Nr 3/2014 Årgang 23. i Privat Praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 3/2014 Årgang 23. i Privat Praksis"

Transkript

1 Nr 3/2014 Årgang 23 i Privat Praksis

2 ProMed Online Sikker tilgang til ditt pasient og journalsystem - alltid! Med ProMed Online kan du få.. - Tilgang til ProMed - overalt - Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed - Enklere support enn noen sinne - Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy) - SMS-utsendelse - Online Booking - Mulighet for tilkobling til helsenettet - Drift av andre applikasjoner og systemer Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva) Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres, driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett. For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter! Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet. Programvareforlaget AS Tlf

3 Innhold Leder Store summer å spare på bruk av ultralyd før operative inngrep...4 Nasjonal faglig retningslinje...5 Hyaluronsyre ved kronisk bursitt...6 Smerteepidemier...7 PFF-kongressen Stå ikke og beundre din egen serve ballen er fortsatt i spill! Jeg vil starte med å takke for sist til alle de som deltok på PFF-kongressen Helgen på Sundvolden var både morsom og faglig givende, og da mener jeg til tross for at jeg ufrivillig ble dratt opp på scenen og latterliggjort av en norgeskjent buktaler, til stor glede for kongressdeltagerne i salen. Jeg har egentlig sagt det før: det er alltid utrolig dumt å sitte nærmest scenen. Men så var det dette med å leve som man lærer Redaktør Hilde Stette Dårlig tannhelse kobles til kroniske lidelser...11 Medisinsk treningsterapi bryter smertesirkelen ved patello - femoralt smertesyndrom Osteopati om å se hele bildet Mat som medisin la blodtypen bestemme Kan yoga hjelpe kreftpasienter, fibromyalgipasienter og øke følelsen av å ha funnet meningen med livet?! Pilates effektivt også i en evidensbasert setting?! Migrene med aura disponerende for hjerte-karproblematikk? Og apropos det å leve som man lærer. Det var ikke helt fritt for irettesettelser av fysioterapeuten som fagmenneske og medmenneske under årets kongress. Foredragsholderen, fysio- og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen, var en av dem som ba oss slutte å være så naive og selvtilfredse med eget arbeid. Han beskrev det med denne retorikken: Stå ikke og beundre din egen serve ballen er fortsatt i spill! Det slo meg at han har et poeng. I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis får du en liten oppsummering av PFF- kongressen Vi har forsøkt å gjengi noen av foredragsholdernes gode poenger, selv om det er vanskelig å fremstille det like engasjerende som det oppleves under selve foredraget. Uansett håper vi du vil kose deg med bladet vårt: god lesning! Hilde Stette Redaktør Raskere hjelp med slagalarm-team Kursoversikt Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 Store summer å spare på bruk av ultralyd før operative inngrep Forskerne Adelman og Fishman ønsket å se om bruk av ultralyd som diagnostisk verktøy kunne redusere bruken av MR ved utredning av ortopediske skulderpasienter. De gjennomførte derfor en studie der den ene gruppen ble undersøkt med ultralyd før operasjonen mens den andre gruppen ikke ble undersøkt med UL. Av Kjetil Nord-Varhaug Resultatet forskerne fant var at bruken av MR gikk ned fra 14,4% til 9,7 % når man først undersøkte med bruk av ultralyd. Dette resulterte i store økonomiske besparelser for samfunnet da bruk av MR er en kostbar undersøkelsesmetode. De konkluderte derfor med at bruk av ultralyd kan brukes til utredning av skulderplager, og at det har potensial til å redusere bruken av MR. Redaksjonens kommentar: Bruken av MR er unødvendig høy i Norge. Helsedirektoratet har nå utviklet en ny retningslinje for bildediagnostikk av ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Men også pasienter som skal opereres, må ikke nødvendigvis inn i en MR maskin før inngrepet. Studien til Adelman viser at bruk av ultralyd kan få en mer sentral rolle i fremtidens utredning av operasjonspasienter. Dette vil føre til redusert bruk av MR som screening og lavere kostnader for helsevesenet. Hvorvidt norske ortopeder selv vil utdanne seg i bruk av ultralyd som screeningverktøy, eller om de i fremtiden kommer til å stole på fysioterapeutens bilder og rapporter er usikkert, men det vi vet er at metodikken har kommet for å bli. Når forskningen stadig gir oss tilbakemelding om at ultralyd har en sentral rolle i det diagnostiske arbeidet, håper vi at våre kollegaer på sykehusene anerkjenner dette som valid og troverdig undersøkelse. Kilde: Adelman S, Fishman P. (2013) Use of portable ultrasound machine for outpatient orthopedic diagnosis: an implementation study. The Permanent Journal. 4 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser anbefalinger for primærhelsetjeneste I allmennpraksis utgjør muskel- og skjelettlidelser om lag 19 prosent av alle konsultasjoner. Bildediagnostikk er en viktig del av diagnostisering og oppfølgning av mange av disse tilstandene. Ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser er langvarige plager eller/smerter som ikke skyldes akutte skader i for eksempel nakke, rygg, hånd og fot. Det store volumet av pasienter i primærhelsetjenesten med ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser medfører at ulik praksis i bruk av bildediagnostikk kan bety høye kostnader og unødvendig ventetid. Det er vist betydelig geografisk variasjon i Norge knyttet til hvordan bildediagnostiske undersøkelser brukes og prioriteres. Tilgang til bildediagnostikk oppleves som en flaskehals i spesialisthelsetjenesten og etterspørsel etter bildediagnostikk har økt de siste ti årene. Dette gjelder spesielt bruk av Magnetisk resonans (MR), men også Computertomografi (CT). Retningslinjene kan lastes ned på nettsidene til Helsedirektoratet (www.helsedirektoratet.no) THE inviterer til et gratis informasjonsmøte med Ola Grimsby, kanskje Norges mest anerkjente manuellterapeut utenfor våre grenser. Fokus vil være på vår nye Doctor of Manual Therapy med oppstart midt i Oslo sentrum fra og med 1. September i år. Vi ses på Muskelklinikken i Posthallen, Dronningens gate 15, 2. Mai, klokken 18:00. Retningslinjen skal være et verktøy for vurdering av behov for bildediagnostikk, og av hvilken modalitet det er riktig å henvise til. Bildediagnostikk vurderes hvis undersøkelsen kan ha betydning for avgjørende diagnostikk og valg av behandling, og behandlingen har rimelig sannsynlighet for å bedre pasientens helsetilstand. Retningslinjen skal være et verktøy for tjenesteyterne og bidra til riktig bruk av bildediagnostikk for pasientgruppen. Bruken av bildediagnostikk skal være basert på kunnskapsbaserte anbefalinger, og retningslinjene skal også bidra til å begrense eventuelle unødvendige undersøkelser. Kilde: Helsedirektoratet. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 Klinikerens hjørne Hyaluronsyre ved kronisk bursitt av Kjetil Nord-Varhaug Hyaluronsyre har i flere år vært brukt med effekt ved artrose i kne og hofte. Etter hvert er det utviklet bedre og mer stabile produkter, og en naturlig utvidelse av bruksområdene har kommet. Hva er hyaluronsyre (HA)? Hyaluronsyre (Hyalin Acid = HA) er en kjemisk fremstilling av den leddvæsken/ smøringen som synovialmembranen i leddet er ansvarlig for å produsere. Ved å bruke en syntetisk fremstilt HA unngår man problemer med blant annet allergiske reaksjoner som man tidligere kunne oppleve når disse preparatene ble fremstilt på biologisk måte. Ved artrose forstyrres den normale produksjonen av synovialvæsken, og leddvæsken blir mer tyntflytende. Den støtabsorberende evnen til synovialvæsken blir dårligere samt evnen til å smøre leddflatene forverres. Hydrops i leddet reduserer bevegeligheten, økter smerten og gir dårligere ernæring av gjenværende leddbrusk. Tapping av ledd med artrose samt injeksjon med kortison brukes fortsatt med god effekt ved artrose/artritt tilstander, men der effekten er dårlig eller kortvarig har HA seilet frem som et godt alternativ for mange. Forskningen bidrar til økt kunnskap om virkningsmekanismer Da produktene først ble tatt i bruk trodde man at det var den mekaniske smøreegenskapen til HA som var avgjørende for de kliniske resultatene. Men nyere forskning har indikert at HA absorberes relativt raskt i løpet av uker etter injeksjon i et ledd, og det må derfor være andre kjemiske og biologiske effekter som forklarer hvorfor mange kan ha effekt av en HA injeksjon i mange måneder. En ny teori som stadig vinner mer anerkjennelse er at HA injisert en eller flere ganger, i et artroseledd skaper en beskyttende hinne over synovialmembranen slik at denne ikke lenger bidrar til å overføre nocicepstisk smerte fra leddet. I tillegg ser det ut som HA klarer å normalisere synovialmenbranens egenproduksjon av tyktflytende leddvæske som igjen bidrar til å redusere smerte fra leddet. Siden HA ikke ser ut til å kunne stimulere til nydannelse av hyalin brusk i leddet, er det mer de sekundære effektene ved artrose HA har en innvirkning på. Bursa er også synovialt vev De samme endringene i synovialmembranen ser vi også ved kronisk bursitt. På lik linje med ekte ledd er bursaveggens innside kledd med en hinne som produserer væske som reduserer friksjon og som virker støtdempende. Ved kronisk bursitt endres den normale produksjonen av denne væsken. I mange tilfeller øker denne dramatisk slik at økt trykk i slimposen skaper smerte ved bruk av den aktuelle kroppsdelen. Men kjemiske endringer i slimposen trenger nødvendigvis ikke til å føre til økt væskeproduksjon på innsiden av slimposeveggen. Det er i slike tilfeller vanskelig å påvise patologi i slimposen ved MR eller ultralyd. I noen tilfeller vil ultralyd imidlertid kunne brukes med powerdoppler da endringer i slimposen i mange tilfeller slår ut med økt vaskularisering av slimposeveggen. Økt produksjon av væske i slimposen er negativt med tanke på smerte og funksjon til aktuelle ledd, muskel eller senestrukturer. Kjemiske endringer i slimposen uten økt væskeproduksjon er også problematisk, da den normale smørefunksjonen opphører og omliggende smertefibre i slimposevegg eller omliggende bløtdeler blir sensitivisert. En normalisering av denne funksjonen vil gjøre pasienten bedre i stand til å trene opp normal funksjon og styrke for å unngå tilbakefall av tilstanden. Siden det finnes så mange likheter mellom synovialt vev i bursa og ledd, har injeksjoner med HA etter hvert blitt brukt med hell også på kronisk bursitt. Spesielt hos de pasienter som opplever kortvarig effekt av steroidinjeksjoner så kan HA injeksjoner være et godt alternativ. I sjeldne tilfeller er en pasient også allergisk for kortison og HA kan derfor være et Ultralydbilde av subacromial bursitt. Fargene viser økt vaskularisering av bursaveggen påvist med powerdoppler. Hyaluronsyre kommer i ferdige produserte sprøyter på 1-3 ml. alternativ. For pasienter med dårlig regulert blodsukker eller ustabile INR verdier (Marevan-brukere) kan HA være et trygt alternativ til kortisoninjeksjoner. Aktuell behandlingsprotokoll: Pasienten diagnostiseres med en kronisk bursitt. Tidligere forsøkt kortisonbehandling og påfølgende opptrening har ikke gitt tilfredsstillende resultat. Ny sonografisk undersøkelse gjennomføres og diagnosen bekreftes. Det settes så først en injeksjon med 1 ml kenakort (40 Mg Triamcinolon) i den aktuelle bursa med sonografisk veiledning. Ved adheranser mellom bursaveggene kan et større volum med natriumclorid (Nacl) benyttes for å tynne ut kortisonen samtidig som den mekaniske egenskapen til stort volum utnyttes for å «sprenge» de dannede septa åpne slik at bursaen fremstår som en samlet enhet uten unødige bindevevsforbindelser mellom veggene. Ved oppfølgende behandling et par uker etter siste kortisonbehandling settes 2-3 ml HA i den aktuelle bursa. Injeksjonen kan gjentas ved behov. Pasienten settes så i gang med veiledet opptrening i samarbeid med fysioterapeut med spesialkompetanse på området for å normalisere funksjon og styrke i den aktuelle kroppsdelen/leddet. 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 Smerteepidemier I en kronikk i Dagens Medisin skriver professor Stein Knardahl om arbeid og smerteepidemier. Han tar oss på en reise som starter med endringer som kom av den industrielle revolusjonen og innføringen av stålpennen som erstatter for fjærpennen. av Kjetil Nord-Varhaug Historien viser oss at slike større endringer i vår måte å bruke kroppen på opp igjennom historien har ført med seg subjektive muskel- og skjelettplager som er til hinder for deres arbeidsevne. Knardahl forsøker videre i sin kronikk å forklare at det mange fysioterapeuter og leger ofte legger til grunn for kronifisering, ikke nødvendigvis er rett. En vanlig brukt forklaringsmodell for kroniske muskel- og skjelettplager er at akkumulert stress på en kroppsdel fører til kronifisering av skaden. Men de aller fleste pasientene vil bli bra av seg selv uten behandling ved slike arbeidsrelaterte plager, og det finnes ingen sikker modell som forklarer oss hvem som blir bra og hvem som kommer til å utvikle kroniske plager. I sin kronikk forklarer Knardahl at faktorer som usikkerhet om prognose, antakelser om at jobben er årsak til smertene og verstefallstenking, gjør det vanskelig for pasienten å komme tilbake på jobb. Dette kan ha enkelte paralleller til pasienter med kronisk tretthetssyndrom og fibromyalgi som trenger aktivitet, men som opplever at aktiviteten gjør dem verre. Hvordan påvirker dette vår tilnærming til pasienten? På årets PFF kongress fikk deltakerne et innblikk i hvordan smerte påvirker oss mennesker. Vi har fått kunnskap og virkemidler som gjør oss bedre rustet til å hjelpe disse pasientene med kroniske smerter. Kunnskap om hvorfor pasienten har vondt er ikke noe vi som behandlere må holde for oss selv. Vi må også være dyktige til å formidle denne kunnskapen til pasienten på en måte som gjør at de blir mindre redde for sin smerte. Vi må også sette oss inn i faktorer som kan ha påvirkning på retur til arbeid. For ved kronisk smerte uten kjent patologi vil ikke nødvendigvis enda flere måneder med sykemelding gi noen nedre prognose for arbeidsretur. I praksis ser vi oftere at jo lenger pasienten er sykemeldt, jo større sjanse er det for at de blir varig uføre. Skille smerter ved patologi og subjektive smerter hos pasientene Vi kan fortsatt nyttiggjøre oss av vår kunnskap innen diagnostikk når vi skal håndtere våre pasienter. For en pasient som ved overbelastning på jobb har utviklet en patologi i vevet skal ha vondt. Smertene beskytter vedkommende mot overbelastning i den perioden kroppen trenger for å reparere skaden. Og når slike patologier blir kroniske, er ikke nødvendigvis smertene noe som pasienten innbiller seg. Vi har metoder for å behandle slikt skadet vev, og dette er vi som faggruppe dyktige på. Men om patologi i vevet ikke er årsak til smertene, får mange av oss problemer. For når smertene ikke kan forklares med skadet vev eller inflammasjon så er det andre mekanismer som vedlikeholder smertene. Da blir faktorene som Knardahl trekker frem sentrale. Vi som fysioterapeuter må bli den faggruppen som forstår dette bildet. Vi må være dyktige til å diagnostisere årsak til smerte slik at vi kan overbevise pasienten om at det er vi som sitter med nøkkelen til pasientens helse. Da vil pasientens jakt på en kur i behandlingsjungelen stoppe opp, og vedkommende kan slå seg til ro med at smertene har en forklaring. Og at det finnes en løsning. M.D Jay P. Shah: New Frontiers in Chronic Myofascial Pain and Sensitization: Integrating Objective Physical Findings with Pain Mechanisms and Treatment Strategies. Dry Needling and Other Physical Medicine Approaches for Treating Myofascial Pain and Desensitizing the Sensitized Segment: Neuro-modulating the Pain Matrix. Hands-on workshop: oktober, Oslo Dr. Robert Schleip: Fascia as a sensory organ: Research update and clinical implications. Hands-on workshop: juni, Oslo - mob Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 PFF-kongressen 2014 PFF kongressen 2014 Årets PFF kongress er over, og vi kan se tilbake på 3 innholdsrike dager på Sundvolden med faglig påfyll og hyggelige samtaler med kollegaer fra hele Norge. Av Kjetil Nord-Varhaug Styreleder PFF Tema på årets kongress var smerte. Kronisk smerte som ikke nødvendigvis er koblet til en kjent patologi. Smerte er noe vi fysioterapeuter skal være gode på. Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen innledet kongressen med å si at fysioterapeuter er en sovende gigant. Potensialet for at vi skal bli den yrkesgruppen som kan hjelpe disse pasientene er åpenbar. Men vi må erverve kunnskap om smerter samtidig som vi må kunne formidle denne kunnskapen på en troverdig måte til pasienten. Det finnes mange behandlingsmetoder som kan behandle smerter. Men for at behandlingen skal hjelpe, må vi nyttiggjøre oss av placeboeffekten. Først når vi erkjenner at placebo ikke er det samme som juksebehandling, kan vi utnytte denne potente behandlingseffekten til det fulle. Placebo skaper en forventning til bedring og setter pasienten i stand til å ta imot behandlingen og kunne hjelpe seg selv til å komme ut av sin smerteproblematikk. Vi som var på årets kongress sitter igjen med ny kunnskap og inspirasjon, slik at vi kan gjøre en enda bedre jobb for våre pasienter når vi kommer tilbake på kontoret. Neste års kongress PFF styret og kurskomitéen vil i løpet av våren starte arbeidet med å lage til en kongress for Vi har allerede fått mange gode tips fra medlemmene som deltok på kongressen om hvordan vi kan lage en vellykket kongress i Målet er å arrangere en kongress som skaper entusiasme for faget samtidig som det trekker erfarne og nye medlemmer til kongressen. Kurskomitéen tar derfor gjerne imot innspill fra dere medlemmer i den forbindelse. Takk til styret og sekretariat Jeg vil også bruke anledningen til å takke styret for et flott år med god entusiasme og arbeidsiver. Det er virkelig en glede å lede en gruppe som er så positiv og konstruktiv i sitt arbeid. Vi vil i 2014 også ha spennende oppgaver å løse. Thomas Selseth trer ut av styret etter 2 flotte år i blant annet kurskomitéen. Trine Gusterud Eidlaug tar over stafettpinnen og har blitt valgt inn som nytt styremedlem. Generalsekretær Henning Jensen har også bidratt med sin faglige tyngde og erfaring i en rekke saker som styret har arbeidet med. Jensen viser at PFF trenger slike bærebjelker i sin organisasjon for å kunne yte troverdig og god bistand til våre medlemmer. Sekreteriatsleder Christin Foss fortjener også en hyllest for sin innsats i Som leder for styret har jeg tilnærmet daglig kontakt med Christin i forbindelse med en rekke forskjellige saker som omhandler daglig drift av forbundet. Kontinuitet, dyktighet og faglig kompetanse er nøkkelord som beskriver hennes jobb for forbundet og våre medlemmer. 8 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 PFF-kongressen 2014 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

10 Stå ikke og beundre din egen serve ballen er fortsatt i spill! Med denne retorikken tok Sigurd Mikkelsen under PFF-kongressen et kraftig oppgjør med fysioterapeuters opptatthet av egne prestasjoner. Tekst Hilde Stette Og han fortsatte: Ikke vær så naiv at du automatisk tror du skal klare å fikse noen som har vært hos 15 behandlere før deg. Mikkelsen presiserte at forskning viser at svært mange ulike behandlingsformer virker. Det er ikke nødvendigvis metodene som er utslagsgivende for et godt resultat, det er like mye behandlerens tilnærming til pasienten, og behandlerens evne til å få pasienten til å ta ansvar for eget liv og egen diagnose. Ifølge Mikkelsen dreier det seg om kroppskontakt og fokus på individet, heller enn hvilken behandlingsmetode man benytter. Ikke alltid homerun Svært ofte behandler vi mennesker med metoder de egentlig ikke er klare for. Da vil det være vanskelig å oppnå ønsket effekt. Det kan bli slitsomt å forvente homeruns på hver ball, noen ganger skal man enkelt og greit la være å slå. Velg dine baller, og slå på de som gir størst sjanse for å treffe, oppfordrer Mikkelsen. Eksempel på dette kan være kronikerne som gjennom år har hatt et problem som påvirker deres hverdag i stor grad. De er ukonsentrerte og hører ikke etter når du som behandler vil formidle noe. Ikke forsøk deg på explain pain til disse, sier Mikkelsen. Vær heller et medmenneske. Prototyper på smertehåndtering Mikkelsen deler opp smertepasientene i ulike prototyper, og som behandlere kjenner vi dem alle igjen med et smil om munnen. The loud sufferer krever å bli bra. De har ofte en akutt lidelse som ikke heler seg slik de hadde forventet. De er utålmodige. The loud and confused sufferer har en rekke spørsmål. Hos disse kan man i større grad bruke explain pain. De stiller mange og store spørsmål, og krever svar. The silent sufferer har ingen spørsmål og har heller ikke noe engasjement i sin smertehistorie. De er ofte unge jenter, der svarene på undersøkelsen overhodet ikke stemmer med det de formidler verbalt. De har ingen mening med smerten sin, og den betyr ingenting for dem. Det gjør bare vondt. Her er det ofte miljøet som er problemet. Ord Ord kan være til hjelp eller til skade. Hva gjorde dine ord i dag, spør Mikkelsen? Han mener vi alle bør være forsiktige med og ikke skape mer frykt enn nødvendig. Alt som endrer hjernens oppfatning av fare, kan potensielt endre smerteopplevelsen, og som en fortsettelse stiller han spørsmålet: er smerte egentlig et sosialt fenomen? En ting er han i alle fall sikker på i det han oppsummerer sitt foredrag, og det er at vi som fysioterapeuter vil være tjent med å endre vår smerteforståelse og vår rolle fra å være håndverkere til i større grad å være rådgivere. 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 Dårlig tannhelse kobles til kroniske lidelser Den norsk-danske legen Knut T. Flytlie er ikke i tvil om at det er en sammenheng mellom dårlig tannhelse og kroniske sykdommer. Han mener at noe så vanlig som en rotfylling kan skape store helsemessige belastninger. Også WHO har for alvor tatt tak i det som kan vise seg å være et alvorlig stort helseproblem. Tekst Hilde Stette Jeg hadde aldri lagt meg på operasjonsbordet eller tatt kjemoterapi uten å trekke alle de rotfylte tennene mine først, sier Flytlie. Han mener at av brystkreftrammede, har 8 av 10 betennelse i tann eller tannkjøtt, og i området under eller rundt rotfylte tenner. Ifølge Flytlie dreier det seg om anaerobe bakterier som ligger i tannkjøttet, men som dør når tannen blir trukket. WHO med global aksjonsplan Flytlie er ikke alene om sin oppfatning. WHO har utarbeidet en global aksjonsplan som skal fokusere mer på koblingen mellom oral sunnhet, generell sunnhet og livskvalitet. Flere store forskningsstudier er tydelige i sin konklusjon om at betennelse i tenner og tannkjøtt kan føre til flere ulike sykdommer som blant annet diabetes, kreft, hjertesykdom og reumatisme. Opphavsmannen til denne koblingen var den danske professor Poul Erik Petersen, som selvfølgelig er henrykt over at 193 land nå har vedtatt denne historiske begivenheten. Han er overbevist om at pasientsammensetningen hos tannlegene vil forandre seg i fremtiden. Han er selv leder for WHO`s globale orale sunnhetsprogram, og har fra topposten i Gèneve utarbeidet en «global grunnlov for oral sunnhet». Essensen er altså at tannhelse er svært viktig for den generelle bekjempelse av kroniske sykdommer og for den generelle livskvaliteten, og at tannhelsetjenesten i fremtiden må tenke på tannhelse i langt bredere forstand enn de gjør i dag. Bekreftende forskning Det finnes etter hvert mye forskning Knut T. Flytlie som underbygger antagelsene man har hatt om dette fenomenet: Den svenske forskeren Rutger Persson er professor i parodontologi og oral medisin ved University of Washington i Seattle, USA. Han har hatt oppsiktsvekkende resultater med sin studie hvor 1100 eldre personer deltok. Han er ikke i tvil om at det er en klar sammenheng mellom betennelse i tennene (paradentose) og hjertesykdommer. Det samme er Ricardo Sanches, sjefslege på Hjertecenter Varde. Han mener syke tenner bør trekkes ut innen man legger pasienten på operasjonsbordet. Norske dr. odont. Kjetil Moen publiserte i sin avhandling «Oral implications of rheumatoid arthritis. A clinical and immunological approach, oppsiktsvekkende nytt om sammenhengen mellom tanninfeksjoner og utvikling av leddgikt og andre reumatiske lidelser. Professor i oralbiologi Ingar Olsen på Rikshospitalet i Oslo har analysert DNA fra bakterier i vevsprøver fra hjerteinfarkt, utposninger på hovedpulsårer (aneurysmer) og hjerneblødninger (cerebrale insulter). Han og andre forskere kom i sin forskning frem til at bakteriene fra disse vevsprøvene stammet fra munnhulen. Den danske professoren Palle Holmstrup ved Tandlægehøjskolen, Københavns Universitet, bekrefter også disse sammenhengene gjennom sin forskning. I USA har forskere ved Harvard School of Public Health sammenlignet 16 års undersøkelser av mer enn pasienter, og er kommet frem til at dårlige tenner øker risikoen for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen med hele 60 prosent. Kilde: Knut T. Flytlies foredrag ved PFF-kongressen 2014 Vitamindoktor.no Kjære leser! Vi har mottatt ønske fra flere om å få tilsendt Fysioterapi elektronisk, dvs. som vedlegg til epost i pdf format (alle kan åpne dette formatet). Det medfører mange fordeler som miljøbesparelse, lagringsbehov og ikke minst er det kostnadsbesparende. Vi håper du også ønsker å motta elektronisk i stedet for fysisk i din postkasse. Hvis ja, sender du epost til med informasjon om korrekt adresse som står bak på bladet du har mottatt. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

12 Medisinsk treningsterapi bryter smertesirkelen ved patellofemoralt smertesyndrom Patellofemorale smerter er en lidelse som viser seg å være vanskelig å behandle hos mange pasienter. Studier viser at så mange som 25 % av pasientene fortsatt har plager og nedsatt funksjon i kneet ett år etter avsluttet fysioterapibehandling. Dette viser oss at forskning på området er nødvendig for å få opp suksessraten med denne pasientgruppen. Leg extension styrketreningsapparat. Foto: Technogym 12 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 Av Kjetil Nord-Varhaug Fysioterapeut og professor Berit Østerås publiserte i 2013 en randomisert, kontrollert studie hvor hun og kollegaene undersøkte om medisinsk treningsterapi med høyere dosering og flere repetisjoner er bedre enn lavere doser og antall repetisjoner. Bedre med høyre dosering Studien viser at treningseffekten ved patellofemorale smerter eller fremre knesmerter avhenger av doseringen. Dette ser ut til både å gi bedre effekt i forbindelse med behandlingen, men også på lang sikt. Pasientene ble testet igjen etter 12 mnd. og da var de som fikk høyere dosering blitt enda bedre. De som hadde deltatt i kontrollgruppen som fikk mindre treningsdoser var ved 12 mnd. kontrollen blitt noe verre. Redaksjonens kommentar: Selv om fremre knesmerter eller patellofemoralt smertesyndrom er en vanskelig diagnose å løse for pasienten, viser denne studien at det har betydning hva slags dosering vi velger å gi pasientene. Før man går i gang med opptrening av den aktuelle tilstanden må man forsikre seg om at pasienten ikke har en annen diagnose som kanskje trenger spesifikk behandling. Både jumpers knee og bursitt vil kunne gi fremre knesmerter, men skal sannsynligvis ha et en annen behandling enn de som har patellofemoralt smertesyndrom. Har man utelukket annen patologi som årsak til treningen så er det viktig å kommunisere med pasienten slik at vedkommende vet at veien ut av smertene er krevende og lang. Mekanismene bak smertene bør også formidles slik at kunnskapen til pasienten øker om hvorfor de har smerter, selv om det ikke er mulig å påvise på et bilde. Får man pasienten med på smertefysiologien bak lidelse er det lettere å motivere vedkommende til den treningen som så må gjennomføres. Siden studien til Østerås viser bedre effekt med høyere dosering og repetisjoner samt flere øvelser, så krever dette både tett oppfølging av behandler og motivasjon fra pasienten. Det er kanskje ikke godt nok å instruere en slik pasient i et par gode øvelser og slippe dem løs på egenhånd. Doseringen må nøye justeres og økes i takt med pasientens fremgang. Da vil man kanskje unngå at pasienten mister motivasjonen eller troen på at behandlingen kan virke og ender opp som helseshopper i håp om å finne den ene metoden som kanskje hjelper. Studien til Østerås og hennes kollegaer gir oss som fysioterapeuter arbeidsro og ryggdekning for å holde denne pasientgruppen i trening over lengre tid. Kilder. Østerås B, Østerås H, Torsensen TA. Long-term effects of medical exercise therapy in patients with patellofemoral pain syndrome: results from a single-blinded randomized controlled trial with 12 months follow-up. Fysioterapeuten Østerås B, Østerås H, Torstensen TA, Vasseljen O. Dose-response effects of medical exercise therapy in patients with patellofemoral pain syndrome: a randomised controlled clinical trial. Fysioterapeuten MUSKELSTIMULERING Chattanoga Wireless Professional NEUROLOGI ORTOPEDI REHABILITERING TRENING RESTITUSJON Muskelstimulering brukes innen mange ulike indikasjonsområder og ytterligere forskning pågår kontinuerlig. Metodens effekt er evidensbasert juni. Vi har gleden av å få besøk av Heiko van Vilet. Heiko er et kjent navn i det internasjonale idrettsmedisinske miljøet og han fulgte det Russiske landslaget under OL i Sotsji. I dag fungerer han som International Business Development Manager for CefarCompex. Det vil blant annet bli arrangert kurser i Oslo, Kristiansand og Trondheim. Ønsker du å delta eller få tilsendt kursprogram. Send en mail til eller ring DJO Global arrangerer kurs og workshops over hele landet. Ta kontakt om du ønsker vi skal komme til din arbeidsplass. KONTAKT DIN PRODUKT- SPESIALIST: Mathilde Myklebust mobil Møt oss på Tverrfaglig seminar 4-6 april 2014, Holmenkollen DJO Nordic AB Murmansgatan 126 SE Malmö Tel by Fysioterapi i Privat Praksis Nr

