Helse og yrke H. Aschehoug & Co.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og yrke H. Aschehoug & Co."

Transkript

1

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 DeekZ`hi"! ]ZahZ" d\ hdh^vahz`idgzc I denne delen blir du kjent med hvordan oppvekst-, helse- og sosialtjenestene er organisert tjenester som er grunnlaget for det vi kaller en velferdsstat. Med begrepet velferdsstat mener vi vanligvis et system av offentlige tjenester som har som mål å sikre utdanning, helsetjenester og økonomisk og sosial trygghet for dem som bor i landet. I eksemplet nedenfor blir du presentert for tjenester i både oppvekst-, helse- og sosialsektoren og NAV. De ulike tjenestene Jeanette og Alexander mottar, hører til hver sin sektor. Kan du gjette hvilken som hører til hvor??zvcziiz Zg \avy _dgybdgzc hv Vi Vai kvg WgV bzy WVgcZi ZiiZg hkvc\zgh`veh`dcigdaazc# C Zg YZi a^`z [³g [³YhZa! d\?zvcziiz W YZ \gjzg d\ \azyzg hz\# 6aZmVcYZg h`va k²gz bzy#?zvcziiz hzg [gvb i^a i^yzc ]_ZbbZ bzy WVgcZi d\ Zg \avy YZ [ g [dgzaygzezc\zg ha^` Vi YZi Zg bja^\# =jc h`va k²gz ]_ZbbZ czhizc Zii g! d\ 6aZmVcYZg h`va ]V h^c eveevezgb^h_dc ZiiZg Vi ]jc Zg WZ\nci e _dww ^\_Zc# 9Zi Wa^g h^``zgi gvgi h`jaaz azkzgz WVgcZi ^ WVgcZ]V\Z db Zii gh i^y# Hvilke tjenester som blir tilbudt, er bestemt i lover. På den måten får alle de samme tjenestene, uansett hvor de bor i landet. Måten tjenestene er organisert på, kan likevel være forskjellig. Ansvaret for å tilby de ulike tjenestene er fordelt mellom kommune, fylke og stat. Med stat mener vi hele Norge. Norge er videre delt inn i 19 fylker, og hvert fylke er igjen delt inn i kommuner. I Norge er det i dag over 400 kommuner. Hva vet du om din egen kommune? Hva heter nabokommunene? Kanskje kjenner du navnet på alle kommunene i det fylket du bor i? Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helseog sosialsektoren skal du bidra til at velferdsstaten fungerer, og det er derfor viktig at du kjenner til hvilke tjenester som tilbys, og til lovverket som ligger til grunn. Kanskje skal du hjelpe en innvandrer som ikke snakker norsk, med å hente ut medisiner, en jente med nedsatt funksjonsevne som trenger hjelp på skolen, eller en eldre dame som er sengeliggende, med å søke om trygdebolig? Da er det din kompetanse som yrkesutøver som avgjør hvor god hjelp brukerne får. A²g^c\hi^eh Tenk deg inn i brukerens situasjon når du arbeider med fagstoffet. Hva har brukeren behov for, og hva kan du gjøre for brukeren? &%.

5 Kapittel 5 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: Stein er student på en høgskole. Fra han var ett år, har Stein mottatt tjenester fra oppvekstsektoren. I historien nedenfor får du et innblikk i Steins liv. gjøre greie for hvordan -, helse- og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i -, helseog sosialsektoren Den delen av det offentlige som har ansvar for barn og unges oppvekst. Eksempler på i oppvekstsektoren er barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO) m.m. Lover og planer som gjelder for oppvekstsektoren, for eksempel opplæringslova.

6 Kap. I eksemplet over ser vi hvilke tilbud Stein hadde benyttet gjennom sin oppvekst. Det er: barnehage grunnskole skolefritidsordning pedagogisk-psykologisk tjeneste Lovverket sier tydelig at alle barn har krav på tilpasset opplæring. Hvordan barn og unge blir møtt og får hjelp, er likevel avhengig av de menneskene som skal gjøre jobben. Det er en utfordring å møte alle barn og unge slik at de hjelpes til best mulig oppvekst. I dette kapitlet vil du få vite mer om de ulike tilbudene i oppvekstsektoren. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tilbudene. Tenk gjennom hvilke av tilbudene i oppvekstsektoren du har benyttet deg av til nå. Skriv ned det du vet om de ulike tilbudene. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

7 Lover Kommunens ansvar Fylkeskommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om barnehager Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Barnehage Grunnskole Skolefritidsordning (SFO) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Fritidstilbud Videregående opplæring Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Rammeplan for barnehage Læreplaner for skole Private barnehager Private skoler Fritidstilbud Kommunen har mange oppgaver når det gjelder barn og unges oppvekst, og har ansvar for: barnehager grunnskole ( klasse) skolefritidsordning (SFO) pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) fritidstilbud Barnehage er et tilbud til barn i årene før de begynner på skolen, det vil si fra de er ca. ett år til de er seks år. I Norge begynner barna på skolen det året de fyller seks. Det første leveåret er barn oftest hjemme med foreldre fordi foreldrene har krav på fødselspermisjon i opptil ett år. Årene fra ett år og fram til skolestart er de fleste barn i barnehage. Noen velger å ha barnet hjemme ut over det første leveåret.

8 Kap. I lov om barnehager kommer det klart fram hva som er formålet med barnehage: Fra samme lov kan vi lese om innholdet i barnehagen. Vi kan oppsummere innholdet i barnehagen slik: Barnehagen skal: være en pedagogisk virksomhet bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver skape et godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for en bærekraftig utvikling gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter

9 formidle verdier og kultur gi rom for barns egen kulturskaping bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur Rammeplan for barnehager sier mer detaljert hva som skal foregå i barnehagen. Det er viktig for barns utvikling at det i barnehagen legges til rette for positiv lek med jevnaldrende. At det er et pedagogisk tilbud, understrekes ved at barnehagene skal ledes av førskolelærere med 3-årig høgskoleutdanning. Det er ellers viktig at foreldre og barn kan være med å påvirke livet i barnehagen. Vi har både offentlige (kommunale) og private barnehager. De offentlige har kommunen ansvar for. De private barnehagene er drevet av bedrifter, foreldregrupper, humanitære eller religiøse organisasjoner. Disse får statstilskudd på samme måte som de offentlige, og er også underlagt de samme kravene for godkjenning. I tillegg er godkjente familiebarnehager et vanlig tilbud. Der kan opp til fem barn få være i et privat hjem. Disse familiebarnehagene får kommunale tilskudd, og den som driver barnehagen, får regelmessig tilsyn og oppfølging av en førskolelærer. Åpen barnehage er en barnehage der foreldrene kan være sammen med barna bestemte dager. På denne måten kan de både delta i barnas hverdag i barnehagen og i tillegg treffe andre foreldre i samme situasjon som dem selv. Barneparker, dagmamma eller praktikanter har tilsyn av barn uten fastlagte pedagogiske mål. Både foreldre, kommune og stat betaler for barnehageplassen. I dag finansieres barnehagene gjennom en tredeling: statlig støtte, kommunal støtte og egenandel fra foreldrene. Det har i de siste årene vært et politisk mål at alle som ønsker barnehageplass, skal få det. De fleste kommunene har nådd dette målet.

10 Grunnskolen i Norge er obligatorisk for alle barn. Det vil si at barn ikke bare har rett til gratis opplæring, men også plikt til å følge den i ti år. I lov om grunnskolen (opplæringslova) står det blant annet i formålet at grunnskolen skal: samarbeide med hjemmet utvikle evnene til elevene både kroppslig og åndelig gi elevene gode allmennkunnskaper bidra til at de blir selvstendige mennesker fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar legge grunnlag for videre utdanning og for livslang læring støtte opp under et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og et høyt kompetansenivå i befolkningen skape gode samarbeidsformer hindre at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller kommer til skade Kap. Læreplaner for de ulike fagene sier hva elevene skal arbeide med i skolen. Det er kommunenes ansvar at alle barn får et likeverdig utdanningstilbud. Barn med fysiske eller psykiske funksjonshemninger har den samme retten til skolegang som andre, og de skal ha opplæring som er i samsvar med deres evner og forutsetninger. Der det er mulig, går elevene med spesielle behovi klasser sammen med de andre barna. Det er også et politisk mål at barn skal ha en skole i rimelig avstand fra hjemstedet sitt. Derfor kan en del av grunnskolene ha mer enn én aldersgruppe i noen av klassene. Faktisk er det noen små grendeskoler som har alle elevene i samme klasse.

11 Det finnes noen private grunnskoler i Norge. For at skolene skal få penger til drift fra staten, er det en forutsetning at skolen tilbyr et alternativt pedagogisk opplegg, eller har en spesiell religiøs forankring. Det faglige innholdet må imidlertid tilsvare det som tilbys i den offentlige skolen. For at elevene skal få et best mulig utbytte av opplæringen, skal det legges til rette for at elevene kan få hjelp med leksene på skolen, og at mindre av skolearbeidet foregår hjemme. Skolefritidsordningen skal sikre barn i småskolen tilsyn og lekemuligheter i nærmiljøet ut over den ordinære skoletiden, det vil si både før og etter skoletid. Tilbudet om skolefritidsordning gis til elever i 1. til og med 4. klasse. Barn med funksjonshemning får vanligvis tilbud til og med 7. klasse. Bemanningen på skolefritidsordningen skal være i forhold til antall barn, deres alderssammensetning og hvor mange som trenger særskilt oppfølging. Kunnskapsdepartementet har beregnet at rundt halvparten av barna på småskoletrinnet her i landet har behov for en skolefritidsordning, og har som mål å få dekket dette behovet. Skolens rektor er formelt faglig og administrativ leder av ordningen. Skolefritidsordningen er beskrevet i lov om grunnskolen (opplæringslova). Foreldrene må betale for at barna kan være på skolefritidsordningen.

12 Kap. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er beskrevet i opplæringslova og er et tilbud fra kommunen og gjelder barn i grunnskolen. Her er det ansatt psykologer, spesialpedagoger og andre yrkesgrupper som skal hjelpe barn og unge med pedagogiske, psykolog iske og sosiale problemer. Vi skal se på et eksempel. Det er ofte et tett samarbeid mellom sosiallærer eller rådgiver ved skolen og PPT. Elever kan henvises til PPT, men kan også selv ta kontakt ved behov for hjelp. Ofte er det aktuelt å trekke inn foresatte. Det finnes mange ulike fritidstilbud til barn og unge. Både kommunen og ulike organisasjoner har fritidstilbud, og mange barn og unge deltar i dem. Kommunen tilbyr ofte fritidsklubber eller ungdomsklubber der barn og unge kan møtes for ulike aktiviteter, for eksempel spill, musikk, teater eller bare sosialt samvær. Mange kommuner tilbyr også kulturskoler. På kulturskolene kan barn og unge lære seg å spille et instrument, delta i dans og drama eller tegning, form og farge-aktiviteter. Mange steder får ikke alle som ønsker det, plass på kulturskolen. Foreldrene må betale for at barna skal få delta på kulturskolen. Bibliotek er også et tilbud fra kommunen, og mange barn og unge bruker biblioteket hyppig og låner både bøker, CD-er og filmer.

13 Mange barn og unge deltar i tilbud fra ulike organisasjoner. Eksempler er korps, kor, speideren, 4H, religiøse klubber, politiske organisasjoner, interesseorganisasjoner og ikke minst idrettsklubber. Mer enn halvparten av alle barn og unge deltar i en eller annen form for organisert idrett. Barn og unge har også tilbud i det lokale kulturtilbudet. De går ofte på kino, teater og utstillinger sammen med foreldre, klassen eller venner.

14 Kap. Lov om vidaregåande opplæring (opplæringslova) gir alle unge rett til videregående opplæring. Til forskjell fra grunnskolen er det ikke skoleplikt i videregående opplæring. Opplæringen er gratis. Den lovfestede retten gjelder tre års opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse (fagbrev/svennebrev/offentlig godkjenning) eller delkompetanse. De unge kan søke om inntak ved tre utdanningsprogram på videregående trinn 1 i prioritert rekkefølge, og de har rett til plass ved ett av dem. De som velger yrkesfaglig utdanningsprogram, kan avbryte denne utdanningen etter andre året (Vg2) og ta på byg ging til generell studiekompetanse. De som har valgt studie forberedende utdanningsprogram, kan derimot ikke kreve å få følge yrkesfaglig utdanningsprogram etter sitt fullførte treårige løp. Retten til videregående opplæring gjelder fram til og med fylte 24 år, mot 19 år tidligere. Den utvidede tiden er ment å skulle gi den enkelte bedre tid til å tenke seg om og bli mer motivert med hensyn til valg av utdanningsprogram. Tiden fra eleven begynner til han avslutter opplæringen kan ikke være mer enn fem år. Fylkeskommunene har også plikt til å sørge for oppfølgingstiltak for dem som av en eller annen grunn ikke går i videregående skole eller er lærlinger/lærekandidater.

15 Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Elever med spesielle behov kan søke om spesialundervisning, slik det også er i grunnskolen. Elever med spesielle behov kan også få lengre tid enn de vanlige tre årene. Læreplaner for de ulike programområdene og fagene beskriver hva elevene skal arbeide med i skolen, og hvilke mål de skal arbeide for å nå. Fylkeskommunen har også tilbud om pedagogisk-psykologisk tjeneste. Lov om videregående opplæring (opplæringslova) gir også alle voksne som er født før 1978, og som tidligere ikke har tatt videregående utdanning, en rett til å skaffe seg dette. En rekke fylker har derfor egne voksenopplæringstilbud. Staten har ansvar for høgskoler og universitet. Høgskoler og universitet gir utdanning til bachelor- og mastergrad, som er utdanninger på henholdsvis 3 og 5 år. For å komme inn på høgskole eller universitet må du ha generell studiekompetanse. Noen utdanninger krever spesiell studiekompetanse, det vil si at det kreves ekstra fordypning i ett eller flere fag fra videregående skole. Ofte er det krav om fordypning i realfag som matematikk, fysikk eller kjemi. I tillegg til ansvar for høgskole og universitet har staten også overordnet ansvar for barnehage, grunnskole og videregående skole. Rammeplan for barnehagen og læreplaner i grunnskole og videregående skoler er utarbeidet av staten.

16 Kap. Sammendrag

17

18 Kap.

19 Kapittel 6 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for hvordan oppvekst-, - og sosial- er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i oppvekst-, og sosialsektoren Den delen av det offentlige som sørger for helsetjenestene i samfunnet vårt. Da Markus i historien nedenfor var fire år, ble han påkjørt og fikk store skader i begge beina. Vi skal se at Markus allerede har brukt mange av våre helsetjenester i sitt åtteårige liv. Tjenester som skal fremme folkehelse og forebygge og behandle sykdom, for eksempel på helsestasjoner og sykehus. Lover som gjelder for helsesektoren, for eksempel lov om pasientrettigheter, lov om helse personell, lov om helsetjenesten i kommunene osv. I eksemplet over ser vi hvilke tjenester Markus har fått etter ulykken sin: ambulansetjeneste sykehus fysioterapeut fastlege helsesøster hjemmesykepleie Loven beskriver hvordan helsetjenestene skal være, men foreldrene til Markus er likevel spent på hvordan det blir når de nå flytter til en ny kommune. Kan de vente samme oppfølging, eller er det fare for at Markus ikke får samme hjelp som de fikk i den kommunen de bodde i før?

20 Kap. Når du arbeider videre med dette kapitlet, vil du få vite mer om de ulike helsetjenestene. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tjenestene. Tenk gjennom hvilke av helsetjenestene du kjenner til og har brukt. Kanskje husker du en vaksine helsesøster ga deg? Skriv ned det du vet om de ulike tjenestene. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

21 Lover Kommunens ansvar Fylkeskommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om tannhelsetjenesten Lov om spesialisthelsetjenester Lov om psykisk helsevern Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell Fastlegetjeneste Legevakttjeneste Fysioterapitjeneste Helsesøstertjeneste Jordmortjeneste Sykehjem Hjemmesykepleie Miljørettet helsevern Tannhelsetjeneste Sykehus Spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern Apotek Private helsetjenester som lege, sykehus m.m. Hvilke helsetjenester kommunen skal tilby, er beskrevet i lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). I 1-1 står det om kommunens ansvar for helsetjenester.

22 Kap. I 1-2 beskrives helsetjenestens formål. Organiseringen av tjenestene kan variere fra kommune til kommune, men følgende tjenester beskrives i loven: legetjeneste fysioterapitjeneste jordmortjeneste helsesøstertjeneste hjemmesykepleie sykehjem/bo- og behandlingssenter habilitering og rehabilitering miljørettet helsevern Alle kommunene i Norge skal sørge for at alle innbyggerne har tilgang til lege. Alle skal ha en fastlege de kan gå til. Kommunen har også ansvar for å organisere en legevaktordning slik at du også kan få legehjelp utenom arbeidstiden til fastlegen. Legene undersøker og behandler sine pasienter. Når du oppsøker lege, må du betale en egenandel som er en del av det det koster å gå til lege. Resten betales av folketrygden.

23 Fysioterapeuter arbeider med både forebygging og behandling. Forebygging kan for eksempel være å trene mennesker med plager eller nedsatt funksjon i muskler og ledd, og behandling kan for eksempel være opptrening av pasienter etter et hjerteinfarkt. Jordmortjenesten går først og fremst ut på å følge opp gravide kvinner. Alle gravide har rett til jevnlig kontroll av jordmor gjennom svangerskapet. For kvinner som ønsker å føde hjemme, er det kommunens jordmor som tar imot barnet. I noen kommuner arbeider også jordmor med prevensjonsveiledning for unge. Jordmortjenesten er ofte tilknyttet helsestasjonen. Helsesøster møter vi på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. På helsestasjonen arbeider helsesøster med å undersøke og vaksinere barn, i tillegg til å gi foreldrene veiledning om barn og helse. Helse søster arbeider også i skolehelsetjenesten med blant annet helseundersøkelser og vaksinasjoner. Enkelte byer har helsestasjon for unge som spesielt veileder i forhold til prevensjon, men som

24 Kap. også er et tilbud hvor unge kan møtes og snakke med en voksen person om problemer i livet sitt. Bruk av tjenester på helsestasjonen er gratis. Hjemmesykepleie er en tjeneste som gis til syke, eller mennesker med funksjonshemning som bor hjemme. De tjenestene som blir gitt gjennom hjemmesykepleien, er daglig pleie og omsorg, medisinsk oppfølging som sårbehandling, stell av urinkateter, medisinering, tilsyn, hjelp med ernæring osv. De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og hjemmesykepleien bidrar i stor grad til at det er mulig. Hjemmesykepleien er ofte organisert sammen med hjemmehjelpstjenesten, og samlet kalles det ofte hjemmebaserte tjenester. Hjemmehjelp er ikke en helsetjeneste, men en sosialtjeneste. Det kan du lese om i kapittel 7. Sykehjem eller bo- og behandlingssenter er en tjeneste som tilbys eldre eller andre som trenger omsorg hele døgnet. På sykehjem får de som bor der dekket grunnleggende behov, som for eksempel nødvendig stell og pleie, måltider og aktiviteter.

25 Kommunen har ansvar for å ha oversikt over behovet for habilitering og rehabilitering, slik at kommunen kan tilby nødvendig hjelp. Habilitering vil si å utvikle det funksjonsnivået den enkelte har, mens rehabilitering vil si å komme tilbake til et tidligere funksjonsnivå. Habilitering brukes om tiltak for mennesker som er født med en funksjonshemning, og rehabilitering brukes om tiltak for mennesker som har vært utsatt for sykdom eller skade og derfor har redusert funksjonsnivå. På mange sykehjem er det egne rehabiliteringsavdelinger. De som kommer til en rehabiliteringsavdeling, har et kortvarig opphold for å trene seg opp til å klare flest mulig oppgaver i hverdagen. Miljørettet helsevern vil si de oppgavene kommunen har for at omgivelsene ikke skal være helseskadelige. Viktige områder innenfor miljørettet helsevern er blant annet å sørge for at vi har rent

26 drikkevann, at maten vi spiser er uten skadelige mikroorganismer, at lufta vi puster inn er ren og at avfall og kloakk blir behandlet slik at det ikke medfører helseskade. Kap. Tidligere hadde fylkeskommunen ansvar for mange helsetjenester, men i løpet av de siste årene er de fleste overført til staten. I dag har fylkeskommunen ansvar for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten styres av lov om tannhelsetjenesten. I formålet til loven står det: Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunens ansvar. Tannhelsetjenesten skal forbedre tannhelsen i befolkningen gjennom forebyggende tiltak som informasjon om tannpleie, i tillegg til behandling. Tannhelsetjenesten styres av lov om tannhelsetjenesten. Loven sier blant annet at alle barn opp til 18 år har rett til gratis tannhelsetjeneste. Året etter fylte 18 år og til og med året en fyller 20 betales bare 25 prosent av regninga. I tillegg har mennesker med utviklingshemning, eldre og langtidssyke som bor i institusjon eller mottar hjemmesykepleie, også rett til gratis tannbehandling.

27 Tannlegen vurderer behovet for tannregulering og videreformidler pasienter til tannleger som er spesialister på dette. Folketrygden dekker en del av det en regulering koster, men noe må betales av den unge selv, eller familien. Voksne bruker som oftest privatpraktiserende tannleger for regelmessig undersøkelse og behandling av tennene. Det viser seg at de første årene etter 20 er en kritisk tid for tannhelsa. Unge voksne med mange utgifter prioriterer ofte andre ting enn tannhelse. =ZahZi_ZcZhiZg ^ hivizc HeZh^Va^hi]ZahZi_ZcZhiZg Zg i_zczhizg hdb ji[³gzh Vk hezh^va^hizg e ja^`z dbg YZg# HeZh^Va^hi]ZahZi_ZcZhiZc Zg YZai ^cc ^ ÒgZ gz\^dczg# Staten har ansvar for det som kalles spesialisthelsetjenester. Med spesialisthelsetjenester kan vi enkelt si tjenester som utføres av spesialister på ulike områder. Bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp skal alle som trenger spesialisthelsetjenester, bli henvist fra fastlegen sin. Lov om spesialisthelsetjenester (spesialisthelsetjenesteloven) sier i 2-1 dette om statens ansvar: HiViZc ]Vg YZi dkzgdgyczyz VchkVg [dg Vi WZ[da`c^c\Zc \^h c³ykzcy^\ hezh^va^hi]zahzi_zczhiz# =ZahZ"CdgY HkVaWVgY =ZahZ B^Yi"Cdg\Z Staten har organisert spesialisthelsetjenestene i regionale helseforetak. Det vil si at tjenestene er delt inn i regioner. Landet er delt opp i 4 helseregioner (region Nord, Midt-Norge, Vest, SørØst) som alle er pålagt å ha et tilfredsstillende tilbud av spesialister på de forskjellige medisinske områdene. Det er en egen lov om helseforetak. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for blant annet: 00 sykehustjenester 00 beredskap på akuttmedisin 00 ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste 00 tverrfaglig behandling for rusmisbrukere, også institusjonsplasser 00 medisinsk laboratorietjeneste og radiologiske tjenester =ZahZ H³g"³hi =ZahZ KZhi &('

28 På sykehusene er det avdelinger for ulike spesialiteter. Hvilken del av kroppen du har problemer med eller hvilken type behandling du trenger, vil bestemme hvilken avdeling du skal legges inn på. Eksempler på avdelinger er kirurgisk, ortopedisk, medisinsk, gynekologisk og øyeavdeling. I Norge utføres det i dag svært spesialiserte operasjoner i tillegg til avansert medisinsk behandling på sykehus. Behandling som gis ved sykehus endrer seg stadig, og dette får konsekvenser for blant annet hvor lenge pasientene er innlagt på sykehuset. Mer og mer behandling foregår på poliklinikkene som er avdelinger på sykehus som gir dagbehandling. Det betyr at pasienten kommer inn om morgenen, får utført ulik behandling, også kirurgiske inngrep, og reiser hjem på ettermiddagen når legen mener at det er trygt. Hvis det oppstår komplikasjoner, vil pasienten selvfølgelig beholdes på sykehuset for mer behandling. Ved de største sykehusene drives også en utstrakt medisinsk forskningsvirksomhet for å kunne evaluere behandlingsmetoder og bidra til nye og bedre behandlingsmåter. Kap.

29 Staten har ansvar for tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Det er lov om psykisk helsevern som styrer denne delen av helseforetaket. I formålet til loven står det: Loven sier også at mennesker med psykiske lidelser skal ha rett til et behandlingstilbud, uansett hvor i landet en bor. Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er blant annet psykiatriske sykehus for pasienter som trenger innleggelse i kortere eller lengre perioder. Spesielle akuttavdelinger tar imot pasienter som er i akutt psykisk krise, eller som kan være en fare for seg selv og andre. Etter utskriv ing fra psykiatrisk sykehus får mange pasienter ettervern. Det innebærer at pasienten får oppfølging med både samtaler og praktisk hjelp, og det har vist seg å være viktig, fordi perioden etter utskriving er vanskelig for mange. Andre tilbud til mennesker med

30 psykiske lidelser er psykiatriske poliklinikker som tilbyr behandling gjennom samtaler, både i grupper og enkeltvis. DPS, distriktspsykiatrisk senter, har hovedansvar for generelle tilbud innen psykisk helsevern. DPS består av poliklinikker, dagsenter og noen sengeplasser for kortvarige innleggelser. Ved poliklinikken tilbys samtaler, dagsenter for sosialt samvær og aktiviteter, og sengeplasser for pasienter som trenger et kort opphold i trygge rammer. DPS samarbeider nært med kommunene. Barn og unge har et eget tilbud gjennom Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Akuttavdelingen tilbyr hjelp i krisesituasjoner. Det finnes også noen familieavdelinger hvor hele familien kan innlegges og utredes i løpet av noen uker. Staten har et overordnet ansvar for helsetjenestene og følger med på helsetilstanden i befolkningen. Eksempler på institusjoner som arbeider med dette, er Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Kap. I tillegg til lovene som styrer helsetjenestene, er det også to viktige lover som gjelder uansett om du arbeider i kommune, fylke eller stat. Det er lov om pasientrettigheter og lov om helsepersonell. Som yrkesutøver i helsesektoren er det viktig at du kjenner til disse lovene, slik at du opptrer riktig overfor brukerne. Nedenfor kan du lese om formålet med lovene. Lov om pasientrettigheter 1-1 Lov om helsepersonell Hvis du utdanner deg videre innenfor helsesektoren vil du lære mer om disse lovene.

31 Mange helsetjenester tilbys også privat. Privatpraktiserende leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer kjenner du ganske sikkert fra ditt hjemsted. Disse kan drive helt på egen hånd, og da må pasientene betale alt selv. Har de avtale med kommunen, betaler pasientene bare en egenandel. Det siste tiåret har det dukket opp flere private klinikker. Disse har ofte spesialisert seg på bestemte områder og tilbyr undersøkelser og behandling på betydelig kortere tid enn ved offentlige sykehus. For å få behandling ved private klinikker, må pasienten betale hele regningen selv. I en del tilfeller har disse private klinikkene avtaler med det offentlige om å hjelpe til med å få tatt unna køen med pasienter, og da betaler ikke pasientene selv. Mange av de private klinikkene foretar operasjoner som er lavt prioritert ved offentlige sykehus, eller enkle operasjoner som ikke krever så mye ressurser, for eksempel en del typer kosmetisk kirurgi. Etterspørselen etter disse tjenestene har økt jevnt og gitt eierne gode inntekter. Alternativ behandling er behandling som gis utenfor helsetjenesten, og de som gir den, regnes ikke som helsepersonell. Eksempler på slik behandling er homøopati, akupunktur og soneterapi. Flere av disse behandlingsformene er mange tusen år gamle, noen er nyere, og det kommer stadig flere og nye behandlingsformer. De alternative behandlingsformene ser i stor grad mennesket som en helhet, og bygger opp kroppen med for eksempel urter eller nålestikk for å takle egen sykdom. For eksempel er behandling med akupunktur en konsekvens av slik helhetlig tankegang. Med nålestikk behandles hele mennesket. Akupunktur har sin opprinnelse i Kina og har foregått i flere tusen år. Akupunktur er forholdsvis nytt i Norge, men har i de senere årene blant annet blitt brukt til smertebehandling. I Norge er det omtrent 200 ulike alternative behandlingsformer. Stadig flere bruker det, men mange er også skeptiske. Spesielt skeptiske er de som selv har en utdannelse innenfor skolemedisinen. Innenfor skolemedisinen er forskning som beviser resultater, en viktig faktor. Alternativ medisin har i liten grad arbeidet på denne måten. De fleste som velger alternativ behandling som behandlingsform, må betale det selv.

32 Kap. Sammendrag

33

34 Kap.

35 Kapittel 7 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og er organisert i samfunnet i dag gjøre greie for arbeidet i oppvekst-, helseog Den delen av det offentlige som sørger for sosialtjenestene i samfunnet vårt. Tjenester som skal sikre økonomisk og sosial trygghet og gi hjelp til dem som er i en vanskelig situasjon, for eksempel på grunn av sykdom, ulykke eller arbeidsledighet. Lover og forskrifter som gjelder for de sosiale tjenestene. I denne historien ser vi at Morten får: støtte til undersøkelser, fysioterapi og medisiner rullestol sykepenger uførepensjon I historien ovenfor får Lone dagpenger hjelp til å søke nytt arbeid nyttige råd og veiledning

36 Kap. Familien Haug fikk for tre år siden barn nummer fire. Jonas var født med Downs syndrom. Jonas var en blid gutt som raskt ble midtpunktet i familien. Likevel merket familien at det var svært krevende med en attpåklatt med Downs syndrom i tillegg til familiens høye aktivitetsnivå. Kusinen Hilde, som er elev på helseog sosialfag Vg1, var ofte på besøk hos familien, og hun likte veldig godt å være sammen med Jonas. I historien ovenfor ser du eksempler på tjenester som kan hjelpe familien Haug i en krevende hverdag: besøkshjem støttekontakt barnehageplass Disse historiene viser noen av tjenestene sosialsektoren tilbyr mennesker i en vanskelig situasjon. Når du arbeider videre med dette kapitlet, vil du få vite mer om NAV (blant annet trygdeytelsene) og sosialtjenestene. I tillegg får du vite hvilke lover som styrer de ulike tjenestene. Tenk over om du vet hva NAV gjør, og om du kjenner til sosialtjenester. Kjenner du også noen av lovene? I tilfelle hvilke?

37 Lover Kommunens ansvar Statens ansvar Private aktører Lov om sosiale tjenester Lov om barnevern Lov om folketrygd Sosiale tjenester Barnevernstjenester NAV Trygd/Arbeid BUF-etat Rusinstitusjoner Private institusjoner innen barnevern og rusomsorg I alle kommuner skal det innen 2010 være etablert NAV-kontor. NAV er forkortelse for en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Sosialtjenesten i kommunen er en del av NAV. I tillegg til sosialtjenesten er tidligere trygdeetat og Aetat (arbeidskontor) å finne på NAV-kontoret. Alle NAV-kontorer har et publikumsmottak der innbyggerne kan henvende seg. NAV har også oppgaver som ikke krever nærhet til brukerne. Disse oppgavene er samlet i spesialenheter rundt omkring i landet. Eksempel på en oppgave for spesialenheter, er pensjon.

38 NAV er basert på et tett samarbeid mellom kommune og stat. Selv om staten har ansvar for folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven, blir NAV-kontorer opprettet i alle kommuner slik at innbyggerne skal få nærhet til tjenesten og også få et helhetlig tilbud. Kap. Formålet med NAV er å: få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad gjøre det enklere for brukerne ved å samle tjenestene og kunne tilpasse tiltakene til den enkelte få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Hvilke tjenester som tilbys på de ulike NAV-kontorene kan variere noe, men det er et minstekrav til alle: økonomisk sosialhjelp (sosialtjenesteloven, se side 147) tjenester fra tidligere trygdeetat og Aetat Nå skal vi se nærmere på folketrygden, sosiale tjenester og barnevernstjenester. Folketrygden er en offentlig, obligatorisk «forsikringsordning». Alle som er i inntektsgivende arbeid, betaler en andel av sin inntekt i form av skatt. For eksempel gis det alderspensjon til alle som har nådd en viss alder, og alle som blir innlagt på sykehus, slipper å betale for dette. Ytelsene er noen ganger regulert av hvor mye den enkelte tjener. I lov om folketrygd beskrives formålet slik:

39 Formålet med loven konkretiseres i de enkelte kapitlene i loven. Vi skal se nærmere på noen av dem: arbeidsledighet sykdom stønad ved helsetjenester uførepensjon alderspensjon Ved arbeidsledighet får en dagpenger dersom en har hatt inntektsgivende arbeid tidligere. Før en får dagpenger, må en henvende seg til NAV for å melde seg arbeidsledig. Hvis en ikke har hatt rett til dagpenger, er sosial stønad aktuelt (se side 148). Ved sykdom mottar vi full lønn, og Norge er ett av de få landene i verden som tilbyr dette. De første 16 dagene betales av arbeidsgiveren, og deretter overtar folketrygden og betaler ut sykepenger. Arbeidsgiver har likevel et stort ansvar for å tilrettelegge slik at den syke kan utføre mest mulig arbeid. Vi kan være sykmeldt opptil et år. Deretter vil det være aktuelt med attføring, omskolering eller uføretrygding. Stønad ved helsetjenester innebærer at vi får dekket alle eller deler av utgiftene til helsetjenester. Det koster for eksempel ikke noe for pasientene når de legges inn på sykehus, men når de skal på kontroll etterpå, betaler de en egenandel. Det vil si at pasientene betaler noe av det det egentlig koster å få kontrollen. Egenandel betaler vi også når vi oppsøker lege, har blitt henvist til psykolog, fysioterapeut, eller kjøper medisiner på blå resept, for å nevne noen. For hvert år bestemmer Stortinget en øvre grense for hvor mye hver enkelt skal betale i egenandel. I 2009 var den 1780 kroner. Når en har betalt det beløpet vil en få frikort, som betyr at en ikke trenger å betale egenandeler resten av året.

40 Kap. Uførepensjon gis til dem som rammes av varig sykdom eller skade i yrkesaktiv alder, som gjør at de ikke kan ha inntektsgivende arbeid. For å få uførepensjon må en ha fått behandling eller attføring, for eksempel omskolering for å prøve å få tilbake arbeidsevnen. Uføretrygd følger etter en sykmeldingsperiode. I løpet av en 3-årsperiode vurderes helsesituasjonen, og en kan bli erklært helt yrkesufør eller vurdert til en viss prosentandel uførhet. Slik gis det derfor en mulighet for å kombinere arbeid og uførepensjon. Når vi blir 67 år, kan vi slutte å arbeide og få alderspensjon. Alderspensjonen er avhengig av hvor lenge vi har arbeidet, og hvor høy inntekt vi har hatt. Noen slutter å arbeide tidligere, eller arbeider mindre. Det finnes ulike ordninger som gjør dette mulig. De som ikke har vært i arbeid, vil også få pensjon (minstepensjon).

41 Folketrygden gir også støtte i form av varer og tjenester. Her er to eksempler: Gir transporttilbud til syke, eldre eller mennesker med funksjonshemning. Låner ut hjelpemidler, for eksempel rullator og høreapparat. NAV har en egen hjemmeside med oversikt over hjelpemidler: I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som låner ut hjelpemidlene. Barnetrygd er ikke en ytelse fra folketrygden, men en tilleggsordning til vårt skattesystem. Det er dyrt å ha barn, og denne tilleggsytelsen er ment å utjevne den økonomiske forskjellen mellom de som har barn og de som ikke har det. Alle barn som er under 18 år og bosatt i Norge, har rett til barnetrygd. Trygdens størrelse øker med antall barn. Enslige forsørgere får utvidet barnetrygd tilsvarende ett ekstra barn. Barnetrygden beskrives i lov om barnetrygd. Vi vil her presentere hvilke tjenester kommunen tilbyr innenfor sosialsektoren. Sosialtjenestene er beskrevet i lov om sosiale tjenester og lov om barnevernstjenester. Sosialtjenestene er en del av NAV, mens barnevernstjenestene ikke er det. Vi skal først se på sosialtjenestene, deretter barnevernstjenestene.

42 Kap. Formålet med sosialtjenesteloven er beskrevet i 1-1: Formålet med loven konkretiseres i de enkelte kapitlene i loven. Vi skal se nærmere på noen av dem: forebyggende arbeid sosiale tjenester økonomisk stønad tiltak for rusmisbrukere Sosialtjenestens forebyggende arbeid går ut på å hindre at sosiale problemer oppstår, og å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Dette gjøres blant annet ved å få satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, unge, eldre og mennesker med funksjonshemning, og andre som har behov for det. Tiltak som settes i verk kan være fritidsklubber, aktivitetshus, dagsenter og kulturtilbud. Sosialtjenesten arbeider også forebyggende for å motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler. Informasjons- og holdningskampanjer er eksempel på slikt arbeid. Sosialtjenesten samarbeid er ofte med frivillige organisasjoner som arbeider med aktivitetstilbud og holdningsskapende arbeid for innbyggerne. Sosiale tjenester skal være hjelp til mennesker som trenger støtte for å klare seg. Eksempler på slike tjenester, er: Brukerstyrt personlig assistent for den som trenger mye hjelp i hverdagen. At tjenesten er brukerstyrt, betyr at brukeren bestemmer hvilke oppgaver som skal utføres. Avlastningstiltak for personer som har tungt omsorgsarbeid. Det kan for eksempel være et kortvarig institusjonsopphold for den syke. Støttekontakt som kan være sammen med brukeren noen timer hver uke.

43 Hjemmehjelp for stell av bolig, klær, mat. Plass i bolig med døgnbemanning for dem som trenger omsorgstjenester hele døgnet. Midlertidig bolig for dem som ikke klarer å ta vare på seg selv. Ifølge lov om sosiale tjenester skal økonomisk stønad gis til «dem som ikke kan sørge for sitt livsopphold» eller som trenger hjelp til «å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig situasjon». Videre heter det at stønaden skal ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Økonomisk stønad er en midlertidig hjelp i påvente av en mer varig inntekt i form av lønn eller trygd. Alle som mottar økonomisk stønad, vil som regel være villige til å delta i aktiviteter som kan bidra til å forbedre økonomien på sikt, selv om ikke dette alltid lar seg gjøre. Sosialtjenesten gir også råd og veiledning til den enkelte som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av stor gjeld. Økonomisk stønad gjelder dem som ikke får dagpenger (se side 144). Sosialtjenestens tiltak overfor rusmisbrukere går blant annet ut på å gi råd og veiledning til den enkelte rusmisbruker og familien. Andre tjenester kan være støttekontakt, støtteopplegg på arbeidsplassen og å følge opp vedkommende gjennom behandlingsopplegget. Gravide rusmisbrukere kan utsettes for tvangstiltak. Sosial-

44 Kap. tjenesten søker om institusjonsplass der det er nødvendig. Det er staten som driver disse institusjonene. Barnevernet er regulert av lov om barnevernstjenester (barnevernloven). Barnevernet arbeider med barn fram til de er 18 år. Barnevernstjenesten har som oppgave å følge med på barns oppvekstvilkår, og skal alltid arbeide ut fra hensynet til det som er best for barnet. Barnevernstjenesten har rett og plikt til å foreta undersøkelser dersom det er grunn til å tro at barn lever under van-

45 skelige forhold. Hvis barnevernet finner ut at barnet har behov for hjelp, kan de sette i verk ulike tiltak. Eksempler på slike tiltak er: tilbud om støttekontakt å sørge for plass i barnehage å finne besøkshjem avlastningstiltak i hjemmet å stimulere barnet til fritidsaktiviteter tilbud til utdanning eller arbeid Uansett hvilket av disse tiltakene som velges, prøver barnevernet å iverksette tiltaket i samarbeid med foreldrene. Hvis andre tiltak ikke er tilstrekkelige for å sikre barnets helse og utvikling, kan barnevernet i siste instans se det nødvendig å overta omsorgen for barnet. Det vil si at barnet plasseres hos andre enn sine biologiske foreldre, for eksempel i et fosterhjem eller i en institusjon. Det er staten, gjennom Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), som har ansvaret for fosterhjemmene og barnehjemmene i Norge. Bufetat er organisert i fire regioner og er et direktorat under Barne- og likestillingsdepartementet.

46 Kap. Sammendrag

47

48 Kap.

49 Kapittel 8 Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: gjøre greie for i oppvekst-, helse- og sosialsektoren Arbeidsmiljøloven er meget sentral i arbeidslivet, og loven skal sikre rettighetene til arbeidstakerne. (Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekstsektoren, er opplæringslova. Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i helsesektoren, er kommunehelsetjenesteloven. Eksempel på sentralt regelverk som regulerer arbeidet i sosialsektoren, er sosialtjenesteloven.) Nils og Ahmed arbeider på et sykehjem. De har arbeidet der i flere år, men nå har de egentlig mest lyst til å slutte. De synes ikke det er noe trivelig på jobben lenger noe bør gjøres. I eksemplet over ser du noen forhold som de ansatte på sykehjemmet var misfornøyd med. Vi fikk et innblikk i uenighet rundt vaktordningen at det var for mye å gjøre, for få personheiser og tendenser til konflikter mellom personalet. Alle disse forholdene har betydning for både det fysiske og psykiske miljøet på arbeidsplassen. Som yrkesutøver innenfor oppvekst-, helse- eller sosialsektoren vil du mest sannsynlig arbeide i en av sektorene som er beskrevet i kapitlene foran. På alle arbeidsplassene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren må du forholde deg til en eller flere lover for å gjøre jobben din riktig. For eksempel

50 må du kjenne opplæringsloven hvis du arbeider i skolen, du må kjenne pasientrettighetsloven hvis du arbeider i helsesektoren, og du må kjenne sosialtjenesteloven hvis du arbeider i sosialsektoren. Lovene er først og fremst laget for at brukerne skal være sikret gode tjenester. Men det er også en lov som er for deg som arbeidstaker nemlig arbeidsmiljøloven. I dette kapitlet skal vi presentere noen forhold som det er viktig for deg som arbeidstaker å kjenne til. Kap. Med kjennskap til arbeidsmiljøloven har du som ansatt mulighet til selv å bidra til å bedre forholdene på arbeidsplassen din. Verneombudet er en viktig hjelper i denne sammenhengen. Tenk gjennom hvordan arbeidsmiljøet er på din arbeidsplass, enten på skolen eller en annen arbeidsplass du kjenner til. Del tankene dine med andre i klassen. Skriv ned det du vet om hvilke krav som stilles til arbeidsmiljøet.

51 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. er det egentlige navnet på arbeidsmiljøloven. Å være kjent med arbeidsmiljøloven innebærer at du som ansatt på en arbeidsplass, selv kan finne fram til rettigheter og plikter som gjelder. Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere på jobb. I forskriften til loven er det laget bestemmelser for personer som ikke er arbeidstakere. Blant annet er elever som har praktisk opplæring ved institusjoner, å anse som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven. For øvrig er elevens arbeidsmiljø ivaretatt i opplæringslova, 9a og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole mv. Arbeidsmiljøloven inneholder mange kapitler og enda flere paragrafer. I dette kapitlet skal vi se nærmere på noen av disse: Krav til arbeidsmiljøet Virkemidler i arbeidsmiljøet Verneombud Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Rett til permisjon Vern mot diskriminering

52 Arbeidsmiljøloven stiller krav til hvordan arbeidsmiljøet skal være. Hensikten er at du som arbeidstaker ikke skal bli utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller bli syk eller skadet fysisk eller psykisk. Det er vanlig å dele inn arbeidsmiljøet i fysiske og psykososiale forhold. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer: godt inneklima (luft, temperatur, fuktighet) gode lysforhold ikke for høy lyd å ha nødvendige hjelpemidler å kunne unngå tunge løft å unngå ensformig gjentagelsesarbeid å ha variasjon i arbeidet å være sikret mot skade av helseskadelige stoffer Kap. Et positivt psykososialt arbeidsmiljø innebærer: å ha mulighet for positiv kontakt med andre arbeidstakere ikke å utsettes for trakassering, trusler eller vold å ha innflytelse på egen arbeidssituasjon å få oppgaver du klarer å gjennomføre å ha variasjon i arbeidet å få mulighet for faglig og personlig utvikling

