T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:29

Transkript

1 T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:29

2 /... The G.U.N. Ladies Another Kind of Monster 2009 T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

3 Kjære Psykolog, Vi er en gruppe som består av fem billedkunstnere; Hanne Rangul, Camilla Øyhus, Madeleine Park, Sabina Jacobsson og Mariken Kramer. Vi er The G.U.N. Ladies. Grunnen til at vi tar kontakt med deg er fordi vi nå befinner oss i en slags krise. Noen av oss føler at piffen er borte, noen ønsker at gruppen var noe mer, andre at den var noe mindre. Noen har forventninger de føler andre ikke innfrir andre igjen føler for mye press. Noen synes vi møtes for lite mens andre synes det er for mye plenumsdiskusjoner og ønsker mer frihet til å gjøre prosjekter alene eller i mindre konstellasjoner. Som et ledd i våre tanker omkring gruppen og vår videre eksistens har alle medlemmene fått i oppgave å beskrive/illustrere/nedtegne våre følelser overfor gruppen; det å være del av gruppen, hva vi savner, det vi synes er problematisk eller bra, hva som helst som faller oss inn. Vi står helt fritt i hva vi vil meddele og hvordan vi utrykker oss. Det eneste kravet er at det skal passe formatet til en fanzine. Tittelen på fanzinen, Another Kind of Monster henspeiler på Metallica s dokumentar Some Kind of Monster der vi følger en av verdens mest kjente rockegruppe i en besværlig tid. Med store interne problemer og ved randen av oppløsning engasjerer de en psykolog for å hjelpe dem ut av krisen på vei mot et nytt album. Another Kind of Monster blir således The G.U.N. Ladies sin versjon av denne dokumentaren, ikke så dyptpløyende og over så lang tid, men med nedtegnelser av de følelsene vi kanskje har båret på en tid. Kanskje vi er på vei til å løsne på noe av det som hemmer dynamikken i gruppen, kanskje dette prosjektet blir en eye opener og baner vei for noe nytt eller kanskje er dette vårt siste prosjekt sammen i denne konstellasjonen. Vi vil at du går igjennom våre bidrag, med en psykologs øyne. På bakgrunn av det vi har skissert overfor og det du kan lese ut i fra våre bidrag ønsker vi at du sier noe om gruppen vår og våre problemer. Dette skal så brukes som et slags forord i fanzinen. Mvh The G.U.N. Ladies T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

4 Another Kind of Monster: Siste skrik fra The G.U.N. Ladies? En kommentar og tolkning fra organisasjonspsykolog Knut Ivar Karevold. Psykologens oppdrag The G.U.N. Ladies (T.G.L.) er en kunstnergruppe i krise, og tilkalte meg som psykolog for å analysere gruppens dynamikk og fremtidsmuligheter. Utgangspunktet for mine betraktinger skulle være gruppemedlemmens kunstneriske fremstilling av gruppen og problemene. Jeg stod helt fritt til å tolke den enkeltes bidrag, og kunne skrive hva jeg ville. Gruppen håpet at mine inntrykk kunne være nyttige for å klargjøre hva gruppen skal bli til, og om T.G..L i det hele tatt har en felles fremtid. En uvanlig gruppeanalyse Dette var et høyst uvanlig oppdrag. Vanligvis forholder jeg med til hva folk forteller og mine observasjoner av gruppen når jeg skal evaluere samarbeid, kontakt og fremtidsmuligheter. Tolkning og vurdering av kunst som eneste tilnærming til gruppeanalyse var noe nytt. Jeg vet at noen psykologer bruker kunst som innfallsport til folks forestillingsverden, men da som regel sammen med diskusjon og dialog med de som utformer kunstverkene. Jeg har valgt å tolke tekstene og bildene fra The G.U.N. Ladies med utgangspunkt i anerkjent gruppeteori om og mine erfaringer fra grupper i krise. Jeg har formulert teksten som min personlige fortolkning av kunsten. Det er ikke sikkert at den passer med T.G.L. sine forestillinger om seg selv. Jeg håper at teksten min kan stimulere leseren til å tolke bildene på en annen måte enn det som ville vært mulig uten den. I tillegg til bildene i denne fanzinen har jeg sett gjennom bilder, video og tekster på T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

5 Gruppen fikk ikke mulighet til å kommentere teksten før den kom på trykk, den skulle stå på egne ben. Hvis The G.U.N. Ladies ønsker, kan vi sikkert finne mulighet til en felles dialog om gruppens situasjon og muligheter etter Tekstalliansen. Historikk og produktivitet Historien om The G.U.N. Ladies strekker seg tilbake til 2001, og gruppens utgangspunkt var Galleri Uten Navn (derav G.U.N). I løpet av disse 8 årene har de fem damene holdt på med galleridrift og kuratering samt egne kunstprosjekter, utstillinger, happenings og videoer. Gruppen har mottatt flere stipendier og høstet anerkjennelse for kunsten sin. Når grupper lykkes, øker ofte forpliktelsen og engasjementet. Kan en kilde til oppløsning av The G.U.N. Ladies ligge i misnøye med produktene og produksjonen? Fra produserte gruppen omtrent ett felles prosjekt hvert år, dersom fremstillingen på er dekkende. I bildene og teksten i denne fanzinen finnes ingen spesifikke henvisninger og uttrykk som tyder på at misnøye med gruppens produksjon og produktivitet er kilden til krisen. Ut fra oppdragsbeskrivelsen synes det viktigere å rette oppmerksomheten mot gruppens indre liv, og reflektere over begreper som gruppeidentitet, relasjoner og roller, engasjement og individualitet vs fellesskap. Identitet Hva er egentlig en G.U.N. Lady? I videoen da G.U.N.-Lady (2003) fra gruppens barndom får vi høre at dette er damer med ambition to get recognition, at hun er en never ending fun lady, at she s her own boss, en hard working girl (who) always pays the bill, no arty-farty lady she s more a party lady. Dette tyder på damer med tydelige ambisjoner om anerkjennelse, selvstendige kvinner som både jobber hardt og har det moro. I videoen synger og danser de med samholdsbudskapet om never forget we re sisters /All for one, one for all/together we stand/together we fall. Dette vitner om en gruppe med sterkt samhold og lojalitet til hverandre. T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

6 Nå er situasjonen åpenbart en annen. Sabinas illustrerer hvordan gruppens følelser for hverandre er endret. Eksempler på følelser som fremdeles holder gruppen sammen er stolthet, glädje, humor og kurage, mens manglende kommunikation, frustrasjon, fortvivlan og stress gjør at den enkelte søker unna gruppen. Mangler gruppen mot til å konfrontere problemene, kan man undres siden dette ordet er krysset over. Hva er forandret? Hvor alvorlig krise? En av de største hindringene for å snu en gruppe i krise er å snakke om problemene på en konstruktiv måte. Det skyldes at den enkelte trekker seg unna, åpner seg mindre og blir mindre villig til å engasjere seg for å hjelpe gruppen videre. Hvis alle trekker seg unna og ingen er villige til engasjere seg i problemene, kommer ikke gruppen videre og krisen forsterkes. Det er vanlig å tenke og føle at andre er problemet, eller skylde på faktorer man ikke kan gjøre noe. Det er et godt tegn at T.G.L. søkte hjelp utenfra. Mange grupper i krise venter for lenge med å tilkalle assistanse. De venter til problemene blir så store og båndene mellom gruppemedlemmene så svake at det blir umulig å snu utviklingen. Hva sier gruppens spesielle rop om hjelp gjennom den enkeltes kunstneriske bidrag? Det kan være at samarbeidsforholdene oppfattes så vanskelige at det er lettere å dele dem uten å snakke ansikt til ansikt. Det er fristende å tolke bildene i denne fanzinen som sterke følelsesuttrykk. Det virker som om alle G.U.N. Ladies opplever sterke emosjoner i forhold til gruppen og hverandre, både positive og negative følelser. Hvis følelsene blir for forskjellige eller for sterke, kan de være vanskelige å forstå eller forholde seg til for andre. Det kan også være at bildene og teksten fra den enkelte skaper økt gjensidig forståelse slik at det blir lettere å snakke om problemene etter Tekstalliansen. En i gruppen sendte ikke noe bidrag. Kanskje har hun trukket seg allerede, eller oppfattet at The G.U.N. Ladies er en konstellasjon der den enkelte står fritt i forhold til gruppens valg? Hvordan har forandringen fra ildfulle G.U.N. Ladies i 2003 til mer tvilende damer i 2009 skjedd? T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

7 Snikende krise? Erfaring viser at det i noen tilfeller kan være vanskelig å sette ord på akkurat hva som ikke fungerer som det skal. Hos noen grupper sniker krisen seg frem, i små skritt og som resultat av flere mindre hendelser der man er blitt skuffet over gruppen og hvordan andre har oppført seg. Effekten av dette er at den enkelte trekker seg unna, og blir mindre entusiastisk og engasjert. Sabinas tekst støtter denne hypotesen. Hun forteller hvordan hun trekker seg unna gruppen, er blitt mindre aktiv og positiv, og ikke vet hvordan gruppen skal løse samarbeidsproblemene. Eller brå krise? En annen forklaring på hvordan grupper snur fra positive fellesskap til negative konstellasjoner er at det oppstår en situasjon eller kritisk hendelse som gruppen ikke klarer å håndtere. Camillas bilde av de fire som er uenige om de skal continue running the factory og anklagene om å ha brukt penger feil, kan tolkes i lys av dette. Betyr bildet med pisken at gruppen reagerte på krisen med å utpeke en syndebukk, og straffepiske den skyldige? Det er lett å forestille seg hvordan dette kan ha vært vanskelig å leve videre med for den enkelte og gruppen. Ulike forventninger til relasjonene I Marikens første verselinje leser vi Come baby (or ladies, friends? colleagues?). Dette kan tolkes som et uttrykk for at gruppen kan ha ulike bilder av hva slags relasjoner det er mellom medlemmene. Er man primært venner eller kunstnerkolleger? Den samme tolkningen kommer til uttrykk i Camillas tredje bilde der en mann sier you have to accept that those ladies aren t your friends, but your colleagues. Hvis det er ulike forestillinger om dette, kan noen bli skuffet, men andre føle at det blir for høye forventninger. Den som forventer vennskap, men møtes av proff kollegakontakt kan føle seg sviktet og avvist. Kollegaen som ønsker en profesjonell faglig relasjon, kan føle at venninneprat og intimiteten i det feminine fellesskapet blir for mye. Slike ulike forventninger kan føre til at man opplever kontakten og samarbeidet som mer slitsom enn gledelig. Det kan utvikles samspillsmønster preget av at noen er mer engasjerte og aktive enn andre, som heller trekker seg unna. T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

8 Engasjementet forsterker tilbaketrekningen, som igjen øker engasjementet hos de aktive. Slik trekkes gruppen i ulike retninger, kanskje ikke helt bevisst og i små skritt om gangen. Koster samarbeidet mer enn gevinstene? Hvorfor ville kunstnerne i T.G.L. samarbeide? Hvorfor ikke ikke bare lage kunst på egen hånd? Mariken skriver på den ene siden part of something larger, larger than me, better than me, men på den andre siden priceless? do i want to pay the price? PAY A PRICE, maybe not? maybe?. Betyr dette at motivasjonen for å jobbe sammen var at den enkelte så muligheten til å skape kunst som var annerledes, større og bedre enn hva man ville klare på egen hånd? Kan det være at samarbeidskostnadene og hva det krever å få til noe sammen er blitt så mye at at G.U.N. Ladies ikke lenger er verdt fruktene og fordelene som skapes av samarbeidet? Hvordan skal Hannes kamel i stekeovnen forstås? Forteller den at gruppen må spise en liten, men overkommelig kamel for å overleve? Eller blir prisen for gruppens samhold for besk og seig og kamelkonsumeringen blir så lite attraktiv at hver G.U.N. Lady går til sitt? Dette er nokså vanlige betraktninger for kunstnere og folk i liberale yrker som fritt kan velge kolleger og samarbeidspartnere. Man er tro mot gruppen så lenge det lønner seg faglig eller økonomisk, men finner nye partnere hvis de tilbyr mer interessante muligheter og større gevinster. Noen slutter å jobbe i grupper og finner ut at de klarer seg best selv. Introspektive vs ekspressive? Sabina har to illustrasjoner av et landskap med tre trær i det fjerne og et bål nærmest. I den første kan se en kvinne kle av seg på overkroppen. I den neste ser man kvinnen eksponere kjønn og pupper, mens en annen kvinneskikkelse er mest opptatt av å studere eget kjønn. Betyr dette at noen i gruppen oppleves som for selvopptatt og selvbeskuende, mens andre blir for opptatt av å eksponere seg selv, sin kvinnelighet og markere seg basert på dette? T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

9 Gruppen har også et valg med hensyn hvordan den skal gå frem for å definere sin fremtid. Det ligger en fare i å bli for introspektive og analyserende, kanskje man bare ser problemene og hva som har gått galt? Kanskje det er mer produktivt å fokusere på idealer, visjoner og fremtidsbilder og se om de er mer felles enn sprikende? En typisk spenning i kunstneriske grupper er balansen mellom den enkelte og gruppen. Hvor mye skal man vektlegge eget arbeid i forhold til å promotere gruppen? Kanskje er G.U.N.-kvinnene i ferd med å finne et nytt vektpunkt, der gruppen fremdeles kan ha en betydning men der den enkelte kan stå mer fritt? Håp eller håpløshet? Er det håp? Har kvinnene i T.G.L. en felles fremtid, eller var dette siste skudd eller skrik fra det holdet? Hannes bilde av blindebukken som kaster piler mot målskiven som viser UT eller INN for T.G.L. kan tolkes på minst to måter. Skal hun til å kaste den første av 5 piler (det vil si at hun gir gruppen til sammen fem sjanser), eller er 4 av 5 piler allerede kastet (og ingen av de 4 første traff slik at nå står man foran slutten)? Situasjonen er uansett uklar: hun ser ikke om det er riktig å satse på T.G.L. eller ikke. Hva betyr skriket i Sabinas siste bilde? Er det et rop om hjelp, eller forteller hun at hun har fått nok? Det er fristende å tolke Camillas første bilde som om hun drømmer om at de fem G.U.N.-damene skal bli gamle sammen, og at hun håper at gruppen får et langt og godt liv. Tyder bildet av haikeren på det samme, eller at hun er på jakt etter en ny gruppe eller ny sjåfør som kan føre henne videre i kunstnerkarrieren? Hun ser litt ensom og trist ut. Det er åpenbart ikke lett å finne veien videre for den enkelte og G.U.N.- fellesskapet. T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:31

24 T.G.H. fanzine.indd - Another 1 Kind of Monster.indd :15:35 18:46:00 fanz

25 NO! NO! NO! M. and I want to continue running the factory And you shouldn t have released that money! :46:00 T.G.H. fanzine.indd - Another 2 Kind of Monster.indd :46:02 22:15:35

26 No way! I object! T.G.H. fanzine.indd - Another 3 Kind of Monster.indd :15:35 18:46:04 fanz

27 You have to accept that those ladies aren t your friends, but your colleagues. :46:04 fanzine.indd :46:05 T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:35

28 fanzine.indd :46:07 T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:36 fan

29 :46:07 T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:36 fanzine.indd :46:09

36 Lady: A well-mannered and considerate woman with high standards of proper behavior. T.G.H. - Another Kind of Monster.indd :15:37