Bedriftsnavn: Harstad kommune. Miljø- og klimaplan. med miljøhandlingsplan for Harstad kommune

Transkript

1 Bedriftsnavn: Harstad kmmune 1 Miljø- g klimaplan med miljøhandlingsplan fr Harstad kmmune

2 Ditt landskap Det landskap du har elsket, blir ditt speil, sm lik en venn betrr deg hvem du er. Et strå i sand, et skjell, frvridde trær vil tyde dine frtrinn, dine feil. Og sm din egen tmmelfingernegl vil strandens hvite musling stå deg nær. Mt denne hrisnt av skjær bak skjær ser du din skjebne flde ut sitt speil. Det taler til deg sm av lave røster fra sten g bølge, sneglehus g siv, m hva du er, m hva du blir g var. Så spør ditt landskap, sjelens tvillingsøster: "Hva er den skjulte mening med mitt liv?" - g alt vil hviske sitt rakelsvar. André Bjerke 2 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

3 Innhldsfrtegnelse: Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune Sammendrag Miljøhandlingsprgram Innledning Bakgrunn Frmål Planarbeidet Prsess/metdikk Styringssignaler Styringssignaler fra statlige myndigheter Styringssignaler fra Trms Fylkeskmmune Kmmunens egne føringer Status satsningsfelt i Miljø- g ressursprgram Hva gjør vi? Fkusmråde 1 Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning Miljøvennlig by- g tettstedsutvikling (bymfrming) Miljøvennlige reiser Grøntmråder i byen Bilgisk mangfld g friluftsliv Mål, strategier g tiltak fkusmråde Fkusmråde 2 Klima g energi Menneskeskapte klimaendringer Klimagassutslipp i Harstad Energifrbruk i Harstad Klimagassutslipp g energifrbruk i kmmunal virksmhet Mål, strategier g tiltak fkusmråde Fkusmråde 3 Frurensning g avfall Frurensede bymasser Nedgravde ljetanker Brenning av avfall Avfall fra kmmunal virksmhet Avfallshåndtering i planlegging Frsøpling g ulvlig avfallshåndtering Mål, strategier g tiltak fkusmråde Fkusmråde 4 Miljøinfrmasjn Miljøarbeidet i Harstad Kmmune Miljøinfrmasjnslven Miljøstatus i Harstad nettsted Miljøfyrtårn-/sertifisering Mål, strategier, tiltak fkusmråde Evaluering g måling av den bærekraftige utviklingen Miljøhandlingsprgram Kildehenvisninger Vedlegg 1 Status satsningsmråder Miljøhandlingsplan Vedlegg 2 Kart ver viktige naturmråder fra Miljøhandlingsplan Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

4 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune Sammendrag Miljø- g klim aplan fr Harstad kmmune skal tilrettelegge fr g mtivere til mer bærekraftig tenking g handling både i Harstad kmmune sm virksmhet, i lkalsamfunnet g blant kmmunens innbyggere. Miljø- g klimaplanens verrdnede målsetting g visjn er at Harstad kmmune skal ha en bærekraftig utvikling. 1 Miljø- g klimaplanen er en tverrsektriell temaplan 2. Det vil si at den mfatter en rekke temaer, fagmråder, samarbeidsfrmer, målsettinger g tiltak sm til sammen utgjør kmmunens arbeid med miljøppgavene. Planen angår alle deler av kmmunens virksmhet g skal være styrende fr miljøplitikk g miljøsatsning i Harstad kmmune. Miljø- g klimaplanen fr Harstad kmmune skal: Identifisere kmmunens miljømål g utarbeide strategier fr å nå disse, samt plassere ansvar fr å nå miljømålene så tydelig sm mulig i rganisasjnen. Ha en handlingsplandel (handlingsprgram) sm beskriver hvilke tiltak sm må gjennmføres fr å nå miljømålene, samt en priritering av tiltakene. I Miljø- g klimaplanen mfatter miljøbegrepet det ytre miljøet, med særlig vekt på naturmiljøet. Mellmmenneskelige relasjner g psykssialt miljø mfattes ikke av planen. På bakgrunn av styringssignaler fra statlige g reginale myndigheter samt kmmunens egne mål, er det valgt ut fire fkusmråder fr den lkale miljøsatsningen: Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning Klima g energi Avfall g frurensning Miljøinfrmasjn Priritet 1 tiltak (i vilkårlig rekkefølge): 1. Miljørådgiverstilling økes fra 50% til 100 % 2. Etablere nettstedet "Miljøstatus i Harstad 3. Årlig kampanje mt frsøpling i samarbeid med byens 4. næringsliv 5. Avsette midler til ppfølging av frsøplingssaker 6. Evaluere g revidere interne rutiner fr ppfølging av frsøplingssaker 7. Vurdere innføring av lkal frskrift fr gebyrilegging ved brudd på plitivedtektene 8. Rullere Transprtplan fra Utarbeide versikt/temakart ver eksisterende gang-/sykkelveier 1 En utvikling sm tilfredsstiller dagens behv uten å ødelegge fr fremtidige generasjners muligheter til å tilfredsstille sine behv (Brundtlandkmmisjnen). 2 Kmmunens miljøplan skal i helhet rulleres hvert 4. år, mens handlingsprgrammet med frslag til tiltak rulleres årlig i frbindelse med behandling av virksmhetsplanen. 4 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

5 10. De viktigste naturmrådene innarbeides i kmmuneplanens arealdel med tanke på hvr planlagte industrimråder/tmter kan legges ut % prsjektstilling til enøkprsjekter (til frprsjekter energi) 12. Frprsjekt utredning energieffektivisering g knvertering i kmmunale bygg (støttes med inntil kr 100' fra Enva) 13. Frprsjekt utredning av mulige anlegg fr nær-/fjernvarme/varmeprduksjn (Støttes med inntil kr 100' fra Enva) 14. Krav m miljøvennlige energiløsninger i kravspesifikasjner fr nye kmmunale bygg. 15. Oppfølging planlagte miljøtiltak i indre havn Harstad 16. Årlig annnsering av lkal frskrift m åpen brenning g brenning av avfall i småvner 17. Etablere stasjner g rutiner fr kildesrtering i alle kmmunale bygg Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

6 1.1 Miljøhandlingsprgram INVESTERINGSTILTAK KONSEKV. DRIFT Tiltak nr. Fkusmråde Pri. Tiltaksbetegnelse Ansvar Ttal Lån Tilsk. Lån Tilsk. Lån Tilsk. Lån Tilsk Miljøinfrmasjn 1 Miljørådgiverstilling økes fra 50% til 100 % ØKO Miljøinfrmasjn 1 Etablere nettstedet "Miljøstatus i Harstad" 1 ØKO Frurensning & avfall 1 Årlig kampanje mt frsøpling i samarbeid med ØKO byens næringsliv 1 4 Frurensning & avfall 1 Avsette midler til ppfølging av ØKO frsøplingssaker 5 Frurensning & avfall 1 Evaluere g revidere interne rutiner fr ØKO ppfølging av frsøplingssaker. 6 Frurensning & avfall 1 Vurdere innføring av lkal frskrift fr ØKO gebyrilegging ved brudd på plitivedtektene 7 Samfunnsutvikling g 1 Rullere Transprtplan fra 1995 DRU ressursfrvaltning 8 Samfunnsutvikling g 1 Utarbeide versikt/temakart ver eksisterende DRU/ ressursfrvaltning gang-/sykkelveier ABY 9 Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning 1 De viktigste naturmrådene innarbeides i kmmuneplanens arealdel med tanke på hvr ØKO/ ABY industrimråder/tmter kan legges ut. 10 Klima & energi 1 100% prsjektstilling til enøkprsjekter (gj. BYG føring tilt. 13 g 14) 11 Klima & energi 1 Krav m miljøvennlige energiløsninger i BYG kravspesifikasjner fr nye km.bygg. 12 Klima & energi 1 Frprsjekt utredning energieffektivisering g BYG knvertering i kmm.byg. 2 (støttes med inntil kr 100' fra Enva) 13 Klima & energi 1 Frprsjekt utredning av mulige anlegg fr BYG nær-/fjernvarme/varmeprduksj. 2 (Støttes med inntil kr 100' fra Enva) 14 Frurensning & avfall 1 Oppfølging planlagte miljøtiltak i indre havn HAVNA/ Harstad 4 ØKO 15 Frurensning & avfall 1 Årlig annnsering av lkal frskrift m åpen BRB brenning g brenning av avfall i småvner 16 Frurensning & avfall 1 Etablere stasjner g rutiner fr kildesrtering i BYG/ alle kmmunale bygg ØKO 17 Miljøinfrmasjn 2 Tjenestebeskrivelse fr miljøtjenester utfrmes ØKO g vedtas 18 Klima & energi 2 Utarbeide klimaregnskap fr Harstad 1 ØKO 19 Miljøinfrmasjn 2 Markedsføring av Miljøfyrtårn-rdningen 1 ØKO Miljøinfrmasjn 2 Årlig temamøte m miljø i kmmunestyret. ØKO 21 Samfunnsutvikling g 2 Utarbeide versikt/temakart fr grøntmråder i DRU/ ressursfrvaltning sentrumsmrådene. ABY 22 Frurensning & avfall 2 Definere virkemråde fr Frurensn.frskr BRB kapittel 1 m nedgravde ljetanker 23 Frurensning & avfall 2 Etablere ljetankregister. BRB 24 Samfunnsutvikling g 2 Utarbeide temakart ver etablerte snarveger g DRU/ 75 75

7 INVESTERINGSTILTAK KONSEKV. DRIFT Tiltak nr. Fkusmråde Pri. Tiltaksbetegnelse Ansvar Ttal Lån Tilsk. Lån Tilsk. Lån Tilsk. Lån Tilsk ressursfrvaltning ta disse inn i nye reg.planer ABY 25 Samfunnsutvikling g 2 Opparbeide fri-/grøntmråder på arealer i DRU ressursfrvaltning sentrum sm er regulert til dette frmål 26 Klima & energi 2 Miljøvennlig bilpark ved ny leasingavtale i 2009 ADM 5 50 BYG Klima & energi 2 Etablere sykkelparkering på kmmunale BYG arbeidsplasser g skler 28 Frurensning & avfall 3 Utarbeide aktsmhetskart sm viser hvr det ABY frventes å finne frurenset grunn 29 Klima & energi 3 Kartlegge klimautfrdringer/lage klima-ros fr ØKO 50 Harstad 1 30 Klima & energi 3 Fase ut ljebaserte fyrkjeler i kmmunale bygg Miljøinfrmasjn 3 Miljøinfrmasjnsflder til innbyggerne når ØKO nettstedet "Miljøstatus i Harstad" er klart. 32 Frurensning & avfall 3 Vurdere innføring av lkal vedtekt sm hjemler BRB gebyrilegging ved ulvlig brenning. 33 Klima & energi 3 Etablere et telefn-/videknferanse /multimediarm på Rådhuset 34 Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning 3 Tilrettelegge fr tursti tilgjengelig fr alle langs Bergselva (første steg: Gravlund sving etter Shell Åsby) Kstnad vurderes ved rullering. DRU Sum Kmmentar: 1 Tiltak sm avhenger av tiltak nr 1 (Miljørådgiver i full stilling) 2 Tiltak sm avhenger av tiltak nr 11 (prsjektstilling enøk) 3 Tiltak sm krever stre investeringer i eksisterende bygningsmasse. 4 Freløpig kstnadsanslag. Tiltak må beskrives nærmere etter at tiltaksplanlegging er ferdigstilt. 5 Vanskelig å anslå kstnad t år før det er aktuelt. Avhenger av pris på aktuelle biler, avgifts-utviklingen, tilgjengelighet alternativt drivstff m.m. Dette må ses nærmere på etter hvert. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn De senere år har miljøplitikken i Harstad Kmmune vært lite synlig g priritert. Samtidig har kmmunene, sm et ledd i ppfølgingen av Strtingsmelding nr. 19 ( ), Nye ppgaver fr lkaldemkratiet 3, fått økt ansvar g myndighet på flere miljømråder. Det er blant annet gjennmført betydelige regelverksfrenklinger på frurensningsmrådet, naturfrvaltningsmrådet g i Plan- g bygningslven. Kmmunene er gså blitt frurensningsmyndighet fr lkal luftkvalitet. Gjennm lv m rett til miljøinfrmasjn (Miljøinfrmasjnslven) sm trådte i kraft i 2004, har kmmunen plikt til å ha versikt ver g infrmere m frhld sm har betydning fr miljøet. Dette gir innbyggerne nye muligheter fr innsyn g til å skape engasjement g ppslutning m miljøplitikken. Harstad kmmune ønsker å sette fkus på miljøplitikken igjen, g Kmmunestyret i Harstad vedtk 7/ (K-sak 120/2005) følgende: 1. Harstad kmmunestyre vedtar at det skal utarbeides en miljøplan fr Harstad kmmune. 2. Miljøplanen skal innehlde en strategi-/handlingsplan sm beskriver knkrete tiltak fr å nå satte miljømål. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune skal utfrme g synliggjøre en miljøprfil gjennm å definere miljømål innenfr aktuelle miljøutfrdringer, samt freslå strategier g tiltak fr å nå disse målene. Miljø- g klimaplanen erstatter kmmunens tidligere Miljø- g ressursprgram Handlingsplan fr miljøvern Den frrige miljøhandlingsplanens verrdnede målsetning var å bedre naturressursfrvaltningen g helse g miljø i Harstad kmmune, g i tillegg å bidra til at Nrge skal klare sine internasjnale frpliktelser i natur- g miljøsaker. Det ble lagt vekt på et bredt spekter av miljøppgaver, med et tydelig fkus på det grønne miljøvernet med bl.a. bilgisk mangfld, friluftsliv, miljølære g økkmmune sm viktige tema. Miljøutfrdringene i dag er i stadig økende grad knyttet til samfunnets struktur g virkemåte. Det er viktigere enn nen sinne å tenke glbalt g handle lkalt. Miljøfkuset rettes i stadig sterkere grad mt enkeltmenneskers handlinger g samfunnets utvikling, f.eks i frhld til frbruk av energi, varer g transprt. Miljøtenking g samfunnsutvikling må gå hand i hand vi må derfr ha en bærekraftig samfunnsutvikling. 2.2 Frmål Frmålet med Miljø- g klimaplanen erå synliggjøre miljøutfrdringer 3

9 å tilrettelegge fr g mtivere til en mer bærekraftig utvikling av lkalsamfunnet å gi kmmunens ledelse, administrasjn g plitikere en ramme g et redskap fr pririteringer av tiltak sm kan bidra til en bærekraftig drift g utvikling av kmmunen. Miljø- g klimaplanen skal være et frpliktende dkument sm legger grunnlaget fr pririteringer g tiltak innen saker sm berører eller vedrører miljøet. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

10 3 Planarbeidet 3.1 Prsess/metdikk Harstad kmmune har ønsket å bidra til en gd g inkluderende prsess i frbindelse med Miljø- g klimaplanen. Fr å støtte planprsessen har Rådmannen etablert en prsjektgruppe sm har vært sammensatt tverrfaglig med representanter fra Helse- g miljøtjenesten, Areal- g byggesakstjenesten, Brann- g beredskapstjenesten, Drift- g utbyggingstjenesten g Bygg- g eiendmstjenesten, Harstad Havn KF samt kmmuneplanlegger. Kmmunens miljørådgiver har vært prsjektleder. Invitasjn til innspill På et tidlig stadium i planprsessen ble frivillige rganisasjner, freninger, skler, barnehager g andre interesserte invitert til å kmme med innspill til planen via annnsering i Harstad Tidende g på kmmunens hjemmeside. Et muntlig innspill ble gitt på at Harstad kmmune bør satse mer på miljøpplæring av elever g lærere i Harstadsklene, f.eks. ved å bidra til gjenåpning av den tidligere Natursklen i Sørvik. Åpent høringsmøte I sluttfasen av planprsessen ble det invitert til et åpent høringsmøte m Miljø- g klimaplanen via annnser i Harstad Tidende. I tillegg ble det sendt direkte invitasjn til Natur g Ungdm i Harstad, Kunnskapsparken i Harstad, Hålgaland Kraft g Harstad Srptimistklubb. Seks persner stilte på møtet, hvrav tre var fra Natur g Ungdm. På møtet ble det gitt rientering m hvedlinjene g fkusmrådene i Miljø- g klimaplanen. Det ble så åpnet fr innspill g spørsmål fra de fremmøtte. Plitisk behandling Utkast til Miljø- g klimaplan ble lagt ut til en måneds åpen høring etter vedtak i Kmite fr samfunnsutvikling Etter høringsperiden ble den etter sluttbehandlet i Utvalg fr plansaker , i Utvalg fr samfunn, næring, kultur g miljø g i kmmunestyret Vedtak i kmmunestyret (sak 08/7) ble sm følger: 1. Harstad kmmunestyre vedtar Miljøplan fr Harstad kmmune med de endringer sm fremgår av vurderingen i denne sak. 2. Miljøplanen rulleres hvert 4. år g miljøhandlingsprgrammet rulleres årlig. Tiltak i miljøhandlingsplanen vurderes innarbeidet ved årlig rullering av virksmhetsplanen. 3. Utvalg fr samfunn, næring, kultur g miljø gis et særskilt miljøplitisk ansvar i kmmunen. 4. Miljøstyringssystemet Bærekraftige kmmuner i praksis innføres g integreres i kmmunens styringssystem g Virksmhetsplan med resultatmål g tilhørende indikatrer. Dette slik at den bærekraftige utviklingen i Harstad kan måles g evalueres. 5. Miljøplanen trykkes på miljøpapir. 6. Miljøplanens navn endres til Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune Hestvika g det sjønære landmrådet vernes fr frtsatt bruk sm utfartsmråde 8. Det vurderes etablert en gangsti langs sjøen i Hestvika fr å øke tilgjengeligheten til utfartsmrådet. 10 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

11 9. Arnøya tas ut av klnnen Bilgisk mangfld side 15 i miljøplanen. Dette fr å legge til rette fr framtidig utnyttelse av mrådet til industri. 10. Pkt. 11 i pririterte tiltak under avsnittet Sammendrag; Innføre klimaavgift ved kmmunale tjenestereiser med fly tas ut. 11. Det utarbeides en statusversikt årlig sm behandles samtidig sm miljøplanen rulleres. 12. De viktigste naturmrådene innarbeides i kmmuneplanens arealdel med tanke på hvr planlagte industrimråder/tmer kan legges ut. 13. Harstad kmmune tar initiativ til en årlig hldningskampanje mt by- g veifrsøpling. En slik kampanje søkes gjennmført i samarbeid med næringslivet g plitiet i Harstad 14. Kllektivplan fra 1996 tas pp til bred gjennmgang med det frmål å legge til rette fr økt bruk av kllektive transprtmidler. 15. Harstad kmmune skal ved utskifting av gatelys ta i bruk LED-lamper. - Begrunnelse: 1. Sparetiltak da LED lamper bruker mindre energi 2. Miljøtiltak LED lamper har lengere levetid 3. Trafikksikkerhet LED lamper gir bedre lys Følgende frslag versendes Utvalg fr plansaker g Utvalg fr samfunn, næring, kultur g miljø: I frbindelse med behandlingen av miljøplanen tas deler av trget tilbake til grøntareal. Lage en grønn lmme til glede fr byens innbyggere. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

12 4 Styringssignaler Lvverk, strtingsmeldinger, NOU er g planer m.m. på ulike myndighetsnivåer har vært styrende fr hva vi har fkus på i Miljø- g klimaplanen. 4.1 Styringssignaler fra statlige myndigheter Lvgrunnlaget Kmmunen har en viktig rlle i arbeidet med å bedre miljøet g sikre en bærekraftig utvikling av lkalsamfunnet. Gjennm Plan- g bygningslven har kmmunene ansvar fr å sikre arealer g løsninger sm støtter pp m nasjnale miljømål. Mange miljørelaterte ppgaver er lagt til kmmunene både innenfr vilt- g fiskefrvaltningen, mtrferdsel (dispensasjnsmyndighet), friluftsliv (blant annet sikring av arealer) g frvaltning av en del vernemråder i medhld av Naturvernlven. Kmmunen har dessuten plikter, ansvar g myndighet innen avfall g avløp, g driver helhetlig planlegging innenfr disse mrådene. Kmmunen har gså plikt til å fremskaffe aktuell miljøinfrmasjn til sine innbyggere. Kmmunens myndighet følger direkte av lv eller delegering fra Miljøverndepartementet. På den andre siden er kmmunen pålagt en rekke plikter innen miljøfrvaltningen. De viktigste miljørelaterte lvene 4 er: Fjellven Frurensningslven Friluftslven Kulturminnelven Laks- g innlandsfisklven Miljøinfrmasjnslven Mtrferdsellven Naturvernlven Plan- g bygningslven Vann- g klakkavgiftslven Viltlven Miljøinfrmasjnslven gir alle brgere rett til pplysninger både fra ffentlige myndigheter g fra private virksmheter m frhld sm har betydning fr miljøet. En frutsetning fr at Miljøinfrmasjnslven skal fungere etter sin hensikt er at innbyggerne bruker den aktivt. Lven skal sette innbyggerne i stand til å: bidra til vern av miljøet beskytte seg mt helse- g miljøskade påvirke ffentlige g private beslutningstakere i miljøspørsmål I utkast til ppdatert Nasjnal strategi fr bærekraftig utvikling av 5. juni 2007 er det en verrdnet målsetting fr det nrske samfunnet at utviklingen skal være øknmisk, ssialt g øklgisk bærekraftig. Grunnlaget fr vedvarende bruk av naturen g dens ressurser skal bevares. Uttrykket bærekraftig utvikling ble lansert av Verdenskmmisjnen fr utvikling g miljø, den såkalte Brundtland-kmmisjnen, sm definerer det sm en utvikling sm tilfredstiller dagens behv uten å ødelegge fremtidige generasjners muligheter til å tilfredsstille sine Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

13 En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjnsperspektiv g være nøye når vi treffer valg sm setter varige spr g påvirker våre etterkmmeres handlefrihet g mulighet til å dekke egne behv. Et grunnleggende prinsipp er derfr at vi må respektere naturens tålegrense g basere frvaltning g plitikk på føre-varprinsippet. Et kjent g gdt slagrd sm beskriver denne tankegangen med få rd er: Tenk glbalt handle lkalt. Fr å styrke g utvikle miljøvernplitikken på lkalt nivå, vil regjeringen at kmmunene skal utarbeide en miljøvernstrategi/miljø- g klimaplan fr kmmunen sm ledd i det løpende kmmuneplanarbeidet: I Strtingsmelding nr. 21 ( ), Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand Bærekraftig utvikling krever aktiv innsats fra både stat, kmmuner, rganisasjner g næringsliv. Kmmunenes nærhet til innbyggere, næringsliv g lkale rganisasjner gir gd mulighet til å skape frankring fr nasjnal g lkal miljøvernplitikk. Det vil utgjøre et betydelig bidrag til den samlede målppnåelsen i miljøvernplitikken m alle kmmuner, både i rllen sm tjenesteprdusent, myndighetsutøver g samfunnsutvikler, utnytter sitt handlingsrm fullt ut. I denne sammenheng er det behv fr å utvikle verktøy g virkemidler sm synliggjør g integrerer miljøvern i kmmunenes rdinære plan- g styringssystem. Fr å utvikle miljøvernplitikken på lkalt nivå, vil sentrale myndigheter: Etablere et femårig prgram fr videreutvikling av lkalt miljøvern g bærekraftige lkalsamfunn i samarbeid med kmmunesektren (KS) sm ledd i ppfølgingen av Nasjnal Agenda 21 g Regjeringens mderniseringsarbeid verfr kmmunene. Utvikle verktøy g arbeide fr at kmmunene i løpet av kmmunestyreperiden utarbeider miljømeldinger sm ledd i det løpende kmmuneplanarbeidet. Legge til rette fr et ffensivt lkalt energi- g klimaarbeid. Legge til rette fr aktiv deltakelse fra kmmunene i miljøvernsamarbeid med lkalsamfunn i sør Stimulere til en miljøvennlig praksis g at det tas miljøhensyn ved ffentlige innkjøp i kmmunene I Strtingsmelding nr 23 ( ), Bedre miljø i byer g tettsteder, pekes det på at utvikling av mer bærekraftige g knkurransedyktige byer g tettsteder krever et langsiktig perspektiv der arealplanleggingen blir et viktig redskap. Vekst g mfrming av byer g tettsteder representerer både trusler g muligheter der endringer har stre knsekvenser g i praksis er irreversible. Derfr er det viktig at den verrdnede bystrukturen g de enkelte mrådene i byene g tettstedene utvikles i ønsket retning. I Rundskriv T-5/99, Tilgjengelighet fr alle vises det til satsingsmrådet Planlegging g brukermedvirkning i regjeringens Handlingsplan fr funksjnshemmede , sm tar sikte på å føre hensynet til funksjnshemmede inn sm en premiss i all kmmunal planlegging. Det er et mål at verrdnede plitiske g samfunnsmessige målsetninger m funksjnshemmede skal inkluderes i beslutningsgrunnlaget fr all planlegging, g at målsetningene utvikles til knkrete handlinger på de ulike plannivåer innenfr de sektrene sm er relevante. De nasjnale mål sm søkes ivaretatt med dette rundskrivet ppsummeres slik: Å sikre at planleggingen virker inkluderende, slik at alle kan benytte bebyggelse g uterm på likestilt måte. Å ivareta det ffentliges ansvar fr å sikre brukbar utfrming av bebyggelse g uterm fr alle. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

14 En del av kmmunens frimråder g friluftsmråder bør pparbeides med gd tilgjengelighet, slik at hele beflkningen har mulighet til naturpplevelse. Disse mrådene bør lkaliseres slik at de kan nås til fts eller med ffentlige transprtmidler fra blig- g tettstedsmråder i nærheten. Tilrettelegging av rekreasjnsmråder bør tilpasses terreng g dyre- g fugleliv på en varsm måte, slik at naturpplevelsen ikke frringes. I NOU 2004:28 Lv m bevaring av natur, landskap g bilgisk mangfld vises det til at Nrge har frpliktet seg til å stanse tapet av bilgisk mangfld innen Dette er et ambisiøst mål. Fr å nå målet kreves sterke virkemidler g gdt samarbeid med sektrene. Bærekraftig bruk g frvaltning av ressursene vil være grunnleggende fr å ppretthlde det bilgiske mangfldet (Strtingsmelding 21). Glbalt er tapet av bilgisk mangfld så høyt g mfattende at det kan undergrave grunnlaget fr en bærekraftig utvikling. En mangfldig g variert natur er grunnlag fr rekreasjn g friluftsliv, kunnskap g undervisning, lek g trivsel, g grunnlag fr viktige næringer sm fiskeri, jrd- g skgbruk g turisme. Bilgisk mangfld er gså frutsetninger fr verdiskapning g livskvalitet. Det bilgiske mangfldet gir ss mat, medisiner, nytelsesmidler, kunst, klær, byggverk g brensel. Mangfldig g variert natur gir grunnlag fr friluftsliv, turisme, undervisning g lek. Fr å ansvarliggjøre lkale myndigheter, freslår bimangfldlvutvalget 5 : En lvfestet plikt fr kmmunene til å kartfeste frekmster av utvalgte naturtyper Delegering av ansvar etter naturmangfldlven til kmmunen Det tas sikte på å fremme en delstingsprpsisjn m ny Naturmangfldlv i Fkuset på menneskeskapte klimaendringer har det siste året økt kraftig, både nasjnalt g internasjnalt. Sammen med rask reduksjn i naturmangfldet på jrda g stadig økende bruk g utslipp av helse- g miljøfarlige kjemikalier er økende knsentrasjn av klimagasser i atmsfæren de tre største miljøtruslene verden står verfr i dag. Siden den industrielle revlusjn har temperaturen på jrda steget med nesten 0,8 C g havnivået har steget med 17 cm. FNs klimapanel varsler ytterligere stigning i temperatur g havnivå g mer ekstremvær. Klimaendringene vil få svært alvrlige knsekvenser g vil ramme de fattige utviklingsland hardest. Eksempler på knsekvenser er økt mfang av sultkatastrfer, økning i antall dødsfall pga versvømmelser, hetebølger, strmer g tørke, g at inntil 30% av verdens plante- g dyrearter står i fare fr å dø ut. Sm et første skritt fr å begrense drivhuseffekten frpliktet Nrge i 1998 seg gjennm ratifisering av Kyt-prtkllen 6 til at utviklingen i klimagass-utslippene i periden ikke skal være mer enn 1 prsent høyere enn i Lavutslippsutvalget ble i 2005 ppnevnt fr å utrede hva sm må gjøres fr at Nrges utslipp av klimagasser skal reduseres med % innen 2050, g i NOU 2006:18 Et klimavennlig Nrge har Lavutslippsutvalget knkludert med at: 5 Den nye lven vil etter frslaget erstatte nåværende naturvernlv g deler av viltlven g lakse- g innlandsfisklven, men favner vesentlig videre enn det klassiske naturvernet. Bimangfldlv-utvalget ble pprettet ved kngelig reslusjn 20 april Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

15 å redusere nrske utslipp med i størrelsesrden t tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart g ikke umulig dyrt Regjeringen satser på bred frnt i frhld til klimautfrdringene i Statsbudsjettet fr 2007: Energifnd, støtte til CO2-håndtering, mlegging av bensinavgiftene g støtte til kllektivtransprt er blant de viktigste tiltakene. Miljøverndepartementets budsjett øker med 89 milliner krner. Bevaring av naturmangfldet er gså høyt priritert. I Strtingsmelding nr. 3 ( ), Nrsk Klimaplitikk, har regjeringen freslått følgende klimamål: Nrge skal være karbnnøytralt i 2050 Nrge skal frem til 2020 påta seg en frpliktelse m å kutte de glbale utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av Nrges utslipp i Nrge skal skjerpe sin Kyt-frpliktelse med ti prsentpeng til ni prsent under 1990-nivå. En tredelt strategi iverksettes fr å nå målene: En bedre internasjnal klimaavtale, at Nrge må bidra til utslippsreduksjner i utviklingsland g at innsatsen fr reduksjn av utslipp i Nrge intensiveres. Her kmmer kmmunene inn sm en viktig bidragsyter fr å nå de nasjnale målene. Landsstyret i KS vedtk følgende uttalelse m kmmunesektrens rlle i miljø g klimaplitikken: Landsstyret i KS vil at kmmunene g fylkeskmmunene setter sine egne klimamål, g at Regjeringen legger pp til nye investeringstilskudd til infrastruktur sm fremskynder miljø- g klimasatsing. Landsstyret nevner ENØK-tiltak, fjernvarme, frtetting av b-, arbeids- g serviceareal, tilrettelegging fr kllektivtrafikk g trygge gang-/sykkelveinett samt gde knutepunkter fr vergang fra bil til kllektivtransprt sm aktuelle satsningsmråder i kmmunene. I Strtingsmelding nr 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand, er det under resultatmråde Rent hav g vann g et giftfritt samfunn, er planlagt mudring av havnemrådet i Harstad satt pp sm tiltak nr t på regjeringens liste ver pririterte mråder fr pprydding av frurensede sedimenter. 4.2 Styringssignaler fra Trms Fylkeskmmune I Fylkesplan Kmpetansesamfunnet Trms er det et verrdna mål at All virksmhet i Trms skal bygge på prinsippet m bærekraftig utvikling, sm sikrer at naturgrunnlaget bevares g verleveres til fremtidige generasjner. Trms fylkeskmmune vedtk i juli 2001 sin Handlingsplan fr klima & energi i Trms. I denne rettes fkus mt de tre hvedutfrdringene transprt, avfall g energi. Hvedmålsetningene i planen er: Utslipp av klimagasser fra transprtsektren skal reduseres ved å effektivisere transprtarbeidet, å øke andelen kllektivreiser g å ta i bruk miljøvennlig drivstff i Trms. Avfallsmengden skal reduseres g gjenvinningsgraden av material g energi skal øke. Sluttbehandling av alt avfall skal skje på en helse- g miljøfrsvarlig måte. Energifrbruket skal reduseres g bruk av nye, frnybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til ppvarming, skal reduseres. Sm nest største by i Trms har Harstad flere utfrdringer knyttet til disse mrådene. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

16 4.3 Kmmunens egne føringer Kmmuneplanen fr har tre hvedmål: Miljø- g arealmålet Velferdsmålet Reginsentermålet Alle tre målene innehlder elementer innen miljø. Størst miljøfkus er det i Miljø- g arealmålet: langsiktighet g renhet med vekt på bevisstgjøring m bærekraft, integrert miljøplitikk g sikring av fellesinteresser. Velferdsmålet: kvalitet i nærmiljøet, setter Trygge Lkalsamfunn sm en bærebjelke fr kmmunens utvikling. Harstad kmmune sluttet seg i K-sak 98/1998 til Fredrikstad-erklæringen. I erklæringens t første punkter heter det: Vi er kmmuner, fylkeskmmuner g rganisasjner sm vil ta ansvar fr at nrske lkalsamfunn bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling g sm derfr slutter ss til denne erklæringen. Vårt mål er en bærekraftig samfunnsutvikling sm sikrer livskvalitet g livsgrunnlag både i dag g fr kmmende generasjner, g at aktivitetene i våre lkalsamfunn skjer innenfr naturens bæreevne både lkalt g glbalt g at vi derfr ønsker å redusere ressursfrbruket g miljøbelastningen. Kmmunestyret i Harstad vedtk følgende langsiktige miljømål fr Harstad havn i K-sak 198/2005: De lkale kildene til frurensning i havnemrådet skal stppes eller avgrenses så langt sm mulig. Det skal ikke være frbundet med human helse å være i kntakt med vannet i indre havnemråde i Harstad. Ksthldsrådene (fra Mattilsynet) skal ppheves. Langsiktig strategi fr å nå målene ble gså vedtatt: Harstad kmmune skal frvalte land g sjø i sammenheng på en slik måte at tiltak g virksmhet i strandsnen skal vurderes med hensyn til knsekvenser fr utenfrliggende mråde i sjø. 16 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

17 5 Status satsningsfelt i Miljø- g ressursprgram Satsningsfeltene fr Harstad kmmunes natur- g miljøvernarbeid i frrige miljøplan var: 1. Ulykkesfrebygging 2. Frurensning g avfall 3. Vannfrsyning 4. Friluftsliv 5. Bilgisk mangfld 6. Miljølære 7. Miljøvern i egne bygg 8. Økkmmune Satsningsfelter Status Utfrdring/satsning Videre ppfølging 1 Ulykkesfrebygging *Resertifisert sm Trygt lkalsamfunn i *TL-arbeidet er revitalisert i 2007, g TL rganisasjnen består nå av 1)Skadefrebyggende g helsefremmende frum g 2)Frebyggende frum. *Fkus er utvidet til å mfatte helsefremmende arbeid i tillegg til skadefrebygging. *Resertifisering i 2008 *Spesielt fkus på barn, eldre, flyktninger, kvinner. *Generelt fkus på helsefremmende g skadefrebyggende arbeid innen arealplanlegging, trafikksikkerhet g vldsfrebygging. *Prsjekt Ta tilbake skleveien Ulykkesfrebygging ivaretas spesielt av TLrganisasjnen, (Skadefrebyggende g helsefremmende frum g Frebyggende frum), men skal være en bærebjelke i alt kmmunalt arbeid. 2 Frurensning g avfall Avfall: Ny renvasjnsrdning (2006) med srtering g innsamling av matavfall, brennbart g farlig avfall, samt srtering g levering av papir,glass/metall, drikkekartng g ikke brennbart til returpunkter. Hageavfall leveres gratis på Åsegarden. Frurensning: Det er dkumentert mfattende miljøfrurensning i sedimentene i havna. Frsøpling: Det meldes inn ca frsøplingssaker årlig, frsøpling av mgivelsene er et økende prblem. Luftfrurensning: Metangass fra Hagan-fyllinga avfakles. Lkal frskrift med frbud m åpen brenning g brenning av avfall i småvner er vedtatt, g skal bidra til mindre brenning av avfall. CO2-utslipp fra veitrafikk er største kilde til klimagassutslipp i Harstad. Avløp: 87% av beflkningen er tilknyttet kmm. avløp. Rensing er i rute ihht statlige krav 3 Vannfrsyning 89% av beflkningen er tilknyttet kmmunale vannverk sm alle har gdkjenning g kapasitet, g leverer vann av gd kvalitet. 4 Friluftsliv Harstad har rike muligheter fr friluftsliv fra hav til fjell. De mest sentrale utfartsmrådene er Flkeparken, Gresshlman, Altevågen, Sørlimarka, Aunfjellet, Strjrda g Kvæfjrdeidet. Flkeparken er Avfall: Reduksjn av avfallsmengder g stadig frbedring av gjenvinningsgrad g returrdninger. Frurensning:Opprydding av frurensning i havna er i kstnad g mfang den største utfrdringen på miljø-sida i Harstad. Frsøpling: Økt frsøpling er et økende prblem g et nødvendig fkusmråde fremver. Luftfrurensning: reduksjn av klimagassutslipp er et viktig fkusmråde i lkal, nasjnal g glbal sammenheng. Str biltrafikk i sentrum gir i perider frurensninger (partikler, NOX) av bylufta. Avløp:Frnying av eksisterende ledningsnett g pumpestasjner er satsningsmråde når pågående ppgradering av renseanlegg er ferdig. Det jbbes med utbygging av frsyningsmråder fr kmmunale vannverk, ppgradering av behandlingsanleggene g sikringstiltak knyttet til vannkildene. Tilrettelegging fr friluftsliv er særlig knyttet til frbedring av utfartsparkering, merking g preparering av løyper, etablering/frbedring av sanitærtilbud, samt Området følges pp i Miljø- g klimaplanen, med unntak av avløp sm ivaretas gjennm Hvedplan Avløp. Området ivaretas gjennm Hvedplan Vannfrsyning. Området ivaretas gjennm Kmmunedelplan fr fysisk aktivitet g naturpplevelse. Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

18 Satsningsfelter Status Utfrdring/satsning Videre ppfølging etablert sm helårig bynært friluftsmråde, g det er satset på å gjøre mrådet tilgjengelig fr flest mulig. frbedring av tilbudet fr mennesker med nedsatt funksjnsevne. 5 Bilgisk mangfld Harstad har t mråder vernet etter Naturvernlven: Kvannesvannet naturreservat g Laugen landskapsvernmråde. I tillegg jbber fylkesmannen med etablering av t nye vernemråder fr rik lauvskg i Klatran i Sørvik g i Ryggelia på Grytøya. Strvann/Svartvannvassdraget er vernet i Verneplan II fr vassdrag. Kulturminner fra før 1650 er autmatisk fredet etter Kulturminnelven. 6 Miljølære Miljølære er ikke lenger et eget fag-/satsningsmråde i læreplanen, men mange skler i Harstad deltar i Nettverk fr miljølære. Barnehagene bruker naturen flittig, g bidrar til å gi ungene gde hldninger til naturen. Natursklen i Melvik er ikke lenger i drift. 7 Miljøvern i egne bygg Innkjøp: Miljøhensyn er innført i kmmunens anskaffelsesreglement, inkl egen mljøplicy. Enøk g inneklima: Energifrbruket i kmmunale bygg er fr høyt i frhld til nye energikrav fr bygninger. Det er energifleksible løsninger på de fleste større kmmunale bygg. De fleste av disse er basert på ljefyring. Kvaliteten på inneklima i skler g barnehager er strt sett tilfredsstillende etter flere år med stre investeringer g ppgraderinger. Rådhusene har dårlig inneklima. Avfall i egne bygg: Kmmunale bygg er med i rdningen fr innsamling av matavfall g brennbart avfall. De fleste kntrenheter kildesrter papir, men det er ikke etablert verrdnede rutiner/prsedyrer fr srtering g handtering av øvrige avfallsfraksjner internt i kmmunen. Srtering/ levering avhenger derfr av den enkelte enhets innsats. 8 Økkmmune Nettverk av økkmmuner ble nedlagt i Bidra til å begrense tap av bilgisk mangfld g kulturminner ved å ta vare på viktige lkale mråder sm bl.a. Gresshlman, Sæterelva, Rgla, Hestvika, Ringberget, Møkkelandsvassdraget, Nøkketjønna, Årbgen, Frrahalvøya, Nrdvikmyra m.fl. (se tabell fra Miljøg ressursprgram ). Tilrettelegging av lkal miljøinfrmasjn sm kan brukes i undervisning, av kmmunens ansatte, næringsliv g innbyggere. Innkjøp: Miljøvennlige prdukter bør ftere stilles sm kriterium ved valg av leverandør. Enøk g inneklima. Reduksjn av energifrbruk, mlegging til miljøvennlige løsninger g nybygg etter lavenergiprinsippper er målsetninger fr kmmunen. Det er avsatt midler til enøk-tiltak i Rådhus 1 i Avfall i egne bygg: Etablering av interne rutiner fr avfallshåndtering, tilrettelegging fr srtering ulike fraksjner g rdning fr levering/henting av avfall er utfrdringer. Dersm kmmunale bygg skal miljøfyrtårnsertifiseres, er bl.a. kildesrtering i de fraksjner det lkalt er tilrettelagt fr et krav. Tabell 1: Status g ppfølging av satsningsmråder fra Miljø- g ressursprgram fra Området følges pp i Miljø- g klimaplanen Området miljølære må i hvedsak følges pp av den enkelte skle g barnehage. Tilrettelegging av miljøinfrmasjn følges pp i Miljø- g klimaplanen. Miljøvern i egne bygg følges videre pp i Miljø- g klimaplanen g i enøk-plan. Ikke aktuelt å videreføre 18 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

19 6 Hva gjør vi? Harstad kmmunes miljøvisjn eller verrdnede miljømål er at Harstad skal utvikles i en bærekraftig retning: Harstad skal ha en utvikling sm tilfredsstiller dagens behv uten å ødelegge fr fremtidige generasjners muligheter til å tilfredsstille sine behv. Dette er i tråd med Nasjnal strategi fr bærekraftig utvikling: den verrdnede målsettingen fr det nrske samfunnet g verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være øknmisk, ssialt g øklgisk bærekraftig. Grunnlaget fr vedvarende bruk av naturen g dens ressurser skal bevares. Fr å nå miljøvisjnen m at utviklingen i Harstad kmmune skal gå i en mer bærekraftig retning, er det med utgangspunkt i aktuelle lkale utfrdringer, styringssignaler fra sentrale g fylkeskmmunale myndigheter, samt kmmunens ambisjner på miljømrådet, valgt ut fire fkusmråder sm Miljø- g klimaplanen vil knsentrere seg m. De fire fkusmråder i Miljø- g klimaplanen er 1. Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning 2. Klima g energi 3. Avfall g frurensning 4. Miljøinfrmasjn Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

20 6.1 Fkusmråde 1 Samfunnsutvikling g ressursfrvaltning Miljøvennlig by- g tettstedsutvikling (bymfrming) Det pågår en mfattende mfrmingsprsess i byer g tettsteder i dag. Industridød g andre strukturelle endringer i næringsgrunnlaget har resultert i ledige bygninger g areal sentralt i byene. Bligpreferansene har dessuten endret seg, g det er blitt attraktivt å b i bysentrum. Frskning har dessuten vist at knsentrerte byer på de fleste måter gså er de mest miljøvennlige, g at utnytting av arealene innenfr byen er det mest bærekraftige. Private utbyggere har de senere år i str grad vertatt byutviklingen g byplanleggingen sm kmmunen tidligere std fr, slik at øknmien i utbyggingsprsjekter lett blir det rådende premiss, mens det helhetlige g bærekraftige samfunnsperspektivet ftere blir glemt. Kmmunen er det eneste rganet sm kan ivareta interessene til byfellesskapet ver lang tid, g bør sm frvalter av strsamfunnets interesser ha en mer fremtredende rlle i planlegging g gjennmføring enn det sm har vært vanlig de senere år. 7 Fr å ppnå bedre bymiljø må vi utvikle en tettere by g steder sm er tilrettelagt fr gang, sykkel g kllektivtransprt. Samtidig må vi sørge fr nærhet til service- g kulturtilbud, mangfld g variasjn. Sentrum danner rammen m liv g aktivitet, g må styrkes sm byens hjerte, byens strstue g ansikt utad. Grønnstruktur g kvalitet i utfrming av bebyggelse, byrm g utemiljø, universell utfrming, samt hensyn til landskap g verdifull eldre bebyggelse må ivaretas. Ny bebyggelse bør gi et psitivt bidrag til mrådet, g samtidig må verdifulle kvaliteter ved eksisterende arkitektur, bygningsmiljøer, kulturhistrie, landskapstrekk g grønne mråder ivaretas. Miljøverndepartementet anbefaler ti gde grep fr utvikling av miljøvennlige g attraktive byer g tettsteder: 1 1. BRUK AREALENE FORNUFTIG 2. FORTETT MED KVALITET 3. SKAP ET AKTIVT OG LEVENDE SENTRUM 4. SATS PÅ MILJØVENNLIG TRANSPORT 5. TA VARE PÅ GRØNNE OMRÅDER 6. TA VARE PÅ STEDETS KULTUR OG HISTORIE 7. LEGG TIL RETTE FOR AKTIVE INNBYGGERE 8. SØRG FOR REN LUFT OG LITE STØY 9. TRYGGE OG GODE NÆRMILJØER FOR BARN OG UNGE 10. TENK ESTETIKK OG KVALITET Frtetting i stedet fr frtsatt byspredning, bør være et mål dersm Harstad skal utvikles i en bærekraftig retning. Frtetting er en frutsetning fr å redusere transprtbehvet, g vil gi et bedre grunnlag fr utvikling av kllektivtransprttilbudet. Byutvikling bør derfr i hvedsak skje gjennm frtetting g mer effektiv utnytting av arealene innenfr byggesnen. Bevisst plassering av infrastruktur, virksmheter g bliger i frhld til hverandre kan redusere transprten g bidra til renere luft g mindre støy. 7 Piltarbeid fr miljøvennlige byer. Hvedrapprt høringsutgave 06/2007 (Miljøverndepartementet) 20 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

21 6.1.2 Miljøvennlige reiser Veitrafikk, g spesielt persnbiler, står fr ca 50% av de direkte klimagassutslippene i Harstad (SSB). Veitrafikk frårsaker dessuten lkal luftfrurensning i frm av svevestøv g avgasser, samt støyprblemer g økt risik fr ulykker. Biltransprt er gså knyttet til høyt arealfrbruk fr bygging av infrastruktur sm veier g parkering, fte på bekstning av areal til gange, sykling g grøntarealer. Fremkmmelighet med bil i byen er gså et prblem, g med frventet økning i veitrafikken, vil prblemene frverres. Køkjøring bidrar, i større grad enn trafikk i fin flyt, til frurensninger. Satsing på miljøvennlig transprt bidrar til et bedre nærmiljø i frm av større trygghet, færre biler på veiene g færre parkerte biler i gater g byrm. Ved å la privatbilen stå på krte turer g daglige arbeidsreiser, får vi bedre helse g trivsel sm kan bidra til redusert sykefravær g høyere prduktivitet. Økt bruk av sykkel, gange g kllektivtransprt vil lette trykket på dagens vegsystem g bedre frhldene fr dem sm virkelig trenger å bruke veiene, bl.a. varetransprten. Færre biler i sentrum gir dessuten muligheter fr et grønnere, triveligere g mer levende sentrum. Erfaringer fra piltarbeid i miljøvennlig byutvikling har vist at fr å fremme bruk av miljøvennlige reiser må behvet fr bruk av privatbil reduseres gjennm bedre tilrettelegging av kllektivtransprt g bruk av gange g sykkel, g samtidig bør det legges større begrensninger i bruk av privatbil i sentrum gjennm f.eks. en mer restriktiv parkeringsplitikk g/eller f.eks veiprising, bmring el.l. 8 Miljøverndepartementets anbefalinger fr satsing på miljøvennlige reiser: Synliggjøre kllektivtraseer g klargjøre mråder fr frtetting langs disse. Lkalisere bedrifter g egen virksmhet til kllektivknutepunkter. Utvikle bysentrum g lkalsentre, g unngå nye kjøpesentra. Utbygging av gang- g sykkelveier, etablere sykkelparkering ved kllektivknutepunkter g arbeidsplasser. Sikre trygge skleveier, stimulere elever til å sykle g gå. Begrense bilbruk ved skleskyss. Bruke maksimumskrav fr antall parkeringsplasser ved virksmheter. Barnehageplasstildeling etter bsted eller der flk jbber Innføre mbilitetsstyring i egen virksmhet. Kilde: Miljøvennlige arbeidsreiser Erfaringer g anbefalinger fra piltarbeid (T1464/2007) Gang- g sykkelveinett Et gdt utbygd gang- g sykkelveinett tilrettelegger fr miljø- g helsevennlige reiser mellm hjem g skle, barnehage g jbb. Samtidig tilrettelegger det fr mindre bruk av energikrevende g frurensende kjøretøyer, g derav bedre luftkvalitet, mindre støy g lavere klimagassutslipp. Økt bruk av gange g sykkel vil gi gevinster i frm av bedre helse i beflkningen g økt sikkerhet i frhld til ferdsel langs mtrisert vei. En utredning fra Transprtøknmisk Institutt viser bl a at vergang fra bil til sykkel g/eller gange til jbb fr en persn, sparer samfunnet fr krner i utgifter til luftfrurensning, støy g parkering. En satsning på utbedring av sammenhengende gangg sykkelveinett er en investering i både miljø, trafikksikkerhet g helse, g er altså gd samfunnsøknmi. 8 Miljøvennlige arbeidsreiser Erfaringer g anbefalinger fra piltarbeid (T1464/2007) Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

22 Det finnes en gd del gang- g sykkelveier i Harstad kmmune i dag, men disse er ikke bundet sammen til et helhetlig g sammenhengende veinett. Det er frtsatt mange strekninger sm mangler gang- g sykkelvei i kmmunen. En annen utfrdring er strekninger med upraktiske trasèer, sm fr eksempel mellm Kanebgen g sentrum. Kllektivtransprt I Harstad er det et strt ptensiale i utvikling av kllektivløsningene. Det kan i den sammenheng nevnes at det i Harstad er i underkant av 50 bussreiser pr. innbygger, mens det i Trmsø er vel 150 bussreiser pr. innbygger. En utvikling av kllektivtrafikken med buss i Harstad vil mfatte både tilrettelegging av vegsystemene g bedring av øvrige rammebetingelser fr drift av busstransprt i Harstad. Harstad kmmune har de siste årene etablert flere nye parkeringsplasser i sentrum. I løpet av år 2003 økte antall parkeringsplasser med 40%. Dette kan ha ført til at kllektivtrafikk-andelen har gått ned. Kllektivgruppa ble pprettet høsten Dette var et samarbeid mellm Harstad kmmune, Nrdtrafikk g Statens vegvesen. Det er/har gså vært deltakelse fra Trms fylkeskmmune. Gruppa har diskutert en rekke knkrete prblemstillinger fr kllektivtrafikken med tanke på å finne en løsning på disse, både i plansammenheng, g i frm av knkrete fysiske tiltak sm etablering av buss-skur, busslmmer m.m. Sm en følge av dette samarbeidet blir bl.a. busstrasèene, sammen med gang- g sykkelveier nå priritert ved brøyting g strøing. Et mål fr Harstad kmmune bør være å satse mer på kllektivtrafikk. Dette kan gjøres ved å utarbeide en kllektivplan / handlingsprgram fr kllektivtrafikken. En slik plan vil gså være av betydning ved søknader m midler g tilskudd. Det eksisterer allerede i dag både nasjnale føringer g kmmunale planer (Transprtplanen g Trafikksikkerhetsplanen) fr satsing på kllektivtrafikken. Vegutbygging Statens Vegvesen har utarbeidet en reguleringsplan fr veistrekningen Kanebgen Byskillet. Her skal det bli en 4-felts veg inkludert en fltt gang/sykkelvei, samt anlegges rundkjøring ved avkjørsel til Sjøkanten Senter g Rema g Ness & Lind. Dette er en veistrekning med str trafikkbelastning, sm er beregnet å øke i årene fremver. En firefelts veg vil gi en miljøgevinst i frm av mindre frurensning g utslipp av klimagasser pga frbedring av trafikkflyten. Samtidig vil bedre tilrettelegging fr syklende g gående fra Kanebgen til sentrum øke muligheten fr miljøvennlige reiser i byen. Den planlagte vegutbyggingen er dessuten et første trinn på veien til å anlegge tunnel fra Seljestad til Sama fr å styre gjennmgangstrafikk utenm bysentrum. Til utbygging av vegsystemene fr å tilrettelegge fr både nødvendig biltransprt g kllektivtransprt er det et strt behv fr øknmiske midler. Behvet verstiger langt ver det sm er dispnibelt innen mrådet i dag. Det har vært diskutert alternative virkemidler fr finansiering av vegutbygging, bl.a. bmring g økt parkeringsavgift. Dette er imidlertid et mstridt tema, g det er viktig at det kan finnes løsninger på dette sm er minst mulig diskriminerende i frhld knkurransevridning fr næringslivet i de ulike deler av kmmunen/reginen. Parkering Harstad sentrum er i dag veldig gdt tilrettelagt fr bruk av persnbiler i bysentrum, g i mindre grad tilrettelagt fr sykkel g gange. Det er etablert stre parkeringsplasser sm pptar stre sentrumsarealer sm kunne vært brukt til andre frmål sm kunne bidra til å gjøre byen vår mer levende g livskraftig, sm f.eks. grøntarealer, lekeplasser, næringslivsfrmål, kulturfrmål g bligfrmål. Byens sentrum er relativt lite g avstandene er ganske krte mellm de parkeringsplassene sm finnes. Varetilbudet i 22 Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune

23 butikkene g aktiviteter lagt til sentrum tilsier at det ikke burde være behv fr å parkere midt i selve sentrumskjernen. Butikker hvr større mengder g tyngre varer handles, g sm påkrever bilparkering like ved handelsstedet, ligger i hvedsak utenfr bykjernen. Reduksjn av parkeringsplasser i selve sentrum g etablering av parkeringshus like utenfr selve bysentrum ville kunne gi rm fr aktiviteter eller frmål sm skaper et mer attraktivt bysentrum. Samtidig kunne det bidra til mindre frurensning g bedre grunnlag fr økt bruk av kllektivtransprt g sykkel- g gange Grøntmråder i byen Grønne mråder er viktige mmenter i pplevelsen av kvalitet g trivsel i mgivelsene man br g pphlder seg i, g er gså svært viktige fr barns mulighet fr lek g utfldelse. Grøntmråder er gså viktig fr helse g fr det bilgisk mangfld. Fylkesmannen har påpekt at Harstad har fr få g ikke gde nk utearealer fr å imøtekmme et økt antall leiligheter i sentrum, enten de etableres i nye bygg eller sm mbygging i eksisterende bygningsmasse. De grønne mrådene sm finnes er under strt press fr nedbygging, g ikke alle mråder sm er regulert til dette frmål er pparbeidet i henhld til frmålet. De grønne mrådene i byen tilsvarer i str grad minstekrav i frhld til barn g unges leke- g pphldsarealer. Manglende, fr lite eller fr dårlige grøntmråder, skaper dermed prblemer ved alternativ utnyttelse av bestående bygningsmasse når fr eksempel næringsbygg skal gjøres m til bligfrmål. Parkeringsplassen ved busstrget er regulert til trg-mråde. Disse arealene representerer en str verdi g kan være viktige sm alternative ute-/lekeareal ved frtetting av bliger i sentrum. Harstads plassering ved sjøen gir dessuten muligheter; pphld g grønnsner ved sjøkanten bør økes/styrkes gså ved at båtliv/aktivitet får plass i sentrum. Grøntmrådene g trærnes evne til å fange pp nedbør, støv, vind g vær er viktige med hensyn til de klimaendringer sm varsles. Når trær g annen vegetasjn erstattes av harde flater g bygninger, reduseres mrådets evne til å regulere vann g hlde på vegetasjn g masser. Det kan ppstå vindtunneller. Frtetting må gså derfr gjøres på en slik måte at man likevel behlder tilstrekkelig grøntarealer. Fr å skjerme grøntmrådene i sentrum, g skape en buffersne mellm disse g eksisterende bebyggelse, har kmmunen fra 2006 gitt avslag på søknader m tilbygg/nybygg på eiendmmer sm grenser inn mt grøntmrådene. Kmmunen legger gså press på private utbyggere fr å etablere gde grøntmråder i tilknytning til utarbeiding av private reguleringsplanfrslag. Blant annet skal det pparbeides gde grøntmråder i frbindelse med utbygging av Hamnneset g ved Havneterminalen. Fr å kunne ta vare på byens grøntmråder sm er viktige fr beflkningens trivsel g det bilgiske mangfldet, er det viktig at man har en versikt ver disse. Kmmunen ønsker å kartlegge eksisterende g innregulerte grøntmråder i Harstad, slik at saksbehandlere, plitikere, private utbyggere g andre interessergrupper lett kan skaffe seg grunnlagsinfrmasjn g ta hensyn til grøntmrådene i planlegging g utvikling av byen Bilgisk mangfld g friluftsliv Harstad-mrådet har en variert sammensetning av naturtyper. Den gegrafiske plasseringen mellm den vintermilde ytterkysten g de vinterkalde indre fjrdstrøk/innlandet, gir et gunstig lkalklima sm gjør at en rekke planter har sin nrdgrense på verdensbasis rundt Vågsfjrden. Tidligere registreringer viser et Miljø- g klimaplan fr Harstad kmmune