14 Osteopati om å se hele bildet Osteopati får stadig bedre fotfeste i Norge, men både pasienter og kollegaer er ofte usikre på hva osteopati er, og hva metoden kan bidra med. Det unike ved konseptet er måten man ser pasienten på, og hvordan man setter ulike dysfunksjoner sammen til et helhetlig bilde. Tekst og foto Lars Martin Fischer Da jeg påbegynte deltidsstudier i osteopati i 2009, satt jeg med mange av de samme spørsmålene. I dag er det fortsatt vanskelig å gi en kortfattet definisjon som rommer alle aspektene ved osteopati, men jeg skal prøve her å komme med en kort innføring, samt fortelle litt om hvor osteopatien står i Norge i dag. Historikk Konseptet med osteopati ble etablert på 1870 tallet av legen Andrew Taylor Stille, og i 1892 etablerte han den første osteopatiske skolen i Kirksville, Missouri, USA. Han var opptatt av å se kroppen som en enhet der struktur og funksjon er gjensidig avhengig av hverandre, og at vi har selvhelbredende mekanismer i kroppen. Gjennom å opprette god funksjon og sirkulasjon vil da kroppen reparere seg selv. Navnet osteopati kommer fra osteo som betyr bein og patos som betyr lidelse. Still valgte dette fordi han brukte skjelettet som utgangspunktet for sin diagnostikk. Tidlig på 1900 tallet dukket de første osteopatene opp i Europa, og i dag må man ha offentlig godkjenning i Australia, Belgia, England, Finland, Island og Frankrike for å kalle seg osteopat. Det var også sterke linker mellom osteopater og de første manuellterapeutene, som da tok en del av osteopatien som grunnlag for å danne sin egen retning. Den første norske osteopaten var Siri Aaneland ( ) som studerte under Still og ble uteksaminert i Hva er osteopati? Osteopati er en manuell behandlingsform innen komplementærmedisin, så det vil si at osteopatene i stor grad bruker hender til å undersøke og behandle. Osteopati bygger på naturvitenskapelige fag, som anatomi, nevrologi, fysiologi og biomekanikk. Siden mange oppsøker osteopat uten først å ha vært hos lege, vektlegges også en grundig medisinsk screening i undersøkelsen for å avdekke eventuell patologi som årsak til plagene. Pasientens sykehistorie, funn og sikkerhetsprosedyrer vedrørende kontraindikasjoner er sentralt i osteopatifaget. Ut fra disse funn avgjøres om pasienten egner seg for osteopatisk behandling. Når dette er avklart, følger den osteopatiske undersøkelsen som leder til en funksjonell diagnose, en somatisk dysfunksjon, som osteopaten kan behandle. De vurderer funksjonelle belastningsmønstre i hele kroppen og hvordan tap av bevegelighet fører til feilbelastninger. 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 Behandling I behandlingen mobiliseres aktuell lokalisasjon i muskelskjelettsystemet og bindevevsnettverket. Den somatiske dysfunksjonen betegnes som forandret eller nedsatt funksjon i kroppens somatiske system med tilhørende komponenter: skjelett, ledd og myofascielle strukturer samt relaterte vaskulære, lymfatiske og neurale elementer. Målsetningen med behandlingen er å redusere smerter og ubehag, bedre bevegelighet, elastisitet og biomekanisk funksjon, redusere refleksaktivitet (somatosensorisk, autonomt, neuroendokrint), bedre sirkulasjon (lymfatisk, arterielt og venøst) og forbedre pasientens allmenntilstand og adaptasjonsevne. En vanlig misoppfattelse er at osteopatene behandler organer og spesifikke sykdomstilstander, men det er mer riktig å si at vi behandler følgetilstander av sykdom. En markant forskjell fra andre manuelle profesjoner er den viscerale tilnærmingen, men en viktig presisering her er at det er bindevevet rundt organene vi behandler. Pasientene presenterer ofte smerter og plager fra muskelskjelettapparatet som grunn til å oppsøke behandling, så kan osteopaten finne at dette har sammenheng med tap av bevegelighet i forbindelse med følgetilstander av sykdom. Slik behandling erstatter ikke annen medisinsk behandling av pasienten. Sammenhengene kan være utallige, og kun en osteopatisk undersøkelse vil vise hva som er aktuell årsak for den enkelte pasient. Det forklarer hvorfor osteopater behandler korsryggsplager svært forskjellig fra pasient til pasient. Dermed er det ikke et knippe teknikker eller undersøkelser som er egenhendig osteopatisk, men hvordan man ser pasienten og setter ulike dysfunksjoner sammen i et helhetlig bilde som er unikt. Osteopater vil sannsynlig være forskjellige i sin arbeidshverdag som ulike fysioterapeuter er forskjellige i sin. Osteopati i Norge Norsk Osteopatforbund (NOF) har per i dag cirka 370 medlemmer, og har de siste fem årene nesten fordoblet medlemsmassen. Inntil 2012 var osteopatene i hovedsak fysioterapeuter som hadde tatt deltidsutdanning over fem år eller andre som har tatt osteopatiutdanning i utlandet, men i 2008 startet det opp heltidsutdanning over fire år ved Nordisk Akademi for Osteopati (senere innlemmet i Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania) ble siste året med inntak for deltidsstudier over fem år, så denne muligheten for fysioterapeuter til å utdanne seg videre finnes ikke lengre, men man kan søke om å gå inn på andre året fulltid med et kort forkurs. Utdannelsen ble i 2012 godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og studenter kan søke skolen med generell studiekompetanse og få studielån fra Statens lånekasse for utdanning. Akkrediteringen er et viktig ledd i en lang prosess NOF har ført i en årrekke for å oppnå en autorisasjon for osteopater. Siden osteopat ikke er en beskyttet tittel, kan ikke pasientene være sikre på at osteopatene de oppsøker har den kompetansen som NOF og osteopatiutdanningen mener de bør ha. NOF stiller også strenge krav til faglig oppdatering og overholdelse av etiske retningslinjer for å bli medlem og bevare medlemskapet. Antallet osteopater øker, og antall behandlinger per år overstiger en halv million, så av hensynet til pasientsikkerheten mener NOF behovet for strengere offentlig regulering er til stede. Per i dag kan ingen person nektes å kalle seg osteopat, og forbundet har heller ingen sanksjoner overfor de som står utenfor forbundet. På forbundets sider (www.osteopati.org) kan man enkelt finne liste over osteopater som er medlem i NOF i ditt nærområde. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

16 Mat som medisin la blodtypen bestemme Knut T. Flytlie, eller Vitamindoktoren som han også kalles, mener vi i større grad bør la blodtypen vår bestemme hvilken mat vi skal velge. Han er opptatt av årsaksbehandling heller enn symptombehandling, og mener at mye av maten vi spiser er direkte helsefarlig for oss. Tekst Hilde Stette Den kjente norsk-danske legen er ikke i tvil om at vi kan påvirke vår helse gjennom det vi spiser i langt større grad enn det de fleste tror vi kan. I kongressforedraget sitt under PFF-kongressen kom han med mange ulike eksempler på at pasienter i stor grad ble kvitt sine problemer og lidelser av en kraftig kostholdsendring. Selvfølgelig mener Flytlie at arv, miljø, klima, fysikk, konstitusjon og alder også har sitt å si for utviklingen av helseplager og sykdommer, likevel er det viktig for ham å påpeke at det vi putter i oss er avgjørende for vårt velbefinnende. Forskning på blodtyper Forskere har i mange år forsøkt å finne en måte å systematisere hvilke men- 16 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 nesker som tåler hvilken mat, men ikke før de kom over Dr. Karl Lansteiners forskning på blodtyper, ble det greie på sakene. Dr. Lansteiners fant ut at det fantes 4 mennesketyper i ABO-systemet, noe han senere også fikk nobelprisen for. Han beviste at blodtypen er den genetiske koden til alle celler, den som ligner blodtypen er fredet, og at alt fremmed blir avvist og tilintetgjort av immunsystemet. Han endte opp med denne inndelingen av blodtyper: blodtype 0 (43 %), blodtype A (42 %), blodtype B (11%) og blodtype AB (4%). Blodtypekost Flytlie presenterte i sitt foredrag en oversikt over hvilken mat de ulike blodtypene bør velge, og hvilke de bør unngå. Vår verste fiende er ifølge Flytlie kvikksølv, bly og kadmium, og han la vekt på at det i kroppen skal være en balanse mellom syre og base. Man skal vel å merke ikke nødvendigvis leve slavisk etter dette, men det kan hjelpe mange å legge om i større eller mindre grad, sa Flytlie. Han presiserte også at mennesker som trener skal ha proteiner i sin kost. Hva bør ulike blodtyper spise? Blodtypekost 0: Unngå: hvete, mais, havre, poteter, bønner, linser, svinekjøtt, gås og kumelk Velg heller: Rug, bygg, gulrot, brokkoli, søtpoteter, squash, okse, lam, fjørkre, fisk, vilt, bøffel, soja og geitemelk. Blodtypekost A: Unngå: vegetarkost, hvete, hveteprodukter, poteter, kumelk, okse, svinekjøtt og gås Velg heller: Rug, havre, riskaker, ris, speltpasta, brokkoli, gulrot, blomkål, purre, soja, ris, fisk, kalkun, kylling, bønner Blodtypekost B: Unngå: Rug, hvete, mais, bokhvete, kylling, gås, and, svinekjøtt, skalldyr, hasselnøtt Velg heller: Ris, havre, spelt, hirse, lam, hare, vilt, kalkun, fisk, mandel og valnøtt Blodtypekost AB: Unngå: Bokhvete, hvete, mais, kylling, and, gås, svin, okse, vilt, søtmelk, skalldyr, muslinger Velg heller: Havre, rug, ris, spelt, spiret hvete, kalkun, lam, soya, yoghurt, kefir og fisk. Kilde: Knut T. Flytlies foredrag ved PFF-kongressen Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 Kan yoga hjelpe kreftpasienter, fibromyalgipasienter og øke følelsen av å ha funnet meningen med livet?! I tråd med PFF-kongressens tema «Det store bildet» presenteres i denne artikkelen noen nye funn etter applikasjon av yoga på flere grupper pasienter. Eksempelvis har Chandwani et al (2014) sett på hva yogaøvelser gjør med stresshormonet kortisol hos kreftpasienter, og samtidig hva yoga gjør med livskvaliteten til disse pasientene. Funnene kan ha betydning for de av våre pasienter som trenger trening mellom omganger med stråleterapi. 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby Lorentsen Bakgrunn Forskerne i nevnte studie har sett på de vanligste bivirkningene ved stråleterapi og vurdert hva yoga kan gjøre med disse. Indiske og amerikanske forskere har satt sammen et team som har samarbeidet om forskningsområdet. Majoriteten av kreftpasienter som gjennomgår kjemoterapi og / eller stråleterapi opplever fatigue. For flere av de som blir erklært friske kan fatigue-følelsen henge i over mange år. Tidligere funn har konkludert med at enkle tøyningsøvelser og enkle yogaøvelser kan redusere fatigue, og studien til Chandwani et al (2014) bifaller dette funnet. Funn fra Studien Selv om enkle tøyningsøvelser har gitt effekt i tidligere studier, har forskerne bak nevnte studie sett på hvilke elementer som er sentrale i yogaen. I tillegg til å være avspennende, benytter yoga meditasjonsøvelser («mindfullness»- lignende tankegang), pustekontroll og rolige bevegelser. De som brukte yoga som verktøy opplevde økt funksjonsevne i hverdagslivet, høyere selvrapportert livskvalitet og bedre kortisolverdier gjennom dagen (Chandwani et al, 2014). I forhold til kortisol har det blitt rapportert om at vedvarende høye nivåer av stresshormonet gir dårligere utfall for pasienter med brystkreft. Kortisolverdier som ikke svinger naturlig gjennom døgnet er ansett som svært uheldig for immunforsvaret, og derav gir dette dårligere prognose for nyrekreft- og brystkreftpasienter. Metodiske vurderinger I studien ble gruppene fulgt etter 1, 3 og 6 måneder etter at pasientene hadde gjort ferdig stråleterapien. Yogagruppen viste klart størst forbedring i selvrapportert funksjon og livskvalitet ifølge forskerne i ovennevnte studie. Pasientene (N=191) ble randomisert inn i tre grupper; en tøyningsgruppe, en yogagruppe og en kontrollgruppe uten aktiv intervensjon. Både tøyningsgruppen og yogagruppen hadde tre treninger hver uke som bestod av de respektive treningsmodalitetene, til sammen 18 økter for hver av disse. Kontrollgruppen mottok ingen spesiell form for slik trening. I tillegg til selvrapportert funksjon og livskvalitet ble kortisolnivåene til deltakerne målt 5 ganger hver dag i tre påfølgende dager, henholdsvis ved baseline, ved avslutning av forskningsprosjektet, ved 1, 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling. Konklusjon Forfatterne bak studien konkluderer med at yoga har positive langtidseffekter på pasienter som er behandlet med stråleterapi, og at dette både gjelder på fysisk selvrapportert funksjon, selvrapportert livskvalitet og positive fysiologiske målekriterier som redusert kortisolnivå, også på lang sikt. Yoga kan være gunstig for fibromyalgipasienter Carson et al (2010) har sett på om yoga kan avhjelpe symptomene til pasienter med fibromyalgi-diagnosen. Fibromyalgi har ifølge Norges Fibromyalgiforbund rammet nordmenn og er prevalent i nærmere 4,5 % av verdensbefolkningen. Som kjennetegn i tillegg til de klassiske «tender points» gir diagnosen oftest svært langvarige smerter i bløtvev / myofascielt vev samt generaliserte kroppssmerter. Mange får også fatigue, overvekt og utbrenthetssymptomer akkompagnert av søvnløshet. Metodiske vurderinger Studien til Carson et al (2010) er begrenset i størrelse, men er metodisk god. 53 kvinner med alder >20 år ble diagnostisert med sykdommen jevnlig i ett år eller mer og hadde mottatt tradisjonell behandling mot symptomene tidligere. Yogagruppene ble avholdt i 8 uker, med gruppesamlinger. Hver slik samling inneholdt følgende elementer: 40 minutters enklere tøyningsøvelser 25 minutters meditasjon 10 minutter med ulike pusteteknikker 20 minutter presentasjoner om hvordan yoga kan bidra til positive helseeffekter 25 minutters gruppediskusjon til slutt. Mellom hver samling måtte den enkelte bidra med å føre treningsdagbok og gjøre hjemmeøvelser. Samtidig skulle deltakerne notere seg hvordan plagene varierte i løpet av intervensjonsperioden. Både kontrollgruppen og intervensjonsgruppen ble testet i forhold til spørreskjemaer som omfattet livskvalitet, egenrapportert helse og livskvalitet samt undersøkt med fysiske tester før og etter intervensjonsperioden (Carson et al, 2010). Resultater Forsøkspersonene i yogagruppen viste klinisk og statistisk signifikant forbedring både på fysiske og mentale utfallsmål. Pasientene i intervensjonsgruppen hadde mindre smerter, bedre balanseevne / postural kontroll, mindre fatiguetendens og redusert grad av søvnløshet. Forsøkspersonene som forsøkte yoga scoret bedre i forhold til depresjon, økt hukommelse og oppmerksomhet og bedre coping av smertene. Forfatterne av studien kommenterer at pasientene som forsøkte yoga endret mestringsstrategien sin slik at de lettere aksepterte situasjonen og dette er et vesentlig funn i studien. Ser man videre på disse selvrapporterte mestringsstrategiene, økte yogagruppen sin evne til problemløsning, økte evnen til avspenning og deltok mer i aktiviteter på tross av sine smerter på sosialt nivå. Tilsvarende reduserte de sin tendens til negative mestringsstrategier som konfrontasjoner og katastrofetenkning med isolasjon. Konklusjon Basert på sine funn konkluderer forfatterne med at det er hensiktsmessig å forske mer på denne type intervensjon for pasienter med langvarige (kroniske) smerter som ved fibromyalgi (Carson et al., 2010). Spesielt med tanke på at pasientene endrer sitt tankesett og sin mestringsstrategi etter yoga, viser studien at det kan være mye å hente i samband med annen smertefysiologisk behandlingsstrategi; som kognitive og psykoanalytiske virkemidler. Kommentarer og betraktninger Man må spørre seg hva det er med yoga som gjør det særs egnet til å møte pasienter i en vanskelig situasjon, som har langvarige smerter og som har forsøkt annen behandling tidligere. Rent mekanisk kan man si at kombinasjonen av smidighet, kontrollerte bevegelser og styrkemessige utfordringer aktiverer mekanoreseptorer i alt vev som brukes og dermed gir særlig C-fibre og A-deltafibre konkurranse om oppmerksomhet, Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 altså redusert nociceptiv input og aktivitet. Tilsvarende ser man at i ryggmargens dorsalhorn kan man modulere nociceptive input som ved fibromyalgi ved hensiktsmessig bevegelse som av hjernen oppfattes som «ufarlig». Ser man hen til psykomotorisk og psykoanalytisk praksis, er det et sentralt poeng å «være til stede i egen kropp» og hva er vel da bedre enn å benytte meditative teknikker og kjenne på hvordan man sakte, men sikkert beveger seg og klarer å håndtere smertene som måtte oppstå. Et doktorgradsarbeid på NTNU fra 2012 av Lars Jørun Langøien (disputas og oversikt publisert i juni 2013) viste at yoga på mange måter erstatter religiøse takter, spesielt ved Ashtanga yoga som Langøien studerte spesifikt. Han mener at mange som starter med yoga, oppnår en slags legemliggjørelse av religiøsspirituell praksis som «disiplinerer både kropp og sinn» (Langøien et al, 2012). Han fant videre i sitt feltarbeid at de fleste begynner med yoga på grunn av et håp om en friskere, sterkere, mykere og mer utholdende kropp og de som oppsøker dette på grunn av plager, har gjerne forsøkt en lang rekke behandlinger og treningsformer tidligere. Han nevnte i sin disputas at yoga sees på også i Vesten som en kilde til autentisk og holdbar menneskelig kunnskap som gir treningen noe mer enn bare det fysiske aspektet nemlig farge til hele livet for den som dedikerer seg til yogaens prinsipper. Muligens har Langøien truffet et vesentlig poeng nemlig at i et sekularisert samfunn, der man søker å fjerne seg fra religion, samtidig opplever at naturreligiøse, treningsmessige eller kapitalistiske idealer overtar religionens rolle finner yogautøveren den ro og tilknytning som kanskje mangler i en stressende hverdag. En rekke forskningsprosjekter innen psykologiens verden viser jo nettopp at mennesket har behov for en «høyere mening» om det er via arbeid, forbruk, statussymboler, religion, ateistisk engasjement eller kanskje yoga. Ser man hen til disse to studiene, er jo mennesker som har vært igjennom en cancerdiagnose og mennesker med en langvarig kompleks smertetilstand utsatte i den forstand at de gjerne holder fast i den livbøyen som presenteres dem. Yoga kan i så måte være et fast ankerpunkt i en ellers flytende og stressende tilstand. Kliniske implikasjoner For oss som manuellterapeuter og fysioterapeuter bør vi kanskje eksperimentere mer med disse pasientgruppene og legge fra oss den tradisjonelle tankegangen med antall serier og repetisjoner. I forhold til hvem som rammes av komplekse, langvarige smertetilstander, kan den gjennomsnittlige pasienten nyte godt av en total forandring i tankesett og samtidig få med seg de kjemiske, hormonelle og mekanisk-fysiologiske fordelene ved trening. Når andre behandlingsmodaliteter kommer til kort og «explain-pain» blir vanskelig å nå inn med, kan yoga være en alternativ og bedre måte å nå frem på. 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

21 pilates effektivt også i en evidensbasert setting?! Alt skal ikke forskes på, og som Dr. Knut Flytlie nevnte i sine foredrag på PFFkongressen, er det mange tiltak som fungerer i praksis, men som vi kanskje ikke har teoretisk evidensbasering for å forklare årsak-virkningsforholdet til tiltaket. Likevel er det interessant å merke seg den økende mengden forskning som gjøres på intervensjoner som Pilates og Yoga for å nevne noe. Av: Manuellterapeut MSc, Audun Smeby Lorentsen Denne artikkelen tar for seg noen sentrale funn vedrørende Pilates som intervensjon for ulike pasientgrupper. Merk at det er tradisjonell Pilates det er forsket på, men at flere forskere nevner at dataene kan være overførbare til tilsvarende varianter. Eksempelvis kan FysioPilates være en aktuell tilsvarende treningsmetode. Bakgrunn Flere og flere «østlig» inspirerte behandlingsformer får plass i vår kliniske hverdag. Yogaen har gjort sitt inntog og stadfestet sin plass blant aktuelle tiltak for pasienter med langvarige uspesifikke korsryggsplager, og andre lidelser og akupunkturen er for lengst godt innarbeidet hos svært mange som et supplement til annen behandling. I en stor og metodisk god systematisk oversikt så Miyamoto et al (2013) på hva slags effekt Pilatestrening har på kronisk uspesifikke korsryggsplager. De fant at Pilates ikke skilte seg vesentlig ut fra andre tiltak, men at Pilates var vesentlig bedre både statistisk og klinisk signifikant enn minimal intervensjon, som eksempelvis kun konsultasjon og oppfølging hos fastlege (Miyamoto et al., 2013a). Videre så de at Pilates heller ikke var noe dårligere på kort eller lengre sikt sammenlignet med annen type trening. Snur man konklusjonen slik, kan man også finne evidens for at Pilates er like bra som all annen øvelsesbehandling eller trening for pasienter med langvarige korsryggsplager av uspesifikk karakter. Tilsvarende så en metodisk god RCTstudie på forskjellene mellom utstyrsbasert Pilatestrening og Pilatestrening på matte for pasienter med langvarige uspesifikke korsryggsplager (da Luz et al., 2014). Her fant man at det ikke var noen forskjell mellom treningsformene når det gjelder smerte på kort eller lengre sikt, men at det var en signifikant forskjell i favør utstyrsbasert Pilates når det gjaldt reduksjon i kinesiofobi (fobi for å bevege seg «normalt», journ.anm.) og økning av funksjonsnivå. Denne endringen holdt seg til 6 måneders oppfølging etter intervensjonsperioden (da Luz et al., 2014). Denne studien er utført etter at den systematiske oversikten ble gjennomført, og ville følgelig kunne påvirket resultatene fra den systematiske oversikten i ytterligere positiv retning. En annen studie så på forskjellene mellom Pilatesbasert trening og et spinningprogram for pasienter med NSLBP (uspesifikke korsryggsplager) og fulgte opp pasientene i 6 måneder (Marshall et al., 2013). Her fant forskerne at ved 8 ukers oppfølging var det klinisk og Fysioterapi i Privat Praksis Nr

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

- har en du spennende arbeidsdag - kan du å være din egne sjef

- har en du spennende arbeidsdag - kan du å være din egne sjef Som osteopat: - Kan du behandle barn med kolikk til topp idrettsutøvere - behandle pasienter ved din egen klinikk - hjelpe mennesker med vondt i kroppen - kan du mye om anatomi og medisin - har en du spennende

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE

bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE bewell HELSE LIVSKVALITET VELVÆRE På kvadrat kjøpesenter DIN HELSEKLINIKK Fysioterapi, Naprapati, Massasjeterapi og Coaching. 01 Fysioterapi Naprapati Stiv nakke, vond rygg eller belastningsskader? Da

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt

Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter, Psykosomatisk Institutt Diabetes i krop og sind med hovedvægt på de psykologiske aspekter Diabetes Update 14.11.2013 København Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Oslo Diabetes Forskningssenter, Norsk Diabetikersenter,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Fillere tilpasset alle områder av ansiktet Elsk utseendet ditt Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Møt verden med selvtillit og et flott utseende Når vi blir eldre blir vi rikere

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"

Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter? "Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer