Julebrev. Nyhetsbrev for NFFs Faggruppe NOR Nr

Transkript

1 Julebrev Nyhetsbrev for NFFs Faggruppe NOR Nr I dette nummeret kan du lese om: - Undersøkelse og behandlings av voksne med nevrologiske tilstander Bobathkonseptet en kursrapport - Fysioterapikongressen - Doktoravhandlingen til Bente Gjeldsvik - Nytt fra styret 1

2 Redaktøren har ordet! 2014 går ubønnhørlig mot slutten og året 2015 er fortsatt urørt og klar til å preges av både deg og meg. Takk for innsatsen til alle dere som har tatt vennlig i mot pasientene, gitt de den kvalitetssikrede behandlingen de skal ha og takk til alle dere som har bidratt med ny kunnskap innen fysioterapifaget! Kanskje kan vi ta oss mål om å løfte fysioterapifaget til nye høyder i året som kommer? I det nye året gleder vi i faggruppe NOR oss til å delta på Fysioterapikongressen og håper at mange fysioterapeuter fra vårt langstrakte land kommer for å være med på festen! Besøk oss gjerne på standen vår. Vi i faggruppe NOR benytter nå sjansen til å ønske deg og dine God jul og godt nyttår! Vi håper at vi sees på Fysioterapikongressen i mars! 2

3 Kursrapport: Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander Bobath konseptet Kursrapport fra stipendmottager Navn: Lene F. Willumsen Arbeidssted: Stavanger kommune E-post: Kurstittel: Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander - Bobath konseptet Arrangør: Norsk fysioterapeutforbund Grunnkurset ble i år gjennomført ved Braarudåsen senter i Horten uke 19, 23 og 37. Endelig fikk jeg muligheten til å delta på dette, for meg, etterlengtede kurset. Jeg har lenge hatt behov for teoretisk og klinisk påfyll for å bedre min evne til å undersøke og behandle pasienter med nevrologiske lidelser. Kurset består nå altså av 3 enkeltuker. Den første uken besto av teoretisk undervisning - en oppfriskning av CNS`s oppbygning og funksjon, motorisk læring og plastisitet og konsekvenser av skade. Videre var det gjennomgående temaet i uke 1 postural kontroll. Vi fikk en god innføring i begrep som: optimalisering av sensoriske input, oppdaterte kroppsskjema, sensorisk integrasjon og kontralateral aktivitet. Vi lærte til slutt å skille mellom papa`s og aapa`s. Vi fikk presentert oppdatert teori og utallige nyere forskningsresultater av de to meget energiske, engasjerte og kunnskapsrike foreleserne Line Syre og Helge A. Hæstad. Første uke besto videre av observasjon/analyse av normal bevegelser, pasientdemonstrasjoner, parvis pasientbehandling og praktisk trening av håndteringsteknikker. Nytt i år, sammenlignet med tidligere grunnkurs, er en skriftlig arbeidsoppgave mellom uke 1 og 2. Den tidligere skriftlige teoriprøven i slutten av uke 2 er altså byttet ut. Dette arbeidskravet synes jeg var en fin måte å repetere og jobbe seg gjennom teorien fra uke 1, samt å reflektere over betydningen for ens egen videre praktiske hverdag. Etter vårt kurs ble NFF videre oppfordret til å informere kommende kursdeltakere om denne oppgaven på forhånd av kurset. I uke 2 var fokus hovedsakelig på gange, men også håndtering av den akutte pasienten. I uke 3 var hovedtema overekstremiteten og masse praktisk trening. I uke 2 og 3 hadde vi parvise pasientbehandlinger daglig. Vi observerte kursledernes undersøkelse av pasienter samt videre behandling over flere dager. Det var veldig spennende å se hva de klarte å skape av endringer hos pasienter som hadde gjennomgått lesjoner flere år tilbake. Kurslederne var bevisste på å vise oss 3

4 praktiske eksempler på hvordan vi kunne gjennomføre tiltakene med kun to hender og ved bruk av enkle hjelpemidler, slik at det lettere lot seg overføre til vår kliniske hverdag hvor vi ofte jobber alene. Mellom uke 2 og 3 var det som vanlig krav om å skrive en case-rapport - en pasients behandlingsforløp fra vår hverdag. Det var en utfordrende, krevende og lærerik prosess for å komme i mål. Jeg har lært utrolig mye og synes jeg har fått et faglig løft etter å ha deltatt på dette kurset. Det er sjeldent man sitter man igjen med så mye «matnyttig» etter et kurs. Nå gjelder det å jobbe videre med å utvikle evnen til å gjøre gode kliniske vurderinger, og trene masse praktisk på håndtering og fasilitering av hensiktsmessig aktivitet. Jeg vil anbefale dette kurset på det sterkeste og oppfordrer alle som jobber med denne pasientgruppen til å delta på kurset. De kursansvarlige fra Horten kommune gjorde en flott jobb med å tilrettelegge disse tre ukene; god praktisk gjennomføring, varierte pasienter, god oppvartning samt guiding i Horten by. Det var en flott gjeng på 19 stk som fullførte kurset denne gang. Vi er nok også en liten gruppe som kommer til å savne de indiske kveldene i Horten. Jeg takker herved for den økonomiske støtten fra NFF`s faggruppe NOR. Med vennlig hilsen Lene F. Willumsen, Fysioterapeut Stavanger kommune. 4

5 4.-6. mars den første nasjonale fysioterapikongressen mars 2015 arrangeres tidenes første Fysioterapikongress. Dette blir et stort felles arrangement som arrangeres av NFF og på tvers av alle faggruppene, unntatt faggruppen for terapiridning. Fysioterapikongressen 2015 vil være i stedet for Faggruppe NORs årsmøteseminar i Årsmøtet til alle faggruppene som deltar på kongressen vil bli gjennomført i løpet av kongressen. Tidspunktet for årsmøtet til Faggruppe NOR er torsdag 5. mars fra Vi håper du kommer på Fysioterapikongressen og at du tar deg tid til å delta på årsmøtet til faggruppe NOR! Sted: Hele kongressen vil foregå på Norges Varemesse /Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Hotell og overnatting: Samtidig som du melder deg på kongressen, kan du også kunne booke overnatting. For påmelding, gå til fanen for påmelding. Priser før 15. januar: Medlemmer: 3.950,- Ikke-medlemmer: 5.450,- Studentmedlemmer og turnuskandidatmedlemmer: 1.950,- Påmelding: 5

6 Presentasjon av program Det blir noe spennende for alle fysioterapeuter i programmet for Fysioterapikongressen. Presentasjon av plenumssesjoner, parallellsesjoner og workshops legges fortløpende ut på nettsiden. Det som allerede er klart får du en presentasjon av under. Til slutt får du en tabell over programskjemaet. For oppdatert informasjon se: Parallellsesjon: Evaluering av fysisk form Bruk av standardiserte måleinstrumenter i klinisk praksis er viktig for kommunikasjonen mellom pasient og fysioterapeut, mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og mellom ulike yrkesgrupper i primærhelsetjenesten. For mange pasienter med kroniske plager bør fysisk aktivitet vektlegges i tillegg til den rent diagnosespesifikke behandlingen og til dette trengs måleinstrumenter med akseptable måleegenskaper som er anvendbare i klinisk praksis. I denne sesjonen presenterer Anne Therese Tveter instrumenter for evaluering av fysisk form samt hvor godt disse fungerer i klinisk praksis. I tillegg presenteres en app med referanseverdier der fysioterapeutene enkelt kan undersøke hva pasientene bør oppnå gitt pasientens alder, kjønn, høyde og vekt. Anne Therese Tveter er fysioterapeut og ansatt som stipendiat ved Avdeling for Helsefag ved Universitetet i Oslo. Hun disputerer i november 2014 med sin avhandling «Measuring health-related physical fitness in patients with musculoskeletal conditions in outpatient physiotherapy practice a methodological study».prosjektet er gjennomført i FYSIOPRIM med støtte fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Parallellsesjon: «Oncology Exercise» - Fysisk aktivitet og trening for kreftpasienter under og etter behandling I parallellsesjonen «Exercise Oncology» får vi besøk av tre internasjonale forskere som forteller om fysisk aktivitet og trening for kreftpasienter. Anna Campbell fra University of Surrey i Storbritannia gir en gjennomgang av litteraturen som finnes om trening for kreftpasienter. Nicole Stout DPT, CLT-LANA,fra USA forteller om «Prospective Surveillance Model for rehabilitation». Et screeningsverktøy som brukes til å finne fysiske og funksjonelle utfordringer hos brystkreftpasienter tidlig i sykdomsforløpet. Morten Quist, fysioterapeut og stipendiat ved Universitetshospitalerners center for sundhedsfaglig forskning i Danmark, snakker om «Exercise in advanced stage cancer» - effekt av trening for pasienter med uhelbredelig kreft som er et relativt nytt forskningsområde. 6

7 Parallellsesjon: De eldre og ivaretakelse av funksjon Det blir stadig flere eldre og ivaretagelse av funksjon er derfor viktigere enn noen gang. Dr. Jonathan Bean vil presentere resultater fra Boston RISE studie, som har identifisert risikofaktorer for funksjonsfall hos hjemmeboende eldre som bør få et tilbud innen forebyggende tiltak. Fysioterapeut og phd Kristin Taraldsen vil dele ferske resultater fra Eva-hip-studie, som er en klinisk kontrollert studie som evaluerer effekten av en treningsintervensjon 4 måneder etter hoftebrudd, og Therese Brovold, fysioterapeut og phd, vil dele sine erfaringer rundt ulike typer trening som anbefales for eldre med sarkopeni. Workshop: Somatokognitiv behandling Somatokognitiv terapi (SKT) er blitt utviklet i møte med langvarig smertelidelse, hvor fysioterapi alene ikke alltid nådde frem. Terapien kan sees på som en sammensmelting av fysioterapi og kognitiv terapi. Hovedfokuset i terapien er å utvikle ny kroppsbevissthet gjennom utforsking av aktive bevegelser som utprøves i dagligliv, samtidig med kognitiv restrukturering av automatiske dysfunksjonelle tanker. Hjemmearbeidet mellom timene hos fysioterapeut er hovedarenaen for nylæring. I workshopen får deltakere nærmere informasjon om somatokognitiv terapi; undersøkelsesmetoder, forskningsfunn etc. Videre jobber deltakerne med case om langvarige underlivssmerter og får kjenne på tilnærmingen i egen kropp. Gro Killi Haugstad disputerte i 2008 med Dr. grads avhandlingen; "Mensendieck Somatocognitive Therapy of Women with Gynecological Unexplained Chronic Pelvic Pain". Hun er Førsteamanuensis ved Institutt for Fysioterapi Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hennes hovedansvar er undervsining og veiledning på grunnutdanningen i Fysioterapi studieretning mensendieck, og på den nye Masteren i Fysioterapi som hadde sin oppstart i høst Parallellsesjon: Hjerneslag Hvordan trener man seg opp etter et hjerneslag? Slagrehabilitering er under rask utvikling og intervensjoner som tilbys må evalueres jevnlig for å revurdere gjeldende praksis. Fysioterapeut og phd Birgitta Langhammer vil presentere hva som gjelder i dag innen kunnskapsbasert fysioterapi, og stimulere til diskusjon rundt den videre utviklingen av faget. Fysioterapeut og høyskolelektor Gyrd Thrane vil snakke om Constraint Induced Movement Therapy, og Bente Gjelsvik, fysioterapeut med phd, vil si noe om trunkal kontroll hos pasienter med hjerneslag ut i fra ICF-modellen, og spesielt rettet mot kroppsdimensjonen. Fysioterapeut og phd Mona Aaslund kommer til å snakke om aktivitetsmonitorering, hva vi kan bruke det til og hva vi vet om aktivitet hos pasienter som har opplevd hjerneslag basert på slike målinger. 7

8 Parallellsesjon: Samfunnsfysioterapi - fysioterapeutenes rolle i folkehelsearbeidet Folkehelseloven angår fysioterapeuter i kommunen - men hvordan? Seniorrådgiver Anders Aasheim omtaler de viktigste elementene i folkehelseloven, samt koblingen mellom loven og kommunens planarbeid. Hvordan kan fysioterapeuter bidra i sentrale deler av det kommunale folkehelsearbeidet - og i planprosesser? Omtale av nyttige verktøy som er utviklet til bruk i folkehelsearbeidet de siste årene. Anders Aasheim er fysioterapeut utdannet ved Høgskolen i Bergen. I tillegg har han mastergrad i folkehelsevitenskap fra Universitetet i Tromsø. Anders har i mange år arbeidet som seniorrådgiver hos Fylkeslegen/Fylkesmannen i Troms. Han har også vært tillitsvalgt i NFF en årrekke, blant annet leder av avdeling Troms fra 2002 til Anders har vært styremedlem og medlem av tilsettingsrådet ved Høgskolen i Tromsø og har vært medlem i Nasjonalt råd for tobakksforebygging. Anders har videre hatt mange undervisningsoppdrag for bl.a. Helsedirektoratet, KS, Høgskolene i Tromsø, Bergen og Oslo og Akershus. Han har også vært sensor ved både master- og bachelorutdanning i fysioterapi. Fysioterapeutens rolle som folkehelsekoordinator - vrien eller vidunderlig? Folkehelsekoordinator John Tore Vik gjør rede for de viktigste utfordringene for et systematisk folkehelsearbeid? Som folkehelsekoordinator i en kommune; hvilke utfordringer ligger i definisjonen av det brede folkehelsearbeidet (folkehelse og fordeling i alt vi gjør)? Og hva er det som skal koordineres? John Tore Vik har hovedfag i idrett fra NTNU og har etterutdanning i ledelse og samfunnsplanlegging. Han har i mange år arbeidet som folkehelsekoordinator i Sør- Trøndelag fylkeskommune, der han koordinerer og utvikler folkehelsearbeidet i Sør- Trøndelag med bakgrunn i Folkehelseloven, Plan og bygningsloven og Kommuneloven. Han har også vært ansatt som fysiolog/spesialpedagog ved avdeling for fysikalsk medisin og rehab. ved St. Olavs Hospital i Trondheim, undervist i fysiologi og treningslære ved fysioterapiavdelingen ved Høyskolen i Sør- Trøndelag, vært timelærer ved NTNU, idrettsvitenskapelig institutt og vært fagansvarlig hos AktiMed. Parallellsesjon: Barn med funksjonshemninger Lars Adde, fysioterapeut og PhD ved NTNU, retter søkelyset mot hvordan man observerer spontane bevegelser for tidlig å identifisere Cerebral Parese. Han vil forelese nærmere om risikofaktorer hos premature, indikasjoner på CP og General Movement Assessment som metode. Sissel Hotvedt, spesialfysioterapeut i barneog ungdomsfysioterapi ved UNN, tar opp fysioterapeutens rolle når det gjelder de alvorligst progredierende muskelsykdommene, slik som Duchenne sykdom. 8

9 Parallellsesjon: Profesjonen om 10 år? Utfordringer knyttet til endringer i helseog utdanningsvesenet i Norge Helsetjenesten er kjennetegnet av omorganiseringer og oppgaveforskyvning: Mer utredning og behandling skal skje i kommunehelsetjenesten, kommunehelsetjenesteloven er profesjonsnøytral, kommunenes prioritering av fysioterapi svarer ikke til behovet for tjenestene, effektivitet og effekt etterspørres stadig mer osv. Fysioterapi som en viktig del av velferdstjenestene er under press, og dagens situasjon er preget av økende konkurranse mellom yrkesgrupper, både autorisert og uautorisert helsepersonell. Det betyr at vi stadig må argumentere for vår plass og rolle i helsevesenet. I utdanningssektoren har en rekke reformer med omfattende konsekvenser blitt gjennomført fra 1960-tallet. Fysioterapeututdanningen har endret institusjonell tilknytning flere ganger, og all høyere utdanning foregår i dag i offentlig regi. Eline Thornquist fra Høgskolen i Bergen innleder til diskusjon. Hun gir en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer vi stilles overfor. Hva betyr dette for vår profesjon og for videreføring av våre fagtradisjoner? I sesjonen presenteres også eksempler fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Workshop: Fysisk aktivitet for eldre med demens Mange eldre opplever fysisk forfall og inaktivitet samtidig med redusert kognisjon. Fysioterapeut og stipendiat Karin Hesseberg vil snakke om viktigheten av fysisk aktivitet og funksjon for denne brukergruppen, spesielt relatert til eldre hjemmeboende. Hvordan man lykkes med instruksjon, stimulering og trening for eldre med demens vil fysioterapeut Gro Fjelldal vise noen praktiske eksempler på. Parallellsesjon: Global helse - konsekvenser for fysioterapi Folkehelsen og det norske helsesystemet påvirkes i stadig sterkere grad av globale forhold. Helsedirektoratet har som ambisjon å påvirke den globale helsen i riktig retning, og jobber for å styrke sitt globale engasjement og samarbeid for å ha innflytelse på viktige områder. Formålet med helsesamarbeid er å bidra til å løse helseutfordringer som ikke stopper ved grensene. I denne sesjonen vil professorlars Jacob Stovner gi oss et innblikk i Global Burden Disease prosjektet og presentere hvilken relevans det kan ha for fysioterapeuter. Professor Elisabeth Darj vil snakke om kvinners helse i utviklingsland. Workshop: Tidlig intervensjon og dynamiske hender Fremming av for tidlig fødte barns bevegelser synes i stor grad å avhenge av fysioterapeutenes evne til å skape og holde barnas oppmerksomhet og individuelt tilpasse og justere sine handlinger til det enkelte barns egenart og ytringer. Gunn Kristin Øberg vil i denne workshopen sette fokus på dette gjennom praktiske eksempler og diskusjon 9

10 Gunn Kristin Øberg er fysioterapeut, klinisk spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF og phd. Hun jobber nå som førsteamanuensis på masterprogram i helsefag, studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi ved UiT Norges arktiske universitet. Parallellsesjon: Kommunikasjon og kulturforståelse Tilgjengelige og likeverdige tjenester til alle brukere, uavhengig av bakgrunn eller status, er en sentral målsetting for all offentlig tjenesteyting. I et samfunn med økende etnisk mangfold stiller dette idealet tjenesteapparatet overfor nye utfordringer som krever en mer fleksibel og sammensatt kompetanse og tilnærming enn tidligere. Disse nye utfordringene går blant annet på språk, kommunikasjon og kulturoppfatninger. Til å belyse disse utfordringene kommer fysioterapeut Sylvia Søderstrøm ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og snakker om kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn mens rågdiver ved NAKMI, Thor Indseth, vil sette fokus på viktigheten av bruk av kvalifisert tolk. Parallellsesjon: E-helse en del av fremtidens helsetjeneste? Tidsaktuelle spørsmål som: Hvordan vil fremtidens e- helse/velferdsteknologi/omsorgsteknologi se ut i fremtiden?», «Hvordan sikrer man samordnet fremdrift i helsesektoren?», «Hvordan kan vi bruke teknologien som eksisterer?» og «Hvilke utfordringer gir denne teknologien oss i fremtiden?» er relevante å stille seg som fysioterapeut og helseutøver. Dr. Evert Verhagen fra VU University Medical Center and the EMGO+ Institute in Amsterdam, vil dele sine erfaringer og synspunkter rundt e-helse, m-helse og s- helse innen sports- og idrettsmedisin. Han vil blant annet vise til oppdaterte oversikter over mulighetene og potensielt effektiviteten av online teknologi for å beskytte utøveres helse. Arve Opheim, fagsjef på Sunnaas sykehus, kommer for å snakke om fagutvikling, forskning og innovasjon, og hvordan dette arbeidet er organisert på Sunnaas sykehus. Han vil eksemplifisere dette gjennom aktuelle prosjekter innen e- helse/m-helse og annen teknologi. Truls Korsgaard, avdeling for e-helse i Helsedirektoratet vil si noe om samordning, koordinering og prioritering av IKT-tiltak i Helse-Norge i dag og i fremtiden. Workshop: Løpeteknikk og skadeforebygging Fysioterapeut Maren Stjernen holder workshop på Fysioterapikongressen om løpeteknikk og skadeforebygging. Ulike løpeteknikker blir gjennomgått, samt sammenhengen mellom ulike løpeteknikker og skader. I workshopen får du også forslag til øvelser og hvordan du målrettet kan jobbe for å forbedre løpestilen. 10

11 Maren Stjernen har mastergrad i idrettsfysioterapi. Hun jobber på NIMI, og er i tillegg tilknyttet Olympiatoppen. Workshop: Tape-teknikker for muskelskjelettskader Forskjellige tape-teknikker er et verktøy som har vist seg å være hensiktsmessige for muskelskjelettskader i kne og skulder. I denne workshopen vil du få presentasjon og øving i hvordan du kan tape et kne og en skulder ut ifra mål for behandlingen, og hvordan dette kan virke smertestillende. Spesialister i idrettsfysioterapi MNFF, Maria Leitao og Tord Moen, leder workshopen. Maria er fysioterapeut på Stavanger Idrettsklinikk og for herrelandslaget i håndball. Tord er også spesialist i manuellterapi MNFF. Han jobber på Klinikk24 og for herrelandslaget i alpint. Parallellsesjon om bekken- og bekkenbunnsplager 'Core stabilitet' er omdiskutert begrep blant fysioterapeuter. I denne parallellsesjon stiller våre verdenskjente forskere Kari Bø, Britt Stuge og Thorvaldur Palssonspørsmålet om det er evidens for "core stabilitet". Kari Bø er rektor ved Norges idrettshøgskole, og professor i treningsvitenskap og fysioterapi. Hun en av verdens ledende eksperter på forskning innen bekkenbunnproblematikk og -trening. Hun har stått bak en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om bekkenbunnproblemer, behandling av inkontinens og korsryggsmerter, målemetoder, fitness og kvinnehelse. Britt Stuge dr.philos og fysioterapeut, er forskningsleder i fysioterapi, FOU, KKN, Oslo Universitetssykehus. Hennes forskningsfelt er muskelskjelettlidelser og bekkenleddssmerter; årsak, effektmål og behandling. Britt er ettertraktet foreleser om bekkenplager både internasjonalt og nasjonalt,og mottatt internasjonale priser for sitt forskningsarbeid. Thorvaldur Palson er fysioterapeut og phd-stipendiat ved Aalborg University. Hans forskningsfelt er bekkenplager og han disputer om dette temaet den 2.oktober. Workshop: Stabilitetstrening for bekkenleddssmerter? Hva, hvorfor og hvordan? På Fysioterapikongressen blir det mulighet for å delta i workshopen "Stabilitetstrening for bekkenleddsmerter? Hva, hvorfor og hvordan?" med Britt Stuge. Øvelser for motorisk kontroll vil bli demonstrert. Parallellsesjon: Hva kan jeg hjelpe deg med egentlig? Det er ikke alltid kliniske funn stemmer med pasientens symptomer. Noen ganger er det lite funn og mange symptomer og omvendt. I parallellseksjonen "Hva kan jeg hjelpe deg med - egentlig?" deler Gustav Bjørke (manuellterapeut), Gro Opseth (manuellterapeut) og Merete Tønder (psykomotoriker) kunnskap om, og erfaringer med pasienter som har langvarige og sammensatte plager i 11

12 primærhelsetjenesten.den utfordrende pasienten med sammensatte plager:-hvem er de?-hvordan kan vi kartlegge?-hvordan møter vi dem? Workshop: Basal Kroppskjennskap (BK) Bevegelseskvalitet og dets forhold til «mindfulness» Liv Helvik Skjærven dosent i fysioterapi ved Høgskolen i Bergen holder workshop på Fysioterapikongressen, «Basal Kroppskjennskap (BK) Bevegelseskvalitet og dets forhold til «mindfulness». Workshopen vil inneholde både teoretisk og praktisk innføring i BK, fenomenet bevegelseskvalitet og hvordan nærvær i bevegelse kan integreres i fysioterapi. Plenumsforedrag : Jonathan F. Bean: PREHABILITATION: SHOULD REHABILITATION BE A CORNERSTONE OF PREVENTIVE CARE? Ingvard Wilhelmsen: KAN SMERTER TENKES BORT? Emma Stokes: EMBRACE THE CHALLENGE - SHAPE THE FUTURE OF PHYSIOTHERAPY Per Brodal: HJERNENS PLASTISITET OG LÆRING Kåre Birger Hagen: MUSKEL- OG SKJELETTSKADER, SYKDOMMER OG PLAGER I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV: Internasjonale sammenligninger og tidstrender. 12

13 PROGRAM FOR FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2015 Onsdag 4.mars Åpning v/forbundsleder og Helseminister Bent Høie Utfordringer for fysioterapi profesjon i endring v/emma Stokes Hjernens plastisitet og læring v/per Brodal Lunsj hos utstillerne P1 Hvor er profesjonen om 10 år? Eline Thornquist, Unni S Seljom og Anne E Hansen P2 Blodtrykksrespon s under trening og fysisk aktivitet Johnny Hisdal, Terje Gjøvaag og Chris Burtin Forfriskninger hos utstillerne P3 Barn med funksjonsnedsettelser Lars Adde og Sissel Hotvedt P4 Kjønnsforskjeller i sykefraværet Ann Kristin Knudsen Arbeidslivet - fra farlig stillesittende til bærekraftig levende Erlend Weinholdt W1 Tape teknikker for muskelskjelettskader i kne og skulder Tord Moen og Maria Leitao W2 Løpeteknikk og skadeforebygging Maren Stjernen Frie Foredrag 1 Frie Foredrag 2 Frie Foredrag 3 Frie Foredrag W3 Somatokognitv behandling ved kroniske underlivssmerter Gro Killi Haugstad W4 Forfriskninger hos utstillerne Tidlig intervensjon, dynamiske hender Gunn Kristin Øberg W9 Funksjonstester Pernille Thingstad med flere W6 Bevegelseskvalitet og dets forhold til «mindfulness» Liv Helvik Skjærven W5 Risikokartlegging W8 Trening for artrosepasienter May Arna Risberg, Nina Østerås og Karinn Rydevik Årsmøte FFI Årsmøte MT Årsmøte BU Årsmøte Psykomotorisk Årsmøte Eldre Årsmøte UFF Årsmøte Hjerte og lunge Årsmøte FOL PROGRAM FOR FYSIOTERAPIKONGRESSEN GET TOGETHER Torsdag 5.mars New Pain Paradigm/21st century perspective of Pain v/mick Thacker "MUSKEL- OG SKJELETTSKADER, SYKDOMMER OG PLAGER I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV: Internasjonale sammenligninger og tidstrender" v/kåre Birger Hagen Forfriskninger hos utstillerne Vi tar forbehold om at det kan forekomme endringer i programmet. v P5 Different pain paradigm Mick Thacker, Kjartan Fersum og Sigurd Mikkelsen P6 E-helse en del av fremtidens helsetjeneste Evert Verhagen, Truls Korsgaard og Arve Opheim P7 De eldre og ivaretakelse av funksjon Jonathan Bean, Kristin Taraldsen og Therese Brovold P8 Corestabilitet for bekkenbunn og bekkenledd er det evidens? Kari Bø, Britt Stuge og Þorvaldur Pálsson W1 Tape teknikker for muskelskjelettskader i kne og skulder Tord Moen og Maria Leitao Lunsj hos utstillerne W2 Løpeteknikk og skadeforebygging Maren Stjernen Prehabilitation: should rehabilitation be a cornerstone of preventive care? v/jonathan Bean W6 BK Bevegelseskvalitet og dets forhold til «mindfulness» Liv Helvik Skjærven W8 Trening for artrosepasienter May Arna Risberg, Nina Østerås og Karinn Rydevik Forfriskninger hos utstillerne P9 Evaluering av fysisk form Anne Therese Tveter P10 Pensjon P11 Kommunikasjon og kulturforståelse Sylvia Søderstrøm og Thor Indseth P12 Samfunnsfysioterapi fysioterapeutenes rolle i folkehelsearbeid Anders Aasheim og John Tore Vik W3 Somatokognitv behandling ved kroniske underlivssmerter Gro Killi Haugstad Forfriskninger hos utstillerne W4 Tidlig intervensjon, dynamiske hender Gunn Kristin Øberg Frie foredrag 5 Frie foredrag 6 Frie foredrag 7 Frie foredrag 8 W9 Funksjonstester Pernille Thingstad med flere W10 Eldre personer med kognitiv svikt og demens Karin Hesseberg og Gro Stensrud Fjelldal Årsmøte PFG Årsmøte NOR Årsmøte Ergonomi Årsmøte Kvinnehelse Årsmøte Nålebehandling Årsmøte Mensendieck FESTMIDDAG 13 Vi tar forbehold om at det kan forekomme endringer i programmet. v

14 PROGRAM FOR FYSIOTERAPIKONGRESSEN 2015 Faggruppen for Nevrologi, Ortopedi og Reumatologi Fredag 6.mars P13 Integrering av ny kunnskap-når og hvordan? Kari Bø, Svein Kristiansen og Kristin Brautaset Forfriskning hos utstillerne P17 Global helse og konsekvenser for fysioterapi Lars Jacob Stovner og Elisabeth Darj Lunsj hos utstillerne P14 Hva kan jeg hjelpe deg med egentlig? Gro Opseth, Gustav Bjørke og Merete Tønder P18 Hvordan hjelpe folk å ta tak i egen livsstil? Anne Merete Bjørnerud med flere P15 Exercise oncology fysisk aktivitet og trening til kreftpasienter under og etter behandling Anna Campbell, Nicole Stout og Morten Quist P19 Forskning og praksis sammen om fagutvikling Ottar Vasseljen med flere P16 Hjerneslag Birgitta Langhammer, Gyrd Thrane, Mona Aaslund og Bente Gjelsvik P20 Nålebehandling i fysioterapi Bosko Gardasevic og Thomas Lundeberg W11 Stabilitetstrening for bekkenleddsplager? Hva, hvorfor og hvordan? Britt Stuge W10 Eldre personer med kognitiv svikt og demens Karin Hesseberg og Gro Stensrud Fjelldal W11 Stabilitetstrening for bekkenleddsplager? Hva, hvorfor og hvordan? Britt Stuge W12 Evaluering av fysisk form - praktisk Anne Therese Tveter med flere W12 Evaluering av fysisk form - praktisk Anne Therese Tveter med flere W7 Lymfødem Nicole Stout Fysioterapeuter gjør en forskjell pasienterfaring Kan smerte tenkes bort? v/ingvard Wilhelmsen Utdeling av priser for beste abstracts Hva nå? v/forbundsleder Vi tar forbehold om at det kan forekomme endringer i programmet. v For mer informasjon se programsidene på Velkommen! 14

15 #Dine30 7. mai 2014 startet Helsedirektoratets nye satsning Dine30. Dine30 skal inspirere flere til å flette mer aktivitet inn i hverdagens gjøremål. Det handler om å fjerne hindre for aktivitet, og å få folk til å få øynene opp for hvor lite som skal til før effekten er merkbar på kropp og sinn. Vi håper Dine30 skal inspirere slik at flere blir positive til hverdagsaktivitet og setter seg egne konkrete mål for å ta aktive valg i hverdagen. Bli med på dugnaden NFF er blant helsemyndighetenes medspillere i denne kampanjen, og har bidratt til utforming og distribusjon av trykt informasjonsmateriale. Det finnes et bredt spekter av tilbud, tiltak og aktiviteter som hjelper folk i gang. Tilbudene varierer fra sted til sted og drives av frisklivsentraler eller andre i kommunene, av friluftslivsorganisasjoner, pasientorganisasjoner eller private treningssentre. Vi vil ha med oss et sterkt lag av organisasjoner, kommuner og selskaper; kort sagt ønsker vi at alle som kan inspirere andre til å finne en aktivitetsform de kan trives med bidrar. Kanskje nettopp dere kan være den lille dytten noen trenger? v Snakk om viktigheten av fysisk aktivitet, og hvordan 30 minutter daglig kan bidra til bedre helse v Fortell om Dine30 og hvor man kan finne informasjon om fysisk aktivitet v Inspirer og engasjer andre ved selv delta i Dine30 v Bruk vårt grafiske materiale til å fremme aktiviteter eller tilbud som dere har som bidrar til å fremme fysisk aktivitet bla nt ansatte, pasienter, brukere eller pårørende. Dette er startskuddet på en folkebevegelse! 15

16 DINE30 PÅ FACEBOOK Dine30 på Facebook for de som trenger inspirasjon og gode råd for å få en mer aktiv hverdag. Her skal man finne gode tips fra oss og våre medspillere men mest av alt fra andre i samme situasjon. Siden skal bidra til at alle kan dele gode tips og erfaringer, gi hverandre inspirasjon og en ekstra dytt til å bli mer aktive i hverdagen. Lik oss på Facebook! DEL #MINE30 OG #DINE30 Bli med å spre budskapet og del #dine30! Vi håper flest mulig vil benytte sine egne sosiale og digitale kanaler til å bygge oppmerksomhet og engasjement til Dine30 og fysisk aktivitet. Bidra med å bruke hashtaggene #mine30 og #dine30 i all kommunikasjon i sosiale medier, for eksempel instagram, facebook og twitter Teksten er hentet fra helsedirektoratet.no 16

17 Faggruppen for Nevrologi, Ortopedi og Reumatologi Doktogradsavhandling: Trunk scontrol in stroke Aspects of mesurement, relation to brain lesion, and change after rehabilitation Bente Gjeldsvik - er fysioterapeut og har vært ansatt ved Fysioterapiavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus fra 1978, og arbeidet hovedsakelig innen nevrologi og rehabilitering. Hun er utdannet som videregående Bobath-instruktør og har vært kursleder i NFF fra Bente tok master i Fysioterapivitenskap, UiB, i 2010 og PhD samme sted Foto: Anne S. Herdlevær-UiB Trunkal kontroll etter hjerneslag Avhandlingen omhandler trunkal kontroll og balanse etter hjerneslag. Sentralnervesystemet har som viktig oppgave å sikre postural kontroll ved å koordinere holdning og bevegelse og stabilisere kroppen under bevegelse og balanseforstyrrelser. Trunkal kontroll er et sentralt aspekt av postural kontroll, og dysfunksjon i trunkal kontroll er vanlig etter hjerneslag. Det er imidlertid begrenset kunnskap om dette emnet, og avhandlingen består av tre studier der hovedmålet var å få økt forståelse for og kunnskap om trunkal kontroll hos pasienter med hjerneslag. I studie I ble Trunk Impairment Scale, en test for evaluering av trunkal kontroll hos pasienter med hjerneslag, oversatt til norsk og undersøkt for måleegenskaper. Data fra 201 pasienter med hjerneslag ble brukt til å undersøke teoretisk (construct) validitet. Analysene ga ikke støtte for det eksisterende skåringssystemet, og basert på klinisk skjønn ble de 14 testleddene omdannet til seks ordinale skalaer. Videre analyser med denne oppbyggingen ga god støtte for teoretisk validitet. Siden testen ble noe endret, ble den kalt Trunk Impairment Scale modified Norwegian version, TIS-modNV. Testen omhandler en generell faktor: trunkal kontroll; og to innholdsspesifikke faktorer: nedre og øvre trunkal stabilitet. Testen viste høy intern konsistens (alpha 0.85) og høy intertester (ICC 0.77) og test-retest (ICC 0.85) reliabilitet for totalsummen. Tilfredsstillende oversettelse og tverr-kulturell tilpasning ble oppnådd. 17

18 Forholdet mellom trunkal kontroll og lesjoner i arteria cerebri media (MCA) etter hjerneslag ble utforsket i studie II. Totalt 109 pasienter ble undersøkt med MRI og TIS-modNV. MRI-bildene ble skåret ved hjelp av Alberta Stroke Program Early CT Score (ASPECTS), der MCAs forsyningsområde er inndelt i 10 områder. Lesjoner i enkeltområder ble funnet hos 38 pasienter, og data fra disse brukt til videre analyser. Pasienter med lesjoner i et ASPECT-område kalt M5 (n=19), hadde større utfall for trunkal kontroll dersom lesjonen affiserte høyre side av hjernen sammenlignet med venstre (p=0.030). M5 kan synes å representere sensomotoriske områder av korteks. Datamaterialet er lite og sikre konklusjoner kan ikke trekkes, men resultatene er interessante og bør utforskes videre. Studie III var en sammenligningsstudie som del av en større randomisert kontrollert studie, Slagbehandlingskjeden Bergen. Pasientene ble fordelt til tre rehabiliteringsmodeller etter utskriving fra sykehus: to med enten dag- eller hjemmerehabilitering og en med tradisjonell behandling (kontroll). Postural Assessment Scale for Stroke (PASS) ble valgt som hovedutfallsmål, og blant andre TIS-modNV som sekundært mål. Data fra 167 pasienter som ble sendt direkte hjem etter akuttbehandlingen på sykehuset ble benyttet: 52 i dagrehabilitering, 60 i hjemmerehabilitering og 55 i kontroll. Det var ingen forskjell i bakgrunnsvariabler eller fysiske utfallsmål mellom gruppene og ingen forskjell i gjennomsnittlig liggetid i slagenhet: 8.6±3.3 dager (p=0.948). Pasientene hadde mild til moderat funksjonshemming etter hjerneslag, og høye skårer på PASS. Endringer i fysisk funksjon ble sammenlignet tre måneder etter hjerneslaget. Mange pasienter møtte ikke opp, og kun 63% ble retestet ved tre måneder. Det var ingen forskjell i bakgrunnsvariabler eller fysiske utfallsmål mellom de retestede gruppene. Vi fant ingen forskjell i endring mellom gruppene for PASS (p>0.05), men baselineskårene viste takeffekt, og resultatet er derfor usikre. Vi fant forskjell mellom gruppene for trunkal kontroll, selv-rapportert gange og ADL, der intervensjonsgruppene viste en større tendens til bedring enn kontrollgruppen. Gjennomsnittlig ganghastighet viste kun bedring ut over minste viktige kliniske endring for dagrehabiliteringsgruppen. 18

19 Oppsummering Vi fant at TIS-modNV hadde tilfredsstillende måleegenskaper og kan brukes for å undersøke trunkal kontroll hos pasienter med hjerneslag i både klinisk praksis og forskning. Ved bruk av TIS-modNV og ASPECTS fant vi en indikasjon på hemisfæreforskjell i nettverket for postural kontroll av trunkus, men studien er for liten til å kunne trekke sikre slutninger. PASS demonstrerte en tydelig takeffekt for pasienter med mild til moderat funksjonshemming etter hjerneslag, hvilket kan forklare hvorfor forskjell i endring mellom gruppene ikke var mulig å påvise. På gruppenivå synes tverrfaglig koordinert rehabilitering å gi noe bedre utfall for trunkal kontroll og selv-rapport gange og ADL enn vanlig behandling. Oversikt over artiklene Artikkel 1 Gjelsvik B, Breivik K, Verheyden G, Smedal T, Hofstad H, Strand LI (2012). The Trunk Impairment Scale-modified to ordinal scales in the Norwegian version. Disabil Rehabil, 34: Artikkel 2 Gjelsvik BEB, Strand LI, Næss H, Hofstad H, Skouen JS, Eide GE, Smedal T. (2014). Trunk Control and Lesion Locations According to Alberta Stroke Program Early CT Score in Acute Stroke: A Cross-Sectional Study. Int J Phys Med Rehabil;S3:001. doi: / s Artikkel 3 Gjelsvik BEB, Hofstad H, Smedal T, Eide GE, Næss H, Skouen JS, Frisk B, Daltveit S, Strand LI (2014). Balance and walking after three different models of stroke rehabilitation: early supported discharge in a day-unit or at home, and traditional treatment (control). BMJ Open;4(5):e doi: /bmjopen

20 Faggruppens brosjyre! Den nye brosjyren er fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra Faggruppe NORs hjemmeside! (Klikk på linken for direktekobling) 20

21 Aktuelt fra NFFs kurskalender Første kursdag: Fysioterapi for voksne m/nevrologiske lidelser. Kurset er delt i to samlinger. Første samling: mars. (3 dager). Andre samling: 4.-5.juni. Kursnr Første kursdag: Siste kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 40 Sted: Oslo Deltakerantall: 24 Kursledere: Stine Susanne Haakonsen Dahl og Kine Therese Moen Kursavgift: 5.350,00 for medlemmer Kursavgift: 6.850,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset er et grunnkurs som skal bidra til at fysioterapeuter har oppdatert kunnskap og ferdigheter innen undersøkelse, vurdering og behandling av voksne med nevrologiske lidelser. Det legges særlig vekt på klinisk resonnering og praktiske verktøy. Personer med nevrologiske skader eller sykdommer har ofte behov for langvarig oppfølging fra ulike nivåer i helsetjenesten. Flere overlever ulykker og sykdom, og lever lenge med følgetilstandene. Nevrologiske pasienter har ofte komplekse og sammensatte utfordringer som kan møtes med et bredt spekter av tilnærmingsmåter. Fagfeltet er i stor utvikling med en økende fokus på å integrere ny forskning i kunnskapsbasert praksis. Kurset er ment som et grunnkurs som danner grunnlag for videre deltakelse på temakurs innen nevrologisk fysioterapi. Kurset ledes av to fysioterapeuter med mastergrad i klinisk nevrologisk fysioterapi fra UiT og Australia og MNFF spesialister i nevrologisk fysioterapi. Kurset består av to samlinger a 3 og 2 dager, med en periode med obligatorisk skriftlig oppgave i form av en kasusrapport. Oppgaven leveres før den andre samlingen. Oppgaven vil gi 40 timers uttelling på kursbeviset. Fronter blir brukt som nettlæringsportal i forkant av og underveis i kursperioden. 1. samling: 23. til 25. mars (3 dager); 2. samling: juni. Målgruppe: Kurset er rettet mot fysioterapeuter som jobber med personer med nevrologiske lidelser innen alle virksomhetsområder, og som har ønske om videreutvikling av grunnleggende praktiske og teoretiske kunnskaper i fagfeltet. Opptakskrav: Autorisert fysioterapeut (etter turnustjeneste). Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha oppnådd følgende læringsmål: " Oppdatert kunnskap om motorisk kontroll, plastisitet og læring " Økt kunnskap om og praktisk ferdighet i funksjonsundersøkelse og valg av 21

22 standardiserte tester " Oppdatert kunnskap om og ferdigheter i behandling av funksjonsforstyrrelser på bakgrunn av skade og sykdom i sentralnervesystemet Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander- Bobath konseptet. Uke.17. Uke 23 og uke 35. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 15 Sted: Kommer senere. Deltakerantall: 18 Kursledere: Line Syre og Helge Hæstad Kursavgift: ,00 for medlemmer Kursavgift: ,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset består av 3 kursuker. I kurset inngår skriftlige prosjektarbeid mellom kursukene. (En avgift på kr for retting av oppgave kommer i tillegg til kursavgiften.) 1 samling: april, 2. samling: juni og 3. samling: august. Kurset Undersøkelse og behandling av voksne med nevrologiske tilstander - Bobathkonseptet" består av en teoretisk og en praktisk del. Prinsipper for bevegelseskontroll, konsekvenser av skader i sentralnervesystemet, nevroplastisitet og læring er sentrale tema i den teoretiske delen. Hovedvekten blir lagt på forståelse av systemteoretiske modeller og anvendt nevrofysiologi. Nyere forskning innen feltet presenteres og diskuteres. I den praktiske delen legges det vekt på å knytte sammen bevegelsesvitenskap og praksis. Kurslederne demonstrerer undersøkelse og behandling av pasienter og deltakerne behandler pasienter under veiledning. Analyse av bevegelseskvalitet i ulike aktiviteter med påfølgende praktisk øving på hverandre står også sentralt i den praktiske delen. MÅLGRUPPE: Fysioterapeuter i og utenfor institusjon. OPPTAKSKRAV: Autorisert fysioterapeut (etter endt turnustjeneste) Søkere må arbeide med pasienter som har nevrologiske utfall. Etter gjennomført kurs skal kursdeltakerne ha: - økt forståelse av de funksjonelle konsekvensene av sentralnervøse skader og hvordan disse kan påvirkes gjennom intervensjon - økte ferdigheter i undersøkelse og funksjonsvurdering av pasienter med nevrologiske tilstander - utviklet effektive håndteringsegenskaper og kunne inkorporere disse med andre hensiktsmessige tiltak for å gjenvinne funksjon - økte muligheter til å skape endring hos pasienter med nevrologiske tilstander - økte ferdigheter i bevegelsesanalyse, både av mennesker med og uten skade i sentralnervesystemet - øket kjennskap til teorier for motorisk kontroll 22

23 - økt kunnskap om nevrofysiologi og anvendt nevrofysiologi - økt kjennskap til nyere klinisk relevant forskning innen dette feltet -økt kunnskap om Bobathkonseptet og dets utvikling Advanced course based on the Bobath concept. Kursnr Første kursdag: Antall dager: 5 Antall timer: 40 Sted: Kommer senere Deltakerantall: 18 Kursledere: Mary Lynch Ellerington & Helge Hæstad Kursavgift: 5.350,00 for medlemmer Kursavgift: 6.850,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Kurset legger til rette for at deltakerne skal fordype seg i teori, praksis og behandling av pasienter med skader i sentralnervesystemet. Kurset skal vise progresjonen i behandlingen. Undervisningen foregår på engelsk. Opptakskrav: Gjennomgått Bobath grunnkurs, og ett års klinisk praksis etter det Grunnkurs i motiverende samtale. Kurset er delt i to bolker, dag april og 15. juni. Avgift for transkripsjon: Kursnr Første kursdag: Antall dager: 3 Antall timer: 24 Sted: Oslo Deltakerantall: 20 Kursledere: Kjersti Fjærestad, Medlem av MINT - Motivational I Kursavgift: 4.350,00 for medlemmer Kursavgift: 5.250,00 for ikke medlemmer Påmeldingsfrist: Avmeldingsfrist: Fysioterapeuter møter folk som trenger å endre atferd i forskjellig grad, alt fra store livsstilsendringer til innarbeidelse av treningsopplegg etter skade. Motiverende samtale har som mål å motivere til viljestyrt endring gjennom å skape god atmosfære i en samtalesituasjon. God atmosfære er en forutsetning for at brukeren er villig til å reflektere over sin aktuelle situasjon og vurdere å forandre seg. Det legges mye vekt på en systematikk i kommunikasjonen som bidrar til å øke sannsynlighet for gunstig effekt. Motiverende samtale har vært brukt med godt resultat i utvikling og opprettelse av Frisklivssentraler i Norge. Motiverende samtale har vist seg å være god egnet som grunnholdning og kommunikasjonsform innen ledelse. 23

24 Kurset organiseres som to samlinger; 2 kursdager og en oppfølgingsdag. Mellom samlingene skal deltakere øve seg i motiverende samtale. Deltaker som ønsker kan få transkriptert en samtale med bruker, og skriftlig tilbakemelding av kursleder. Det påløper ekstra avgift på kr. 350 for transkripsjon. Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse for atferdsendring. Spesielt egnet for fysioterapeuter i frisklivsarbeid, hverdagsrehabilitering og ledere. Opptakskrav: Autorisert fysioterapeut (etter endt turnustjeneste) Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha oppnådd følgende læringsmål: " Kunne identifisere brukers motivasjon og beredskap for forandring " Kunne assistere bruker i å ta gjennomarbeidede beslutninger om forandring " Kunne bruke samtaleteknikkene: utforskende og reflekterende spørsmål, speiling, rulle med motstand og oppsummering 24

25 Fysioterapeutene ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og revmatologisk avdeling inviterer til FAGDAG FOR FYSIOTERAPEUTER Tirsdag 14. april 2015 Sted: Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Pris: 750 kr (inkl. lunsj). Hensikten med dagen er å bygge nettverk, bli kjent med hva som skjer i fysioterapimiljøet rundt om i Norge og faglig oppdatering. Foreløpig program Spondyloartritt; State-of-the-art, anbefalte tester, ny fagprosedyre Revma-foten; Typiske forandringer, effekt av dynamisk såle, kirurgi, fysioterapi etter kirurgi, Dette skjer i klinikken; Basseng for gravide, sensorteknologi, artrose i kommunehelsetjenesten Nye doktorgradsavhandlinger; Betydning for klinisk praksis Vi kommer tilbake med et mer detaljert program etter jul. Hilsen Fysioterapeutene ved NKRR og revmatologisk avdeling Anne Christie Camilla Fongen Randi Damgaard anne.christie@diakonsyk.no camilla.fongen@diakonsyk.no randi.damgaard@diakonsyk.no 25

26 NASJONAL NETTVERKSKONFERANSE REVMATOLOGISK REHABILITERING Rica Holmenkollen Park Hotel, Oslo april 2015 Forebygging og rehabilitering - to sider av samme sak? Velkommen til den femte nasjonale nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering! Vi har igjen gleden av å ønske helsepersonell og brukere fra hele landet velkommen til to dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling, gode samtaler og mye mer. Nettverkskonferansen har siden oppstarten i 2010 vært på vandring i alle helseregioner; Lillehammer (2010), Haugesund (2011), Meråker/ Værnes (2012) og Tromsø (2013). Halvannet år har nå gått, og i april 2015 er vi tilbake i helseregion Sør-Øst. Vi vil derfor invitere dere alle til «Oslo s tak», nærmere bestemt til Holmenkollen. Holmenkollen er kjent som en arena for idrettsutøvere med store mål og mye trening i kofferten. Gode mål og regelmessig trening er også kjerneelementer i rehabilitering. Vi tenker likhetspunktene mellom Holmenkollen og vår nettverkskonferanse er klare! I tillegg er Holmenkollen arena for glade mennesker, store følelser, engasjement og jubel. Vi påstår det samme kjennetegner våre nettverkskonferanser i revmatologisk rehabilitering - vi gleder oss til nok en anledning til å vise det! Denne gang har konferansen fått tittelen «Forebygging og rehabilitering, to sider av samme sak?» Det å få en revmatisk sykdom innebærer et kontinuerlig arbeid for å opprettholde god funksjon og et aktivt og meningsfullt liv. Når kan vi så si at forebygging stopper og rehabilitering begynner? Det er kjent at ulike rehabiliteringstiltak virker forebyggende på eventuelle senere rehabiliteringsbehov. Kan vi i det hele tatt igangsette rehabilitering uten at tiltakene parallelt forebygger fremtidig fall i funksjon? I april 2015 skal vi bruke to hele dager til å snakke sammen, til å reflektere og dele tanker rundt dette. Motivasjon er her et sentralt begrep. Derfor har vi avsatt konferansens andre dag til å rette søkelyset på tema knyttet til nettopp det å opprettholde og øke motivasjon for forebygging og rehabilitering. Tradisjonen tro legger vi opp til organiserte og uorganiserte møteplasser, slik at deltakerne får mulighet til nettverksbygging og fremtidig samarbeid. Vi håper å se deg! Hilsen komitéen 26

27 Onsdag 15. april FOREBYGGING OG REHABILITERING Registrering og rehabiliteringstorg Velkommen til nettverkskonferanse for revmatologisk rehabilitering. Mari Klokkerud, ergoterapeut Phd, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Hvordan se rehabilitering og forebygging i sammenheng? Astrid Nøklebye Heiberg, statssekretær (H) Hvilke muligheter og utfordringer står revmatologien overfor i 2015 i Norge og i Europa? Tore K. Kvien, professor, avdelingsleder Revmatologisk avd. Diakonhjemmet Sykehus Forebygging og rehabilitering. Hva er viktig for pasientene? Jan Grund, styreleder Norsk Revmatikerforbund (NRF) Paneldebatt PAUSE Betydning av livsstil for utvikling og forløp av revmatiske sykdommer. Christina H. Opava, professor, Institut för neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle, sektionen för sjukgymnastik, Karolinska Institutet Mål og middel. Betydning av arbeid i forebygging og rehabilitering. Arnstein Mykletun, psykolog og professor Å være en hverdagshelt Brukererfaringer med forebygging og rehabilitering. Guri Snellingen Pause med valgfri aktivitet (ingen påmelding) Walk and talk Møtested: Plenumssal. Få praktisk erfaring og lær en metode til bruk i rehabilitering. NIORs gruppevise spaserturer med tema. Møtested: Lillesalen bakerst. a) Motivasjon for endring og egenoppfølging (compliance) hos den nysyke. Leder: Grete Hafstad, Oslo Universitetssykehus (OUS) b) Uoverensstemmelse mellom opplevd og dokumentert effekt av tiltak i revmatologisk rehabilitering. Hvordan håndterer vi det? Leder: Kirsten Enger, St. Olavs Hospital c) Samhandling mellom pasient, kommune og spesialisthelsetjeneste. Muligheter ved Frisklivssentralene. Leder: Kjersti Grønning, Høyskolen i Sør-Trøndelag PARALLELLSESJONER Parallellsesjon A: Parallellsesjon B: Parallellsesjon C: Forebygging og rehabilitering ved bindevevssykdommer Endring av livsstil. Mona Thorud, sykepleier, OUS avd. Rikshospitalet Hva med fatigue? Berit Widerøe Njølstad, ergoterapeut, OUS avd. Rikshospitalet Trening ved bindevevssykdommer. Anne-Cathrine Clarke-Jenssen, fysioterapeut, OUS avd. Rikshospitalet Forebygging og rehabilitering ved fibromyalgi Forebygging og rehabilitering ved fibromyalgi. Sigrid Wigers, overlege dr.med, Jeløy Kurbad Frisk av fibromyalgi. Brukererfaringer. Vera Ansgarsdatter Forebygging og rehabilitering ved artrose Hva er artrose og hvordan forebygge sykdomskonsekvenser? Rikke Helene Moe, fysioterapeut Phd, NBRR/NKRR SAMBA- Samhandling for bedre artrosebehandling. Nina Østerås, fysioterapeut Phd, NKRR Brukernes stemmer. Hva spør personer med artrose om i informasjonstelefonen til Norsk Revmatikerforbund? Tone Granaas, generalsekretær, NRF NIOR s generalforsamling NETTVERKSMIDDAG 27