utarbeider sammen et forslag til opplegg for sin gruppe. Opplegget skal si noe om målet med treningen/samlingen = begrunne valg av bevegelser. Dere setter opp en turnusplan for gjennomføring av opplegget, og er selv ansvarlig for å sikre at denne planen overholdes.(unntatt Sabeltann som alt er fordelt) 2 2 studenter drar sammen hver uke. (Sabeltanngruppene drar hver gang alle sammen) Studentene fordeler instruktør- og observatøroppgave mellom seg slik at alle får deltatt som instruktør flere ganger og alle får erfaring 16

20 med å observere og gi tilbakemelding. Det er viktig å ha kontinuitet i instruktørstaben. Det vil si at det alltid bør være med en som var til stede forrige gang. Studentene deler på instruksjon og observasjon. (Passiv eller mer aktivt deltakende etter hvordan det passer best på det enkelte sted). Den som er med for første gang er observatør. Etter gjennomført trening anbefales å bruke ca min til å oppsummere dagen. Observatøren observerer både instruktør og gruppedeltakere. Observatøren gir instruktøren tilbakemelding om: 3 (eller flere) ting som instruktøren gjorde bra tips til hva instruktøren eventuelt kan jobbe videre med (formidling med stemme og kroppsbruk), oppmerksomhet mot deltakernes utførelse, evne til å justere seg ved manglende eller feil respons etc eventuelle interessante observasjoner av deltakernes innsats Instruktøren sier litt om hvordan han/hun opplevde situasjonen (gikk det som forventet, skjedde det noe spesielt underveis, hvordan løste du oppgaven/utfordringen, var det noe som var vanskelig, spesielt utfordrende etc) Observatøren kommer med sine betraktninger Vi anbefaler at dere gjør notater hver for dere om hva dere erfarte, og hva dere eventuelt fikk lyst til å arbeide videre med. Dette kan komme til nytte i arbeid med refleksjonsnotat senere. Oppgaver. 1. Hver gruppe utarbeider en oversikt over hvem som instruerer, og hvem som er observatør de ulike onsdagene i høst, samt skriver ned navn og telefonnummer på kontaktperson. Dette sendes senest tirsdag kl Kopi av endelig treningsopplegg for gruppene leveres Toril Olden på e-post senest tirsdag 6.oktober kl Klasse B driver bevegelsesgrupper for eldre i høst, klasse A i vår. Klasse A driver i høst: Bassenggrupper på Havstein (4stk) Sabeltanngymnastikk (Bevegelsesgrupper for barn med CP og liknende diagnoser, en gruppe 3-7 år, og en gruppe 8-13 år. og en gruppe med tilrettelagt treningsveiledning for unge voksne med ulike former for bevegelsesutfordringer (Diagnoser som CP, MS og polio). 17

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Til OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Bystyret V/ Helse- og sosial komiteen Oslo Rådhus 8 2011 KL' SAKSNR. AV, S KSB. 1_1-A4 ARK,4 KOPI Oslo, juli 2011 Utfordringer i forhold til ekstraressurser i barnehager

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016.

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016. FØRSKOLEOPPLEGG FOR Se og Hør klubben September, oktober og november 2015. Vi er klubben for de store SE OG HØR, SE OG HØR. Vi er klubben for de store SE OG HØR. For vi bøyer og vi tøyer, og gjør masse

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Hjernevask og stress

Hjernevask og stress Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hjernevask og stress Vg1 75 minutter Hjernevask og stress er et program om vår fantastiske hjerne, og hvordan den påvirker oss på godt og ondt. Programmet skal bevisstgjøre

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer