kompendium om to ordninger og ett register

Transkript

1 intro norsk nir kompendium om to ordninger og ett register forelesning mandag 28. august i Statens Hus, Steinkjer og tirsdag 29. august i Statens Hus, Trondheim v/ Elizabeth Langsrud og Inger Malene Nausthaug

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Om kompendiet s. 4 1 En oversikt s Tema s Introduksjonsloven s Dokumentoversikt s Dokumentoversikt forts. s Én lov To ordninger s To ordninger Ett felles formål s Personavgrensning Personavgrensning Kriterier knyttet til den enkelte s Tabell, en oversikt s Nasjonalt introduksjonsregister s Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister s Nasjonalt introduksjonsregister: Deltakerinfo s Kommunens ansvar s Introduksjonsordningen Innhold Introduksjonsordning s Enkeltvedtak som kan påklages s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-vedtak s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-tiltak s Rett og plikt til norsk Innhold Rett og plikt til norsk s Enkeltvedtak som kan påklages s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-vedtak s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-opplæring s Overgangsordning s Fravær introduksjonsordningen To ordninger To fraværsreglement s Forskrift om introduksjonsordning s Aktuelle begreper s Fraværsgrunner s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-fravær s Fravær norsk og samfunnskunnskap Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap s Virkeområde s Fritak fra plikt og ev. bortfall av rett s Opplæring ut over 300 timer s Kortvarig fravær s Langvarig fravær som er dokumentert s Langvarig fravær som ikke er dokumentert s Omfattende fravær s Fravær fra opplæring utover 300 timer s Permisjoner - Hovedregel s Permisjoner s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-timer s Utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller s. 79 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 7 Nasjonalt introduksjonsregister Nasjonalt introduksjonsregister: Rapporter s Nasjonalt introduksjonsregister: Egen brukerinfo s Nasjonalt introduksjonsregister: Opprette bruker s Nasjonalt introduksjonsregister: Brukersøk s Hjelpesidene i Nasjonalt introduksjonsregister s. 88 Takk for oppmerksomheten s. 89 Kilder s. 90 3

4 Om kompendiet I dette kompendiet har vi samlet innholdet i våre forelesninger om introduksjonsloven og Nasjonalt introduksjonsregister for kommuner i Trøndelag høsten Kompendiet er ment som et hjelpemiddel til kursdeltakerne dere slipper å notere underveis og kan i stedet benytte tiden til meningsfull refleksjon og reising av problemstillinger som vi kan drøfte i fellesskap. Oppbygningen av kompendiet er identisk med rekkefølgen av fremviste lysbilder. Lysbildene er nummerert og har hovedoverskrifter som gjentas løpende i selve dokumentet. Vi har i tillegg til selve manusteksten under de enkelte tema, også lagt inn relevante lovtolkninger fra departementet, samt URL-adresser til aktuelle lover, forskrifter, rundskriv mm. Trondheim, 27. august 2006 Elizabeth Langsrud & Inger Malene Nausthaug 4

5 1. EN OVERSIKT 1.1 Tema Lysbilde 1 TEMAER 0 Om kompendiet 1 En oversikt 2 Personavgrensning 3 Introduksjonsordningen 4 Rett og plikt til norsk 5 Fravær introduksjonsordningen 6 Fravær rett og plikt til norsk 7 Nasjonalt introduksjonsregister En oversikt over de temaer som vil bli gjennomgått i løpet av forelesningen. 1.2 Introduksjonsloven Lysbilde 2 INTRODUKSJONSLOVEN LOV 4. JULI 2003 NR. 80 OM INTRODUKSJONSORDNING OG NORSKOPPLÆRING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Én lov To ordninger Presentasjon av introduksjonsloven. 5

6 1. EN OVERSIKT 1.3 Dokumentoversikt Lysbilde 3 DOKUMENTOVERSIKT FORARBEIDER MED MER. Ot.prp. nr. 28 ( ) St.meld. Nr. 17 ( ) St.meld. Nr. 50 ( ) St.meld. Nr. 17 ( ) NOU 2001:20 Ot.prp. nr. 30 ( ) Ot.prp. nr. 50 ( ) Ot.prp. nr. 2 ( ) Ot.prp. nr. 23 ( ) FORSKRIFTER Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning Forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæringi norskogsamfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister (Nasjonalt introduksjons-register) Forskrift 16. september 2005 nr om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Forarbeider Odeltingsproposisjon nr. 28 ( ) Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Den 1. september 2003 trådte lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) i kraft. Loven innebar en rettsliggjøring av feltet, i tillegg til en lovfestet standard for det kommunale integreringsarbeidet. Introduksjonsloven regulerer nyankomne innvandreres grunnleggende kvalifisering gjennom en kommunal tilrettelegging av et program og utbetaling av stønad. I tillegg til introduksjonslovens forarbeider foreligger det flere offentlige dokumenter som har betydning som bakgrunnsstoff for forståelsen av det politiske og verdimessige grunnlaget for vedtak av introduksjonsloven. Vi vil i det følgende gi en kort omtale av disse dokumentene. Du finner proposisjonen på URL-adressen: Stortingsmelding nr 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge Stortingsmeldingen fremhever betydningen av å ha et aktivt forhold til arbeidslivet for at innvandrere skal kunne skape seg en meningsfull tilværelse. Meldingen understreker at arbeidslivet er den viktigste arenaen for å bli en del av fellesskapet. Videre at det offentlige i større grad må medvirke til at innvandrere får et aktivt forhold til arbeidslivet. Den påpeker at én målsetting er at kvalifiseringen av nyankomne bør være fri for administrative gråsoner og dødtid mellom kvalifiseringstiltakene. Kvalifiseringen bør preges av kontinuitet, planlegging, og god informasjonsflyt. Meldingen peker på en bekymring over at andelen innvandrere som mottar sosial stønad er tre ganger høyere enn andelen stønadsmottakere i den øvrige del av befolkningen. Det er politisk enighet om at sosialtjenestens økonomiske ytelse (sosialhjelp) bærer preg av å være av en passiv karakter. Ved at det som oftest ikke stilles krav til mottaker av sosialhjelp, hevdes det at måten sosialhjelpen blir forvaltet på kan være en medvirkende årsak til at flere blir mottakere av ytelsene over lengre tid enn strengt tatt nødvendig. På bakgrunn av dette ba derfor Stortinget regjeringen om å sette i verk forsøk med tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere, fra en passiv sosial støtte 6

7 1. EN OVERSIKT til aktive tiltak. Flertallet i kommunalkomiteen la blant annet vekt på tidlig igangsetting av norskopplæring med individuelle undervisningsplaner. Komiteen pekte samtidig på fordelen med å kunne praktisere norsk mens man lærer det, for eksempel i forbindelse med arbeid i en bedrift. Du finner meldingen på URL-adressen: Stortingsmelding nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt og levekår i Norge Utjamningsmeldinga drøfter inntekter og levekår i ulike utvalgte grupper, herunder innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land i Norge. Meldingen behandler innvandrere som en egen gruppe fordi en betydelig del av dem har spesielle levekårsproblemer som kan kreve spesielle løsninger. Meldingen understreker målet med å legge til rette for at flest mulig innvandrere kan delta i arbeidslivet gjennom kvalifiseringstiltak. I meldingen blir det foreslått å nedsette et eget utvalg for å utrede og lage et utkast til en lov om stønad for nyankomne innvandrere. Flertallet i Stortingets sosialkomité slutter seg i hovedsak til Regjeringens synspunkter, og mener at tiden er inne for å gå over til mer flyktningspesifikke tiltak enn det man har hatt det siste tiåret. Den rådende tanke i integreringspolitikken har vært at flyktninger etter bosetting mest mulig skal være innenfor de samme ordninger som resten av befolkningen. Man ser at dette har bidratt til en fragmentering av tiltakene. For å få en mer effektiv integrering må tjenestene bli mer samordnet i oppstartsfasen og individfokuset bli må bli større. Det må videre samarbeides om å lage spesialrettede innføringsprogram for den enkelte, for å forhindre at flyktninger blir langtids sosialklienter og marginaliserte deltakere på arbeidsmarkedet. Du finner meldingen på URL-adressen: St.meld. nr. 17 ( ) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg Stortingsmelding nr. 17, den tredje i rekken, fremmer forslag til rammer for introduksjonsprogrammet. Meldingen understreker betydningen av kvalifisering og arbeid for nyankomne flyktninger, og påpeker at man fremdeles er langt fra målet om at flyktninger raskest mulig skal bli selvhjulpne. Det vises til statistikk som peker på at arbeidsledigheten blant flyktninger er høyere enn blant befolkningen ellers, og at de er overrepresentert blant mottakere av sosialstønad. Manglende kunnskaper i norsk, manglende eller ikke etterspurt kompetanse/utdanning, og manglende erfaring fra og kunnskap om norsk arbeidsliv er viktige faktorer i denne sammenheng. Du finner meldingen på URL-adressen: NOU 2001: 20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Introduksjonslovutvalget ble opprettet i november 1999, og fikk i oppdrag å utrede og lage forslag til lovgivning om stønad for nyankomne innvandrere. Lovutvalget la fram forslag til lovregler i NOU 2001: 20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, hvor retten til å motta stønad forutsatte deltakelse i et introduksjonsprogram. Du finner meldingen på URL-adressen: 7

8 1. EN OVERSIKT Odeltingsproposisjon nr. 50 ( ) Lov om endringer i introduksjonsloven mv. Introduksjonsloven fulle tittel endres til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Det føyes til et nytt kapittel om en ordning med rett og plikt til deltakelse i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Denne nye ordningen trådte i kraft 1. september Begrunnelsen for at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er inntatt som en del av introduksjonsloven er at norsk inngår som en av hovedkomponentene i introduksjonsordningen. Du finner proposisjonen på URL-adressen: Forskrifter Det er til sammen gitt fire forskrifter med hjemmel i introduksjonsloven. forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning (forskrift til introduksjonsloven), jf. 10 forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (forskrift om norskopplæring), jf. 17 og 20 forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, jf. 20 forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (forskrift om Nasjonalt introduksjonsregister/nir), jf. 23 Du finner forskriftene på Lovdatas hjemmeside: (introduksjonsordningen) (norskopplæring) (læreplanen) (NIR) 8

9 1. EN OVERSIKT 1.4 Dokumentoversikt fortsettelse Lysbilde 4 DOKUMENTOVERSIKT FORTS. RUNDSKRIV Rskr. H-20/05 (erstattet Rskr. H-20/03) Rskr. H-21/05 Rskr. 04/2006 Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i 2006 TOLKNINGSUTTALELSER VEDTAKSMALER STATUS PR. SEPT Rundskriv Kommunal- og regionaldepartementet har utgitt et rundskriv til loven; Rundskriv H- 20/03. Dette rundskrivet ble revidert våren 2005 og da utgitt som rundskriv H-20/05. Rundskrivet finner du lagt ut som en pdf-fil her: To andre aktuelle rundskriv er H-20/21 som omhandler ny tilskuddsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt rundskriv 06/03 Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i Rundskrivene finner du her: (norsktilskudd) (integreringstilskudd) Departementsuttalelser Arbeids- og inkluderingsdepartementet har lagt ut tolkningsuttalelser og svar på spørsmål til introduksjonsloven og forskriftene på internett. Du kan lese uttalelsene her: Vedtaksmaler UDI fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus har laget veiledende standarder for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i introduksjonsloven. Forslagene gjelder både innvilgelsesvedtak og avslagsvedtak. Det er også laget en veileder for bruken av standardene. Du finner malene her: aspx aspx (introduksjonsordning) (rett og plikt til norsk) 9

10 1. EN OVERSIKT Statusrapporter Resultater av introduksjonsordningen I begynnelsen av august mottok kommuner i Norge en spørreundersøkelse om introduksjonsordningen. Undersøkelsen tok sikte på å få samlet inn tall og resultater for hvordan ordningen hittil har fungert, og hvor mange av programdeltakerne som er kommet i arbeid. Resultatene fra undersøkelsen presenteres på IMDis konferanse Intro 2 år den 31. august

11 1. EN OVERSIKT 1.5 Én lov To ordninger Lysbilde 5 ÉN LOV TO ORDNINGER Introduksjonsordningen, jf. lovens 2 til 16 Rett og plikt til norsk, jf. lovens Fraværsforskrift for deltakere på introduksjonsordningen Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsordningen, jf. lovens 2-16 Rett og plikt til norsk, jf. lovens To ordninger Ett felles formål ( 1) Lysbilde 6 TO ORDNINGER ETT FELLES FORMÅL 1 Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Bestemmelsen angir formålet med loven, og er således retningsgivende for både introduksjonsprogram og norskopplæring. Den har ikke et selvstendig innhold i den forstand at den isolert sett pålegger plikter eller gir rettigheter. Indirekte har bestemmelsen betydning som veiledende ved utøvelse av skjønn og ved valg av tolkningsalternativer. Et av lovens hovedformål er at ordningen skal dekke målgruppens behov for språkopplæring, innsikt i norske samfunnsforhold og forberedelse til yrkeslivet og/eller utdanning. 11

12 1. EN OVERSIKT Det andre hovedformålet med loven er å bidra til å fremme en styrking av de nyankomnes økonomiske selvstendighet. På bakgrunn av dette er introduksjonsstønaden utformet som et vederlag for deltakelse i kvalifiseringen. Loven inneholder av den grunn ikke regler om skjønnsmessige tilleggsytelser. 12

13 2. PERSONAVGRENSING 2.1 Personavgrensning - Kriterier knyttet til den enkelte ( 2-17) Lysbilde 7 PERSONAVGRENSNING KRITERIER KNYTTET TIL DEN ENKELTE INTRODUKSJONSORDNING Oppholdsgrunnlag RETT OG PLIKT (300 TIMER) Oppholdsgrunnlag Alder Alder Tid etter ankomst Framsettelse av krav/søknad Behov for grunnleggende kvalifisering Bosatt etter avtale Introduksjonsordning Oppholdsgrunnlaget Ved avgrensning av personkretsen er det tatt utgangspunkt i oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven. Oppholdsgrunnlagene som det vises til representerer alle langvarige opphold i Norge. Personkretsen er videre omfattet av integreringstilskuddet fra staten. Tilskuddet er ment å dekke kommunens ekstra utgifter i forbindelse med integreringstiltak. For familiegjenforente er det et vilkår at herboende ikke har hatt lengre botid enn fem år etter førstegangsbosetting, før søknad om familiegjenforening fremmes. Hvis herboende først søker familiegjenforening og får avslag, og så søker på nytt ut fra en endret faktisk situasjon og den familiegjenforente får arbeids- eller oppholdstillatelse, skal søknadstidspunktet for den siste søknaden legges til grunn ved beregning av tidsfristen på fem år. Femårsregelen er begrunnet ut fra to hovedhensyn. For det første antas herboende etter fem års botid i Norge å være såpass etablert i samfunnet at han/hun etter loven bør stilles i samme situasjon som personer med norsk statsborgerskap. For det annet vil familiegjenforente med herboende som har mer enn fem års botid i Norge ikke omfattes av integreringstilskuddet fra staten, som er ment å dekke kommunenes utgifter i forbindelse med integreringstiltak. Oppregningen i 2 bokstav a-d er uttømmende, og dermed faller personer uten oppholdstillatelse eller personer med midlertidig arbeidstillatelse utenfor lovens ramme. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for personer med kortvarige tillatelser, jf. introduksjonsloven 2 og 3. Spørsmålet gjelder personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse i en begrenset periode. Person som har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen er begrenset, for eksempel fordi personen skal gjennomgå behandling her i landet. Av Ot.prp. nr. 28 ( ) kapittel framgår at departementets vurderinger er i tråd med introduksjonslovutvalgets forslag. Det presiseres at personer med opphold på humanitært grunnlag må ha søkt om asyl for å være omfattet av lovforslagets personkrets. Ved vurderingen har departementet lagt vekt på at oppholdsgrunnlagene til flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer med kollektiv beskyttelse og familiegjenforente til disse gjerne representerer langvarige opphold i landet. Personer med disse oppholdsgrunnlagene har et særskilt behov for kvalifisering i det norske samfunnet. 13

14 2. PERSONAVGRENSING I forhold til personkretsen som kommunen etter introduksjonsloven 3 tredje ledd kan velge å tilby program, sies det klart helt til slutt i kapittel at departementet ikke går inn for å utvide personkretsen til å omfatte personer med ren midlertidig tillatelse. Slike tillatelser er ikke gjenstand for fornyelse, og innlemmelse av disse vil derfor ikke være i samsvar med dagens integreringspolitikk. Konklusjonen blir at personen i dette eksempelet verken har rett og plikt til deltakelse etter 2 eller er i gruppen som kommunen kan tilby program etter 3. Person som har fått en tillatelse i 6 måneder for å inngå ekteskap i henhold til utlendingsloven 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften 24 første ledd bokstav a. En person som har fått en tillatelse på 6 måneder for å inngå ekteskap, såkalt prøveforlovelse, er kommet på familiegjenforening med norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften 24 første ledd bokstav a. Det utbetales ikke integreringstilskudd for personer med slike kortvarige tillatelser, og personen er ikke omfattet av gruppen med rett og plikt til deltakelse etter introduksjonsloven. Når tillatelsen fornyes, og oppholdsgrunnlaget endres til en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, avgjøres spørsmålet av hvem vedkommende kommer på familiegjenforening til. Hvis herboende har oppholds- eller arbeidstillatelse på grunnlag av asyl eller er overføringsflyktning, vil den familiegjenforente ha rett og plikt til deltakelse iht. 2 første ledd bokstav d, forutsatt at herboende ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening, og at den familiegjenforente fyller de øvrige vilkårene i 2. Hvis herboende har opphold på humanitært grunnlag eller er norsk eller nordisk statsborger, vil den familiegjenforente ikke ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, jf. 2 første ledd bokstav d. Etter utlendingsforskriften 24 femte ledd kan man gi midlertidige tillatelser til familiegjenforening også i andre tilfeller. Skal samme vurdering som under problemstilling 1 legges til grunn? Tillatelse etter utlendingsforskriften 24 femte ledd kan gis når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det. Tillatelsen kan gis med eller uten begrensninger i forhold til mulighet for fornyelse, og det kan fastsettes hvorvidt tillatelsen skal danne grunnlag for bosettingstillatelse eller ikke. Dersom tillatelsen er gitt uten mulighet for fornyelse, og det er fastsatt at den ikke skal kunne danne grunnlag for bosettingstillatelse må samme vurdering som i forhold til problemstilling 1. legges til grunn. Er slike begrensninger ikke fastsatt, kan tillatelse etter utlendingsforskriften 24 femte ledd fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse. Hvorvidt den familiegjenforente vil ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram eller ikke vil avgjøres av herboendes oppholdstillatelse eller statsborgerskap, slik som i problemstilling 2. ovenfor. Konklusjonen er at rett og plikt i henhold til introduksjonsloven krever arbeids- og oppholdstillatelse som er fornybar. Alder Personkretsen er videre avgrenset i forhold til alder. Den øvre aldersgrensen for rett og plikt er satt til 55 år, på bakgrunn av at det viktigste formålet med loven er overgang til arbeidslivet og/eller utdanning. Den nedre aldersgrensen er satt til 18 år, da et annet viktig hovedmål med loven er å være en alternativ inntektssikring til sosialhjelp. Dersom en person bosettes i en kommune før vedkommende fyller 18 år, så inntrer rett og plikt fra den dato som hun eller han fyller 18 år. Opprinnelig ble det foreslått en nedre aldersgrense på 19 år, samt en øvre aldersgrense på 67 år fra lovutvalget. Departementet mente imidlertid at det kan være både uhensiktsmessig og urimelig å pålegge personer over en viss alder plikt til deltakelse. Kommunene er likevel gitt hjemmel for etter eget skjønn å tilby personer i personkretsen som er over 55 år en introduksjonsordning. Tid etter ankomst Loven regulerer hvor lenge en innvandrer er nyankommet. Med nyankommet menes hvor lenge innvandreren skal kunne ha vært bosatt i Norge og likevel være omfattet av ordningen. Dette er begrunnet i forarbeidene med unngåelse av passivisering og stimulering til rask overgang til ordinært arbeid eller utdanning. Den ytre grensen er satt til to år etter første gangs kommunebosetting. Tidsforløpet før bosetting etter oppholdstillatelse medregnes ikke. Den ytre grensen innebærer at innvandrere som har 14

15 2. PERSONAVGRENSING vært bosatt lengre enn to år, ikke vil være nyankommet etter loven, og dermed vil de falle utenfor personkretsen. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om beregning av tidsfrist mht. når en person er nyankommet, jf. introduksjonsloven 2. Utgangspunktet for beregning av fristen for om en person kan sies å være nyankommet eller ikke, fremkommer av Rundskriv H-20/03, og Ot.prp. nr 28 ( ) kapittel Utgangspunktet er at tidsfristene knyttet til kommunebosettingen begynner å løpe fra det tidspunktet vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Ved selvbosetting, som kun er en aktuell problemstilling for den såkalte kan-gruppen, jf. 3 tredje ledd siste punktum, gjelder den samme hovedregelen for beregning av fristen som ellers. Fristen løper fra det tidspunktet vedkommende faktisk bosetter seg i kommunen. Ved selvbosetting vil imidlertid ikke kommunen alltid kjenne datoen for bosetting. Dersom tidspunktet for faktisk bosetting ikke lar seg bringe på det rene, vil datoen personen i henhold til folkeregisteret er registrert bosatt i en kommune første gang, legges til grunn ved vurderingen om personen kan anses å være nyankommet eller ikke, jf. 2 annet ledd. Innvandrere kan imidlertid ikke folkeregistrere seg før de har fått første vedtak om oppholdstillatelse, jf. Forskrift om folkeregistrering utstedt av Finansdepartementet 1. april , gitt med hjemmel i lov 16. januar 1970 om folkeregistrering (Folkeregisterloven) 15. Det kan ikke legges til grunn et tidspunkt for bosetting senere enn det som framkommer i folkeregisteret. Denne datoen vil normalt også danne grunnlag for utbetaling av integreringstilskudd. Fristen i henhold til 2 annet ledd begynner altså å løpe fra det tidspunkt vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Innvandreren regnes som bosatt når vedkommende er ankommet kommunen med sikte på å etablere seg der. I de tilfellene hvor en person ankommer til en kommune, søker om familiegjenforening, og førstegangstillatelse etter utlendingsloven 9 (arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer) innvilges først etter en viss tid i Norge, må datoen for innvilget førstegangstillatelse være avgjørende. Først etter dette regnes personen som bosatt i hovedregelens forstand, jf. Ot.prp. nr 28 ( ) punkt , og fristen for når vedkommende skal være å anse som nyankommet, jf. 2 annet ledd begynner å løpe. Med henhold til spørsmålet om opptjening av ferie for deltakere i programmet, vises det til forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 6-2, og til merknadene til bestemmelsen. Arbeidslivets regler for ferie bør legges til grunn. Kommunen bestemmer når ferien skal avvikles, og kan fastsette regler om ferieavvikling for deltakere i introduksjonsprogram i form av et reglement. Dersom den enkelte kommune ikke har fastsatt noe eget reglement om ferieavvikling eller opptjeningsår, følges reglene i ferieloven med henhold til opptjening, og feriedager opptjenes fra den måneden deltaker begynner i programmet. Deltaker har rett til 25 feriedager med introduksjonsstønad for hvert kalenderår, og dette innebærer en opptjening per måned på 2,083. Behov for grunnleggende kvalifisering Deltakelse i ordningen forutsetter at personen har et behov for grunnleggende kvalifisering. Loven har derfor satt en rettslig avgrensning av hvem som har behov for, og derav krav på grunnleggende kvalifisering. Ifølge forarbeidene må vurderingen av spørsmålet om det foreligger behov for grunnleggende kvalifisering hos den enkelte, måtte bero på en konkret og helhetlig vurdering. Det sentrale momentet ved vurderingen vil være opplæringsbehovet. I forbindelse med vurderingen bør kommunen se hen til hovedmålet som er yrkesaktivitet. Det vil som en følge av at ett av hovedmålene med ordningen er arbeid, gå en grense mot personer som allerede er i et ordinært arbeid eller under ordinær utdanning. I utgangspunktet anses ikke disse å ha behov for grunnleggende kvalifisering. Hva som skal anses som ordinært arbeid/ordinær utdanning vil måtte avhenge av flere forhold i den konkrete situasjonen. Relevante momenter ved denne vurderingen kan for eksempel være arbeidsforholdets varighet og omfang, om de individuelle kvalifikasjonene står i forhold til stillingen, utsiktene for videre tilpasning til yrkeslivet osv. Dette innebærer på den annen side at personer som har en viss tilknytning til yrkeslivet, likevel vil kunne ha behov for grunnleggende kvalifisering. 15

16 2. PERSONAVGRENSING Hva som skal anses som ordinær utdanning, må også bero på en konkret og helhetlig vurdering. Det er ikke avgjørende om opplæringen gir rett til noen økonomisk ytelse eller ikke, men om den kan sies å fylle et behov for kvalifisering som er grunnleggende. Momenter i vurderingen kan være om opplæringen er på fulltid eller ikke. Utgangspunktet må være at skolegang på fulltid, enten det er videregående eller høyere utdanning, er å anse som ordinær utdanning. I forhold til hva som er skolegang på fulltid må det gjøres en individuell vurdering i forhold til hver enkelt opplæring. Enkeltelementer av grunnskoleopplæring, innføringskurs, eller språkkurs for å fylle inntakskrav til senere utdanning, kan etter en individuell vurdering inngå i introduksjonsprogrammet. Hvis det foreligger medisinske eller sosiale forhold som med rimelighet vanskeliggjør deltakelse, eller som gjør det vanskelig for den enkelte å følge opp, vil personen ikke ha rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogram etter lovens ordning. Det følger delvis av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om myndighetsmisbruk. For disse vil kommunen kunne vurdere permisjon eller et rehabiliteringsopplegg, samt kvalifiseringsopplegg utenfor loven, eventuelt med sosialstønad ved behov for inntektssikring, som alternativ til introduksjonsordningen. Ifølge forarbeidene skal det likevel mye til for at en person vurderes å ikke kunne tilbys ordningen. Kommunalkomiteen understreket i sin innstilling den enkeltes rett til introduksjonsprogram og den enkelte kommunes plikt til å tilby et slikt program også for funksjonshemmede og uføre. Komiteen presiserte at det pålegger kommunen å ta individuelle hensyn. Den nyankomnes behov for inntekt vil derimot ikke være et primært vurderingstema, da det ikke stilles vilkår om behov for økonomisk støtte til livsopphold for å komme inn under lovens ordning. En forutsetning om behov for grunnleggende kvalifisering innebærer på den annen side at dersom en person uten kvalifiseringsbehov avslår et tilbud om programdeltakelse fra kommunen, så vil ikke dette i seg selv utgjøre noen grunn for å begrense retten til sosialhjelp. Bosatt etter avtale Kommunenes plikt til å tilby introduksjonsordning er begrenset til nyankomne innvandrere som er bosatt i henhold til særskilt avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene. Særskilt avtale skal ifølge forarbeidene forstås som at det må foreligge en reell avtalesituasjon om bosetting av navngitt enkeltperson. Kommunens ansvar etter loven inntrer først når den nyankomne innvandreren faktisk er bosatt i kommunen. Familiegjenforente til personer som omfattes av rett og plikt til introduksjonsordning, er likevel som hovedregel unntatt fra kravet om bosetting etter særskilt avtale. Bakgrunnen for unntaket er ifølge forarbeidene at det ikke inngås avtaler om bosetting av denne gruppen. Unntaket er familiegjenforente med en herboende som ikke er bosatt etter avtale. Disse har ikke rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, men inngår i gruppen som kommunen kan tilby deltakelse i program. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om selvbosettere og deltakelse i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven 2. Spørsmålet gjelder Oslo kommunes erfaring om at flere og flere flyktninger flytter ut fra asylmottakene og bosetter seg hos venner og lignende. Deretter søker de vedkommende bydel om introduksjonsprogram. Bydel Østensjø opplyser at praksis så langt har vært å avslå søknaden og be flyktningene reise tilbake til asylmottaket. Som bydel Østensjø har registrert er det kommet en lovendring til lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Dette gjorde Stortinget med et lovvedtak 15. juni Vedtaket ble sanksjonert i statsråd 2. juli 2004, og trer i kraft 1. september

17 2. PERSONAVGRENSING Endringene innebærer en begrensning av personkretsen som har rett og plikt til introduksjonsprogram, ved at kommunene kun er forpliktet til å tilby introduksjonsprogram etter introduksjonsloven til personer som er bosatt etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Dette gjelder ikke for familiegjenforente, jf. introduksjonsloven 2 første ledd, bokstav d. Samtidig utvides gruppen som kommunene kan velge å tilby slikt program for. For en nærmere beskrivelse av bakgrunn for lovforslaget, en beskrivelse av gjeldende ordninger, samt nærmere om lovforslaget vises det til Kommunal- og regionaldepartementets forslag i Ot.prp. nr. 30 ( ). Bestemmelsen i 2 i introduksjonsloven har fått et nytt annet ledd som lyder: Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d. 2 tidligere annet og tredje ledd er blitt tredje og fjerde ledd. 3 tredje ledd lyder: Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Denne lovendringen innebærer at personer etter 1. september 2004 kun har rett på introduksjonsprogram hvis de tilhører personkretsen, har behov for grunnleggende kvalifisering og er bosatt i kommunen etter avtale mellom kommunen og UDI. Rett og plikt (300 timer) Oppholdsgrunnlag Ved avgrensning av personkretsen er det tatt utgangspunkt i oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven. I og med at rett og/eller plikt vil følge av den enkeltes oppholdsgrunnlag, må kommunen sørge for å bringe oppholdsgrunnlaget på det rene. Oppholdsgrunnlaget går blant annet fram av NIR. Av bestemmelsen kan det utledes at innvandrere som ikke har en oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for verken har rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil blant annet gjelde studenter og au-pair. Videre er norske og nordiske borgere og personer med opphold etter EØS-/EFTAregelverket unntatt fra rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Alder Plikten til opplæring varer i prinsippet til fylte 55 år. Den øvre aldersgrensen til retten til å delta i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap er satt til 67 år. Framsettelse av krav/søknad Loven legger en handlingsplikt på den enkelte innvandrer. Det er forutsatt at de som har rett til opplæring krever det, og at de som har plikt til å delta i opplæring søker kommunen om tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Innvandreren kan når som helst sette fram krav om opplæring innenfor tidsrammen på tre år. Når kravet eller søknad er framsatt, skal kommunene fatte vedtak om opplæring. I tilfeller hvor krav om opplæring framsettes så sent at de ikke rekker å fullføre 300 timer opplæring innenfor en tidsramme på tre år, har kommunen plikt til å gi opplæring på grunnlag av en individuell vurdering og som i omfang tilsvarer det tilbudet kommunen gir til andre med tilsvarende bakgrunn som søkeren. Hvis en deltaker i norskopplæring flytter fra en kommune til en annen kommune, må krav eller søknad om norskopplæring framsettes på nytt. 17

18 2. PERSONAVGRENSING 2.2 Tabell, en oversikt Lysbilde 8 Rett og Plikt Rett Plikt Unntak år år år Gratis Gratis Betaling Asyl og Off Asyl og Off Studenter Humanitært grunnlag Kollektiv beskyttelse FAM (A/O;Hum og Kol) FAM (norske eller nordiske borgere) Humanitært grunnlag Kollektiv beskyttelse FAM (A/O;Hum og Kol) FAM (norske eller nordiske borgere) Au pairer og andre med midlertidig opphold Nordiske borgere Arb.innv. som ikke har opphold etter EFTA/EØSregl. Personer med opphold etter EFTA/EØSregelverk FAM (Arb.innv.) En oversikt over rettigheter og plikter. 18

19 2. PERSONAVGRENSING 2.3 Nasjonalt introduksjonsregister Lysbilde 9 NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister (Nasjonalt introduksjons-register) Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) har egen forskrift. I forskriften er det omtalt hva NIR skal inneholde, formål og hvilket ansvar det påhviler direktoratet og kommunen. Direktoratet skal legge inn og oppdatere generelle personopplysninger i NIR om personer som omfattes av introduksjonsloven. Opplysningene er hentet fra Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). skal jevnlig oppdatere og vedlikeholde NIR og gjennom systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet for registeret. er ansvarlig for å inngå en databehandleravtale med hver kommune. Kommunen skal registrere deltakelsen til personer i introduksjonsprogram og i norsk/samfunnskunnskap slik det følger av introduksjonsloven skal sørge for at personopplysninger ikke blir gjort tilgjengelig for uvedkommende skal sørge for at personopplysninger ikke endres utilsiktet skal sørge for at NIR er tilgjengelig for de rettmessige brukerne er databehandler for alle behandlinger av personopplysninger tilknyttet denne forskriften. Dette ansvaret omfatter også om registreringen av personopplysninger behandles av private aktører på oppdrag fra kommunen. 19

20 2. PERSONAVGRENSING 2.4 Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister ( 1) Lysbilde 10 Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister dokumentere enkeltpersoners deltakelse i ordningene i introduksjonsloven. nødvendig for at kommunen skal kunne gjennomføre ordningene i introduksjonsloven verktøy for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap evaluering av ordningene i introduksjonsloven. Nasjonalt introduksjonsregister er et personregister hvor formålet er å dokumentere enkeltpersoners deltakelse i introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Personregisteret er nødvendig for at kommune skal kunne gjennomføre ordningene i introduksjonsloven, for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap og til evaluering av ordningene. Nasjonalt introduksjonsregister gir relevante personopplysninger fra DUF og Det sentrale folkeregister (DSF) definerer personens antatte rettigheter og plikter beregner frister i henhold til regelverk skaper informasjonsflyt mellom kommuner og involverte instanser i samme kommune gir oversikt over tidligere opplæring til personer innenfor personkretsen til introduksjonsloven også ved flytting gir mulighet for blant annet å kjøre ut rapporter med oversikt over utlendinger innenfor personkretsen i kommunen 20

21 2. PERSONAVGRENSING 2.5 Oppbygningen av NIR-sidene - Deltakerinfo Lysbilde Søkefelt Søkefeltet ligger øverst til høyre og er tilgjengelig i alle skjermbilder i NIR. Ved siden av søkefeltet står teksten Duf-nr/Fødselsnr. For å lese eller skrive opplysninger i NIR må man først søke opp en person. Dette gjøres ved å taste inn enten DUF-nummeret (12 siffer) eller fødselsnummeret (11 siffer) til personen i søkefeltet. Deretter må brukeren trykke på knappen Søk. Dersom ingen person vises skyldes dette enten at det er tastet inn feil nummer, eller at personen har et oppholdsgrunnlag som ikke gir rett og/eller plikt etter introduksjonsloven. NIR-basen over alle personer med rettigheter og/eller plikter etter introduksjonsloven blir oppdatert hvert døgn. Datoskifte eller nye oppholdsvedtak vil kunne utløse rettigheter eller plikter etter introduksjonsloven. Personer blir værende i NIR-basen selv om de har tatt ut sin rett og oppfylt sin plikt etter introduksjonsloven. Det kan forekomme feilregistreringer i DUF som medfører tilfeller der en person med rettigheter og plikter etter introduksjonsloven ikke kommer opp i NIR ved søk på personens DUF-nummer, eventuelt at personen kommer opp med feil rettigheter og plikter. Det er viktig at Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kontaktes dersom brukere i kommunene er i tvil om opplysningene som kommer frem i NIR er korrekte. IMDi vil ha muligheten til å kontrollere og eventuelt korrigere feil i DUF. Header Headeren viser opplysninger som gjelder for den NIR-personen som er søkt frem i søkefeltet. Headeren endres ikke selv om man skifter arkfane. Det er ikke mulig å endre opplysningene som ligger i headeren da dette er informasjon som er hentet fra DUF. DUF-nr viser DUF-nummeret (12 siffer) til personen. Født viser fødselsdatoen på formen dd.mm.åååå. Fødselsnr viser fødselsnummeret (11 siffer). Kjønn viser K for kvinne og M for mann. Etternavn, Mellomnavn, Fornavn viser hele navnet til personen. Statsborgerskap viser statsborgerskapet til personen. For personer med dobbelt statsborgerskap, vil begge statsborgerskapene være synlige. 21

22 2. PERSONAVGRENSING Meny Stolpen til venstre i skjermbildet inneholder en rekke menyvalg. I menyen kan man velge hvilket skjermbilde man vil gå til direkte. Enkelte av menyvalgene kan være nedtonet/grå og er da ikke aktive. Dette kan enten skyldes at pålogget bruker ikke har tilstrekkelige rettigheter i NIR eller at brukeren først må velge en person før man kan åpne skjermbilder som gir adgang til å lese og registrere opplysninger på personer. Innstillinger I den venstre stolpen under søkefeltet er det muligheter å foreta grunnleggende innstillinger i NIR. Vis annullerte rader I utgangspunktet vil slettede/annullerte registreringer i NIR ikke være synlige. Dette er gjort bl.a. på grunn av plasshensyn. Ved å trykke på "Vis annullerte rader" vil man imidlertid kunne se alle slettede/annullerte registreringer. Ved deretter å trykke "Skjul annullerte rader" vil man igjen skjule slettede/annullerte registreringer i NIR. Skjul meny Ved å trykke på denne vil man skjule hele den venstre stolpen i NIR. Ved deretter å trykke "Vis meny" vil man kunne få opp den venstre stolpen igjen. Arkfaner Ved å klikke på navnet øverst på arkfanen kan en bruker manøvrere mellom de ulike arkfanene. NIR består av følgende 7 arkfaner. Deltagerinfo Norsk-vedtak Norsk-timer Norsk-opplæring Intro-vedtak Intro-tiltak Intro-fravær Øverst til venstre i arket vil eventuelle meldinger til brukeren vises. Det kan være advarsler, statusinformasjon eller rene feilmeldinger. Med unntak av Deltaker info, som kun er et lesebilde, inneholder hvert ark følgende to knapper; Lagre Ved enhver registrering i NIR må brukerene trykke Lagre-knappen for at informasjonen skal lagres. Dersom brukeren skifter ark uten å trykke Lagre, nullstilles alle foretatte handlinger. Tilbakestill Denne knappen fjerner alle endringer foretatt i skjermbildet og er nyttig ved feilregistrering. Alle registreringsfelter blankes ut og klargjøres for ny registrering. Historikk-felt I tabellene nederst i skjermbildene lagres informasjonen fra registreringsfeltene i en logg/historikk. Hver registrering vil vises i tabellen på egen rad, sortert etter vedtaksdato. I tillegg vil det komme frem hvilken Organisasjonsenhet (Org.enhet) brukeren som har foretatt registreringen tilhører. Organisasjonsenhet er kommune/bydel eller etat skrevet på denne formen kommune/bydel. Bruker viser brukeridenten til den brukeren som har foretatt registreringen. Navnet er markert som en link, og ved å velge 22

23 2. PERSONAVGRENSING denne er det er mulig å få frem kontaktinformasjon om denne brukeren, herunder navn, e-post og telefonnummer. Ved å klikke på egen brukeridentitet vil man få tilgang til egen brukeradmin. 2.6 Kommunens ansvar ( 3) Lysbilde 12 KOMMUNENS ANSVAR Introduksjonsordning Rett og plikt (300 timer) Så snart som mulig og senest innen tre måneder Bosatt i kommunen Ved flytting Behovsprøvet norskopplæring Kan-gruppen 5 års frist Det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsordningen. I dette ligger et ansvar for organisering, igangsetting, oppfølging og samordning av tiltak i samarbeid med andre aktuelle offentlige instanser som for eksempel Aetat. Kommunens ansvar innebærer videre at kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak etter introduksjonsloven ikke kan overdras til andre kommuner. Loven presiserer hvilke av kommunens avgjørelser som er å regne som enkeltvedtak, herunder tildeling av program og stønad. Eventuelt interkommunalt samarbeid reguleres kommuneloven. Samarbeidet kan ifølge denne bestemmelsen bare gjelde drift og organisering av en virksomhet. Så snart som mulig og senest innen tre måneder Tildeling av introduksjonsprogram kan skje etter initiativ fra kommunen, eller etter søknad/krav fra den enkelte. Utgangspunktet er at tidsfristene begynner å løpe fra det tidspunkt vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Kommunens plikt til å tilby program bortfaller ikke etter tre måneder. Hvis den nyankomne innvandrer er forhindret fra oppstart innen tre måneder etter bosetting, gjelder retten til oppstart av program i inntil to år fra bosettingstidspunktet. Kommunen skal i samarbeid med utlendingsmyndighetene ha en oversikt over personer som har rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. Nasjonalt introduksjonsregister gir kommunen informasjon om blant annet alder, botid og oppholdsgrunnlag i Norge. Ved flytting Hvis deltaker flytter fra et introduksjonsprogram, så mister han eller hun retten til dette. Ved sekundæretablering har tilflyttingskommunen heller ingen forpliktelser i forhold til introduksjonsloven. Tilflyttingskommunen står imidlertid fritt til å tilby program til vedkommende. Dersom vedkommende er avhengig av sosialhjelp, kan tilflyttingskommunen med hjemmel i sosialtjenesteloven henvise vedkommende til det tilrettelagte program hun eller han har flyttet fra. På den annen side står 23

24 2. PERSONAVGRENSING tilflyttingskommunen fritt også i henhold til sosialtjenesteloven til å bistå søkeren med sikte på at vedkommende skal kunne bosette seg i kommunen. Kan-gruppen Den enkelte kommune har overfor familiegjenforente til norsk statsborger eller arbeidsinnvandrer ikke plikt til å tilby deltakelse i introduksjonsordningen, men står fritt til å velge hvem de vil tilby program. Tilsvarende gjelder for personer som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Gruppene utløser ikke integreringstilskudd. Kommunen kan i sin vurdering blant annet ta hensyn til ressurssituasjonen i kommunen. Et annet moment i vurderingen kan være hvilket opplærings- og kvalifiseringstilbud kommunen for øvrig kan tilby. Personkretsen vil, uavhengig av om de tilbys deltakelse i introduksjonsordningen, likevel kunne omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Rett og plikt til norsk Bosatt i kommunen For at den enkelte kommune skal kunne oppfylle sin plikt etter bestemmelsen overfor den enkelte, er det som hovedregel en forutsetning at vedkommende faktisk oppholder seg i landet. Enten ved at personen er bosatt i kommunen, det vil si er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen. Eller ved at personen bor på et asylmottak i en kommune med innvilget oppholds- og arbeidstillatelse. Opplysninger om dette vil fremkomme av Nasjonalt introduksjonsregister. Kommunens plikt overfor personer med kollektiv beskyttelse gjelder bare dersom den enkelte er bosatt i kommunen i henhold til avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene. En hjemkommune har også ansvar for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som er innsatt i fengsel, innlagt på institusjoner eller er under utdanning i en annen kommune. Lovtolkning (KRD): Kommunens ansvar for godkjenning av opplæring til de som har plikt, men ikke rett, og som har fått opplæring et annet sted enn fra kommunen eller fra tilbyder som kommunen har etablert et samarbeide med, jf. introduksjonsloven 18. Hvilket ansvar har kommunen etter introduksjonsloven? Lovens utgangspunkt med henhold til kommunens ansvar Utgangspunktet etter introduksjonsloven 18 er at kommunens ansvar for å sørge for opplæring gjelder alle med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner, jf. introduksjonsloven 18 tredje ledd. Til de som har plikt, men ikke rett, skal kommunen også sørge for opplæring, og kan samtidig kreve betaling for dette, jf. 18 første ledd siste punktum (iht. prinsippet om selvkost, jf. rundskriv H-20/05 punkt 18.4). I dette inngår betaling for opplæringen, og eventuelt også betaling for registrering av opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Dersom kommunen har inngått et samarbeid med en privat tilbyder om opplæring til plikt-gruppen, jf. introduksjonsloven 17 tredje ledd, har kommunen også plikt til å registrere gjennomført opplæring i NIR og eventuelt kreve betaling for registreringen. Kommunen har ikke ansvar for å registrere i NIR opplæring gitt av private tilbydere som kommunen ikke har et samarbeid med (ikke godkjenner). Kommunens ansvar for vurdering og godkjenning av tilbud gitt av private tilbydere Kommunen har som utgangspunkt ikke noen plikt til å vurdere godkjenning, eller til å vurdere om samarbeid om opplæring skal inngås dersom opplæringsaktøren selv kontakter kommunen og ber om godkjenning av den opplæringen som gis til personer omfattet av introduksjonslovens personkrets. Departementet vurderer det likevel som svært positivt at arbeidsgivere tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til læreplanen til sine ansatte med plikt til slik opplæring etter introduksjonsloven, slik som eksempelet fra Sola kommune viser. Departementet vil derfor oppfordre bedrifter og kommuner til å samarbeide om slik opplæring, slik at bedrifter kan tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap på vegne av kommunen. 24

25 2. PERSONAVGRENSING Hvordan dokumentere at en har oppfylt plikt til deltakelse i 300 timer når en ikke har mottatt opplæring fra kommunen eller fra noen som kommunen har et samarbeide med? Søknad om bosettingstillatelse, person med plikt men ikke rett til opplæring Ved søknad om bosettingstillatelse, jf. utlendingsloven 12, må søker ha gjennomført pliktig opplæring i 300 timer i henhold til introduksjonsloven. Dette vilkåret gjelder kun for de søkerne som er omfattet av introduksjonslovens personkrets for plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vilkåret i utlendingsloven 12 vil være oppfylt dersom opplæringen er gitt av kommunen eller av andre som kommunen har godkjent. Dersom dette ikke er tilfelle skal utlendingsmyndighetene legge avgjørende vekt på om opplæringsaktøren har en generell godkjenning med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven). I andre situasjoner må søker selv ta kontakt med kommunen, og eventuelt søke om fritak fra plikt til opplæring med grunnlag i introduksjonsloven 17 fjerde ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Søknad om statsborgerskap, person med plikt men ikke rett til opplæring Ved søknad om statsborgerskap, jf. statsborgerloven 6 (og ny statsborgerlov 7 første ledd bokstav f, jf. 8) må søker dokumentere gjennomført norskopplæring, eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper. For søknad om statsborgerskap gjelder dette alle søknader som fremmes etter 1. september 2008, og altså ikke kun for de som er omfattet av introduksjonslovens personkrets. Unntatt fra kravet om gjennomført opplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper er søker som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd. Utlendingsmyndighetene må vurdere dokumentasjonen på gjennomført opplæring på samme måte som beskrevet over, for å kunne avgjøre om opplæringen som er gjennomført er godkjent. Hvis dette ikke kan dokumenteres, må utlendingsmyndighetene vurdere om unntaket fra kravet til gjennomført norskopplæring i ny statsborgerlov kommer til anvendelse. Ny lov om statsborgerskap trer i kraft 1. september Forskrift til loven er per i dag under utarbeidelse i departementet, og vil bli fastsatt før loven trer i kraft. Behovsprøvet norskopplæring Bestemmelsen fastsetter ikke en individuell rett for den enkelte, men en plikt for kommunen. Kommunen har ikke plikt til å tilby ytterligere opplæring til innvandrere som har plikt uten rett til gratis opplæring. En forutsetning for kommunens plikt til å tilby ytterligere gratis opplæring er at deltaker som søker, fyller kriteriene i 18 annet ledd og har fullført 300 timer pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er ikke noe krav om at de 300 timene må være fullført innen tre år for å kunne få ytterligere opplæring. 5 års frist Kommunene har ansvar for at opplæringen holder en god progresjon, tilstrekkelig intensitet og kontinuitet slik at den enkelte deltaker kan gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene og eventuell opplæring ut over 300 timer i løpet av fem år fra det tidspunktet rett og/eller plikt inntrer. For deltakere som også er omfattet av rett og plikt til introduksjonsordning, må kommunen legge opp opplæringen i et slikt omfang at deltakere kan oppfylle sin plikt til norskopplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Lovtolkning (KRD): Spørsmål om kommunens tilrettelegging av introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven 3. Spørsmålet gjelder hvilket antall timer norskopplæring som kan godkjennes, refusjon for 50 timer samfunnskunnskap, og iverksetting av ny lov, læreplan og forskrifter med mer. Det er Fylkesmannen som forvalter tilskuddet på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), som har ansvaret for å godkjenne hvor mange timer det kan gis tilskudd til. I rundskriv H-05/04 har KRD gitt følgende retningslinjer som utgangspunkt for Fylkesmannens vurdering: Kommunene må kunne begrunne at timetallet ivaretar deltakernes behov. Det pedagogiske opplegget må være slik at det gir ferdigheter i norsk som samsvarer med ressursbruken. Norskopplæring vil måtte ha en sentral plass tidlig i introduksjonsprogrammet for så å reduseres. Imidlertid bør ikke opplæring i norsk utgjøre hele programmet, selv ikke i begynnelsen. Tilskuddet til opplæring i norsk skal ikke finansiere andre tiltak innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Norskopplæring skal ha som mål at deltakeren skal lære norsk. Tiltak som defineres som norskopplæring, må videre være slik at de krever pedagogisk tilrettelegging og oppfølging av lærer. 25