Sabeltanngym. Folkehelseprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sabeltanngym. Folkehelseprosjekt"

Transkript

1 Folkehelseprosjekt Sabeltanngym Eline Ekrann Aarak Ingjerd Svindland Jenny Orvik Helene Hesselberg Rendal Mari Birkeland FT-07 HiST Folkehelseprosjekt

2 Sammendrag Denne rapporten er en vurdering av Sabeltanngymtilbudet i Trondheim. Sabeltanngymmen er et aktivitetstilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne. I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? For å svare på denne har vi gjennomført et fokusgruppeintervju med barnas foreldre. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. Det viktigste for foreldrene var at dette skulle være en gøy aktivitet for barna deres, noe de opplever som innfridd. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og god kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser, noe studentene ikke har grunnlag for. Det er sprikende forventinger mellom partene, og mål for Sabeltanngymmen må avklares før den kan utvikles videre. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. II

3 Innhold Sammendrag... II Innledning... 1 Teori... 2 CP, fysisk aktivitet og trening... 2 Helsefremmende arbeid... 2 Metode... 4 Forforståelse... 4 Rekruttering og utvalg... 4 Gjennomføring... 4 Metodekritikk... 5 Etiske vurderinger... 5 Resultat... 6 Forventninger til Sabeltanngymmen... 6 Forventninger til studentenes kompetanse... 7 Sabeltanngymmen inn i hverdagen... 7 Diskusjon... 9 Kompetanse hos instruktørene... 9 Ulike forventninger... 9 Fra erfaringer til forbedringer Konklusjon Bibliografi Vedlegg Vedlegg Vedlegg III

4 Innledning De fleste personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha rimelig tilfredsstillende helse, men likevel er helsetilstanden blant mange dårligere enn resten av befolkningen (Vestengen, 2004). Den viktigste årsaken til at voksne personer med CP er fysisk aktive, er at de opplevde treningen som barn som meningsfull, og at de hadde lært gjennom trening og bevisstgjøring om hvordan man kan ta ansvar for egen helse (Vestengen, 2004). Når man i tillegg vet at fysisk aktivitet kan forebygge vanlige senfølger av CP som funksjonssvikt, kroniske smerter og tretthet, er det meget viktig at det blir stimulert til at fysisk aktivitet videreføres i voksenlivet (Jahnsen, 2006). I Folkehelseprosjektet fikk vi i oppdrag fra Trondheim Kommune og CP-foreningen i Trøndelag å vurdere Sabeltanngymmen i Trondheim. Sabeltanngymmen ble startet opp på initiativ fra Jonny Hisdal i Oslo i 2003 som et tilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne (CP-foreningen, 2008). I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. I tillegg til oss var det to andre grupper som fikk samme oppdrag. Disse tre gruppene har jobbet sammen i en klynge som har tatt opp og drøftet ulike problemstillinger. Ut i fra dette ble det mulig å ha forskjellig fokus i vurderingen av tilbudet. I vår oppgave har vi valgt å fokusere på foreldrenes erfaringer med Sabeltanngymmen. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? I denne oppgaven presenterer vi først teori som vi har brukt for å belyse våre resultater. Deretter gis det en kort innføring i metoden brukt i denne studien, før resultatene blir presentert og deretter diskutert i forhold til valgt teori.

5 Teori I dette kapittelet definerer vi noen relevante begreper, samt at vi kort presenterer teorien som er anvendt i oppgaven. CP, fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Trening defineres som fysisk aktivitet som gjentas over tid med målsetting å forbedre for eksempel form, prestasjon eller helse (Caspersen, Powell & Christensen, 1985). Dermed er hovedforskjellen mellom disse at trening har en hensikt og et mål. Cerebral parese kan defineres som..en motorisk funksjonsforstyrrelse på bakgrunn av en tidlig skade eller strukturendring som rammer hjernen under dens utvikling som oppstar før, under eller etter fødsel, og i løpet av de første leveårene (Vestengen, 2004, s. 61). Det har vist seg at den viktigste faktoren for at voksne med CP er fysisk aktiv er at de gjennom trening som barn lærte hensikten med den behandlingen de fikk. Det har også vist seg at fysioterapi kan lindre plagene her og nå, men har ingen betydning for å redusere risikoen for senplager av CP hvis behandlingen ikke inneholder fysisk aktivitet (Jahnsen, 2006). Når det gjelder barn med CP har man tradisjonelt vektlagt innlæring av basale ferdigheter som å stå og gå, med bruk av øvelser og tøyninger. I dag er det vanlig å bruke oppgaveorientert trening av funksjonelle ferdigheter i kombinasjon med fysisk aktivitet som svømming, sykling og terapiriding. Treningen gjennomføres etter treningsprinsipper for funksjonsfriske, der det blir spesielt tilrettelagt i forhold til bevegelseshemning (Vestengen, 2004). Helsefremmende arbeid I helsefremmende arbeid er det stadig sterkere lagt vekt på menneskers ressurser og muligheter, innunder dette står bemyndigelse sentralt. Bemyndigelse innebærer å gi eller overføre makt, å tillate og gjøre noe i stand til noe. Hensikten er å utjevne maktubalanse. Makt kan forstås som muligheten til å få gjennomslag for sine interesser (Stang, 2003). Aanderaa (2003) beskriver hvordan man kan stimulere til bemyndigelse i skole og barnehage slik at foreldre og barn kan få mer innvirkning på sin hverdag. For å sikre at folk med ulik status og posisjoner kan inngå et likeverdig samarbeid, kan man også bruke en dialogkonferanse. Denne har til hensikt å skape 2

6 rom for at man kan lære av hverandre på like vilkår, og komme frem til felles løsninger (Hauger & Arntzen, 2003). Mange ulike faktorer, deriblant fysiske og sosiale miljøfaktorer, nærmiljøet og det sosiale nettverk, påvirker helsen. Det er for eksempel vist at personer med svakt sosialt nettverk oftere har psykiske plager. Dermed har tiltak for å styrke folks sosiale nettverk fått økende oppmerksomhet i det helsefremmende arbeidet (Mæland, 2005). 3

7 Metode I denne oppgaven har vi valgt en kvalitativ tilnærming, og har brukt fokusgruppeintervju som metode. Det som skiller et fokusgruppeintervju fra et individuelt intervju er at interaksjonen i gruppen brukes spesielt til å få frem data (Dalland, 2007). Vi ønsket å finne ut hvilke erfaringer foreldrene har fra barnas deltakelse i Sabeltanngymmen. Kvalitative metoder kan fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle, og er derfor en passende metode for å fange opp foreldrenes personlige erfaringer (Dalland, 2007). Forforståelse Som tidligere førsteårsstudenter sitter vi selv med en del erfaringer som kan prege studien. Dette gjør at det kan være lett å identifisere seg med førsteårsstudentene og ta dem i forsvar under fokusgruppeintervjuet. I følge Kvale (2002) kan forskerens rolle påvirke studien i intervjuet. Moderator skal være påpasselig med ikke å dele personlige meninger eller reaksjoner (Krueger & Casey, 2009). Dette for å unngå å forme deltakernes svar. Rekruttering og utvalg Vi rekrutterte deltakere ved å møte opp på Sabeltanngym den 4/ og dele ut invitasjoner til foreldrene. Vi sendte i tillegg ut invitasjoner via Lise Løkkeberg, vår kontaktperson i CPforeningen. Til sammen fikk foreldrene til 13 barn invitasjon om å delta. Syv takket ja, der ingen var foreldre til samme barn. Barna, en jente og seks gutter, var i alderen fire til 14 år. Alle hadde forskjellig grad av CP eller liknende diagnoser. Gjennomføring En fokusgruppe skal i følge Krueger og Casey (2009) ha mellom fem og åtte deltakere. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. En moderator utfordrer deltakerne i gruppen til å snakke til hverandre i stedet for å stille spørsmål til hver og en i gruppen (Dalland, 2007). Intervjuet ble gjennomført på et grupperom i Ranheimsveien 10. Intervjuguide er lagt ved oppgaven (vedlegg 1). Det ble servert frukt, kake, kaffe og vann for å skape en hyggelig atmosfære, samt å holde energien oppe gjennom de to timene intervjuet tok. Det som gjentok seg og så ut til å gjelde hele gruppen, ble notert av assistenten under intervjuet. Under bearbeidelsen av notatene, fant vi tre hovedtrekk. Disse er Forventninger til Sabeltanngymmen, Forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. I tillegg har vi, der vi fant illustrerende sitater, transkribert disse korrekt fra lydbånd. 4

8 Metodekritikk For å unngå intellektualisering, samt hindre at deltakerne har for stor påvirkning på hverandre (Krueger & Casey, 2009), satte vi oss godt inn i moderatorferdigheter før gjennomføring av intervjuet. Vi formulerte også spørsmål som vi mente foreldrene hadde forutsetninger for å kunne svare på. Ideelt sett burde vi hatt flere fokusgruppeintervju med andre deltakere med samme bakgrunn (Krueger & Casey, 2009), men vi har ikke tilstrekkelig tid til å kunne gjennomføre dette. Vi mener likevel at vi har fått saturasjon av erfaringer, siden syv av 13 foreldre stilte opp. Når man er mange, som i vårt tilfelle, får man flere synspunkter, mens en liten gruppe gir større mulighet til å gå mer i dybden (Krueger & Casey, 2009). Noen pratet også mer enn andre. I ettertid ser vi at vi kunne hatt to mindre grupper, slik at flere kunne følt seg komfortable med å ta ordet. Etiske vurderinger I tråd med Kvale (2002) ble deltakerne i forkant av fokusgruppeintervjuet informert om undersøkelsens overordnede mål, hovedtrekkene i prosjektplanen, og mulige fordeler/ulemper med å delta. De skrev også under på en samtykke-/taushetserklæring (vedlegg 2). 5

9 Resultat I presentasjonen av resultatene ønsker vi å organisere informasjonen vi fikk under disse tre områdene: Forventninger til Sabeltanngymmen, forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. Alle sitater i teksten er hentet fra foreldrene som deltok på fokusgruppeintervjuet. Forventninger til Sabeltanngymmen Det viktigste ønsket for foreldrene var at dette skulle være en morsom aktivitet for barna: Det viktigste for meg er at han har det artig. Det skulle være noe barna kunne glede seg til, en lystbetont aktivitetsform med lek som utgangspunkt. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Enkelte ting kunne kanskje vært tilrettelagt så man også kunne sett på det som positiv trening. Mesteparten av CP-barna trenger for eksempel å trene på balanse, få føttene rett under seg. Bare følge med det littegrann. Det var enighet om at et slikt tilbud, med tilrettelagt aktivitet for deres barn, er savnet i kommunen. Hun ( ) ser brødrene som er med på alt mulig mens hun ikke har noe Det er masse man kan gjøre når man får det til, men det gjør jo ikke hun. Et tilbud som er tilrettelagt barnas ressurser gir mestringsfølelse og motivasjon for bevegelse. Foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna. De poengterer at det er godt for både barn og foreldre å ha en time fra hverandre, og kunne forholde seg til andre mennesker, da barna er mye sammen med foreldrene i hverdagen. Vi har alltid vært opptatt av at han skal være med på andre ting, sammen med friske barn. ( ) men ser at han gleder seg mye mer til Sabeltanngym. Det har vel med mestringsfølelsen å gjøre. Tenkte kanskje ikke over det før vi begynte på Sabeltanngym, men det er kanskje ikke så kult å være med sammen med resten av klassen, og ikke klare å henge med. Ved spørsmål om hvordan Sabeltanngymmen svarte til foreldrenes forventninger, sa de at deres ønske om at Sabeltanngym skulle være en sosial aktivitet der barna kunne ha det gøy og stå i fokus, oppleves i aller høyeste grad som oppfylt. De opplevde også kjemien mellom barna og studentene som god. De mente det var et unikt opplegg, og setter stor pris på initiativet til skolen. Dette er jo en start, jeg mener at dette må vi ikke gi slipp på. 6

10 Forventninger til studentenes kompetanse Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser. De så dette som nødvendig fordi barna som er med på dette er en uensartet gruppe både kognitivt, motorisk og sosialt. Foreldrene hadde ønske om å kunne plukke opp ideer fra studentene, og få innspill, tips og råd, men føler at de selv sitter med mer kompetanse enn studentene. Det er lite konkrete ting å plukke opp, da det meste går ut på å ha det gøy. Foreldrene fikk inntrykk av at noen av studentene ikke visste helt hva de skulle gjøre. ( ) studentene for meg virket tafatte. Nesten hjelpeløse. ( ) hvis jeg skulle vært fysioterapistudent hadde jeg i alle fall lært meg noen sangleker med noen bevegelser, jeg hadde lært meg ett eller annet som gjorde at jeg er litt forberedt. Dermed følte noen av foreldrene at mye ansvar ble lagt på dem, og at de ikke kunne levere barna fra seg slik de hadde ønsket. Samtidig understreket de at Sabeltanngymmen nok er en stor utfordring for studentene dersom de ikke har noe erfaring på området. De stilte spørsmål ved at så ferske studenter settes ut på et slikt oppdrag alene, uten fysioterapeut eller lærer til stede som veileder. ( ) hvordan har skolen tilrettelagt i forhold til å forberede studentene på en så uensartet gruppe, som egentlig er ganske så krevende å skape en fellesaktivitet for ( ) hvis man skulle fortsatt med dette, så kunne det kanskje vært litt nyttig å ha en skikkelig dialog med noen av foreldrene. En tettere dialog med studentene i forkant av Sabeltanngymmen, der foreldrene kan fortelle om barna sine og hvilke behov de har er ønskelig. De mente at det må avklares hvilke forventninger og mål de ulike partene har med gymmen. De håpet videre å kunne få til en overlapping, slik at det alltid er noen studenter der som har erfaring med opplegget. Deres erfaring fra dette året var at da de nye studentene kom etter jul, var dette som å starte på nytt igjen. Mange av rutinene barna hadde blitt vant til i høstsemesteret ble ikke fulgt opp i vårsemesteret. De fleste CP-barn liker litt system og forutsigbarhet. Sabeltanngymmen inn i hverdagen Noen foreldre opplever at barna deres alltid har vært sosiale og kontaktsøkende. Andre forteller at etter at barna deres begynte på Sabeltanngymmen tar de i større grad kontakt med andre barn, og er blitt mer sosiale og positive til omgivelsene. En far forteller at barnet hans har blitt mer selvstendig. På Sabeltanngymmen så han for første gang sønnen sin være i aktivitet uten å være 7

11 avhengig av hjelp fra foreldrene. I skolehverdagen gjør også Sabeltanngymmen at barna har opplevelser å dele, både med medelever og lærere. Sønnen min forteller om det på skolen, tirsdag forteller han at han skal på Sabeltanngym, onsdag forteller han at han har vært på Sabeltanngym, han har noe å prate om da han skulle skrive i norsken har han også skrevet om Sabeltanngymmen. Foreldrene forteller at de ofte kan ha dårlig samvittighet. Særlig barna som er i skolealder blir sittende mesteparten av dagen. Da er det godt å vite at tirsdag kveld er et fast tidspunkt med tilrettelagt aktivitet for barna. Foreldrene merker at dette letter på samvittigheten.. Tirsdag er en god dag der vi gjør noe bra!. Når man kommer hjem fra Sabeltanngym man blir jo i godt humør selv man kan slappe litt mer av får litt mer ro i kroppen. Å se hvordan barna gløder under Sabeltanngymmen er noe som varmer foreldrene langt inn i hjerterota. En mor forteller hvor godt det er å kunne si til andre at barnet hennes er på trening en kveld, og ikke alltid sitter inne i stolen sin. Samtidig har foreldrene fått mulighet til å bli kjent og dele erfaringer med noen i samme situasjon. ( ) å greie å komme ut av heimen og få litt kontakt med andre foreldre som også har barn som krever litt ekstra, og få dele litt livserfaring og tips og råd, det har vært positivt. Til slutt lar vi en mor avrunde resultatdelen: Dere skal vite det, som studenter, at jeg som mor synes det er fantastisk at studenter i større grad på et tidlig stadium får kjennskap til barn med fysisk funksjonshemming. Vi som bor i kommunene rundt omkring i dette landet merker jo den manglende kompetansen for barn med den typen problematikk. At dere studenter kommer tidlig inn og får se hvordan hverdagen faktisk er for disse barna det synes jeg er kjempeverdifullt. 8

12 Diskusjon I dette kapittelet diskuteres resultatene ut i fra kompetanse hos instruktørene og ulike forventninger. Avslutningsvis foreslår vi forbedringer ut i fra foreldrenes erfaringer. Kompetanse hos instruktørene Ifølge foreldrene er barna som deltar på Sabeltanngymmen en uensartet gruppe med individuelle behov. Det er derfor en utfordring å gi et tilbud som passer alle barna i gruppen. Av resultatene ser vi at dersom studentene viser usikkerhet, kan det virke negativt inn på foreldrenes opplevelse av gymmen. Instruktørene av Sabeltanngymmen er uerfarne førsteårsstudenter. Usikkerheten kan gi et inntrykk av at studentene mangler viktig kompetanse eller er uinteresserte, og dermed ikke kan gi det tilbudet foreldrene ønsker for sine barn. Det er viktig å påpeke ovenfor foreldrene at dette også er ment som en læringsprosess for studentene. Læringsmålene fra skolen er at studenten skal (vedlegg 3): utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Læringsmålene er rettet mot at studentene skal tilegne seg basale kunnskaper, og dermed er ikke foreldrenes forventninger i samsvar med dette. Den originale Sabeltanngymmen er laget slik at folk uten kompetanse innen for fysioterapi skal kunne lede opplegget (Karivold Film AS, 2006). Sabeltanngymmmen kan derfor være en passende utfordring for en førsteårsstudent å lede, men dagens opplegg svarer kanskje ikke til foreldrenes forventninger om å få faglig fysioterapi eller å få mer kunnskap om CP og bevegelse. Dersom studentene kan få undervisning om barn med funksjonsnedsettelser parallelt, får de muligheten til å knytte sine erfaringer til teori. Dette kan styrke deres kompetanse på området, og dermed øke kvaliteten på Sabeltanngymmen. Det kom frem at foreldrene mener kompetanse om barn med CP mangler hos fysioterapeuter i dag. Å lede Sabeltanngym allerede i første klasse kan skape interesse for feltet, noe som vil være innenfor foreldrenes ønsker. Å skape tidlig interesse for området kan være et langsiktig mål. Sabeltanngymmen kan legge et grunnlag for at de som fremtidige fysioterapeuter kanskje vil ha økt kunnskap om CP. Ulike forventninger I fokusgruppen kom det frem at foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna på Sabeltanngymmen, slik at barna kunne forholde seg til noen andre enn foreldrene. Dette gjør 9

13 forventningene til Sabeltanngymmen i Trondheim forskjellig fra det opprinnelige opplegget som ble utviklet av Jonny Hisdal i Oslo. I Oslo er opplegget foreldrestyrt (Karivold Film AS, 2006), mens det i Trondheim blir ledet av fysioterapistudenter. Resultatene kan tyde på at det er uklarheter mellom HiST og CP-foreningen/foreldrene om hva Sabeltanngymmen skal innebære, og hva som er målet med den. En naturlig følge av å involvere fysioterapiutdanningen er, som resultatene viser, at det skapes forventninger. Dersom målene og forventningene fra de ulike partene er sprikende, vil dette gjenspeiles i studentenes drift av Sabeltanngymmen og resultere i misnøye. Under slike forhold kan resultatet ikke bli optimalt. Før videreføring av prosjektet bør de ulike partene gå sammen og finne felles mål med Sabeltanngymmen. Det er viktig at alle parter får medvirke slik at Sabeltanngymmen blir best mulig. I følge Aanderaa (2003) er det viktig at dette skjer med grunnleggende dialog om hensikt, kvalitet og opplevelse av mening. Slik kan alle bli fornøyde og misforståelser unngås. En måte å gjøre dette på er å gjennomføre en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse tar utgangspunkt i at folk som har ulik status og posisjon skal finne fram til løsninger på felles problemer. Dermed kan man bidra til at alle parter blir hørt og får et eierskap til Sabeltanngymmen, samt at man kan få større samsvar mellom idealer og realiteter (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse kan være lærerik både for foreldre og studenter, også med tanke på foreldrenes ønske om veileders tilstedeværelse. Fra erfaringer til forbedringer Resultatene våre antyder at barna har blitt mer kontaktsøkende, sosiale og selvstendige etter at de startet på gymmen. De har fått god kjemi med studentene, og har fått utvidet kontaktnettverket sitt, slik at de i større grad stoler på andre. Slik Sabeltanngymmen er lagt opp i dag får barna bruke kroppen akkurat slik de ønsker, uten forventninger om trening. Det som skiller fysisk aktivitet og trening, er at trening inneholder konkrete målsetninger (Caspersen et al., 1985). Fokus på lek kan være bra, da det ikke stilles krav til hva som er riktig og galt. Viktigheten av dette understrekes i en undersøkelse med voksne som har CP, der noen følte de aldri var gode nok, og alltid skulle forbedres (Jahnsen, 2006). Som Aanderaa (2003) påpeker, er det viktig å huske at det som gir mening for barn, ikke nødvendigvis gir mening for voksne. I Jahnsens studie (2006) opplevde flere at treningen som barn gikk på bekostning av sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende. Sosiale faktorer er av stor betydning. I tillegg til mat og drikke har mennesket 10

14 behov for kjærlighet, fellesskap, trygghet og respekt. I følge Mæland (2005) får vi dette gjennom vårt sosiale nettverk. I voksen alder kan Sabeltanngymmen bli et positivt minne om fysisk aktivitet, uten noen form for krav. Dermed øker sjansen for at treningen fortsetter gjennom livet, noe som er viktig med tanke på at fysisk aktivitet kan være med å forebygge senfølger av CP (Jahnsen, 2006). Foreldrene hadde et ønske om at Sabeltanngymmen skulle være mer treningsrettet. Den kan utvikles til en form for trening gjennom lek, med enkle momenter som førsteklassingene kan mestre. Dette krever kompetansebygging hos førsteklassingene, samt at foreldrene må dele informasjon om sine barn med studentene. Som nevnt tidligere kan dette gjøres gjennom en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). Dette vil være mer ressurskrevende, men kan samtidig gi bedre læringsutbytte for studentene. Slik kan også aktiviteten bygges opp etter barnas ulike behov. Foreldrene poengterer at når barna opplever mestring, gir dette motivasjon for bevegelse. Så uansett hvordan man velger å videreutvikle Sabeltanngymmen, er det viktig å ivareta mestring og glede for alle. Bemyndigelse handler om å fremme enkeltmenneskets muligheter til å realisere sitt potensial (Stang, 2003), noe barna får gjennom den tilrettelagte leken. Gjennom Sabeltanngymmen har man muligheten til å hjelpe barna til å bruke sine egne ressurser slik at de får oppleve mestring. 11

15 Konklusjon Vi ser at Sabeltanngymmen, slik den drives i dag, har positive gevinster som mestring, sosialisering og glede gjennom lek uten krav. Men det er et ønske fra foreldrene at leken skal bli mer treningsrettet mot den enkeltes behov. Foreldrenes erfaringer tilsier at for å kunne forbedre tilbudet er det viktig å avklare forventninger og mål fra de ulike parter. Dette kan gjøres gjennom en dialogkonferanse i forkant av semesteret. Denne dialogkonferansen vil være lærerik for studenter og foreldre, uansett om man velger å bruke det som kommer frem til å inkludere mer trening eller ikke. Gjennom konferansen vil også foreldrene føle at de blir hørt, de kan bli tryggere og få mer kontroll over situasjonen. Dette er i overensstemmelse med begrepet bemyndigelse, som er viktig innen helsefremmende arbeid. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. 12

16 Bibliografi Aanderaa, B. (2003). La barn og unges øyne stråle! Strategier for utvikling av et bedre læringsliv i barnehager og skoler - eller hvordan avinstitusjonalisere institusjonene. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Caspersen, C., Powell, K., & Christensen, G. (1985). Physical activity, exercise and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, ss CP-foreningen. (2008, Februar 5). Sabeltanngym - nå også i Bergen. Hentet Mai 27, 2010 fra Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hauger, B., & Arntzen, A. (2003). Brukermedvirkning som ideal og mulighet. Om bruk av dialogkonferanse som metode i det helsefremmende arbeidet. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Jahnsen, R. (2006). Fysioterapi og fysisk aktivitet - erfaringene til voksne med CP med implikasjoner for barn. I J. Størksen, R. Granbo, S. Kolsrud, & H. Østerås, Bevegelse - fysisk aktivitet - helse (ss ). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Karivold, F. A. (Regissør). (2006). Sabeltanngymmen - et foreldredrevet aktivitetstilbud for barn med CP [Film]. Krueger, R., & Casey, M. (2009). Focus groups. A Practical Guide for Applied Research. 4th edition. London: Sage publication, Inc. Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Mæland, J. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stang, I. (2003). Bemyndigelse - en innføring i begrepet og "empowerment-tenkningens" relevans for ansatte i velferdsstaten. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss ). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Vestengen, S. (2004). Hjerneskader og -sykdommer. I S. Mæhlum, Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser - Anbefalinger (ss ). Oslo: Sosial- og Helsedirektoratet. 13

17 Vedlegg 1 Intervjuguide - tilsammen105 min + 15 min til oppstart Oppstart: Info om møte: Se eget ark Åpning: (5min) 1. Kan du fortelle hva du heter og raskt om barnet ditt som er med på Sabeltanngymmen? Innledning: (10 min) 2. Hvordan fikk dere høre om Sabeltanngymmen? Overgang: (30 min) 3. Hvilke forventninger hadde dere om Sabeltanngymmen før oppstart? 4. Hva svarte til forventningene og hva var annerledes? 5. Har barna prøvd andre aktiviteter før? Ser dere forskjell fra da og nå? Nøkkelspørsmål: (45 min) 6. Har foreldrene merket noen forskjell på barna sine etter at de startet? I så fall hvordan? Har ungene kontakt med hverandre ellers, bortsett fra Sabeltanngymmen? 7. Har Sabeltanngymmen indirekte påvirket dere som foreldre? I så fall hvordan? 8. Har hverdagen forandret seg for dere som familie etter at barna begynte på Sabeltanngymmen? I så fall hvordan? 9. Har dere fått inspirasjon og/eller erfaring som dere kan ta i bruk i forhold til aktivitet med deres barn? - Har foreldrene tatt initiativ til aktivitet utenfor Sabeltanngym? (Hvor viktig er det for dere at barna deres har et slikt tilbud å benytte seg av?) Avslutning: (15 min) Oppsummerer intervjuet, samt målet med det: 10. Hva synes dere er viktigst av det vi har diskutert (er det noe vi har gått glipp av)? 11. Er det noe annet vi burde ha snakket om med tanke på temaet? 14

18 Vedlegg 2 Samtykkeskjema Med dette gir jeg tillatelse til at fysioterapistudenter som har kontakt med meg i forbindelse med et prosjekt i folkehelse, kan bruke de opplysninger jeg bidrar med.jeg er med som informant helt frivillig. Jeg er kjent med at jeg på et hvilket som helst tidspunkt har anledning til å trekke meg fra videre deltakelse uten å måtte oppgi noen grunn, og uten at det får konsekvenser. Opplysningene som blir registrert gjennom samtaler, lydband og observasjoner vil bare være tilgjengelig for studentgruppa. Alle opplysninger vil bil oppbevart i tråd med de forskningsetiske retningsliner for samfunnsfag og humaniora. Det er taushetsplikt i forhold til all informasjon. Opplysninger som brukes vil være anonymisert, og når oppgaven er godkjent, vil alle opplysninger bli slettet. Vennlig hilsen Jeg har lest informasjonen om prosjektet og samtykker i å delta. Sted, dato Navn Telefon: E-postadresse: 15

19 Vedlegg 3 DRIFT AV BEVEGELSESGRUPPER, HØSTEN 2009 FT årstrinn Studieområde 1: Samfunnsvitenskapelige emner Studenten skal: utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Periode: Høsten 2009: Uke 39 t.o.m. uke 49. Totalt 11 uker Våren 2009: Uke 2-17 (Unntatt uke 13 og 14. Det tas forbehold om justeringer) Noen generelle opplysninger: generell helsefremmende aktivitet for ulike grupper et eksemplar av dette heftet tas med til første oppmøte på stedet 11 driftsuker i høst, og 4-6 studenter pr trimgruppe. Gruppa må: velge sin egen kontaktperson som er ansvarlig for informasjonsflyt mellom gruppemedlemmene, mellom medlemmene og praksisarenaen og skolen etablere kontakt med kontaktperson på praksisstedet og avklare forventninger gjøre seg litt kjent på stedet den første gangen, for eksempel: hvor er telefon, førstehjelpsutstyr osv. overholde avtaler og ivareta brukerne av tilbudet på beste måte. Det vil si at det kreves selvjustis og egenkontroll for den enkelte og i gruppene. overvære 1 gang hvor en fysioterapeut eller annen instruktør leder gruppen. (Unntatt Sabeltanngym.) Toril Olden er kontaktperson på skolen dersom det dukker opp spørsmål av faglig eller praktisk art underveis som dere evt. ikke får avklart med kontaktpersonen / på stedet. Tlf: / E-post: Gjennomføring. Gruppen utarbeider sammen et forslag til opplegg for sin gruppe. Opplegget skal si noe om målet med treningen/samlingen = begrunne valg av bevegelser. Dere setter opp en turnusplan for gjennomføring av opplegget, og er selv ansvarlig for å sikre at denne planen overholdes.(unntatt Sabeltann som alt er fordelt) 2 2 studenter drar sammen hver uke. (Sabeltanngruppene drar hver gang alle sammen) Studentene fordeler instruktør- og observatøroppgave mellom seg slik at alle får deltatt som instruktør flere ganger og alle får erfaring 16

20 med å observere og gi tilbakemelding. Det er viktig å ha kontinuitet i instruktørstaben. Det vil si at det alltid bør være med en som var til stede forrige gang. Studentene deler på instruksjon og observasjon. (Passiv eller mer aktivt deltakende etter hvordan det passer best på det enkelte sted). Den som er med for første gang er observatør. Etter gjennomført trening anbefales å bruke ca min til å oppsummere dagen. Observatøren observerer både instruktør og gruppedeltakere. Observatøren gir instruktøren tilbakemelding om: 3 (eller flere) ting som instruktøren gjorde bra tips til hva instruktøren eventuelt kan jobbe videre med (formidling med stemme og kroppsbruk), oppmerksomhet mot deltakernes utførelse, evne til å justere seg ved manglende eller feil respons etc eventuelle interessante observasjoner av deltakernes innsats Instruktøren sier litt om hvordan han/hun opplevde situasjonen (gikk det som forventet, skjedde det noe spesielt underveis, hvordan løste du oppgaven/utfordringen, var det noe som var vanskelig, spesielt utfordrende etc) Observatøren kommer med sine betraktninger Vi anbefaler at dere gjør notater hver for dere om hva dere erfarte, og hva dere eventuelt fikk lyst til å arbeide videre med. Dette kan komme til nytte i arbeid med refleksjonsnotat senere. Oppgaver. 1. Hver gruppe utarbeider en oversikt over hvem som instruerer, og hvem som er observatør de ulike onsdagene i høst, samt skriver ned navn og telefonnummer på kontaktperson. Dette sendes senest tirsdag kl Kopi av endelig treningsopplegg for gruppene leveres Toril Olden på e-post senest tirsdag 6.oktober kl Klasse B driver bevegelsesgrupper for eldre i høst, klasse A i vår. Klasse A driver i høst: Bassenggrupper på Havstein (4stk) Sabeltanngymnastikk (Bevegelsesgrupper for barn med CP og liknende diagnoser, en gruppe 3-7 år, og en gruppe 8-13 år. og en gruppe med tilrettelagt treningsveiledning for unge voksne med ulike former for bevegelsesutfordringer (Diagnoser som CP, MS og polio). 17

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse

Detaljer

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Lyst på livet Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram Lyst brosjyre 15x15.indd 1 09.01.12 16:23 2 Lyst brosjyre 15x15.indd 2 09.01.12 16:23 Jeg har blitt mer bevisst på hva som gir meg lyst på livet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.

- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene. Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT

OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Til OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Bystyret V/ Helse- og sosial komiteen Oslo Rådhus 8 2011 KL' SAKSNR. AV, S KSB. 1_1-A4 ARK,4 KOPI Oslo, juli 2011 Utfordringer i forhold til ekstraressurser i barnehager

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Aktivitetsglede, medvirkning og venner Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016.

FØRSKOLEOPPLEGG FOR. Se og Hør klubben. September, oktober og november 2015. Til dere som har 5 åring som skal begynne på skolen høsten 2016. FØRSKOLEOPPLEGG FOR Se og Hør klubben September, oktober og november 2015. Vi er klubben for de store SE OG HØR, SE OG HØR. Vi er klubben for de store SE OG HØR. For vi bøyer og vi tøyer, og gjør masse

Detaljer

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse

Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Velge sjøl! Fritidsaktiviteter og Fysioterapi for unge med funksjonsnedsettelse Regional Fagkonferanse Bergen 26 oktober 2011 Else Mari Larsen Barnehabiliteringstjenesten Tema Bakgrunn Fysisk aktivitet

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. juni 2012. Gjelder fra 01.08.2012 Tillegg (implementering av profil i formål og kompetansemål) per 18.01.2016

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

September nytt. Barnehageloven sier:

September nytt. Barnehageloven sier: September nytt Hei alle sammen. Nok en innholdsrik måned er lagt bak oss og det begynner å bli merkbart at høsten er kommet. Det har blitt kaldere på morgenene men vi har hatt fine temperaturer på dagtid

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer