MØTE VIRKELIGHETEN. KVINNEn SOM TØR Å. Hanne Kristin Rohde våger der andre vegrer. Sysselmannen styrkes. Vil knuse rusmiljøene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTE VIRKELIGHETEN. KVINNEn SOM TØR Å. Hanne Kristin Rohde våger der andre vegrer. Sysselmannen styrkes. Vil knuse rusmiljøene"

Transkript

1 Sysselmannen styrkes Side Vant over beordringssystemet Side 6-7 Vil knuse rusmiljøene Side løssalg kr 55,- Nr 05 KVINNEn SOM TØR Å MØTE VIRKELIGHETEN Hanne Kristin Rohde våger der andre vegrer. Side

2 Sørg for at du alltid har backup. Cresco Unique. Politiets eget kort. H K Reklamebyrå Cresco Unique er en medlemsfordel som sikrer at du alltid har penger tilgjengelig. Du kan spare på Unique-kontoen til p.t. 2,75 % rente fra første krone eller benytte deg av kredittreserven på inntil kroner. Les mer og søk om kortet på Nominell kredittrente 9,65% årlig. Effektiv rente: Kr ,41%, kr ,41%, kr ,75%. Betingelser pr. mai 2009.

3 ındex INNHOLD 12 Tror flere vil slutte 16 Hvorfor norsk suverenitets håndhevelse er viktig? 26 Publikum er vinneren 30 Politiet mister fullstendig kontrollen 48 Likestilling borte fra den politiske agendaen FASTE SIDER 34 Stillingsannonser Utfordrende pensjonsreform Stortingsforliket om fremtidig ny pensjon vil også ha innvirkning på den offentlige tjenestepensjonen. Resultatet får vi allerede 27. mai Innlegg og debatt 44 Arne meinar 45 Killengreen direkte 46 Politijuss 18 5 Tøffinger utfordrer 1000 meter svømming i sjøvann, 10 kilometer sykling opp Trollstigen før det hele avsluttes med et knalltøft bakkeløp. Velkommen til Trollveggen triatlon. Storberget får feltinspektørene på plass Justisminister Knut Storberget styrker bemanning hos sysselmannen på Svalbard umiddelbart Etterlyser politisk påvirkning Se etter en som har politisk innsikt og evne til å kunne påvirke det politiske miljøet, sier Arne Selvik om ansettelse av politidirektør. Kræsj tømte lommeboka Hundefører Frode Gudbrandsen kræsjet privatbilen på vei hjem fra skytetrening, men må betale regningen selv. M A I P O L I T I F O R U M 3

4 kolofon leder Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: En prinsipielt viktig seier Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 100. årgang Forside: Tør der andre tier Foto: Thomas Berg ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: Politibetjent Remi Anbakk vant en viktig seier da Rana tingrett ga han medhold i at Staten ved Politihøgskolen ikke hadde rett til å beordre han til tjeneste som instruktør. Dermed går tingrettens kjennelse langt i å begrense PHS (Politihøgskolen) og politiets rett til ukritisk å beordre tjenestemenn. Det var på tide å få en rettslig inngripen i PHSs lange tradisjon for å be ordre tjenestemenn til ordinært arbeid. Ingen stiller spørsmålstegn ved politiets anledning til å beordre mannskaper til tjeneste når det står om fare for liv, helse eller store materielle verdier. Det er derfor Politiloven kategorisk fastslår denne retten. Men det er et hull i lovverket når politiet med loven i hånd kan beordre tjenestemenn til tjeneste som verken er knyttet til å redde liv og helse eller for å redde store materielle verdier. Det er en tvilsom praksis PHS har lagt seg på når de tiltar seg denne retten. Ekstra lite skjønnsomt blir det når PHS beordrer mannskap som ikke engang er forespurt om det passer. Og som av private årsaker ikke burde vært adskilt fra familien. Tjenestemenn har lenge blitt betrakt et som en brikke til fri disposisjon for arbeidsgiver 24 timer i døgnet. Men heldigvis har politiansatte ektefeller og barn. Og heldigvis har politiansatte sosiale forpliktelser. Og heldigvis er det nå satt en stopper for en arbeidsgiver som suverent ser bort ifra at menneskelige behov. I praksis er lovverket utnyttet til ytterste trevl. Et klart tegn på en foreldet lederfilosofi. Politiet burde i langt større grad gjøre tjenesten så attraktiv at ansatte frivillig søker seg til ønsket tjeneste. God lønn er anerkjente lokke midler for å få de beste til viktig tjeneste. Vi trenger ikke utvalg og arbeidsgrupper med lange utredninger for å skjønne det. Er lønna god nok, kommer også søkerne. Uten å måtte beordres. Det er grunn til å gratulere Remi Anbakk og flere andre kolleger som har tatt støyten med å stå oppreist i motvinden fra et massivt oppbud fra arbeidsgiversiden. Og det var bra at Politiets Fellesforbund tok sitt fagforeningsansvar alvorlig, og stilte opp med lovnad om å plukke opp regningen for advokatbistand. Men den personlige belastningen var det Anbakk og hans familie som tok. For den jobben fortjener de en stor takk fra andre politiansatte. Miljøvennlig i Politiforum Det skal ikke være bare miljøvernorganisasjonene som har ansvaret for å tenke miljøvern. Det har Politiforum nå tatt konsekvensen av ved valg av nytt og lettere papir. Vi trykker nå på norskprodusert papir produsert av skog hogget nær forbruk. Med det unngår vi lange transportavstander og store CO ² -utslipp knyttet til transport av importpapir. I tillegg er vårt trykkeri sertifisert etter strengeste miljøstandard. Skadelige utslipp er dermed ytterligere redusert. I tillegg trygger vi norske arbeidsplasser med valg av norsk papir. Vi håper du som leser setter pris på vårt valg. 4 P O L I T I F O R U M M A I

5 27. juni arrangerer politimannen Richard Merlid en tøff triatlon i en spektakulær natur. Av Ole Martin Mortvedt SPREKEST I POLITIET? Håvard Rognerud (t.v., Richard Merlid (midten) og Tom Erik Erlandsen i håndstående utfordrer andre i politiet. TROLLVEGGEN TRIATHLON FOR TØFFINGER Foto Vebjørn Bale 1000 meter svømming i sjøvann, deretter 10 kilometer sykling opp Trollstigen. Det hele avsluttes med en løpeetappe i fjellet fra Trollstigen mot Stabbeskaret ved Trollveggen. Samlet stigning er 1450 meter som gjøres unna på rundt to timer for de beste. Grunnen til at jeg arrangerer dette er at jeg har blitt av triatlon-basillen. Etter å ha bodd 35 år i en blokk i Oslo var det overveldende å komme til Åndalsnes. Det slo meg den unike rammen naturen gir må være ei perfekt ramme for et triatlon. Her har vi Norges mest berømte bakke og fjell. Og alt ligger veldig nært og tilgjengelig. Konkurransen er overkommelig for de fleste som har lyst til å prøve seg. Dette blir veldig moro og helt unikt i Norge, lover Merlid. Norges sprekeste lensmannskontor? Tre av de fem ansatte ved Rauma lensmannskontor i Åndalsnes stiller på startstreken. Lensmann Frank Frilund nekter for at høyt oksygenopptak er et krav ved ansettelser. Men han bekrefter at han har en gjeng med sprekinger til disposisjon for å hamle opp med skurkene i Åndalsnes. Hans bidrag er å avmerke to timer på tjenestelista som skal brukes til fysisk trening hver uke. Her går praten i maxpuls, GPSkoordinater fra siste treningstur, kosthold og idrettsprestasjoner. Alle her trener nesten hver dag, skryter politibetjent Tom Erik Erlandsen svært så fornøyd, som selv topper treningen med fallskjermhopping sammen med kollega Håvard Rognerud. Nå utfordrer den spreke politigjengen alle enheter i landet. «Enten stiller dere opp i Trollveggen Triathlon, eller så tar vi tronen som det sprekeste tjenestestedet i norsk politi», lyder det fra Rauma lensmannskontor. Mer info på M A I P O L I T I F O R U M 5

6 Beordringssystemet En seier for familiefreden Remi Anbakk gikk til kamp mot beordringssystemet i politiet, og vant en knusende seier. Nå kan familiefaren belage seg på tid sammen med kone og to små barn fremfor en tid som instruktør for politihøgskolestudenter på Kongsvinger. Av Thomas Berg Dette er en seier for familiefreden, sier Remi Anbakk. Han har nettopp mottatt den knusende kjennelsen fra Rana tingrett som sier tydelig at Anbakk ikke kan beordres til Kongsvinger som instruktør på grunn av familiesituasjonen i den perioden hans kone jobber nattevakter. I forrige nummer skrev Politiforum om den håpløse situasjonen som Remi Anbakk hadde havnet i. Han hadde blitt beordret inn som instruktør på GU 3 i tre uker i slutten av mai og begynnelsen av juni. Han søkte av familiære årsaker om fritak fra beordringen, men fikk avslag. Nå har Rana tingrett sagt sitt i saken, og kjennelsen er knusende. Kan si nei I kjennelsen står det blant annet: Anbakk har vist til at beordringen av ham i realiteten innebærer at hans kone må avstå fra til sammen fem arbeidsøkter. Kontret gjeldet fire tilfeller av nattevakt i uke 22, samt ett tilfelle av ettermiddagsvakt 4. juni. Han har videre gjort rede for at hans kone er sykepleier ved akuttmottak, at det er stort arbeidspress ved mottaket, samt at hun på dette grunnlag ikke er innvilget permisjon fra sin stilling på de aktuelle datoer. Retten legger videre til grunn at det ikke finnes andre til å ta omsorg for deres to på barn på henholdsvis to og seks år på de aktuelle tidspunkt. Derved er spørsmålet i realiteten om beordringens følger for Anbakk sin kone er vesentlig skade eller ulempe i lovens forstand. Retten legger til dette spørsmål til grunn at et fravær for hans kone, uten forutgående permisjon, i realiteten vil kunne bli bedømt som arbeidsnekt, og derved ha til følge advarsel eller oppsigelse av henne. I så måte er det klart at det foreligger sikringsgrunn. Kona jublet nok enda høyere enn meg da vi fikk beskjed om utfallet av saken. Kjennelsen viser at det går an å være politimann, instruktør og familiemann. Det er jeg selvsagt veldig glad for. Dessuten er dette et resultat av at det går an å si nei til beordringer hvis man har en god grunn. I dette tilfellet hadde jeg tydeligvis det ifølge Rana tingrett, sier Remi Anbakk. Seier for instruktørene Remi Anbakk er heller ikke i tvil om at han kjennelsen er en seier for instruktørene i politiet. I fremtiden håper han Politihøgskolen kommer opp med et så lukrativt tilbud økonomisk, at det blir frivillig å være instruktør og at dermed beordringer blir unødvendig. Jeg tror ikke Politihøgskolen er tjent med å ha instruktører på kurs som ikke er motiverte og som ikke vil være der. Hadde jeg tapt denne saken, hadde i alle fall ikke min motivasjon vært på topp. For å si det sånn så hadde jeg neppe blitt med på morgenjoggen, sier Anbakk. HAPPY. Kona jublet nok enda høyere enn meg da vi fikk Han mener kjennelsen er fornuftig på mange områder. Spesielt trekker han frem at forpliktelser overfor små barn er viktigere enn et kurs på Politihøgskolen. Det skulle i utgangspunkt bare mangle, mener Anbakk. I forrige nummer av Politiforum uttalte Remi Anbakk at hans kone var frustrert over hele situasjonen. Nå har pipa fått en annen lyd. Vi er selvsagt veldig glade for kjennelsen. Men jeg må likevel jobbe turnus på stasjonen i den perioden jeg egentlig skulle vært instruktør på Kongsvinger. Så 6 P O L I T I F O R U M M A I

7 politidistrikt blitt førende for den videre saksbehandlingen som Politihøgskolen har foretatt i anledning Anbakk sin søknad om fritak fra beordring. I denne prosessen har Politihøgskolen unnlatt å utrede om øvrige betjenter fra Helgeland kunne tjenestegjøre ved Politihøgskolen. Denne unnlatelsen er for så vidt nokså bemerkelsesverdig, all den tid ansatte ved Politihøgskolen selv har ansett en slik tilnærming som en mulig løsning av tvisten. Retten har videre lagt til grunn av Politihøgskolen, ved en slik tilnærming, ville funnet instruktører som ikke har de samme omsorgsbelastninger som Anbakk. beskjed om utfallet av saken, sier Remi Anbakk. det blir ikke noe fri eller avspasering for å si det sånn. Men det blir ikke det noe problem. Sterkt redusert Kjennelsen er et tydelig bevis på at muligheten til å beordre er sterkt redusert. Det kommer blant annet frem at: Retten har kommet til at beslutningen om å unnlate å innvilge Anbakk fritak fra beordring med overvekt av sannsynlighet savner det fornødne forsvarlige grunnlag. Det vises til at beslutningen om beordring er truffet på grunnlag av innstilling Foto Hugo Charles Hansen, Rana Blad fra det lokale politidistrikt, Helgeland. I den redegjørelse som politidistriktet har gjort for sin utvelgelse, fremkommer det at utvelgelsen av kandidater er foretatt alene med grunnlag i hvem som ikke tidligere har vært innbeordret til Politihøgskolen. ( ) Retten viser videre til at Anbakk sin forklaring hvor det fremkommer at Anbakk selv ikke var informert og hørt i forkant av Helgeland politidistrikt sin utvelgelse. Han hadde derved ingen anledning til å fremsette et begrunnet ønske om å unngå beordring. Dernest har utvelgelsen fra Helgeland Utydelig lovverk Advokat Jens-Ove Hagen, som har ført saken på vegne Remi Anbakk, er selvsagt fornøyd med kjennelsen i Rana tingrett. Men han er samtidig veldig tydelig på at dagens lovverk rundt beordring er for utydelig. Hans klare oppfordring til Politiets Fellesforbund er at de bør jobbe for en lovendring. Først vil jeg si at denne kjennelsenen er prinsipielt viktig for politifolk og ikke minst for Remi Anbakk og hans familie. Samtidig kommer det klart frem i kjennelsen at dagens lovverk ikke er tydelig nok. Dagens system mangler positive lovbestemmelser når det gjelder den bordredes rett til fritak av helsemessige og sosiale grunner, slik man for eksempel har det etter arbeidsmiljøloven ved pålegg om overtid og etter Politiinstruksen ved beordring om arbeid i fritiden. I kjennelsen kommer det frem at det ikke har vært en forsvarlig saksbehandling, så for oss er det helt klart en stor seier. Politiets Fellesforbund bør bruke ressurser på å få etablert klare lovbestemmelser som sikrer at politifolk ikke er rettsløse overfor beordringer av denne type. Det kan ikke være slik Politihøgskolen skal kunne beordre instruktører til undervisning uten at man overhodet tar individuelle, velferdsmessige og sosiale hensyn slik alle arrbeidsgivere er nødt til. Noe helt annet er selvfølgelig situasjonen hvis det dreier seg om samfunnskritiske oppgaver der det er behov for umiddelbar tjeneste. Men det er ikke det denne saken dreier seg om. Denne avgjørelsen viser at også ektefeller til politifolk har rettigheter, sier Jens-Ove Hagen. Politihøgskolen dømmes til å erstatte Remi Anbakk sine saksomkostninger i saken. Totalt kroner. Det er i skrivende stund uklart om kjennelsen vil bli anket. M A I P O L I T I F O R U M 7

8 småstoff Politiet får uventet støtte fra Sosialistisk Ungdom i kampen mot høyere lønn og et eget risikotillegg. Tekst og foto Thomas Berg HØY LØNN SOM FLYGELEDER Politiforum har tidligere skrevet om politibetjent Mirko Malavrazic som valgte å slutte i politiet for en karriere som flygeleder. I siste nummer av bladet Flygelederen kommer det frem at startlønna som flygeleder er og topplønna er nesten kroner (med overtid kan den komme over én million). Ifølge Rune, som har skrevet innlegget, i bladet Flygelederen, Ofte skjer det ikke noe dramatisk, men det er akkurat som å kjøre bil; du kan kjøre i mange år uten å oppleve noe, men du kan også få en ahaopplevelse, sies det i intervjuet. ROVDRIFT. Sosialistisk Ungdom er kritiske til at staten bedriver rovdrift på ansatte i en av de største offentlige etatene, sier faglig leder i SU, Andreas Halse. TRYGG POLITIETS ARBEIDSVILKÅR Ferske tall fra Politidirektoratet viser at politiet måtte bryte med arbeidstidsbestemmelsene ganger i 2007 for å fylle opp tomme vaktlister og tjenestesett. Den siste tidens konflikt mellom Politiets Fellesforbund og staten har ført til økt fokus på bemanningsproblemene i politiet. Siden 2001 har det blitt 122 færre politifolk. Dette går ut over politiets arbeid, spesielt det forebyggende. Særlig i distriktene opplever man nå en dårlig beredskap fordi flere og flere politifolk ikke ønsker å jobbe frivillig overtid. En offensiv styrking av offentlig sektor er en forutsetning for å kunne øke bemanningen i politiet og andre sektorer som jobber forebyggende mot kriminalitet, som for eksempel barnevernet og skolen, sier faglig leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse. Rovdrift Ifølge Halse er SU kritiske til at staten bedriver rovdrift på ansatte i en av de største offentlige etatene. Vi er også kritiske til at regjeringen har valgt å se bort ifra tariffbestemte avtaler, og at de istedenfor, uten forhandlinger, har laget en forskrift som skal diktere politiets arbeidstidsbestemmelser. Denne forskriften burde snarest trekkes tilbake og politiet må igjen få lov til å være med på å forhandle om sin egen arbeidstid, understreker Halse. Under Sosialistisk Ungdom sitt landsstyremøte nylig, kom det frem at flere sentrale personer i organisasjonen mener politikrisen er politisk skapt over lengre tid. Politiet har for få folk og for mange oppgaver. I tillegg må prioriteringen av politiets oppgaver opp til diskusjon, og færre politifolk må bindes opp i administrative oppgaver og byråkrati. Regjeringens økning av sivile stillinger i politiet er et skritt i riktig retning. Flere og flere slutter i politiet eller velger andre yrker når de er ferdige på Politihøgskolen. Stadig færre ønsker seg en jobb i operativ eller forebyggende tjeneste. Hovedgrunnen til dette er at disse stillingene har høy risiko samtidig som lønna er lav, sier Andreas Halse. Lønn til studenter Sosialistisk Ungdom er ikke i tvil om at man på sikt er nødt til å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for politifolk for å løse den vanskelige situasjonen. Spesielt gjelder dette i de operative stillingene som har et stort arbeidspress. Derfor støtter vi politifolks krav om et eget risikotillegg. Politidistriktene må også sikres penger slik at bemanningen kan økes. Vi mener man også burde se på om man kan innføre lønn under praksisåret på Politihøgskolen mot at man binder seg til et pliktår etter endt utdanning. Dette vil gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til å bli politi, og det vil kunne bedre bemanningssituasjonen i distriktene. Vi mener at samfunnet fortjener en politietat som har mannskap nok og ressurser nok til å trygge lokalsamfunn landet rundt. Vi ønsker også et politi som i større grad står rustet til å jobbe forebyggende og proaktivt. Derfor støtter vi kravet om risikotillegg til politifolk i operativ tjeneste, sier Andreas Halse. 8 P O L I T I F O R U M M A I

9 småstoff LuftiG. Mens svensk politi har sju politihelikopter til rådighet i sin organisasjon, disponerer norsk politi ett (1) som til tider står på bakken på grunn av økonomi. SKÅnePOLisen vil HA HELIKOPteR I en nylig offentliggjort utredning argumenterer politimesteren i Dalarna i Sverige for at Skåne må få tilbake sitt politihelikopter. Helikopteret skal brukes mer i bekjempelse av hverdagskriminalitet og må kunne settes inn mot organisert kriminalitet, sier Stein-Olov Hellberg. Helikopterinnsatsen ved ran fremheves som særlig effektivt. Det er Rikspolisstyrelsen som endelig tar avgjørelsen om Skåne får tilbake helikopteret de måtte gi ifra seg etter at ett av de svenske politihelikoptrene havarerte i fjor. Nå vurderer svensk politi å erstatte helikopteret som i fjor krasjet med et tyngre helikopter egnet for transport av egne innsatsstyrker. I tillegg utredes det om de skal bruke helikopter til transport mellom fengslene. Her til lands er politiet avhengig av Forsvarets helikopter til å transportere innsatsstyrker, samtidig som de ikke er i stand til å yte hjelp til de politienheter som ber om bistand. Til sammenligning vil svensk politi med fullt helikopterprogram være oppsatt med sju helikopter, mens det ene norske politihelikopteret i fjor var satt på bakken over lengre tid på grunn av manglende økonomi. Ny mobilavtale kun for PF s medlemmer Månedsavgift kr 0,- Fri internringing* og fri SMS (mellom alle medlemmer og deres familie som har NwN-avtale) Intern minuttpris 0,- Minuttpris 0,37 SMS 0,37 Data per MB 0,94 For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50. Nokia ,- inkl. mva. Veil. kr. 3850,- inkl mva. (totalkostn. min. kr. 2574,-) M A I P O L I T I F O R U M 9

10 Pensjonsreformen Foto Julia Skorupska Utfordrende pensjonsforhandlinger Stortingsforliket om fremtidig ny pensjon vil også ha innvirkning på den offentlige tjenestepensjonen. Resultatet får vi allerede 27. mai. Av Thomas Berg Personer som er født i 1963 eller senere vil omfattes fullt ut av de nye reglene for levealdersjustering og regulering av løpende pensjoner i ny pensjonsreform, skriver bladet Sykepleien. Stortinget har satt seg et klart mål om å redusere den store veksten i pensjonskostnadene når ny folketrygd innføres i Årets mellomoppgjør er nå til meklingen hos meklingsmannen. Meklingsinnspurten startet 18. mai og meklingen skal være slutt ved midnatt 26. mai. AVTALEFESTET PENSJON Pensjonsreformen skal innføres gradvis fra 1. januar Hvor sterkt den berøres, er avhengig av når du er født. I dag er det slik at de uten særaldersgrenser i politiet har en tidlig pensjons ordning som gjør at de kan gå av fra fylte 62 år. De vil da få utbetalt fra Folketrygden og et tillegg til dette i årene mellom 62 og 65 før de går over på tjenestepensjon. I fjorårets hovedoppgjør ble avtalefestet pensjon (AFP) for de i privat sektor forhandlet og resultatet av dette er sagt å skulle være retningsgivende for AFP i offentlig sektor. Ikke lønnsomt Etter å ha hatt AFP i inntil tre år så går man over på tjenestepensjon. Så dersom både AFP og tjenestepensjon blir dårligere enn dagens ordning, er det mye å tape for alle som benytter seg av dette. PF og UNIO er helt klare på at dette ikke er en ordning de ønsker en blåkopi av. Det vil for våre grupper mest sannsynlig ikke være lønnsomt dersom alle år skal telle og alle pensjonene skal levealdersjusteres. Vi har grupper med mye utdanning, mye deltid og som har grunner for å få gå av tidligere. Alle disse faktorene taper man på både i den nye Folketrygden og dersom man får en blåkopi av AFP fra privat sektor. Dersom dette igjen skal legge føringene for tjenestepensjonen kan ordninger for vår del i pensjonsreformen blir dårligere enn de er i dag. Vi har i mange år «godtatt» en dårligere lønnsvekst i staten, men i hvert fall visst 1 0 P O L I T I F O R U M M A I

11 SAMMENLIKNING AV ORDNINGER NY FOLKETRYGD GAMMEL FOLKETRYGD DAGENS OFFENTLIGE TJENESTEPENSJON Opptreningskrav for full pensjon Alle år teller med, og alle år teller likt (alleårsregelen) 40 årsopptjening kreves for full tilleggspensjon, men pensjonen beregnes ut fra de 20 beste årene (besteårsregelen) 30års opptjening Tak for opptjening 7,1 G (utgjør kr per 1. mai 2008 ) Full opptjening for inntekt mellom 1 og 6 G, inntekt mellom 6 og 12 G medregnes med en tredjedel 12 G (utgjør per 1.mai 2008 ) Pensjonsalder Fleksibel fra 62 år 67 år Ordinært 65 (67)år 67 år for ordinær alderspensjon men AFP beregnes som tjenestepensjon fra 65 år, forutsatt at du fyller visse opptjeningsvilkår. Særaldersgrense: lave pensjonsalder Inntekt og alderspensjon Pensjon og inntekt kan kombineres fritt Fri inntekt er innført for 67 og 67-åringer og de over 70 år. Inntil videre avkortes pensjonen for inntekt over 2 G Inntekt fra offentlig sektor gir avkortning i pensjonen, men pensjonen kan fritt kombineres med inntekt fra privat sektor. Levealderjustering Ja Nei Nei Regulering av løpende pensjon Lønnsvekst minus 0,75 prosentpoeng G-regulering G-regulering Kilde: UNIO at vi har en god pensjonsordning å falle tilbake på. Alle hovedorganisasjonene i staten er enige i dette, og har levert, felles krav, sier Unn Alma Skattvold, som sitter i PFs pensjonsgruppe og forbundsstyret. HVA KJEMPER VI FOR? I 2005 ble det inngått et pensjonsforlik på Stortinget. Der er det nedfelt blant annet at offentlig tjenestepensjon skal videreføres med en bruttogaranti med 66 prosent av sluttlønn, og skal tilpasses de prinsipper som er vedtatt i ny Folketrygde av Stortinget. Hovedsammenslutningene i stat og kommune har fremmet et likelydende krav i forhandlingene om tilpasset tjenestepensjon i offentlig sektor. Hovedkravet er at dagens nivå ikke skal reduseres under en ny ordning. Vi må få til en løsning som sikrer våre medlemmer en god tjenestepensjonsordning også i fremtiden, sier forhandlingslederne Morten Øye i LO Stat, Arne Johannessen i Unio Stat, Pål N. Arnesen i YS Stat og Curt A. Lier i Akademikerne Stat. De fire hovedsammenslutningene representerer til sammen ca ansatte i staten, men den nye tjenestepensjonen vil berøre ca til i offentlig sektor. Slik er hovedtrekkene i kravet: Det kreves en fleksibel, brutto tjeneste pensjonsordning. Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir incentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen. Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 prosent stilling eller mer. Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP ordning. Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP. Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 30 års opptjening. Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå. Kravet innebærer at de bærende prinsipper i dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene. Utfordringene i meklingen er svært store, og det er en helt spesiell mekling. Både når det gjelder innhold på grunn av at det er så komplekst. Det er en reform som skal vare i mange tiår fremover, og da blir både prosedyren i meklingen og innholdet i meklingen meget krevende. Det er helt åpenbart at streikefaren er stor. Organisasjonene kan ikke akseptere dårligere tjenestepensjon. Men jeg er optimist, for jeg tror at den rødgrønne regjeringen vil unngå en storstreik i offentlig sektor i et valgår. På morgenkvisten den 27. mai vet vi om regjeringen har strekt seg langt nok for å unngå storstreik, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Arne Johannessen. M A I P O L I T I F O R U M 11

12 Pensjonsreformen VISSTE DU AT: Regelen om hvordan en nye folketrygden skal innføres er ikke endelig vedtatt. Hvis regjeringens forslag blir gjennomført, vil det få følgende virkning for de ulike årskullene: FØDT 1942 ELLER TIDLIGERE: Du omfattes ikke av annet enn nye regler for verdiregulering av løpende pensjoner fra FØDT 1943 TIL OG MED 1947 Du beholder opptjeningen etter dagens folketrygdregler, og du omfattes også av de gamle reglene for uttak av pensjon. Fra 1. januar 2011 kan du gå av med pensjon selv om du ikke har fylt 67 år. Pensjon blir omfattet av levealdersjustering. FØDT 1948 Her gjelder det samme som for dem som er født ifra 1943 til Du kan velge om du ønsker å gå av med gammel AFP før 1. januar 2011 eller ny ordning detter denne datoen. FØDT 1949 TIL OG MED 1953 Gjelder det samme som for kullene, men du omfattes av de nye reglene for AFP. FØDT 1954 TIL OG MED 1962 Du får en gradvis innfasing av nye folketrygdsregler. Pensjonsopptjeningen beregnes fullt ut etter både gamle og nye regler, og samlet pensjon utgjør en forholdsmessig del etter alder. FØDT 1963 ELLER SENERE Du omfattes fullt ut av de nye reglene om opptjening, uttak, levealdersjustering og regulering av løpende pensjoner. Tror flere vil slutte i politiet kilde: unio Både sivile og operative i politiet frykter at terskelen for å forlate politiet blir langt lavere når den nye pensjonsreformen trer i kraft. Tekst og foto Thomas Berg Gørild Presthus er 46 år og har jobbet 20 år operativt i politiet. Veronika Amundsen er 31 år og har jobbet ni år i politiet som sivilt tilsatt. Begge har valgt yrke med omhu fordi de visste at ansatte i politiet hadde en god pensjonsordning. Når den nye pensjonsordningen blir innført fra 1. januar 2011, tror både Gørild Presthus og Veronika Amundsen at langt flere kommer til å være åpne for nye karriereveier utenfor politiet fordi den nye ordningen i utgangspunktet er «dårligere» for arbeidstaker enn dagens avtale. Jeg så det helt klart som en gulrot å jobbe i politiet da jeg valgte yrke. Muligheten til å gå av med pensjon i en alder av 57 var en av hovedårsakene til at jeg valgte politiyrket i tillegg til den gode tjenestepensjon. Det spiller ingen rolle om jeg kan gå av med pensjon når jeg blir 57 år, hvis jeg ikke har «råd» til det. Jeg tror mange i politiet er innstilt på at de må stå lenger i tjeneste som et resultat av den nye pensjonsreformen for å klare seg bedre økonomisk som pensjonist, sier Gørild Presthus. Hun får støtte av Veronika Amundsen. Luktet på det private Det er klart det private næringslivet blir mer interessant nå som vi får en dårligere tjenestepensjon. Jeg juger hvis jeg sier at jeg ikke har luktet på det private de seneste årene, sier Veronika Amundsen. Hun representerer en yrkesgruppe som ofte har høyere utdanning og hvor det ikke er uvanlig å jobbe deltid. I tillegg er det som kjent vanlig at kvinner er borte fra arbeidsplassen på grunn av svangerskapspermisjon. Vi har i mange år nærmest godtatt en dårligere lønnsvekst i staten, men vi har i alle fall visst at vi har en god pensjonsavtale å falle tilbake på. Det ser det nå ut til å bli slutt på. Dessverre, sier Veronika Amundsen. Både Gørild Presthus og Veronika Amundsen innrømmer at de har fått et helt annet syn på viktigheten av en god tjenestepensjon etter at det ble klart at Stortinget vil gjøre om på dagens regelverk. 12 P O L I T I F O R U M M A I

13 VIKTIG. Veronika Amundsen (t.v) og Gørild Presthus snakker mer om viktigheten av en god tjenestepensjon nå enn tidligere. Foto Thomas Berg FAKTA OM TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor og for noen andre yrkesgrupper der det har vært behov for egne lovregulerte pensjonsordninger. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer pensjonsordningen for statsansatte og store deler av undervisnings- og forskningssektoren. SPK er lovregulert av lov om Statens Pensjonskasse, som også danner regelgrunnlaget for de kommunale pensjonsordningene som er regulert gjennom tariffavtaler. Jeg tenkte nok ikke veldig mye på pensjons tidligere. Men nå har jeg fått meg en skikkelig vekker. Det er tross alt store summer det kan bli snakk om avhengig at hva slags type avtale som blir valgt, sier Veronica Amundsen. Jeg har fått et helt annet perspektiv på pensjon og hvor viktig det er med en god avtale nå enn det jeg hadde tidligere. Hadde jeg visst det jeg vet nå med tanke på den nye pensjonsreformen, hadde jeg kanskje valgt annerledes, sier Gørild Presthus, og legger til: Mannen min jobber også i politiet og er like gammel som meg. Vi snakker mye mer om pensjon nå og viktigheten av det nå enn tidligere. Tidligere har det vært sånn at «alle» politifolk klarer seg når de blir pensjonister fordi vi har hatt en god ordning. Jeg tror synet er ganske så annerledes nå. Spesielt er vi interessert i hva utfallet blir. Men det får vi ikke vite ennå. Hva er positivt med den nye ord - ningen? Vi får muligheten til å opparbeide oss flere pensjonspoeng noe jeg ser på som et stort pluss, sier Veronica Amundsen og får støtte av Gørild Presthus. M A I P O L I T I F O R U M 1 3

14 OPERATIVT PROBlemOmrÅDE. Platået utenfor Oslo S har blitt et stort problem for politiet. Her foregår det åpenlyst salg av narkotika hele døgnet. HAR IKKE VÆRT SYNLIGE NOK Han har satt seg en voksen målsetting. Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon lover at fire av Oslos fem åpne rusmiljøer skal knuses innen utgangen av Politikerne liker optimismen, men ser gjerne enda mer politikraft. Tekst og foto Thomas Berg Justisminister Knut Storberget har sagt at han vil satse hardt på å bekjempe narkotikaproblemene i Oslo. Mange har ment at det er en meget vanskelig oppgave. Nå lover stasjonssjefen på Grønland politistasjon Kåre Stølen at han skal legge fire av Oslos åpne fem rusmiljøer døde. Det sier seg selv at politiet har vært altfor lite til stede i disse miljøene, og de har vokset raskere enn det vi har vært klar over. Nå skal det gjøres tiltak for å forhindre at disse miljøene blir større. Jeg lover at vi skal klare å viske ut fire av fem miljøer innen utgangen av Politiet kan få til hva vi vil, bare vi bruker ressursene på riktig måte, sier Kåre Stølen. Tunge miljøer De fem miljøene som Stølen snakker om er: Platået utenfor Oslo Sentralstasjon. Her selges det alt slags stoff til alle grupper av samfunnet. Selgerne er «Gud og hvermannsen». Blir kalt for «gamle plata». Nedre del av Karl Johan. Salg av alle typer narkotiske stoffer. Mest slag på kveldstid fra til Selgere er alle typer mennesker. Grünerløkka/Akerselva. Mest salg av cannabis. Domineres av selgere fra Vest-Afrika. Vaterland. Selges mest cannabis. Selgerne er stort sett fra Nord-Afrika. Grønland. Salg av khat. Her er det selgere fra Somalia. Kåre Stølen har jobbet med narkotikasaker siden slutten av 70-tallet. Han er overbevist om at politiet har en lang vei å gå for å «komme i mål» som han selv sier. Men: Det er mye kriminalitet i disse områdene, og vi har en voksen oppgave foran oss. Men dette handler om disponeringer. Vi kommer til å slå knallhardt ned på dem som blir tatt for salg. Tidligere var det mellom 30 og 40 selgere i nedre del av Grünerløkka. Etter at politiet kom på plass der med den mobile politiposten, er det nærmest ingen igjen. Vi ser at resulta- 1 4 P O L I T I F O R U M M A I

