Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi"

Transkript

1 Informasjonstidsskrift fra faggruppen for manuell terapi Nordisk kongress Prekurs med O`Sullivan og Jones Har manuell terapi en plass i idrettsmedisinen? Referat: kollegabasert, Vetre hotell og Kvitfjell ISSN - NR NR

2 Lederen har ordet... Veien fram til offentlig autorisasjon MT- gruppen arbeider for at ordningen som nå prøves ut i Henvisningsprosjektet (HVP) skal bli varig og landsdekkende. Når ordningen skal evalueres 1.september 2003, vil selvsagt deltakernes innsats bli evaluert og diskutert av ulike interessegrupper. Dessuten vil politikere og byråkrater se på hvem de er, disse aktørene som skal få nye rettigheter i det norske Helsevesenet. Vi tenker oss at det blir viktig, i tillegg til en god evaluering, å kunne presentere en gruppe som kan dokumentere kunnskap tilpasset den nye rollen. Derfor startet MT-gruppa Fagutviklingsprosjektet fl år før HVP ble satt ut i livet. Det har gitt resultater. Høsten 2001 ble det gjennomført kurs i Bildediagnostikk for deltagere i HVP. Dette kurset blir nå tilgjengelig for alle manuellterapeuter som er medlem av faggruppa, slik at alle har anledning til å ta eksamen innen 1. september I tillegg vil det høsten 2002 avvikles kurs i differensialdiagnose / lab ved UiB med ca. 10 dagers varighet, eksamen og pensum. Dette kurset blir avholdt for alle våren 2003 og høsten Retningslinjer for den nye rollen som primærkontakter blir ferdig De legges da ut på MT-gruppens hjemmesider. Kurs i forhold til disse retningslinjer vil bli holdt, men tidspunktet er ikke fastlagt. For at vi skal oppnå en egen autorisasjon, i tillegg til vår autorisasjon som fysioterapeuter, kreves det at vi er vesentlig forskjellig fra fysioterapeuter. Det kan være vanskelig å kunne dokumentere ut fra dagens MT-rolle. Dette er en av grunnene til at vi ønsker å inkludere mer i en ny autorisasjon - den nye rollen som primærkontakt. MT-gruppa vil derfor jobbe for at bare de som består eksamen i nevnte kursrekke blir autoriserte manuellterapeuter! har prioritert MT takst og trening. Tallene ligger ikke på bordet ennå, men vi satser på at vi får så det holder til å dekke merutgiftene til kursing. Innsats på det faglige området er vi vant med - de fleste av oss ville vel ha vært "overvektige" i vekttall hvis vi hadde fått uttelling for all kursvirksomhet. Denne gangen får vi uttelling både i vekttall og i rettigheter. Stå på og meld deg på. Vi vil ha alle med!! Fysioterapeut+Eksamen MT+Eksamen fra kursrekken "Fagutviklingsprosjektet"= Autorisert Manuellterapeut Peter Christian Lehne Leder i NFF s faggruppe for manuell terapi Kan vi kreve det? Det vil jo koste medlemmene masse penger og innsats. Når det gjelder penger har vi gjort vårt beste for å legge forholdene til rette. Vi har jobbet mot NFF og blant annet argumentert med at alle manuellterapeuter må gjennomføre omfattende kursvirksomhet i tiden fra nå til høsten Privat råd 2 NR. 2/2002

3 INNHOLD: Nordisk kongress s. 6-9 Prekurs med O`Sullivan og Jones s Referat kollegabasert veiledning s Referat Vetre Hotell s Har manuell terapi en plass i idrettsmedisinen? s Kritisk vurdering over systematiske oversikter s Referat FFI`s vinterkurs Kvitfjell-2002 s Bokannmeldelse s. 23 IT-sikkerhet s. 24 Henvisningsprosjektet s. 25 Diskusjonsside s. 27 Lesetips s Styrets side s. 29 MT-agenda s. 30 STYREMEDLEMMER I FAGGRUPPEN FOR MANUELL TERAPI Peter Chr. Lehne, Leder Arb.: Institutt for Manuell Terapi tlf Boks 797, 8510 Narvik tlf fax Priv.: Ursins v. 6, 8510 Narvik tlf mob e-post: Eivor Hahnsson, Kasserer Arb.: Hans & Olaf Fysioterapi AS Torggt. 16, 0181 Oslo tlf /40 fax Priv. Borger Withs gt. 10, 0482 Oslo tlf fax tlf Agnes C. Mordt Arb. Stadion Fysikalske Institutt Grefsenvn. 126, 0492 Oslo tlf Priv. Grinda 4, 0861 Oslo tlf e-post: Geir Hellerud Arb. Granåsgården 3, Postboks 29, 2031 Nannestad tlf Priv Dal tlf e-post: mob Hanne Dagfinrud Arb.: Universitetet i Oslo, Seksjon for helsefag, Postboks 1153 Blindern, 0316 Oslo tlf e-post: Morten Skjesol Arb.: Skogn Fysikalske Institutt tlf e-post: Redaksjonskomite MT-Nytt: Frode Hilde redaktør Arb.:NIMI, Ullevål tlf fax Priv.: Ekraveien 44, 0756 Oslo tlf mob Roger Bordal Arb.: Bordal Fysikalske Institutt 8510 Narvik tlf fax e-post: tlf p mob Per Aage Skogdal Arb.: Hokksund Kurbad AS 3300 Hokksund tlf / Tove Røysted Aker Arb.: Greverud Fysioterapi tlf Flåtestadvn. 3, 1415 Oppegård Priv. Ole Bullsvei 12, 1410 Kolbotn tlf e-post: Neste utgivelse av MT-nytt blir oktober Har dere ting av interesse send det senest 15. september til: Frode Hilde. NR. 2/2002 3

4 Redaktørens kommentar Det er deres førdømte plikt! Er manuell terapeuter i Oslo helt uinteressert i hva som skjer i eget miljø? Desverre kan det virke slik, skal man dømme etter oppslutningen på Vettre Hotel i Asker På agendaen var diskusjon rundt hva manuellterapi er, hvordan vi kan profilere oss og tanker rundt henvisningsprosjektet. Alle disse temaene er veldig viktige og aktuelle for oss som gruppe, og det er skuffende at det ikke er flere som skjønner dette. Eller kanske man ikke gidder eller ser seg råd til å ta en dag fri fra jobben? Jeg håper da at dere som tenker slik, er klar over at flere kolleger tar fri, uten kompensasjon, langt mer enn én dag for å forberede denne dagen og tilsvarende aktiviteter. De fleste som sitter i styrer eller andre verv, jobber mange gratis-timer i løpet av et år for alles felles beste. Da er det deres fordømte plikt å møte opp på arrangementer som samlingen på Vettre hotell! Jeg håper manuell terapeuter i Oslo som ikke møtte på Vettre, tar dette til ettertanke og som en oppfordring til å engasjere dere mer enn hva som til nå er tilfelle. Dersom dette ikke skjer, tror jeg vi vil få større konkuranse enn vi liker til den sterke stillingen vi i dag har innenfor norsk helsevesen. Det er nemlig nok av andre yrkesgrupper som kan tenke seg å overta vår plass, om sjansen byr seg. Til tross for skuffende oppslutning fra Oslogruppen, ble det gjennomført to flotte samlinger. Referater fra SAS hotellet og Vettre følger på side 14 og 15 i dette nummeret. Det blir spennende å se hva man klarer å trekke ut av disse samlingene. Tanken er at styret i løpet av høsten skal komme med en form for konsensus på hva manuellterapi er og hvordan vi skal profilere oss fagpolitisk, samt markedsføre oss selv og faget i andre sammenhenger. Jeg ønsker styret lykke til med dette arbeidet. Det er viktig at man kommer frem til et produkt som flest mulig av faggruppens medlemmer kan identifisere seg med og stå inne for. Samtidig kan man ikke bli så rund og omstendelig i formuleringene, at man ikke får frem de særegne kvalitetene som manuell terapi innehar. Dette blir en krevende og meget viktig jobb. Nordisk MT-kongress som ble arrangert i Oslo, ble etter mitt skjønn meget vellykket, både faglig, teknisk arrangert og sosialt - all honnør til de ansvarlige. Mye av innholdet i dette nummeret er viet kongressen, samt kollegabasert veiledning. Ikke alle foredragene er referert fra, men dette er ikke mulig innenfor de rammene vi har for tidsskriftet. Referat fra pre-kursene til Sullivan og Jones er slått sammen med foredragene som de holdt under kongressen, da innholdet her overlappet hverandre. For fremtidige kurs og kongresser, tar redaksjonskomiteen gjerne i mot bidrag i form av bilder dersom noen av deltagerne skulle sitte på dette. En stor takk de som har bidratt med referater fra foredrag og prekurs! Helgen april ble det i regi av faggruppen for idrettsfysioterapi arrangert seminar for de norske fysioterapistudentene i Manchester. På agendaen var skulder og rygg hvor undertegnede foreleste om rygg. Hyggelig at studentene selv hadde ytret ønske om å få høre mer om manuellterapi og at rygg er et spennende tema, også for studenter. Nyordningen med student- og turnusmedlemskap i faggruppen for Manuellterapi ønskes velkommen. Med en pris på 100,- pr. år, får vi håpe at det er mange studenter som finner dette interessant. Jeg tror det er viktig å komme inn hos studenter og synliggjøre hva som rører seg i faggruppen. På denne måten kan vi skape interesse og nyskjerrighet for hva vi står for, og det er viktig for etterveksten for mauellterapien i Norge. Redaksjonen vil atter en gang invitere leserne til å komme med innspill til diskusjon. Dette kan gjøres ved å sende inn tanker og meninger man har om ting som man mener er viktig, og gjerne vil diskutere eller dele med andre. I løpet av samlingene vi har hatt i det siste, vet vi at det er mye kontroverser innen fagpolitikken. Også i forhold til henvisningsprosjektet er det mange ulike problemstillinger som kan belyses. Vis initiativ og ta utfordringen - det vil være til faggruppens beste! Frode Hilde Redaktør 4 NR. 2/2002

5 5

6 Clinical reasoning and radiological assessment in low back pain. How do radiological and clinical findings corrolate, and how do we communicat the results from radiology to our patients? Fysioterapeut, spesialist i manuellterapi (PT, Dip MT, M. Sc, Ph.D student) Per Kjær, Danmark. Referert av Ketil Sten MT-nytt NFFs faggruppe for manuell terapi Referat fra utvalgte foredrag fra den 8. Nordiske kongress i ortopedisk manuell terapi og medisin. Per Kjær har forsket på samsvar mellom funn lege og fysioterapeut gjør i sine kliniske undersøkelser, og resultater man gjør ved røntgen- og andre bildeundersøkelser hos pasienter med lumbale smerter. Videre er han opptatt av hvordan funn på rtg., osv. blir formidlet til pasienter. Gjennom mange år har pasienter blitt sendt til rtg., CT, MR m.m. på søken etter forklaring av ryggsmerter. Dette til tross for at det har vært lenge kjent at i svært mange tilfeller vil ikke funn ved bildediagnostikk kunne forklare symptomer til pasienter. Det er behov for tydelige kriterier ved henvsining til supplerende undersøkelser ved rtg., MR og lignende. En gjennomgang av tilgjengelig litteratur viser at funn av deg. rygglidelse ved røntgen kun i liten grad kan relateres til LBP. Funn av spondylolyse/ -listese, spina bifida, Scheuermann kan ikke relateres til LBP. Videre er funn på MR av diskdegenerasjon, høydered. av disk, bukende skive og protrusjoner å finne på personer både med og uten LBP, mens funn av nerverotkompresjon er mindre vanlig hos "friske". SLR er en god indikator på grad av rotinflammasjon, men ikke på størrelse av evt. prolaps. Kjærs egen forskning underbygger konklusjonene av disse studiene. Han avrundet foredraget med å poengtere viktigheten av riktig informasjon ved formidling av bildefunn til pasienter. Hvilke funn kan forklare pasientens symptomer, og hvilke funn som er naturlig aldring av ryggsøylen. The Cochrane approach to evaluating quality studies Antti Malmivaara, Finnish Institute of Occupational Health, Finland Referat av Rune Fagerlirøen Et tradisjonelt beskrivende litteraturstudie, er en oppsummering av avgrensende spørsmål fra den medisinske litteratur. Et systematisk litteraturstudie, er et studie komponert ut fra definerte kriterier, utført og presentert på en slik måte at der er mulig å gjennomføre en restudie. Metaanalyse er et systematisk studie hvor resultatene er statistisk integrert. Cochrane Collaboration har satt som mål å spre ut systematiske studier på effektiviteten av helsemessige relasjoner. Dette er systematisert i cochrane Library, 6 NR. 2/2002

7 som benyttes som database for å evaluere allmenn kunnskap bevist ut fra randomiserte undersøkelser. Studiemål: valide data av forekomster ved visse sykdommer hva er resultatene basert på vitenskapelige og kliniske implikasjoner Cochrane Back Review Group er nedsatt for å gjennomgå og sikre at studieplanen er god nok. Dersom kriteriene er godkjente, kan inngående litteraturstudier iverksettes. Kun studier som oppfyller de definerte kriterier taes inn under anmeldelsen. Forutsetningen er randomiserte kontrollerte studier eller kontrollerte studier. Utdrag og kvalitetsvurdering legges frem av minst to uavhengige undersøkere. Ved presentasjon av resultater vil en metaanalyse(analyse på flere plan) vanligvis ikke gi uensartede svar på visse sentrale områder: målgrupper, intervensjoner, kontrollgrupper og resultater. I dette tilfelle vil en gradering av målingsresultatene ha en skala fra A til D hvor A er sterke bevis for, B er moderat bevis for, C er begrensede bevis for og D er ingen bevis for. Effective treatment regimens for acute and chronic low back pain Antti Malmivaara, Finnish Institute of Occupatinal Health, Finland Referat av Rune Fagerlirøen Diagnostisering av lumbalsmerter inndeles i: Uspesifikke lumbalsmerter Radikulære symptomer Alvorlige, såkalte røde flagg signaler Diagnostisk gradering er anbefalt ved første gangs undersøkelse for å ekskludere mistanke om rødt flagg symptomatikk og radikulære symptomer. Ved mistanke om symptomer i retning rødt flagg, vil pasienten umiddelbart henvises videre til passende undersøkelse og behandling. Cauda equina syndrom kvalifiserer til umiddelbart operativt inngrep. Ved uspesifikke smerter vil vurdering og behandling vanligvis legges opp seks uker etter skade debut. nødvendig ved behandling av akutte smerter. Pasienten er anbefalt å gradvis øke fysisk aktivitet. Paracetamol eller NSAID er ofte nødvendig. Ved subakutte smerter (varighet mellom seks og tolv uker) forårsaket av betydelig instabilitet, vil tverrfaglige vurderinger og aktive tiltak være indisert. Det er dokumentert at tverrfaglige vurderinger ved subakutte smerter på et tidlig stadium fører til bedre rehabilitering i graden av funksjon og tilbakeføring til virke, enn øvrige konservative tiltak. Ved kroniske lumbalsmerter (varighet utover tolv uker) er det dokumentert at tverrfaglige tiltak som inkluderer funksjonell opptrening av varighet totalt over hundre timer, har fordelaktig virkning på smerte og individuell funksjon. Today`s evidence of manual therapy treating acute, subacute and chronic low back pain. Clinical reasoning and guidelines for implementing this evidence. Stefan Blomberg Referat av Tove Røysted Aker Stefan Blomberg startet sitt fordrag med å sette fokus på hvordan kravene til medisinen og derved fysioterapi /manuell terapi har endret seg opp gjennom århundrene. Han tok først for seg den romantisk medisinske perioden hvor fysioterapi hadde ingen effekt, men som han sa, - utøverne var klar over det. Man baserte seg kun på placebo effekt. Videre til det 17. århundres positivisme hvor holdning var "not assess what cant be measured", så det 19. århundre hvor tydelige årsaker til sykdom ble oppdaget og frem til i dag med en biomedisinsk modell, en modell som er suksessfull på mange områder, bortsett fra når det gjelder ryggsmerter. Han hevdet at vi trengte en biopsykososial modell for å lykkes. Han var også innom forholdet mellom "evidence based medicine" og "clinical experience" og siterte blant annet Mark Jones: "EBM do not take reasoning out of practice". Viktigste del av behandlingen av lumbalsmerter, er den kunnskapsbaserte pasientinformasjonen. Riktige behandlingstiltak er avgjørende for å få pasienten tilbake i arbeid og daglige aktiviteter. For pasienter med akutte lumbale smerter (mindre enn seks ukers varighet), kan det vanligvis anbefales å gå tilbake til daglige aktiviteter så snart som mulig. I spesielle tilfeller vil sengeleie av kort varighet være Videre trakk han frem at det var et "problem" at alle systemer innenfor manuell terapi har så gode resultater. Dette resulterer i at alle må gjennomføre sine egne forsøk for å dokumentere effekt av det man driver med. Mangel på penger gjør også at det er et krav at vår behandling fungerer på gruppenivå og ikke bare på individnivå. Han nevnte også at på det nåværende stadium er våre manuelle tester utilstrekkelige både i forhold til validitet, spesifisitet, sensitivitet og reliabilitet. NR. 2/2002 7

8 Stefan Blomberg drøftet mange tema i sitt foredrag, men han tok også for seg noen av resultatene fra egne studier. Han trakk spesielt frem at det nå var dokumentert at steroid-injeksjoner har effekt ved low back pain. Han nevnte også det faktum at det syntes å ha bedre effekt dess lenger ned i underekstremitetene smerten radierer. Videre var han innom konklusjonen i et annet studie, nemlig at manipulasjon av iliosacralleddene normaliserer forskjellig typer kliniske tester, men endrer ikke posisjonen på iliosacralleddene i henhold til røntgen. Integrating clinical experience and scientific evidence in managment of whiplash associated disorders Eythor Kristianson, PT. spec. OMT og Frode Hilde Referat av Thor Kvamsdal Kroniske whiplashpasienter er blant de mest vanskelige pasienter vi har i vår kliniskepraksis. Kroniske plager er ikke så godt akseptert som plager i akutt og subakutt fase fordi det er forventet at whiplashpasienter blir bedre over tid. Minst 20% blir derimot ikke bra over tid. Når whiplashpasienter ikke blir bedre, begynner noen å starte "shopping" fra den ene spesialisten til den andre. Fra de forskjellige aktørene på helsemarkedet kan de risikere å få motstridende råd. En spesialist kan for eksempel ignorere et grunnleggende problem som ikke ligger innenfor hans kompetanseområde. 80% av kroniske WAD-pasienter ( Whiplash associated disorders) defineres som grad 1 og grad 2 iflg " Quebeck Task Force on WAD ". Dvs. det foreligger ingen morphologiske årsaker som kan forklare pasienten's plager. Kristianson presenterte en målemetode som går ut på å måle funksjon i cervicale segmenter hos whiplashpasienter. Målingene av WAD-pasienter ble relatert til en kontrollgruppe. Undersøkelsen konkluderer med at 12 av 34 whiplashpasienter grad 1 og 2 hadde for øket rotasjons og translatorisk segmental bevegelse. De segmentene som ble undersøkt,var C3/C4 C4/C5 C5/C6. DET "ACTIVE SUBSYSTEM". Betydningen av dyp lokal muskulatur i forhold til adekvat funksjon er vel kjent. Målemetoder som gjør det mulig å si noe om den dype lokale muskulaturs helsetilstand ved whiplash er ultrasonografi og CT. Dyp muskulatur kan hemmes ved smerte og inflamatoriske prossesser i dype articulære strukturer. DET "NEURAL SUBSYSTEM" Utilstrekkelig nevromuskulær kontrol er antatt å være en viktig faktor i opprettholdelse, tilbakefall og progresjon av lokale og utstrålende smerter. Kristiansen bruker et elektromagnetisk måleinstrument, FASTRAK, til å registrere dysfunksjon i det proprioceptive system. De kliniske følger av et dårlig fungerende proprioceptiv system er følgende: Pasienten har vanskeligheter med å finne komfortabel stilling for hode og nakke om natta. Han føler seg stiv og trett om morgenen. Smertene kan gradvis øke utover dagen. Statisk stilling over tid (kontorarbeid) medfører intens tretthet og smerte i nakke, hodepine med tyngdefølelse. Videre tar Kristiansen for seg sensibiliseringsprosessen som finner sted hos disse pasientene. Her menes det fra flere hold at en sensibilisering av sentralnervesystemet bidrar til vedvarende smerte hos "WAD-pasienten". Konklusjonen blir: Start IKKE med å behandle pasienten's nakke. For at diagnostiseringen skal bli så god som mulig er det iflg Kristiansen nødvendig å ha et " batteri " av objektive tester i tillegg til den kliniske undersøkelse. Cervicalcolumna er svært rik på sensoriske enheter og øvre cervical er det eneste avsnitt av columna som har direkte forbindelse til det vestibulare og visuelle system. Disse nevrologiske forbindelsene forklarer og forskjellen i konsekvensen av skader på cervikalcolumna i forhold til andre avsnitt av columna. Kristiansen hevder å ha objektiv målemetode som kan relatere en balansesvikt til skade på cervikale strukturer 8 NR. 2/2002

9 Nordic Spine Award Nordic Spine Award ble tildelt Britt Stuge for studiet "THE EFFICACY OF A SPECIFIC STABILIZING EXERCISE PROGRAM IN THE TREATMENT OF PATIENTS WITH PELVIC PAIN AFTER PREGNANCY. A RANDOMIZED CONTROLLED TRIAL. The Norwegian Manual Therapy Award The Norwegian Manual Therapy Award ble tildelt Jan S. Skouen, MD, PhD, for studiet "Relative cost-effectiveness of extensive and light multidisiplinary treatment programs versus treatment as usual for chronic low back pain patients on long-term sick leave. A randomized controlled study NR. 2/2002 9

10 EN NORSK BENK FOR PROFESJONELLE INNEN MANUELL TERAPI! DIREKTE FRA FABRIKK. Høyderegulering: cm cm Bredde: cm spesialbredder SPESIALFORSTERKET FOR MANIPULASJON Hodepute spesialpolstret med Tempurskum Kan fåes med 3-delt hodepute Fotbøyle til høyderegulering og kyfoseinnstilling Sveitsisk motor: Magnetic, markedets beste Farge: valgfritt Spesialmodeller Ekstrapute med Tempurskum Former seg behagelig etter ansiktets kontur Lett å holde ren MASOFLEX P.B STRØMSØ 3003 DRAMMEN TEL/FAX / TEL

11 CLINICAL REASONING Av Mark Jones, Oslo 6-7 mars-202 Referat av Kari-Mette Palm og Frode Hilde Mark Jones mener at resultatene som kommer frem etter vitenskapelige undersøkelser i form av randomiserte kontrollerte studier (RCT), ikke ivaretar alle aspekt som er nødvendige for å utvikle fysioterapifaget. Dagens vitenskapelige undersøkelser tar for seg patologi og fysisk problematikk, mens fysioterapeuten for å oppnå optimale resultater i klinisk praksis, må i tillegg bruke terapeutisk erfaring, kommunikasjon og vektlegge den psykososiale situasjonen til den individuelle pasienten. MT-nytt NFFs faggruppe for manuell terapi Hensikten med kurset var: oppdatere deltagerne på den siste teori innen klinisk resonnement gi deltagerne et rammeverk til å organisere deres kunnskap i en bredere biopsykososial model over helse og smerte/dysfunksjon å skjerpe deltagernes bevisthet på deres egen kliniske resonnement, inklusive faktorer som kan bidra til at feil gjøres stimulere deltagerne til å bli bedre lærere for sine pasienter praktiske case studier Forklaring til modell: Ved første møte med pasienten, danner terapeuten seg et inntrykk av hvordan personen er. Dette starter allerede etter få sekunder. Datainnsamlingen starter med en anamnese. Her presenterer pasienten sitt problem og kommer med sin egen hypotese. Terapeuten lager sine egne hypoteser og går videre med datainnsamling som nå omfatter kliniske undersøkelser. Etter at datainnsamlingen er ferdig, gjør terapeuten opp sin endelige hypotese(r). For å komme hit, må man ofte gå tilbake til anamnese for å kontrollere informasjon som passer/ikke passer med den kliniske undersøkelsen. Dette gjøres ved å bevise/motbevise underhypoteser. Parallelt med at hovedhypotesen (diagnosen) kommer frem, forklarer terapeuten hva han tenker for pasienten. Pasienten skal nå forholde seg til denne informasjonen. Terapeuten må kontinuerlig sjekke at terapeutpasient har en felles forståelse av problemet. Når terapeuten har kommet frem til en hovedhypotese, skal han legge en strategi for å løse problemet. Denne strategien må deles med pasienten og følges opp på samme måte som med diagnose. Under strategi kommer smertemestring som må forklares for pasienten. Til slutt gjør terapeuten en intervensjon for å løse pasientens problem (og bevise sin egen hovedhypotese). Dersom man ikke oppnår ønsket resultat, må man gå tilbake til datainnsamlingen og starte prosessen på nytt. NR. 2/

12 Klinisk resonnement er en kombinasjon av gjenkjenning av mønstre og hypotese-testing. Kunnskap er lagret i hukommelsen i form av mønstre. Kliniske mønstre omfatter: syndromer (symptomer, contexten til disse symptomene, fysiske tegn) predisponerende fysiske, psykososiale, miljøforhold "dersom - om" håndteringsstrategier Forward reasoning: Man gjenkjenner løsningen på et problem uten spesifikk hypotese-testing. Kan brukes av eksperter når de konfronteres med et familiært problem. Dette er effektivt, raskt og avhengig av en god kunnskaps-base. Jo flere ulike problemstillinger du har vært ute for i klinikken, jo flinkere blir man til å reflektere over en hypotese. Backward reasoning: hypoteser gjør at man må gå tilbake til datainnsamlingen for enten å gå gjennom eksisterende data på nytt, samle inn mer data som kan konfirmere hypotesen din, eller som kan eksludere underhypoteser. Brukes av klinikere som ikke har så mye erfaring eller av eksperter som kommer ut for en ukjent prolemstilling. Feil som gjøres under klinisk resonnement er ofte relatert til feil i cognition legger for mye vekt på de funnene som understøtter din egen hypotese feiltolker informasjon som ikke er med på å underbygge din egen hypotese, til å underbygge din egen hypotese ignorerer funn som ikke stemmer overens med din egen hypotese Refleksjon er nøkkelen til å bli god i klinisk resonnement klinikeres bevissthet og evne til å tenke over deres egen tenking evaluere og reflektere over data, samtidig som du samler dem inn. Du skal klare å se om disse dataene har kvalitet og relevans for din hypotese eller ikke gjenkjenne og forholde deg til mønstre etter hvert som de dukker opp gjenkjenne dine egne begrensninger innenfor aktuelle område Organisering av kunnskap: evne til å organisere sin egen kunnskap vil gjenspeile hvor dyp kliniske forståelse man har. Det er viktig å danne seg mønstre basert på akademisk kunnskap samt personlig kunnskap. Diagnostiske mønstre utgjør bare en liten del av din kunnskapsbase. Ren biomedisinsk og diagnostisk/patologifokusert kunnskap er ikke tilstrekkelig for å forstå og håndtere en pasients problem Personlig erfaring og selvinnsikt gjør at vi kan hjelpe pasientene til å skjønne hvorfor de tenker som de gjør Når man skal endre en pasients forståelse av sin egen situasjon, er det som oftest ikke nok å gjøre dette én gang. Det må gjentas og sjekkes med jevne mellomrom, slik at man er sikker på at pasienten har den forståelsen av sin egen situasjon som du tror han har Ofte vil det være nødvendig å øke pasientens forståelse for betydningen av psykososiale faktorer Resonnement-strategier: Forme en diagnose (diagnostisk resonnement). Identifisere og teste hypoteser som omhandler pasientens funksjonsforstyrrelse - fysisk og psykososial Forstå pasienten og hans kontekst (fortellende resonnement). Sannheten her er ikke absolutt men må settes inn i en kontekst. Brukes for å skjønne pasientens oppfatning av egen sydom eller smerte Etablere terapeut-pasient tillit (interaktiv resonnement). Terapeuten har en dialog med pasienten hvor de utveksler sosialt innhold. Dette gjøres for å skape en relasjon mellom terapeut-pasient, få pasienten til å slappe av, finne ut mer om pasientens kontekst som familie, arbeid og verdisyn. Skape felles plattform (samarbeidene resonnement). Terapeut og pasient kommer sammen frem til et felles mål for behandlingen. Fremtidsutsikter (prediktiv resonnement). Terapeuten klargjør for pasienten hvordan han tror pasienten vil respondere på tiltak/behandling og gi en prognose for fremtiden Etiske dilemmaer (etisk/pragmatisk resonnement). Terapeuten resonnerer over hvor stor/rask fremgang som skal kreves av sin egen behandling, og når han evt skal trekke inn andre yrkesgrupper/eksperter dersom ikke forventet resultat nåes. Når skal man avslutt behandling dersom ikke tilfredsstillende resultat nåes. Undervisning brukes når terapeuten bevisst bruker råd, veiledning og instruksjon for å endre pasientens forståelse, følelser og reaksjonsmønstre. 12 NR. 2/2002

13 Lumbo-pelvic instability Diagnosis and management, Dr. Peter B. O`Sullivan Referat av Lotta Jonsson og Ann-kathrin Haakonsen Østerås Fysioterapi og Treningssenter 80% av befolkningen får i løpet av livet akutt LBP (low back pain). 50% blir bra, 45% mild disabilities ( er tilbake på jobb!, og regnes statistisk som friske.), 8-15% severe disabilities % får et tilbakefall av korsrygg plager i løpet av de neste 12 mnd. Av disse vil 8-20% utvikle kronisk LBP. Det sees en predisposisjon ved dysfunksjon av de lumbale multifider (LM) (Hides, 2000). 15% av pasienter med kronisk LBP har påvist anatomisk patologi, for eksempel spinalstenose, spondylolisthese, prolaps osv. 85% derimot lar seg ikke patoanatomisk påvise. Den store utfordringen blir å dele disse inn i undergrupper ( sub-classifications), noe O`Sullivan prøver å finne. Lumbal segmentell instabilitet (LSI) er en undergruppe av pasienter med CLBP. Hyppigheten av denne gruppen kan være et sted mellom 6-30%, men er vanskelig å identifisere. Så fulgte en grundig gjennomgang av lumbal columna, IS -leddet og bekkenets anatomi og biomekanikk. O`Sullivan påpekte Vlemmings teorier om stabilitet i IS-leddet: A) Form closure (leddets form). B) Force closure (muskulaturens med virkning til kompresjon av leddet) Videre la han vekt på Panjabis arbeider om Neutral Zone (NZ) Def:.. a region of high flexibillity or laxity around the neutral position of a spinal segment. (Panjabi 1992). Den nøytrale sone øker ved mellomvirvelskade og degenerasjon. Det sees økt leddbevegelse ved CLBP. Panjabi (1992) har også beskrevet den aktive NZ ".occur in vivo with the influence of intersegmental muscle forces across a motion segment". Panjabi 1992, Panjabi 1992 refererer til tre systemer som bidrar til stabilitet i columna, det aktive, passive og nervesystemet. Vleming and Lee, 2000, inkluderer et psykologisk system. Bergmarks teori om det globale og lokale muskelsystem er også viktig i forhold til lumbal segmentel instabilitet. Normalt vil ubevisst ulike muskel strategier taes i bruk (global og /eller lokal) etter den aktiviteten som skal utføres. Eksempel på lavbelastnings aktivitet kan være sitte, stå, pusse tenner osv. Høybelastning ved for eksempel løft. Ved segmentel instabilitet i lumbal columna er de globale muskler tatt i bruk for å stabilisere under en lavbelastende aktivitet.(o`sullivan et al 2000) Normalt vil de globale muskler være lite i bruk ved en lavbelastende aktivitet. Derimot vil det være tonisk aktivitet i det lokale muskel system, lavt interabdominalt trykk og avslappet respirasjon. Tonisk aktivitet er observert i bekken bunnen, nedre del av int. oblique og transversus abdominis. Aktivitets graden avhenger av holdning og belastning av de passive strukturer.(o`sullivan 2001). Ved en høybelastnings aktivitet jobber det lokale og globale muskelsystem sammen under kokontraksjon og med et høyt intrabdominalt trykk. Stukturer/ muskler av spesiell betydning : Thoracolumbale fascie, int. oblique, diafragma, bekkenbunnen, lumbale multifider, psoas, intercostalis og longissimus. Ved smerte vil det bli en nevromuskelær forandring, dysfunksjon dette kan bidra og opprettholde CLBP. Etter en fin teoretisk gjennomgang, kom vi til den praktiske delen. Undersøkelse med vekt på å finne smertens opphav. Prøve å finne ut hvilken motor kontroll-strategi pasienten benytter for å stabilisere columna. Det ble fokuset på holdning, respirasjon og bevegelse. Kan pasienten for eksempel skille mellom bevegelse i lumbal columna og bekken? Bekken tipping. Dette ble testet i forskjellige utgangsstillinger. Videre delte O`Sullivan pasientene inn i grupper ettersom hvilken retning pasienten hadde plager. Problem i fleksjon, ekstensjons problem, lateral fleksjon med fleks./ekst., eller i flere retninger. De ulike presentasjonene kunne videre settes opp i undergrupper som hadde flere lignende symptomer. Behandlingens mål: bryte feilaktige innlærte bevegelses mønstre, normalisere bevegelser i columna. Prinsipper for å tillære seg nye bevegelser (Shurmway- Cook og Woollacott 1995): 1. Cognitive stage (bevisstgjøring). Inhibere det GMS og isolere det LMS, smertefritt og innenfor NZ. Trene en bevegelse, en muskel av gangen. 2. Associative stage. Kokontraksjon mellom andre muskler fra det LMS. Trene funksjonelle holdninger. Beholde kontroll av NZ. 3. Autonomous stage. Klare å kontrollere det LMS. Øke vanskelighetsgrad, hastighet og belastning av treningen. Ikke alle når dette stadiet. O`Sullivan viste en behandling som var segmentell spesifikk basert på bevegelsesanalyse. Bevisstgjøring for å få pasienten til å få inn isolerte bevegelser med det LMS. Han la vekt på funksjonelle utgangsstillinger og respirasjon. Store krav stilles til pasienten. Gitle Kirkesola la frem sitt SET- konsept med terapimaster. Han demonstrerte et øvelsesprogram for å trene lumbalinstabilitet, med terapimaster som hjelpemiddel. Terapimaster gir utallige muligheter til å kunne dosere og variere øvelser. Dessverre ingen tid til praktisk trening. Kurset har vært både lærerikt og inspirerende. Mange spennende diskusjoner og latter. Få pauser, men strålende servering og selskap. NR. 2/

14 Kollegabasert veiledning, Oslo 10.Mars 2002 Tema: Ny hverdag for manuellterapeuter Agnes Mordt og Geir Hellerud åpnet seminaret. Frode Hilde holdt en engasjert innledning om temaet "Hvordan skal vi definere manuell terapi?" Jo mer snever vår yrkesutøvelse er, jo lettere er den å definere. Hilde stilte også spørsmålet om vi var fagpolitisk uenige, noe som kan være medvirkende til at vi har vanskelig for å definere oss selv. Noen MT-ere mener manipulasjon bør være vårt viktigste verktøy, mens andre igjen legger mindre vekt på dette. Er utstrakt bruk av manipulasjon lite stuerent? Hvor sterkt står trening i MT- konseptet? Er vi i ferd med å utvikle oss til et B-team, - uansett hva vi legger vekt på? Et B-team til å manipulere, fordi andre yrkesgrupper er dyktigere? Et B-team ved trening, fordi andre fysioterapeuter er mer oppdaterte? Klarer vi å håndtere alt? Skal vi håndtere alt? Vi vet ikke helt hva vi skal satse på, og da blir vi ikke best i noe. Når det gjelder vår identitet, vet alle hvem vi er? Er det tilfelle at vi er best på undersøkelse, grep, trening osv.? Har MT -gruppa hatt for stor status, og ikke ansett profilering som nødvendig? Han mente MT'erne bør ha en langsiktig målsetting: Å komme frem til en faglig identitet som flest mulig i gruppen kan stå inne for. For denne prosessen hadde MT styret leid inn profesjonell hjelp. Kommunikasjonsrådgiver Øyvind Tjore ledet en "Holmgang-debatt", et rollespill hvor flere MT -ere skulle fronte de forskjellige behandlingsformene som blir utøvd innen manuell terapi i dag. Vi fikk tankevekkende og underholdende møter med både primær,- og sekundærkontakten, fysioterapeuten, manipulatøren, akademikeren og treningsterapeuten. Videre møtte vi representanter for det mest spesifikke og det mer vidtfavnende innen MT. Hva er MT? Ulike definisjoner ble debattert. Diskusjonen gikk mye på i hvilken rolle manipulasjon bør ha i utøvelsen av MT, og hvilke andre verktøy som bør profilere yrkesgruppen. Hvem er det egentlig vi ønsker å være, og kan vi stå samlet om det? Konklusjon : MT skal være en verktøykasse, men hvilke verktøy skal kassen inneholde? Deretter innledet Øyvind Tjore til gruppearbeid og idedugnad. Tjore, som for øvrig gjorde en meget bra jobb, mente vi kunne se på det slik: "Å synes eller ikke synes, det er spørsmålet". Når vi har kommet så langt uten å være synlige, hvor langt kan vi da nå ved synlighet? Vår identitet, vårt image og vår profil fører til vår profilstyring. Vi må skape en merkevare som er lett å oppfatte "der ute". Vi må tydeliggjøre noe som er unikt for produktet, for gruppen, arbeidsmåten, metodikken, resultater o.l. Videre mente han at det er viktig å tydeliggjøre det som skiller oss fra andre. Vår merkevare må være lett å oppfatte. Begrepet må gjentas om og om igjen, både navnet og hva det skal assosieres med, men vi må være samstemte! I gruppene diskuterte vi spørsmål som "Hva er det som gjør oss annerledes enn våre konkurrenter?" og "Hva ønsker vi at omgivelsene skal forbinde oss med". Alle gruppene laget posters med 5 stikkord som ble diskutert i plenum. Til det siste spørsmålet kom det frem begreper som "muskelskjelettspesialisten", "best med hendene", og "best på muskel-skjelett sykdommer". Tjore mente dette var gode og lett spiselige begreper som kunne beskrive oss som manuellterapeuter, men her kom det argumenter fra salen om at nå har vi brukt lang tid på å innarbeide begrepet "manuellterapeut" og at det nok ikke var særlig smart å endre på dette nå. Andre spørsmål som ble diskutert; "Er manipulasjon en del av merkevaren?", og "bør vi alle være lojale mot en felles plattform?" Her virket det som om det var enighet i at det var viktig med en felles plattform, og at kollegabasert veiledning var en god begynnelse for å skape et slikt felles ståsted. Det ble poengtert at det var viktig å komme videre i prosessen, og at vi ikke måtte bli stående fast i diskusjonen. Tjore konkluderte med at MT har problemer med å plassere seg, med å skille seg fra de vi utspringer i fra. Vi må skape historier og bilder som gjør at folk skjønner hvem MT -ere er. Vi må ha et felles profileringsverktøy som tydeliggjør "historien", en felles plattform som alle i faggruppen er lojale mot. God profil starter innenfra, med en felles historie som kjøres fram som den aktuelle merkevaren mot publikum. Hva skal karakterisere manuell terapi? Fem begreper oppsummerer idedugnaden : Muskel - skjelettspesialisten, verktøykasse,(? antall verktøy ) integrert del av norsk helsevesen, forskningsbasert kunnskap, kvalitet. Dette resultatet skal styret bygge videre på. I slutten av mai blir det arrangert regionale samlinger der 14 NR. 2/2002

15 grupper skal jobbe videre med essensen fra dette seminaret. Deretter er det styrets ansvar å lage en "konsensus" i løpet av høsten Vi takker styret for et nyttig seminar om et aktuelt emne som tydelig engasjerer mange! Ps...Grethe kikket i KK nr 10 / 2002 på toget hjem, forside : Helse : "Ta tak i ryggen." Ingress inne i bladet :" Fysioterapeuten tar seg av musklene, kiropraktoren tar seg av leddene og naprapaten tar seg av begge deler." Tankevekkende?? Ds. Jan Egil Wiik Grethe Fostervold Freddy Jacobsen Manuhvaforno??? kollegabasert veiledning Dagens veiledere: Øyvin Tjore, kommunikasjonsrådgiver, Fred Hatlebrekke, manuellterapeut Frode Hilde, manuellterapeut Referat av Agnes C. Mordt Tema: Identitet, felles plattform og profilering av manuellterapeuter Hvordan bruke dette og den fremtidige rollen som primærkontakt til å utvikle vår rolle, identitet og brukernes oppfatning av oss? Hele dagen var lagt opp som kreative workshops med gruppe- og plenumssesjoner. Hensikten er at man skal kunne komme med kreative innspill og ideer om hvordan vi skal jobbe videre, og dermed prøve å unngå å havne i gamle skyttergraver og lite konstruktive diskusjoner. Vi skal prøve å flytte oss alle videre i denne prosessen og hjelpe hverandre til å tenke nytt. Dagen startet med en kort innledning av Frode der han poengterte at dette skulle være en del av, og videreføring av, prosessen som startet på faggruppens kollegabaserte seminar i mars. Temaet for dagen er viktig av flere grunner. Det er viktig for oss selv og for å skape en felles identitet i gruppen vår. Og det er viktig fordi vi bør bli enige om et felles produkt som vi skal formidle til brukere (pasienter), politikere og helsevesenet. Identitet, felles plattform og profilering av manuellterapeuter: Gruppeoppgave nr 1: Forklar en 12-åring hva du er og hva du gjør? Hva skiller oss fra andre? Etter at dette var blitt diskutert i gruppene ble en deltager fra hver gruppe intervjuet om dette og samtidig filmet. Dette ble deretter vist på skjerm i plenum med påfølgende diskusjon. En lærerik måte å arbeide på, som samtidig synliggjorde at det kan være vanskelig å formidle et klart og tydelig budskap om hvem vi er og hva vi gjør. Vi bør trene oss på å bruke en terminologi som folk forstår, og vi må være klar over at budskapet vårt blir tydeligere jo mer vi har bearbeidet dette på forhånd. Et inntrykk var at det kan være vanskelig å få tak i hva som skiller oss fra andre. Bl a ble manipulasjon lite nevnt. En kommentar på dette fra Øyvind er at "En god profil kommer innenfra", dvs vi må ha budskapet klart for oss selv før vi kan formidle noe til andre. Gruppeoppgave nr 2: Hva sier jeg til en pasient (som ikke har spesiell innsikt) når han spør meg om hva jeg kan gjøre med og for han? Hva kan vi vise til av case, undersøkelser etc. Besvarelsene ble skrevet ned på Flip-over ark som så ble hengt opp på veggen. Et hovedinntrykk var at det er stort samsvar i hva vi presenterer som vår "merkevare", men at det igjen kan være vanskelig å få tak i hva i presentasjonene som skiller oss fra andre! Hovedinntrykket er et litt "ullent" budskap. En oppsummering/ gode råd fra Øyvind er: Som pasient vil jeg gjerne høre at: Du bruker mye tid på meg Du er god til å finne ut hva som feiler meg Du kan redusere smerten min Du kan hjelpe meg tilbake i jobb Du kan få meg funksjonsdyktig Generell råd: Ikke ta for mange forbehold Ikke plass til mange nyanser. Vi må rendyrke budskapet og dermed velge hva som er viktigst. Case er en fin måte å tydeliggjøre budskapet på. Må fortelles i kortform. NR. 2/

16 Gruppeoppgave 3: Hva gjør jeg i dag for å synliggjøre at jeg er manuellterapeut. Hva kan jeg gjøre annerledes/bedre? Her var det også stort samsvar mellom besvarelsene. Mye tyder på at vi som gruppe er blitt flinkere, og mer bevisste, til hvordan vi profilerer oss i det daglige. Dette kan være mht skilting, visittkort, stempel, epikriseskriving, rekvisisjoner, arbeidstøy, diplom, annonser, instituttnavn, undervisning, mediekontakt (skolering), brosjyrer, plakater etc etc. Kommentar fra Øyvin: Vi er en liten gruppe, viktig at hele gruppen gjør det samme. Det nytter lite at 10 stk gjør dette. Vi må jobbe sammen for å nå målet. Lurt å bruke tid på å utarbeide gode brosjyrer og plakater. Bruk gjerne venterommet som arena slik at pasienten kan bli informert før de kommer inn til oss om hvem vi er og hva vi står for. Mange manuellterapeuter jobber innenfor landslag i idretten: Disse er ofte synlige i media og vi bør derfor bruke disse bevisst til å markedsføre manuell terapi. Still krav til journalisten om at han/hun skal bruke riktig tittel dersom han skal sitere uttalelser fra terapeuten. Fysioterapi har et solid omdømme i samfunnet generelt. Det kan være positivt for oss som gruppe å knytte oss opp mot fysioterapi (gode assosiasjoner). Beste reklame: Fornøyde kunder som vet hvem de har vært hos, hva slags behandling de har fått og hva det har hjulpet for! Hvordan bruke dette og den fremtidige rollen som primærkontakt til å utvikle vår rolle, identitet og brukernes oppfatning av oss? Innledning ved Fred som ga innspill på hvordan rollen som primærkontakt vil påvirke vår identitet som terapeut, hvordan vil vår nye rolle endre på vår posisjon, økt makt og innflytelse, økt ansvar, krav om prioriteringer, vår lojalitet overfor faggruppen etc. Gruppeoppgave: Hvordan vil dette kunne påvirke vår og andres oppfatning av vår rolle og status i helsevesenet? Hva betyr dette for brukerne? Stikkord fra plenumsgjennomgang: Økt ansvar og anerkjennelse: "Brukere på egen grunn" Økt ansvar forplikter! Stiller oss laglig til for "hogg". Må som før jobbe i forhold til "forsvarlighetsprinsippet" Må være klar over at vi kan "misbrukes" av pasienter som krever sykemelding Endret status fra å være hjelpepersonell for legene til å ha et selvstendig ansvar Større respekt fra brukerne! Vil fremstå med større autoritet. Bedre tid til å rendyrke en spesialistpraksis. Åpner for mulighet til å sende fra seg pasienter som andre kan behandle like bra eller bedre Mer effektive enn legene da vi har et bredere tilbud. Viktig at vi ser på vår gruppe som en kapasitet til å bidra til videre utvikling. Mulighet fir større variasjon og utfordringer i hverdagen. Skal være både utreder og behandler Ikke nødvendig å velge hva vi skal bli gode i, primær (utreder)- eller sekundærkontakt (behandler)! Er likestilt legene mht til oppgaver og ansvar på muskelskjellettlidelser Har endret status i forhold til vanlige fysioterapeuter, dvs er blitt en henvisende instans for fysioterapi. Hjelpepersonell for oss?? Stiller store krav til vår evne til samarbeid og kommunikasjon med legene og andre fysioterapeuter Er helt likestilt med kiropraktorene Kommentar fra Øyvin: Henvisningsprosjektet gir nye muligheter for profilering Flere vil etterspørre våre nye tjenester Må vise hva vi har å tilby i instituttets profilering Oppsummering ved Fred: Merkevarebygging er noe som mange flere grupper er opptatt av, bl a legene har sett nødvendigheten av dette. Viser til leder av redaktør i Tidsskr for Nor Lægeforen Charlotte Haug nr : Hun sier bl a: "..Det dreier seg mer om hvordan faget utøves enn om hvilket spesialområde man behersker. Derfor har alle leger et ansvar for hvordan legestanden oppfattes av publikum og samfunnet. Dette må først og fremst skje gjennom hver enkelt leges praksis og adferd... Bare når vi alle bidrar til å heve kvaliteten på hverandres arbeid, kan samfunnet på nytt og på nytt vende seg til oss i tillit og med velbegrunnet forventning om god hjelp." 16 NR. 2/2002

17 Har manuell terapi en plass i idrettsmedisin? I lang tid har uttaket av fysioterapeuter til OLtroppen vært et diskusjonstema i det idrettsmedisinske miljøet. Til OL er det antall utøvere i troppen som er bestemmende for hvor mange leder-akkrediteringer hvert land tildeles, etter en nøkkel utarbeidet og fastsatt av IOC. Disse reglene er helt klare og ufravikelige. Også antall medisinske akkrediteringer (Am) er bestemt ut fra disse reglene. For at vi skal få med så store helseteam som vi vanligvis har til OL, er noen fysioterapeuter blitt akkreditert på lederkvoten i enkelte idretter (Ao). Det medfører at antallet andre ledere i disse idrettene reduseres tilsvarende. Disse fysioterapeutene får begrenset adgang til arenaer etc. På grunn av den strenge kvoteringen kan ikke alle forbund med utøvere i en OL tropp påregne å få med seg "sin egen fysioterapeut". De uttatte fysioterapeutene må derfor regne med å ha ansvar for eller bidra med fysioterapi-hjelp til mer enn ett særforbund i OL. Helseteamet skal til tross for at man er fordelt med ansvar for bestemte særforbunds utøvere være én gruppe som ved behov skal jobbe tverrfaglig og sammen om alle utøverne. På bakgrunn av evalueringsmøter i tidligere OLhelseteam, diskusjoner med NIMF/FFI og interne diskusjoner i Olympiatoppen har Helseavdelingen ved Toppidrettssenteret nå fremlagt et forslag til uttak av fysioterapeuter til OL-helseteam: a. Kvalifikasjoner Alle de uttatte fysioterapeutene skal være autoriserte idrettsfysioterapeuter FFI eller spesialister i idrettsfysioterapi. b. Utlysning Alle stillingene vil bli utlyst i "Norsk Idrettsmedisin" og alle interesserte og kvalifiserte fysioterapeuter kan søke. Utlysningen vil skje mnd. før OL. Uttaket, med fordeling av særforbundsansvar, bør være klart ca. 14 mnd før OL. Dette er nødvendig for at det skal være mulig for evt. "ukjente" fysioterapeuter å være til stede ved minst ett større mesterskap sammen med "sine" utøvere før avreisen til OL. c. Innstilling fra særforbundene Særforbundene skal/bør innstille og prioritere sine kvalifiserte kandidater til fysioterapistillingene. Særforbundenes ønsker vil bli prioritert i den grad det er mulig, men innstilling er ikke ensbetydende med uttak. (Det er nå startet et prosjekt med hensikt å kvalitetssikre det arbeidet særforbunds fysioterapeutene gjør. Et av de viktigste tiltakene i så måte er å bidra til at alle forbund har tilknyttet kvalifiserte "særforbunds-fysioteraputer"). d. Kjønnskvotering Olympiatoppen har lenge ønsket en lik kjønnsmessig fordeling av alle ledere til OL, også av fysioterapeuter. Imidlertid er det nå en uttalt forutsetning at de som tas ut må kunne gjøre en jobb for det/de særforbundet(-ene) de skal representere også i tiden fra uttaket og frem til OL. e. Geografiske hensyn ved uttaket Ved enkelte OL, som i Salt Lake City, er utøverne fordelt på mange leire. Dette betyr at fysioterapeutene i den enkelte leiren bør kunne hjelpe hverandre. Man må se fysioterapitilbudet i forhold til antall utøvere i leiren og forsøke å få til en fordeling som både dekker behovet og sikrer kvaliteten på arbeidet. Her vil også utøvernes ankomsten i leiren og konkurransetidspunktet spille inn. På denne måten vil en fysioterapeut kunne ha ansvaret for mer enn en utøvergruppe under OL, noe som også har vist seg å være en nødvendighet. f. Behovet for terapeuter med spesialkompetanse i manuell terapi Gjennom de siste OL har en sett at den mest benyttede behandlingsformen ved siden av massasje og tøyninger har vært manuell terapi. Ved en gjennomgang av fysioterapibehandlingene gitt under OL i Salt Lake City fordeler disse seg slik: Massasje: 337 behandlinger Mobilisering/manipulasjon: 192 behandlinger Tøyninger: 111 behandlinger Elektroterapi: 46 behandlinger Annet (RICE, tape, veiledning etc.): 22 behandlinger Siden en ofte bruker mer enn en behandlingsform i løpet av en behandlingstime, er fordelingen her satt opp ut i fra hva som har vært hoveddelen av behandlingen. NR. 2/

18 Vi ser av oversikten at manuell terapi står sentralt, selv om oversikten selvsagt til en viss grad gjenspeiler fordelingen av manuell terapeuter i fysioterapigruppen (6 av 10 fysioterapeuter) Når man så samtidig har erfart at manuell terapi kan være en helt nødvendig behandlingsform i visse og ofte akutte situasjoner, har helseavdelingen ved Toppidrettssenteret foreslått at: minst 50 % av de uttatte fysioterapeutene skal ha kompetanse i manuell terapi i leire der det kun er en fysioterapeut, skal dette fortrinnsvis være en med kompetanse i manuell terapi. Til slutt vil jeg understreke at Olympiatoppens uttak av fysioterapeuter til OL-troppen er å regne som foreløpig inntil den endelige troppen er tatt ut. Det er som tidligere nevnt antall utøvere i troppen som bestemmer antall akkrediteringer til OL. Derfor vil man kunne oppleve å måtte supplere troppen med flere fysioterapeuter hvis denne blir større enn antatt og redusere antall fysioterapeuter hvis den blir mindre. Således vil fysioterapeuter som er knyttet til utøvere man har forventet skal kvalifisere seg, men som ikke gjør det, kunne miste sin plass i helseteamet. Toppidrettssenteret 3. mai 2002 For helseavdelingen Bjørn Fossan Kritisk vurdering av systematiske oversikter En systematisk oversikt er en oversiktsartikkel der forfatterne har brukt en systematisk og eksplisitt framgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere flere undersøkelser om samme emne. Vi bringer her en sjekkliste som er fin å bruke når du skal lese en oversiktsartikkel. Den er laget av Folkehelsa og basert på publikasjonen til: Oxman AD, Cook DJ, Guyatt GH: Users` guides to the medical literature. VI. How to use an overview. JAMA, 1994;272: I Fysioterapeuten nr finner du også en artikkel av Gro Jamtvedt og Gunvor Hilde hvor det står nærmere beskrevet hvordan du kan bruke sjekklisten. INNLEDENDE SPØRSMÅL 1. Er hensikten /spørsmålet i oversikten presist formulert? TIPS: Hensikten /spørsmålet er presist formulert dersom det kommer klart frem: Hvilken populasjon /pasientgruppe som studeres Hvilken tiltak (intervensjon) eller eksposisjon som studeres Hvilke utfalls-/resultatmål som er vurdert KAN VI STOLE PÅ RESULTATENE 2. Er det klare kriterier for inklusjon i primærstudiene? TIPS: Er det presisert hvilket design studiene må ha for å bli inkludert? Er det presisert hvilket utvalg studiet må ha for å bli inkludert? Er det presisert hvilket tiltak eller eksposisjon studiet må ha for å bli inkludert? Er det presisert hvilke utfall-/resultatmål studiet må ha for å bli inkludert? JA UKLART NEI 18 NR. 2/2002

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket

1/3 av befolkningen har oppsøkt. Internasjonalt er det økende fokus på. Kvalitativ god forskning har ikke styrket Betraktninger om ryggplager Aage Indahl Professor II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Universitetet i Bergen Bakgrunn Muskel og skjelettplager er stort t i omfang 1/3 av

Detaljer

Ryggsmerter et nødvendig onde?

Ryggsmerter et nødvendig onde? Ryggsmerter et nødvendig onde? Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15%

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling

Akutt rygg. Behandlingslinje i Østfold. Vårmøtet 2013. Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Akutt rygg Behandlingslinje i Østfold Vårmøtet 2013 Anne Julsrud Haugen Revmatologisk avdeling Disposisjon Henvisning Hvem gjør hva i Sykehuset Østfold? Anamnesen Klinisk vurdering Radiologiske undersøkelser

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne

NMF Hordaland. Velkommen v/ Peter Lehne NMF Hordaland Onsdag 13.01.16 holdt NMF Hordaland sitt førte lokale møte. Møtet ble holdt ved Starefossen gård og det var et godt oppmøte hvor 23 av våre 26 medlemmer deltok. Velkommen v/ Peter Lehne Petter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve)

CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) CURRICULUM VITAE SIGURD LORÅS BJØRGVIK, Navn : Sigurd Lorås Bjørgvik Stilling : Manuellterapeut, Fysioterapeut Utdannelse: 2007 Primærkontakt, Bestått norsk eksamen i manuell terapi (praktisk prøve) 2006

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Vond rygg hvilken behandling virker?

Vond rygg hvilken behandling virker? Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Nidelvkurset Februar 2015

Nidelvkurset Februar 2015 Nidelvkurset Februar 2015 Den vanskelige ryggpasienten. Hva gjør spesialisten? Bjørn Skogstad Tverrfaglig poliklinikk rygg/nakke/skulder St.Olavs Hospital Eller kanskje heller. Pasienten med den vanskelige

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016

Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016 Informasjon til utstillere på Møte- & Eventbørsen 2016 Velkommen som utstiller på hotell-, reise- og eventnæringens ledende møteplass, Møte- & Eventbørsen 28. januar på Oslo Plaza. Som utstiller får du

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors

Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN. Karasjok 23.03.12 Terese Fors Tilbud ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk, UNN Karasjok 23.03.12 Terese Fors Faget fysikalsk medisin Fysikalsk medisin omfatter diagnostikk og behandling av sykdommer, skader og funksjonssvikt

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Hva er terapiridning?

Hva er terapiridning? TERAPIRIDNING Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter

Foreløpige kommentarer fra NMF til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til endret takstforskrift for fysioterapeuter og manuellterapeuter Medlem av Landsorganisasjonen i Norge Member of The Norwegian Confederation of Trade Unions Helse- og omsorgsdepartementet v/olav Gjestvang postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 11/4192 Vår ref.:pcl/em Dato:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Lave ryggsmerter. Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien

Lave ryggsmerter. Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien Lave ryggsmerter Nettundervisning 17/12-13 Knut Jørgen Haug Ortopedisk avd. STHF-Skien 1 Disposisjon Definisjon/ incidens/prevalens Diagnosestilling, hvor sikre er vi? Nederlansk doktorgrad feb 13 Konservativ

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen

Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen Norges idrettshøgskole Adm. direktør 9. desember 2010 STY-SAK 69/10: Forslag om nytt navn på Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i Trenerrollen Seksjon for Coaching og Psykologi har fremmet

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode

Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse. Helsefremmende uforsiktighet som metode Om å gå på rødt - Kommunikasjon som provokatorisk hjelpemiddel med formål å skape bevegelse Helsefremmende uforsiktighet som metode Bjørn Skogstad Overlege, Avdelingssjef Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder

Detaljer