Katastrofer Er det mennesket eller naturen som skaper katastrofer?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Katastrofer Er det mennesket eller naturen som skaper katastrofer?"

Transkript

1 Say No! Nicole Kidman sier nei til vold mot kvinner bli med, du også! Katastrofer Er det mennesket eller naturen som skaper katastrofer? Déjà vu Det er matkrise i Etiopia igjen. Men matvarehjelp er ikke løsningen Jakten på løsninger Klimaendring skjer her og nå. Jakten på løsninger er i gang. nr kvinner og nødhjelp kvinnerettet bistand er rett Enkelt og grusomt Hvorfor var det dobbelt så mange kvinner blant syklonens ofre i Burma? Bli CARE-venn! For 220 kroner måneden hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere framtid. Registrer deg på

2 4 Say No! CARE støtter UNIFEMs kampanje mot vold mot kvinner. Nicole Kidman er med er du? 8 Katastrofer: Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot naturkatastrofer? Er det mennesket eller naturen som er ansvarlig? 10 Déjà vu: På tross av flere tiår med matvarehjelp er Etiopia i krise igjen. Er matvarehjelp en del av løsningen eller problemet? 12 Elendighetsbilde: Er Afrika i konstant humanitær krise? Hvilket bilde skaper media og hjelpeorganisasjoner av Afrika, og hvorfor ser det ofte så trist ut? Hvorfor døde dobbelt så 26 mange kvinner som menn i syklonen i Burma? Årsakene er enkle og grusomme. Afrika kan klare seg selv: 22 Matkrisen rammer afrikanske land hardt men matvarehjelp løser ikke problemet. Hva skal til? Jakten på løsninger: Mens 21 debatten i Norge handler om klimaforlik i fremtiden, handler klimaendring i Ghana om overlevelse i dag. Hva kan vi gjøre? Fra vondt til verre: Sivile og 22 hjelpearbeidere er i økende grad ofrene i krigen i Afghanistan. Drukner dette i krigen mot terror? 2 kvinner og nødhjelp Foto: Amber Meikle

3 Nødhjelp er hjelp som kommer for sent Da ett år gamle Nebele Kadir kom til CAREs krisesenter i Haramaya i Etiopia veide hun bare to og et halvt kilo. Hun er et av barn som i dag lider av underernæring i landet. Vi er kommet hit fordi vi ikke har penger, forklarte moren til Nebele. Matprisene går opp så mye at jeg ikke har råd til mat lenger, selv om jeg jobber mer og mer. Inntekten min gjør ingen forskjell lenger. 14 millioner mennesker står nå i fare for å sulte i Etiopia, Somalia, Eritrea, Uganda, Djibouti og Kenya. Det fins fortsatt mat på markedet, men på grunn av matkrisen er matprisene mer enn doblet mange steder. Nebele var ett år og veide 2,5 kilo. Men hun døde ikke av sult. Det er det få som gjør, selv i denne forferdelige situasjonen. Derfor kaller ikke verdenssamfunnet dette en sultkrise, men en matkrise. Hva er forskjellen? Når tørken ødelegger avlinger, er det de som lever direkte av jorda som lider. De blir tvunget til å redusere alle andre utgifter: de tar barna ut av skolen, de selger sine dyr og eiendeler. De spiser færre måltider og mindre næringsrik mat. Over tid kan de bli tvunget til å spise såkornet til Foto 2008 Greg Rødland Buick neste avling, selge sine jordbruksverktøy, sanke vill mat, prostituere seg. Til sist må de flytte, til byens slum eller flyktningeleire. En matkatastrofe utvikler seg over flere måneder før folk dør. Og hvis det til slutt skjer, er det ofte av malaria, kolera og andre sykdommer som kroppen ikke lenger har motstandskraft til å overleve. Matkrisen i Etiopia har pågått i flere måneder. Det er ikke for sent å avverge en sultkatastrofe i Etiopia, hvis verdenssamfunnet reagerer nå. Men så langt er det stille om denne saken både i pressen og hos de fleste utenriksministerier. FN har kun mottatt 35 prosent av det de ba om i sin kriseappell. FNs matrasjoner er derfor nå redusert fra 15 til 20 kg i måneden. Krisen blir verre, og hjelpen blir mindre. Det er ikke slik at de største humanitære katastrofene får mest hjelp. Giverlandenes politiske vurderinger, langsiktige strategier og medias tilgang til gode historier og dramatiske bilder, avgjør hvem som får hjelp. Men nødhjelp er hjelp som kommer for sent. Det er bedre og billigere å reagere før krisen er blitt ekstrem. Fra 1990 til 2005 ble global nødhjelp firedoblet, fra 11,5 til 41 milliarder kroner. Hvis trenden fortsetter blir global kostnad i milliarder kroner. CARE er nå aktivt i gang med nødhjelpsoperasjoner i over 20 land, fra Burma til Etiopia til Afghanistan. Nødhjelp truer med å utarme bistandsbudsjettene. Derfor er det så viktig å finne langsiktige løsninger for å utruste lokalsamfunnene til å takle, eller forhindre, fremtidige kriser. Effektene av katastrofer er langsiktige, og arbeidet fortsetter lenge etter at tv-kameraene er slått av. CARE jobber målbevist for å gjenoppbygge lokalsamfunnene og samtidig forebygge gjentagelse av tragediene. Menneskene som lider mest i katastrofer er de fattigste. De har liten eller ingen politisk makt. De har blitt oversett og undertrykt i årtier. FNs spesialrapportør på retten til mat, Olivier De Schutter, definerte problemet slik: Sult er menneskeskapt, sa han. Og det som er politisk skapt kan også løses politisk. Nebele var heldig. Hun fikk hjelp, og la på seg et halvt kilo bare den første uken. Mange er ikke like heldige. Marte Gerhardsen generalsekretær i CARE Norge CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand og er tilstede i over 65 land. CARE har en stab på over ansatte og mer enn 800 prosjekter totalt. CARE Norge jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Norge Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Ansvarlig redaktør: Marte Gerhardsen Redaktør: Nils Mørk Redaksjon: Nils Mørk Gørill Husby Åsne Gundersen Hanne Johnsen Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: Deutschland Hilfe Trykk: Stens Trykkeri Opplag: Utgis med støtte fra NORAD. CARE Norge er medlem av Innsamlingskontrollen. kvinner og nødhjelp 3

4 Krigen i Georgia tvinger på flukt Hjelpeorganisasjoner frykter at konflikten mellom Georgia og Russland kan tvinge mennesker på flukt. I løpet av de syv første dagene av konflikten hadde mer enn mennesker blitt registrert som internt fordrevet i Georgia, de fleste fra Sør-Ossetia. Fortsatte kamphandlinger og usikkerhet kan tvinge opp til mennesker på flukt. De fleste søker tilflukt i skolebygninger, men det er også opprettet midlertidige flyktningleire i Rustavi og Tbilisi. Dette er mennesker som har blitt tvunget til å forlate sine liv og eiendeler, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge. Den yngste flyktningen vi har hjulpet var bare en måned gammel. Vi får også rapporter om overgrep, pågående kamphandlinger og bombeangrep. CARE har i samarbeid med andre humanitære organisasjoner og FN startet umiddelbar humanitær hjelp i Georgia, men den vanskelige sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig å møte alle behov. Situasjonen er svært alvorlig: Sykehusene har ikke kapasitet til å hjelpe alle, og folk prøver desperat å få sine familier i sikkerhet, sier Gerhardsen. Mennesker som har søkt ly hos CARE forteller om en svært vanskelig situasjon. En 50-årig kvinne som flyktet fra Tskhinvali forteller: «De bombet bensinstasjonen, så vi hadde ikke drivstoff. Vi måtte gå til fots med det vi klarte å bære med oss. Vi har forlatt alt. Vi gikk gjennom skogen og hørte kampflyene i lufta. To ganger slo bombene ned så nær at vi ble dekket med støv. Flere i vår gruppe ble skadet, og to ble drept.» CARE fokuserer sin hjelp til fem områder rundt hovedstaden Tbilisi, distriktene Borjomi, Akhaltsikhe, Marneuli, Dmanisi og Khashuri. Så langt har organisasjonen gitt nødhjelp til over mennesker, og forbereder hjelp til internt fordrevne. Hjelpen består av mat, drikkevann, babymat, dagligvarer som bleier, såpe, håndklær, tepper og lignende. Etter den umiddelbare nødhjelpen må vi hjelpe disse menneskene med å gjenoppbygge livene sine, sier Gerhardsen. CARE frykter at de internt fordrevne ikke kan returnere på lang tid: På grunn av den etniske dimen- Trenger hjelp: mennesker er tvunget på flukt i Georgia. sjonen i konflikten kan det være vanskelig for de internt fordrevne å vende tilbake til Sør-Ossetia etter dette, sier Gerhardsen. Det er ikke lenge til vinteren kommer, fortsetter Gerhardsen. Temperaturen i Georgia kan falle til minus 30 C vinterstid, og da er det livsfarlig å bo i midlertidig ly. Mange har forlatt alt: sine hjem, klær, sko, alt de eide. De trenger husly med oppvarming, sikker vanntilførsel og mat. På lengre sikt trenger de nye inntektsmuligheter, og barna trenger skolegang. Mellom barken og veden Hjelpearbeidere og sivile utsatt for angrep i Somalia To ansatte ved CARE Somalia ble bortført i Galgaduud den 15. juni. På grunn av sikkerhetssituasjonen har CARE stanset all virksomhet i denne regionen. CARE og andre hjelpeorganisasjoner er svært bekymret over en klar økning i antall angrep og bortførelser av hjelpearbeidere. CAREs lokale partnerorganisasjoner er også blitt offer for direkte angrep. Ansatte ved organisasjonen CRR ble bortført og senere løslatt av den væpnede Al-Shabaab gruppen i Nedre Juba-regionen. Tidligere var bortførelser ofte motivert av løsepenger, men man ser en klar trend mot å bruke gisler som politisk pressmiddel. Sivile lider mest i konflikten. Omtrent 250 mennesker har blitt drept de siste månedene, de fleste sivile, og over 500 såret i kamper mellom overgangsregjeringen og etiopiske styrker på den ene siden og opprørsgrupper på den andre. 3. august ble 20 mennesker drept og 40 såret da en veibombe gikk av mellom Mogadishu og hovedkvarteret til overgangsregjeringen. De fleste ofrene var kvinner som jobbet i et matvareprosjekt. Somalia har ikke hatt en god regnsesong de siste 12 månedene, og området er nå på lang vei inn i en matkrise. Avlinger er tapt og de viktige husdyrene i nomadiske Somalia dør i økende antall. Samtidig gjør økningen i globale matpriser det vanskeligere å importere mat for å dekke lokale behov. CARE driver en rekke programmer i Somalia, med hovedfokus på matvarehjelp til mennesker i samarbeid med FNs Matvareprogram. På grunn av de økende humanitære behovene planlegger CARE å øke hjelpen til å nå mennesker. 4 kvinner og nødhjelp

5 Tar ordet: Helen Gayle fra CARE USA setter fokus paa fattigdom i kampen mot hiv. Aids-konferanse i Mexico Økonomiske og sosiale vaksiner For å stanse spredningen av hiv må verdens ledere sette fokus på kampen mot fattigdom og diskriminering, var CAREs hovedbudskap på den internasjonale aids-konferansen i Mexico City i august. Zimbabwe Robert Mugabe og opposisjonsleder Morgan Tsvangirai er blitt enige om en meklingsavtale for å få landet ut av den økonomiske og politiske krisen det nå befinner seg i. Samtidig har CARE fått gjenoppta deler av hjelpearbeidet i området. Forhandlingene er satt i gang i regi av Sør-Afrikas president Thabo Mbeki. Målet er at det skal dannes en samlingsregjering. Partene har foreløpig ikke kommet til enighet. Zimbabwe befinner seg nå i en økonomisk og politisk krise. Befolkningen lider under hyperinflasjon, høye matvarepriser og tomme hyller i butikkene. Sentralbanken produserer stadig nye sedler nå er 100 millioner Zimbabweanske dollar ikke nok til å kjøpe et brød. Myndighetene i Zimbabwe stanset 30. mai CAREs arbeid i landet. I ettertid ble også alle andre vestlige hjelpeorganisasjoner stanset. Myndighetene beskyldte CARE for å ha støttet opposisjonen. CARE er en uavhengig og politisk upartisk organisasjon, og gir humanitær hjelp til alle som trenger det, uavhengig av politiske eller ideologiske hensyn. Kampen mot aids må bekjempes ut fra et holistisk perspektiv. Det finnes ikke en bestemt vaksine mot hiv, uttalte Helen Gayle, generalsekretær i CARE USA. CARE jobber med å fremme utdanning, helsetjenester, arbeid som gir inntekt og tilgang til rent vann. Dette er nødvendige forutsetninger for å beskytte utsatte mennesker mot smitte. Vi kan ikke bare fokusere på medisinsk behandling, forebyggende tiltak må også inkluderes i kampen mot aids. CARE jobber for å inkludere et kvinne og likeverdsperspektiv i kampen mot aids. Kvinner som søker etter sosial trygghet, befinner seg ofte i en situasjon hvor de er tvunget til å selge sex eller å ha ubeskyttet sex mot betaling, fortsatte Gayle. For å bekjempe hiv må vi fremme sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forandringer slik at kvinner og barn får kontroll over sin egen kropp og sitt eget liv. Dette er forutsetninger for å bekjempe fattigdom, og må på lik linje være forutsetninger for å bekjempe hiv, sier Gayle. CAREs initiativ til kampen mot aids er prosjekter som informerer og bevisstgjør kvinner om sine rettigheter og muligheter. CAREs arbeid i kampen mot hiv og aids startet med et enkelt prosjekt i I dag jobber CARE i 40 ulike land i Afrika, Asia og Latin Amerika for å bekjempe epidemien. 39,5 millioner mennesker lever med aids på verdensbasis. CARE brukte i 2007 $183 millioner for å hjelpe disse. Takk for sist: Mugabe og Tsvangirai i forhandling. Foto Scanpix CARE har siden gjenopptatt deler av hjelpearbeidet i Zimbabwe, og jobber for å få tillatelse fra myndighetene til å hjelpe flere. Vi har fått tillatelse til å fortsette prosjekter rettet mot hiv/aids gjennom klinikker og sykehus, og vi håper at dette er første steg mot å gjenoppta alle aktiviteter, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge. Vårt krav er at CARE og andre humanitære aktører igjen får gi livsviktig hjelp til de som trenger det mest, da særlig kvinner og barn. CARE har jobbet i Zimbabwe siden 1992, og driver programmer innen mikrofinans for kvinner, hjelp til foreldreløse sårbare barn og med å skaffe rent vann og sanitære tilbud. CARE har over 300 lokalt ansatte i landet. Tiltalt: President al-bashir langer ut mot internasjonal rett. Foto Scanpix Sudans president Al-Bashir siktet for folkemord Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) tok ut tiltale mot Sudans president Omar al-bashir i juli. ICC anklager presidenten for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Dette er første gang et sittende statsoverhode blir tiltalt av ICC. Etter godkjennelse av tre utnevnte dommere, vil ICC gi en arrestordre på president Omar al- Bashir. Sudans regjering er da forpliktet til å utlevere presidenten med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Det er svært usikkert om dette vil skje: Vi bryr oss ikke om hva som kommer fra ICC. For oss eksisterer denne situasjonen ikke, sier Ali al-sadig, talsperson fra myndighetene til nyhetsbyrået Reuters. Tiltalen mot presidenten har gjort situasjonen i Sudan svært spent, spesielt i Darfur-regionen. CARE er bekymret for situasjonen til de 1,1 millioner sudanesere som er avhengig av hjelp fra CARE i Sudan. Konflikten mellom regjeringen og opprørerne har ført til det som i dag kalles verdens verste humanitære katastrofe. Siden 2003 er drept og mer enn 2.7 millioner mennesker drevet på flukt. Tiltalen mot presidenten har ført til at regjeringen i Khartoum og president Bashir har lagt hindringer i veien for internasjonalt hjelpearbeid. Levering av mat og medisiner blir forhindret av myndighetene. Hjelpearbeidere som søker visum for oppholdstillatelse i landet opplever lang ventetid. CARE har jobbet i Sudan siden 1979, og i Darfur siden CARE arbeider med å støtte lokale nasjonale kvinneorganisasjoner og å styrke kvinners rettigheter, i tillegg til å fokusere på tjenester som tilgang til rent vann, matforsyninger og medisinsk hjelp. kvinner og nødhjelp 5

6 Stopp vold mot kvinner Med Nicole Kidman som goodwill ambassadør, har FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) startet den verdensomspennende kampanjen Say No to violence against women. One in 3 women may suffer from abuse and violence in her lifetime. This is an appalling human rights violation, yet it remains one of the invisible and underrecognized pandemics of our time. Think of it actually being a woman puts you at risk. Nicole Kidman, goodwill ambassadør for UNIFEM av Gro Lindstad, government relations manager, unifem Bakgrunnen for kampanjen er en grufull statistikk: Vold mot kvinner er et av de mest utbredte bruddene på menneskerettigheter i verden. Minst hver tredje kvinne utsettes for vold i løpet av livet. Overgrepene skjules i hjemmet, på skoler og andre steder hvor jenter og kvinner skulle ha grunn til å føle seg trygge. Den som utøver volden er vanligvis en nær person eller bekjent av offeret. Konsekvensene av disse overgrepene er også omfattende. For kvinner mellom 15 og 44 år er vold en hovedårsak til dødsfall og varige skader. Flere studier har dokumentert at kvinner som utsettes for vold har en betydelig høyere risiko for å smittes av hiv. Ikke minst er vold mot kvinner et alvorlig samfunnsproblem. Det ødelegger liv, splitter samfunn og hindrer utvikling. Likevel blir vold mot kvinner altfor ofte ikke straffeforfulgt og overgriperne går fri, til tross for at mange land definerer voldtekt og vold i hjemmet som kriminelle overgrep. Say No kampanjen ble lansert 25. november i fjor, på FNs internasjonale dag for å stanse all vold mot kvinner. I utgangspunktet er det en nettbasert kampanje, som man kan støtte ved å gå inn på og registrere navnet sitt. 25. november i år vil alle underskriftene bli overlevert til FNs Generalsekretær. Nicole Kidman er en av kvinnene som har involvert seg sterkt i kampanjen fra starten av. I april i år var hun til stede på en pressekonferanse i FN i New York, hvor hun oppfordret millioner verden over til å si et klart nei til all vold mot kvinner og skrive under på UNIFEMs kampanje. I appellen sa hun blant annet Say No kampanjen gir mennesker verden over en mulighet til å føye navnet sitt til en voksende bevegelse av mennesker som krever at stans av all vold mot kvinner må være topp prioritet for regjeringer verden over. I februar i år tok også FNs Generalsekretær initiativet til en kampanje hvor alle medlemslands regjeringer og sivilt Say Violence against women and girls continues NO unabated in every continent, country and culture. It takes a devastating toll on women s lives, on their families, and on society as a whole. Most societies prohibit such violence yet the reality is that too often, it is covered up or tacitly condoned. Ban Ki-Moon, generalsekretær i FN, kvinner og nødhjelp

7 Støtt oppropet mot vold mot kvinner! Si NEI til vold mot kvinner er en global kampanje som setter fokus på å stoppe vold mot kvinner. Kampanjen er startet av UNIFEM for å vise at mennesker verden over krever at myndigheter må sette vold mot kvinner på sin dagsorden. Deltakere skriver inn sitt navn i et opprop på internett for å vise sin støtte og kreve handling. Målet er å samle en million underskrifter innen 25. november 2008, den Internasjonale Dagen for Vold mot Kvinner. UNIFEM overrekker da oppropet til FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon. Siden kampanjen ble lansert har flere enn skrevet under på oppropet. Gjør som Nicole: Skriv under på oppropet mot vold mot kvinner! samfunn utfordres til å bidra aktivt til å stoppe all vold mot kvinner. Kampanjen skal vare frem til 2015, som også er året da FNs tusenårsmål skal være oppfylt. UNIFEMs Say No går nå inn som del av Generalsekretærens kampanje. Siden februar har et økende antall lands presidenter, statsministere, parlamentsmedlemmer og ordførere skrevet under på oppropet. Blant disse er regjeringene til Senegal, Spania og Tanzania, EUs kommisjonær for utenriksrelasjoner, utenriksministere fra Sveits, Lichtenstein, Hellas, Jordan og Arabiske Emirater og statsministeren fra Libanon. En rekke andre land har også meldt sin interesse for kampanjen. Et av UNIFEMs håp er at det sivile samfunn skal kunne bruke kampanjetilslutningen for å forplikte de ulike landenes myndigheter til handling. Dette må også følges opp i form av økonomisk prioritering, styrking og implementering av lovverk. I tillegg må det offentlige gis skolering, slik at de kan ivareta jenter og kvinners rettigheter. For organisasjoner som CARE betyr det at man både kan sette fokus på dette i prosjektlandene, samt oppfordre norske myndigheter til å bidra med midler til prosjekter som kan støtte opp om kvinner. I Norge har UNIFEM inngått et samarbeid med CARE for å gjøre Say No bedre kjent. Vi håper at dette kan føre til at alle som på ulike måter støtter CAREs arbeid slutter seg til kampanjen, og med det bidrar til at flere stemmer blir hørt og bevegelsen vokser videre. Invitasjon til CARE-venner UNIFEM og CARE ønsker å invitere deg til åpningen av kampanjen mot vold mot kvinner i Norge. Vi har plass til 30 CARE-venner, så meld deg på nå: send en epost til Åpningen av kampanjen finner sted på designhotellet Grims Grenka, Kongens Gate 5 i Oslo, 9. september kl Utviklingsminister Erik Solheim, Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt og direktøren for UNIFEM Inés Alberdi kommer, sammen med flere kjente personer. Jeg håper at du også kan komme og si NEI til vold mot kvinner! Med vennlig hilsen Marte Gerhardsen Generalsekretær CARE Norge Say NO! Ditt navn teller Ved å skrive under på dette oppropet, viser man myndigheter verden over at vi ser på vold mot kvinner som et stort problem og ved hjelp av handling finner man løsninger. Ofre for vold sier at det er viktig for dem å ikke føle seg alene, og at deres sak må kjempes og belyses av støttespillere fra hele verden. SI NEI: Støtt oppropet mot vold mot ved å gå inn på eller gå til CAREs nettsted kvinner og nødhjelp 7

8 Største katastrofer Etiopia og Sudan Tørke døde Kina Jordskjelv døde Bangladesh Syklon døde Mosambik Tørke døde Pakistan Jordskjelv døde Iran Jordskjelv døde Frankrike og Italia Hetebølge døde Venezuela Flom døde 2003 Iran Jordskjelv døde 1978 Iran Jordskjelv døde 1988 Sovjetunionen Jordskjelv døde 1976 Guatemala Jordskjelv døde 1985 Colombia Vulkan døde Indiske hav Tsunami døde 2001 India Jordskjelv døde 1999 Tyrkia Jordskjelv døde 1975 Kina Jordskjelv døde 1985 Bangladesh Syklon døde 1998 Honduras Storm døde 1977 India Syklon døde Kilde: EM-DAT OFDA/CRED International Disaster Database Hvert år inntreffer 600 naturkatastrofer. Jordskjelv, flom, tørke og sykloner koster titusener av menneskeliv hvert år, og ødelegger liv og hjem til millioner. Naturkatastrofer kan ikke stanses. Hva kan vi mennesker gjøre for å beskytte oss? Er det mennesket eller naturen som bestemmer om naturens trusler blir til menneskelige katastrofer? katast av Nils Mørk, politisk rådgiver CARE arbeider over hele verden 8 kvinner og nødhjelp Afrika Angola Benin Burundi Eritrea Etiopia Elfenbens kysten Midtøsten og Øst Europa Ghana Kenya Kamerun Kongos Demokratiske Republikk Lesotho Madagaskar Malawi Mali Mosambik Niger Nigeria Rwanda Senegal Sierra Leone Somalia Sudan Swaziland Sør-Afrika Tanzania Togo Tsjad Uganda Zambia Zimbabwe BosniaHerzegovina Bulgaria Egypt Georgia Jordan Kroatia Kosovo Libanon Montenegro Romania Russland Serbia Syria Vestbredden /Gaza Yemen

9 Ingen rikdom i verden kan stanse stormen eller stilne skjelvet. Men likevel er det en klar sammenheng mellom økonomisk utvikling og naturkatastrofer. I fjor var det tørkesesong i Australia. Avlinger gikk tapt. Men det førte ikke til underernæring og sult for befolkningen, fordi menneskene som bor der har ressurser og kapasitet til å motstå en slik fare. En tørkesesong i Somalia derimot, fører regelmessig til underernæring, og i verste fall dødsfall. Det avgjørende er ikke hvor ille tørken er, men hvor forberedt menneskene er til å møte tørken. En katastrofe skjer når et samfunn blir overveldet når matlagrene går tomme, dikene brister, eller husene kollapser. Jordskjelv, regn og sykloner kan ikke stanses. Men man kan bygge hus som tåler skjelv. Man kan lagre medisin, mat og vann som kan avverge eller minimalisere katastrofen. Alle kriser har dermed et menneskelig aspekt, selv om de ofte kalles naturkatastrofer. trofer Asia Afghanistan Bangladesh Burma Filippinene India Indonesia Kambodsja Laos Nepal Pakistan Papua NyGuinea Sri Lanka Tadsjikistan Thailand Vietnam Øst-Timor Mellom- og Sør Amerika CARE International s tolv medlemsland Bolivia Brasil Colombia Cuba Ecuador El Salvador CARE Australia CARE Canada CARE Danmark CARE Tyskland CARE Frankrike CARE Japan Guatemala Honduras HaitiPeru Jamaica Nicaragua CARE Nederland CARE Norge CARE Østerrike CARE Thailand CARE Storbritannia CARE USA

10 Ti år gamle Sharikon står der huset hennes ble ødelagt av flommen i 2004 i Chawhara, Bangladesh. Foto 2004 Josh Estey/CARE Flom Ekstremt regn og erosjon øker risikoen for flom, og klimaendring påvirker regn dramatisk. Flomrisiko er fordelt over hele verden. Men i land som er avhengig av kontrollert regn for landbruk, og små øystater er sårbarheten størst. Økende havnivå vil gjøre kystområder mer sårbare over hele verden. men særlig i fattige land som ikke har kapasitet til forebyggende arbeid. Et eksempel på dette er tungt befolkede elvedeltaer i Asia, hvor flom koster utallige menneskeliv. FNs klimapanel advarer om at flomrisikoen allerede har økt, og vil fortsette å øke. Foto 2007 Peter Canton Tørke Tørke blir mer hyppig og intens i tørre områder verden rundt, særlig i Afrika. FNs klimarapport indikerer at mye dyrkbar jord i tørre områder kommer til å forsvinne, og at jordbrukssesongen blir kortere og kortere i store deler av Afrika. Innen 2020 kan mellom 75 og 200 millioner mennesker bli rammet av tørke. Jordbruksgrunnlaget i flere afrikanske land står i fare. Det går særlig ut over de aller fattigste, som i større grad er avhengig av jordbruk for å overleve. Dette kan føre til større matkriser, sultkatastrofer, økende migrasjon og sosial uro. 10 kvinner og nødhjelp

11 Definisjoner Katastrofe: når et sårbart samfunn blir overveldet av en naturlig eller menneskeskapt trussel, og samfunnets normale funksjoner stanses. Kan føre til alvorlige menneskelige, materielle, økonomiske og miljømessige skader. Trussel: en menneskeskapt eller naturlig hendelse som kan ødelegge menneskelige, sosiale og økonomiske verdier, som krig, ulykker, storm, tørke osv. Sårbarhet: de fysiske, sosiale, økonomiske og miljømessige faktorene som bestemmer et samfunns evne til å hanskes med en trussel. Risiko: produktet av en trussel og sårbarhet, måles som den potensielle skaden et samfunn vil lide hvis en trussel inntreffer. Kapasitet: kombinasjonen av styrker og ressurser tilgjengelig i et samfunn til å hanskes med en trussel og redusere sårbarhet. Sivilforsvar, matlager, økonomiske ressurser, organisering alt dette definerer kapasitet. Forholdet mellom disse begrepene blir ofte fremstilt slik: Risiko = Trussel x Sårbarhet/ Kapasitet Tørke: En kveggjeter og hans sønn med det som er igjen av buskapen etter tørken i Foto 2006 Kate Holt Klimaendring Klimaendring er jokeren i katastrofeforebygging. Det er fortsatt umulig å forutsi nøyaktig hvordan klimaendring vil påvirke katastroferisiko, men over de siste månedene har FN og andre aktører begynt å skape det første pålitelige bildet av hvordan verden er i ferd med å forandre seg. Bildet viser at klimaendring i seg selv er den største trusselen vi står ovenfor i dag. Klimaendring skaper større risiko for tørke, flom og stormer, og truer med å undergrave livsgrunnlaget til millioner av mennesker ved å forandre lokale økosystemer. Rapporten fra FNs klimapanel viser klart at tørke, flom og sykloner blir mer hyppige og intense. Samtidig gjør endringer i været at naturkatastrofer blir vanskeligere å forutse og vanlige i nye områder som ikke har lokal kapasitet eller erfaring med forebygging. Jordskjelv Hvert år blir 118 millioner mennesker utsatt for jordskjelv over 5.5 på Richters skala. Risiko for jordskjelv og andre geologiske trusler er helt annerledes. Jordskjelv er mest dødelige i land som opplever rask økonomisk vekst og urbanisering, som for eksempel Tyrkia, Iran og Pakistan. De fleste dødsfallene i et jordskjelv skjer når bygninger raser sammen. Tettbebygde områder med svake hus er derfor ekstra sårbare. Dette er svært bekymringsfullt når man tenker på at snart halvparten av jordens befolkning bor i byer og 30 % bor i slumområder. Matkrisen Matprisene er mer enn doblet siden Det siste året er økningen på 54%. Dette har enorme konsekvenser: Over 3 milliarder mennesker er direkte berørt av krisen, melder FNs Organisasjon for ernæring og landbruk. Over en milliard mennesker lever på mindre enn en dollar dagen, og man frykter at ytterligere 130 millioner mennesker kan bli presset inn i ekstrem fattigdom som en følge av matkrisen. Verdenssamfunnet er lite forberedt på denne krisen, og ingen har oversikt eller løsninger tilgjengelig. Syklon Sykloner og ekstreme stormer er blitt mer vanlige enn før hadde 26 tropiske sykloner hvorav syv regnes som super-sykloner. Klimaendring har ført til høyere temperaturer i havet, og dette øker faren for sykloner dramatisk. Slike temperaturøkninger kan også forandre rutene sykloner følger, og skape syklonfare i områder som før ikke hadde sykloner. I 2004 slo den første Sør-Atlantiske syklonen noensinne inn over Santa Catarina-kysten i Brasil. Ødeleggelsene var store. Infrastruktur som i vannløp, flombarrierer og bygninger tålte mindre fordi de var blitt bygd uten tanke på sykloner. Mennesker som aldri har vært utsatt for syklonrisiko er ofte mer sårbare, fordi de har mindre kunnskap, erfaring og kapasitet til å beskytte seg mot sykloner Mai 2008 Mai Antall Antall katastrofer registrert årlig årlig i databasen i EMDAT Biologisk: Biologisk: sykdom sykdom og epidemi og epidemi Geologisk: Geologisk: jordskjelv jordskjelv og tsunami og tsunami Meteorologisk: Meteorologisk: tørke, tørke, flom og flom syklon og syklon Maten Maten dobbelt så så dyr dyr Kilde: Food Kilde: and Food Agricultural and Agricultural Organisation Organisation kvinner og nødhjelp 11

12 I resepsjonen: Balla helseklinikk har ansvaret for mennesker i tre landsbyer. I mai og juni ga klinikken ernæringshjelp til underernærte barn og 1573 gravide kvinner. De forventer dobbelt så mange i juli og august. Foto 2008 Amber Meikle På vekta: 3 år gamle Bontu Ahmed ble lagt inn med underernæring og alvorlig diare. Ett enkelt egg koster nå 8 birr. Det er for dyrt, sier Kershi Abrasho, Bontus mor. Mannen min var soldat, men jeg har ikke råd til å dra til Harar for å få utbetalt pensjonen hans. Jeg har jord, men avlingen var dårlig. Jeg har igjen to sekker mais til å fø mine 8 barn i de neste tre månedene. Det er ikke nok, selv om jeg spiser mindre selv. Foto 2008 Amber Meikle 24 år gamle Misra Ahmed måler ut rasjonen for barnet sitt ved Balla helseklinikk. Hun har fire barn, men det er den yngste hun er redd for. Dette er første gang jeg har måttet be om matvarehjelp for mitt yngste barn, forteller hun. Matvarene hjelper, men de løser ikke problemene mine. Jeg har fire barn som trenger 3 måltider om dagen. Derfor jobber jeg hardere, og spiser mindre. Jeg har ikke spist i dag. Jeg er ikke alene, naboene mine er i samme situasjon. Vi deler det vi har. Men problemet er at vi er fattige. Hvorfor gjør ikke myndighetene noe for å ta vare på oss? Foto 2008 Amber Meikle 12 kvinner og nødhjelp

13 Déjà vu Matkrise i Etiopia Husker du Live Aid i 1984, da Bob Geldof gikk i bresjen for å samle inn midler til 8 millioner mennesker rammet av sult i Etiopia? Siden den gang har Etiopia opplevd 5 store matkriser. Nå er landet igjen i krise. CARE er på bakken med nødhjelp, men dette løser ikke problemet. Hva må egentlig til? av Grete Benjaminsen, programkoordinator care norge Målt: 1 år gamle Ahmed Mohammed er skeptisk til legen. Han har diare og oppkast, og har gått ned i vekt de siste ukene. Jeg kom hit i dag fordi sønnen min er syk, forteller Fatuma Auro, Ahmeds mor. Han har hatt diare i 3 dager nå, og blir tynnere og tynnere. Jeg har ikke nok mat å gi ham så han kan bli sterk igjen. Jeg har bare mat til 2 måltider om dagen. Tørken gjorde at avlingen ble for liten for familien min. Derfor jobber både jeg og mannen min ekstra nå, for å tjene penger til mat. Men maten er blitt for dyr. Mannen min tjener 10 birr om dagen, og et kilo mel koster 7 birr. Det går ikke opp, selv om vi har sluttet å kjøpe løk, tomater og annen mat. Foto 2008 Amber Meikle Sahel «Sahel» betyr «kyst» på arabisk, og er navnet på området rett sør for Sahara. Sahel krysser Afrika fra kyst til kyst, fra Senegal i vest til Somalia i øst. Landene i regionen er blant de fattigste i verden. Nomadiske grupper i dette området er svært utsatt for marginalisering og diskriminering, til tross for at folk som driver jordbruk og dyrehold i dette området i lang tid har vist en egen evne til å forvalte og tilpasse seg det uforutsigbare miljøet i Sahel. Etiopia er ikke alene: Kronisk sårbarhet I tillegg til matkrisene i Etiopia har FN registrert ytterligere 55 matkriser andre steder i Afrika de siste 25 årene. På Afrikas Horn har land som Kenya og Somalia blitt rammet av 4 slike matkriser bare i løpet av de siste 6 årene. Med andre ord, disse «matkrisene» er ikke enkeltstående hendelser. De er kun topper på mer langvarige, kroniske tilstander. Vanligvis er ikke tørke noe problem i tørre strøk. I Sahel-området som krysser Afrika fra kyst til kyst, fra Senegal i vest til Somalia i øst, er tørke like vanlig som vinter i Norge. Derfor er menneskene som bor der like flinke til å tilpasse seg tørke som vi i Norge er til å klare oss i kulda. I områder som er særlig utsatt for tørke er folk vant til å kjempe for å sikre seg nok mat selv i gode år. De er eksperter på å kombinere ulike overlevelsesstrategier for å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Måten de livnærer seg på er tilpasset klimaet. Nomadisk kvegdrift med tidvis forflytting av folk og fe er en måte å leve med uforutsigbar nedbør og spredte ressurser på. Bønder i disse områdene legger stor vekt på å dyrke mange ulike arter, ofte på ulike steder som en forsikring. Slike strategier gjør folk i stand til å klare seg gjennom usikre tider. I økende grad ser vi derimot en tendens til at disse strategiene er i ferd med å forvitre. Årsakene til dette er mange og komplekse. De er knyttet til politiske, økonomiske og sosiale faktorer, og de blir forsterket av uforutsigbart regn. I tillegg bekrefter FNs klimapanel at Sahel med all mulig sannsynlighet vil oppleve økte temperaturer i årene fremover. Dette vil føre til mer fordamping og mindre nytteeffekt av den nedbøren som kommer. Resultatet er at mennesker i Sahel har mindre mulighet til å takle uforutsigbare situasjoner, og i økende grad lever i en situasjon med kronisk sårbarhet. Matvarebistand: Mer skade enn gagn? I 2007 sa tidligere Generalsekretær i FN, Kofi Annan, til Financial Times: «We know that the drought will come. What is important is that we are ready when that comes and that we don t go out with a bowl in our hand begging for food». Hva gjør CARE? CARE har jobbet i Etiopia siden 1984, i kjølvannet av situasjonen som ledet opp til Live Aid aksjonen. Siden den gang har CARE drevet med både nødhjelp, langsiktig gjenoppbygging og utvikling. Dagens krise i Etiopia har utviklet seg over lengre tid, men er nå på vei inn i en kritisk fase. 4,6 millioner mennesker i Etiopia har behov for nødhjelp barn lider av kroniske underernæring. I en slik situasjon føler vi som hjelpeorganisasjon at vi ikke har noe valg: vi må trå til med nødhjelp for å redde liv og hjelpe folk gjennom krisen. Totalt gir CARE medisinsk matvarehjelp til over underernærte barn og gravide kvinner i gjennom ernæringsstasjoner i Hararghe, Borana and Afar. Vi har hjulpet barn med ekstrem underernæring i våre krisesentre, og 350 barn med ekstra komplikasjoner er blitt sendt til stabiliseringssentre. I tillegg leverer CARE også dyrefôr til kyr i Borana, for å minske frafallet av husdyr. CARE har levert ut vanntanker til lokalbefolkning uten tilgang til sikkert drikkevann. CARE planlegger nå å utvide responsen enda mer, ved å gi såkorn til mennesker, og ved å gi matvarehjelp til ytterligere mennesker. CARE har gått ut med en appell om 21,1 millioner kroner for å finansiere dette. kvinner og nødhjelp 13

14 Etiopia Etiopia FNs utviklingsindeks: Rangering: 169 Forventet levealder: 51.8 år Andel av befolkningen som kan lese og skrive (over 15 år): 35.9 % Utdanningsnivå (grunn- og ungdomsskole): 42,1 % BNP per innbygger: kroner Etiopia er det eneste afrikanske landet som aldri har vært kolonisert, bortsett fra en kortvarig italiensk okkupasjon under andre verdenskrig. I et militærkupp i 1974 tok den marxistiske Mengistu Haile Mariam makten med støtte fra Sovjetunionen, og Etiopia ble erklært som en sosialistisk republikk under ledelse av diktator Mengistu Mariam. I 1991 falt dette regimet. Etter fredelige forhandlinger ble Eritrea erklært selvstendig i 1993, men partene var uenige om fastsetting av grensen mellom de to landene. Konflikten utviklet seg til en krig som krevde menneskeliv fram til fredsavtalen i Etiopia er et av de største og mest ressursrike landene i Afrika, men allikevel er det et av verdens minst utviklede land. Økonomien i landet er landbruksbasert, med kaffe som det viktigste eksportproduktet, etterfulgt av bomull og sukkerrør. Rundt 80 % av befolkningen livnærer seg av jordbruk. Det er regjeringen som eier jordbruksområdene, og disse blir leid ut til bønder. Men siden bøndene ikke har økonomi til å betale leie, stagnerer jordbruket og produksjonen som skal gi økonomisk vekst. Etter det første demokratiske valget i 1995 ble Meles Zenawi utnevnt som statsminister. Opposisjonen og internasjonale observatører hevdet at valget ikke var fritt og rettferdig. Dette førte til opprør i 2005, som endte med at politiet, under ledelse av regjeringen, massakrerte 193 demonstranter i hovedstaden Adis Ababa. Kloke ord. Men det er likevel ofte matvarebistand verden svarer med når krisen rammer. Det er jo logisk: Når folk er sultne trenger de mat. Fokuset er å bekjempe sult og å redde liv. Men problemet er at vi gang på gang kun tar tak i symptomene og lukker øynene for de underliggende årsakene til krisen. Ved å gi bort importert mat risikerer man i tillegg å ødelegge det lokale markedet. Når gratis mat er tilgjengelig kan det lokale markedet kollapse og lokale bønder miste inntekt. Og dessuten hvorfor dyrke mat når man kan få den utdelt gratis? Slik risikerer vi at verdifull matjord blir liggende brakk som et resultat av feilslått matvarebistand. Konsekvensen er at flere og flere mennesker tvinges over grensen til kronisk nød og avhengighet av matvarebistand. Folks evne til å takle slike kriser reduseres, og de blir i mindre grad i stand til å finne effektive måter å mestre disse situasjonene på. De lokalt tilpassede løsningene forvitrer ytterligere. Dette fører til en ond sirkel som øker folks sårbarhet for fremtidige kriser. Det er ingen grunn til at dette skal fortsette. Vi vet godt at det ikke fungerer. Områder med enorme utfordringer som for eksempel Somalia og Darfur, kan komme til å trenge matvarehjelp i lang tid. Men andre land med relativt stabile regimer, for eksempel i Etiopia og Niger, er det ingen unnskyldning til å ikke finne varige løsninger på de underliggende problemene. Spare- og lånegrupper: Et alternativ for Niger Niger er verdens fattigste land, et land med store utfordringer knyttet til matusikkerhet. Det er også et av CARE Norges viktigste land for langsiktig bistand. Siden 1991 har CARE jobbet med å støtte spare- og lånegrupper i landet. Medlemmenes oppsparte midler brukes til planlagte investeringer i små foretak, og til å dekke mer forutsigbare kostnader til skole, helsetjenester og annet. Midlene er også en forsikring mot mer uforutsigbare kriser som for eksempel tørke eller gresshoppeinvasjon som kan ødelegge avlinger. Spare- og lånegrupper er en praktisk måte å redusere sårbarhet på. Gruppene utvikler fleksible og varierte kilder til inntekt og matproduksjon. I tillegg får medlemmene opplæring og støtte til å organisere seg. Har man ulike strategier og måter for å brødfø seg og sin familie på, styrkes evnen til å klare seg gjennom vanskelige perioder. Hvorfor bruker ikke verden mer penger på slike løsninger? Endring i sikte? I følge OECD vil verdens samlede nødhjelpsinnsats i perioden i Afrika være milliarder kroner. Det er mye penger. Samtidig har man beregnet at det «bare» koster milliarder å halvere sult globalt innen 2015, dersom pengene blir brukt på riktig måte. I stedet for å kun redde liv, bør disse midlene investeres i å virkelig forbedre folks liv på sikt og bryte den onde sirkelen som fører til økt sårbarhet. Hvorfor fortsetter fokuset på matvarehjelp når vi vet dette? Årsakene er mange. For noen giverland er matvarebistand en fristende måte å kvitte seg med overskudd fra egen matproduksjon. Matvarebistand er et «sikkert» marked, og blir en måte å subsidiere eget jordbruk. Dessuten er resultatene av matvarebistand umiddelbare og synlige. Det er enkelt å telle hvor mange som har mottatt kjeks. I motsetning til dette vil det ta år før man vil kunne måle resultater av prosjekter som fokuserer på å redusere sårbarhet. Spare og lånegrupper krever tålmodighet og investeringer over tid, men vi ser gang på gang at det er mye enklere å samle inn midler til akutte kriser enn til investering i langsiktig utvikling. Videre oppfattes matkriser fortsatt som naturkatastrofer, og ingen har vel ansvar for været? Dette blir da fort en sovepute for ansvarlige myndigheter og andre aktører i det internasjonale samfunn. Så lenge internasjonale organisasjoner strømmer til for å hjelpe i krisene, er det liten grunn for Matkrise eller hungersnød? Etiopia er i en alvorlig krise, men fortsatt ikke en sultekatastrofe eller hungersnød. Matkriser utvikler seg sakte, og det er bare i de siste, ekstreme fasene i en slik krise at folk sulter i hjel. Før den tid vil folk prioritere mat over alle andre ting, og vil selge eiendeler, flytte på seg, ta barna ut av skolen og selge egen jord. FN, myndighetene og hjelpeorganisasjonene er i stand til å hjelpe flere millioner med mat. Men de underliggende problemene som for eksempel politisk marginalisering, manglende landrettigheter, kjønnsroller kan ikke løses med matvarehjelp. 14 kvinner og nødhjelp

15 Klarer seg: Jordbrukerne i Kurfachale kebele, Øst-Hararghe får ikke matvarehjelp denne gangen: Det er verre i høylandet, så de får hjelp i første omgang, sier landsbyformann Abdusalam Mussa. Vi får langsiktig hjelp gjennom et sikkerhetsnett fra CARE, og klarer oss litt bedre. Men tørken har truffet oss også. Sikkerhetsnettet har mange fordeler for de som er med. De jobber på lokale prosjekter, og får betalt med mat. Det er lett å se hvem som er med, selv om de var de fattigste i utgangspunktet. Nå ser du på dem hvem som har mat hjemme. Det blir vanskeligere å drive jordbruk her. Men vi har en visjon om å komme oss ut av denne fattigdommen. Vi har håp. Foto 2008 Amber Meikle På bedringens vei: 1-årige Aliye Tofik har fått oppfølging fra Grawa Helsesenter i 6 uker. Da han ble innlagt av moren, Teyebe Abdusalem, hadde han diare og var underernært. 8 måltider om dagen hjelper. Foto 2008 Amber Meikle Løsningen?: Spare- og lånegrupper er en praktisk måte å redusere sårbarhet for tørke. Foto 2003 Inge Lie hjemlandets myndigheter å bruke penger på forebygging. De fristes heller til å få et flatterende foto i avisen mens de deler ut mat til de trengende fattige etter at krisen er et faktum. Noen mener også at matvarebistand i noen tilfeller bevisst brukes til å marginalisere enkelte grupper av befolkningen. De som er avhengige av matvarebistand har jo ikke styrke til å kreve politisk makt. Mye bra har likevel blitt gjort de siste årene. Den rødgrønne regjeringen tar nå grep for at norsk matvarebistand ikke lenger skal gis i form av importert mat, men heller skal kjøpes lokalt. Studier har vist at dette er mer effektivt enn «bundet» matvarebistand. Men dette er ikke nok. Hva må til? I stedet for en respons som er sen, kort, upassende og utilstrekkelig, må vi, som Kofi Annan sier, styrke folks egen evne til å stå i mot kriser. Vi må jobbe med forebygging, ikke bare respons. Slik bidrar vi til å gjøre de fattigste mindre sårbare. Det er viktig å redde liv i en krise, og matvarehjelp kommer fortsatt til å være et viktig verktøy i ekstreme kriser. Men bistanden må gå lenger enn som så. Vi må støtte opp om og styrke lokale overlevelsesstrategier som kan bidra til å sikre folk livsopphold i etterkant av krisen. Bare slik unngår vi at avhengighet skapes. Vi må støtte lokalbefolkningen til å takle de underliggende årsakene til kroniske kriser. Bare slik kan den onde sirkelen med økt sårbarhet brytes. Vi må endre måten vi forholder oss til kriser på. Utfordringen går til myndigheter, donorer, organisasjoner som CARE, media og opinionen for øvrig. Å kun redde liv, krise etter krise, er ikke nok. Vi trenger en radikal shake-up. L Generell matsikkerhet «Matsikkerhet er at alle mennesker til alle tider har de fysiske, sosiale og økonomiske ressurser tilgjengelige til å ha tilgang til tilstrekkelig trygg og næringsrik mat til å føre et aktivt og sunt liv» 1 1. CARE Emergency Toolkit 7.3 L Moderat matusikkerhet Dyrere mat som kjøtt faller ut. Berørte mennesker begynner å spise andre typer mat for å spare penger: bær, røtter og lignende. Berørte mennesker slutter å kjøpe ting som kosmetikk, såpe, klær, for å spare penger til mat. Sparepenger og reserver brukes. Salg av overskudd. Familimedlemmer kan sendes ut for å jobbe og tjene ekstra penger. L Høy matusikkerhet Berørte mennesker begynner å spise færre måltider, og spiser mat de ikke vil spise. De slutter å ta medisiner. Barn tas ut av skolen for å spare penger og hjelpe med å finne mat. Eiendeler som møbler, dyr og annet blir solgt. Noen må selge egen jord for å få penger til mat. Økende migrasjon. L Ekstremt høy matusikkerhet Berørte mennesker må spise såkornet for neste år, og ta opp lån for å kjøpe mat. Kvinner ser seg nødt til å selge sex. Sykdommer sprer seg raskere og er mer skadelige på grunn av underernæring. Særlig barn, eldre og gravide er mer sårbare for sykdom. Stor grad av migrasjon kan føre til flyktingekriser. L Hungersnød Sykdommer sprer seg raskt pga underernæring. Dødsfall av sykdommer øker. Massemigrasjon og flyktningekatastrofer. Bare i siste instans dør folk av mangel på mat. Kategorier fra FEWSNET: Beskrivelsene representerer en forenkling av virkeligheten kvinner og nødhjelp 15

16 Sterke bilder: Ettåringen Nebele Kadir ved CAREs krisesenter i Etiopia. Elendighetsbilde De langsomme krisene regn som ikke kommer, avlinger som blir ødelagt og den daglige jakten på mat er ikke interessante nok for norske medier. Men når dødstallene blir høye nok, da er media på pletten, så fremt det finnes dramatisk bildemateriale. Slik gir mediene et bilde av Afrika som en eneste lang humanitær krise. Men organisasjonene må også ta sin del av ansvaret. av Frøy Lode Wiig, journalist Nyhetsbildet i Norge denne høsten er preget av OL, en børs i nedoverbakke, renter som går opp og frenetisk spekulasjon rundt neste valg. Spaltemeter på spaltemeter beskriver hvor uhorvelig dyrt det er blitt for mat og bensin i Norge siden verdensprisen på råvarer har skutt til himmels. Media er opptatt av at høye matpriser har konsekvenser for nordmenns forbruk. Men du skal lese avisene med lupe for å få med deg at økte matutgifter for mennesker i fattigere deler av verden er et spørsmål om å overleve. Varslet krise Et nyhetssøk i norske medier fra mars til midten av juli gir nesten ingen treff på matkrisen på Afrikas Horn til tross for at CARE har sendt ut fire pressemeldinger siden april. Først da tallet nådde 14 millioner i slutten av juli, sendte NTB ut en melding. Da hadde tallet på berørte øyensynlig blitt høyt nok til at det var interessant å skrive om. For hjelpeorganisasjoner har mangelen på mediedekning store konsekvenser. Det er vanskelig å få satt i gang store nødhjelpsoperasjoner uten oppmerksomhet fra media og myndigheter. Etiopia er et typisk eksempel på en katastrofe som utvikler seg rett foran øynene på oss. Vi står maktesløse fordi vi ikke klarer å mobilisere den hjelpen som trengs, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge. Jakter på dramatikk og bilder Mediedekning er viktig for å utløse nordmenns giverglede. Etter tsunamien i 2004, hvor 84 nordmenn mistet livet, samlet organisasjonene inn 450 millioner kroner. Da Pakistan ble rammet av jordskjelv i 2005 ga nordmenn 63 millioner kroner. Fra disse katastrofene fikk journalistene dramatiske bilder og intervjuer med overlevende. 16 kvinner og nødhjelp

17 «Det er vanskelig å få satt i gang store nødhjelpsoperasjoner uten oppmerksomhet fra media og myndigheter. Etiopia er et typisk eksempel på en katastrofe som utvikler seg rett foran øynene på oss. Vi står maktesløse fordi vi ikke klarer å mobilisere den hjelpen som trengs.» Marte Gerhardsen Vi trenger bilder for at vi skal skrive om ting, understreker Ivar Anders Iversen, utenriksjournalist i Dagsavisen, som selv har vært på reportasjereise til Etiopia. Da syklonen Nargis traff Burma i mai var givergleden mindre. De norske hjelpeorganisasjonene startet en felles innsamlingsaksjon, men etter tre uker hadde de bare fått inn 6,5 millioner kroner. Fordi Burma er et lukket land kom det få bilder ut. Bistandsorganisasjonene fikk erfare regelen «uten bilde, ingen sak». Om vi dekker en nødhjelpssituasjon avhenger av om situasjon utvikler seg langsomt eller hurtig. Hvis det er en langsom krise, er det ingen eksplosiv nyhet i det. Om det er 12 millioner mennesker som nå mangler mat, mot 8 millioner til vanlig, gir det ingen umiddelbar nyhetsknagg, fortsetter Iversen. Moira Eknes, senior programkoordinator i CARE, har opplevd konsekvensene av medienes krav til dramatikk. Eknes har arbeidet og reist mye i Niger, et land som var så godt som ukjent i Norge frem til Da slo daværende nødhjelpskoordinator i FN, Jan Egeland, alarm om en kommende matkrise i Niger. Leger uten grenser sendte flere bekymringsmeldinger, og britiske BBC lagde en rekke dramatiske reportasjer fra landet. Plutselig var alt annerledes. Flyet til Niger var fullt av bistandsarbeidere og journalister, forteller Eknes. 1 2 På et av CAREs gjestehus i Niger traff hun et par tyske journalister. De skulle lage en reportasje om krisen, og Eknes tipset dem om hvor de kunne besøke et behandlingssted for sterkt underernært barn. Journalistene dro av sted, men et par dager senere kom de skuffet tilbake. De så anklagende på meg og fortalte at de bare hadde truffet fornøyde barn, forteller Eknes. En av journalistene sa til henne: «Hadde det ikke vært for at en unge døde rett før vi kom, ville vi ikke hatt noen sak. Nå fikk vi heldigvis intervjuet familien til den døde ungen og spurt hva de følte.» Jeg var helt sjokkert. Jeg sa så spydig jeg kunne: Det var enda bra at ungen døde, minnes Eknes. Elendighetsbilde Tidligere i år viste TV2 dokumentaren Sultbløffen som anklaget Jan Egeland og BBC for å ha løyet om krisen i Niger. I programmet intervjues en rekke kilder som hevder at krisen var sterkt overdrevet. BBC journalisten Hilary Andersson får sterk kritikk for sine reportasjer som viste rystende bilder av sultende barn. Noe av kritikken fra TV2 kan skyldes begrepsforvirring. FN og samtlige bistandsorganisasjoner står fast på at det var en matkrise i Niger, om enn ikke en sultkatastrofe et skille som er vanskelig å kommunisere i kravet om sterke overskrifter. Foto 2008 Greg Rødland Buick Dokumentaren viser flere av utfordringene i medienes dekning av nødhjelpssituasjoner. Under matkrisen i Niger var det nok en gang bilder av utmagrede barn med store mager og fluer i øynene som ble kringkastet til vestlige land, koblet med intervju med hvite bistandsarbeidere. Som vanlig fokuserte reportasjene på hvor mange liv krisen ville ta. Det var lite oppmerksomhet rundt hvorfor krisen hadde oppstått. Professor i journalistikk, Rune Ottosen, mener at dekningen av nødhjelpssituasjoner i norske aviser generelt er med på å fremme et elendighetsbilde av utviklingsland og bidrar til å befeste stereotypier. En typisk nyhetssak fra en nødhjelpssituasjon handler om de hvite bistandsorganisasjonenes heltemodige innsats. Det er lite fokus på det som gjøres lokalt, sier Ottosen. Både Moira Eknes og Marte Gerhardsen i CARE håper at mediene vil skape en mer nyansert dekning av nødhjelpssituasjoner og utviklingsarbeid. Vi ønsker at media ikke bare skal slå stort opp når katastrofen er et faktum, men også skrive om de underliggende, strukturelle årsakene til nøden, og stille spørsmål om hvordan vi kan forebygge nødhjelpssituasjoner, sier Gerhardsen. Hun får støtte av førstelektor ved Journalisthøgskolen i Oslo, Anne Hege Simonsen, som sammen med Elisabeth Eide har skrevet boken Verden skapes hjemmefra om norsk pressedekning av den ikke-vestlige verden. Norsk dekning av utviklingspolitikk mangler ofte systemkritikk. Det er sjeldent vi ser spørsmål om hvilke langsiktige effekter nødhjelpen har. Hva skjer når nødhjelpen tar slutt? Pressen speiler ofte den typisk norske innstillingen om at målet helliger middelet, dermed blir det lite kritikk av det utviklingsarbeidet som gjøres, mener hun. 1 Moira Eknes 2 Jan Egeland kvinner og nødhjelp 17

18 En typisk nyhetssak fra en nødhjelpssituasjon handler om de hvite bistandsorganisasjonenes heltemodige innsats. Det er lite fokus på det som gjøres lokalt. Rune Ottosen, professor i journalistikk God TV?: Hjelpeorganisasjonene er avhengig av media og omvendt. Foto 2003 Christina Chan Lite reising, lite kunnskap Å lage god nyhetsjournalistikk om utviklingspolitikk er ikke lett, sier Iversen. Hvorfor er 4-5 millioner mennesker i Etiopia kronisk avhengig av mathjelp? Det er kompliserte sammenhenger bak dette som ikke passer godt til nyhetsjournalistikkens krav. Det er mye enklere å lage en sak av typen «så og så mange mennesker dør. Du må hjelpe». Det er også disse historiene hjelpeorganisasjonene selger inn til pressen, understreker han. Rune Ottosen påpeker at det finnes andre former for journalistikk som kan dekke dette. Langsiktige utviklingstrekk og bakenforliggende årsaker kan dekkes og beskrives gjennom reportasjer og annen featurejournalistikk, sier professoren. Men da spiller avisenes økonomiske situasjon og synkende reisebudsjett inn. I dag har få journalister muligheten til å være borte lenge og bli godt kjent med de samfunnene de besøker, forteller Simonsen. De fleste redaksjoner har lite penger å reise for. NORAD og Utenriksdepartementet har øremerkede journaliststipender til å følge en statsråd på reise, mens avisene selv ikke prioriterer egenprodusert utenriksstoff. Mindre reising fører til færre journalister som har førstehåndskjennskap til land de rapporterer fra. Av norske redaksjoner, er det bare NRK som har en fast Afrika- korrespondent. Det sier seg selv at det er umulig for én person å ha inngående kjennskap og tilgang til lokale kilder på et helt kontinent. Viktig informasjonsarbeid, vanskelig å komme på Siden journalistene ikke reiser så mye lenger, blir organisasjonens informasjonsarbeid ekstra viktig. Iversen oppfatter at hjelpeorganisasjonene er blitt mer profesjonelle, og viser til at flere organisasjoner benytter seg av profesjonelle pressefotografer. Likevel er det de samme lidelsesbildene som tilbys journalistene. Det er bilder av sultende barn, og kildene organisasjonene tilbyr oss å snakke med er ofte norske. Som journalister er vi prisgitt det organisasjonene tilbyr, og de har mulighet til å sette dagsorden, sier utenriksjournalisten. Heller ikke medieforsker Simensen vil frata organisasjonene alt ansvaret for det bildet som skapes av utviklingsland i norsk offentlighet. Organisasjonene selger seg inn på det de oppfatter som medias premisser. Dermed kommuniserer de mer lidelse og handlingslammelse enn nødvendig. Vi får sjelden høre om folk som hjelper seg selv, mener Simonsen. Marte Gerharsen understreker at CARE er svært bevisst sin formidlingsrolle, og hun opplever at bistandsorganisasjonene har beveget seg bort fra de stereotype bildene av sultende barn. CARE har en løpende diskusjon om hvilke kilder og bilder de skal tilby. Vi har akkurat sett noen bilder fra Etiopia som vi har bestemt at vi ikke kan bruke. De er for rå, for dramatiske, forteller Gerhardsen. Likeverdighetsprinsippet skal stå sentralt i vår kommunikasjon. De vi hjelper er ikke bare ofre, de er mennesker med masse ressurser som akkurat nå er havnet i en vanskelig situasjon. Organisasjonene mener selv at de forsøker å formidle positive historier, men Moira Eknes understreker at det er svært vanskelig å få gjennomslag. Under matkrisen i Niger var jeg sammen med noen journalister fra Dagbladet. De hadde hatt store oppslag om de dramatiske konsekvensen av krisen. Så ble de med oss på den første matutdelingen med norske midler. Den saken fikk skarve to spalter. Da var både journalist og fotograf oppgitt, forteller Eknes. Dermed er bistandsorganisasjonenes dilemma klart: Uten dramatiske historier, ingen mediedekning. Uten mediegjennomslag, mindre giverglede. CA- REs generalsekretær formulerer utfordringen slik: Hvordan skal vi vekke engasjement og samtidig sikre verdighet og likeverd til de som trenger hjelp? 18 kvinner og nødhjelp

19 Foto 2002 Valenda Campbell kvinnerettet bistand er rett kvinner og nødhjelp 19

20 Georgia Gaza Afghanistan Sudan Burma Etiopia Sri Lanka Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt- og krisesituasjoner. Kongo Somalia Uganda hotspot 5 Kongo Mer enn hundre tusen mennesker er drevet på flukt i frykt for angrep fra bevæpnede grupper. Spesielt kvinner er utsatt for vold og voldtekt. Mange har mistet evnen til å forsørge seg selv og tusenvis av barn er truet av alvorlig underernæring. CAREs arbeid i Kongo fokuserer spesielt på å bekjempe seksuell vold mot kvinner. 6 Somalia 1 Etiopia Matkrisen i Etiopia fører til at 4,6 millioner mennesker i Etiopia har behov for nødhjelp. Det blir anslått at barn lider av alvorlig underernæring. CARE distribuerer allerede mat til sårbare grupper i Etiopia og øker nå sin kriseberedskap. 2 Burma Syklonen Nargis som rammet Burma 3. mai, etterlot døde og 2,4 millioner med behov for nødhjelp. Burmesiske myndigheter var imidlertid svært restriktive med å la internasjonale hjelpeorganisasjoner få adgang til landet, I midten av juli var det fremdeles bare 1,3 millioner av de rammede som hadde mottatt internasjonal nødhjelp. I slutten av juli hadde CARE nådd mer enn syklonofre i Burma med nødhjelp. 20 kvinner og nødhjelp 3 Sri Lanka Harde kamper mellom regjeringsstyrker og Tamiltigrene i juli og august første til flere hundre drepte, de fleste av dem opprørere. Flere tusen familier har måttet flykte som en følge av den eskalerende konflikten. CARE leverer nødhjelp i landet og jobber for å bekjempe vold mot kvinner. 4 Uganda Sikkerhetssituasjonen i Nord-Uganda har vært rolig den siste tiden, til tross for ryktene om Lord s Resistance Armys økende aktivitet i området. I Karamojaregionen har langvarig tørke og konflikt ført til at over mennesker har behov for nødhjelp. I tillegg til nødhjelp arbeider CARE med å bekjempe kjønnsbasert vold og inkludere kvinner i freds- og forsoningsprosessen i Nord-Uganda. Til tross for våpenhvileavtalen som ble inngått i begynnelsen av juni, fortsetter kampene i mange deler av landet. Det anslås at 1,1 millioner mennesker er internt fordrevne som en følge av konflikten og at 2,6 millioner har behov for nødhjelp. Dette tallet vil sannsynligvis stige til 3,5 millioner hvis kampene fortsetter, matprisene stiger og tørken varer ved ut På samme tid opererer de humanitære organisasjonene i landet under svært usikre og vanskelige forhold. I juni stanset CARE alle humanitære aktiviteter i Galgadud-regionen i Sør- Somalia etter at enda en ansatt ble bortført av en væpnet gruppe. CARE driver prosjekter som når mennesker i Somalia. 7 Sudan I midten av juli ble Sudans president Omar Al-Bashir siktet for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten av den internasjonale straffedomstolen. Mer enn 2,5 millioner mennesker er drevet på flukt i Sudan. Så mange som fryktes drept i det FN kaller verdens verste humanitære katastrofe. CAREs driver nødhjelp og utviklingsprogrammer som fokuserer på landbruk og helse i Sudan. 8 Georgia Et georgisk angrep på byer i Sør- Ossetia startet en krig mellom Russland og Georgia. Over sivile er drept i kamphandlingen og over mennesker har måttet flykte som en følge av konflikten. CARE har jobbet i Georgia siden 1992 og driver prosjekter innen mikrofinans, utvikling av samfunn og styresett. CARE gir nå nødhjelp til internt fordrevne. 9 Afghanistan Afghanistan står overfor en akutt matkrise. 4,5 millioner afghanere har et desperat behov for matvarehjelp på grunn av økte matpriser, dårlige avlinger og tørke. CARE har i dag 700 ansatte i Afghanistan, som jobber med humanitær bistand, utdanning, landbruksutvikling, huslyprosjekter og kvinnerettede programmer.

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT 484 BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT Her kan du sjølv fylle ut kvar du har vore, og kva du har gjort der. Eg anbefaler at du summerer med blyant,

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Prislisten for gruppe 1-5 gjelder for alle vanlige hjemmetelefoner/geografiske nummer. Vi gjør oppmerksom på at inndelingen av hva som er fastnettnummer

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-19 Særavtale for reiser utenlands for statens regning - endring av satser for kostgodtgjørelse og nattillegg Dato: 07.12.2006 Til: Statsforvaltningen

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hovedpunkter 1999-2004

Hovedpunkter 1999-2004 Hovedpunkter 1999-2004 Det er til overmål klart fra den store mengden informasjon som ligger i Landmine Monitor Report 2004, at Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør enorme framskritt

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag

FLYKTNINGESØNDAG. Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag FLYKTNINGESØNDAG Forslag til gjennomføring av gudstjenesten: Flyktningesøndag (Dette kan også tilpasses og brukes på gudstjenester eller samlinger i andre kirkesamfunn. Bruk det som passer) 1.Inngang (preludium)

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003 5. Nøkkeltall 22 Arbeidsløyve 2003 Grunnlag for BOS* Fornybare løyve Ikkje fornybare løyve Landbakgrunn Spesialist Andre Fornybar Fornybar Sesong Andre EØS Andre/ Totalt Fornyingar Bos inntil 4 år inntil

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Vaksine: Utviklingstrekk i verden

Vaksine: Utviklingstrekk i verden Vaksine: Utviklingstrekk i verden Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Hva skjer i verden med sykdommene vi vaksinerer mot? Polio. Mål: Utryddelse. Slutt på spredning i løpet

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet

Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet Telio World & Telio World All Inclusive Priser til fastlinje og mobil i utlandet Samtaler til utlandet faktureres per minutt. Alle priser er inklusiv moms. Antall minutter gratis per m ned Pris per minutt

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014

Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Epidemiologiske aspekter ved utbruddet i Vest-Afrika Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking 10. desember 2014 Innhold Tidligere EVD utbrudd Beskrivelse av det pågående utbruddet Hvordan startet det

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA)

Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) ..gjennom bønn 1 Afrikanske Baptisters Kvinneforbund (BWUA) 1) Be for en total utryddelse av ebola i Vest- Afrika. 2) Be for studenter som er ferdige med universitetet og som ikke får seg arbeid. Dette

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger

Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger Tuberkulose hva er nytt? - og litt om meslinger Buskerud 15/4 2015 Trude M. Arnesen Overlege dr med Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Skal snakke om Hva er tuberkulose (TB) Forekomst

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Samtaler i Norge. Prisliste Enivest AS Gjeldende fra 1.april 2012. IP-Telefoni med gratis Norgestakst

Samtaler i Norge. Prisliste Enivest AS Gjeldende fra 1.april 2012. IP-Telefoni med gratis Norgestakst Samtaler i Norge IP-Telefoni med gratis Norgestakst Pris Inklusive mva Til fasttelefon og mobiltelefon Tidssone Startpris Minuttpris Norgestakst Hverdag 08-17 0,000 0,000 Norgestakst Hverdag 17-08 og helg

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP

ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP ÅRSRAPPORT ARBEIDET PÅ SELVHJELP 2007 Oslo - Kristiansand - Ålesund - Trondheim - Bergen INNHOLD : I Selvhjelp Oslo - Kristiansand - Ålesund - Trondheim - Bergen Selvhjelp - en språkmektig gruppe Nasjonaliteter

Detaljer