In good times, in bad times, I ll be on your side forever more. That s what SUNNAAS are for!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "In good times, in bad times, I ll be on your side forever more. That s what SUNNAAS are for!"

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 In good times, in bad times, I ll be on your side forever more. That s what SUNNAAS are for!

3 Innhold Lokomotiv innen rehabilitering også i fremtiden! 4 Samhandling en invitasjon til å bli bedre 5 Økt fokus på implementering av nyervervet kunnskap 6 Nasjonalt ledende rehabiliteringssykehus 7 Tverrfaglig team 8 Klinikk for hjerneskader 10 Klinikk nevrologi, vurdering og smerterehabilitering 12 Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer 14 Mestring på en ski 16 Kvalitet vi jobber for å bli enda bedre! 17 Nye veier til pasientinformasjon 18 Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter 20 TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 22 Ønsker tettere samarbeid 24 Helse- og rehabiliteringsprosjekt 25 Forskningsavdelingen 26 Kunstundervisning som rehabilitering 28 Vi er takknemlige. Familien Klevens erfaringer 30 Aktiv brukermedvirkning på Sunnaas sykehus HF 32 Sammen mot felles mål 33 Det papirløse sykehus elektronisk pasientjournal 34 Samhandling via telemedisin 35 Ryggmargsskadde tar skjeen i egne hender 36 Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF 38 3

4 Lokomotiv innen rehabilitering også i fremtiden! Sunnaas sykehus HFs (SunHF) viktigste oppgave er å sikre et best mulig behandlingstilbud til pasientene. Gjennom satsing på behandlingsprogrammer, stor forskningsaktivitet og sterk fokus på kvalitet og på kompetanseutviklingstiltak for våre ansatte, føler vi at denne oppgaven ivaretas på en meget tilfredsstillende måte. I tillegg til overnevnte skal foretaket levere gode resultater på en rekke områder som er krevende sett i forhold til de ressurser vi har til disposisjon. Begrensede investeringsmidler er i seg selv en meget stor utfordring, da behovene er mange i forhold til oppgradering av bygningsmassen, investering i nytt utstyr og ikke minst den raske utviklingen som skjer innenfor den digitale verden. Klinikk, forskning og samhandling er de tre bærebjelkene som SunHF har basert alle sine strategiske mål på. I dette perspektivet ligger en sterkere samhandling mellom klinikk og forskning, samt utviklingen av samhandlingsnettverk mot andre helseforetak, institusjoner og kommunehelsetjenesten. I samhandlingen mellom klinikk og forskning er det viktigste tiltaket å få en sterkere forankring av forskningsaktivitet i klinikken. Viktigste tiltak her er etableringen av kombinasjonsstillinger, hvor en og samme person har tilhold i klinikken og utfører både klinisk arbeid og forskning der. Elektronisk samhandling er i sterk utvikling, og SunHF har investert betydelige midler i dette gjennom DIPS. I tillegg har foretaket gjennom flere år satset på telemedisin som et utviklingsprosjekt med stort potensial. Gjennom 2009 vil disse investeringene løfte foretaket langt inn i den digitale verden som er fremtiden for alle sykehus. Kvalitet er et viktig område som vi også har sterkt fokus på. I slutten av juni 2009 skal foretaket reakkrediteres som CARF-sykehus (amerikansk kvalitetssystem for rehabilitering), hvor alle behandlingsprogrammer vil bli akkreditert. SunHF vil da fortsatt være det eneste sykehuset i Norge som har slik internasjonal kvalitetsakkreditering. Gjennom satsing på behandlingsprogrammer, forskning, kompetanseutvikling og kvalitet vil SunHF også i fremtiden fremstå som det sterkeste og mest utviklingsorienterte rehabiliteringssykehuset i Norge. I tillegg har foretaket et meget aktivt Lærings- og mestringssenter, som bidrar til at mestringsperspektivet får sterkt fokus. Mestringsperspektivet berører både pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner, som sikrer at det drives aktiv opplæring og oppfølging i tillegg til den tverrfaglige pasientbehandlingen i klinikken. Jeg er stolt og imponert over den flotte jobben ansatte ved SunHF utfører. Gjennom dette ivaretas og videreutvikles merkenavnet Sunnaas. Vi lever våre verdier; profesjonalitet, engasjement og glede. I et fremtidsperspektiv er jeg overbevist om at Sunnaas sykehus HF fortsatt vil være lokomotivet innen rehabiliteringen i Norge, uavhengig av hvilke organisatoriske løsninger våre eiere beslutter når Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF fullføres. Einar M Strand Adm. dir. 4

5 Samhandling en invitasjon til å bli bedre Samhandling er det mest brukte ordet i helsetjenesten for tiden. Det er mange år siden alle var enige om at pasienten får et bedre tilbud hvis fagfolk samarbeider godt. Etter hvert er begrepet blitt «samhandling» handle sammen om å bistå den enkelte bruker. Nå venter vi på stortingsmeldingen med Samhandlingsreformen, som vil endre organiseringen av helsetjenesten. Alle endringer skjer ikke i juni, men reformen vil gi et skifte i retning for helsetjenesten. Forventningen om en styrket kommunehelsetjeneste er klart uttalt. Mange av pasientene på Sunnaas sykehus HF (SunHF) vil ha behov for bistand i sin hverdag hjemme. Derfor er dialogen med den enkelte pasient om hva som skal til for at hverdagen skal bli så bra som mulig, en grunnstein i rehabiliteringsprosessen. Hvem som bistår våre pasienter er sammensatt. Noen trenger mer hjelp enn andre, og noen trenger bistand av kompetanse som kan være en mangelvare i kommunen. Andre vil klare seg selv. Noen vil trenge mest hjelp fra tjenester utenfor helsevesenet, som NAV eller arbeidsgiver. Når SunHF har etablert en egen Samhandlingsavdeling, er det med utgangspunkt i ønsket om å gi våre pasienter et bedre tilbud. Vi tror vi kan bli bedre på å samhandle med pasientene, med andre helseforetak, med kommunene, med de private rehabiliteringsinstitusjonene og andre samarbeidspartnere. På noen områder har vi fått nye verktøy for å samarbeide; elektroniske henvisninger og epikriser, videokonferanse med både pasienter hjemme og i kommunene. Vi har utviklet e-læringstilbud, og vi har undervist og veiledet kommunene gjennom videokonferanser. Elektronisk samhandling åpner noen broer for kommunikasjon. Grunnleggende for samhandlingen er å gjøre hverandre gode gjøre pasienten god i å håndtere sin egen situasjon, gjøre kommunene gode gjennom å overføre kunnskap og erfaringer fra våre kilder. Hvem gjør oss på SunHF gode? Svaret er opplagt; tilbakemeldinger og kunnskap fra pasientene, deres familier, kommunene, fastlegene og andre samarbeidspartnere. Disse tilbakemeldingene og erfaringene er grunnleggende for at tilbudet SunHF gir, er på brukernes egne premisser. SunHF har et aktivt, krevende og ikke minst dyktig fagmiljø, som ønsker å levere rehabiliteringstjenester i verdensklasse. På mange områder gjør vi det. Forskningen er en premissleverandør for rehabiliteringen pasienten får, og vi ønsker den enda tettere inn i det daglige klinikkarbeidet. Samtidig har vi mange spørsmål vi ikke har svar på ennå og kanskje noen svar vi ennå ikke har spørsmålene til. Uansett inviterer vi våre samarbeidspartnere til å gjøre oss bedre, gi oss tilbakemeldinger og erfaringer som kan styrke rehabiliteringstilbudet til våre pasienter. Samhandling er god rehabilitering samhandling med pasienten og familien, med andre helseforetak, institusjoner og kommunene. Vi kan forskjellige ting, og vi ser forskjellige ting. Sammen ser vi mer, sammen blir vi vidsynte. Samhandlingssjef Kirsten Sæther 5

6 Økt fokus på implementering av nyervervet kunnskap I 2009 står Sunnaas sykehus HF (SunHF) i starten på den mest utfordrende del av foretakets forskningstrategi, nemlig implementeringen av nyervervet kunnskap. Ferdige PhD- og masterkandidater skal i økende grad finne sin naturlige plass i den kliniske driften ved sykehuset. Dette skal skje kombinert med at de fortsetter sin forskningsaktivitet og stiller kritiske spørsmål i klinikken. Fra 2009 vil antall fagpersoner ved Sunnaas som innehar doktorgradskompetanse øke eksponensielt, og sykehusets store utfordring blir hvordan man makter å ivareta denne kompetansen innenfor egne rekker, og hvordan klinikken og forskningsavdelingen makter å samarbeide om denne nye utviklingen ved sykehuset. I den interne forskningsstrategien har man primært satset på å utvikle rammeverket for forskning i form av universitetstilknytning og veiledningskapasitet. Dette er viktig for utviklingen av alle fagprofesjoner. For legenes del fikk man det første professoratet tilknyttet Universitetet i Oslo i 1995, og man har nå godkjent fire universitetsstillinger for leger; to professorater og to stipendiater. Psykologene har lenge arbeidet for en tilknytning til Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. En slik universitetsstilling er nå godkjent og vil forhåpentligvis være på plass i Helsefaggruppene har benyttet en effektiv «snarvei» i form av gjesteprofessoratordninger for fysioterapi og ergoterapi fra Karolinska Institutet og for sykepleie fra Syd-Danske Universitet i Odense. Man vil i tillegg arbeide for en tilknytning til Universitetet i Oslo i nær framtid. Et annet prioritert hovedmål i den interne forskningsstrategien er at fagsjefer ved sykehuset skal ha doktorgradskompetanse og dermed inneha offisiell veiledningskompetanse i forskning, noe som er svært viktig for den særfaglige utviklingen. Fagsjef i ergoterapi, Marie Berg, oppnådde denne kompetanse i Fagsjef i psykologi har slik kompetanse, mens fagsjefer i sykepleie og fysioterapi sannsynligvis vil følge etter i Dermed nærmer man seg en viktig milepæl i den særfaglige og tverrfaglige akademiske kompetansen ved sykehuset. Parallelt med utdanning til graden PhD (per totalt 7 ferdige og 21 pågående) og Master (pt. 14 ferdige og 8 pågående) har man også satset mye på generell utdanning av alle fagpersoner i kunnskapsbasert praksis, noe som igjen skal danne basis for den kliniske virksomheten, og som også skal virke rekrutterende for Master- og PhD-kandidater. Systematiske og dels obligatoriske basiskurs er gjennomført for fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, leger og psykologer, og disse kursene har dannet grunnlaget for mange nyttige litteratursøk, som har medført økt innsikt og justeringer i de kliniske behandlingsprogrammene. Forskningsdirektør Johan Stanghelle, professor dr.med. 6

7 Nasjonalt ledende rehabiliteringssykehus Sunnaas sykehus HF (SunHF) har i 2008 styrket sin posisjon som det nasjonalt ledende rehabiliteringssykehuset det er, gjennom å videreutvikle behandlings- og rehabiliteringstilbud for egne målgrupper. Slik blir pasienter og brukere trygge på at tilbudet er godt, sett med nasjonale og internasjonale øyne. Selv om vi ikke har kommet i mål, har mye arbeid blitt lagt i å få organisert og effektivisert tilbudet slik at det når fram til flere i våre målgrupper, og kan sammenlignes med andre institusjoner kvalitativt. DIPS er tatt i bruk som vår nye elektroniske pasientjournal. Innføringen har hatt sine barnesykdommer, men det går i riktig retning mht informasjonshåndtering og anvendelse. Fremdeles mangler systemet flere ønskede rapporter til faglig evaluering underveis, men arbeidet med dette fortsetter. «Epikriser skrevet innen en uke» har stort sett holdt seg innenfor måltallet, og arbeidet med «epikrise i hånden ved utskriving» følges opp. Tidlig rehabilitering i betydningen rehabilitering fra første dag etter stor skade eller alvorlig sykdom med behov for spesialisert rehabilitering, har vært utredet av en gruppe leger fra SunHF og Ullevål universitetssykehus (i dag Oslo universitetssykehus HF, OUS). Rapporten gir et enstemmig forslag til hvordan man organiserer samarbeidet mellom OUS og SunHF. Pasienter med behov for spesialisert rehabilitering etter alvorlige hodeskader, ryggmargsskader eller store multitraumer kan på denne måten komme i en behandlingslinje med direkte overføring fra OUS til Sunnaas, når dette er medisinsk sikkert. Vår Klinikk for hjerneskader har allerede tatt i bruk flere senger for alvorlige hjerneskader fra OUS i tidlig fase. Samtidig har de hatt et interessant pilotarbeid på gang for å kartlegge gevinsten av en slik «sømløs» behandlingskjede både faglig og samfunnsøkonomisk. Interne omorganiseringer i 2008 førte til etablering av en ny klinikk ved SunHF, Klinikk for nevrologi, vurdering og smerterehabilitering (NVS). Klinikken er faglig sett i støpeskjeen og arbeider målbevisst for å utvikle et regionalt tilbud til nevrologiske grupper med komplekse rehabiliteringsbehov, samt til pasienter med komplekse smertetilstander. Klinikken har også det faglige og organisatoriske ansvaret for «Raskere tilbake» poliklinikkene lokalisert i Oslo og Askim. Ressurskrevende og intensive behandlingstilbud følges opp internt og gjennom deltakelse i eksterne prosjekter. Det gjelder for eksempel «Project Walk» for pasienter med inkomplette ryggmargsskader og vektavlastende tredemølletrening for pasienter med hjerneslag og inkomplette ryggmargsskader. Ganglaboratoriet er videreutviklet og direkte knyttet opp til klinisk virksomhet gjennom analyser av gangforstyrrelser som utgangspunkt for Botox-behandling og trening. I løpet av året har en lege og en ergoterapeut forsvart sine doktorgradsarbeider ved SunHF. Det er en positiv utfordring for SunHF å legge til rette forholdene for disse og for andre som kommer etter, slik at man får viderebenyttet kompetansen til fagfolk med doktorgrad også i klinisk sammenheng. Undervisningen for leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter innholder nå systematisk opplæring i evidensbasert behandling. Alt dette er viktig. Verden blir mindre, og våre pasienter og brukere blir mer kunnskapsrike og stiller større krav. Fagdirektør Nils Hjeltnes, dr.med. 7

8 Bredt sammensatt med høy kompetanse Tverrfaglig team på Sunnaas sykehus HF Rehabliliteringstilbudet ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) er basert på tverrfaglighet. Dette innebærer at fagpersoner med ulik bakgrunn jobber sammen med pasienten. Teamet blir satt sammen ut fra pasientens behov, og et stort spekter av profesjoner og spesialister deltar i rehabiliteringen. SunHF utmerker seg ved at mange faggrupper jobber sammen og at det er store, aktive fagmiljøer med mange spesialister. Legene Det er 16 hjemler for legespesialister (overleger) og 10 for leger i utdanningsstilling ved SunHF. 11 av dagens overleger er spesialister i fysikalsk og rehabiliteringsmedisin (en har også spesialitet i allmennmedisin), fire er nevrologer (en med dobbeltspesialitet) og en er indremedisiner. Det jobber også en spesialist i arbeidsmedisin ved en av poliklinikkene «Raskere tilbake». På TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser jobber det fire spesialister i prosjekt og som overleger. En av overlegene er tilknyttet et professorat II i fysikalsk og rehabiliteringsmedisin (UiO). I 2008 har en lege med tilknytning til SunHF og forskningsavdelingen disputert til doktorgrad. Tre leger har fått permisjon for å jobbe med doktoravhandlinger som forventes avsluttet i perioden Legene har i 2008 også kommet i gang med opplæring i evidensbasert medisin. Undervisningsopplegget for leger i utdanningsstilling har fungert i henhold til målsettingen, slik at sykehuset har opprettholdt sin status som Gruppe 1-sykehus i fysikalsk og rehabiliteringsmedisin. Sykepleierne Sykepleien har en sentral rolle i tilbudet til de ulike brukergruppene, gjennom å bidra til trygghet og verdighet for pasient og familie, hjelpe brukeren i rehabiliteringsprosessen og gi støtte til den enkelte i å nå sine mål. Innen sykepleiefaget har det i 2008 blitt jobbet aktivt med kvalitets- og fagutvikling gjennom kompetanseprogrammet «Klinisk fagstige i sykepleie». Det legges vekt på kunnskapsbasert praksis som en integrert del av kompetanseprogrammet, samt arbeid med metodeutvikling i sykepleie i rehabilitering. Det stimuleres til forskning og utvikling gjennom jevnlige møter i Forskningsforum, som også er åpent for andre yrkesgrupper. I 2008 oppnådde to sykepleiere klinisk spesialitet 8

9 i sykepleie i rehabilitering. Totalt er det nå 14 kliniske spesialister i sykepleie ved foretaket. Fire sykepleiere har masterkompetanse, og seks er i gang med masterstudiet. Fysioterapeutene Det er rundt 50 fysioterapeuter ansatt på SunHF. Totalt ni fysioterapeuter har formell og godkjent spesialisttittel fra Fysioterapiforbundet, med kompetanseområder manuell terapi, nevrologisk fysioterapi, rehabilitering, allmenn fysioterapi og barn. Tre fysioterapeuter er opptatt i doktorgradsprogram på hhv. Universitetet i Bergen, Idrettshøyskolen og Karolinska Institutet i Stockholm. Blant fysioterapeutene var det i 2008 to personer som tok avsluttende mastergradseksamen. Totalt ti fysioterapeuter har hovedfag/mastergradseksamen, og to fysioterapeuter er underveis i en slik utdanning. Ergoterapeutene Det er ansatt over 50 ergoterapeuter på SunHF. Fagsjef i ergoterapi har avlagt doktorgradseksamen i Vi har nå til sammen fire ergoterapeuter med masterkompetanse i helseforetaket, og åtte ergoterapeuter er i gang med mastergradsprogram. Syv ergoterapeuter har ergoterapispesialistkompetanse, hvorav fem ergoterapeuter er spesialister i somatisk helse, en er spesialist i allmenn helse og en i barns helse. 14 ergoterapeuter har spesialergoterapikompetanse. Fagutviklingen i 2008 har hatt fokus på å implementere kunnskapsbasert ergoterapipraksis for faggruppen, og gjennomføring av kurs om kognitiv vurdering (PRPP) for alle ergoterapeuter som arbeider med ervervet hjerneskade. Pedagogene Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) har 21 pedagogstillinger. 14 av disse har logopedutdanning. De resterende har annen spesialpedagogisk spesialisering, blant annet synspedagogikk og IKT. I 2008 fullførte tre mastergrad, og dermed har 11 ansatte nå kompetanse på master-/hovedfagsnivå. To logopeder med lang praksis fra SSKS er for tiden doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Oslo. Psykologene I dag er det 23 psykologer tilknyttet SunHF. Av disse er åtte spesialister i klinisk nevropsykologi, en er spesialist i klinisk voksenpsykologi og en i samfunnspsykologi. Med spesialist menes at man har tatt en omfattende videreutdanning i regi av Norsk Psykologforening. Fem av psykologene jobber for tiden med doktorgradsarbeider innen nevropsykologi og helsepsykologi/ rehabiliteringspsykologi. Sjefpsykolog er tilknyttet forskningsenheten ved sykehuset. Sosionomene Det er for tiden 17 sosionomer tilknyttet SunHF. Av disse har 13 ulike etterutdanninger. Sosionomenes bakgrunn og videreutdanning spenner over et stort fagfelt, og omhandler ulike disipliner som Cand. polit.-grad i sosialt arbeid, hovedfag i helsefag, klinisk sosionom- og videreutdanninger innenfor fagområdene sexologi, rådgivning og coaching, samt rus, psykisk helsevern, tverrfaglig rehabilitering og familieterapi. 9

10 KLINIKKENE Klinikk for hjerneskader (HS) Norges største rehabiliteringsklinikk for pasienter med ervervede hjerneskader Klinikk for hjerneskader er Norges største rehabiliteringsklinikk for pasienter med ervervede hjerneskader. Klinikken gir spesialiserte rehabiliteringstilbud til mennesker med omfattende rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom i hjernen. En hjerneskade vil nesten alltid ha konsekvenser for den som rammes og de pårørende. For mange innebærer hjerneskaden betydelige funksjonsnedsettelser knyttet til for eksempel bevegelse, kommunikasjon, hukommelse eller utholdenhet. Den skadede står derfor i sentrum for egen rehabiliteringsprosess, og klinikken legger opp til et så tett som mulig samarbeid med de pårørende. Et flertall av pasientene skrives ut til hjemmet etter endt rehabilitering, et mindretall til videre rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten. Tilbud/aktivitet/målgrupper Klinikk for hjerneskader har et særlig ansvar for pasienter fra helseregion Sør-Øst, men mottar regelmessig pasienter fra hele landet. De vanligste årsakene til hjerneskaden er hjerneslag eller traumatisk hjerneskade. De fleste pasienter er over 18 år, men klinikken gir årlig et tilbud til drøyt 25 barn og unge med følgevirkninger etter alvorlige hjerneskader. Klinikken er organisert i tre enheter: Enhet for traumatisk hjerneskade gir rehabiliteringstilbud til pasienter med svært alvorlig traumatisk hjerneskade. De fleste pasienter kommer direkte fra det regionale traumesenteret (Oslo universitetssykehus HF, tidligere Ullevål). Enheten har 14 senger til primærrehabilitering og to senger knyttet til vurdering og oppfølging. Enhet for hjerneslag tar i mot pasienter fra en rekke sykehus i helseregion Sør-Øst. For pasienter med Locked in syndrom har avdelingen et nasjonalt ansvar. Målgruppen er slagpasienter med omfattende sansemessige, bevegelsesmessige og kognitive utfall etter hjerneslag. Enheten har 23 senger, hvorav tre brukes til kortere vurderings- og kontrollopphold. KReSS Enhet for kognitiv rehabilitering er lokalisert i Drøbak og tilbyr kognitiv rehabilitering med hovedvekt på hukommelse, oppmerksomhet, struktur, planlegging, pragmatisk kommunikasjon, adferd og lignende. Enheten har 18 plasser, 10 til primærrehabilitering og åtte til senfaserehabilitering og andre kurs. Med utgangspunkt i pasienter og pårørendes behov, har Klinikk for hjerneskader etablert en rekke rehabiliteringstjenester/opphold: Primærrehabilitering tilbys pasienter rett etter skade eller sykdom og følges opp med et kontrollopphold etter rundt ett år. Et gruppebasert rehabiliteringsopphold, «senfase», tilbys pasienter minimum 1,5 år etter skade eller sykdom. Ved behov gjennomføres ulike typer vurderingsopphold: Vurdering av svelgfunksjon, rehabiliteringspotensial, alternativ kommunikasjon med mer. Familier tilbys ulike kurs ut fra aktuelle problemstillinger. Klinikk for hjerneskader legger vekt på å spre kunnskap og erfaringer, og klinikken gjennomførte i fjor mer enn 10 større kurs og konferanser. Klinikken har ukentlig hospitanter og gjennomfører mye veiledning og ambulant virksomhet. I løpet av 2008 ble det gjennomført mer enn 50 hjemmebesøk/kommunebesøk. Klinikkens forsknings- og utviklingsarbeid spenner over mye: studier av frontallappsfunksjon, effekt av kognitiv trening, trening av gangfunksjon via tredemølle, plastisitet og bruk av studier i pragmatisk kommunikasjon. Klinikken var i 2008 engasjert i 10 doktorgradsarbeider og fem mastergradsarbeider. En rekke ansatte deltar på ulike former for videreutdanning og spesialisering. Klinikken samarbeider tett med de aktuelle nasjonale og internasjonale hjerneskade-rehabiliteringsmiljøene. Aktivitet i 2008 Kognitiv rehabiliteringsenhet gjennomførte i 2008 to «Takle»-kurs rettet mot pasient og nærmeste pårørende. Målsettingen var å dyktiggjøre både den skadde og nærmeste pårørende i forhold til det å leve med en ervervet hjerneskade. Erfaringene med kurset var meget positive, og hovedtrekkene vil bli videreført i enhetens tilbud til pårørende. Videre er det gjennomført fokusgrupper for å finne pasientgruppens behov for tiltak slik at de kan forbli i arbeidslivet. Enheten vil forsøke dette i tett samarbeid med NAV. I løpet av fjoråret ble det prøvd ut systematisk trening for å bedre kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse ved bruk av datatreningsverktøy. Erfaringene så langt er positive og vil integreres i det kliniske tilbudet i

11 Enhet for slagrehabilitering har gjennom 2008 hatt et særlig fokus på forbedring av enhetens behandlingsprogram. En sentral del i dette arbeidet har vært utvikling av «slagskolen». Enheten har etablert sykehusets første behandlingslinje behandlingslinje for hjerneslag og jobbet tett opp mot flere akuttsykehus for å få etablert konseptet om tidlig rehabilitering av slagpasienter. Et forventet resultat av dette er en klar reduksjon av ventetid til primærrehabilitering. Enhet for alvorlig traumatisk hjerneskade har gjennom 2008 beveget seg fra prosjekt til permanent drift. I denne prosessen er det etablert to nye senger. Med utgangspunkt i kliniske problemstillinger, er det utarbeidet prosjekter og gjennomført pilotstudier knyttet til behandling av spissfot og posttraumatisk amnesi (PTA). Enheten vil i 2009 søke forsknings- og prosjektmidler for en videre utvikling av dette. I tillegg til en rekke «tradisjonelle kurs», ble det i 2008 gjennomført et grunnkurs i hjerneskaderehabilitering via videotelefoni. Mer enn 500 personer deltok gjennom kursets 18 timer. Sentrale utviklingsområder Klinikk for hjerneskader ønsker å beholde og videreutvikle sin status som ledende fagmiljø innen hjerneskaderehabilitering i Norge og vil ha et særlig fokus på: Utvikling av evidensbaserte behandlingsprogram Etablering av kombinasjonsstillinger i klinikken for forsknings- og fagutvikling Behandlingslinjer for målgruppene som ikke har tilbud i dag Tilbudet til pårørende, spesielt barn og ungdom Tilbudet til barn med omfattende, ervervede hjerneskader Å ha kapasitet til å kunne håndtere alle pasienter med en svært alvorlig, traumatisk hjerneskade Kvalitet på dagens tjenester, både gjennom CARFakkreditering/reakkreditering og kvalitetsarbeidet i klinikken Telemedisin som metode for samhandling med henvisende og oppfølgende instans Fakta om klinikken 57 senger 140 årsverk tre enheter: Enhet for traumatisk hjerneskade med 14 senger til primærrehabilitering og to senger knyttet til vurdering og oppfølging. Enhet for hjerneslag med 23 senger, hvorav tre brukes til kortere vurderings- og kontroll opphold. Enhet for kognitiv rehabilitering, KReSS, med 18 plasser, 10 til primærrehabilitering og åtte til senfaserehabilitering og andre kurs. 11

12 KLINIKKENE Klinikk for nevrologi, vurdering og smerterehabilitering (NVS) Pasientens mål vårt oppdrag Vi har bak oss et aktivt, innholdsrikt og spennende år. I oktober ble avdeling for vurdering og opplæring og avdeling for nevrologi, muskel- og skjelettlidelser slått sammen til en klinikk. I tillegg ble «Raskere tilbake»- prosjektet lagt inn i klinikken. Det har vært viktig å få en oversikt over kunnskapsgrunnlaget og innholdet i tilbudene våre. Arbeidet med de tre behandlingslinjene muskeldystrofi, polio og CP var også viktig å få i gang. Teamene i klinikken er bredt sammensatt med fagpersoner fra ulike faggrupper. Det er nå utarbeidet en kompetanseplan med vekt på deltagelse i fagutvikling og forskning for alle faggrupper. Det utgikk en doktorgrad på avdelingen i 2007, og flere ansatte arbeider med sikte på mastergrad og doktorgrad. Videre jobbes det mot en CARF-akkreditering på det generelle rehabiliteringsprogrammet og på smerteprogrammet mot høsten Klinikken NVS består av følgende enheter: Nevrologisk Rehabiliteringsenhet med 14 senger for vurderings- og rehabiliteringsopphold. Målgruppen er voksne personer med nevrologiske lidelser/sykdommer som har behov for et tverrfaglig, spesialisert tilbud Vurderings- og smerterehabiliteringsenhet med 10 senger (fem dagers opphold), hvor det foretas tverrfaglige vurderinger med fokus på funksjon og/eller arbeidsevne. Smerterehabiliteringsenheten har åtte senger. Det faglige tilbudet til kognitivt rettet rehabilitering av pasienter med lokale og generaliserte smertelidelser opprettholdes Vurderingsteam med 18 senger hvor det foretas vurdering av yrkesmessig arbeidsevne, evnen til å kjøre bil, rehabiliteringspotensial og tilpasning av hjelpemidler, svelgvurdering av barn, kartleggingsprogram for personer med lett til moderat grad av cerebral parese, gruppeopphold for pasienter med følgetilstander etter poliomyelitt Poliklinikk hvor det gjøres tverrfaglige vurderinger og spesialisterklæringer, særlig innen trygdemedisin. Her foretas også nevrologiske utredninger og psykomotorisk behandling «Raskere tilbake» tverrfaglig poliklinikk hvor det foretas diagnostisk avklaring og råd om arbeidsdeltakelse for sykmeldte eller de som står i fare for å bli sykmeldt med muskel- og skjelettlidelser, sammensatte smertelidelser med lettere psykiske lidelser og lignende. Dette er et prosjekt igangsatt av Helsedirektoratet og løper i utgangspunktet ut 2009 før det eventuelt gjøres om til et permanent tilbud. Poliklinikken har gjennomført til sammen 1214 konsultasjoner i 2008 Klinikken gir også ambulante tjenester individuelt der det er behov, både før og etter innleggelse Samhandling Kompetanseoverføring, veiledning og samarbeid med oppfølgende instans og pårørende er førende retningslinjer for å skape best mulig flyt i rehabiliteringskjeden. 12

13 For pasienter med sammensatte behov, kan ambulante tjenester og individuell plan være et godt redskap. Vi samarbeider nært med nevrologiske avdelinger og smerteklinikker i regionen: Nevrologisk avdeling og smerteklinikkene ved Oslo universitetssykehus HF (OUF), samt regionens øvrige nevrologiske avdelinger. Vi har nær kontakt og samarbeid med Haukeland universitetssykehus (nevrologisk og gynekologisk avdeling), Universitetssykehuset i Nord-Norge (nevrologisk og patologisk avdeling/nasjonalt kompetansesenter for nevromuskulære sykdommer). I Norden har vi et samarbeid med Karolinska universitetssykehus, Universitetssykehuset i Lund/Orup, Rikshospitalet i København og Brickless rehabiliteringssenter for muskelsyke i Odense. Forskningsmessig samarbeider vi med Psykosomatisk avdeling, Anestesiavdelingen og Intervensjonsklinikken ved tidligere Rikshospitalet, Anatomisk og Nevrokjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, Fysiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Oslo (helsefag- og sykepleierutdanningene). Vi har også et bredt samarbeid med flere avdelinger og institutter ved Baylor College of Medicine, Houston, Texas. Samhandling med kommunehelsetjenesten og NAV bygges opp gjennom informasjon om våre programmer og pasientrettet kontakt. I dette arbeidet vil telemedisin spille en økende rolle. Mestring Mange av våre pasienter lever med en kronisk tilstand som innbefatter funksjonstap av ulike slag. Vårt rehabiliteringstilbud har som overordnet mål å øke pasientens kunnskap og mulighet til å leve et selvbestemt liv. Pasienten får, ved behov, bistand i å utvikle mestringsstrategier for å leve best mulig med en kronisk sykdom. Viktige samarbeidspartnere her er foretakets lærings- og mestringssenter, brukerorganisasjoner og likemenn fra disse. NVS har flere tilbud med mestring som hovedtema. Gruppeopphold for personer med CP av lett til moderat grad med hovedtema «mestring i hverdagen» Gruppeopphold for personer med følgetilstander etter poliomyelitt og som er i arbeid, «arbeid og mestring i hverdagen» Gruppebasert smertemestring, et tilbud for pasienter med langvarig, generalisert, ikke-malign smerte, hvor mestring av egen hverdag står i fokus Satsingsområder/utfordringer i årene fremover Videreutvikle tilbudet til våre målgrupper Videreføre kompetanseoppbygging Samarbeid med nevrologiske avdelinger og kompetansesentra Samarbeid med brukerorganisasjonene for å trygge spesialisert rehabilitering til de forskjellige diagnosegruppene Samarbeid med NAV Samarbeid med nettverket i forhold til arbeidsrettet rehabilitering Videreutvikle forskningsprosjekter i samarbeid både med nasjonale og internasjonale aktører CARF implementering i klinikken mot akkreditering i 2009 på to programmer Utvikle helsehuset Askim Videreutvikle prosjekt «Raskere tilbake» poliklinikk Fortsette utviklingene av tilbudene våre i tråd med Hovedstadsprosessen hva gjelder regionsansvar/områdefunksjon og lokalfunksjonsansvar, kunnskapsoverføring til pasienter, pårørende og hjelpeapparat Et godt arbeidsmiljø Lavere sykefravær Engasjerte og stolte medarbeidere Fortsatt fornøyde pasienter! Helsehuset Askim Sunnaas sykehus HF En del av klinikken NVS holder til på Askim sykehus. SunHF overtok sykehuset for fire år siden, og utvikler innholdet i huset fra å være et lokalsykehus til helsehus. Det er et helsehus med både offentlige og private aktører. Askim er et sted der aktørene samarbeider både på pasient- og systemnivå et helsehus i utvikling. Fakta om klinikken 50 senger 1393 pasienter 125 ansatte Antall team: tre + poliklinikk Antall DRG: 2136 Diagnosegrupper: Pasienter med nevrologiske tilstander etter betydelig tap av funksjon, som multippel sklerose, cerebral parese, polyradikulitt, følgetilstand etter poliomyelitt, arvelige muskelsykdommer og degenerative sykdommer samt kronisk lokale og generaliserte smertesyndromer i muskel, skjelett og nervesystem. 13

14 KLINIKKENE Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer (RMM) Landets fremste innen traumerehabilitering for våre målgrupper 2008 har vært et aktivt og spennende år med stor oppmerksomhet på fagutvikling. Klinikken har arrangert flere fagdager hvor ferdigstilte, pågående og fremtidige doktorgrads- og mastergradsarbeider er presentert og diskutert. Dette har lagt grunnlaget for det store fagløftet. Hovedmålet for fagløftet er at vi, gjennom å integrere klinisk forskning, skal bringe klinikken opp på et høyere kunnskaps- og kompetansenivå, som igjen bidrar til et «fagløft» i pasientbehandlingen. Klinikken var i 2008 representert på både nasjonale og internasjonale kongresser. Vi er også stolte av ferdigstillingen av doktorgrads- og mastergradsarbeid i vår klinikk. Det faglige engasjementet viser seg også i medarbeidertilfredshetsundersøkelsen, som måles årlig. Høsten 2008 viste undersøkelsen at 90 % av de ansatte totalt sett scoret tilfreds eller bedre på spørsmål knyttet til trivsel og tilfredshet. Pasienttilfredshetsundersøkelsen viser at over 90 % av våre pasienter totalt sett er fornøyde med tilbudet vårt. Dette er et resultat vi er meget stolte av, og som viser at vi etterlever våre verdier; profesjonalitet, glede og engasjement, i møte med pasienter, pårørende og våre samarbeidspartnere. Pasienttilbudet Behandlingsforløp Gjennom 2008 og 2009 er det etablert behandlingsforløp for traumepasienter med amputasjoner. Prosjektet er en del av Helse Sør-Østs satsing på behandlingsforløp i regionen. Arbeidet med behandlingsforløp for traumepasienter med amputasjoner gir resultater i klinikken: Bedret samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Kvalitetssikret behandlingsprogram Kvalitetssikret undervisningsprogram for pasient og ansatte Kvalitetssikret informasjonsbrosjyre til pasienter Gruppetilbud I 2008 gjennomførte RMM, i tillegg til primærrehabilitering og kontroll-/vurderingstilbudet, 14 gruppeopphold i team 1. Gruppeoppholdene blir hvert år planlagt i samarbeid med LMS og brukere. Tilbudets overordnede mål er å gi deltagerne økt kunnskap og mestring i hverdagen, og det vektlegger egen aktivitet gjennom erfaringsutveksling. Programmene har vært populære, og i 2009 planlegger vi 16 nye gruppeopphold for våre målgrupper. Tidligfaserehabilitering Klinikken jobber videre med å etablere et tidligfasetilbud i samarbeid med traumesenteret ved Oslo universitetssykehus HF (OUS) for våre målgrupper. Overflyttingen mellom OUS og Sunnaas sykehus HF (SunHF) er per dags dato ikke sømløs. Drøyt en tredjedel av våre pasienter overflyttes via hjemstedets- områdesykehus, hvilket kan føre til tapt mulighet for optimal rehabilitering. Målet er derfor å etablere en tidligfaseenhet for våre pasienter med den målsetting at det alltid skal foregå en sømløs pasientoverføring i én behandlings-/rehabiliteringslinje. Ambulant Rehabiliteringsteam (ART) Hovedoppgaven for ART er å sikre informasjon og oppfølging av pasientene på rett sted til rett tid i en sømløs 14

15 tiltakskjede; før, under og etter opphold i avdelingen. Dette gjøres gjennom oppsøkende virksomhet, telefonisk kontakt og lignende med både tidligere pasienter, på - rørende, fagpersoner og øvrige aktuelle etater/instanser. Aktivitet i 2008: Tilsyn av nyskadde pasienter på akuttsykehus, og anslagsvis 30 tilsyn er gjort på andre institusjoner eller i private hjem ART mottok rundt 2200 henvendelser i 2008 fra brukere, pårørende, helsepersonell og andre Anslagsvis 10 personer med særlig komplekse livssituasjoner er fulgt opp tverrfaglig gjennom hele året Rundt 150 individuelle konsultasjoner er gjennomført i sexologisk rådgivning Rollemodeller i klinisk virksomhet Avdelingen har ansatt tre brukerkonsulenter som jobber med pasienter, pårørende og ansatte. Dette er mennesker som selv har en ryggmargsskade, og som fungerer som rollemodeller og pådrivere for våre pasienter i utfordringene de møter etter skaden. Målet er at vi i løpet av ett eller to år har forsterket dette tilbudet med enda en brukerkonsulent. Sentrale utviklingsområder Fagløftet er en satsing som skal foregå over en lengre periode (3 5 år). Hovedsatsingen i fagløftet er å etablere kombinasjonsstillinger 50 % klinikk 50 % forskning CARF er et kvalitetssystem hvor målet er å sikre kvaliteten på tjenestene vi yter og behandlingsprogrammene vi tilbyr, i henhold til internasjonale standarder. I juni 2009 vil klinikken re-akkreditere ryggmargsskadeprogrammet samt akkreditere helhetlig integrert rehabiliteringsprogram for inneliggende pasienter Ferdigstilling av behandlingsforløp for våre mål grupper Kvalitetsregister er implementert for våre målgrupper i nasjonalt register, i samarbeid med Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital E-læring er en integrert metode i våre opplæringspakker Bedring av bygningsmassen. Ombygging av bygg H vil skje fra juli 2009 til april 2010 Ansettelse av stillinger med kombinasjon klinikk/ forskning Pasientinformasjonen har fått et betydelig løft ved at 10 pasientrom har fått elektroniske pasient terminaler. Terminalens viktigste bidrag, kvalitetssikret informasjon om skade/sykdom og konsekvensene av denne, er lett tilgjengelig. I fremtiden håper vi at alle pasientene får tilgang til hver sin terminal, der vi kan legge opp individuelle profiler med timeplan, målplaner og journaler Fakta om klinikken 52 senger 141 månedsverk 145 ansatte tre behandlingsteam: to team for primærrehabilitering ett team for kontrollopphold, vurderingsopphold og gruppeopphold Klinikken gir tilbud til pasienter med: - Ryggmargsskader (A-traumatiske/traumatiske) - Multitraumer - Brannskader - Guillain-Barré Syndrom Antall utskrevne pasienter: 797 Inntjening: 1960 DRG Budsjett: 67 mill kr 15

16 Mestring på en ski Latter, litt knall og fall. I år arrangerte Sunnaas sykehus HF med stor suksess et tre dager langt vinteropphold på Hurdal skisenter. Her trer dominoeffekten i kraft. Gruppebildefotograferingen ender i en real sitskikrasj. Nå må du svinge, Ida! Hyyyl! Latter. Etter en litt for skarp sving ligger Ida Katrine Falch Johansen (16) nå på siden og prøver å komme seg opp igjen. Dette er Idas ilddåp i alpinbakken på en ski. Det er første gang hun prøver seg på sitski. Hun er i godt selskap. Til sammen åtte tidligere pasienter ved Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer (RMM) ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) er i full fart nedover bakkene, noen skikkelig drevne med flere års erfaring i alpint, andre prøver seg for første gang. Flytter grenser Per Christian Brunsvik (38), brukerkonsulent ved RMM og Idas instruktør for dagen, kommer henne til unnsetning. Et par kjappe tips, og hun er i gang igjen. Det tar litt tid å finne balansen, men Ida lærer raskt. Dette er veldig individuelt, og progresjonen avhenger mye av hva slags erfaring man har fra tidligere, sier Per Christian. Selv har han mange års trening i sitski og unner alle å kjenne på den frihetsfølelsen det gir å suse nedover bakken på egenhånd. Det er en skikkelig boost for selvtilliten. Og på sikt er det viktig for motivasjonen å finne noe en trives med. Vinterarrangementet på Hurdal er et samarbeid mellom RMM og enhet for aktivitet, kultur, idrett og miljø (AKIM) på Sunnaas sykehus HF. Idéen kom som et resultat av et behov: Mange rullestolbrukere opplever vinteren som ekstra lang, og det er få aktivitetstilbud. Snø og slaps er langt fra rullestolens favorittelement, og mange blir sittende mye inne, sier Wenche Frosthammer Wilhelmsen, idrettspedagog ved AKIM. Formålet ved denne turen er å gi ryggmargsskadde en mulighet til å komme seg ut, prøve nye aktiviteter og flytte litt på egne grenser. I tillegg er det sosialt, mye latter og moro. 16

17 Kvalitet vi jobber for å bli enda bedre! CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) er en internasjonal, ideell organisasjon som akkrediterer tjenesteleverandører innen helse og omsorg. Organisasjonen ble grunnlagt i USA i 1966 med det mål å fremme kvalitet, verdier og optimale resultater. CARF definerer akkreditering som en prosess som avklarer at en tjenesteleverandør har oppfylt visse kvalitetsstandarder. CARF benytter standardene som veiledende for leverandørenes tjenestetilbud og i evalueringen av tilbudene. I 2006 oppnådde Sunnaas sykehus HF (SunHF) CARF-akkreditering for følgende programmer: Program for hjerneskadde inneliggende voksne og barn Program for ryggmargsskadde inneliggende voksne og barn Oppholdet på Hurdal gir utfordringer på flere plan. Pasientene er selv med på planleggingen av turen, mange av dem bor på hytte for første gang etter skaden. Og de får testet det siste innen tilrettelagt alpinutstyr under trygge forhold, alt fra sitski, cartski, biski og monoski. Med seg har de en representant fra Norges skiforbund og flere proffe instruktører, en av dem sitter selv i rullestol: Kjenner på frihetsfølelsen Dette er en aktivitet som du kan mestre på lik linje med alle andre. Den følelsen bør alle kjenne! sier Jan- Erik Sanberg, skilærer i sitski/skicart mens han gjør seg klar for heisen og en ny runde. Med seg har han Even Pettersen (20) som er en av de mer erfarne pasientene i alpint. Jeg har holdt på med dette i to års tid nå. Kjempefin trening og veldig artig. Internasjonal anerkjennelse Prosessen fram mot CARF-akkreditering er omfattende og berører hele helseforetaket. Alle rutiner og prosedyrer blir kvalitetssikret og vurdert mot gjeldende CARFstandarder. SunHF oppnådde maksimal akkreditering fra CARF-organisasjonen, som er på tre år. Nå arbeides det for en reakkreditering og vurdering av de resterende rehabiliteringsprogrammene ved sykehuset. Målet er at alle rehabiliteringsprogrammer ved foretaket skal oppnå CARF-akkreditering i SunHF er foreløpig alene i Norge om å ha CARFakkrediterte rehabiliteringsprogrammer, men vi kjenner til at andre rehabiliteringsenheter i Norge har CARFakkreditering som mål. 17

18 Det betyr mye for foretaket å ha oppnådd en slik internasjonal anerkjennelse som en CARF-akkreditering er. Den internasjonale anerkjennelsen bekrefter at vi kan gi våre pasienter et rehabiliteringstilbud som er på internasjonalt nivå. CARF-akkrediteringen har bidratt til at sykehuset nå er en del av et internasjonalt nettverk. Kvalitetsforbedring Pasienttilfredshetsundersøkelsen fra 2008 viser at 88 % av pasientene er fornøyde med tilbudet som gis. Sykehuset bruker tilbakemeldinger fra pasienter i det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet. Som ledd i avviksbehandling og kvalitetsforbedring, har sykehuset innført elektronisk system for håndtering av uønskede hendelser. Antall meldinger og forbedringsforslag viste en økning fra 2007 til Vi er svært tilfredse med å ha fått til en forbedringskultur i helseforetaket. Internrevisjon gjennomføres som en del av sykehusets internkontroll. Disse gjennomføres etter et årlig vedtatt revisjonsprogram. Ordningen er godt etablert, og tilbakemeldingene viser at det er et viktig bidrag til kvalitetsforbedring. Risikostyring er innført som metode for å avdekke områder som trenger ekstra oppmerksomhet. I 2008 ble ordningen videreutviklet og inngår nå i HMSarbeidet og i ledelsens tertialvise gjennomgåelse. Nasjonalt mål for epikrisetid er 80 % innen syv dager etter utskrivelse. SunHF fyller dette kravet. Målet er å bli enda bedre. Sykehuset har innført tverrfaglig rapport til alle pasienter. Rapporten skal framstille pasientens situasjon som følge av funksjonstap. Den gir en anbefaling om videre oppfølging. Alle pasienter som ønsker det og som har behov for langvarige og koordinerte tilbud, har rett på en individuell plan. Individuell plan er et verktøy til å nå målet om få til et helhetlig tilbud for pasientene, også etter utskrivelse. I 2008 ble elektronisk pasientjournal innført på sykehuset for å bedre den interne kommunikasjonen, få raskere tilgang til pasientinformasjon og bedre kvaliteten. I 2009 er målet at 80 % av henvisninger og epikriser kommuniseres elektronisk. Et behandlingsforløp skal beskrive en bestemt pasientgruppes forløp fra henvisning til innleggelse, rehabilitering, utskrivning og oppfølging. SunHF har utarbeidet flere behandlingsforløp i samsvar med føringer gitt av Helse Sør-Øst RHF. Det pågår nå et arbeid med å gjøre disse behandlingsforløpene elektronisk tilgjengelige for interessenter. Nye veier til pasientinformasjon Sunnaas sykehus HF satser på nye, teknologiske hjelpemidler. De nye pasientterminalene sørger for at all informasjon ut til pasientene blir kvalitetssikret, og gir dem mulighet til å involvere seg mer i egen rehabilitering. Rett før påske i år var det offisiell åpning av pasientterminalene på Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer (RMM). En stor takk gikk da blant annet til Sunnaasstiftelsen, som har bidratt med finansieringen. Terminalene gir pasienten mulighet til å se TV, høre på radio og koble seg til internett på rommet sitt. Fagper- 18

19 Da er det bedre å tilrettelegge informasjon til pasientene som de vet er 100 prosent riktig, i stedet for at de selv må søke seg fram på nettet der ikke alt er etterrettelig. En av premissleverandørene for innholdet er brukerkonsulent Per Christian Brunsvik ved infoteamet på RMM. Han er selv ryggmargsskadd. Du kan tenke deg hvordan det er å komme til et sykehus som nyskadd. Engstelsen du føler, alle spørsmålene du sitter med. Pasientterminalen gir deg raskt den informasjonen du trenger, og den er betjeningsvennlig med berøringsskjerm. Det er også lagt inn informasjon til pårørende, slik at de kan følge behandlingsforløpet og få samme kunnskap som pasientene. Vellykket prosjekt Terminalene er så langt en suksess, og håpet er å kunne la dette komme alle pasientene til gode, også på de andre klinikkene på Sunnaas sykehus HF (SunHF). Klinikksjef Kathi Sørvig er veldig fornøyd med at terminalene nå er på plass: soner fra RMM har i samarbeid med Lærings- og Mestringssenteret lagt inn nyttig informasjon på terminalene både til pasienter og pårørende. Innholdet spenner fra fagkunnskap, brukererfaringer knyttet til skaden, til råd og veiledning. I første omgang har vi lagt inn brukervennlig kunnskap om ryggmargsskade i form av opplæring, informasjon om følgevirkninger, råd om hvordan leve med skaden, senskadeforebygging og tips og råd til veien videre, forteller Anne Cathrine Kraby, enhetsleder ved Læringsog Mestringssenteret. Dette har vi jobbet med i tre år, sier hun. Terminalene har et stort potensial. Intensjonen er at de skal fungere som et opplæringsverktøy både for pasient og pårørende og for fagfolkene i klinikken. Pasienten får informasjon visuelt på skjermen under legevisitten og i ulike opplæringssituasjoner med tverrfaglig team. Utvikling av fagmodulen som er lagt til terminalene, er et stort skritt i riktig retning for å kvalitetssikre opplæringen. Kim Edvardsen (26) er pasient på SunHF. Han har vært med og testet utstyret underveis, både når det gjelder brukervennlighet og innhold. Det fungerer veldig bra. Nyttig å ha informasjon tilgjengelig, og godt å kunne trekke seg tilbake til rommet og slappe av med tv og internett etter en lang dag med trening. Kvalitetssikret informasjon Litt av bakgrunnen for å velge denne typen informasjonskanal, er at mange pasienter leser seg opp om egen skade på internett. 19

20 KOMPEtansesentrene Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) De fleste pasienter som er innlagt ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) må lære å håndtere en ny livssituasjon og mestre en ny hverdag som følge av sykdom eller skade. For å sikre at de får den beste oppfølging under sykehusopphold og etter utskrivning, er informasjonsutveksling og samhandling med instanser i pasientens hjemkommune svært viktig før, under og etter oppholdet. Årsrapport 2008 Sunnaas sykehus HF En viktig komponent i helhetlig medisinsk rehabilitering Når det gjelder barn i skolealder, er det helt vesentlig med kontinuerlig og tett samarbeid mellom hjem, skole og sykehus. Bruk av informasjonsteknologi og felles læringsplattformer gjør det raskere og mer effektivt å ha fortløpende kommunikasjon med hjemskolen. Dette bidrar til at elever kan følge klassen mens de er på sykehuset. Varierende og sammensatte behov Pasientens alder, livssituasjon og omfang av skade er vesentlige faktorer som må tas hensyn til ved vurdering av behov for tilrettelegging og tiltak. Dette gjelder både i rehabiliteringsprosessen og etter utskrivning. Behovene er varierte og ofte svært sammensatte. Ikke alle kommuner har tilbudet eller kompetansen som trengs, og det kan være nødvendig med kunnskapsoverføring på individ- og systemnivå. SSKS er en egen avdeling på SunHF. Senteret har til sammen 26 ansatte som inkluderer avdelingsleder, assisterende avdelingsleder, administrasjonskonsulent samt 15 logopeder, syv spesialpedagoger og en assistent. Avdelingsleder er underlagt sykehusets direktør og tilhører helseforetakets ledelse. Logopedene og spesialpedagogene er tilknyttet sykehusets tverrfaglige behandlingsteam og deltar i den daglige kliniske virksomheten med pasientene i samarbeid med sykehusets øvrige faglige spesialister. I samhandling med teamet og pasienten, skal pasientens behov for spesialpedagogiske tjenester vurderes som en del av rehabiliteringsprosessen med mål å kunne mestre livet videre. Ansatte ved SSKS har et bredt spekter av særfaglig kompetanse innen følgende områder: Språk, stemme, tale- og kommunikasjonsfunksjoner Afasi, dysartri og taleapraksi Kognitive funksjoner Spise- og svelgeproblemer (dysfagi) Sanse- og oralmotoriske funksjoner og stimulering Synspedagogikk Høyteknologiske lære- og kommunikasjonshjelpemidler Spesialpedagogiske kartleggings- og utredningsverktøy og prosedyrer Rådgivning og veiledning Tilpasset opplæring Målgruppen er pasienter innlagt ved sykehuset med behov for spesialpedagogiske tjenester som en integrert del av deres medisinske rehabilitering. I 2008 fikk 1013 pasienter innlagt ved SunHF et tilbud ved SSKS: Pasienter på SSKS 2008 Alder Kvinne Mann Totalt > Total Pasienter fordelt på avdelinger 2008 Avdeling Antall pasienter Hjerneskade 444 Ryggmargsskade og multitraumer 299 Vurdering og opplæring 270 Totalt

21 Tallene viser en betydelig økning i tilbud til pasienter med følgetilstand etter hjerneskade sammenlignet med Forskning og utvikling SSKS har et høyt faglig kompetansenivå formelt sett, samt en reell kompetanse gjennom aktiv deltakelse i klinisk arbeid over tid. Av 22 pedagoger i klinikk, har 11 mastergrad eller hovedfag. Tre fikk mastergrad i løpet av 2008, og to ansatte er i gang med mastergrad. I august 2008 ble det formelt inngått en samarbeidsavtale mellom Bredtvet kompetansesenter, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (ILN), forskningsavdelingen ved SunHF og SSKS. SSKS bistår to logopeder som tidligere var ansatt hos oss med følgende doktorgradsprosjekter: Pragmatiske kommunikasjonsferdigheter etter traumatisk hodeskade Constraint induced språkterapi (CIST) for ekspressiv tale i den akutte afasirehabiliteringen Ansatte ved SSKS deltar i flere prosjekter i samarbeid med sykehuset, og i en arbeidsgruppe for Helse Sør-Øst. Afasiforum SIKTE-konferanse 2008 presentasjon av masteroppgave Logopedstudenter fra høyskole og universitet i praksis Deltakelse i NAV SIKTE samarbeidsnettverk Deltakelse i AFKs grunnskolenettverkssamlinger Sentrale utviklingsområder : Sikring av tilbudet til pasienter gjennom avklaring av tilknytningsformen til SSKS Nye metoder og nytt utstyr tas i bruk innen utredning og behandling av dysfagi Kvalitetssikring av interne prosedyrer. Målrettet etterutdanning og kunnskapsutvikling innen SSKS kompetanseområder Deltakelse i forskningsprosjekter innen afasi, språk, kommunikasjon og dysfagi Aktivitet i 2008 I året som var ble det registrert et gjennomgående høyt aktivitetsnivå innen kompetanseutvikling, kursdeltakelse, representasjon og kunnskapsoverføring utad. I tillegg til deltakelse på kurs og konferanser, har flere ansatte vært aktivt engasjert i opplæring og veiledning av studenter, forelesningsvirksomhet og representasjon: Undervisning om dysfagi ved ervervet hjerneskade Forelesning ved Fagdag Habilitering på Rikshospitalet Afasidagene på Bredtvet Deltakelse i eksterne kurs/konferanser 2008 Antall kursdager Antall delt. Rehabiliteringskonferanse o.l Spesialpedagogisk fagutvikling 8 11 Behandling av målgrupper 8 5 Hjelpemidler/AT 3 7 Merkantil/data 3 3 Annet Til sammen

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre Brickless centre 22 25 oktober Litt historie Sunnaas sykehus HF ble grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas i 1954.

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10. Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? 1 Disposisjon Hvem er vi? Faktorer som påvirker ideologi mellom-menneskelige forhold organisatoriske forhold Dokumentasjon

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Forskningsstrategi for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering arbeider i dag innenfor feltene

Detaljer

SYKEPLEIETJENESTEN FYSIOTERAPEUT

SYKEPLEIETJENESTEN FYSIOTERAPEUT Årsmagasin 2009 TVERRFAGLIG TEAM Rehabliliteringstilbudet ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) er basert på tverrfaglighet. Dette innebærer at fagpersoner med ulik bakgrunn jobber sammen med pasienten. Teamet

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G 1.6: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G

Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G Vikersund Kurbad Beskrivelse av delytelse G Delytelse G1.4: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, individuelt tilpassede tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre

Sunnaas sykehus HF en vei videre Sunnaas sykehus HF en vei videre FRA SKEPSIS TIL BEGEISTRING Videokonferanse som verktøy for bedre samhandling OM SUNNAAS SYKEHUS HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Nevromuskulært kompetansesenter

Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF

Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Utvikling av spesialisert rehabilitering i SSHF mot 2030 samhandling med kommunehelsetjenesten, Nina Hope Iversen Klinikksjef, medisinsk klinikk SSHF Hva er rehabilitering? Google Bilder og rehabilitering

Detaljer

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

«Om å nyte en god kopp te»

«Om å nyte en god kopp te» Årsrapport 2007 «Om å nyte en god kopp te» Du må være fullstendig våken og tilstede i nåtiden for å kunne nyte teen. Bare ved å være oppmerksom på nåtiden er hendene i stand til å føle den behagelige varmen

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle

Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle Sunnaas sykehus HF Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle 05.01.2011 Høringssvar fra Sunnaas sykehus HF Nasjonal helse- og omsorgsplan

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader

Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader Regionalt fagnettverk for traumatiske hodeskader Etablering av nettverket Nettverket ble etablert 25. september 2007. I det konstituerende nettverksmøtet var det enighet om at nettverket burde være bredt

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016

Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Sunnaas sykehus HF mål 2016 Sunnaas sykehus HFs mål for 2016 Målene for 2016 bygger på foretakets langtidsplan for perioden 2016-2019, samt oppdragog bestillingsdokumentet fra Helse Sør-Øst 2016. Til grunn

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012

Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Tiltaksplan etter LGG 2.tertial 2012 Risikoområder Status og utviklingstendens Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Kondemnabel bygningsmasse Konseptfasedokument med skisseprosjekt og romfunksjonsprogram

Detaljer