Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Oversikt over de videregående skolers tilbakemelding på utleievirksomhet i Hedmark fylkeskommune.

Transkript

1 Saknr. 3462/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Geir Aalgaard TILGANG TIL FYLKESKOMMUNALE SKOLEANLEGG Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Følgende prinsipper skal gjelde ved utleie av skolebygg som disponeres av videregående skoler. 1. Barn og unge skal ikke betale en høyere leie enn selvkost. Med selvkost menes leieinntekt som dekker kostnader til strøm, renhold, administrasjon, oppvarming og eventuelt tilsyn/driftsoperatør, ekstra slitasje på bygg og utstyr. 2. Gruppen barn og unge er alle opp til 19 år. 3. Barn og unge som tilhører frivillig lag og forening skal prioriteres. 4. Ved tildeling av leietid skal yngre prioriteres foran eldre. 5. Den videregående skolen skal administrere utleievirksomheten. 6. For idrettsanlegg skal den videregående skolen søke å samarbeide med den enkelte kommune ved utleie. 7. Utleievirksomheten skal ikke påvirke undervisningstilbudet i den videregående skolen negativ. 8. Fylkesrådet delegeres myndiget til å utarbeide og godkjenne retningslinjer på bakgrunn av fylkestingets prinsipper for utleie til barn og unge. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Oversikt over de videregående skolers tilbakemelding på utleievirksomhet i Hedmark fylkeskommune.

2 Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: TILGANG TIL FYLKESKOMMUNALE SKOLEANLEGG Fylkesrådet mener det er viktig at barn og unge får tilgang til fylkeskommunale skoleanlegg. Dette gjelder spesielt idrettsanlegg. I fylkestingssak 55/09 vedtok fylkestinget følgende verbalforslag: Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere behov for retningslinjer når det gjelder utleie av videregående skoler sine lokaler. Formålet er å sikre at lokalene skal kunne brukes av frivillige lag/organisasjoner i deres arbeid overfor barn og unge til en rimelig pris. Fylkesrådet har vurdert behovet for retningslinjer og ser på bakgrunn av dagens praksis at det kan være behov for generelle retningslinjer for utleie av de videregående skolene sine lokaler. Fylkesrådet har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra de videregående skolene erfart at det er varierende utleiepriser som legges til grunn for utleievirksomheten. Noe av årsaken til dette er at det er varierende kvalitet på bygningsmassen som fylkeskommunen besitter. I tillegg kan kostnadsbildet være forskjellige fra skole til skole. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene kan det se ut for om dagens praksis på enkelte skoler i forhold til leiepriser allerede er i samsvar med fylkestingets vedtak. Enkelte skoler har veldig lave leiepriser. Fylkesrådet ønsker ikke at skolene skal endre på denne praksisen slik at leieprisene blir høyere. Det vil heller være behov for å sette en øvre grense for hva skolene kan kreve i leie. Denne grensen bør være utleie til selvkost. I selvkostvurderingen bør følgende kostnader hensynstas: strøm, renhold, administrasjon, oppvarming og eventuelt tilsyn/driftsoperatør, ekstra slitasje på bygg og ustyr. Når det gjelder barn og unge har fylkestinget begrenset vedtaket til de som tihører lag og foreninger. Fylkesrådet mener det er viktig at alle barn og unge bør sikres og prioriteres tilgang til lokalene men de som er organisert i lag og foreninger bør prioriteres. Da er fylkeskommunen sikret at denne gruppen i sin helhet nyter godt av tilbudet fra fylkeskommunen. Fylkesrådet har sett på den praksis som flere kommuner har når det gjelder grensen mellom barn/unge og voksne. Kommunen setter en grense på 19 år. På bakgrunn av denne praksisen bør prioriteringen gjelde barn og unge opp til 19 år. Det er viktig at de yngste får tilgang tidligst mulig på ettermiddagen til skolelokalene, så de bør prioriteres ved tildeling av leietid. Ordningen bør administreres av de som har lokalkunnskap. På den måten er man sikret en rettferdig fordeling. I fylkeskommunen er det skolene som har denne nødvendige lokalkunnskapen, og det er da naturlig at de forestår utleievirksomheten. Dette er også formelt i samsvar med interhusleieavtalene fylkeskommunen har inngått. Fylkeskommunen og noen kommuner samarbeider om bruk og utleie av idrettshall. I de kommuner hvor det ikke foreligger samarbeid mellom kommunen og skolene, bør skolene søke å etablere et slik samarbeid når det gjelder idrettsanlegg. Den enkelte skole bør legge premissene for et slik samarbeid. Det er viktig at denne utleievirksomheten ikke går ut over primærfunksjonen til skolene. Skoletilbudet må derfor ikke bli påvirket negativt.

4 På bakgrunn av ovennevnte prinsipper bør fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og godkjenne retningslinjer for utleie. K O R T U T G A V E TILGANG TIL FYLKESKOMMUNALE SKOLEANLEGG

5 S A K S U T R E D N I N G: TILGANG TIL FYLKESKOMMUNALE SKOLEANLEGG Innledning Fylkestinget vedtok følgende verbalforslag i sak 55/09: Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere behov for retningslinjer når det gjelder utleie av videregående skoler sine lokaler. Formålet er å sikre at lokalene skal kunne brukes av frivillige lag/organisasjoner i deres arbeid overfor barn og unge til en rimelig pris. I tillegg har fylkeskommunen mottatt en henvendelse fra Idrettsrådet i Kongsvinger med ønske om å få tilgang til gymsal ved Øvrebyen videregående skole til en rimelig leie for barn og unge. I vedtaket fra fylkestinget er vurderingen av behovet for retningslinjer ikke begrenset til bare å gjelde idrettshaller/gymsaler, men skolebygg generelt. Med skolebygg forstås derfor lokaler som disponeres av den videregående skolen gjennom internhusleieavtaler. Vedtaket gjelder videre utleie til rimelig pris. Det er i saken behov for å drøfte forholdet til utlån selv om vedtaket ikke omfatter utlån (vederlagsfritt) av lokaler. Fylkestinget har ikke definert hva som ligger i begrepene lag og foreninger, utleie til rimelig pris og barn og unge. Vedtaket tar videre ikke opp utfordringer vedrørende administrering av denne type subsidiert utleievirksomhet. Administrasjon av utleie bør behandles, da dette er en resursskrevende oppgave. Det ble sendt ut en enkel spørreundersøkelse til skolene for å kartlegge utleievirksomheten. 12 av 14 videregående skoler har gitt tilbakemelding. Utredning FAKTADEL Bygningsmassen som fylkeskommunen eier/leier benyttes til tjenesteproduksjon innenfor kjernevirksomheten. Bygningsmassen disponeres blant annet til skoler, tannhelsetjeneste og fylkeskommunens administrasjon. Brukernes disponering av bygningsmassen er regulert i internhusleieavtaler. I år 2000 ble det gjennomført et prosjekt for vurdering av den fremtidige eiendomsforvaltningen i Hedmark fylkeskommune. I henhold til mandatet var et av målene til en ny eiendomsforvaltning, jf prosjektbeskrivelsen punkt 1.2, å utvikle, forvalte, drive og vedlikeholde eiendomsmassen på en profesjonell og foretningsmessig måte. Det ble besluttet å opprette en egen sentral enhet som skulle forvalte eiendomsmassene. I henhold til fylkesrådmannens vurdering skal denne enheten bygge opp en profesjonell forvaltning som kan og bør gjennomføres på foretningsmessige prinsipper. Det ble i saken vedtatt jf vedtakets punkt 1 å opprette en egen sentral forvaltningsenhet. Forvaltningsenheten skulle, jf vedtakets punkt 2, opprette internhusleie. Husleien skal være kostnadsdekkene og innbefatte både kostnader til kapital og driftsutgifter.

6 Vedtaket i fylkestinget (FT sak 55/09) må ses i sammenheng med vedtak (FT sak 57/00) for opprettelse av en sentral forvaltningsenhet. I vedtaket er det forutsatt at enheten skal drive foretningsmessig. Subsidiert utleie anses ikke for å være foretningsmessig forvaltning av eiendomsmassen. Når det foreligger ledig kapasitet i bygningsmassen, har den enkelte internhusleietaker mulighet til å utøve framleie. Framleie skal i henhold til interhusleiekontraktenen skje etter samtykke fra utleier. Det er varierende praksis på hvorvidt virksomhetene innhenter samtykke. Andre vedtatte planer I henhold til Stortingsmelding 14 ( ) bør det innenfor idretten spesielt satses på barn og ungdom i alderen fra 6 til 19 år. I henhold til Fylkesplan for Hedmark er en av de største utfordringene å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivitet og friluftsliv, også de gode opplevelsene, blir så lav som mulig. Plan for fysisk aktivitet i Hedmark har fulgt opp dette, og det er vedtatt at alle fylkeskommunale idrettsanlegg skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig for allmennheten. Skolelokaler Skolelokaler består blant annet av ordinære undervisningsrom, verkstedlokaler, spesialrom, auditorium. I tillegg har noen skoleanlegg en idrettshall/gymsal. I tabell under følger en oversikt over de enkelte skolers disponering av idrettshall/gymsal. SKOLE Trysil videregående skole Øvrebyen videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Solør - avdeling Våler Solør - avdeling Flisa Solør-avdeling Sønsterud Elverum videregående skole Hamar katedralskole Storhamar videregående skole Ankerskogen videregående skole DISPONERING AV HALL Skolen disponerer egen idrettshall på dagtid. Hallen er på kveldstid og i helger leid ut til Trysil kommune. Det er tildelt spillemidler til hallen. Skolen har egen gymsal. Rektor framutleier denne på kveldstid på hverdager, med unntak av tirsdag og fredag og helger. Skolen leier lokaler av Kongsvingerhallen AS. Skolen leier halltid av Skarnes kommune. Kommunen og fylkeskommunen er sameiere i idrettshall. Fylkeskommunen eier ¼. Skolen leier treningstimer av kommunen. Skolen leier treningstimer av kommunen. Skolen har egen gymsal. De har fått tildelt spillemidler. Skolen har egen gymsal og disponerer Ajerhallen på dagtid Skolen har egen gymsal. Skolene har egen gymsal.

7 Stange videregående skole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Storsteigen videregående skole Nord-Østerdal videregående skole Midt-Østerdal videregående skole Skolen leier halltid av Stangehallen AS. Skolen har egen gymsal. Skolen har egen hall. Denne hallen har fått tildelt spillemidler. Skolen leier hall av kommunen. Skolen leier hall av Tynset idrettsforening Skolene leier halltid av Stor-Elvdal kommune. Note: De haller som har fått tildelt spillemidler er forpliktet til å stille hallen til disposisjon for allmennheten i 40 år fra det tidspunktet de er tildelt spillemidlene. Hvis fylkeskommunen har leding kapasitet i lokalene, søkes de leid ut til eksterne. Da stilles bygningsmassen til disposisjon for allmennheten. I tillegg får fylkeskommunen dekket noen løpende kostnader. Kartlegging av framleie I forbindelse med kartlegging av framleien ble rektorene forespurt om de kunne gi tilbakemelding på følgende spørsmål: Navn på framleietaker? Type utleieobjekt? Utleieareal? Langvarig eller timebasert utleie? Utleiepris? På bakgrunn av tilbakemeldingene fra de videregående skolene er det svært varierende framleiepraksis. Noen skoler har veldig begrenset framleie av egne lokaler, mens andre har mye framleie. Framleien foregår på kveldstid, helger og i begrenset omfang på dagtid. Hamar katedralskole og Sentrum videregående skole er noen av de skolene som har et større omfang av framleie. Leietakere Det er mange forskjellige aktører som er leietakere av skoleanlegg, men hovedvekten av leietakerne er frivillige lag og foreninger. Når det gjelder idrettshaller er det større innslag ikke organiserte lag og foreninger, som er leietakere. Brukerne er både barn/unge og voksne. I tillegg er skolene, jf forskrift om studieforbund og nettskoler, pålagt å låne ut lokaler vederlagsfritt til de som utøver organisert læring i studieforbund eller nettskoler. Hamar katedralskole og Sentrum videregående skole har også et stort omfang av det lovpålagte utlånet. Hamar katedralskole har for eksempel over 700 utlånstimer i løpet av skoleåret 2009/2010. Dette medfører at de ikke får dekket sine løpende kostnader på denne virksomheten. Type lokaler som leies ut

8 De videregående skolene leier ut klasserom, auditorium, spesialrom. Noen har meldt at de også leier ut skolelokaler til bruk til overnatting ved for eksempel idrettsarrangement. I tillegg til utleie av lokaler, leier også noen skoler ut teknisk utstyr, som for eksempel projektor. De skolene som har idrettshall/gymsal leier ut disse. Kapasiteten på disse hallene er i all hovedsak fylt opp. Det er i disse hallene/gymsalene hvor hovedvekten av barn og unge er brukere. Langvarig eller kortvarige kontrakter All framleie skjer på timebasis. Utleievirksomheten foregår på dag- og kveldstid, samt helger, men hovedvekten av framleie foregår på kveldstid. Når det gjelder idrettshaller er det i all hovedsak lengre kontrakter som er inngått. Kontraktene beskriver hvor mange timer og når brukerne skal disponere lokalene. Kontraktene løper normalt i hele skoleåret. Utleie av klasserom, auditorium etc er i henhold til tilbakemeldingene gjennomført ved kortvarige kontrakter. Unntak fra dette er utlånet som faller på innsiden av forskrift om studieforbund og nettskoler. Leiepris Den enkelte skole har ansvaret for indre vedlikehold som for eksempel maling av vegger, utskifting av gulvbelegg etc. Når lokalene benyttes ut over kjernetiden, vil den enkelte skole få økte kostnader til vedlikehold. I tillegg vil skolene få økte kostnader til for eksempel forbruk av strøm, varme, kjøling, tilsyn, bruk av driftsoperatører, renhold, produksjon av nøkkelkort, slitasje på bygning og utstyr, administrasjon etc. Husleien dekker i all hovedsak de kostnader som skolene har, og det er ingen skoler som har meldt at de har fortjeneste på utleievirksomheten (selvkostprinsippet). I henhold til tilbakemeldingene er leien beregnet ut fra timebruken. Ved flere sammenhengende timer får man en redusert leie. Skoler som er forpliktet til å låne ut lokalene sine vederlagsfritt, jf forskrift om studieforbund og nettskoler, melder at de går med underskudd på den totale utleievirksomheten. Dette underskuddet er ikke ivaretatt i økonomiplaner. Underskuddet går ut over kjernevirksomheten til skolen. Noen skoler låner (uten vederlag) ut lokaler til lag/organisasjoner som arbeider med barn og unge selv om det ikke er lovpålagt. Nord-Østerdal og Solør videregående skole melder at de i noen tilfeller benytter denne praksisen. Leieprisens størrelse for klasserom/spesialrom befinner seg i prisintervallet kroner. Leiepriser for idrettsanlegg er i prisintervallet per time. Prisnivået vil variere ut fra standard på hall, størrelse på hall (noen haller kan deles opp og benyttes av flere forskjellige samtidig), leietiden, og størrelsen på skolens kostnader for å drifte lokalet. I vedlegg 1 fremkommer en oversikt over de videregående skolers tilbakemelding på utleievirksomheten. Bygninger som ikke disponeres av den videregående skolen Den sentrale forvaltningsenheten - Eiendom og Innkjøp administrerer bygningsmasse som ikke benyttes av de forskjellige virksomhetene. Eksempel på dette er Ajerhallen på kveldstid og helger, A- og B-blokka på gamle Ankerskogen videregående skole og Rektorbolig på Storsteigen videregående

9 skole. Disse anses i denne sammenheng ikke for å være en del av skolebyggene som disponeres av den videregående skolen, og faller derfor på utsiden av fylkestingets vedtak. Tilsyn Hvis lokaler skal disponeres på kveldstid bør det være en person som har ansvaret for å ha oppsyn og ansvar i den perioden hallen benyttes. Husleie Det fremkommer av fylkestingsak 0057/00 at eiendomsforvaltningen skal drives etter foretningsmessige prinsipper. Dette betyr blant annet at leieinntekter skal dekke kapital og FDVkostnadene. Subsidiert utleie Et vedtak om subsidiert leie uten tilføring av høyere bevilgninger vil medføre et dårligere vedlikehold, og det går ut over allerede begrensede ressurser til FDV. Bygningsmassen i fylkeskommunen har i dag et stort vedlikeholdsetterslep. I fylkestingssak 4705/08 er det dokumentert et vedlikeholdsetterslep på ca 114 millioner kroner. Skolene må hensynta sine forpliktelser til indre vedlikehold innenfor sine budsjettrammer. Hvis fylkeskommunen belaster eiendomsmassen ytterligere uten at det tilføres ytterligere ressurser på de økonomiske rammene, vil dette vedlikeholdsbehovet bli ytterligere forsterket. Det er ikke budsjettert for dette i økonomiplanen Administrasjon En økt tilgang til idrettshallen medfører økte ressurser til administrasjon. Det er mange oppgaver ved administrasjon av utleie. Dette kan være: Utleier må vurdere og prioritere hvem som skal få tilgang til hallen på kveld og helger. Erfaringsmessig kreves det ressurser til å følge opp den enkelte leietaker. Dette kan for eksempel være klager, manglende betaling av husleie, endringsønsker etc. Det må utarbeides/endres/inngås skriftlig avtale som blant annet regulerer ansvaret til framleietaker, vederlagets størrelse, m.m. Osv. Hverken skolene eller Eiendom og Innkjøp har ressurser til å utøve økt utleie av skoleanlegg på kveldstid og i helger. ALTERNATIVE LØSNINGER I forbindelse med vedtaket i fylkestinget er det naturlig å se på tre forskjellige problemstillinger vedrørende utleie av skolelokaler til rimelig pris. Problemstillingene gjelder: 1. Administrasjon 2. Leiesum og finansiering av eventuell subsidieringen 3. Grensen mellom ung og voksen 1. Administrasjon

10 På bakgrunn av de erfaringer som skolene og Eiendom og Innkjøp har ved utleie, kreves det mye ressurser å administrere utleievirksomhet. I tillegg er det viktig å sikre fylkeskommunens interesser igjennom gode balanserte kontrakter. Når det gjelder hvem som skal administrere utleievirksomheten, kan det være tre forskjellige alternativer. Dette er: Sentralisert utleie fra Eiendom og Innkjøp. Beholder dagens løsning, hvor den enkelte virksomhet administrer framutleie på kveldstid og i helger. Dette gjennomføres i henhold til retningslinjer vedtatt av fylkestinget for å sikre en helhetlig utleieprofil og hindre usaklig forskjellsbehandling fra kommune til kommune. Fylkeskommunen kan fremleie skolene og idrettshaller/gymsal til den enkelte kommune etter skoletid. Den enkelte kommune får da mulighet til å administrere utleie etter skoletid. 2. Leiesum Hva som ligger i begrepet rimelig leie kommer ikke frem av vedtaket fra fylkestinget, men det legges til grunn at det ikke skal være fortjeneste på utleien eller at lokalene skal lånes ut. Det kan være to mulige løsninger på denne formen for indirekte subsidiering. Leiesum skal dekke de merkostnader leieforholdet medfører for fylkeskommune, dvs differansen mellom det som til enhver tid er tilført på den enkelte virksomhets økonomiske ramme for å drifte tomme lokaler og de økte kostnader fylkeskommunen får ved at eksterne benytter seg av eiendomsmassen. Eksempler på dette kan være økt behov for sikring, varme, økte kostnader til brøyting etc. Leiesum skal dekke alle kostnader per kvadratmeter i leietiden. Eksempel kan være forbruket av strøm, varme, avskrivninger på teknisk utstyr, inndekning av slitasje, forvaltningskostnader etc. En alternativ måte å gi rimelig tilgang til skoleanlegg er å kreve husleie tilsvarende markedspris. Lag og foreninger kan i forbindelse med etablering av leieforholdet søke tilskudd fra fylkeskommunen til å dekke deler av husleien. Det bør da være retningslinjer for størrelsen på tilskuddet og betingelser for å bli tildelt. 4. Grensen mellom ung og voksen I vedtaket er det vist til at subsidiering skal skje til barn og unge. Det er ikke nærmere definert hvor grense går mellom ung og voksen. Det er naturlig å vurdere 16, 18 eller 19 år som grensen mellom ung og voksen. VURDERING Bygningsmassen til fylkeskommunen skal betjene de lovpålagte primærfunksjoner som videregående skole, tannhelse, etc, og er ikke oppført eller ervervet for å drive utleie til eksterne. De øvrige bygningene disponeres til utleie for å dekke spesielle formål. Allmennheten bør allikevel, når forholdene tilsier det, få tilgang til fylkeskommunale bygg når dette ikke påvirker primærfunksjonene negativt. Administrasjon Administrering av utleie er en ressurskrevende oppgave.

11 Sentralisert utleie på kveldstid kan standardisere utleievirksomheten av ledige skolelokaler. Problemet med denne formen for utleie er at en sentralt ikke har nødvendig lokalkunnskap om virksomhetenes bruk av egne lokaler. Videre har en ikke lokalkunnskaper om hvordan disse leietakerne disponerer andre lokaliteter i den enkelte kommune. Sistnevnte er viktig for å få til en rettferdig fordeling. Sentralisert utleievirksomhet bryter med dagens prinsipp med internhusleieordningen hvor skolene disponerer lokalene eksklusivt gjennom internhusleieavtaler. Hvis skolene skal fratas en delvis disponering av skolebyggene, må dagens avtaler endres og det må utarbeids nye internleieavtaler som begrenser skolenes eksklusive bruk. I tillegg må det utarbeides en ny kostnadsfordeling mellom den enkelte virksomhet og utleier. Hvis utleievirksomheten av gymsaler/idrettsanlegg skal sentraliseres, må det sikres at det følger nødvendige ressurser til denne oppgaven. Det anses mest hensiktmessig at de med lokal kunnskaper forestår framleie. Det vil derfor være naturlig å la skoler eller den enkelte kommune stå for framleie. Kommunene har ofte gode ordninger for utleie til barn og unge. Enkelte kommuner har en webløsning for utleievirksomheten av egne idrettsanlegg. Ringsaker kommune er en av kommunene som har en slik webløsning. Den enkelte kommune har retningslinjer for fordeling, prioritering og størrelsen på leiepriser. Den videregående skolen disponerer lokalene eksklusivt i dag og kan framleie disse. De kjenner best til eget behov for lokalene på dag og kveldstid. I tillegg har de generell lokalkunnskap i nærområdet, slik at de kan gjennomføre en rettferdig fordeling av timer. Hvis skolene skal drive med økt utleie til eksterne må det må det sikres at det følger nødvendige ressurser til denne oppgaven. Hvis det vedtas at skolene skal leie ut lokaler med tap, kan dette kunne gå ut over kjernevirksomheten i den videregående skolen. Dette kan igjen gå ut over undervisningstilbudet til elevene. På bakgrunn av tilbakemeldingene er det varierende praksis med kommunalt samarbeid ved utleie av lokaler i den videregående skolen. I de kommuner hvor skolene ikke har et samarbeid med kommunen kan det vurderes om dette bør inngås. Kommunen kan leie idrettshall på kveldstid og i helger. De kan da videre leie ut hallen til sine innbyggere. Alternativt at kommunen og skolen samarbeider med tildeling av halltid. Hvis kommunen ikke ønsker å leie lokalene eller samarbeide bør skolene fortsette å administrere framleie slik som i dag. Framleien bør gjennomføres i henhold til felles retningslinjer. Skolen må få kompensert merkostnaden de har, samt at de må følge opp ansvaret på det indre vedlikeholdet. Det bør utarbeides standardkontrakter som skolene kan benytte. Leiesum Hvis det skal gjennomføres subsidiert utleie bør det være generelle retningslinjer og leieprisene offentlig kjent. Videre må en slik subsidieringen ikke komme i konflikt med regelverk for offentlig støtte. Det betyr at fylkeskommunen ikke må sette seg i en situasjon hvor de gir ulovlig støtte. Problemstillinger vedrørende dette må avgjøres i det enkelte tilfelle.

12 Lag og foreninger bør primært søke økonomisk støtte for å utøve sin aktivitet av den enkelte kommune. Hvis lag og foreninger får direkte støtte til sin aktivitet vil de også kunne leie treningshall fra aktører som driver med næringsmessig utleie. Hvis fylkeskommunen skal subsidiere utleie, bør det gjennomføres ved at fylkeskommunen ikke beregner fortjeneste, men får inndekning for alle kostnader. Det vil si utleie til selvkost. De kostnader som bør dekkes inn er utgifter til strøm, renhold, administrasjon, oppvarming og eventuelt tilsyn/driftsoperatør, ekstra slitasje på utstyr. Når lokaler leies ut til andre enn barn og unge tilhørende lag eller forening blir det opp til den enkelte skole å vurdere leieprisene. For bygninger som ikke disponeres av de videregående skolene, bør prinsippet om forretningsmessig drift legges til grunn. Barn og unge Det er i vedtaket fra fylkestinget vist til at subsidiering skal skje til barn og unge. I Kongsvinger kommune er begrepet barn og unge definert til å gjelde brukere opp til 19 år. Denne gruppen bruker haller på kveldstid uten å betale husleie. Tilsvarende ordning har andre kommuner i Hedmark fylke. Subsidieringen i Kongsvinger kommune gjelder fra mandag til fredag i skoleåret. Hvis man benytter seg av selvkostprinsippet for utleie til alle tilhørende frivillige lag og foreninger, er det ikke behov for å sondre mellom barn og unge og andre. Dette medfører at alle lag og foreninger leier til selvkost. Eiendom og Innkjøp differensierer ikke på alder for brukere i Ajerhallen eller gamle Ankerskogen videregående skole. Hvis subsidieringen av utleie bare skal gjelde barn og unge, bør fylkeskommunen følge samme prinsipp som kommunene å sette øvre grense til og med 19 år. Dette er også i samsvar med Stortingsmelding nr. 14 ( ). I grupper hvor alle brukerne er under øvre aldersgrense, er det ikke vanskelig å avgjøre om de faller inn under betingelsene for å få subsidiert leie. I grupper hvor brukerne er en blanding av personer under og over 19 år, bør vilkåret være at flertallet av brukere må være under øvre aldersgrense. Det vil si minst halvpart av gruppen bør bestå av barn og unge. Retningslinjer Når fylkestinget har vedtatt grunnprinsippene for framleie, bør det utarbeides retningslinjer for framutleie av skoleanlegg. Økonomiske forhold Subsidiert utleie som ikke dekker merkostnaden ved økt utleie vil medføre at dagens rammer for skolene til forvaltning, drift og vedlikehold må justeres. Det er i dagens rammer ikke tatt hensyn til denne type økt utleievirksomhet. Hva dette vil utgjøre må utredes nærmere, og er avhengig av fylketingets beslutning. Det anbefales at utleie til barn og unge gjennomføres til selvkost. Dette betyr at fylkeskommunen bør få dekke alle sine kostnader. Det skal ikke beregnes noen form for kapitalleie eller fortjeneste.

13 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener det er viktig at barn og unge får tilgang til fylkeskommunale skoleanlegg. Dette gjelder spesielt idrettsanlegg. I fylkestingssak 55/09 vedtok fylkestinget følgende verbalforslag: Fylkestinget ber fylkesrådet vurdere behov for retningslinjer når det gjelder utleie av videregående skoler sine lokaler. Formålet er å sikre at lokalene skal kunne brukes av frivillige lag/organisasjoner i deres arbeid overfor barn og unge til en rimelig pris. Fylkesrådet har vurdert behovet for retningslinjer, og ser på bakgrunn av dagens praksis at det kan være behov for generelle retningslinjer for utleie av de videregående skolene sine lokaler. Fylkesrådet har på bakgrunn av tilbakemeldinger fra de videregående skolene erfart at det er varierende utleiepriser som legges til grunn for utleievirksomheten. Noe av årsaken til dette er at det er varierende kvalitet på bygningsmassen som fylkeskommunen besitter. I tillegg kan kostnadsbildet være forskjellige fra skole til skole. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene kan det se ut som at dagens praksis på enkelte skoler i forhold til leiepriser allerede er i samsvar med fylkestingets vedtak. Enkelte skoler har veldig lave leiepriser. Fylkesrådet ønsker ikke at skolene skal endre på denne praksisen slik at leieprisene blir høyere. Det vil heller være behov for å sette en øvre grense for hva skolene kan kreve i leie. Denne grensen bør være utleie til selvkost. I selvkostvurderingen bør følgende kostnader hensynstas: strøm, renhold, administrasjon, oppvarming og eventuelt tilsyn/driftsoperatør, ekstra slitasje på bygg og ustyr. Når det gjelder barn og unge har fylkestinget begrenset vedtaket til de som tihører lag og foreninger. Fylkesrådet mener det er viktig at alle barn og unge bør sikres og prioriteres tilgang til lokalene, men de som er organisert i lag og foreninger bør prioriteres. Da er fylkeskommunen sikret at denne gruppen i sin helhet nyter godt av tilbudet fra fylkeskommunen. Fylkesrådet har sett på den praksis som flere kommuner har når det gjelder grensen mellom barn/unge og voksne. Kommunen setter en grense på 19 år. På bakgrunn av denne praksisen bør prioriteringen gjelde barn og unge opp til 19 år. Det er viktig at de yngste får tilgang tidligst mulig på ettermiddagen til skolelokalene, så de bør prioriteres ved tildeling av leietid. Ordningen bør administreres av de som har lokalkunnskap. På den måten er man sikret en rettferdig fordeling. I fylkeskommunen er det skolene som har denne nødvendige lokalkunnskapen, og det er da naturlig at de forestår utleievirksomheten. Dette er også formelt i samsvar med interhusleieavtalene fylkeskommunen har inngått. Fylkeskommunen og noen kommuner samarbeider om bruk og utleie av idrettshall. I de kommuner hvor det ikke foreligger samarbeid mellom kommunen og skolene, bør skolene søke å etablere et slik samarbeid når det gjelder idrettsanlegg. Den enkelte skole bør legge premissene for et slik samarbeid. Det er viktig at denne utleievirksomheten ikke går ut over primærfunksjonen til skolene. Skoletilbudet må derfor ikke bli påvirket negativt. På bakgrunn av ovennevnte prinsipper bør fylkesrådet delegeres fullmakt til å utarbeide og godkjenne retningslinjer for utleie.

14 ... Sett inn saksutredningen over denne linja