sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 1/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 1/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 9 - nummer 1/2013 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Kyllingstadv. 2D, 4317 Sandnes E-post: Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger og Rob van Kruining Vefsn Nyttevekstforening Kontakt: Jonny Løe E-post: Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2 SN - 1/2013

3 februar INNHOLD årgang 9 - nr. 1/2013 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals, Terje Christoffersen Varamedlemmer: Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter, Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - Sofie Grøntvedt Railo - Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3900 Bønnesalat med tofu og vingetang. Fra Foto: Zoe Christiansen. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nytt fra Forum for soppsakkyndige... 7 Nytt fra Forum for soppfargere... 7 Tema: Tilbake til fremtiden Beitemarkssoppene fra fortid til framtid John Bjarne Jordal...11 Grønnsaker fra havet fremtidens mat Sofie Grøntvedt Railo Tradisjonsbevisst skjøtsel for beitemarksopp Tanaquil Enzensberger Tematisk småsnacks Ikke ugler, men sopp i mosen Marie Davey, Mikael Ohlson, Håvard Kauserud.. 27 Vi besøker medlemsforeningene Kransmusserong (matsutake) sandfuruskogens uslepne diamant Tor Erik Brandrud In memoriam Brit Jørgensen til minne Nytteveksttur til glede for øye, hjerne og gane læring med sosialt og kulinarisk tilsnitt Rita Amundsen, Sofie Grøntvedt Railo Shiitake på ville veier? Gaute Mohn Jenssen, Øyvind Weholt Boletaria Barnesiden Internasjonale arrangementer Program for medlemsforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen SN - 1/2013 3

4 Redaksjonelle linjer 2012 er historie, og et formodentlig henrivende nytt soppog nyttevekstår har begynt. Godt nyttår, og takk for det gamle både til nye og tilårskomne lesere av sopp og nyttevekster! Redaksjonen i herværende tidsskrift søker å balansere stoffet slik at alle skal finne noe å glede seg over, selv om ingen finner alt like spennende. I henhold til NSNFs formålsparagraf skal vi, foruten at hovedtyngden av skriftene naturlig nok skal omhandle sopp og nyttevekster, også kunne publisere stoff som bidrar til å bevare artsmangfoldet i naturen og i å opplyse om artenes samspill med andre organsimer, samt deres nyttige og skadelige virkninger. For hvert nummer vil det imidlertid være ulike meninger om hvorvidt vi klarer å mette lesernes kunnskapssult med en riktig sammensatt 52-siders diett, og så langt i bladets historie har gjerne kommentarene gjenspeilet at det har vært ønske om et større fokus på nyttevekster. Tradisjonelt sett har det nemlig vært enklest å få inn tekster av mykologisk art, og dermed var redaksjonens begeistring stor da det i fjor kom oss for øret at noen av bladets lesere forsiktig hadde kommentert at det ikke lenger var for lite nyttevekststoff. For å holde balansen kommer det denne gang et nummer som nok Nytt fra forbundsstyret En ny sopp- og nyttevekstsesong med mange muligheter står snart for døren, og Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) har allerede arrangert kurs for å utdanne flere ledere til å avholde kurs for soppsakkyndige. Dette ble avholdt i januar, og samtlige medlemsforeninger hadde mulighet til å melde inn kandidater. Med dette håper vi det vil være mulig å få gjennomført flere kurs for soppsakkyndige i årene som kommer. NSNFs Grønttreff i Valdres i 2012 var vellykket. I år følger Moss sopp- og nyttevekstforening opp med et nytt Grønttreff i Østfold. Kanskje kan dette føre til at et forum for nyttevekster kan se dagens lys, noe som igjen kan være med å løfte frem interessen for nyttevekster på tvers av medlemsforeningene. Til høsten inviteres det til Høstsopptreff på Ringerike, har en mykologisk overvekt og så ligger det litt i kortene at vårnummeret blir litt grønnere igjen. Dette nummerets tema har fått det kryptiske navnet Tilbake til fremtiden. Enkelte vil nok med det automatisk tenke på filmtrilogien av samme navn fra tallet, med Michael J. Fox og Christopher Lloyd som hovedrolleinnehavere. Selv om det ikke er disse filmene vi har i tankene blir likevel logikken til en viss grad parallell enkelte ganger må man søke i fortiden for å forstå nåtiden og planlegge fremtiden. Under temaets vinger vil leserne finne stoff både om beitemarksopper, vern av naturtyper og mat av tang og tare. Felles for artiklene er at fortidens kunnskap og metoder må anvendes for å oppnå fremtidige mål. Et munnhell sier at av alt det nye var det gamle best og det kan nok ofte være noe i det. God lesning! Nr. 2/2013 er planlagt postlagt 16. mai. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 8. april med en ekstra temadag som er åpen for alle medlemmer. Forbundet har som målsetting å drive aktiv kartlegging av soppartenes utbredelse i Norge. I 2012 ble det gjort ca soppregistreringer på noe som er en nedgang i forhold til foregående år. Dette skyldes antagelig at soppsesongen ikke var like god som i Det ble gjort registreringer av drøyt sopparter mot sopparter i Lysten til å tilegne seg ny kunnskap om sopp er uansett stor, noe vi igjen ser på interessen for å delta på Vintersopptreff, Høstsopptreff og andre soppkurs. Kursdeltagelse er i sin tur viktig med tanke på kvalitet og nøyaktighet på det som registreres inn av soppfunn på Artsobservasjoner. Avslutningsvis vil jeg minne om forbundets årsmøte. I år går det av stabelen søndag 21. april, og saker som ønskes behandlet må sendes styret innen 28. februar Med dette ønsker jeg dere et godt nytt sopp- og nyttevekst år! Terje Spolén Nilsen, Forbundsleder 4 SN - 1/2013

5 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse

6 RØDLISTEARTER 2013 UTLYSNING AV KARTLEGGINGSMIDLER SABIMA har i samarbeid med Norsk Entomologisk Forening (NEF), Norsk Zoologisk Forening (NZF), Norsk Botanisk Forening (NBF) og Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) øremerket kr ,- til prosjekter som tar sikte på å kartlegge rødlistearter. Bakgrunnen er et ønske om en høyere andel rødlistefunn. I utgangspunktet ønsker vi å støtte noen få prosjekter av høy kvalitet. Retningslinjer for tildeling: Det kan søkes om midler for kartlegging av arter i rødlistekategoriene RE, CR, EN og VU, samt DD. Støtte gis både til nykartlegging, og undersøkelser av tidligere kjente forekomster. Søknader om støtte til tverrfaglig rødlistekartlegging i truede naturtyper vil kunne bli prioritert. Det kan søkes om støtte til flerårige prosjekter, men eventuell støtte vil kun bli gitt for ett år av gangen. Personer eller lokalforeninger som søker om midler må være medlem av/tilsluttet en av organisasjonene nevnt over. Midlene dekker direkte utgifter i forbindelse med kartleggingen eller reiseutgifter etter statens satser for billigste reisemåte/-vei. Støtte utbetales etterskuddsvis, når rapport foreligger, data fra kartleggingen er synlige i Artskart og eventuell lokalforening er registrert med organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. Siste frist for innsending av rapport, reiseregninger og kvitteringer er 15. oktober. Data skal innrapporteres i Artsobservasjoner eller andre databaser med kobling til Artskart. Også negative gjenfunn skal rapporteres. Dersom det samles inn belegg, skal det foreligge en enkel plan for hvordan dette materialet skal ivaretas over tid. Varig utstyr som kjøpes inn for tildelte midler blir å regne som SABIMAs eiendom og som søkeren disponerer gjennom kontrakt. Det kan disponeres til andre formål når forutsetningene for tilskudd ikke lenger er tilstede. Søknad Skriftlig søknad sendes til SABIMA ved Even W. Hanssen senest 5. april Den må inneholde et søknadsbeløp og en plan for prosjektet. Det må framgå hvem som skal gjøre kartleggingen, hvor og når den skal gjennomføres, og en oversikt over hvilke(n) art(er) og eventuelle naturtyper som skal kartlegges. For ytterligere informasjon kontakt Even W. Hanssen for vekster eller Kristoffer Bøhn for zoologi. 6 SN - 1/2013

7 Nytt fra Forum for soppsakkyndige FSS-utvalget vil orientere om at programmet på FSStreffene fra 2013 er fordelt på to andre arrangementer hvor mange soppsakkyndige pleier å delta. Det vil ikke lenger bli arrangert FSS-treff etter tradisjonelt opplegg. De faglige foredragene er lagt til Vintersopptreffet i februar. Valg på utvalgsmedlemmer og andre FSS-saker er i år lagt til lørdag 7. september på Høstsopptreffet som arrangeres på Klækken av Ringerike soppforening. Noter deg datoen allerede nå. Utvalgsmedlemmer på valg i 2013 er: Johs. Kolltveit, Inger-Lise Østmoe og Anna- Elise Torkelsen. Har du forslag til nye utvalgsmedlemmer kan dette sendes til De nye utvalgsmedlemmene velges for ett år for å komme i riktig valgperiode. Etterutdanningskurs 2013: FSS-utvalget arrangerer Etterutdanningskurs for soppsakkyndige i samarbeid med NSNFs medlemsforeninger. I år har tre medlemsforeninger på Hedmark gått sammen om å arrangere kurs, og dette avholdes 30. aug sept. De tre foreningene har så mange soppsakkyndige at de forventer å fylle hele kurset selv. Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening, Neslekremla, jobber også med å få på plass et Etterutdanningskurs her vil inntil halvparten av deltakerne være fra Neslekremla. De resterende plassene er åpne for soppsakkyndige fra andre foreninger. Nærmere informasjon om dette Etterutdanningskurset kommer på Neslekremlas hjemmeside. FSS-utvalget Årsmøte NSNF 2013 Vi minner om årsmøtet i Norges sopp- og nyttevekstforbund søndag 21. april 2013 kl Møtet avholdes i Forskningsrådes lokaler, Stensberggata 26 (50 m inn fra Pilestredet ved lyskryss/høyskolen i Oslo). 6 P-plasser langs veggen utenfor merket: Norges forskningsråd, parkering ellers i gata + P-hus 10 m opp i Falbes gate. Nytt fra Forum for soppfargere Hedmark/Oppland-regionen og Elverum sopp- og nyttevekstforening ønsker velkommen til årets soppfargertreff. Det finner sted lørdag 27. april og holdes i Elverum. Sett av dagen allerede nå. Invitasjon med program og nødvendige opplysninger sendes til alle FFS-medlemmer, samt at informasjon vil ligge på FFS s hjemmeside under Norges sopp- og nyttevekstforbund. I forbindelse med treffet arrangerer FFS-utvalget en workshop med tema Flammegarn søndag 28. april invitasjon til å delta her sendes ut samtidig med invitasjonen til FFS-treffet. Ønsker du å kjøpe kjemikalier til beising av garn? Ta i så fall kontakt med Eldbjørg Johansen, eller mobil det er fortsatt noe på lager. FFS-hjemmesiden Følg med på FFS s hjemmeside under Norges sopp- og nyttevekstforbund for nye meldinger og oppdateringer. Der blir siste nytt som vedrører soppfargerne lagt ut. Det ønskes for øvrig flere bidrag til serien Fargesopper og produkter. Ruth Solem er ansvarlig for hjemmesiden. FFS-brosjyren Brosjyren er revidert og trykket i nytt opplag. Den foreligger også i en engelsk versjon (oversatt av Johs Bjørgo) og i en spansk versjon (oversatt av Maria Nunez). Versjoner med alle språkene kan lastes ned fra FFS s hjemmeside under Norges sopp- og nyttevekstforbund. FFS-utvalget Dette skal bli flammegarn!. Foto: Gry Handberg. SN - 1/2013 7

8 Forum for soppfargere Referat fra 15. IFFS i Jaca, Spania oktober 2012 De internasjonale soppfargersymposiene, avholdt siden 1980, har alle vært forskjellig, men likevel er det noe som har vært fast: fargingen, ekskursjoner, utstilling og foredrag. Hvert land arrangerer ut fra sine muligheter og ressurser og setter slik sitt preg på symposiet. Noen land har vært vertskap to ganger og slik skaffet seg erfaring, mens andre med mindre erfaring har gått på med friskt mot. Det 15. IFFS ble holdt i Jaca, ca. 4 timers bilkjøring nordvest for Barcelona. Arrangører var Marie-Noëlle Vacher, Nilia Baudet og Anna Homs. 70 personer fra 18 nasjoner deltok. Foruten vertslandet med 12 deltakere, var disse landene representert: Sverige 11, Norge 10, Danmark 9, USA 5, Skottland 4, Estland 3, Finland 3, Frankrike 3 og Island 2. Videre deltok Australia, Canada, England og Nederland med 1 deltaker hver. Nye land i år var Mexico med 4 deltakere, samt Belgia, Bulgaria og Guatemala med en deltaker hver. Det er ekstra hyggelig at nye land kommer med, men som så ofte før utgjør de skandinaviske landene brorparten av deltakerne. Lokalene for symposiet var Sommeruniversitetet til Universitetet i Zaragoza. Foredragene ble holdt i auditoriet og i Palacio de Congresos. Workshop ene foregikk i et stort telt i hagen. Deltakerne fikk ved registrering et nett med program, brosjyrer og kart over Jaca og omegn og en keramikktallerken som minne fra symposiet. Workshop ene Det var satt opp en rekke workshop er, opprinnelig var det bare to med farging en med ull og en med vegetabilske fibre men antallet ble doblet for at alle som ønsket det skulle få være med. Olga Reiche fra Fig. 1. Soppfargede vegetabilske fibre. Foto: Ruth Solem/Johs. Bjørgo. Guatemala ledet workshop en Mushrooms dye with cotton, linen and hemp. Olga benytter ulike planter for å farge vegetabilske fibre og alltid med godt resultat, men å bruke sopp var ukjent for henne. Det er alltid spennende å se hvordan soppigmentene binder seg til vegetabilske fibre. Dersom det brukes vanlige beisemetoder som for proteinfibre, blir ikke resultatet bra. Flere hadde sett frem til å lære nye beisemetoder, men de fibrene vi brukte (bomull, lin, hamp og agave) var allerede beiset på forhånd. Forbehandling med tanniner (granateple, avokadostein, eikegaller og banantre) er det viktigste, og beisingen går over tre dager (da er det forståelig at dette ikke kan gjøres i løpet av en 4 timers workshop). Vi fikk oppskrifter på metodene slik at vi kan prøve dette selv. Det ble farget med rødskivekanelslørsopp Cortinarius semisanguineus, trollrøyksopp Pisolithus arhizus, gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii, fingerfrynseopp Thelephora palmata og svartsølvpigg Phellodon niger alle ga de forventede fargene (fig. 1). Alle symposiedeltakerne fikk med seg prøver av de vegetabilske fibrene. Carla Sundström og Barbro Wingard ledet farging med ull det skulle farges flammegarn. En alunbeiset remse (nesten som en snor) ble dyppet i bad av henholdsvis blodrød kanelslørsopp C. sanguineus, kanelkjuke Hapalopilus rutilans, fløyelspluggsopp Tapinella atrotomentosa, fingerfrynsesopp og svartsølvpigg 2-5 min i hvert bad til snoren var ferdig farget. Så skulle snoren rekkes opp for å bli til flammegarn. Andre workshop er var maskelaging med soppmasse, akvarellmaling, batikk, nålebinding og trykk med soppigment. Utstilling Utstillingen var i universitetets oppholdsrom det var 8 SN - 1/2013

9 ikke stort, men det ble plass til dem som hadde noe å stille ut. Hvert land fikk tildelt et bord, men til det norske fellesprosjektet Fisk greide vi å skaffe en veggplass. På en havblå silkebakgrunn hang vårt fiskegarn med de fargerike og fantasifulle fiskene (fig. 2). En beskrivelse, hvor vi forklarte bakgrunnen for prosjektet, var oversatt til engelsk og spansk. Betsy Samuelsen og Ruth Solem hadde også med to fine jakker til utstillingen. Evaluering av 15. IFFS På hvert symposium avholdes det et Board meeting (BM). Her er en representant fra hvert land til stede. Saker som ble tatt opp denne gangen var bl.a. at det bør lages retningslinjer for hvordan fremtidige symposier skal gjennomføres. Det var en del som ikke fungerte på årets symposium. Deltakerne etterlyste informasjon, både generelt og den daglige. Det var selvfølgelig noen språkproblemer. Når størsteparten av deltakerne ikke er spansktalende, må informasjon gis på engelsk, som er det språk som de fleste behersker. Dette har de nordiske arrangørene greid ved tidligere symposier. Workshop ene foregikk i et stort telt. Her var det planlagt at fire workshop er skulle foregå samtidig. Dette fungerte dårlig da støynivået i teltet etter hvert ble høyt. Heldigvis var det alltid en workshop som fant et annet sted å være. Det var en max grense på 15 pr. workshop, likevel kom flere med og dette skapte også problemer. Heller ikke denne gangen ble det lagt opp til å ha en presentasjon av Fig. 2. Det norske fellesprosjektet Fisk med fargerike og fantasifulle fisker. Foto: Ruth Solem/ Johs. Bjørgo. resultatene fra de ulike workshop ene, og deltakernes 5-minutter, som jeg har vært en sterk talsmann for, var det verken tid eller rom for. Dette er noe som arrangørene av de neste symposiene må sørge for å få gjennomført. Seed money en sum penger som overføres fra ett symposium til det neste (for at man skal ha noe å starte med) var også tema på BM. Årets symposium ga ikke overskudd, så det var ikke midler å gi videre. Seed money måtte derfor komme fra et lotteri, og alle ble oppfordret til å bidra med gevinster. En annen sak på BM var om IFFS skal utvides til å omfatte plantefarging. Det er imidlertid enighet om at IFFS kun skal være for soppfargere. Det er utallige fora for plantefargere i verden. Når gamle og nye venner samles til internasjonale symposier har vi det hyggelige sammen. Vi diskuterer, informerer hverandre og har stort faglig utbytte av møtene. Et hvert land planlegger og gjennomfører et symposium ut fra sine muligheter derfor er det spennende å komme til ulike land og oppleve noe nytt. Det er alltid vemodig å ta avskjed, men vi går aldri fra hverandre uten å avtale et nytt møte og det blir i Estland i XVI IFFS 2014 Invitasjonen til det neste symposiet det sekstende i rekken kom fra Estland. De estiske soppfargerne har vært med på flere symposier og ønsket nå å påta seg arrangementet. Vi gleder oss til å komme til Estland (sted ikke klarlagt ennå) i september Anna-Elise Torkelsen - SN - 1/2013 9

10 Kurs i ljåslått på Ryghsetra i Nedre Eiker, Buskerud. Naturvernforbundet i Buskerud har sørget for slått av denne lokaliteten i 19 år, og samtidig fått tilskudd til organisasjonen og tatt vare på en av Østlandets viktigste lokaliteter for beitemarkssopp! Noe å tenke på for lokallagene i Norges sopp- og nyttevekstforbund? Foto: Even W. Hanssen. Tilbake til fremtiden 10 SN - 1/2013

11 Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes muligheter til å overleve i framtida? Kanskje må vi tilbake til fortidens skjøtsel for å sikre framtidens artsmangfold. Nedenfor omtales litt om myndighetenes tiltak, bl.a. gjennom lovgivning, rødlisting og handlingsplaner for naturtyper og arter. Lokallag av Norge sopp- og nyttevekstforbund kan nå faktisk utføre skjøtsel og samtidig skaffe penger til laget! John Bjarne Jordal - Finnes de bare i åpne enger? Beitemarkssoppene har fått sitt navn fordi de hyppigst opptrer i ugjødsla og upløyde naturbeitemarker og slåttemarker, som med en fellesbetegnelse nå kalles kulturmarkseng i det nye Naturtyper i Norge (www. naturtyper.artsdatabanken.no). Men både i Norge og andre land er det kjent at de fleste artene også dukker i opp i andre naturtyper. Oftest gjelder dette rike skogtyper som edellauvskoger eller kalkbarskoger, men noen arter kan også finnes i fattigere skoger, myrkanter (særlig av rikmyr), stabile sanddyner, øvre del av strandenger m.m. Noen av disse naturtypene kan også være beitet, men det virker nokså sannsynlig at enkelte voksesteder, som naken jord i rik edellauvskog, ikke er avhengig av beiting. Det er stor forskjell mellom artene når det gjelder hvor stor andel av bestandene som er funnet i kulturmarkseng kontra andre naturtyper. Noen eksempler på dette vises i tabell 1-2. Arter som gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes (fig. 1) og grå narremusserong Porpoloma metapodium er så langt (Artkart-data gjennomgått i 2011) bare funnet i kulturmarkseng, mens arter som oliventunge Microglossum olivaceum og hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei har bare rundt halvparten av funnlokalitetene i kulturmarkseng. Man kan da spørre seg om berettigelsen av å kalle disse artene beitemarkssopp. Begrunnelsen er at når de forekommer i åpne kulturmarksenger har de tilsynelatende likedan økologi som de andre beitemarkssoppene. Disse artene synes å høre sammen i en økologisk gruppe med mange fellestrekk, noe som også støttes av litteratur og undersøkelser i mange andre land. De forekommer også ofte klumpvis med mange arter på små områder ( hot spots ). Figur 1. Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes ser ut til å være sterkt knyttet til kulturmarkseng (slåttemarker, naturbeitemarker) og er trolig ikke funnet i skog her i landet (sjekket Artskart i 2011). Foto: JBJ. SN - 1/

12 Tabell 1. Noen beitemarkssopper der de fleste funnene er gjort i kulturmarkseng, med antall lokaliteter totalt og i skog (antall og prosent); opptalt i Norsk navn Latinsk navn Lok. Skog % i skog Lillagrå rødspore Entoloma griseocyaneum Lillabrun rødspore Entoloma porphyrophaeum Melrødspore Entoloma prunuloides Rombesporet rødspore Entoloma rhombisporum Gulfotvokssopp Hygrocybe flavipes Rødnende lutvokssopp Hygrocybe ingrata Flammevokssopp Hygrocybe intermedia Lutvokssopp Hygrocybe nitrata Sauevokssopp Hygrocybe ovina Svartdugget vokssopp Hygrocybe phaeococcinea Rød honningvokssopp Hygrocybe splendidissima Mørkskjellet vokssopp Hygrocybe turunda Grå narremusserong Porpoloma metapodium Tabell 2. Noen beitemarkssopper med mange funn i annet enn kulturmarkseng, med antall lokaliteter totalt og i skog (antall og prosent); opptalt i Norsk navn Latinsk navn Lok. Skog % i skog Røykkøllesopp Clavaria fumosa Fiolett greinkøllesopp Clavaria zollingeri Rosagrå grynmusserong Dermoloma cuneifolium Praktrødspore Entoloma bloxamii Grønn rødspore Entoloma incanum Gyllen vokssopp Hygrocybe aurantiosplendens Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella Skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea Rødskivevokssopp Hygrocybe quieta Vrangjordtunge Microglossum atropurpureum Oliventunge Microglossum olivaceum Hvit småfingersopp Ramariopsis kunzei SN - 1/2013

13 Tilbakegang og rødlistevurdering En rødliste er en liste over arter som med en viss grad av sannsynlighet er truet av utryddelse/tilbakegang. I Norge har vi hatt flere omganger med rødlister, nå sist i Etter at Artsdatabanken ble etablert er det de som har ansvaret for å lage slike lister. For hver art vurderes ulike kriterier for truethet (rødlistekriterier). For beitemarkssoppene har det størst betydning at tilbakegangen av hovedhabitatet kulturmarkseng har vært sterk de siste 50 årene. De ugjødsla og upløyde arealene er lavproduktive og ofte ikke så interessante i et moderne intensivt jordbruk med høye krav til effektivitet og inntjening. Derfor gror de gjerne igjen, blir tilplantet med skog, dyrkes opp og gjødsles, eller de blir kanskje solgt til bolig- og hyttetomter. Dessuten spiller det inn at man regner med at beitemarkssoppene har ganske lang generasjonstid (tre generasjoner regnes sjablongmessig som 50 år for alle artene), og krever et ganske stabilt miljø med kontinuitet over lang tid. Hvis en art har de fleste av sine lokaliteter i kulturmarkseng regnes også bestandsnedgangen å ha vært tilsvarende sterk. Hvis den har mange lokaliteter i f.eks. kalkgranskog eller rike edellauvskoger må man ta hensyn til at disse naturtypene også har hatt en tilbakegang i samme periode, selv om den ikke har vært like sterk. Blant annet av disse grunnene er rundt 104 av de ca. 160 beitemarkssopp-artene, som vi regner med at vi har i Norge, med på den siste rødlista i en eller annen kategori (se bl.a. artsdatabanken.no). Tiltak i jordbruket Artsmangfoldet i kulturlandskapet kom i fokus i forbindelse med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Etter dette ble det mulig for bønder å søke tilskuddsmidler til tiltak for å bevare biologisk mangfold. Disse ordningene er blitt videreutviklet og har i dag flere navn, bl.a. regionalt miljøprogram (RMP) og spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Her kan bønder få tiltak til buskrydding, inngjerding, slått m.m. Imidlertid er disse tilskuddene forbeholdt bønder som driver aktivt jordbruk for å leve av det. Hva da med alle de fine og artsrike markene som skjøttes og som gror igjen på bruk som er lagt ned? Naturmangfoldloven utvalgte naturtyper og prioriterte arter Den såkalte naturmangfoldloven kom i juni 2009, og avløste da den gamle naturvernloven. Forvaltningsmålet for naturtyper ( 4) er at: mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Forvaltningsmålet for alle naturlig hjemmehørende arter er følgende ( 5 første ledd): - at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Figur 2. Rosa vokssopp Hygrocybe calyptriformis (CR) er foreslått som prioritert art. Den er bare funnet på 4 lokaliteter, én i hvert av vestlandsfylkene, og alle i grasmarker. Foto: JBJ. SN - 1/

14 I 23 lanseres et nytt begrep prioritert art: a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i 5 første ledd, b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. Videre lanseres også et annet nytt begrep utvalgt naturtype ( 52): a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. I denne sammenheng er det interessant hvorvidt beitemarkssoppene (eller noen av dem) kan oppfylle kriteriene for prioritert art, eller om deres habitater kan tilfredsstille kriteriene for utvalgte naturtyper. Handlingsplaner for utvalgte naturtyper og prioriterte arter Arbeidet med å vurdere hvilke naturtyper som kan bli utvalgt naturtype, og hvilke arter som kan få status som prioritert art, har Miljøverndepartementet delegert til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Noen sånne planer er ferdige (www.dirnat.no/content/1232/ Oversikt-over-handlingsplaner). Bare én av disse angår så langt beitemarkssoppene, men pr. januar 2013 har vi en ferdig handlingsplan for slåttemark (som også inkluderer slåttemyr) (Anonym 2009). Dessuten foreligger en faglig grunnlagsrapport med sikte på å lage en handlingsplan for naturbeitemark (som jeg selv har vært med å skrive sammen med Harald Bratli (NINA), Ann Norderhaug (tidligere Bioforsk) og Ellen Svalheim (Bioforsk)). Denne skal på høring i Kanskje vil det da også komme en handlingsplan for naturbeitemark i 2014? Handlingsplanen for slåttemark har som mål å ta vare på alle kjente tradisjonelle slåttemarker som er igjen i landet vårt (de som har verdi A-svært viktig eller B-viktig i dvs. vel lokaliteter. Da blir det gitt penger til å skrive skjøtselsplaner, til å slå og rydde, fjerne graset, og kanskje også gjeninnføre tradisjonelt høst- og vårbeite. Dette arbeidet trenger ikke å utføres av grunneier. Videre har DN også valgt ut en del arter som potensielt utvalgte arter. Noen sånne i kulturlandskapet er dragehode (ferdig handlingsplan) og solblom (utkast, ikke godkjent plan). Når det gjelder beitemarkssopper har undertegnede i 2011 levert et utkast (faggrunnlag) til DN hvor noen beitemarkssopper foreslås som utvalgte arter. Blant de 65 beitemarkssoppene i kategori CR (kritisk truet), EN (sterkt truet) eller VU (sårbar) på rødlista 2010 er det valgt ut seks arter som er foreslått som prioriterte, basert særlig på utvalgskriteriene kritisk truet på rødlista eller høy andel av europeisk bestand i Norge : slimjordtunge Geoglossum difforme (EN), rosa vokssopp Hygrocybe calyptriformis (CR) (fig. 2), tinnvokssopp Hygrocybe canescens (EN), vrangjordtunge Microglossum atropurpureum (VU) (fig. 3), grå narremusserong Porpoloma metapodium (EN) (fig. 4) og vranglodnetunge Trichoglossum walteri (VU). Med unntak av rosa vokssopp har artene trolig mer enn 25 % av den europeiske bestanden i Norge. Rosa vokssopp har en god bestand i Storbritannia og dels i Frankrike, men er ellers i Europa svært sjelden, og er f.eks. ikke funnet i Sverige eller Finland. De seks artene står på rødlistene i de fleste landene der de er funnet. Imidlertid er denne handlingsplanen satt på vent av Miljøverndepartementet, og det er noe usikkert hva som skjer videre. Framtida er usikker Med intensiveringa av jordbruket er beitemarkssoppenes habitater blitt stadig mer utsatt. Bestandene er nå trolig bare en brøkdel av det de var for 100 år siden. Vil dette 14 SN - 1/2013

15 natur og friluftsliv i Møre og Romsdal har inngått en 10-årig skjøtselsavtale for en slåttemark på Vestgård i Gjemnes, som bl.a. har Norges nordligste bestand av solblom. Også museer og stiftelser har inngått skjøtselsavtaler på vegne av grunneiere. For slikt arbeid får organisasjonen en godtgjørelse som står i forhold til den tidsbruken som kreves, maksimalt kr ,- pr. dekar. Her kan det være penger å tjene for lokallag av Norges sopp- og nyttevekstforbund samtidig som man tar vare på viktige lokaliteter for beitemarkssopp og engplanter! Sjekk om det finnes noen gamle slåttemarker i lokallagets nedslagsfelt som er i en slik tilstand at de er mulig å restaurere! Figur 3. Vrangjordtunge Microglossum atropurpureum (VU) er foreslått som prioritert art. Den er funnet i ca. 80 lokaliteter etter 1980, av disse ca. 17 i skog. Foto: JBJ. fortsette? Det er jo vanskelig å spå, men trolig vil mange lokaliteter fortsatt gro igjen, eller kvaliteten vil av ulike grunner forringes. Noen av myndighetenes mottiltak virker i liten skala, men det er trolig at hovedtendensen vil fortsette å være klart negativ. Det er fremdeles sånn at ingen måler eller overvåker tilbakegangen, så det finnes dårlig med statistikk. De artene som finnes i skog vil trolig ha en mindre tilbakegang enn de som synes å være sterkt knyttet til kulturmarkseng. Frivillige organisasjoner kan tjene penger på skjøtsel! Til forskjell fra jordbrukets egne ordninger som bare gjelder aktive bønder, kan naturforvaltningens tilskudd brukes til alle som kan tenke seg å skjøtte en verdifull lokalitet, da selvsagt i forståelse med grunneier. Det er flere eksempler på dette (et av dem ser du på side 10). I Møre og Romsdal slås f.eks. slåtteenger på Flåøya i Sunndal av Flåøyas venner, og Vaulen (en tidligere boplass og seter i Surnadal) slås av Vaulens venner. Naturvernforbundet i Tingvoll slår også et par lokaliteter. Et lignende eksempel er at Forum for Kilder Anonym Handlingsplan for slåttemark. - DNrapport 2009: 6: Artskart (http://artskart.artsdatabanken.no/faneartsok.aspx) Artsportalen (www.artsportalen.artsdatabanken.no/) Direktoratet for naturforvaltning, naturbase (www. naturbase.no) Direktoratet for naturforvaltning, oversikt over handlingsplaner (www.dirnat.no/content/1232/ Oversikt-over-handlingsplaner) Naturmangfoldloven (www.lovdata.no/all/nl html) Naturtypebasen (www.naturtyper.artsdatabanken.no/) Figur 4. Grå narremusserong Porpoloma metapodium (EN) er foreslått som prioritert art. Den er funnet i ca lokaliteter etter 1980, alle i grasmarker. Det er sannsynlig at Norge har >25 % av den europeiske bestanden. Foto: JBJ. SN - 1/

16 Havets grønnsaker hengt til tørk. Foto: Zoe Christiansen. Grønnsaker fra havet fremtidens mat Tang og tare er i flere tusen år bakover i tid brukt av kystbefolkningen som grønnsaker, tilskudd til dyrefôr og til plantegjødsel. Spesielt i Asia er tang en høyt verdsatt matvare og står for ca 10 % av det daglige næringsinntaket. I Norge er bruken av tang som mat nesten glemt, men en gryende interesse blant kokker og andre pionerer har igjen satt tang og tare på menyen. I denne artikkelen blir vi presentert for nettbutikken www. fremtidensmat.no som har satt seg som mål å øke interessen blant folk for havets grønnsaker. Vi får også et innblikk i de mulighetene havets spiskammer tilbyr først og fremst som næringskilde, men også noen andre anvendelsesområder. Det er på høy tid å hente frem den glemte kunnskapen fra våre forfedre og se om havet kan bidra med løsninger på noen av de utfordringene vi står overfor i fremtiden. Artikkelen er hovedsakelig basert på tekster fra www. fremtidensmat.no, samt en rapport av Mentz Indergaard (2010). Oppskriftene er levert av Fremtidens mat. Sofie G. Railo - Tang og tare er en populær fellesbetegnelse på de store algene langs kysten. Betegnelsen favner arter som strengt tatt hører hjemme i tre svært forskjellige plantegrupper: brunalger, rødalger og grønnalger. Tang er artene som lever fastsittende på steiner i fjæra, mens taren vokser stort sett neddykket, dvs. under laveste lavvannsmerke. Den tidligste nedtegnede omtale for bruk av tang finner vi i kinesisk litteratur, med et dikt i Poesiens (Sangenes) bok, muligvis fra f.kr. Konfucius omtaler bruk av tang og tare i Anelektene fra ca. 500 f.kr. De to rødalgene fjærehinne og pollris, foruten en tareart, er omtalt i gamle medisinske tekster, som den kinesiske Materia Medica fra 700-tallet. I Japan har tang og tare vært en del av dietten i minst år, og de første skriftlige beretningene om nori rødalger i fjærehinne-slekten (Porphyra) som surres rundt risen i sushi er fra år 794 e.kr. 16 SN - 1/2013

17 Selv om tradisjonen etter hvert har forsvunnet, så har man også langs Europas kyst tidligere hatt tang på menyen. På Grønland har inuittene samlet forskjellige typer tang til mat. I Norden har vi beretninger om at vikingene medbrakte tørket tang som niste på tokt, og på Island var tang en ettertraktet og høyt verdsatt handelsvare. Blant annet omtales rødalgen søl som mat i diktet Sønnetapet fra Eigil Skallagrimssons saga (antagelig ca. 950 e.kr.). I den eldste Frostatingsloven nevnes også søl som en herlighet som tilhører gården. I 1591 skrev fogden i Lofoten og Vesterålen at fattigfolk hadde tyttebær, skjell og tang som sin beste mat. Og Biskop Pontoppidan i Bergen skrev i sitt verk Norges Naturlige Historie fra 1752 at malt tang og tare ble blandet med mel og kokt til grøt. I sagatiden og senere ble det også fremstilt salt til matvarebruk ved å tørke og brenne tang og tare. Så slo en sjøvann på asken og kokte inn laken til salt. Produktet ble kalt svartsalt og var av heller dårlig kvalitet, men metoden ble brukt der det ikke var hensiktsmessig å utvinne salt av sjøvann. Tang og tare har også vært brent for å fremstille aske til produksjon av glass eller for produksjon av jod fra tareaska. En gang på tallet begynte franske kystbønder produksjon av soda, i hovedsak fra asken etter brenning av brunalger, for bruk til glasering av keramikk og til glassproduksjon. Brenning av tang til aske for glassindustrien nevnes som en mulighet første gang i Norge i I dag forskes det på nye bruksområder for tang og tare. Størst fokus har det nok vært på mulighetene som ligger i bioenergi og produksjon av alginat. Alginat anvendes i dag i en rekke forskjellige industrielle prosesser fra farmasi via næringsmidler til tekstiltrykk og sveising. Tradisjonelt har det vært stoffets evne til å skape fortykninger, danne gelé, stabilisere blandinger og danne film som har vært Tørket tang og tare får du kjøpt fra Fremtidens Mat (www.fremtidensmat.no). Foto: Zoe Christiansen. utforsket. Nylig ble det kjent at forskere ved NTNU har funnet en måte å forlenge holdbarheten på mat ved hjelp av en spray basert på alginsyre fremstilt av tang. Det er også mye forskning på tang som medisin mot ulike sykdommer, blant annet cystisk fibrose. Langs hele den norske vestkyst finnes det store forekomster av spiselige tangarter. Norge har faktisk Europas største bestand av tang og tare, og omlag kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med store alger. Arealet tilsvarer Norges areal av dyrket mark. Stortareskogen utgjør mer enn 80 % av biomassen langs norskekysten, med en stående bestand anslått til ca. 30 millioner tonn. Tareskogene i havet er hva skoger, busker og planter er på jorden. Tangen tar seg av produksjon av oksygen og skaper en fysisk ramme for at andre organismer kan utvikle seg og trives. Tang gror utrolig hurtig, har ikke bruk for gjødsel og belaster ikke ferskvannsresursene. Den gror under ekstreme forhold og trives hvor vannet har stor gjennomstrømning og er kaldt og rent. Mens mange fiskearter trues av utrydding er havets planter en forholdsvis uutnyttet ressurs som mat. Tang er lett å høste og enkel å prosessere til mat uten tilsetningsstoffer. (Det har i senere år vært omfattende diskusjon og forskning på samspillet mellom tang og tare og det øvrige økosystemet i havet. Debatten har spesielt bakgrunn i kråkebollenes nedbeiting av tareskogen langs kysten fra Trøndelag og nordover, og behovet for rensing av forurenset vann som følge av oppdrettsanlegg. Dette er det dessverre ikke plass til å gå inn på her.) Tang er en lekker matvare og kan spises frisk fra sjøen eller tørkes for oppbevaring og rehydreres når den skal brukes på kjøkkenet. Den kan også marineres, fermenteres eller saltes. Tørket tang kan granuleres og blandes som smaksforsterker i all slags mat og prosesseres til et utall av produkter. Den milde smaken og den spesielle SN - 1/

18 teksturen gjør at tang kan inngå i de fleste retter på lik linje med grønnsaker, frukt, korn og all slags sjømat. I dag er det en ny interesse for den glemte maten i havet. Mange av de største kjøkkensjefene er tiltrukket av de nye mulighetene som tang representerer. Teksturen, fargen og formen er fascinerende og spesiell. Tang inneholder dessuten den meget omtalte femte smaken, umami som er den kvaliteten ved tang som trekker frem smaksnyanser fra de andre råvarene. Kokk Morten Rathe ved Gastronomisk Institutt i Stavanger har testet utallige måter å tilberede og bruke sukkertang på. Hanne Frostad fra spisestedet Hanne på høyden i Bergen har brukt tang og tare på kjøkkenet i mange år. Nomas foodlab i København har eksperimentert med tang på alle tenkelige måter. Da kokkene i tv-programmet Hellstrøms mesterkokk fikk prøve seg på kjøkkenet til Maaemo sto blant annet Sjøkreps med havmajones, karse og syltet tang på menyen (se link til oppskriften blant kildene til denne artikkelen). Dette er bare noen eksempler. Fremtidens mat I 2009 reiste en gruppe kunstnere avsted langs den gamle vikingleia forbi Island og Grønland med retning Canadas østkyst for å samle materiale til et nytt kunstprosjekt. Temaet var økologi og økonomi. Resultatet ble i stedet starten på et prosjekt som samler gründere, havbiologer, teknisk kompetanse, designere og NGO er som samarbeider i etableringen av den første norske tangfarmen med fokus på bærekraftig mat. Som en del av prosjektet tilbyr de en rekke ulike produkter av tørket tang og tare på nettbutikken www. fremtidensmat.no. Her finnes det også mer informasjon om bruk av tang og tare, samt masse lekre oppskrifter. De arrangerer også kurs i bruk av tang og tare i maten. Sjøgrønnsakene fra Fremtidens Mat er nøye utvalgt fra ulike steder langs Polarsirkelen, og de tilbyr bl.a. håndplukket viltvoksende tang og tang som er dyrket på liner. Hver leverandør høster og prosesserer i samsvar med økologiske og bærekraftige prinsipper. Fremtidens mat er, som navnet tilsier, overbeviste om at tang vil bli en ny og viktig matvare i fremtiden, i Norden og i resten av verden. Ikke bare fordi det er nødvendig og en god idé, men fordi det er en delikat og sensuell matvare som man kan tilberede fantastisk velsmakende mat med. Det er bare å ta en titt på nettsiden deres for at vi andre skal bli overbevist om det samme. Pai med tang, spinat, fetaost og tomat (4 pers.) 1 porsjon butterdeig 300 g spinat 100 g persille 30 g tørr vingetang eller sukkertang 4 små tomater 3 fedd hvitløk 100 g fetaost 50 g parmesan 1 egg 2 ss seterrømme Ertesuppe med kamskjell, sukkertang og urter. Foto: Zoe Christiansen. Havsalt og nykvernet pepper Legg en pakke med frosset butterdeig til tining, eller lag din egen om du foretrekker det. Imens deigen tiner legger du vingetang i bløt i minutter. Skyll spinaten og rens den. Legg spinaten i kokende vann og slå av varmen. La stå i 5 minutter. Hell fra vannet og hakk spinaten grovt. Skyll også persillen og ta bort stilken og hakk den fint. Sett til side. Klem vannet fra tangen og legg den i kokende vann. 18 SN - 1/2013

19 Kok på lav varme i minutter. Hell vannet av og legg tangen på et kjøkkenhåndkle og klapp den tørr. Hakk tangen i mindre stykker. Sett til side. Skjær tomatene og fetaosten i små firkanter og riv parmesanen grovt. Pisk egg og rømme sammen med salt i en skål. Bland i hakket persille, spinat, tang og hvitløk. Sett ovnen til 220 C. Skjær butterdeigplatene i to og fold sidene sammen så de danner en kant på ca 2 cm. Man kan klemme hjørnene sammen så kanten holdes oppe. Sett de firkantede formene på en smurt bakeplate. Fyll grønnsakene i midten av de firkantete skålene. Trykk ned fetaost og tomat i grønnsaksmassen og dryss med revet parmesan. Avslutt eventuelt med en liten kvist timian. Sett platen i ovnen og bak i ca. 10 minutter til deigen er gylden. Ertesuppe med kamskjell, sukkertang og urter (4 pers.) 400 g erter (friske eller frosne) 1 løk 2 fedd hvitløk 2 ss sukkertang i flak 1,5 dl hvitvin eller eplemost 1 liter grønnsakskraft Salt/pepper og chiliflak Kamskjell (2-3 pr. person) Persille, olje, ertespirer (til pynt) Surr hakket løk og hvitløk i olje i en gryte, uten at det tar farge. Tilsett hvitvin eller eplemost og la det koke inn til litt under halvparten. Legg erter og sukkertang i gryten og la det syde inntil ertene er møre (ca. 5 minutter, hvis ertene koker for lenge mister de den fine grønne fargen). Blend suppen i en blender eller med en stavmikser og smak til med salt og pepper. Blend olivenolje med persille og hell igjennom en fin sil. Stek kamskjell på en varm panne med litt olje ca sekunder på hver side avhengig av størrelse. Smak til med salt og pepper. Hell suppen i en dyp tallerken, legg kamskjellene i midten og pynt med persilleolje og eventuelt ertespirer. Kilder browse/11/artikel/nnm-maritimt-initiativ-tang-og-taretil-mat/?tx_ttnews%5bbackpid%5d=56&chash=f88a aae08d79ca92789e4faf07a1089f Indergaard M 2010, rev. mai Rapport. Tang og tare i hovedsak norske brunalger: Forekomster, forskning og anvendelse som%20delikatesse,%20avisa%20nordland%20 23.%20mai% pdf Pai med tang, spinat, fetaost og tomat. Foto: Zoe Christiansen. Arter som er velegnet som mat: Vingetang Sukkertang Dulse (Søl) Purpurhinde Fingertang Sjøsalat Irsk moss Havspagetti Sagtang SN - 1/

20 Tradisjonsbevisst skjøtsel for beitemarksopp En rekke naturtyper i Norge er utsatt for stort press på grunn av endret arealdisponering, manglende skjøtsel, vanskjøtsel, forurensning, gjengroing eller andre årsaker. Kanskje haster vi for fort fram og glemmer å se oss tilbake. Risikoen er stor for at viktige naturtyper og tilpassede arter forsvinner før vi forstår betydningen av dem. I denne artikkelen settes det søkelys på truslene mot norske beitemarker og dermed beitemarkssoppene, samt hvordan vi må skjøtte disse områdene hvis vi vil bevare dem før det er for sent. Tanaquil Enzensberger - Beitemarksopp er en gruppe som utgjøres av arter innen køllesopper (Clavaria, Clavulinopsis), jordtunger (Geoglossum, Microglossum, Trichoglossum), rødskivesopper (Entoloma) og praktvokssopper (Hygrocybe) samt enkelte innen andre slekter. Til nå er det kjent nærmere 160 arter i Norge, og omkring to tredjedeler av disse er rødlistet. Soppgruppen er ikke basert på et evolusjonært slektskap, men derimot felles voksested: Beitemarksoppene er hovedsaklig knyttet til beitemark og tradisjonelle slåtteenger som har vært lite utsatt for gjødsling og jordbearbeiding, og som gjerne har en lang driftshistorie med beiting og slått. Derfor kan vi kalle beitemarksoppene for levende kulturminner. I kraft av det fortjener alle lokaliteter med verdifulle beitemarksopper å bli holdt ved like. fotosyntese og til gjengjeld hjelper til med å få tak i viktige forbindelser? For mange sopparter har kunnskap om livsløp og miljøkrav kommet fram etter inngående feltstudier så vel som avanserte dyrkingsforsøk i laboratorium. For mange av beitemarksoppene gjenstår det mye forskning for å få på plass alle brikkene i puslespillet. Det vi vet om beitemarksoppene, basert på erfaring ved observasjon av fruktlegemene, er at noen arter er relativt utbredt og ser ut til å tåle et større spenn av miljøforhold. Andre er mer eksklusive, og er bare registrert ytterst få steder. De sjeldneste artene blir nesten alltid funnet på lokaliteter hvor det forekommer opphopninger med mange ulike beitemarksopper. Har du funnet én art, er sjansen stor for flere interessante funn. Mycélene, de egentlige sopplegemene nede i jorda, er som hos sopper flest flerårige. De kan trolig bli Gåtefullt livsløp Økologien til mange av beitemarksoppene er hos en del arter gåtefull. Er de saprofytter, som lever av å bryte ned organiske rester? Eller lever de som mykorrhizasopper i et samarbeid med planter, hvor soppene får nyte godt av produkter fra plantenes Fig. 1. Der det tidligere fantes beitemarksopp forsvinner disse etter gjengroing. Foto: TE. 20 SN - 1/2013

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA

Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon. Rune Aanderaa SABIMA Naturmangfoldloven gjennom brillene til en frivillig organisasjon Rune Aanderaa SABIMA Lovens formål 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Referat fra FFS-treff 27. april 2013 i Elverum 10.00-16.00 I år var det region

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00

Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00 Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00 I år var det region

Detaljer

Hellstrøms fiskegryte 15-30 min

Hellstrøms fiskegryte 15-30 min Hellstrøms fiskegryte 15-30 min 2 kg blåskjell 800 g valgfri fiskefilét 4 store poteter 1/2 loff 1 løk 4 fedd hvitløk 500 g tomater eller cherrytomater 1 kvist timian 1/4 ts kajennepepper 2 ss olivenolje

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Referat fra FFS-treff 26. april 2014 i Holmestrand 10.00-16.00 I år var det region

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen.

John Bjarne Jordal. Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. John Bjarne Jordal Kartlegging av naturtyper i Oppdal kommune i 2009, med hovedvekt på Kinnpiken-Grytdalen og Vinstradalen. Rapport J. B. Jordal nr. 2-2010 J. B. Jordal Rapport nr. 2-2010 Utførende konsulent:

Detaljer

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland

Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland SABIMA kartleggingsnotat 4-2015 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Rennesøy kommune, Bore og Rege, Klepp kommune, Rogaland Av Kari Blikra Side 1 av 9 Kartlegging av sopp på Fjøløy, Bore og Rege Emneord: Kartlegging,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

ekte italiensk kjærlighet

ekte italiensk kjærlighet Gi hverdagen et lite dryss av ekte italiensk kjærlighet Den italienske kjærligheten. Du kjenner den når du lar en bit Reggiano smelte på tungen. Gjennom flere års lagring modnes osten og smaken kan fortone

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com ANTIPASTI Italienske forretter du kan lage selv Til å ta med & nyte marche-restaurants.com (Fylte sjampinjonger) Funghi ripieni 200 g store sjampinjonger, brune eller hvite 10 g bladpersille 1 egg 25 g

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Sånn gjør du: Tilbered produktet i ovn i GN bakk. Kok basmatiris. Til 10 personer trenger du:

Sånn gjør du: Tilbered produktet i ovn i GN bakk. Kok basmatiris. Til 10 personer trenger du: Tilbered produktet i ovn i GN bakk. Kok basmatiris 2500 g Findus Seigryte Créative m/mango og bønner i tomat-/kokossaus 650 g ris 1 ts salt Muligheter tilberedning: Tilberedningstider og temperaturer varierer

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter FRANSK KYLLINGGRYTE 4 skiver bacon, grovhakket 2 kyllingpølser 1 ss olivenolje 35 g hvetemel saltflak og nykvernet sort pepper til å

Detaljer

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 September Nyheter! Her finner du alle våre spennende nyheter i september. Vi håper du lar deg friste til å prøve nyhetene våre som vi tror både dere på kjøkkenet og spisegjestene

Detaljer

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over La deg inspirere med NORSK ØRRET Introduksjon Hvordan tilberede Norsk ørret vokser opp i de kalde, klare norske fjordene, hvor saltvann møter friskt smeltevann

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Smak & Eleganse oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Kyllinglår med ris og ratatuolli 10 stk kyllinglår TORO Parboild Ris 65 g TORO kyllingsjysaus pastøs 1 l vann olivenolje 1 stk squash 1 stk aubergine

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 stk eddikmarinerte sildefileter 2 dl eddik, 7 % 4 dl vann 3 1/2 dl sukker 2 ss eplecidereddik 1 ts brunt sukker 1 dl olivenolje 1 stk rødløk i skiver

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO

EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO EN BÆREKRAFTIG MENY PAI MED SESONGENS GRØNNSAKER RÅKOSTMAJONES RUNDSTYKKER MED URTEPESTO METTENDE TOMATSUPPE MED RØDE LINSER KRUTONGER MED RAMSLØK/URTER GULROTSTZATZIKI RÅKOSTSALAT MED VINAIGRETTE PIZZASNURRER

Detaljer

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT!

LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS PÅ GRILLEN IMPONERENDE ENKELT! LAKS OG ANDRE FRISKE FRISTELSER TIL GRILLEN Sjømat er enkelt å tilberede. Fisken er alltid mør, det gjør den særlig godt egnet til grilling. Her er noen enkle tips og

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Sunnhordland 2009-2010

Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Sunnhordland 2009-2010 Per Fadnes Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Sunnhordland 2009-2010 Oppdatering og status HSH-rapport 2011/2 Per Fadnes Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Sunnhordland 2009-2010 Oppdatering

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

- Mykologiske undersøkelser i Os og Tolga kommuner, Hedmark fylke 2010 -

- Mykologiske undersøkelser i Os og Tolga kommuner, Hedmark fylke 2010 - KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE Et samarbeid mellom Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo og Norges sopp- og nyttevekstforbund med lokallag http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/kartlegging - Mykologiske

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 eddikmarinerte sildefileter 4 dl vann 3,5 dl sukker 2 dl eddik, 7 % 1 rødløk i skiver 50 g frisk ingefær 1 ss korianderfrø 1 bunt frisk koriander

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tradisjonell skreimølje ca. 1 kg fersk skrei/torsk i skiver 1 dl salt 2 l vann hel svart pepper Rogn 1 rogn av skrei/torsk, ca. 400 g 1 l vann 2 ss salt Lever ca.

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt INGREDIENT LIST 400 g reker, uten skall 4 dl vann 1 terning grønnsaksbuljong 1 ss olje 4 dl couscous 2 fedd hvitløk 2 stk paprika, rød 1 ss olje 125

Detaljer

Pressemelding. Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007

Pressemelding. Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007 Bland sommerdrinkene i en hurtigmikser - BPR Juni 2007 Nå om sommeren passer det å fylle opp kjøleskapet med frukt og grønnsaker og erstatte halvfabrikata med sunnere råvarer. På deilige sommerdager kan

Detaljer

Ukeplan makrobiotisk diett

Ukeplan makrobiotisk diett Start hver dag med et stort glass vann og saften av en presset sitron Drikk minst et glass grønn te hver dag Dette kan være frokosten hver dag, kornet kan du ta i tillegg hvis du er sulten. Mild Misosuppe

Detaljer

Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken

Se postkortet (pdf-fil). Lær mer hos Artsdatabanken Kommunane som ikkje svarte: Art Kommune Beskrivelse (frå Direktoratet for naturforvaltning) Aukra Vranglodnetunge (Trichoglossum walteri) er ein liten mørk, fingerforma sopp som veks i naturbeitemark.

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur

Tapas. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl. Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Tapas Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt INGREDIENT LIST 800 g torskefilet, uten skinn og bein 1 dl salt, grovt 400 g farfalle pasta Saus 1 stk fennikel, frisk 1 stk løk 1 stk sjalottløk

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 1-8 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 1. BOLLAR MED PESTOFLØTE RIGATONI Ingredienser 1 pakke Hälsans Kök Bollar 300 g rigatoni Pestofløte 100 g grønn pesto 2 dl matlagningsfløte Salt og pepper Kok pastaen

Detaljer

Høst! Blanke ark blant fargede blader

Høst! Blanke ark blant fargede blader vvvvvv 6. utgave / oktober 2012 ffff Høst! Blanke ark blant fargede blader Høsten. Den vakre høsten. Frem med ullgenseren, og håpet om solfylte dager, skarp, klar luft. Turer, termos og tøfler. Høsten

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen). Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:

Detaljer

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt

Skap julestemning med sild. Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Skap julestemning med sild Det trenger ikke være så vanskelig å lage sild til jul. Det er lov å jukse litt Sild er en glemt skatt med utallige muligheter, det er bare å bruke fantasien! Alt du trenger

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES Piano er en serie desserter klare til å nytes og som passer for enhver smak. I denne brosjyren gir vi deg tips om

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

Salater fra Montebello

Salater fra Montebello Salater fra Montebello Grønn linsesalat 6 dl grønne linser 1 ½ pakke med ruccula 6 stenger stangselleri 300 g feta i tern 6 ss ristet pinjekjerner 9 ss hvitvinseddik Litt salt Litt chilisaus 9 ss olje

Detaljer

Tid for skrei. 7 inspirerende oppskrifter

Tid for skrei. 7 inspirerende oppskrifter Tid for skrei 7 inspirerende oppskrifter Skreien er her! TIPS Ha gjerne litt eddik i kokevannet til skreien, da blir den ekstra skinnende hvit, ca. 1 ss pr. liter vann. Noen har også litt eddik, og kanskje

Detaljer