15 FIRE AV FEM. Kåre Stølen lover å viske ut fire av Oslos fem åpne rusmiljøer innen utgangen av SKURRER. Erling Lae mener det er uklokt av politiet å si at de ikke vil fjerne alle rusmiljøene i Oslo. tene kommer når vi prioriterer riktig, sier Kåre Stølen. Synlig politi og konsekvent oppfølging vil skape trygghet for publikum. Her ser vi at politiet og utlendingsmyndigheter samarbeider og leverer, sier justisminister Knut Storberget. Gode tall I hele fjor ble det registrert 544 personran i Grønland og Sentrum politikrets. Så langt i år er 51 personer pågrepet. I januar og februar var det godt over 60 personran i snitt i denne regionen. Nå er tallet sunket til under 40. Stølen ser klare sammenhenger med politiet innsats i disse områdene. Vi har tatt grep og flyttet på personell for å satse i nettopp disse miljøene. Det er viktig for oss at folk føler seg trygge i Oslo. For det er liten tvil om at personer ikke har følt seg trygge. Nå når vi er mer til stede enn tidligere gir det utslag på statistikken, sier Stølen. For personer som blir tatt for salg av narkotika nå, svir det skikkelig på pungen. De skal fengsles og fremstilles for varetektsfengsling. Ved kjøp av narkotika får personer kroner i forelegg på stedet. Selgerne blir fremstilt raskere enn tidligere og skal også dømmes raskere. Jeg ser lysere på rusproblematikken nå enn tidligere, sier Stølen og legger til: Politiet må ikke være så snille og naive som vi har vært tidligere. Positivt Leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, synes det er positivt at Kåre Stølen nå går ut og sier at han vil fjerne rusmiljøene i Oslo. Det er viktig med en offensiv holdning i slike typer saker. Politiet vil aldri lykkes hundre prosent hvis man ikke også fokuserer på omsetning i begge ender. Når det er sagt, mener jeg det også er viktig å gjøre noe med den åpenlyse omsetningen utenfor Oslo S. Dette er Norges mest trafikkerte område med reisende hver dag. Vi kan ikke leve med at platået utenfor sentralbanestasjonen er en torgplass for narkotikasalg. Dette er Oslos ansikt utad, og hvis ikke det snart gjøres noe, vil rekrutteringen til disse dessverre øke, sier Jan Bøhler, og legger til: Hvis Kåre Stølen kan fortelle meg hvordan politiet skal bli kvitt rusmiljøet uten for Oslo S, så er det bare å si fra. Det er selvsagt veldig bra at Stølen går ut og sier at han vil legge fire av fem miljøer i grus, men det mest synlige blir igjen, og de bekymrer meg. Bøhler peker også på at det i løpet av kort tid vil komme opp en ny «rusakutt» på legevakta i Oslo. Dette vil være et sted med 10 til 12 sengeplasser hvor person er som trenger hjelp etter blant annet overdoser. Dette tilbudet vil komme opp i løpet av sommeren, og skal utvides videre utover året. Kåre Stølen har etterlyst nettopp en slik løsning, og dette er hånd Blir endelig BønnHørT Byrådsleder Erling Lae er enig med Kåre Stølen på fire av fem punkter, men han stusser over at stasjonssjefen ikke våger å si at han vil fjerne alle Oslos fem åpne rusmiljøene. Erling Lae har i lang tid sagt at han ønsker å gjøre noe med de åpne rusmiljøene i hovedstaden. Utspillet fra Stølen er nærmest som musikk i hans ører. Men det er et lite men. Jeg stusser over at han ikke tør å si at han vil fjerne alle de åpne rusmiljøene i Oslo. Platået utenfor Oslo S er Norges største knutepunkt. Her må politiet gjøre mer, spesielt med tanke på de unge. Min bønn er at politiet får fjernet omsetningen i dette området, sier Erling Lae. Byrådslederen sier at politiets satsing i de ulike rusmiljøene nå gjør at han vil gå inn for å fjerne vekterne på nedre del av Grünerløkka. Det er liten tvil om at politiet har vært for usynlige i disse miljøene. Det mest forebyggende vi kan gjøre, er å gjøre det vanskelig å få tak i dop, sier Erling Lae. M A I P O L I T I F O R U M 1 5

16 SVALBARDMELDINGEN FEIL. Forståelsen av at vi ikke har noen skikkelig suverenitet på Svalbard er feil, fastslår Carl August Fleischer. Foto Thomas Berg 1 6 P O L I T I F O R U M M A I

17 Hvorfor norsk suverenitetshåndhevelse er viktig på Svalbard. Gjennom Svalbardtraktaten undertegnet i Paris i 1920 ble Norges suverenitet på Svalbard anerkjent av en lang rekke nasjoner som har underskrevet traktaten. Norges suverenitet hviler i dag også på en lang tids utøvelse av suvereniteten. Av Ole Martin Mortvedt Professor dr. juris i rettsvitenskap, Carl August Fleischer er tydelig på at norsk suverenitet i prinsippet ikke går tapt selv om Norge eventuelt er slapp i håndhevelsen. Han klargjør at norsk suverenitet på Svalbard er som under kongeriket for øvrig, tiltross for at enkelte har operert med en annen forståelse. Forståelsen av at vi ikke har noen skikkelig suverenitet på Svalbard er feil, fastslår Fleischer. Han viser til at det ikke bare er økonomiske hensyn, men også ivaretakelse av natur og ressursbevaring som viktige grunner til en aktiv suverenitetshåndhevelse på den polare øygruppen. Fleischer advarer mot forhold som kan føre til at andre nasjoner vil utnytte situasjonen til å presse eller svekke norsk suverenitet. Imot flyplass I 1944 forsøkte den sovjetiske utenriksminister Vjatsjeslav Molotov å svekke norsk suverenitet. Tiltross for supermaktens forsøk på å reforhandle avtalen, greide Norge å holde fast på suvereniteten. Siden har utfordringene rundt grenselinjen i Barentshavet aktualisert Norges suverenitet på Svalbard. Hvor hadde Norge vært i grenselinjespørsmålet i dag uten en skikkelig suverenitet på Svalbard, spør Fleischer. Han viser til at Sovjetunionen i sin tid blant annet var i mot opprettelsen av flyplass på Svalbard. Fleischer advarer mot at andre staters holdninger som følge av svak suverenitetshåndhevelse kan føre til press mot Norges suverenitet. Dårlig vakthold fører normalt til flere overtredelser. Det er historieløst å ta lett på håndhevelsen av suvereniteten sett i forhold til de ulike interesser knyttet til øygruppen. Husk at hele øygruppen Svalbard er like stor som 1/5 av fastlandet i Norge. I tillegg følger store havområder. Jeg mener det er alvorlig å lage grunnlag for at andre nasjoner skal kunne svekke norsk suverenitet. Hvordan tror du Russland ville reagere hvis noen forsøkte å presse dem for 1/6 av deres landmasse? spør Fleischer retorisk. Øyner gevinst Han spår potensielle katastrofer hvis spørsmålene rundt suverenitet og suverenitetshåndhevelse ikke forstås skikkelig. Enkelte grupper kan øyne muligheten av aktiviteter knyttet til gevinst av enorme summer ved økonomisk kriminalitet. Suverenitetshåndhevelsen og håndhevelsen av de suverene rettigheter i havområdene utenfor territorialgrensen (Det vil si Kontinentalsokkelen og den økonomiske sone, og spesielt fiskevernsoner ved Svalbard) gjelder vern og forsvarlig forvaltning av særdeles viktige ressurser. Enkelte nasjoner med interesse for Svalbard har tidligere påstått at norsk jurisdiksjon i havområdene ikke skal gjelde i det hele tatt, advarer Fleischer. Han er en av Norges mest anerkjente professorer innen folkeretten og har i en lang rekke år vært knyttet til Utenriksdepartementet. Fakta Svalbardtraktaten, internasjonal av - tale som sikrer Norge suvereniteten over Svalbard. Traktaten ble inngått 9. feb og trådte i kraft 14. aug Den var da ratifisert av Nederland, Storbritannia, Danmark, USA, Italia, Frankrike, Sverige, Norge og Japan. Russland (Sovjet-Russland) var på den tid ikke anerkjent, men bestemmelsene ble også gjort gjeldende for russiske/sovjetiske innbyggere. Senere ble traktaten ratifisert av bl.a. Sovjetunionen/Russland og Canada, i alt 39 land (per 2006). Bestemmelser Traktaten slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og norske lover og regler gjelder for området. Samtidig er det full anledning for borgere av alle signatarlandene til å bosette seg og å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske i området. Svalbard er i tillegg definert som demilitarisert område. Kilde: Store Norske Leksikon. M A I P O L I T I F O R U M 1 7

18 SVALBARDMELDINGEN Feltinspektørtjenesten sikret Justisminister Knut Storberget styrker bemanning til Sysselmannen på Svalbard umiddelbart. Av Thomas Berg I mars i år skrev Politiforum at det for føste gang på 15 år ikke kom til å være plassert politimyndighet ute i felten på Svalbard. Sysselmann Per Sefland uttalte følgende til Politiforum: Dette er beklagelige konsekvenser av budsjettsituasjonen. Budsjettet for 2009 var i reelle tall så beskjedent at jeg var tvunget til å gå drastisk til verks. Jeg erkjenner at synliggjøringen av norsk myndighet på Svalbard nå blir svekket, men vi vil forsøke å kompensere med å være til stede innenfor de budsjettrammer vi har. Nå kan det virke som Sefland blir hørt. Til Politiforum bekrefter justisminister Knut Storberget at regjeringen vil styrke bemanningen til Sysselmannen på Svalbard. Det er riktig at vi vil øke bemanningen på Svalbard, men jeg kan ikke gå i detalj på hvor mange stillinger det er snakk om. Svalbardmeldingen er veldig tydelig på at det trengs en strykning av situasjonen hos Sysselmannen. Så denne meldingen er som en klar marsordre å regne, sier Knut Storberget til Politiforum. Sysselmann Per Sefland er begeistret for justisministerens offensive holdning, Jeg kan bekrefte at justisministeren hadde med seg gode nyheter på et besøk her i mai. Resultatet er at vi umiddelbart kommer til å sette sammen et team på anslagsvis fire personer slik at vi kan få gjennomført feltinspektørtjeneste allerede nå i sommer. I praksis betyr dette at vi har blitt hørt og at regjeringen viser at de fortsatt ønsker å satse på Svalbard, noe som også kommer tydelig frem i Svalbardmeldingen. Dessuten er dette et tegn på at regjeringen prioriterer våre arbeidsoppgaver høyt, sier Per Sefland fornøyd. Flere oppgaver I Svalbardmeldigen står det at det i fjor sommer ble foretatt en organisasjonsgjennomgang for å dokumentere Sysselmannens oppgaver, og de ressurser og den kompetanse organisasjonen har tilgjengelig for å løse disse. Det ble dessuten evaluert hvorvidt dagens organisering er tilpasset Sysselmannens oppgaver og mål. Konklusjonen var at dagens organisering bidrar til å sikre den forvaltning som Sysselmannen utøver. Videre heter det i meldingen at gjennomgangen viste at den økte opp- 1 8 P O L I T I F O R U M M A I

19 GJENOPPSTÅR. Feltinspektørtjenesten gjenoppstår.her Dag Skruklien og Live S. Danielsen på oppsyn i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund. Foto Ole Magnus Rapp for å kunne møte det ambisjonsnivået norske myndigheter har til lokal forvaltning og myndighetsutøvelse, sier Knut Storberget. LANGT NORD. GPSen brukes flittig for å dokumentere posisjoner på irregulær aktivitet. Foto Inge Meløy merksomheten mot Svalbard og nordområdene generelt, befolkningsøkningen i Longyearbyen og en utvikling der stadig flere lover gis anvendelse på øygruppen, har bidratt til en betydelig økning i Sysselmannens oppgaver både i omfang og kompleksitet. Videre er det et stort spenn av ulike ansvarsområder som er tillagt Sysselmannen, noe som utfordrer organisasjonen både med hensyn til ressursbruk, prioriteringer, intern samhandling og arbeidsfordeling. I lys av ovennevnte er det viktig å videreutvikle Sysselmannen på Svalbard Tilpasning 1. juli 2007 ble politiets beredskapssystem innført på Svalbard. Dette har medført at alle politidistriktene på fastlandet er i ferd med å gjennomgå og tilpasse sine beredskapsplanverk til den nye nasjonale malen. Knut Storberget trekker frem at med rolle som både fylkesmann og politimester, vil Sysselmannen på Svalbard benytte seg av dette konseptet der det vil falle naturlig, og dessuten legge til grunn hva som er praktisk og fornuftig ut i fra de spesielle forholdene som råder på øygruppen. M A I P O L I T I F O R U M 1 9

20 ÅREMÅLSSAKEN POLITIDIREKTØRSTILLINGEN UTLYST - EVNE TIL POLITISK PÅVIRKNING ETTERLYST - Det er viktig å bruke politiske kontakter, sier anerkjent lederutvikler. Av Ole Martin Mortvedt Til justisministeren og de som skal gjøre utvelgelse av ny politidirektør, har senior konsulent Arne Selvik følgende råd fra sin plass hos Administrativt Forskningsfond (AFF). Se etter en som har politisk innsikt og evne til å kunne påvirke det politiske miljøet, og som har forankring i alle deler av politiet. Jeg tror at noe av det som er politiets problem, og årsak til at politiet nå sliter på en rekke områder, er at Politiets Fellesforbund har vært nokså alene om å føre den politiske kampen. Skal man få en sektor til å fungere, må man ha Stortinget, regjeringsapparatet og departementet med seg. Fra mitt ståsted ser det ikke ut til å ha fungert godt nok, sier Selvik. Han viser til at det Killengreen har vært flink til, er å holde budsjettet og fulgt mandatet til den til enhver tid sittende justisminister nesten uansett pålagte oppgaver. Men jeg mener evnen til å lese og tolke samfunnsutviklingen og bruke politiske kontakter er viktigere for den neste politidirektøren. Å manøvrere i det politiske landskapet for å berede forståelsen for politiets utfordringer, mener jeg er den viktigste kvalifikasjonen, sier Selvik. Han påpeker at det utvilsomt er masse dyktige fagfolk i Politidirektoratet og politiledelsen for øvrig som kan gjøre fagjobben i politiet. Men det er mange eksempler på at de flinkeste fagfolkene ikke alltid blir de beste lederne. Å være god i faget er ikke tilstrekkelig til å lede en så stor etat som politiet. En politidirektør må kunne bevege seg uavhengig, ha stor samfunnsforståelse og innsikt i hva slags krefter som beveger seg. Å ikke bare se på utvikling i kriminaliteten, men også utviklingen i det politiske landskapet og i opinionen. Jeg har lagt merke til at politimesteren i London har tatt en del kraftfulle standpunkt i forbindelse med finansmiljøets sårbarhet og problem for 2 0 P O L I T I F O R U M M A I

21 PÅVIRKNING. Evne til å drive politisk påvirkning en viktig kvalifikasjon for politidirektøren, mener seniorkonsulent Arne Selvik hos AFF. Foto AFF ÅREMÅLSSAKEN: SPILL FOR GALLERIET Kommentar Det er sjelden kost at Stortinget vedtar en lov tilpasset en person. Men ved hjelp av prokuratorknep og maktarroganse klarte justisminister Knut Storberget å få endret politiloven slik at politidirektør Ingelin Killengreen kan forlenge sitt åremål. Hvis hun ønsker. Av Ole Martin Mortvedt London som terrormål. Det krever mye mot å utfordre en bransje på en slik måte, og be dem flytte på landet. Men er det en selvstendig uavhengig politidirektør en justisminister ønsker seg? Det kommer an på justisministerens samfunnsforståelse. Det er naturligvis grenser på hvor uavhengig en leder av et direktorat kan være. Det handler mer om selvstendighet og integritet, men aller mest om å skaffe etaten et manøvreringsrom som er tilstrekkelig til å løse det samfunnsoppdraget som etaten er pålagt. Her trengs det ferdigheter, som ikke alltid er synlig for media og almenheten, men som virker slik at det tilføres tilstrekkelig ressurser gjennom Statsbudsjettet. Den synlige delen av rollen som politidirektør er svært krevende, og jeg synes Killengreen har håndtert den godt. Det handler mye om å representere etaten, og jeg tror det er få etater som har blitt like tydelig som POD i løpet av sin relativt korte historie. Det handler også om å oppmuntre, støtte og motivere de ansatte. Her er der åpenbart mer delte meninger i politiet, sier Arne Selvik. Vi trekker gjerne litt på smilebåndet når vi leser i avisene om sittende politikere i andre land som endrer loven for å kunne forlenge maktperioder. Men vi smiler ikke når maktpersoner her til lands endrer reglene på tilnærmet samme måte. Stortingsdebatt null verdt Da Stortinget besluttet å opprette et Politidirektorat med politidirektør som leder, var det etter en grundig debatt hvor prinsipper og ønske om uheldig maktkonsentrasjon sto sentralt. Det var med velberådd hu at nasjonalforsamlingen i 1999 bestemte at politidirektøren skulle ha en åremålsperiode på inntil seks år, med mulighet til forlengelse en gang i tre år. Dette ble nedfelt i Politiloven. Men hele debatten og åremålvalgets begrunnelse ble gjort verdiløs av justisminister Knut Storberget. Argumenter og prinsipper Stortinget la til grunn for ti år siden gjaldt ikke lenger. Justisminister Storberget visste bedre. «Fordi politiet trenger Killengreen», sa han til Dagbladet i fjor sommer. Evaluering og prøving av om Stortingets argumenter fra 1999 holdt mål, var tydeligvis ikke aktuelt. Her ble det trukket slutning på grunnlag av «synsing» og «inntrykk» før første politidirektør hadde virket sin tid. Selv om det var bred enighet om at hun hadde skaffet seg en meget sterk maktposisjon. LEX KILLENGREEN Til tross for tydelig manglende entusiasme, endte Stortinget opp med en egen lov, i pressen døpt «Lex Killengreen». «For den som er beskikket som direktør for Politidirektoratet i tilleggsperioden med tre år når loven trer i kraft, kan Kongen, etter utlysning og innstilling, forlenge åremålet med inntil tre år». Lørdag 2. mai utlyste Justisdepartementet stillingen som politidirektør. I forskrift om åremålsstillinger i politiet sier teksten at åremålsperioden skal være seks år med mulighet til en gangs forlengelse. Men i utlysingen står det «for inntil seks år». Dette er en endring i forhold til formuleringer i tidligere utlysinger, hvor ordet «inntil» ikke har vært med. Slik kan det gjøres når man tilpasser utlysingsteksten Lex Killengreen. Et spill Utlysingen og ansettelsesprosessen blir gjort til et spill for galleriet. Riksadvokat Tor-Aksel Busch skrev så treffende i sin uttalelse 22. mai i fjor blant annet: «Riksadvokaten avgir ikke høringsuttalelse. Beslutning om å fremme forslag om lovendring som angitt i høringsbrevet synes i realiteten truffet jfr. blant annet oppslag i Dagbladet 20. mai d.å med uttalelse fra justisministeren». Politidirektør Killengreen selv har behendig unnlatt å gi noe svar på om hun kommer til å søke eller ikke. Men i og med at justisministeren selv har sagt at han og politidirektøren har snakket om dette, og at begge synes at det er en god idé, er løpet lagt. Dette gir ingen andre seriøse søkere. Skulle politidirektør Killengreen ikke søke, må stillingen åpenbart lyses ut på nytt. Ny politidirektør Toppjobben i politiet bør besettes etter åpen og reell konkurranse. Da det svenske justisdepartementet i fjor skulle ansette rikspolitisjef fikk de til sammenligning 27 søkere. Men justisminister Beatrice Ask stiller tydeligvis andre krav, enn det justisminister Storberget gjør i sitt spill. Hun vil ha et bredt utvalg av kvalifiserte søkere, mens han forandrer gjeldende lov til side for, å få den eneste som øyensynlig kan lede norsk politi på en god måte. Hele saken er trist og skadelig for politi et. Samtidig som denne type prosesser i alvorlig grad svekker justisministerens omdømme. M A I P O L I T I F O R U M 2 1

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei. Arbeidsdepartementet Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.: Medlemsnr.: Horingssvar: Høring - minstegrense for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse,

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio

Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Er det grunn til å angre. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

TALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009 PUBLISERT 27. OKTOBER 2009

TALLENES TALE. Om utfallet av offentlig sektors pensjonsforhandlinger ved tariffoppgjøret 2009 PUBLISERT 27. OKTOBER 2009 jon! st 66 prosent pensjon av sluttlønn år ning d dagens ytelser fentlige tjenestepensjoner tiftet av en rekke fagforeninger institusjoners fagforening i Pensjonsoppgjøret: Det kan bli storstreik i vår.

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS Fremtidens offentlige Tjenestepensjon Advokat Ørnulf Kastet YS Dagens oftp. Ble til i megling i 2009 Fortsatt 66 % sluttlønnsordning, men: Levealdersjustert 66 % garanti for alle født før 1959 Ikke tjenestepensjon

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer