Representativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring

Transkript

1 Velarbeid, velstruktur og velgrenser i Bærum 2016 Representativ og inkluderende Velarbeid i et Bærum i endring Arbeidsprogram 2015/2016: 8.9 Igangsette en diskusjon i medlemsforeningene om velgrenser, tilhørighet og ansvarsområder i tråd med utvikling av nye boligområder, endring i administrative grenser og behov for å styrke velforeningene. Hva er en velforening, noen beskrivelser: En velforening er en forening som fremmer et allmennyttig tiltak eller trivselstiltak innenfor et lokalt bosetningsområde. Det kan for eksempel gjelde lekeplasser, vei og trafikk, vann, kloakk, belysning eller parkanlegg. En del velforeninger har også velhus som brukes til felles arrangementer i lokalmiljøet og som beboere i området kan leie. Store Norske En velforening er en sammenslutning av- og for beboere, innenfor et avgrenset boområde, for eksempel et byggefelt eller en grend, som har gått sammen for i fellesskap å skape et bedre og sikrere bo- og nærmiljø i sitt område. Det er en forening som ikke er basert på særinteresser, men ser området som en helhet og tar opp de utfordringer nærmiljøet står overfor Wikipedia Hva er egentlig en velforening? En velforening er en partipolitisk uavhengig forening med et formål som gjelder medlemmenes felles interesser for sitt nærmiljø. Formålet skal omfatte mer enn ren organisering av egennytte. Graden av samfunnsinteresser kan nok variere. (Eksempel: En velforening som steller et grøntområde med en lekeplass åpen for allmenn bruk kan sies å være et vel mens et isolert TV-antennelag ikke er det.) 1

2 Beboere, eiere, og næringsdrivende kan bli medlemmer i velforeningen når de samler seg om felles interesser for trivsel og medvirkning i et geografisk område. Næringspolitikk er ikke en del av velvirksomheten. Foreningen skal ha et definert geografisk område som basis for medlemskapet. Foreningen skal ha registrerte medlemmer, men behøver ikke ha en kontingent. Foreningen skal ha vedtekter og et styre, en demokratisk oppbygging, holde generalforsamling (årsmøte) og valg på tillitspersoner. I dag er vellene en viktig del av «første linje» i lokaldemokratiet og utgjør en betydelig faktor for folkehelsen. Eksempler på tema som opptar vellene er: Utforming av lokalsamfunnene: Temaet omfatter bosetningsmønster, reguleringsplaner og i noen grad byggesaker. Vellene samarbeider med kommunene. De er aktive ved utforming av kommuneplaner og de er høringsinstanser for reguleringsplaner som legges ut til offentlig tilsyn. Denne virksomheten dreies nå større grad mot de tidlige faser i planarbeidet, noe som er svært viktig når de kommunale prosessene skal effektiviseres. Utvikling av lokal infrastruktur: Dette omfatter trafikkløsninger, transportsystem, skoler og servicefunksjoner. Vellene samarbeider her tett med andre frivillige foreninger i området og i noen grad med det lokale næringslivet Utforming og drift av vellets eget bomiljø: Dette omfatter praktiske oppgaver knyttet til grøntområder, lekeplasser, velveier, veilys, brøyting, stier, brygger, badeplasser, skiløyper mm. Barnas oppvekstmiljø er sentralt for vellene så lekeplassene er viktige ansvarsområder mange steder. Drifting av felles eiendommer: Noen velforeninger eier og drifter også felles eiendommer av privat karakter som juridisk sett utgjør et sameie, eksempelvis garasjeanlegg og søppelanlegg. Slike tilleggsoppgaver ligger utenfor velforeningenes hoved-formål «trivsel og medvirkning i nærmiljøet», men lar seg lett kombinere i praksis med veloppgavene. Utvikling og omsorg for det sosial miljøet i nærområdet: Trivsel i nærområdet beror ikke bare på de fysiske forholdene, men vel så viktig er de mellom-menneskelige relasjonene. Vellenes arrangementer ved høytidsdager og ved dugnader og uformelle samlinger er viktige for miljøet. Vellene har også en oppgave i å jobbe både for integrering og inkludering av nye beboere. Demokrati, samarbeid og sosialt ansvar er nøkkelfaktorer. Vellenes Fellesorganisasjon Her ligger utfordringer. I noen områder er nærhet i form av huseiergrupper eller huseierforeninger grunnlaget for velforeningen, i andre områder er det geografiske området bestemmende. Geografisk og medlemsmessig størrelse kan derfor variere sterkt. Gjennomgående er velforeningene i Norge små i forhold til det vi har i Bærum. Aktivitet, arbeidsområder og omfang på arbeidet varierer sterkt. En fellesnevner for ekte velforeninger er likevel at de har et videre interesseområde enn å betjene beboerne i eget område, oftest uavhengig av om beboerne har betalt kontingent eller ikke. 2

3 Størrelse på velforeninger Størrelse Bærum Landet Opp til 30 0% 20% % 35% % 40% Over % 5% I 2007 var gjennomsnittlig medlemstall i landet som helhet 84 medlemmer (Harald Koht, rapport 13 nr 2). I Bærum er tallet pr medlemmer. Velforeningene er gjennomgående større i Bærum enn i landet for øvrig. På landsbasis har antall medlemmer regnet av alle boenheter i velområdet lagt på rundt 50% de 10 siste årene. Vi mangler her tallgrunnlag for Bærum. Oppgaver for velforeninger. Stemmer dette i Bærum? Dugnadsaktivitet står høyt som oppgave i VelNorge. I gjennomsnitt sier nesten 90% av vellene at de gjennomfører dugnad. Antall dugnader i gjennomsnitt var i ,3. (Harald Koht, rapport 13 nr 2). Dette antas å ligge godt over tallet i velforeningene i Bærum. Her har flere velforeninger dessuten satt bort arbeid knyttet til den tradisjonelle vårdugnaden til eksterne. Typiske veloppgaver rundt om i landet er Lekeplasser (56% drifter lekeplasser) Friområder Gate- og veibelysning (37% driftes av vel) Ballplasser Også på dette feltet avviker velforeningene i Bærum fra landet for øvrig. Dette antas å henge sammen med at velforeningene i Bærum gjennomgående er større enn ellers i landet og består av huseierforeninger og boligsameier i tillegg til eneboliger. Lekeplassen, og en del av de andre oppgavene som er opplistet, er i vårt område lagt til disse. Når det gjelder samarbeidstiltak med kommunen er rangeringen for Norge som helhet: (Harald Koht, rapport 13 nr 2). Tiltak Andel velforeninger Lekeplasser 63,1 Rydding 59,4 Trafikksikkerhet 57,5 Friområder 52,1 Veilys 39,2 Veier 39,2 Ballbinger 36,8 Gangveier 32,8 Planarbeid 29,4 Badeplass 27,5 3

4 Også her ser vi klare avvik fra landet for øvrig. Viktige områder for Bærums velforeninger er fremhevet. Viktige oppgaver for våre velforeninger samarbeid med andre frivillige lag og foreninger i nærområdet, er ikke målt. Dette er særlig aktuelt for velforeningene i Bærum, som er større enn ellers i landet. Det samme gjelder omfanget a samarbeid med kommunen, både administrasjonen og politikere. Også politikernes interesse for nærmiljøet er kartlagt (Harald Koht, rapport 13 nr 2). Politikernes interesse for nærmiljø betegnes slik: Interesse Prosent 2007 I stor grad 8,4 Noe 51,2 I liten grad 40,3 Antall velforeninger 794 Med samarbeidsavtalen som grunnlag er det sannsynlig at fordelingen i Bærum vil gi et høyere tall for I stor grad. Velgrenser i Bærum I publikasjonen Vellene i Bærum fra 1982, er det ikke angitt nærmere begrunnelse for velgrenser. My tyder på at disse er blitt til ut fra hva man følte var naturlig tilhørighet på tidspunkt vellet ble til. Dette ser vi også ut fra hvilke vel som har lang historie. Dette er vel som har en begrunnet avgrensning nettopp i forhold til dette. Etter hvert er nye områder bebygget. Boliger i slike områder dannet egne velforeninger ut fra fellesinteresser. Det er ikke unaturlig at veloppgavene ble forskjellig i disse homogene boområdene og i de mer brede velforeningene. Særegent for Bærum er at totalarealet i kommunen er delt inn i velområder. Det fleste steder i landet utgjør vellene et boområde. Utenforliggende naturområder blir da ingenmannsland. I denne sammenheng er det viktig å bemerke at boligsameier og huseierforeninger ut fra vedtekter og fullmakter ikke utfører allmennyttige oppgaver, men dekker egeninteressene for medlemmene. I begge tilfeller vil det nesten unntak være snakk om obligatorisk medlemskap, enten gjennom lov eller vedtekter. Situasjonen i Bærum er: 50 velforeninger Ca registrerte medlemskap ( boenheter) Fra 50 til 1500 medlemmer i hvert vel er medlem Velgrensene ble opprinnelig fastsatt tilbake på 60-tallet, men det har vært gjennomført justeringer og sammenslåinger Velgrensene godkjennes av Bærum Velforbund i samarbeid med kommunen Kan endres dersom berørte velforeninger er enige Kan endres dersom beboere i et område ønsker overflytting til annet vel. 4

5 Behov for endring i grensene? Vi har flere saker dette året der velgrenser har vært hovedspørsmålet. Dette gjelder forholdene på Fornebu, der nye områder grenser opp mot etablerte velforeninger. Nye boligområder som har en annen boligtype enn den eksisterende, har også ført til utfordringer. Områder med sovende vel har ført til spørsmålet om innlemming av slike områder i aktive vel. Spørsmålet er om et inaktivt område blir mer aktivt, ved at det legges inn i et aktivt område. Det er ikke utenkelig at det kan føre til det motsatte, særlig om det nye vellet blir for stort til å vareta de oppgavene beboerne forventer. Dette vil ikke bare avhenge av antall boenheter, men også hvordan vellet har arbeidet. Spørsmål til behandling: Er grensene mellom vellene naturlig ut fra boligenes tilhørighet og interessefellesskap? Har nye hovedveier og lignende skapt nye grenser Kan velarbeidet og innflytelse styrkes gjennom sammenslåing? Er vellet blitt for stort gjennom ny utbygging av nye områder? Er det tilfredsstillende rekruttering til velstyret over tid? Er vellet representativt for brede, allmenne interesser? Ingen enighet ingen endring Endring av velgrenser mellom aktive vel krever enighet mellom vellene. Bærum Velforbund har også godkjent endringer der beboere i et delområde klart ønsker overgang ti et annet vel. Når det gjelder sovende vel vil det være naturlig at Bærum Velforbund vurderer faktorer som Vurdering av evne til å aktivisere området Størrelsen på en eventuell sammenslått enhet Kommunikasjonsmessige og geografiske forhold 5