Sluttrapport Prosjekt Økologisk korn og svinekjøtt - fra jord til bord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport Prosjekt Økologisk korn og svinekjøtt - fra jord til bord"

Transkript

1 Sluttrapport Prosjekt Økologisk korn og svinekjøtt - fra jord til bord 2005

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Opprinnelig plan Prosjektets hovedmål og delmål Prosjektets gang Delprosjekt Innledning Storskala vekstskifteforsøk for gårder med økologisk gris Regulering av rotugras resultater og erfaringer Forsøk for regulering av rotugras i økologisk korn Åkertistelen (Cirsium arvense) Rødkløver (Trifolium pratense L.) Vårbrakking til regulering av flerårig ugras Utskiftbare spisser på stubbharv Veiledning av produsentene Småskrift/ Dyrkingsveiledning Konklusjoner delprosjekt Delprosjekt Sluttrapport produsenter økologisk gris - Anne Skyberg Sluttrapport produsenter økologisk gris Morten Jauert Sluttrapport produsenter økologisk gris Jønsberg landbruksskole Oppsummering fra produsentene Produksjonsrapporter Økonomi Oppsummering for produksjonen i Delprosjekt Salg Eksponering i butikk Andre tiltak Produktene Salgsresultater Marked Økonomi Sammendrag Konklusjoner Måloppnåelse Konklusjoner Økologisk dyrking av korn, erter og andre fôrvekster Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 2

3 6.2 Økologisk svinekjøttproduksjon Foredling og omsetning av økologisk svinekjøtt Framtiden for økologisk svinekjøttproduksjon Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 3

4 1 Sammendrag Forløper til vårt prosjekt ble forelagt daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hansen i januar 2001 og var tuftet på tidligere arbeid med økologisk gris og økologisk fôrkorn i regionen. Vårt prosjekt ble en del av Det økologiske Innlandet og ble til prosjektet Økologisk svin fra jord til bord. Prosjektet har bestått av 3 delprosjekt : Delprosjekt 1: Økologisk produksjon av fôrkorn til gris Delprosjekt 2: Økologisk svineproduksjon Delprosjekt 3: Produktutvikling, markedoppbygging og markedsføring Alle 3 prosjektene har vært tett knyttet til hverandre og hatt samme overordnete prosjektleder og styringsgruppe. Prosjektperioden har vært Prosjektets hovedmål: Utvikle en lønnsom økologisk svinekjøttproduksjon basert på norsk fôr, og øke omleggingen av gårdsbruk i kornområdene Prosjektets delmål: 1. Gi en styrt produksjon av et antall økologisk slaktegris som passer med produktutvikling, markedsføring og omsetning av kjøttet. 2. Utvikle den økologiske dyrkingen av korn, erter og andre fôrvekster 3. Utvikle foredling og omsetning av økologiske svinekjøtt 4. Skaffe økt kunnskap om produksjons- og driftsforhold, samt økonomi ved den økologiske svineproduksjonen Delprosjekt 1: Økologisk produksjon av fôrkorn til gris Prosjektet har vært konsentrert rundt storskala vekstskifteforsøk for gårder med økologisk svin, regulering av rotugras, dyrkningsveiledning for gårder med økologisk svin og veiledning. Det er gjort forsøk på forskjellige felt på Jønsberg landbruksskole over en periode fra 2000 til Jordsmonnet har vært morenejord med noe leireinnhold. Feltet er hele perioden blitt gjødslet med bløtgjødsling fra konvensjonell storfebesetning. Driften har vært parallell med jordet rundt feltet, og det er brukt vanlig traktor og redskap. Resultatmessig er feltet sammenlignet med husdyrløs økologisk drift og vanlig konvensjonell drift. Forsøket viser at ut fra Debio- reglenes krav til spredeareal, krever 1 årspurke i kombinert produksjon og en ytelse på 20 grisunger 15,4 daa totalareal gitt et vekstskifte med 4 år korn og 1 år kløvereng og med 400 kg pr. daa i kornårene og bruk av 75% av eget korn i kraftfôret. Forsøket viser også 3 alternativer til hvordan det slår ut hvor mye gjødsel man har tilgjengelig for økologisk planteproduksjon og avhengigheten av antall gris i forhold til jordareal. Forsøkene viser videre sammenheng mellom tilgjengelig bløtgjødsel og totalt næringsstoffer og lettløselig næring. Forsøkene tyder på at det kan være fornuftig å selge kornet for så å kjøpe kraftfôr tilbake fra kraftfôrprodusent. Dette har sammenheng med at svineproduksjonen har strenge krav til optimal kvalitet for å lykkes. Kravene til økologisk svinehold gjør det vanskelig å samle opp mer enn 50% av gjødsla som bløtgjødsling. Forsøket viser at bløtgjødsling sammen med halmtalle vil gi en gjødseleffekt på høyde med bare bløtgjødsel. Det er blitt foretatt årvisse ugrasregistreringer i forsøksfeltene. Foruten 1-2 gangers ugrasharving og en gangs skålharving før slodding 2003 er ingen spesialtiltak iverksatt. Til tross for dette er det kun blitt registrert en svak økning i antall rotugras. Fôrkvalitet er analysert i år Analysen viser store forskjeller i innhold i essensielle aminosyrer som lysin mellom kornartene og blandingen av kort og erter. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 4

5 Vårt prosjekt har hatt tilgang til forsøk gjort i forbindelse med doktorgradsarbeid av Mette Gaul Thompson. Et forsøk med åkertistel viser at åkertistelens voksekraft ble betydelig redusert ved kombinasjonen av sterk oppkutting og eksponering for konkurranse fra grønngjødslingsvekst. Det er utføres samtidig et forsøk med undersåing av rødkløver til regulering av flerårig ugras i korn. Resultat av dette forsøket vil foreligge i løpet av Det samme gjelder et forsøk hvor man sammenligner effekten av forskjellig antall skålharvinger om våren kombinert med forskjellige forbehandlinger om høsten. Delprosjekt 2: Økologisk svineproduksjon Forsøket startet våren 2002 og har inkludert 3 produsenter; Anne Skyberg med slaktegrisproduksjon, Morten Jauert med kombinertproduksjon i utedrift etter dansk modell og Jønsberg landbruksskole med kombinertproduksjon. De forskjellige driftsformer og slakteresultat er registrert gjennom 4 år. De første økologiske grisene ble levert til slakting Til sammen er det levert 1805 økologiske slaktegris i prosjektperioden. Produsentene har gjennom hele prosjektet fått en merpris på kr 10,00 pr. kg slaktegris. Dette er gjennomført ved at Gilde har betalt kr 6,00 pr. kg og Statens landbruksforvaltning gjennom prosjektet har gitt kr 4,00 pr. kg. Debio- regelverket setter krav til større areal ved økologisk svineproduksjon enn ved konvensjonell produksjon. Dessuten må det ved økologisk produksjon hensyntas 6 ukers avvenning i forhold til 4 uker i konvensjonell drift. Dette utgjør ca 0,2 grisinger pr. årspurke. Resultater fra 2 av besetningene ligger på middels for Ingris i hele landet. Tallene i prosjektet viser 2,25 færre smågris pr. purke pr. år. For prosjektet har det vært viktig å sikre jevn tilgang av økologisk slaktegris til markedet. Dette har gått noe utover slaktevekta men har ellers vært gjennomført med unntak av noen uker i Kombinertproduksjon med utedrift har vært den mest utfordrende. Prosjektet har vist at denne produksjonsformen har krevd størst grad av menneskelige ressurser i forhold til oppfølging og kontroll. Generelt viser denne driftsformen større fôrforbruk, noe som kan være grunnet i en del spill ved fôringstroene. Helsetilstanden til økologiske griser viser seg å være som ved konvensjonell produksjon. Økologiske griser ser ut til å være i god form, og grisingene er uproblematiske. Fôrkvalitet er viktig for økologisk svineproduksjon, og en periode med lavt lysin-innhold i fôret førte til lengre framforingstid av slaktegrisen. Kjøttprosenten har gått ned i prosjektperioden. Dette var sammenfallende med overgang fra landsvin til tre- rasekrysning ( Noroc/ Edelgris), men er uansett lavere enn for vanlig konvensjonell gris, selv med korrigering for perioden med fôr med lavt lysin- innhold. Kostnadene ved fôr i prosjektet viste en merkostnad pr. Feg på gjennomsnitt kr 1,61 i forhold til konvensjonelt fôr. Ut fra prosjektet tilsvarer dette kr 7,38 i økte kostnader pr. kg kjøtt. Delprosjekt 3: Produktutvikling, markedoppbygging og markedsføring Markedsføring og salg av økologiske produkter generelt er spesielt knyttet til 2 av butikkjedene i Norge; Coop og Norgesgruppen. Det er disse et utvalg av butikker innen disse kjedene Gilde har levert økologisk svinekjøtt til i prosjektperioden. Markedsføring ovenfor forbruker har vist seg best ved direkte kommunikasjon i butikkene. Gilde har gjennomført rundt 50 butikkdemonstrasjoner for økologisk kjøtt i prosjektperioden. Det er også blitt utarbeidet spesielt salgsmateriell til butikkene og egen emballasje for stykningsdeler og ferdigvaresortiment. Utfordringen har vært å få eksponeringsplass i butikkene og tilstrekkelig rullering av varene. Identitetsbygging rundt økologisk svinekjøtt har vært viktig for prosjektet. Pakkegassforskriftene som ble innført fra ble også tatt i bruk for økologisk kjøtt. Man forventet økt salg i sammenheng med at holdbarhetstiden økte, men dette var ikke tilfelle. Pris inn til butikk var gjennomsnittlig kr 76,57 pr. kg. Dette er ca kr 11,15 pr. kg mer enn for Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 5

6 konvensjonelt kjøtt. Gilde har solgt ca 10% av kjøttet som økologisk vare med nevnte merpris. Prosjektet viser at merpris til butikk må overstige kr 5,55 pr. kg for å skape grunnlag for merprisutbetaling til primærprodusent. Med 10% av slaktet som økologisk vare blir dette grunnlaget kr 0,56 pr. kg i dag, og selv med en utnyttelsesgrad på 50% av slaktet, vil dette beløpet bare bli kr 2,78 pr. kg. Økologisk slakt dessuten krever spesialbehandling i flere ledd. Dette tilfører merkostnader for slakteri med eller andre store varestrømmer. Konklusjon Prosjektet har gitt svar på vesentlige problemstillinger som var satt i målsettingen. Gjennom arbeidet med prosjektet i 3 år er det avdekket en rekke utfordringer som må løses dersom økologisk svineproduksjon skal få særlig omfang i Norge. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 6

7 2 Bakgrunn Det var kunnskapsparken Hedmark tidligere BioInn som tok initiativet til prosjektet, på bakgrunn av tidligere arbeid med økologisk gris og produksjon av økologisk forkorn i regionen, utført av Norsvin, Jønsberg landbruksskole og Høgskolen i Hedmark i samarbeid med FMLA Hedmark. Prosjektkonseptet ble presentert for Landbruksminister Bjarne Håkon Hansen 22. januar 2001, og ble godt mottatt. BioInn ble deretter tildelt midler til oppstart av både dette og 3 andre prosjekter innen prosjektpakken Det økologisk innlandet Fra og med 2002 har prosjektet vært et Nasjonalt pilotprosjekt. 3 Opprinnelig plan Det opprinnelige prosjektkonseptet kunne fint tilpasses ordningen for Nasjonale pilotprosjekter. Plan og søknad som Nasjonalt pilotprosjekt ble laget høsten Prosjektet skulle gjennomføres i et forpliktende samarbeid mellom Gilde Norsk kjøtt, Norsvin, Høgskolen i Hedmark og Kunnskapsparken Hedmark / Stiftelsen BioInn. Kunnskapsparken Hedmark/ Stiftelsen BioInn har vært ansvarlig for prosjektet og har hatt den koordinerende rollen. Prosjektet skulle bestå av 3 delprosjekter som til sammen dekker hele verdikjeden fra jordet med økologisk fôrkornproduksjon til økologisk svinehold og produktutvikling og omsetning av økologisk svinekjøtt: Delprosjekt 1: Økologisk produksjon av fôrkorn til gris: Omfatter forsøk med vekstskifter som er egnet på gårdsbruk med fôrproduksjon til gris. Vekstskifter på svineproduksjons-bruk vil ha stort innslag av kulturer med liten konkurranseevne overfor rotugras. Forsknings- og utviklingsarbeid på metoder for regulering av rotugras er derfor være en viktig del av prosjektet. Delprosjekt 2: Økologisk svineproduksjon: Produksjonen av økologisk slaktegris skal skje hos prosjektets pilotbønder. Produsentene vil bli gitt rådgivning og oppfølging. Pilotbøndene betales av prosjektet for ekstra arbeid i forbindelse med utprøvinger og registreringer. Det er aktuelt å gjøre enkle forsøk/utprøvinger og samle praktiske erfaringer hos pilotbesetningene. Det er behov for utvikling og utprøving av økologiske fôrblandinger basert på norske råvarer. Delprosjekt 3: Produktutvikling, markedsoppbygging og markedsføring: Denne delen av prosjektet omfattet produktutvikling og utvikling av markedsføring for økologisk svinekjøtt. Gilde Norsk kjøtt har tatt ansvar for hele denne delen av prosjektet. Tilgang til informasjon om produktutvikling, markedsføring, salg og økonomi ble sikret for prosjektet gjennom en avtale mellom prosjektet og Gilde Norsk kjøtt. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 7

8 3.1 Prosjektets hovedmål og delmål Prosjektets hovedmål: Utvikle en lønnsom økologisk svinekjøttproduksjon basert på norsk fôr, og øke omleggingen av gårdsbruk i kornområdene Prosjektets delmål: 1. Gi en styrt produksjon av et antall økologisk slaktegris som passer med produktutvikling, markedsføring og omsetning av kjøttet. 2. Utvikle den økologiske dyrkingen av korn, erter og andre fôrvekster 3. Utvikle foredling og omsetning av økologiske svinekjøtt 4. Skaffe økt kunnskap om produksjons- og driftsforhold, samt økonomi ved den økologiske svineproduksjonen 4 Prosjektets gang BioInn startet arbeidet med oppbygging av prosjektet høsten Det ble klart at Norsvin ville delta i prosjektet med Asbjørn Schjerve i styringsgruppen. Ut over dette kunne ikke Norsvin bidra med økonomiske midler. Rundt årsskiftet rådet det usikkerhet rundt Gilde Norsk kjøtt sin deltakelse i prosjektet. Vinteren 2002 ble det derfor tatt henvendelser til andre slakteri- og foredlingsbedrifter parallelt med at prosjektet forhandlet med Gilde Norsk kjøtt. I løpet av våren 2002 var imidlertid Gilde Norsk Kjøtt klar til å delta for fullt i prosjektet og ta ansvar for delprosjekt 3; Produktutvikling, markedsoppbygging og markedsføring. Det tidligere arbeidet med økologisk gris i Hedmark var en viktig årsak til at Hedmark fylkeskommune i 2001 bevilget midler til å bygge et komplett nytt grisehus på Jønsberg landbruksskole for økologisk gris. Dette huset stod ferdig i mai 2002 og det ble startet med økologisk svineproduksjon her. Grisehuset på Jønsberg og driftsleder Hans Arne Krogsti og Reidar Lindset og de andre ansattes innsats her har vært en av bærebjelkene i prosjektet. I løpet av 2002 bidro Gilde Norsk Kjøtt opp med en av sine fagansatte, Lau Vartmann som ville bistå prosjektet på den svinefaglige siden. Det var et stort løft for prosjektet. Høsten 2002 ble så den endelige søknad og plan for det Nasjonale pilotprosjektet sendt til Statens landbruksforvaltning. Det ble her søkt om 1,47 mill for 2003 og 1,34 mill for Bevilgningen for 2003 ble på bare 1,12 mill. Dette var problematisk i et slikt helkjedeprosjekt hvor man i tillegg til utviklingsarbeid og dokumentasjon også skulle produsere en viss mengde kjøtt for å dekke behovene til realistisk utprøving av foredling og markedsføring. Prosjektets største utgiftspost var bundet opp i betaling til produsentene for deres merarbeid for prosjektet. Pengene til produsentene var avtalt at skulle være proporsjonal med mengde produsert økologisk svinekjøtt. Prosjektet måtte dermed kutte på arbeid med faglig utvikling og testinger av det økologiske svineholdet, administrasjon og utviklingen av økologisk korndyrking på gårder med gris. Bevilgningen for 2004 ble en enda større utfordring; kr bevilget mot omsøkt 1.3 mill. Dette ga store problemer for prosjektets gjennomføring. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 8

9 Styringsgruppen for prosjektet ved oppstart: Ved prosjektstart i 2002 var følgende med i styringsgruppen: Kåre Wold (Gilde Norsk kjøtt) Stefan Funk (Gilde Norsk kjøtt) Asbjørn Schjerve (Norsvin) Thomas Cottis (BioInn/ Kunnskapsparken /Hedmark ) Mette Goul Thompson (Høgskolen i Hedmark) Reidar Lindset (Driftsleder Jønsberg representant for produsentene) Styringsgruppen for prosjektet ved avslutning: Asbjørn Schjerve (Norsvin) John Erlend Laderud (Gilde Norge) Thomas Cottis (BioInn/ Kunnskapsparken /Hedmark ) Reidar Lindset (Driftsleder Jønsberg representant for produsentene) Lau Vartmann ( Gilde Fellesslakteriet BA) Prosjektmedarbeidere og styringsgruppemedlemmer Thomas Cottis var administrativ prosjektleder med ansvar for økonomi, plan og framdrift i prosjektet, samt koordinering mellom delprosjektene. Kristin Børresen i Stiftelsen BioInn, senere Kunnskapsparken Hedmark, tok over dette prosjektlederarbeidet i januar Da Kristin Børresen gikk ut i permisjon høsten 2004 tok Kari Ilaug Hafsal over som prosjektleder. Lau Vartmann hos Norsk Kjøtt har vært faglig prosjektleder i hele prosjektperioden, godt hjulpet av Reidar Lindset, Jønsberg landbruksskole. I løpet av prosjektperioden har Gilde Norsk Kjøtt stilt med flere forskjellige prosjektmedarbeidere og representanter til styringsgruppa. Etter det første året som prosjektleder, byttet Thomas Cottis med Mette Goul Thompson i styringsgruppa og har siden sittet som Høgskolen i Hedmark sin representant der. Produsenter: Jønsberg landbruksskole ved fjøsmester Olav Sunde og driftsleder Reidar Lindset har vært den ene hovedprodusenten av smågris i prosjektet. Gjennom samarbeid med Jønsberg har Anne Skyberg vært produsent av økologisk slaktegris for prosjektet. Morten Jauert med sin gård med økologisk utegris, har vært den tredje produsenten/prosjektmedarbeideren. 4.1 Delprosjekt Innledning Følgende av prosjektets delmål skulle oppnås gjennom delprosjekt 1: Utvikle den økologiske dyrkingen av korn, erter og andre fôrvekster. Delprosjektet hadde i utgangspunktet et budsjett på totalt kr pr. år, hvor kr var planlagt som finansiering fra Statens landbruksforvaltning og kr pr. år skulle være egeninnsats fra Høgskolen i Hedmark og Jønsberg landbruksskole. Bevilgningene til prosjektet har imidlertid vært lavere enn antatt. Delprosjekt 1 har dermed vært en nødvendig salderingspost, slik at Statens landbruksforvaltning sin finansiering ble på kr i 2003 og kr i Med dette utgangspunktet har vi i Delprosjekt 1 konsentrert aktiviteten rundt disse arbeidene: Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 9

10 1. Storskala vekstkifteforsøk for gårder med økologisk gris 2. Regulering av rotugras 3. Dyrkingsveiledning for gårder med økologisk gris 4. Veiledning Storskala vekstskifteforsøk for gårder med økologisk gris I forløperen til dette prosjektet ( Produksjon og omsetning av økologisk svinekjøtt i Norge - trinn 1) hadde Høgskolen i Hedmark, BioInn og Jønsberg landbruksskole anlagt og driftet et storskala forsøksfelt med 2 vekstskifter tilpasset planteproduksjonen på økologiske gårdsbruk med gris. Feltet ble anlagt våren 2000 på Jønsberg landbruksskole. I feltet ønsket vi i utgangspunktet å simulere 2 vekstskifter for gårdsbruk med økologisk dyrking av fôr til gris og økologisk svineproduksjon. Det er Jønsberg landbruksskole som har stått for jordarbeiding, såing og høsting av feltet. Hedmark Forsøksring / FØKO har tatt seg av registreringene av avlinger, ugras og sjukdommer. Vekstskifte 1 (felt 6-10): Vekstskifte 2 (felt 1-5): 1. Kløvereng til beite/silo 1. Kløvereng til beite/silo 2. Bygg med underkultur 2. Vårhvete med underkultur 3. Havre og erter til modning 3. Bygg og erter til modning 4. Potet 4. Havre 5. Bygg med gjenlegg 5. Bygg med gjenlegg I etableringsåret (2000) ble det sådd inn en ettårig grønnfôrblanding i stedet for kløvereng. I figuren nedenfor vises en skisse av feltet med vekster i årene Som vi ser gikk vi noe vekk fra det opprinnelige vekstskiftet og det ble 2 år med eng i stedet for 1 år. Feltstørrelse: 62,5 x 60 m (3 750 m 2 ), hvert felt 12,5m x 30 m. Felt : Havre m/gj.legg 2003: Bygg og erter 2002: Grønnfôr* 2001: Eng 1.-års 2000: Bygg m/gj.legg Felt : Havre m/gj.legg 2003: Eng 2002: Eng 1.års 2001: Bygg m/gj.legg 2000: Havre Felt : Havre m/gj.legg 2003: Eng 2002: Bygg m/gj.legg 2001: Havre og erter 2000: Bygg og erter Felt : Havre m/gj.legg 2003: Bygg 2002: Havre og erter 2001: Bygg og erter 2000: Vårhvete med underkultur Felt : Havre m/gj.legg 2003: Havre og erter 2002: Bygg og erter 2001: Rughvete sådd høsten : Grønnfôr Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 10

11 Felt : Havre m/gj.legg Felt : Havre m/gj.legg Felt : Havre m/gj.legg Felt : Havre m/gj.legg Felt : Havre m/gj.legg 2003: Vårhvete 2002: Grønnfôr* 2001: Eng 1.-års 2000: Bygg m/gj.legg 2003: Eng 2002: Eng 1.-års 2001: Bygg m/ gj.legg 2000: Potet Troll 2003: Eng 2002: Bygg m/gj.legg 2001: Potet Troll 2000: Havre og erter 2003: Bygg 2002: Potet Troll 2001: Havre og erter 2000: Bygg m/ underkultur 2003: Potet Peik 2002: Havre og erter 2001: Rughvete sådd høsten : Grønnfôr Tabell 4.1: Oversikt over storskalafeltet med vekst i årene * Eng på felt 1 og 6 hadde dårlig overvintring i 2002, derfor grønnfôr Opplysninger om skiftet og gjødsling Feltet ligger på et åpent skifte med litt helling. Feltet og arealet rundt ble lagt om til økologisk drift i år Det er en middels god Hedemarksjord type morenejord med noe leireinnhold. Jordanalyser fra 1997 viste ph=5,8; P-Al=9; K-Al=3; Leire=3; Mold=2. I perioden ble feltet gjødslet med 2,5 tonn blautgjødsel per daa fra gårdens konvensjonelle storfebesetning. All husdyrgjødselen ble spredd om våren. Planen var så å bruke økologisk svinegjødsel i feltet fra og med sommeren Dette ville imidlertid by på mye kostbart merarbeid, så det ble derfor besluttet å kjøre hele prosjektperioden med den konvensjonelle bløtgjødselen fra storfe og heller beregne de avlingene man kan forvente med bløtgjødsel fra gris i forskjellige mengder. Driftsopplegg for feltet Feltet ble drevet parallelt med resten av feltet rundt. Det vil si at når feltet rundt ble gjødslet eller pløyd ble det gjort det samme i feltet. Det er altså brukt helt vanlige traktorer og redskap i feltet. For å unngå ugrasproblemer fra kantene mellom feltet og arealet rundt har disse kantene blitt slått med kantklipper 1-2 ganger hver sommer. Det eneste ekstraordinære tiltaket mot rotugras som ble utført var en skålharving 2 uker før slodding og såing i 2003, da det var en meget tidlig vår. De delene av feltet som skulle pløyes ble hvert år pløyd sent om høsten. All spredning av husdyrgjødsel ble som tidligere nevnt gjort om våren mellom slodding og harving. Felter med korn har blitt ugrasharvet 1-2 ganger avhengig av ugrasmengder og værforholdene. Gjenlegget har de fleste gangene blitt sådd i forbindelse med 2. gangs ugrasharving. Potetfeltene har blitt radrenset og hyppet 3-4 ganger. Feltet har altså hatt helt ordinær jordarbeiding og enkel ugrasregulering. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 11

12 Oversiktsbilde over storskalafeltet sommeren Det ble nå dyrket havre med gjenlegg over hele feltet for å se på eventuelle forskjeller i ettervirkning. Resultater: Avlinger Nedenfor gjengir vi en samletabell for kornavlingene i storskalafeltet (kalt Felt øko gris i figuren nedenfor) sammenlignet med husdyrløs økologisk drift ved omtrent tilsvarende klima og jord på gården Møystad hos Høgskolen i Hedmark, og konvensjonelle avlinger av hvete og bygg på Jønsberg landbruksskole Bygg Havre Hvete Havre+ert bygg+ert 0 Øko husdyrløst Felt øko gris Konvensjonellt Figur 4.1: Avlinger av forskjellige kornarter og korn+ ert i storskalafeltet for økologisk gris (felt økogris) sammenlignet med avlinger i husdyrløs økologisk drift og konvensjonell produksjon. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 12

13 Hedmark Forsøksring / FØKO skriver følgende i en kommentar til avlingsregistreringene de har gjort i feltet: Jordstrukturen i feltet har bedret seg etter omlegging, og avlingene har blitt bedre og jevnere i løpet av prosjektperioden. Avlingene ligger på et stabilt og høyt nivå i økologisk sammenheng. Potetavlingene er målt i 2001 og 2002 og var henholdsvis på 3100 og 3600 kg pr. daa. Denne sammenstillingen bekrefter både hypotesene og erfaringer fra andre steder om at vekstskifter med mye korn gir omkring 30 % større avlinger når man kan gjødsle med husdyrgjødsel. Avlingene blir også jevnere over år med husdyrgjødsel. Avlingene fra konvensjonell kornproduksjon ligger % høyere enn dette. Økologisk gris og korn gjødselmengder og avlinger Det er så viktig å være klar over at vi i dette storskalafeltet har brukt konvensjonell bløtgjødsel fra storfe i hele perioden. Før vi trekker den endelige konklusjonen for avlinger av slike vekstskifter for gårder med økologisk gris, må vi derfor finne fram til hvilke gjødselmengder og derigjennom mengde plantenæring pr. daa og år den økologiske svinegården har tilgjengelig. For å gjøre resultatene lett overførbare til praksis har vi i beregningene for økologisk svineproduksjon tatt utgangspunkt i en årspurke i kombinert produksjon. En årspurke gir 20 slaktegriser. Disse 20 slaktegrisene har behov for 5,6 slaktegrisplasser med en framfôringstid på snaue 90 dager i slaktegrisavdelingen. Ut i fra DEBIO- reglenes krav til spredeareal kan det være maks 1,7 slaktegrisplasser pr. daa. Videre kan det være maks 0,75 årspurker pr. daa. Summert blir dette et minsteareal på 4,6 daa for en kombinert produksjon med 1 årspurke og 20 slaktegriser. 20 slaktegriser og 1 årspurke har et fôrbehov pr år på til sammen 6,6 tonn kraftfôr. Dersom man på en økologisk gård med gris kjører et vekstskifte med 4 år korn og 1 år kløvereng, oppnår en avling på 400 kg korn/daa i kornårene, og man bruker 75 % av eget korn i kraftfôret er det behov for et totalareal på 15,4 daa for 1 årspurke med slaktegriser. 20 slaktegriser produserer ca 12 tonn bløtgjødsel pr år. 1 årspurke gir fra seg ca 4,8 tonn pr. år. Til sammen blir dette ca 16,8 tonn pr år. Hvor mye gjødsel man har tilgjengelig for økologisk planteproduksjon er avhengig av hvor mye gris man har i forhold til jordarealet på gården. Vi viser hvordan dette slår ut med å ta utgangspunkt i 3 alternativer: Alt 1: Maksimalt antall dyr pr. daa dyrka jord i henhold til Debio- regelverket: Dette minstearealet blir som tidligere nevnt 4,6 daa og med et vekstkskifte på 4 av 5 år med korn blir dette 3,7 daa korn og 0,9 daa gras/grønngjødsel for 1 årspurke med 20 slaktegriser pr år. Alt 2: Dyrking av 75 % av kornråstoff til kraftfôret på egen gård og 400 kg korn/daa: Hvis vi så ønsker å være sjølforsyning av 75 % kraftfôret det vil si at 25 % av kraftfôret er høyverdige proteinråvarer eller annet som kjøpes utenfra, er det behov for 15,5 daa totalt på gården ved et avlingsnivå på 400 kg korn pr. daa. Av dette vil da 12,5 daa være til korn og 3 daa til gras/ grønngjødsel. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 13

14 Alt 3: Dyrking av 75 % av kornråstoff til kraftfôret på egen gård og 450 kg korn/daa: Hvis gården i gjennomsnitt kan ta kornavlinger på 450 kg pr. daa og betingelsene for øvrig er de samme som i alternativ 2, er det behov for totalareal på 13,7 daa. Av dette vil 11 daa være til korn og 2,7 daa til gras/grønngjødsel. Tilgjengelig bløtgjødsel pr. daa Når vi nå kjenner arealene, avlingene og antall tonn bløtgjødsel som produseres fra en årspurke med 20 slaktegriser, kan vi finne fram til hvor mye bløtgjødsel det så blir å fordele til hele arealet eller til de 4 av 5 skiftene med korn: Alt 1: 16,8 tonn til 4,6 daa: 3,6 tonn pr. daa for hele arealet og 4,6 tonn pr. daa for 66 daa korn Alt 2: 16,8 tonn til 15,5 daa: 1,1 tonn pr. daa for hele arealet og 1,4 tonn pr. daa for 12,5 daa korn Alt 3: 16,8 tonn til 13,7 daa: 1,2 tonn pr. daa for hele arealet og 1,5 tonn pr. daa for 11 daa korn Vi kan nå beregne hvor mye næringsstoffer det er totalt og hvor mye lettløselig næring det er i denne gjødsla pr. daa for hvert alternativ. Dette har vi så stilt sammen med tilsvarende beregning for mengde nitrogen, fosfor og kalium i bløtgjødsel fra storfe (5 % vann). Det er brukt standard tabellverdier for menge Nitrogen, Fosfor og Kalium i gjødsla. Kg % N % P % K Kg N Kg P Kg K NPK i 4,6 t bl gjødsel gris ,56 0,17 0,27 25,7 7,8 12,4 NPK i 1,4 t bl gjødsel gris ,56 0,17 0,27 7,84 2,38 3,78 NPK i 1,5 t bl gjødsel gris ,56 0,17 0,27 8,4 2,55 4,05 NPK i 2,5 t bl gjødsel storfe 5 % ts ,45 0,07 0,3 11,25 1,75 7,5 Tabell 4.2: Total mengde nitrogen, fosfor og kalium pr daa for alternativ 1,2 og 3. Kg % N % P % K Kg N Kg P Kg K NPK i 1,4 t bl gjødsel gris 5 % ts ,25 0,1 0,18 3,5 1,4 2,52 NPK i 1,5 t bl gjødsel gris 5 % ts ,25 0,1 0,18 3,75 1,5 2,7 NPK i 4,6 t bl gjødsel gris 5 % ts ,25 0,1 0,18 11,5 4,6 8,28 NPK i 2,5 t bl gjødsel storfe 5 % ts ,16 0,045 0,22 4 1,125 5,5 Tabell 4.3: Antall kg nitrogen, fosfor og kalium pr daa som kan nyttes av plantene i gjødslingsåret(lettløselig plantenæring) for alternativ 1,2 og 3. Av disse to tabellene ser vi at den gjødselmengden (4,6 tonn pr. daa) som man får ved å utnytte arealgrensene i DEBIO- reglene maksimalt, gir store mengder plantenæring pr daa. De to alternativene for 75 % sjølforsyning med råvarer til kraftfôr (1,4 og 1,5 tonn pr. daa kornareal) gir mindre totalmengde N og K, men større totalmengde P enn 2,5 tonn bløtgjødsel fra storfe. Når man imidlertid ser på den mengde plantenæring som blir tilgjengelig for plantevekst i gjødslingsåret, er mengde N og P omtrent lik det man får fra 2,5 tonn bløtgjødsel fra storfe. Mengde kalium er her omtrent halvparten av det lettløselige i storfegjødsla. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 14

15 På bakgrunn av avlingsresultatene fra det storskala vekstskifteforsøket og beregningene for tilgjengelig plantenyttbare næringsstoffer, kan vi konkludere med at den mengde gjødsel som en økologisk svinebesetning produserer er tilstrekkelig til å gi kornavlinger på kg pr. daa på god kornjord selv når gården produserer 75 % av råstoffet til eget kraftfôr. Laveste avling i bygg og høyeste avlinger i havre+ ert. I delprosjekt 1 har vi diskutert mye om en økologisk gård med gris vil være mer tjent med å produsere korn til eget kraftfôr eller å selge kornet og kjøpe igjen ferdig kraftfôr. Vi mener at det til gris er helt avgjørende å ha optimal kvalitet på kraftfôret. Derfor vil de aller fleste selge eget korn å kjøpe igjen ferdig kraftfôr, i stedet for å blande kraftfôret sjøl på gården. Type gjødsel I alle beregningene for gjødselmengder og verdier har vi tatt utgangspunkt i bløtgjødsel. Kravene til økologisk svinehold gjør det imidlertid vanskelig å få samlet opp mer enn 50 % av gjødsla som bløtgjødsel. Resten vil være talle. På Jønsberg og hos Anne Skyberg har grisene gått delvis på talle. Denne tallen har bestått at treflis og møkk. Produsentene har valgt flis til tallen da denne er enklere å spre og enklere å ta ut igjen enn halm og halmtalle. I tillegg er man langt sikrer mot forgiftning av mykotoksiner. Det er krevende å få samlet og lagret så tørr halm at det ikke blir noe muggdannelser i buntene. Gris generelt og drektige purker spesielt tåler fint lite mugg. Når vi på den andre siden kjenner til hvordan treflis i talle reduserer gjødselverdien til et minimum, vil vi hevde at en forutsetning for økologisk svineproduksjon i kombinasjon med en effektiv økologisk kornproduksjon, er at man får samlet minst 50 % av grisegjødsla som bløtgjødsel og resten som halmtalle. En god halmtalle er en mer saktevirkende gjødsel enn bløtgjødsel, men brukt systematisk i et vekstksifte hvor det brukes underkultur av hvitkløver i minst 2 av 4 kornår vil halmtall og bløtgjødsel til sammen gi en gjødseleffekt på høyde med ren bløtgjødsel. Ugras Det ble registrert ugras i alle rutene i feltet i I 2004 ble dette gjentatt. I 2004 var det rundt 10 % dekking av ugras i alle ruter. I år 2000 varierte mengde ugras rundt 15 %. Det var flekkvis litt av både kveke, åkertistel og dylle i år 2000, og slike flekker finnes fortsatt i Følgende arter av frøugras ble registrert i 2000: Vassarv, meldestokk, åkerstemor, haremat, og jordrøyk. I 2004 ble det ikke registrert haremat eller jordrøyk, men ellers de samme artene som i år 2000, og i tillegg var det planter av hønsegras, gjetertaske og linbendel. Av rotugras var det i ruter hvor det var kvekeroser. I 2004 var det kvekeroser i 5 av 10 ruter og enkeltplanter av åkerdylle i 4 av 10 ruter. Ugrastellingene vise ingen klare forskjeller i ugrasfloraen mellom den delen av feltet som hadde potet i vekstskiftet og den som ikke hadde potet. I sin kommentar til ugrasregistreringen i 2004 skriver Hedmark Forsøksring /FØKO: Ugrassituasjonen er i dag meget tilfredsstillende. Konklusjon: Mengde frøugras har ikke økt i prosjektperioden fra 2000 til Det har vært en liten økning i antall rotugras i feltet, men dette representerer ikke noe problem. Dette er overraskende da det ikke har blitt kjørt noen spesialtiltak mot ugras ut over 1-2 gangers ugrasharving og en gangs skålharving før slodding våren Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 15

16 Fôrkvalitet Det har ikke vært økonomi i prosjektet til å ta grundige analyser av avlingene hvert år. Vi tar allikevel med her resultatene fra analyser tatt av avlingene i år Resultatene er ikke overraskende, men de viser allikevel at det kan være store forskjeller særlig i innhold av essensielle aminosyrer som lysin mellom kornartene og i blandingene av korn og erter. Analyseresultater 2000 % i bygg % i havre+ert % i hvete % i bygg+ert % i havre Råprotein 8,7 14,1 11,4 16,8 8,2 Råfett 1,9 3,3 2,2 1,4 5,9 Ca < 0,1 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 P 0,4 0,33 0,38 0,35 0,34 Na < 0,02 < 0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Cystin 2,1 2,8 2,4 2,7 2,4 Metionin 1,4 1,6 1,7 1,7 1,3 Treonin 3,3 5,1 3,3 6,2 2,7 Lysin 3,4 7,9 3,1 10 3,3 Tabell 4.4: Viser analyseresultater for innhold av råprotein, råfett, mineraler og essensielle aminosyrer. Agronomiske erfaringer Tresking av havre med erter og bygg med erter har gått greit. Det har ikke vært spesielle problemer i feltet ut over det et forsøksfelt krever av tidkrevende arbeid. Det har blitt anvendt vanlige traktorer og feltmaskiner og det har virket slik det skal Regulering av rotugras resultater og erfaringer Forsøk for regulering av rotugras Mette Goul Thompson har utført forsøkene med regulering av rotugras i økologisk korndyrking. Her er en oversikt over de forsøkene som har gitt eller vil gi nyttig kunnskap for økologisk korndyrking kombinert med produksjon av økologisk gris: Forsøk for regulering av rotugras i økologisk korn I delprosjekt 1 var det planlagt at Mette Goul Thompsom sine arbeider med regulering av rotugras i forbindelse med sin doktorgrad, skulle nyttes som kompetansekilde. Det har fungert utmerket, og vi har på denne måten fått Mette sin kunnskap og resultater av hennes forskning direkte inn i prosjektet. Lars Olav Brandsæther, Haldor Fykse og Kjell Wærnhus bidrar med veiledning for Mette. Resultater fra forsøkene og nyttig kunnskap fra doktorgradsarbeidet vil bli lagt inn i Dyrkingsveiledningen for gårdsbruk med økologisk gris og korn. Følgende av Mette Goul Thompson sine forsøk har direkte nytte i forhold til prosjektets problemstilling: Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 16

17 4.1.5 Åkertistelen (Cirsium arvense) Åkertistelens (Cirsium arvense) følsomhet for kombinasjoner av simulert mekanisk jordarbeiding og konkurranse. I dette forsøket testes effekten av simulert jordarbeidingsintensitet (som gir ulike lengde på rotfragmenter), ulike pløyedybder og bruk av jorddekke med grønngjødselsblanding på næringsreserveminimum i røttene av åkertistel. Behandlingene består av: ± grønngjødselsblanding, to plantedybder og to rotlengder. Resultatene så langt viser at grønngjødselsblandingen hadde en sterkt reduserende effekt på åkertistelens skuddsetting. Behandling med grønngjødselsvekst kombinert med sterk oppkutting (korte rotbiter) forut for såing, ga best kontroll av åkertistelen. Konkurranse fra grønngjødslingsvekst ga signifikant lavere rotbiomasse av åkertistelen enn når slik grønngjødsel ikke ble sådd. Dette vil med andre ord si at åkertistelens voksekraft ble betydelig redusert ved kombinasjonen sterk oppkutting og eksponering for konkurranse fra grønngjødslingsvekst Rødkløver (Trifolium pratense L.) Undersåing av Rødkløver (Trifolium pratense L.) til regulering av flerårig ugras i korn. Der det er liten forekomst av flerårig ugras fra før er det viktig å unngå at slike får etablert seg i åkeren. Et tett og konkurransesterkt plantebestand er i den forbindelse uhyre viktig. Bruk av underkultur i korn kan være et tiltak for å bedre kulturvekstens konkurranseevne. I tyske forsøk er det vist at den genetiske variasjon innen en rose av åkertistel er stor. Dette betyr at en del av plantene antakelig er etablert via frø. I dette forsøket studeres overlevelse både av ugrasplanter etablert fra røtter/jordstengler, og planter etablert fra frø. Forsøket inkluderer åkertistel, åkerdylle og kveke, samt ulike behandlinger (ubehandlet, nedkutting, fresing og grunnpløying/harving) av kløveren om høsten. Resultater vil foreligge i løpet av Vårbrakking til regulering av flerårig ugras. Tidligere forsøk tyder på at intensiv jordarbeiding svekker fremkomsten av flerårig ugras. For å unngå jordarbeiding midt i vektsesongen er en brakkingsperiode enten vår eller høst å foretrekke. Vårbehandling kan ha større effekt enn høstbehandling fordi enkelte arter, blant annet pga. skuddhvile, har redusert vekst på høsten. Hensynet til erosjon og utvasking av plantenæring gjør også vårbrakking mer aktuelt. I dette forsøket sammenlignes effekten av forskjellig antall skålharvinger om våren kombinert med forskjellig forbehandlinger på høsten: ± grunnpløyng i kombinasjon med ± pløying. Resultater vil foreligge i løpet av Aktuelle tiltak mot flerårig ugras på gårdsbruk med økologisk korn og gris: Bruk underkultur av hvitkløver i bygg, hvete og havre. Bruk minst 20% eng i vekstskiftet og slå/ høst denne minst 3 ganger. Vårpløy mest mulig og i år med tidlig vår bør man skålharve eller grubbe 1-2 uker før såing. Bruk gjerne et år med rug i vekstskiftet. Rug har roteksudater som hemmer åkertistel og rug gir meget god konkurranse mot alle rotugras. Dersom man får inn enkeltplanter av åkertistel eller åkerdylle har man mye igjen for å luke disse før de får etablert og spredd seg. Rotugras er ofte etablert i åkerkanter. Ved å slå åkerkantene eller de ytterste 1-2 m av åkrene, vil man hindre at rotugrasene vandrer inn fra kantene. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 17

18 4.1.8 Utskiftbare spisser på stubbharv En av studentene ved Høgskolen i Hedmark (Vaidas Pelaskauskas) har i samarbeid med prosjektet testet ut en svensk patent for utskiftbare spisser til grubber / stubbharv. Spissene fås kjøpt som vanlige spisser og gåsefotspisser. Patenten gjør det mulig å skifte spissene ved kun å bruke en hammer. På bildet nedenfor ser vi de vanlige spissene som er tatt av og gåsefotspissene er satt på. Man slår spissene fast på harvtindene og slår dem løs igjen med noen få hammerslag pr. spiss. Spissene festes til en spesiallaget skinne som er skrudd fast i de vanlige festehullene på harvtindene. Bilde av systemet for utskiftbare spisser på grubber / stubbharv De to typene harvspisser gjør en ganske så forskjellig jobb i jorda. De vanlige spissene løsner jorda og river i stykker en del røtter. Gåsefotspissene skjærer gjennom hele jordprofilen og sikrer dermed en langt mer effektiv kutting av røtter og dermed en bedre regulering av ugras som åketistel, dylle og kveke. Gåsefotspissene søker dårligere ned i fast jord enn de vanlige spissene. Derfor er det en fordel å kjøre to ganger og da først med vanlige spisser og deretter med gåsefotspisser. Patenten virker etter intensjonen. Den eneste ulempen med systemet er at spissene kan løsne og falle av under vegtransport. Det anbefales derfor å ta av samtlige spisser før transport i større hastighet langs veg. Fordelen med systemet er at man ut av en grubber / stubbharv får to forskjellige redskaper som gjør to forskjellige arbeider i jorda. Detaljer om erfaringer og resultater offentliggjøres i Pelaskauskas sin prosjektoppgave som blir ferdig i juni Veiledning av produsentene Det har ikke vært behov fra produsentene for veiledning i økologisk korndyrking ut over det de har fått fra sin lokale forsøksring. Dette har dermed ikke blitt utført. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 18

19 Småskrift/ Dyrkingsveiledning Gårder med økologisk gris vil ha mye av de samme agronomiske utfordringene som husdyrløs økologisk korndyrking, men svinegårdene har en gjødselressurs som dersom den tas godt vare på og anvendes på en optimal måte vil føre til større og mer årssikre avlinger. I tillegg vil kulturplantene gjøre det bedre i konkurransen mot rot- og frøugras i åkeren. I løpet av våren 2005 vil vi sluttføre en samling av forsøksresultater og kunnskap om økologisk korndyrking og ugrasregulering, samt lagring og utnyttelse av husdyrgjødsel, i et hefte type småskrift som gårdbrukere med interesse for økologisk gris kan ha nytte av Konklusjoner delprosjekt 1 Gårdene med økologisk korn og gris kan ha inntil 80 % korn i vekstskiftet. Planteproduksjonen på en gård med økologisk gris er rasjonell og sikker på grunn av den tilgjengelige husdyrgjødselressursen. På gårder som produserer det meste av det kornet som trengs i kraftfôret til grisene, kan kornavlingene ligge kg høyere enn i husdyrløs økologisk kornproduksjon. For å lykkes godt med økologisk planteproduksjon på en gård med økologisk gris er det en forutsetning av minst halvparten av gjødsla kan lagres og spres som bløtgjødsel. Resten av gjødsla lagres og spres som talle. Denne tallen bør være strødd med halm eller annet strømateriale med tilsvarende lavt C/N-forhold, og ikke med treflis. 4.2 Delprosjekt 2 Prosjektet startet våren 2002 og skulle vare ut Vi ville produsere mellom slaktegriser i året. Grisingen skulle legges opp slik at det skulle være jevn levering av slaktegris gjennom hele året. Produsentene skulle ha en så rasjonell drift som mulig, og driften ble lagt opp etter Debios regelverk. Jønsberg landbruksskole i Stange hadde i 2001 fått tilsagn om midler for å bygge om grisehuset og hadde valgt ombygging til en bygning tilpasset økologisk drift. Morten Jauert i Sarpsborg hadde kontaktet Fellesslakteriet med et ønske om å drive økologisk svineproduksjon etter dansk modell med utegris. Med to så forskjellige driftsformer fikk man inkludert en vurdering av to driftsformer i prosjektet. Anne Skyberg i Stange kom med som ren slaktegrisprodusent der smågrisen skulle leveres fra Jønsberg. Denne besetningen kunne da sammenlignes med Jønsberg sin produksjon i og med slik at det ble to produsenter som leverte slaktegris fra besetning som hadde innedrift med uteplattinger. Da det hadde tatt en del tid å få på plass disse tre produsentene, ble det bestemt at prosjektet skulle gjennomføres med disse, og at man ikke brukte mer tid på å skaffe flere produsenter. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 19

20 4.2.1 Sluttrapport produsenter økologisk gris - Anne Skyberg Anne Skyberg, Stange i Hedmark. Skyberg kjøper en pulje på ca 40 smågriser fra Jønsberg landbruksskole hver 3. uke i tre fortløpende innsett. Deretter opphold i 6 uker da Jønsberg fôrer opp den puljen selv. Det blir derfor kontinuerlig drift i huset. Gjennomsnittsvekt ved levering har vært ca 30 kg da vi har valgt 25 kg som nedre grense for flytting av gris. Oppstalling Oppstallingen er i løsdrift på dypstrø/ talle av sagflis. Fôrplattingen og utearealet er av betong. Huset er delt i 3 store binger med plass til 45 slaktegriser i hver binge. Størrelsene på bingene er tilpasset vekt/ alder, så grisene flyttes for hvert innsett. Fôringen skjer ved at en flexiskrue mater inn kraftfôr fra en utesilo. Fôret går da videre til to Domino S-1 og en Domino S-2 i bingen der smågrisene tas inn. I de to andre bingene er det to Domino S-2 automater. I alle automatene er det drikkenipler og i tillegg er det 3 Drikk-O-Mat i hver binge. Når det tas inn smågris stenges døren til utearealet de tre første dagene. Dette for tilvending og sykdomskontroll/ sårbehandling. Gir samtidig ekstra mye høy + sildemel i tilskuddsblandingen. Når slaktegrisene nærmer seg utslakting går de i en binge som kan deles i to. Grisene sorteres der etter vekt. Grisene i den ytterste bingen kan ikke komme ut. Stenger også av utearealet i den ved behov. Foring Foringen er appetittfôring med økologisk kraftfôr. I tillegg blandes det inn 6% Animal Biosa, og det gis daglig tilskudd av Koralalgekalk og E-Vitol. Helse Generelt er det meget god helse. Ved avvik: Fra smågrisprodusent: brokk, byller og kort hale. I denne besetning: Antibiotika mot diaré, kronisk tarmbetennelse og leddbetennelse. Fra slakteri: Kassert lever (spolorm) og lunge/hjertesekk/ brysthinne- betennelse. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 20

21 Slakteresultater - Anne Skyberg Den første økologiske smågrisen ble innkjøpt i juni 2003, og leveransene har vært som følger: Periode Antall dyr Kl Vekt i kg Kjøtt% Pris i kr/kg stk U 82,42 kg 52,5% 28, stk U 76,10 kg 52,1% 29, stk U 78,06 kg 52,2% 29, stk U 76,36 kg 52,8% 27, stk U+ 82,16 kg 54,0% 28, stk U+ 77,89 kg 53,6% 26, stk E- 82,79 kg 54,6% 26, stk U+ 79,49 kg 53,7% 27, Sluttrapport produsenter økologisk gris Morten Jauert Morten Jauert, Østfold. Morten Jauert er utdannet ved Den Økologiske Landbrugsskole i Danmark og ved Kalnes videregående skole i Sarpsborg. Eiendommen heter Skauge Nordre og ligger i Sarpsborg kommune. Jauert tok over gården våren Den er på 110 daa dyrket mark; lett leire/ silt. Driftsbygningen er av typen umoderne grisehus med plass til 24 purker og fremforing av 380 slaktegris pr. år. Tidligere eier/ driver solgte de dyra det ikke var plass til i slaktegrisavdelingen som smågris. Morten Jauert begynte med innkjøp av 3 mnd gamle småpurker, 4-5 stk. hver 7 uke. Han startet omlegging til økologisk plantedyrking våren Omlegging av dyrene startet på sensommeren samme år. Godkjent økologisk dyrehold fra Oppstalling Dyrene holdes i hovedsak utendørs hele året. Unntaket er den slaktegrisen som holdes innendørs den siste 1/5 av levetiden. Dyrene går ute med tilgang til isolerte grisehytter (importert fra Danmark). Både drektige purker og slaktegrisen har relativt store felleshytter med plass til 5 6 voksne purker, eventuelt ca slaktegris inntil 80 kg levende vekt. Til purker som skal grise benyttes en mindre hytte. Hele arealet er delt inn i forskjellige avdelinger, ikke ulikt slik det man har i innendørs svinehold. Arealene deles inn med strømgjerder. Purkene holdes i puljer à 4 5 dyr. Bedeknings avdeling Bedekningen foregår utendørs i avdelinger for bedekning og drektige purker. Purkene flyttes dit etter avvenning og blir gående sammen med råne til også etter 1. bedekning, slik at Jauert kan samle opp eventuelle omløp. Drektighets avdeling Samme prinsipp som for bedekningsavdelingen, og purkene har 1 stor felleshytte til disposisjon. De har ingen sosial kontakt med andre puljer. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 21

22 Fødeavdeling Ca 1 uke før grising får hver enkelt purke tildelt sin egen fødehytte. Det har i varierende grad blitt praktisert avgrensning med strømførende tråd mellom hver enkelt fødehytte, kontra å la hele puljen gå sammen, for deretter å velge seg ut hvilken hytte de ønsker å grise i, etter rang. Det er driftsmessige fordeler og ulemper med begge løsningene. Ved å gjerde inn hver enkelt purke/ hytte har man god kontroll på mattildelingen til den enkelte purka, men man kan også oppleve at purkene blir frustrerte av å gå alene. Fødehyttenes inngang er utstyrt med et eget fødetrinn, en ekstra høy terskel som purka fint klarer å forsere, men som fungerer som et stengsel for de nyfødte grisene. Når grisungene er ca dager gamle er de store nok til å komme ut. Da fjernes dette fødetrinnet. Uansett om purkene er avstengt fra hverandre under dietiden eller ikke, vil grisungene uten problemer kunne omgås hverandre, all den tid strømtråden er såpass høy at de lett går under den. Vi ser også at grisungene i stor grad dier på andre purker enn sine egne mødre, særlig i sommerperioden hvor purkene gjerne ligger utendørs hele døgnet pga. varmen. Til sammen er det 12 fødehytter tilgjengelig. Smågris avdeling Smågrisen blir værende i fødeavdelingen i ca 1 uke etter fravenning. Hvis det ikke er stort press på fødeavdelingen, dvs. andre purker som behøver hytta til grising, vil ungene kunne bli værende i fødeavdelingen også utover denne ene uka. Slaktegris avdeling Etter hvert havner da grisen i slaktegrisavdelingen. Den består av et visst antall store felleshytter. Grisen får tildelt hytter etter størrelsen på flokken av slaktegris som skal benytte slaktegrisarealet. En flokk på 40 slaktegris vil typisk få 3 felleshytter tilgjengelig. Grisen blir i denne avdelingen frem til de veier ca 80 kg. Da blir de flyttet innendørs, hvor de går i store slaktegrisbinger med plass til inntil 40 slaktegriser. Foring Fôringa foregår 2 ganger pr. dag. Dyrene fôres i åpne fôrkar. Noen av karene er innkjøpte gummikar fra Danmark, noen er hjemmelagde kar av tre, mens andre igjen er av metall. Innendørs er det tradisjonelle keramiske fôringskar som er nedstøpt i innredningen. Når det gjelder fôrforbruk vises det til IG-GRIS tallene. Helse Generelt ser vi en meget god helse på dyrene. De problemene som kommer er som oftest knyttet til sår på klauver. Driftsformen vanskeliggjør effektiv behandling, all den tid det er større problemer med å komme til dyr som lever såpass fritt på relativt store arealer. Registreringene i en slik type besetningen er en vanskelig sak. Her er svakheten i systemet at alle grisene er utegående, og det vanskeliggjør kontroll av bedekning og drektighet. Dette gjenspeiler seg i antall kull pr. årspurke. De beste resultatene ble oppnådd i starten av prosjektet, da de fleste purkene var 1 kull`s purker. Vi ser at gamle purker har vondt for å ta seg, og de har lett for å få store tap i fødehyttene sine. Sluttrapport Økologisk korn og svinekjøtt fra jord til bord Side 22

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010 Foredrag av Petter Stanghov Rygge 24.mars 2010 Organisasjonen Debio Sertifiserer for et mer bærekraftig samfunn DEBIO SITT Ø - MERKE Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

ØkologiPlan Økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon

ØkologiPlan Økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon 72 K. Refsgaard et al. / Grønn kunnskap 8 (2) ØkologiPlan Økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjernebelgvekstproduksjon Karen Refsgaard 1) / karen.refsgaard@nilf.no Martha Ebbesvik 2)

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON Rapport 1. Sluttrapport jan 2011, Ingrid Gauslaa, Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag og Gry Lillevestre, Steinkjer Kommune Anders Vatn (tv)

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk

ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011. Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk ØKOLØFT I MIDTRE NAMDAL SLUTTRAPPORT JULI 2011 Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk 1. Bakgrunn for prosjektet Miljø og landbruk er et felles landbrukskontor for de fire deltakerkommunene i Midtre

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Har du råd til å la være?

Har du råd til å la være? Økokorn_v12:Layout 1 15-01-09 12:29 Side 3 Økologisk korn Har du råd til å la være? Økokorn_v12:Layout 1 15-01-09 12:29 Side 4 Kornet er nøkkelen Kjære kornprodusent Regjeringen har som mål at 15 prosent

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer