Klimasårbarhet og styrking av tilpasningsevnen i kommunene

Transkript

1 Klimasårbarhet og styrking av tilpasningsevnen i kommunene Karina Gregersen / miljøkoordinator

2 Regional plan Klimautfordringene i Nordland Hovedmålsetting: Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. Sektormålsetting C: Kommunene i Nordland skal gjennom sin planlegging bidra til å [ ] styrke tilpasningsevnen til et endret klima. Tiltak C-3: Det skal arbeides for et pilotprosjekt i en eller flere kommuner hvor man har fokus på klimasårbarhet og styrking av tilpasningsevnen. Som en del av prosjektet skal kartlegging av potensielle fareområder og vurdering av klimapasningstiltak inngå.

3 Stormfloen Berits herjinger på Værøy Foto: Linda Storholm

4 Foto: Jan Ivar Rødli Vannet renner inn i Kabelvåg

5 Avsporing Setså sørpeskred over Nordlandsbanen Foto: Roar Nålsund

6 Utviklingen av naturhendelser som følge av klimaendringer i Nordland (Frøland et al. 2007) Storm stormflo Flere av de kraftigste stormene, men ellers ikke betydelige endringer fram mot Flom i mindre kystvassdrag kan inntreffe samtidig som stormflo Nordland nord for Saltfjellet (region 11) Usikkert Nordland sør for Saltfjellet (region 10) Usikkert Flom Prognose for endring i 50-års flommen Snøskred Forventet økning i snøskred basert på metrologiske data, men uten at det er tatt hensyn til stigende tregrense, tettere skog og mindre bruk av land til beite i analysene Økning i flom i alle årstidene Sterkere vind kan føre til flere snøskred Økning i vinter, sommer og høstflom, nedgang i vårflom Ikke forventet store endringer Steinskred Forventet økning i steinskred de neste 100 år. Mest utslag langs kysten Jord- og leirskred Flere skred ventes langs kysten Økt hyppighet av steinskred er ventet langs kysten Økt hyppighet av jord- og leirskred er ventet Usikkert Økt hyppighet av jord- og leirskred er ventet Isgang Økning i mindre vinterflommer kan føre til isgang hvis elven er islagt. Isganger kan bli utløst høyere opp i vassdrag enn normalt og føre til skade på nye steder Liten økning forventet, mest i områder inn i landet med høyere høyde over havet Usikkert

7 Nordlands kommuners sårbarhet for klimarelaterte naturhendelser Sårbarhetstema Indikator Antatt mest utsatte kommuner Flom Km vassdragsstrekning prioritert for flomsonekartlegging 1. Grane 5. Hemnes 2. Vefsn 6. Beiarn 3. Saltdal 7. Bodø 4. Hattfjelldal Leirskred Tall historiske skadeskred 1. Vefsn 3. Rana 2. Hemnes 4. Nesna Tørrsnøskred Tall historiske skadeskred 1. Vestvågøy Jordskred Tall historiske skadeskred 1. Skjerstad 3. Narvik 2. Vestvågøy Skred generelt Andel av riks- og fylkesveier gjennom potensielt skredfarlig område Tettstedsareal innenfor potensielt skredfarlig område 1. Moskenes 3. Tysfjord 2. Flakstad 1. Rana 3. Sortland 2. Meløy 4. Vågan

8 Arbeid med klimatilpasning i kommuner i Nordland 21 kommuner, rundt halvparten av kommunene i Nordland, besvarte DSBs klimasekretariats spørreskjema fra Konsekvenser av klimaendringer i dag og på sikt? 62 % av kommunene svarer at de i stor grad eller noen grad mener at klimaendringer kan få konsekvenser for kommunen i dag. (Nasjonalt 67 %) Hele 67 % av kommunene mener at klimaendringer vil få konsekvenser for sine egne ansvarsområder på sikt. (Nasjonalt 80 %) Risiko- og sårbarhetsanalyser som tar hensyn til konsekvenser av klimaendringer? Bare rundt halvparten av kommunene (48 %) har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). (Nasjonalt 54 %)

9 Arbeid med klimatilpasning i kommuner i Nordland Framtidige klimaendringer innarbeidet i deler av planverket for virksomheten? 5 av 10 kommuner (48 %) har i liten grad eller ikke i det hele tatt innlemmet konsekvenser av framtidige klimaendringer i eget planverk. (Nasjonalt 42 %) Gjennomført tiltak i forbindelse med arealforvaltning for å unngå bebyggelse i naturutsatte områder? Halvparten av kommunene har gjennomført tiltak (Nasjonalt 65 %). Egen mulighet til konsekvenshåndtering? 29 % av kommunene er bekymret for egen evne til å håndtere konsekvenser av framtidige klimaendringer. (Nasjonalt 34 %)

10 Arbeid med klimatilpasning i kommuner i Nordland Behov for endringer i kriseplaner pga. klimaendringer? En fjerdedel (24 %) av kommunene mener det i stor eller noen grad er behov for endringer i virksomhetens kriseplaner (Nasjonalt 50 %).

11 Fylkeskommunens rolle innen klimatilpasning I dag er ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen innen klimatilpasning ikke helt klar. Fylkesmannen skal formidle nasjonal klimapolitikk til kommunene. Kompetanseressurs og kontrollinstans for klimatilpasningsområdet. Fylkeskommunen skal som kommunene bidra til å oppnå nasjonal klimapolitikk, gjennom reduksjon av klimagassutslipp og gjennomføring av tilpasningstiltak. Styrket som planmyndighet i ny PBL. Veilednings- og samordningsrolle planforum viktig arena. Regionale planer og mulighet til å vedta juridisk bindende retningslinjer viktige redskaper. Har ansvarsområder hvor klimatilpasning vil være et viktig tema.

12 Fylkeskommunens rolle innen klimatilpasning Avgjørende med samarbeid i det regionale klimatilpasningsarbeidet. Fylkesmannen og fylkeskommunen har ulike roller. Fylkeskommunen må bruke sin koordinerende og veiledende funksjon på beste vis.

13 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune Samarbeid med Vestlandsforskning Fokus på følgende problemstillinger: 1) Hvilke spesielle utfordringer gjelder små og ressurssvake distriktskommuner i arbeidet med klimatilpasning, og hvordan møte disse utfordringene? 2) Hvordan styrke det regionale veiledningsapparatet i arbeidet med å veilede kommunene om klimatilpasning? 3) Hvordan aktivisere eksisterende systemer og metoder innen kommunal samfunnsplanlegging til å fange opp temaet klimatilpasning?

14 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune Prosjektet dreide seg om: Faglig forenkling Vise hva alle kommuner kan få til innenfor eksisterende ressursrammer og hva som ligger utenfor slike grenser gitt at det er et ønske om å arbeide med klimatilpasning Faglig videreutvikling Utvide grensene for klimatilpasning til også å inkludere det å tilpasse seg a) konsekvenser av klimaendringer i andre land, og b) konsekvenser av en nasjonal klimapolitikk for utslippsreduksjoner Kommunal integrering Gjøre klimatilpasning til et normalpolitikkområde ved å vise hvordan dette kan integreres i eksisterende oppgaver

15 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional operasjonalisere Styrke fylkeskommunen og mannen i veiledningen av kommunene på feltet klimatilpasning Utvikle så iverksette Fase 1: Teste ut en metodikk (alle kommuner som meldte seg) Fase 2: spre den ferdig utviklede metodikken til resten av kommunene i fylket

16 Vestlandsforsknings modell

17 Vestlandsforsknings metodikk

18 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune Gjennomføring av fase 1:

19 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune Utfordringsdokument med fokus på: - Klimaendringer i Sogn og Fjordane - Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning - Lokale konsekvenser av en ambisiøs politikk for å begrense utslipp av klimagasser

20 Analysedugnad rundt klimasårbarhet Sogn og Fjordane fylkeskommune - arbeidsbok

21 Middelfart kommune: første kommune i Danmark til å prøve ut verktøyet «Local Climate Impacts Profile», lokal klimatilpasningsprofil Dansk, tilpasset utgave av verktøy utviklet og avprøvd i England. En rekke svenske kommuner har også brukt verktøyet som avsett til arbeidet med klimatilpasning i de siste årene. Gir et innledende overblikk over kommunens sårbare områder og hvilke konsekvenser en kan risikere å skulle håndtere, dersom en ikke tar initiativ til å tilpasse seg de ekstreme værhendelsene i tide. Et verktøy som på en relativ enkel og lite kostbar måte kan bidra til å skape dialog og samarbeid om klimatilpasning mellom ulike avdelinger, det politiske nivået, og andre interessenter. Kan støtte opp om politisk beslutningstak.

22 Hvordan utfører man en slik analyse? 1. Finn en rekke søkeord som har med ekstreme værhendelser å gjøre. Gjennomgå /søk etter artikler i lokale og regionale aviser som omtaler ekstreme værhendelser i kommunen innenfor en tidsperiode. 2. Legg informasjonene fra artiklene inn i et skjema et overskuelig Excel-ark som følger med verktøyet. På denne måten får man overblikk over hva som skjedde, hvem som ble berørt, hvem som har eller hadde ansvar for området mv. 3. Intervju relevante personer i kommunen eller andre interessenter som har informasjon om de enkelte hendelsene, for å få mer informasjon og kunnskap.

23 Erfaringer fra Middelfart kommune Det krever innsikt å søke. Hold oversikt over informasjonene. Ikke alt står i avisen. Avgrens søkeperioden. Oppdel hendelsene i grupper og plot dem inn på et kort. Bruk verktøyet til å skape dialog.

24 En kan gå noen skritt videre Det er ytterligere skritt som kan tas etter den lokale klimatilpasningsprofilen er gjennomført: - Agere på informasjonen som kom frem i den lokale klimatilpasningsprofilen. - Se frem i tid og foreta risikovurderinger. - Innsamle mer dokumentasjon.

25 Spørsmål: Har noen av Planforums deltakere klimatilpasningsaktiviteter på gang? Ønske om å samarbeide om å starte opp pilotprosjekt?