Helse og yrke H. Aschehoug & Co.

Transkript

1

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 DeekZ`hi"! ]ZahZ" d\ hdh^vahz`idgzc I denne delen blir du kjent med hvordan oppvekst-, helse- og sosialtjenestene er organisert tjenester som er grunnlaget for det vi kaller en velferdsstat. Med begrepet velferdsstat mener vi vanligvis et system av offentlige tjenester som har som mål å sikre utdanning, helsetjenester og økonomisk og sosial trygghet for dem som bor i landet. I eksemplet nedenfor blir du presentert for tjenester i både oppvekst-, helse- og sosialsektoren og NAV. De ulike tjenestene Jeanette og Alexander mottar, hører til hver sin sektor. Kan du gjette hvilken som hører til hvor??zvcziiz Zg \avy _dgybdgzc hv Vi Vai kvg WgV bzy WVgcZi ZiiZg hkvc\zgh`veh`dcigdaazc# C Zg YZi a^`z [³g [³YhZa! d\?zvcziiz W YZ \gjzg d\ \azyzg hz\# 6aZmVcYZg h`va k²gz bzy#?zvcziiz hzg [gvb i^a i^yzc ]_ZbbZ bzy WVgcZi d\ Zg \avy YZ [ g [dgzaygzezc\zg ha^` Vi YZi Zg bja^\# =jc h`va k²gz ]_ZbbZ czhizc Zii g! d\ 6aZmVcYZg h`va ]V h^c eveevezgb^h_dc ZiiZg Vi ]jc Zg WZ\nci e _dww ^\_Zc# 9Zi Wa^g h^``zgi gvgi h`jaaz azkzgz WVgcZi ^ WVgcZ]V\Z db Zii gh i^y# Hvilke tjenester som blir tilbudt, er bestemt i lover. På den måten får alle de samme tjenestene, uansett hvor de bor i landet. Måten tjenestene er organisert på, kan likevel være forskjellig. Ansvaret for å tilby de ulike tjenestene er fordelt mellom kommune, fylke og stat. Med stat mener vi hele Norge. Norge er videre delt inn i 19 fylker, og hvert fylke er igjen delt inn i kommuner. I Norge er det i dag over 400 kommuner. Hva vet du om din egen kommune? Hva heter nabokommunene? Kanskje kjenner du navnet på alle kommunene i det fylket du bor i? Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helseog sosialsektoren skal du bidra til at velferdsstaten fungerer, og det er derfor viktig at du kjenner til hvilke tjenester som tilbys, og til lovverket som ligger til grunn. Kanskje skal du hjelpe en innvandrer som ikke snakker norsk, med å hente ut medisiner, en jente med nedsatt funksjonsevne som trenger hjelp på skolen, eller en eldre dame som er sengeliggende, med å søke om trygdebolig? Da er det din kompetanse som yrkesutøver som avgjør hvor god hjelp brukerne får. A²g^c\hi^eh Tenk deg inn i brukerens situasjon når du arbeider med fagstoffet. Hva har brukeren behov for, og hva kan du gjøre for brukeren? &%.

5 Kapittel 5 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: Stein er student på en høgskole. Fra han var ett år, har Stein mottatt tjenester fra oppvekstsektoren. I historien nedenfor får du et innblikk i Steins liv. gjøre greie for hvordan -, helse- og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i -, helseog sosialsektoren Den delen av det offentlige som har ansvar for barn og unges oppvekst. Eksempler på i oppvekstsektoren er barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO) m.m. Lover og planer som gjelder for oppvekstsektoren, for eksempel opplæringslova.

6 Kap. I eksemplet over ser vi hvilke tilbud Stein hadde benyttet gjennom sin oppvekst. Det er: barnehage grunnskole skolefritidsordning pedagogisk-psykologisk tjeneste Lovverket sier tydelig at alle barn har krav på tilpasset opplæring. Hvordan barn og unge blir møtt og får hjelp, er likevel avhengig av de menneskene som skal gjøre jobben. Det er en utfordring å møte alle barn og unge slik at de hjelpes til best mulig oppvekst. I dette kapitlet vil du få vite mer om de ulike tilbudene i oppvekstsektoren. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tilbudene. Tenk gjennom hvilke av tilbudene i oppvekstsektoren du har benyttet deg av til nå. Skriv ned det du vet om de ulike tilbudene. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

7 Lover Kommunens ansvar Fylkeskommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om barnehager Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Barnehage Grunnskole Skolefritidsordning (SFO) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Fritidstilbud Videregående opplæring Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Rammeplan for barnehage Læreplaner for skole Private barnehager Private skoler Fritidstilbud Kommunen har mange oppgaver når det gjelder barn og unges oppvekst, og har ansvar for: barnehager grunnskole ( klasse) skolefritidsordning (SFO) pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) fritidstilbud Barnehage er et tilbud til barn i årene før de begynner på skolen, det vil si fra de er ca. ett år til de er seks år. I Norge begynner barna på skolen det året de fyller seks. Det første leveåret er barn oftest hjemme med foreldre fordi foreldrene har krav på fødselspermisjon i opptil ett år. Årene fra ett år og fram til skolestart er de fleste barn i barnehage. Noen velger å ha barnet hjemme ut over det første leveåret.

8 Kap. I lov om barnehager kommer det klart fram hva som er formålet med barnehage: Fra samme lov kan vi lese om innholdet i barnehagen. Vi kan oppsummere innholdet i barnehagen slik: Barnehagen skal: være en pedagogisk virksomhet bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for en bærekraftig utvikling gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter

9 formidle verdier og kultur gi rom for barns egen kulturskaping bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur Rammeplan for barnehager sier mer detaljert hva som skal foregå i barnehagen. Det er viktig for barns utvikling at det i barnehagen legges til rette for positiv lek med jevnaldrende. At det er et pedagogisk tilbud, understrekes ved at barnehagene skal ledes av førskolelærere med 3-årig høgskoleutdanning. Det er ellers viktig at foreldre og barn kan være med å påvirke livet i barnehagen. Vi har både offentlige (kommunale) og private barnehager. De offentlige har kommunen ansvar for. De private barnehagene er drevet av bedrifter, foreldregrupper, humanitære eller religiøse organisasjoner. Disse får statstilskudd på samme måte som de offentlige, og er også underlagt de samme kravene for godkjenning. I tillegg er godkjente familiebarnehager et vanlig tilbud. Der kan opp til fem barn få være i et privat hjem. Disse familiebarnehagene får kommunale tilskudd, og den som driver barnehagen, får regelmessig tilsyn og oppfølging av en førskolelærer. Åpen barnehage er en barnehage der foreldrene kan være sammen med barna bestemte dager. På denne måten kan de både delta i barnas hverdag i barnehagen og i tillegg treffe andre foreldre i samme situasjon som dem selv. Barneparker, dagmamma eller praktikanter har tilsyn av barn uten fastlagte pedagogiske mål. Både foreldre, kommune og stat betaler for barnehageplassen. I dag finansieres barnehagene gjennom en tredeling: statlig støtte, kommunal støtte og egenandel fra foreldrene. Det har i de siste årene vært et politisk mål at alle som ønsker barnehageplass, skal få det. De fleste kommunene har nådd dette målet.

10 Grunnskolen i Norge er obligatorisk for alle barn. Det vil si at barn ikke bare har rett til gratis opplæring, men også plikt til å følge den i ti år. I lov om grunnskolen (opplæringslova) står det blant annet i formålet at grunnskolen skal: samarbeide med hjemmet utvikle evnene til elevene både kroppslig og åndelig gi elevene gode allmennkunnskaper bidra til at de blir selvstendige mennesker fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar legge grunnlag for videre utdanning og for livslang læring støtte opp under et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og et høyt kompetansenivå i befolkningen skape gode samarbeidsformer hindre at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller kommer til skade Kap. Læreplaner for de ulike fagene sier hva elevene skal arbeide med i skolen. Det er kommunenes ansvar at alle barn får et likeverdig utdanningstilbud. Barn med fysiske eller psykiske funksjonshemninger har den samme retten til skolegang som andre, og de skal ha opplæring som er i samsvar med deres evner og forutsetninger. Der det er mulig, går elevene med spesielle behovi klasser sammen med de andre barna. Det er også et politisk mål at barn skal ha en skole i rimelig avstand fra hjemstedet sitt. Derfor kan en del av grunnskolene ha mer enn én aldersgruppe i noen av klassene. Faktisk er det noen små grendeskoler som har alle elevene i samme klasse.

11 Det finnes noen private grunnskoler i Norge. For at skolene skal få penger til drift fra staten, er det en forutsetning at skolen tilbyr et alternativt pedagogisk opplegg, eller har en spesiell religiøs forankring. Det faglige innholdet må imidlertid tilsvare det som tilbys i den offentlige skolen. For at elevene skal få et best mulig utbytte av opplæringen, skal det legges til rette for at elevene kan få hjelp med leksene på skolen, og at mindre av skolearbeidet foregår hjemme. Skolefritidsordningen skal sikre barn i småskolen tilsyn og lekemuligheter i nærmiljøet ut over den ordinære skoletiden, det vil si både før og etter skoletid. Tilbudet om skolefritidsordning gis til elever i 1. til og med 4. klasse. Barn med funksjonshemning får vanligvis tilbud til og med 7. klasse. Bemanningen på skolefritidsordningen skal være i forhold til antall barn, deres alderssammensetning og hvor mange som trenger særskilt oppfølging. Kunnskapsdepartementet har beregnet at rundt halvparten av barna på småskoletrinnet her i landet har behov for en skolefritidsordning, og har som mål å få dekket dette behovet. Skolens rektor er formelt faglig og administrativ leder av ordningen. Skolefritidsordningen er beskrevet i lov om grunnskolen (opplæringslova). Foreldrene må betale for at barna kan være på skolefritidsordningen.

12 Kap. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er beskrevet i opplæringslova og er et tilbud fra kommunen og gjelder barn i grunnskolen. Her er det ansatt psykologer, spesialpedagoger og andre yrkesgrupper som skal hjelpe barn og unge med pedagogiske, psykolog iske og sosiale problemer. Vi skal se på et eksempel. Det er ofte et tett samarbeid mellom sosiallærer eller rådgiver ved skolen og PPT. Elever kan henvises til PPT, men kan også selv ta kontakt ved behov for hjelp. Ofte er det aktuelt å trekke inn foresatte. Det finnes mange ulike fritidstilbud til barn og unge. Både kommunen og ulike organisasjoner har fritidstilbud, og mange barn og unge deltar i dem. Kommunen tilbyr ofte fritidsklubber eller ungdomsklubber der barn og unge kan møtes for ulike aktiviteter, for eksempel spill, musikk, teater eller bare sosialt samvær. Mange kommuner tilbyr også kulturskoler. På kulturskolene kan barn og unge lære seg å spille et instrument, delta i dans og drama eller tegning, form og farge-aktiviteter. Mange steder får ikke alle som ønsker det, plass på kulturskolen. Foreldrene må betale for at barna skal få delta på kulturskolen. Bibliotek er også et tilbud fra kommunen, og mange barn og unge bruker biblioteket hyppig og låner både bøker, CD-er og filmer.

13 Mange barn og unge deltar i tilbud fra ulike organisasjoner. Eksempler er korps, kor, speideren, 4H, religiøse klubber, politiske organisasjoner, interesseorganisasjoner og ikke minst idrettsklubber. Mer enn halvparten av alle barn og unge deltar i en eller annen form for organisert idrett. Barn og unge har også tilbud i det lokale kulturtilbudet. De går ofte på kino, teater og utstillinger sammen med foreldre, klassen eller venner.

14 Kap. Lov om vidaregåande opplæring (opplæringslova) gir alle unge rett til videregående opplæring. Til forskjell fra grunnskolen er det ikke skoleplikt i videregående opplæring. Opplæringen er gratis. Den lovfestede retten gjelder tre års opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse (fagbrev/svennebrev/offentlig godkjenning) eller delkompetanse. De unge kan søke om inntak ved tre utdanningsprogram på videregående trinn 1 i prioritert rekkefølge, og de har rett til plass ved ett av dem. De som velger yrkesfaglig utdanningsprogram, kan avbryte denne utdanningen etter andre året (Vg2) og ta på byg ging til generell studiekompetanse. De som har valgt studie forberedende utdanningsprogram, kan derimot ikke kreve å få følge yrkesfaglig utdanningsprogram etter sitt fullførte treårige løp. Retten til videregående opplæring gjelder fram til og med fylte 24 år, mot 19 år tidligere. Den utvidede tiden er ment å skulle gi den enkelte bedre tid til å tenke seg om og bli mer motivert med hensyn til valg av utdanningsprogram. Tiden fra eleven begynner til han avslutter opplæringen kan ikke være mer enn fem år. Fylkeskommunene har også plikt til å sørge for oppfølgingstiltak for dem som av en eller annen grunn ikke går i videregående skole eller er lærlinger/lærekandidater.

15 Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Elever med spesielle behov kan søke om spesialundervisning, slik det også er i grunnskolen. Elever med spesielle behov kan også få lengre tid enn de vanlige tre årene. Læreplaner for de ulike programområdene og fagene beskriver hva elevene skal arbeide med i skolen, og hvilke mål de skal arbeide for å nå. Fylkeskommunen har også tilbud om pedagogisk-psykologisk tjeneste. Lov om videregående opplæring (opplæringslova) gir også alle voksne som er født før 1978, og som tidligere ikke har tatt videregående utdanning, en rett til å skaffe seg dette. En rekke fylker har derfor egne voksenopplæringstilbud. Staten har ansvar for høgskoler og universitet. Høgskoler og universitet gir utdanning til bachelor- og mastergrad, som er utdanninger på henholdsvis 3 og 5 år. For å komme inn på høgskole eller universitet må du ha generell studiekompetanse. Noen utdanninger krever spesiell studiekompetanse, det vil si at det kreves ekstra fordypning i ett eller flere fag fra videregående skole. Ofte er det krav om fordypning i realfag som matematikk, fysikk eller kjemi. I tillegg til ansvar for høgskole og universitet har staten også overordnet ansvar for barnehage, grunnskole og videregående skole. Rammeplan for barnehagen og læreplaner i grunnskole og videregående skoler er utarbeidet av staten.

16 Kap. Sammendrag

17

18 Kap.

19 Kapittel 6 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for hvordan oppvekst-, - og sosial- er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i oppvekst-, og sosialsektoren Den delen av det offentlige som sørger for helsetjenestene i samfunnet vårt. Da Markus i historien nedenfor var fire år, ble han påkjørt og fikk store skader i begge beina. Vi skal se at Markus allerede har brukt mange av våre helsetjenester i sitt åtteårige liv. Tjenester som skal fremme folkehelse og forebygge og behandle sykdom, for eksempel på helsestasjoner og sykehus. Lover som gjelder for helsesektoren, for eksempel lov om pasientrettigheter, lov om helse personell, lov om helsetjenesten i kommunene osv. I eksemplet over ser vi hvilke tjenester Markus har fått etter ulykken sin: ambulansetjeneste sykehus fysioterapeut fastlege helsesøster hjemmesykepleie Loven beskriver hvordan helsetjenestene skal være, men foreldrene til Markus er likevel spent på hvordan det blir når de nå flytter til en ny kommune. Kan de vente samme oppfølging, eller er det fare for at Markus ikke får samme hjelp som de fikk i den kommunen de bodde i før?

20 Kap. Når du arbeider videre med dette kapitlet, vil du få vite mer om de ulike helsetjenestene. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tjenestene. Tenk gjennom hvilke av helsetjenestene du kjenner til og har brukt. Kanskje husker du en vaksine helsesøster ga deg? Skriv ned det du vet om de ulike tjenestene. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

21 Lover Kommunens ansvar Fylkeskommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om tannhelsetjenesten Lov om spesialisthelsetjenester Lov om psykisk helsevern Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell Fastlegetjeneste Legevakttjeneste Fysioterapitjeneste Helsesøstertjeneste Jordmortjeneste Sykehjem Hjemmesykepleie Miljørettet helsevern Tannhelsetjeneste Sykehus Spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern Apotek Private helsetjenester som lege, sykehus m.m. Hvilke helsetjenester kommunen skal tilby, er beskrevet i lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). I 1-1 står det om kommunens ansvar for helsetjenester.

22 Kap. I 1-2 beskrives helsetjenestens formål. Organiseringen av tjenestene kan variere fra kommune til kommune, men følgende tjenester beskrives i loven: legetjeneste fysioterapitjeneste jordmortjeneste helsesøstertjeneste hjemmesykepleie sykehjem/bo- og behandlingssenter habilitering og rehabilitering miljørettet helsevern Alle kommunene i Norge skal sørge for at alle innbyggerne har tilgang til lege. Alle skal ha en fastlege de kan gå til. Kommunen har også ansvar for å organisere en legevaktordning slik at du også kan få legehjelp utenom arbeidstiden til fastlegen. Legene undersøker og behandler sine pasienter. Når du oppsøker lege, må du betale en egenandel som er en del av det det koster å gå til lege. Resten betales av folketrygden.

23 Fysioterapeuter arbeider med både forebygging og behandling. Forebygging kan for eksempel være å trene mennesker med plager eller nedsatt funksjon i muskler og ledd, og behandling kan for eksempel være opptrening av pasienter etter et hjerteinfarkt. Jordmortjenesten går først og fremst ut på å følge opp gravide kvinner. Alle gravide har rett til jevnlig kontroll av jordmor gjennom svangerskapet. For kvinner som ønsker å føde hjemme, er det kommunens jordmor som tar imot barnet. I noen kommuner arbeider også jordmor med prevensjonsveiledning for unge. Jordmortjenesten er ofte tilknyttet helsestasjonen. Helsesøster møter vi på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. På helsestasjonen arbeider helsesøster med å undersøke og vaksinere barn, i tillegg til å gi foreldrene veiledning om barn og helse. Helse søster arbeider også i skolehelsetjenesten med blant annet helseundersøkelser og vaksinasjoner. Enkelte byer har helsestasjon for unge som spesielt veileder i forhold til prevensjon, men som

24 Kap. også er et tilbud hvor unge kan møtes og snakke med en voksen person om problemer i livet sitt. Bruk av tjenester på helsestasjonen er gratis. Hjemmesykepleie er en tjeneste som gis til syke, eller mennesker med funksjonshemning som bor hjemme. De tjenestene som blir gitt gjennom hjemmesykepleien, er daglig pleie og omsorg, medisinsk oppfølging som sårbehandling, stell av urinkateter, medisinering, tilsyn, hjelp med ernæring osv. De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og hjemmesykepleien bidrar i stor grad til at det er mulig. Hjemmesykepleien er ofte organisert sammen med hjemmehjelpstjenesten, og samlet kalles det ofte hjemmebaserte tjenester. Hjemmehjelp er ikke en helsetjeneste, men en sosialtjeneste. Det kan du lese om i kapittel 7. Sykehjem eller bo- og behandlingssenter er en tjeneste som tilbys eldre eller andre som trenger omsorg hele døgnet. På sykehjem får de som bor der dekket grunnleggende behov, som for eksempel nødvendig stell og pleie, måltider og aktiviteter.

25 Kommunen har ansvar for å ha oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering, slik at kommunen kan tilby nødvendig hjelp. Habilitering vil si å utvikle det funksjonsnivået den enkelte har, mens rehabilitering vil si å komme tilbake til et tidligere funksjonsnivå. Habilitering brukes om tiltak for mennesker som er født med en funksjonshemning, og rehabilitering brukes om tiltak for mennesker som har vært utsatt for sykdom eller skade og derfor har redusert funksjonsnivå. På mange sykehjem er det egne rehabiliteringsavdelinger. De som kommer til en rehabiliteringsavdeling, har et kortvarig opphold for å trene seg opp til å klare flest mulig oppgaver i hverdagen. Miljørettet helsevern vil si de oppgavene kommunen har for at omgivelsene ikke skal være helseskadelige. Viktige områder innenfor miljørettet helsevern er blant annet å sørge for at vi har rent

26 drikkevann, at maten vi spiser er uten skadelige mikroorganismer, at lufta vi puster inn er ren og at avfall og kloakk blir behandlet slik at det ikke medfører helseskade. Kap. Tidligere hadde fylkeskommunen ansvar for mange helsetjenester, men i løpet av de siste årene er de fleste overført til staten. I dag har fylkeskommunen ansvar for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten styres av lov om tannhelsetjenesten. I formålet til loven står det: Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunens ansvar. Tannhelsetjenesten skal forbedre tannhelsen i befolkningen gjennom forebyggende tiltak som informasjon om tannpleie, i tillegg til behandling. Tannhelsetjenesten styres av lov om tannhelsetjenesten. Loven sier blant annet at alle barn opp til 18 år har rett til gratis tannhelsetjeneste. Året etter fylte 18 år og til og med året en fyller 20 betales bare 25 prosent av regninga. I tillegg har mennesker med utviklingshemning, eldre og langtidssyke som bor i institusjon eller mottar hjemmesykepleie, også rett til gratis tannbehandling.

27 Tannlegen vurderer behovet for tannregulering og videreformidler pasienter til tannleger som er spesialister på dette. Folketrygden dekker en del av det en regulering koster, men noe må betales av den unge selv, eller familien. Voksne bruker som oftest privatpraktiserende tannleger for regelmessig undersøkelse og behandling av tennene. Det viser seg at de første årene etter 20 er en kritisk tid for tannhelsa. Unge voksne med mange utgifter prioriterer ofte andre ting enn tannhelse. =ZahZi_ZcZhiZg ^ hivizc HeZh^Va^hi]ZahZi_ZcZhiZg Zg i_zczhizg hdb ji[³gzh Vk hezh^va^hizg e ja^`z dbg YZg# HeZh^Va^hi]ZahZi_ZcZhiZc Zg YZai ^cc ^ ÒgZ gz\^dczg# Staten har ansvar for det som kalles spesialisthelsetjenester. Med spesialisthelsetjenester kan vi enkelt si tjenester som utføres av spesialister på ulike områder. Bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp skal alle som trenger spesialisthelsetjenester, bli henvist fra fastlegen sin. Lov om spesialisthelsetjenester (spesialisthelsetjenesteloven) sier i 2-1 dette om statens ansvar: HiViZc ]Vg YZi dkzgdgyczyz VchkVg [dg Vi WZ[da`c^c\Zc \^h c³ykzcy^\ hezh^va^hi]zahzi_zczhiz# =ZahZ"CdgY HkVaWVgY =ZahZ B^Yi"Cdg\Z Staten har organisert spesialisthelsetjenestene i regionale helseforetak. Det vil si at tjenestene er delt inn i regioner. Landet er delt opp i 4 helseregioner (region Nord, Midt-Norge, Vest, SørØst) som alle er pålagt å ha et tilfredsstillende tilbud av spesialister på de forskjellige medisinske områdene. Det er en egen lov om helseforetak. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for blant annet: 00 sykehustjenester 00 beredskap på akuttmedisin 00 ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste 00 tverrfaglig behandling for rusmisbrukere, også institusjonsplasser 00 medisinsk laboratorietjeneste og radiologiske tjenester =ZahZ H³g"³hi =ZahZ KZhi &('

28 På sykehusene er det avdelinger for ulike spesialiteter. Hvilken del av kroppen du har problemer med eller hvilken type behandling du trenger, vil bestemme hvilken avdeling du skal legges inn på. Eksempler på avdelinger er kirurgisk, ortopedisk, medisinsk, gynekologisk og øyeavdeling. I Norge utføres det i dag svært spesialiserte operasjoner i tillegg til avansert medisinsk behandling på sykehus. Behandling som gis ved sykehus endrer seg stadig, og dette får konsekvenser for blant annet hvor lenge pasientene er innlagt på sykehuset. Mer og mer behandling foregår på poliklinikkene som er avdelinger på sykehus som gir dagbehandling. Det betyr at pasienten kommer inn om morgenen, får utført ulik behandling, også kirurgiske inngrep, og reiser hjem på ettermiddagen når legen mener at det er trygt. Hvis det oppstår komplikasjoner, vil pasienten selvfølgelig beholdes på sykehuset for mer behandling. Ved de største sykehusene drives også en utstrakt medisinsk forskningsvirksomhet for å kunne evaluere behandlingsmetoder og bidra til nye og bedre behandlingsmåter. Kap.

29 Staten har ansvar for tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Det er lov om psykisk helsevern som styrer denne delen av helseforetaket. I formålet til loven står det: Loven sier også at mennesker med psykiske lidelser skal ha rett til et behandlingstilbud, uansett hvor i landet en bor. Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er blant annet psykiatriske sykehus for pasienter som trenger innleggelse i kortere eller lengre perioder. Spesielle akuttavdelinger tar imot pasienter som er i akutt psykisk krise, eller som kan være en fare for seg selv og andre. Etter utskriv ing fra psykiatrisk sykehus får mange pasienter ettervern. Det innebærer at pasienten får oppfølging med både samtaler og praktisk hjelp, og det har vist seg å være viktig, fordi perioden etter utskriving er vanskelig for mange. Andre tilbud til mennesker med

30 psykiske lidelser er psykiatriske poliklinikker som tilbyr behandling gjennom samtaler, både i grupper og enkeltvis. DPS, distriktspsykiatrisk senter, har hovedansvar for generelle tilbud innen psykisk helsevern. DPS består av poliklinikker, dagsenter og noen sengeplasser for kortvarige innleggelser. Ved poliklinikken tilbys samtaler, dagsenter for sosialt samvær og aktiviteter, og sengeplasser for pasienter som trenger et kort opphold i trygge rammer. DPS samarbeider nært med kommunene. Barn og unge har et eget tilbud gjennom Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Akuttavdelingen tilbyr hjelp i krisesituasjoner. Det finnes også noen familieavdelinger hvor hele familien kan innlegges og utredes i løpet av noen uker. Staten har et overordnet ansvar for helsetjenestene og følger med på helsetilstanden i befolkningen. Eksempler på institusjoner som arbeider med dette, er Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Kap. I tillegg til lovene som styrer helsetjenestene, er det også to viktige lover som gjelder uansett om du arbeider i kommune, fylke eller stat. Det er lov om pasientrettigheter og lov om helsepersonell. Som yrkesutøver i helsesektoren er det viktig at du kjenner til disse lovene, slik at du opptrer riktig overfor brukerne. Nedenfor kan du lese om formålet med lovene. Lov om pasientrettigheter 1-1 Lov om helsepersonell Hvis du utdanner deg videre innenfor helsesektoren vil du lære mer om disse lovene.

31 Mange helsetjenester tilbys også privat. Privatpraktiserende leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer kjenner du ganske sikkert fra ditt hjemsted. Disse kan drive helt på egen hånd, og da må pasientene betale alt selv. Har de avtale med kommunen, betaler pasientene bare en egenandel. Det siste tiåret har det dukket opp flere private klinikker. Disse har ofte spesialisert seg på bestemte områder og tilbyr undersøkelser og behandling på betydelig kortere tid enn ved offentlige sykehus. For å få behandling ved private klinikker, må pasienten betale hele regningen selv. I en del tilfeller har disse private klinikkene avtaler med det offentlige om å hjelpe til med å få tatt unna køen med pasienter, og da betaler ikke pasientene selv. Mange av de private klinikkene foretar operasjoner som er lavt prioritert ved offentlige sykehus, eller enkle operasjoner som ikke krever så mye ressurser, for eksempel en del typer kosmetisk kirurgi. Etterspørselen etter disse tjenestene har økt jevnt og gitt eierne gode inntekter. Alternativ behandling er behandling som gis utenfor helsetjenesten, og de som gir den, regnes ikke som helsepersonell. Eksempler på slik behandling er homøopati, akupunktur og soneterapi. Flere av disse behandlingsformene er mange tusen år gamle, noen er nyere, og det kommer stadig flere og nye behandlingsformer. De alternative behandlingsformene ser i stor grad mennesket som en helhet, og bygger opp kroppen med for eksempel urter eller nålestikk for å takle egen sykdom. For eksempel er behandling med akupunktur en konsekvens av slik helhetlig tankegang. Med nålestikk behandles hele mennesket. Akupunktur har sin opprinnelse i Kina og har foregått i flere tusen år. Akupunktur er forholdsvis nytt i Norge, men har i de senere årene blant annet blitt brukt til smertebehandling. I Norge er det omtrent 200 ulike alternative behandlingsformer. Stadig flere bruker det, men mange er også skeptiske. Spesielt skeptiske er de som selv har en utdannelse innenfor skolemedisinen. Innenfor skolemedisinen er forskning som beviser resultater, en viktig faktor. Alternativ medisin har i liten grad arbeidet på denne måten. De fleste som velger alternativ behandling som behandlingsform, må betale det selv.

32 Kap. Sammendrag

33

34 Kap.

35 Kapittel 7 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i oppvekst-, helseog Den delen av det offentlige som sørger for sosialtjenestene i samfunnet vårt. Tjenester som skal sikre økonomisk og sosial trygghet og gi hjelp til dem som er i en vanskelig situasjon, for eksempel på grunn av sykdom, ulykke eller arbeidsledighet. Lover og forskrifter som gjelder for de sosiale tjenestene. I denne historien ser vi at Morten får: støtte til undersøkelser, fysioterapi og medisiner rullestol sykepenger uførepensjon I historien ovenfor får Lone dagpenger hjelp til å søke nytt arbeid nyttige råd og veiledning

36 Kap. Familien Haug fikk for tre år siden barn nummer fire. Jonas var født med Downs syndrom. Jonas var en blid gutt som raskt ble midtpunktet i familien. Likevel merket familien at det var svært krevende med en attpåklatt med Downs syndrom i tillegg til familiens høye aktivitetsnivå. Kusinen Hilde, som er elev på helseog sosialfag Vg1, var ofte på besøk hos familien, og hun likte veldig godt å være sammen med Jonas. I historien ovenfor ser du eksempler på tjenester som kan hjelpe familien Haug i en krevende hverdag: besøkshjem støttekontakt barnehageplass Disse historiene viser noen av tjenestene sosialsektoren tilbyr mennesker i en vanskelig situasjon. Når du arbeider videre med dette kapitlet, vil du få vite mer om NAV (blant annet trygdeytelsene) og sosialtjenestene. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tjenestene. Tenk over om du vet hva NAV gjør, og om du kjenner til sosialtjenester. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

37 Lover Kommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om sosiale tjenester Lov om barnevern Lov om folketrygd Sosiale tjenester Barnevernstjenester NAV Trygd/Arbeid BUF-etat Rusinstitusjoner Private institusjoner innen barnevern og rusomsorg I alle kommuner skal det innen 2010 være etablert NAV-kontor. NAV er forkortelse for en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Sosialtjenesten i kommunen er en del av NAV. I tillegg til sosialtjenesten er tidligere trygdeetat og Aetat (arbeidskontor) å finne på NAV-kontoret. Alle NAV-kontorer har et publikumsmottak der innbyggerne kan henvende seg. NAV har også oppgaver som ikke krever nærhet til brukerne. Disse oppgavene er samlet i spesialenheter rundt omkring i landet. Eksempel på en oppgave for spesialenheter, er pensjon.

38 NAV er basert på et tett samarbeid mellom kommune og stat. Selv om staten har ansvar for folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven, blir NAV-kontorer opprettet i alle kommuner slik at innbyggerne skal få nærhet til tjenesten og også få et helhetlig tilbud. Kap. Formålet med NAV er å: få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad gjøre det enklere for brukerne ved å samle tjenestene og kunne tilpasse tiltakene til den enkelte få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Hvilke tjenester som tilbys på de ulike NAV-kontorene kan variere noe, men det er et minstekrav til alle: økonomisk sosialhjelp (sosialtjenesteloven, se side 147) tjenester fra tidligere trygdeetat og Aetat Nå skal vi se nærmere på folketrygden, sosiale tjenester og barnevernstjenester. Folketrygden er en offentlig, obligatorisk «forsikringsordning». Alle som er i inntektsgivende arbeid, betaler en andel av sin inntekt i form av skatt. For eksempel gis det alderspensjon til alle som har nådd en viss alder, og alle som blir innlagt på sykehus, slipper å betale for dette. Ytelsene er noen ganger regulert av hvor mye den enkelte tjener. I lov om folketrygd beskrives formålet slik:

39 Formålet med loven konkretiseres i de enkelte kapitlene i loven. Vi skal se nærmere på noen av dem: arbeidsledighet sykdom stønad ved helsetjenester uførepensjon alderspensjon Ved arbeidsledighet får en dagpenger dersom en har hatt inntektsgivende arbeid tidligere. Før en får dagpenger, må en henvende seg til NAV for å melde seg arbeidsledig. Hvis en ikke har hatt rett til dagpenger, er sosial stønad aktuelt (se side 148). Ved sykdom mottar vi full lønn, og Norge er ett av de få landene i verden som tilbyr dette. De første 16 dagene betales av arbeidsgiveren, og deretter overtar folketrygden og betaler ut sykepenger. Arbeidsgiver har likevel et stort ansvar for å tilrettelegge slik at den syke kan utføre mest mulig arbeid. Vi kan være sykmeldt opptil et år. Deretter vil det være aktuelt med attføring, omskolering eller uføretrygding. Stønad ved helsetjenester innebærer at vi får dekket alle eller deler av utgiftene til helsetjenester. Det koster for eksempel ikke noe for pasientene når de legges inn på sykehus, men når de skal på kontroll etterpå, betaler de en egenandel. Det vil si at pasientene betaler noe av det det egentlig koster å få kontrollen. Egenandel betaler vi også når vi oppsøker lege, har blitt henvist til psykolog, fysioterapeut, eller kjøper medisiner på blå resept, for å nevne noen. For hvert år bestemmer Stortinget en øvre grense for hvor mye hver enkelt skal betale i egenandel. I 2009 var den 1780 kroner. Når en har betalt det beløpet vil en få frikort, som betyr at en ikke trenger å betale egenandeler resten av året.

40 Kap. Uførepensjon gis til dem som rammes av varig sykdom eller skade i yrkesaktiv alder, som gjør at de ikke kan ha inntektsgivende arbeid. For å få uførepensjon må en ha fått behandling eller attføring, for eksempel omskolering for å prøve å få tilbake arbeidsevnen. Uføretrygd følger etter en sykmeldingsperiode. I løpet av en 3-årsperiode vurderes helsesituasjonen, og en kan bli erklært helt yrkesufør eller vurdert til en viss prosentandel uførhet. Slik gis det derfor en mulighet for å kombinere arbeid og uførepensjon. Når vi blir 67 år, kan vi slutte å arbeide og få alderspensjon. Alderspensjonen er avhengig av hvor lenge vi har arbeidet, og hvor høy inntekt vi har hatt. Noen slutter å arbeide tidligere, eller arbeider mindre. Det finnes ulike ordninger som gjør dette mulig. De som ikke har vært i arbeid, vil også få pensjon (minstepensjon).

41 Folketrygden gir også støtte i form av varer og tjenester. Her er to eksempler: Gir transporttilbud til syke, eldre eller mennesker med funksjonshemning. Låner ut hjelpemidler, for eksempel rullator og høreapparat. NAV har en egen hjemmeside med oversikt over hjelpemidler: I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som låner ut hjelpemidlene. Barnetrygd er ikke en ytelse fra folketrygden, men en tilleggsordning til vårt skattesystem. Det er dyrt å ha barn, og denne tilleggsytelsen er ment å utjevne den økonomiske forskjellen mellom de som har barn og de som ikke har det. Alle barn som er under 18 år og bosatt i Norge, har rett til barnetrygd. Trygdens størrelse øker med antall barn. Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd tilsvarende ett ekstra barn. Barnetrygden beskrives i lov om barnetrygd. Vi vil her presentere hvilke tjenester kommunen tilbyr innenfor sosialsektoren. Sosialtjenestene er beskrevet i lov om sosiale tjenester og lov om barnevernstjenester. Sosialtjenestene er en del av NAV, mens barnevernstjenestene ikke er det. Vi skal først se på sosialtjenestene, deretter barnevernstjenestene.

42 Kap. Formålet med sosialtjenesteloven er beskrevet i 1-1: Formålet med loven konkretiseres i de enkelte kapitlene i loven. Vi skal se nærmere på noen av dem: forebyggende arbeid sosiale tjenester økonomisk stønad tiltak for rusmisbrukere Sosialtjenestens forebyggende arbeid går ut på å hindre at sosiale problemer oppstår, og å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Dette gjøres blant annet ved å få satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, unge, eldre og mennesker med funksjonshemning, og andre som har behov for det. Tiltak som settes i verk kan være fritidsklubber, aktivitetshus, dagsenter og kulturtilbud. Sosialtjenesten arbeider også forebyggende for å motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler. Informasjons- og holdningskampanjer er eksempel på slikt arbeid. Sosialtjenesten samarbeid er ofte med frivillige organisasjoner som arbeider med aktivitetstilbud og holdningsskapende arbeid for innbyggerne. Sosiale tjenester skal være hjelp til mennesker som trenger støtte for å klare seg. Eksempler på slike tjenester, er: Brukerstyrt personlig assistent for den som trenger mye hjelp i hverdagen. At tjenesten er brukerstyrt, betyr at brukeren bestemmer hvilke oppgaver som skal utføres. Avlastningstiltak for personer som har tungt omsorgsarbeid. Det kan for eksempel være et kortvarig institusjonsopphold for den syke. Støttekontakt som kan være sammen med brukeren noen timer hver uke.

43 Hjemmehjelp for stell av bolig, klær, mat. Plass i bolig med døgnbemanning for dem som trenger omsorgstjenester hele døgnet. Midlertidig bolig for dem som ikke klarer å ta vare på seg selv. Ifølge lov om sosiale tjenester skal økonomisk stønad gis til «dem som ikke kan sørge for sitt livsopphold» eller som trenger hjelp til «å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig situasjon». Videre heter det at stønaden skal ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Økonomisk stønad er en midlertidig hjelp i påvente av en mer varig inntekt i form av lønn eller trygd. Alle som mottar økonomisk stønad, vil som regel være villige til å delta i aktiviteter som kan bidra til å forbedre økonomien på sikt, selv om ikke dette alltid lar seg gjøre. Sosialtjenesten gir også råd og veiledning til den enkelte som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av stor gjeld. Økonomisk stønad gjelder dem som ikke får dagpenger (se side 144). Sosialtjenestens tiltak overfor rusmisbrukere går blant annet ut på å gi råd og veiledning til den enkelte rusmisbruker og familien. Andre tjenester kan være støttekontakt, støtteopplegg på arbeidsplassen og å følge opp vedkommende gjennom behandlingsopplegget. Gravide rusmisbrukere kan utsettes for tvangstiltak. Sosial-

44 Kap. tjenesten søker om institusjonsplass der det er nødvendig. Det er staten som driver disse institusjonene. Barnevernet er regulert av lov om barnevernstjenester (barnevernloven). Barnevernet arbeider med barn fram til de er 18 år. Barnevernstjenesten har som oppgave å følge med på barns oppvekstvilkår, og skal alltid arbeide ut fra hensynet til det som er best for barnet. Barnevernstjenesten har rett og plikt til å foreta undersøkelser dersom det er grunn til å tro at barn lever under van-

45 skelige forhold. Hvis barnevernet finner ut at barnet har behov for hjelp, kan de sette i verk ulike tiltak. Eksempler på slike tiltak er: tilbud om støttekontakt å sørge for plass i barnehage å finne besøkshjem avlastningstiltak i hjemmet å stimulere barnet til fritidsaktiviteter tilbud til utdanning eller arbeid Uansett hvilket av disse tiltakene som velges, prøver barnevernet å iverksette tiltaket i samarbeid med foreldrene. Hvis andre tiltak ikke er tilstrekkelige for å sikre barnets helse og utvikling, kan barnevernet i siste instans se det nødvendig å overta omsorgen for barnet. Det vil si at barnet plasseres hos andre enn sine biologiske foreldre, for eksempel i et fosterhjem eller i en institusjon. Det er staten, gjennom Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), som har ansvaret for fosterhjemmene og barnehjemmene i Norge. Bufetat er organisert i fire regioner og er et direktorat under Barne- og likestillingsdepartementet.

46 Kap. Sammendrag

47

48 Kap.

49 Kapittel 8 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for i oppvekst-, helse- og sosialsektoren Arbeidsmiljøloven er meget sentral i arbeidslivet, og loven skal sikre rettighetene til arbeidstakerne. (Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekstsektoren, er opplæringslova. Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helsesektoren, er kommunehelsetjenesteloven. Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i sosialsektoren, er sosialtjenesteloven.) Nils og Ahmed arbeider på et sykehjem. De har arbeidet der i flere år, men nå har de egentlig mest lyst til å slutte. De synes ikke det er noe trivelig på jobben lenger noe bør gjøres. I eksemplet over ser du noen forhold som de ansatte på sykehjemmet var misfornøyd med. Vi fikk et innblikk i uenighet rundt vaktordningen at det var for mye å gjøre, for få personheiser og tendenser til konflikter mellom personalet. Alle disse forholdene har betydning for både det fysiske og psykiske miljøet på arbeidsplassen. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- eller sosialsektoren vil du mest sannsynlig arbeide i en av sektorene som er beskrevet i kapitlene foran. På alle arbeidsplassene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren må du forholde deg til en eller flere lover for å gjøre jobben din riktig. For eksempel

50 må du kjenne opplæringsloven hvis du arbeider i skolen, du må kjenne pasientrettighetsloven hvis du arbeider i helsesektoren, og du må kjenne sosialtjenesteloven hvis du arbeider i sosialsektoren. Lovene er først og fremst laget for at brukerne skal være sikret gode tjenester. Men det er også en lov som er for deg som arbeidstaker nemlig arbeidsmiljøloven. I dette kapitlet skal vi presentere noen forhold som det er viktig for deg som arbeidstaker å kjenne til. Kap. Med kjennskap til arbeidsmiljøloven har du som ansatt mulighet til selv å bidra til å bedre forholdene på arbeidsplassen din. Verneombudet er en viktig hjelper i denne sammenhengen. Tenk gjennom hvordan arbeidsmiljøet er på din arbeidsplass, enten på skolen eller en annen arbeidsplass du kjenner til. Del tankene dine med andre i klassen. Skriv ned det du vet om hvilke krav som stilles til arbeidsmiljøet.

51 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. er det egentlige navnet på arbeidsmiljøloven. Å være kjent med arbeidsmiljøloven innebærer at du som ansatt på en arbeidsplass, selv kan finne fram til rettigheter og plikter som gjelder. Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere på jobb. I forskriften til loven er det laget bestemmelser for personer som ikke er arbeidstakere. Blant annet er elever som har praktisk opplæring ved institusjoner, å anse som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven. For øvrig er elevens arbeidsmiljø ivaretatt i opplæringslova, 9a og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole mv. Arbeidsmiljøloven inneholder mange kapitler og enda flere paragrafer. I dette kapitlet skal vi se nærmere på noen av disse: Krav til arbeidsmiljøet Virkemidler i arbeidsmiljøet Verneombud Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Rett til permisjon Vern mot diskriminering

52 Arbeidsmiljøloven stiller krav til hvordan arbeidsmiljøet skal være. Hensikten er at du som arbeidstaker ikke skal bli utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller bli syk eller skadet fysisk eller psykisk. Det er vanlig å dele inn arbeidsmiljøet i fysiske og psykososiale forhold. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer: godt inneklima (luft, temperatur, fuktighet) gode lysforhold ikke for høy lyd å ha nødvendige hjelpemidler å kunne unngå tunge løft å unngå ensformig gjentagelsesarbeid å ha variasjon i arbeidet å være sikret mot skade av helseskadelige stoffer Kap. Et positivt psykososialt arbeidsmiljø innebærer: å ha mulighet for positiv kontakt med andre arbeidstakere ikke å utsettes for trakassering, trusler eller vold å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon å få oppgaver du klarer å gjennomføre å ha variasjon i arbeidet å få mulighet for faglig og personlig utvikling

53 Arbeidsmiljøloven sier også noe om hvordan arbeidsmiljøet skal følges opp. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal det foregå systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid (HMS). Det innebærer at farer og problemer skal kartlegges, og det skal utarbeides planer for å fjerne eller redusere risikoen for dette. Det skal også være rutiner som bidrar til å avdekke eventuelle problemer. Det er arbeidsgivers plikt å gi opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for de ansatte. I bedriftene skal det velges et verneombud av og blant de ansatte. Hvis arbeidsplassen er så stor at det ikke er mulig for verneombudet å følge med på hele bedriften, skal det velges flere verneombud. Der det er flere verneombud i en bedrift, skal det også være et hovedverneombud. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljø, sikkerhet, helse og velferd. Verneombudet skal for eksempel se til at arbeidstakerne ikke utsettes for fare når de arbeider med tekniske innretninger, kjemiske stoffer eller spesielle arbeidsoppgaver. Ellers skal verneombudet følge med på at det er nødvendig verneutstyr, og at det er tilgjengelig og i orden. Verneombudet skal også følge med på at arbeidstakerne får nødvendig opplæring. Hvis det er forhold på arbeidsplassen som kan medføre fare, skal verneombudet varsle arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke retter opp det som kan være skadelig, kan verneombudet si fra til arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget. Verneombudet skal også tas med på råd når det planlegges endringer som kan påvirke arbeidsmiljøet. Bedrifter med over 50 ansatte skal ha et eget arbeidsmiljøutvalg (AMU), bestående av like mange representanter for de ansatte og for ledelsen. Bedriftshelsetjenesten skal også delta i arbeidsmiljøutvalget, men har ikke stemmerett. Mange større bedrifter oppretter egne HMS-utvalg som skal passe på at arbeidsmiljøloven følges.

54 Kap. AMU skal sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Saker som behandles i AMU er blant annet planer, opplæring og helse- og velferdsspørsmål som har betydning for arbeidsmiljøet. AMU skal følge nøye med på hvordan sikkerhet, helse og velferd er på arbeidsplassen. En av pliktene du som arbeidstaker har, er at du skal følge opp HMS-arbeidet i tillegg til å følge opp det som bestemmes for å sikre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Ellers skal du bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre skader og ulykker. Du skal også si fra til arbeidsgiver hvis du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. Hvis den farlige situasjonen er akutt, skal du stoppe arbeidet. Skulle du oppdage trakassering eller diskriminering, skal du også si fra til arbeidsgiver. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at loven blir fulgt. I følge arbeidsmiljøloven har du som arbeidstaker rett til permisjon med lønn i flere sammenhenger. For eksempel kan foreldre

55 være borte fra arbeidet i 10 dager hver og motta full lønn dersom de har et sykt barn under 12 år hjemme. Det kreves bare at de leverer egenmelding. Enslige foreldre skal ha samme mulighet som par, og kan være hjemme hos sine barn i 20 dager totalt. Andre forhold det gis permisjon for er svangerskap, svangerskapskontroll, omsorgspermisjon for far i 2 uker i forbindelse med fødsel, fødselspermisjon for mor og foreldrepermisjon som kan fordeles mellom foreldrene i løpet av barnets første leveår, ammepermisjon og permisjon for å pleie en døende i familien. Arbeidsmiljøloven har også et eget kapittel som tar for seg vern mot diskriminering. Der står det at det er forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering eller alder. Vern mot diskriminering gjelder ved alle sider ved arbeidsforholdet, som utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring og annen kompetanseheving, lønns- og arbeidsvilkår og oppsigelse. Arbeidstilsynet er det offentlige organet som gir bedriftene veiledning og informasjon om loven, og påser at den følges. De gjennomfører kontroller og kan gi pålegg om utbedringer. I verste fall kan bedriften bøtelegges og politianmeldes.

56 Kap. Likestillingsloven skal som sagt gjelde der det foregår diskriminering på grunn av kjønn på arbeidsplassen. Når det gjelder diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, gjelder diskrimineringsloven. Formålet med diskrimineringsloven beskrives slik:

57 Gjennom likestillingsloven pålegges myndighetene et spesielt ansvar for å arbeide aktivt for likestilling på alle områder i samfunnet, og her vil arbeidsmarkedet være viktigst. Arbeidet for likestilling er en prosess som pågår hele tiden, og det har blitt etablert et Likestillingssenter under Barne- og likestillingsdepartementet. Senterets oppgave er å være en pådriver for å rette opp skjevheter mellom kjønnene. Samtidig fikk vi et likestillingsombud som skulle fungere som ei vaktbikkje og behandle klager på brudd på loven. I 2006 ble virkeområdet utvidet. Et likestillings- og diskrimineringsombud fikk ikke bare ansvaret for likestilling mellom kjønnene, men skulle også etterse at det ikke forekom diskriminering på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, seksuell legning osv. På samme måte som kvinner opplever å bli forbigått ved ansettelser, er det også et stort problem for mange med minoritetsbakgrunn. Partene i arbeidslivet er arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidstakere er de som er ansatt, og arbeidsgivere er de som ansetter. Ansatte i yrker som ambulansearbeider, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider, har organisert seg i egne fagforbund. På arbeidsplassen treffer du de fagorganiserte i det som ofte kalles «klubben». Der møtes de jevnlig for å diskutere situasjonen på arbeidsplassen. De som ikke er organisert, kan ikke delta på møtene. Hver enkelt velger om han eller hun ønsker å være organisert. Samhold i «klubben» gir imidlertid styrke, og når de fleste likevel velger å organisere seg, er det fordi en da lettere kan stå imot ugreie forhold på jobben, usaklige oppsigelser og lignende. Arbeidsgiverne har sine organisasjoner. Arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner forhandler om lønn og arbeidsforhold. I Norge foregår dette etter klare regler og bidrar til ro og gjensidig forståelse i arbeidslivet.