Trening av eldre på ThoraxTrainer. Effekten av 4 ukers intervensjon med aerob høyintensitetstrening.

Transkript

1 Trening av eldre på ThoraxTrainer. Effekten av 4 ukers intervensjon med aerob høyintensitetstrening. Aerobic high intensity training using the ThoraxTrainer on older adults. The effects after a 4- week intervention period. Bachelorprosjekt Januar 2013 Fysioterapeutuddannelsen Institut for Rehabilitering og Ernæring Det Sundhedsfaglige og Teknologiske Fakultet Professionshøjskolen Metropol Utarbeidet av: Henriette Horn Evensen & Bente Lien Hæhre Veileder: Jakob Ovesen, Cand. Scient. Idræt/humanfysiologi, Fysioterapeut B. Pt Konsulent: Dr. Ulrich Ghisler, M.D. CEO ThoraxTrainer Company ApS Kontaktperson: Rim El Sammaa- Aru, Fysioterapeut Dette prosjektet er utarbeidet av studenter ved Fysioterapeutuddannelsen, Professionshøjskolen Metropol. Prosjektet er utarbeidet som ledd i et utdannelsesforløp, og det foreligger urettet og ukommentert fra utdannelsens side, og er således et uttrykk for de studerende egne synspunkter. Denne oppgaven eller deler i denne kan kun offentliggjøres med studentenes tillatelse, jf. Sirkulære av 15. juli 1973, Bekjentgjørelse av lov om opphavsrett av 11. mars Data er innhentet av forfatterne selv og inngår ikke i noe annet prosjekt. Antall tegn uten mellomrom:

2 Abstrakt Trening av eldre på ThoraxTrainer. Effekten av 4 ukers intervensjon med aerob høyintensitetstrening. Utarbeidet av: Henriette Horn Evensen og Bente Lien Hæhre Veileder: Jakob Ovesen, Cand. Scient. Idræt/humanfysiologi, Fysioterapeut B. Pt Konsulent: Dr. Ulrich Ghisler, M.D. CEO ThoraxTrainer Company ApS Kontaktperson: Rim El Sammaa-Aru, Fysioterapeut Fysioterapeutuddannelsen Institut for Rehabilitering og Ernæring Det Sundhedsfaglige og Teknologiske Fakultet Professionshøjskolen Metropol, Professionsbachelorprojekt Januar 2013 Kontaktperson: Bente Lien Hæhre bente_haehre@hotmail.com Bakgrunn: Det er vist at høyintensitetstrening gir god effekt hos yngre og atleter og er en effektiv form for trening. Det er lite forskning vedrørende eldre og høyintensitetstrening. Det kan derfor være relevant å undersøke om dette kan være en effektiv treningsform for målgruppen, samt om det være tids- og kostnadsbesparende. Formål: Undersøke hvilke effekter 4 ukers høyintensitetstrening på ThoraxTrainer gir eldre, undersøke hvilken sammenheng det ses mellom testresultatene, samt se på hvordan ThoraxTrainer fungerer som treningsredskap for eldre. Materiale og metode: Intervensjonen ble utført på 7 friske eldre (65+). De ble testet på parameterne aerob utholdenhet, styrke og smidighet før og etter en 4 ukers intervensjonsperiode med høyintensitetstrening i form av intervaller på ThoraxTrainer. Resultater: Resultatene viste en signifikant (p<0,05) forbedring i alle parameterne på ThoraxTrainer. Distanse, gjennomsnittlig wattproduksjon og gjennomsnittlig wattproduksjon per kilo kroppsvekt viste en prosentvis forbedring på hhv. 44 %, 76 % og 84 %. Ved testene reise-sette seg og armfleksjon var det en signifikant (p<0,05) fremgang, med en prosentvis forbedring på 16 % og 14 %. 2 minutters kneløft-test viste en forbedring på 11 %, p=0,0582. Ved testen planken var det en signifikant forbedring (p<0,05) fra pre- til posttest (79,4 ± 63,7 sek vs. 102 ± 64,7 sek). Testen smidighet viste en forbedring på 6 %. Konklusjon: Testene ThoraxTrainer, planken, reise-sette-seg og armfleksjon viste en signifikant (p<0,05) forbedring. Det ses ingen klar sammenheng mellom testene (høyeste r²=0,225). ThoraxTrainer kan være et skånsomt og anvendelig treningsredskap for eldre. Perspektivering: fremtidig forskning bør se nærmere på høyintensitetstrening til eldre. Det kan være relevant å undersøke hvilken effekt trening på ThoraxTrainer kan ha på balansen hos eldre. Nøkkelord: ThoraxTrainer, skiergometer, høyintensitetstrening, eldre, aerob utholdenhet, aerob effekt 2

3 Abstract Aerobic high intensity training using the ThoraxTrainer on older adults. The effects after a 4- week intervention period. Written by: Henriette Horn Evensen and Bente Lien Hæhre Supervisor: Jakob Ovesen, Cand Scient. Sports/human physiology, physiotherapist B. Pt Consultant: Dr. Ulrich Ghisler, M.D. CEO ThoraxTrainer Company ApS Contact person: Rim El Sammaa-Aru, Physiotherapist Faculty of Physiotherapy, Metropolitan University College Bachelor s Degree Programme in Physiotherapy January 2013 Contact: Bente Lien Hæhre - bente_haehre@hotmail.com Background: It s been shown that high intensity training has a good effect on young people and athletes and is an effective form of exercise. There is little research that shows the effects of high intensity training in older adults. It may therefore be appropriate to examine whether this could be an effective form of training that can be time-and cost saving. Purpose: To examine the effects of a 4-week intervention period of high intensity training using the ThoraxTrainer on older adults and investigate the correlation between test results. Methods: The intervention was performed on 7 healthy older adults (65 +). They were tested on parameters of aerobic endurance, strength and flexibility before and after a 4-week intervention period with high intensity training using the ThoraxTrainer. Results: The results showed a significant (p<0.05) improvement in all parameters on the ThoraxTrainer. Distance, average watt output and average watt/kg of body weight showed an improvement of 44 %, 76 % and 84 %. In the tests stand up-sit down and arm flexion, there was a significant (p <0.05) improvement with an increase of 16 % and 14 %. 2 minute kneelift-test showed an improvement of 11 %, p= In the test plank there was a significant improvement (p<0.05) from pre-to posttest (79.4 ± 63.7 sec vs. 102 ± 64.7 sec). The flexibility test showed an improvement of 6 %. Conclusion: The tests ThoraxTrainer, plank, stand up-sit down and arm flexion showed a significant (p<0.05) improvement. It appears to be no clear correlation between test results (highest r²=0.225). Perspective: Future research should look closer at high intensity training for older adults. Keywords: ThoraxTrainer, ski-ergometer, high intensity, older adults, aerobic endurance, aerobic effect. 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål Mål Forskningsspørsmål Definisjoner Teori Utholdenhetstrening Aerob trening (Henriette) Aerob høyintensitetstrening (Henriette) Treningseffekter (Bente) Perifere effekter Sentrale effekter Anaerob trening (Bente) Styrketrening Fysiologisk adapsjon (Bente) Styrketreningsmetoder (Henriette)) Eksplosiv muskelstyrke Maksimal muskelstyrke Utholdende styrketrening Eldre Funksjonsevne og ADL-aktiviteter (Bente) Sundhedsstyrelsens anbefalinger (Bente) Fysisk aktivitet og eldre (Bente) Utholdenhetstrening (Henriette) Sarkopeni (Henriette) Styrketrening (Henriette) Metode Vitenskapsteori (Bente) Design Metodeteori ThoraxTrainer (Henriette)

5 7.2.2 Testprotokoll (Bente) Antropometriske målinger (Bente) Oppvarming (Bente) Testprosedyre (Henriette) Thorax trainer Reise-sette-seg Armfleksjon Test av smidighet i skuldre og armer minutters kneløft-test Planken Intervensjonen (Bente) Databehandling (Henriette) Utregninger Statistikk Intention to treat Etikk (Henriette) Litteratursøking (Bente) Litteraturdiskusjon Resultater ThoraxTrainer (Henriette) Senior Fitness Test og planken (Bente) Sammenligning av testresultatene fra TT og SFT (Henriette) Intervensjonen (Bente) Diskusjon Materiale Testprotokoll (Henriette) Intervensjonen (Bente) Resultatdiskusjon ThoraxTrainer (Bente) Senior Fitness Test (Henriette) Normalområder SFT (Bente) PLK (Henriette)

6 9.2.5 Sammenheng mellom testresultatene på ThoraxTrainer og elementer fra Senior Fitness Test (Bente) Konklusjon Perspektivering Referanseliste Bilag 1 Forkortelser Bilag 2 Testprotokoll for antropometriske målinger og oppvarming Bilag 3 Testprotokoll for ThoraxTrainer Bilag 4 Testprotokoll for reise- sette seg Bilag 5 Testprotokoll for armfleksjon Bilag 6 - Testprotokoll for smidighet i skuldre og armer Bilag 7 Testprotokoll for 2 minutters kneløft-test Bilag 8 Testprotokoll for planken Bilag 9 Resultatark for antropometriske målinger og oppvarming Bilag 10 Resultatark for test på ThoraxTrainer og deltester fra Senior Fitness Test Bilag 11 Borg skala Bilag 12 Infobrev Bilag 13 Samtykkeerklæring Bilag 14 Søkematriks Bilag 15 Link til video av ThoraxTrainer

7 1 Bakgrunn I dag utgjør andelen av danske over 65 år 17 % av befolkningen. Man forventer at den vil stige til 25 % i begynnelsen av år 2040 (Plovsing & Ploug, 2012). Velferdssamfunnet gjør at vi lever stadig lengre, noe som utfordrer den offentlige velferdsstaten økonomisk. Skal man unngå at de eldre blir en økonomisk byrde for samfunnet og at de opprettholder god livskvalitet og helse, er man nødt til å tenke forebyggende og helsefremmende. Antall eldre som mottar hjemmesykepleie stiger med alderen og ca. hver fjerde 80 åring mottar hjemmesykepleie i Danmark i dag (Plovsing & Ploug, 2012). Med et stigende antall eldre vil det kreve økte ressurser til helse, pleie og omsorg. Eldre har stor nytte av en aktiv livsstil, likevel er nesten halvparten av eldre i Danmark i dag fysisk inaktive. Dette er derimot en tendens som utvikler seg i en positiv retning (Jørgensen & Rosenlund, 2005). Jo flere eldre som holder seg friske og raske, desto mindre kostnader vil være knyttet til eldrebølgen. De økonomiske gevinstene ved fysisk aktivitet er størst for de over 45 år (Nicholl, Coleman & Brazier, 1994). Det er økende grad av evidens for at fordelene ved trening av eldre med formål om å forlenge et selvstendig liv, veier opp for kostnadene knyttet til det (Taylor et al., 2004). Fysisk aktivitet er en viktig prediktor for en god alderdom. Det er bevist at eldre som er fysisk aktive lever lengre enn eldre som er fysisk inaktive. En studie av eldre over 60 år, viste at det å være i god form og å ha en god utholdenhet, samt å ha et høyt aktivitetsnivå, var forbundet med lavere dødelighet (Sundhedsstyrelsen, 2011, s ). For å mestre aktiviteter i det daglige liv (ADL-aktiviteter) som f.eks. reise og sette seg fra en stol, gang og trappegang, kreves en viss fysisk form. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og funksjonsevne er kompleks, men det er bevist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for uførhet (Christensen, Stovring, Schultz-Larsen, Schroll & Avlund, 2005). Med alderen kommer det aldersbetingede endringer som gjør at den fysiske kapasiteten reduseres. Det gjør at den relative belastningen ved en aktivitet øker, og aktiviteten føles hardere (Puggaard, 2005). For at de eldre skal ha en god hverdag er det viktig at de har den fysiske formen det krever, og det er sterk evidens for at en persons evne til å trene og være aktiv i det daglige har stor betydning for livskvaliteten (Taylor et al., 2004). ThoraxTrainer Company ApS ved Ulrich Ghisler tilbød dette prosjektet med henblikk på å utvide bruksområdet til ThoraxTrainer (TT). TT er en treningsmaskin som etterligner 7

8 bevegelsene i langrenn. Eldre er en målgruppe de gjerne vil nå ut til, da de mener at TT har en funksjonalitet som passer eldre. Bevegelsene i TT foregår i en lukket kjede og stiller krav til de store muskelgruppene i kroppen (Kirkesola, 2000; Holmberg, Lindinger, Støggl, Eitzlmair & Müller, 2005). Den er skånsom mot leddene, utgjør liten risiko for skader og gjør det lett å komme opp i en høy intensitet. Flere undersøkelser har vist at aerob høyintensitetstrening er effektiv til å forbedre den maksimale oksygenopptakelsen (VO2-maks). Grunnen til dette er at man oppnår en stor mengde intensivt arbeid (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 170). Aerob høyintensitetstrening krever et lavt treningsvolum da det gir hurtig forbedringer og er tidseffektivt sammenlignet med trening med lavere intensitet (Gibala et al., 2006). Utrente oppnår en større fremgang og vil i starten av et treningsforløp øke VO2-maks, prestasjon og muskeladapsjon hurtigere enn trente individer. Med et lavere utgangspunkt har man mer å gå på og derfor et større potensiale til forbedring (Gunnarsson & Bangsbo, 2012; Henriksson & Sundberg, 2008, s. 9). Det er lite forskning på eldre og høyintensitetstrening, da denne treningsformen har vært rettet mot yngre personer og atleter. Nåværende anbefalinger til trening av eldre legger vekt på en lav til moderat treningsintensitet og en langsom progresjon. Ciolac, Brech & Greve (2010) viser imidlertid at eldre er i stand til å trene og øke intensiteten på samme måte som yngre. Det er også bevist at aerob trening og styrketrening kan forbedre den aerobe kapasiteten og muskelstyrken hos eldre på samme måte, eller i høyere grad enn hos unge. En norsk studie (Østerås, Hoff & Helgerud, 2005) viste også at høyintensitetstrening kan ha en god effekt på eldre (65+). 21 deltakere deltok i studien, fordelt på en treningsgruppe og en kontrollgruppe. Treningsgruppen økte VO2-maks signifikant, mens den hos kontrollgruppen forble uendret. Den raske økningen i VO2-maks vist i denne studien, tyder på at høyintensitetstrening kan være av større nytte for eldre mennesker enn regimer med lavere intensitet. Prosjektet er relevant da fysioterapeuten har en viktig rolle i form av forebyggende arbeid, gjenopptrening og behandling av eldre. I en tidspresset hverdag med kort konfrontasjonstid til hver pasient, krever det både tids- og kostnadseffektiv trening og behandling. På bakgrunn av ovenstående avsnitt vil dette prosjektet se nærmere på om høyintensitetstrening kan ha god effekt på eldre. Derfor er det relevant å undersøke om TT er et effektivt redskap til trening av eldre med fokus på aerob høyintensitetstrening. 8

9 2 Formål Formålet med dette bachelorprosjektet er å undersøke om ThoraxTrainer er et effektivt treningsredskap, med tanke på å gjøre trening av eldre tids- og kostnadseffektivt. 3 Mål Undersøke effektene av høyintensitetstrening på ThoraxTrainer ved å teste eldre i planken, på ThoraxTrainer og ved utvalgte delelementer fra Senior Fitness Test. 4 Forskningsspørsmål - Hvordan kan høyintensitetstrening av eldre på ThoraxTrainer i 4 uker, påvirke fysiske egenskaper som aerob utholdenhet, styrke og smidighet? - Hvilken sammenheng finnes det mellom testresultatene på ThoraxTrainer og delelementer fra Senior Fitness Test og planken? - Hvordan fungerer ThoraxTrainer som treningsredskap for eldre? 9

10 5 Definisjoner Nøytralstilling: columna er i midtstilling og det er fleksibilitet og løshet omkring segmentene. Det er den stillingen i columna hvor den indre motstanden mot bevegelse er minimal. Holdetid: den tiden nøytralstillingen i ryggen kan holdes ved testen planken. Compliance: et engelsk ord som kan oversettes til medgjørlighet eller føyelighet. Begrepet er hovedsakelig brukt til å beskrive forholdet mellom pasient og lege/terapeut. Eldrebølgen: et begrep som brukes for å beskrive en bølge av alderspensjonister, forårsaket av stadig høyere levealder på grunn av blant annet bedre helsetilbud, samt høye fødselstall etter andre verdenskrig kombinert med fallende fødselstall de senere tiår. Kjernemuskulatur: musklene som aktiviserer og stabiliserer ryggen i en stabil posisjon. 10

11 6 Teori 6.1 Utholdenhetstrening Utholdenhetstrening defineres som; «organismens evne til at arbejde med relativ høj intensitet over længre tid» (Wulff, Wulff, Kjær, Langberg & Puggard, 1995, s. 277). Utholdenhetstrening deles inn i aerob- og anaerob utholdenhetstrening (Gjerset, Holmstad & Haugen, 2006, s. 47) Aerob trening Ved aerob trening bruker kroppen oksygen til å utvinne energi, primært fra næringsstoffene fett og karbohydrater (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 58). Ved aerob trening er målet å forbedre kretsløpets evne til å transportere oksygen. Dette øker musklenes evne til å utnytte det tilførte oksygenet, og en større del av den samlede energifrigjørelsen ved intenst arbeid vil skje ved aerobe prosesser. Kroppen blir bedre til å forbrenne fett, noe som gjør at kroppen kan arbeide over en lengre periode. Evnen til å restituere seg etter hardt arbeid vil bli forbedret og kroppen blir raskere klar til en ny intensiv arbeidsperiode (Michalsik & Bangsbo, 2002, s.154). Den aerobe effekt er kroppens evne til å bruke oksygen til å danne stor energimengde per tidsenhet, altså det høyeste oksygenopptaket målt i liter oksygen per minutt (VO2-maks). Aerob kapasitet er kroppens evne til å arbeide over en lengre periode, og dermed et mål for utholdenheten (Gjerset, Holmstad & Haugen, 2006, s. 51). Aerob trening kan deles i tre overlappende treningsområder: Lavintensitetstrening, moderatintensitetstrening og høyintensitetstrening (Michalsik & Bangsbo, 2002, s.154). Da dette prosjektet benytter seg av aerob høyintensitetstrening, vil følgende teoriavsnitt gå dypere i dette emne. Figur Et eksempel med maksimal pulsfrekvens på 200 slag/min. Arbeidsintensiteten skal reguleres i forhold til den enkelte idrettsutøvers maksimale pulsfrekvens (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 160). 11

12 6.1.2 Aerob høyintensitetstrening Aerob høyintensitetstrening har som formål å forbedre VO2-maks, kondisjonen og kroppens evne til restitusjon. Treningsprinsippene ved denne typen trening er at man skal trene med en intensitet tilsvarende en gjennomsnittlig pulsfrekvens på ca. 90 % av maksimal pulsfrekvens (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 170). Aerob høyintensitetstrening kan utføres kontinuerlig arbeid eller som intervaller. Ved intervalltrening er det lett å oppnå en stor total mengde intenst arbeid. Ved korte intervaller rekker ikke pulsfrekvensen å komme opp på et maksimalt nivå i løpet av de første intervallene. Pausene er derfor en viktig faktor for å oppnå en høy intensitet. Pausene skal derfor holdes korte, så pulsfrekvensen ikke rekker å falle for mye (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 171 og s. 177). Figur Eksempler på forholdet mellom arbeidstid og pausetid ved aerob høyintensitetstrening med korte intervaller. I den lave del av primærområdet for aerob høy- intensitetstrening er forholdet større (ca. 3:1), mens pausen ved en given arbeidstid er lengre ved trening i den høye del av primærområdet (ca. 2:1). Forholdet er avhengig av idrettsutøverens treningstilstand (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 179). En studie som sammenlignet høyintensitetstrening med et lavt volum mot utholdenhetstrening med et høyt volum og lav intensitet, viste ingen forskjell i forbedring mellom de to gruppene etter endt treningsperiode. Det interessante er at høyintensitetsgruppen kun trente 10 % av det volumet som utholdenhetsgruppen trente (Gibala et al., 2006). To så forskjellige treningsformer ga samme forbedring i treningskapasitet. I forhold til treningsvolumet viser det at høyintensitetstrening med lavt volum gir hurtige forbedringer og er særdeles tidseffektivt (Gibala et al., 2006). Aerob høyintensitetstrening er en optimal treningsform med hensyn til forbedring av VO2-maks, da man ved denne treningsformen kan oppnå en stor samlet mengde 12

13 av intensivt arbeid. Høyintensitetstrening (opp til 100 % av VO2-maks) er den viktigste faktoren til økning av kondisjonen, men det er ikke nødvendig å arbeide til utmattelse for å forbedre denne (Michalsik & Bangsbo, 2002, s.170) Treningseffekter Aerob trening gir en rekke fysiologiske effekter som kan deles inn i sentrale og perifere påvirkninger. De sentrale påvirkningene innebærer effekten på åndedrett og kretsløp, mens de perifere påvirkningene innebærer effekten på muskulaturen (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 185). Perifere effekter Perifere effekter gjør at musklenes oksidative kapasitet forbedres blant annet ved en økning av; antall kapillærer, oksidative enzymer, størrelse og antall av mitokondrier, samt økt maksimal blodtilførsel til musklene (Michalsik & Bangsbo, 2002, s, 186). Økt kapillarisering i musklene gir økt blodgjennomstrømning, samt mindre diffusjonsavstand mellom blod og muskel som forbedrer utvekslingen av stoffer (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 191). En studie viste at høyintensitetstrening ga de samme metabolske forandringene som tradisjonell utholdenhetstrening med en lavere intensitet, ved at musklenes oksidative kapasitet økte (Gibala, 2006). En forbedring av musklenes oksidative kapasitet vil gi en forbedring av den aerobe arbeidsevne. I en studie ble det vist at andelen citrat syntese (CS) som er et oksidativt enzym, økte med 38 % etter høyintensitetstrening (Burgomaster, Hughes, Heigenhauser, Bradwell & Gibala, 2005). I denne studien av Burgomaster et al., (2005) ble deltakerne trent med høyintensitetsintervaller tre ganger i uken, over to uker. Treningen bestod av 30 sek intervaller med maksimal intensitet på ergometersykkel. Alle deltakerne økte glykogenlagrene i hvile med 26 % etter endt intervensjonsperiode. Det gjør at evnen til å arbeide over en lengre periode blir bedre, da man ikke bruker opp de begrensende glykogendepotene like fort (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 191). Glykogenlagrene i musklene gir energi, og ved å øke disse lagrene vil man kunne arbeide over en lengre periode. Kroppen blir også bedre til å forbrenne fett som energikilde som gjør at man får en mer hensiktsmessig energiproduksjon. 13

14 Sentrale effekter En av de sentrale effektene er at minuttvolumet øker. Treningen gir et større slagvolum og en lavere hvilepuls. Dette gjør at blodet kan pumpe en større mengde blod på færre slag. Hjertets pumpekapasitet øker og hjertet blir bedre til å forsyne musklene med blod. Disse effektene fører til høyere VO2-maks (Gjerset, Holmstad & Haugen, 2006, s. 86). De sentrale effektene fører til at en gitt submaksimal belastning vil føles lettere å utføre da den relative arbeidsbelastningen blir mindre. Etter en periode med aerob trening vil en person kunne utføre det samme submaksimale arbeidet som før treningsperioden, men med mindre pulsfrekvens, større slagvolum og lavere melkesyreproduksjon (Michalsik & Bangsbo, 2002, s ). En studie av Gunnarsson & Bangsbo (2012) testet ut effekten av høyintensitetstrening på 18 moderat trente deltakere i 30-års alderen. De ble delt inn i en kontrollgruppe og en høyintensitetsgruppe. Høyintensitetsgruppen trente tre ganger i uken etter treningskonseptet Dette treningskonseptet går ut på at man i 30 sekunder arbeider med en intensitet på 30 %, de neste 20 sekundene arbeider med en intensitet på 60 %, og de siste 10 sekundene arbeider med en intensitet på 90 % av VO2-maks. Høyintensitetsgruppen forbedret VO2- maks med 4 % og deres løpeprestasjon forbedret seg signifikant. Dette var til tross for at de reduserte treningsvolumet med 50 %. Deltakerne forbedret også sin helseprofil signifikant i form av reduserte kolesterolverdier og systolisk blodtrykk. Høyintensitetstrening forbedrer individets evne til å benytte seg av både anaerobe og aerobe energisystemer signifikant ved å øke VO2-maks og den aerobe kapasiteten (Tabata et al., 1996). I en studie av Garber et al., (2011) ble det vist at høyintensitetstrening gav større forbedring i VO2-maks enn trening ved moderat intensitet, når volumet var konstant. Det er vist at korte intense intervaller kan påvirke og forbedre den aerobe energifrigjørelsen etter en kort periode med trening. Den intense treningen påvirker og stimulerer faktorene som gir økt kondisjon på veldig kort tid, da de blir sterkt påvirket av intensiteten på treningen. Det gjør høyintensitetstrening til en veldig effektiv treningsform (Burgomaster et al., 2005). 14

15 6.1.4 Anaerob trening Ved aerob høyintensitetstrening vil det forekomme bidrag fra anaerobe prosesser. Anaerob trening er hurtig og eksplosiv trening med formål å forbedre kroppens evne til å reagere hurtig og raskt produsere kraft ved maksimalt arbeid, musklenes evne til å skaffe seg energi og kroppens evne til å restituere seg etter trening (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 202). Ved anaerobt arbeid er det ikke nok oksygen til å produsere energi, og musklene sikrer seg energi gjennom anaerobe prosesser som ikke krever oksygen, og det dannes melkesyre (Gjerset, Holmstad & Haugen, 2006, s. 47). Figur Det prosentvise bidrag fra aerobe og anaerobe prosesser under forskjellige løpedistanser, når intensiteten er maksimal i forhold til varigheten. Det er snakk om gjennomsnittsverdier for veltrente løpere. Det kan være markante individuelle forskjeller (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 103). 15

16 6.2 Styrketrening «Styrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft» (Gjerset, Holmen & Holmstad, 1995, s. 99). Styrketrening defineres som «træning, der via ændringer i det neuromuskulære system medfører øget muskelstyrke, og som involverer belastning, så maksimalt 20 gentagelser kan gennemføres» (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s. 118). Grunnprinsippet i styrketrening er jevn, repeterende kraftbelastning (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s. 117). Når det kommer til styrketrening kan det være problemfylt å uttrykke treningsbelastningen som % av den maksimale muskelstyrke, da det ikke alltid er hensiktsmessig å måle den maksimale vekten en person kan løfte. Innenfor styrketrening uttrykkes treningsbelastningen ved begrepet Repetisjon Maksimum (RM). RM er den belastningen (kg) som man i en gitt øvelse, maksimalt kan klare x antall gjentakelser av. F. eks er 1 RM den belastningen en person kan løfte maksimalt en gang. Hva 1 RM er i kg vil variere fra person til person (Bojsen-Møller et al., 2006, s. 17). Styrketreningen progredieres ved gjentakelser, sett, belastning, øvelser og treningsfrekvens. De forskjellige vevene som blir belastet (muskel-, knokkel og senevev, samt nervesystem) adapterer forskjellig og det er viktig at progresjonen forekommer langsomt (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s. 118) Fysiologisk adapsjon Overordnet deler man de fysiologiske adapsjonene i tre grupper: muskulære, strukturelle og neurale adapsjoner (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s. 118). Den første forandringen etter en periode med styrketrening er de neurale adapsjonene, det vil si kvalitative endringer i nervesystemet. Musklene vil kunne prestere større muskelkraft uten at det har forekommet strukturelle adapsjoner. Dette skyldes en kombinasjon av bedret muskelkoordinasjon samt en bedret evne til å sende flere motoriske nerveimpulser ut til de enkelte muskelfibre, slik at det dannes motoriske enheter. Mengden og hyppigheten av disse nerveimpulsene resulterer samlet i aktiveringen av musklene, og denne samlede aktiveringen kalles neural drive. Styrketrening medfører økt neural drive som vises ved en økt kraftutvikling. Videre medfører også økt neural drive til at musklene kan utvikle kraft 16

17 hurtigere, og denne styrkeegenskapen kalles eksplosiv muskelstyrke eller Rate of Force Development (RFD) (Bojsen-Møller et al., 2006, s. 5). Etter lengre tid med styrketrening vil man se hypertrofi, som er en økning av musklenes tverrsnittareal hvor muskelfibrene øker både i størrelse og antall (Bojsen-Møller et al., 2006, s 6). Det er en klar sammenheng mellom musklenes tverrsnittareal og den kraften de er i stand til å produsere. Et større tverrsnittareal fører til en større kraftproduksjon. Styrketrening vil også føre til andre arealmessige forandringer i form av endret fibertypefordeling. Arealet av de hurtige muskelfibrene vil økes da de hypertrofierer i høyere grad enn de langsomme muskelfibrene. Dette medfører en større muskelkraft (Bojsen-Møller et al., 2006, s. 6). De strukturelle adapsjonene innebærer forandringer i knokler, sener og ligamenter. Disse strukturene styrkes gradvis og mineralinnholdet i knoklene økes eller opprettholdes ved jevnlig treningsbelastning. Disse adapsjonene skjer i et mer langsomt tempo enn de muskulære og neurale mekanismene (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s.119; Bojsen-Møller et al., 2006, s. 6). Styrketrening er en vektbærende aktivitet som belaster knoklene, og forskning gjennomført hittil tyder på at styrketrening er positivt forbundet med høy bentetthet (BMD) hos både unge og eldre, og at effekten av styrketrening er relativt spesifikk for de arbeidende musklene og knoklene de fester til (Layne & Nelson, 1999) Styrketreningsmetoder Gjerset, Holen & Holmstad (1995) oppdeler styrke i eksplosiv, utholdende og maksimal muskelstyrke. Eksplosiv muskelstyrke Eksplosiv muskelstyrke kan betegnes som evnen til å aktivere alle muskelfibrene så hurtig som mulig innenfor et kort tidsrom. Denne egenskapen er knyttet til et høyt neural drive og medfører en stor kraftutvikling, samt høy RFD (Bojsen-Møller et al., 2006, s.22-23) Maksimal muskelstyrke Maksimal muskelstyrke avhenger av musklenes tverrsnittareal og evnen til å aktivere alle muskelfibrene (maksimalt neuralt drive). Trening av maksimal styrke består av halvtung til 17

18 tung trening, det vil si fra 10-6 RM til 6-1 RM. Det arbeides altså med tung belastning og relativt få antall repetisjoner (Bojsen-Møller et al., 2006, s.22-23). Utholdende styrketrening Utholdende styrketrening er evnen til å opprettholde en relativt høy muskulær kraftutvikling over tid. Lokal muskulær utholdenhet er relevant i flere idrettsgrener, men også i det daglige liv. Utholdende styrke beror primært på evnen til å utvikle aerob og til dels anaerob energi i musklene ved gjentakende kontraksjoner og dermed begrenset blodgjennomstrømning til musklene (Bojsen-Møller & Aagaard, 2010, s.128). Ved utholdende styrketrening skal treningsbelastningen være mellom 0-60 % av 1 RM og antall repetisjoner skal ligge fra 15 og oppover (Gjerset, Haugen og Holmstad, 2001, s. 108). 6.3 Eldre Funksjonsevne og ADL-aktiviteter Forskning fra de siste tiårene viser at reduksjon i muskelstyrke og utholdenhet, nedsatt balanse, dårligere koordinasjon og økt reaksjonstid hos eldre skyldes en kombinasjon av biologisk aldring og nedsatt aktivitetsnivå (Sundhedsstyrelsen, 2011, s.166). Av alle de fysiologiske aldersbetingede endringene som skjer, er reduksjon i muskelstyrke og utholdenhet det som påvirker selvstendigheten og evnen til å ta vare på seg selv mest (Fleg et al, 2005). Funksjonsevne er et nøkkelelement for evnen til å delta i sosiale aktiviteter innad i familien og i samfunnet. En studie viste at fysisk inaktivitet som 50-åring og 60-åring har liten sammenheng med nedsatt funksjonsnivå ved 75 år. Derimot var det en sterk sammenheng mellom fysisk inaktivitet ved fylte 70 år og nedsatt funksjonsevne ved fylte 75 år (Christensen, Støvring, Schultz-Larsen, Schroll & Avlund, 2006). Det er sammenheng mellom en persons fysiske kapasitet og evne til å utføre ADL-aktiviteter. Fysisk kapasitet er et begrep som står for det den enkelte kan prestere og kan f. eks. måles som VO2-maks, balanse og muskelstyrke (Puggard, 2005). Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og funksjonsevne er kompleks, men fysisk inaktivitet utgjør en stor risiko for uførhet og bør forebygges ved å øke de eldre sitt aktivitetsnivå. For å klare seg selv i det daglige liv vil aktiviteter som gange, trappegang, samt reise og sette seg fra en stol være avgjørende å 18

19 mestre (Christensen et al., 2006). Når man blir eldre stiger den relative belastningen ved aktiviteter, og det føles hardere. Dette kan forklares ved at reservekapasiteten reduseres. Reservekapasiteten er forskjellen mellom den maksimale yteevne og den yteevnen vi har behov for i hverdagen. Det er viktig at reservekapasiteten holder seg over terskelverdien som er nødvendig for at de eldre opprettholder funksjonsevnen (Puggard, 2009) Sundhedsstyrelsens anbefalinger Sundhedsstyrelsen anbefaler at eldre er fysisk aktive minst 30 min daglig, med moderat intensitet. Aktivitetene kan deles opp i minst 10 minutters intervaller gjennom dagen, og kan f. eks. være rask gange, sykling og hagearbeid. De som allerede lever etter minimumsanbefalingene, anbefales å øke varigheten og intensiteten for å forbedre muskelstyrken, kondisjonen, bevegeligheten og balansen. Eldre bør minst to ganger i uken, utføre aktiviteter i 20 minutter som spesifikt forbedrer muskelstyrken eller kondisjonen, eller trene spesifikt en gang i uken for å vedlikeholde. Muskelstyrken bør trenes ved styrketrening av kroppens store muskelgrupper. Utrente anbefales å trene med en belastning på RM, mens trente bør trene med en belastning svarende til 12-8 RM. Kondisjonen skal trenes med en intensitet svarende til % av maksimal pulsfrekvens. Eldre som er fysisk inaktive bør trene med moderat intensitet og aktive eldre med høy intensitet (Sundhedsstyrelsens webside, Anbefalinger til ældre (65+)) Fysisk aktivitet og eldre Eldre som er fysisk aktive lever lengre enn de som er fysisk inaktive. Fysisk aktivitet er også en viktig forutsetning for en god alderdom (Sundhedsstyrelsen, 2011, s ). I Østerbroundersøkelsen fant man at år gamle kvinner og menn som var aktive minst to timer i uken hadde signifikant lavere risiko for å dø, enn dem som var fysisk aktive under to timer i uken (Schnohr, Scharling & Jensen, 2003). Undersøkelsen viste at risikoen for død ble nedsatt for de som trente med moderat til høy intensitet (Schnohr et al., 2003). Eldre som har en fysisk aktiv livsstil har bedre forutsetninger for et liv med god helse og livskvalitet (Garber et al., 2011). 19

20 6.3.4 Utholdenhetstrening Med stigende alder ses et fall i utholdenheten uavhengig av treningstilstanden. Dette skyldes hjertets nedsatte pumpekapasitet som forårsakes av nedsatt maksimal pulsfrekvens og minsket hjertekontraktilitet (Sundhedsstyrelsen, 2011, s.176). Eldre mennesker opplever ofte at de fleste aktiviteter føles hardere å gjennomføre sammenlignet med da de var yngre. Dette skyldes at VO2-maks faller med alderen, og en vilkårlig bevegelse vil derfor utgjøre en større prosentandel av den maksimale kapasiteten. Aktiviteten vil dermed føles hardere å utføre (Gjerset et al., 2002, s. 406). Flere tverrsnittstudier viser at VO2-maks hos utrente personer faller med 5-10 % per tiår fra 20-års alderen. Aldersrelatert reduksjon i intens fysisk aktivitet og muskelmasse er bidragende i denne prosessen (Fleg et al., 2005). Noen av mekanismene som ligger bak dette fallet i utholdenheten, enten de er aldersrelaterte eller inaktivitetsrelaterte, er de samme og skyldes blant annet nedsatt pumpekapasitet i hjertet og reduksjon i blodvolumet (Convertino, 1997). Trening kan forhindre et fall i utholdenheten med stigende alder (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 64). De to hyppigste dødsårsakene i Danmark er hjerte- og karsykdom (Danmarks statistik, 2012, s. 43). Tendensen er at eldre blir mindre aktive og inaktivitet er nettopp en av hoved risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Mange av de fysiske forandringene i hjerte- og karsystemet man ser hos eldre kan reverseres med utholdenhetstrening, og risikoen for hjerte- og kretsløpsykdom nedsettes. Alder har heller ingen betydning når det kommer til hjerte- og karsystemets evne til å adaptere til utholdenhetstrening. Ved stigende alder blir det perifere system påvirket ved blant annet at karveggen fortykkes, elastisiteten svekkes og risikoen for åreforkalkning stiger. Utholdenhetstrening forbedrer den perifere sirkulasjonen, ved blant annet at endotelfunksjonen forbedres. Dette fører til at blodet løper lettere og risikoen for åreforkalkninger og kolesterolutfellinger minsker (Taylor et al., 2004). Aerob høyintensitetstrening og eldre er et område hvor det eksisterer lite forskning. Den nåværende forskningen omfatter hovedsakelig en intensitet omkring % av maksimal pulsfrekvens. Hos yngre viser forskningen at de bør trene med en intensitet på % av maksimal pulsfrekvens for å øke VO2-maks (Østerås et al., 2005). En norsk studie med 21 eldre (65+) viste at høyintensitetstrening hadde god effekt. Deltakerne var fordelt i en treningsgruppe og en kontrollgruppe, hvor treningsgruppen utførte 4x4 min løpsintervaller, tre ganger ukentlig i 10 uker. Intensiteten lå på % av maksimal pulsfrekvens. VO2- maks 20

21 hos treningsgruppen økte signifikant. Hos kontrollgruppen forble VO2-maks uendret. Ut fra denne studien tyder det på at eldre responderer godt på høyintensitetstrening (Østerås et al., 2005) Sarkopeni Fra 60- års alderen vil man se et aldersbetinget fall i muskelstyrken som oppstår som følge av sarkopeni (Christensen et al., 2005). Sarkopeni er et gradvis tap av muskelvev som forekommer ved stigende alder. Det fører til nedsatt muskelmasse og muskelstyrke (Andersen-Ranberg, 2009, s. 129). Gjennomsnittlig faller muskelstyrken med 1-1,5 % i året etter 60-års alderen, og kan hos eldre tidlig i 70-årene være hele 50 % lavere enn hos unge (Jespersen, Pedersen & Beyer, 2003). Man ser et fall i muskelstyrken hos både utrente og trente eldre ved stigende alder, men eldre som er trente har derimot et bedre utgangspunkt (Pearson et al.). Ved stigende alder vil muskelmassen nedsettes fra 30 % til 15 % av kroppsvekten og blir erstattet av fettvev. Nedbrytingen av muskelvev foregår raskere enn oppbygningen og eldre mister muskelmasse og muskelstyrke. Tverrsnittsarealet nedsettes og hovedårsaken til dette er en nedgang i antall muskelfibre (Saltin, 1989). Den neurale aktivitet nedsettes ved tap av nervefibre og tilhørende motoriske enheter, som nedsetter kraftutviklingen (Andersen- Ranberg, 2009, s. 129). Ledningshastigheten nedsettes også ved at aksonene demyeliniseres og minsker i diameter (Jespersen et al., 2003). Det forekommer et aldersbetinget fall av den eksplosive muskelstyrke med 3.5 % hvert år, hvor primært de raske muskelfibrene går tapt. Det gjør at de eldre kan oppleve begrensninger i hverdagen da evnen til å utføre eksplosive bevegelser nedsettes (Puggard, 2009). Eldre er avhengig av at musklene kan arbeide eksplosivt for å klare ADL-aktiviteter som f.eks. reise og sette seg fra en stol (Andersen- Ranberg, 2009, s. 129) Styrketrening God muskelstyrke er assosiert med en lavere risiko for død, mindre sykdom og færre funksjonelle begrensninger. Styrketrening gir en bedre kroppssammensetning, glukosenivåer og insulinfølsomhet. Det kan øke eller vedlikeholde skjelettmassen og skjelettstyrken og er 21

22 viktig blant annet i forebyggelse og behandling av osteoporose. Nedsatt muskelstyrke er en av risikofaktorene for å utvikle osteoartrose og styrketrening kan senke risikoen, samt være en god behandling for de som har diagnosen (Garber et al., 2011). Det har fram til nå vært anbefalt at eldre begynner med en lavere treningsintensitet enn yngre, og at de skal progredierer treningen langsommere. Det er mangelfull forskning på området, men en studie viste imidlertid at man ikke behøver å gjøre forskjell på yngre og eldre når det kommer til å progrediere treningsintensiteten (Ciolac, Brech & Greve, 2010). Eldre oppnår økt muskelstyrke og muskelmasse gjennom regelmessig styrketrening. Styrketrening har gitt signifikante forbedringer hos eldre ved to til tre treninger i uken, med en motstand på % av 1 RM (Taylor et al., 2004). Reduksjon av muskelmassen som skjer ved stigende alder, kan nedsettes markant ved styrketrening, og treningen kan også øke muskelmassen signifikant. Musklene påvirkes hurtig av styrketrening til tross for alderen. Økningen i muskelstyrke hos eldre påvirkes av både muskulære og neurale faktorer som økt neural drive og forbedring av muskelens arkitektur og hypertrofi ved at musklenes tverrsnittareal øker (Narici, Reeves, Morse, Maganaris, 2004; Saltin, 1989). 22

23 7 Metode 7.1 Vitenskapsteori Vi har i dag et helsevesen som har fokus på evidensbasert praksis. Evidensbasert praksis er en integration af viden fra videnskabelige undersøgelser i den kliniske praksis (Juhl & Lund, 2011, s. 183). Evidensbasert praksis baserer seg på systematisk innsamling av forskning for et spesifikt område (Juhl & Lund, 2011, s. 183). Det er sentralt for vår utvikling at vi baserer vår fagutøvelse på forskningsbasert kunnskap, erfaring, preferanser og verdier (Jamtvedt, Hagen & Bjørndal, 2003, s.11). Dette gjør at vi til enhver tid kan tilby det best egnede forløp for pasientene. Sunnhetsvitenskapens tre hovedområder er natur-, human og samfunnsvitenskap. De tre områdene har bakgrunn i hvert sitt vitenskapsteoretiske grunnlag. Naturvitenskap tar utgangspunkt i positivismen og forsøker dermed å forklare fenomener fra den sanselige verden ved hjelp av objektive beskrivelser og målbare data. Objektivitet er essensielt i det naturvitenskapelige arbeid for å komme frem til resultater som er overførbare. Objektivitet kan beskrives med nøkkelord som: målbarhet, analyse/syntese, årsak/virkning og verifiserbarhet (Birkler, 2005, s og s ). Dette prosjektet tar utgangspunkt i naturvitenskapen. I den positivistiske tilgangen skal ethvert forhold i naturen beskrives og forklares gjennom årsaksforbindelser ut fra en metodisk innsamling av data. For å bevare objektiviteten i prosjektet er det tatt utgangspunkt i de nevnte nøkkelordene. Målbarhet finner vi i test og re-test, hvor resultatene senere analyseres for å sette den inn i en større sammenheng (syntetisere dem). Til slutt vurderes det om resultatet og konklusjonen er verifiserbare (Birkler, 2005, s og s ). 23

24 7.2 Design Intervensjonsperioden ble gjennomført i samarbeid med et fysioterapeutisk treningssenter. Det var en kontaktperson tilknyttet stedet som stod for lokale, utstyr og rekruttering av forsøkspersoner (FP). Det ble utlevert et informasjonsbrev til de interesserte, og de ble innkalt til et informasjonsmøte med testlederne (TL). På møtet fikk FP informasjon om intervensjonens forløp og hva som ble forventet av dem. TL holdt etterfølgende en workshop hvor FP ble introdusert for TT og fikk prøve den. Tidspunkt for testing ble avtalt. Hvis ytterligere spørsmål oppstod kunne de henvende seg til kontaktpersonen på treningssenteret eller TL. Prosjektets inklusjons- og eksklusjonskriterier ses nedenfor. Tabell 7.2.A Oversikt over inklusjon og eksklusjonskriterier Inklusjonskriterier Eldre 65 + Fysisk aktive (minst 2 timer om uken) Trent regelmessig i seks måneder Informert samtykke Eksklusjonskriterier Smerteplaget Aktuelle diagnoser (som utgjør en hindring) Uteblir fra trening > 2 ganger Non valide data 12 friske eldre i alderen år ble tilmeldt prosjektet. Av de 12 ble to ekskludert før pretest. 10 FP deltok i pretest og startet treningsforløpet, hvor to FP falt fra underveis i intervensjonsperioden. Intervensjonen foregikk under ledelse av begge TL. FP ble trent to ganger ukentlig i fire uker, totalt åtte ganger. Det ble tilstrebet at de trente i par. FP ble testet i uken før og etter intervensjonsperioden. Før posttest falt ytterligere en FP fra, og syv gjennomførte posttest. Av de syv var det fire kvinner og tre menn. TL utprøvde testprosedyren og treningen på hverandre før pretest og intervensjonsperioden. Tabell 7.2.B. Forsøkspersonkarakteristika (n=7). Verdiene er vist som gjennomsnitt ± SD. 1. Alder (år) 74 ± 6 2. Vekt (kg) 70,1 ± 9,5 3. Høyde (cm) 169,9 ± 8,1 4. BMI 24,3 ± 2,4 24

25 Rekruttering via kontaktperson 12 FP inkluderes 2 eksluderes 10 FP inkluderes 10 FP gjennomfører pretest 2 faller fra 8 FP gjennomfører treningen 1 faller fra 7 FP gjennomfører posttest Figur 7.2 Flowchart med oversikt for rekruttering, ekskludering og frafall. 25

26 7.2.1 Metodeteori ThoraxTrainer I det nærværende prosjektet er treningsmaskinen TT benyttet. Det er et treningsapparat som simulerer bevegelsene fra langrenn, også kalt skiergometer. Skiergometer er opprinnelig utviklet for å evaluere og forbedre utholdenheten i overkroppen til langrennsløpere (Wisloff & Helgerud, 1998). TT er utviklet av den danske legen Ulrich Ghisler og langrennsutøveren Jonas Thor Olsen. TT var den første maskinen av sitt slag på markedet. Den imiterer bevegelsene fra langrenn og gir en jevn og realistisk følelse av staking. Den er i utgangspunktet utviklet for langrennsutøvere som ønsker å trene teknikk og spesifikk styrke og utholdenhet for overkroppen, men den er også velegnet til andre målgrupper da den er lett å bruke og skånsom mot leddene. TT kan derfor brukes av personer som ikke nødvendigvis er opptatt av å gå på ski, men som vil bedre sin fysiske form (Ghisler, 2012). Bilde Demonstrasjon av dobbeltstavtak ThoraxTrainer Maskinen består av en plattform og til den er det festet to staver med hjul som løper i skinner langs maskinen. Disse er festet med wire til en elektrisk motor foran på maskinen. Utførelsen skjer ved at deltakeren står på metallplatene i bredstående med lett flekterte kne. Fra denne utgangsstillingen beveges overekstremiteten (OE) frem og tilbake i takt med at trunkus, hofte og kne skiftevis flekterer og ekstenderer. Dette gir en stakebevegelse (Bilag 15 link til video av utførelse). 26

27 Ved dobbeltstavstaksteknikk (DS) på skiergometer brukes overkroppskraft og det stilles krav til musklene i skuldre, armer, trunkus samt kjernemuskulaturen (Holmberg 2005; Bojsen- Møller et al. 2010). I langrenn er det bena som forbruker mest energi og noe overraskende er det også tilfellet for DS, som av mange har blitt sett på som en typisk overkroppsøvelse. Flere studier viser at underkroppen benyttes ved bruk av skiergometer, særlig under DS og at denne delen av kroppen bør inndras dynamisk for å oppnå en optimal teknikk (Holmberg, Lindinger, Stöggl, Bjørklund, & Muller, 2006). Som treningsredskap har skiergometeret kun vært brukt sporadisk siden slutten av 80-tallet. Innenfor de siste 10 årene har man fått mer erfaring med systematisk trening i skiergometer, med en tilsynelatende kraftig prestasjonsfremmende effekt på selv veltrente langrennsløpere (Nilsson, Holmberg, Tveit, & Hallen, 2004). Nilsson og medarbeidere testet 20 veltrente langrennsløpere (12 menn, 8 kvinner) som ble delt inn i en 20 sekunders og en 180 sekunders skiergometerintervallgruppe, og en kontrollgruppe som fulgte den vanlige treningen uten ergometerintervallene. I intervallgruppene ble styrketrening byttet ut med skiergometertrening, mens kontrollgruppen fortsatte med styrketrening. I løpet av seks uker med trening tre ganger ukentlig med 20 og 180 sekunders DS-intervalltrening i skiergometer, forbedret intervallgruppene seg signifikant på forskjellige fysiske parametere og i power output, både i en 30 sekunders test og en 6-minutters test i skiergometer (Nilsson, Holmberg, Tveit, & Hallen, 2004). Skiergometrene er i stadig utvikling. De har blitt mer kommersialisert, er tilgjengelige i flere treningssentre i Skandinavia, og det er mulig å kjøpe dem til privat bruk. Denne utviklingen er med til å underbygge at skiergometer kan være et brukbart treningsredskap i rehabilitering, og ikke kun innenfor langrenn eller andre idrettsgrener Testprotokoll FP møtte på teststedet ferdig omkledd til avtalt tidspunkt. Informasjon om testforløpet ble muntlig formidlet og skriftlig samtykke innhentet. FP alder ble opplyst, vekt og høyde ble målt. Den standardiserte oppvarming ble utført. Det ble testet to FP av gangen. De to FP fikk hvert sitt startnummer, henholdsvis nr.1 og nr. 2, hvor nr.1 alltid startet testen. Begge FP gjennomførte en test før man gikk videre til neste. Testene ble gjennomført i rekkefølgen: TT, 27

28 reise-sette seg (RSS), armfleksjon (AF), smidighet i skuldre og armer (SM), 2 minutters kneløft-test (2min kneløft) og planken (PLK). FP ble før testingen startet oppmuntret til å yte sitt beste på testene, men at de skulle stoppe testen ved smerter eller ubehag Antropometriske målinger Måling av vekt og høyde ble utført i lett treningstøy og med sko (bilag 2). Måling av vekt ble utført både ved pre- og posttest for å sikre riktig data da TT måler på gjennomsnittlig wattproduksjon per kilo kroppsvekt Oppvarming En standardisert oppvarming ble gjennomført med fem minutter på ellipsemaskin og fem minutter leddoppvarming. Før FP steg opp på ellipsemaskinen ble de instruert i bruk av BORG-skala. De ble oppmuntret til å jobbe seg opp mot trinn (bilag 2). Deretter ble de instruert i fem minutters leddoppvarming som besto av: rull av håndledd, -skuldre og hode, løft av skuldrene, strekk av armene mot taket og knebøy Testprosedyre Testene ble administrert av TL, hvor en inntok rollen som assistent (ASS). De samme rollene ble holdt til hver deltest ved både pre- og posttest. Thorax trainer Testprotokoll for TT ble utformet av TL. Til utførelsen av TT brukte deltakerne staver som var individuelt oppmålt av TL. ASS stilte inn maskinen til riktig vekt og testintervall på ett minutt. ASS demonstrerte bevegelsen, mens TL forklarte. FP ble instruert i den korrekte utgangsstillingen som var: føttene på metallplaten med tærne inntil kanten. Stavene i en posisjon hvor de var trukket tilbake og albuene lett flektert. TL startet testen ved å si «klarferdig-gå» og stoppet testen ved «stopp». FP fikk beskjed når det var gått 30 sekunder. 28

29 Bilde ThoraxTrainer Reise-sette-seg Testprotokollen for RSS er utarbeidet fra Senior Fitness Test (SFT) (bilag 4). Til utførelsen av RSS ble det anvendt stoppeklokke og stol som var 44 cm høy, uten armlener. Stolen ble plassert med stolryggen inntil en vegg for sikre at den ikke skled under testen. ASS demonstrerte utførelsen av testen mens TL forklarte. FP fikk to prøveforsøk før testen startet. TL startet testen med «klar-ferdig-gå» og stoppet testen med «stopp». ASS telte antall gjentakelser og TL tok tiden. Armfleksjon Testprotokollen for AF er utarbeidet og modifisert ut fra SFT (bilag 5). Ved utførelsen av AF ble det anvendt stoppeklokke, stol som var 44 cm høy, 2 kg håndvekt for kvinner og 3 kg håndvekt for menn. Stolen ble plassert med stolryggen inntil en vegg for å sikre at den ikke skled under testen. ASS demonstrerte utførelsen av testen mens TL forklarte. FP fikk to prøveforsøk. TL startet testen med «klar-ferdig-gå» og stoppet testen med «stopp». ASS telte antall gjentakelser og TL tok tiden. Test av smidighet i skuldre og armer Testprotokollen for SM er utarbeidet fra SFT (bilag 6). Ved utførelsen av testen ble det benyttet målebånd. ASS demonstrerte utførelsen av testen mens TL forklarte. FP løftet den 29

30 foretrukne arm, bøyde albuen og plasserte hånden bak på samme skulder. Den andre armen ble ført opp bak på ryggen med håndflaten vekk fra kroppen. Det skulle tilstrebes at tredje finger på begge hender koms så nærme hverandre som mulig. FP fikk to forsøk. TL målte avstanden mellom tredje finger på hver hånd, og ASS registrerte det beste resultatet. 2 minutters kneløft-test Testprotokollen for 2min kneløft er utarbeidet fra SFT (bilag 7). Ved utførelsen av testen ble det anvendt tape og snor. ASS demonstrerte utførelsen av testen mens TL forklarte. TL fant riktig minimums høyde for høye kneløft. FP prøvde bevegelsen to ganger. TL startet testen med «klar-ferdig-gå» og stoppet testen med «stopp». ASS telte antall kneløft og TL tok tiden. FP fikk beskjed når det var gått 1 minutt og 1.5 minutt. Planken Testprotokoll for PLK ble utformet av TL (bilag 8). Til utførelsen av testen ble det benyttet stoppeklokke og matte, da tær og underarmer skal være plassert på et mykt sklisikkert underlag. ASS demonstrerte utførelsen av testen mens TL forklarte. FP fikk ett forsøk til å prøve den korrekte utgangsstillingen. TL startet testeten med «klar-ferdig-gå» og stoppet den med «stopp». ASS startet tiden da FP hadde inntatt den korrekte utgangsstillingen og stoppet tiden når TL sa «stopp». Hvis TL så at FP var i ferd med å miste stillingen, fikk han/hun en advarsel. Klarte ikke FP å rette opp stillingen ble testen avsluttet Intervensjonen Intervensjonen foregikk over fire uker med to treningsøkter i uken. Treningen besto av høyintensitetstrening på TT, og ble gjennomført med 45 sek arbeidsperioder og 30 sek pauser. I uke 1-2 gjennomførte FP seks arbeidsperioder pr. treningsøkt og i uke 3-4 gjennomførte de syv arbeidsperioder. Treningen skulle ligge med minimum en dags mellomrom for å sikre at FP ble restituert. Tabell A. Oversikt over intervensjonen Uke Sett Arbeidsperiode Pauser Antall økter per uke sekunder 30 sekunder sekunder 30 sekunder 2 30

31 Hver treningsøkt startet med en oppvarming på ca. 10 min. Den bestod av fem minutter på ellipsemaskin og fem minutter med leddoppvarming. Deretter ble selve treningen utført. Den samlede mengden av høyintensitetsarbeid var på 39 minutter for hele intervensjonsperioden. I tabellen nedenfor vises den samlede mengden høyintensitetsarbeid per økt og per uke. Figur B. Oversikt over den samlede mengden høyintensitetsarbeid per økt og per uke. Intervensjonsuke Treningstid pr. økt Treningstid pr. uke 1 4 min og 30 sek 9 min 2 4 min og 30 sek 9 min 3 5 min og 15 sek 10 min og 30 sek 4 5 min og 15 sek 10 min og 30 sek For å komme frem til hvilken intensitet FP lå på under treningen, er det tatt utgangspunkt i at gjennomsnittlig wattproduksjon fra pre- og post test tilsvarer maksimal intensitet (100 %). Intensiteten i trening 1 er beregnet ut fra pretest, og intensiteten fra trening 8 er beregnet ut fra posttest da disse ligger tettest på hverandre. Dette viser at gjennomsnittet i trening 1 og 8 lå henholdsvis på 113 % og 79 % av maksimal intensitet. 7.3 Databehandling Utregninger Treningsintensitet Treningsintensiteten ble utregnet på følgende måte: Treningsintensitet trening 1= gj. snitt watt pretest / gj. snitt watt trening 1 * 100 Treningsintensitet trening 8= gj. snitt watt posttest / gj. snitt watt trening 8 * 100 Body Mass Index Body Mass Index (BMI) utregnes ved: BMI = vekt (kg) / høyde (m)² 31

32 Standardavvik Standardavvik (SD): Statistikk Statistikkprogrammet Jump Pro 10 ble anvendt i prosjektet for statistisk analyse. Ut fra den statistiske analysen kan det ikke avvises at resultatene er normalfordelte og det ble derfor anvendt parametriske tester. Det ble brukt en parret t test for å avgjøre om det er en signifikant forskjell på pre- og posttest. Det statistiske signifikansnivået er satt til 5 %. Det vil si at hvis resultatet er signifikant er det mindre enn 5 % mulighet for at resultatet har oppstått ved en tilfeldighet. Antall FP er i teksten benevnt som (n) og resultatene er presentert som gjennomsnittlige verdier ± standardavvik (SD). Det er benyttet 95 % konfidensintervall (CI) Intention to treat I forbindelse med resultatene er det blitt tatt stilling til begrepet Intention to treat (ITT). Det omfatter at data fra alle deltakerne som inngår i et prosjekt ved baseline, inngår i oppgjøringen av resultatene selv om det ikke foreligger gyldige resultater ved alle testene. Ved analysen bruker man de siste målingene som ble foretatt på disse deltakerne (Lindahl & Juhl, 2011, s. 200). I dette prosjektet gjelder det ved testen PLK hvor en av FP ikke fikk et gyldig resultat ved posttest da testen ikke ble gjennomført korrekt. 32

33 7.4 Etikk De etiske overveielsene i dette prosjektet tar utgangspunkt i Helsinki Deklarasjonen (World Medical Association, 2012). Det er på grunnlag av dette prosjektet valgt å beskrive fem punkter som er relevante. Før prosjektet startet hadde alle FP mottatt skriftlig og muntlig informasjon (bilag 12) om hvordan intervensjonsperioden ville forløpe. FP ble informert om formålet med studien, anvendt metode og eventuelle risikoer og fordeler ved å delta i prosjektet. Punkt 18 beskriver at det bør vurderes om det finnes eventuelle risikoer ved testingen og intervensjonen. Risikoene skal vurderes opp mot fordelene ved å delta i prosjektet. FP ble informert om at de kunne få ømme muskler etter testingen og treningen. Ved rekrutering av FP ble det gjort klart at de ikke kunne delta hvis de hadde en sykdom eller skade som hindret dem. Det menes ikke at den valgte intervensjonen utgjør en risiko for FP såfremt de er friske. I forhold til punkt 23 skal det tas forhåndsregler for å beskytte FP personvern, og for å sikre konfidensialitet av deres personlige opplysninger for å beskytte deres fysiske, psykiske og sosiale integritet. Punkt 34 sier at man skal opplyse FP om at man til enhver tid kan trekke seg fra prosjektet uten konsekvenser. Punkt 22 beskriver at deltakelse i prosjektet er frivillig og at deltakerne blir informert om dette. FP ble gjort oppmerksomme på at deltakelse i prosjektet var frivillig, og at de til enhver tid kunne trekke seg uten at det ville få konsekvenser samt at de ville bli holdt anonyme i oppgaven. Før pretesten skrev FP under på en samtykkeerklæring for å bekrefte at de hadde mottatt denne informasjonen (bilag 13). Punkt 33 utdyper at FP har rett til å bli informert om utfallet av prosjektet. FP fikk tilsendt prosjektet per mail og mulighet for å delta ved en muntlig formidling på teststedet. 7.5 Litteratursøking Til prosjektet er det søkt litteratur via biblioteket Metropol. Det ble søkt på artikler, bøker og tidsskrifter. Databasene PubMed og CINAHL ble anvendt for å søke på artikler. Søkningen tok utgangspunkt i prosjektets forskningsspørsmål, og det ble søkt på emneord og synonymer som kan relateres til oppgavens innhold. Eksempel på søkeord og søkehistorie kan ses i bilag

34 Det er benyttet faglige linker til og Det er brukt kaskadesøkning, hvor grunnkilder i artikler, bøker, master-, og bacheloroppgaver er brukt. Nedenfor ses et eksempel på en søkematriks av emneord. Aspekt 1 AND Aspekt 2 AND Aspekt 3 AND Aspekt 4 AND Aspekt 5 High intensity Older adults Effect Aerobic Anaerobic training OR OR OR OR Exercise Aged Outcome Endurance training OR OR OR Training Elderly Exercise outcome OR Exercise movement techniques Figur 7.5 Eksempel på søkematriks Litteraturdiskusjon Teoriavsnittet bygger primært på longitudinelle studier, kohorte studier, Randomized Controlled Trial (RCT-studier) og reviews. I enkelte av emnene er det flere av forfatterne som går igjen, da de har flere publikasjoner om samme emne. Dette resulterer i mangel på litteratur som forholder seg kritisk til emnet og som belyser det med en annen inngangsvinkel. Det har vært vanskelig å finne relevant litteratur om høyintensitetstrening og eldre. Det er derfor tatt utgangspunkt i den gjeldende forskningen som i hovedsak er gjort på yngre og atleter. Det er forsøkt å benytte primærkilder i den grad det har vært mulig. Dette er gjort for å styrke litteraturen, samt unngå feiltolkninger. Med utgangspunkt i Sundhedsstyrelsens sjekkliste for litteraturvurdering, har prosjektet forholdt seg kritisk til den anvendte litteraturen. Litteraturen anses derfor som forsvarlig og egnet i forhold til prosjektets emner. 34

35 8 Resultater I dette avsnittet beskrives utvalgte resultater fra testingen og intervensjonen. Først presenteres en oversiktstabell med forsøkspersonkarakteristika. Resultatene fra testingen kommer deretter i rekkefølgen TT, SFT og PLK. Deretter fremvises treningsresultater og beregnet treningsintensitet. Til slutt vises sammenligninger av testen på TT med delelementer fra SFT. 8.1 ThoraxTrainer Distanse & gj. snitt watt * * Pretest Posttest 0 Distanse Gj. Snitt Watt Figur 8.1 A. Resultater fra testen på ThoraxTrainer (n=7) *= signifikant (p<0,05) forbedring. Distanse er vist i antall meter. På figur 8.1.A. ses resultater fra pre- og posttest på TT, på parameterne distanse og gjennomsnittlig wattproduksjon. Det ses en signifikant forbedring på begge parameterne. Distanse viser at resultatet fra posttest var signifikant høyere (p<0,05) enn for pretest (172,1 ± 47,5 m vs. 119,7 ± 52,9 m). Distanse viste en prosentvis økning på 44 %. Den gjennomsnittlige forbedring i distanse er på 52,4 m (95 % CI er 36,6-68,3). På parameteren gjennomsnittlig wattproduksjon er resultatet fra posttest signifikant (p<0,05) høyere enn for pretest (56,4 ± 28,5 gj. snitt watt vs. 32 ± 23,5 gj. snitt watt). Det var en prosentvis økning på 76 %, og en gjennomsnittlig forbedring på 24,4 watt (95 % CI er 15,4-33,5). 35

36 W/kg 1,2 1,0 0,8 W/kg * 0,6 0,4 Pretest Posttest 0,2 0,0 Pretest Posttest Figur 8.1. B Resultat fra test på ThoraxTrainer, parameter w/kg (n=7). P<0,05. *= signifikant forbedring (p<0,05). Resultatet fra w/kg fra posttest var signifikant (p<0,05) høyere enn for pretest (0,79 ± 0,35 w/kg vs. 0,43 ± 0,29 w/kg). Den prosentvise forbedringen var på 84 % med en gjennomsnittlig forbedring på 0,36 w/kg (95 % CI er 0,24-0,48). 36

37 8.2 Senior Fitness Test og planken Det ses en forbedring på alle testene, hvor testene RSS, AF og PLK viste en signifikant (p<0,05) fremgang RSS, AF & SM * * Pretest Posttest 5 0 RSS AF SM Figur 8.2.A. Resultat fra RSS, AF og SM ved pre- og posttest (n=7). RSS og AF er vist i antall gjentakelser og SM i antall centimeter. Ved RSS var det en forbedring på 16 %. Resultatet fra posttest var signifikant (p<0,05) høyere enn for pretest (16,3 ± 2,3 gjentakelser vs. 14,1 ± 2,7 gjentakelser.). Det var en gjennomsnittlig forbedring på 2,2 gjentakelser (95 % CI er 0,2-4,1). Antall gjentakelser i testen AF var signifikant (p<0,05) høyere i posttest enn i pretest (19,1 ± 3,8 gjentakelser vs. 16,9 ± 5,2 gjentakelser). Det var en prosentvis forbedring på 14 %, og en gjennomsnittlig forbedring på 2,2 gjentakelser (95 % CI er -0,1 4,7). Testen for smidighet viste en endring på 6 %, dog ingen signifikant. Resultatet fra posttest endret seg lite i forhold til pretest (12,9 ± 7,2 cm vs. 12,1 ± 6,5 cm ). Det gir en forbedring på 0,8 cm (95 % CI er -3,4-1,8 cm). 37

38 min kneløft test 2min kneløft & PLK PLK * Pretest Posttest Figur 8.2.B. Resultater fra 2min kneløft og PLK ved pre- og posttest (n=7). *= signifikant (p<0,05) forbedring. 2min kneløft er vist i antall gjentakelser og PLK i sekunder. Testen 2min kneløft viste en forbedring i antall gjentakelser ved posttest i forhold til pretest (89,1 ± 14,4 gjentakelser vs. 80,8 ± 21,9 gjentakelser) p=0,0582. Det gav en prosentvis forbedring på 11 % og en forbedring på 8,3 gjentakelser (95 % CI -0,4 17,6). Holdetiden i PLK viste en signifikant forbedring (p<0,05) ved benyttelse av prinsippet ITT. Holdetiden forbedret seg fra posttest i forhold til pretest (102 ± 64,7 sek vs. 79,4 ± 63,7 sek). Den prosentvise forbedringen var på 28 % (95 % CI 10,2-35). 38

39 Endring i AF Endring 2min kneløft 8.3 Sammenligning av testresultatene fra TT og SFT Watt på TT vs. 2min kneløft Endring i watt på TT y = 0,235x + 4,6658 R² = 0,225 Serie1 Lineær (Serie1) Figur 8.3.A. Gjennomsnittlig wattprodukjson vs. maksimalt antall gjentakelser i 2min kneløft (n=7). R²= 0,225. I figur 8.3.A. ses forholdet mellom gjennomsnittlig wattproduksjon og maksimalt antall gjentakelser i 2min kneløft, med en R²=0, Watt på TT vs. AF Endring i watt på TT y = 0,2232x + 0,8825 R² = 0,1316 Serie1 Lineær (Serie1) Figur 8.3.B. Gjennomsnittlig wattprodukjson vs. Maksimalt antall gjentakelser i armfleksjon (n=7). R²= 0,1316 I figur 8.3.B. ses forholdet mellom gjennomsnittlig wattproduksjon og maksimalt antall gjentakelser i testen AF, med en R²=0,

40 8.4 Intervensjonen Intervensjonen - ThoraxTrainer 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Tr.1 Tr. 2 Tr. 3 Tr. 4 Tr. 5 Tr. 6 Tr. 7 Tr. 8 Dist. 86,43 91,97 98,96 95,27 96,72 103,25 106,86 107,04 Gj.snitt Watt 31,31 34,34 37,50 34,56 35,81 40,12 42,88 43,19 Figur 8.4 viser treningsresultater for parameterne distanse og gjennomsnittlig wattproduksjon. I løpet av intervensjonsperioden bedret FP sin prestasjon for hver trening. Trening 2-8 viste en signifikant (p<0,05) fremgang i forhold til trening 1. Det var et oppmøte på 98,88 % i intervensjonsperioden. 40

41 9 Diskusjon 9.1 Materiale FP ble utvalgt av treningssenterets kontaktperson etter samtale med TL og ble valgt på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Gruppen var godt fordelt i forhold til kjønn med fire kvinner og tre menn. Gruppen besto av friske eldre med et aldersspenn fra år, med varierende fysisk form. Variasjonen i den fysiske formen var ikke nødvendigvis i sammenheng med alder. Det gjorde at FP hadde forskjellige forutsetninger og noen forbedret seg mer enn andre. FP hadde vært fysisk aktive i minimum 6 mnd., og var vant til å komme til treningssenteret to til tre ganger i uken. Dette gjorde at risikoen for frafall ble mindre da treningsrutinene var innarbeidet fra før. De var derimot ikke vant til å trene med høy intensitet noe som stilte krav til TL om å sikre en høy intensitet under treningen, og til å holde motivasjonen oppe. Treningsmaskinen TT ble benyttet under testingen og intervensjonsperioden. Samme TT ble benyttet under pre- og posttest, mens to maskiner var tilgjengelig under intervensjonen. Maskinen hadde et datasystem som registrerte forskjellige parameterne under testingen og treningen. Den hadde dog ikke mulighet for å lagre informasjonene, så dette måtte skrives av direkte etter anvendelse. Dette stilte krav til TL om å huske på dette etter hver enkelt FP, samt skrive av data korrekt på første forsøk da man ikke hadde mulighet til å dobbeltsjekke senere. Maskinen måtte også innstilles på nytt for hver FP med vekt og treningsoppsett i form av lengde på arbeidsperioder og pauser. Formålet med prosjektet var å undersøke om TT er et effektivt treningsredskap for eldre, samt hvordan den påvirker den aerobe utholdenheten, styrken og smidigheten. På bakgrunn av intervensjonsgruppen som besto av friske eldre (65+) og de valgte testene, vurderes den interne validiteten til å være god. Det ville ha vært optimalt med flere FP, men tidsrammen for prosjektet gjorde dette vanskelig. Dette gjorde at prosjektet i stor grad kunne bli påvirket ved frafall og eksklusjoner. Den eksterne validiteten vurderes til å være lav da vi har for få FP til å kunne generalisere resultatene til målgruppen eldre (65 +). 41

42 9.1.1 Testprotokoll SFT er utarbeidet for å vurdere de eldre sin fysiske kapasitet. Testene i SFT gir et bredt bilde av evnen til å være selvstendig og utføre ADL-aktiviteter (Rikli & Jones, 2004, s ). Deltestene fra SFT ble valgt for å undersøke hvilken effekt intervensjonen hadde på den fysiske kapasiteten hos eldre. Under deltestene fra SFT, ble den standardiserte testprotokollen som vurderes reliabel og valid anvendt, jf. avsnitt Jo mer standardisert en målemetode er, desto mer pålitelig er den (Beyer, Magnusson & Thorborg, 2012, s. 22). Testprotokollen for PLK er utarbeidet av TL. Når resultater er subjektivt vurdert, kan det forventes at inter tester reliabiliteten er lav (Beyer, Magnusson & Thorborg, 2012, s. 92). Testprotokollen for PLK har flere feilkilder da det er benyttet en subjektiv vurdering av FP utførelse og teknikk med få holdepunkter. Det gjorde det derfor vanskelig for TL å vurdere FP utførelse med presisjon og ensartethet, og dette kan påvirke reliabiliteten. Det ble dog tatt stilling til noen holdepunkter for å styrke reliabiliteten. TL satt på samme punkt i forhold til FP til hver test, vurderte kvaliteten av utførelsen og stoppet testen. ASS tok tiden og noterte resultatene etter TL instruksjoner. Resultatene fra TT ble vurdert objektivt og har derfor en større reliabilitet. TT er en prestasjonstest, det vil si at FP vil til en viss grad kan lære seg å utføre selve testen. For å minske denne formen for bias ble det holdt en workshop før pretest for at FP kunne bli kjent med maskinen. Det må dog tas forbehold om at FP kunne utvikle en bedre teknikk i løpet av intervensjonsperioden, og dette kunne gi dem en bedre forutsetning for posttesten. Utregning av treningsintensiteten kan tyde på at FP ikke kom opp på en høy nok intensitet ved pretest da utregningene viste en gjennomsnittlig intensitet på 113 % i trening 1. Det kunne derfor ha vært fordelaktig å ha gjennomført en prøvetest i forkant av pretest. Andre bias i forbindelse med prestasjonstester er uttretting og motivasjon (Beyer, Magnusson & Thorborg, 2012, s. 48). Testen i TT varte i et minutt og stilte krav til FP om å holde en høy intensitet som kan utfordre motivasjonen. På en annen side kan den korte varigheten til tross for intensiteten motivere FP til å yte sitt beste. Ved pre- og posttest møtte to FP opp av gangen, og de fikk utdelt startnummer 1 eller 2. Det ble så vidt det var mulig forsøkt å holde de samme parene til posttest, men grunnet frafall måtte sammensetningen av par endres noe. Det lykkes derimot å holde en fast rekkefølge på hvem av FP som startet hver test da parene ble matchet etter hvilket startnummer de hadde. 42

43 Under testingen ble det ikke «heiet». Dette valget ble tatt for å unngå å påvirke resultatet. Det vil være vanskelig å heie i lik grad ved pre- og posttest, da man kan forvente at TL ubevisst vil være mer engasjert ved posttest Intervensjonen Hver treningsøkt varte totalt i 20 min hvor 4-5 av minuttene bestod av høyintensitetstrening. Samlet for hele intervensjonsperioden trente FP til sammen 39 min høyintensitetstrening fordelt på 8 treningsøkter. Til tross for en liten totalmengde var det signifikant forbedring på alle parameterne på TT. Dette er i likhet med andre studier som har undersøkt effekten av høyintensitetstrening. I studien av Gunnarsson & Bangsbo (2012) trente høyintensitetsgruppen etter konseptet og reduserte treningsvolumet med 54 %. Kontrollgruppen fortsatte sin vanlige trening. Høyintensitetsgruppen forbedret VO2-maks med 4 % og deres løpeprestasjon bedret seg signifikant. Kontrollgruppen viste ingen forbedring. Dette viser at et lavt treningsvolum med høy intensitet kan være like effektivt som et større treningsvolum med lavere intensitet. TL var fleksible i forhold til tidspunkter for treningen slik at FP kunne komme i de tidsrommene de vanligvis oppholdt seg i treningssenteret. Dette kan ha vært med på å øke compliance, samt minske risikoen for frafall da det ikke ble så tidkrevende for FP. Det var et oppmøte på 98,88 % i intervensjonsperioden, som kan understøtte denne avgjørelsen. Det ble tilstrebet at FP trente med høy intensitet. FP ble opplært i bruk av BORG skala, og denne ble anvendt under oppvarmingen ved pre- og post test for å sikre at FP kom opp på nivå Det ble dog valgt å ikke anvende BORG- skala under treningen på TT da det ville forstyrret FP ved å flytte fokuset vekk. Den høye frekvensen og intensiteten krevde full konsentrasjon om selve prestasjonen. Selv om BORG- skala ikke ble benyttet under treningen, ble FP på forhånd instruert i hvordan det fysisk skulle føles å komme opp på den ønskede intensiteten. Intensiteten ble derfor sikret på grunnlag av subjektiv opplevelse. TL «heiet» underveis og gav informasjon om tid for å øke FP motivasjon og innsats. Det ble også tilstrebet av FP trente i par. Disse valgene ble tatt for å sikre høy intensitet under treningen da FP ikke var vant til å presse seg for å oppnå denne intensiteten. Det kan være forskjell på en subjektivt opplevd intensitet og den faktiske. FP kan derfor ha opplevd intensiteten som 43

44 høyere enn den egentlig var. Optimalt sett burde intensiteten bli sikret ved en målbar metode, f. eks. ved benyttelse av pulsklokke. Beregninger av intensiteten ut fra gjennomsnittlig wattproduksjon under intervensjonen, viser at FP lå tett på den ønskede intensitet %. Gjennomsnittlig intensitet for trening 1 og 8 lå på henholdsvis 113 % og 79 %. Utgangspunktet for beregningene er at pre- og posttest tilsvarer 100 %. Da trening 1 ligger på 113 % i forhold til pretest, kan det tyde på at FP ikke holdt en høy nok intensitet ved pretest og at intensiteten ikke svarte til 100 %. Dette kan skyldes at FP ikke var vant til å presse seg. Manglende teknikk i TT kan også ha påvirket FP ved pretest. Det kan antas at FP i løpet av intervensjonsperioden har innlært en bedre teknikk samt lært seg å holde en høy intensitet. På bakgrunn av dette kan det tenkes at sammenlikningen av trening 8 mot posttest er mer korrekt for å beregne treningsintensiteten. Det er få studier som omfatter eldre og høyintensitetstrening. En stor del av studiene som foreligger omfatter en lavere intensitet. Det ble i dette prosjektet valgt å benytte høyintensitetstrening da dette har hatt god effekt på yngre målgrupper. En studie av Østerås, Hoff og Helgerud (2005) viste at høyintensitetstrening i form av løpsintervaller gav en signifikant forbedring av VO2-maks hos eldre (65+). Dette kan antyde at eldre responderer like godt på høyintensitetstrening som yngre. Det bør nevnes at ortopediske skader forkommer oftere og i større omfang ved høyintensitetstrening enn ved trening med lavere intensitet (Østerås, 2005). Ved løp vil man ved hvert skritt belaste kroppen med 1,5-5 ganger sin egen kroppsvekt (Hreljac, 2004). Det er derfor interessant å se på andre treningsformer som kan gi en god treningseffekt uten å påføre kroppen en like stor belastning som ved løp. DS i TT foregår i en lukket kjede som innebærer en ko- aktivering av agonister, antagonister og synergister (Kirkesola, 2000). Ved DS er det de store muskelgruppene i trunkus, overekstremitetene (OE) og underekstremitetene (UE) som arbeider (Holmberg, Lindinger, Stöggl, Eitzlmair & Müller, 2005). Musklenes oksygenbehov stiger i takt med intensiteten og trening med store muskelgrupper vil kreve et større oksygenopptak enn trening med mindre muskelgrupper, og man kan lettere nå en høy intensitet (Gjerset, Holmstad & Haugen, 2006, s. 59). Ved utførelsen av DS har man derfor et godt utgangspunkt for å nå en høy intensitet uten at leddene belastes uhensiktsmessig, noe som er viktig å ta i betraktning når man skal velge treningsmetode til eldre. 44

45 Intervensjonsperioden besto av regelmessig trening med et fastsatt program. Dette er ytterligere en faktor som kan ha påvirkning på resultatet, da en vedvarende treningseffekt avhenger av regelmessig trening (Henriksson & Sundberg, 2008, s. 9). Det ville vært optimalt å trene FP tre ganger i uken for å oppnå en større treningsmengde, og dermed en bedre treningseffekt. Risikoen for frafall ble imidlertid vurdert til å bli høy. Med tanke på prosjektets følsomhet ovenfor frafall ble det derfor valgt å utføre treningen to ganger i uken for å skape et godt grunnlag for compliance, da FP hadde som rutine å møte i treningssenteret ukentlig. 9.2 Resultatdiskusjon ThoraxTrainer Resultatene fra dette prosjektet viste en signifikant forbedring på parameterne distanse, gjennomsnittlig wattproduksjon og gjennomsnittlig wattproduksjon per kilo kroppsvekt. Dette kan gi en indikasjon på at trening med TT gir en økt aerob utholdenhet hos eldre. Under en arbeidsperiode på 45 sekunder vil det være bidrag fra både aerobe og anaerobe prosesser. Da arbeidsperioden var relativ kort ble det ble tatt sikte på at treningen skulle være så intensiv som mulig for å oppnå en effekt. Det er vist at høyintensitetstrening gir en hurtig forbedring da man oppnår en stor mengde intensivt arbeid over en kort periode (Michalsik & Bangsbo, 2002, s. 170). Intensiteten påvirker også faktorene som gjør at utholdenheten bedres, jo høyere intensiteten er desto mer påvirkes disse faktorene (Burgomaster et al., 2005). Studier vedrørende høyintensitetstrening med et lite treningsvolum har vist en hurtig forbedring av VO2-maks og den aerobe kapasiteten (Gunnarsson & Bangsbo, 2012; Tabata et al., 1996; Garber et al., 2011). I dette prosjektet er det ikke målt på VO2-maks, men da deltakerne i lignende studier har forbedret VO2-maks kan det tenkes at FP i dette prosjektet har oppnådd en lignende forbedring. Utover intensiteten er det andre faktorer som kan ha vært med og påvirket resultatene. Det kan antas at de signifikante forbedringene delvis skyldes at TT har stilt krav til utholdende muskelstyrke. Ved DS skal stakebevegelsen gjentas mange ganger. Det kan formodes at FP har forbedret sin utholdende styrke og evnen til å utvikle aerob og anaerob energi i musklene 45

46 ved gjentakende kontraksjoner, da FP har staket i arbeidsperioder på 45 sekunder og alle lå på over 15 gjentakelser. Selv om FP har vært tilknyttet treningssenteret i minimum seks måneder, har de primært bedrevet vedlikeholdende styrketrening og har derfor et lavere utgangspunkt innen aerob utholdenhet. Utrente og inaktive vil relativt sett forbedre sin fysiske form mer enn veltrente (Henriksson & Sundberg, 2008, s. 9). Man kan derfor anta at den hurtige fremgangen også kan skyldes FP utgangspunkt. Ved posttest vil FP ha innlært en bedre teknikk enn ved pretest. Dette kan også være medvirkende til et bedre resultat ved posttest Senior Fitness Test Deltestene fra SFT krever fysiske egenskaper i form av utholdenhet, styrke, balanse og smidighet. Ut fra TT funksjonalitet kunne det forventes at disse fysiske egenskapene ble forbedret i en eller annen grad i løpet av intervensjonsperioden. Bevegelsesmønsteret i DS ligner på bevegelsesmønsteret ved RSS og stiller krav til styrke i UE og kjernemuskulatur. Ikke overraskende viste RSS en signifikant forbedring etter intervensjonsperioden. FP forbedret seg med gjennomsnittlig to gjentakelser. AF var også en av deltestene hvor det var en signifikant forbedring. FP forbedret seg i gjennomsnitt med to gjentakelser. Her kan man også se en sammenheng i bevegelsesmønsteret da DS krever kontinuerlig fleksjon og ekstensjon av skulder- og albueledd. Man kan derfor forvente at FP har utviklet en større neural drive som igjen vil vises ved en hurtigere frekvens under utførelse av AF. Til tross for at bevegelsesmønsteret i DS ligner RSS og AF, antas det at den høye intensiteten bidrar til den hurtige forbedringen og at den samme forbedringen ikke ville forekommet ved en lavere intensitet. Ved testen SM så man en prosentvis forbedring på 6 % dog ingen signifikant forbedring. Ved DS beveger FP skuldrene. Ved nedsatt smidighet kan det å bevege seg mot ytterstilling gi en bedre bevegelighet, og derfor ble denne testen valgt. Det viste seg at FP hadde en tilfredsstillende smidighet ved pretest, og det ble ikke forventet at denne testen skulle få et stort utslag etter intervensjonsperioden. For å kunne øke smidigheten i stor grad, krever det en mer målrettet og spesifikk trening av egenskapen enn hva dette intervensjonsforløpet hadde fokus på. 46

47 Testen 2min kneløft viste en fremgang p=0,0582. FP forbedret seg fra pretest til posttest med gjennomsnittlig ni gjentakelser. Det var forventet at det ved denne testen skulle vises en større fremgang da testen er en aerob utholdenhetstest og vår intervensjon besto av aerob høyintensitetstrening. 2min kneløft viste seg å stille et større krav til balanse enn det ble tatt høyde for ved valg av test. Balansekravet gjorde noen av FP usikre og førte til at de ikke evnet å holde en høy frekvens. De FP som hadde en tilfredsstillende balanse klarte derimot å holde en høy frekvens, og utfordret den aerobe utholdenheten bedre Normalområder SFT Det er foretatt en sammenligning av FP sine testresultater med normalområdene fra deres respektive aldergruppe i den standardiserte SFT manualen (Rikli & Jones, 2004, s. 111). Den viste at de fleste FP lå innenfor sitt normalområde ved pre- og posttest. Det kan tyde på at FP representerer målgruppen friske eldre (65 +) som var målet for dette prosjektet. Den viste dog at de som lå under normalområdet ved pretest, forbedret seg til å ligge innenfor normalområdet ved posttest. Noen av FP som lå innenfor normalområdet ved pretest forbedret seg til å ligge over normalområdet ved posttest. Det kan indikere at intervensjonen har hatt en effekt på FP fysiske form, og at den også kan ha en effekt hos andre eldre. Da kun syv FP inngikk i prosjektet, bør det bemerkes at resultatene ikke kan generaliseres PLK Ved denne testen ble det vist en signifikant forbedring. Det var forventet da DS stiller krav til kjernemuskulaturen som det også stilles krav til i PLK (Bojsen-Møller et al., 2010). Ved PLK skal columna holdes i nøytralstilling så lenge som mulig, og dette stiller krav til både stabilitet og muskelstyrke. Ved DS flekterer og ekstenderer trunkus skiftevis og det stiller krav til muskelstyrken i kjernemuskulaturen, samt evnen til å stabilisere columna under utførelsen. Det bør bemerkes at ITT er anvendt ved denne testen da en av FP fikk et ugyldig resultat ved posttest. Ved et prosjekt av så liten størrelse som det gjeldene vil et ugyldig testresultat påvirke de øvrige resultatene i stor grad. Det kan dermed tenkes at det kunne gi et feil bilde av 47

48 hvordan intervensjonen har påvirket FP. Ved å la det ugyldige testresultatet være med i analysen ses det at p=0,1239. Ved benyttelse av ITT ses derimot at p=0, Sammenheng mellom testresultatene på ThoraxTrainer og delelementer fra Senior Fitness Test Ved å sammenligne testresultatene på TT med de øvrige testresultatene fra SFT og PLK, viser statistikken det at det er en liten sammenheng mellom testresultatene. De som forbedret seg mye på TT forbedret seg ikke nødvendigvis like mye i de andre testene. Ved å sammenligne gjennomsnittlig wattproduksjon med testene AF og 2min kneløft er r² henholdsvis på 0,1316 og 0,225. En r²-verdi på 0,225 betyr at 22,5 % av resultatene kan forklares ut fra en sammenheng mellom gjennomsnittswatt og 2min kneløft. Alle testene ble sammenlignet, men det ble ikke vist en statistisk sammenheng mellom resultatene. Dette til tross for at det var en forbedring eller signifikant forbedring på alle testene. Det kan tenkes at r²-verdien trekkes ned da antallet av FP er lavt. Ved et høyere antall FP kan det forventes at statistikken ville sett annerledes ut, og at det ville kunne ses en større sammenheng mellom testresultatene i de forskjellige testene. 48

49 10 Konklusjon I dette prosjektet ble det undersøkt hvilke effekter høyintensitetstrening på TT kan gi eldre på parameterne aerob utholdenhet, styrke og smidighet. Ut fra prosjektet kan det tyde på at høyintensitetstrening på TT gir en påvirkning av den aerobe utholdenheten. Dette underbygges av de signifikante resultatene på ett minutts testen på TT. Testen 2min kneløft viste en forbedring (p=0,0582). Resultatene fra dette prosjektet kan tyde på at intervensjonen har gitt en signifikant (p<0,05) påvirkning på RSS, AF og PLK hos FP. Testen SM viste ikke en signifikant forbedring og det kan indikere at intervensjonen ikke har hatt en effekt på FP smidighet i skuldre- og armer. Resultatene kan indikere at høyintensitetstrening på TT kan forbedre parameterne aerob utholdenhet og styrke. De vises ingen klar sammenheng mellom testresultatene. Den høyeste r²-verdien (r²=0,225) så man ved å sammenligne gjennomsnittlig wattproduksjon på TT med testen 2min høye kneløft. TT er lett å administrere og anvende. Man kan få en god treningseffekt selv om teknikken ikke er helt optimal. Den stiller krav til de store muskelgruppene som gjør at det er lett å komme opp i en høy intensitet, og er samtidig skånsom for leddene. Dette sammen med resultatene, kan antyde at TT kan være et brukbart treningsredskap for eldre. 49

50 11 Perspektivering Våre funn var at høyintensitetstrening på TT ga en effekt i form av forbedring av den aerobe utholdenheten, styrken og smidigheten av prosjektets FP. Om det var selve intervensjonen på TT, den høye intensiteten eller en kombinasjon av disse, kan ikke vites sikkert. På bakgrunn av den anvendte litteraturen kan det tenkes at den aerobe utholdenheten ble forbedret på grunn av den høye intensiteten, da mange studier viser en markant forbedring ved forskjellige former for høyintensitetstrening. Det kan dog tyde på at TT på grunn av dens funksjonalitet, bidrar til at det forekommer ytterlige effekter i form av bedret balanse og styrke. Ut fra dette kan det være interessant å utføre et RCT-studie for å se om samme intervensjon med høyintensitetstrening på sykkel vs. TT, kan gi samme utslag på andre aspekter enn den aerobe utholdenheten. Man vet allerede at TT har god effekt ved spesifikk trening for langrennsutøvere. Det ville være relevant å undersøke nærmere om TT kan være et godt treningsredskap for andre målgrupper innenfor helsevesenet, som f.eks. KOLS- og artrosepasienter. Dette på bakgrunn av maskinens funksjonalitet, krav til muskelbruk og skånsomhet i forhold til leddene. Nærværende prosjekt hadde en intervensjonsperiode på kun fire uker. Det ville vært interessant å se hvilken effekt høyintensitetstrening på TT kunne gitt med et større treningsvolum over en lengre periode, f. eks. en åtte uker lang intervensjonsperiode med tre treningsøkter i uken. Det ble observert at flere av FP hadde problemer med balansen i testene og under treningen. Flere av FP meddelte at deres balanse var blitt bedre etter intervensjonsperioden. Dette til tross for at balanse ikke var et fokusområde. Treningen på TT kan bestå av andre øvelser enn DS, som kan utfordre balansen, f.eks. stake på ett ben, diagonalgang, hopp m. m. Dette kan gi en indikasjon på at TT har et mulig potensial til å kombinere trening av den aerobe utholdenheten og balansen. Det kunne være relevant å utføre en RCT-studie som undersøkte hvilken effekt trening på TT kan ha på balansen hos eldre. Nedsatt balanse øker risikoen for fall hos eldre, og en effektiv treningsform som bedrer balansen vil kunne nedsette denne risikoen og minske samfunnskostnadene forbundet med fall og komplikasjonene rundt dette. Den anvendte litteraturen på høyintensitetstrening i denne studien omfatter primært yngre og atleter. Det er mangel på evidens vedrørende effekten av høyintensitetstrening i form av korte intervaller hos eldre. Dette er noe som ville være interessant å belyse i fremtiden da eldre 50

51 utgjør en stor andel av befolkningen og den vil stige betraktelig i årene framover. For at helsevesenet skal kunne imøtekomme eldrebølgen er det behov for tids- og kostnadseffektive former for forebygging, rehabilitering og behandling av denne målgruppen. Det ville derfor være interessant å undersøke effekten av høyintensitetstrening nærmere for å kunne utvikle mer konkrete anbefalinger til eldre. 51

52 12 Referanseliste Andersen-Ranberg, K. (2009). Aldringsfysiologi. In Glasdag, S. & Esbensen, B. A (Ed.), Gerontologi - livet som ældre i det moderne samfund (1st ed., pp. 129). Danmark: Dansk sygeplejeråd i samarbejd med Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Beyer, N. & Puggard, L. (2008). Fysisk aktivitet og ældre. København: Sundhedsstyrlsen, Center for forebyggelse. Beyer, N., Magnusson, P. & Thorborg, K. (2012). Målemetoder - I forebyggelse, behandling og rehabilitering (2nd ed.). København: Munksgaard Danmark. Birkler, J. (2005). Videnskabsteori (1st ed.). København: Munksgaard Danmark. Bojsen Møller, J., Losnegard, T., Kemppainen, J., Viljanen, T., Kalliokoski, K., & Hallèn, J. (2010). Muscle use during double poling evaluated by positron emission tomography. Journal of Applied Physiology, 109(6), doi: /japplphysiol Bojsen-Møller & Aagaard, P. (2010). Styrketræning. In Beyer,N., Lund, H., & Klinge, K. (Ed.), Træning I forebyggelse, behandling og rehabilitering (2nd ed., pp , 119, 128). København: Munksgaard Danmark. Bojsen-Møller, J., Løvind-Andersen, J., Olsen, S., Trolle, M., Zacho, M., & Asgaard, P. (2006). Styrketræning (2nd ed.). Brøndby: Danmarks Idræts- Forbund. Burgomaster, K., Hughes, S., Heigenhauser, G. J. F., Bradwell, S., & Gibala, M. (2005). Six sessions of sprint interval training increases muscle oxidative potential and cycle endurance capacity in humans. Journal of Applied Physiology, 98(6), doi: /japplphysiol Christensen, U., Støvring, N., Schultz Larsen, K., Schroll, M., & Avlund, K. (2006). Functional ability at age 75: Is there an impact of physical inactivity from middle age to early old age? Scandinavian Journal of Medicine Science in Sports, 16(4), doi: /j x 52

53 Ciolac, E., Brech, G., & Greve, J. M. D. (2010). Age does not affect exercise intensity progression among women. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(11), doi: /JSC.0b013e3181d09ef6 Convertino, V. A. (1997). Cardiovascular consequences of bed rest: Effect on maximal oxygen uptake. Medicine and Science in Sports and Exercise, 29(2), Danmarks Statistik. (2012). Retrieved 10/24, 2012, from Enoksen, E., Shalfawi, S. A. I., & Tønnessen, E. (2011). The effect of high- vs. low-intensity training on aerobic capacity in well-trained male middle-distance runners. Journal of Strength and Conditioning Research, 25(3), doi: /JSC.0b013e3181cc2291 Fitzgerald, M. D., Tanaka, H., Tran, Z. V., & Seals, D. R. (1997). Age-related declines in maximal aerobic capacity in regularly exercising vs. sedentary women: A meta-analysis. Journal of Applied Physiology, 83(1), Fleg, J., Morrell, C., Bos, A., Brant, L., Talbot, L., Wright, J., & Lakatta, E. (2005). Accelerated longitudinal decline of aerobic capacity in healthy older adults. Circulation, 112(5), doi: /CIRCULATIONAHA Fredriksen, K & Lund, H. (2011). Vidensforståelse. In Lund, H., Bjørnlund I.B., &Sjôberg, N.E. (Ed.), Basisbog I fysioterapi (1st ed., pp. 35). København: Munksgaard Danmark. Frontera, W. R., Hughes, V. A., Fielding, R. A., Fiatarone, M. A., Evans, W. J., & Roubenoff, R. (2000). Aging of skeletal muscle: A 12-yr longitudinal study. Journal of Applied Physiology, 88(4), Garber, C., Blissmer, B., Deschenes, M., Franklin, B., Lamonte, M., Lee, I.,... Swain, D. (2011). American college of sports medicine position stand. quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: Guidance for prescribing exercise. 53

54 Medicine and Science in Sports and Exercise, 43(7), doi: /MSS.0b013e318213fefb Ghisler, U. (2012). Personlig samtale. Gibala, M., Little, J., van Essen, M., Wilkin, G., Burgomaster, K., Safdar, A.,... Tarnopolsky, M. (2006). Short-term sprint interval versus traditional endurance training: Similar initial adaptations in human skeletal muscle and exercise performance. Journal of Physiology, 575(3), doi: /jphysiol Gjerset, A., Haugen, K., & Holmstad, P. (2001). Treningslære (2nd ed.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Gjerset, A., Holmstad, P., & & Haugen, K. (2006). Treningslære., 47-51, 59 & 86. Gunnarsson, T. P., & Bangsbo, J. (2012). The training concept improves performance and health profile in moderately trained runners. Journal of Applied Physiology, 113(1), doi: /japplphysiol Henriksson, J. & Sundberg, C. J. (2008). Generelle effekter av fysisk aktivitet. Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling (pp. 8). Oslo: Helsedirektoratet. Holmberg, H., Lindinger, S., Støggl, T., Bjørklund, G., & Møller, E. (2006). Contribution of the legs to double-poling performance in elite cross-country skiers. Medicine and Science in Sports and Exercise, 38(10), doi: /01.mss d1 Holmberg, H., Lindinger, S., Støggl, T., Eitzlmair, E., & Møller, E. (2005). Biomechanical analysis of double poling in elite cross-country skiers. Medicine and Science in Sports and Exercise, 37(5), Hreljac, A. (2004). Impact and overuse injuries in runners. Medicine and Science in Sports and Exercise, 36(5), Jamtvedt, G., Hagen, K. B. & Bjørndal, A. (2003). Kunnskapsbasert fysioterapi. Oslo: Gyldendal. 54

55 Jespersen, J., Pedersen, T. & Beyer, N. (2003). Sarkopeni og styrketræning.(18), 4. Jørgensen ME, R. M. (2005). National monitorering af den officielle anbefaling om fysisk aktivitet - et metodestudie. Juhl, C. & Lund, H. (2010). Evidensbasert praksis. In Lund, H. Bjørnlund, I. B. & Sjôberg, N. E. (Ed.), Basisbog I fysioterapi (1st ed., pp. 183). København: Munksgaard Danmark. Kirkesola, & G. (2000). Sling exercise therapy - S-E-T.12 Layne, J. E., & Nelson, M. E. (1999). The effects of progressive resistance training on bone density: A review. Medicine and Science in Sports and Exercise, 31(1), Michalsik, L. & Bangsbo, J. (2002). Aerob og anaerob træning (1st ed.). Brøndby: Danmarks Idræts-forbund. Narici, M. V., Reeves, N. D., Morse, C. I., & Maganaris, C. N. (2004). Muscular adaptations to resistance exercise in the elderly. Journal of Musculoskeletal Neuronal Interactions, 4(2), Nicholl, J. P., Coleman, P., & Brazier, J. E. (1994). Health and healthcare costs and benefits of exercise. PharmacoEconomics, 5(2), Nilsson, J., Holmberg, H., Tveit, P., & Hallen, J. (2004). Effects of 20-s and 180-s double poling interval training in cross-country skiers. European Journal of Applied Physiology, 92(1-2), doi: /s Østerås H. (2005). Effects of high-intensity endurance training on maximal oxygen consumption in healthy elderly people. Journal of Applied Gerontology, 24(5), 377. Pearson, S., Young, A., Macaluso, A., Devito, G., Nimmo, M., Cobbold, M., & Harridge, S. D. R. (2002). Muscle function in elite master weightlifters. Medicine and Science in Sports and Exercise, 34(7), Plovsin, J. & Plough, N. (2012) et portræt af de ældres liv, arbejdsliv og soviale situation. København: Danmarks statistik. 55

56 Puggaard, L. (2005). Age-related decline in maximal oxygen capacity: Consequences for performance of everyday activities. Journal of the American Geriatrics Society, 53(3), doi: /j _3.x Puggard, L. (2009). Det ældre menneske og den veltrænede krop. In Glasdag, S. & Esbensen, B. A (Ed.), Gerentologi - livet som ældre i det moderne samfunn (1st ed., pp. 199). Danmark: Dansk sygeplejeråd i samarbejd med Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. Rikli, R. E. & Jones, J. (2004). Senior fitness test. København: FADLs Forlag. Saltin, B. (1989). Menneskets fysiske arbejdsevne - udvikling, vedligeholdelse og funktionel betydning., 805. Schnohr, P., Scharling, H., & Jensen, J. (2003). Changes in leisure-time physical activity and risk of death: An observational study of 7,000 men and women. American Journal of Epidemiology, 158(7), Sundhedsstyrelsen.Anbefalinger til ældre (65+). Retrieved 06/12, 2012, from Anbefalinger%20til%20aeldre.aspx Sundhedsstyrelsen. (2011). In Sundhedsstyrelsen (Ed.), Fysisk aktivitet - håndbog om fysisk aktivitet og forebyggelse (3.1, revideret ed.) Sundhedsstyrelsen. Tabata, I., Nishimura, K., Kouzaki, M., Hirai, Y., Ogita, F., Miyachi, M., & Yamamoto, K. (1996). Effects of moderate-intensity endurance and high-intensity intermittent training on anaerobic capacity and VO2max. Medicine and Science in Sports and Exercise, 28(10), Taylor, A. H., Cable, N. T., Faulkner, G., Hillsdon, M., Narici, M., & Van Der Bij, A. K. (2004). Physical activity and older adults: A review of health benefits and the effectiveness of interventions. Journal of Sports Sciences, 22(8), doi: /

57 Wisloff, U., & Helgerud, J. (1998). Evaluation of a new upper body ergometer for crosscountry skiers. Medicine and Science in Sports and Exercise, 30(8), World Medical Association. (2012). WMA declaration of helsinki - ethical principles for medical research involving human subjects. Retrieved 16.11, 2012, from Wulff Helge, E., Wulff Helge, J., Kjær, M., Langberg, H. & Puggaard, L. (Ed.). (1995). Idrættens trænings-lære (2nd ed.). København: Gads Forlag. Zacho, M. (2010). Konditionstræning. In Beyer,N., Lund, H., & Klinge, K. (Ed.), Træning i forebyggelse, behandling og rehabilitering (2nd ed., pp. 139). København: Munksgaard Danmark. 57

58 13 Bilag 1 Forkortelser ADL aktiviteter aktiviteter i det daglige liv AF armfleksjon ASS assistent BMD bentetthet Dist. distanse DS dobbeltstavtak FP forsøkspersoner Gj. Snitt gjennomsnitt ITT intention to treat N antall forsøkspersoner OE overekstremitet PLK planken RFD rate of force development RM repetisjon maksimum RSS reise- sette- seg SD standard avvik SFT senior fitness test SM smidighet TL testledere TT thoraxtrainer UE underekstremitet VO2-maks maksimalt oksygenopptak W/kg watt per kilo kroppsvekt 2min kneløft 2 minutters kneløft-test 58

59 14 Bilag 2 Testprotokoll for antropometriske målinger og oppvarming Måling av vekt Formål Måle vekt Utstyr Vekt som måler i antall kg Prosedyre FP veies i lett treningstøy, med joggesko. Det trekkes fra 0,5 kg for lette sko, og 1 kg for tunge sko. Det rundes av til nærmeste kg. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Måling av høyde Formål Måle høyde Utstyr Målebånd Prosedyre Fest et 150 cm målebånd loddrett til veggen med nullpunktet presis 50 cm over gulvet. La FP stå med ryggen mot veggen så midten av bakhodet er i kontakt med målebåndet, mens blikket er rettet framover. Før en linjal(eller lignende) over FP hode og før den vannrett mot målebåndet. FP høyde er tallet på målebåndet pluss 50 cm, som er avstanden fra gulvet til nullpunktet på målebåndet. Hvis FP har sko på, skal det skjønnsmessig trekkes 2-4 cm fra den målte høyde. Høyden registreres med en målenøyaktighet til nærmeste centimeter. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Oppvarming Del 1 Formål Utstyr Prosedyre Omstille kroppen fra hvile til aktivitet og forebygge skader Ellipse maskin Oppvarmingen varer i 5 min. FP instrueres i BORG skalaen og oppmuntres til å jobbe seg gradvis opp til trinn DT blir spurt ved og 5. minutt hvor de befinner seg på skalaen. Oppvarming Del 2 Formål Utstyr Prosedyre Leddoppvarming Klokke Oppvarmingen varer i 5 min. Instruktøren 59

60 stiller seg godt synlig foran forsøkspersonene. Oppvarmingen utføres med «følg-megmetoden». Det gjennomføres rull med håndleddene, - skuldrene og hodet. Løft av skuldrene, strekk av armene mot taket og knebøy. 15 Bilag 3 Testprotokoll for ThoraxTrainer ThoraxTrainer Formål Test av aerob utholdenhet og evnen til dobbeltstavtak. Utstyr ThoraxTrainer med tilhørende staver. Stavene skal ha en lengde hvor toppen av håndtaket når til armhulen til FP. Prosedyre Resultat Sikkerhetsanstaltninger TL måler og finner riktige staver. ASS stiller inn maskinen på 1 min test, og riktig vekt. TL instruer FP til å stå med benene på metallplatene. Stavene skal festes med håndreimer til FP hånd. For å plassere stavene i utgangsstilling settes den ene foten frem på midtsøylen til maskinen og stavene trekkes til kroppen, så albuene står i lett fleksjon. Fra denne utgangsstillingen beveges armene frem og tilbake i takt med at trunkus, hofte og kne skiftevis flekterer. ASS demonstrer testen, mens TL forklarer. La FP øve bevegelsen 3-6 ganger for å sikre den korrekte teknikk. TL starter testen med kommandoen «klar-ferdig-gå» og stopper testen med kommandoen «stopp». TL gir FP beskjed når 30 sekunder har gått. Resultatene avleses fra maskinen av ASS. Resultatet måles i avlagt distanse, gjennomsnittlig wattproduksjon og antall watt produsert per kg kroppsvekt. FP med balanseproblemer skal ha en person 60

61 stående tett ved som de kan støtte seg til, hvis de mister balansen og skal overvåkes. Vær oppmerksom på tegn på overanstrengelse. Etter avslutning av testen ber man FP om å gå langsomt rundt i et minutt for å kjøle ned. Stopp testen, hvis FP klager over smerter eller er i fare for å miste balansen eller falle. Modifikasjon Hvis det er for tungt for FP å trekke stavene til seg for å oppnå utgangsstillingen, kan TL hjelpe ved å gi stavene ett dytt. 16 Bilag 4 Testprotokoll for reise- sette seg Reise sette seg Formål Utstyr Prosedyre Resultat Vurdere styrken i underkroppen. Stoppeklokke og en høyrygget stol (høyde cm). Stolen er plassert opp mot en vegg mot en vegg for å unngå, at den flytter på seg. Instruer FP i å sitte på stolen med rett rygg. Føttene flatt på gulvet, og armene, krysset ved håndleddene, mot brystet. På kommandoen «klar-ferdig-gå» reiser FP seg til full oppreist stilling og setter seg deretter ned igjen til utgangsstilling. FP skal oppmuntres til å gjennomføre så mange gjentakelser som mulig i løpet av 30 sekunder. Demonstrer først testen langsomt for å vise, at formålet er å gjøre det så hurtig man kan, men hvor man samtidig skal føle seg sikker. Før selve testen skal FP øve på å reise seg 1-2 ganger for å sikre korrekt teknikk. Resultatet er det totale antall gjentakelser i løpet av 30 sekunder. Hvis FP har reist seg mer en halvveis ved 30 sekunder, teller det som å reise seg. Testen gjennomføres kun en gang på samme dag. 61

62 Sikkerhetsforanstaltninger Modifikasjon av testen Sett stolen opp mot veggen eller få en hjelper til å stabilisere den. Vær på vakt for balanseproblemer. Hvis FP er ute av stand til å reise seg opp en enkelt gang uten å ta hendene til hjelp, utføres en modifisert test fra en stol (44-47 cm høy) med armlene, hvor FP setter av fra armlenene. Ut over denne endring er instruksjonen identisk med standardtesten. Testresultatet noteres på testskjemaet Modifikasjon av test. Hvis andre modifikasjoner er nødvendig, skal man på testskjemaet sørge for å notere, hva modifikasjonen består av. Noter både det offisielle testresultat 0 og det modifiserte resultat. Selv om testresultatet er 0 i forhold til de normative verdier, bør det modifiserte resultat noteres, sånn at den individuelle presentasjon kan evalueres fra den ene testdagen til den andre testdagen. Skal FP retestes på et senere tidspunkt, prøver man igjen, om han eller hun kan gjennomføre standardtesten. Hvis det er mulig, har deltakeren forbedret seg fra 0 til et positivt tall. Man kan stadig, etter en pause, utføre den modifiserte test for å måle endring i denne. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Bilag 5 Testprotokoll for armfleksjon Armfleksjon Formål Utstyr Prosedyre Vurdere styrken i overkroppen. Stoppeklokke, høyrygget stol uten armlenet, håndvekt på 2 kg til kvinner og 3 kg for menn. Instruer FP til å sitte på stolen med strakt 62

63 rygg, føttene plassert flatt på gulvet og med den dominante siden av kroppen tet ut mot siden av setet. Håndvekten holdes med et håndtrykksgrep i den dominante hånd ned langs med siden vinkelrett mot gulvet. Fra denne utgangsstilling løftes vektene, idet underarmen gradvis roteres, så håndflaten vender mot ansiktet ved full armbøyning, hvor armen igjen strekkes ned mot gulvet til utgangsstilling. Demonstrer først testen langsomt for å vise den korrekte teknikk. Deretter i et høyere tempo for å vise at formålet er å gjøre det så raskt man kan. La FP øve bevegelsen 1-2 ganger uten vektbelastning for å sikre den korrekte teknikk. På kommandoen «klar-ferdig-gå» bøyer FP armen gjennom hele bevegelsesbanen (fra full ekstensjon til full fleksjon), så mange ganger som mulig i løpet av 30 sekunder. Overarmen skal holdes i ro under hele testen. Hvis albuen støttes mot kroppen, vil det hjelpe med å stabilisere overarmen. Resultat Sikkerhetsforstaltninger Modifikasjon av testen Resultatet er det totale armfleksjoner som gjennomføres i løpet av 30 sekunder. Hvis underarmen er mer en halvveis oppe ved 30 sekunder, teller det som en full armfleksjon. Testen gjennomføres kun en gang på samme dag. Stop testen, hvis FP klager over smerter. Hvis standardvekten er for tung til at FP kan løfte den gjennom hele bevegelsesbanen en enkelt gang, kan enten en lettere vekt benyttes (kvinner: 1 kg, menn: 1.5 kg). Testresultatet noteres på testskjemaet Modifikasjon av test. Hvis andre modifikasjoner er nødvendige, skal man på testskjemaet sørge for å notere, hva modifikasjonen består av. Noter både det offisielle resultatet 0 og den modifiserte resultat. Selv om testresultater er 0 i forhold til de normative verdier, bør det modifiserete resultat noteres, så den individuelle presentasjon kan evalueres fra den ene testdagen til den neste testdagen. 63

64 Skal FP retestes på et senere tidspunkt, prøver man igjen, om han eller hun kan gjennomføre standardtesten. Hvis det er mulig, har FP forbedret seg fra 0 til et positivt tall. Man kan stadig, etter en pause, utføre den modifiserte test for å måle endring i denne. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Bilag 6 - Testprotokoll for smidighet i skuldre og armer Test av smidighet i skuldre og armer Formål Vurdere fleksibilitet i overkroppen (skuldrene). Utstyr Prosedyre En linjal på 50 cm og evt. et målebånd. La FP løfte den foretrukne armen, bøye i albuen og plassere hånden bak på samme skulder med fingrene strakte og håndflaten inn mot kroppen. Fingrene skal nå så langt ned på ryggen som mulig, mens albuen stadig peker oppover. Be FP om å føre den andre armen bak og opp bak ryggen med håndflaten vekk fra kroppen. Fingrene skal nå så langt opp på ryggen som mulig i et forsøk på at 3. finger på begge hendene rører hverandre eller overlapper hverandre. FP skal deretter prøve testen, hvor armene byttet stilling for å finne ut av hvilken stilling som er den foretrukne, dvs. stillingen som gir det beste resultatet. Når det er avgjort skal FP prøve testen to ganger, før målingen foretas. Kun den foretrukne stilling benyttes til resultat (og sammenligning med de normative verdier). Sjekk at 3. finger på begge hender peker i retning mot hverandre, så godt som mulig. Hjelp eventuelt verbalt ved å dirigere bevegelsen av den 3. finger på begge hender, men uten å røre FP hender. Sørg for at FP ikke hekter fingrene sammen og strekker til. 64

65 Resultat Sikkerhetsanstaltninger Etter at FP har utført to prøveforsøk, gjennomføres to tester med den foretrukne armen. Begge resultater noteres. Det tegnes en sirkel omkring det beste resultat. Mål overlappet eller avstanden mellom spissene av 3. finger på begge hender (med en målenøyaktighet til nærmeste cm). Hvis fingrene ikke når hverandre, noteres avstanden som et minus resultat (-); hvis fingrene er akkurat ved siden av hverandre er resultatet=0; og hvis fingrene overlapper hverandre, noteres resultatet som pluss (+). Mål alltid avstanden fra spissen av 3. finger på den ene hånd til spissen på den 3. finger på den andre hånden, uansett plassering av hendene bak på ryggen. Hvis FP er veldig krumrygget, benyttes et målebånd i stedet for en linjal. Stop testen, hvis FP klager over smerter. Instruer FP i å fortsette med å puste, samtidig som han/hun utfører strekkbevegelsen, og unngå hakkende eller hurtige bevegelser. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Bilag 7 Testprotokoll for 2 minutters kneløft-test 2-minutters kneløft-test Formål Utstyr Forsøksoppstilling Test av aerob utholdenhet. Stoppeklokke, en tråd/linje på 80 cm og tape Start med å markere det punktet hvor knærne minimum skal løftes til. Det er midt i mellom kneskallen og hoftekammen. Nivået bestemmes ved at man holder tråden mot hoftekammen i den ene enden og hoftekammen i den andre. Tråden fastholdes mot hoftekammen, mens den andre enden løsnes fra kneskallen uten å miste kneskallemarkeringen på tråden, og tråden 65

66 Kontroll av kneløfthøyde Prosedyre Resultat Sikkerhetsanstaltninger Modifikasjon av testen foldes på midten. Den foldede tråd når nå midt på låret, og stedet markeres med et stykke tape, som settes på klærne. Be FP stille seg tett på en vegg, en døråpning eller høyrygget stol og flytter tapen fra låret til samme nivå på veggen eller stolen. På denne måten kan man kontrollere, at knærne løftes til korrekt høyde. På kommando «klar-ferdig-gå» begynner FP å løfte knærne skiftevis (ikke løp) og utfører så mange høye kneløft som mulig i løpet av 2 minutter. Selv om begge knær skal løftes opp til den markerte høyde, teller man kun det antall ganger høyre kne rekker opp til markeringen. Hvis kneløfts høyden ikke kan holdes, bes FP sette tempoet ned eller stoppe, inntil han/hun kan utføre bevegelsen som beskrevet uten at tidtakingen stoppes. FP fikk beskjed ved 1 minutt og ved 1.5 minutt. Demonstrer først testen langsomt for å vise at den korrekte teknikk og deretter i et høyere tempo for å vise, at formålet med testen er å gjøre det så raskt som mulig, samtidig som man føler seg sikker. Før selve testen skal FP øve 1-2 kneløft for å sikre den korrekte teknikk. Resultatet er det totale antall kneløft som gjennomføres i løpet av 2 minutter, dvs. det antall ganger høyre kne når opp til markeringen. Testen gjennomføres kun en gang på samme testdag. Ønsker man å minimere usikkerheten på testresultatet, kan man be FP om å øve testen (2 minutter) dagen før selve testdagen. FP med balanseproblemer skal stå nærme en vegg, døråpning eller stol (som de kan støtte seg til hvis de mister balansen) og skal overvåkes. Vær oppmerksom på tegn på overanstrengelse. Etter avslutning av testen ber man FP om å gå langsomt rundt i et minutt for å kjøle ned. Stop testen, hvis deltakeren klager over smerter. Hvis FP har dårlig balanse, kan testen gjennomføres med støtte til en gangbane, som er innstilt i høyde med håndleddet når armen henger avslappet ned langs siden. 66

67 Testresultatet noteres på testskjemaet i rubrikken Modifikasjon av test. Andre modifikasjoner kan være nødvendige, f.eks., fordi FP er ute av stand til å løfte knærne opp til den forskrevne høyde, kun kan løfte det ene kne opp til markeringen, eller er usikker (dårlig balanse og ingen adgang til gangbane). Høyden av kneløftet kan senkes og/eller FP kan støtte seg til et bord, til veggen eller til en stol. Hvis en annen modifikasjon er nødvendig, skal man i testskjemaet sørge for å notere hva modifikasjonen består av. Noter både det offisielle testresultatet 0 og det modifiserte resultatet. Selv om testresultater er 0 i forhold til de normative verdiger, bør det modifiserte resultatet noteres så den individuelle presentasjonen kan evalueres fra den ene testdagen til den neste testdagen. Skal FP retestes på et senere tidspunkt, prøver man igjen om han/hun kan gjennomføre standardtesten. Hvis det er mulig, har FP forbedret seg fra 0 til et positivt tall. Man kan stadig etter en pause utføre den modifiserte test for å måle endring i denne. Referanse Rikli & Jones, 2004, s Bilag 8 Testprotokoll for planken Planken Formål Å vurdere styrken i kjernemuskulaturen Testutstyr Matte og stoppeklokke Testprosedyre FP skal ligge i plankeposisjon på underarmer og tær. Trunkus og UE holdes rett i horisontalplanet. Ryggen i nøytral stilling. Hodet og nakken holdes i en forlengelse av 67

68 columna. FP ser ned i underlaget gjennom hele testen. Det måles i sekunder hvor lenge FP kan opprettholde stillingen. Når FP ikke lengre klarer å holde den rette posisjonen og hoften søker mot underlaget, eller opp mot taket, stopper testen. Klarer FP ikke å innta utgangsstillingen telles resultatet som null. Testen demonstreres og forklares. FP får et forsøk på å finne den riktige stillingen med verbal og fysisk veiledning. TP starter testen med «klar-ferdig-gå» og avslutter med «stopp». ASS starter tiden fra FP er kommet i korrekt stilling. FP får en advarsel når han/hun er i ferd med å miste stillingen. Det gir ingen informasjon om tiden. Resultat Sikkerhetsanstaltninger Antall sekunder FP holder stillingen. Stopp testen, hvis FP klager over smerter. 68

69 21 Bilag 9 Resultatark for antropometriske målinger og oppvarming Personlige opplysninger: Navn: Alder: Antropometriske målinger Vekt: kg Høyde: cm Belastning på Borg skala under oppvarming 1 min.: 3 min.: 5 min.: 69

70 22 Bilag 10 Resultatark for test på ThoraxTrainer og deltester fra Senior Fitness Test Thorax Trainer Parametre Score Modifikasjon av test Kommentar Distanse Gjennomsnittlig wattproduksjon Gjennomsnittlig wattproduksjon kilo kroppsvekt per Test Resultat Modifikasjon av test Kommentar Reise-sette-seg Armfleksjon H V Smidighet i skuldre og armer H V minutter høye kneløft Planken 70

71 23 Bilag 11 Borg skala 71

72 24 Bilag 12 Infobrev Bachelor Projekt - ThoraxTrainer Vi er to fysioterapeutstuderende der skal i gang med vores bachelorprojekt. Vores projekt går ud på at teste effekten af ThoraxTrainer/stakemaskin. Det er en maskine der træner hele kroppen, både styrke, stabilitet, udholdenhed, core og teknik. Det er en træningsform som er mild mod knæ, hofte og led generelt. Den er primært udviklet for skiløbere, men er lige så godt egnet til rehabilitering og vanlige motionister. Træningsforløbet vil både starte og afslutte med fysiske tester. Dette er for at se og måle på effekten af træningen. Det vil tilsammen være 10 ganger vi mødes, 2 ganger for tests og 8 ganger for træning. Træningen vil foregå to ganger om ugen i tidsrummet uge 42 til uge 46. Vi er fleksible på tid og kan aftale individuelle tider, men træningen vil primært ligge fra kl mandag, onsdag eller fredag. Træningen vil foregå på ThoraxTrainer og varer i ca min. Det er vigtigt at i fortsætter med jeres almindelige træning og ser på dette som et supplement. Det vil være en super mulighed til å rykke din form! Vi håber dette vækker jeres interesse og håber at se dig til træning. Mvh Bente Lien Hæhre og Henriette Horn Evensen 72

73 25 Bilag 13 Samtykkeerklæring Samtykkeerklæring Jeg bekrefter herved å ha mottatt informasjon om Bachelorprosjektet omhandlende ThoraxTrainer. Jeg er informert om at det er frivillig å delta og at jeg til enhver til kan melde meg ut av prosjektet uten at det får konsekvenser. Jeg er informert om at jeg holdes anonym. Navn på deltaker: Dato og underskrift: 73

74 26 Bilag 14 Søkematriks 74