Maksimal styrketrening for eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Maksimal styrketrening for eldre"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 3/2001: Maksimal styrketrening for eldre Håvard Østerås, fysioterapeut, høgskolelektor, fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag. E-post: Jørn Rygvik, cand. polit., Idrettsvitenskapelig Institutt, NTNU. Ketil Gaupset, fysioterapeut, fysioterapitjenesten i Sandnessjøen. Geir Eithun, fysioterapeut, Fylkessykehuset i Kristiansund. Jan Helgerud, fysiolog, førsteamanuensis, Idrettsvitenskapelig institutt, NTNU. Høgskoledosent II, fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jan Hoff, fysiolog, førsteamanuensis, Idrettsvitenskapelig Institutt, NTNU. Sammendrag Målet med studien var å studere den fysiologiske effekten av maksimal styrketrening, med vekt på maksimal mobilisering i konsentrisk fase, for eldre. Resultatene blir diskutert i forhold til helsefremmende og forebyggende fysioterapi. En randomisert kontrollert intervensjonsstudie med pretest-posttest design ble benyttet. Ei styrkegruppe (n=11, gjennomsnitt 70.8 år) trente maksimal styrke med 85 prosent av en maksimal repetisjon (1RM) tre ganger fem repetisjoner, tre ganger i uka, i 10 uker. Kontrollgruppa (n=11, gjennomsnitt 70.5 år) levde som normalt hele perioden. Maksimal mobilisering i konsentrisk fase av bevegelsen ble vektlagt for å øke nervøse tilpasninger. Resultatene viser at styrkegruppa fikk signifikant (p<0.05) økning i 1RM og kraftutviklingshastighet (rate of force development, RFD) sammenlignet med kontrollgruppa. Hos styrkegruppa økte 1RM fra 180.0±27.3 kg til 230.9±47.9 kg (32 prosent), mens kraftutviklingshastigheten økte med hele 71 prosent fra pre- til posttest. Resultatene indikerer at maksimal styrketrening i standardisert apparatur kan gi raskere aktivering av muskelkraft og økt maksimal styrke hos eldre. Nøkkelord: Maksimal styrketrening, 1RM, grad av kraftutvikling, nervøse tilpasninger, eldre. Summary The aim of the present study was to investigate the effect of maximal strength training, with emphasis on maximal mobilization in the concentric part of the movement, among elderly people. The results are discussed in relationship to prophylactic physical therapy. A randomised pretest-posttest experimental design was used. An experimental group (n=11, mean age 70,8 years) of healthy elderly trained squat exercises loaded 85 percent of one repetition maximum (1RM) three times five repetitions three days a week for ten weeks. 11 healthy elderly (mean age 70,8 years) served as a control group. Maximal mobilization in the concentric part of the movement was emphasized to enhance neural adaptations. The results showed a significant (p<0.05) increase in 1RM and rate of force development (RFD), compared to the control group. While 1RM increased from 180.0±27.3 kg to 230.9±47.9 kg (32 percent) in seated leg press, the RFD increased as much as 71 percent in the experimental group. The results indicate that maximal strength training in elderly enhances neural adaptation and speed of motor activation in a standardized setting. Key words: Maximal strength training, 1RM, rate of force development, neural adaptations, elderly. Andelen eldre i samfunnet blir stadig høyere. I 1994 var seks prosent av Norges befolkning over 65 år. Innen år 2050 vil 20 prosent av befolkningen være over 65 år (1). Forekomsten av plager og sykdommer øker med alderen. Med en økt andel eldre vil samfunnsøkonomiske kostnader øke i årene framover (2,3). En stor del av fysioterapien beskjeftiger seg i dag med eldre mennesker, og geriatri vil i framtiden utgjøre en større andel av de totale kostnadene. Regelmessig aktivitet kan bedre det generelle velværet og fysisk aktivitet kan forebygge og redusere konsekvensene av mange kroniske sykdommer (4). Det er vist at fysisk aktivitet kan forebygge fall og sekundære sykdommer som følge av inaktivitet (5). Følgene av langvarig fysisk inaktivitet omfatter fysiologiske forandringer av så negativ karakter, at tilstanden kan betegnes som en mangelsykdom (6). Fysisk aktivitet inkluderer fysisk arbeid eller trening for å bedre utholdenhet, styrke, mentalt velbefinnende, eller dagliglivets aktiviteter som krever voluntært muskelarbeid (7). Trening av styrke er en intervensjon som kan bedre den

2 fysiske helsen hos mange eldre, gjennom lavere risiko for balanseproblemer, ved å unngå nedsatt gangfunksjon, fall og osteoporose (8,9). Økt muskelstyrke er forklart gjennom to ulike mekanismer; hypertrofi og nervøs tilpasning (10). Hypertrofi har lenge vært ansett som den viktigste forklaringsmodellen (11,12). Fokus de senere årene har imidlertid vært på den nervøse tilpasningen. For å oppnå maksimal effekt i forhold til nervøs tilpasning, må det trenes med høy belastning 85 til 100 prosent av den største kraften det nevromuskulære systemet viljemessig er i stand til å utvikle i løpet av en enkelt kontraksjon (one repetition maximum, 1RM), med vekt på maksimal mobilisering i konsentrisk fase (13). Muskulær styrke kan økes betydelig, selv med bare åtte ukers styrketrening (14). Det er imidlertid ikke enighet om hvilken type styrketrening som gir best gevinst. Det er gjort få studier på eldre hvor styrketrening med vekt på prinsippene om nervøs tilpasning er benyttet. En studie på 12 uker med belastning opp mot 80 prosent av 1RM viste en dobling av 1RM i kneekstensorene for eldre på lik linje med yngre mennesker (15), men personene ble ikke testet i grad av kraftutvikling (rate of force development, RFD). Häkkinen med flere (16) fant ved maksimal styrketrening en signifikant økning i RFD for personer over 70 år. Det ble ikke gjennomført maksimal mobilisering i konsentrisk fase og påvirkningen var derfor ikke optimal for stimulering av motorisk styrende system. Hensikten med denne studien var å se på de fysiologiske effektene av maksimal styrketrening på friske eldre. Resultatene vil bli vurdert i forhold til implikasjoner for helsefremmende og forebyggende fysioterapi. Metode En randomisert kontrollert intervensjonsstudie, med pretest-posttest design, ble benyttet. Det ble tatt kontakt med ulike pensjonistgrupper i kommunen per brev eller via telefon, med forespørsel om deltakelse i prosjektet. Utvalg: 22 friske eldre mellom 65 og 78 år deltok i forsøket (tabell I). Personer med tidligere eller vedvarende hjerte- og karsykdom, pacemaker, anemi, høyt blodtrykk, kronisk lungesykdom eller osteoporose, ble ekskludert fra studien etter legesjekk. Deltakerne ble randomisert i to grupper, ei styrkegruppe (n=11) og ei kontrollgruppe (n=11). Styrkegruppa bestod av åtte menn og tre kvinner, mens kontrollgruppa bestod av fire menn og syv kvinner. Før de deltok i studien signerte hver av deltakerne en samtykkeerklæring. Studien var godkjent av regional etisk komite. Apparatur: Kraftutviklingshastighet ble målt i to vertikale hopp fra 90 grader i kneleddet på en kraftplattform. For å registrere ønsket kneleddsvinkel ble det benyttet en vinkelmåler som ga en klar lyd ved 90 fleksjon i kneleddet. 1RM ble målt sittende/liggende i et beinpressapparat. Testprosedyre: Alle deltakerne ble testet før og etter intervensjonen. Testene inkluderte to vertikale hopp på kraftplattform for å registrere RFD, samt 1RM i beinpressapparat. Ved måling av RFD ble deltakerne instruert i å bøye hoftene og knærne slik at knevinkelen ble 90 grader. Et apparat festet til låret ga fra seg lyd når vinkelen mellom femur og tibia var 90 grader. Med hoftefeste ble de instruert i å utføre to vertikale hopp, uten svikt. Deltakerne ble instruert i å hoppe så høyt og rett opp som mulig, samt stå i ro på plattformen etter hoppet. Det beste hoppet ble registrert. Ved testing av 1RM ble deltakerne plassert i et beinpressapparat, Technogym M451. Deltakerne ble instruert i å presse mot motstanden slik at kneet ble ekstendert. 1RM ble så bestemt ved å stadig øke vekta med 10 kilo helt til forsøkspersonene ikke var i stand til å gjennomføre kneekstensjonen. I gjennomsnitt ble det benyttet fem forsøk per deltaker. Treningsprosedyre: Kontrollgruppa fikk instruksjon om å opprettholde sitt vanlige aktivitetsnivå mellom pre- og posttest. De fikk ingen oppfølging i denne perioden. Styrkegruppa trente tre ganger per uke i 10 uker. Hver treningsøkt startet med 10 minutters oppvarming på ergometersykkel eller tredemølle. Den maksimale styrketreningen ble utført på samme beinpressapparat som ble benyttet under testen. Deltakerne startet på 85 prosent av 1RM og utførte fem repetisjoner i fire sett. Vinkelen i kneleddet var cirka 90 grader. Mellom settene hadde deltakerne fra to til fire minutters pause. Når en deltaker greide fire sett med fem repetisjoner, ble vekten økt med 10 kilo. I noen tilfeller ble vekten igjen redusert før de siste settene, slik at deltakerne hele tiden greide fem repetisjoner. Deltakerne ble bedt om å utføre den konsentriske delen av bevegelsen så hurtig som mulig. I tillegg til treningen på beinpressmaskinen ble deltakerne instruert i generell styrketrening for overkroppen, som de utførte etter den maksimale styrketreningen. De hadde ikke anledning til å benytte andre apparater for trening av beina. Styrketreningsgruppa fikk, som kontrollgruppa, beskjed om å opprettholde sitt vanlige aktivitetsnivå mellom pre- og posttest. Ingen i styrkegruppa pådro seg noen skader direkte relatert til treningen. Noen slet imidlertid med gamle skader og smerter spesielt i knær og rygg. Hver deltaker i styrketreningsgruppa førte treningsdagbok under hele treningsperioden. I løpet av intervensjonsperioden ble frafallet to deltakere i styrkegruppa en på grunn av svimmelhet og en på grunn av gammel lårskade.

3 Statistisk analyse: De statistiske analysene ble utført ved hjelp av SPSS 9.0. Forskjell mellom pre- og posttest innen gruppene ble analysert ved hjelp av Paired-Sample T-Test. Ved analyse av forskjellene mellom gruppene ble repeated measures anova benyttet. Korrelasjonen mellom variablene ble beregnet med Pearsons korrelasjonskoeffisient. Resultatene ble regnet som statistisk gyldige med signifikansnivå på p<0,05 Resultater Styrkegruppa hadde i løpet av 10-ukersperioden et gjennomsnittlig treningsframmøte på 83 prosent. Fra pre- til posttest fikk styrkegruppa en signifikant økning (p<0,05) i 1RM, sammenlignet med kontrollgruppa (tabell II). 1RM økte for styrkegruppa i gjennomsnitt fra 179 kg til 237 kg, en økning på 32 prosent. RFD økte signifikant (p<0,05) for styrkegruppa mellom pre- og posttest. Absoluttverdiene økte i gjennomsnitt fra 2906 N s -1 til 4981 N s -1, en økning på 71 prosent. Det var ingen signifikante forskjeller mellom pre- og posttest i kontrollgruppa (p<0,05), hverken i 1RM eller i RFD. Verken styrke- eller kontrollgruppa endret vekt fra pre- til posttest. Drøfting Effekt av maksimal styrketrening Trening av maksimal styrke hos eldre, med vekt på maksimal mobilisering i konsentrisk fase, førte til en signifikant bedring for styrkegruppa i 1RM og RFD, sammenlignet med kontrollgruppa. Almåsbakk og Hoff (17) viser at mye av framgangen i styrke, ved et treningsopplegg som fokuserer på maksimal styrke, trolig skyldes nervøse tilpasninger. Rutherford og Jones (18) mener at en stor del av forbedringen ved et slikt treningsregime skyldes økende evne til å koordinere andre muskelgrupper som deltar i bevegelsen. Nervøse tilpasninger og bedret samspill mellom de ulike muskelgruppene, inklusive kokontraksjon, er trolig hovedårsaken til økningen i 1RM på 32 prosent for styrkegruppa. I tillegg vil bedret aktivering av de musklene som stabiliserer kroppen gi agonistene et mer stabilt forankringspunkt, noe som kan medføre at de er i stand til å produsere mer kraft (19). <txt-i>noen av de samme mekanismene kan forklare den store framgangen styrkegruppa hadde i RFD. Ved nervøs tilpasning vil det blant annet skje økt synkronisering og rekruttering av motoriske enheter, samt økt impulsfrekvens (20). Dette kan føre til at kontraksjonshastigheten øker og at tiden til toppkraft minker. Dermed vil RFD øke. 1RM hadde en mindre prosentvis økning enn RFD. En vanlig effekt av styrketrening er hypertrofi, siden en stor muskel kan utvikle større kraft (21). Deltakerene hadde ikke endring i kroppsvekt fra pre- til posttest, så økningen i 1RM og RFD for deltakerne i styrkegruppa skyldes sannsynligvis nervøse tilpasninger og ikke hypertrofi. Samtidig kan styrkegruppas økte aktivitetsnivå under studien ha ført til vektreduksjon. Dette kan ha utlignet en eventuell vektøkning på grunn av hypertrofi. En kan ikke se bort fra at andre endringer enn hypertrofi kan være en muskelfiberrespons og ikke en nervøs respons på treningen. De fleste av deltakerene hadde aldri prøvd en beinpressmaskin eller utført et hopp på kraftplattform tidligere. De vil derfor ha en fordel ved posttest, siden de da kjenner prosedyrene og vet hva de skal gjøre. Læringseffekten for de to gruppene var lik i forhold til hoppet, men styrkegruppa hadde en fordel ved post-test, siden de hadde trent på apparatet i ti uker. Dersom styrkegruppa hadde trent på et annet apparat enn apparatet som ble brukt til testing, kunne denne læringseffekten ha blitt redusert, samt at økningen i 1RM muligens ikke ville blitt så stor. Kontrollgruppa bestod av en større prosentandel kvinner enn styrkegruppa. Hagberg (22) fant imidlertid ut at effektene av styrketrening er lik for begge kjønn. Flere arbeider har vist at maksimal styrketrening kan påvirke utholdenhet (23,24). De fleste av disse arbeidene har undersøkt effektene på trente personer, slik at overføringsverdien til eldre er usikker. Kritikken mot maksimal styrketrening har dreid seg om den økte faren for komplikasjoner ved slik trening (25,26). Denne risikoen kan reduseres ved god og fornuftig progresjon i belastningen, med kvalifiserte instruktører og godt utstyr. I tillegg kan en klinisk undersøkelse av eldre, før de starter med denne type trening, redusere farene for komplikasjoner. I denne studien ble det ikke rapportert om skader knyttet til styrketreningen ut over tidligere ervervede skader. Eldre og aldringsprosessen Andelen eldre i samfunnet vil øke betydelig i årene framover (1). Eldre lever lenger enn tidligere. Det vil derfor bli viktigere å kartlegge hvilken type trening som har optimal effekt. Dette kan få kliniske implikasjoner for fysioterapeuter og andre som jobber med denne aldersgruppa.

4 Med økende alder minker muskelvolumet og muskelstyrken (27,28). Redusert antall motoriske enheter og størrelse på muskelfibre, spesielt type II-fibre, blir sett på som hovedårsak. Det synes som atrofien er større i underekstremitetene enn i overekstremitetene (29). En vesentlig medvirkende faktor til dette kan være inaktivitet hos de eldre. Overkroppen har i utgangspunktet en større representasjon av utholdende type I-fibre, enn type IIfibre. Årsaken til at type I-fibre ikke atrofierer like lett som type II-fibre kan ligge i at kravene til høy belastning er lavere for type I fibre. Et stort tap av raske type II-fibre kan være en medvirkende faktor til redusert RFD hos eldre, noe som kan påvirke balansen og dermed ADL-funksjoner (30). Izquierdo med flere (31) viste at evnen til eksplosiv kraftutvikling, RFD, minket med 64 prosent fra 20 til 70 års alder, mer enn tilfellet var for 1RM. Aldring kan føre til reduserte likevektsreaksjoner og nedsatt evne til å ta seg inn ved ubalanse. Dette kan føre til større sjanse for fall. Årsaken kan ligge i redusert nevromuskulær kontroll (31). Drowatzky med flere (32) mener derimot at redusert styrke ikke kommer av denervasjon av muskulaturen. Nervesystemet hos eldre holder seg funksjonelt og fungerer like godt som hos yngre mennesker (32). Maksimal styrketrening kan være en intervensjon som kan motvirke fall, ved å hindre den store reduksjonen i RFD som oppstår med økende alder. tudien viste at maksimal styrketrening kan gi store gevinster i forhold til RFD. Dette kan bringes inn i fysioterapien ved å legge opp til aktiviteter som i større grad kan ivareta og vedlikeholde evnen til hurtig kraftutvikling. Det er ikke vist endringer i RFD av trening med 15 repetisjoner, lavere belastning og lav hastighet. Andre studier har vist at vedlikehold av RFD gir bedre funksjonsevne i hverdagslivet, ved at ADL går lettere (30,33). Bedre utnyttelse av evnen til å utvikle kraft hurtig kan derfor gi større trygghet ved balanseproblemer. Ytre faktorer, som fysisk utforming av omgivelsene, kan også ha en innvirkning på fallfrekvensen hos eldre. Selv om snublefellene finnes i det fysiske miljøet, kan en intervensjon som har til hensikt å motvirke reduksjon i RFD, virke forebyggende på fall. Fysisk aktivitet betegnes som en hjørnestein i profylaksen mot osteoporose (34). Styrketrening kan forsinke utviklingen av ostoeporose hos eldre (35). Trening med belastninger mellom prosent av 1RM har vist mindre effekt på beintilvekst enn ventet (8). Derimot kan maksimal styrketrening, som innebærer større belastning enn prosent, forsinke prosessen med beinsvinn, og dermed redusere faren for fall og fraktur (8). Dette vil kunne føre til redusert dødelighet og store besparelser for samfunnet, men ikke minst sparte lidelser for den enkelte. Det vil derfor være viktig at de som jobber med eldre til daglig vet mer om hvordan styrketreningen bør tilrettelegges i forhold til intensitet, type øvelser og varighet for å oppnå best mulig effekt. Effektbegrepet er imidlertid sammensatt. Denne studien evaluerte fysiologisk effekt, og det ble funnet store forbedringer som en følge av treningsregimet. Det trengs i tillegg langtidsstudier som ser på grad av hypertrofi og skader, samt studier som vurderer sosial og psykologisk effekt av slik trening. Helsefremmende og forebyggende fysioterapi Helsefremmende og forebyggende arbeid blant eldre er et av satsingsområdene fra myndighetene (36). Dette er en naturlig arena for fysioterapeuter å arbeide med. Det vil derfor være viktig å se om maksimal styrketrening kan ha effekt i et helsefremmende og forebyggende perspektiv hos eldre. Bedret fysisk kapasitet kan være med å øke mulighetene til selvstendighet. Styrketrening kan fungere som et ledd i å forebygge behovet for hjelp hos mange ved økt alder. Samtidig kan det gi store gevinster i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ved at eldre kan opprettholde sin selvstendighet lengre (37). Det kan stilles spørsmål om hvor overførbar en intervensjon i standardiserte apparater er til dagliglivet. Ved intervensjon på organnivå er det spørsmål om resultatene lar seg overføre til aktivitetsnivå, selv om en slik overføring er vist eksperimentelt når aktiviteten på aktivitetsnivå gjennomføres i tilstrekkelig grad med styrkeintervensjon (38). Lite bruk av funksjonelle tester som evalueringsredskap, er en svakhet med mange av studiene. På den annen side kan økt muskelstyrke være den motivasjonsfaktoren som skal til for at eldre får overskudd til å utføre den funksjonelle treningen. Siden maksimal styrketrening er en hard treningsform, skal det være en tilvenningsperiode før selve styrketreningen finner sted. Det er vanlig å bruke fire til seks uker på å bygge opp sener og muskelfester (37). Eldre trenger imidlertid lengre tid på tilhelingsprosessen (39). Det trengs her flere studier som ser på faktorer som blant annet faren for skader. Lexell med flere (29) viser at intensive perioder med maksimal styrketrening, med en kombinasjon av lengre perioder lavintensitetstrening, vedlikeholder muskelstyrken. I den kliniske hverdagen kan dette bety at den eldre trener maksimal styrketrening med belastninger over 80 prosent av 1RM en til to perioder på åtte til ti uker per år. I tiden mellom disse treningsperiodene kan personen vedlikeholde styrken i hjemmet ved trening med lavere intensitet, da en slik treningsøkt i uken vedlikeholder det fysiske nivået (29). Det vil være viktig at hensikten med treningen forklares. Motivasjonen for gjennomføring av egentrening kan øke ved at en får følelse av mestring av øvelsene og forbedret daglig funksjonsnivå.

5 Konklusjon Trening av maksimal styrke med vekt på maksimal mobilisering i konsentrisk fase ga signifikant økning i 1RM og RFD for styrkegruppa, sammenlignet med kontrollgruppa. Resultatene for styrkegruppa ved både 1RM og RFD kan skyldes nervøse tilpasninger. RFD hadde en relativt større økning enn 1RM. Videre studier bør se nærmere på trening av eldre med ulike funksjonsproblemer. Litteratur 1. Vatten L: Aldringens århundre og aldringens pris. Fysioterapeuten 1994, 61(5), Hareide B: Hjemmeulykker og eldre - om fall inne. Prosjektrapport. Oslo, Sogn bydel, Avlund K: Træthed ved daglig færden. Gerontologi og samfund 1998, 4, Shepard RJ, Montelpare W: Geriatric benefits of exercise as an adult. Journal of Gerontology 1988, 43, Henderson NK, White CP, Eisman JA: The roles of exercise and fall risk reduction in the prevention of osteoporosis. Endocrinology and Metabolism Clinics of North America 1998, 27, Karlsen KB, Ommundsen Y: Problems of the physically active? Results from a 40-year study at Hedemark County. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 1997, 117, Heikkinen E, Rantanen T, Era P: Physical activity and the changes in maximal isometric strength in men and women from the age of years. Journal of the American Geriatrics Society 1997, 45, Petranick K, Berg K: The effects of weight training on bone density of premenopausal, postmenopausal and elderly women: a review. Journal of strength and conditioning research 1997, 11, Chandler JM, Duncan PW, Kochersberger G, Studenski S: Is lower extremity strength gain associated with improvement in physical performance and disability in frail, community-dwelling elders? Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 1998, 79, Behm DG, Sale DG: Velocity specificity of resistance training. Sports Medicine 1993, 15, Goldspink G: Cellular and molecular aspects of adaption in skeletal muscle. I: Komi PV (red): Strength an Power in Sport. Oxford, Blackwell Scientific Publications, MacDougall JD: Hypertrophy or hyperplasia. I: Komi PV (red): Strength and Power in Sport. Oxford, Blackwell Scientific Publications, Schmidtbleicher D: Training for power events. I: Komi PV (red): Strength and Power in Sport. Oxford, Blackwell Scientific Publications, Fiatarone MA, Marks EC, Ryan ND, Meredith CN, Lipsitz LA, Evans WJ: High-intensity strength training in nonagenarians. Effects on skeletal muscle. Journal of the American Medical Association 1990, 263, Frontera WR, Meredith CN, O`Reilly KP, Knuttgen HG, Evans WJ: Strenght conditioning in older men: Skeletal muscle hypertrophy and improved function. Journal of Applied Physiology 1988, 64, Häkkinen K, Kallinen M, Izquierdo M, Jokelainen K, Lassila H, Malkia E, Kraemer WJ, Newton RU, Alen M: Changes in agonist-antagonist EMG, muscle CSA, and force during strength training in middle-aged and older people. Journal of Applied Physiology 1998, 84, Almåsbakk B, Hoff J: Coordination, the determinant of velocity specificity? Journal of Applied Physiology 1996, 80, Rutherford OM, Jones A: The role of coordination in strength training. European Journal of Applied Physiology 1986, 55, Faugli HF, Holten O: Medisinsk treningsterapi. Universitetsforlaget AS, Oslo, Behm DG: Neuromuscular implications and applications of resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research 1995, 4, Sale DG: Neural adaptions in strength training. I: Komi PV (red): Strenght and Power in Sport. Oxford, Blackwell Scientific Publications, Hagberg JE: Physical Activity, Fitness, Health and Ageing. Illinois, Human Kinetics Books, Hickson RC, Dvorak BA, Gorostiga EM: Potential for strength and endurance to emplify endurance performance. Journal of Applied Physiology 1988, 65, Hoff J, Wisløff U, Helgerud J: Endurance training into the next millenium: Muscular strength training effects on aerobic endurance performance, a review. The American Journal of Medicine and Sport. Invited review (In press). 25. Pollock ML: The Recommended Quantity and Quality of Exercise for Developing and Maintaining Cardiorespiratory and Muscular Fitness, and Flexibility in Healthy Adults. Medicine and Science in Sports and Exercise 1998, 30, Evans WJ: Exercise training guidelines for the elderly. Medicine and Science in Sports and Exercise 1999, 31, Mills EM: The effect of low-intensity aerobic exercise on muscle strength, flexibility and balance among sedentary elderly persons. Nurs res 1994, 43,

6 28. Porter MM, Vandervoort A, Lexell J: Aging of human muscle: structure, function and adaptability: a review. Scandinavian Journal of Medicine and Science and Sports 1995, 5, Lexell J: Ageing and human muscles. Canadien Journal of Applied Physiology 1993, 18, Bassey EJ, Fiatarone MA, O'Neill EF, Kelly M, Evans WJ, Lipsitz LA: Leg extensor power and functional performance in very old men and women. Clinical Science 1992, 82, Izquierdo M, Aguado X, Gonzalaez R, Lopez JL, Häkkinen K: Maximal and explosive force production capacity and balance performance in men in different ages. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology 1999, 79, Drowatzky KL, Drowatzky JN: Physical training programs for the elderly. Clinical Kinesiology 1999, 53, Fleck SJ, Kreamer WJ: Designing resistance training programs. Human Kinetics, Champaign, Halse J: Hvordan oppstår osteoporose? Informasjon fra legemiddelfirmaet Sandoz, 1988, Nelson ME, Fiatarone MA, Morganti CM, Trice I, Greenberg RA, Evans WJ: Effects of high intensity strength training on multiple risk factors for osteoporotic fractures. A randomized controlled trial. JAMA 1994, 272, Sosial- og helsedepartementet: St.meld. nr. 37 ( ): Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. 37. Vännman M, Rosendahl E: Styrketräning för äldre. Geriatrix 1997, 33, Hoff J, Almåsbakk B: The effects of maximum strength training on throwing velocity and muscle strength in female team-handball players. Journal of Strength and Conditioning Research 1995, 9, Faulkner JA, Brooks SV, Zerba E: Skeletal muscle weakness and fatigue in old age: underlying mechanisms. Annual Reviw of Gerontology and Geriatrics 1990, 10,

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

ELDRE I BALANSE. Med fokus på muskelstyrke og balanseevne. Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no

ELDRE I BALANSE. Med fokus på muskelstyrke og balanseevne. Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no ELDRE I BALANSE Med fokus på muskelstyrke og balanseevne Hilde Lohne-Seiler hilde.l.seiler@uia.no Sammenheng funksjon, muskelstyrke og balanse Årsaker til redusert muskelstyrke og balanseevne med økende

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Utholdenhetstrening av eldre

Utholdenhetstrening av eldre Utholdenhetstrening av eldre Håvard Østerås Det har de siste årene vært økt interesse for fordelene ved fysisk aktivitet. For idrettsfolk og unge voksne er den mest effektive formen for trening av høy

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud

Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud MS Senteret Hakadal AS Fysisk aktivitet og trening hvem, hva og hvorfor Adnan Heric-Mansrud Agenda Myter Hvorfor og hvordan trene Trening vs fysisk aktivitet Menneskets utvikling 1. Myter 1.Man skal ikke

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Core treningfrå. idrettsspesifikk trening

Core treningfrå. idrettsspesifikk trening Core treningfrå basis til idrettsspesifikk trening Core trening Core training Core Ofte referert til truncus (rygg, brystkasse og bukvegg) Meir spesifisert; lumball-pelvis området Core styrke Styrke i

Detaljer

Optimalisering av sykkeltrening

Optimalisering av sykkeltrening Optimalisering av sykkeltrening Bent Rønnestad Høgskolen i Lillehammer Innhold Start tirsdag 18. november kl. 18.00: «Optimalisering av sykkeltrening» Kl. 18.00-18.50: Kort om sentrale faktorer for utholdenhetsprestasjon

Detaljer

Powertrening. Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole

Powertrening. Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole Powertrening Gøran Paulsen Fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen Norges idrettshøgskole Olympiske løft for prestasjon There is little doubt that training with the full weightlifting movements can

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Terje Gjøvaag, HiOA. 1. amanuensis, dr.scient Tema; Fysiologiske rammebetingelser for styrketrening

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Sandnessjøen januar 2011. Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

S T Y R K E T R E N I N G :

S T Y R K E T R E N I N G : S T Y R K E T R E N I N G : Hva bestemmer vår styrke, og hvordan påvirker vi disse faktorene ved trening? Truls Raastad, 1. amanuensis, Norges idrettshøgskole Styrketrening drives i dag av ulike grupper

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon

Effekt av styrke- trening på sykkel- prestasjon Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon av Bent R. Rønnestad 2011 Effekt av styrketrening på sykkelprestasjon Av: Bent R. Rønnestad, Ph.D, Høgskolen i Lillehammer De fleste sykkelritt varer over én

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Fysisk form, testing og kravsetting til menn og kvinner i Forsvaret Anders Aandstad Stipendiat NIH/F Forsvarets kvinnekonferanse, NIH 2012 Problemstillinger

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus

Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer. Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Fysioterapi ved artroseknær og degenerative meniskrupturer Heidi Veeser Gallet, fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus Kirurgi og eller fysioterapi? Ingen effekt av artroskopisk

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Prinsipper for spensttrening

Prinsipper for spensttrening Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

B A C H E L O R O P P G A V E

B A C H E L O R O P P G A V E B A C H E L O R O P P G A V E Effekten av 4-ukers styrketrening på spenst - Kan styrketrening med fokus på hamstring og gluteus føre til forbedring i stille lengde? Utarbeidet av: Thomas Lerhol Warvik

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Frekvens Volum Intensitet

Frekvens Volum Intensitet 2.11.1 Alexander Kirketeig Hvordan trener verdens beste styrkelø6ere h8ps://www.youtube.com/watch? v=jonvojuf34s 1994 Startet å trene og deltok på først konk. 1996 Første Nordisk mesterskap 2 Første Junior

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015

Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Fysisk aktivitet hos eldre med demens og kognitiv svikt bakgrunnsinformasjon og oppsummering av forskning Fysioterapikongressen 2015 Karin Hesseberg Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Fysioterapeut

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Trening etter brystkreft

Trening etter brystkreft Trening etter brystkreft av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin Følg oss på Personer som har gjennomgått behandling for brystkreft utgjør en stor gruppe. Hyppig diagnose og god prognose Ser ut

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF

Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Program Hva er fysisk aktivitet? Tilrådinger for fysisk aktivitet Hvorfor er fysisk aktivitet i omsorgssektoren viktig? Hvordan

Detaljer

Vi må gjøre det enkelt!

Vi må gjøre det enkelt! Biomekanisk analyse - hvorfor? Bli god i styrketrening lær deg å analysere øvelser Tron Krosshaug, PhD Associate Professor Oslo Sports Trauma Research Center, Norwegian School of Sports Sciences, Oslo,

Detaljer

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye

BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING. Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye BEVEGELSESGLEDE OG GODE OPPLEVELSER I KROPPSØVING Rapport Bevegelsesglede, del 1 Birgitte Nordahl Husebye Høgskolen i Østfold og Østfold fylkeskommune Sammendrag Helsefremmende skoler er et prosjekt i

Detaljer

Viktigheten av fysisk aktivitet og trening blant eldre

Viktigheten av fysisk aktivitet og trening blant eldre Norsk Epidemiologi 2012; 22 (2): 165-174 165 Viktigheten av fysisk aktivitet og trening blant eldre Hilde Lohne-Seiler 1,2 og Monica Klungland Torstveit 1 1) Universitetet i Agder, Kristiansand 2) Norges

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave En eksperimentell studie omkring spesifisitet i styrketrening i fotball An experimental study about specificity in strength training in football Hva korrelerer best med sprint med

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Styrketrening Nytt fra forskningen

Styrketrening Nytt fra forskningen EMG[%] EMG[%] Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst Styrketrening Nytt fra forskningen Gøran Paulsen Fagsjef for kraft/styrke i Olympiatoppen Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Fysioterapi etter hjerneslag

Fysioterapi etter hjerneslag Fysioterapi etter hjerneslag Treningsprinsipper ved motoriske utfall Roland Stock og Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St.Olavs Hospital

Detaljer