53 Arbeidsmiljøloven sier også noe om hvordan arbeidsmiljøet skal følges opp. For å sikre at hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal det foregå systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid (HMS). Det innebærer at farer og problemer skal kartlegges, og det skal utarbeides planer for å fjerne eller redusere risikoen for dette. Det skal også være rutiner som bidrar til å avdekke eventuelle problemer. Det er arbeidsgivers plikt å gi opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for de ansatte. I bedriftene skal det velges et verneombud av og blant de ansatte. Hvis arbeidsplassen er så stor at det ikke er mulig for verneombudet å følge med på hele bedriften, skal det velges flere verneombud. Der det er flere verneombud i en bedrift, skal det også være et hovedverneombud. Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljø, sikkerhet, helse og velferd. Verneombudet skal for eksempel se til at arbeidstakerne ikke utsettes for fare når de arbeider med tekniske innretninger, kjemiske stoffer eller spesielle arbeidsoppgaver. Ellers skal verneombudet følge med på at det er nødvendig verneutstyr, og at det er tilgjengelig og i orden. Verneombudet skal også følge med på at arbeidstakerne får nødvendig opplæring. Hvis det er forhold på arbeidsplassen som kan medføre fare, skal verneombudet varsle arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke retter opp det som kan være skadelig, kan verneombudet si fra til arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget. Verneombudet skal også tas med på råd når det planlegges endringer som kan påvirke arbeidsmiljøet. Bedrifter med over 50 ansatte skal ha et eget arbeidsmiljøutvalg (AMU), bestående av like mange representanter for de ansatte og for ledelsen. Bedriftshelsetjenesten skal også delta i arbeidsmiljøutvalget, men har ikke stemmerett. Mange større bedrifter oppretter egne HMS-utvalg som skal passe på at arbeidsmiljøloven følges.

54 Kap. AMU skal sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Saker som behandles i AMU er blant annet planer, opplæring og helse- og velferdsspørsmål som har betydning for arbeidsmiljøet. AMU skal følge nøye med på hvordan sikkerhet, helse og velferd er på arbeidsplassen. En av pliktene du som arbeidstaker har, er at du skal følge opp HMS-arbeidet i tillegg til å følge opp det som bestemmes for å sikre helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Ellers skal du bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre skader og ulykker. Du skal også si fra til arbeidsgiver hvis du oppdager feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. Hvis den farlige situasjonen er akutt, skal du stoppe arbeidet. Skulle du oppdage trakassering eller diskriminering, skal du også si fra til arbeidsgiver. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at loven blir fulgt. I følge arbeidsmiljøloven har du som arbeidstaker rett til permisjon med lønn i flere sammenhenger. For eksempel kan foreldre

55 være borte fra arbeidet i 10 dager hver og motta full lønn dersom de har et sykt barn under 12 år hjemme. Det kreves bare at de leverer egenmelding. Enslige foreldre skal ha samme mulighet som par, og kan være hjemme hos sine barn i 20 dager totalt. Andre forhold det gis permisjon for er svangerskap, svangerskapskontroll, omsorgspermisjon for far i 2 uker i forbindelse med fødsel, fødselspermisjon for mor og foreldrepermisjon som kan fordeles mellom foreldrene i løpet av barnets første leveår, ammepermisjon og permisjon for å pleie en døende i familien. Arbeidsmiljøloven har også et eget kapittel som tar for seg vern mot diskriminering. Der står det at det er forbudt å diskriminere på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering eller alder. Vern mot diskriminering gjelder ved alle sider ved arbeidsforholdet, som utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring og annen kompetanseheving, lønns- og arbeidsvilkår og oppsigelse. Arbeidstilsynet er det offentlige organet som gir bedriftene veiledning og informasjon om loven, og påser at den følges. De gjennomfører kontroller og kan gi pålegg om utbedringer. I verste fall kan bedriften bøtelegges og politianmeldes.

56 Kap. Likestillingsloven skal som sagt gjelde der det foregår diskriminering på grunn av kjønn på arbeidsplassen. Når det gjelder diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, gjelder diskrimineringsloven. Formålet med diskrimineringsloven beskrives slik:

57 Gjennom likestillingsloven pålegges myndighetene et spesielt ansvar for å arbeide aktivt for likestilling på alle områder i samfunnet, og her vil arbeidsmarkedet være viktigst. Arbeidet for likestilling er en prosess som pågår hele tiden, og det har blitt etablert et Likestillingssenter under Barne- og likestillingsdepartementet. Senterets oppgave er å være en pådriver for å rette opp skjevheter mellom kjønnene. Samtidig fikk vi et likestillingsombud som skulle fungere som ei vaktbikkje og behandle klager på brudd på loven. I 2006 ble virkeområdet utvidet. Et likestillings- og diskrimineringsombud fikk ikke bare ansvaret for likestilling mellom kjønnene, men skulle også etterse at det ikke forekom diskriminering på bakgrunn av etnisk opprinnelse, religion, seksuell legning osv. På samme måte som kvinner opplever å bli forbigått ved ansettelser, er det også et stort problem for mange med minoritetsbakgrunn. Partene i arbeidslivet er arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidstakere er de som er ansatt, og arbeidsgivere er de som ansetter. Ansatte i yrker som ambulansearbeider, helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider, har organisert seg i egne fagforbund. På arbeidsplassen treffer du de fagorganiserte i det som ofte kalles «klubben». Der møtes de jevnlig for å diskutere situasjonen på arbeidsplassen. De som ikke er organisert, kan ikke delta på møtene. Hver enkelt velger om han eller hun ønsker å være organisert. Samhold i «klubben» gir imidlertid styrke, og når de fleste likevel velger å organisere seg, er det fordi en da lettere kan stå imot ugreie forhold på jobben, usaklige oppsigelser og lignende. Arbeidsgiverne har sine organisasjoner. Arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner forhandler om lønn og arbeidsforhold. I Norge foregår dette etter klare regler og bidrar til ro og gjensidig forståelse i arbeidslivet.

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER

STILLINGSBESKRIVELSER STILLINGSBESKRIVELSER Barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere ansatt i BARNEHAGER Forslag til stillingsbeskrivelse for barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere i barnehager. Utarbeidet av Null til

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR WERGELANDSVEIEN BARNEHAGE Vedtatt av årsmøtet 29.03.2012 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Wergelandsveien Barnehage SA. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager,

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

INNHOLD. Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold INNHOLD Lov om barnehager (barnehageloven). Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål 2. Barnehagens innhold Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning 3. Barns rett til medvirkning 4. Foreldreråd

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser.............................. 13 Innledning til kapittel 1: Innledende bestemmelser. Tillitsvalgtbegrepet og representativitetskravet..........................

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift

Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Ny forskrift om BHT og ny Bransjeforskrift Arbeidshelse Quality Hotel Augustin 19. Mai 2010 Ingun Elisabeth Rosenberg, seniorinspektør Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER

Tilsyn - BARNEVERNSTJENESTER /42rA Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE 16.09.2014 DERES DATO VAR SAKSBERANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf. 91889748 DERES REFERANSE 1 av 7 (1.3.)ct BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 900 STORSTE1NNES

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1

Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Ark.: Lnr.: 6771/13 Arkivsaksnr.: 13/1131-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren RØYKFRI ARBEIDSTID I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Arbeidstakerorganisasjonene og rådmannen er enige om å innføre

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer