IPAS v/hanne Lind orienterer fra kl 17:10. Kommunestyret settes umiddelbart etter orienteringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IPAS v/hanne Lind orienterer fra kl 17:10. Kommunestyret settes umiddelbart etter orienteringen"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. IPAS v/hanne Lind orienterer fra kl 17:10. Kommunestyret settes umiddelbart etter orienteringen Side 1

2 Saksliste PS 2013/79 PS 2013/80 PS 2013/81 PS 2013/82 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 2013/6 Valg og konstituering av valgstyre 2012/2072 RS 2013/7 RS 2013/8 RS 2013/9 Fylkesmannens godkjenning av trekkrettighet Ber om tolking av kommuneloven 32 nr. 1 - Retten til å kreve ekstra kommunestyremøte, og ekstra saker på dagsorden Årsmelding 2012 for Råd for funksjonshemmede i Halden 2013/ / /7137 RS 2013/10 Årsmelding 2012 for Råd for eldre i Halden 2011/7596 PS 2013/83 Årsregnskapet /3042 PS 2013/84 Økonomiplan /3497 PS 2013/85 Økonomirapport pr mai PS 2013/86 Avslutning av investeringsprosjekter bolk /1198 PS 2013/87 Opprettelse av midlertidige barnehageplasser fra september finansiering 2012/512 PS 2013/88 Søknad om fritak for politiske verv 2013/3433 PS 2013/89 Sak oversendt fra Kontrollutvalget - Forvaltningsrevisjonsrapport - Offentlige anskaffelser i Halden kommune 2013/680 PS 2013/90 Kontrollutvalgets årsmelding /680 PS 2013/91 PS 2013/92 Takster for vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar Kontrollrapport fra Politiet, kontroll O`Brian / /3836 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Magnus Øvreeide Medlem H Lena Beate Karlsen Nestleder H Else-Kathrine Hveding Medlem H Eirik Milde Medlem H Jan-Erik Herft Medlem H Roar Lund Medlem H Jan-Erik Erichsen Medlem H Arild Klingstrøm Medlem H Torunn Lund Clasen Medlem H Bent Asgeir Larsen Medlem H Stein Bukholm Medlem H Terje Martin Lie Medlem H Erlan Aastebøl Medlem H Svein Håkon Pedersen Medlem H Geir Helge Sandsmark Medlem V Mona Johnsen Medlem V Roar Günther Andersen Medlem V Gerd Berit Odberg Medlem KRF Morten Christoffersen Medlem KRF Yngvar Holt Medlem SP Anne-Kari Holm Medlem SP Per Kristian Dahl Medlem AP Svein Olaussen Medlem AP Elisabeth Giske Medlem AP John Østensvig Medlem AP Håkon Magne Knudsen Medlem AP Joachim Bratteli Medlem AP Ulf-Torben Redi Medlem AP Lars Pedersen Due Medlem AP Nils Sagstuen Medlem AP Side 3

4 Linn Victoria Olsen Medlem AP Bente C Gulbrandsen Medlem AP Odd Riise Medlem AP Cathrine Eng Skotnes Medlem AP Per-Egil Evensen Medlem FRP Vegar Johansen Medlem FRP Tove Kristin Fager Medlem FRP Fridtjof Dahlen Medlem SV Roy Eilertsen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Simensen MEDL AP Vibeke Julsrud MEDL MDG Mona Irene Bråthen MEDL AP Egil Lund Pettersen MEDL FRP Mohammed Abdi Dahir MEDL AP Caroline Stranger MEDL H Lisa Anker-Rasch Strøm MEDL H Ronny Nordmark MEDL H Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jan Aage Moen Ronny Nordmark H Aase S. Strømberg Kielland Caroline Stranger H Lars Åge Seim Lisa Anker-Rasch Strøm H Øivind Holt Vibeke Julsrud MDG Anne-Karin Johansen Ellen Simensen AP Bjørn Norvald Larsen Mohammed Abdi Dahir AP Laila Tajet Andersen Mona Irene Bråthen AP Keta Dimitrova Bjørndal Egil Lund Pettersen FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Side 4

5 Thor Håkon Edquist Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 5

6 Saksliste PS 2013/67 PS 2013/68 PS 2013/69 PS 2013/70 PS 2013/71 PS 2013/72 PS 2013/73 PS 2013/74 PS 2013/75 PS 2013/76 PS 2013/77 PS 2013/78 FO 2013/6 FO 2013/7 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Økonomirapport pr. 1. tertial 2013/815 Investeringsbudsjettet Rebevilgninger 2013/808 By-og havneutviklingssaken - Mølen - HBU AS m.m. - revidert innstilling. Tyska - Hollender - kjøpsavtale - mellom Halden byutvikling AS og Norske Helsehus AS. Valg av meddommere til Halden tingrett for perioden Gränsekomiteens organisasjonsform - valg av representant 2008/ / / /2992 Valg av nytt varamedlem til Opera Østfold 2011/5718 TV-aksjonen valg av kommunekomité. 2013/2227 Forespørsler Forespørsel fra Øivind Holt, MDG, vedrørende videre drift av Åsekjær Forespørsel fra Per Egil Evensen, Frp, vedrørende manglende svar på tidligere stilte forespørsler. Side nr. Thor Edquist ordfører Side 6

7 PS 2013/67 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2013/68 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ordfører ønsker å behandle PS 2013/72 og PS 2013/73 først i møtet. Per Kristian Dahl, Ap ønsket følgende forslag til endring av sakslisten: Formannskapssak 2013/62 settes opp til behandling. Forslaget om å sette sak på sakskartet falt med 22 mot 26 stemmer. Sakslisten med endringer i rekkefølgen ble vedtatt. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2013/69 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Svein Olaussen, Ap, påpekte feil i protokollen i PS 2013/56. Svein Olaussen ble også erklært inhabil til behandling. Protokollen med denne endringen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte vedtatt. PS 2013/70 Økonomirapport pr. 1. tertial Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Side 7

8 Lena Karlsen, H, fremmet rådmannens innstilling. Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Det vises til kommunestyrets budsjettvedtak i sak 2012/164 vedrørende årsbudsjettet Den framlagte rapporten for 1. tertial fra administrasjonen viser at det ikke er mulig å nå det økonomiske resultat som kommunestyret har forutsatt for Administrasjonen utarbeider uten opphold egen sak til formannskapet slik Kommunelovens 47 Årsbudsjettets bindende virkning pkt 2 og 3 forutsetter for at nødvendige endringer i budsjettet blir foretatt slik at driftsbalanse skal oppnås. Hvis ikke det er mulig skal rådmann i klare ordelag meddele dette til formannskapet. Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget til Karlsen ble vedtatt mot 23 stemmer. Elisabeth Giske, Ap, ønsket følgende protokolltilførsel: Det er beklagelig at feil gjort av administrasjonen angående overføring av driftstilskudd til private barnehager samt feilføringer i budsjett 2012/2013 belaster budsjett for undervisning og oppvekst med 9,4 millioner i 2013 i følge skriftlig informasjon i hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Vedtak: Økonomirapport pr. 1. tertial tas til orientering. Protokolltilførsel fra Elisabeth Giske, Ap: Det er beklagelig at feil gjort av administrasjonen angående overføring av driftstilskudd til private barnehager samt feilføringer i budsjett 2012/2013 belaster budsjett for undervisning og oppvekst med 9,4 millioner i 2013 i følge skriftlig informasjon i hovedutvalg for undervisning og oppvekst. PS 2013/71 Investeringsbudsjettet Rebevilgninger Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Morten Christoffersen, Krf, fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen foretar en kritisk gjennomgang av investeringsbudsjettet til formannskapet den , med sikte på å redusere kommunens investeringer. Forutsetning ved låneopptak skal være i henhold til vedtak FS 2013/11 at det ikke taes opp lån før det enkelte prosjekt skal gjennomføres. Forslaget fra Christoffersen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen foretar en kritisk gjennomgang av investeringsbudsjettet til formannskapet den , med sikte på å redusere kommunens investeringer. Side 8

9 Forutsetning ved låneopptak skal være i henhold til vedtak FS 2013/11 at det ikke taes opp lån før det enkelte prosjekt skal gjennomføres. PS 2013/72 By-og havneutviklingssaken - Mølen - HBU AS m.m. - revidert innstilling. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lena Karlsen og Arild Klingstrøm ble av kommunestyret erklært inhabile. Thor Hveding og Danuta Tomczak tok plass. Jan-Erik Erichsen, H, og styret i HBU AS for øvrig ble vurdert habile til å behandle saken. Geir Helge Sandsmark, V, Fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak i møte , K-sak 2009/102, «egengodkjenning» av reguleringsplan Mølen oppheves. Reguleringssaken tilbakesendes administrasjonen for ny behandling og oppretting reguleringsplansak og kommuneplangrunnlag. 2. Avtaleverket angående overføring av Mølen fra havnekassen til kommunen, og videre fra kommunen til selskapet Halden byutvikling AS godkjent av Halden kommunestyre oppheves og tilbakestilles, pga. bristende forutsetninger, for så vidt gjelder Mølen, til den rettslige og faktiske situasjon man hadde mellom partene før disse to avtalene ble inngått. Gjeldsbrev kjøpesum stort kr. 90 mill. for Mølen strykes i forholdet mellom selskapet HBU AS og Halden kommune. 3. Kystverkets pålegg i brev påklages med anmodning om endring i henhold til kommunestyrets vedtak av i sak PS 2013/72. Ved eventuelt avslag på klagen, legges saken omgående fram for kommunestyret til ny behandling. 4. Kommunen igangsetter en prosess med Halden havnevesen og statlig tilsynsmyndighet, der det er nødvendig etter havne-og farvannsloven, om en grenseoppgang av hva som er havnekapitalen, og hva som er eiet av Halden kommune på Mølen iht. nyere rettspraksis og teori. 5. Halden kommune forplikter seg i forhold til Halden byutvikling AS til ikke å ha tung havnedrift på reguleringskartet for Mølen sitt område B Inntil dette vedtakets pkt. 2 er gjennomført inngår Halden kommune/hhv midlertidig avtale om at HHV disponerer Mølen og har risikoen for området. Per Egil Evensen, FrP, fremmet følgende forslag til vedtak: Mølenområdet skal utvikles som Fylkeskommunen og Halden kommune har fastlagt i sine arealplaner og som er stadfestet av sentrale myndigheter når det gjelder utbygging til framtidig boligområder. Uavklarte forhold i denne sammenheng tas opp til drøftelser med sentrale politiske myndigheter. Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget fra Sandsmark ble vedtatt mot 23 stemmer. (Ap, Frp, SV og Pp) Side 9

10 Vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak i møte , K-sak 2009/102, «egengodkjenning» av reguleringsplan Mølen oppheves. Reguleringssaken tilbakesendes administrasjonen for ny behandling og oppretting reguleringsplansak og kommuneplangrunnlag. 2. Avtaleverket angående overføring av Mølen fra havnekassen til kommunen, og videre fra kommunen til selskapet Halden byutvikling AS godkjent av Halden kommunestyre oppheves og tilbakestilles, pga. bristende forutsetninger, for så vidt gjelder Mølen, til den rettslige og faktiske situasjon man hadde mellom partene før disse to avtalene ble inngått. Gjeldsbrev kjøpesum stort kr. 90 mill. for Mølen strykes i forholdet mellom selskapet HBU AS og Halden kommune. 3. Kystverkets pålegg i brev påklages med anmodning om endring i henhold til kommunestyrets vedtak av i sak PS 2013/72. Ved eventuelt avslag på klagen, legges saken omgående fram for kommunestyret til ny behandling. 4. Kommunen igangsetter en prosess med Halden havnevesen og statlig tilsynsmyndighet, der det er nødvendig etter havne-og farvannsloven, om en grenseoppgang av hva som er havnekapitalen, og hva som er eiet av Halden kommune på Mølen iht. nyere rettspraksis og teori. 5. Halden kommune forplikter seg i forhold til Halden byutvikling AS til ikke å ha tung havnedrift på reguleringskartet for Mølen sitt område B Inntil dette vedtakets pkt. 2 er gjennomført inngår Halden kommune/hhv midlertidig avtale om at HHV disponerer Mølen og har risikoen for området. PS 2013/73 Tyska - Hollender - kjøpsavtale - mellom Halden byutvikling AS og Norske Helsehus AS. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Følgende representanter ble av kommunestyret erklært inhabile: Representanter Stedfortreder Lena Karlsen, H Thor Hveding, H Arild Klingstrøm, H Danuta Tomczak, H Jan-Erik Erichsen, H Arne Hornæs, H Erland Aastebøl, H Else Milde, H Per Kristian Dahl, Ap Mette R. Karlsen, Ap Gerd Berit Odberg, Krf Dagfinn Stærk. Krf Øivind Holt, MDG, fremmet forslag om utsettelse. Forslaget fra Holt fikk 21 stemmer og falt. Eirik Milde, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret innstiller til Generalforsamlingen at framlagt kjøpekontrakt med vedlegg mellom Halden Byutvikling AS og Norske Helsehus AS, datert , anbefales godkjent av Generalforsamlingen. Øivind Holt, MDG, fremmet rådmannens innstilling. Side 10

11 Roar Günther Andersen, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Tyska/Hollenderen-område legges ut til friområde eks. Folkepark med utescene, båtsport m.m. Forslaget til G. Andersen fikk 1 stemme og falt (1V) Forslaget fra Eirik Milde ble satt opp mot rådmannens innstilling. Forslaget fra Milde ble vedtatt mot 9 stemmer (3H, V, Sp og MDG) Vedtak: Kommunestyret innstiller til Generalforsamlingen at framlagt kjøpekontrakt med vedlegg mellom Halden Byutvikling AS og Norske Helsehus AS, datert , anbefales godkjent av Generalforsamlingen. PS 2013/74 Valg av meddommere til Halden tingrett for perioden Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Else-Kathrine Hveding, H, fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kandidater iht. vedlagte lister velges som meddommere til Halden tingrett. PS 2013/75 Gränsekomiteens organisasjonsform - valg av representant Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Jan-Erik Erichsen, H, fremmet følgende: Som medlem: Thor Edquist, H Som varamedlem: Terje Martin Lie Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som medlem: Thor Edquist, H Som varamedlem: Terje Martin Lie Side 11

12 PS 2013/76 Valg av nytt varamedlem til Opera Østfold Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Else-Kathrine Hveding, H, fremmet følgende forslag: Else Milde foreslås til nytt varamedlem til Opera Østfold. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Else Milde foreslås til nytt varamedlem til Opera Østfold. PS 2013/77 TV-aksjonen valg av kommunekomité. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Anne-Kari Holm, Sp, fremmet følgende forslag til medlemmer: Thor Edquist, H, Gerd Myren, Sp og Geir Helge Sandsmark, V. Per Kristian Dahl, Ap, fremmet forslag på følgende medlemmer: Elisabeth Giske, Ap Nils Sagstuen, Ap Innkomne navneforslag ble enstemmig vedtatt sammen med rådmannens innstilling. Vedtak: Det opprettes en kommuneaksjonskomité bestående av 5 personer inkl. leder. Formannskapet oppnevner følgende 5 medlemmer til aksjonskomitéen: 1. Thor Edquist 2. Gerd Myhren 3. Geir Helge Sandsmark 4. Elisabeth Giske 5. Nils Sagstuen Kommunestyret oppnevner Ordfører som næringsansvarlig og Kommunalsjef for undervisning og oppvekst som skoleansvarlig. PS 2013/78 Forespørsler Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ordfører besvarte forespørslene i møtet. Side 12

13 Vedtak: FO 2013/6 Forespørsel fra Øivind Holt, MDG, vedrørende videre drift av Åsekjær FO 2013/7 Forespørsel fra Per Egil Evensen, Frp, vedrørende manglende svar på tidligere stilte forespørsler. Side 13

14 PS 2013/79 Godkjenning av innkalling PS 2013/80 Godkjenning av saksliste PS 2013/81 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 14

15 PS 2013/82 Referatsaker Side 15

16 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Valg og konstituering av valgstyre Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Rådmannens innstilling: 1. Som valgstyre for inneværende kommunevalgsperiode velges.medlemmer og som varamedlemmer.. 2. Som leder av valgstyret velges. 3. Som nestleder av valgstyret velges. 4. Myndighet til prøving og opptelling av forhåndsstemmer (men ikke til å forkaste stemmer eller stemmegivninger) delegeres til valgstyrets arbeidsutvalg - bestående av følgende medlemmer fra valgstyret:. 5. Valgstyrets myndighet etter valgloven for øvrig i saker som ikke er av prinsipiell betydning delegeres til rådmannen for videre intern delegasjon til valgstyresekretæren. 6. Vedtakene ovenfor gjøres etter hasteparagrafen i Kl. 13 av formannskapet som kommunestyre, og fremlegges kommunestyret i neste møte som referatsak. Saksutredning: Det er Stortings-og sametingsvalg mandag 9. september Kommunestyret Vedtak: Stortings-og sametingsvalget 2013 avholdes som to-dagers valg i Halden kommune, med valgdager søndag 8. september og mandag 9. september Side 16

17 Valglovens om dette lyder: 4-1. Valgstyret I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valghåndboka til KRD sier om dette: Valgstyret I henhold til valgloven 4-1 skal det i hver kommune være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Kommunestyret må foreta et valg. Kommunene kan ikke legge til grunn at tidligere ordning med formannskapet som valgstyre videreføres. I uttrykket kommunestyret selv ligger at myndigheten til å velge valgstyre ikke kan delegeres. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og kommunelovens regler om valg av nemnder kommer til anvendelse. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommuneloven 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a oppfylles. Kommunestyret kan for eksempel ikke velge medlemmene av formannskapet som valgstyre dersom dette medfører at kommunelovens krav til kjønnsmessig sammensetning ikke blir oppfylt. Kommunestyret selv velger valgstyrets leder og nestleder, jf. kommuneloven 10 nr. 3. Nytt valgstyre ble ikke valgt etter kommunestyrevalget Kommunestyret selv skal gjøre dette. Det må gjøres nå. Tradisjonelt har man i Halden fulgt den gamle ordning med å velge formannskapet medlemmer og vara-medlemmer, samt at man da også velger ordfører som leder, og varaordfører som nestleder. Av praktiske hensyn foreslår administrasjonen at man bruker hasteparagrafen i Kl. 13 (formannskapet som kommunestyre) om man fortsatt ønsker å følge denne ordning, og så legger saken frem for kommunestyret som referatsak. For ordens skyld er også tatt med i innstillingen det vedtaket om delegasjon man har pleid å bruke. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Sven Stranger Side 17

18 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Brev fra Fylkesmannen Ikke utsendte vedlegg Fylkesmannens godkjenning av trekkrettighet Kommunestyret vedtok i sak PS 2013/31 en trekkrettighet på 350 millioner kroner til og med Som følge av at Halden kommune er i Robek må vedtaket godkjennes av Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen har godkjent denne trekkrettigheten i brev datert Fylkesmannens brev sendes som orientering til kommunestyrets medlemmer. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 18

19 FylZesmannen i Østfold 27 MAI2013 IC/Ci Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: og beredskapsstaben 2013/ / BOV Godkjenning av økt trekkrettighet i bank Det vises til kommunens oversendelse trekkrettighet i bank. av 26. april 2013 vedrørende vedtak om økt Med hjemmel i kommuneloven 60, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, godkjenner Fylkesmannen kommunestyrets vedtak av 4. april Vedtaket innebærer at rådmannen får fullmakt til å øke trekkrettigheten til 350 millioner kroner med varighet til 31. desember Vedtaket av 4. april 2013 innebærer en utvidelse av kommunestyrets vedtak av 28. februar om trekkrettighet på 200 millioner kroner frem til 1. juni 2013, og deretter en trekkrettighet på 125 millioner kroner frem til 30. november Vedtaket av 28. februar 2013 ble godkjent av Fylkesmannen i vårt brev av 6. mars Vedtaket om trekkrettighet har sammenheng med svak likviditet som følge av kommunens akkumulerte regnskapsmessige underskudd som ved utgangen av 2012 utgjorde 214 millioner kroner. I rådmannens saksutredning blir det også vist til likviditetsgapet knyttet til premieavviket som utgjorde 198,2 millioner kroner ved utgangen av Vi vil ellers vise til vårt budsjettbrev av 7. mars 2013 når det gjelder våre konklusjoner og forutsetninger knyttet til budsjett- og økonomiplanarbeidet. Når det gjelder vedtak om lån viser vi også til bestemmelsene i kommuneloven 50. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Saksbehandler: seniorrådgiver Birger Overskott Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: Side 19

20 Halden kommune Rådhuset Storgt HALDEN Deres ref. Vår ref. Dato 2011/ / Ber om tolking av kommuneloven 32 nr. 1 - Retten til å kreve ekstra kommunestyremøte, og ekstra saker på dagsorden. Vi viser til brev 2. mai 2013 med vedlegg vedrørende tolkningen av kommuneloven 32 nr. 1. Det presiseres innledningsvis at departementet ikke tar stilling til konkrete enkeltsaker. Kommunene har et selvstendig ansvar for sin lovanvendelse. Som regelverksforvalter for kommuneloven kan vi likevel gi generell veiledning om hvordan vi mener regelverket skal forstås. Bestemmelsen i kommuneloven 32 nr. 1 fastsetter at møte i folkevalgt organ skal holdes når minst 1/3 av medlemmene forlanger det. Den er ment å være en sikkerhetsventil for at et mindretall skal få holdt møte og få satt en sak på dagsorden, uten at dette blir blokkert av et flertall. En naturlig språklig forståelse av ordlyden tilsier at minst 1/3 i kommunestyre kan benytte seg av denne retten når som helst. Om bakgrunnen for bestemmelsen uttaler Kommunelovutvalget på s. 375 i NOU 1990:13 at bestemmelsen: ikke.vil ha noen stor praktisk betydning, men det kan i gitte situasjoner fungere som et inntak for politisk kontroll av administrasjonen, utvalgsledelse eller ordfører, eller som et middel for et mindretall til å få satt spørsmål på den politiske dagsorden. Det følger av det siterte fra NOU 1990:13 at bestemmelsen i 32 nr. 1 er ment å skulle være en unntaksbestemmelse. Intensjonen har ikke vært å sikre mindretallet en Postadresse Kontoradresse Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 Gry Langsæther 0032 Oslo Sentral: Org. nr Side 20

21 alminnelig rett til politisk omkamp i saker som er behandlet og avgjort i kommunestyret. Vi kan ikke se at spørsmålet er ytterligere utdypet eller kommentert i departementets forslag til ny kommunelov (Ot.prp. nr 42 ( )), og heller ikke under behandling i Stortinget. Hvorvidt et folkevalgt organ har adgang til å ta opp saker til ny behandling, vil måtte bero på en konkret vurdering av det enkelte tilfelle. Etter NOU 1990: 13 vil det sentrale være om opposisjonens krav om ekstra kommunestyremøte er reist for å få politisk omkamp i saker som allerede er avgjort. Denne konkrete vurdering er ordføreren i Halden nærmest til å ta stilling til. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Gry Langsæther seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: Fylkesmannen i Østfold Side 2 Side 21

22 Side 22 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Page 1 of Fra: Langsæther Gry Dato: :05:55 Til: postmottak Tittel: Ber om tolking av kommuneloven 32 nr. 1 - Retten til å kreve ekstra kommunestyremøte, og ekstra saker på dagsorden Se vedlagte saksdokumenter.

23 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Årsmelding 2012 for Råd for funksjonshemmede i Halden Råd for funksjonshemmede vedtok Årsmelding 2012 i sitt møte PS 2013/36: Årsmelding 2012 Behandling: Det fremlagte forslaget til årsmelding 2012 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for funksjonshemmede vedtar årsmeldingen for Vedlegg: 1 Årsmelding 2012 for Råd for funksjonshemmede i Halden Side 23

24 ÅRSMELDING 2012 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE HALDEN KOMMUNE Side 24

25 INNLEDNING: Kommunestyret i Halden vedtok i sitt møte i sak 15/10, mandat for Kommunal råd for funksjonshemmede i Halden kommune. Vedtatt mandat beskriver blant annet rådets ansvar for å avlevere årsmelding om sin virksomhet. Årsmeldingen ble vedtatt i møte i råd for funksjonshemmede i sak 2013/36. BAKGRUNN/HJEMMEL Rådet er opprettet med bakgrunn i «Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsatt funksjonsevne m.a.». Lovens 1; «Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne.» Rådet skal være et samhandlings- og rådgivende organ for kommunen/fylkeskommunen i saker som angår personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet kan ta opp saker på eget initiativ. Hovedintensjonen er å sikre medvirkning og bidra til økt deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Medvirkning skal i hovedsak skje gjennom rådgivning og uttalelser, og skal etter loven være åpen, bred og tilgjengelig. Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner. SAMMENSETNING Kommunalt råd for funksjonshemmede i Halden består av 8 medlemmer med varamedlemmer, samt et medlem med møterett fra ergoterapitjenesten. Leder, nestleder og 3 andre medlemmer er valgt av kommunestyrets medlemmer, mens de 3 øvrige medlemmene med varamedlemmer er valgt etter forslag fra de funksjonshemmedes organisasjoner i kommunen Rådets medlemmer har i 2012 vært: Dagfinn Stærk (leder) KRF Arne Hornæs (nestleder) H Anne-Karin Johansen AP Turid Torgerstuen V Kristin Johansen AP Willy K. Aagaard NHF Arild R. Andersen MS Wenche Ludvigsen. Hørsel Bente Bjørk Ergoterapitjenesten Rådets medlemmer har blant annet vært representert følgende steder: Prestebakke skole: Willy K. Aagaard Nybygg på Båstadlund: Willy K. Aagaard Side 25

26 Hjortsberg skole: Arild R. Andersen Boligsosialt handlingsplan: Anne Karin Johansen og Jørn Nilsen (varamedlem i rådet) Brukerundersøkelser bolig behov for psykisk utviklingshemmede: Anne Karin Johansen Arbeidsgruppe plan for ReHabilitering: Dagfinn Stærk MØTER/SAKSBEHANDLING Rådet avholdt 6 møter I 2012 og behandlet totalt 43 politiske saker og referatsaker. De 2 første møtene var uten sekretær, da det ikke var funnet erstatning for den gamle som gikk av med pensjon til nyttår Av rådets fokusområder er det universell utforming som er det viktigste. Det gjenstår fortsatt arbeid på området, blant annet ønsker man et økt samarbeid med kommunens etater for å øke fokuset slik at flere saker blir generert til rådet. Gjennomgående har vært at rådet kommer for sent inn i sakene og dermed har fått liten påvirkningskraft. Det har også vært rettet henvendelser til private aktører i Halden vedrørende dette. I desember 2012 vedtok kommunestyret at plan for universell utforming skal være et av satsingsområdene til Halden kommune. Rådet har gjort forberedende saksbehandling og vedtak om behandling er pr dags dato oversendt Rådmannen. Det har også vært rettet henvendelser til private aktører i Halden vedrørende universell utforming. Rådet har videre blant annet levert høringsuttalelse vedrørende omregulering av Gågaten i Halden sentrum, levert uttalelse vedrørende budsjett 2013 og behandlet saker generert fra avdeling Helse. Gjennomgående har vært at rådet kommer for sent inn i sakene som skal til politisk behandling og dermed har fått liten påvirkningskraft. Man ser bedring på saker som kommer fra kommunalavdeling Helse, men for øvrige kommunalavdelinger genereres det lite saker. Rådet er i dialog med andre kommunalavdelinger for å bedre dette. Halden mai 2013 Side 26

27 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Årsmelding 2012 for Råd for eldre i Halden Råd for funksjonshemmede vedtok Årsmelding 2012 i sitt møte PS 2013/25: Årsmelding 2012 Behandling: Det fremlagte forslaget til årsmelding 2012 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for eldre vedtar årsmeldingen for Vedlegg: 1 Årsmelding 2012 for Råd for eldre i Halden Side 27

28 ÅRSMELDING 2012 RÅD FOR ELDRE HALDEN KOMMUNE Side 28

29 INNLEDNING: Kommunestyret i Halden har vedtatt reglement for politiske faste utvalg og komiteer nedsatt av kommunestyret gjelder eldrerådet. Reglementet ble vedtatt i PS 2011/84. Etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 4, 4.ledd skal «Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret.» BAKGRUNN/HJEMMEL Rådet er opprettet med bakgrunn i «Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd.». Eldrerådets oppgaver fremkommer av lovens 3: 3. (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i kommunen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. Formålet med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er å sikre eldre medvirkning i saker som gjeld levekårene for eldre. Eldrerådet er et rådgivende organ. Hovedformålet med loven er videre at eldrerådet skal behandle forskjellige overordnede planar og vedtak. Eldrerådet er ikke tiltenkt å skulle behandle saker som angår enkeltpersoner. Dette vil rådet ofte heller ikke ha anledning til etter annen lovgivning. Eksempel på sakstyper son skal legges frem er årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune- og fylkesplaner, tiltak og planer i helse- og sosialsektoren, bostedsprogram, reguleringsplaner, samferdselsplaner, kommunikasjonsplaner og kulturelle tiltak. SAMMENSETNING Eldrerådet i Halden består av 11 medlemmer med varamedlemmer. 5 medlemmer er valgt av kommunestyrets medlemmer, mens de 6 øvrige medlemmene med varamedlemmer er valgt etter forslag Eldres fellesutvalg. Rådets medlemmer har i 2012 vært: Jan Moen H Else-Kathrine Hveding H Gerd Myren Sp Arne R. Andersen Ap Hillgunn Klavestad Ap Freddy Lindquist Eldres fellesutvalg Grete Nyquist Eldres fellesutvalg Berit Hovelsrød Eldres fellesutvalg Ellen Karlsen Eldres fellesutvalg Edna Henriksen Eldres fellesutvalg Einar Andersen Eldres fellesutvalg Side 29

30 Rådets medlemmer har blant annet vært representert følgende steder: Boligsosialt handlingsplan: Freddy Lindquist MØTER/SAKSBEHANDLING Rådet avholdt 4 møter I 2012 og behandlet totalt 42 politiske saker og 12 referatsaker. Det første møtet var uten sekretær, da det ikke var funnet erstatning for den gamle som gikk av med pensjon til nyttår Av rådets fokusområder er eldres rettigheter som er det viktigste. Det gjenstår fortsatt arbeid på området, blant annet ønsker man et økt samarbeid med kommunens etater for å øke fokuset slik at flere saker blir generert til rådet. Gjennomgående har vært at rådet kommer for sent inn i sakene og dermed har fått liten påvirkningskraft. Rådet har behandlet flere saker generert fra avdeling Helse i tillegg til å ta opp saker på eget initiativ. Gjennomgående har vært at rådet kommer for sent inn i sakene som skal til politisk behandling og dermed har fått liten påvirkningskraft. Man ser bedring på saker som kommer fra kommunalavdeling Helse, men for øvrige kommunalavdelinger genereres det lite saker. Rådet beklager at kommunen ikke fant å kunne stille midler til rådets disposisjon utover de nødvendige midlene til drift. Halden juni 2013 Side 30

31 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2013/ Anne Wahlstrøm Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Årsregnskapet Halden kommune Årsregnskapet Revisors beretning 3 Årsmelding 2012 Ikke utsendte vedlegg Årsregnskapet 2012 Sammendrag av saken: Rådmannen legger frem Halden kommunes regnskap for 2012 med forslag til inndekning av underskudd fra driftsregnskapet på kr ,40 og dekking av underskudd i investeringsregnskap på kr ,33 Rådmannens innstilling: 1. Halden kommunes årsregnskap for 2012 vedtas. 2. Akkumulert underskudd for 2011 og 2012 pålydende kr foreslås inndekket slik: 2014: kr : kr : kr : kr : kr : kr Inndekningen må sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet for Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,33 dekkes ved bruk av lånemidler til formålet (startlån) som tas opp i Halden kommunes årsmelding for 2012 vedtas. Side 31

32 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: 5. Halden kommunes årsregnskap for 2012 vedtas. 6. Akkumulert underskudd for 2011 og 2012 pålydende kr foreslås inndekket slik: 2014: kr : kr : kr : kr : kr : kr Inndekningen må sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet for Rådmannen bes om å søke fylkesmannen i Østfold om godkjenning av denne nedbetalingsplanen. 7. Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,33 dekkes ved bruk av lånemidler til formålet (startlån) som tas opp i Halden kommunes årsmelding for 2012 vedtas. Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag: 1. Årsregnskapet for 2012 sendes tilbake til Kontrollutvalget for ny gjennomgang. 2. Årsmeldingen for 2012 vedtas. Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget fra Sandsmark ble vedtatt mot 7 stemmer. (Ap, SV og Frp) Vedtak: 1. Halden kommunes årsregnskap for 2012 vedtas. 2. Akkumulert underskudd for 2011 og 2012 pålydende kr foreslås inndekket slik: 2014: kr : kr : kr : kr : kr : kr Inndekningen må sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet for Rådmannen bes om å søke fylkesmannen i Østfold om godkjenning av denne nedbetalingsplanen. 3. Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,33 dekkes ved bruk av lånemidler til formålet (startlån) som tas opp i Side 32

33 4. Halden kommunes årsmelding for 2012 vedtas. Saksutredning: I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar året etter regnskapsåret. I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal senest to måneder etter at årsregnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet, samt til kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelse skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Utredning: Driftsregnskapet Halden kommunes driftsregnskap avsluttes med et regnskapsmessig merforbruk på 71,04 mkr. Avvik i forhold til budsjett 2012 For høye driftskostnader er årsaken til merforbruket i Hovedsakelig et for høyt nivå på lønns- og personalkostnader. Imidlertid har inntektsnivået vært noe høyere enn budsjettert, ca. 20 mkr. Avvik innenfor kommunalavdelinger/fellesområder: Kommunal avdeling Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Fellesområder Rådmannen/Politisk Organisasjon & Utvikling Kultur & Idrett Kommunalavdeling Undervisning & Oppvekst Kommunalavdeling Helse og Sosial Kommunalavdeling Teknisk NAV Fellesfunksjoner T O T A L T Ubalansen mellom løpende inntekter og løpende utgifter er 71,04 mkr. Dette oppstår fordi løpende driftsutgifter er høyere enn løpende driftsinntekter. Avviket på kommunalavdeling Helse og Omsorg og kommunalavdeling Teknisk utgjør hele 60 mkr. Sammenligner man med tallene fra 2011 ser vi allikevel en bedring på om lag 20 millioner kroner da ubalansen på løpende drift var ca. 90 mkr. Ser man samlet på lønn og sosiale kostnader utgjør avviket på disse postene isolert sett 72,9 mkr. Avviket i 2011 på denne posten var på 74,4 mkr. Her har det kun vært en liten Side 33

34 forbedring på 1,5 mkr. Fokus på dette området må styrkes ytterlige siden avviket utgjør mer enn det totale merforbruket. Innmelding i register over betinget kontroll Kommunelovens 48, Årsregnskapet og årsberetningen, punkt 4 har følgende ordlyd: «Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år.» Halden kommune ble meldt inn i ROBEK-registeret i august 2012 som følge av at det ble vedtatt en underskudds inndekning over 4 år. Vedtaket var i samsvar med det som ble innarbeidet i økonomiplan. Likviditet Det store underskuddet i 2011 og 2012 betyr også en vesentlig svekket likviditet. Kommunestyret vedtok i desember 2011 å øke trekkrettigheten fra 25 mkr til 125 mkr. Trekkrettigheten ble benyttet i siste halvdel av januar, første halvdel i juli og medio august I 2013 har trekkrettigheten vært benyttet i samtlige måneder fra januar til medio mai. Statusbilde av kommunens likviditet pr : Type Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Bankbeholdninger 60 mkr Kortsiktig fordringer 333 mkr Sum 393 mkr Kortsiktig gjeld Bundet drifts-og investeringsfond Ubrukte lånemidler Sum 330 mkr 109 mkr 210 mkr 649 mkr Presset på kommunens likviditet vil med dette bli stort, og man er avhengig av en snarlig driftsreduksjon. Likviditetsprognosen som er utarbeidet viser et behov for en trekkrettighet per på minimum 330 mkr. Det vises forøvrig til Halden kommunes årsrapport for 2012 og notene i årsregnskapet for Investeringsregnskapet Halden kommunes investeringsregnskap avsluttes med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,33. Underskuddet knyttes til følgende aktivitet: P3050 Utlån Startlån ,33 Side 34

35 Halden kommune har mottatt tilsagn på 40 mkr i mkr ble utbetalt i 2012 og 10 mkr som ble utbetalt i januar Totalt ble det i 2012 investert for 277,5 mkr. mot et budsjett på 289,5 mkr. Av de største vedtatte investeringer som ikke ble påbegynt/gjennomført var: P1022 Kjøkkenet ,2 mkr P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN 2,7 mkr P8121 Feiemaskin 2,9 mkr P6422 Slamsugerbil 3,0 mkr Totalt: 9,79 mkr De overstående prosjekter har fått inndratt sine budsjettmidler og vil dermed ikke bli gjennomført. Revisors Beretning Halden kommune har for regnskapsåret 2012 mottatt en ren revisjonsrapport. Alternative løsninger Årsregnskapet for 2012 er revidert og fremkommer med et underskudd på kr ,40 Handlingsrommet i forhold til alternative løsninger er antall år det akkumulerte underskuddet skal dekkes inn over. Rådmannen ser ingen realisme i at det akkumulerte underskuddet på totalt: 214,4 mkr (71,04 mkr + 143,35 mkr) skal dekkes inn i Underskudds inndekning som foreslås over 6 år, frem til og med 2019 er i seg selv utfordrende og vil kreve store reduksjoner i tjenestetilbudet. Dette fordi det per dags dato fortsatt er en ubalanse i dagens drift mot budsjettet. En mulighet til å bevare noe mer av tjenestetilbudet vil være å søke departementet om inndekning av underskuddet over flere enn 6 år. Inndekningen vil maks kunne strekkes over ti år. Jmf Kommunelovens 48. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Elin Cathrine Hagen Side 35

36 Halden 2012 Halden Kommune Regnskap 2012 Side 36 1

37 Halden 2012 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,20 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,65 Overføringer med krav til motytelse , , , ,85 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,50 Andre overføringer , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,03 Eiendomsskatt , , , ,01 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Sum driftsinntekter , , , ,24 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,49 Sosiale utgifter , , , ,90 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,18 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,44 Overføringer , , , ,09 Avskrivninger , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,11 Sum driftsutgifter , , , ,99 Brutto driftsresultat , , , ,75 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,59 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,00 0,00 0, ,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,59 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,52 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån ,49 0,00 0, ,54 Sum eksterne finansutgifter , , , ,06 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,47 Motpost avskrivninger , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,22 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,20 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av bundne fond , , , ,03 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger , , , ,23 Overført til investeringsregnskapet , , , ,71 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0, , ,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 0, , , ,20 Avsatt til bundne fond , , , ,10 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,01 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,40 0,00 0, ,00 Side 37 2

38 Halden 2012 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,48 Andre salgsinntekter ,20 0,00 0, ,50 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer ,00 0,00 0,00 0,00 Renteinntekter og utbytte ,60 0,00 0, ,05 Sum inntekter , ,00 0, ,03 Utgifter Lønnsutgifter ,46 0,00 0, ,56 Sosiale utgifter ,59 0,00 0, ,15 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,06 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer ,97 0,00 0, ,01 Renteutgifter og omkostninger ,68 0,00 0, ,15 Fordelte utgifter ,66 0,00 0, ,11 Sum utgifter , , , ,04 Finanstransaksjoner Avdrag på lån , ,00 0, ,29 Utlån ,22 0,00 0, ,03 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket ,99 0,00 0, ,97 Avsatt til ubundne investeringsfond , ,00 0, ,46 Avsatt til bundne investeringsfond ,02 0,00 0, ,01 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , ,00 0, ,76 Finansieringsbehov , , , ,77 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,64 Salg av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,39 Mottatte avdrag på utlån ,29 0,00 0, ,30 Overført fra driftsbudsjettet , ,00 0, ,71 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond ,25 0,00 0, ,74 Bruk av bundne investeringsfond ,91 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,78 Udekket/udisponert ,33 0,00 0, ,99 Side 38 3

39 Halden 2012 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,24 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,98 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,97 Sum anskaffelse av midler , , , ,19 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,10 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,78 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,53 Sum anvendelse av midler , , , ,41 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,22 Endring i ubrukte lånemidler ,74 0,00 0, ,36 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,86 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,74 Bruk av avsetninger , , , ,97 Til avsetning senere år ,73 0,00 0, ,00 Netto avsetninger , , , ,23 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,70 Interne utgifter mv , , , ,70 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,00 Side 39 4

40 Halden 2012 Oversikt - balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler , ,60 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,15 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,08 Utlån , ,57 Konserninterne langsiktige fordringer , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,80 Omløpsmidler , ,15 Herav: Kortsiktige fordringer , ,49 Konserninterne kortsiktige fordringer , ,38 Premieavvik , ,05 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,23 SUM EIENDELER , ,75 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,82 Herav: Disposisjonsfond , ,20 Bundne driftsfond , ,48 Ubundne investeringsfond , ,77 Bundne investeringsfond , ,38 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,13 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , ,61 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk , ,00 Udisponert i inv.regnskap , ,68 Udekket i inv.regnskap , ,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,79 Langsiktig gjeld , ,03 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,03 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,89 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,22 Konsernintern kortsiktig gjeld , ,14 Premieavvik , ,53 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,74 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,52 Herav: Ubrukte lånemidler , ,04 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , ,48 Motkonto for memoriakontiene , ,52 Side 40 5

41 Halden 2012 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,60 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,42 Endring premieavvik , ,73 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,91 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,66 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,75 Side 41 6

42 Halden 2012 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , , ,03 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,01 Andre direkte eller indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,50 Sum frie disponible inntekter , , , ,54 Renteinntekter og utbytte , , , ,59 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg., provisjoner og andre fin.utg , , , ,52 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,93 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0, , ,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0, , , ,20 Til bundne avsetninger , , , ,10 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,20 Bruk av ubundne avsetninger 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av bundne avsetninger , , , ,03 Netto avsetninger , , , ,93 Overført til investeringsregnskapet , , , ,71 Til fordeling drift , , , ,83 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,83 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,78 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskema 1B- drift Regnskap 2012 Buds(end) 2012 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Fellesinntekter Sentraladm/Politisk/Fellesanliggende Kultur & Idrett Kommunalavdeling Undervisning & Oppvekst Kommunalavdeling Helse og Sosial Kommunalavdeling Teknisk inkl. VARF Sum fordelt til drift Side 42 7

43 Halden 2012 Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , , ,04 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,03 Avdrag på lån , ,00 0, ,29 Dekning av tidligere års udekket ,99 0,00 0, ,97 Avsetninger , ,00 0, ,47 Årets finansieringsbehov , , , ,80 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,64 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,87 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,30 Andre inntekter ,80 0,00 0, ,55 Sum ekstern finansiering , , , ,36 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,71 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger ,16 0,00 0, ,74 Sum finansiering , , , ,81 Udekket/udisponert ,33 0,00 0, ,99 Side 43 8

44 Halden 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , ,94 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,23 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , ,62 Sum frie disponible inntekter , , ,79 Renteinntekter og utbytte , , ,15 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Renteutg., provisjoner og andre fin.utg , , ,69 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,54 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk ,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger ,00 0, ,30 Til bundne avsetninger , , ,78 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0,00 0, ,30 Bruk av ubundne avsetninger 0,00 0, ,02 Bruk av bundne avsetninger ,00 0, ,06 Netto avsetninger , , ,30 Overført til investeringsbudsjettet , , ,58 Til fordeling drift , , ,97 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , ,97 Mer/mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 Side 44 9

45 Halden 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , ,50 Utlån og forskutteringer ,00 0, ,92 Avdrag på lån ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0, ,96 Avsetninger ,00 0, ,74 Årets finansieringsbehov , , ,12 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , ,53 Inntekter fra salg av anleggsmidler ,00 0, ,01 Tilskudd til investeringer 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , , ,44 Andre inntekter 0,00 0, ,91 Sum ekstern finansiering , , ,89 Overført fra driftsbudsjettet ,00 0, ,58 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger 0, , ,68 Sum finansiering , , ,15 Udekket/udisponert 0,00 0, ,97 Side 45 10

46 Halden 2012 Noter til regnskap 2012 NOTE om Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Side 46 11

47 Halden 2012 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Side 47 12

48 Halden 2012 Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-1 Anskaffelse av midler Regnskapsåret 2012 Regnskapsåret 2011 SUM(600:670; Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler SUM(600:670; 700:770;800:895) SUM(900:929) Sum Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM((500:529) Sum anvendelse av midler T Anskaffelse - anvendelse av midler U=W Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital V Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-2 Tekst Konto Regnskapsåret 2012 Regnskapsåret 2011 Omløpsmidler 2,1 Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler 2, Premieavvik 2, Endring sertifikater 2, Endring obligasjoner 2, Endring betalingsmidler 2, Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2,3 Endring kassekredittlån 2, Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik 2, Endring arbeidskapital Side 48 13

49 Halden 2012 Note 2. Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Halden kommune er medlem i. Dette er Halden kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SPK, for lærere). Årets netto pensjonskostnad spesisfisert ( 13-1 nr.c) HKP KLP SPK År 2012 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( 13-1 nr. E): HKP KLP SPK År 2012 Pensjonsmidler pr Brutto påløpt ensjonsforpliktelser pr Netto forpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr Akkumulert premieeavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E, jfr. også 13-5 nr. A-D): Økonomiske forutsetninger. HKP KLP SPK Årlig avkastning ( i %) 5,50 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst ( i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % Forholdstallet fra KRD 1,30 1,30 1,30 Halden kommune har valgt 10 års amortiseringstid. Spesifikasjon av estimatavvik ( 13- nr. D): HKP KLP SPK Total Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik midler UB Note 2.1 fordringsføring av premieavvik: Premieavviket på kr ,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring og ført som inntekt i driftsregnskapet løpende gjennom årene. Jfr. Forskriftens 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. Side 49 14

50 Halden 2012 Note nr. 2 Selvkost Halden kommune har fulgt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester når det gjelder selvkostkapitlene VARF (Vann, avløp, renovasjon og feiing) og byggesak. Ved beregning av kalkulatoriske renter samt beregning av avskrivinger og alternativkostnader er fylkesmannens beregningsskjemaer benyttet. Kalkylerenten er satt lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent. Dette er i henhold til retningslinjene i pkt Selvkostkalkyle 2012 Driftskostnader Vann Avløp Renovasjon Feier Byggesak IB Fond , , , , ,72 Kjerneprodukt Tilleggsytelser Støttefunksjoner Avskriving Alternativkostnad Andre inntekter Renteinntekter Gebyrinntekter Totalt Avsetning/ bruk UB Fond Saldo bundne fond pr Bundet driftsfond vann , Bundet driftsfond avløp , Bundet driftsfond renovasjon , Bundet driftsfond feiervesen , Bundet driftsfond byggnings-, regulerings- og delingssaker ,52 Side 50 15

51 Halden 2012 Note nr. 4. Anleggsmidler Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 3 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg Gruppe 4 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tekst 0 år 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Side 51 16

52 Halden 2012 Note nr. 5. Investeringer i Nybygg og Nyanlegg Tekst Regnskap Budsjett Avvik Investeringer i nybygg og nyanlegg Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) Prosjekt: Prestebakke skole Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Utbygging Rokke Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Asfaltering 2012 Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Side 52 17

53 Halden 2012 NOTE A - Investeringsbudsjettet I budsjettet for 2012 ble det bevilget kr ,- hvorav var rebevilgninger av eksisterende investeringsprosjekter. Rebevilgningene kommer som en konsekvens av ny veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet utstedt av KRD, hvor det heter seg at alle bevilgninger i investeringsbudsjettet er årsavhengige, og at mindreforbruk skal trekkes inn, og eventuelt rebevilges. Inndragningen av mindreforbruket i 2011 ble ikke gjort i 2011, og måtte dermed gjøre i Dette utgjorde kr ,-. Mindreforbruket i 2012 utgjorde kr ,- ble trukket inn i 2012-budsjettet. Totalt ble det i disse to operasjonene inndratt budsjettbevilgninger for kr ,-. I investeringsbudsjettet for 2012 ble det uteglemt syv rebevilgninger. Det ble i sak 2012/65 til kommunestyret vedtatt at også disse skulle få sin rebevilgning, som til sammen utgjør kr ,-. Hovedutvalg for Helse og omsorg vedtok i sak 2012/46 å trekke inn til sammen kr ,- fordelt på fire tidligere vedtatte investeringsprosjekter. Netto utgjør disse endringene kr ,-, som gir et investeringsbudsjett på: Budsjettbevilgning Inndragning Inndragning Vedtak KS PS 2012/ Vedtak HHO PS 2012/ SUM Økonomiske oversikter viser også et negativt budsjett på «Salg av driftsmidler og fast eiendom». Dette knytter seg til et vedtak i kommunestyret, sak 2012/71, som omgjør finansiering av prosjekt «Nedstrøms bro fra Tyska til Mølen» fra tomtesalg (vedtatt i 2010) til bruk av lån. Negativt budsjett på «Overføringer med krav om motytelse» er knyttet til tilskudd for veiprosjekter budsjettert i Tilskudds budsjettet er reversert i 2012 og budsjettert på nytt i Side 53 18

54 Halden 2012 Note nr. 7 Gjeld og avdrag på gjeld Avdrag Regnskap Forrige regnskapsår Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Gjeld Regnskap Varighet Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast KLP Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Kommunalbanken Fast Husbanken Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt Kommunalbanken Flyt KLP Flyt KLP Flyt KLP Flyt Halden Sparebank Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Side 54 19

55 Halden 2012 Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Fast Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Husbanken (Startlån) Flyt Gjeld Totalt Halden Kommune beregner sine avdrag etter lovens minimumskrav og etter regnearkmodellen. Note nr 8. Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskaps-året Tidligere år Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekking Resterende antall år for inndekking 3 Kommunen er ført opp på KRD ROBEK liste for betinget kontroll og godkjenning Side 55 20

56 Halden 2012 NOTE nr. 9 : Finansielle anleggsmidler Aksjer og Andeler Debitor (utsteder) Bokført verdi Anskaffelsekost Markeds-Nedskriviverdi g av Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG ,00 aksjekapit ,00 Andel egenkapitalinnskudd KLP , ,00 Biblioteksentralen 3 000, ,00 Industriprodukter , ,00 Østfold Engeri , ,00 Arbeidsamvirke , ,00 Halden Vassdragets Kanalselskap , ,00 HABO , ,00 Berg Boligbyggelag 20,00 20,00 Kleiva Borettslag 1 200, ,00 Halden Byutvikling , ,00 Inkubator Halden , ,00 Alarmsentralen Brann Øst , ,00 Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 100,00 Kvartetten Brl. 100,00 100,00 Det Norske Blåseensamble , ,00 Halden Arena AS 1,00 1 Halden Utvikling , ,00 Halden.no 5 000, , Os-Trosteveien Borettslag , ,00 Halden Vassdragets Kanalselskap , ,00 Halden Tecknolyogy Senter , ,00 Sum Salg Note nr. 10 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2012 Regnskap 2011 SUM(530:550) Avsetninger til fond , ,51 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,71 Til avsetning senere år , ,00 Netto avsetninger , ,20 Side 56 21

57 Halden 2012 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,00 Avsetninger driftsregnskapet 540 0, ,20 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 940 0, ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 0,00 UB , ,20 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,41 Avsetninger , ,10 Bruk av avsetninger , ,03 UB , ,48 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,05 Avsetninger , ,46 Bruk av avsetninger , ,74 UB , ,77 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,37 Avsetninger , ,01 Bruk av avsetninger 950 0,00 Bruk av avsetninger ,91 UB , ,38 Side 57 22

58 Halden 2012 Note nr. 11. Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Halden Boligbyggelag, distrikt base , Sameiet Ulvåsveien , Private Asakveien Foreldrelagsbh. BA Åkerholmen , , Harekas Andelsbarnehage , , Bollerød Barnehage , , Tryggheim Barnehage , , Småkryp Pedagogiske tjenester AS , , Hovsveien FUS Barnehage AS , ,91 Sum garantier , ,82 foretak KF Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien Samlet garanti 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier , ,82 Diverse noter Kostnader til revisjonstjenester Det er bokført som kostnader til revisjonstjenester i Dette dekker regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og rådgivningstjenester. Vurdering av tap på fordringer ved årsoppgjøret Det er gjennom året gjort løpende vurdering av fordringene i regnskapet. I forbindelse med årsoppgjøret er det gjort vurdering av fordringene basert på alder og om det foreligger kontakt/prosesser i forhold til oppgjør av fordringene. Det er til sammen avsatt 4,7 millioner til tap på krav i årsoppgjøret. Dette er avregnet mot ubrukt avsetning fra 2011 på 2,3 millioner slik at akkumulert avsetning pr utgjør 2,4 millioner. Totalt avsatt: Fordringer under 1 år: ,- Fordringer under 2 år: ,- Fordringer over 2 år: ,- Til sammen ,- Side 58 23

59 Halden 2012 Vurdering av avsetning til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Det ble i 2011 avsatt 18 mkr til formålet basert på rapport fra sekretariatet. Endring i avsetning / Vurdering av avsetning gjøres etter samme forutsetninger om fordeling av saker i de ulike erstatningskategoriene som i 2011, justert for siste rapport fra sekretariatet gitt pr. oktober 2012, justert for 2 utbetalinger etter oktober I følge rapporten er det 191 ubehandlede saker pr oktober Fordeling mellom kommunene viser at Halden har 22 saker registrert på seg. Av disse har ytterligere 2 blitt behandlet og utbetalt i tiden fra oktober til desember 2012, slik at reell status for Halden Kommune viser 20 ubehandlede saker. Beløp Antall Sum %-vis andel Gjenstående saker , , , , , , Vurdert etter samme lest som tidligere fordeler de 20 sakene seg som i tabellen over. Dette gir følgende prognostiserte utgift i 2013: Beløp Antall Sum %-vis andel Gjenstående saker Prognose , , , , , , Pr. utgangen av 2012 står det følgende på avsetningskontoen til formålet: Konto: Saldo ,- Det gjøres derfor ingen endringer i avsetningsstørrelsen pr Halden Arena Halden arenas virksomhet er opphørt og overdratt til Halden Kommune. Overdragelsen er postert i Halden Kommunes balanse via investeringsregnskapet og har økt kommunens anleggsmidler med 28,6 millioner. På den annen side er tidligere utlån fra egenkapitalen reversert med bakgrunn i GKRS nr.9 med til sammen millioner. Side 59 24

60 Halden 2012 Utlån til andre På bakgrunn av bokføringslovens krav om dokumentasjon av balanseposter, samt GKRS nr. 9 om nedskriving av anleggsfordringer er 3 gamle ubekreftede utlån ført mot egenkapitalen i Det gjelder følgende poster. Utlån Glenne 3 mot pant ,- Utlån til Svolder Film AS ,- Utlån kjøp landbrukseiend? ,- Side 60 25

61 Halden 2012 Note nr. 12. Kapitalkonto Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskriving av fast eiendom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midler Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån/andre lån Oppskriving utlån Avskrevet andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsmidler (netto) UB Pensjonsforpliktelse (netto) Aga pensjonsforpliktelse Estimatavvik pensjonsforpliktelse KAPITALKONTO Estimatavvik pensjonsmidler Reversering nedskriving av fast eiendom Reversering nedskriving, maskiner og transportmatriell Aktivering av fast eiendom og anlegg Balanse Balanse (Kapital) (underskudd i kapital) Gudrun Haabeth Grindaker Lars Hennum Hansen Elin-Cathrine Hagen-Tafjord Rådmann Regnskapssjef Konst. Økonomisjef Side 61 26

62 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Fast lønn Fast lønn lærere Fast lønn, ikke fordelte rammer Fast lønn merkantile Fast lønn tillitsvalgte Fast lønn fødselspermisjon Fast lønn fødselspermisjon lærere Lønnsoppgjør Innsparingstiltak lønn Fast lønn, Seniorpolitikk Vakanser fastlønn Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Samlingsstyrergodtgjørelse Andre avtalefestede tillegg Risikotillegg Vikar fødselspermisjon Vikar fødselspermisjon lærer Vikar sykdom Vikar sykdom lærer Vikar ferieavvikling Vikar lønnet permisjon Vikar kurs/tjenesteoppdrag Vikar tillitsverv Vikar avspasering Vikar seniorpolitikk Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Andre avtalefestede tillegg Ekstrahjelp Ekstrahjelp lærere Ekstrahjelp spesialtiltak/storbrukere Engasjementer Opplæring nyansatt Ekstrahjelp IA-bedrift Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Overtid Barnevernvakt Omsorgslønn Lønn sysselsettingstiltak Lønn lærlinger Utrykning brannvesen Lønn brannreserver Brannøvelser Barn under omsorg Besøk/avlastningshjem Støttekontakter Lønn leirskole Eksamen- og sensorgodtgjøring Side 62 27

63 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Lønn supervision Tolketjenesten Arbeidsoppmuntringslønn Lønn ettersøk (vilt) Annen lønn og trekkpliktig godtgjøring Kjøregodtgjørelse arbeidsgiveravgiftsplikti Telefongodtgjøelse trekkpliktig Andre trekkpliktige godtgjørelser Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Andre avtalefestede tillegg Forskjøvet arbeidstid Utrykning på vakt Lønn vedlikehold egne arbeidere Lønn ekstrahjelp Godtgjørelse ordfører Godtgjørelse varaordfører Godtgjørelse øvrige folkevalgte Andre godtgjørelser Introduksjonsstønad Kvalifiseringsstønad Pensjonsinnskudd HKP Pensjonsinnskudd lærere SPK Pensjonsinnskudd KLP Afp år HKP Afp år HKP Afp KLP Afp SPK Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift utlandet Kontormateriell Undervisningsmateriell Bøker skolebibliotek Lek og sysselsettingsmatereill Sosial trening Ekskursjoner Leirskole Generell innsparing Undervisningsmateriell førskoletiltak Medisinsk forbruksmateriell Inkontinensartikler Laboratorierekvisita Medisiner Medisiner - multidose Bevertning Matvarer/drikkevarer Kioskvarer Meieriprodukter Matvarer elevkantine Frikjøp politikere Erstatningsutbetaling Rengjøringsartikler Arbeidstøy Kjemikalier, veisalt, lut Merkemateriell Side 63 28

64 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Sekker og poser Skilt Kjøp av billetter Velferdstiltak ansatte Velferdstiltak brukere Tekstiler Utgiftsdekning Andre driftsutgifter/forbruksmateriell Planter, frø og gjødsel Diverse adm utgifter Papir og plast Innsparingstiltak AU Andre driftsutgifter brannvesenet Overnatting - andre Porto/frakt Post/bank gebyr Telefon/mobiltelefon Datakommunikasjon/linjeleie Morarenter Betalingsformidling/forvaltningsgebyr Stillingsannonser Representasjon/gaver Annonse, reklame, info Informasjonsavis Trykking/kopiering Kursutgifter Oppholdsutgifter kurs Kjøregodtgjørelse Overnatting/diett/kost Uniform/klesgodtgjørelse Telefongodtgjørelse Stipend (oppg.pl. men ikke trekkpl.) Konsulenthonorar, oppgavepl Andre godtgjørelser Fosterhjemsgodtgjørelse Besøkshjemsgodtgjørelse Årsavgift og forsikring Drift av biler Drift av maskiner Vedlikehold av egne biler Vedlikehold av maskiner Skoleskyss Andre transportutgifter Driftsutgifter båt Vedlikehold båt Strøm Olje/annen energi Gruppelivs-/ulykkesforsikring Forsikring eiendeler Alarm Andre forsikringer/vakttjenester Husleie, leie av lokaler og grunn mv Intern husleie, leie av lokaler og grunn Kommunale avgifter Kopieringsavgifter Lisenser IT Side 64 29

65 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Innfordringsomkostninger Kontingenter Oppmålingsgebyr Provisjonsutgifter Tinglysingsgebyr Gebyrer, avgifter Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr Bøker, video, musikk (Folkebibliotek) Verktøy, redskaper Beholdere, containere Medisinsk utstyr og inventar Leie/leasing transportmidler Leie/leasing maskiner Kjøp av maskiner Vintervedlikehold Asfaltering Renhold/feiing Tømming av sluk Kantrydding Grøfting Vedlikehold Slamtømming/slamavfall Vedlikehold bygning Arbeid utført for andre kommunale enheter Edb maskinvare, service/vedlikehold Service, drift og rep. øvrig Eksterne datasystemer stormaskin Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Vedlikeholdsavt. for teknisk infrastruktur Service avtale ventilasjonsanlegg Serviceavtaler brannvarslingsanlegg Serviceavtale ventilasjonsanelgg Serviceavtaler heisanlegg Serviceavtaler el-anlegg Vedlikehold inventar og utstyr Serviceavtaler div. pålegg Serviceavtaler sprinkleranlegg Materialer til vedlikehold Materialer til bygg/anlegg Materialer til inventar og utstyr Rengjøring tekstiler Renhold Vaktmestertjenester Konsulenttjenester Juridisk bistand Kjøp av ekstern arbeidskraft Takstgebyrer Leie av fagkonsulenter Konsulenthonorar/artisthonorar (401 - via l Utgifter i reguleringsplan Internoverføring til sentraladm./felles Internoverf. til undervisning Internoverf. helse og sosial Internoverf. kultur Side 65 30

66 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Internoverf. kommunalteknikk Kjøp staten Kjøp Østfold fylkeskommune Kjøp andre fylkeskommuner Kjøp andre kommuner Revisjonshonorar Kjøp/driftsavtaler private Kommunalt dr.tilsk. private barnehager Kommunalt driftstilskudd leger Kommunalt driftstilskudd fysioterapauter Kjøp Halden Asvo Innhenting avfall Driftsavtale renovasjon Fastlegetilskudd Deponiavgift Rokke Overføringer til staten Merverdiavgift utenfor mva. loven drift Overføringer til andre kommuner Overf. statstilskudd private barnehager Kulturstøtte organisasjoner/lag Kulturstøtte nærmiljøtiltak Støtte diverse arrangementer Bidrag Kommunale særytelser Flomlys festningen Haldenvassdragets kanalselskap Grensekomiteen Halden turist Tap på fordringer Andre overføringsutgifter Utbedringstilskudd Boligtilskudd/etabl.tilsk Diverse tap Tilskudd næringsutvikling Disp. formannskapet Renter løpende lån Renter formidlingslån Morarenter Bankomkostninger Avdrag lån Sosiale utlån Dekning av tidligere års underskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Overføring investeringsregnskapet Avskrivninger Avskrivninger anl.mod Brukerbetaling Pensjonærenes egenbetaling Opphold korttid Ufordelt inntektsøkning Salgsinntekter Inntekt arrangementer Tilleggsavgift parkering Feilparkering Øvrige gebyrer Side 66 31

67 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Andre inntekter Gebyrer innfordring Abb. avg. alarmsentral Purregebyr 1.gang Kommfakt Purregebyr 2.gang Kommfakt Anløpsavgift Tilskudd fyrvesenet Kaiavgifter Vareavgifter Isavgift varer Isavgift farled Salgs- og skjenkeavgifter alkohol Salgsinntekter melkepenger Salgsinntekter elevkantine Billettinntekter Leieinntekter Festeavgifter Kommunale avgifter, avg.pliktig Kommunale avgifter eksport vann, ikke avg Salgsinntekter, avg. pliktig Kommunale avgifter, avg.pliktig Tilknytningsavgift, avg.pliktig Slaminnsamling, avg.pliktig Andre inntekter, avg.pliktig Inntekter avgiftsparkering (automater) Salg av driftsmidler Fordelte utgifter administrasjon Fordelte utgifter undervisning Fordelte utgifter helse og sosial Fordelte utgifter kultur Fordelte utgifter kommunal teknikk Refusjon fra staten (inkl. NAV) Ref. statstilsk. til barnehager, SFO Ref. statstilsk. barnehage 10%, SFO 15% Tilskudd ekstra språkopplæring Fastlønnstilskudd Refusjon fra staten Kompensasjonstilskudd Innvilget trygd tidligere år Innvilget trygd i år Refusjon bostøtte Ref. sykepenger Ref. fødselspenger Ref. sykepenger lærere Momskompensasjon investeringsregnska Momskompensasjon driftsregnskapet Lærlingetilskudd Ref. Østfold fylkeskommune Ref. andre fylkeskommuner Ref. fra andre kommuner Oppmålingsgebyr Byggesaksgebyr Gebyr plansaker Andre refusjoner Utbetaling av forsikringsoppgjør Foretaksgodkjenning Side 67 32

68 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Tinglysingsgebyr Reguleringsoppdrag Internoverf. fra sentraladm/felles Internoverf. fra kultur Internoverf. kommunalavdelinger Internoverf. sentraladm/felles (Investering) Internoverf. fra kultur (Investering) Internoverf. fra kommunalteknikk (Investeri Rammetilskudd Integreringstilskudd Utbedringstilskudd Skjønnstilskudd Vertskommunetilskudd Boligtilskudd Statstilskudd private barnehager Statstilskudd krisesenter Kompensasjonstilskudd Andre statlige overføringer Overføringer fra Østfold fylkesmommune Integreringstilskudd sekundærflyktninger Skatt inntekt/formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" - bunnfradra Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Konsesjonskraft Øvrige overføringer fra andre Renter bankinnskudd Renter bankinnskudd fond Renter utlån Morarenter komfakt Renter av andre fordringer Forsinkelsesrenter kom.krav Utbytte fra selskaper Mottatte avdrag etableringslån Mottatte avdrag sosiallån Bruk av tidligere års regnsk.m.overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Årets regnskapsmessige underskudd Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger anleggsmodulen T O T A L T Side 68 33

69 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Fast lønn Ekstrahjelp Pensjonsinnskudd HKP Arbeidgiveravgift Kontormateriell Undervisningsmatriell Matvarer/Drikkevarer Skilt Utgiftsdekning Telefon/ mobiltelefon Annonse, reklame, informasjon Kursutgifter Kjøregodtgjørelse Andre transportutgifter Strøm Alarm Husleie, leie av lokaler og grunn mv Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Kommunale avgifter Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Oppmålingsgebyr Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Kjøp av driftsmidler Medisinsk utstyr og inventar Kjøp av transportmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Rørleggerarbeider Grøfting Asfaltering Nyanlegg Ventilasjon Lekeplasser Andre utgifter Nærmiljøanlegg Edb maskinvare Matrialer til vedlikehold, påkostning og nyb Matrialer til bygg/anlegg Matrialer til inventar og utstyr Konsulenttjenester Juridisk bistand Kjøp av ekstern arbeidskraft Prosjektering Grunnerverv Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Erstatning Kjøp av bygg og anlegg Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg Internoverf. til sentraladm./felles Internoverf. til kommunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet Tap på fordringer og garantier Andre overføringsutgifter Byggelånsrenter Side 69 34

70 Halden 2012 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Morarenter Avdrag formidlingslån Lån til andre formål Startlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl. års regnskap.m.merforbru Avsetning til ubundne kapitalfond Avsetning bundne fond Andre inntekter (uten mva.) Andre inntekter, avg.pliktig Salg av driftsmidler Salg av tomter Salg av boligeiendommer Tinglysningsgebyr Annet statstilskudd Refusjon Østfold fylkeskommune Andre refusjoner Øvrige overføringer fra andre Renter bankinnskudd fond (bund.inv.fond) Bruk av lån Mottatte avdrag startlån Ekstraord. avdrag startlån Salg av aksjer og andeler Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Overføringer fra driftsregnskapet Udekket i inv.regnskapet T O T A L T Side 70 35

71 Side 71

72 Side 72

73 Årsmelding For Halden Kommune 2012 Side 73 1 av 76

74 Side 74 2 av 76

75 Årsmelding 2011 Innhold Rådmannens innledning... 6 Utviklingstrekk Samfunn Kommuneplanarbeidet Miljø Forurensing Nedgravde oljetanker forvaltning av disse Landbruk Næring Transport SLT Undervisning og oppvekst Brukergrupper Tjenester til barn og unge Kvalitetsindikatorer Nasjonale prøver og elevundersøkelsen Grunnskolepoeng Overgang fra grunnskole til videregående skole Ventelister Pedagogisk - psykologisk tjeneste Helse- og omsorg Samhandlingsreformen Ressurspool Boligsosialt utviklingsprogram Måloppnåelse 2012: Ressurskrevende brukere Tjenester til barn og unge Familiens Hus Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Ressurssenter for barn og unge Tjenester til eldre Hjemmebaserte tjenester Sykehjemstjenester Rus- og psykiatritjenesten (ROP) Behandlende tjenester Legetjenestene Legevakten Fengselshelsetjenesten Koordinerende fellestjeneste Kommunalavdeling teknisk og kultur Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift Eiendomsforvaltningen Bygningsmessig vedlikehold Bygningsmessig drift Investeringsprosjekter bygg Havnevirksomheten Teknisk forvaltning Vann og avløp Veier, gater, park og idrettsanlegg Teknisk drift År for år forringes tilstanden på disse områdene hvilket er dårlig økonomi i det lange løp Plan byggesak og geodata Byggesaksseksjonen Planseksjonen Geodata/oppmåling Halden Brannvesen Beredskapsavdelingen: Forebyggende avdeling: Feier seksjon: Kultur og idrett Remmen Svømmehall: Brygga kultursal: Halden Bibliotek Halden kulturskole: Avd. Barn og ungdom Domino Rockehuset Kulturtilbud til mennesker med spesielle behov: NAV - Halden Arbeidsrettet brukeroppfølging Brukergrupper ved NAV Halden Ungdom: KVP (Kvalifiseringsprogrammet ) Flyktninger Miljøkontakt videregående skole Gjelds og økonomirådgivning: BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig Brukermedvirkning på individnivå Organisasjonsutvikling Organisasjon Organisasjonsutvikling Strukturelle endringer Interkommunalt samarbeid Beredskap HMS Medarbeidere Antall og årsverk Utdanningsnivå Alderssammensetning Pensjonsalder Rekruttering Lærlinger Kommunens redegjørelse for likestilling Side 75 3 av 76

76 Kjønnsbalanse Likelønn Arbeidstid Personalpolitiske satsinger Ansatte og etnisitet Ansatte med nedsatt funksjonsevne Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget Tilsyn skoleområdet Tilsyn barnehageområdet Tilsyn Hjemmebaserte tjenester Tilsyn sykehjemmet Eierskap Økonomi Regnskapsprinsipp Regnskapsresultat Hovedtallsanalyse Driftsutgifter Bruk og avsetning til fond Investeringer Langsiktig gjeld Arbeidskapital og likviditet KOSTRA Finansieringsanalyse Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1a og 1b Investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2a og 2b Balanse Noter Regnskap Halden Havn Økonomisk oversikt - drift Side 76 4 av 76

77 Side 77 5 av 76

78 Rådmannens innledning Det er stor og økende etterspørsel etter kommunale tjenester i Halden. Det ytes gode tjenester, og på flere områder er Halden kommune i faglig front nasjonalt sett. I løpet av året ble det opprettet nye avdelinger i kommunens barnehager, elevtallet økte, helsesektoren har gjennomført første året med samhandlingsreformen og tatt i mot nye brukere både i hjemmebaserte tjenester og institusjoner. Varer og tjenester kommunen kjøper inn økte i pris. Lønninger og faste tillegg økte. Samtidig steg ikke kommunens utgifter med mer enn 3,4 % sammenlignet med Det betyr at tjenestene ytes i samme, og til dels også økt omfang, og at effektiviteten i den kommunale tjenesteproduksjonen dermed har økt. Halden kommune hadde et merforbruk i 2011 på 143 millioner kroner og hadde et uforsvarlig høyt aktivitetsnivå ved inngangen til 2012 i forhold til inntektsnivået. Driftsutgiftene hadde vært høyere enn driftsinntektene helt siden Uten reserver var kommunens økonomi langt unna balanse. Det var derfor stor oppmerksomhet på å få kontroll på utgiftssiden i hele I perioden fra 2007 til 2011 steg utgiftene i gjennomsnitt med 9,4 % pr år, varierende fra 6,4 % (2007) og opp til 14,3 % (2009). Inntektsmessig var 2012 et godt år. Kommunen kan selv vedta gebyrer på enkelte områder, men hovedinntektene er knyttet til de statlige overføringene av skatt og rammetilskudd. Staten gjennomførte økninger i disse overføringene til kommunal sektor, og inntektene til Halden kommune økte med 7,9 % i forhold til Det skal likevel nevnes at det følger med overføring av nye oppgaver til kommunen knyttet til hele (og også utover) denne økningen. Sammenholdt med en vekst i utgiftene på 3,4 % gir dette likevel økt handlingsrom for kommunen Rådmannen vil benytte anledningen til å takke ledere og medarbeidere i hele organisasjonen for innsatsen som ble lagt ned i 2012 for å skape endringen i utgiftsveksten. Økonomisk er Halden kommune nå inne på en ny kurs i forhold til tidligere år. Best vises dette gjennom økning av inntekter fratrukket økning av utgifter over tid, jfr. illustrasjonen. I de årene der tallene er negative har kommunens handlingsrom blitt redusert ved at økningen i utgifter har vært større enn økningen i inntekter. Motsatt har handlingsrommet økt i de årene der tallene er positive. Kommunens økonomiske situasjon er fortsatt dramatisk. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et merforbruk på 71 millioner kroner. Arbeidet med å bremse veksten i utgifter må fortsette i Ved å ha fokus på kontinuerlig forbedring og effektivisering av driften vil det være mulig å opprettholde den samme marginen mellom vekst i inntekter og vekst i utgifter i Dette vil likevel ikke være nok til å gjenvinne økonomisk balanse. Det må gjennomføres reduksjonstiltak som får de løpende utgiftene ned på et forsvarlig nivå i forhold til løpende inntekter. Dette arbeidet vil fortsette både i 2013 og Det akkumulerte underskuddet på 214 millioner kroner skal dekkes inn over fire år. Det blir en svært krevende oppgave som vil kreve reduksjoner og endringer. Halden kommune yter rettighetsbaserte tjenester. Det vil si at brukerne har rettigheter som er nedfelt i og regulert av lover. Å omstille en organisasjon som yter slike tjenester er krevende og tar tid. Omstillingen er i gang, det dokumenteres i regnskapet for Den sentrale utfordringen kommunen står overfor i 2013 er å ha rom til å fortsette arbeidet, og samtidig har tilstrekkelig likviditet til å betale regninger og lønn. Dette forholdet bekymrer rådmannen sterkt, og øker kravene til enda hurtigere omstilling var et svært krevende år for alle ledere og medarbeidere. Mange var frustrerte og opplevde det svært utfordrende å balansere det faglig forsvarlige opp mot den stramme økonomien. De nærmeste årene blir minst like krevende. Tjenestene er under press. Det er imidlertid lys i enden av tunellen; klarer kommunens ledere og Side 78 6 av 76

79 medarbeidere sammen med de politisk tillitsvalgte å fortsette omstillingsarbeidet og gjennomføre nødvendige reduksjonstiltak vil kommunen på sikt komme i økonomisk balanse og igjen ha ønsket handlingsrom til videre utvikling og gode rammer for tjenester til innbyggerne. Gudrun H. Grindaker rådmann Side 79 7 av 76

80 Utviklingstrekk. Halden vedtok i 2010 sin første overordnede plan for samfunnsutviklingen av Haldensamfunnet. I 2011 ble kommuneplanens arealdel revidert. For det overordnede plannivået var det varslet at ny økonomiplan skulle foreligge i Dette ble utsatt i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi. Visjonen i kommuneplanen er: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste stedet å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet Kommunebilde for NAV Halden. Marked/Bakgrunnsteppe (Kilde SSB) 2011* 2012* Endring Befolkning total* ,1 % Befolkning år* ,8 % Eneforsørgere med små barn ,0 % Eneforsørgere med store barn ,1 % Innvandrere ,3 % Sysselsatte i kommunen totalt ,9 % Primærnæringene ,6 % Sekundærnæringene ,1 % Tertiærnæringene ,2 % Offentlig sektor og uoppgitt ,9 % Utd. på grunnskolenivå el. mindre Utd. på videregåendenivå el. Mer (kort) Utd. på videregåendenivå el. Mer (lang) ,3 % ,6 % ,2 % Utpendling fra kommunen ,4 % Innpendling til kommunen ,7 % Veksten i befolkningen de siste 4 årene i Halden er om lag 1.1 %. Ved årets utgang bodde personer i Halden. Befolkningsveksten kommer fra nettoinnflytting til kommunen. Veksten vil være en utfordring for Halden samfunnet. Både med tanke på tilrettelegging av nye boligarealer og klargjøring av næringsarealer. Kapasitet på skoler og barnehager er god, men en må regne med at det må tilrettelegges for nye barnehager hvert år fremover i neste 4. årsperiode. Sysselsettingsgraden i kommunen fortsetter å falle i Den private sektoren er stor i Halden i forhold til sammenlignbare kommuner, men her skjer det samme utvikling som i fylket for øvrig. Offentlig sektor tar større andeler. Den offentlige sektoren fikk i 2010 en betydelig vekst ved etablering av Halden fengsel. Dette fortsatte inn i 2011 og Veksten i Halden kommune er lav, helseforetaket er stor årsak til at veksten er høy. Jevnere fordeling mellom privat og offentlig sektor er med på å stabilisere arbeidsmarkedet og vi får mindre svingninger i arbeidsmarkedet ved konjunktursvingninger. Pendlerstrømmen i 2012 ble endret for første gang på mange år. Vi fikk en nedgang i nettopendlingen ved at antallet innpendlere til Halden økte mer enn utpendlingen. Pendelstrømmen til Sverige holdt seg stabil, men man må regne med at dette blir endret i 2013 da store utvidelser på Nordby vil medføre flere arbeidsplasser, og da vet vi erfaringsmessig at pendlingen over grensen øker. Side 80 8 av 76

81 Halden - flyttestrømmer ( siste 5 år - gj.snitt per år) ant pers Utflytting Innflytting Nettoflytting Aremark Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Akershus Oslo Resten av landet Utlandet Totalt Innflyttingen er hovedårsaken til at befolkningstallet i Halden øker. Halden får sin naturlige andel av den veksten som ligger i randsonen rundt Oslo. Nærhet til Sverige og gode bo og levevilkår er positive faktorer som underbygger dette. Ved utgangen av 2012 var arbeidsledighetenfor helt ledige i Halden 2.8 % av arbeidsstyrken. Dette er likt med nivået ved utgangen av Det har vært små variasjoner i løpet av Ledigheten gikk minst ned i den kvinnelige befolkningen. Tar en med antall på sysselsettingstiltak blir den totale ledigheten 4.0 % mot 3.7 % ved utgangen av Halden er nå den av byene i Østfold som har lavest ledighet. Over 85 % av innbyggerne i Halden bor innenfor det som betegnes som tettstedsgrensen. Tar en med lokalsentrene bor over 93% innenfor denne. Hovedutviklingen skjer i hovedsak innenfor disse områdene. Halden har store utmarksområder og produksjonsområder for landbruk. Ingen tiltak for utbygging i løpet av året har påvirket dette. Side 81 9 av 76

82 Samfunn Kommuneplanarbeidet. Halden vedtok sin første samfunnsplan november Kommuneplanens arealdel ble vedtatt juni Kommunestyret vedtok desember 2012 økonomiplan for I løpet av 2012 ble det utarbeidet og vedtatt kommunal planstrategi for perioden Denne sammen med samfunnsdelen, arealdelen og økonomiplanen utgjør kommunens overordnede planverk. Det ble vedtatt oppstart av kommunedelplan for sentrumsområdet. Denne skal skal stå ferdig i Miljø Etter at Halden fikk vedtatt ny kommunedelplan for areal, har kommunen minsket utbyggingspresset på kommunens utmarksarealer. I 2012 ble Haugbergfjellet naturreservat. Området er på totalt 2557 daa og ligger 4 km nordvest for Kornsjø. I 2012 har kommunen bidratt konstruktivt i planleggingen av flere mulige kraftledningstraseer gjennom Halden. Det er en viktig miljøsak å få minsket inngrepene så mye som mulig. Kommunen har valgt å redusere driften ved det kommunale deponiet på Rokke i påvente av en ny vurdering av sigevann-/ renseanlegget ved avfallsdeponiet. Anlegget ligger like ved Unnebergbekken som er en viktig gytebekk for sjøørret. Det er inngått ny leasing av biler til den hjemmebaserte tjenesten i kommunen. Det ble stilt strenge krav til utslipp ved avtaleinngåelse og tre av bilene var el-biler. Det ble etablert hurtigladestasjon for el-biler på Svinesundsparken. 4 privat bedrifter ble sertifisert gjennom miljøfyrtårn-ordningen i Kommunen har deltatt i luftovervåkningsnettverket sammen med Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Kommunens NOx-måler er nå utlånt til Fredrikstad, der det gjøres målinger på NOxutslipp fra i veitrafikk. Målingene har overføringsverdi til tilsvarende områder i Halden. Forurensing Arbeid knyttet opp mot EUs vanndirektiv i Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget, med mål om bedret vannkvalitet i vannforekomstene, er viktig for kommunen. Et viktig styringsdokument er lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, hvor det er fastsatt rensekrav til utslipp av avløpsvann. Gjennom lokalforskriften er alle mindre avløpsanlegg, som ikke oppfyller de fastsatte rensekravene, erklært ulovlige. I 2012 har oppryddingsarbeidet i hovedsak vært rettet mot avrenningsområdene; Ringdalsfjorden og Iddefjorden, nærmere bestemt nedbørfeltene til; Rørbekk/Svinesund, Unnebergbekken, Remmenbekken, Tista og Hov-området, Kirkebekken (Idd), Ystehedebekken, Fagerholt, Sannerød og Liholt. Totalt var det ved årets slutt utstedt nærmere 400 pålegg om oppgradering av mindre avløpsanlegg. Pålegg sendes til alle eiere av eiendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett og renseanlegg. Henvendelser og korrespondanse Antall Utsendte pålegg i Vannforvaltningsmøter og planlegging 20 Informasjonsmøter for anleggseiere som 3 har fått pålegg Inngående brev 225 Utgående brev 198 Tiltak og tillatelser Antall Separate kloakkutslipp, utslippstillatelser 37 Ferdigstillelse av pålegg om 75 oppgradering av mindre avløpsanlegg Rapporter, oppfølging oljeholdig utslipp: 36 Andre forurensningssaker 10 Telefonhenvendelser om utslipp, 250 forurensning, avfall m.m E-posthenvendelser (miljø, avløp, 1100 forurensning, vannforvaltning) Prøvetaking vannprøver fra bekker i 90 kommunen kjemi og biologiske prøver Side av 76

83 Den planlagte utsettingen av passive prøvetakere for kartlegging av miljøgifter i overflatevann i sentrumsområdene er blitt forsinket, men etter planen skal den gjennomføres i løpet av våren 2013 med ekstern finansiering. (Tilskudd fra KLIF) edgravde oljetanker forvaltning av disse Enheten har vært opptatt at det må drives en forsvarlig forvaltning av nedgravde oljetanker med volum under 3200 liter. De fleste av disse tankene ble gravd ned på 60 og 70 tallet og det er stor fare for lekkasje fra disse. Et utslipp kan få store konsekvenser, samt utløse store krav om erstatninger. For å forvalte dette på en forsvarlig måte bør det vedtas en lokal forskrift som gir kommunen et redskap for å håndtere dette, men så lagt har det ikke vært politisk vilje til å vedta en slik forskrift. Vannforvaltning Det er også i år gjennomført vannkjemiske og biologiske undersøkelser av vannkvaliteten i de viktigste bekkene i kommunen. Den vannkjemiske kartleggingen blir gjort ved analysering av vannprøver og krever gjentatte prøvetagninger for å få et pålitelig resultat. Kommunens sammenhengende måleserie basert på vannkjemi strekker seg tilbake til midten av 80- tallet. Forskning viser at analyser av bunndyr og påvekstalger i bekker gir bedre indikasjon på tilstanden enn gjentatte målinger av vannkjemi. Kommunen vil derfor gå over til bruk av bunndyr og påvekstalger i sin overvåkning. Undersøkelsene gjøres hvert tredje år. Remmenbekken, Unnebergbekken og Asakbekken utmerker seg med meget dårlig vannkvalitet. Tilsyn mindre avløpsanlegg I løpet av året er det gjennomført en rekke tilsyn av mindre avløpsanlegg. Også dette året har det vist seg at kun 30 % av minirenseanleggene klarer utslippskravene. Leverandørene av minirenseanleggene jobber med å forbedre renseresultatene. Kommunen vil fortsatt holde frem med tilsyn også i Bekkeløp i Torpedalen Henvendelser og korrespondanse Antall Gjennomførte antall tilsyn 119 Antall analyserte vannprøver 94 Utsendte brev 151 Inngående brev 63 Landbruk Kommunen er ansvarlig for lokal gjennomføring av nasjonal landbrukspolitikk. Rapportering og forvaltning av ulike støtteordninger skjer i nært samarbeid med statlige myndigheter, delvis med korte og ufravikelige tidsfrister. Enheten fordeler årlig nærmere 100 millioner i form av tilskudd, stipend, refusjon, innvesteringslån, støtte, skogfond osv. Med midlene følger krav til oppfølging og kontroll, samt rapportering inn til statlig myndighet. Tiltak Antall Gjødslingsplaner for enkeltbruk 19 Produksjonstilskudd husdyr 80 Produksjonstilskudd - planteproduksjon 206 Avløserordningen (sykdom, ferie osv.) 76 Lovsaker (jordlov, skoglov, konsesjonslov, 22 odelslov) Side av 76

84 Saker til Vilt- og innlandsfiskenemnda 25 Bygdeutviklingsmidler (BU-saker) 26 Skogfond - utbetaling 202 Regionalt miljøprogram 172 Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) 10 Nybygging/opprusting av skogsveier 4 I forlengelsen av arbeidet med landbruksplan er det utarbeidet en handlingsplan landbruk, som ble endelig vedtatt høsten Det er avholdt to møter med organisasjonene i næringa. I 2010 ble forskrift om utvalgte naturtyper vedtatt. I Halden har vi naturtypene «slåttemark» og «hule eiker» som vi må ta spesielt hensyn til. I løpet av våren/sommeren 2012 har kommunen registrert nærmere 1000 eiketrær med en omkrets >2m. Prosjektet er finansiert ved midler fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og skal ferdigstilles/legges inn i DN sin Naturbase i løpet av Eik i Rødsparken Rettingene på kartgrunnlaget for over 700 landbrukseiendommer er nå lagt inn digitalt og Skog og landskap har ansvaret for oppdatering av gårdskartdatabasen. Det blir fortløpende gitt veiledning/ informasjon til næringa. Interesserte skogeiere får oppfølging gjennom skogkulturprosjektet, i regi av Skogselskapet. Prosjektet er finansieres eksternt, gjennom BU-midler mm. Høsten 2012 utvalgte tiurleiker på Idd registret noen gamle ble tatt ut og nye lagt inn. I 2013 står flere leiker på Idd for tur. Registreringene legges inn i DN sin Naturbase. Vedlikehold av bygningsmassen på Ulveholtet fortsatte i Lokale ildsjeler med Erling Fosser i spissen har malt hovedhytta og frisket opp merkingen av turstiene i området. Fosserkoia og hytta ved kvartsbruddet er åpne for fri benyttelse av turgåere i området. Hyttene i hovedtunet er det også muligheter til å låne ved henvendelse til landbrukskontoret. æring Næringsavdelingen var i 2012 en enhet i rådmannens stab. Avdelingen besto av 2,6 årsverk hvor av 2 årsverk var knyttet til prosjektlederoppgaver for prosjektet Allsang på Grensen. Næringsavdelingen er sekretariat for Halden Næringsråd og rådets styre, samt rådmannens representant i hovedutvalg for næringsutvikling opprettet etter kommunevalget høsten Videre møter næringssjefen (60%- stilling) som observatør i Halden Turist og Halden Industriforening. Avdelingen er sekretariat (prosjekteier) for en regional utviklingsavtale mellom Halden kommune og Østfold fylkeskommune: Fredriksten festning, samt deltar i styrings- og arbeidsgrupper for to Interregprosjekter: Grenseløst industrisamarbeid og Grensehinder for næringslivet. Etter reetablering av Næringspolitisk utvalg (NPU) i 2010 var avdelingen saksforbereder og sekretariat for dette utvalget. Utvalget ble erstattet av hovedutvalg for næringsutvikling. Ny/revidert Strategisk næringsplan ble utarbeidet i 2011/2012 og er basis for næringsavdelingens arbeids- og ansvarsområde. Hovedarbeidsområder: Iverksette og følge opp næringspolitiske tiltak som fattes av kommunens politiske organer. Kommunens hovedkontakt overfor næringslivet. Kontakt for næringslivet i forbindelse med etablering, lokalisering, virkemiddelapparat og næringspolitisk planlegging. Arbeid med og ansvar for oppfølging av strategisk næringsplan Prosjektansvarlig for næringspolitiske utviklingsprosjekter. Sekretariat for kommunens næringspolitiske arbeid. Side av 76

85 Transport Det er ikke foretatt større investeringer på riks og fylkesveier i Halden i løpet av Halden kommune ferdigstilte ny bru nedstrøms over Tista i 2011 som siste store veiprosjekt. Veitrafikken på de største hovedveiene øker og Rv 22 inn mot Halden er i ferd med å nå en årsdøgnstrafikk som utløser behovet for avlastingsvei eller flere kjørebaner. Trafikken over Svinesundsforbindelsen økt med 8.7 % og over 80 % av all godstransport på vei til og fra Norge, går over denne forbindelsen, og denne øker mer enn trafikkveksten. ¼ av trafikken går over gammel bro. Det har ikke vært store endringer innen den lokale kollektivtrafikken. Trafikkveksten på kollektivtrafikken på jernbane og ekspressbusser til og fra Halden fortsetter å øke. Det er nå timesavganger både for buss og tog inn mot Oslo store deler av døgnet hele uka igjennom. SLT Kultur, idrett og mangfold fikk tillagt seg Slt funksjonen juli Gjennom siste halvår 2012 har Slt arbeidet vært på vent ifht avklaringer med Halden politi. Slt har opprettholdt møtene med skole, barnevern, kultur og politi gjennom SSPK. Arbeidet med å reetablere Slt er i gang i Side av 76

86 Undervisning og oppvekst Forsterket tilbud barnehage (Brekkerød barnehage) Grunnskole Tilbud til multifunksjons - hemmede barn i under skolepliktig alder. Grunnskoleopplæring i henhold til lover, forskrifter og lokalt vedtatte retningslinjer. Barn i målgruppen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Brukergrupper Brukergrupper: 2009: 2010: 2011: 2012: Barn i kommunale barnehager (antall) 370 Barn i private barnehager (antall) Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (antall) Elever i grunnskolen ( trinn) (antall) Elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen (%) 7,6 9,5 9,7 10,2 Andel elever som får morsmålsopplæring (%) 0,8 1,0 0,5 0,1 Andel elever som får særskilt norskopplæring (%) Andel elever i kommunal SFO med 100% plass (%) Tjenester til barn og unge 8,1 9,4 8,9 Tjeneste: Mål i 2012: Målvurdering 2012: Barnehage Full barnehagedekning. Kommunen har i løpet av 2012 oppnådd målet om full barnehagedekning, men har mange på venteliste uten rett til plass. 9,3 60,3 61,5 56,5 56,3 Forsterket tilbud grunnskole (Tistedal skole, Strupe u. skole) Leksehjelp Skolefritidsordning (SFO) Særskilt tilsynsordning (STO) Skole og miljøsenter Grunnskoleop plæring til voksne ( 4A- 1) Spesialundervi sning til voksne ( 4A-2) Pedagogisk psykologisk tjeneste Tilbud til multifunksjons - hemmede elever i grunnskolen. Innføre gratis leksehjelp til elever på trinn Frivillig tilbud til elever på 1. til 4. trinn. Det skal i planperioden utarbeides nye felles kommunale vedtekter for SFO i Halden kommune. Tilbud til elever på ungdomstrinnet med behov for tilsyn før og etter skoletid. Alternativt skoletilbud elver på ungdomstrinnet. Tilbud til voksne over opplæringspliktig alder, som trenger grunnskoleopplæring. Voksne som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne. 1.Ivareta krav om forsvarlig saksbehandling vedrørende utredning og vurdering av individuelle opplæringsrettigheter hjemlet i Elever i grunnskolen er gitt tilbud i henhold til målsetting. Ble innført i august Ca. 50 % av elevgruppen benytter seg av tilbudet. Det ble i 2008 utarbeidet kommunale vedtekter for SFO i kommunen. SFO drives i henhold til vedtatte vedtekter. Vedtektene ble revidert i Tiltaket drives i samarbeid mellom kommunalavdelinge ne helse/omsorg og undervisning/oppvek st. Tiltaket drives i henhold til intensjonene. 1. Det er pr ikke ventelister hos PPT. Dette har vært prioritert siden høsten PPT skal Side av 76

87 Kvalitetsindikatorer Opplæringsloven. 2. Være en bidragsyter i utvikling av gode tiltak i barnehager og skoler. Spre gode erfaringer/ tiltak. 1. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen (mobbing) fortsatt ha fokus på veiledning og prioritere systemrettet arbeid i skoler og barnehager for å redusere behovet for spesialundervis ning. Indikator Mål: Elevundersøkelsen (7. trinn) - mobbing 1,4 1,5 1,4 Mobbing og vold skal ikke forekomme Nasjonale prøver (5. trinn) lesing Andel elever på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver (8. trinn) - lesing Andel elever på nivå 3,4 og 5. Nasjonale prøver (5. trinn) regning Andel elever på nivå 2 og 3. Nasjonale prøver (8. trinn) - regning Andel elever på nivå 3,4 og 5. Nasjonale prøver (5. trinn) engelsk Andel elever på nivå 2 og 3. i skolen. 70,9 70,0 74,3 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 64,6 66,7 69,1 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 65,8 59,2 67,2 95 % av elevene skal oppfylle nivå 2 eller 3 64,6 71,5 66,9 95 % av elevene skal oppfylle enten nivå 3, nivå 4 eller nivå 5 73,8 65,4 i.gjf. Sikre en positiv utvikling over tid. Nasjonale prøver (8. trinn) - engelsk Andel elever på nivå 3,4 og 5. 60,8 65,7 59,1 Sikre en positiv utvikling over tid. Kommentar: Halden kommune har gjennom Læring og utvikling Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden nedfelt mål for fokusområdene lesing, regning, sosiale ferdigheter og digitale ferdigheter. Resultatene i lesing beveger seg forsiktig i positiv retning, da særlig på 8. trinn. I regning ser vi en fremgang fra 2011 på 5. trinn, men lite utvikling på 8. trinn. Engelsk på 8.trinn viser en negativ utvikling over år som det må arbeides for å snu. Det arbeides systematisk med lesing i kommunen. Det er ansatt en leseveileder, samt tatt i bruk felles verktøy for leseopplæring (LeseLOS). I 2012 er arbeidet med regning intensivert, bl.a støttet opp av egen regneveileder. I tillegg skal alle kommunens skoler nå benytte verktøyet LOV (Læring og vurdering), som skal bidra til økt kvalitet og struktur i elevenes undervisning. Kommunen har et godt System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler med et innarbeidet årshjul for gjennomføring av organisasjons- og ståstedsanalyser, i tillegg til rutiner for for- og etterarbeid i forbindelse med de nasjonale prøvene. Skolelederne gjennomfører systematisk skolevandring, som et viktig ledd i det lokale kvalitetsvurderingsarbeidet i grunnskolen. 2. Grunnskolepoeng Snitt Halden Snitt Østfold Snitt Nasjonalt ,8 38,3 38,1 38,4 38,0 38,4 38,5 38,4 39,0 39,1 39,7 39,5 39,9 39,9 40,0 Grunnskolepoeng kan ses som et samlemål for alle elevenes karakterer i fag ved avslutningen av grunnskolens 10. trinn. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres alle tallkarakterene i Side av 76

88 fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Elever med færre enn åtte karakterer totalt er ikke med i analysen av grunnskolepoeng. august Overgang fra grunnskole til videregående skole 2011 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Enhet : Prosent Halden kom. Kommune gruppe 13 Østfold fylke Nasjonalt ,5 96,7 96,7 96, ,2 96,5 95,1 96, Kommentar: Halden kommune har høy andel elever i grunnskolen som går over i videregående opplæring. Dette er en utvikling som har vært stabil over flere år. Kommunen samarbeider med Halden videregående skole på flere områder (Utdanningsvalg, karriereveiledning). I tillegg har kommunen dyktige rådgivere i ungdomsskolen, som bidrar til en grundig forberedelse og søkeprosess for den enkelte elev. Målet er å sikre at elevene i grunnskolen begynner og fullfører videregående skole. I løpet av 2012 er tiltaket Ny GIV videreført i kommunens ungdomsskoler. Tiltaket retter seg mot et utvalg elever, som i løpet av våren på 10. trinn mottar intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter. Målet er å gi elevene et «løft» før start på videregående skole. Kommentar: I løpet av 2010 ble det satt et særskilt fokus på å redusere ventetid på behandling av saker hos PPtjenesten. Henvisningsrutinene, inklusive henvisningsskjemaene, ble revidert og endret i tråd med råd gitt i Utdanningsdirektoratets «Veileder til opplæringsloven. Spesialundervisning», og de ble iverksatt ved skolestart 2010/2011. Henvisningsrutinene innebærer større krav til dokumentasjon og evaluering av tilpasset opplæring til den enkelte elev i skolen. Når det gjelder barnehager, dokumentasjon og evaluering av hva de kan gjøre for at barnet i størst mulig grad skal kunne nyttiggjøre seg det generelle tilbudet der. Dette fikk den konsekvens at antall henvisninger til PPT, skoleåret 2010/2011, sank med ca 30 %. Tilmeldingen til PP-tjenesten har etter dette igjen økt noe. Når PPT likevel har greid å unngå venteliste og ivareta forvaltningslovens krav om forsvarlig saksbehandling uten ugrunnet opphold, skyldes det minimalt sykefravær blant de ansatte, fokus på egen tidsbruk, effektivisering, rutiner for å sikre enhetlighet i tjenestetilbudet, internevaluering og ikke minst et godt sosial-faglig arbeidsmiljø. 4. Ventelister Pedagogisk - psykologisk tjeneste 1. januar Medio Side av 76

89 Helse- og omsorg KOMMUNALAVDELINEGNS OVERODNEDE MÅLSETTING FOR DRIFTEN; Forhold i lokalsamfunnet: I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte klarer seg selv, holde seg frisk og unngå skader så langt som mulig. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse og kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Dette vil gi høyest mulig livskvalitet og opplevelse av mestring i hverdagen for den enkelte. Forhold i tjenesten I Halden skal helse og omsorgstjenestene være et enhetlig og samordnet tilbud til enkeltmennesker som har behov og rett til bistand. Tjenesten skal i størst mulig grad være rettet mot forebyggende og helsefremmende tiltak og kjennetegnes av sikkerhet, kontinuitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og rettferdig fordeling. Tjenestene skal være virkningsfulle og involvere brukerne og gi dem innflytelse. De overordnede målsettingene er en «ledestjerne» og i alle typer arbeid og prosesser forsøkes å legge til rette for at man jobber mot dette. Nedenfor nevnes mer konkrete målsettinger i 2012 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 og er en reform som strekker seg over tid og som vil øke i omfang. Medfinansieringsordningen som kommuner fikk ressurser til overført gjennom statsbudsjettet 2012, er et vesentlig økonomisk element i ordningen, som også har til formål å få kommuner til å prioritere forebygging, samt satse på øyeblikkelig hjelp/intermediære plasser. Kommunens målsetting i tilknytning til denne reformen har vært flere, som omtales under de enkelte områder. Overordnet målsetting har vært knyttet til a) økonomien i ordningen, Ressurser avsatt til formålet skal holdes, til tross for et lavere beløp enn det staten har overført til formålet. Måloppnåelse: Merutgifter i fht budsjett på kr Bakgrunnen er flere innleggelser av Haldensere ved SØ enn antatt på budsjetttidspunktet og en for lav budsjettering av området. I 2012 mottok Halden kommune krav for «overliggere» ved SØ på til sammen kr , dvs 20 døgn. Dette er meget bra, og kan tilskrives et godt arbeide fra pasientkoordinator. b) God samhandlingen mellom de ulike avtalepartene Etablere og delta på arenaer som sikrer samhandlingen Partnerskapsmøtet er et forum som møter 2 ganger pr. år. Alle kommuner i Østfold er deltagere i dette fora. Administrativt samarbeidsutvalg er det operative samhandlingsforum mellom helseforetaket og kommunene. 5 kommunerepresentanter sitter i dette utvalget, deriblant Halden. Beslutninger i dette organet er bindende for kommunene. Måloppnåelse Disse fora ble opprettet i før samhandlingsreformen. De har brukt noe tid på å finne form. Fra kommunens side virker det som om SØ til tider «glemmer» likeverdigheten i samarbeidsavtalen. c) Koordinering av pasientflyten mellom nivåene. Opprette pasientkoordinator for å ivareta kommunikasjon med SØ og styre rett bruker til rett plass. Måloppnåelse: Pasientkoordinator var operativ fra mars 2012 og har spilt en meget viktig rolle. Ordningen er evaluert i desember/januar, og vil videreføres og forsterkes. Side av 76

90 Ressurspool I budsjett 2012 var det en forutsetning å få etablert en velfungerende ressurspool med 72 årsverk, som skulle dekke alt fravær med inntil 3 mnd. varighet, estimer til 7 % fravær. En forutsetning var videre god kompetanse og stor fleksibilitet i forhold til arbeidssteder. Måloppnåelse: Antall årsverk i ressurspool er ved utgangen av 2012, er 43,87 årsverk. Kompetansesammensetning er 2,7 årsverk vernepleiere, 5,5 årsverk sykepleiere, 8,1 årsverk helsefagarbeidere 12,7 årsverk hjelpepleiere og 12,7 årsverk pleiemedhjelpere. Med vel 50% ansatt, et sykefravær på 10,5 % ( I helse og omsorg), og flere vakante stillinger som har vært nødvendig å dekke, har det ikke vært tilstrekkelig ressurser i ressurspool. Dette antas å være en hovedårsak til den negative omtalen som til tider har vært observert. Ressurspoolen har virket etter intensjonen, dvs. dens ansatte har dekt vakter so følge av sykefravær, og av avdelingene har tilfredsheten økt gradvis gjennom Flere viktige målsettinger har en økt mulighet til å nås som følge av ressurspool; i møte komme ønsker om høyere stillinger (14.3-øsnker), imøtekommelse av krav knyttet til arbeidsmiljølovens 14.9, større fleksibilitet blant ansatte og frigjort tid til ledelse hos ledere. Med bakgrunn i dette er det viktig at ressurspooler tilpasses og videreutvikles. Innføring av elektronisk internkontroll system. Systemet HIKS har vært initiert av rådmannen, og en målsetting var at hvert nivå skulle ha sine rutiner, prosedyrer og styringsdokumenter lagt inn ved utgangen av Deretter skal systemet tilrettelegges for avviksmelding og avvikshåndtering. Måloppnåelse: Arbeidet med konvertering av rutiner og prosedyrer er igangsatt men ikke sluttført. Arbeidet fortsetter i 2013, hvor også prosess og rutiner knyttet til avviksregistrering og avviks håndtering iverksettes. Utarbeidelse av strategisk kompetanseplan Området har hatt en «negativ utvikling» i forhold til andel ufaglærte i sektoren. Kompleksiteten i sykdomsbilder øker, ikke minst på grunn av samhandlingsreformen, og av den grunn har vi tvert om bruk for økt kompetanse. For å snu utviklingen skal det i 2012 utarbeides strategisk kompetanseplan og en handlingsplan i forhold til denne. Måloppnåelse: Strategisk kompetanseplan er utarbeidet for Helse og omsorg, og ligger til grunn for utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Dette arbeidet gjøres gjennom et etablert forum, Kompetanseforum. Boligsosialt utviklingsprogram Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer formelt fram til Formålet med programmet er å sikre prosesser og tiltak i forhold til målgrupper som opplever boligsosiale utfordringer i Halden. Programmet er overordnet forankret hos rådmann/politiske vedtak og organiseres via styrings og programgruppe. I tillegg er målgruppene aktivt med i programmet via Brukerforum. I Aktivitetsplan for 2012 har hovedfokus i programarbeidet vært på følgende områder aktiviteter: 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning. 3: Helhetlig organisering Etablere prosjektet: En dør inn FOR ALLE innbyggere/tjenester 4: Kompetanse / bo oppfølgingstjenester miljø prosjekt. 5: Finansiering statelige ordninger prosjekt «innovasjon i bolig og tjenester» 6: Investeringsplan/salg Måloppnåelse 2012: I hovedsak har vi nådd målene for de aktivitetene som var planlagt i Noe har vært noen forsinkelser, men ved årets slutt er det meste i rute. Side av 76

91 Likeledes er vi fornøyd med at noen aktiviteter nå også er implementert i drift og vil være forankret og sikret videre prosesser der. Aktivitet 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling Nådd målene sikrer nå prosesser via rådmannen planavdeling. Jfr. ellers PS sak. Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning Kartleggingsarbeidet er gjennomført og vi har god oversikt over behovene innen målgruppene. Bl.a. har vi nå en konkret oversikt på hvilke boligbehov som foreligger for gruppene rus/psykiatri og økonomiske vanskeligstilte. I tillegg har vi hatt en gjennomgang av utviklingen innen områdene eldre, demens og behov innen store barnefamilier. Halden kommune har derfor god oversikt over et samlet behov. I PS er dette konkretisert inn i tiltak for perioden 2012 til 2014/16. Aktivitet 3: Helhetlig organisering Etablere prosjektet. En dør inn FOR ALLE innbyggere/tjenester Prosjektet er i gang i tråd med planene og vil «påvirke virkeligheten» i løpet av Aktivitets 4: Kompetanse / bo oppfølgingstjenester Prosjektet er i gang i tråd med planene og vil «påvirke virkeligheten» i løpet av Aktivitet 5: Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting. Et OU prosjekt om utvidet bruk av startlån med tilpasset oppfølging i bolig. ( Presentert i 2012 som: Finansieringsordninger) Dette nettverksprosjektet er nå godt i gang og forprosjektet vil presentere en rapport i november Aktivitet 6: Investeringsplan/salg Målet nådd god plattform for å konkretisere boligformer for de mest krevende målgruppene i Halden Kommune. Nå er utfordringene å «få fram» de enkelte tiltakene til endelige prosesser. Det blir avgjørende for å nå hovedmålene i 2014/2016. Ressurskrevende brukere Målsetting Holde nøye kontroll med enkeltvedtak/ brukere innenfor helse- og omsorgstjenesten hvor lønnskostnader beløper seg til minst kr Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter kommunal helse- og omsorgslov. Konsekvent bruk av utgiftsføring på prosjektnummer for alle tjenester knyttet til bruker som mottar ressurskrevende tjenester. Sørge for et oversiktlig regnskap som til enhver tid viser antall timer som ytes til den enkelte og timeprisen for tjenesten Målvurdering Kriteriedata endres hvert år, så det arbeides hvert år i hele helse-og omsorgstjenesten over en lang periode med å få fram nøyaktige data. Etter revisjonens kommentarer i fht regnskap 2011, har det vært arbeidet med forbedring og totaliteten i refusjonsarbeidet. Det er gitt positive tilbakemeldinger fra revisjonen på dette arbeidet. Til tross for dette vil det fokuseres ytterligere på å forbedre system og rutiner rundt dette i 2013, med den hensikt å økte refusjonsbeløpet ytterligere. Brukerperspektiv: Ivareta rettssikkerhet for bruker gjennom enkeltvedtak på alle tjenester etter kommunal helse og omsorgslov.ivareta forutsigbarhet om hvilke tjenester som ytes og omfanget, samt klagerettighetene. Sørge for at forvaltningsloven følges slik at bruker kan få ivaretatt sine interesser på best mulig måte innenfor den økonomiske rammen som er avsatt. Brukergruppe Ressurskrevende brukere over 35.5 t Ressurskrevende brukere under 35,5 t 87 Ressurskrevende brukere Tjenester til barn og unge Familiens Hus Familiens hus innebærer en samlokalisering av PPT, spesialpedagogene, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og ressurssenter for barn og unge (Maurtua åpen barnehage, forsterket Side av 76

92 helsestasjon, kommunepsykolog og miljøkontaktene i skolen). Målet er et mer helhetlig og effektivt tjenestetilbud for barn, unge og familier i Halden. Heller ikke i 2012 ble de ulike tjenestene som inngår i Familiens Hus samordnet i felles hus. Det har imidlertid vært mye aktivitet rundt ferdigstillelse av Os Alle 3 og innflytting vil skje Februar-April En målsetting utover det å drive de respektive tilbud, har vært å forberede en systematisk samhandling. Det har vært avholdt 4 samlinger mellom aktører i dette henseende. Barneverntjenesten Målsetting Tjenesten skal redusere fristoverskridelsene i undersøkelsessaker og overholde kravet om tiltaksog omsorgsplaner for alle barn med tiltak gjennom barnevernet. Dette skal skje uten at det går ut over kvaliteten i barnevern-arbeidet Målvurdering Antall bekymringsmeldinger viser i forhold til 2012 en nedgang på 21. Antallet barn plassert utenfor hjemmet har økt betydelig de siste to årene, tiltak som er ressurskrevende både bemanningsmessig og økonomisk. Dette betyr at den samlede innsatsen øker og ressursforbruket er høyere. Halden Kommune hadde fristoverskridelser i 22,41 % av sakene i første halvår I annet halvår 19,42%. Barnevern Hjelpetiltak i hjemmet Hjelpetiltak i institusjon og fosterhjem Barn under omsorg i fosterhjem Barn under omsorg i institusjon Andel us, som fører til tiltak, prosent Nye meldinger Nye undersøkelser Helsesøstertjenesten Målsetting. Videreføre et stabilt og godt tilbud for innbyggere i Halden. Håndtere avvik som måtte oppstå innenfor tjenesten. Målvurdering: Ingen endringer er foretatt og tilbudet har vært stabilt, forutsigbart og godt. Helsesøstertjenesten Helseundersøkelser av barn under skolealder Lege 1297 Helsesøster 3481 Ekstrakonsultasjoner på helsestasjonen Skolestartkonsultasjon Lege 324 Helsesøster 339 Konsultasjoner i 3236 skolehelsetjenesten helsesøster Telefonhenvendelse til helsesøster Helsestasjon for ungdom, antall henvendelser Svangerskapskontroll, 130 antall ny-gravide Konsultasjoner totalt hos jordmor 864 Ressurssenter for barn og unge Tjenesten har fokus på tidlig intervensjon og tilrettelegging av lavterskeltilbud for utsatte barn, unge og deres familier. Tjenesten består av forsterket helsestasjon, Maurtua åpen barnehage, kommunepsykolog og ressursteam barn/unge Målsetting. Tidligst mulig intervensjon for familier i målgruppen. Målvurdering. Ny henvisningsprosedyre er utarbeidet og implementert i Forsterket helsestasjon. X nye familier er innskrevet i Forsterket helsestasjon i Side av 76

93 2012. Ressursteam barn/unge tilbyr ART (aggression replacement therapy) grupper på skolene etter behov. Familiesenteret Forsterket helsestasjon, 89 fam fam/ fam/ antall./ henvendelser barn barn barn familie/barn Gjennomsnittlig antall barn i 17 Maurtua pr dag. Hjemmesykepleie, ambulerende Antall brukere Brukerstyrt personlig assistent Antall brukere Dagsenter, antall brukere Matombringing,antall brukere Trygghetsalarm, antall brukere Støttekontakt Omsorgslønn Tjenester til eldre Hjemmebaserte tjenester Målsetting. Sørge for oppfylling av kriteriedata for refusjonsordningen, så som enkeltvedtak på alle tjenester etter sosialtjenestelov og kommunehelselov, Redusere antall «Vedtakstimer» og «tiltakstimer» med timer (tilsvarer 9,7 mkr.) Målvurdering. Tjenesten har i forhold til vedtatt målsetting kunnet oppfylle brukernes behov for tjenester i samsvar med lovens bestemmelser og vedtatt standarder. Tjenestens innhold og omfang har fremkommet etter en individuell vurdering og i samråd med den enkelte bruker slik at kravet om brukermedvirkning er ivaretatt. Antall timer er ikke redusert med , men økt med x xxx timer. Gjennomsnittlig antall timer pr bruker er imidlertid redusert. Nivået på timer var satt uten en god nok forankring i faktiske forhold. Det har i en årrekke vært vanskelig å hente ut produksjonsdata fra systemer. Dette arbeidet er intensivert i 2012, men fremdeles er dette arbeidet problemfylt. Sykehjemstjenester Målsetting Målsetting innenfor tjenesten i 2012 er å etablere differensierte plasser, for effektivt å sikre logistikk, herunder utredningsplasser for demens ved Solheim senter.. Dette inkluderer alle sykehjemmene (og også omsorgsboligene) i kommunen. Intermediæravdeling med 4 plasser skal åpnes høsten Implementere Etikk-refleksjoner som en «daglig» hendelse i tjenesten. Målvurdering Enheten har i stor grad oppnådd sine målsettinger i forhold til å sikre rett pasient på rett plass. Utredningsplasser for demens ved Solheimsenter er ikke opprettet. Intermediære plasser (4) ble tatt i bruk Plassene tar som følge av manglende kapasitet innenfor legetjenesten i institusjoner ikke i mot nye pasienter i perioden torsdag 1200 mandag Dette vil tilstrebes å få åpnet for i 1. kvartal Hjemmebaserte tjenester Praktisk bistand (hjemmehjelp) ant.brukere Praktisk bistand, opplæring antall brukere Helsehuset for Halden og Aremark ble offisielt åpnet Etikkrefleksjoner er innført innenfor institusjonstjenesten. Side av 76

94 Dette arbeidet fikk også tildelt den nasjonale Etikk-prisen for 2012, utdelt av Helseminister Støre i samarbeid med KS. Aktivitetssenteret Ambulerende team Tilbud til personer med rusproblemer 115 Sykehjemstjenester Ordinære sykehjemsplasser Demensplasser * Innrapporterte avvik 792 Lukkede avvik 792 Rehabilitering / utredning plasser Antall liggedøgn- langtid Snitt liggedøgn- langtid Antall liggedøgn korttid utredn./behandling Snitt liggedøgn utredn./behandling Antall liggedøgn korttid rehab Snitt liggedøgn rehab Antall liggedøgn korttid annet Snitt liggedøgn- annet * Brudd i rapportering 2012 da man for 2012 tar regnet med det totale tilbudet Demensplasser i kommunen ( Solheim 46, Karrestad 15 Bergheim demensboliger 44,Iddebo demensbolig ) Rus- og psykiatritjenesten (ROP) Rus- og psykiatritjenesten omfatter psykiatriteamet, aktivitetssenteret, rusteamet, ambulerende team med egne boliger for unge pasienter med dobbeltdiagnose i Nedre Hola, Konglelundveiene boliger for pasienter med psykiske lidelser. Målsetting Stabile og gode tjenester til brukere. Målvurdering Implementering av ny organisasjonsmodell er gjennomført i Rus og psykiatritjenester (antall brukere) 2012 Psykiatrisk team Behandlende tjenester Legetjenestene Halden kommune har pr fastlegehjemler fordelt på 26 fastleger. Ved utgangen av året var det ingen ledige plasser på fastlegenes lister. Nyopprettet fastlegehjemmel ble utlyst høsten 2012 og ansettelse var ventet i februar Det er ansatt 2 nye sykehjemsleger, hvorav den siste begynner i mars Legevakten Tjenesten har deltatt i et prosjekt med elektronisk meldingsutveksling med sykehuset. Stadig flere elektroniske løsninger og system implementeres. Ved utgangen av 2012 er det fokus på e-resept. Fengselshelsetjenesten Tjenesten er driftet siden mars Fokus har vært på å etablere kvalitative gode rutiner, prosedyrer og praksis. I 2011 ble rammene fra staten redusert i forhold til 2010, noe som medførte at en måtte redusere bemanning med ett sykepleierårsverk. Koordinerende fellestjeneste Koordinerende fellestjeneste har en overgripende funksjon og hovedansvar for å samordne kommunens helse- og omsorgstjenester i samarbeider med andre etater og eksterne tjenester med det for øye å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Koordinerende fellestjeneste er Halden kommunes formelle koordinerende enhet iht. sentrale bestemmelser. Flg. nøkkelroller er av kommunalsjef lagt i koordinerende fellestjeneste; Vedtaksansvarlig i alle enkeltvedtak bortsett fra barnevern Individuell plan Side av 76

95 Pasientkoordinator for Halden og Aremark Program/prosjektledelse for «Boligsosialt utviklingsprogram» Turnusplanlegging Samhandlingskontakt Sykehuset Østfold Systemansvarlig Gerica Systemansvarlig kvalitetssystem på nivå 2 Sekretærfunksjon for kommunalavdelingens arbeidsmiljøutvalg Kommunalavdelingens kvalitets- og kompetanseutvikling Kontaktperson Fylkesmannens Handlingsplan Kompetanseløftet Kontakt Barne- og familiedirektorat «Barne- og ungdomsmidler i større bysamfunn» Koordinerende fellestjeneste er kommunens boligkontor og Husbankens låne- og tilskuddsordninger saksbehandles her. Husbanken - Startlån Innvilget Husbanken - Boligtilskudd - etablering/utbed ring Innvilget Husbankens bostøtte (lavest/høyest antall pr. måned) Innvilget / / / 1169 Side av 76

96 Kommunalavdeling teknisk og kultur Enhet eiendom og havn, teknisk forvaltning og teknisk drift. Eiendomsforvaltningen Kjøp og salg av fast eiendom I 2012 ble det på boligfeltet Brekkerød I og II solgt 20 enebolig tomter for til sammen 10,2 mill kr. Det er videre solgt 4 eneboligtomt på kommunens tomtefelt på Isebakke for 1,1 mill kr, en tomt på Solheim for kr, samt to industritomter i Halden Næringspark for ca 3,3 mill kr. I tillegg er det solgt 23 festetomter for til sammen 11 mill kr som et ledd i å redusere kommunens portefølje av festetomter. Bygningsmessig vedlikehold Vedlikeholdsprogrammet for 2012 måtte med grunnlag i innsparingstiltak reduseres vesentlig slik at det kun har vært de mest påkrevende tiltak i programmet som ble prioritert. Generelt har vi i 2012 hatt til rådighet ca kr 15 per kvm til vedlikehold av en eiendomsmasse på kvm. Retningsgivende for eiendomsbransjen når det gjelder bygningsmessig vedlikehold er normen 150 kr per kvm hvilket skulle tilsi en vedlikeholdsramme på 18 mill kr. Konsekvensene blir et akkumulert forfall over tid. energistyringssystemer er ut økende og medfører også økt tidsforbruk for vaktmesterne. Tilbakemelding fra brukerne som har andre behov i det daglige særlig institusjoner og skoler - viser at det oppstår et gap mellom deres behov og tilgjengelige ressurser. En pekepinn på den utfordringen vi her står overfor kan illustreres med følgende eksempel hentet fra Norsk kommunalteknisk forening: Normal areal for en heltids vaktmester er ca 8000 kvm bygg. Våre vaktmestere har fra til kvm bygg og da sier det seg selv at denne tjenesten blir en knapphetsfaktor. Investeringsprosjekter bygg På bygge og anleggssiden har det i 2012 vært igangsatt og gjennomført/pågående følgende investeringsprogram. Av større tiltak nevnes: - Hjortsberg skole nybygg - Prestebakkeskole nybygg - Enøk tiltak med vekt på å etablere lokale styringssystemer for effektstyring av energi. - Utskifting av PCB armaturer i skoler og for gatelys - Nødstrøm Halden sykehjem og Iddebo Havnevirksomheten Den offentlige trafikkhavna har hatt økt aktivitet i forbindelse med utskiping av kabel fra Nexans. Antall skipsanløp i 2012 var 420. Når det gjelder behov for ytterligere båtplasser for småbåtflåten, er det sett på ulike løsninger uten at det har resultert i konkrete prosjekter. Havnevesenet disponerer 433 båtplasser, av disse er 114 helårsplasser. Bygningsmessig drift I 2012 ble datasystemet Facilit driftsstyring benyttet for systematisering av periodisk kontroll av bygninger og tekniske installasjoner samt kommunikasjon med brukende enheter. Kravene til kompetanse for periodisk kontroll særlig når det gjelder tekniske installasjoner som kjøle og varmeanlegg, brannvarslingsanlegg og Side av 76

97 Teknisk forvaltning Vann og avløp Forvaltningssiden for vann og avløpsanlegg omfatter planlegging i hovedsak innenfor områdene: - handlingsplaner for ledningsnett, høydebasseng og renseanlegg for vann - handlingsplaner for ledningsnett og renseanlegg for avløp - spyleplaner - reservevannforsyning - beredskapsplaner og varslingssystemer - risikoanalyser av ledningsnett - kartverk for ledningsnett - industrikontroll herunder oljetanker, fettavskillere, industripåslipp og leveringsavtaler for vann - kvalitetssystemer og kvalitetskontroll på anleggene - handlingsplaner for sanering av gamle anlegg og nyanlegg - prosjektering av anlegg Etter pålegg av fylkesmannen ble det i 2011 utarbeidet en egen saneringsplan for separering av gamle avløpsanlegg. Denne ble i 2012 erstattet av ny hovedplan for VA. Det ble i 2012 lagt ca 6000 meter avløpsrør og ca 5500 meter vannledning. Planen strekker seg over perioden og omfatter prosjekter for til sammen ca 501 mill kr. Planen er konsentrert om sanering av avløpsanlegget, bygging av nytt renseanlegg for avløp og på vannanlegget er arbeidet med ringledning og etablering av nytt rensetrinn med UV-lys prioritert. Vannforsyning til Prestebakkeområdet ble ferdig stillet i Planlegging av vannforsyning til Halden fengsel og Berg er videreført i 2011 og er nå påbegynnt. Når det gjelder sentrumsnære områder må planlegging for sanering her avvente anke til Norges Vassdrags- og elektrisitetstilsyn vedrørende eventuell løsning for fjernvarme. Dette arbeidet er planlagt igangsatt i Veier, gater, park og idrettsanlegg I 2012 ble det investert ytterligere kr. 5 mill. i reasfaltering. Dette har medført at forfallet i veistandarden har stoppet opp. Det som nå er viktig er å fortsette denne trenden, slik at vi på sikt kan oppnå en viss standardheving av asfaltdekket. Bygging av gang-/sykkelveier og fortau stanset helt opp i 2012, da midlene til disse formålene aldri ble frigjort. Arbeidet med gjennomføring av fartsgrense 30 km./time i våre boligområder pågår for fult. Det som nå står for dør er oppfølging med fartshindrende tiltak der det, etter måling, er nødvendig. Og det er grovt sett overalt der vi innfører 30 km. Drift og vedlikehold av våre parker og grøntområder har ligget på et minimum. Kun områdene i sentrum har vært prioritert. Vi har fått oppgradert deler av Busterudparken med uteserveringen og nye lekeapparater som de synlige elementene. Vi ser fram til en økning her, slik at vi kan klippe gress på lekeplasser og ballbaner rundt i boligområdene. Av våre idrettsanlegg er det kun Halden stadion som har et tilnærmet tilstrekkelig vedlikehold. På de øvrige anleggene er det kun gressklipping og søppelplukking som har vært gjennomført. Teknisk drift Teknisk drift er utførelsesenheten for teknisk forvaltning og omfatter arbeidsområdene: - vedlikehold og drift av ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg for vann og avløp - driftsovervåkning - sanering av vann og avløpsanlegg - vei og gatevedlikehold - park og idrettsanlegg Ved siden av ordinære drifts og vedlikeholdsoppgaver på renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett, har fokuset blitt satt på saneringsgjennomføring. Teknisk drifts anleggsvirksomhet er begrenset til i hovedsak saneringsprosjekter hvor mannskapene har spesialkompetanse til å utføre slike oppgaver. For prosjektgjennomføring for øvrig blir ca 90 % satt ut på anbud i det private entreprenørmarkedet. Side av 76

98 Når det gjelder driftsovervåkning er betydelige ressurser lagt ned for oppgradering av disse systemene. Et arbeid som vil bli videreført i 2012 og senere. Bedre driftsovervåkning økonomiserer hele nettet og renseanleggene slik at driftskostnadene særlig på energi kan senkes samtidig som en raskere kan finne brudd og unormale situasjoner i gjennomstrømningene. Vei og gatevedlikehold samt vedlikehold av park- og idrettsanlegg lever med utfordringen - små ressurser jfr tilsvarende for eiendomsmassen. År for år forringes tilstanden på disse områdene hvilket er dårlig økonomi i det lange løp. Plan byggesak og geodata Økonomi drift. Enheten for plan byggesak og geodata har i 2012 et negativt avvik på driften. Årsaken til det er at det i budsjettet var lagt inn en stor post kalt «ufordelt inntektsøkning», som var umulig å nå. Lav bemanning, i forhold til budsjettet/i merparten av året, medvirket også til at ønsket resultat ikke kunne nås. Det ble vedtatt flere nyansettelser, i august måned, for å holde produksjonen og samtidig gjennomføre andre lovpålagte arbeidsoppgaver. Det ble ikke foretatt nyansettelser i 2012 og det ble således spart lønnsmidler. Enheten jobber innenfor selvkostkapitelet. Byggesaksseksjonen Seksjonen behandler byggesøknader etter Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Videre er det en viktig oppgave å veilede publikum og kvalifiserte aktører. Tilsyn og ulovlighetsoppfølging er også viktig, i den sammenheng. Ut over i 2012 reduseres bemanningen i byggesaksseksjonen, av flere årsaker. Planseksjonen Planseksjonen utarbeider reguleringsplaner og behandler eksterne og interne reguleringsforslag. Videre behandler de delingssaker og deltar i arbeidet med ny sentrumsplan. I arbeidet inngår også vurdering av miljø, byutforming og estetikk. Planseksjonen er lavt bemannet i forhold til arbeidsoppgavene. Geodata/oppmåling Seksjonen foretar oppmålingsforretninger, grensejusteringer og grensepåvisninger, tildeler adresser, framskaffer digitale kartdata for plan- og prosjekteringsarbeid, utarbeider megleroppgaver og føre matrikkelen. Videre utarbeider de situasjonskart og temakart, behandler seksjoneringssøknader av eiendommer, veiledning overfor publikum og andre. Måloppnåelse Ut i fra de disponible ressurser, er det grunn til å være fornøyd med måloppnåelsen, i enheten. Arbeidet og prioriteringen har vært sterkt fokusert på produktivitet av tjenester. Det at overordnede instanser og publikum har hatt urealistiske forventninger til enhetens produksjonskapasitet, har tidvis skapt misforståelser omkring prioriteringer og fremdriften i saker. Oppgaver og behov Enheten er fortsatt for knapt bemannet til å kunne dekke de løpende kravene for faglig innsats. Det gjelder kapasitet til oppgaver som tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Videre er det også merkbart når det gjelder kapasitet til gjennomføring av egne planoppgaver og planprosjekter. Dette virker også negativt inn på nødvendig kompetanseutvikling. Produktiviteten er meget høy, i enheten, sett i forhold til de ressursene som finnes, De ansatte i enheten arbeider også med et dataverktøy som ikke fungerer optimalt effektivt samtidig som kommunens postrutiner heller ikke er tilpasset enhetens behov i saksbehandlingen. Antall byggesaker/søknader mottatt Utsendte ferdigattester/brukstillatell Behandlede søknader om tilkobling Plansaker fremmet for utvalget Dispensasjonsaker fremmet for utvalget Oppm.forr/måle- og matrikkelbrev Seksjoneringer Megleroppgaver 624 stk 281 stk 200 stk 31 stk 58 stk 292 stk 29 stk 600 stk Side av 76

99 Matrikkeldata Halden Brannvesen 500 stk Brannlovens 9: Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn 5-2: innen 1. mars hvert år utarbeides en rapport over hvilke tiltak, herunder tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og kontroll med fyringsanlegg som er gjennomført det foregående år, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt med brannvernarbeidet. Rapporten skal inngå i kommunens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Med bakgrunn i ovennevnte lov og forskrift fremlegges årsrapporten for 2012 som sammen med Stortingsmelding 35 ( ) danner grunnlaget for drift og gjennomføring av brannsikkerheten i kommunen. Brannvesenets oppgaver har de senere år blitt mer og mer rettet mot generell redningsinnsats. Generelt viser den samfunnsmessige trenden en nedgang i antall større branner og en økning i andre ulykker- og eller sammensatte hendelser hvor brannvesenet er den største leverandør i forhold til teknisk redningskompetanse og utstyr. I forhold til 2010 og 2011 har det vært en nedgang på de større boligbranner i Halden kommune. Det har imidlertid vært flere tilløp som har blitt håndtert i en tidlig fase slik at omfanget har blitt begrenset. Kompetanseheving er et høyt prioritert område i brannvesenet, men har ut i fra de tildelte økonomiske rammer ikke latt seg gjennomføre helt etter planen i Halden kommune er deltager i fase 0 for Nødnett hvilket har- og fortsatt er ressurskrevende. Det er mye fokus å hente ut erfaringer med bruk av Nødnett. Halden brannvesen med sine gode samarbeidspartner på andre siden Svenskegrensen er en god samarbeidspartner for Nasjonale myndigheter for å uthente slik erfaring. Det foregår et kontinuerlig samarbeid med Sykehuset Østfold- Ambulansetjenesten hvor det er inngått egen avtale hvor brannvesenet rykker ut til hjertestans og annen akutt sykdom dersom det ikke er ambulanser tilgjengelig i Halden. Brannsjefen er medlem i styret i Grenserådet, Interkommunalt utvalg for akutt forurensning(iua) og fast medlem av politiets redningssentral (LRS). Avd. leder forbyggende / Stedforttredene brannsjef har vært deltagende i prosjekt med «Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Halden kommune» samt prosjektet «HIKS» (Halden kommune internkontroll system). Videre har avd. leder forebyggende / stedfortredende brannsjef vær og er en medspiller for Nasjonale myndigheter (DNK DSB) for videreutvikling av Nødnetts funksjonalitet og bruk. Sykefraværet siste år har vært på ca 8,23 % hvorav ca 5,15 % av er relatert til langtidsfravær. Forebyggende arbeid har vært og er et fokusområde og det er gjennomført flere aksjoner og prosjekter rettet mot spesifikke satsningsområder. Som følge av en av inspektørene sluttet i forbyggende avdeling og at denne stillingen har vært vakant i hoveddelen av 2012 (jf. vedtak i Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 8. feb 2012). har det ikke vært kapasitet til å gjennomføre 100 % tilsyn i særskilte brannobjekter i henhold til plan. Brannvesenet står ovenfor store utforminger i forhold til å øke kompetanse for større sammensatte hendelser samt økt samarbeid på kryss av faggrenser så vel som med andre brannog redningsvesen. Dette må være et økt fokusområde i fremtiden. Som innsparingsledd er vaktlagsstyrken redusert fra minimum 5 til minimum 4 mannskaper, jf vedtak i Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak 16. mai Vedtaket er basert på at kravet til kasernert støttestyrke (stigebil sjåfør) bortfaller ved en oppgradering av rømningsveier fra de borrettslag dette gjelder. Saken for slik oppgradering følges opp av teknisk forvalting. Beredskapsavdelingen: Total t kvart al 2. kvart al 3. kvart al 4. kvart al Brann i bygning Falsk alarm Side av 76

100 Unødig alarm Skogbrann Brann i gress/kratt Bilbrann Brann i campingvogn/- telt Brann i fritidsbåt Pipebrann Annen brann Brannhindrende tiltak Trafikkulykke Vannskade / oversvømmelse Akutt forurensning Drukning Annen assistanse Ambulanseoppdr ag Totalt Andre oppdrag som avdelingen utfører: - Utkjøring av saksdokumenter til kommunestyre og utvalgsmedlemmer - Ettersyn, merking og kartlegging av brannkummer i kommunen. - Daglig flagging på Fredriksten Festning for Nasjonale festningsverk. - All flagging i byen ved offisielle flaggdager inkl. 1. og 17.mai. - Ettersyn og forvaltning av sivilforsvarslager - Julegater opp/ned takning samt lagring og vedlikehold. - Vektertjeneste og div. oppdrag for rådhuskvartalet. Forebyggende avdeling: Forebyggende seksjon A n t a l l b r a n n s y n å r 2012 Type objekt Total antall bygg Herav hvor komm. er eier/bruker Antall Antall tilsyn Antall Antall tilsyn A objekt B objekt C objekt Sum Ved tilsynene er A-objekter prioritert (dvs. bygg hvor det er størst fare for tap av mange liv ved brann). Tilsynene er i hovedsak gjennomført som system rettede. I tillegg er det gjort bruk av egenkontroll som tilsynsform. I tillegg er det utført 1 produkttilsyn. Enkelte tilsyn har medført at brannvesenet har måtte gi pålegg med tilhørende oppfølgning, samt iverksettelse av andre sanksjoner; herunder dagsbøter og stenging. Med en redusert i hoveddelen av 2012 i forbyggende avdeling må en si seg godt fornøyd med oppnådde mål. I tillegg har forebyggende avdeling utført følgende: Annen saksbehandling: 50 meldinger om arrangementer - dansegallaer, overnatting, turneringer etc. Bekymringsmeldinger: 5 bekymringsmeldinger Aksjoner: Aksjon boligbrann med 332 besøkte boenheter. Begrenset «Stand» på Tista senter med utdeling av brannverninformasjon. Brannvernuka med diverse utdeling av informasjon samt åpen dag. Annet: Undervisning ved 11 forskjellige institusjoner med brannvernopplæring av totalt 401 personer. Feier seksjon: Ut i fra registrerte oppdrag er følgende antall utførte feiinger og tilsyn med fyringsanlegg og skorsteiner utført: Feiing Det er varslet 4763 enheter i 2012 Side av 76

101 Tilsyn Det er varslet 1630 enheter hittil i Saksoppfølging Det har blitt utsendt tilsammen 178 pålegg etter tilsyn. Ut fra disse pålegg er det blitt sendt ut 63 fyringsforbud. Rettelser etter tilsyn og saksoppfølging Det har blitt rettet avvik på 75 enheter/eiendommer direkte etter tilsyn, før det har gått til pålegg. Det har blitt rettet avvik på 51 enheter/eiendommer etter pålegg har blitt utsendt. Det har blitt rettet avvik på 25 enheter/eiendommer etter fyringsforbud har blitt utsendt. Umiddelbart fyringsforbud Det har blitt utskrevet 24 umiddelbare fyringsforbud i Andre ting i 2012 Fresing av 8 skorsteiner. Feiing av 5 større ovner/villakjeler..: Kultur og idrett Administrasjonen har i 2012 vært gjennom omfattende omorganisering. Fra 15. oktober er kulturkontoret kun bemannet med 1,5 stilling. Dette har fått konsekvenser for mulighetene til oppfølging av rutiner og saksbehandling i første rekke. Så langt det har latt seg gjøre har administrasjonen fulgt opp ansatte, brukere og samarbeidspartnere. Hele kulturområdet presenterte et lite overskudd i regnskapet for I tillegg til de administrative endringene har det blitt ny prosjektleder for Haldens historie (bokprosjektet). Det arbeidet er godt i gang. Det totale budsjettet for hele kulturområdet var i 2012 på ca. 43 millioner. Av disse gikk i overkant av 25 % til Den Norske Kirke, av de resterende over 15 % til DNBE, (som de største enkeltoverføringene). Ellers yter administrasjonen bidrag til Korpsene, Opera Østfold, Halden historiske samlinger, Kulturrådet, 17 mai arrangering og selvsagt mange organisasjoner og privatpersoner som bidrar til gode kulturopplevelser i Halden. (Det ble delt ut i overkant av kr ,- i frie midler til kulturstøtte for den siste gruppen) Idrett Administrasjonen samarbeider tett med Halden Idrettsråd om tildeling av midler og treningstider. I tillegg administrerer Kulturkontoret spillemiddelsøknader i samarbeid med teknisk forvaltning. Samtidig ivaretar administrasjonen utbetaling av den kommunale andelen av spillemidlene. Kostrarapportering.(Sammenligning med andre kommuner) Halden kommune bruker ca 2,5 % av sitt totale budsjett på kultur. Sammenlignbare kommune i Østfold og landsgjennomsnittet ligger på ca. 4 %. Allikevel fordeles midlene ulikt. Det gjør at vi etter Kostratall bruker mer penger på idrett og kulturskole (pr. elev) enn de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Remmen Svømmehall: Side av 76

102 Besøkstallet for 2011 er totalt som er en nedgang på 1 %. Lokalene er nedslitte og har behov for rehabilitering. Det har vært flere møter mellom kommunen og Statsbygg i forhold til oppgradering. Det er god dialog med Halden svømmeklubb som bruker av anlegget utenfor åpningstid for publikum. Brygga kultursal: I 2012 hadde Brygga kultursal ca besøkende fordelt slik: egne arrangementer, 2000 fra Det Norske Blåseensemble, 2500 fra sommer- og julebordshow samt konferanser i regi av Thon Hotell. Til egne arrangementer hadde Brygga kultursal en omsetning på kr ,-. Brygga kultursal har som mål å være en arena for alle kulturuttrykk og hele befolkningen. Allikevel må det koste penger for bruken av huset. Dette medfører at vi etter hvert får færre lokale brukere som heller legger sine arrangementer andre steder. I større grad en tidligere har Kultursalen vært nødt til å kommersialisere sin virksomhet. I overkant av 60 arrangementer har vært gjennomført. Halden Bibliotek. Bibliotektjenesten i Halden omfatter Hovedbiblioteket i sentrum, Halden fengselsbibliotek og Biblioteket på Gamle Prestebakke. Brukergruppe Barn, unge, voksen og eldre Mengde har lånt materiale Mengder har lånt materiale Kommentar Selv om antall låntagere har gått noe ned, har utlånstallene økt: barn +4167, voksne i forhold til Mediebudsjettet for 2012 ble kuttet med nesten ¾. Biblioteket har daglig ca 350 besøkende. Halden bibliotek fungerer som en møteplass, hvor flere oppholder seg i lengre tid av gangen. Biblioteket er også en plass for integrering av minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Ordføreren har hatt tre av sine «åpne spørretimer» i Halden bibliotek i Biblioteket har et godt samarbeid med Halden Frivilligsentral om oppsøkende bibliotekvirksomhet for brukere som ikke selv kan komme til biblioteket. Biblioteket bruker egne krefter og samarbeider gjennom hele året med andre aktører om arrangement og utstillinger både for barn og voksne. Halden bibliotek er tilgjengelig 24/7 gjennom sine webløsninger. I 2012 har vi hatt gjennomgang av bibliotekets samlinger med spesiell vekt på tilgjengelighet og synliggjøring. Deltagelse og aktiv bruk av merkevareprosjektet «B for Bibliotek», i regi av Østfold kulturutvikling/ Fylkesbiblioteket. Et prosjekt i form av felles kampanjer o.a. for de 18 kommunene i Østfolds folkebiblioteknettverk. Biblioteket bruker digitale tjenester, kommunikasjon på nett, selvbetjening via egen webside med informasjon. I markedsføring av tilbudene benytter biblioteket i tillegg Facebook, Twitter og blogg. De ansatte gir opplæring i bruk av PC og Internett, Web 2.0 teknologi m.m. Biblioteket tilbyr også nettbasert eksamen i samarbeid med private aktører på våre maskiner. Alle henvendelser fra kunder besvares samme dag eller innenfor 1 2 dager. Vi skaffer all litteratur som finnes tilgjengelig i biblioteknettverket til kundene, med utlevering lokalt. Materialet er tilgjengelig for reservering samme dag det kjøpes inn og er klargjort for utlån etter 1-2 dager. Ansatte holder seg faglig oppdatert og har god søkekompetanse for informasjonssøk. Halden bibliotek har et utstrakt samarbeid med grunnskolesektoren, og arrangerer jevnlig «bokprat»for barnetrinnet. Tilrettelegging for det samme for ungdomstrinnet i 2013, er startet. Likeledes er Halden bibliotek en spennende møteplass for barnehager, og har hatt eventyrstund for småbarnsgrupper ukentlig i 40 år. Halden kulturskole: Side av 76

103 Kulturskolen har undervisningstilbud i fagene sang, piano, gitar, kontrabass, fiolin, cello, drama, kulturverksted ( barn 3-7 år ) og tegne-male. I skoleåret 2012 / 2013 har kulturskolen 214 elever, og en ventelistene på 208. Det har vært gitt tilbud til elever fra videregående skole og voksne. Kulturskolen driver et utadrettet arbeid og samarbeider med flere institusjoner utenfor skolen. Lærerne ved skolen deltar i et 3-årig utviklingsprogram, KomØst, i regi av Norsk Kulturskoleråd, hvor samarbeidspartner er Halden Ballettskole. Andre samarbeidspartnere i 2012 har vært Den lokale kulturelle skolesekken, Eldreakademiet, Halden Ballettskole, Halden historiske samlinger, Berg og Halden menighet og Halden Turist. Avd. Barn og ungdom 2.0 Besøkstall for 2012 Tallene under er basert på periodene Vår: 1. januar 21. juni Høst: 15. august 20. desember 2.1 Domino Antall besøk i perioden: 5190 besøk 2.7 Besøk utenfor ordinær åpningstid Antall besøk i perioden: 150 har besøkt senteret utenfor åpningstid. 2.8 Totalt antall besøk Rockehuset og Domino avdelings leders kommentar Totalt antall besøk for alle aktiviteter i 2013 er: Besøkstallet for hele 2013 er stabilt godt.. Høst halvåret kan betegnes som særdeles godt. Med de høye besøkstallene krever det mye å se hvert enkeltindivid. Vi har vært i stand til å ivareta deltagerne på en god måte, men det er behov for nye lokaliteter for Domino og flere ansatte for å opprettholde tilbudenes faglig innhold. I tillegg har vi i snitt hatt 10 besøkende deltakere pr. uke utenfor ordinær åpningstid. Dette er ungdom som av ulike årsaker oppsøker oss for å få hjelp i alt fra en kritisk situasjon eller kun råd og veiledning. 3.1 Domino Tirsdag og fredag kl. 17:00 21:30 Onsdag og torsdag kl. 14:00 16: Rockehuset Antall besøk i perioden: 2.3 Spill & Grill Antall besøk i perioden: 6480 besøk 800 besøk Det har vært høy grad av gjennomføring av planlagte og programfestede aktiviteter. Dette er både aktiviteter som er gjennomførte på huset og aktiviteter som er gjennomført eksternt. Café har vært driftet hver åpningsdag og er således et viktig møtepunkt for de fleste. 2.4 Døråpner(prosjekt) Antall besøk i perioden: 14 deltakere 2.5 Jentegruppe(Samarbeid med skole) Antall besøk i perioden: 4 deltakere Studio er godt besøkt og viktig for mange. De fleste brukere av studio er faste brukere, men det har også vært ungdom som har benyttet dette i skoletid og i andre sammenhenger. Det har vært jentegruppe fast hver mandag frem til sommeren. Denne i regi av miljøkontakt. 2.6 Turvirksomhet Antall besøk i perioden: på totalt tre turer 10 har deltatt Prosjektet Døråpner har vært aktiv hele året. Det har vært aktiviteter i digital medieproduksjon, hest og hestestell, design&håndverk, båt-restaurering. Side av 76

104 Økonomi: Ut over ordinært budsjett har det vært søkt og innvilget midler fra Frifond (80 tusen), Sparebank1 - vi er der du er (23 tusen), Barne, likestilling og inkluderingsdepartementet (800 tusen). Totalt er det hentet inn eksterne midler gjennom Domino i 2012 på i overkant av ,- Prosjekter: Domino har tatt del i ungdommens kulturmønstring. Domino har tatt del i ungdomsfestivalen Spill&Grill. Domino har startet prosjektet Døråpner, hvor målet har vært å ta et tverrfaglig initiativ til å skape en bedre hverdag og en alternativ mestringsarena for enkelte skoleungdommer. Totalt 14 elever i ungdomsskolen har hatt et tilbud dette året. Flere elever har opplevd tiltaket som vellykket og viktig for seg. Domino har gått i gang med prosjektet Sportsbibliotek. Dette er en gratis utlånssentral for ungdom mellom år som skal stimulere til økt fysisk aktivitet og mestring gjennom å nyttiggjøre seg av moderne sport og friluftsutstyr. Tiltaket starter tidlig i 2013, og da innkjøp har blitt forsinket grunnet politisk behandling av investering. Øvrig: Driften 2012 har båret preg av lav bemanning siden 01.04, noe som bant annet har ført til mindre grad av kontroll i krevende situasjoner, færre aktiviteter og stengt ved aktiviteter som har foregått utenfor egne lokaler, slutt på populære arrangementer i blackbox, mindre plass som følge av å stenge blackbox (for å ha bedre oversikt over egne lokaler), samt høyere slitasje på inventar og utstyr. Studio er en populær aktivitet og bør prioriteres i Rekrutteringen har vært god og flere begynner å gjøre seg bemerket og prioriterer stadig mer tid på dette. I løpet av neste år bør enkelte gjøre seg regionalt bemerket dersom dette arbeidet struktureres og følges opp i større grad. Caféen har utvidet menyen og stadig flere kjøper seg enkel mat og drikke til kostpris. I 2013 bør det prioriteres i servere sunnere mat og varmt måltid 1 ettermiddag i uken. Videreføring av gratis frukt bør opprettholdes. Tilbudet er gratis og er et lavterskeltilbud til alle i aldersgruppen åttende klasse til og med fylte 18 år. Deltagerne registrerer seg første gangen de besøker oss. Vi teller antall besøkende hver dag. Det er 5 pc-er i internettkafeen, et aktivitetsrom med bilijard og en playstation spillstasjon. Vi har Kafeen er som en sosial arene der de treffer venner og blir kjent med nye og ikke minst blir kjent med ansatte. Relasjonsbygging på denne aktiviteten er krevende, da det tar tid å etablere tillit. Mange av ungdommene kommer nødvendigvis ikke for å snakke med voksne, derfor er de voksne diskré i sin kontakt. Men samtidig ikke lengre unna at vi er der når de ønsker det. Miljøet består i hovedsak av ungdommer fra sentrumsområdet men også fra de øvrige deler av Halden. 3.2 Rockehuset Mandag, onsdag og torsdag kl. 17:00-21:00. Program: Vi har hatt aktiviteter hver mandag og disse har blitt gjennomført som planlagt. Aktiviteter på torsdager har utgått pga mangel på personalressurser. Konsertene har vært gjennomført som planlagt med et godt og variert program. Lokale band som får igang jungeltelegrafen er viktig for å få opp besøkstallet. Øvingslokaler: Spesielt drop-in rommet og hiphop-studio har vært ekstremt godt brukt. Øvingsrommene generelt har fungert fint og det er plass til 2 band til før det er fult på hele huset. 4.0 Arbeid rettet mot enkeltindivider og deres familier. De ansatte har fulgt opp flere enkeltsaker i løpet av året. Vi melder bekymring til barnevernet der det er behov og følger dette opp. I forkant pleier vi å Side av 76

105 informere ungdommene, foreldre eller foresatte om dette, hvis det ikke er fare for liv eller helse. Det er varierende hjelp som gis, alt fra samtaler til assistanse i møte med det offentlige. Det kommer også ungdommer som opplever seg truet, krenket på en måte som krever umiddelbar oppfølging og handling fra enhetene. Slike saker kan være problematiske for de ansatte, som i utgangspunktet har en primæroppgave; tilrettelegge for gode forebyggende aktiviteter som hjelper mange fremfor hovedfokus på den enkelte. Mye av årsaken til at enkelt mennesker kommer til oss for å få hjelp, er fordi de vet at vi kan bidra. Ungdommer som allerede har fått hjelp, råder andre ungdommer til å be oss om hjelp, fordi vi etter sigende er til å stole på. Vi ønsker å være tydelige på at vår rolle ikke skal være å saksbehandle, men å legge til rette for at de skal få riktig hjelp ved de ulike offentlige kontorene. 5.0 Staben Avdelingsleder: Stein Wilhelmsen 100% Ansatte Domino: Tommy Payne 100% stedligleder Linn Andersen 50% miljøarbeider Ansatte Rockehuset: Rockehuset: Fredrik Ahlsen 75% stedligleder Laurits Mosseby 25% assistent Henrik Næss Diesen 25% assistent. 6.0 Samarbeidspartner Enhetene har flere samarbeidspartnere som vi samarbeider i større eller mindre grad med. Ungdomsskolene i Halden Barneverntjenesten og Barne-, ungdomsog distrikt- psykiatrisktjeneste (BUP og DPS) Halden Politistasjon er også en viktig samarbeidspartner Utekontakt Foreldre og foresatte er selvsagt også viktige samarbeidspartnerne 7.0 Det private næringsliv og andre bidragsytere.barne- og likestillingsdepartementet (fordeles av Byrådsavdelingen for barn og utdanning) Frifond KoRUS Øst Sparbank 1 Halden Kulturtilbud til mennesker med spesielle behov: Tirsdag- torsdagsgruppa, kafévirksomhet med besøkende, BRA- bandet, treningstilbud i hall. Ungdommens kulturmønstring: UKM arrangeres i Brygga kultursal. I 2011 var det 31 innslag og nærmere 90 deltakere. Den lokale kulturelle skolesekken: Dette tiltaket gir kulturtilbudtilbud til alle elever i 5.klasse og 9.klasse i kommunen. Åpen idrettshall Porsnes: Dette er et tilbud der barn og unge kan benytte seg av hallen til uorganisert aktivitet. Halden Frivilligsentral Frivilligsentralen får sine overføringer gjennom kulturbudsjettet. I tillegg ivaretar kommunen administrative funksjoner. Samarbeidet fungerer meget godt, blant annet gjennomm «den kulturelle spaserstokken». AV - Halden. Hovedfokuset i 2012 har vært flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader. De ansatte er i kontinuerlige endringsprosesser. Noe som innebærer at det foregår jevnlig intern opplæring. Helhetlige tjenester for brukere av AV-kontoret, uansett statlig eller kommunal tilhørighet, har hatt et stort fokus for KVP (kvalifiseringsprogrammet) et virkemiddel overfor langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp og hadde et antall på ca 50 i rapporteringsperioden. Side av 76

106 De ansatte har arbeidet systematisk for at brukerne skal få «rett ytelse», det være seg sosialhjelp eller statlige ytelser. Første valget skal være jobb og aktivitet. Det er avholdt flere kurs for ulike brukergrupper, og det er formidlet arbeid og annen form for aktivitet. Det er knapt med personellressurser fra kommunal side. For å få bedre oppgaveflyt er det helt nødvendig å se på resursene samlet sett både på statlig og kommunalside. Et stort fokus i 2012 har vært vårt styringsverktøy som består av et målekort med statlige og kommunale indikatorer. Alle områder i Nav Halden er like viktige for å få løst både statlige og kommunale oppgaver. Dette gjenspeiles i partnerskapsavtalen mellom stat og kommune. NAV-kontorets hovedoppgaver i 2012 Arbeid Først Få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønader Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov Økonomisk råd og veiledning Økonomisk sosialhjelp Tiltaksarbeid Tjenester til flyktninger, herunder bosetting Midlertidige boliger Arbeidsrettet brukeroppfølging Kvalitet Hva gjøres for å sikre kvaliteten Behovsvurdering Alle brukerne som melder seg på eller ved fremmøte på NAV Halden, gis en behovsvurdering i samarbeid med sin veileder. I denne prosessen har vi stort fokus på å avdekke bistandsbehovet på bakgrunn av den enkeltes kompetanse (CV m.m) Det foretas systematiske jobbmatchinger i avklaringsmøtet. Arbeidsevnevurdering Alle veilederne har fått opplæring i arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlag for vurdering av hvilken aktivitet som skal og bør skje videre for den enkelte bruker. Flere brukere av økonomisk sosialhjelp har i 2012 fått en varig ytelse, eller kommet i arbeid eller aktivitet. Det er utarbeidet en standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som skal sikre helhetlig og god faglig kvalitet.ikke minst skal det sikres en likebehandling i oppfølgingsarbeidet av den enkelte bruker. Status/ planer for arbeid med å bedre veiledningskompetansen på AV-Halden NAV Halden har vært så heldige å få være med i forskningsprosjektet HPMT (helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming). Vi startet opplæring på fem veiledere hvor av to fikk ekstra opplæring i veiledningskompetanse. Høsten 2012 har ytterligere seks nye veiledere gjennomgått opplæring i HPMT (helhetlig prosessuell metodisk tilnæring).det er et mål om at hele virksomheten skal benytte metoden. I korte trekk handler det om å være forberedt i møte med bruker og bidra til å se muligheter. Brukergrupper ved NAV Halden Som tabellen under viser, er det en nedgang i driftsutgifter, det er også en nedgang i gjennomsnittlig stønadslengde. Det er interessant å se at det har skjedd en gradvis endring siden NAV kontoret ble etablert i Halden i Til tross for at antall brukere, antall stønadsmåneder og utbetaling pr brukere er redusert, viser regnskapstallene for 2012 et merforbruk på 4 mill ihht det budsjetterte. Kommunaldelen av NAV Halden arbeider ihht Lov om sosiale tjenester i NAV som er pliktmessige ytelser. Det samme med KVP (kvalifiseringsprogrammet). Det er slik at avviket kan sees i sammenheng med med utgifter til KVP. Kommunen er til delt 9 mill i rammetilskudd, mens NAV Halden har i sitt budsjett 5 mill. Netto driftsutgifter sos.tj pr. innbygger Gjennomsnittligstønadslengde i mnd. Sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 måneder eller mer ,3 5,0 4, Side av 76

107 NAV Halden sammenlignes som oftest med Moss, men det er svært aktuelt å se de 4 store Østfoldbyenes sammenligningstall. Som tabellen viser er det Halden som har reduksjon i antall sosialhjelpsmottagere i motsetning til de andre byene. Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere Halden Sosialhjelpsmottakere Moss Sosialhjelpsmottakere Sarpsborg Sosialhjelpsmottakere Fredrikstad Sosialhjelpsmottakere Som tallene fra SSB viser er både stønadsutbetaling og stønadslengde redusert. Utbetaling pr stønadsmåned og stønadslengde 0101 Halden Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig 5,9 5,3 5,0 4,8 stønadslengde 0104 Moss Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig 5,1 5,9 5,2 5,8 stønadslengde 0105 Sarpsborg Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig 5,8 6,4 5,1 4,9 stønadslengde 0106 Fredrikstad Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde 5,5 6,8 5,3 5,3 Bruttodriftsutgifter pr sosialhjelpsmottager er gradvis redusert siden 2009 da Nav kontoret ble etablert. Årsaken kan selvsagt være at Halden ikke har justert sine sosialhjelpssatser siden 2002, men det er viktig å se at det gis tilleggsytelser. Imidlertid kan man si at NAV Halden jobber svært systematisk med ungdom og økonomisk sosialhjelp forøvrig. Det er igangsatt flere kurs og tiltak på statlige midler. Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottagere Halden Brutto driftsutgifter pr sosialhjelpsmottaker, i kroner 0104 Moss Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 0105 Sarpsborg Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 0106 Fredrikstad Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Ungdom: Alle ungdommer under 20 år blir kanalisert via oppfølgingstjenesten i videregående skole. Der videregående opplæring er utelukket for inneværende skoleår, registrerer ungdommene seg som arbeidssøkere ved NAV og tilbys diverse kurs eller arbeidspraksis relativt raskt. Vi forsøker i all hovedsak å utsette oppstart av tiltak for denne gruppa inntil opptaket i videregående skole er endelig. Ungdomsprosjekt Prosjektets Tittel: Fotball som inkluderingsarena for minoritetsspråklige barn og unge og deres foreldre Side av 76

108 Prosjektet vil kunne gi både NAV og idrettsmiljøet verdifull kompetanse på hva fremmer og hindrer inkludering. NAVs oppgave blir å identifisere og rekruttere minoritetsspråklige barn og ungdom fra familier som er brukere av NAV og som har uttrykt ønske om bistand for å komme i kontakt med etablerte idrettsklubber. Det er i 2012 etablert 2 idrettsskoler. I tillegg er det etablert 1 dansegruppe for Somaliske jenter. Det er søkt midler fra Fylkesmannen til videreføring av prosjektet. 90barn fikk i 2012 tilbud om aktivitete 1 gang pr uke. KVP (Kvalifiseringsprogrammet ). 48 personer har deltatt i programmet i I rammetilskuddet fikk Halden kommune 9 mill til formålet, men kun 5 ble tildelt rammen til NAV. Av den grunn er KVP tallet også justert. KVP med tilhørende stønad, retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet er et tiltak som er forankret i Lov om sosiale tjenester i NAV. Flyktninger Bosetting og introduksjonsprogram. 9 personer er i introduksjonsprogram pr Det er fremdeles en utfordring med å få fast jobb til personer som har avsluttet et introduksjonsprogram. Aktiviteter i introduksjonsprogrammet: Deltakerne har hatt norskundervisning og språkpraksis i div. butikker og lignende. Flere av deltakerne har også hatt små jobber ved siden av introduksjonsprogrammet, som avisbud og innen renhold. Alle på introduksjonsordning har sin obligatoriske norskundervisning ved HKVO (Halden kommunale voksenopplæring). Samarbeidet mellom NAV og HKVO fungerer godt. De har også hjulpet til med å finne gode språkpraksisplasser for deltakere på introduksjonsordningen. Miljøkontakt videregående skole NAV Halden har inngått en samarbeidsavtale med fylkeskommunen med deling av utgifter til en 100 % stilling som sosialkonsulentstilling i videregående skole. Sosialkonsulenten har i hovedsak sin kontorplassering ved Halden videregående skole avd. Porsnes. Vedkommende har tilgang til NAV sine datasystemer og foretar derfra sosialfaglige vurderinger som registreres direkte i NAVs databaser, både på kommunal og statlig side. Gjelds og økonomirådgivning: Dette er en tjeneste som ytes for alle brukere av NAV uansett inntektsgrunnlag. Det er også personer som er i fast arbeid som trenger bistand fra denne tjenesten. I 2012 har fokuset vært å forhindre utkastelser fra bolig der hvor det er hensiktsmessig. Det er også etablert et nytt forvaltningsopplegg som skal bidra til at personer som har problemer med å forvalte sine inntekter og utgifter, får opplæring og hjelp til å mestre dette. BOSO(bolig sosialt utviklingsprogram) og midlertidig bolig. I rapporteringsperioden var NAV Halden representert i hhv arbeidsgrupper og styringsgruppe i forbindelse med BOSO prosjekt.jekt som har følgende behov i planperioden: Ut fra erfaringer fra den daglige virksomheten i kommunen, har man identifisert noen utfordringer som er en del av arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet. Det er også etablert to nødboliger til bruk for NAV Halden for de bostedsløse som trenger et midlertidig botilbud. Både kommunale og private boligmarkedet er viktige aktører for å få dekket boligbehovet. Brukermedvirkning på individnivå Status for arbeidet med brukermedvirkning på individnivå er at det er etablert brukerråd ved Nav Halden. Det avholde 4 møter pr år og NAV leder er leder for rådet.vi har fokus på brukermedvirkning i møte med bruker i forhold til vurdering av nye søknader/krav, ved arbeidsevnevurdering (AEV) og i planarbeid. Samt økonomisk sosialhjelp. Side av 76

109 Side av 76

110 Organisasjonsutvikling 5. Organisasjon Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Kompetanseplanens generelle del ble revidert januar Den generelle delen av kompetanseplanen danner sammen med andre styringsdokumenter innenfor områdene grunnlag for kommunalavdelingenes handlingsplaner for kompetanse. Arbeid med strategiske kompetanseplaner ble ferdigstilt både i undervisning og oppvekst og helse og omsorg i løpet av Flg. temaer har stått på kommunens felles kurskalender for 2012: - IA-ledelse for alle ledere med personalansvar - «Den utfordrende samtalen» for alle ledere med personalansvar - Innføring i og bruk av HRM-systemet for ledere og merkantilt personell - Innføring i ny rekrutteringsmodul i HRMsystemet - HMS 40-timers kurs for verneombud og ledere - Kurs for instruktører for lærlinger Planlagt lederutvikling er utsatt til 2013 som følge av manglende midler til gjennomføring i IT IT var igjennom en omorganisering i Drift IT-skole ble tatt tilbake til kommunal drift som en del av innsparingstiltakene 1. juni ansatte jobber i utedrift og på helpdesk. Halden kommune ble i 2012 en Feidekommune. Dette er skoleversjonen av MinID. Ny intranettside ble publisert høsten Siden er utviklet etter prinsippet om «alt på ett brett», og skal være verktøybasert. Intranettet vil bl.a. inneholde styringsverktøy (BI), et web-basert internkontrollsystem (HIKS) som skal sikre kvalitetskontroll og avvikshåndtering, elektronisk lokal personalhåndbok, CRM (kundebehandlingssystem) samt en enklere utgave av sak- og arkivsystemet ephorte (ephorte i SharePoint). Siden er fortsatt under utvikling. Det jobbes også kontinuerlig med elektroniske tjenester overfor innbyggerne (henvendelsesmodulen bl.a. skjema for innsynsbegjæring). Elektronisk barnehagesøknad er lagt inn under MinId og ble dermed selvbetjent. Web-basert rekrutteringsmodul ble tatt i bruk høsten Dette vil effektivisere søker- og tilsettingsprosessene. Opplysninger lagt inn i rekrutteringsmodulen av søkerne kan lastes direkte over i lønnssystemet dvs. at data kun registreres én gang. Kartlegging av ansattes kompetanse skjer elektronisk i HRM-systemet. Kartleggingsverktøyet er oppdatert i Ansatte som jobber uønsket deltid kan registrere sine ønsker om økt stilling i det samme kartleggingsverktøyet. Ressursstyring web ble innført for at de ansatte i helse kan godkjenne timelistene sine hver mnd. Her publiseres også ledige vakter. Elektronisk reiseregning og timeregistrering ble innført for å effektivisere lønnsarbeidet. Refusjon fra NAV ble innført i Dette effektiviserer arbeidet med fravær da refusjonslistene fra NAV på fravær og ferie hentes elektronisk inn i HRM. Hjemmebaserte tjenester har tatt i bruk PDA (håndholdte enheter). LapsCare ble tatt i bruk i 2011 som et elektronisk planleggingsverktøy i hjemmebaserte tjenester. LapsCare ble avviklet i 2012 etter en evaluering. Det ble i 2011 opprettet et pilotprosjekt sammen med Sykehuset Østfold i forhold til elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene og Sykehuset Østfold. Halden kommune er vertskommune for dette prosjektet. ekommunesatsingen i Østfold de senere år jf. prosjektet Det døgnåpne Østfold (senere Det digitale Østfold) ble evaluert i av Høgskolen i Østfold på oppdrag fra fylkesmannen Side av 76

111 i Østfold. Halden kommune var vertskommune for evalueringsprosjektet. Evalueringsrapporten vil foreligge tidlig i Høsten 2012 ble avtalen med vår driftsleverandør på IT reforhandlet. Dette gav besparelser på IT- Drift i Halden kommune. Komtek forvaltning ble implementert høsten Dette har gitt økt kvalitet på håndtering av gebyrer og eiendomsskatt i Halden kommune. I juni 2012 ble det av rådmannen iverksatt et prosjekt med mål om å ivareta dagens trekkerør og fiber samt å sikre framtidig fiberutbygging i Halden kommune. Prosjektet sluttføres i løpet av 1. kvartal i I 2012 fikk politikerne en ny IT-plattform. Det ble tatt i bruk Ipad for de folkevalgte i formannskapet og det ble opprettet et eget trådløst politikernett. Det ble også opprettet en egen sftp-server hvor de kan hente sine dokumenter. Styringsdokumenter Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2010 og har vært grunnlaget for revisjon av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt 22. juni Etter kommunevalget i 2011 ble arbeidet med utarbeidelse av kommunal planstrategi startet. Den kommunale planstrategien ble vedtatt november I tillegg hadde teknisk forvaltning, teknisk drift og kultur og idrett konstituerte enhetsledere deler av året. Omorganiseringen i helse og omsorg ble ferdigstilt i Det ble opprettet en enhet for sykehjem og en enhet for hjemmebaserte tjenester samt enhet for basistjenester. Tidligere enhet for fag og forvaltning, nå koordinerende fellestjenester, er gitt en tydeligere rolle i organisasjonen og er plassert direkte under kommunalsjef. Den nye organiseringen i helse og omsorg ble evaluert i Beslutningen etter evalueringsprosessen er at nåværende organisering videreføres med følgende presiseringer: Større fokus på strategisk ledelse slik intensjonen med organisasjonsmodellen opprinnelig var gjennom en tydeliggjøring av roller og ansvar, større vektlegging av informasjon mellom ledernivåene og bedre koordinering av fellesfunksjoner i kommunalavdelingen. Større kulturarrangementer og Idrett og anlegg er opprettet som egne avdelinger i enhet kultur og idrett. Ny organisering i teknisk ble gjennomført fra årsskiftet 2010/2011. Miljø, skog og landbruk organiseres under teknisk i egen enhet Miljø og landbruk. Forvaltningsoppgavene i enhet kommunalteknikk er overført tidligere enhet eiendom og havn, nå Teknisk forvaltning. Kommunalteknikk har endret navn til Teknisk drift. Strukturelle endringer Ved rådmannsskiftet i mars 2012 ble Eivind Hansen konstituert som rådmann. Tidligere rådmann Per Egil Pedersen gikk over i stilling som daglig leder i Halden byutvikling AS. Tre av kommunalavdelingene har hatt konstituert ledelse store deler av 2012 i påvente av rekruttering av nye kommunalsjefer. Dette gjelder undervisning og oppvekst, helse og omsorg og teknisk og kultur. Støttefunksjonen personal og organisasjon, økonomi og plan og IT og serviceutvikling har rapportert direkte til rådmannen etter at kommunalsjef personal, økonomi og utvikling ble konstituert som kommunalsjef teknisk og kultur. Interkommunalt samarbeid Kommunen har et interkommunalt samarbeid innenfor en rekke områder: Helse og omsorg: - Legevaktordning der kommunen samarbeider med Aremark kommune - Samhandlingsreformen der Halden og Aremark kommuner samarbeider bl.a. gjennom Helsehuset Halden - Aremark - Krisesenter for Halden og Aremark kommuner Undervisning og oppvekst: - Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som betjener Halden og Aremark kommuner Side av 76

112 - Gjennomføring av faget utdanningsvalg - hospitering i videregående skole - skjer i samarbeid med Aremark kommune Teknisk: - En generell bistandsavtale med alle kommuner som er tilknyttet Alarmsentralen Brann Øst - En overgripende nordisk bistandsavtale muliggjør samarbeidsavtaler innenfor brann og redning med Strømstad, Dals Ed og Tanum kommuner. - Haldenvassdragets Kanalselskap - Driftsassistansen Østfold (Støttesystem for VAsystemene) Annet: - Veterinæravtalen for Halden og Aremark kommuner - Arkivtjenester gjennom medlemskap i Interkommunalt Arkivselskap Østfold (IKA) - Sporadisk samarbeid med andre kommuner og Østfold fylkeskommune når det gjelder rammeavtaler. Beredskap Det ble i 2012 utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommunen. Arbeidet ble gjennomført med ekstern bistand fra Norconsult AS. En arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra relevante områder deltok i arbeidet som pågikk fra mai til desember. ROS-analysen er godkjent av fylkesmannen uten avvik. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil danne grunnlag for revisjon av beredskapsplanen i Beredskapsplanen ble sist oppdatert i mai Kommunen gjennomførte en beredskapsøvelse i november 2012 sammen med Institutt for Energiteknikk, Norske Skog Saugbrugs, politiet, fylkesmannen og Statens strålevern. Kommunen deltok også med beredskapsansvarlig og brannvesenet i en større beredskapsøvelse på Nexans. Erfaringer fra øvelsene vil bli innbakt i beredskapsplanen. Fylkesmannen anskaffet i 2010 et felles krisestøtteverktøy for kommunene. Verktøyet ble testet gjennom en varslingsøvelser både i 2011 og Verktøyet ble første gang benyttet i forbindelse med øvelsen i november Halden kommune har deltatt i Interreg-prosjektet Grensestrategisk krisehåndtering sammen med kommuner i Østfold og Vestre Götalands län, Fylkesmannen i Østfold og länsstyrelsen Vestra Götalands län, Østfold Politidistrikt, Sykehuset Østfold og Sykehuset Uddevalla samt Røde kors. Prosjektets målsetting var å utarbeide felles beredskapsplaner for uønskede hendelser på ulike områder. Prosjektet ble avsluttet i juni HMS Et godt og systematisk HMS -arbeid skal bidra til et arbeidsmiljø som er til alles beste. Det overordnede HMS- systemet skal bidra til at man har et verktøy for å forebygge og løse problemer som oppstår. Vår HMS- håndbok er ikke statisk, men i stadig utvikling. I hele 2012 har det vært arbeidet med Halden kommunes elektroniske internkontroll, hvor alle kvalitetsrutiner, prosedyrer og avvik blir å finne. HMS-håndboka inngår som en del av dette systemet. Det gjenstår noen dokumenter før alt er komplett, men i løpet av første halvår av 2013 regner vi med at alt er på plass. Fokus på nærvær, forebyggende arbeid og gode rutiner for oppfølging av de som blir syke har hatt sterkt fokus også i Målsettingen om 95 % nærvær, altså et sykefravær under 5 %, ble opprettholdt for I 2012 var nærværet for hele året på 91,9 % som er 0,2 % lavere nærvær enn i Halden kommune ligger godt an i forhold til de andre bykommunene i Østfold. Utfordringene i alle kommunene er et høyt fravær i helse- og omsorgssektoren. Alle bykommunene i Østfold deltar derfor i et prosjekt initiert av NAV Arbeidslivssenter som startet i 2012 og som vil vare ut Fokuset er å redusere fraværet nettopp i denne sektoren. Vi har imidlertid stor variasjoner mellom de ulike kommunalavdelingene og gjennom året. Korttidsfraværet er en utfordring på noen arbeidssteder, men i hovedsak er det langtidsfraværet som er vår utfordring. Side av 76

113 Tiltak og aktiviteter som er iverksatt for å ivareta HMS-arbeidet i Halden kommune: HMS-håndboka er det viktigste styringsverktøyet i HMS-arbeidet. Rådmannen er av den oppfatning at et systematisk arbeid med ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er viktige faktorer i nærværsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle håndboka og å implementere prosedyrer og rutiner. Internt tilsyn Etter rutine i HMS-håndboka skal det gjennomføres internt tilsyn ved 4 enheter/avdelinger pr. år. Verneingeniør fra BHT har gjennomført disse tilsynene i samarbeid med hovedverneombud og fagleder HMS. I 2012 var det tilsyn på følgende arbeidssteder: Renseanlegget på Refne, Sentralkjøkkenet, Strupe ungdomsskole og Solheim senter. I tillegg ble det gjennomført et tilsyn på Brygga kultursal etter forespørsel derfra. Sykefraværsoppfølging Det er økt fokus på tidlig oppfølging, tilrettelegging og gradert sykemelding. I tillegg er kontakten med sykemelder bedret ved deltagelse på dialogmøte 1 og pliktig sending av oppfølgingsplanen til fastlege/behandler. Lederne har hovedansvaret for oppfølgingen av sine sykemeldte. De sørger for møter og oppfølging, samt dokumentasjon og innsending av planer/rapportskjemaer til NAV. Dersom NAV ikke mottar dokumentasjon innen gitte tidsfrister, får vi varsel om sanksjoner. Noen få sanksjoner har vi fått, men i all hovedsak overholdes fristene. HMS avdelingen bistår i oppfølgingsarbeidet i noen grad, men mindre enn tidligere pga. reduserte ressurser i HMS- avdelingen/overføring til andre oppgaver. Vår innsats rettes i hovedsak mot de vanskeligste sakene. Opplæring Høsten 2012 ble det gjennomført grunnleggende HMS opplæring, 40- timers kurs for nye ledere og verneombud. Kurset holdes av bedriftshelsetjenesten i samarbeid med kommunens hovedverneombud og fagleder HMS. 21 verneombud og ledere deltok. Tilbakemeldingen fra deltagerne var positive. Kurs i mestring av aggresjon og vold Ca. 40 ansatte fra Vaterland/ Hagegata har gjennomgått grunnopplæring innenfor temaet vold og trusler. Kommunen har en egen rutine i håndboka, men det er i tillegg nødvendig med opplæring og øvelser i hvordan man håndterer slike situasjoner. Mange ansatte kan bli utsatt for aggresjon, vold og trusler i sitt arbeid. Vi benytter et eksternt firma til gjennomføring av kursene. Tilretteleggingstilskudd fra NAV finansierer kursene. HMS- konferanse I november ble det arrangert en stor, felles HMS konferanse for alle ledere og hovedtillitsvalgte/hovedverneombud. Konferansen ble arrangert i samarbeid med BHT og NAV. Tema for dagen var «Den nødvendige samtalen». I løpet av dagen var det forumteater med fokus på inkluderende arbeidsliv, foredrag ved prest og forfatter Steinar Ekvik og et humoristisk innslag med byråkraten (i Dag Sæthers skikkelse). Dagen ble avsluttet med utdeling av HMS-pris. Prisen besto av en sjekk på kr , en vandrepokal og et diplom. Ordfører Edquist delte ut prisen til Stangeløkka barnehage. Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) innstilte til prisen på bakgrunn av innkomne forslag fra sektor- AMUene. Tiltak og aktiviteter for å øke nærværet i Halden kommune: HMS-avdelingen arbeider med individrettet tiltaksarbeid i samarbeid med enhetsledere, områdeledere og avdelingsledere gjennom råd og veiledning, direkte oppfølging og fokus på nærvær. I tillegg omfatter arbeidet systemrettede tiltak gjennom arbeid mot avdelinger ved omstillinger og organisatoriske endringer med den hensikt å arbeide forebyggende. I 2012 har det blitt mer fokus på å veilede/gi råd til lederne og mindre bistand i selve oppfølgingsarbeidet. BHT Halden Felles Bedriftshelsetjeneste har utført et stort omfang av oppgaver for Halden kommune. Vi har faste møter med BHT 2-3 ganger pr. måned. De deltar blant annet på dialogmøter I, gjennomfører arbeidsmiljøkartlegginger og foretar Side av 76

114 inneklimamålinger. I 2012 har de hatt veiledning til både enkelt personer og 2 grupper av ledere. Kurstilbudet «Balanse i hverdagen» ble gjennomført i høsten 2012 som et åpent kurs for alle ansatte. Stor pågang førte til at det ble satt i gang 2 grupper. Totalt 19 deltagere deltok og de var veldig godt fornøyde med opplegget. BHT deltar på HAMU- møter og sektor AMU hvis ønskelig. Kommunen utvidet sitt tilbud i samarbeid med BHT i 2011, tilbudet ble videreført i Det er tilbud om behandling av fysioterapeut (3 konsultasjoner + 1 oppfølgingstime) og samtaletimer hos psykologspesialist. Tilbudet har vært godt mottatt og det har stort sett vært ventelister til begge tilbudene. Størst pågang til fysioterapeut. Sykefraværsutvikling Halden kommune Halden kommune totalt 7,9 % 7,9 % 8,1 % Sentral felles 3,9 % 4,7 % 6,5 % NAV 11,6 % 10,9 % 8,6 % Undervisning & oppvekst 6,6 % 7,5 % 7,7 % Kultur 2,1 % 1,8 % 4,1 % Utdanningsnivå Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået i Halden kommune pr : Tabell 2 Utdanningsgruppe Menn 2011 Kvinner 2011 Menn 2012 Ufaglært Faglært Høyskole Høyskole Lærere (inkl. adj., adj.+, lektorer) Kvinner Ledere og ansatte med personlig avlønning inngår ikke i oversikten. Andelen ufaglærte i kommunen er ca %. Andelen ufaglærte kvinner er 15.6 % i hovedsak pleiemedarbeidere i helse og omsorg. Andelen ufaglærte menn er 3 %. Det arbeides kontinuerlig med å øke andelen faglærte ved tilsettinger og gjennom tilrettelegging for å ta fagbrev ved siden av arbeidet. Det er utarbeidet et introduksjonsprogram for alle nyansatte i kommunen. Det ble fra høsten 2010 iverksatt en mentorordning for nyutdannende lærere og lærere med mindre enn to års praksis. Tilsvarende ordning ble innført for førskolelærere høsten Mentorordninger vil bli benyttet ved tilsetting av nyutdannede lærere og førskolelærere. Teknisk 6,6 % 4,8 % 6,0 % Helse & omsorg 9,8 % 9,6 % 9,1 % Medarbeidere Antall og årsverk Antall fast ansatte og årsverk var pr : Tabell 1 Antall Årsverk Kvinner Menn Totalt Alderssammensetning Alderssammensetningen for fast ansatte i Halden kommune var som følger pr : Tabell 3 Aldersgruppe Antall personer Antall personer 2012 Side av 76

115 Over Pensjonsalder Et av delmålene i IA-avtalen er at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med ytterligere 6 måneder. Med dette menes en økning sammenliknet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). For den enkelte virksomhet henspeiler dette delmålet først og fremst på at virksomheten skal legge til rette for at flere kan stå lenger i arbeid. Slike tiltak er ledd i en livsfaseorientert personalpolitikk (jf. pkt ), og bør inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Pensjoneringsalderen påvirkes både av avgang ved uførhet, og ved at den ansatte velger å gå av. Rekruttering P.t. er det sykepleiere, vernepleiere og ingeniører som representerer den største utfordringen når det gjelder rekruttering av fagpersonell til kommunen. Det er spesielt vanskelig å rekruttere sykepleiere i helgstillinger. Lærlinger Kommunen har 36 lærlinger innenfor 5 fagområder (helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, kontorfag og institusjonskokk). Kommunen har p.t. ikke lærlinger innenfor teknisk område. Kjønnsfordeling Innenfor rådmannens ledergruppe var det ved utgangen av % kvinner. Går en til ledernivået under (enhetsledere) var fordelingen 69 % kvinner og 31 % menn i I avdelingsledersjiktet er kvinneandelen enda høyere. Ved utlysning av lederstillinger i kommunen er det god tilgang på kvinnelige søkere i undervisning og oppvekst og helse og omsorg. Kommunen har ikke hatt behov for særskilte tiltak for å øke andelen kvinnelige søkere på disse områdene. I teknisk er situasjonen den motsatte. Som for det offentlige generelt ser en at likestillingsspørsmålet er et resultat av kvinners og menns valg av tilknytning til arbeidslivet. En ser klare forskjeller i yrkesvalg (tabell 1 og 2). Tabell 1 Fast ansatte Halden i alt Kvinner Menn Tabell 2 Pr Antall Kvinner Menn Sektor Andel kvinner i % Andel menn i % I alt (78)* 21(22)* Sentraladm (63) 39 (37) Underv. og (80) 19 (20) oppvekst Helse og (86) 14 (14) omsorg Kultur (51) 53 (49) Teknisk (17) 83 (83) * Tallene i parentes gjelder 2011 Kommunens redegjørelse for likestilling Halden kommune har også i 2012 vært bevisst på likestillingsaspektet ved rekruttering til stillinger. Kjønnsfordelingen er i likhet med andre kommuner skjev innenfor de ulike sektorene. Ønsket og målsettingen er å forbedre dette gjennom bevisst holdning ved rekruttering. Kommunen har i enkelte tilfeller oppfordret underrepresenterte grupper om å søke ved annonsering av ledige stillinger. Tilrettelegging av arbeidsplassen for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne har stort fokus i kommunen. Kjønnsbalanse Likelønn Likelønn var en sentral føring ved lokale lønnsforhandlinger i Ved lokale forhandlinger i kap. 4.A.1 ble føringen om at kvinner minimum skulle ha en forholdsmessig andel av potten sett i forhold til andel årsverk i kommunen innfridd. Det var ikke tilsvarende føring i de lokale forhandlingene i Det legges imidlertid stor vekt på lik behandling av kvinner og menn ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunen er kommet langt i dette arbeidet. I 2012 ble sykepleiere og fagarbeidere prioritert. Begge grupper har høy kvinneandel. Det gjenstår imidlertid likestillingsutfordringer knyttet til lønn i de fleste forhandlingskapitler. Likelønn er et tema i lønnssamtaler. Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Side av 76

116 Ser en på utviklingen av grunnlønn i Halden kommune, økte kvinner % - vis mer enn menn fra 2011 til Utviklingen i grunnlønn i Halden kommune i perioden Tabell 3 Utvikling av grunnlønn Begge kjønn Kvinner Menn % vis økning 6 6, % vis økning 3,5 3,6 3, % vis økning 6,5 6,7 5, % vis økning 3,5 3,5 3, % vis økning % vis økning Endring i månedsfortjeneste Arbeidstid Det er utarbeidet elektroniske systemer for registrering av uønsket deltid i kommunen. Omfanget av uønsket deltid er størst innenfor kommunalavdeling helse og omsorg. Det er utarbeidet retningslinjer for reduksjon av uønsket deltid som skal bidra til at dette arbeidet prioriteres og forseres. Kjønnsdelt statistikk på heltids- og deltidsansatte Tabell 5 og 6 viser hvordan den prosentvise andelen kvinner og menn har økt i ulike stillingsstørrelser i perioden % av ansatte er nå i 100 % stilling. Andelen kvinner i 100 % stilling er økende. Den samme utviklingen er ikke like tydelig for menn. Tabell 5 Stillings Kjønn % % Kvinner og menn % Antall % Antall % ansatte ansatte Kvinner Menn Kvinner og menn Kvinner Menn Kjønn Månedsfortjeneste 2012 Endring i måneds- Fortjeneste Kvinner % og menn Kvinner % Menn % % % Kvinner og menn Kvinner Menn Kvinner og menn Kvinner Menn Tabellen nedenfor viser lønnsforhold justert for ulike faktorer. Tabell 4 Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årstall Kvinners Kvinners grunnlønn månedsfortjeneste i % av menns i % av Kvinners grunnlønn i % av menns Justert for menns Alder Ansiennitet Ansattgruppe Stillingskode Utdanning % Kvinner og menn Kvinner Menn Side av 76

117 Likestilling og antidiskriminering kan fokuseres ytterligere i planer, planprosesser og utredninger og ivaretas bedre i kommunens saksbehandling. Ansatte med nedsatt funksjonsevne Kommunen har omfattende tilrettelegging for sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt. Det ble i 2011 gjennomført en kartlegging av tilrettelegging med fokus på omfang og type samt innvirkning på arbeidsmiljøet. Erfaringene med tilrettelegging er ulike avhengig av omfang og type tilrettelegging. Det er viktig at tilrettelegging så langt mulig ikke blir permanente ordninger. Tabellene 1-5 er hentet fra KS (PAI-registeret) pr Heltid/deltid pr for fast ansatte Tabell 6 Stillings % Heltid Deltid Kjønn Kvinner og menn Antall Prosent Antall Prosent ansatte ansatte % % Kvinner % % Menn % % Kvinner % % og menn Kvinner % % Menn % % Kommunen benytter hyppig tilretteleggingstilskudd fra NAV i oppfølgingsarbeidet av sykemeldte. Flere ansatte er i arbeid som følge av at det er innvilget tidsubegrenset lønnstilskudd (TULT). Kommunen har også via NAV tatt i mot ca. 10 personer innenfor ordningen varig tilrettelagt arbeid (VTA). Personalpolitiske satsinger Kommunens seniorordning, som ble innført som en prøveordning i 2007 og som fast ordning fra 2011, ble avviklet i Kommunens seniorpolitikk vil bli vurdert i Det er p.t. ikke utarbeidet en egen livsfasepolitikk, men arbeidsgiver forsøker så langt mulig å tilrettelegge ved spesielle behov som omsorgsoppgaver og nedsatt funksjonsevne. Ansatte og etnisitet I 2012 ble det innført en forsøksordning som innebærer at ved utlysning av stillinger skal minimum én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju. Erfaringene med prøveordningene er positive, og ordningen innføres som en fast ordning fra Side av 76

118 Tilsyn og kontroll Kontrollutvalget Kontrollutvalget i Halden har hatt 4 møter i 2011 Av saker i 2011 kan nevnes: Kontrollutvalgets uttalelse til kommunes årsregnskap for 2010 Budsjett til kontroll og tilsyn for 2011 I tillegg har det blitt foretatt revisjonsrapporter i seks investeringsprosjekter. Tilsyn skoleområdet Felles nasjonalt tilsyn med tema: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jfr. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet ble gjennomført ved Os skole og Rødsberg ungdomsskole, men med evt. pålegg rettet til Halden kommune som skoleeier. Tilsyn barnehageområdet På bhg. området har vi i 2011 hatt ett tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold Tilsyn eter Lov om barnehager 12 a rett til plass I tillegg har vi hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet ved 4 barnehager. Arbeidstilsynets kampanje Føre Var ønsket Arbeidstilsynet å sette fokus på barnehagenes systematiske arbeid for å forebygge muskel- og skjelettplager. Sentralt i denne satsningen var barnehagenes system for kartlegging, risikovurdering og tiltak med hensyn på å forebygge muskel- og skjelettplager. Dette tilsyn ble varslet i 2010 og avsluttet i /9 Os tunet 29/9 Grønliveien 29/9 Kvartsveien 29/9 Rådyrfaret 2/11 Friggsvei 2/11 Frøyas vei,, Rådyrfaret, Kommandantveien, Ot tunet, Søsterveien Omsorgsboliger: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Bergheim trygdeboliger og bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Brygga 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Iddebo bofellesskap 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Søsterveien omsorgsboliger 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) Vaterland Ambulerende hjemmebaserte tjenester: 2 tilsyn i 2011 (1/6 og 9/11) felles for alle 4 grupper Ingen tilsyn av Arbeidstilsynet i enheten i 2011 Tilsyn sykehjemmet Farmasøytisk tilsyn to ganger pr år, samtlige sykehjem og eldresenter Branntilsyn samtlige institusjoner en gang pr år Legemiddel og internkontroll ad pasientsikkerhet. Helsetilsynet ved fylkeslege Årlig tilsyn IK-mat ( ISS) Hk kjøper eksternt tilsyn/kvalitetskontroll Elektrotilsyn 2011 Tilsyn Hjemmebaserte tjenester Farmasøytiske tilsyn 2011: Samlokaliserte boliger: 29/3 Søsterveien samlokalisert bolig 13/4 Kommandantveien Side av 76

119 Eierskap Side av 76

120 Økonomi Regnskapsprinsipp Halden kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Tilgang og bruk av midler vises for øvrig som en del av note 1-Arbeidskapitalen. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer og startlånsordningen, samt hvordan disse er finansiert. Etter implementering av «veileder for budsjettering og avslutning av investeringsprosjekter» fra KRD føres felles finansiering av alle investeringsprosjekter uten å fordele finansieringskildene på enkeltprosjekter. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som den årlige kostnaden som følge av kapitalslitet av bokførte driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men ikke netto driftsresultat. Netto driftsresultat påvirkes derimot av låneavdrag. Halden kommune har valgt å benytte seg av minimumsavdrag etter regnearkmodellen. Halden kommunes regnskap føres etter bruttoprinsippet. Det betyr at inntekter føres som inntekter og ikke som fradrag på utgifter. Regnskapsresultat Halden kommunes regnskap for 2012 viser et udekket regnskapsmessig merforbruk på 71,0 mill. kroner. I 2011 viste tilsvarende resultat et udekket merforbruk på 143,3 mill. kroner, noe som gir et akkumulert inndekningsbehov på 214,3 mill. kroner som må dekkes inn i senere perioder. Ved utgangen av 2012 viser fritt disposisjonsfond en saldo på 5,2 mill. kroner, hvilket betyr at 209,1 mill. kroner må dekkes inn over driftsbudsjettet de neste årene. Det regnskapsmessige merforbruket på 71,0 mill. kroner i forhold til budsjett, skyldes i hovedsak et samlet merforbruk fra enheter og kommunalavdelinger på 80,8 mill. kroner, samt en merinntekt på fellesområdet på 9,8 mill. kroner. Årsaker og sammenhenger til avvik på enheter og kommunalavdelinger er det nærmere redegjort for i avsnittene for kommunalavdelingenes drift, mens årsaken til merinntekter på fellesområdet er som følger: En høyere skatteinngang på landsbasis ga 10,4 mill. kroner mer i inntektsutjevning enn budsjettert, rentekostnadene ble 4,2 mill. kroner lavere enn budsjettert, den budsjetterte underskuddsinndekningen/avsetning til fond på til sammen 12,3 mill. kroner kunne ikke gjennomføres. På den annen side gav netto svikt i mva-kompensasjonen fra investeringer en mindreinntekt i driftsregnskapet på 8,1 mill. kroner, og svikt i beregnede renteinntekter/utbytte fra selskaper gav en mindreinntekt på 9,0 mill. kroner, som følge av en meget anstrengt likviditetssituasjon og et lavere utbytte fra energiselskapet enn budsjettert. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på 68,1 mill. kroner mot et budsjettert positivt netto driftsresultat på 30,4 mill. kroner. Den normative anbefalingen på størrelsen av netto driftsresultat er 3 % av driftsinntektene. I 2012 er tilsvarende tall for Halden kommune -3,65 %, mens den var hele - 8,08 % i Man må tilbake til årene 2006 og 2007 før Halden kommune sist hadde en netto driftsmargin på 3 5. Konklusjonen på årets regnskapsresultat er at tjenesteproduksjonen i Halden kommune fortsatt sliter med å tilpasse seg trange økonomiske rammer. Når dette er sagt ser en at trenden på mange måter har snudd. At det negative resultatet er halvert fra 2011 er en ting, men at den underliggende utviklingen av inntekter og utgifter går i positiv retning er desto viktigere. Manglende balanse i den løpende driften, og dermed stort press på likviditeten er det som mest av alt bekymrer, og understreker at kommunens økonomiske utfordringer fortsatt er svært store. Særlig gjelder dette likviditetssituasjonen som blir behørig beskrevet senere i denne rapporten Kommuneøkonomien i Halden er med andre ord fortsatt under sterkt press med behov for fortsatte innstramminger og gjennomføring av effektiviseringstiltak. Hovedtallsanalyse Side

121 Driftsinntekter Driftsinntektene i Halden kommune består av skatteinntekter, rammetilskudd, eiendomsskatt, overføringer, brukerbetalinger samt salgs- og leieinntekter. Driftsinntektene ble 28,4 mill. kroner mer enn budsjettert i 2012, og var 135,9 mill. kroner mer enn i Driftsinntekter % Vekst Brukerbetaling/Salgs- og leieinntekter 204,7 204,8 225,85 218,63 236,1 12,65 13,30 Refusjoner/Overføringer/Andre tilskudd 288,4 355,54 396,59 259,49 260,9 13,98-10,54 Rammetilskudd 396,8 434,3 440,4 670,9 747,7 40,07 46,93 Inntekts- og formueskatt 455,5 500,64 542, ,5 29,02 15,88 Eiendomsskatt 48,4 77,41 78, ,29 39,50 Sum Inntekter 1393,8 1572,7 1683, , , ,31 Driftsutgifter Driftsutgiftene i Halden kommune består av lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen, kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon samt andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger. Driftsutgiftene ble 113 mill. kroner høyere enn budsjettert i 2012, og var 61 mill. kroner høyere enn i Driftsutgifter I % Vekst Lønn 837,5 937,9 1041, , ,50 62,42 29,65 Varer og tj. kommunal produksjon 215,5 252,61 255,81 297,70 291,40 15,28 26,05 Varer og tj. erstatter egenproduksjon 128,2 144,55 147,20 237,70 259,10 13,59 50,52 Overføringer 168,4 202,09 216,76 175,19 150,30 7,88-12,04 Avskrivninger 40,5 52,06 62,01 64,40 66,70 3,50 39,28 Fordelte utgifter -21,3-27,1-32,07-51,70-50,90-2,67 58,15 Sum Utgifter 1368,8 1562,1 1691, , , ,23 Som grafen under viser har det vært en positiv trendutvikling fra 2011 til Veksten på inntektssiden har økt mens veksten på kostnadssiden er redusert. Likevel er det fortsatt slik at Halden kommune bruker mer penger enn de inntektene den har til rådighet. Finanstransaksjoner Finansinntektene består av renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag på utlån og utgjør 17,9 mill. kroner i Dette er 6,1 mill. kroner lavere enn budsjettert og 4,9 mill. kroner lavere enn i Finansinntekter I % Vekst Renteinntekter og utbytte ,36-52,48 Mottatte avdrag på lån ,64 76,32 Sum Utgifter ,66 Finansutgiftene består av renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter samt avdragsutgifter på kommunens lånemasse og utgjør 111,7 mill. kroner i Dette er 12,5 mill. kroner lavere enn budsjettert og kun 0,89 mill. kroner høyere enn Økningen skyldes økt minimumsavdrag, men samtidig en reduksjon av renteutgiftene i 2012 som følge av gunstige plasseringer og renteavtaler sammenlignet med tidligere år. Halden kommune har en relativt stor andel av sine lån bundet i avtaler. Dette reduserer følsomhetsrisikoen for rentesvingninger, men reduserer også handlingsrommet ved positiv utvikling i finansmarkedet. Finansutgifter I % Vekst Renteutgifter ,51 18,77 Avdrag på lån ,24 35,20 Utlån ,26 51,92 Sum Utgifter ,12 Halden kommune har ikke opprettet rente- og avdragsfond. Som grafen under viser har det vært en positiv trendutvikling fra 2011 til 2012 når det gjelder finansutgifter. Når en samtidig vet at dette ikke skyldes en reduksjon av avdragsstørrelsen men reduksjon av rentekostnadene er dette en positiv utvikling. Side

122 Utviklingen av finansinntektene skyldes delvis at utbyttet fra energiselskapet er redusert, men også at avkastningen på foliokonto blir lavere og lavere. Dette henger igjen sammen med at Halden kommune i liten grad har hatt likvider stående på foliokonto i Bruk og avsetning til fond Halden kommune har ikke benyttet disposisjonsfond i 2012, men har brukt 12,3 mill. kroner av bundne driftsfond. Disse midlene har finansiert drift av prosjekter som er avsatt tidligere år, og som er øremerket bestemte formål av tilskuddsgiver. Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disp.fond Bruk av bundet fond Sum bruk av tidligere avsetninger Halden kommune har ikke avsatt til disposisjonsfond i 2012, men har avsatt 11,5 mill. kroner til bundne driftsfond. Disse midlene er mottatt i 2012 og tilhører prosjekter som er øremerket bestemte formål av tilskuddsgiver og skal benyttes til formålet senere år. Halden kommune har i tillegg overført den pliktige overføringen av mva-kompensasjon oppstått i investeringsregnskapet på 3,75 mill. kroner i Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års underskudd Avsetninger til disp.fond Avsetninger til bundet fond Sum avsetninger Som tabellen over, og grafen under, viser er det i all hovedsak bundne midler og føringer som utgjør transaksjonene på fondsdelen av Halden kommunes regnskap i En kan samtidig se at tidligere års bruk/avsetning av disposisjonsfond har gått i favør av bruk Netto bruk(+)/avsetning(-) disp.fond Netto bruk(+)/avsetning(-) bundet fond Investeringer Halden kommunes brutto investeringsutgifter knyttet til prosjekter (Startlånsordningen holdt utenfor) i 2012 er på 157,0 mill. kroner. Dette er en økning på 13,8 mill. kroner fra 2011, men er samtidig 141,5 mill. kroner lavere enn det opprinnelige investeringsbudsjettet for Kommunens investeringsutgifter til prosjekter dekkes med 109,3 mill. kroner ved bruk av lån, herav inkludert inndekking av tidligere års uinndekket beløp på 4,9 mill. kroner. Resterende dekkes av salgsinntekter og overføringsinntekter. Av store investeringsprosjekter i 2012 nevnes: - Prestebakke skole 8,4 mill. kroner - Utbygging Rokke avfallsanl. 8,1 mill. kroner Ordinære - Asfaltering 4,5 mill. kroner - Flatland Separering 4,3 mill. kroner - Vann Karl Johansgt. 4,5 mill. kroner VAR - Avløp Dyrendal/Rodeløkka 5,6 mill. kroner Side

123 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i Halden kommune har økt med 128 mill. kroner i 2012 til 2.009,5 mill. kroner. Totalt utgjorde ubrukte lånemidler 209,9 mill. kroner ved utgangen av Andre investeringslån 521,5 754,6 875,1 1054,2 1249,0 1335,8 Formidlingslån 97,7 122,7 147,7 184, VAR lån 280,0 326,4 377,0 396,0 419,1 442,2 Sum langsiktige lån 765,7 1203,7 1399,8 1634,9 1881,1 2009,0 Kommunens pensjonsforpliktelser har i 2012 økt med 360,6 mill. kroner og utgjør nå ved årsskiftet 2.187,7 mill. kroner. Pensjonsmidlene ført i kommunens balanse utgjør 1.731,2 mill. kroner ved utgangen av 2012, noe som er en økning på 129 mill. kroner. Netto pensjonsforpliktelse utgjør dermed 456,5 mill. kroner ved utgangen av Når avstanden mellom forpliktelse og midler øker er det en risiko til stede for at fremtidig pensjonspremie vil øke. Arbeidskapital og likviditet Endringen i arbeidskapitalen sier noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Halden kommunes arbeidskapital, beregnet som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er ved utgangen av året 14 % av omsetningen. Arbeidskapitalen er redusert med 30,2 mill. kroner i Dette selv om ubrukte lånemidler har økt med 27,7 mill. kroner i Premieavviket (netto) har nå vokst til 198,1 mill. kroner. Dette er en økning fra 2011 på 14,0 mill. kroner. Dette er utgifter som er betalt, men som følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (belastes) 10 år frem i tid. Dette forholdet tærer kraftig på kommunens likviditet og gir en ytterligere forverring av situasjonen. Ved utgangen av 2012 hadde Halden kommune 60,3 mill. kroner på foliokonto. Samtidig viser saldo på ubrukte lånemidler 209,9 mill. kroner. Ubrukte lånemidler er lån som er tatt opp for å finansiere investeringer, men hvor investeringene ennå ikke er gjennomført. Disse midlene inngår i kommunens foliosaldo da de er utbetalt til kommunen, men er altså ikke benyttet til det som var formålet med låneopptaket å finansiere budsjetterte investeringer. Dersom Halden kommune hadde gjort opp disse lånene før årsavslutning ville foliokontoen hatt en negativ saldo på 149,6 mill. kroner. Halden kommune er allerede ved starten på 2013 i behov av stor trekkrettighet for å klare å betjene de løpende utbetalingene. Videre er kommunen avhengig av å få omsetning for bundet kapital i form av tomter og andre salgsobjekter raskt slik at løpende forpliktelser kan oppfylles. På sikt må kommunen også ta stilling til en evt. tilbakebetaling av ubrukte lånemidler, noe som vil kreve ytterligere tilgang på likvide midler. Oppsummert er kommunens likviditetssituasjon svært anstrengt, og tilgang på tilgjengelig kapital, i tillegg til høy trekkrettighet, vil være avgjørende for om kommunen vil være i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Halden kommune kan i løpet av 2013 komme i en situasjon hvor den, inklusive full utnyttelse av trekkrettighet, ikke klarer å innfri betalingsforpliktelser i form av lønn, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og betaling for varer og tjenester. Særlig kritisk vil det være i august og desember hvor skatteinngangen er lav og rammetilskudd ikke utbetales. Forpliktelser i kommunens balanse I tillegg til likviditetsproblemer knyttet til drift av kommunen foreligger det samtidig andre betalingsforpliktelser i kommunens balanse. Bundne fond, Side

124 (fond med betingelser for bruk/tilbakebetaling) og frie fond utgjør ved utgangen av 2012 hele 285,8 mill. kroner. Den fysiske pengebeholdningen knyttet til disse fondene inngår i foliokonto som på samme tid viste 60,4 mill. kroner. Av samlet fond utgjør den bundne andelen 109,8 mill. kroner. Siden det er knyttet betingelser til bundne fond må disse enten brukes til de bestemte formålene, eller betales tilbake. Frie fond (disposisjonsfond) kan man derimot unngå å bruke. I grafen over vises utviklingen av fondsbeholdningene de siste 4 årene. Det skilles her ikke mellom drifts- og investeringsfond. Selv om det i utgangspunktet er positivt med fondsbeholdninger, vil det her være reelle betalingsforpliktelser knyttet til andelen bundne fond som utgjør 109,8 mill. kroner. I kommunens balanse finner man også opplysninger om kortsiktig gjeld som det også er knyttet betalingsforpliktelser til. Samlet kortsiktig gjeld når man holder premieavviket utenfor utgjør 329,6 mill. kroner ved utgangen av På den annen siden utgjør samlet kortsiktige fordringer (med unntak av premieavvik) 332,8 mill. kroner, men her skal man merke seg at «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen til Halden Byutvikling utgjør 145 mill. kroner. Dermed er forholdet mellom «løpende» kortsiktig gjeld og kortsiktig fordring i «favør» kortsiktig gjeld, noe som igjen vil tære på likviditeten den nærmeste tiden. Dersom det korrigeres for posteringene knyttet til «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen ser en at betalingsforpliktelsene er større enn betalingsfordringene i et kortsiktig perspektiv. Det vil derfor, inntil en eventuell realisering av over nevnte tomteområder, legge ett ytterligere press på likviditeten, noe grafen under viser. KOSTRA (kommer her 15. mars) Appendiks Side

125 Finansieringsanalyse Finansieringsanalyse Tall i 1000 kr Anskaffelse av m idler Driftsinntekter: Skatter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Investeringsinntekter: Salg av driftsmidler/eiendom/annet Overføringer Sum investeringsinntekter Innbetalinger og finansinntekter Renteinntekter mv Mottatte avdrag utlån Bruk av lån Sum innbetalinger og finansinntekter Sum anskaffelse av midler Anvendelse av m idler Driftsutgifter: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. Som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av varer og tj. Som erstatter egen tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter ekskl. fordelte utgifter Sum driftsutgifter Investeringsutgifter: Kjøp av varer og tj. Som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer (MVA) Andre utgifter Sum investeringsutgifter Utbetalinger og finansutgifter: Renteutgifter mv Utlån, kjøp av aksjer og andeler Avdrag lån Sum utbetalinger og finansutgifter Sum anvendelse av midler Anskaffelse m inus anvendelse av m idler Endring ubrukte lånemidler Endring arbeidskapital Balansen Arbeidskapital Endring omløpsmidler Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Økonomiske nøkkeltall Side

126 Arbeidskapitalen , , , , , ,55 Likviditetsgrad , , , , , ,35 Likviditetsgrad , , , , , ,34 Soliditet , , , , , ,36 Resultatgrad , , , , , ,47 Gjeldsgrad , , , , , ,95 Kapitalrentabilitet , , , , , ,44 - Side

127 Driftsregnskapet Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side

128 Regnskapsskjema 1a og 1b Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån etto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger etto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Fellesinntekter Sentraladmin/Politisk/Fellesanliggende Kultur & Idrett Undervisning & Oppvekst Helse & Omsorg Teknisk samlet inkl. VARF Sum fordelt til drift Side

129 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt - investering Regnskap Regnskap i Reg. budsjett Oppr.budsjet fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Side

130 Regnskapsskjema 2a og 2b Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , , ,04 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,03 Avdrag på lån , ,00 0, ,29 Avsetninger , ,00 0, ,44 Årets finansieringsbehov , , , ,80 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,64 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,87 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,30 Andre inntekter ,80 0,00 0, ,55 Sum ekstern finansiering , , , ,36 Overført fra driftsregnskapet , ,00 0, ,71 Bruk av avsetninger ,16 0,00 0, ,74 Sum finansiering , , , ,81 Udekket/udisponert ,33 0,00 0, ,99 Balanse Oversikt - balanse EIENDELER Regnskap 2011 Regnskap 2012 Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Side

131 Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld 0 0 Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Sum GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side

132 oter oter til regnskap 2012 NOTE om Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Side

133 Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Side

134 Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-1 Anskaffelse av midler Regnskapsåret 2012 Regnskapsåret 2011 SUM(600:670; Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler SUM(600:670; 700:770;800:895) SUM(900:929) Sum Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM((500:529) Sum anvendelse av midler T Anskaffelse - anvendelse av midler U=W Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt-1) Endring i arbeidskapital V Note nr. 1 Endring av Arbeidskapital-2 Tekst Konto Regnskapsåret 2012 Regnskapsåret 2011 Omløpsmidler 2,1 Endring kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler 2, Premieavvik 2, Endring sertifikater 2, Endring obligasjoner 2, Endring betalingsmidler 2, Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2,3 Endring kassekredittlån 2, Endring annen kortsiktig gjeld Premieavvik 2, Endring arbeidskapital Side

135 Note 2. Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Halden kommune er medlem i. Dette er Halden kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse (SPK, for lærere). Årets netto pensjonskostnad spesisfisert ( 13-1 nr.c) HKP KLP SPK År 2012 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( 13-1 nr. E): HKP KLP SPK År 2012 Pensjonsmidler pr Brutto påløpt ensjonsforpliktelser pr Netto forpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr Akkumulert premieeavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E, jfr. også 13-5 nr. A-D): Økonomiske forutsetninger. HKP KLP SPK Årlig avkastning ( i %) 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst ( i %) 2,96 % 3,16 % 3,16 % Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %) 2,96 % 3,16 % 3,16 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 2,96 % 3,16 % Forholdstallet fra KRD 1,30 1,30 1,30 Halden kommune har valgt 10 års amortiseringstid. Spesifikasjon av estimatavvik ( 13- nr. D): HKP KLP SPK Total Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik midler UB Note 2.1 fordringsføring av premieavvik: Premieavviket på kr ,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring og ført som inntekt i driftsregnskapet løpende gjennom årene. Jfr. Forskriftens 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapene over tid. Side

136 Note nr. 4. Anleggsmidler Anleggsmiddelgruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Gruppe 3 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg Gruppe 4 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Tekst 0 år 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret* Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Side

137 Note nr. 5. Investeringer i Nybygg og Nyanlegg Tekst Regnskap Budsjett Avvik Investeringer i nybygg og nyanlegg Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) Prosjekt: Prestebakke skole Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Utbygging Rokke Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Prosjekt: Asfaltering 2012 Regnskap Budsjett Avvik Investeringsutgifter Herav finansiert ved Øremerket tilskudd Avvik (ligger i samlet finansiering) (Udekket) eller udisponert Note nr.7. Avdrag på gjeld Avdrag Regnskap Forrige regnskapsår Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler ,- mer enn lovens krav til minste avdrag. Side

138 Note nr 8. Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskaps-året Tidligere år Tidligere opparbeidet merforbruk Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret Totalt merforbruk til inndekking Resterende antall år for inndekking 3 Kommunen er ført opp på KRD ROBEK liste for betinget kontroll og godkjenning NOTE nr. 9: Finansielle anleggsmidler Aksjer og Andeler Debitor (utsteder) Bokført verdi Markedsverdi Nedskriving av aksjekapital Anskaffelsekost Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG , ,00 Andel egenkapitalinnskudd KLP , ,00 Biblioteksentralen 3 000, ,00 Industriprodukter , ,00 Østfold Engeri , ,00 Arbeidsamvirke , ,00 Halden Vassdragets Kanalselskap , ,00 HABO , ,00 Berg Boligbyggelag 20,00 20,00 Kleiva Borettslag 1 200, ,00 Halden Byutvikling , ,00 Inkubator Halden , ,00 Alarmsentralen Brann Øst , ,00 Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 100,00 Kvartetten Brl. 100,00 100,00 Det Norske Blåseensamble , ,00 Halden Arena AS 1,00 1 Halden Utvikling , ,00 Halden.no 5 000, , Os-Trosteveien Borettslag , ,00 Halden Vassdragets Kanalselskap , ,00 Sum Salg Note nr. 10 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2012 Regnskap 2011 SUM(530:550) Avsetninger til fond , ,51 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,71 Til avsetning senere år , ,00 Netto avsetninger , ,20 Side

139 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,00 Avsetninger driftsregnskapet 540 0, ,20 Bruk av avsetninger driftsregnskapet 940 0, ,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 0,00 UB , ,20 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,41 Avsetninger , ,10 Bruk av avsetninger , ,03 UB , ,48 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,05 Avsetninger , ,46 Bruk av avsetninger , ,74 UB , ,77 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB , ,37 Avsetninger , ,01 Bruk av avsetninger 950 0,00 Bruk av avsetninger ,91 UB , ,38 Side

140 Note nr. 11. Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Halden Boligbyggelag, distrikt base , Sameiet Ulvåsveien , Private Asakveien Foreldrelagsbh. BA Åkerholmen , , Harekas Andelsbarnehage , , Bollerød Barnehage , , Tryggheim Barnehage , , Småkryp Pedagogiske tjenester AS , , Hovsveien FUS Barnehage AS , ,91 Sum garantier , ,82 foretak KF Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien Samlet garanti 0 0 Totalt garantibeløp alle garantier , ,82 Side

141 Diverse noter Vurdering av tap på fordringer ved årsoppgjøret Det er gjennom året gjort løpende vurdering av fordringene i regnskapet. I forbindelse med årsoppgjøret er det gjort vurdering av fordringene basert på alder og om det foreligger kontakt/prosesser i forhold til oppgjør av fordringene. Det er til sammen avsatt 4,7 millioner til tap på krav i årsoppgjøret. Dette er avregnet mot ubrukt avsetning fra 2011 på 2,3 millioner slik at akkumulert avsetning pr utgjør 2,4 millioner. Totalt avsatt: Fordringer under 1 år: ,- Fordringer under 2 år: ,- Fordringer over 2 år: ,- Til sammen ,- Vurdering av avsetning til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn Det ble i 2011 avsatt 18 mkr til formålet basert på rapport fra sekrtæriatet. Endring i avsetning / Vurdering av avsetning gjøres etter samme forutsetninger om fordeling av saker i de ulike erstatningskategoriene som i 2011, justert for siste rapport fra sekretæriatet gitt pr. oktober 2012, justert for 2 utbetalinger etter oktober I følge rapporten er det 191 ubehandlede saker pr oktober Fordeling mellom kommunene viser at Halden har 22 saker registrert på seg. Av disse har ytterligere 2 blitt behandlet og utbetalt i tiden fra oktober til desember 2012, slik at reell status for Halden Kommune viser 20 ubehandlede saker. Beløp Antall Sum %-vis andel Gjenstående saker , , , , , , Vurdert etter samme lest som tidligere fordeler de 20 sakene seg som i tabellen over. Dette gir følgende prognostiserte utgift i 2013: Side

142 Beløp Antall Sum %-vis andel Gjenstående saker Prognose , , , , , , Pr. utgangen av 2012 står det følgende på avsetningskontoen til formålet: Konto: Saldo ,- Det gjøres derfor ingen endringer i avsetningsstørrelsen pr Halden Arena Halden arena`s virksomhet er opphørt og overdratt til Halden Kommune. Overdragelsen er postert i Halden Kommunes balanse via investeringsregnskapet og har økt kommunens anleggsmidler med 28,6 millioner. På den annen side er tidligere utlån fra egenkapitalen reversert med bakgrunn i GKRS nr.9 med til sammen millioner. Utlån til andre På bakgrunn av bokføringslovens krav om dokumentasjon av balanseposter, samt GKRS nr. 9 om nedskriving av anleggsfordringer er 3 gamle ubekreftede utlån ført mot egenkapitalen i Det gjelder følgende poster. Utlån Glenne 3 mot pant ,- Utlån til Svolder Film AS ,- Utlån kjøp landbrukseiend? ,- Side

143 Note nr. 12. Kapitalkonto Balanse Balanse (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskriving av fast eiendom Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midler Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån/andre lån Oppskriving utlån Avskrevet andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsmidler (netto) UB Pensjonsforpliktelse (netto) Aga pensjonsforpliktelse Estimatavvik pensjonsforpliktelse KAPITALKONTO Estimatavvik pensjonsmidler Reversering nedskriving av fast eiendom Reversering nedskriving, maskiner og transportmatriell Aktivering av fast eiendom og anlegg Balanse Balanse (Kapital) (underskudd i kapital) Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Elin-Cathrine Hagen-Tafjord Konst. Økonomisjef Side

144 Regnskap Halden Havn Side

145 Kommentar: Økonomisk oversikt drift: Dette er et utdrag av Halden Kommune sitt regnskap, jfr. Ansvar Det regnskapsmessige mindreforbruket er avsatt til bundet driftsfond, men dette fremkommer ikke på den økonomiske oversikten for driftsregnskapet. Grunnleggende sammenhenger: Dette er et begrenset utvalg av balansekonti i Halden Kommune sitt regnskap som vedrører Halden Havn. Avskrivninger: Avskrivninger er gjennomført i hht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 8. Side

146 Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2011 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter , , , ,55 Overføringer med krav til motytelse , , , ,19 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter , , , ,74 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,61 Sosiale utgifter , , , ,05 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,03 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , ,00 358,00 Overføringer , , , ,19 Avskrivninger , ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,88 Brutto driftsresultat ( ,42) , ,00 ( ,14) Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,00 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler Avdrag på lån , , , ,00 Utlån Sum eksterne finansutgifter , , , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) Motpost avskrivninger ( ,00) - - ( ,00) etto driftsresultat , , , ,86 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ,50 Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger ,50 Overført til investeringsregnskapet ,50 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond , , , ,86 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger , , , ,36 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk , ,00 - Side

147 Grunnleggende sammenhenger - Halden Havn 2011 IB Bevegelse UB Havn - Utstyr, maskiner, transportmidler Havn - Faste eiendommer og anlegg Lån Komm.banken Havn Lån Komm.banken Småbåthavn Lån Komm.banken, Havn Kapitalkonto, havn Avskrivning/nedskrivning fast eiendom, havn Avskrivning/nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler, havn Aktivering/oppskrivning fast eiendom, havn Avdrag på lån, havn Låneopptak Havn Sum Havn - Fond ihht. havn-/farvannsloven Inngående balanse Bruk av fond Avsetning til fond Utgående balanse Havn - Driftsfond annen aktivitet Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsetning til fond 0 Utgående balanse Havn - Bygg-/anleggsfond Inngående balanse 0 Bruk av fond 0 Avsatt til fond Utgående balanse Salg av tomter - Havn Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Ubundet fond - Salg av Mølen til HK - reinvestering Inngående balanse Bruk av fond 0 Avsatt til fond 0 Utgående balanse Side

148 Side

149 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Rådmannens forslag til økonomiplan Referat fra drøftingsmøte med HTV 3 Notat fra NSF Ikke utsendte vedlegg Økonomiplan Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang per år vedta en økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettårene. Rådmannens forslag til økonomiplan følger som vedlegg til denne saken. Rådmannens innstilling: Rådmannens forslag til økonomiplan vedtas. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag: Den fremlagte økonomiplan for er i henhold til kommunelovens 44 pkt. 3 ikke realistisk. Planen vil medføre at det mest sannsynlig driftsmessig underskudd også i Utarbeidelse av økonomiplan for utsettes derfor og tas opp til behandling i forbindelse med årsbudsjett Det ble votert over utsettelsesforslaget. Forslaget fikk 7 stemmer og falt. (Ap, SV og Frp) Side 149

150 Geir-Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Økonomiplan foreslått av H, V, Krf og Sp vedtas. Per Egil Evensen fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å gjennomføre konkrete utredninger av konkurranseutsettingstiltak der kommunen klart vil hente økonomisk gevinst. Dette skal gjennomføres for alle etater. Det skal stilles klare og konkrete krav i kravspesifikasjonene som utarbeides overfor interessenter. Forslag til vedtak legges deretter frem for Formannskapet for behandling. Forslaget til Evensen fikk 1 stemme og falt. (Frp) Forslaget fra Sandsmark fikk 8 stemmer og ble vedtatt. (H, V, Krf, Sp og MDG) Vedtak: Saksutredning: Kommunelovens 44 inneholder bestemmelser knyttet til økonomiplanen. Kommunestyret skal en gang per år vedta en rullerende økonomiplan som minst omfatter de fire neste budsjettårene. Innstillingen til økonomiplan med de forslag som foreligger skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før den behandles i kommunestyret. Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er vedlagt saken og det henvises til vedlegget for videre saksutredning. I henhold til formannskapets vedtak i sak PS 2012/180 har rådmannen innstillingsrett og plikt i de årlige sakene om samlet årsbudsjett og økonomiplan. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 150

151 Halden kommune Økonomiplan Politisk behandling: Utvalg: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre Side 151

152 Halden kommune ØKONOMIPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning/sammendrag/endringer Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling a.1. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Eiendomsskatt b.3. Momskompensasjon b.4. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter c) Reformer Samhandlingsreformen Folkehelse Undervisning og oppvekst d) Lønns- og prisvekst e) Netto finanskostnader Drift a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter Arbeidsgiverstrategi Lederutvikling Organisasjonsgjennomgang Kompetanseutvikling Eiendommer Omstilling og tidsperspektiv b) Driftsoversikt c) Finansielle nøkkeltall d) Utvikling bruttolønn Styringsparametere Investeringer Likviditet/finansforvaltning Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Nye låneopptak Selvkost Andre vedlegg Prosess og forankring handlings og aktivitetsplan Side 152

153 Halden kommune ØKONOMIPLAN Saksutredning 3 1. Forord Kommunelovens 44 pålegger kommunene å utarbeide en fireårig økonomiplan og gir samtidig føringer for innholdet i planen. Det ble i kommunestyret 15. desember 2011 vedtatt at økonomiplanen for skulle behandles av kommunestyret i juni Økonomiplanen for som nå skal til behandling er en revidert utgave av planen som ble laget i Økonomiplanen for skal behandles i formannskapet 6. juni og i kommunestyret 20. juni. Halden kommune er i en økonomisk krevende situasjon. Det akkumulerte underskuddet er på hele 214 mkr. Det har ikke vært balanse mellom langsiktig, løpende inntekter og langsiktig, løpende utgifter siden Regnskapene ble likevel gjort opp med balanse frem til og med 2010, men det har bare vært mulig på grunn av bruk av tidligere avsatte midler. I 2011 var det slutt på avsetningene og kommunen ble innhentet av realitetene, noe det akkumulerte underskuddet tydelig viser. Med bakgrunn i dette vil den overordnede målsettingen i perioden være å gjenvinne et økonomisk handlingsrom. For å vinne tilbake handlingsrommet, vil det være nødvendig med store kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger i det omfang lov og forskrift gir mulighet for. Parallelt med dette må Halden kommune ha økt fokus på produksjonen innenfor de ulike tjenesteområdene; hva produseres og hvilket omfang produseres. Vurdering av effektivitet og organisering vil være viktige elementer i tillegg til vurderingen av kostandene som er knyttet til produksjonen. Der hvor det fremkommer avvik, enten som følge av effektivitetsavvik eller aktivitetsavvik, må det korrigeres umiddelbart. Det er en forutsetning for å lykkes. Et styringssystem må også på plass for å håndtere dette. Halden kommune ble innmeldt i ROBEK i august 2012 som følge av at underskuddet fra 2011 var planlagt dekket inn over mer enn to år. ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommune som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet (gjennom Fylkesmannen) for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Sammen med åtte andre ROBEK kommuner er Halden nå med i et nettverk i regi av KS (Kommunenes organisasjon). Målsettingen med nettverket: utvikle et styringssystem ved å ha mål på kvalitet og resultat redusere driftsrammene for å få balanse i aktivitetsnivået få på plass lederavtaler slik at lederne vet hva de skal få til få en realistisk vedtatt plan for nedbetalingen av det akkumulerte underskuddet Det vil være helt avgjørende å redusere kostandene mye nok og raskt nok for å slippe for store reduksjoner hvert år. Halden er en minsteinntektskommune og vil aldri få god rå. Det vil alltid være nødvendig å prioritere noen tjenester fremfor andre. Det vil heller aldri være råd til den beste kvaliteten. Det vil bare være penger til en kvalitet som er god nok. Side 153

154 Halden kommune ØKONOMIPLAN Innledning/sammendrag/endringer 4 Rådmannens forslag til økonomiplan for Halden kommune i perioden er en rullering av planen som ble vedtatt i juni 2012 for perioden Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et merforbruk på 71 mkr. Det var ingen store engangshendelser i 2012 slik at dette resultatet belyser ubalansen i kommuneøkonomien ved inngangen til Dette møtes med videreføring av tiltak: Vedtatt i sak 2012/34, KS Vedtatt i økonomiplanen for sak 2012/89, KS Vedtatt i budsjett 2013, sak 2012/164, KS Vedtatt i sak 2013/52, KS Prognosen som er laget på bakgrunn av regnskapsdata etter utgangen av april 2013 viser et forventet regnskapsmessig merforbruk i 2013 på 54 mkr. Vedtatte tiltak som ikke er innarbeidet utgjør ca. 9 mkr. Det er derfor helt avgjørende at rådmannen har fokus på både gjennomføring og oppfølging av vedtatte tiltak samtidig som det jobbes med forslag til nye endringer. Nye tiltak må sees på som en ambisjon på innsparing innenfor de områdene som beskrives. Konkretisering og ytterligere vurderinger av tiltak og potensiale må det arbeides med frem mot budsjett Rådmannen vil allikevel bemerke at tiltakene som er foreslått er gjort på bakgrunn av vurderinger av KOSTRA data. Rådmannen vil også ha fokus på dette gjennom arbeidet som pågår i ROBEK-nettverket. Rådmannen har blant annet lagt inn effekt av følgende tiltak: Innføring av e-handelsløsning og sentralisering av innkjøpsfunksjoner til et sentralt innkjøpskontor. NAV: Økt overgang til arbeid. Sykefraværet må ytterligere ned for å begrense tilgangen til arbeidsavklaringspenger og økningen i antall uføre. Skolestrukturen skal vurderes høsten Det er lagt inn en forventning om at det er mulig å gjøre endringer i skolestrukturen som vil medføre kostnadsreduksjoner. Allsang på Grensen ikke videreføring av kommunalt bidrag til allsang på grensen. Næringssjef stillingen som næringssjef blir ikke besatt. De foreslåtte reduksjonstiltakene utgjør en netto utgiftsreduksjon på ca. 13 mkr. Dersom den siste prognosen for 2013 legges til grunn for en konsekvensjustering til 2014 og sammenliknes med rammene som er fordelt er det fortsatt en ubalanse for 2014 på 37 mkr. Da er nye tiltak på 13 mkr medregnet. Dersom vi tar hensyn til vedtatte tiltak fra KS 2. mai 2013 som ikke er innarbeidet i den siste prognosen blir utfordringen i 2014 noe mindre, ca. 28 mkr. Flere av de vedtatte reduksjonstiltakene i 2013 er ikke mulige å videreføre i 2014 uten at det får betydelige konsekvenser slik at utfordringen reelt sett nok er enda større. Tiltak fra kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Intensjonen med kommunens overordnede planer er at påpekte behov og ønskede utviklingstrekk skal konkretiseres og operasjonaliseres i økonomiplaner og årsbudsjett. Det er ikke tatt høyde for nye tiltak utledet av kommunens overordnede planverk. Årsaken til dette er Side 154

155 Halden kommune ØKONOMIPLAN at det i den kommende perioden vil være fokus på balanse i driftsøkonomien. Satsing på nye tiltak må sees i sammenheng med planstrategiarbeidet når det er gjenopprettet balanse i kommunens driftsnivå. Mål på resultater Styring på resultatmål brukes i varierende grad og omfang innenfor de ulike kommunalavdelingene. Det er i denne planen få styringsindikatorer som sier noe om hvilke mål kommunen har innenfor de ulike tjenesteområdene. Rådmannen anser det som en viktig oppgave å utarbeide gode styringsindikatorer innenfor alle tjenesteområdene. Det vil bli lagt større vekt på styringsindikatorer fra og med budsjett 2014 og i neste økonomiplan. Underskuddsinndekning I rådmannens forslag til økonomiplan for dekkes det akkumulerte underskuddet inn over 6 år. Inndekning er med det budsjettert slik (i mkr): 5 Underskudd 2011 Underskudd mkr 35 mkr 35 mkr 35 mkr 13 mkr 0 27 mkr 44 mkr Dette betyr at det akkumulerte underskuddet er dekket innen Prognosen for 2013 som er basert på regnskapstall fra april viser et forventet regnskapsmessig merforbruk også i Det jobbes med gjennomføring av vedtatte tiltak samtidig som organisasjonen analyseres for å finne nye tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen ytterligere i forhold til prognosen per april. Målet er å komme nærmest mulig balanse i 2013, men det vil etter all sannsynlighet bli et nytt år med regnskapsmessig merforbruk. I denne planen er det ikke tatt hensyn til inndekning av et eventuelt merforbruk i Endringer Det er gjort følgende hovedendringer i økonomiplan i forhold til planen for : a) Skatt og rammetilskudd er økt i henhold til KS prognosemodell, publisert 13. mai 2013 b) Økt eiendomsskatt fra 2014 c) Endret underskuddsinndekning i fht. økonomiplan d) Endret investeringsnivå 2014 e) Nye tiltak Side 155

156 Halden kommune ØKONOMIPLAN Driftsrammer Utvikling i driftsrammer i perioden kan oppsummeres slik: (tall i hele 1000) 6 DRIFTSOVERSIKT Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Rentekompensasjon eldreomsorg/skole Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Overf. Rentebelastning VAR lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån 0 Overf. Avdragsbelstning VAR lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: Rådmannen / Politisk Organisasjon og Utvikling NAV Fellesfunksjoner Kultur og Idrett Undervisning og Oppvekst Helse og Sosial Teknisk Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Inndekning av tidligere underskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett Netto disposisjoner Balanse Deflator fra 2013 til 2014 er lagt inn med 3,0 %. Årene ligger inne i faste 2014-kroner. Kommuneproposisjonen legger opp til en samlet økning i frie inntekter på 4,5 mrd for kommunesektoren i 2014 med bakgrunn i den demografiske endringen. Denne økningen er videreført i Side 156

157 Halden kommune ØKONOMIPLAN Investeringsbudsjett Rådmannen fremlegger et magert investeringsbudsjett utover VAR. En av grunnene til dette er at rådmannen mener at kommunens langsiktige gjeld bør reduseres. Utover investeringer i prosjekter som har en positiv rentabilitet, legges inn en investeringsramme på 20 mkr. Rådmannen anbefaler at formannskapet bevilger konkrete prosjekter fra dette, som igjen må behandles hos Fylkesmannen. Rådmannens investeringsprogram for planperioden oppsummeres slik: Tall i hele Brutto investering VAR Rentable investeringer Ikke rentable investeringer Utlån Sum Finansiering lån Langsiktig gjeld Halden kommunes langsiktige gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) utgjorde ved utgangen av ,6 % av driftsinntektene. Halden kommune har dermed den høyeste gjeldsgraden av alle kommunene i Østfold. Landsgjennomsnittet for 2012 var på 86 %. Etter rådmannens syn bør dette reduseres på sikt. Rådmannen vil derfor anbefale at driftsnivået holdes lavt utover 2017 og at det gjennomføres en raskere nedbetaling av langsiktig gjeld. Det positive avviket som fremkommer i driftsregnskapet bør benyttes til å nedbetale gjeld, slik at gjeld i andel av driftsinntekter kommer ned på samme nivå som landsgjennomsnittet. I tillegg bør eventuelt salg av eiendommer benyttes til nedbetaling av gjeld. Organisering av økonomiplanarbeidet Organiseringen av planen for har involvert en mindre del av organisasjonen enn fjorårets plan ettersom dette er en rullering av planen for Indirekte har organisasjonen likevel vært delaktige i utarbeidelsen av planen. Det har i løpet av våren blitt gjennomført prosesser i alle kommunalavdelingene for å komme med forslag til reduksjonstiltak i forhold til prognoseavviket for De tiltakene som ble vedtatt i KS er innarbeidet i denne økonomiplanen. Tiltakene som ble vedtatt er likevel ikke tilstrekkelige til å bringe Halden kommunes økonomi i balanse i 2013 og heller ikke i perioden Rådmannen jobber med å foreslå flere reduksjonstiltak for kommunestyret, men har ikke på nåværende tidspunkt tilstrekkelig med konkrete tiltak for å bringe økonomien i balanse. Nye tiltak må derfor ses i sammenheng med arbeidet som gjøres gjennom ROBEK-nettverket og vil bli foreslått løpende fremover og i forbindelse med budsjett I løpet av våren 2013 har rådmannen hatt stort fokus på å foreslå reduksjonstiltak til politisk behandling. Oppfølging av kommunestyrets vedtak 2. mai inneholdt også at det skulle utarbeides flere nye forslag til møtene i hovedutvalgene i mai. Det har derfor ikke vært tilstrekkelig med tilgjengelige ressurser til å utarbeide en så god økonomiplan som ønskelig. Dette har vært en bevisst prioritering og det vil være et helt annet fokus på budsjettprosessen for 2014 og økonomiplanen for som skal være en åtte-års plan. Side 157

158 Halden kommune ØKONOMIPLAN Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk 8 Kommunens overordnede planverk består av 3 planer; Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt høsten 2010 rulleres 2014 Kommuneplanens arealdel, vedtatt juni 2011 Økonomiplan, vedtatt juni 2012 revidert juni 2013 Kommunestyret vedtok november 2012 kommunal planstrategi. Denne legger løp for rullering av planer for budsjettperioden. Kommunes planer og status i forhold til hvor de er i sin syklus er vist i vedlegg 1. Rådmannen vil fremheve følgende visjon som er hentet fra samfunnsplanen og som også er noe å strekke seg etter i en vanskelig økonomisk tid: Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner, og for de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet. I planperioden vil det være viktig å ha fokus på: Stedsprofilering/en attraktiv kommune Halden kommune ligger i randsonen av hovedstadsområdet. Det er svært viktig for utviklingen i Halden kommune at kommunen fremstår som attraktiv for næringsetablering, bosetting og tildels turisme/besøk. Alle by-kommunene i Østfold driver ulike former for byoffensiver, omdømmeprosjekter, profileringskampanjer o.l. Alle randsone-kommunene er i realiteten konkurrenter når det gjelder etableringer, og stedskvaliteter kan være avgjørende for om byer er attraktive og konkurransedyktige. Det er særlig med tanke på næringsetablering og bosetting at rådmannen ønsker et sterkere fokus på kommunens strategiske profileringsarbeid. Dette vil også påvirke kommunens økonomiske rammebetingelser (skatt og rammetilskudd) direkte. Halden kommune er som kjent en lavinntektskommune, og lavinntektskommuner har mye større utfordringer knyttet til å tilby et likeverdig tilbud til sine innbyggere sammenlignet med høyinntektskommuner. I tillegg er Halden en tidligere industriby, og det har de siste årene vært svært lite statlige omstillingsmidler å hente for å kunne utvikle byen ut av de økonomiske utfordringene dette medfører. Det har vært en bevisst politisk prioritering å fokusere på tilrettelegging for næringslivsetablering og økt bosetting. Selv om dette også vil medføre økte kostnader vil det være av avgjørende betydning for kommunens fremtid at denne utviklingen fortsetter. I dette arbeidet bør kommunens profileringsarbeid nedfelles i et strategidokument som skal gjennomsyre alle kommunens ambassadører, både menneskelige ambassadører og nettbaserte/trykte ambassadører. Samfunnsutvikling Halden kommunes samfunnsplan ble rullert høsten 2010 og baserer seg på eksisterende vedtatte planer og planer som er under revidering, og skal gjelde frem til (Rulleres 1 gang hver kommunestyreperiode). I tillegg til at samfunnsplanen inneholder vedtatte Side 158

159 Halden kommune ØKONOMIPLAN fagplaner og videreføringen av disse omhandler også samfunnsplanen en beskrivelse av utviklingen av Haldensamfunnet som helhet. Samfunnsplanen skal opp til ny revidering i løpet av Befolkningsmessig er Halden kommune i vekst. Legger man middelverdier til grunn fra SSB`s befolkningsframskriving vil kommunens befolkning utgjøre omlag i 2020 og i Dette er en passiv framskriving som vil kunne bli en realitet med mindre det legges til rette for økt tilflytting som følge av ny-etableringer. I en tid hvor teknologi gjør det mulig å utføre arbeid under transport, og ikke minst hjemmefra, er det ikke slik lenger at Halden er et perifert område sett fra Stor-Oslo området. Mange bedrifter, og særlig kunnskapsbedrifter, går mer og mer over fra det tradisjonelle arbeidet i kontorfellesskap til arbeid fra hjemmekontor og reisekontor. Dette igjen medfører at blant annet Halden kommune fort kan bli et svært attraktivt sted å bo for de som ønsker å bo desentralt samtidig som de ønsker å jobbe sentralt. På sikt vil også slike tilflytninger kunne medføre næringsetableringer. Fortsatt vil det nok i noen år være fokus på transportmulighetene til og fra regionen, og da er det særlig banefasilitetene som gjelder. Det er et velkjent faktum at arbeidsplassutviklingen påvirker mye av tilflyttingen, men det er også en tendens til at bostedsattraktivitet basert på andre livsforhold er mer og mer avgjørende for flyttestrømmer. I dette bildet er Halden i en gunstig situasjon. Ser en på den aldersmessige tilflyttingen til Halden de siste årene er det folk i 30-årene med barn som i hovedsak kommer flyttende. Dette kan forenklet tolkes slik at ungdommer som flytter ut for å ta studier og utdanning kommer tilbake når de er etablert i arbeidsmarkedet og har fått barn. Sett i et økonomisk perspektiv er dette svært gunstig. Dette begrunnes med at godt utdannede mennesker tilfører kommunen høyere skatteinntekter (inntektsskatt), og bidrar til en bedre score på utdanningsparameteret i levekårsindeksen. Næringsutvikling Hovedsysselsettingen i Halden er innenfor privat sektor, der natur og vareproduksjon med privat tjenesteyting er de største områdene. Veksten i Halden har vært lavere enn de omkringliggende kommunene de siste årene. Dette skyldes blant annet nedgangen i ITbransjen, utflytting av offentlige institusjoner som sykehus, politi, toll og forsvaret. I tillegg har Halden hatt en større andel industriarbeidsplasser, en bransje som har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser. Halden kommune har gjennom bredt samarbeid mellom næringslivet og kommunen laget en strategisk næringsplan som har som formål å legge til rette for et lønnsomt og bærekraftig næringsliv i Halden, med tilstrekkelig sysselsetting for kommunens innbyggere og økonomisk grunnlag for effektive kommunale tjenester. Denne planen er retningsgivende for kommunens tilretteleggingsarbeid og utvikling av næringslivet i Halden. Arealplan Store utbyggingsområder er avsatt i kommuneplanens arealdel (B2). Det forventes at en utbygging av disse områdene vil starte i slutten av perioden. I så måte er det viktig at skolestrukturen vurderes i perioden. Skolestrukturen er planlagt vurdert høsten Kommuneplanens arealdel viser tre store veiprosjekter; To tunnelprosjekter gjennom festningsfjellet, henholdsvis til sydsiden og Iddesiden, samt ny vei fra Rv 104 til Rokkeveien. Etter rådmannens syn er det to forhold om er viktige før man kan komme nærmere en realisering av slike prosjekt, trafikkanalyser og bompengefinansiering. Arbeidet med kystsoneplan og tilrettelegging for regionalt næringsareal mellom ny og gammel E6 har prioritet i første del av planperioden. Side 159

160 Halden kommune ØKONOMIPLAN Sentrumsplanarbeidet vil være ferdig ved inngangen til Konsekvenser som følge at dette planarbeidet blir å innarbeide ved rullering av økonomiplanen i Sentrumsplanen Det ble i 2013 vedtatt oppstart av en kommunedelplan for sentrum. Denne planen er under utarbeidelse og vil bli ferdig årsskiftet 2013/2014. Planen vil legge føringer på utviklingen i sentrum i planperioden og er spesielt viktig for kommunen i forhold til hva planen legger av føringer for utvikling av sentrumsskolen. 4. Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSB s prognose for middels folketallsutvikling. Befolkningsutviklingsprognose Innbygger 0-2 år Innbygger 3-5 år Innbygger 6-15 år Innbygger år Innbygger år Innbygger år Innbygger år Innbygger 90 år og over Sum folketall Veksten i kommende femårsperiode (1 687 innbyggere) er noe lavere enn veksten i de foregående 5 år (1 708 innbyggere). Årsaken til en slik utvikling er etter rådmannens syn flere; reisetiden til Oslo vil fremdeles være over 1 time, det vil ta tid å bygge ut attraktive boliger i sentrum, utvikling/utbygging i andre byer inkludert infrastruktur er større. I motsatt retning vil imidlertid rimeligere boalternativ trekke. Aldersgruppen barn som har rett til å motta kontantstøtte er redusert, og dette har ført til at det er flere barn med rett til barnehageplass som ønsker et slikt tilbud. Tre barnehager er godkjent, og er under planlegging. Rådmannen regner med at alle tre barnehagene vil stå ferdig til bruk i løpet av kalenderåret Med denne utbyggingen regner rådmannen med at det vil oppnås full barnehagedekning i økonomiplanperioden. Befolkningsutviklingen i aldersgruppen 6-15 er stabil i hele perioden. Det vil også være viktig for Halden kommune at skoletilbudet i den videregående skolen ikke bygges ytterligere ned. Dette tilbudet er viktig i så hensende at folk som bruker mer av sin tid Side 160

161 Halden kommune ØKONOMIPLAN i ung alder innenfor kommunens grenser har en større sannsynlighet for å bli boende eller komme tilbake til byen etter endt utdanning i en annen del av landet. 11 Folk blir friskere og lever lenger, men det enkelte sykdomstilfellet tegner til å bli mer kostbart. Samhandlingsreformen bygger også oppunder en slik utvikling. Økningen av andel eldre i gruppene over 90 år vil sannsynligvis øke utover i perioden og kreve mer ressurser. Omsorgsboliger som tjenestearena innenfor pleie- og omsorgstjenesten blir derfor et satsningsområde. Bosetting av flyktninger i Halden kommune har bosatt flyktninger fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) anmoder Halden kommune om å ta imot minst 30 flyktninger i I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 40 flyktninger får bosette seg i Halden kommune i toårsperioden Av disse vil det også være behov for særskilte plasser for enslige barn og unge. Bosetting av flyktninger for perioden vil være gjenstand for politisk behandling. Å finne egnede boliger til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Halden kommune er med i BOSO (boligsosialt utviklingsprogram) som vil være et viktig virkemiddel i bosettingen. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og utgjør kommunens hovedfinansiering. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd for perioden bygger på vedtatt statsbudsjett for 2013 og kommuneproposisjonen for I beregningene benyttes KS prognosemodell. Skatteandelen forventes å være på samme nivå som de siste årene, ca. 77 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen gjør imidlertid at skatteandelen reelt sett blir på ca. 94 % av landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag, gitt de forutsetninger som ligger, medfører en realvekst i frie inntekter. Skatteveksten for Halden er lik gjennomsnittlig skattevekst i landet. Tabellen/figuren nedenfor viser forventet utvikling i frie inntekter de nærmeste årene. Regnskap Budsjett Skatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Nominell veskt (%) 4,73 % 10,17 % 12,36 % 14,36 % 16,36 % Side 161

162 Halden kommune ØKONOMIPLAN b.2. Eiendomsskatt 12 Halden kommune foretok en re-taksering av alle eiendommer i I følge eiendomsskattelovens 8A-3 skal det gjøres en allmenn taksering hvert 10. år. Det må derfor gjennomføres en ny taksering i Halden kommune i Eiendomsskatten skrives ut med følgende satser i 2013: Verker og bruk 7,00 o/oo Boliger og fritidseiendommer 3,75 o/oo Næringseiendommer 7,00 o/oo Bunnfradrag bolig ,- Bunnfradrag fritidseiendom Grunnlaget for skattetakst er: Verker og bruk: Takst redusert med 30 % Næringseiendommer: Takst Landbrukseiendommer: Omsetningstakst minus 20 % Boliger/fritidseiendommer: Takst minus 10 % Rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten i planperioden. Økningen skal øremerkes nedbetaling av underskudd og eventuelle ekstraordinære avdrag på langsiktig gjeld. Fra og med 2014 foreslås å øke skatteprovenyet fra 3,75 o/oo til 5,75 o/oo for boliger og fritidseiendommer. Videre foreslås å øke provenyet fra 2015 fra 5,75 o/oo til 7 o/oo, samt å redusere bunnfradraget både for hytter og fritidseiendommer. Alternativet til å øke eiendomsskatten vil være å redusere tjenestetilbudet ytterligere. Rådmannen ønsker å presisere at en økning i eiendomsskatten ikke vil føre til økte rammer, da hele økningen vil gå til å dekke tidligere års merforbruk. Det er for 2014 lagt inn en økning i eiendomsskatten på 20 mkr samtidig som tidligere års merforbruk skal dekkes med 25 mkr. For er det lagt inn en ytterligere økning på 12 mkr, slik at den totale økningen i eiendomsskatt fra 2013 til 2015 er 32 mkr. I årene er det lagt opp til en underskuddsinndekning på 35 mkr. Økningen i eiendomsskatten vil i sin helhet gå til å dekke akkumulert underskudd. 4.b.3. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra og med Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Det har fra kommunens side vært mest fokus på momskompensasjonen som ble frigitt fra investeringsregnskapet, da denne har blitt inntektsført i driftsregnskapet. Uttrekket fra Side 162

163 Halden kommune ØKONOMIPLAN rammetilskuddet, relatert til momskompensasjonen fra investeringsregnskapet utgjorde når ordningen ble innført ,-. 13 Fra og med 2014 er ordningen korrigert slik at momskompensasjonen fra investeringsregnskapet ikke skal inntektsføres i drift, men forbli i investeringsregnskapet som en finansieringskilde i prosjektene. 4.b.4. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Skole Reform 97 i grunnskolen utløste behov for investeringer i lokaler ettersom alle 6-åringer skulle starte på skolen. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases slik sett ut i Rentekompensasjonsordninger for skolebygg ble innført i Halden kommune ble tildelt en investeringsramme på om lag 64,6 mkr og har siden 2006 mottatt rentekompensasjon for dette. Det største enkeltprosjektet innenfor denne rammen var Strupe skole med 31,6 mkr. Rentekompensasjonsordningen ble videreført og Halden kommune fikk også i 2010 tildelt et grunnlag for kompensasjonsberegning på ca. 60 mkr. Tabellen under viser grunnlag og mottatt rentekompensasjon i planperioden Tall i hele 1000 Kompensasjonsår Grunnlag Rentekomp Eldreomsorg Kompensasjonsordninger innenfor helse og omsorg knytter seg først og fremst til omsorgsreformen i 1998 som ble forlenget inn på 2000-tallet. Halden kommune har følgende rente og avdragskompensasjon i perioden: Tall i hele 1000 År Utbetaling Renter Avdrag Ant sykh Ber grlag Ant omsbol Ber grlag Side 163

164 Halden kommune ØKONOMIPLAN Kirker Det er i 2013 ikke bevilget investeringsmidler til kirkebygg. 14 c) Reformer Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen overfører en rekke oppgaver fra spesialisthelsetjenesten over til kommunene. Reformen er en retningsreform hvor kommunen i øyeblikket ser følgende driftsutfordringer: Døgntilbud øyeblikkelig hjelp Kommunene er pålagt innen 2016 å opprette døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Halden Kommune iverksatte dette tilbudet allerede Tilbudet er opprettet innenfor eksisterende drift, tiltaket innebærer ingen økning i antall senger innenfor sykehjemsdriften. Tiltaket er opprettet i en samhandling med Aremark Kommune. Tiltaket er fullfinansiert med 50 % fra staten og 50 % fra helseforetaket. I tråd med opplysninger fra Helsedirektoratet gir dette tiltaket et tilskudd totalt pr. år med ca. 6,7 mkr. Tallgrunnlaget for 2016 er ikke korrigert for dette. Rehabilitering Halden Kommune har en egen rehabiliteringsavdeling med 20 senger. Avdelingen driver i dag aktivt med dette arbeidet i samarbeid med Sykehuset Østfold HF. Samhandlingsreformen gir også her føringer på oppgaveforskyvninger mellom helseforetaket og kommunen. Det er utarbeidet veiledere av Helsedirektoratet og det er også utarbeidet en områdeplan for Østfold som legger føringer for det fremtidige samarbeidet. Dette arbeidet videreføres i et klinisk utvalg hvor samhandlingen blir konkretisert i forhold til oppgavefordeling. Halden Kommune er i gang med å utarbeide en egen rehabiliteringsplan som konkretiserer kommunens fremtidige innsats på dette området. Med de føringer som allerede ligger i vedtatt helse- og omsorgsplan vil denne planen innebære økt innsats med opprettelse av et rehabiliteringsteam som skal gi dagtilbud innen ulike tjenester på området. Kostnadene vil konkretiseres i arbeidet med rehabiliteringsplanen og innarbeides i budsjettet for Rus/psykiatri Det foreligger få konkrete signaler på dette området fra sentrale myndigheter. På samme måte som innen somatikken er det sannsynlig at kommunen innenfor dette feltet på sikt vil få et større ansvar for utskrivningsklare pasienter. Det er også trolig at kommunen vil få et ansvar for medfinansiering ved innleggelser og at det vil bli krav til større samhandling mellom tjenestenivåene med målsetting om gode behandlingsforløp. Hva denne oppgavefordelingen, evt. forskyvning av oppgaver vil gi av økonomiske konsekvenser er ikke kjent med i øyeblikket. Rådmannen vil komme tilbake til dette temaet når det foreligger konkrete planer fra statlige myndigheter. Forebyggende arbeid Den nye folkehelseloven gir kommunen en rekke nye oppgaver. Samhandlingsreformen følger opp lovens målsetting ved å gi en rekke føringer/ beskrivelser av tiltak som vil være aktuelle å iverksette for å imøtekomme lovens formål og føringer i reformen. Spesielt tenkes Side 164

165 Halden kommune ØKONOMIPLAN forebyggede tiltak overfor gitte pasientgrupper gjennom lærings- og mestringsarenaer og frisklivssentral. Som en konsekvens av den nye loven skal det igangsettes et arbeid med å lage en forebyggende plan for Halden Kommune. Denne planen vil omhandle tiltak for å møte kravene som ligger til kommunen i loven og som kommunen finner formålstjenlig for å bedre befolkningens helse for i neste omgang å redusere bruk av spesialisthelsetjenester. Halden Kommune har i forbindelse med høringsuttalelser til loven og forskriften gitt uttrykk for at bestemmelsene i loven vil gi kommunen nye oppgaver og økte kostnader. Rådmannen vil gjennom planen for forebyggende helsearbeid komme tilbake med beskrivelse av tiltak og kostnadsvurderinger. I planen vil det også bli vurdert tiltak av generell forbyggende karakter innenfor de ambulerende hjemmebaserte tjenester, dvs. Frederica modellen. Målsettingen i denne modellen er å iverksette tiltak som utsetter og reduserer behovet for tjenester. 15 Folkehelse Det har vært en positiv utvikling i helse og levealder blant hele landets befolkning. Dette har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, skole, boliger, vaksinering, HMS-aspekt i arbeidslivet, og en helsetjeneste av god kvalitet. Helsetjenester av god kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkingen, men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse. Nå står vi overfor nye utfordringer. Økt levealder, bedre behandling fører til at flere lever med kroniske lidelser. Flere trenger tjenester, mens det vil være færre til å yte disse. Økonomisk vil utviklingen by på utfordringer. Halden er inne i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er ingenting som tilsier at utviklingen her er bedre enn resten av landet. Tvert imot, så viser folkehelseprofilen at Halden ligger dårligere an på mange områder. Norge og resten av verden står overfor en global trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Regjeringen varsler at de vil utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Helseministeren er klar på at det ønskes en utvikling hvor det forebygges i stedet for å repareres. Han vil at hver enkelt skal ta ansvar for egen helse, og at samfunnet skal ta ansvar for alle. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for at enkeltmennesker får mulighet til å utnytte egne ressurser og har reelle muligheter til frie valg. Folkehelsearbeidet i kommunene skal styrkes. Det viktigste grepet for å få til dette er å legge til rette for å ivareta hensynet til befolkningen i politikkutviklingen på tvers av sektorer. Effektiv oppfølging av folkehelseloven i kommunen vil imidlertid kreve at folkehelsearbeidet styrkes. En stor del av dette kan skje innenfor eksisterende økonomiske rammer, men det bør settes av ca kr. til tiltak hvert år i planperioden. Undervisning og oppvekst Rådmannen er på nåværende tidspunkt ikke kjent med noen større reformer på dette området. Riktignok vil innføringen av «NY GIV» på 10. trinn medføre behov for ressurser i tillegg til økning av valgfag for 8-10 trinn i perioden. Det er i planen lagt opp til at nye oppgaver må dekkes innenfor de oppgitte rammene. Dette vil kunne påvirke kvaliteten i tjenestene. Side 165

166 Halden kommune ØKONOMIPLAN Redusert bruk av, og færre aldersgrupper av barn med rett til kontantstøtte, har økt behovet for barnehageplasser. Rådmannen ser at det vil være behov for å etablere et midlertidig barnehagetilbud fra 1. september 2013, og fram til nye barnehager er klare, og kan ta i mot barn i d) Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet for 2013 ble prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra anslått til 3,3 prosent. I kommuneproposisjonen for 2014 er anslaget for lønnsveksten i 2013 redusert, dette bidrar til en nedjustering av deflatoren til 3,0 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: For budsjettåret 2013 er følgende anslag gjort for deflatorvekst. Lønnsvekst 3,5 % Prisvekst 1,8 % Vektet deflator 3,0 % I økonomiplanen er det lagt til grunn en deflator på 3,0 % fra 2013 til For perioden ligger tallene fast i 2014 kroner. e) Netto finanskostnader Pr består Halden kommunes langsiktig gjeld av følgende: Langsiktig pensjonsforpliktelse ,- Innlån til utlån (Startlån) ,- Annen langsiktig gjeld ,- Renteutgifter Langsiktig pensjonsforpliktelse er en beregning som fremkommer gjennom livselskapets aktuaroppstilling. Pensjonsforpliktelsen forrentes ikke, men synliggjør pådratt pensjonsgjeld. Startlån er kommunens innlån fra Husbanken for videre utlån til kjøp av bolig. Av gjelden pr er 75 % bundet til fastrente frem til 2015 på 2,18 %. Den øvrige andelen av gjelden, samt nye lån, er beregnet med en pt-rente på 3,5 %. Av annen langsiktig gjeld utgjør ca. 490 mkr gjeld til VA- investeringer. Dette beløpet er hentet fra beregningsskjemaer som legges til grunn for kalkulatoriske renter og avdrag på dette området. Reelt sett er nok gjelden noe høyere, i og med at kommunen i 2007 forlenget avdragsperioden, gjennom å legge metoden forenklet brøk og senere regnearkmodellen til grunn for beregning av avdrag. Videre er det ved utgangen av 2012 et etterslep i gjennomføringstakten av vedtatte VA-investeringer. Side 166

167 Halden kommune ØKONOMIPLAN Av den totale langsiktige gjelden på 1,78 mrd var 50 % bundet/knyttet til rentebytteavtaler pr Dette er senere økt og utgjør nå 66 %. pr. mai Dette er i henhold til kommunens finansreglement om at kommunen skal ha en lav til moderat risikoprofil. I henhold til reglementet skal 75 % av lånene maksimalt være til flytende eller fast rente. Porteføljen har spredninger på forfall 8-9 år frem i tid. For andel gjeld på pt-vilkår er følgende rente lagt til grunn respektive år av eksisterende lånemasse: ,25 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Det forventes en moderat utvikling i aktivitetsveksten i Norge i årene fremover, i tillegg forventes det kun en svak utvikling internasjonalt. Halden kommune har en relativt høy andel gjeld bundet til fastrente de nærmeste årene og til sammen gjør disse faktorene at lånerenten forventes å være lav i hele planperioden. Renteinntekter Kommunen har ikke overskuddslikviditet, og det vil være behov for å bruke trekkrettigheten store deler av året. Det vil etter all sannsynlighet være behov for å bruke trekkrettigheten en god stund etter at den økonomiske balansen er gjenopprettet som følge av store pensjonsutbetalinger og et høyt premieavvik. Det forventes kun svært lave renteinntekter som følge av saldo på enkelte kontoer som ikke er en del av konsernkontoen (f. eks skattetrekkskonto). Renter på videreutlån inntektsføres i drift. Disse er i planperioden beregnet med bakgrunn i utlån pr og årlige opptak og utlån på 40 mkr i 2014 og 60 mkr i Utbytte fra Selskaper Utbytte fra Østfold Energi ASA er i planen lagt inn med 9,5 mkr som er en videreføring av nivået for Side 167

168 Halden kommune ØKONOMIPLAN Drift 18 a) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. I kapittel 4 Kommunens rammebetingelser ble kommunens overordnede fellesinntekter og netto finanskostnader belyst. Følgende framskrivinger er foretatt: DRIFTSOVERSIKT Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Rentekompensasjon eldreomsorg/skole Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Overf. Rentebelastning VAR lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån 0 Overf. Avdragsbelstning VAR lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Rentekompensasjon eldreomsorg/skole Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Overf. Rentebelastning VAR lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån 0 Overf. Avdragsbelstning VAR lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Side 168

169 Halden kommune ØKONOMIPLAN Sum frie inntekter øker hvert år i perioden som følge av framskrivningen av skatt og rammetilskudd (2014-kroner) tilsvarende signalene i kommuneproposisjonen for 2014 med 4,5 mrd på landsbasis per år. Denne økningen er videreført for årene Netto rente og avdragsutgifter øker i hele perioden. Rentenivået som er lagt til grunn i perioden samtidig ikke spesielt høyt (3,5 %). Avdragene på lån er lagt inn i planen på bakgrunn av vedtatt økonomiplan fra 2012, men med en forsinkelse på et år. Det ble i kommunestyret 2. mai vedtatt tiltak for ca. 38 mkr, men dersom alle disse tiltakene blir gjennomført med forventet effekt i 2013 er det fortsatt en ubalanse på ca. 30 mkr (før underskuddsinndekning) i Ved en konsekvensjustering av prognosen for 2013 til 2014 og hensyntatt økninger i frie inntekter som følge av demografiendringer er det fortsatt en ubalanse på ca. 37 mkr etter at nye tiltak i økonomiplanen på 13 mkr er medregnet. I prognosen basert på regnskapstall fra april var det ca. 9 mkr i vedtatte tiltak som ikke var innarbeidet i prognosen for 2013, dersom det tas hensyn til disse tiltakene og det forutsettes full måloppnåelse i 2013 og videreføring til 2014 er utfordringen i 2014 ca. 28 mkr. Flere av de vedtatte tiltakene kan ikke videreføres helt til 2017 uten betydelige konsekvenser, det betyr at den reelle utfordringen sannsynligvis er større enn hva som er beskrevet over. Driftsnivået har over lang tid vært høyere enn kommunens løpende inntekter. Utfordringen er stor, men det vil være helt nødvendig å tilpasse driftsnivået i planperioden slik at kommunen kan gjenopprette økonomisk balanse i driften. Dette skal gjøres gjennom grundige analyser av organisasjonen samtidig som det jobbes med gjennomføringen av vedtatte tiltak. I tillegg skal rådmannen ha fokus på en del andre områder som vil ha stor betydning for driften av organisasjonen: Lederutvikling, organisasjonsgjennomgang, kompetanseutvikling, arbeidsgiverstrategi, eiendommer. 19 Arbeidsgiverstrategi En god og oppdatert arbeidsgiverstrategi er viktig i arbeidet med å være en god arbeidsgiver, rekruttere og beholde arbeidskraft. Rådmannen planlegger oppstart av arbeidet med utvikling av ny arbeidsgiverstrategi for kommunen i Arbeidsgiverstrategien skal på et overordnet nivå beskrive hvordan kommunen skal rekruttere, utvikle og ta i bruk menneskelige ressurser for å nå sine mål. Viktige temaer vil være politikk for rekruttering, kompetanseutvikling, lønnspolitikk, heltid/deltid, sykefravær, politikk for mangfold og likestilling. Hovedmålet med strategien er at Halden kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver med stolte og engasjerte medarbeidere som skaper gode resultater til beste for innbyggerne, og at kommunen tiltrekker seg og beholder nok og riktig kompetanse. Utarbeidelsen av arbeidsgiverstrategien vil bli gjennomført som en bred prosess internt og vil bli behandlet i kommunestyret. Lederutvikling Det har ikke vært gjennomført systematisk ledelsesutvikling i Halden kommune siden Kommunen har blitt tildelt ,- kr i skjønnsmidler til ledelsesutvikling i 2013, dette er et prosjekt som vil videreføres i 2014 og Den strategiske ledelsen står overfor store muligheter og krevende oppgaver når det gjelder blant annet den omfattende økonomiske omstillingen, videreutvikling av organisasjonen med fokus på klare mål, gode planprosesser, helhetlig styring og forpliktende resultatdialog. Organisasjons- og kulturbygging, videreutvikling av en fremtidsrettet arbeidsgiverstrategi Side 169

170 Halden kommune ØKONOMIPLAN samt å bidra til tydelige roller og godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse. Det siste vil bidra til å sikre de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag og lederne et eget handlingsrom. Målsettingen med prosjektet er å styrke kompetansen blant kommunens strategiske ledere innen de ulike områdene av ledelsesfaget slik at den enkelte leder kan løse oppgavene til beste for brukere og ansatte. Aktuelle temaer i ledelsesutviklingen vil være: - Organisasjonsforståelse i et systemteoretisk perspektiv - Samhandling og tydelighet på aksept av roller og oppgaver - Ledelse av folkevalgt styrte organisasjoner - Lederen som arbeidsgiver arbeidsgiverrollen - Identifisere, forstå og håndtere bevisste og ubevisste krefter - Opplæring i konkret oppgaveløsning innenfor personal- og økonomiområdet og i bruk av elektroniske verktøy som kan effektivisere driften 20 Organisasjonsgjennomgang En gjennomgang av kommunens organisasjon vil starte i juni I forhold til den økonomiske omstillingen Halden kommune skal igjennom i planperioden er det viktig at organiseringen er mest mulig hensiktsmessig. Kommunens organisasjonsmodell er i dag basert på tre kommunalavdelinger, rådmannens stab, støtteenheter samt 33 enheter/områder. De fleste enheter har også en eller flere avdelingsledere. Organisasjonsgjennomgangen vil være en bred prosess der mange involveres i arbeidet. Gjennomgangen er planlagt å være ferdig i oktober 2013 og får konsekvenser i planperioden dersom det gjøres endringer. Kompetanseutvikling Demografiske endringer i befolkningen fremover sammen med tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft er en av de største arbeidsgiverutfordringene i årene som kommer. Antallet ufaglærte ansatte har økt i Per utgangen av 2012 er det 443 av kommunens 2380 ansatte som er ufaglærte. De fleste av disse jobber innen helse og omsorg. Tiltak for å utvikle kompetansen er et være et viktig ledd i planperioden for å kunne tiltrekke seg og beholde arbeidskraft. Et viktig tiltak vil være videreutdanning av egne medarbeidere. Rådmannen anser det som en viktig oppgave å tilrettelegge og motivere ansatte til å ta fagutdanning. Kompetanseutvikling av ansatte med lite utdanning bidrar til økt kvalitet på tjenesten som leveres og det reduserer sannsynligheten for at det gjøres feil. Kompetanseutvikling gjør medarbeiderne stolte, fornøyde og gir den enkelte ansatt økt selvtillit i hverdagen. Dette bidrar til å bedre både arbeidsmiljøet og omdømmet. For å gjennomføre en god kompetanseutvikling bør det lages et helhetlig opplegg med rutiner for hele løpet fra ufaglært til faglært. Det omfatter både hvordan arbeidsgiver informerer enhetsledere og medarbeidere om mulighetene som finnes og gjennomføring av den teoretiske og praktiske opplæringen. Eiendommer Rådmannen har i 2013 nedsatt en gruppe for å vurdere utnyttelsen av kommunens eiendommer, i første omgang med fokus på utnyttelsen av administrasjonsbygg. Dette betyr en vurdering av fremtidig bruk av eiendommene, både de som leies og eies. Målet er en mest mulig arealeffektiv eiendomsmasse slik at driftskostnadene holdes på et så lavt nivå som Side 170

171 Halden kommune ØKONOMIPLAN mulig. Et annet mål er en mest mulig hensiktsmessig plassering av ansatte i forhold til den jobben den enkelte utfører. Dette vil sannsynligvis medføre en omfordeling av arealer i de første årene av planperioden. 21 Omstilling og tidsperspektiv Omstilling betyr å endre, å gjøre noe annerledes. Omstillinger og endringer har alltid vært, og er i økende grad en del av arbeidslivet. Det er mange ulike årsaker til omstilling, i Halden kommunes tilfelle er det den store økonomiske utfordringen som tvinger frem en omstilling med krav til store reduksjonstiltak. Selv om det er de økonomiske utfordringene som er årsaken til omstillingsprosessen kan det være sunt og positivt for organisasjonen med utviklings- og fornyelsesprosesser. En omstillingsprosess har ulike faser med hensyn til arbeidsmiljø og belastninger både for den enkelte og for organisasjonen. Omstillingen må i tillegg gjennomføres samtidig som ledere og ansatte skal ivareta løpende drift og arbeidsoppgaver. En viktig faktor for å lykkes med omstillingen er derfor at det blir satt av nok tid til omstillingsprosessen og fasene organisasjonen skal igjennom. De ansatte og brukerne skal ivaretas på en forsvarlig måte i hele omstillingsprosessen. Samtidig har alle ansatte et ansvar for å delta i de prosesser og tiltak som iverksettes. Det akkumulerte merforbruket på 214 mkr gjør at perspektivet for omstillingen strekker seg langt inn i planperioden. Målet er likevel at det i løpet av 2014 skal være balanse i driftsnivået slik at organisasjonen ikke behøver store og omfattende reduksjonstiltak i hele planperioden. Det foreligger få nye konkrete tiltak for å gjenvinne økonomisk balanse i denne økonomiplanen. Nye tiltak må ses i sammenheng videre arbeid utover høsten og i forbindelse med budsjettet for Rådmannen presenterer under de nye tiltakene som foreligger per mai 2013: Tiltak Beskrivelse / konsekvenser Allsang på Ikke kommunalt bidrag til allsang på grensen fra grensen og med Næringssjef BOSO E-handel Stillingen som næringssjef forblir ubesatt på ubestemt tid. Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Den formelle avtalen ble inngått i november 2010 og varer formelt fram til , med muligheter for forlengelse. Husbanken har signalisert at de ønsker å forlenge samarbeidsavtalen med Halden kommune, dvs. etter Dette vil bli vurdert i løpet av Det er gått til anskaffelse av innkjøpssystem (ehandelsløsning) og det er etablert et prosjekt for innføring av ehandel Det betyr at alle anskaffelser i Halden kommune skal foretas gjennom innkjøpssystemet. Dette medfører en tvunget styring av avrop på rammeavtalene. Informasjon fra Difi (Direktoratet for informasjon Side 171

172 Halden kommune ØKONOMIPLAN Bygningsvedlikehold NAV Barnehager og IKT) har blitt brukt som anslag for hvor mye som kan spares. Det er satt opp som nettotall i tabellen. Det har både i 2011, 2012 og 2013 vært gjennomført kun vedlikehold knyttet til hærverk. Rådmannen vil derfor foreslå en gradvis opptrapping. Økt overgang til arbeid Sykefraværet må ytterligere ned for å begrense tilgangen til arbeidsavklaringspenger og økningen i antall uføre Oppfølging av ungdom må intensiveres Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren Bygging av tre nye barnehager i I drift fra Rådmannen har ikke lagt inn midler til by-jubileet eller grunnlovsjubileet. b) Driftsoversikt Rammene til de ulike kommunalområdene er fordelt i balanse selv om det foreløpig ikke er tilstrekkelige tiltak til å drifte områdene innenfor disse rammene. Det må som beskrevet tidligere komme nye tiltak utover høsten 2013 og i forbindelse med budsjett Ved fordelingen av rammene er det tatt hensyn til økonomiplanen for og budsjett Samtidig gjør den økonomiske utfordringen at det er nødvendig å vurdere hva kommunen må ha, bør ha og kan ha av tjenester og tilbud til innbyggerne. Alle rammene er innenfor en endringsmargin på 1 % i forhold til både økonomiplan og budsjett Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift. DRIFTSOVERSIKT Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Rentekompensasjon eldreomsorg/skole Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Overf. Rentebelastning VAR lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån 0 Side 172

173 Halden kommune ØKONOMIPLAN Overf. Avdragsbelstning VAR lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: Rådmannen / Politisk Organisasjon og Utvikling NAV Fellesfunksjoner Kultur og Idrett Undervisning og Oppvekst Helse og Sosial Teknisk Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Inndekning av tidligere underskudd Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Bruk av disposisjonsfond Overføring investeringsbudsjett Netto disposisjoner Balanse c) Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. 3,00 Netto driftsresultat % 2,50 2,00 1,50 1,00 Netto driftsresultat % 0,50 0, Side 173

174 Halden kommune ØKONOMIPLAN Årsaken til at Halden kommunes netto driftsresultat fra og med 2015 viser godt over «normpunktet» på 3 % er at kommunen må dekke inn underskuddet. Dette vil naturlig nok måtte dekkes over driftsbudsjettet slik at netto driftsresultat i perioden frem til og med 2017 vil være relativt høyt. b) Forholdet mellom samlede driftsinntekter- og utgifter Driftsinntekter vs driftsutgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Diagrammet over viser at driftsinntektene er høyere enn driftsutgiftene i perioden. Dette henger sammen med de store reduksjonstiltakene denne økonomiplanen bygger på. Også her er årsaken at kommunen må dekke underskuddet over driftsbudsjettet. c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Akkum. Driftsfond Akkum. Driftsfond Som diagrammet over viser ser ikke rådmannen noen mulighet til å sette av store summer på fond i denne planperioden. Kommunen bør på sikt kunne opparbeide seg et disposisjonsfond på 5 % av driftsinntektene, men oppbygningen av fond blir først aktuelt når det etter at underskuddsinndekningen er gjennomført. Side 174

175 Halden kommune ØKONOMIPLAN d) Lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser, inklusive startlån) pr innbygger Gjeld pr innbygger Antall innbyggere Gjeld: Opptak av nye lån Avdrag lån Akk. gjeld Halden kommunes langsiktige gjeld (eksklusiv pensjonsforpliktelser) utgjorde ved utgangen av ,6 % av driftsinntektene. Halden kommune har dermed den høyeste gjeldsgraden av alle kommunene i Østfold. Landsgjennomsnittet for 2012 var på 86 %. Total gjeld per innbygger fortsetter å øke i planperioden. Årsaken til det er de store investeringene som hovedplan for vann- og avløp legger opp til. Disse investeringene finansieres i sin helhet gjennom økte kommunale avgifter, men påvirker like fullt samlet gjeld per innbygger. Etter rådmannens syn bør gjeldsgraden reduseres på sikt. Rådmannen vil derfor anbefale at driftsnivået holdes lavt utover 2017 når det akkumulerte underskuddet er dekket inn og at det gjennomføres en raskere nedbetaling av langsiktig gjeld. Det positive avviket som fremkommer i driftsregnskapet bør benyttes til å nedbetale gjeld, slik at gjeld i andel av driftsinntekter kommer ned på samme nivå som landsgjennomsnittet. I tillegg bør eventuelt salg av eiendommer benyttes til nedbetaling av gjeld. d) Utvikling bruttolønn Axis Title Bruttolønn Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Bruttolønn Diagrammet over viser utviklingen i brutto lønn fra 2009 til 2012, samt budsjettert størrelse for Selv om grafen viser at bruttolønn øker for hvert år, blir økningen mindre og mindre for hvert år. Økningen fra 2009 til 2010 var 102,5 mkr, fra var økningen 81 mkr og fra var økningen 67,6 mkr. I denne lønnsveksten ligger det innføring av nye oppgaver til kommunen (for eksempel samhandlingsreformen) i tillegg til generell lønnsutvikling, pensjon og arbeidsgiveravgift. Prognosen for 2013 viser at det sannsynligvis vil bli et negativt avvik på brutto lønn i forhold til budsjett i Etter utbetalingen for mai viser brutto lønn et negativt avvik på 60 mkr i forhold til periodisert budsjett. En reduksjon av brutto lønn i planperioden vil være helt avgjørende for å gjenvinne økonomisk balanse. Side 175

176 Halden kommune ØKONOMIPLAN Styringsparametere Som beskrevet innledningsvis er det få styringsparametere i denne økonomiplanen. Det vil være en viktig suksessfaktor å endre fra å styre på tjenesten til å styre på resultatmål for å nå kravene i omstillingsprosessen. Ettersom det er sparsomt med resultatmål i kommunalavdelingene og dette er et av områdene i ROBEK-nettverket høsten 2013 inneholder denne økonomiplanen bare resultatmål for NAV. Resultatmål for kommunalavdelingene vil bli en del av budsjett NAV For å nå resultatkravene for satt i målekortet som er NAVs styringssystem, jobbes det systematisk og målrettet i team som skal løse oppgaver med bakgrunn i et felles eierforhold til oppgaveløsing. Både kommunale og statlige midler brukes for å få flere brukere i aktivitet fremfor passive ytelser. Styringsparametere Resultatkrav Delmål: Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid 65 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid 45 % Gjennomsnittlig varighet av avsluttede sykefraværstilfeller (kvartalstall) 35 dager Andel arbeidssøkere med oppfølging siste 3 mnd. 80 % Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd. 80 % Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 500 Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som 220 hovedinntekt Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år 85 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 250- Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på økonomisk sosialhjelp 2 uker Andel KVP-deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning 45 % Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram 50 % Disse indikatorene følges opp hver måned i hver avdeling. Dersom ikke ønsket effekt er oppnådd, settes det i verks nye tiltak. Noen resultater 2012: Som vi ser av tallene i tabellen under, viser det en nedgang i antall mottagere av økonomisk sosialhjelp, men også gjennomsnittlig stønadslengde. NAV Halden åpnet i juni 2009 og siden den gang har det vært nedgang i antall brukere og driftsutgifter til sosialtjenesten. Viktige produksjonsdata Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp Gjennomsnittligstønadslengde 5,9 5,9 5,3 4,9 4,8 Side 176

177 Halden kommune ØKONOMIPLAN i mnd. Sosialhjelpsmottagere med stønad i 6 måneder eller mer NAV Halden har følgende ambisjoner for 2014 Økt overgang til arbeid Sykefraværet må ytterligere ned for å begrense tilgangen til arbeidsavklaringspenger og økningen i antall uføre Oppfølging av ungdom må intensiveres Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren 7. Investeringer Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente- og avdragsutgifter og investeringer i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV kostnader (forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet, for eksempel utvidelse av antall sykehjemssenger, må også økte kostnader for de nye sykehjemsbrukerne medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen. For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver nyinvestering før den vedtas. VA-investeringer Hovedplan VA ble vedtatt i 2012, og fylkesmannen har varslet at Halden Kommune ikke vil bli bøtelagt på grunn av manglende sanering av ledningsnettet som tidligere varslet. Vedtatt hovedplan legges til grunn for VA investeringene i planperioden. Planen vil føre til økte gebyrer da investeringsnivået et er vesentlig høyere enn det som ligger til grunn for beregningen av dagens vann- og avløpsgebyrer. Rentable investeringer Med rentable investeringer menes investeringer som medfører en billigere drift, også medregnet dekning av kapitalutgifter og avdrag. Slike investeringer åpner rådmannen for å foreta. I perioden forslår rådmannen følgende rentable investeringer: - ENØK-tiltak, 10 mkr i E-Handel, 1 mkr prosjektstart innføring i begynnelsen av Ikke rentabel investeringer Dette er investeringer der rente- og avdragskostander må dekkes av kommunen selv, og som dermed reduserer handlingsrommet. - Samlet ramme til formannskapets disposisjon, 20 mkr årlig i perioden Det pågår (per mai 2013) en vurdering av hvilke muligheter som finnes i forhold til utbedring av Remmen svømmehall. Det blir anslått at en eventuell utbedring vil medføre en utgift for Halden kommune på ca 30 mkr. Rådmannen legger til grunn i økonomiplanen at dersom dette Side 177

178 Halden kommune ØKONOMIPLAN blir vedtatt må utbedringen gjennomføres innenfor investeringsrammene for 2014 og Det vil da være svært lite midler i økonomiplanen i forhold til andre investeringer. Rådmannen mener det er fornuftig å legge opp til så lite andre investeringer som mulig i denne planperioden for at lånegjelden ikke skal økes ytterligere. Dersom det likevel viser seg å være helt nødvendige behov for investeringer i perioden vil dette bli vurdert i forbindelse med budsjettet for det aktuelle året. 28 Tall i hele Brutto investering VAR Rentable investeringer Ikke rentable investeringer Utlån Sum Finansiering lån Likviditet/finansforvaltning Likviditet Kommunens likviditet vil ved utgangen av 2013 være meget anstrengt, prognosene viser at trekkrettigheten vil være brukt hele Volumet på trekkrettigheten ved utgangen av 2013 vil i følge prognosen ligge på omkring -330 mkr. Målsettingen om balanse mellom løpende inntekter og utgifter i 2014 vil bidra til å styrke likviditeten. Likevel er likviditeten så svak at det vil være behov for å bruke trekkrettighet i store deler av planperioden. Salg av eventuelle eiendommer vil også bedre likviditeten. 9. Helse, miljø og sikkerhet Halden kommune skal ivareta ansattes helse, miljø og sikkerhet. I den utfordrende situasjonen kommunen befinner seg, er det svært viktig å ha fokus på dette. Det er viktig at ledere og verneombud er godt skolerte innenfor området, at alle ansatte er kjent med de lover og forskrifter som regulerer arbeidslivet. Målet er at arbeid skal være helsefremmende og at ingen skal bli syke eller skadet av sitt arbeid. Spesielt arbeides det med å redusere sykefraværet fordi det er viktig for den enkelte å være i arbeid. Stort nærvær er viktig for at kvaliteten og kontinuiteten skal ivaretas. Fraværet koster både økonomisk og organisatorisk. Lederne har hovedansvar for nærværsarbeidet og oppfølging, HMS avdelingen bistår med opplæring og rådgiving. Vedlegg 1. Obligatoriske oversikter 1.1. Økonomisk oversikt drift Utarbeides under den politiske prosessen frem mot formannskapets behandling. Side 178

179 Halden kommune ØKONOMIPLAN Økonomisk oversikt investering 29 Utarbeides under den politiske prosessen frem mot formannskapets behandling. 2. Nye låneopptak Som hovedfinansieringskilde for de nye investeringstiltakene forslås følgende lån tatt opp i 2014: Låneobjekt Lånebeløp Lånets løpetid Lånerente STARTLÅN ,50 % e- Handel og til fordeling av formannskapet ,50 % ENØK ,50 % VAR-investering ,50 % SUM Herav VAR-investeringer Samlet låneopptak investering Opptak av startlån i Husbanken Sum låneopptak Selvkost Beregningsgrunnlag fremstilles under arbeidet frem mot politisk behandling i formannskapet. 4. Andre vedlegg Vridning av tjenestene i helse og omsorg mot ytterligere bruk av hjemmebaserte tjenester i stedet for institusjonsdrift. Kommunen vil raskt måtte prioritere og tydeliggjøre hvilke oppgaver vi skal ha ansvaret for. Vi står overfor store utfordringer i forhold til bl.a. målgruppene eldre med omsorgsbehov, demens, rus/psykiatri og funksjonshemmede. Knapphet på ressurser og krav om en effektiv forvaltning av samfunnets midler vil kreve store endringer. På den bakgrunn har vi et ansvar for å tenke framtidsrettet, og å utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud. Samhandlingsreformens føringer vil også utfordre kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i nye byggeprosjekter. Vi må utvikle boformer via fleksible arealløsninger som kan ivareta funksjoner som helhetlige livsløpsboliger, dvs. det vi i dag kaller trygdebolig, omsorgsbolig og sykehjem. Halden kommune gjorde et valg på slutten av 80-tallet om at det skulle satses på hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger i stedet for tradisjonelle sykehjem. De tankene som nå foreligger bygger på denne ideologien, og forsterker den ytterligere. Side 179

180 Halden kommune ØKONOMIPLAN Dette betyr at antallet sykehjemsplasser vil bli redusert til fordel for heldøgnsbaserte omsorgsboliger. I dette ligger noen begrensninger i tidligere lån/tilskudd fra Husbanken som må gjennomgås. Solheim, Iddebo, Karrestad sykehjem samt Rehabiliteringsavdelingen ved Halden Sykehjem har noen begrensninger i fht. dette. Solheim senter og Karrestad er nye bygg. Solheim er bygget på moderne vis med smarthusteknologi, og energitenkning. Disse to sykehjemmene er tilpasset demente, og anses fornuftig å beholde i den form de er. Bakgrunnen for omleggingen er at en sykehjemsplass koster ca ,- og en plass i heldøgns omsorgsbolig koster ca ,- Dersom en organisering av tilbudet i omsorgsboliger, dvs. at det også tas høyde for en økning av tjenester i livets siste fase vil kostnadene pr. plass i heldøgns omsorgsbolig utgjøre om lag ,-. Gitt forutsetningene over gir dette en prisreduksjon pr. heldøgnsplass på ,- Ved å gjøre om 94 sykehjemsplasser til tilsvarende antall omsorgsboliger hvor en kan ivareta samme type brukere, vil en kunne spare 15 mkr. Vedtatt helse og omsorgsplan beskriver et nytt behov for ca. 40 nye sykehjemsplasser i perioden frem til Dette vil ikke imøtekommes med beskrevet tiltak. Halden sykehjem har byttet navn til Halden helsehus. Der lokaliseres rehabiliteringsavdelingen, som nå, med 20 plasser. Avdeling for intermediær og palliasjon (lindrende behandling og pleie) er også lagt dit. Forutsetninger for å få dette til: Tilpasse fleksible boformer innenfor rammen av ett boligkompleks, slik at det utgjør et helhetlig tilbud. Det må fokuseres på energieffektivitet, teknologi (smarthusteknologi, omgivelseskontroll, roboter til fellesareal, elektroniske varslingsmuligheter, GPS) inneklima, holdbarhet, arbeidsmiljø og fleksibilitet. Fleksibelt areal Uansett brukergruppe er formålet å skape et hjem som fleksibelt kan tilpasses den enkeltes behov. Hjemmet skal innrettes slik at det i størst mulig grad kan kompenseres for beboernes fysiske eller kognitive/psykiske funksjonstap og imøtekomme behovet for sosialt fellesskap. Det skal også fokusere på retten til privatliv for den enkelte, uavhengig av omsorgsbehov. En fleksibel arealløsning skal kunne gi glidende overganger i forhold til behovet. Det vil i praksis si at det er tjenestetilbudet som forsterkes og ikke den fysiske rammen rundt beboernes hjem som endres. Den enkelte boenhet vil derfor måtte tilfredsstille kravet om fleksibel tilrettelegging, mulighet for bruk av omsorgsteknologi, og også ta hensyn til tjenesteyternes arbeidsmiljø når hjelpebehovene blir omfattende. Fokus vil ligge på nærhet, fag, sikkerhet og effektivitet uavhengig av omsorgsnivå. Fellesarealer skal tjene som sosiale arenaer og er viktig uavhengig av brukernes omsorgsnivå, og må som beboerarealet, benyttes fleksibelt. Servicearealer må utformes med tanke på fleksible tilpasninger til endrede brukerbehov. Det gjelder også mulighet for fysiske tilpasninger for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte, og arealplanlegging som minimerer tiden de ansatte må bevege seg for å få løst 30 Side 180

181 Halden kommune ØKONOMIPLAN arbeidsoppgavene (jfr. pågående prosjekt i omsorgsboligene). Det må også sikres lett tilgang på hjelpemidler. Personell Det vil stilles store krav til fleksibilitet for personalet. Det må skapes plass for å samarbeide, og det må legges til rette for ressurser som kan gå på tvers av de ulike boformene. For å sikre at de personellmessige ressursene dekker skiftende behov hos brukerne og nyttes der det trengs mest, må det etableres en felles base med lege, sykepleiere og annen kompetanse som sikrer tverrfaglig innsats (forbyggende tenkning hjelp til selvhjelp). En slik organisering krever arealløsninger som letter forflytning av personell, f.eks. innebygde forbindelsesveier, passende inndeling av boenheter osv. En slik modell vil bidra til å sprenge grenser mellom dagens ulike nivåer. BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM forpliktende samarbeidsavtale mellom Husbanken og Halden kommune. Økonomiplan 2014/15: Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Den formelle avtalen ble inngått i november 2010 og varer fram til , med muligheter for forlengelse. Programplanen for Boligsosialt utviklingsprogram er koblet opp mot øvrige relevante planverk i kommunen, herunder handlingsprogram/økonomiplan. Prosess og forankring handlings og aktivitetsplan I Halden er programmet og arbeidet godt forankret både i den politiske, administrative og faglige ledelsen. Politiske vedtak: Aktivitetsplanene for 2013 med økonomiske rammer er innarbeidet i vedtatt budsjett Samarbeidsavtalen forutsetter også videreføring av programmet i økonomiplanen for perioden I løpet av 2013 vil det bli vurdert om det må søkes om forlengelse av programmet i fht. gjennomføringen av de ulike programmene. Hovedtiltakene i aktivitetsplanen: Aktivitet 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling. Gjennomført i Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning Gjennomført i Aktivitet 3: Prosjekt: Helhetlig organisering. Etablere prosjektet: En dør inn FOR ALLE innbyggere/tjenester. Påbegynt i 2012 og forventes avsluttet høsten 2013, hvoretter en eventuell beslutning iverksettes. Aktivitets 4: Prosjekt: Kompetanse/bo oppfølgingstjenester miljøtjeneste. Påbegynt i 2012 og sluttføres i Aktivitet 5: Finansiering statelige ordninger - prosjekt sammen med kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Pågår og sluttføres i Aktivitet 6: Investeringsplan/salg Plan vedtatt av KS i desember Et og et tiltak iverksettes. 31 Side 181

182 Halden kommune ØKONOMIPLAN Vedtatt programplan for årene 2014/15 viderefører: Aktivitet 6: Investeringsplan/salg Økonomiplan 2014/15 - i tråd med samarbeidsavtalen For gjennomføring av utviklingsarbeidet i avtaleperioden 2012 til 2014, forutsettes det at kommunen bidrar med henholdsvis 30 %, 40 % og 50 % av årlige kostnader. Kommunens bidrag skal være en kombinasjon av egeninnsats og direkte finansiering. Kommunen kan søke finansiering av bolig- og tjenestetiltak som inngår i handlingsplanene på annen måte, blant annet fra Husbankens øvrige virkemidler. 2014: 50 % av årlige kostnader fordeles via direkte finansiering og egeninnsats/ressurser anslag direkte finansiering - kr Side 182

183 Halden kommune Personal og organisasjon Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2013/ Else Marie Breda, Referat fra møte: Møtereferat Rådmannens møte med HTV, drøfting vedr. økonomiplan Dato: Tid: Kl Til stede: Forfall: Mona R. Henriksen, NFF Randi Tellesbø, Bibliotekarforbundet Ragnfrid N. Gjevingaas, Utdanningsforbundet Asle Milde, Utdanningsforbundet Anita Fagerli, NSF Annette K. Kjølerbakken, Delta Espen Sørås, Akademikerforbundet Knut R. Nilsen, Nito Bente Helle Quanfouh, Fagforbundet Kirsti Rørmyr, Fagforbundet Kirsti Eng, FO Fra administrasjonen møtte: Ulf Ellingsen, kommunalsjef teknisk og kultur Roar Vevelstad, konst. kommunalsjef helse og omsorg (til kl. 945) Rolf Odberg, konst. kommunalsjef undervisning og oppvekst Elin Cathrine Hagen-Tafjord, konstituert økonomisjef Toril Bjerkeli, personalsjef Else Marie Breda, referent Juristforbundet Den norske legeforening Norsk ergoterapeutforbund Gudrun H. Grindaker, rådmann Innkallingen ble sendt ut sent pga. høyt arbeidspress og mange helligdager. NSF opplyste at vararepresentant kun deltok som tilhører, og at Inger Synnøve Brännvall sender inn kommentarer. Vevelstad startet med en orientering om utfordringene i helse. Situasjonen vil bli vanskeligere. Prognosen viser et forbruk på 659 mill. mot en ramme på 612. De tiltakene som er vedtatt, har hatt en effekt på 20 mill. Side 183

184 Det er ikke mulig å spare noe på plasser eller i omsorgsboliger. Skal se på kostnadsreduksjoner i turnus. Må få ned fraværet og øke fleksibiliteten i arbeidsstokken. Nødvendig med kompetanseheving. Utfordringer i forhold til demente og nye unge brukere, 22 stk., som trenger bolig. Helse og omsorg vil fortsette å sammenligne seg med andre kommuner + jobbe i ROBEKnettverket. Må hindre ytterligere vekst og omprioritere. Må få til store dreininger også i forhold til ny omsorgsteknologi, men det tar tid. Rørmyr kommenterer at det er positivt med ledelsesutvikling og å øke kompetansen. Ved konkurranseutsetting og privatisering forventes det at man følger HTA for å unngå rettstvist. Fagforbundet mener at det vil fordyre driften og at lønns- og arbeidsvilkår blir dårligere, det samme vil kvaliteten bli. Innsparing bør komme på redusert bruk av midlertidig arbeidskraft. Hun spør om tiltak i forhold til turnus innebærer å si opp turnusavtalen, både særavtalen og vedleggene? Vevelstad bekrefter det. Rørmyr sier at det er å erklære krig. Det blir bråk og er i strid med føringene i KS, «Det store heltidsvalget» og de forpliktelsene som partene sentralt har underskrevet. Økt bruk av kortvakter vil ødelegge for heltid. Da er man på kollisjonskurs med Fagforbundet og sin egen arbeidsgiverorganisasjon. Vevelstad bekrefter at de vil komme på kollisjonskurs, men at de må ta slike grep i forhold til økonomien. Delta støtter Fagforbundet, spesielt dette med kortvakter. Det skremmer vekk de som har kompetanse. Personalsjefen opplyser at det skal satses på kompetanseutvikling og at kommunen har fått kr i skjønnsmidler til fornying fra fylkesmannen, dette skal blant annet benyttes til ledelsesutvikling. Hun opplyste også at utviklingen i forhold til antall ufaglærte har vært 386 personer i 2011 og 443 i 2012, og det er flest kvinner i helse, denne utviklingen er ikke bra! Det har blitt 59 flere faglærte kvinner fra 2011 til FOs representant spør om hun kan kommentere detaljene i tiltakene i helse i sektormøtet senere på dagen. Støtter de andres kommentarer, bra det kommer kompetanseheving. Får også svar på at det har kommet midler til Familiens hus. Det står ikke noe om rus og psykiatri eller barnevernet i drøftingsnotatet. Barnevernet bryter fortsatt loven i forhold til tidsfrister. FO ønsker informasjon om de to områdene. Andre innspill/kommentarer fra Fagforbundet, vedrørende tiltakene som er beskrevet i helsesektoren, tas på sektormøte i helse senere samme dag. Rørmyr får svar på at kommunestyret vedtok å selge Tyska og Hollenderen. De har sjekket hvem kjøper Norsk helsehus er, og leser et notat vedrørende dette. Salget kan medføre bygging av helseinstitusjon fra dette firma. Vevelstad er kjent med at Insita (samme eier som Norsk helsehus) er tatt for brudd på AML i Han har ikke gått inn i det, foreløpig er det foretatt et tomtesalg. Rørmyr ser at det er ønske om å konkurranseutsette, både administrativt og politisk, og mener det vil føre til et rasert velferdssystem, noe Fagforbundet er sterk motstander av, ikke minst på bakgrunn av et samfunnsøkonomisk langsiktig perspektiv. Side 2 av 2 Side 184

185 Hagen- Tafjord opplyser at siste prognose viser et merforbruk på 54 mkr. Det er en økning fra mars på 5 mkr. Dette til tross for vedtak på 37 mkr. Årsaker er blant annet at undervisning ikke har innarbeidet alle sine tiltak og etterbetaling av barnehagetilskudd. I helse er 20 mkr. innarbeidet, men har økt med 2 mkr pga. kjøp av tjenester til ny bruker. I teknisk er det en forbedring på 4,5 mkr. som tilsvarer vedtakene. For de andre er det uendret. Utfordringen er at det fortsatt er negativ drift i tillegg til at det må betales på underskuddet. Det foreslås å øke eiendomsskatten med 2 promille for å utnytte det direkte mot å dekke inn underskuddet. Må likevel ned 10 mkr. og ned på drift for å komme i balanse. Det skal satses på ledelsesutvikling og ehandel. Ellingsen opplyser at det foretas en grundig gjennomgang i teknisk. Har redusert prognosen tilsvarende kutt, men er ikke i mål med budsjettkutt for Skyldes i hovedsak nettolønnsavvik. Veivedlikeholdet er tatt inn samt innsparinger på innkjøp. Andre tiltak er ikke inne. Utfordringene fremover er kritiske. Manglende vedlikehold på vei og bygg fører til at utgiftene skyves foran og vil gi store utfordringer fremover. Odberg forteller at utfordringene i undervisning er knyttet til et økt barnehagebehov pga. redusert kontantstøtte. Fra 1.9. vil det mangle plasser, og det vil føre til merutgifter. Lønnsutgiftene vil øke. Kommunen har fått midler til 9 hele lærerstillinger pga. for lav grunnbemanning. Tilskuddet vil gis i 4 år og forutsetter at det ikke kuttes noe i grunnbemanningen andre steder. En liten økning i elevtallet vil utløse økt bemanning. Det er vanskelig å kutte mer på andre driftsutgifter da det allerede er kuttet her. Hagen- Tafjord opplyser at det ikke er mange nye tiltak. Det jobbes fortsatt, har tro på arbeidet i ROBEK-nettverket, som har mye analyser og man kan lære hvordan andre kommuner driver. Det vil ikke bli ansatt næringssjef, og tilskuddet til Allsang er foreslått kuttet. Sørås savner begrunnelse for de valg som er tatt mht. rammefordelingen i økonomiplanperioden. Det er vist i prognosene for 3 områder for 2014, mens kun to av dem er tatt med i oversikten frem til 2017, helse og kultur. Etterlyser begrunnelsen. Hagen- Tafjord svarer at det tidligere er brukt ostehøvelprinsippet som er en dum løsning fordi det blir branner overalt. Det blir mye kaos og mange kriger, noe som sliter på organisasjonen. I helse er det størst potensiale for å spare, hvilke tjenester er det vi ikke må ha. I tillegg er kultur valgt ut. Sørås sier at drøftingen mangler denne vurderingen når den ikke er med i dokumentet. Kultur har også overføring til kirken. Savner dokumentasjon og vil at siste setning i dokumentet, «Halden blir mindre synlig i media», strykes. Rørmyr er enig med Akademikerforbundet i at det mangler en konkret retning. Ostehøvelprinsippet har vært benyttet i mange år, og det har ført til små og store branner. Nå må det velges retning og rettes opp det som er ødelagt. Ta noen veivalg, satse bra på det vi skal ha. I forhold til ROBEK-nettverk er det ønskelig at tillitsvalgte er med på opplegget. Utfordre den politiske posisjonen, påkrevd at alle inntektsmuligheter må benyttes. Ledelsesutvikling er veldig bra, etterlyser prosessen videre. Tillitsvalgte bør være med i planlegging, har en formening om hva som bør være med. Teknisk har begynt å rydde i forhold til hva som er gjennomført og ikke. Side 3 av 3 Side 185

186 Når det gjelder barnehageutbygging, oppfordres administrasjonen til å lese en rapport fra Flora kommune hvor det er foretatt en sammenligning med fordeler og ulemper i forhold til kommunal og privat barnehageutbygging. Det etterlyses at tillitsvalgte kommer med tiltak, og det gjør de, men får aldri tilbakemelding på tiltakene. Da oppleves det kun som ryggdekning for at de er involvert. Savner tilbakemeldinger på det de kommer med. FO etterlyser at arbeidsgiver går i reelle drøftinger. Hun stilte samme spørsmål 2 ganger i forhold til barnevernet i et tidligere møte, fikk til svar at det er vanskelig å gå i detalj, men skal få tilbakemelding. Når er det? I saken til helse er ikke barnevern engang nevnt. Bjerkeli opplyser at tillitsvalgte skal delta i prosesser ifm. ledelsesutviklingen. Det er skrevet en spesifikk søknad om midler til fylkesmannen. Søknaden sier noe om innhold, organisering og omfanget av ledere. Nå må det hentes inn en aktør utenfra med utganmgspunkt i at man får midler i 3 år. I tillegg skal det søkes om OU midler. Anbudet er på ca. 1.5 mkr, og retningslinjene for offentlige anskaffelser må følges. Kravspesifikasjonen vil være identisk med søknaden. Det skal rapporteres på hvordan midlene er benyttet. Sent svar fra fylkesmannen har gjort prosessen noe forsinket. Håper på start medio september, vil vurdere hvordan tillitsvalgte skal involveres. Hagen- Tafjord opplyser at ROBEK-nettverket har hatt én samling. Det blir en kommunedag hvor tillitsvalgte skal være med. Arbeidet vil pågå i hele 2013 og i 2014, det gir ikke alle svar, men hjelper å sette søkelyset på det som kan virke. Gode på analyser. Milde mener det er bra at eiendomsskatten er foreslått økt. Vinklingen om hvorfor det må gjøres er bra. Er også fornøyd med lederutvikling. Analysene fra ROBEK-nettverket brukes av politikerne til å sammenligne Halden mot små vestlandskommuner, det gir et feil bilde. Viktig at administrasjonen er tydelig på hva analysene viser. Hagen- Tafjord sier at det er helt riktig, målet med analysene fra KS er ikke å sammenligne. Ellingsen sier at det er mye grafer og at de kan leses feil, det kan se ut som at Halden ligger bra an, så her må man se bort fra de andre i nettverket. Rørmyr presiserer at de ønsker å være en samarbeidspart, de vil være med underveis og få samme informasjon. Desto mer tillitsvalgte får være med, jo mindre konflikter blir det på prosesser. Det må vi ut av, må slutte å krangle om de skal være med eller ikke. Ved anbudsprosesser er tillitsvalgte sjelden involvert, ønsker derfor at det tas opp på ordinært møte hva tillitsvalgte skal være med på og ikke. Bjerkeli sender ut søknaden om skjønnsmidler til fornying til ledelsesutvikling, slik den er lagt frem i HAD. Sørås legger til at prosess er viktig, det må de ha med seg til ROBEK-nettverket. Samme kunnskapsnivå er viktig. Analyser fra KS er viktige. Alle vet at det blir store slag. Kommunestyret viser at det ikke er politisk vilje til å øke eiendomsskatten. Privat blogg fra politiker må ikke bli viktigste informasjonskanal. Rådmannen må gi ut informasjon. Politikerne formidler informasjon som sannheter. Ledelsesgruppa må se hvor man vil og ikke ta alle kampene samtidig. Tellesbø spør når rådmannen skal gå gjennom organisasjonsstrukturen. Blir det innsparinger også som følge av det? Side 4 av 4 Side 186

187 Bjerkeli svarer at det skal foretas en gjennomgang, den starter når hele ledergruppa er på plass. Kommer noe om det i møtet i juni. Rørmyr kommenterte at det har vært mye informasjon knyttet til sosiale medier, kommer mye feil og mangelfullt. Må se på retningslinjene i kommunen, det må gjelde for alle nivåer, også politisk. Ordføreren gir noen signaler til andre ansatte. Rørmyr har tatt opp dette med rådmannen. På bakgrunn av dette ba Rørmyr om at informasjonsreglementet i Halden kommune bør gjennomgås, med sikte på korrigeringer FØR omorganiseringen starter. Bjerkeli svarer at informasjonsreglementet gjelder. Tillitsvalgte kommer ikke med skriftlig tilbakemelding, men ønsker å godkjenne referatet før det sendes med saken til formannskapet. Side 5 av 5 Side 187

188 NSF, Halden kommune Wielsplass Halden Tlf.: Mob: E-post: el. Kontordager: Tirsdager ulik uke, hver Torsdag og Fredag. Vår saksbehandler: Vår ref: Inger Synnøve Brannvall Vår dato: Deres ref.: Medlemsnr.: NSF`s tilbakemelding på økonomiplan Det er vanskelig å få en forståelse på hva de ulike tiltakene som foreslås innebærer, og hvilke konsekvenser de vil gi i praksis. De tillitsvalgte har ikke vært involvert tidlig i prosessen, og grunnlaget for drøftingene har ingen faglige vurderinger eller vurderinger ift de ansattes arbeidsforhold og mulighet for faglig forsvarlig yrkesutøvelse. Videre er det ikke konsekvens beskrevet de mulige utfallene de ulike tiltakene har ift pasientene. Hvilken kvalitet pasientene får på tjenestene eller om de får tjenestene de har rett på etter lovverket. NSF har en oppfatning om at de fleste tjenester pr. i dag ikke har mer å gå på ift nedskjæringer. Det påpekes behov for nedbemanning, og samtidig et behov for utvikling innenfor boligtilbud som omsorgsboliger og sykehjem. Det fremkommer i drøftingsnotatet at bemanningen skal ligge på et lavest mulig nivå, samtidig som den skal toppes av hjemmesykepleien. Hvem setter standarden på et lavest mulig nivå, og hva består i så tilfelle denne standarden av? Det er høyt sykefravær i ulike enheter, dette mener NSF er en direkte årsak av at det ikke er samsvar mellom kompetent bemanning og de ulike oppgavene som skal utføres på de ulike stedene. En ordning med hjemmesykepleien som back up vil kreve en oppbemanning av hjemmesykepleien. Dette blir det ikke tatt stilling til. NSF er også i den oppfatning at institusjonene som omsorgsboliger og sykehjemsenhetene pr. i dag ikke kan nedbemanne ytterligere dette vil gå ut over forsvarligheten på tjenestene. NSF mener det er positivt med satsningen på ledelsesutvikling, dette har vi etterspurt ved flere tilfeller, og dette blir et viktig satsningsområde fremover. Både for å trygge ledelsen og gi dem mer faglig påfyll og verktøy som de vil trenge i sin hverdag. Utarbeidelse av strategisk kompetanseplan med tilhørende handlingsplan der man skal bevilge penger årlig for å øke andelen faglærte og høyskoleutdannede, er svært positiv. Dette er sårt tiltrengt med tanke på den store andelen ufaglært som er i kommunen i dag. Dette fører til bedre utnyttelse av personalet, og samsvar med behovet for kompetanse jf. Samhandlingsreformens krav. NSF mener at det er nødvendig med en økning av eiendomsskatten en periode for å forsøke å rette på underskuddet. Side 188 1

189 2 Det foreslås å legge til rette for utbygging av dagsenterplass for demente for å forhindre utbygging av demensplasser. Dette er et positivt tiltak ift denne gruppen pasienter, men samtidig fører dette til at det også må satses på økt kompetent bemanning ift hjemmesykepleien som også vil være en avgjørende faktor til at de pårørende skal kunne ha demente hjemme lenger. Dette blir det ikke tatt stilling til. Videre vil det også være pasienter som ikke kan være hjemme eller har pårørende som kan ivareta denne gruppen i hjemmet. Hva med de? NSF etterlyser en tilbakemelding på de ulike innsparingstiltakene som har fremkommet fra de ulike organisasjonene tidligere, gjennom ulike arenaer. Konkurranseutsettingen og privatiseringen som foreslås vil fordyre tjenestene, og føre til kvalitets nedsetting på tjenestene. Videre vil dette føre til dårligere arbeidsforhold for de ansatte. Når det gjelder harmonisering av turnus opp mot vedtakstimer, har ikke dette noe med reel ressursbruk eller mulighet for forsvarlig yrkesutøvelse å gjøre. Hva med alt arbeidet som ikke inngår i direkte vedtakstid? Dette er oppgaver som man må ta hensyn til i tillegg til at det må utføres av personale med rett kompetanse. Disse arbeidsoppgavene som kommer utenom direkte vedtakstid er nødvendig for forsvarlig drift. Videre savner NSF at arbeidsgiver kommer med tiltak/satsning ift psykiatri som i løpet av 2014 kommer inn under medfinansiering. Hva slags konsekvenser får dette for kommunehelsetjenesten i Halden kommune? Hva slags planer er satt i verk ift dette, og hvilke ressurser skal styrkes for at Halden kommune skal kunne forberede seg for å kunne ivareta disse brukerne? NSF undrer seg over uttrykket kostnadseffektive turnuser, og hva dette innebærer. Økt bruk av kortvakter nevnes, dette kan NSF ikke støtte med bakgrunn i forsvarlighet, sykepleiernes arbeidsforhold og KS fokus på retten til hel stilling. Bruk av kortvakter nedsetter de ansattes mulighet til å kunne oppnå full stilling.. Norsk Sykepleierforbund Halden Inger Synnøve Brannvall Hovedtillitsvalgt Kopi: Side 189

190 3 Side 190

191 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Økonomirapport - NAV 2 Økonomirapport - Sentral/felles 3 Økonomirapport - Kultur og idrett 4 Økonomirapport - Undervisning og oppvekst 5 Økonomirapport - Helse 6 Økonomirapport - Teknisk 7 Prognose per enhet 8 Likviditetsprognose Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. mai Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Rådmannen, Rådmannens ledergruppe, Økonomikonsulenter Sammendrag: Økonomirapporten pr mai viser en forverring i årsprognosen for 2013, sammenlignet med april, med 17,1 mkr. Hovedårsaken til forverringen av prognosen skyldes så langt en manglende effekt av vedtatte tiltak innen Kommunalavdeling helse og omsorg og spesielt pleie og omsorgs tjenestene. Alle andre områder, med unntak av NAV, viser en positiv utvikling i prognosen, og rådmannen ser positivt på denne utviklingen. Det totale prognoseavviket pr utgjør i mai rapporten -72 mkr., og er et uttrykk for hva driftsunderskuddet vil bli i 2013 uten ytterligere effekt av tiltak. Rådmannen forventer imidlertid en helt klar effekt av tiltak som er vedtatt og igangsatt, og følger opp med presiseringer i forhold til disse vedtatte tiltakene samt nye tiltak. Spesielt vil rådmannen umiddelbart intensivere gjennomføring og oppfølging av allerede vedtatte tiltak, spesielt i forhold til inntak av vikarer. Side 191

192 En prognose er alltid heftet med usikkerhet. Også ved mai-rapporteringen er det forhold som ikke er avklart, som vil påvirke/influere på kommende prognoser. Negative forhold vil medføre økt krav til omstilling. Det er en meget krevende situasjon Halden kommune er i, og tiden til omstilling er ikke god. Kommunens drift må i løpet av få måneder være i balanse, på den måten at mnd utgifter er lavere enn mnd inntekter (i gj.snitt). Dette vil kreve fleksibilitet og vilje til omstilling, og en erkjennelse av at «vi må gjøre ting annerledes» i alle ledd. Kommunens likviditetssituasjon er kritisk og likviditetsprognosen viser bruk av trekkrettighet på 350 mkr i desember. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr mai tas til orientering. 2. Rådmannen fremlegger en oversikt over ikke lovpålagte tjenester for formannskapet med forslag til innsparinger. 3. Det innføres dobbeltrom ved korttidsplasser. 4. Vedtaket i HAD om ansettelser hos kemner og personal gjennomføres ikke. 5. Rådmannen får fullmakt til å starte en dialog med Halden kommunale pensjonskasse som tar sikte på å finne en optimal utnyttelse av bygningsmassen. 6. Satsene for sosialhjelp holdes på dagens nivå i Saksutredning: Bakgrunn Budsjettet for 2013 ble vedtatt i kommunestyret sak PS 2012/164. I henhold til vedtakets punkt 3 skal rådmannen «( )påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer sektorenes økonomi samt framdrift på innsparinger og andre tiltak til Hovedutvalgene, Formannskapet og kommunestyret i hvert møte. Ved avvik som kan medføre budsjettoverskridelser skal rådmannen umiddelbart legge fram alternative forslag til inndekning for aktuelt politisk organ i henhold til dette vedtaket og delegeringsreglementet.» Generelt Prognosen pr. mai viser en markant forverring. Det er flere årsaker til det, som belyses under. Halden kommune har vært gjennom en periode med lite kontinuitet i sentrale lederposisjoner, og dette kan ha ført til dels manglende tempo i det store omstillingsarbeidet. Som nevnt i tidligere saksutredninger (april/mai) ligger muligheten til kortsiktig forbedring i prognoser først og fremst gjennom å redusere variable lønnsutgifter/redusert innleie av vikarbyråer, i kombinasjon med å få ned sykefraværet. Tiltak knyttet til dette er tidligere vedtatt, og rådmannen har tro på at det arbeidet som pågår i forhold til dette vil vises gjennom kommende rapporteringer. Imidlertid, i og med at det i mai rapporteringen ikke vises i tilstrekkelig grad, vil rådmannen måtte foreslå ytterligere tiltak. Som følge av kort tid fra rapporten ferdigstilles med forslag til tiltak og frem til politisk behandling, er det en umulighet å få gjennomført gode prosesser med fagforeninger slik lovverket legger opp til. Dette er beklagelig, men den kritiske situasjonen Halden kommune er i gjør dette allikevel nødvendig. Ledere og fagforeninger har imidlertid blitt orientert om rapporteringen og tiltak før saken er sendt til politisk behandling. Årsprognose pr. mai og endringer i fht april Side 192

193 Prognosen pr. mai viser et forventet merforbruk på 72 mkr ved utgangen av Dette er på samme nivå som årsresultat for 2012 og en forverring i forhold til prognosen pr. april med 18 mkr. De negative endringene kan i sin helhet tilskrives ulike forhold innenfor kommunalavdeling helse og omsorg. Med unntak av NAV, som har en økning i sin negative prognose på ca. 0,5 mkr., har øvrige områder en positiv utvikling sett i forhold til april-prognose. Dette er positivt. Tabellen under viser et sammendrag av de ulike områdene. Positive tall i endringskolonnen betyr forbedringer fra forrige rapport (i millioner kroner). Prognoseavvik mai 2013 Avvik April Endring fra april Budsjett Prognose pr mai Tall i mkr Fellesinntekter , ,55 20,31 19,85 0,46 Sentral/ Felles 104,6 113,05-8,45-10,22 1,77 NAV 49,06 51,42-2,36-1,88-0,48 Undervisning og 478,81 487,66-8,85-10,2 1,35 oppvekst Helse og omsorg 611,41 682,1-70,69-48,06-22,63 Teknisk 49,3 52,0-2,70-4,58 1,88 Kultur 47,11 46,38 0,73 0,7 0,03 Totalt 0,05 72,06-72,00-54,39-17,62 Kommentarer til prognosen og prognoseendringer: For generelle kommentarer til prognosene vises det til de vedlagte rapportene fra kommunalavdelingene. Under kommenteres de største enkeltårsakene til endringene i prognosen innenfor de respektive kommunalavdelingene. Fellesinntekter: Skatteinntekter/rammetilskudd prognostiseres til mkr, ned 2 mkr fra april. Bakgrunnen er lavere vekst i nasjonale skatteinntekter enn i budsjett Statlige tilskudd prognostiseres til 7,5 mkr en økning på 1,9 mkr, som kommer som følge av at kompensasjonstilskuddet for skolebygg ikke har vært med i prognosen tidligere. Rentekostnadene er omtrent uendret fra forrige prognose. Rentekostnadene i prognosen er omtrent tilsvarende budsjett, med en økning for bruk av trekkrettighet. Rentenivået er fortsatt lavt og det er sannsynlig at rentekostnaden blir lavere enn hva som ligger til grunn i prognosen. Rådmannen ønsker å presisere at det positive avviket på fellesinntektene kommer av at det ikke er prognostisert med inndekning av underskudd, da driften foreløpig viser at Halden Kommune også i 2013 vil gå med et underskudd. Det er i 2013 budsjettert med underskuddinndekning på 29,5 mkr. Korrigerer vi for dette er det et negativt avvik på fellesinntektene på 9,4 mkr. Dette relaterer seg til en mindreinntekt på renter på bankinnskudd på 2,8 mkr som følge av omfattende bruk av trekkrettighet, og lavere momskompensasjon enn budsjettert på 2,5 mkr. I tillegg er det prognostisert en mindreinntekt på 3,4 mkr knyttet til skatt og rammetilskudd. Utbytte fra Østfold Energi er lagt inn med en økning på 0,9 mkr i forhold til budsjett. NAV Økning i negativ prognose utgjør ca. 0,5 mkr og skyldes: Side 193

194 Økte kostnader til sosialhjelpsmottagere i form av husleie og utbetaling av husleiegaranti til private utleiere for personer som selv ikke kan skaffe seg depositum. Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økte fra april til mai med 24 stk og utgjorde i mai 499 personer. Kvalifiseringsprogrammet for langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp er opprettholdt i den hensikt å få avklart sosialhjelpsmottagere til aktivitet eller varig ytelse. Sentral/felles Prognosen innenfor området forbedres med 1,8 mkr. Den vesentligste årsaken til forbedringen skyldes; Brutto lønn innenfor næring reduseres med 0,5 mkr, hvorav 0,3 relateres til ansettelse av næringssjef som ikke foretas. Videre lå det i prognosen en belastning knyttet til engasjementstilling på Allsang, hvilket er avviklet, på 0,2 mkr. Andre utgifter innenfor næring viser en reduksjon på 0,3 mkr, som i vesentlig grad skyldes endret prognose på bruk av konsulentbistand. Mindre avvik på ulike poster innenfor IT som totalt forbedrer prognosen med 0,5 mkr. Tap på fordringer er satt til 0,5 mkr, en forbedring på 0,3 mkr. Diverse avtaler og lisenser innenfor Fellesområdet viser en reduksjon på 0,3 mkr Det i hovedutvalg for administrasjon 12. juni vedtatt at rådmannen skal ansette personer innenfor personal og kemner. Det er ikke tatt hensyn til dette i rådmannens prognose. Rådmannen vil slik situasjonen er avvente dette. Kultur og idrett Prognosen er positiv på ca. 0,7 mkr og er nærmest uendret fra april mnd. Undervisning og oppvekst Prognosen for mai viser en netto forbedring på 1,3 mkr. Netto lønn viser en positiv endring på vel 1 mkr. Dette skyldes økte sykelønnsrefusjoner på 0,5 mkr sett i forhold til april. Dette som følge av for lav prognose ved april rapportering. Videre var lønnsutgifter ved Isebakke barnehage prognostisert for høyt i april rapporten (0,7 mkr). Økning av prognosen på «andre utgifter» (-1,9 mkr) og på «Andre inntekter (- 2,4) skyldes i hovedsak økt tilskudd til Halden Kompetansesenter som avsettes. Helse og omsorg Kommunalavdelingens negative prognose øker med 22,6 mkr fra april til 70,69 mkr. Årsaken til denne forverringen er: Effekten av tiltak vedtatt i KS som er hensyntatt med 25 mkr i tidligere prognoser, gir i den fremlagte rapporten kun effekt på 6 mkr hvorav 5 mkr i inntektsøkning og 1 mkr i lønnsreduksjon av tiltak. Økt prognose innenfor område hjemmebaserte tjenester administrasjon på kjøp av tjenester, nye brukere, endrede vedtak. Økt prognose innen område omsorgsboliger på kjøp av tjenester knyttet til Bergheim Omsorgsboliger, Vaterland Hagegata og Brygga omsorgsboliger. Det økte kjøpet er grunnet i både enkeltbrukere, spesielle driftsforhold og vakante stillinger. Merkostnadene sees delvis opp mot redusert fastlønn. Merkostnader område hjemmebaserte tjenester på kjøp av ekstern arbeidskraft. Etterbetaling fylkesmannen Familiens hus. Redusert avsetning til ressurskrevende brukere etter en rekalkulasjon av behov siste halvår. Side 194

195 Teknisk Prognosen for området viser en reduksjon med 1,9 mkr. Ny brannsjef var ikke med i prognosen pr. april. Dette medfører en økning på 0,3 mkr i prognosen. Mindreforbruket på «andre utgifter» reduseres med 2,8 mkr. Utgifter ved Rokke Avfallsanlegg vedr vedlikehold av maskiner og driftsavtaler økes med 1 mkr. Tomteleie og programvare knyttet til kart ved Sommero var uteglemt i forrige prognose og utgjør 0,36 mkr. Prognosen på strøm knyttet til gatelys er økt med 0,25 mkr, og vedlikehold er økt med 0,65 mkr. Positivt prognoseavvik på «andre inntekter» øker med 4,2 mkr. Dette skyldes økt inntekt på byggesak med 0,5 mkr, 2,1 mkr i økte inntekter ved Sommero, Kommunalteknikk og Forvaltningsavdeling, der aktivitet rettes mot VA-området, samt 1 mkr i økt inntekt ved Rokke avfallsanlegg. Dette er relatert til overføring fra renovasjonsordninger da foreløpige beregninger viser at aktivitet på Rokke knyttet til håndtering av avfall fra renovasjonsordningen og miljøstasjoner er høyere enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet. Usikre elementer ved prognosen Pensjon Det er gjort en overordnet vurdering av pensjon for 2013 i forbindelse med prognosen, men det er likevel usikkerhet knyttet til pensjonsavsetningen. Usikkerheten er i hovedsak knyttet til årets lønnsoppgjør og hvilken effekt det vil få på pensjonskostnaden. Årets endring i folketrygdens grunnbeløp (G) ble høyere enn forventet i beregningen, dette vil også medføre en økning i årets pensjonskostnad. Eiendomsskatt Norske Skog har sendt inn klage på utligning av eiendomsskatt. Rådmannen har i sin prognose ikke hensyntatt en eventuell reduksjon som følge av dette. Advokat og granskningsutgifter Det er etter vedtak i formannskapet avsatt 0,5 mkr til granskning og 0,25 mkr til advokatutgifter i forbindelse med stevning av ansatte. Pr mai virker det som om dette er for lite. Lønnsoppgjøret I mellomoppgjøret i 2013 er det framforhandlet et generelt tillegg på 0,75% dog minst kr ,- sett i forhold til lønn Rammen for lønnsoppgjøret i 2013 utgjør 3.54%: Overheng til 2013 med 2.70%, anslag lønnsglidning i %, laveste grunnlønn etter 20 års lønnsansiennitet 0.09% samt generelt tillegg/ny minstelønn 0.55%. I tillegg kommer lokale forhandlinger som kap (rådmannens ledergruppe), (enhets- /områdeledere) og 5.2 akademikere og andre. Fellesinntekter Prognosen for skatteinntekter og rammetilskudd ligger totalt 2,9 mkr over anslaget fra KS. Det er også en usikkerhet knyttet til prognosen for rentekostnader som sannsynligvis er noe for høyt prognostisert. Oppsummering av prognose og avvik Side 195

196 Av prognoseendringer nevnt over, er det helt klart at Halden kommunes utfordringer knytter seg til å få ned volum og forbruk knyttet til pleie- og omsorgstjenester, gitt det inntektsnivå og prioriteringer som foreligger. Det er minimale endringer i de øvrige kommunalavdelingene/områdene. I den fremlagte prognosen er tiltakene innenfor helse og omsorg vedtatt i hovedutvalg i april og senere i kommunestyret i mai, kun lagt inn med en effekt på 6 mkr, hvorav 5 mkr i inntektsøkning og 1 mkr i redusert lønnsutgift. Riktignok er det stor treghet i å snu en kommunal organisasjon, men en slik treghet har Halden kommune ikke tid til. Innenfor helse og omsorg er det som rådmannen tidligere har nevnt, den variable lønnen som er en utfordring. Dette har det vært siden 2008, og sikkert også før det. For 2013 utgjør prognosen på variabel lønn (inkludert sentral ressurspool på 31 mkr) 97 mkr. Det er her nøkkelen til en bedre prognose og mindre forbruk ligger, som rådmannen har pekt på i tidligere saksfremlegg, både til hovedutvalget for helse og omsorg, og kommunestyret. Kravet til kommunes ansatte i fht omstillingsdyktighet og endringsvilje er nå helt avgjørende i de nærmeste månedene. Store strukturelle tiltak må gjennomføres umiddelbart, og faste ansatte må vise høy grad av fleksibilitet i fht arbeidsoppgaver, arbeidssted og arbeidstid, slik at vikariater, midlertidig arbeidskraft og innleie fra byråer kan opphøre. Rådmannen kommer nærmere tilbake til dette under avsnittet «Iverksetting av tiltak». Likviditetsutvikling Likviditeten er anstrengt og trekkrettighet i bank er benyttet gjennom hele 2013 med noen unntak. Ved medio juni var det benyttet 93,3 mkr av trekkrettigheten i hovedbank. Se for øvrig vedlagte likviditetsprognose. Side 196

197 Iverksetting av tiltak Generelt Det er nå viktig å handle umiddelbart i fht å iverksette tiltak som gir effekt. Halden kommune er i en situasjon der tiltak som iverksettes vil kunne være motstridende både i fht lokale og nasjonale føringer og gode intensjoner. Det er imidlertid av underordnet karakter i dagens situasjon. Rådmannen har tro på at de tiltak vedtatt i hovedutvalg og i Kommunestyret vil gi resultater. Rådmannen ser imidlertid ikke ønsket effekt av tiltakene i mairapporteringen, og vil av den grunn også måtte foreslå andre tiltak. Kommunens prognoseavvik på -72 mkr kan nærmest i sin helhet relateres til pleie og omsorgsaktiviteter. Tidligere vedtak fra kommunestyret har vært at reduksjonen da også skal være innenfor dette området. For å få best mulig årsresultat, mener rådmannen at dette bør vurderes på nytt, og foreslår derfor også at tiltak gjøres innenfor andre kommunalavdelinger. Vikarbruk Rådmannen har tidligere orientert om tiltak der vikarbruk søkes redusert. Rådmannen vil skjerpe dette og innføre prinsipp om at vikarer ikke brukes i arbeidsgiverperioden, dvs. de første 16 dager av et fravær. I noen tilfeller vil det måtte forekomme unntak, og dette skal kommunalsjefer i samarbeid med enhetsledere utforme en politikk på. Dagens praksis kan ikke fortsette. Variabel lønn har vært pekt på som en av hovedårsaker til negative prognoser, spesielt innenfor Helse og omsorg. Det vil derfor på nytt være nødvendig å gjennomgå alle sider knyttet til vikarinntak og organisering av dette. Daglige klare prioriteringer av arbeidsoppgaver, i forhold til ansatte på jobb, vil være en nødvendighet for å få effekt av tiltaket. En redusert vikarbruk vil med dette medføre konsekvenser for det tilbud som ytes brukere. Det er imidlertid vanskelig nå å tilkjennegi dette konkret, og det må følges opp fortløpende. Pr. mai var det benyttet innleie fra vikarbyråer til 5 mkr. I enkelte tilfeller knyttet til «helhetlige bemanningstjenester» vil bruk fra vikarbyråer være nødvendig. Imidlertid skal ordinær «vikarbruk» fra byråer opphøre når hovedferieavviklingen er ferdig. Rådmannen vil vurdere og evaluere organiseringen av vikarhåndteringen i organisasjonen. Det vil legges betydelig vekt på å legge til rette for en organisering som muliggjør økonomisk styring av variabel lønn samt en fleksibel og "sømløs" bruk av ressursene. Definere og vurdere ikke lovpålagte tjenester Alle kommunalavdelinger har i dag en tjenesteproduksjon som ikke er lovpålagt. Denne tjenesteproduksjonen skal identifiseres og vurderes nødvendigheten av. Tjenesteproduksjon som ikke medfører reduserte kostander «i dag», innenfor de lovpålagte tjenestene vil måtte avvikles. Rådmannen vil suksessivt avvikle denne produksjonen. Iverksette bruk av dobbeltrom og redusere antall korttidsplasser Rådmannen vil foreslå å innføre dobbeltrom på korttidsplasser. Korttidsplasser er et midlertidig opphold, der pasienter skal være et kortere tidsrom for så å komme hjem. Rådmannen mener slik sett at dette vil være forsvarlig. Bruken av dobbeltrom vil føre til en lavere pleiefaktor. Organisasjonsjusteringer Rådmannen har påbegynt arbeidet med organisasjonsjusteringer. Dette arbeidet vil intensiveres. Klarere ansvarsstruktur og færre ledere er noe som skal vurderes i dette arbeidet. Antall kommunalavdelinger skal i utgangspunktet opprettholdes. Helse og omsorg, teknisk og deler av sentral/felles vil bli vurdert særskilt. Side 197

198 En justert organisasjon skal bidra til en bedre ressursutnyttelse og økonomisk balanse. Optimalisere drift av kommunale barnehager Driftskostnader pr. hele barnehageplass for kommunale barnehager, basert på KOSTRA-tall for 2012, er opptil kr ,- høyere i Halden enn i andre sammenlignbare kommuner. Dette gjør det nødvendig å gjennomgå alle sider ved de kommunale barnehagene. En reduksjon av kostander i kommunale barnehager får stor økonomisk effekt som følge av at dette er «premissgivende» for tilskudd til private barnehager. Driften av kommunale barnehageplasser og kostnader til dette må bli gjenstand for nærmere analyse og vurdering gjennom høsten Halden kommune må også se nærmere på ressursinnsatsen til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene; private og kommunale. Bygninger Rådmannen har iverksatt prosess i fht å øke utnyttelsesgraden av kontorbygg. I forhold til lokaler som er frigjort til kommunal bruk den siste og kommende tid (Storgata 8, 3 etg. og Storgata 7 fra nov/des 2013) er det viktig å se hvilke bygg kommunen kan komme ut av leieforhold i. Halden Kommunale Pensjonskasse (HKP) er sentral aktør i dette, og det er påbegynt dialog med HKP om kommunens ønsker og planer i forhold til dette. Fra kommunens side er det viktig å avslutte leieforhold i Busterud gata 3, Svenskegata 5, Svenskegata 6 og Jacobs Blocksgt 4 som alle eies av HKP. Alternativt til avslutning er å se på hvilken rolle disse byggene kan spille i fht andre behov Halden kommune har fremover i tid, spesielt med tanke på boliger til ulike grupper. Av andre bygg er det Os Alle 9 og Busterudgata 1 det vil være viktig og kostnadsbesparende for Halden kommune å avslutte. Gjennomgå arbeidsprosesser De vil bli satt i verk gjennomgang av en rekke arbeidsprosesser i de ulike kommunalavdelingene, for å sikre at ressurser blir brukt på de viktige og riktige oppgavene. I dette arbeidet vil det også være fokus på nedbemanninger. Ulike tiltak ved NAV NAV s hovedutfordring i 2013 kan oppsummere slik: Den største utfordringen i 2013 er å holde budsjettet samtidig som at loven ikke skal brytes. Finne tilstrekkelig med tiltak og fast arbeid til personer som står utenfor arbeidslivet. I budsjett for 2013 er justering av sosialhjelpssatsene et av tiltakene i NAV. Med bakgrunn i en forverret økonomisk situasjon for kommunen, er det fra rådmannens side ikke tilrådelig at satsene endres i inneværende år. Risikoen for at sosialhjelpsutgiftene økes på kort sikt ved en gjennomføring av dette tiltaket er meget sannsynlig. NAV har en rekke tiltak pågående for å imøtekomme den negative prognosen. Mange av tiltakene utarbeides og settes i gang løpende gjennom NAV sitt «kontinuerlige forbedringsarbeid». Tiltak iverksatt i 2012 er videreført i 2013, men utvides med ennå større fokus på "rett ytelse". Fokus på «arbeid først» for den enkelte bruker. Forvaltning av brukernes privat økonomi, forhindre restanser på boutgifter og eventuelle utkastelse fra bolig. Side 198

199 Prosjekt kontinuerlig forbedring videreføres i alle avdelingene for en bedre/riktigere bruk av totale ressurser. Innvilget prosjektmidler fra FM og arbeids- og velferdsdirektoratet til et forebyggende arbeid. Idrettsaktivitetsprosjekt i samarbeid med barneskoler. Det er igangsatt kurs på statlige midler som bidrar til at brukerne forbereder seg på arbeid og aktivitet. Ungdomsteamet, sosialrådgiver i vg skole (ansatt i NAV) samt ansatte i v.g skole jobber med å forhindre at elever dropper ut. Styrket samarbeid med oppfølgingstjenesten. Det er igangsatt «Jobbklubb for unge» ungdom under 25 år. Halden kommune med voksenopplæringen og NAV er innvilget til et kvinneprosjekt for innvandrer kvinner og deres barn. Under arbeid og igangsettes høsten Økt fokus på tverrfaglig samarbeid, bedre utnyttelse av ressursene. NAV Halden er også med i et prosjekt i samarbeid med IPAS ifht jobb pluss. Dette er et tiltak for personer med psykiske lidelser hvor målet er ut i arbeid. Økonomiske konsekvenser: De ulike tiltakene som er beskrevet i saken er ikke tallfestet. Rådmannen er imidlertid helt klar på at tiltakene skal gi økonomisk effekt, og dette vil bli fulgt opp. Tiltakene er imidlertid ikke av en slik størrelsesorden at en gjennomføring medfører økonomisk driftsbalanse i Arbeidet med ytterligere tiltak holder derfor frem, primært relatert til budsjettarbeidet for 2014, men vil bli foreslått iverksatt i 2013 dersom det er mulig. Dersom effekt av vedtatte tiltak uteblir vil ytterligere tiltak gjennomføres, og en vil ikke kunne se bort fra en raskere nedbemanningsprosess. Som nevnt viser likviditetsprognosen en forventet negativ trekkrettighet på 350 mkr i desember. Rådmannen tror ikke det vil være lett å øke denne ytterligere. Personellmessige konsekvenser: Tiltak som foreslås vil berøre mange ansatte. Både ved omstillings- og nedbemanningsprosesser har kommunen vedtatte retningslinjer på dette. De berørte vil slikt sett bli ivaretatt på en forutsigbar måte. Kommunen har vedtatte retningslinjer både for omstillings- og nedbemanningsprosesser. Ved eventuelle oppsigelser gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. De berørte vil slikt sett bli ivaretatt på en forutsigbar måte. Samfunnsmessige konsekvenser: Ved en gjennomføring av tiltak over, vil kommunen relativt raskt ha konsentrert all sin ressursbruk rundt lovpålagte tjenester. Hvilke faktiske konsekvenser dette får for kulturliv, næringsliv, utvikling og bybildet er vanskelig å si, og andre aktørers rolle vil spille en viktig rolle i forhold til å demme opp for konsekvenser. Dette er ikke ønskelig men nødvendig. Rådmannen har grunn til å tro at også fylkesmannen vil på et eller annet tidspunkt kreve en slik endring. Konklusjon Prognosen for mai viser at effekt av tidligere vedtatte tiltak ikke er som forventet. Dette nødvendiggjør en presisering og forsterkning av disse vedtakene, samt iverksettelse av nye. Likviditetssituasjonen er krevende og prognosen viser at tilgjengelig trekkrettighet vil være bruk i desember. Rådmannen er usikker på tilgang til ytterligere trekkrettighet. Situasjonen krever raske kostnadskutt, og en kan ikke se bort fra, dersom effekten av tiltak uteblir de neste månedene, at Halden kommune må inn i en rask og «hard» nedbemanningsprosess. Side 199

200 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 200

201 Økonomirapport NAV mai Periode 05/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Nøkkeltall som rapporteres i det statlige målekortet. Januar Februar Mars April Mai Samlet antall mottagere av økonomisk sosialhjelp Antall mottagere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Saksbehandlingstid ant dager Antall personer i (KVP) kvalifiseringsprogrammet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Nettolønn viser et negativt avvik, årsak er lønn kvalifiseringsprogrammet som alternativ til sosialhjelp. Utgifter til lønn for rådgiver i videregående skole som er et samarbeid med Halden kommune og v.g skole for å forhindre at elever dropper ut. Lønn prosjektstilling ifht barnefattigdom og introduksjonsstønad for flyktninger. De nevnte områdene er ikke budsjettert på lønn, men er budsjettert på inntektssiden fra refusjoner prosjektmidler, KVP, tilskudd IMDI. Andre utgifter: Sosialhjelp som bidrag er budsjettert med 3,2 mkr for april måned, mens de faktiske utgifter i april var 4 mkr. Når det gjelder økonomisk sosialhjelp som er en lovpålagt tjeneste, er det en stor utfordring å lage nøyaktige prognoser. Dette henger sammen med at det ikke er mulig å planlegge hvor mange brukere som trenger sosialhjelp neste måned. Eller det kan være mennesker som av ulike årsaker står i fare for å miste sin bolig. Årsak til økning på økonomisk sosialhjelp i mai : Økning i utgifter til dekning av husleie for sosialhjelpsmottager. Mangel på kommunale boliger fører til at det private leiemarked øker priser på utleieboliger. Mai måned viser en økning i strømutgifter, dette er måneden for oppgjørsregning og flere som ikke har klart å dekke strømmen, har fått hjelp denne måneden. Vi ser også at våre brukere ikke får lån til depositum i bank. Dermed gis kommunalgaranti som ofte blir utløst ved fraflytting. Den gruppen som beskrives er i hovedsak personer med utfordringer ifht rus/psykiatri. Andre inntekter: Side 201

202 Det er budsjettert med ca. 3 mkr i inntekter fra refusjon trygdeytelser. Dette er en usikker inntekt, det avhenger av hvor mange personer som blir vurdert til statlige ytelser. Utover det får vi overført midler fra IMDI for bosetting av flyktninger. Tiltak for å dekke inn avvik: Alle tiltak som ble iverksatt i 2012 er videreført i 2013, men utvides med ennå større fokus på "rett ytelse". Forvaltning av brukernes privat økonomi, bruk av startlån, bruk av 2 midlertidige boliger, sosialvakt i NAV nedlagt, bidra til økt fokus på «Arbeid først». Prosjekt kontinuerlig forbedring videreføres i alle avdelingene i regi av stat. Søkt prosjektmidler fra FM og arbeids- og velferdsdirektoratet til et forebyggende arbeid. Idrettsaktivitetsprosjekt i samarbeid med barneskoler. 3 barnegrupper og 1 dansegruppe for minoritetsspråklige. Det er igangsatt kurs på statlige midler som bidrar til at brukerne forbereder seg på arbeid og aktivitet. Ungdomsteamet og sosialrådgiver i vg skole (ansatt i NAV) jobber med å forhindre at elever dropper ut. Styrket samarbeid med oppfølgingstjenesten. Tiltakskurs: Det er tre kurs som heter «Jobbklubb for unge» som er for ungdom under 25 år, og har plass til 20 stk hver (til sammen 60 stk). Der er det ungdommer og ungdommer med innvandrerbakgrunn som deltar. Jobbklubb som varer i fire uker er åpnet for alle aldre, og der hender det at ungdommer også deltar. Deltakere med innvandrerbakgrunn som ikke trenger assistanse i forhold til å lese og skrive norsk, samt er klar for en jobb deltar også på kurset. Butikk, salg og service er et kurs der det blant annet ungdom og deltakere med innvandrerbakgrunn som deltar. Yrkesnorsk er for innvandrere, der kan ungdommer fra 19 år delta. Halden kommune med voksenopplæringen og NAV er innvilget til et kvinneprosjekt for innvandrer kvinner og deres barn. Ellers er det økt fokus på tverrfaglig samarbeid som hele tiden står på agendaen. NAV Halden er også med i et prosjekt i samarbeid med IPAS ifht jobb pluss. Dette er et tiltak for personer med psykiske lidelser hvor målet er ut i arbeid. Utfordringer 2013: Den største utfordringen i 2013 er å holde budsjettet samtidig som vi ikke skal bryte loven. Tidligere er det også varslet at dersom noen av de som ble innvilget AAP(arbeidsavklaringspenger) for 4 år siden, ikke har statlige rettigheter og ikke får arbeid, er de tilbake på sosialhjelp. Finne tilstrekkelig med tiltak og fast arbeid til personer som står utenfor arbeidslivet. Side 202

203 Økonomirapport Sentral/felles Periode 05/13 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Positivt avvik som følge av høyere sykefravær enn budsjettert. Det tas ikke inn vikarer på sentral/felles med unntak av på sentralkjøkkenet. Budsjetterte midler til kommunalsjef økonomi, personal og IT er prognostisert trukket inn. Avvikene på nettolønn fordeler seg slik: Rådmannen: +0,6 Fellesfunksjoner: Balanse Økonomi og plan: -0,65 mkr IT: +0,51 mkr Personal: -0,89 mkr Kommunalsjef: +1,02 mkr Det er ikke prognostisert med ansettelse av næringssjef i Andre utgifter: Budsjettert innsparingskrav på 7,5 mkr på personal, økonomi og IT, er ikke prognostisert realisert ettersom rådmannen anser at det ikke er mulig å finne innsparing av denne størrelsen innenfor området. Innsparing på 2 mkr knyttet til konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet er ikke prognostisert realisert på grunn av at effekten først vil komme i Det er lagt inn en innsparing på ca på overføringer fra næring. Andre inntekter: Det er kommet inntekter knyttet til husleie og felleskostnader som faktureres NAV. Dette var ikke tidligere prognostisert. Det er også en økt inntektsprognose på området IT. Tiltak for å dekke inn avvik: Utfordringer 2013: I det vedtatte budsjettet for 2013 er rådmannen pålagt å finne innsparinger i størrelsesorden 9,5 mkr. Dette vil ikke være mulig å gjennomføre i 2013 da alle budsjetter og bemanning under sentral/felles allerede er redusert ned til et minimum. Skal dette gjennomføres må kvalitet og omfang av tjenester som ytes av sentral/felles reduseres betraktelig. Det er også budsjettert med en innsparing knyttet til konkurranseutsetting av kjøkkenet som ikke vil få effekt i Side 203

204 Økonomirapport Kultur og idrett Periode 05/13 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Vakante stillinger er enda ikke besatt. Det er ikke budsjettert med sykelønnsrefusjoner, som påvirker resultatet positivt. Andre utgifter: Da enheten ser ut til å gå i balanse, er det lagt opp til i prognosen at enheten betaler ut tilskudd i henhold til budsjett. Andre inntekter: Usikkerhet knyttet til prognosen på billettsalg på kultursalen. Andre inntektsbringene enheter når sine inntektskrav i forhold til budsjettet. Generelle kommentarer til prognosen: Tiltak for å dekke inn avvik: Utfordringer 2013: Side 204

205 Økonomirapport Undervisning og oppvekst Periode 05/13 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Nettolønnsøkningen skyldes i hovedsak at det har vært et stort sykefravær i kommunalavdelingen som har ført til ekstra store vikarutgifter. Kommunalavdelingen hadde i forrige periode et sykefravær på totalt 8,2% (mot 9,2% pr april) hvorav langtidssykefraværet som gir sykelønnsrefusjon var på 6,1%. Barnehagene hadde et sykefravær på vel 13,6% i samme periode, og langtidssykefraværet som gir sykelønnsrefusjon var på om lag 11,2%. Også på barnehageområdet var det en nedgang i sykefraværet sett opp imot forrige periode. Det er lagt inn i prognosen 2,5 mill. kroner for hele kommunalavdelingen når det gjelder sykelønnsrefusjoner. Av brutto lønn er 4,8 mill. kroner lønn ved Halden kommunale kompetansesenter. Dette finansieres av inntekter som tas fra bundne fond som er avsatt fra statlige tilskudd for gjennomføring av prosjekter. Andre utgifter: Det ble i forrige periode gitt etterbetaling til private barnehager fra 2011 etter en klage på for lite overføring av driftstilskudd. Klagen som ble imøtekommet belastet kommunen med 5,8 mill. kroner. Dette forklarer det store negative avviket på ansvar 1590 barnehage felles/private. Andre utgifter viser en negativ prognose på 12,2 mill kroner. Den største delen av denne endringen skyldes det som er nevnt over samtidig som flere enheter rapporterer om økte utgifter knyttet til oppvarming etter en kald og lang vinter. Det meldes også om høyere kostnader knyttet til renhold enn det som er hensyntatt i budsjettet for Det har i perioden vært avviklet flere leirskoleopphold for våre elever i barneskolen som nå har kommet til utbetaling. Andre inntekter: Prognoseavviket har økt fra 12 mill. kr i april til 14,4 mill kroner pr mai 13. Dette kan blant annet forklares med at reduksjon i søskenmoderasjon, jfr kommunestyrevedtak pr 2.mai 13 er lagt inn i prognosene. Foreldrebetalingen til SFO er ved flere skoler satt mye høyere enn det som er realistisk. Vi ser også at det er en nedgang i antall brukere på SFO i løpet av våren. Erfaringsmessig tar dette seg opp igjen fra august og oppstarten av nytt skoleår. En regner ikke på det nåværende tidspunkt med å kunne få så store inntekter fra andre kommuner på gjesteelever. I andre inntekter er 11,1 mill. kroner fra Halden kommunale kompetansesenter, hvorav ca. halvparten av beløpet skal avsettes på fond. Generelle kommentarer til prognosen: Prognosen pr mai viser en negativ prognose på totalt - 8,852 mill kroner. Dette er en bedring på om lag +1,348 mill kroner sett opp imot prognosen pr april 13 (-10,2 mill kroner). Budsjettene for den enkelte enhet skal være justert i henhold til kommunestyrevedtak pr 2.mai d.å. Side 205

206 Utfordringer 2013: Det vil bli svært utfordrende å få kommunalavdelingens regnskap i balanse innenfor de gitte budsjettrammer som er tildelt for budsjettåret Foreløpig er det 44 barn med rett til barnehageplass som enda ikke har fått det. Kommunen har en frist til 1. september med å kunne tilby plass til alle barn med rett til plass i barnehage. Det vises til kommunestyresak 2013/87. I løpet av juni måned vil vi gå igjennom skolenes budsjettall, som en ekstra kvalitetssikring, for å kontrollere at de er i samsvar med de innsparingsvedtak som er fattet, og at antall lærer- og assistentstillinger er redusert tilsvarende. Dette gjeldende for perioden fra august til desember 13. Rådmannen regner med at prognoseavviket vil kunne bli noe mindre utover høsten for hver enkelt enhet, og for kommunalavdelingen samlet, når nytt barnehage- og skoleår starter opp igjen fra august 13. Den økonomiske situasjonen er krevende, og det betyr at vi kontinuerlig og systematisk må følge opp driften og aktiviteten vår. Side 206

207 Økonomirapport Helse og omsorg Periode 05/13 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Kommunalavdeling helse og omsorg har et totalt nettolønns avvik i sin prognose pr. april med kr `. Økonomirapporten pr.mai viser et økt negativt avvik med et resultat på kr `. Årsakene til denne forverringen er følgende forhold; Effekten av tiltak vedtatt i KS som er hensyntatt med 25 mkr i tidligere prognoser, gir i den fremlagte rapporten kun effekt på 6 mkr hvorav 5 mkr i inntektsøkning og 1 mkr i lønnsreduksjon av tiltak. Økt prognose innenfor område hjemmebaserte tjenester administrasjon på kjøp av tjenester, nye brukere, endrede vedtak. Økt prognose innen område omsorgsboliger på kjøp av tjenester knyttet til Bergheim Omsorgsboliger, Vaterland Hagegata og Brygge omsorgsboliger. Det økte kjøpet er grunnet i både enkeltbrukere, spesielle driftsforhold og vakante stillinger. Merkostnadene sees delvis opp mot redusert fastlønn. Merkostnader område hjemmebaserte tjenester på kjøp av ekstern arbeidskraft Etterbetaling fylkesmannen Familiens hus. Prognosen pr. mai har den samme årsaksforklaring som tidligere: - Enhet sykehjem har en nettolønnsprognose som viser et merforbruk knyttet til variabel lønn, primært vikar ved sykdom og vedtatte innsparingskrav. - Området omsorgsboliger har et merforbruk på variabel lønn, vedtatte innsparingskrav. I tillegg økt bistandsbehov på noen brukere for å sikre forsvarlig bistand. Behovet for fortsatt bistand fra Securitas på Bergheim påvirker også avviket. - Området samlokaliserte boliger har et merforbruk på variabel lønn. - Utgifter til fosterhjem da flere barn er plassert i fosterhjem. Avviket balanseres delvis av lavere lønnsutgifter forøvrig. Det har tidligere vært en budsjettering av variabel lønn på et sentralt ressurspoolsansvar. Dette budsjettet er nå fordelt ut på enhetene slik at de har et faktisk budsjett å forholde seg til. Dette vil kunne forbedre styringsmulighetene ute i driften på vikar innleie. Det er imidlertid ingen regnskapsmessige signaler om effekten, det bør kunne sees fremover. Årsakene til det øvrige avviket er følgende - Mange vakanser gir et merforbruk på overtid Side 207

208 - Innen hjemmebaserte tjenester er det et generelt høyt aktivitetsnivå grunnet samhandlingsreformen. Lagt inn en økning i bemanningen i 2013 men tjenesten må likevel utøke antallet arbeidslister for å ivareta de faktiske behov. - Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å pakke arbeidslister og overføre arbeidsoppgaver mellom avdelingene for å sikre optimal ressursutnyttelse. - Familiens Hus har et merforbruk på tiltak til barn under omsorg. Andre utgifter: Området prognoseres med et merforbruk på kr ` mot kr `for mars. Avviket har sin årsak i følgende forhold: - Kjøp av tjenester fra vikarbyrå. Dette har sin årsak i et høyt sykefravær, vakante stilinger, økning i tjenesteomfanget og at ressurspool ikke klarer å dekke opp behovet. Deler av dette merforbruket må sees opp mot et mindre forbruk på ressurspool og et mindre forbruk fast lønn - Ikke budsjetterte kostnader knyttet til nye brukere - Avregning for 2012 mot Rishaugen Avlastningssenter - Kostnader knyttet til enkeltbrukere hvor det kjøpes tjeneste Andre inntekter: Prognosen viser en merinntekt på kr ` hvilket er uendret fra forrige prognose Årsaken til det positive avviket er følgende: - Anslått høyere tilskudd ressurskrevende brukere i Økt vertskommunetilskudd - Økt inntekt pensjonærenes egenbetaling Tiltak for å dekke inn avvik: Halden Kommune er med i et effektiviseringsnettverk i regi av KS. Nettverket består av kommuner som er i tilsvarende situasjon som Halden. Dette arbeidet er startet opp. Det er en tillit til at denne prosessen også vil kunne resultater i form av kostnadsreduserende tiltak. Utfordringer Kommunalavdelingen har et budsjett for 2013 på 612 mkr. mot et driftsresultat for 2012 med 640 mkr. Dette gir kommunalavdelingen store utfordringer i å korrigere sin drift. Omfanget er så omfattende og konsekvensene er så store at en driftskorrigering vil måtte skje over år. Primært gjennom en reduksjon av tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Dette vil påvirke brukerne direkte. Gjennom vedtatte endringer i tjenestestandardene vil en gradvis korreksjon i tjenesteutøvelsen gjennomføres. Side 208

209 Økonomirapport Teknisk Periode 05/13 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Det store nettolønnsavviket er knyttet til VAR-området samt fordelingsansvar for innsparingstiltak knyttet til nedbemanning på teknisk. Dette tiltaket er fortsatt ikke realisert i prognosen da alle mannskaper som ikke er knyttet til selvkostområder (Plan, Brann, Eiendom, Vei og Park) allerede er nede på et absolutt minimum. I tillegg prognostiserer enhet for Miljø, Brann og Eiendom alle fortsatt med et negativt avvik på lønn totalt 2,9 mkr. Fordelingsansvaret på innsparing lønn ligger på kommunalsjefens område og tilsvarer 2,5 mkr. For å synliggjøre drift i teknisk sektor vil det fra høsten gjøres forsøk på å skille økonomirapporteringen på selvkost/andre områder. Andre utgifter: Innsparingstiltak knyttet til innkjøp på 2,3 mkr ligger inne og er realisert i prognosen. Det er stilt spørsmål om realiteten i dette. Dette er innkjøpskutt som må tas på andre områder enn VAR. På områder utenfor selvkostområdene er situasjonen presset, noe som vil få ytterligere følger for vedlikehold av kommunale bygninger. Videre er utgifter til veivedlikehold inne i prognosen tilsvarende 2 mkr. Dette fører til at det nå er svært lite midler til veivedlikehold i Halden kommune, noe som vil føre til et stort etterslep på området ,- i vedlikeholdsutgifter i forvaltningen er ført nå ført som inntekt i drift. Dette var ikke med i tidligere prognose. Generell innsparing på ,- på plan er lagt inn i prognosen. Nevnte kutt tilsvarer ,- Andre tiltak: oppd.pr Tiltak Effekt 13 Gjennomført Kommentar Rokke redusert ,- Fra juli 13 Lagt inn i prognosen åpningstid Overføring av ,- Gjennomført Lagt inn i prognosen lønnskostn fra Rokke til avfallsordningen Reduksjon grøntarealer ,- Ikke gjennomført pr Overføring av personalressurser ,- Ikke gjennomført Vil gi økte kostnader andre enheter som får dette som utgift Salg av utstyr* ,- Gjennomført I prognosen Generell innsparing Plan, byggesak og geodata Gebyrlegge utsl.tillatelser på oljeavskillere Gebyrlegge behandling av tilstandsrapporter Overta prosjektledelse vannområdet ,- Gjennomført Lagt inn i prognosen ,- Gjennomført Lagt inn i prognosen ,- Ikke gjennomført Ikke i prognosen ,- Gjennomført Lagt inn i prognosen Side 209

210 Enningdalselva Reduksjon i tilskudd. Tista grunneierlag Redusere vannprøveprogrammet Kutt kontingent lokal luftovervåking Fakturere vedlikehold og montering av julegatebelydning ,- Gjennomført I prognosen ,- Gjennomført I prognosen ,- Gjennomført I prognosen ,- Ikke gjennomført Spørsmål knyttet til om det skal kjøpes nytt utstyr og av hvem må avklares ,- Gjennomført I prognosen Beholde to stillinger i brann vakante 2,5 timer overtid pr uke Gjennomført 2012 Bruk av bil i hht statens Gjennomført satser Reduksjon i antall Ikke gjennomført mann anlegg Salg av utstyr i hht vedtak Vurderes etter oppgaver. Også over til VA ,- Gjennomført I prognosen Andre inntekter: Negativt prognoseavvik i inntekt på feilparkering på 1,3 mkr og inntekt byggesak på 1,0. Negativt avvik på plan kan sees opp mot vakante stillinger i Byggesak og derfor reduserte lønnskostnader. Tre saksbehandlere ansatt i mai noe som påvirker både inntekts- og utgiftssiden. Vi har også lavere inntekt på eiendom knyttet til generelle leieinntekter og festeavgifter tilsvarende ,-. Inntekten på Rokke avfallsplass er oppjustert i fht faktisk kostnad knyttet til renovasjonsordningen. Videre er det lagt inn et inntekt på teknisk forvaltning på ,- knyttet til fordelinger som tidligere ikke har vært inne i prognosen. Videre er det lagt inn i prognosen en inntekt hos teknisk drift på ,-. Dette forbedrer prognosen i fht tidligere tall. Generelle kommentarer til prognosen: Det er fortsatt vedtak som må effektueres og som vil påvirke prognosen. Tiltak for å dekke inn avvik: Viser til momenter over samtidig som det hele tiden må vurderes løpende nye innsparingstiltak. Det kan ikke forventes nyansettelser ved naturlig avgang. Dette bør sees i sammenheng med antall mann pr lag i fht de ulike prosjektene som til enhver tid gjennomføres og krav om ytterligere effektivisering. Utfordringer 2013: Sektoren opplever rammene som særdeles stramme, Blant annet er det et budsjett på vedlikehold bygning på ca 3 mkr. Prognosen viser et forventet forbruk tilsvarende ,-. Grunnet stram økonomi vil manglende vedlikehold av bygninger og veivedlikehold medføre store merutgifter i årene som kommer. Side 210

211 Side 211

212 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Serie1 Side 212 Prognosen er bygd opp ved å bruke regnskapstall fra2012. Grunnlaget fra 2012 er deretter justert for de endringer som er forventet i Alle tall som er merket med rødt, er faktiske regnskapstall siden perioden allerede har inntruffet. Prognosen vil fortløpende blikorrigert for de hendelser som blir gjort kjent, og for utviklingen vi ser i regnskapstallene. Per viser prognosen et trekk i kassakreditten på ,-Prognosen har økt med siden forrige mnd, noe avdifferansen kan forklares med et unormalt stort avvik på innbetalinger av kommunale tjenester. Det har gått ut purring på ca. 9 mkr. Normalt ligger purrebeløpet på rundt mkr.

213 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Anne Wahlstrøm Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Prosjektliste, bolk 4. 2 Rapport investeringsprosjekter bolk 4 Ikke utsendte vedlegg Avslutning av investeringsprosjekter bolk 4 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer med dette 65 investeringsprosjekter til formell avslutning av kommunestyret. Alle prosjektene har fått sin finansiering i forbindelse med vedtak i regnskapssakene de ulike årene. Rådmannen har allerede fremmet tre tilsvarende saker for kommunestyret. Rådmannen fortsetter arbeidet med å legge frem prosjekter til avslutning løpende og uten opphold til alle prosjekter ferdigstilt før har fått sin formelle avslutning. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte prosjekter vedtas formelt avsluttet. Saksutredning: Rådmannen er kjent med at formelle avslutninger av investeringsprosjekter har vært mangelfull i Halden kommune. Av totalt ca 830 prosjekter som er gjennomført i perioden 2000 til 2011 har ca 270 prosjekter fått sin formelle avslutning av kommunestyret frem til august Det betyr at det da var rundt 560 prosjekter som ikke var formelt avsluttet. Inkludert prosjektene i denne saken vil nå 258 av disse være avsluttet. De fleste av disse er prosjekter fra tiden før Med ett så stort etterslep på avslutninger vurderer rådmannen det som svært ressurskrevende å følge vedtatt rutine/reglement for avslutninger. I tillegg har flere av prosjektlederne fra den tiden sluttet i kommunen. Rådmannen er ikke tilfreds med et slikt etterslep, og har på bakgrunn av dette endret rutinene for avslutning av prosjekter fra De nye rutinene og kontrollrutinene inngår i kommunens internkontroll. Side 213

214 Rådmannen vil fortsette å fremme tilsvarende avslutningssaker for kommunestyret til listen er tømt, med mindre kommunestyret ikke godtar denne formen for avslutning. Rådmannen vil være forsiktig med å tidfeste avslutningsprosessen, men antar at de fleste vil kunne være avsluttet i løpet av I avslutningene som her fremmes er eventuelle mer/mindreforbruk vedtatt inndekket/avsatt i form av vedtak knyttet til regnskapsavleggelsene de ulike årene. Denne saken knytter seg dermed til formell avslutning i forhold til bevilgningene som er gitt de ulike årene. Avslutning av de enkelte prosjektene vil ikke medføre behov for låneopptak da merforbruket er finansiert med ubrukte lånemidler hvert enkelt år. I noen av sakene er bevilgning gitt og registrert i selskapet Halden Kommunale Eiendomsselskap (HKE), og ved avvikling av selskapet er kun regnskapstransaksjonene overført kommunens regnskap, og ikke budsjettbevilgningene. Det vil derfor, for noen av prosjektene, fremkomme avvik mellom bevilgning og forbruk som i realiteten ikke er korrekt. I forbindelse med budsjett 2012 kom det en presisering fra departementet vedrørende årsavhengighet for bevilgninger i investeringsbudsjettet (Se de enkelte prosjektrapportene). Dette betyr at alle prosjekter med mindreforbruk pr. utgangen av 2011 er trukket inn (budsjettjustert), slik at budsjettbevilgningen er lik forbruket. Dersom noen av disse prosjektene også løper i 2012 har de fått ny bevilgning i 2012, og tar ikke med seg bevilgninger fra tidligere år. Veien videre Det er etablert ny rutine vedrørende oppfølging og avslutning av investeringsprosjekter. Det er også etablert rutiner i kommunens internkontroll knyttet til regnskapet som sådan. Dette vil forhåpentligvis sikre at slike situasjoner ikke oppstår igjen, og en bedre informasjonsflyt vil tilfalle bevilgende myndighet, noe rådmannen vurderer som essensielt. Alternative løsninger Kommunestyret kan opprettholde kravet om revidering av alle prosjekter over 3 mkr, og kan kreve at tilleggsdokumentasjon, herunder; anskaffelses- og anbudsdokumenter, vedtaksdokumenter, tilskuddsbrev og lignende skal fremlegges før avslutning vedtas. Dette vil være i hht. kommunens eget reglement for prosjekter over 3 mkr. Kommunestyret kan også plukke ut enkeltprosjekter man ikke ønsker å vedta avslutning på etter den forenklede formen, og be om at disse følger vanlig avslutningsrutine. Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen vurderer denne forenklede avslutningsformen til å kunne medføre mangelfull informasjonsflyt vedrørende prosjektstyring i Halden Kommune overfor bevilgende myndighet, og erkjenner at dette ikke er en heldig situasjon. På den annen side er ressursene så vidt knappe at rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å avsette tid og penger til dette sett i lys av andre viktigere oppgaver. I all den tid prosjekter med ramme over 3 mkr skal revideres og behandles i kontrollutvalget vil det medføre økte kostnader også utover de interne ressurskostnadene. Formelt sett skal alle prosjekter avsluttes med en beskrivelse av hva og til hvilken kostnad prosjektene er gjennomført, sammen med prosjektleders kommentarer til gjennomføringen. En slik avslutning vil gi bevilgende myndighet innsikt i hvordan ressursene er brukt og hva resultatet av bevilgningen har blitt. Her vil også årsaker til mer/mindreforbruk komme klart frem, og gi politikere raskere styringsinformasjon. Konklusjon Side 214

215 Sett i lys av tilgjengelige administrative ressurser, og kommunens økonomiske situasjon mener rådmannen at en forenklet prosjektavslutningsprosess er å foretrekke fremfor en prosess etter gjeldende rutiner. En rask avslutning av disse prosjektene vil også sikre kvaliteten på investeringsregnskapet og gi bedre kontroll på ubrukte lånemidler. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 215

216 Avslutning av investeringsprosjekter, bolk 4. Prosjekt liste: 1. P8112 Effektmåling 2. P8111 Maskiner kunstgress 3. P8102 Sentralkjøkkenet kjøp av utstyr 4. P8071A ny havn Sauøya 5. P6319 Fredriksfrydveien 6. P8065 Investeringer brannvesenet P6901 fayegården restaurering 8. P6707 Svalerødkilen regional badeplass P6600 Tilfluktsrom 10. P6601 utbedring av tilfluktsrom 11. P6416 Oskleiva og Garvegaten 12. P6413 Rokke avfallsanlegg 13. P6413A Rokke avfallsanlegg 14. P6413B Rokke avfallsanlegg 15. p6413c Rokke avfallsanlegg 16. P6413D Rokke avfallsanlegg 17. P6413E Rokke avfallsanlegg 18. P6413F Rokke avfallsanlegg 19. P6415 Rokke avfallsanlegg 20. P6417 Rokke avfallsanlegg 21. P6418 Rokke avfallsanlegg 22. P6314 Overløp Grønland 23. P6409 Renovasjon 24. P6410 Søppelcontainere 25. P6411 Plass for rivningsmateriale 26. P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker 27. P6403 Grunnundersøkelse Rokke 28. P6404 Sigevannsledning Rokke 29. P6405 avfallsdunker 30. P6406 Lagerplass Rokke 31. P6309 Tak Remmendalen renseanlegg 32. P6320 Bratner øst P6322 Rognealleen 34. P6307 Ankers overløp og tilkobling 35. P6308 Isebakke, Ingerfjellveien til Fangebakken 36. P6311 Dyrendalsveien, Rodeløkka 37. P6305 Knardal separering 38. P6303 Øvreveien, Mårbakken, Lienveien og Tuneveien 39. P6249 Oppgradering lille-erte vannbehandlingsanlegg 40. P6248H Vann Femsjøen P. st. 41. Vannmåler i Tistedal P6243C Sanering Garvegaten P6243A Lensmannssvingen P6242 Grantoppen VA P6241 Grimsrødhøgda VA 08 Side 216

217 46. P6243D Grimsrødhøgda VA P6240 Inntaksledning Kornsjø P6224 Driftsovervåking ledningsnett V 49. P6248A Driftsovervåking 50. P6221 Haarbyfjellet vann og avløp 51. P6216 Fagerholt Osdalen vann 52. P6211 Miljøformål for vannforekomster P6206 Brekkerød forsterkning ledningsnett 54. P6215 Brekkerød forsterkning vann 55. P6205 Vinkelveien 56. P6204 Granveien 57. P6203 Prestebakke vannverk 58. P6201 Permaloggere 59. P6200 Gangveien Femsjøen 60. P6000 Til utvalgets disp P4017 Sidevegsmidler Svinesundsplatået 62. P8115 PCB armatur P4014 Boligfelt Solheim 64. P4013 Boligfelt Brekkerød P8113Tollboden Side 217

218 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Prestebakkevannverk 2007 P6203 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av Prestebakkevannverk, pga dårlig vannkvalitet måtte det gjøres en større investering ved Prestebakke. Regnskapssammendrag P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Kjøregodtgjørelse ,00 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr 8 400,00 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Nyanlegg , ,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,03 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Konsulenttjenester ,80 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Prosjektering ,60 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Merverdiavgift investeringsregnskapet 4 068,60 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Byggelånsrenter 2 668,00 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Morarenter ,09 0,00 P6203 PRESTEBAKKE VANNVERK Styrking av likviditetsreserven 4 960,00 0,00 Totalt P , , ,27 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,27 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 218

219 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Granveien 2003 P6204 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Utbedring av Granveien, prosjektet er ikke gjennomført. Eventuelt gjennomført på annet prosjektnummer. Regnskapssammendrag P6204 GRANVEIEN Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,64 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,64 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Vinkelveien 2001 P6205 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag P6205 VINKELVEIEN Nyanlegg 0, ,00 P6205 VINKELVEIEN Styrking av likviditetsreserven ,00 0,00 Totalt P , ,00 0,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 219

220 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Brekkerød forsterkning ledningsnett 2005 P6206 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse av ledningsnett vann/avløp for Brekkerød tomtefelt. Regnskapssammendrag P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Skilt 579,84 0,00 P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 3 002,82 0,00 P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Nyanlegg , ,00 P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,25 0,00 P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Grunnerverv ,00 0,00 P6206 BREKKERØD FORSTERKNING LEDNINGSNETT Merverdiavgift investeringsregnskapet 4,26 0,00 Totalt P , , ,14 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Nyanlegg , ,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,20 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Merverdiavgift investeringsregnskapet 317,12 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Byggelånsrenter 480,00 0,00 Totalt P , , ,20 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,34 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 220

221 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Miljømål for vannforekomster P6211 Åsmund Bråtekas Prosjektbeskrivelse: Målinger av vannkvalitet i forskjellige vannforekomster i Halden kommune. Regnskapssammendrag P6211 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTER Nyanlegg 0, ,00 P6211 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTER Konsulenttjenester ,20 0,00 P6211 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTER Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6211 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTER Merverdiavgift investeringsregnskapet 8 194,40 0,00 P6211 MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTER Byggelånsrenter 2 656,26 0,00 Totalt P , ,00 0,14 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner 0,14 Prosjektet går i balanse pga. av inndragning av årsavhengige budsjettmidler Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 221

222 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Forsterkning Brekkerød vann 2006 P6215 Thor Egil Sæthre Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse og ferdigstillelse av ledningsnettet til Brekkerød tomtefelt. Dette gjaldt Brekkerød 1, merkostnaden kom av vanskeligere grunnforhold. Regnskapssammendrag P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Nyanlegg , ,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,20 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Merverdiavgift investeringsregnskapet 317,12 0,00 P6215 FORSTERKNING BREKKERØD (VANN) Byggelånsrenter 480,00 0,00 Totalt P , , ,20 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,20 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 222

223 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Fagerholt-Osdalen van 2012 P6216 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av ledningsnettet(vann) i Fagerholt-Osdalen. Prosjektet startet i 2005, det har vært tre prosjektledere inne i bildet. Geir Aarbu, John Kvalvik og i 2012 Lars Flaathen. Regnskapssammendrag P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Grøfting 7 500,00 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Nyanlegg , ,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Andre utgifter 5 336,00 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,60 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Matrialer til bygg/anlegg ,67 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Konsulenttjenester ,45 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Juridisk bistand ,00 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Prosjektering ,74 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Dokumentavg. og tinglysningsgebyr 6 192,00 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Erstatning ,00 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Internoverf. til kommunalteknikk ,35 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Merverdiavgift investeringsregnskapet ,80 0,00 P6216 FAGERHOLT - OSDALEN (VANN) Byggelånsrenter ,86 0,00 Totalt P , , ,84 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,84 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 223

224 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Haarbyfjellet vann og avløp 2012 P6221 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse/oppgradering av ledningsnett til vann og avløp. Prosjektet startet Regnskapssammendrag P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Utgiftsdekning ,00 0,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Nyanlegg , ,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Konsulenttjenester ,00 0,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Juridisk bistand ,00 0,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Merverdiavgift investeringsregnskapet ,75 0,00 P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) Byggelånsrenter ,29 0,00 Totalt P , , ,56 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,56 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 224

225 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Driftsovervåking ledningsnett v 2008/2010 P6224/P6248A Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Arbeidene innebærer at teknisk drift kan overvåke og styre driften av ledningsnettet fra Lille Erte vannbehandlingsanlegg. Eventuelle alarmer og feilmeldinger fra vannverk/ledningsnett utenom arbeidstid sendes til vakt renseanleggene. Regnskapssammendrag P6224 DRIFTSOVERVÅKING LEDNINGSNETT (V) Nyanlegg , ,00 P6224 DRIFTSOVERVÅKING LEDNINGSNETT (V) Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6224 DRIFTSOVERVÅKING LEDNINGSNETT (V) Byggelånsrenter ,06 0,00 Totalt P , , ,49 P6248A Driftsovervåkning Nyanlegg 0, ,00 P6248A Driftsovervåkning Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 Totalt P6248A , ,00 0,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,49 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 225

226 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Inntaksledning Kornsjø P6240 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag Utvalg for teknisk drift, sak 040/06. Utvalgets vedtak: løsningen er å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg på sammen tomt som vi i dag har vært kloakkrenseanlegg og legge en ledning til en pumpestasjon ved Sundet og en inntaksledning til ca. 15 meters dyp nord for Sundet. Denne inntaksledningen vil bli omkring 900 meter lang og blir enmidlertidig løsning av vannforsyningen på Kornsjø. P6240 INNTAKSLEDNING KORNSJØ Nyanlegg ,23 0,00 P6240 INNTAKSLEDNING KORNSJØ Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6240 INNTAKSLEDNING KORNSJØ Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 Totalt P ,23 0, ,23 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,23 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 226

227 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Grimsrødhøgda VA 08/ P6241, P6243D Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Nye vannrør lagt over Grimsrødhøgda, i forbindelse med oppkobling til kommunalt ledningsnett. Regnskapssammendrag P6241 Grimsrødhøgda VA Nyanlegg , ,00 P6241 Grimsrødhøgda VA Byggelånsrenter ,08 0,00 Totalt P , ,00-206,08 P6243D Separering Grimsrødhøgda Nyanlegg 0, ,00 P6243D Separering Grimsrødhøgda Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 Totalt P6243D , ,00 0,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 206,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 227

228 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Grantoppen VA P6242 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Utskiftning av ledningsnett vann over Grantoppen. Regnskapssammendrag P6242 Grantoppen VA Nyanlegg ,00 0,00 P6242 Grantoppen VA Byggelånsrenter ,60 0,00 Totalt P ,60 0, ,60 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,60 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 228

229 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Lensmannssvingen P6243A John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse/restaurering av ledningsnett i lensmannssvingen Regnskapssammendrag P6243A Lensmannssvingen Annonse, reklame, informasjon 1 650,00 0,00 P6243A Lensmannssvingen Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr ,00 0,00 P6243A Lensmannssvingen Nyanlegg , ,00 P6243A Lensmannssvingen Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,86 0,00 P6243A Lensmannssvingen Konsulenttjenester ,20 0,00 P6243A Lensmannssvingen Kjøp av ekstern arbeidskraft ,00 0,00 P6243A Lensmannssvingen Internoverf. til sentraladm./felles ,00 0,00 P6243A Lensmannssvingen Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 Totalt P6243A , , ,14 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,14 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 229

230 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Sanering Garvegaten P6243C John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Sanering(rensing) og restaurering av ledningsnettet i Garvegaten Regnskapssammendrag P6243C Sanering Garvegata Nyanlegg , ,00 P6243C Sanering Garvegata Internoverf. til sentraladm./felles ,00 0,00 P6243C Sanering Garvegata Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6243C Sanering Garvegata Byggelånsrenter 442,34 0,00 Totalt P6243C , , ,78 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,78 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Vannmåler i Tistedal P6243I Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Innstallering og opparbeidelse av vannmåling (trykk og mengde) i kum. Regnskapssammendrag P6243I Vannmåler Tistedal Nyanlegg , ,00 P6243I Vannmåler Tistedal Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 Totalt P6243I , , ,83 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,83 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 230

231 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Vann Femsjøen P.stj P6248H John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Forsterkning av pumpestasjonen ved Vanninga. Regnskapssammendrag P6248H Vann FemsjøenP.stj Inventar og utstyr ,00 0,00 P6248H Vann FemsjøenP.stj Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P6248H Vann FemsjøenP.stj Nyanlegg 0, ,00 P6248H Vann FemsjøenP.stj Konsulenttjenester ,54 0,00 P6248H Vann FemsjøenP.stj Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6248H Vann FemsjøenP.stj Byggelånsrenter ,30 0,00 Totalt P6248H , , ,16 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,16 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 231

232 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Oppgradering Lille-Erte vannbehandlingsanlegg 2011 P6249 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av vannbehandlingsanlegget ved Lille Erte. Regnskapssammendrag P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Inventar og utstyr ,03 0,00 P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Edb/IT-utstyr/programvare ,00 0,00 P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Nyanlegg ,60 0,00 P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Konsulenttjenester 3 015,60 0,00 P6249 Oppgradering Lille-erte vannbehandlingsanlegg Byggelånsrenter ,90 0,00 Totalt P ,13 0, ,13 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,13 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 232

233 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Øvreveien, Mårbakken, Liveien og Tuneveien 2002 P6303 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Rehabilitering av Øvreveien, Mårbakken, Liveien og Tuneveien. Regnskapssammendrag P6303 ØVREVEIEN, MÅRBAKKEN, LIVEIEN OG TUNEV Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,48 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,48 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Knardal separering 2004 P6305 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Arbeid med ledningsnettet i Knardal. Regnskapssammendrag P6305 KNARDAL SEPARERING Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,85 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,85 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 233

234 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ankers overløp og tilkobling, Isebakke, Ingerfjellveien til Fangebakken og Dyrendalsveien, Rodeløkka. 2002, 2003 P6307, P6308, P6311 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Rehabilitering av ledningsnettet. Regnskapssammendrag P6307 ANKERS OVERLØP OG TILKOBLING Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,47 P6308 ISEBAKKE, INGERFJELLVN TIL FANGEBAKKEN Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,81 P6311 DYRENDALSVEIEN, RODELØKKA Nyanlegg , ,00 P6311 DYRENDALSVEIEN, RODELØKKA Dokumentavg. og tinglysningsgebyr 4 200,00 0,00 Totalt P , , ,26 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,92 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 234

235 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tak Remmendalen renseanlegg 2005 P6309 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Utskiftning og legging av nytt tak på renseanlegget i Remmendalen. Regnskapssammendrag P6309 NYTT TAK REMMENDALEN RENSEANLEGG Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,68 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,68 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 235

236 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Overløp Grønland 2005 P6314 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag P6314 OVERLØP GRØNLAND Nyanlegg , ,00 P6314 OVERLØP GRØNLAND Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,38 0,00 Totalt P , , ,19 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,19 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 236

237 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Fredriksfrydveien 2004 P6319 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Restaurering av ledningsnettet i Fredriksfrydveien. Regnskapssammendrag P6319 FREDRIKSFRYDVEIEN Grøfting ,84 0,00 P6319 FREDRIKSFRYDVEIEN Nyanlegg , ,00 P6319 FREDRIKSFRYDVEIEN Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,04 0,00 Totalt P , , ,40 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,40 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 237

238 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Bratner øst 2004 og Rognalleen 2004 P6320 og P6322 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Nye rørledninger ved Bratner øst og Rognalleen. Regnskapssammendrag P6320 BRATNER ØST Nyanlegg , ,00 P6320 BRATNER ØST Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,14 0,00 Totalt P , , ,85 P6322 ROGNALL&EN Nyanlegg ,98 0,00 P6322 ROGNALL&EN Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,00 0,00 Totalt P ,98 0, ,98 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,87 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 238

239 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Prosjektbeskrivelse: Rokke: Grunnundersøkelse, Sigevannsledning, Avfallsdunker og Lagerplass 2011 P6403, P6404, P6405, P6406 Geir Aarbu Utbygging av Rokke avfallsplass. Opparbeidelse av sigevannsledningen for å hindre utslipp. Regnskapssammendrag P6403 GRUNNUNDERSØKELSE ROKKE Nyanlegg ,91 0,00 P6403 GRUNNUNDERSØKELSE ROKKE Prosjektering ,80 0,00 Totalt P ,71 0, ,71 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Edb/IT-utstyr/programvare ,40 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Bygningsmessige arbeider (arbeid) ,80 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Bygningsmessige arbeider (varer) ,80 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Grøfting ,00 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Nyanlegg , ,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Edb maskinvare ,40 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Konsulenttjenester ,00 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Kjøp av ekstern arbeidskraft ,20 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Prosjektering ,39 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Merverdiavgift investeringsregnskapet ,73 0,00 P6404 SIGEVANNSLEDNING ROKKE Byggelånsrenter 5 027,15 0,00 Totalt P , , ,87 P6405 AVFALLSDUNKER Nyanlegg ,80 0,00 Totalt P ,80 0, ,80 P6406 LAGERPLASS ROKKE Nyanlegg 9 312, ,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,38 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 239

240 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Miljøstasjoner og avfallsdunker 2006 P6408 Tor-Egil Sæthre Prosjektbeskrivelse: Utvidelse av miljøstasjoner på Brødløs, Næringsrød og Tistedal. Opparbeidelse av ny miljøstasjon på Mølen/ Sauøybryggen. Regnskapssammendrag P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) Nyanlegg , ,00 P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) Konsulenttjenester ,00 0,00 P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6408 Miljøstasjoner og avfallsdunker (RENOVASJON) Byggelånsrenter 5 020,67 0,00 Totalt P , ,00 0,08 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner 0,08. Mindreforbruket oppstår som følge av årsavhengighet på budsjettmidlene. Resterende budsjettmidler har blitt inndratt i årsoppgjøret. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 240

241 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Renovasjon 2005, Søppelcontainere sentrum 2004, plass for rivningsmateriale P6409, P6410, P6411 Thor-Egil Sætre Prosjektbeskrivelse: Budsjettmidlene fra P6410 og P6411 blitt omdisponert til P6409. Prosjekt P6409 er utvidelse av deponiet ved Rokke avfallsanlegg. Regnskapssammendrag P6409 RENOVASJON Nyanlegg ,20 0,00 P6409 RENOVASJON Konsulenttjenester ,40 0,00 Totalt P ,60 0, ,60 P6410 SØPPELCONTAINERE SENTRUM Nyanlegg 0, ,00 Totalt P6410 0, , ,00 P6411 PLASS FOR RIVNINGSMATERIALER Nyanlegg 0, ,00 Totalt P6411 0, , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,60 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 241

242 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Rokke avfallsanlegg 2012 P6413:P6415 og P6417, P6418 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Investeringsprosjekter for å utvikle Rokke avfallsanlegg til næringsvirksomhet. Innkjøp av maskiner og utvikling av området. Prosjektene viser et mindreforbruk, dette på grunn av at ikke alle planlagte handlinger ble gjennomført. Prosjektleder har ikke bedt fremmet vedtak om re-bevilgninger, budsjettmidlene er derfor inndratt som følge av års-avhengig investeringsbudsjett. Regnskapssammendrag P6413 Rokke avfallsanlegg Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 Totalt P6413 0, , ,00 P6413A Overtakelse av maskiner og utstyr - Rokke avfallsanlegg Kjøp av driftsmidler ,00 0,00 P6413A Overtakelse av maskiner og utstyr - Rokke avfallsanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P6413A Overtakelse av maskiner og utstyr - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter ,00 0,00 Totalt P6413A ,00 0, ,00 P6413B Kjøp av 2 hjullastere - Rokke avfallsanlegg Kjøp av driftsmidler ,00 0,00 P6413B Kjøp av 2 hjullastere - Rokke avfallsanlegg Kjøp av transportmidler ,00 0,00 P6413B Kjøp av 2 hjullastere - Rokke avfallsanlegg Internoverf. til sentraladm./felles ,00 0,00 P6413B Kjøp av 2 hjullastere - Rokke avfallsanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P6413B Kjøp av 2 hjullastere - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter ,61 0,00 Totalt P6413B ,61 0, ,61 P6413C Kjøp av gravemaskin - Rokke avfallsanlegg Kjøp av transportmidler ,00 0,00 P6413C Kjøp av gravemaskin - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter 1 185,75 0,00 Totalt P6413C ,75 0, ,75 P6413D Kjøp av containere - Rokke avfallsanlegg Kjøp av driftsmidler ,00 0,00 P6413D Kjøp av containere - Rokke avfallsanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P6413D Kjøp av containere - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter 3 173,63 0,00 Totalt P6413D ,63 0, ,63 P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Kjøp av driftsmidler ,40 0,00 P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Kjøp av transportmidler ,00 0,00 P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet ,60 0,00 P6413E Kjøp av redskap - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter ,85 0,00 Totalt P6413E ,85 0, ,85 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Husleie, leie av lokaler og grunn mv ,00 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Kjøp av transportmidler ,00 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,00 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Bygningsmessige arbeider (arbeid) ,00 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Nyanlegg ,27 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Konsulenttjenester ,40 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet ,71 0,00 P6413F Utbyggingstiltak - Rokke avfallsanlegg Byggelånsrenter ,28 0,00 Totalt P6413F ,66 0, ,66 P6415 Miljøstasjoner Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P6415 Miljøstasjoner Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 Totalt P , ,00 0,00 P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Nyanlegg P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Merverdiavgift investeringsregnskapet P6417 Rokke avfallsanl. ihht utviklingsplan Byggelånsrenter 29 0 Totalt P ,08 P6418 Rokke avfallsanl. for å sikre overskudd Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Totalt P ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,58 (kommentert i beskrivelse av prosjektet) Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 242

243 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Oskleiva og Garvegata 2011 P6416 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Nytt ledningsnett og opparbeidelse av veidekke. Grøfting, fortau og asfaltering av Garvegaten og innkjøring til P-hus Halden Storsenter. Regnskapssammendrag P6416 Oskleiva & Garvegata veianlegg Nyanlegg ,00 0,00 P6416 Oskleiva & Garvegata veianlegg Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6416 Oskleiva & Garvegata veianlegg Byggelånsrenter ,75 0,00 Totalt P ,75 0, ,75 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,75 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 243

244 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tilfluktsrom 2011 P6600 og P6601 Lene Bergstrøm Prosjektbeskrivelse: Oppgradering og utbedring av tre offentlige tilfluktsrom. Prosjektene har fått kostnaden dekket av bundet fond avsatt til tilfluktsrommene. Regnskapssammendrag P6600 TILFLUKTSROM Inventar og utstyr 6 316,80 0,00 P6600 TILFLUKTSROM Nyanlegg ,87 0,00 P6600 TILFLUKTSROM Konsulenttjenester ,40 0,00 P6600 TILFLUKTSROM Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P6600 TILFLUKTSROM Merverdiavgift investeringsregnskapet ,53 0,00 Totalt P ,60 0, ,60 P6601 Utbedring av tilfluktsrom Konsulenttjenester ,00 0,00 P6601 Utbedring av tilfluktsrom Merverdiavgift investeringsregnskapet 3 975,00 0,00 P6601 Utbedring av tilfluktsrom Byggelånsrenter 1 536,98 0,00 Totalt P ,98 0, ,98 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,58 kostnaden er dekket ved bruk av bundet fond avsatt til tilfluktsrom. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 244

245 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Svalerødkilen regional badeplass P6707 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Prosjketet ble startet for å sikre Svalerødkilen som et friluftsområde. Kostnaden gjelder bla kjøp av tomt og opparbeidelse av parkeringsplass Direktoratet for Naturforvaltning ga et tilskudd på kr som finansierte hele investeringen. Regnskapssammendrag P6707 Svalerødkilen regional badeplass Nyanlegg , ,00 P6707 Svalerødkilen regional badeplass Grunnerverv ,00 0,00 P6707 Svalerødkilen regional badeplass Merverdiavgift investeringsregnskapet ,20 0,00 P6707 Svalerødkilen regional badeplass Byggelånsrenter 586,16 0,00 Totalt P , , ,84 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,84 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 245

246 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Fayegården restaurering 2004 P6901 Kommunalteknikk Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av Fayegården. Ombygning av kontorer, div flisemaler-arbeider. Regnskapssammendrag P6901 FAYEGÅRDEN - RESTAURERING/OMBYGGING Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,96 0,00 P6901 FAYEGÅRDEN - RESTAURERING/OMBYGGING Merverdiavgift investeringsregnskapet ,57 0,00 Totalt P ,53 0, ,53 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,53 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 246

247 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Investeringer brannvesenet P8065 Jens Lindstrøm Prosjektbeskrivelse: Diverse branntekniske utstyr. Regnskapssammendrag P8065 Investeringer brannvesenet Inventar og utstyr , ,00 P8065 Investeringer brannvesenet Kjøp av driftsmidler ,00 0,00 P8065 Investeringer brannvesenet Andre utgifter 1 883,20 0,00 P8065 Investeringer brannvesenet Merverdiavgift investeringsregnskapet ,69 0,00 P8065 Investeringer brannvesenet Byggelånsrenter ,15 0,00 Totalt P , , ,15 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,15. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 247

248 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ny havn Sauøya 2011 P8071A Per Egil Pedersen Prosjektbeskrivelse: Utredning av ny havn på sauøya. Regnskapssammendrag P8071A Ny havn Sauøya Konsulenttjenester ,00 0,00 P8071A Ny havn Sauøya Merverdiavgift investeringsregnskapet ,50 0,00 P8071A Ny havn Sauøya Byggelånsrenter 4 862,72 0,00 Totalt P8071A ,22 0, ,22 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,22. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 248

249 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Sentralkjøkkenet kjøp av utstyr P8102 Leif Back Prosjektbeskrivelse: Utstyr og oppgradering av kjøkkenet ved Halden sykehus. Regnskapssammendrag P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Inventar og utstyr ,60 0,00 P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,80 0,00 P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Konsulenttjenester ,00 0,00 P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Merverdiavgift investeringsregnskapet ,60 0,00 P8102 SENTRALKJØKKEN KJØP AV UTSTYR Byggelånsrenter 7 546,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 249

250 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Maskiner kunstgress 2010 P8111 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Innkjøp av traktor med tilleggsutstyr for å kunne vedlikeholde gressbaner og kunstgressbaner. Kjøpt inn til parkvesenet. Regnskapssammendrag P8111 Maskiner Kunstgress, jmf møte Kjøp av driftsmidler ,00 0,00 P8111 Maskiner Kunstgress, jmf møte Kjøp av transportmidler ,60 0,00 P8111 Maskiner Kunstgress, jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P8111 Maskiner Kunstgress, jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,40 0,00 P8111 Maskiner Kunstgress, jmf møte Byggelånsrenter ,22 0,00 Totalt P , , ,22 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,22 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 250

251 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Effektmåling 2010 P8112 Per Øistein Gundersen Prosjektbeskrivelse: Innkjøp av varmepumper til kommunale barnehager. Regnskapssammendrag P8112 Effektmåling Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) , ,00 P8112 Effektmåling Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P8112 Effektmåling Byggelånsrenter 6 582,07 0,00 Totalt P , , ,07 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,07 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 251

252 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tollboden 2011 P8113 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Oppgradering av Tollboden. Kontorer til kultur og pensjonkassen. Regnskapssammendrag P8113 Tollboden, jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) , ,00 P8113 Tollboden, jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer) 8 841,36 0,00 P8113 Tollboden, jmf møte Konsulenttjenester ,40 0,00 P8113 Tollboden, jmf møte Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P8113 Tollboden, jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,84 0,00 P8113 Tollboden, jmf møte Byggelånsrenter 8 510,78 0,00 Totalt P , , ,98 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,98 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 252

253 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: PCB armatur P8115 Thor Egil Sætre Prosjektbeskrivelse: Utskiftning av PCB armatur i lysstolper langs veier og gater. Regnskapssammendrag P8115 PCB armatur Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P8115 PCB armatur Nyanlegg ,00 0,00 P8115 PCB armatur Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P8115 PCB armatur Merverdiavgift investeringsregnskapet ,25 0,00 P8115 PCB armatur Byggelånsrenter ,25 0,00 Totalt P , ,00 0,50 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner 0,50. Prosjektet avsluttes med kun 0,50 kroner i mindreforbruk fordi budsjettbevilgningen har blitt trukket tilbake i hht. årsavhengig budsjett. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 253

254 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Boligfelt Brekkerød P4013 John Kvalvik, Håvard Tafjord Prosjektbeskrivelse: Kostnader ved reguleringsplan og opparbeidelse av nytt tomtefelt Brekkerød 1. Kostandene for å ferdigstille boligfeltet er ført på dette prosjektnummeret. Det er inntektsført kr som videre er avsatt til ubundet kapitalfond. Resterende salgsinntekter er inntektsført på konto for salg av tomter. Regnskapssammendrag P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Utgiftsdekning ,50 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Annonse, reklame, informasjon ,50 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser ,40 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Oppmålingsgebyr ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Inventar og utstyr 0, ,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Edb/IT-utstyr/programvare ,96 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Finansiering med salgsinntekter (Stengt) ,85 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Nyanlegg ,70 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Lekeplasser ,50 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Andre utgifter ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Konsulenttjenester , ,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Juridisk bistand ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Kjøp av ekstern arbeidskraft ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Prosjektering ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Grunnerverv ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Dokumentavg. og tinglysningsgebyr ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Internoverf. til kommunalteknikk ,10 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,45 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Byggelånsrenter ,68 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Morarenter ,00 0,00 P4013 BOLIGFELT BREKKERØD 05 REG.PLAN Avsetning til ubundne kapitalfond ,93 0,00 Totalt P , , ,59 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,59. Dette er ikke det reelle resultatet på boligfeltet. Det har blitt avsatt salgsinntekter på 15 mkr i regnskapet. I tillegg kommer inntekten for salg av resterende tomter. Inntekten har blitt postert i regnskapet på konto for salg av tomter. Trekker man bort avsatte salgsinntekter får man en kostnad ved opparbeidelse av boligfeltet på 40,3 mkr. Denne summen skal dekkes inn av salgsinntekter. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 254

255 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Boligfelt Solheim 2010 P4014 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse av Solheim boligfelt, samt kostnader vedrørende reguleringsplan. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på ca 8 mkr. Detter resultatet inneholder ikke salgsinntektene fra boligfeltet. Prosjektet viser kun kostnaden. Regnskapssammendrag P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Strøm 3 156,15 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr ,00 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Edb/IT-utstyr/programvare ,64 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 5 531,41 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Nyanlegg ,04 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Andre utgifter ,13 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,00 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Konsulenttjenester , ,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Kjøp av ekstern arbeidskraft ,00 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Prosjektering ,40 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Grunnerverv 3 045,58 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Erstatning 6 500,00 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,13 0,00 P4014 BOLIGFELT SOLHEIM 05 REG.PLAN Byggelånsrenter ,23 0,00 Totalt P , , ,35 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,35. Merforbruk skal finansieres gjennom salg av tomter. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 255

256 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Sidevegsmidler- Svinesundsplatået 2007 P4017 Prosjektbeskrivelse: Mottatt midler fra statens vegvesen som er avsatt på bundet fond. Regnskapssammendrag P4017 SIDEVEGSMIDLER - SVINESUNDPLATÅET Nyanlegg 3 000,00 0,00 P4017 SIDEVEGSMIDLER - SVINESUNDPLATÅET Byggelånsrenter 87,00 0,00 P4017 SIDEVEGSMIDLER - SVINESUNDPLATÅET Avsetning bundne fond ,82 0,00 Totalt P ,82 0, ,82 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,82. Merforbruket er tilskudd fra Statens vegvesen som er avsatt på bundet fond. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 256

257 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Til utvalgets disp P6000 Prosjektbeskrivelse: Ubenyttet bevilgning fra Avsatt til hovedutvalgets (teknisk) disposisjon. Prosjektet har ingen føringer, men kan være sett opp mot merforbruk på andre VAR-prosjekter. Prosjektet avsluttes med et mindreforbuk i forhold til budsjett på ,- Regnskapssammendrag P6000 TIL UTVALGETS DISP Nyanlegg 0, ,00 Totalt P6000 0, , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 257

258 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Gangvei femsjøen 2001 P6200 Prosjektbeskrivelse: Etablering av gangvei Bjørnstad i Prosjektet er ikke registrert med egen bevilgning, og avsluttes med et merforbruk i forhold til budsjett på ,-. Prosjektet er finansiert med bruk av lån. Regnskapssammendrag P6200 GANGVEI FEMSJØEN Nyanlegg ,94 0,00 Totalt P ,94 0, ,94 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,94,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 258

259 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Permaloggere 2001 P6201 Prosjektbeskrivelse: Anskaffelse av permaloggere (lekkasjepåvisning) i Prosjektet fikk sin bevilgning i 2001 på ,-. Prosjektet avsluttes med et merforbruk på ,- Regnskapssammendrag P6201 PERMALOGGERE VANN Nyanlegg , ,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 259

260 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Kirsten Mellingseter Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Varsel om tilsyn med Halden kommune - rett til barnehageplass 2 Tilsyn med Halden kommune - brev fra Fylkesmannen i Østfold dat Ikke utsendte vedlegg Opprettelse av midlertidige barnehageplasser fra september finansiering. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Medsaksbehandler har vært Thomas Bjørnstad. Sammendrag av saken: Kommunene har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen jfr. 12 a. Kommunen har ved dette hovedopptaket ikke klart å innfri kravet dette kravet. Kommunen mottok varsel om tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold vedr. rett til barnehageplass. Kommunen svarte på denne henvendelse 6.juni og har 11.juni mottatt nytt brev som har svarfrist Rådmannens innstilling: 1. Administrasjonen gis i fullmakt å opprette midlertidige barnehageplasser i et omfang av maksimalt 44 barnehageplasser for barn med rett til plass jfr. Lov om barnehager 12 a. 2. Plassene opprettes i samarbeid med private aktører som skal starte nye barnehager i Ubenyttede kulturstøtte midler som er avsatt til lag og organisasjoner, overføres til kommunalavdeling undervisning og oppvekst til formål barnehage. Saksutredning: Bakgrunn Det vises til referat sak fra Hovedutvalget for undervisning og oppveksts møte vedr behovsvurdering for nye barnehageplasser fra Sommeren 2013 slutter det totalt 331 barn i de ulike barnehagene og som skal starte i 1.klasse fra Side 260

261 høsten Dette frigjør barnehageplasser og skulle gi mulighet til å kunne imøtekomme behovet basert på de nye plasser som ble opprettet i 2013 samt de nye barnehager som er godkjent med hensyn til reguleringsplan og søknad om kapital- og driftstilskudd. I 2013 har vi hatt en meget stor pågang med hensyn til søknad til barnehageplasser. Antall søknader med rett til plass har vært langt større enn de plasser som er ledige. Dette har klar sammenheng med omlegging av kontantstøtteordning. Videre ser en at svært mange søkere per dato bor utenbys, men som opplyser i søknaden at de skal flytte til kommunen i løpet av sommeren. Disse søknader er kommunen også forpliktet til å behandle på lik linje med søkere som er bosatt i kommunen. Søkerne må imidlertid være tilflyttet kommunen for å kunne nyttiggjøre seg tilbudet fra oppstart av barnehageåret. Nedleggelse av 20 plasser i ulike familiebarnehager har også bidratt til en vanskelig situasjon, og forsinkelse av bygging av nye barnehager som ikke vil være ferdige før tidligst våren Per dato har kommunen 44 barn på venteliste med rett til plass. 15 av disse er i dag bosatt i andre kommuner, men har opplyst om at de vil flytte til Halden i løpet av sommeren Lov om barnehager 12 a, gir rett til barnehageplass for barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass og under forutsetning av at søknadsfristen ved hovedopptak er overholdt. I merknadene til loven annet ledd står det klart at barnet har rett til barnehageplass i den kommune der barnet er bosatt. Barn er bosatt i den kommune det har bostedsadresse. Barn som rett til barnehageplass iht 12 a. har rett til å motta et tilbud om barnehageplass i en barnehage som er godkjent etter barnehageloven 10 jfr, 1 og 2 eller 11. Dette innebærer at søkere ikke har rett til sitt 1. eller 2.valg, men har rett til plass i en hvilken som helst barnehage som er godkjent til formålet. Administrasjonen har daglig kontakt med de ulike barnehagene for å kunne tilby søkere plass. Men situasjonen er i dag meget vanskelig da de fleste barnehager i dag har tatt inn det maksimale antall barn de har mulighet til jfr sin godkjenning. Dersom en mottar oppsigelser, vil disse plasser umiddelbart bli tilbudt barn på venteliste. Administrasjonen har vært på befaring for mulig å kunne finne midlertidige lokaler som kan være egnet til formålet. Vi har vært i kontakt med bl.a. eier av TDM barnehager for å forespørre om de har mulighet for å drive denne barnehagen. Dette fordi godkjenning av midlertidige barnehagelokaler har som forutsetning at det er planlagt og skal starte opp ordinær barnehage. Men det er viktig å understreke at administrasjonen på nåværende tidspunkt ikke har fått klargjort lokaler til mulig drift. Midlertidige lokaler skal i likhet med ordinære lokaler være i henhold til lov og forskrift både med hensyn til godkjenning iht. plan og bygningsloven, iht. forskrift om miljørettet Helsevern i skoler og barnehager og iht. barnehageloven. Etablering av rundt 44 barnehageplasser fra september 2013 vil gi en kostnad på omlag 2.5 mill.kroner noe avhengig av inntak av barn over og under tre år. I tillegg kan det tilkomme nødvendige investeringskostnader. Beregningene er gjort på bakgrunn av vedtatte satser til private barnehager jfr. vedtak i Kommunestyret og under forutsetning av at samtlige takker ja til tilbud om midlertidige plasser. Det er ikke mulig å avgi noen ressurser i eksisterende barnehager for å drifte en midlertidig barnehage. Administrasjonen vil arbeide videre for å kunne finne en løsning for eventuelle ledige lokaler i samarbeide med eiendomsforvaltningen. Kommunalavdeling undervisning og oppvekst har ikke budsjettmidler til opprettelse av nye barnehageplasser i Side 261

262 Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Juridisk; Sett i relasjon til søkerens rett til plass, er kommunen forpliktet jfr lov og forskrift til å opprette midlertidige plasser med oppstart innen Økonomi; Kommunalavdeling undervisning og oppvekst har ingen midler til tiltaket. Økonomirapporten for april måned viser et prognoseavvik på 10,2 mkr som er den samme som for april måned. Inndekning kan finnes ved at avsatte midler til kulturstøtte lag og organisasjoner overføres til formål barnehage. I budsjettet for 2013 er det avsatt 6,7 mkr til formålet og det er utdelt 3 mkr. Totalt i kommunen er prognoseavviket for april estimert til 54,4 mkr. Personal- og organisasjonsspørsmål; Ingen endringer under forutsetning av at private drifter barnehagen. Andre spørsmål konsekvenser for barn og unge. Barnehage er et viktig virkemiddel og en arena for læring. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Betydning for kommunens næringsutvikling. Barnehager er et viktig virkemiddel både med hensyn til næringsutvikling og et virkemiddel for at foreldre kan starte i inntektsgivende arbeid etter endt permisjon. Løsningsalternativer Kommunen står over for to valg i denne saken. 1. Opprettelse av midlertidige barnehageplasser i påvente av oppstart av de nye barnehagene. 2. Ikke opprettelse av midlertidige barnehageplasser brudd på lov og forskrift. Vurdering av løsningsmulighetene 1. Kommunen er forpliktet til å tilby barnehageplasser jfr Lov og forskrift. Opprettelse av midlertidige plasser vil medføre et merforbruk i sektoren på rundt 2,5 mill.kroner for 4 måneders drift med tillegg av nødvendig investeringer på rundt kr Dette er midler som ikke er avsatt i budsjettet for Dersom kommunen ikke oppretter disse plasser, vil dette være brudd på lov og forskrift. Hvilke sanksjoner som kommunen vil bli pålagt av Fylkesmannen på grunn av manglende barnehageplasser, er administrasjonen ikke kjent med. Konklusjon Rådmannen vil anbefale at det det opprettes midlertidige barnehageplasser basert på de søkere som per dato har rett til barnehageplass med virkning fra august Det forutsettes at plassene skal være klare til bruk senest 15.september Rådmannen anbefaler at administrasjonen arbeider videre med å finne ledige lokaler og samarbeider med de private aktørene som skal drifte barnehagen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 262

263 Jane Short Aurlien Side 263

264 I I 1 Fylkesmannen i Østfold 3 MÅ 2013g. Halden kommune Postboks HALDEN Barnehage- og utdanningsavdelingen Deres ref.: Vår ref.:2013/ KSM Vår dato: Varsel om tilsyn med Halden kommunes - rett til barnehageplass Fylkesmannen i Østfold melder med dette om tilsyn med Halden kommune. Bakgrunnen for tilsynet er tilbakemelding fra Halden kommune om kommunens plan for oppfyllelse av rett til barnehageplass. Det framkommer av tilbakemeldingen at Halden kommune er meget usikker på om de greier å innfri retten til barnehageplass for alle som har denne retten. Hjemmel for tilsynet Fylkemannens hjemmel for å føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet fremkommer av barnehageloven 9 annet ledd og kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannen har rett og plikt til å føre tilsyn. Tema og bakgrunn for tilsynet Det framkommer av tilbakemeldingen fra Halden kommune at kommunen er meget usikker med hensyn til om de klarer å innfri retten til barnehageplass i løpet av august Det framkommer videre at kommunen har hatt en stor økning i søkermassen og samtidig mindre kapasitet. Ut fra kommunens tilbakemelding vil Fylkesmannen uttrykke at vi er svært bekymret for om alle barn bosatt i Halden, får oppfylt sin lovfestete rett til barnehageplass. Tema for tilsynet er kommunens ansvar etter barnehageloven 8 andre ledd om å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, og som har rett til plass etter barnehageloven 12a. Barnehageloven 8 annet ledd lyder: "Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov". Gjennomføring av tilsynet Tilsynet gjennomføres ved innhenting av dokumentasjon og opplysninger fra Halden kommune. Det kan bli nødvendig å innhente supplerende informasjon. Vi ber Halden kommune besvare spørsmålene nedenfor og sende svaret til oss på e-post senest Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottakfmos.no Side 264

265 2 I. Hvor mange barn med rett til plass etter barnehageloven 12a har ikke fatt tilbud om barnehageplass pr. dato? Vi ber om antall barn fordelt på fødselsår 2. Kan kommunen bekrefte at de barna som er nevnt i svaret på spørsmål 1 får tilbud om barnehageplass med plasstørrelse i henhold til søknad, med oppstart senest ? 3. Kommunen skriver at det vil bli lagt fram sak til politisk behandling om opprettelse av midlertidige plasser. Når ventes det vedtak i saken? Fra hvilken dato vil de midlertidige plassene starte opp? Vil de midlertidige plassene, sammen med det øvrige barnehagetilbudet, gi plass til alle barn som har rett til barnehageplass jf. barnehageloven 12a? 4. Hvilke andre tiltak gjør kommunen for å sikre at alle barn med rett til plass får tilbud om barnehageplass med oppstart senest ? Fylkesmannen ber om svar på disse sporsmålene senest Svaret bes sendt pr. e-post til fmospostmottak(&,fylkesmannen.no, med kopi til Kari Smith-Meyer, Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av I ) Dag Løken e.f. Kari Smith-Meyer Utdanningsdirektør seniorrådgiver Saksbehandler: Kari Smith-Meyer Side 265

266 Side 266

267 Side 267

268 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Mette Engdahl Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Fritakssøknad - HNE 2 Søknad om fritak som folkevalgt 3 Søknad om fritak i inneværende periode 4 Fritakssøknad - HHO Ikke utsendte vedlegg Søknad om fritak for politiske verv. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret inviteres til å ta stilling til fire innkomne fritakssøknader gjeldende for Mona Bråthen, Håkon Magne Knudsen og Mohammed Abdi Dahir fra Arbeiderpartiet samt fra Sohrab Darisiro fra Venstre. Mona Bråthen søker fritak for sitt verv som fast medlem i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester (HHO) fra Håkon Magne Knudsen søker fritak for resten av kommunestyreperioden som fast medlem i Hovedutvalg for næring og eiendom (HNE). Mohammed Abdi Dahir er fast medlem i Kommunestyre (KS) og Hovedutvalg for undervisning og oppvekst (HUO), varamedlem i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold (HKIM) og Formannskapet (FS) samt i Likestillingsutvalget (LI). Han søker fritak for sine samtlige verv i inneværende periode. Sohrab Darisiro er fast medlem i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester (HHO) og Likestillingsutvalget (LI) samt varamedlem i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst (HUO). Alle fire søknadene kan knyttes opp mot kommunelovens 15.1 og Side 268

269 Rådmannens innstilling: 1. Mona Bråthen, Ap, innvilges fritak i HHO 2. Håkon Magne Knudsen, Ap, innvilges fritak i HNE 3. Mohammed Abdi Dahir, Ap, innvilges fritak i KS, FO, HKIM, HUO og LI 4. Sohrab Darisiro, V, innvilges fritak i HHO, HUO og LI. 5. Som nytt medlem i opposisjon for KS velges: 6. Som nytt medlem i opposisjon for HNE velges: Som nytt medlem i opposisjon for HUO velges:. 8. Som nytt medlem i posisjon for LI velges:.. 9. Som nye medlemmer i posisjon og opposisjon for HHO velges: 10. Som nytt varamedlem i opposisjon for FO velges: 11. Som nytt varamedlem i opposisjon for HKIM velges:. 12. Som nytt varamedlem i opposisjon for LI velges Som nytt varamedlem i posisjon for HUO velges:.. Dersom det benyttes valg fra varaliste, bør denne suppleres. Saksutredning: Bakgrunn Det er innkommet fire fritakssøknader fra henholdsvis Mona Bråthen, Håkon Magne Knudsen, og Mohammed Abdi Dahir, fra Arbeiderpartiet samt fra Sohrab Darisiro, fra Venstre. Samtlige søkere innehar sine verv som folkevalgte. Sohrab Darisiro fra Venstre, er registrert utflyttet fra Halden kommune og er ikke lenger valgbar iht. kommunelovens Denne lyder som følger: «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarheten skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer». Det må derfor i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester velges nytt fast medlem i posisjon da folkevalgt Sohrab Darisiro trer endelig ut av sitt verv iht som vist til ovenfor. Fritakssøknadene fra de øvrige søkerne kan vises til paragraf «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Dersom det innvilges fritak for de øvrige søkerne og det ved valg av nytt fast medlem i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester skal det i opposisjonen velges en kvinne. Dette for å opprettholde kjønnsfordelingen. Det vises her til kommunelovens 16.3 «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn». Når det gjelder Hovedutvalg for undervisning og oppvekst søkes det fritak fra ett medlem i opposisjon og ett varamedlem fra posisjon. Dersom det velges et fast medlem for Mohammed A. Dahir fra varalisten bør denne suppleres. Side 269

270 Likestillingsutvalget skal således erstattes med ett medlem i posisjon og ett varamedlem i opposisjon. I tillegg er det søkt om fritak som varamedlem i Formannskapet og Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Ved inngåelse av fritak som folkevalgt i Kommunestyret vises det her til Kommunelovens Denne lyder som følger: «Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget, formannskapet eller fylkesutvalg, trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig». Viser for øvrig til Kommunelovens 16 - Opprykk og nyvalg. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side 270

271 Side 271

272 VS: Side 272 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Page 1 of Fra: Martin Dato: :29:31 Til: Mette Engdahl Tittel: VS: -----Opprinnelig melding----- Fra: Sohrab Darisiro Sendt: 6. juni :43 Til: Martin Vik Kopi: Emne: Kjære Kommunestyre, Jeg, Sohrab Darisiro - folkevalgt representant for Halden Venstre - ønsker herved å fratre følgende verv ved Halden Kommune grunnet flytting til Marker Kommune den 29. april 2013: Fast medlem av Hovedutvalg for Helse og Omsorg Fast medlem av Likestillingsutvalget Vara for Hovedutvalg for Utdanning og Oppvekst -- Mvh, Sohrab Darisiro Mobil:

273 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport offentlige anskaffelser Halden Ikke utsendte vedlegg Sak oversendt fra Kontrollutvalget - Forvaltningsrevisjonsrapport - Offentlige anskaffelser i Halden kommune Sammendrag av saken: Kontrollutvalget har behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten og fattet følgende vedtak: Oversendes kommunestyret for behandling. Rapporten ligger vedlagt. Rådmannens innstilling: Ingen Side 273

274 Unntatt off. jfr. koml. 78 nr. 7 Offentlige anskaffelser Halden kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 14. mars 2013 østfold kommunerevisjon iks 1 Side 274

275 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og avgrensing Metode og gjennomføring Revisjonskriterier SYSTEM FOR INTERNKONTROLL Kontrollmiljø Risikovurderinger Kontrollaktiviteter Informasjon og kommunikasjon Oppfølging Vurderinger REGELETTERLEVELSE I PRAKSIS Revisjonskriterier Fakta Vurderinger KONKLUSJONER/ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG Internkontroll Krav i anskaffelsesregel-verket østfold kommunerevisjon iks 2 Side 275

276 1 SAMMENDRAG Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet evaluert om Halden kommune har tilfredsstillende systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser. Vi har også undersøkt kommunens praksis For å besvare problemstillingene har vi blant annet intervjuet innkjøpsansvarlig, konstituerte kommunalsjefer og konstituert økonomisjef, samt gjennomført en spørreundersøkelse til de som deltar i kommunens innkjøpsarbeid. Metodekapitlet gir en nærmere redegjørelse av hvilke revisjonshandlinger som er utført. Vurderingen av kommunens system for internkontroll er basert på COSOmodellen, som består av komponentene kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og kommunikasjon og oppfølging. Dette er en modell som har vist seg svært gunstig hva gjelder å vurdere internkontroll i offentlig sektor. Øvrige revisjonskriterier fremgår av problemstilling to, og er også nærmere beskrevet i vedlegg til rapporten. Samtidig viser gjennomgangen av leverandørreskontroer, at eldre praksis bærer preg av varierende kvalitet, og at det ikke kan utelukkes at det forekommer tilfeller av såkalte «hoffleverandører». Basert på vurderingene under kapittel tre og fire, samt konklusjonene ovenfor, er det revisjonens oppfatning at kommunen bør: gjennomføre systematiske risikovurderinger vurdere kontrolltiltakene opp mot risikovurderingene etablere en planmessig oppfølging av risiko og kontrolltiltak på alle nivåer i kommunen foreta en gjennomgang av eksisterende avtaler, slik at kommunen forsikrer seg om at det ikke benyttes avtaler som er utgått foreta nærmere undersøkelser knyttet til leverandører som skiller seg ut med hensyn til utbetalt beløp og antall fakturaer, slik at kommunen forsikrer seg om at enkelte leverandører ikke favoriseres på bekostning av andre Hva gjelder rapportens første problemstilling, er det revisjonens oppfatning at Halden kommune i all hovedsak har etablert og implementert et system for internkontroll som er egnet til å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig vil revisjonen påpeke at systemet inneholder enkelte svakheter som følge av manglende systematiske risikovurderinger og en helhetlig oppfølging av systemet. Undersøkelser knyttet til kommunens praksis bekrefter ovennevnte. Det synes som om kommunen i all hovedsak etterlever regelverket om offentlige anskaffelser på en tilfredsstillende måte. østfold kommunerevisjon iks 3 Side 276

277 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktaboks 1: Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Følger enhetene i Halden kommune regelverk om offentlige anskaffelser i innkjøpsarbeidet? Problemstillingen vil primært fokusere på enhetenes etterlevelse av sentrale krav hentet fra regelverk vedrørende konkurranse, protokollføring, valg av korrekt anskaffelsesprosedyre og krav til kunngjøring. I plan for forvaltningsrevisjon for Halden kommune fremgår følgende om offentlige anskaffelser: «Kommunen har en sentralisert innkjøpsavdeling som skal gjennomføre anskaffelser i henhold til vedtatt tidsplan og lov/forskrift om offentlige anskaffelser. Bestilling, kontroll og anvisning foretas i den enkelte enhet. Gjennom 2009 har området i sum hatt betydelig lavere ressursinnsats enn forutsatt. Dette kan, etter revisjonens vurdering, innebære en risiko for at redusert kompetanse og ressurser fører til at regelverket om offentlige anskaffelser ikke etterleves i alle sammenhenger». Plan for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget , sak 12/ Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstillinger: Enhetenes overholdelse av regelverk om offentlige anskaffelser i innkjøpsarbeidet avgrenses til en gjennomgang av enheter under kommunalavdeling teknisk og kultur, og tidsmessig til perioden Kilde: 2.3 Metode og gjennomføring Faktaboks 1: Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Har Halden kommune etablert og implementert et system for internkontroll som er egnet til å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser? Revisjonen vil blant annet undersøke om kommunen har etablert interne rutiner og prosedyrer som ivaretar de kravene anskaffelsesregelverket oppstiller, samt om disse er tilstrekkelig kjent i kommunen. Problemstillingene er besvart gjennom spørreundersøkelse 1, intervjuer og dokumentanalyse. Spørreundersøkelsen er sendt til de i kommunen som foretar innkjøp, enten enkeltanskaffelser eller ved avrop på rammeavtaler, totalt 261 ansatte. Svarprosenten utgjør 40 %. Det er 1 ØKR bruker Quest Back som spørreskjemaverktøy østfold kommunerevisjon iks 4 Side 277

278 revisjonens oppfatning at undersøkelsen er representativ i forhold til problemstillingene i denne rapporten. Svaralternativene i spørreundersøkelsen er rangert fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). Resultatene presenteres som gjennomsnittlige score i rapporten, og hvor revisjonen anser at en score større enn 4 er tilfredsstillende. Kilde: Det er gjennomført intervjuer med innkjøpsansvarlig, konstituerte kommunalsjefer og konstituert økonomisjef. I etterkant av hvert intervju er det utarbeidet et referat, som så er verifisert av informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. Det er gjennomført analyse av sentrale innkjøpsrelevante styringsdokumenter, samt foretatt en gjennomgang av 23 leverandører. Fem av leverandørene er valgt ut på grunnlag av kunngjøringer på DOFFIN 2 i Øvrige 18 leverandører er valgt på grunnlag av reskontrooversikt avgrenset til kommuneområde teknisk og kultur. Dette er leverandører hvor samlet innkjøp for årene 2011 og 2012 overstiger nasjonal terskelverdi 3 og utbetalt beløp fordeler seg på et høyt antall fakturaer, samtidig som leverandørene ikke fremgår av kommunens rammeavtaleoversikt. Analysen innbefatter også en generell gjennomgang av utlysninger på DOFFIN og innmeldte klager til KOFA 4. Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Elisabeth Iversen og Anders Svarholt i perioden november februar Revisjonskriterier Faktaboks 1: Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: Kommuneloven (Lov ) Lov om offentlige anskaffelser (Lov , sist endret ) Forskrift om offentlige anskaffelser (FOR , siste endret ) Veileder til reglene om offentlige anskaffelser, utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet november 2006 Kommunens interne rutiner og prosedyrer Utledning av revisjonskriteriene følger i vedlegg. 2 Norsk database for kunngjøring av offentlige anskaffelser. 3 Anskaffelser over kr ,- 4 Klagenemda for offentlige anskaffelser. Virksomheten reguleres av egen forskrift østfold kommunerevisjon iks 5 Side 278

279 3 SYSTEM FOR INTERNKONTROLL Har Halden kommune etablert og implementert et system for internkontroll som er egnet til å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser? 3.1 Kontrollmiljø Revisjonskriterier Som det fremgår av vedlegget er det viktig med et kontrollmiljø som legger til rette for god risikohåndtering. I følge COSO skal kontrollmiljøet sette organisasjonens standard når det gjelder å påvirke de ansattes holdning til kontroll og styring. Kontrollmiljøet er grunnmuren for de øvrige kontrollelementene i internkontrollsystemet, og inneholder faktorer som integritet, etiske verdier og kompetanse hos virksomhetens medarbeidere, ledelsens filosofi og driftsform og ansvarsfordeling. Fakta Ledelsesfilosofi, organisasjonsstruktur og fordeling av ansvar og myndighet Reglement for delegering fra rådmannen ble vedtatt av kommunestyret Her fremgår det at rådmannen delegerer myndighet til den enkelte kommunalsjef og sjef for støttefunksjoner, til å foreta innkjøp i henhold til vedtatt innkjøpsreglement, interne retningslinjer og gjeldende rammeavtaler. Tilvarende delegeres fra kommunalsjefene/sjef for støttefunksjon til enhetslederne og fra enhetslederne til avdelingsledere. Disponeringer skal gjøres innenfor tildelte rammer. Spørreundersøkelsen viser at 48 % av de som foretar innkjøp i kommunen har fått denne myndigheten delegert skriftlig. Videre viser spørreundersøkelsen at 64 % av enhetslederne har delegert myndighet til å foreta anskaffelser til ansatte i enheten, hvorav 15 % har gjort dette skriftlig. Halden kommune har utarbeidet interne retningslinjer for anskaffelser 5. Del 1 omhandler retningslinjer for innkjøp, herunder formål med retningslinjene og målsettinger med innkjøp i kommunen. Videre omtales generelle krav til innkjøp, innkjøpsprosedyre, organisering, informasjon og kontroll og oppfølging. Vedlegg 1 omhandler alminnelige vilkår for kjøp av varer og vedlegg 2 omhandler alminnelige betingelser for kjøp av tjenester. Innkjøpsansvarlig informerer om at kommunens interne retningslinjer revideres på bakgrunn av endringer i lovverket om offentlige anskaffelser, og siste revisjon ble foretatt i Eksisterende retningslinjer ble i hovedsak utarbeidet av innkjøpsansansvarlig og er basert på krav i regelverk. Økonomi og planavdelingen er en støttefunksjon organisert direkte under rådmannen. Avdelingen ledes av økonomisjef og innkjøp ligger under økonomisjefens ansvars- og myndighetsområde. Innkjøpsavdelingen skal involveres i anskaffelser som overstiger kr ,-. Innkjøpsansvarlig har ledet prosessen med å utarbeide en helhetlig anskaffelsesstrategi for kommunen. Bakgrunnen for dette arbeidet er et potensiale for besparelser ved forankring og implementering av en felles strategi. Innføring av e-handel, deltakelse i innkjøpssamarbeid, miljøvennlige 5 Kommunens interne retningslinjer for anskaffelser er politisk forankret, kommunestyresak 024/06, og sist revidert i østfold kommunerevisjon iks 6 Side 279

280 anskaffelser og etiske retningslinjer er berørte områder. Anskaffelsesstrategi for Halden kommune for perioden ble godkjent av rådmannens ledergruppe og behandlet som referatsak i formannskapet desember Det fremgår av kommunens arbeidsreglement at det kreves tillatelse for annet lønnet arbeid som kan påvirke vedkommendes arbeidsytelse i kommunen, eller som kan medføre inhabilitet etter forvaltningsloven. Kilde: Etikk og integritet Del 2 i kommunens retningslinjer omhandler etiske retningslinjer ved innkjøp, herunder generelle etiske problemstillinger og etiske problemstillinger i anskaffelsesprosessen. Formålet med etiske retningslinjer ved innkjøp er: å bidra til reell og lik konkurranse om oppdrag å skape tillit til offentlige beslutninger å sikre det offentlige rennommé å sikre et felles etisk rammeverk for alle involverte i innkjøpsprosessen Det fremgår av anskaffelsesstrategien at kommunens etiske retningslinjer skal være en del av konkurransegrunnlag og kontrakter. Innkjøpsansvarlig opplyser at det er ønskelig å fokusere ytterligere på etikk, men det er ikke bestemt hvordan det konkret skal gjøres. Kommunen har også utarbeidet retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold. Dokumentet angir hva det kan varsles om, til hvem og hvordan varslingen skal gjennomføres. Dokumentet refererer også til arbeidsmiljølovens regler om varsling. Rutinen inngår i kommunens HMShåndbok. Det er også utarbeidet en varslingsplakat som er til oppslag på alle kommunens arbeidsplasser. Kommunen har utlyst en konkurranse på Doffin for etablering av ekstern varslingskanal. Dette på bakgrunn av vedtak i formannskapet i april Formålet er å inngå avtale med en ekstern leverandør som skal motta varsler om kritikkverdige forhold i Halden kommune - og overbringe dem til kommunen. Etikk inngikk som et tema ved opplæring innenfor innkjøp i 2009, rettet mot de som foretar innkjøp i kommunen. Konstituert kommunalsjef teknisk og kultur bekrefter at kommunens etiske retningslinjer er kjent for ansatte i kommuneområdet og at disse gjennomgås regelmessig i enhetsledermøter. Det henvises også til etiske retningslinjer i anskaffelsesprosessen. Spørreundersøkelsen viser at 70 % av respondentene kjenner til kommunens etiske retningslinjer. Påstanden Jeg syntes etikk er viktig i innkjøpsprosessen oppnår score 5,39 - hvor én er laveste verdi (helt uenig) og seks er høyeste verdi (helt enig). Kompetanse Kommunen gjennomførte i 2009 en prosess for å redusere antall personer som foretok avrop på rammeavtaler og gjennomførte enkeltanskaffelser, samt heve kompetansenivået på innkjøpere. østfold kommunerevisjon iks 7 Side 280

281 Samme året ble det gitt opplæring til de som foretar innkjøp - innenfor regelverket og kommunens interne prosedyrer. Ellers gjennomfører innkjøpsavdelingen opplæring og veiledning ved behov. Innkjøpsansvarlig informerer om at det er ønskelig med mer opplæring. Kilde: Det fremgår av anskaffelsesstrategien at innkjøpsavdelingen skal bestå av sertifiserte innkjøpere, samt at de som foretar anskaffelser på enhetene skal inneha nødvendig kompetanse for dette. Det er også ønskelig med rutiner og kontroll på hvilke personer som kan foreta anskaffelser, slik at anskaffelsene foretas korrekt. Innkjøpsansvarlig har utdannelse innenfor økonomi og har jobbet med offentlige anskaffelser siden 2003 og vært ansatt i kommunen siden Han innehar sertifisering som offentlig innkjøper og deltar på kurs ved behov. Innkjøpsforum i Østfold består av representanter for alle kommunene i fylket. Dette er en arena for diskusjon, erfaringsutveksling, kurs etc. Forumet har ikke vært aktivt den senere tid. Jeg mener at kommunens reglementer og rutiner dekker mitt behov i innkjøpsprosessen Jeg følger alltid kommunens reglementer og rutiner ved innkjøp Ressurser 4,68 5,28 Innkjøpsavdelingen består av to årsverk innkjøpsansvarlig og innkjøpsrådgiver. Innkjøpsansvarlig mener det er behov for ytterligere ett årsverk, for å ivareta de oppgaver som tilligger avdelingen på en tilfredsstillende måte; herunder kontrolltiltak og opplæring. Stor grad av innkjøp gjøres på den enkelte enhet og innkjøpsavdelingen veileder ved behov. Innkjøpsrådgiver informerer om at det i samarbeid med Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune inngås felles rammeavtaler og kontrakter der hvor dette vurderes å være hensiktsmessig. Samarbeid kan i flere tilfeller resultere i bedre betingelser for kommunen. 3.2 Risikovurderinger Revisjonskriterier Som det fremgår av vedlegget er risikovurderinger et sentralt element i COSO. Modellen er i hovedsak utviklet som et risikostyringsverktøy og bør brukes i sammenheng med kommunens øvrige styringsverktøy. Risikovurdering forutsetter at det er fastsatt mål for virksomheten og aktivitetene. Internkontrollsystemet må således identifisere risikoer som kan hindre måloppnåelse. Analysen danner grunnlag for hvilke kontrollaktiviteter som bør iverksettes. Funn fra spørreundersøkelsen: Påstand Jeg har god kjennskap til lov og forskrift om offentlige anskaffelser Jeg er kjent med kommunens innkjøpsprosedyre Score 3,68 4,57 Fakta Formålet med retningslinjene for innkjøp er å håndheve en felles opptreden overfor leverandører og at disse behandles på samme måte - uavhengig av hvilken østfold kommunerevisjon iks 8 Side 281

282 enhet/avdeling det er som foretar anskaffelsen. Videre skal retningslinjene sikre at det er en reell konkurranse om å oppnå leveranser til kommunen og at prinsippet om konkurranse på like vilkår følges overfor alle anskaffelser. Videre er målsettingene at: innkjøp til Halden kommune skal gjennomføres på en slik måte at kommunens økonomiske interesser blir ivaretatt best mulig på lang sikt innkjøpsordningen skal være rasjonell og gi en effektiv utnyttelse av kommunens ressurser innkjøpsordningen skal gjennom de fastlagte rutiner sikre at: - intern kontroll kan oppdage feil slik at disse kan rettes i tide - intern kontroll må kunne forebygge og avdekke misligheter - det er klare ansvarsforhold - ordningen klart og greit kan dokumentere et hendelsesforløp - ordningen skaper tillit både hos innbyggere og leverandører - kommunen gjennom avtaler drar nytte av de gunstige betingelser store innkjøpsavtaler gir. I den forbindelse er det naturlig med et samarbeid med andre offentlige virksomheter Innkjøpsavdelingen foretar ikke risikovurderinger relatert til fastsatte målsettinger for kommunens innkjøp. Et tiltak for å redusere risiko er innkjøpsavdelingens målsetting om å være mer deltakende i anskaffelser under terskelverdi. Kommunens tre konstituerte kommunalsjefer og konstituert økonomisjef informerer om at de ikke gjennomfører systematiske risikovurderinger. I kommuneområde undervisning og oppvekst har dette sammenheng med få eller ingen innkjøp utenom rammeavtale. I kommuneområde teknisk og kultur skyldes dette at konstituert kommunalsjef har fungert i stillingen fra 1. september og av den grunn ikke har full oversikt over området. Konstituert kommunalsjef helse og omsorg informerer om få og ensartede innkjøp i kommuneområdet hvorav det fleste foregår via avrop på rammeavtale. Det opplyses imidlertid om at risikovurderinger foretas når det dukker opp noe særskilt eller ved behov. 3.3 Kontrollaktiviteter Revisjonskriterier Kontrollaktiviteter henger nøye sammen med risikovurderingen, jfr. vedlegget. Kommunen bør iverksette, eller sette fokus på eksisterende, kontrolltiltak som reduserer de risikoene som er identifisert. Aktivitetene bør omfatte alle nivåer og funksjoner i organisasjonen, og kan for eksempel være godkjennelser og anvisninger. Fakta Retningslinjer for innkjøp Kommunens retningslinjer for innkjøp beskriver ansvar og roller i innkjøpsarbeidet, samt trinn i innkjøpsprosessen fra behov oppstår til kjøpet er gjennomført. Som det fremgår tidligere i kapitlet skal innkjøpsavdelingen involveres i alle anskaffelser som overstiger en halv million, men i følge innkjøpsansvarlig skjer ikke dette i alle tilfeller. Dokumentet beskriver også aktiviteter for kontroll av varer/tjenester, avtalebetingelser og faktura, samt hvem som er ansvarlig for dette. Innkjøpsansvarlig informerer om at retningslinjer for innkjøp er utarbeidet på bakgrunn av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Miljø og livssykluskostnader inngår som et eget punkt i kommunens interne østfold kommunerevisjon iks 9 Side 282

283 retningslinjer for anskaffelser, hvor det fremgår at miljøvennlige produkter bør foretrekkes. Innkjøpsansvarlig informerer om at miljøhensyn kan inngå som tildelingskriterium eller kvalifikasjonskrav. Kommunen er også nylig innmeldt i Grønt punkt Norge, noe som vil føre til økt fokus på miljø fremover. Eksempelvis har kommunen gått til anskaffelse av nullutslippsbiler (el-biler). Ehandel Det fremgår som et mål i anskaffelsesstrategien at e-handel innføres innen utgangen av Konstituert økonomisjef informerer om at det er ønskelig å forskuttere denne innføringen, slik at innfasingen kan starte sommeren Forskuttering ble budsjettbehandlet og innvilget i desember Innføring av e- handel vil bidra til bedre kontroll av både pris og produktsortiment. Rammeavtaler Rammeavtaler fungerer som kontrolltiltak, ved at kjøp i henhold til rammeavtale vil være i tråd med regelverket. Kilde: Påstanden Jeg er kjent med kommunens innkjøpsprosedyre oppnår score 4,57 i spørreundersøkelsen. Økonomisk internkontroll Gjeldende økonomireglement for Halden kommune ble vedtatt av kommunestyret Reglement for attestasjon og anvisning er en del av dette og ble sist endret i Her fremgår det at rådmannen kan skriftlig delegere anvisningsmyndighet til et begrenset antall navngitte personer. Anvisningsmyndighet skal som hovedregel tillegges enhetsledere/fagledere, prosjektledere og kommunalsjef. Anvisningsbemyndiget avgjør hvem det er som har attestasjonsrett innen de enkelte ansvarsområder. Påstanden «Jeg er kjent med kommunens reglement for anvisning og attestasjon» oppnår en score på nesten 5,3 i spørreundersøkelsen. Andre påstander knyttet til den økonomiske internkontrollen innenfor innkjøp oppnår også generelt høye score. Rammeavtaler inngås kontinuerlig og innkjøpsansvarlig informerer om at det er behov for ytterligere avtaler. Behov kan meldes inn fra enhetene, men i de fleste tilfeller fanger innkjøpsavdelingen opp dette selv. Dette skjer vanligvis ved gjennomgang av leverandørreskontro som gjøres ca. hvert halvår. Innkjøpsansvarlig anslår antall rammeavtaler og kontrakter som løper over flere år - til å være omkring Rådmannen signerer samtlige rammeavtaler. Innkjøpsansvarlig informerer om at kommunen har noen flere avtaler enn hva som fremgår av rammeavtaleoversikten, eksempelvis knyttet til forsikring og strøm. De inngår ikke i oversikten da de ikke er relevante for kommunen i sin helhet. Spørreundersøkelsen viser at 94 % av respondentene kjenner til kommunens rammeavtaleoversikt. Øvrige funn er: Påstand Score Jeg mener at informasjon om 4,09 kommuneovergripende rammeavtaler er oppdatert Jeg mener at informasjon om 4,43 østfold kommunerevisjon iks 10 Side 283

284 kommuneovergripende rammeavtaler er tilstrekkelig tilgjengeliggjort Elektronisk kvalitetssystem Konstituert økonomisjef informerer om at nytt elektronisk kvalitetssystem/intranett skal være operativt i begynnelsen av Systemet har en egen fane for internkontroll, hvor dokumenter og rutiner som er relevant for den innloggede vil være tilgjengelig. Systemet inneholder også avviksregistrering og avvikshåndtering. Gammelt intranett vil fases ut samtidig. Annet Når det gjelder dokumentasjon og etterprøvbarhet informerer innkjøpsansvarlig om at kommunens praksis er varierende. Kravet ivaretas antakeligvis ikke fullt ut for kommunen samlet sett. Kommunen mottar ofte henvendelser fra leverandører i etterkant av konkurranser. Henvendelsene gjelder mer utfyllende opplysninger angående evaluering og begjæring om innsyn i andre leverandørers tilbud. Konstituert økonomisjef informerer om at økonomiavdelingen foretar stikkprøver av om det forekommer lekkasjer på inngåtte rammeavtaler. Dette gjøres annenhver måned i samarbeid med innkjøpsavdelingen. Kommunenes tre konstituerte kommunalsjefer informerer om kontroll ved attestasjon og anvisning. Konstituert kommunalsjef oppvekst og undervisning informerer om at det er foretatt stikkprøver av lojalitet ovenfor rammeavtale på fritt skolemateriell. Stikkprøvene viste til at rammeavtalen i all hovedsak ble overholdt, og kjøp ble kun foretatt utenfor rammeavtale når leverandør ikke hadde aktuelt produkt tilgjengelig. Konstituert kommunalsjef helse og omsorg informerer om at det er ønskelig å gjennomføre hyppigere stikkprøver av fakturaer fra leverandører som har rammeavtale med kommunen for å kontrollere at pris er i henhold til avtale. Det er også ønskelig med kontroll av at det bestilles varer innenfor det sortimentet som inngår i rammeavtalen at det ikke velges produkter som eksempelvis er dyrere. 3.4 Informasjon og kommunikasjon Revisjonskriterier Som det fremgår av vedlegget krever god internkontroll at ledere og medarbeidere er gjort kjent med og har forstått hvilket ansvar de har og hva de skal gjøre. Dette forutsetter effektiv informasjons- og kommunikasjonsflyt til alle ledd og nivåer i organisasjonen. Et velfungerende internkontrollsystem inneholder kanaler som sikrer fri gjennomstrømning av informasjon som er nødvendig for å utføre, styre og kontrollere virksomhetens aktiviteter. Målgruppen for internkontrollen må motta et klart budskap fra øverste nivå i kommunen om at ansvaret for kontroll må tas alvorlig. Budskapet må også bidra til forståelse av egen rolle i internkontrollsystemet, herunder sammenhengen mellom egne aktiviteter og handlinger i kommunen for øvrig. Fakta Innkjøpsansvarlig viser til god dialog med enhetene og opplever et økt antall henvendelser. Henvendelser omhandler fremgangsmåte ved innkjøp, veiledning underveis i prosessen, kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, i tillegg til forespørsler om kjennskap til leverandører etc. Dette kan skyldes ledelsens økte fokus østfold kommunerevisjon iks 11 Side 284

285 på at innkjøp skal foretas i henhold til kommunens retningslinjer. Det etableres alltid brukergrupper i forbindelse med inngåelse av nye rammeavtaler. Brukergruppen består av representanter fra berørte fagområder. Ved inngåelse av nye rammeavtaler inviterer innkjøpsavdelingen berørte enhetsledere og leverandører til et møte, hvor innholdet gjennomgås. Ny rammeavtale implementeres i rammeavtaleoversikten, samt publiseres som en nyhet på intranett. retningslinjer, rammeavtaleoversikt, enkelte rammeavtaler, lov og forskrift og veiledere. Spørreundersøkelsen viser at 72 % av respondentene kjenner til at det foreligger informasjon om innkjøp på intranett. Påstanden Jeg bruker intranett i innkjøpsarbeidet oppnår en score på 3,56. Andre funn fra spørreundersøkelsen relatert til informasjon og kommunikasjon: Påstand Jeg synes det er lett å komme i kontakt med innkjøpsansvarlig når behovet melder seg Innkjøpsansvarlig er behjelpelig når jeg har behov for hjelp Jeg har sjelden behov for å kontakte innkjøpstjenesten Score 4,57 4,62 4, Oppfølging Kilde: Innkjøpsansvarlig informerer om at det er ønskelig å avholde årlige møter med kommunens leverandører. Han har utarbeidet en oversikt over møter som skal avholdes dette året og utover i Flere avtaler må følges opp for mangelfull oppfyllelse eller mangler i kvalitet. Innkjøpsavdelingen deltar på møter i rådmannens ledergruppe ved behov. Andre tiltak for informasjonsflyt er utsendelse av e-post til berørte. Innkjøpsavdelingen innkalles/inviterer seg selv til møter ved behov. Innkjøpsansvarlig deltok i enhetsledermøte i desember 2012 for å informere om ny innkjøpsstrategi og hva det innebærer for kommunen. Informasjon om ny innkjøpsstrategi ble også publisert som en nyhet på intranett. Innkjøp har et eget område på kommunens intranett. Her finnes lenker til interne Revisjonskriterier Som det fremgår av vedlegget er et velfungerende internkontrollsystem ikke statisk. Systemet må følges opp og vedlikeholdes. Det er viktig at ansvaret for oppdatering og revidering av dokumentasjon er tydelig plassert. Videre må risikovurderinger, kontrollaktiviteter og de ulike informasjons- og kommunikasjonskanalene følges opp, oppdateres og revideres regelmessig. Dette kan oppnås gjennom kontinuerlig oppfølging, frittstående evalueringer eller ved en kombinasjon av de to. Fakta Innkjøpsansvarlig har ansvar for å vedlikeholde og oppdatere kommunens interne retningslinjer for anskaffelser. Retningslinjene revideres som følge av endringer i lovverket om offentlige anskaffelser. Innkjøpsansvarlig har også ansvar for etablering og oppfølging av rammeavtaler i kommunen. østfold kommunerevisjon iks 12 Side 285

286 Innkjøpsansvarlig har utarbeidet eget arbeidsredskap til dette arbeidet, i form av en Excel bok. Her fremgår det hvilke rammeavtaler som løper, som er prolongert og som må lyses ut. Boken inneholder også en oversikt over hvilke områder som det bør etableres rammeavtaler innenfor, samt øvrige arbeidsoppgaver som skal gjennomføres. Innkjøpsansvarlig har også hatt møte med enhetsleder for teknisk forvaltning og eiendom vedrørende planlagte investeringer for de neste fire årene, og hvilke utfordringer dette vil medføre for kommunens innkjøpsarbeid. Kilde: sxc.hu De konstituerte kommunalsjefene viser som tidligere nevnt til enkelte tiltak for å kontrollere om regelverket om offentlige anskaffelser etterleves eller hvorvidt det foretas innkjøp utenfor etablerte rammeavtaler. Samtlige informerer om at det er ønskelig å gjennomføre ytterligere kontrollhandlinger, men det må avveies mot ressursene dette krever. 3.6 Vurderinger Etter revisjonens oppfatning fremstår myndighetsfordelingen i Halden kommune knyttet til innkjøp, som klar og tydelig. Delegeringsreglementet følger organisasjonsstrukturen, samtidig som den interne retningslinjen for anskaffelser i tillegg fastsetter ansvar og roller i innkjøpsarbeidet. Kommunen har også utarbeidet en egen anskaffelsesstrategi. Kommunens etiske retningslinjer er innarbeidet i de interne retningslinjene for innkjøpsarbeidet og det stilles også krav om at disse skal tas inn i konkurransegrunnlag og kontrakter. Det er i tillegg utarbeidet retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold, og det jobbes undertiden med å etablere en ekstern varslingskanal. Videre viser spørreundersøkelsen at 70 % av respondentene kjenner til kommunens etiske retningslinjer, og påstanden om at etikk er viktig i innkjøpsprosessen oppnår en score på nesten 5,4. God kompetanse synes å ha fokus i kommunen, blant annet gjennom krav om sertifiserte innkjøpere i innkjøpsavdelingen og regelmessige opplæringstiltak for de som foretar innkjøp på vegne av egne enheter. Dette fremgår også av spørreundersøkelsen, hvor påstander knyttet til kompetanse og kjennskap til regelverket, generelt oppnår høye score. Innkjøpsansvarlig fremhever at bemanningen i innkjøpsavdelingen er for lav sett hen mot de oppgaver avdelingen skal ha. Ressurssituasjonen var en av årsakene til at Østfold kommunerevisjon mente at innkjøp var et risikoområde i kommunen. Hvordan kommunen fordeler sine ressurser er imidlertid et politisk og administrativt spørsmål, og det er dessuten vanskelig å fastsette et normtall for hva som er fornuftig bemanning. Samtidig er alle sider ved innkjøp et generelt risikoområde i alle kommuner, og noe som bør ideelt sett bør veie tungt når kommunen skal vurdere hvilken kapasitet avdelingen bør ha. Til sammenligning har Ski kommune, som er på samme størrelse som Halden kommune, tre fulle stillingshjemler knyttet til innkjøp. Kommunens målsettinger for innkjøpsarbeidet fremgår av den interne retningslinjen for anskaffelser og av anskaffelsesstrategien. En del risikoer er således identifisert og forsøkt eliminert gjennom disse dokumentene. Det gjennomføres imidlertid ikke systematiske østfold kommunerevisjon iks 13 Side 286

287 risikovurderinger, verken på overordnet nivå eller enhetsnivå, knyttet til manglende måloppnåelse eller risiko for brudd på anskaffelsesregelverket. Etter revisjonens oppfatning representerer manglende systematiske risikovurderinger en svakhet i internkontrollsystemet, blant annet fordi det kan gjøre det vanskeligere for kommunen å nå de fastsatte målene. Det kan også gjøre det vanskeligere for kommunen å iverksette riktige og tilstrekkelige kontrolltiltak. Samtidig har revisjonen ikke funnet fakta som viser en planmessig oppfølging av risiko og kontrolltiltak, utover det som implisitt gjøres gjennom den interne retningslinjen for anskaffelser. Revisjonen viser til at kommunen har utarbeidet interne retningslinjer som tydelig beskriver anskaffelsesprosessen og plasserer ansvar. I tillegg er det etablert andre handlinger og systemer som kan fungere som gode kontrolltiltak. Påstander knyttet til kontrolltiltak oppnår dessuten generelt høye score i spørreundersøkelsen, noe som indikerer at disse er godt kjente blant respondentene. Samlet sett fremstår dette som tilfredsstillende for revisjonen, men vi bemerker samtidig at det er vanskelig å vurdere helheten i kontrollaktivitetene når kommunen ikke har gjort systematiske risikovurderinger. I følge innkjøpsansvarlig fremstår dialogen med de ulike enhetene i kommunen som god, og terskelen for å ta kontakt blir stadig lavere. Dette støttes også av funn fra spørreundersøkelsen. All innkjøpsrelevant informasjon publiseres på eget område på kommunens intranett, og et flertall av respondentene kjenner til denne praksisen. Videre deltar innkjøpsansvarlig på møter i rådmannens ledergruppe ved behov og har også deltatt i enhetsledermøter. Samlet sett fremstår dette som tilfredsstillende for revisjonen. Revisjonen finner at ansvar for oppfølging av rammeavtaler og innkjøpsrelaterte dokumenter er tydelig plassert, og at dette gjøres i praksis. østfold kommunerevisjon iks 14 Side 287

288 4 REGELETTERLEVELSE I PRAKSIS Følger enhetene i Halden kommune regelverk om offentlige anskaffelser i innkjøpsarbeidet? 4.1 Revisjonskriterier Regelverket om offentlige anskaffelser skal ligge til grunn for alle innkjøp og anskaffelser i offentlige virksomheter. Grunnleggende krav er blant annet at: anskaffelser så langt det er mulig baseres på konkurranser oppdragsgiver sikrer at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen utvelgelsen av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skjer på grunnlag av objektive og ikkediskriminerende kriterier planlagte anskaffelser ikke deles opp i den hensikt å unngå at bestemmelser i anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse I forskriften gitt i medhold av lov om offentlige anskaffelser er de grunnleggende kravene operasjonalisert gjennom en rekke bestemmelser. Revisjonen har foretatt et utvalg blant disse. Som det fremgår av kriteriene utledet i vedlegg skal: oppdragsgiver foreta en realistisk beregning av anskaffelsesverdien på kunngjøringstidspunktet for å kunne fastsette hvilke regler som gjelder for den konkrete anskaffelsen oppdragsgiver velge åpen eller begrenset anbudskonkurranse, eller konkurranse med forhandling, for anskaffelser under nasjonal terskelverdi. For anskaffelser over EØS terskelverdi kan det bare velges åpen eller begrenset anbudskonkurranse alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kunngjøres på DOFFIN Anskaffelser over EØS terskelverdi skal kunngjøres i TED databasen 6 det som hovedregel utarbeides et konkurransegrunnlag, hvor det fremgår tydelig hvilke betingelser som gjelder for konkurransen. For anskaffelser under EØS terskelverdi kan konkurransegrunnlag unnlates, gitt at kunngjøringen er tilstrekkelig med hensyn på å gi potensielle leverandører de opplysninger som er nødvendig for at de skal kunne utarbeide et fullstendig og fullverdig tilbud tilbudsåpning foretas på angitt tidspunkt og av minst to representanter for oppdragsgiver leverandører som ikke tilfredsstiller de formelle kravene som angis i forskriften, kunngjøringen eller konkurranse-grunnlaget, som hovedregel avvises tildeling av kontrakt baseres på objektive og saklige kriterier. Disse skal oppgis i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget oppdragsgiver meddele samtlige deltakere om hvem som tildeles kontrakten, i rimelig tid før kontrakt inngås. Meddelelsen skal være skriftlig, inneholde en begrunnelse for valget og det skal angis frist for klage anskaffelsen kunne etterprøves ved at oppdragsgiver fører protokoll over prosessen, samt at denne kan legge frem supplerende dokumentasjon som underbygger valget av leverandør det ved gjentakende kjøp fra samme leverandør, og hvor den «handlende enheten» har «full innkjøpsfullmakt», etableres rammeavtale for å ivareta konkurranseelementet 6 Den offisielle databasen for kunngjøringer i Kontoret for De europeiske felleskaps offisielle publikasjoner. østfold kommunerevisjon iks 15 Side 288

289 kommuneovergripende rammeavtaler følges i tråd med avtalens bestemmelser, da disse overstyrer den selvstendige enhetens innkjøpsansvar 4.2 Fakta For perioden 1. januar 2011 til 31. desember 2012 fremgår følgende antall kunngjøringer av konkurranser på DOFFIN: av ytterligere et tildelingskriteriet ble dessuten oppfattet som mangelfull. Av de øvrige fire sakene 7 har en blitt trukket, og tre har blitt avvist av nemda som ubegrunnet eller klager som klart ikke vil føre frem. Kommune Antall Halden 54 Moss 33 Sarpsborg 83 For kommunene Halden og Sarpsborg viser antallet bare kunngjøringer som gjelder den enkelte kommune. For Moss kommune inneholder antallet også kunngjøringer som omfatter kommunene Rygge, Råde og Våler, da disse har inngått et felles innkjøpssamarbeid. I tillegg til antallet som fremgår ovenfor, kommer kunngjøringer som er gjort av flere Østfoldkommuner i samarbeid, og/ eller kunngjøringer som er gjort av Østfold Fylkeskommune i samarbeid med utvalgte kommuner i Østfold. I følge opplysninger innhentet fra KOFA, har Halden kommune blitt innklaget fem ganger siden opprettelsen av organet i I 2005 ble kommunen innklaget i forbindelse med konkurranse med forhandling om bygging og drift av en privat barnehage. Nemda vedtok at kommunen hadde lagt avgjørende vekt på kriteriet universell utforming, uten å gi klager mulighet til å forbedre dette forholdet under forhandlingene. Dette fant nemda å være i strid med kravet til god forretningsskikk. Videre kunne ikke kommunen dokumentere at to av de øvrige tildelingskriteriene var evaluert, noe nemda fant i strid med kravet til forutsigbarhet. Skjønnsutøvelsen tilknyttet evalueringen Kilde: Som det fremgår av metodeavsnittet i 2.3 har revisjonen bedt om å få forelagt avtaler og dokumentasjon som viser anskaffelsesprosessen for 23 leverandører. De fem leverandørene som er valgt på grunnlag av kunngjøringer på DOFFIN, gjelder: Drift og vedlikehold av vei og gatelys Renholdsprodukter Medisinsk forbruksmateriell og inkontinentsprodukter Levering av lærebøker og læremidler Fast renhold For fire av sakene fremgår det av protokollen at anskaffelsesverdi er beregnet. I en av sakene vises det til at anskaffelsens verdi er over EØS terskelverdi, uten at verdien er tallfestet. Valgt konkurranseform fremgår av både kunngjøring og konkurransegrunnlag for samtlige fem saker. I de utvalgte sakene er åpen anbudskonkurranse benyttet. Samtlige fem saker er kunngjort både på DOFFIN og i TED databasen. For samtlige 7 En i 2008, to i 2009 og en i 2011 østfold kommunerevisjon iks 16 Side 289

290 saker er også resultatet av konkurransen kunngjort. Det er utarbeidet eget konkurransegrunnlag for samtlige utvalgte saker. Opplysningene som fremgår av kunngjøringen er også tatt inn i konkurransegrunnlagene. Utover dette inneholder grunnlagene i hovedtrekk: en presentasjon av anskaffelsen, herunder en angivelse av forventet innkjøpsvolum valgt anskaffelseprosedyre kravspesifikasjon kvalifikasjonskrav tildelingskriterier krav til utforming av tilbudet formalia, herunder ulike frister, tidspunkt for tilbudsåpning, forbud mot forhandlinger, kriterier for avisning etc. Kvalifikasjonskravene er i hovedsak knyttet opp mot leverandørens organisatoriske, juridiske, økonomiske og finansielle stilling. Det fremgår at leverandørene må tilfredsstille kvalifikasjonskravene for å kunne delta i konkurransen. Tildelingskriteriene er i hovedsak knyttet opp mot forhold ved produktet, i all hovedsak pris, kvalitet på produkter og leveranse, samt miljøhensyn. I samtlige konkurransegrunnlag fremgår det hvordan kriteriene vil bli vektet. Avvisningsbrevet inneholder en redegjørelse for årsaken til avvisningen. I samtlige fem saker foreligger det eget skjema som viser hvordan de ulike leverandørene scorer opp mot tildelingskriteriene, og hvordan de vektes innbyrdes. Tildeling er gjort til den leverandøren som samlet sett oppnår best score i forhold til tildelingskriteriene slik disse fremgår av konkurransegrunnlagene. I alle sakene er det sendt meddelsesbrev til leverandørene. Brevene redegjør for hvilken leverandør som er valgt og begrunnelse for valget. Brevene er tilpasset de ulike leverandørene på en slik måte, at de også gir en forklaring på hvorfor mottakeren ikke ble valgt. Samtlige meddelsesbrev angir klagefrist. For samtlige fem saker foreligger det både tilbudsprotokoll og protokoll som redegjør for hele anskaffelsesprosessen, i tillegg til kopi av kunngjøring, konkurransegrunnlag og kontrakt med valgt leverandør. Revisjonen har også fått forelagt annen dokumentasjon som underbygger informasjon inntatt i protokollen. Fra innkjøpsansvarlig opplyses det om at alle dokumenter arkiveres elektronisk, også dokumentasjon mottatt fra leverandører som ikke vinner frem i konkurransen. Tidspunkt for tilbudsåpning samsvarer med kunngjøringen for samtlige fem saker, og det fremgår av fremlagt dokumentasjon at to personer har deltatt i åpningen. I alle sakene foreligger det eget skjema som viser hvilke dokumenter de ulike leverandørene har lagt frem for å tilfredsstille kvalifikasjonskravene. Disse dokumentene samsvarer med kravene i konkurransegrunnlagene. I en sak har en leverandør ikke dokumentert sin økonomiske og finansielle stilling i tråd med konkurransegrunnlaget. Denne har blitt avvist fra konkurransen. Kilde: For de 18 leverandørene som er valgt på grunnlag av reskontroutskrift, har revisjonen fått forelagt dokumentasjon for tre av anskaffelsene. To av disse er østfold kommunerevisjon iks 17 Side 290

291 konkurranser gjennomført av kommunen og gjelder avfallshåndtering. Disse avtalene er utgått. I følge kommunen skal det etableres nye avtaler i Den tredje anskaffelsen er gjennomført av Statens vegvesen. Kommunen opplyser at det har vært hensiktsmessig å bruke samme entreprenør til utskiftning av ulike kommunale rørledninger, parallelt med vegvesenets arbeid. For seks av leverandørene har vi fått opplyst at det foreligger ulike avtaler som er inngått etter konkurranse, uten at dette har blitt dokumentert. Avtalene gjelder i hovedsak vedlikehold av avløpsnettet og vintervedlikehold av veier. For de resterende ni leverandørene opplyser kommunen at det ikke foreligger noe dokumentasjon som viser om det er avholdt konkurranse. Fem av disse leverandørene tilbyr også varer og tjenester «over disk», slik at kommunen kan opptre på samme måte som en privatperson som handler i en matvarebutikk. Når det gjelder bruk av eksisterende rammeavtaler, har innkjøpsansvarlig inntrykk av at større rammeavtaler etterleves. Han har imidlertid ikke oversikt over lojalitet overfor mindre rammeavtaler. I kapittel tre fremgår det at det i noen grad foretas stikkprøver knyttet til avtalelojalitet, men at dette ikke gjøres systematisk eller for samtlige rammeavtaler. I følge den gjennomførte spørreundersøkelsen foretar 34 % av respondentene avrop på rammeavtaler. Følgende funn omhandler etterlevelse av rammeavtaler: Påstand Jeg passer alltid på å etterleve rammeavtaler etter beste evne Jeg kontrollerer alltid at fakturert pris samsvarer med rammeavtalens betingelser Jeg bruker ikke rammeavtalen dersom jeg finner tilsvarende vare rimeligere et annet Score 5,35 3,74 1,83 sted Jeg forsøker å slå rammeavtalen prismessig ved å henvende meg til andre leverandører 2,22 Påstanden Min leder kontrollerer de kjøp jeg foretar meg oppnår en score på 4,19. Andre funn fra spørreundersøkelsen relatert til kontroll: Påstand Score Alle innkjøp kontrolleres i etterkant 4,96 Etterlevelse av anskaffelsesregelverket har 4,43 fokus i Halden kommune Østfold kommunerevisjon IKS har revidert offentlige anskaffelser i kommunene Sarpsborg, Moss, Fredrikstad, Rygge og Halden. Tabellene under viser oppnådd score knyttet til to påstander om etterlevelse av rammeavtaler i et sammenlignende perspektiv. "Jeg passer alltid på å etterleve rammeavtaler etter beste evne Kommune Score Sarpsborg 5,16 Moss 4,75 Fredrikstad 5,32 Rygge 5,33 Halden 5,35 Jeg forsøker å slå rammeavtalen prismessig ved å henvende meg til andre leverandører Kommune Score Sarpsborg 2,09 Moss 2,25 Fredrikstad 1,32 Rygge 3,60 Halden 2,22 Halden scorer høyere enn samtlige kommuner på påstanden Jeg passer alltid på å etterleve rammeavtaler etter beste evne. Videre er kommunens score midt på for påstanden Jeg forsøker å slå rammeavtalen prismessig ved å henvende meg til andre leverandører. østfold kommunerevisjon iks 18 Side 291

292 Når det gjelder praksis knyttet til attestasjon og anvisning generelt, gir spørreundersøkelsen følgende bilde: Påstand Score Jeg er kjent med kommunens reglement for 5,29 attestasjon og anvisning Jeg kontrollerer alltid at pakkseddel 5,27 stemmer med leveranse Jeg kontrollerer alltid at faktura samsvarer 5,32 med pakkseddel I vår enhet har vi fokus på fakturakontroll 5,20 Min leder er opptatt av at jeg utøver 5,14 kontroll med innkjøp Det er alltid to ulike personer som 5,70 attesterer og anviser 4.3 Vurderinger Antallet kunngjøringer en kommune publiserer på DOFFIN, henger sammen med kommunens øvrige aktivitetsnivå. Har en kommune et høyt investeringsnivå, eller kommunen er inne i en periode hvor mange rammeavtaler skal etableres på nytt, bør dette gjenspeiles i antall konkurranser som gjennomføres. På den annen side vil det kunne være slik at en kommune som inngår i et innkjøpssamarbeid, befinner seg i begge disse situasjonene uten at det gjenspeiles i antall kunngjøringer. Vår oversikt innledningsvis i kapittel fire er ikke egnet til å trekke sikre slutninger om kommunens praksis, men sammenlignet med to andre kommuner i kommunegruppe 13 8 fremstår antallet som normalt sett opp mot kommunens størrelse. Videre viser fakta at kommunen har blitt klaget inn for KOFA ved flere anledninger. Dette betyr nødvendigvis ikke at det har vært en åpenbar grunn til å stille spørsmålstegn ved kommunens praksis. Statistikk fra KOFA viser at terskelen for å melde inn saker har vært relativt lav, noe som også bekreftes av at antall innmeldte saker har blitt mer enn halvert etter at gebyret for å klage økte fra kr 860,- til 8.000,- fra 1. juli Av innmeldte saker gjeldende Halden kommune, er det blitt konstanter brudd på regelverket en gang i Øvrige saker er blitt avvist av nemda som ubegrunnede. Vår gjennomgang knyttet til kommunens gjennomføring av konkurranser i 2012 har ikke avdekket manglende etterlevelse innenfor noen av de undersøkte områdene. Etter revisjonens oppfatning viser dette at kommunen synes å ha et bevisst forhold til regelverket og de krav som oppstilles. Samtidig antyder gjennomgangen av utvalgte saker på grunnlag av reskontro, at kommunens praksis ikke er, eller har vært like god i alle saker. I tre av sakene dokumenteres det at det har vært avholdt konkurranse. To av avtalene har gått ut og burde vært inngått på nytt. Det er imidlertid noe kommunen er i ferd med å gjøre på nåværende tidspunkt. En av avtalene er inngått av Statens vegvesen. Her har kommunen valgt å bruke samme leverandør, noe som revisjonen antar er i tråd med unntaket oppstilt i anskaffelsesforskriften 2-1 om usedvanlig fordelaktig tilbud. For seks av leverandørene opplyser kommunen at det er avholdt konkurranse, men dette er ikke dokumentert for revisjonen. For halvparten av leverandørene vet ikke kommunen hva som ligger til grunn for anskaffelsene. Revisjonen presiserer at høye utbetalinger og et høyt antall fakturaer til en leverandør ikke nødvendigvis betyr at det forekommer brudd på anskaffelsesregelverket. Vi har ikke foretatt noen nærmere gjennomgang av de enkelte fakturaene. En slik gjennomgang ville for eksempel kunne avdekke om fakturaene tilhører kunngjorte prosjekter, men gjennomgangen kan også avdekke at det er enkelte leverandører som har oppnådd «hoffleverandørstatus» i kommunen. Dette er således en øvelse kommunen selv bør gjøre i forbindelse med analyse av egen innkjøpspraksis eller for å kartlegge behov for nye rammeavtaler. Når det gjelder etterlevelse av rammeavtaler, viser både resultatene av spørreundersøkelsen og informasjon mottatt av innkjøpsansvarlig, at de ansatte i kommunen synes å være lojale mot de avtaler som er inngått. Også når det gjelder praksis knyttet til attestasjon og anvisning scorer kommunen gjennomgående høyt. 8 Gruppen omfatter 45 av de største kommunene i Norge, utenom Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo. østfold kommunerevisjon iks 19 Side 292

293 5 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Hva gjelder rapportens første problemstilling, er det revisjonens oppfatning at Halden kommune i all hovedsak har etablert og implementert et system for internkontroll som er egnet til å sikre etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig vil revisjonen påpeke at systemet inneholder enkelte svakheter som følge av manglende systematiske risikovurderinger og en helhetlig oppfølging av systemet. Undersøkelser knyttet til kommunens praksis bekrefter ovennevnte. Det synes som om kommunen i all hovedsak etterlever regelverket om offentlige anskaffelser på en tilfredsstillende måte. Samtidig viser gjennomgangen av leverandørreskontroer, at eldre praksis bærer preg av varierende kvalitet, og at det ikke kan utelukkes at det forekommer tilfeller av såkalte «hoffleverandører». Basert på vurderingene under kapittel tre og fire, samt konklusjonene ovenfor, er det revisjonens oppfatning at kommunen bør: gjennomføre systematiske risikovurderinger vurdere kontrolltiltakene opp mot risikovurderingene etablere en planmessig oppfølging av risiko og kontrolltiltak på alle nivåer i kommunen foreta en gjennomgang av eksisterende avtaler, slik at kommunen forsikrer seg om at det ikke benyttes avtaler som er utgått foreta nærmere undersøkelser knyttet til leverandører som skiller seg ut med hensyn til utbetalt beløp og antall fakturaer, slik at kommunen forsikrer seg om at enkelte leverandører ikke favoriseres på bekostning av andre Rolvsøy, 14. mars 2013 Anders Svarholt (sign.) seksjonsleder og forvaltningsrevisor Einar Gundersen (sign.) daglig leder og oppdragsansvarlig revisor østfold kommunerevisjon iks 20 Side 293

294 6 RÅDMANNENS KOMMENTARER Revisjonen har ikke mottat høringssvar innen fristens utløp. østfold kommunerevisjon iks 21 Side 294

295 7 VEDLEGG 7.1 Internkontroll Et vesentlig spørsmål vedrørende en kommunes etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, er hvem som skal ha kontroll med at etterlevelsen er riktig. Selv om regelverket indirekte gir eksterne en kontrollmulighet gjennom omfattende krav til etterprøvbarhet og regler om meddelelse av kontraktstildeling og karenstid, er det oppdragsgiver som innehar det overordnede ansvaret for at regelverket etterleves. Spørsmålet blir således hvem som har ansvaret når oppdragsgiver eksempelvis er en enhet i en kommune. Kommuneloven inneholder bestemmelser som skisserer hvordan ansvaret er fordelt mellom ulike kommunale organer. I henhold til lovens 23 jfr. 22 har administrasjonssjefen, som kommunens øverste administrative leder, ansvar for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 9 Hva som ligger i begrepet betryggende kontroll er ikke nærmere definert i loven. Imidlertid er innholdet i begrepet noe mer konkretisert i forarbeidene til bestemmelsen. Ot.prp.nr.70 (( ):104) viser til at selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer 9 I henhold til kommuneloven 76 har kommunestyret det øverste tilsyn med kommunal forvaltning. Videre har kommunens kontrollutvalg, i henhold til lovens 77 en rekke kontrolloppgaver knyttet til både økonomi og tjenesteproduksjon. som bl.a. skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt, 10 I følge utredning fra Kommunal- og regionaldepartementet 11 er begrepet internkontroll for mange et diffust og vanskelig begrep som det i ulike fagmiljøer er ulik oppfatning av definisjonen av, innhold i og praktisk bruk av 12. Utredningen viser til at det finnes ulike metodiske rammeverk som kan brukes som grunnlag for organisering og strukturering av internkontroll i norske kommuner. De ulike modellene er imidlertid i varierende grad tilpasset kommunale organisasjoner. Utredningen fra departementet legger i sin analyse av internkontroll i norske kommuner til grunn en internasjonalt anerkjent og utbredt modell; COSOmodellen. COSO definerer internkontroll som en prosess som er iscenesatt og gjennomført av de ansatte i en virksomhet, og utformet for å nå fastsatte målsettinger. Målsettinger som nevnes er Målrettet og effektiv drift Pålitelig ekstern regnskapsrapportering Overholdelse av gjeldende lover og regler 10 Tilsvarende forståelse finnes også i Overå og Bernt (2006) Kommuneloven med kommentarer. Se for øvrig også Internkontroll i norske kommuner. Status og utviklingsbehov., Agenda Utredning og Utvikling. 11 Internkontroll i norske kommuner. Status og utviklingsbehov., Agenda Utredning og Utvikling på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, En tilsvarende uklarhet er også beskrevet av rapporten til The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). østfold kommunerevisjon iks 22 Side 295

296 Det presiseres at internkontroll ikke består av en enkelt begivenhet eller hendelse, men en rekke handlinger som gjennomsyrer aktivitetene i en virksomhet, og berører hele organisasjonen. I dette ligger at internkontroll ikke bare består av strategidokumenter og instrukser, men av mennesker på alle nivåer i en organisasjon. Ledelse, styre og øvrige ansatte har ulike roller, men felles ansvar for den interne kontrollen. Det endelige ansvaret ligger imidlertid hos øverste leder (COSO 1996: 8, 15-16). I modellen består rammen for internkontroll av fem innbyrdes sammenhengende komponenter 13 : Kontrollmiljø. Det er viktig med et kontrollmiljø som legger til rette for god risikohåndtering. I følge COSO skal kontrollmiljøet sette organisasjonens standard når det gjelder å påvirke de ansattes holdning til kontroll og styring. Kontrollmiljøet er grunnmuren for de øvrige kontrollelementene i internkontrollsystemet, og inneholder faktorer som integritet, etiske verdier og kompetanse hos virksomhetens medarbeidere, ledelsens filosofi og driftsform og ansvarsfordeling. Risikovurdering Med risikovurdering menes identifikasjon av forhold som kan bidra til at kommunens målsettinger ikke nås. Vedrørende innkjøp og anskaffelser vil dette typisk gjelde rammeverkets overordnede målsetting om korrekt regnskapsrapportering og overholdelse av lover og regler på området for offentlige anskaffelser. Vurderingen bør inkludere typiske iboende risikoer som risiko for misligheter, korrupsjon og myndighetsmisbruk, samt risiko for manglende overholdelse av lover og regler. Analysen danner grunnlag for hvilke kontrollaktiviteter som bør iverksettes. 13 Se henholdsvis Løken (1996) og COSOrapporten. Kontrollaktiviteter Kontrollaktiviteter henger nøye sammen med risikovurderingen. Kommunen bør iverksette, eller sette fokus på eksisterende, kontrolltiltak som reduserer de risikoene som er identifisert. Aktivitetene bør omfatte alle nivåer og funksjoner i organisasjonen, og kan for eksempel være godkjennelser og anvisninger. Dette bør gjøres på alle nivåer i organisasjonen. Det finnes ikke fasit for hvilke midler som skal iverksettes, men dette må vurderes konkret i forhold til organisasjonens formål, karakter og kompleksitet, herunder hvilken risiko rådmannen mener kommunen kan tåle å ta. Informasjon og kommunikasjon God internkontroll krever at ledere og medarbeidere er gjort kjent med og har forstått hvilket ansvar de har og hva de skal gjøre. Dette forutsetter effektiv informasjons- og kommunikasjonsflyt til alle ledd og nivåer i organisasjonen. Et velfungerende internkontrollsystem inneholder kanaler som sikrer fri gjennomstrømning av informasjon som er nødvendig for å utføre, styre og kontrollere virksomhetens aktiviteter. Målgruppen for internkontrollen må motta et klart budskap fra øverste nivå i kommunen om at ansvaret for kontroll må tas alvorlig. Budskapet må også bidra til forståelse av egen rolle i internkontrollsystemet, herunder sammenhengen mellom egne aktiviteter og handlinger i kommunen for øvrig. Oppfølging Et velfungerende internkontrollsystem er ikke statisk. Dette innebærer at kommunen må avsette ressurser og prioritere nødvendig oppfølging og vedlikehold av systemet. Det er viktig at ansvaret for oppdatering og revidering av dokumentasjon er tydelig plassert. Videre må risikovurderinger, kontrollaktiviteter og de ulike informasjons- og østfold kommunerevisjon iks 23 Side 296

297 kommunikasjonskanalene oppdateres og revideres regelmessig. Dette kan oppnås gjennom kontinuerlig oppfølging, frittstående evalueringer eller ved en kombinasjon av de to. Det er vanlig å fremstille komponentene i COSO-rammeverket i en pyramide 14 : anskaffelsesregelverket ikke kommer til anvendelse I tillegg til anskaffelsesloven, kommer de bestemmelser som følger av anskaffelsesforskriften 15. Anskaffelsesloven gir mer overordnede føringer for innkjøpsarbeidet, mens de konkrete kravene følger av anskaffelsesforskriften. Anskaffelsesverdi Oppdragsgiver plikter å foreta en realistisk beregning av anskaffelsesverdien på kunngjøringstidspunktet for å kunne slå fast hvilke regler som gjelder for den aktuelle anskaffelsen, jfr. forskriften 2-3. Forbudet mot å dele opp anskaffelser med den hensikt å unngå at bestemmelser i loven eller forskriften kommer til anvendelse, gjentas i bestemmelsens fjerde ledd. 7.2 Krav i anskaffelsesregelverket Lov om offentlige anskaffelser skal ligge til grunn for alle innkjøp og anskaffelser i offentlige virksomheter. Grunnleggende krav er blant annet at: anskaffelser så langt det er mulig er basert på konkurranser oppdragsgiver sikrer at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas gjennom hele anskaffelsesprosessen utvelgelsen av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter skjer på grunnlag av objektive og ikkediskriminerende kriterier planlagte anskaffelser ikke deles opp i den hensikt å unngå at bestemmelser i 14 Pyramiden er hentet fra internett. Se Anskaffelsesprosedyre For anskaffelser under EØS-terskelverdi 16 og for uprioriterte tjenester, kan det benyttes åpen eller begrenset anbudskonkurranse, eller konkurranse med forhandling, jfr. forskriften 5-1. Konkurranse med forhandling gir oppdragsgiver adgang til å forhandle med leverandørene om alle sider ved tilbudene, noe som ikke er tillatt ved de øvrige konkurranseformene. For anskaffelser over EØS-terskelverdi er hovedregelen åpen eller begrenset anbudskonkurranse, jfr. forskriften Kunngjøring og konkurransegrunnlag 15 Det er også utarbeidet en egen forskrift for forsyningssektoren, men denne gjelder ikke for statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter. 16 EØS-terskelverdiene er pr.d. 1,60 mill. kroner (eks. mva.) for vare- og tjenestekontrakter, og 40,5 mill kroner for bygg- og anleggskontrakter. østfold kommunerevisjon iks 24 Side 297

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 29.01.2015 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 06.02.2014 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 14.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 10.03.2016 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Nemnder, styrer og råd 2011-2015

Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Berg Sparebanks forstanderskap 4 medlemmer 1. Inger Blomsnes, H 1. Åsmund Sjøberg, AP 2. Jon Ola Brevig, SP 2. Mona Bråthen, AP Varamedlemmer 1. Svein Håkon Pedersen, H

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 08.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 27.01.2011 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30

Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30 Halden kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2010 Tidspunkt: 12:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Cato Røsnæs MEDL AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Cato Røsnæs MEDL AP Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 29.10.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Edquist

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.03.2010 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantinen, Halden rådhus

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantinen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 02.09.2014 Tidspunkt: 12:00 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 16:00-16:40 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Østensvig Leder AP Roy Eilertsen Medlem SV Else-Kathrine Hveding Medlem H

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Østensvig Leder AP Roy Eilertsen Medlem SV Else-Kathrine Hveding Medlem H Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 08.06.2010 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 16.05.2012 Tidspunkt: 17:00-18:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.09.2013 Tidspunkt: 17:00 20:45 Hovedutvalg for næring og eiendom Rådhuset, møterom 3 (inngang v/gerd Holm), Halden rådhus Følgende faste medlemmer

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 30.08.2012 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 16:00 16:30 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 17:05-19:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.02.2011 Tidspunkt: 16:00 17:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 18:00 18:50 Hovedutvalg for kultur og idrett Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 21.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.05.2010 Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 17:00-18:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantina, Halden rådhus

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantina, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 12.03.2013 Tidspunkt: 13:30 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantina, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Anne-Karin

Detaljer

Hovedutvalg for helse og omsorg. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse og omsorg. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.12.2010 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 02.03.2011 Tidspunkt: 17:00 17:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom

Hovedutvalg for næring og eiendom Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for næring og eiendom Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Erlan

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Turid Torgerstuen MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Turid Torgerstuen MEDL V Halden kommune Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Møterom 3, Storgata 7 Dato: 03.02.2015 Tidspunkt: 13:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn Stærk

Detaljer

Rådhuskantinen, Halden rådhus

Rådhuskantinen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Halden eldreråd Dato: 02.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Rådhuskantinen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Freddy Lindquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer.

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Gamle Rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Gamle Rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.10.2010 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Gamle Rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 19:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 19.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.03.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 8/2011 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte mandag 05.09.2011 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer.

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 16.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Råd for funksjonshemmede

Råd for funksjonshemmede Halden kommune Utvalg: Møtested:, Storgata 7 Dato: 03.03.2015 Tidspunkt: 13:30 Råd for funksjonshemmede Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn Stærk Leder KRF

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

Hovedutvalg for helse og omsorg

Hovedutvalg for helse og omsorg Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for helse og omsorg Solheim Senter Dato: 14.06.2011 Tidspunkt: 18:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Per Magnus Finnanger Sandsmark

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Per Magnus Finnanger Sandsmark Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 04.06.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.01.2011 Tidspunkt: 18:00 19:00 Hovedutvalg for kultur og idrett Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer