Oslo på fiskepulsen [ side 4 ] Bjørnen har våknet [ side 14 ] SALTETs forunderlige runddans [ side 26 ] Prisen på en kilo laks [ side 48 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo på fiskepulsen [ side 4 ] Bjørnen har våknet [ side 14 ] SALTETs forunderlige runddans [ side 26 ] Prisen på en kilo laks [ side 48 ]"

Transkript

1 NUMMER Oslo på fiskepulsen [ side 4 ] Bjørnen har våknet [ side 14 ] SALTETs forunderlige runddans [ side 26 ] Prisen på en kilo laks [ side 48 ]

2

3 [ LEDER ] Ønskeliste Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Redaksjonsråd: Leif Harald Hanssen Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Kjell Ove Storvik/EFF Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS Opplag: 3000 eksemplarer ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. Da jeg var liten hadde jeg alltid en lang ønskeliste klar lenge før jul. Jeg er født med en uvanlig interesse for våpen, og listen inneholdt derfor alt fra tungt stridsmateriell til lette håndvåpen av plast. Det skulle være noe å velge i for nissen og hans medsammensvorne, og det skulle i vertfall ikke stå på meg. Overraskende nok kom det aldri så mye som en beltevogn min vei på julaften. Det slår meg at jeg stadig må bruke mer og mer tid på å finne et stødig svar på julespørsmål nummer en; hva ønsker du deg til jul? Svaret skal ikke være det utslitte snille barn, det skal ikke være en dings som jeg egentlig ikke har bruk for, og mitt ønske skal heller ikke kaste en eventuell giver ut i en kriminell løpebane for å klare med gjelda. Med disse tre, forholdsvis strenge kriterier, oppstår det fort et aldri så lite luksusproblem. For hva er det egentlig som ligger på lur bak frostrøyken og i linjen - hva ønsker du deg til jul? Forbløffende nok er dette noen som bryr seg om deg, en eller ei som tenker på deg i år også. Man kan visstnok ikke ete seg mer enn mett, og da er det muligens sånn at spørsmålet, hva ønsker du deg til jul, egentlig er julegave nok i seg selv? Eller? Hva ønsker du deg til jul? [ innhold ] Simon har forlatt støa 11 Nettoprodusent av marint protein 12 Selvantennelse en oversett brannårsak 19 Vil nanoteknologi skape en vidunderlig framtid for folk flest? 20 Kvalitetsstempel ett år etter sykdom 22 Jakten på verdifulle stoffer i naturen 24 Fiskesprell endrer kostvanene til barn og ungdom 28 Fellestur til ESE Brussel Smaken av Norge det er kamskjell fra Frøya det! 34 Rett fra rogna: Rekenæringa i krise i Nord 39 Ønsker mer fisk i kantina 40 Drytech med 100 % elektronisk sporing! 43 Kråkøy slakteri AS 44 Arcon AS og FIAS inngår samarbeidsavtale 53 norsk sjømat

4 Over: Georg A. Nilsen Sjømat, Vilt og delikatesse AS utendørs på gatenivå. Til venstre: Tom Nilsen og Tor Skancke ved Georg A. Nilsen Sjømat, Vilt og delikatesse AS. Under: Tor Skancke i ferd med å legge opp fersk fisk i fiskedisken. 4 norsk sjømat

5 [ ] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen, nsl [ marked ] Oslo på fiskepulsen Et tynt dekke med snø i Oslos gater og tid for å nyte god sjømat i hyggelig selskap. Hvordan står det egentlig til med fiskehandler n, har han fortsatt liv laga etter all negativ omtale av kvaliteten på ferskfisk i disk? Norsk Sjømat har vært på besøk hos 3 fiskehandlere i Oslo for å gjøre opp status og høre hva fiskehandler n er opptatt av. Georg A. Nilsen Sjømat, Vilt og delikatesse Jeg besøker Georg A. Nilsen Sjømat, Vilt og delikatesse en tidlig onsdagsmorgen, første dagen med snøfall i Oslo i oktober. Det er kaos i trafikken i sentrum og leverandørene av fersk fisk strever med å komme fram med sine varer. En bil er i ferd med å levere til butikken i det jeg svinger inn døra. Her møter jeg to blide karer; Tor Skancke og Tom Nilsen (4 generasjon i butikken), som er travelt opptatte med å legge opp varer i fiskedisken. Til tross for at de har mye å gjøre i øyeblikket, går praten og kommentarene til mine spørsmål lett tilbake. De ser positivt på framtiden for sjømatnæringen. - Folk må ha sjømat uansett børssvingningene. Prisen på produktene har mindre betydning enn det å kunne levere varer av topp kvalitet. Beliggenheten til butikken i Bogstadveien med et godt betalende publikum, er vel også noe av forklaringen på det. Mens jeg er butikken, kommer blant annet en kjendis fra film og teater innom og høres ut til å være en av butikkens faste kunder. I den siste tiden har uvær vært den største utfordringen for å kunne leverer rett vare til rett tid. Fersk villtorsk for eksempel, har det vært vanskelig å skaffe til veie. Alternativet er å selge opprettstorsk, men i så fall gjør de kunden oppmerksom på at fisken er en oppdrettstorsk. Foreløpig samsvarer ikke smaken på oppdrettstorsken med villtorsken, i følge Skancke. Akkurat nå er butikken inne i lutefisk og rakfisk sesongen og skalldyrsesongen er på hell. Førjulstiden nærmer seg. Jeg spør Skancke hva han mener om det nye kravet om å merke produktene med fangstdato som kommer fra Fangstdato er mindre relevant informasjon om kvaliteten på produktet for oss fiskehandlere. Dette fordi kvaliteten blir påvirket av så mange andre forhold enn fangstdatoen, for eksempel årstid, art, fangstredskap og temperatur. Men å merke med fangstdato kan ha noe for seg på emballerte fiskevarer, sier Skancke. Generelt mener han at det å levere ypperlig kvalitet på sjømatprodukter, burde bli mer verdsatt og premiert langs verdikjeden. Butikken mottar i dag sine råvarer hovedsakelig fra Mørekanten og fra Sørlandet. Jeg takker så mye for at jeg fikk forstyrre de to karene i arbeidet en tidlig morgenstund og ønsker dem lykke til videre ved fiskedisken. Flyvefisken Skalldyr Fisk Vilt Butikken ligger sentralt plassert på Lilletorget i Oslo. De første leveransene med fersk fisk er nettopp lagt i fiskedisken i det jeg Flyvefisken AS utendørs på gatenivå. Magnus Halvorsen ved Flyvefisken AS veier opp fiskemat til en kunde. norsk sjømat

6 Alf Røsnes ved Flyvefisken AS betjener en kunde. kommer på besøk. Her møter jeg tre hyggelige personer; Alf og Bente Røsnes (eiere av butikken) og Magnus Halvorsen. Alf og Bente overtok butikken i I tillegg driver de underavdelingen Lofoten Fisk og Vilt AS som ligger i Grefsenveien. Kundene strømmer innom Flyvefisken mens jeg er der og Alf forteller at etterspørselen etter fersk fisk er stor. De ser lyst på framtiden. Råvarene blir levert fra hele landet (mest fra Møre, Lofoten og Vesterålen) alt avhengig av hvilket vareslag det gjelder og hvilken årstid. Det er avgjørende å pleie sitt kontaktnett sier Alf. Gode råstoffleveranser er alfa omega for butikken. Prisen på varen er ikke avgjørende, men kvaliteten. Sistnevnte firer de aldri på og de legger heller prisen i det høye sjiktet. Jeg spør hva Alf mener om det nye merkekravet fangstdato som kommer fra ? Fangstdato er ikke relevant informasjon om kvaliteten på produktet, sier han. Bildet er mer sammensatt enn som så. Forbrukeren har ikke kunnskaper nok til å anvende informasjonen om fangstdato på en fornuftig måte. Det er behov for opplæring av forbrukeren men også de ansatte i Mattilsynet som skal håndheve de nye merkeforskriftene. Men hvis kunden vil ha informasjon om fangstdato, så skal han/hun få det i butikken. Hvordan er rekrutteringen av kompetent arbeidskraft til butikken? Alf og Bente sier at de har vært heldige og har hele tiden hatt stabil og kompetent arbeidskraft. Noe utskifting av arbeidsstokken har det vært, men de har hver gang fått inn nye flinke folk. Salget av de ulike fiskeproduktene som ligger i disken varierer i stor grad med årstiden og sesongen. Nå er det sesong for lutefisk og rakfisk. De har kunder i alle aldersgrupper. Ungdommen etterspør informasjon om hvordan maten skal tilberedes, og butikken kunne gjerne ønsket seg flere oppskriftshefter fra Eksportutvalget for fisk. Det gjelder spesielt artene steinbit, breiflabb, blåskjell, klippfisk, isgalt og brosme. Også retter hvor fiskemat er hovedbestanddel, ønsker de flere oppskrifter på. Fiskematen lager butikken selv ved avdelingen Lofoten Fisk og Vilt AS. Her blir fiskekaker og fiskepudding produsert og etterspørselen er jevn og god etter disse varene. Jeg spør om det ikke er behov for å fornye fiskematproduktene, men i følge Alf har ingen av kundene kommentert dette så langt. Skreien er populær i vintersesongen. De selger også oppdrettstorsk og kvaliteten varierer avhengig av hvor oppdrettstorsken er produsert, sier Alf. Dagens produkt som butikken selger mener han er fullt på høyde med villtorsken kvalitetsmessig. Saltfisk og klippfisk produkter går jevnt og trutt og lettsaltet uer er en storslager. Sistnevnte selger butikken daglig. Silderetter som spekesild, fersk sild og kryddersild derimot, er mindre populære enn i tidligere tider og det er sjelden kundene etterspør produktene. Sildekaker derimot, er fortsatt populært. Kan det ha noe med at dette produktet ikke inneholder bein, lurer jeg på? Nye fiskeslag hos Flyvefisken, er Dorade og Seabass levert fra Hellas. Disse artene er populære og butikken selger dem ofte. Avslutningsvis spør jeg om de ansatte har oppgaver innenfor forskning og utvikling som de er opptatt av. De svarer at utvikling av nye fiskedisker kan være et aktuelt tema. Diskene er en forbruksvare for butikken. Motorene må jevnlig skiftes ut. Stabile og driftsikre fiskedisker er derfor etterspurte varer for de ansatte ved Flyvefisken. Jeg takker pent for praten og haster videre til underavdelingen. 6 norsk sjømat

7 Lofoten Fisk og Vilt AS Butikken ligger litt tilbaketrukket ved Grefsenveien sentralt i Oslo. Inngangspartiet er beskjedent og jeg blir derfor noe overrasket over det store vareutvalget jeg finner inne i butikken. Her står Morten og Sing bak disken. To erfarne og blide herrer som begge har arbeidet ved Lofoten Fisk og Vilt AS i hele 23 år. Morten forteller at butikken har eksistert siden 1936 og at den har hatt tre ulike eiere fra starten og fram til i dag. Det var Arntsen fra Skrova i Nordland som var første eier og nå er det Alf og Bente Røsnes som er eiere av butikken. Alle innkjøpene administreres i dag av sistnevnte ved Flyvefisken AS. Alle aldersgrupper besøker butikken. Den eldste er 98 år og ei dame på 92 år kommer kjørende i bil i ens ærend for å handle her. Noen av kundene kommer helt fra Asker og Gjøvik for å kjøpe sjømat og samtidig være sikker på at de får den kvaliteten de forventer. Dette er kunder som har flyttet ut fra nærområdet men som har fortsatt å bruke butikken. Morten og Sing har et nært og godt forhold til kundene gjennom mange år. Kundene spør mye om hvordan de skal tilberede maten sin på en lettvint måte. De er veldig opptatt av helse og sunnhet nå om dagen, sier Morten. Han mener at fiskehandlere generelt, kan tilføre mye mer kunnskap til kundene enn det ansatte i ferskfiskdisken på kjøpesentra rundt omkring i landet gjør. Det er vel som å banne i kjerka å påstå detta, men jeg tror det ligger mye sannhet i det, sier han. Produkter det går mye av ved Lofoten Fisk og Vilt AS, er sushi og fersk torsk. Oppdrettstorsken er også helt på høyden kvalitetsmessig, mener Morten. I førjulstida går det mye av lutefisk og rakfisk. Og så kommer vi inn på hjertebarnet til Sing, nemlig fiskematen. Han begynte å lage fiskematprodukter da han var ansatt ved Oslo Fiskehall for mange år siden. Og så har han fortsatt med det og det med stor suksess. Han produserer fiskeboller, fiskekaker og fiskepudding til både Lofoten Fisk og Vilt AS og Flyvefisken AS, i et eget produksjonslokale lengre bak i butikken. Fiskematproduktene blir framstilt av fersk hyse og fersk melk. Sing mener det er avgjørende at råstoffene er ferske, - ikke noe melkepulverblandinger og fryst råstoff skal brukes. Jeg får smake Fra venstre Morten og Sing bak fiskedisken ved Lofoten Fisk og Vilt AS. på en varm koljekake, og den glir ned på høykant. Nam, nam. Hele vaktmesterkompaniet eller ISS som firmaet nå heter, er faste kunder på fiskemat fra butikken. Tre sorter fiskemat følger med i veska i det jeg drar fra butikken og ønsker Morten og Sing lykke til videre med ferskfiskens liv og levnet. Sing ved fiskematdisken til Lofoten Fisk og Vilt AS. Lofoten Fisk og Vilt AS utendørs på gatenivå. norsk sjømat

8

9 prosessutstyr til næringsmiddelindustrien BEDRIFTENES TELELEVERANDØR Som leverandør til NSL, har vi over flere år tilbudt medlemmene telefonitjenester tilpasset den enkelte medlemsbedrift, noe som har gitt betydelige kostnadsbesparelser. Når vi parallelt kan tilby kvalitet av høyeste klasse, optimal sikkerhet og markedets beste kundeservice er ikke valget vanskelig. Skreddersydde fakturaer og tilleggstjenester Hos Ventelo møter du alltid mennesker uansett når du ringer mennesker som kan gi deg råd og veiledning. Personlig service prioriteres svært høyt av våre bedriftskunder. Ventelo fakturerer deg også for fastabonnement kombinert med fasttelefoni, mobil og Internett-tjenester. Det betyr at du får alt-på-en-faktura, fra èn og samme leverandør. Vi tilpasser selvsagt også fakturaen etter dine behov. Via Internett kan du dessuten få detaljert og oppdatert innsikt i dine abonnementer. Ventelo VIP Bedrift Mobiltelefoni fra Ventelo gir bedriften fleksibilitet og bevegelsesfrihet til lave priser. Som Ventelo-kunde kan du nyte godt av vårt unike tilbud Ventelo VIP Bedrift. Tjenesten gir deg betydelige takst reduksjoner på alle bedrifts interne samtaler. NYHET! Ventelo IP telefoni ring som før bare billigere Ventelo IP-nett har teknologien som gjør det mulig for våre kunder å effektivisere og kostnadsredusere bruken av bedriftens egne fasttelefoner. Bedriften bruker de samme telefonene og telefonsentralene og kan beholde eksisterende telefonnummre, eneste forskjellen for våre kunder er ytterligere reduksjon på kostnadene. Ventelo IP Telefoni vil gradvis bli tilgjengelig i Norge. Internett Din bedrift har høye krav til hastighet, tilgjengelighet og løsninger på internett. Ventelo har tatt konsekvensene av det, og tilbyr en rekke tilpassede tjenester innen ADSL, SHDSL, IP VPN tjenester og ISDN oppringt. Tenk enkelt og effektivt det gjør vi! Telefoni, mobil og Internett på èn faktura Ett kontaktpunkt for alle henvendelser og tjenester Elektronisk faktura Som NSL medlem har de hos Ventelo avtalte spesial priser. Ta kontakt for ytterligere informasjon. Ventelo Norge AS, avd. Trondheim, Abelsgt. 5, 7030 TRONDHEIM TLF: KUNDESUPPORT Formeutstyr, panerings- og stekelinjer Kverner Blandere Emulgeringsmaskiner Komplette prosesslinjer Løftere Transportører Pressetårn Røke- og kokeanlegg Intensivkjølere Slicere Sager Vekter og prismerkere Pølsestoppere Opphengere Sveisemaskiner for tarmer Kombidampere Ismaskiner Sene- og benseparatorer Utstyr for mykseparering slitedeler Forskjærere, kniver og hullskiver, for alle typer kverner. ØVRIG UTSTYR Hakkere Terningkuttere Vakumpakkemaskiner Trommelmaskiner Rustfrie båndsager Bakkevaskere Skinnemaskiner Kotelettkuttere Trykkluftkniver Kniver, revisita, m.m. CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO TLF FAX norsk sjømat

10 10 norsk sjømat Møt oss under messen på Lillestrøm 3-6 februar Stand nr. C

11 [ ] Tekst og foto: Svein reppe Helga Pedersen med Simons stand in. Simon har forlatt støa En stormfull dag midt i oktober ble laks nr 250 million til det franske marked hentet ved et oppdrettsanlegg på Hitra og slaktet ved Salmars anlegg på Frøya. Arrangementet var satt i sene av EFF og laksen ble fulgt hele veien fram til markedet Rungis i Paris. Herfra gikk den videre til Hotell Ritz hvor den ble tilberedt. Med på arrangementet var representanter fra fransk og norsk presse og kringkasting. En kan trygt si at laksen Simon er den mest omtalte og fotograferte laks i norsk oppdrettshistorie. Fiskeriminister Helga Pedersen bidro til å kaste glans over tilstelningen. Men, vær ops på at laksen hun er fotografert sammen med ikke er Simon, kun en stand in. Laks nr 250 mill til kun et land kan virke som et stort tall. Gir vi laksen en snittvekt på 4 kg blir det hele 1 milliard kilo. Sier vi at eksporten har pågått i 30 år og at Frankrike hadde et innbyggertall på 60 millioner i snitt over perioden, blir det kun ca 0,5 kg pr kapita pr år. At Frankrike i år kanskje kommer til å importere over tonn er muligens mere imponerende. Dette gir hele 1,5 kg laks pr kapita. Tar vi med importen fra land i tilegg så tror vi at hver franskmann minst spiser 2 kg laks i året. Bon apétit norsk sjømat

12 [ ] Tekst og foto: skretting Nettoprodusent av marint protein laks produsert ved CAC gir mer fiskeprotein tilbake enn det er brukt i fôret uten å redusere omega 3-innholdet i fisken. Kommersielt lakseoppdrett kan være nettoprodusent av marint protein. Det viser ferske forsøksresultater fra Centre for Aquaculture Competence (CAC) i Ryfylke. Resultatene viser at begrenset tilgang til marine råvarer ikke trenger å begrense veksten i oppdrettsnæringen, og at laksenæringen kan produsere mer fiskeprotein enn det den bruker i fôret. Forsøket, som fortsatt pågår ved CAC, har som formål å fulldokumentere produksjon av bærekraftig laks. Viktig input Forsøket viser at det er fullt mulig å erstatte mer av de marine råvarene med vegetabilske uten at det går ut over fiskens velferd, helse, vekst og kvalitet, sier produktsjef i Skretting, Sissel Susort. Det er fortsatt noen utfordringer igjen. Fra småskalaforsøk visste vi at fôrene gir noe redusert fordøyelighet og økt fôrfaktor på stor fisk, men forsøket på CAC gir oss god input for videre arbeid, så dette er områder vi vil finne gode svar på. Det viktigste for oss nå var å vise at det er mulig for oppdrettsnæringen å bli netto fiskeproteinprodusent, sier Susort. En milepæl for oppdrettsnæringen Forsøkene ved CAC er en milepæl, mener administrerende direktør Knut Nesse i Skretting. Skal oppdrettsnæringen fortsette å vokse, må vi finne bærekraftige alternativer til fiskemel og fiskeolje. Marine råvarer er begrensede ressurser vi er helt avhengige av, og derfor må de forvaltes bærekraftig og utnyttes effektivt. Skretting så for seg denne utviklingen for flere tiår siden og har jobbet for å skaffe seg kunnskaper om alternative råvarer. Det har gjort oss i stand til å ta i bruk stadig mer vegetabilske råvarer i fôrene våre. Forsøkene ved CAC er likevel en milepæl. Dette er første gang vi kan vise til storskalaforsøk med fisk over en hel generasjon der vi gir mer fiskeprotein tilbake enn det vi bruker i fôret. Vi blir stadig flere mennesker som skal dele på ressursene i havet. I dette perspektivet åpner resultatene for enorme muligheter for oppdrettsnæringen, fremholder Nesse. Økende andel alternative råvarer I forsøket er fisken ved CAC delt inn i tre grupper som har fått hver sin type fôr et som er nesten identisk med Skrettings vanlige diett, men med et noe høyere innslag av vegetabilsk olje. to der enda mer av de marine proteinråvarene er erstattet med vegetabilske. Det er disse to gruppene som gir mer fiskeprotein tilbake enn det som er brukt i fôrproduksjonen. 12 norsk sjømat

13 Omfattende forsøk Trine Lotherington Danielsen, daglig leder i CAC forteller om et omfattende forsøk. Opptil kilo fôr per dag og flere ulike dietter ble distribuert samtidig, så god kapasitet på fôringsanlegget var svært viktig. Fôringsutstyr, kameraer, og miljøsensorikk for måling av temperatur, oksygen og strøm fra AKVA group har sikret kvaliteten på produksjonsdataene i forsøket som ble utført i 12 stålbur på 24 x 24 meter med henholdsvis 20 og 30 meter dype nøter. Det var om lag fisk per bur, slik at det til sammen var rundt fisk med i forsøket. Fisken hadde PD fra januar til april Alle grupper hadde en kraftig reduksjon i appetitt gjennom utbruddet. Resultater så langt viser likevel ingen forskjell mellom dietter og helse og velferd under PD-utbruddet, og all slaktet fisk viser høy andel superior og fin fett- og fargeprofil. Normalt omega 3-innhold Tall fra de mærene som er slaktet ut, viser at fôret der det er brukt minst marine ressurser gir ca 1,2 kilo høykvalitets fiskeprotein for hver kilo fiskeprotein som er brukt i fôret. Målingene viser også svært positive tall for omega 3-innhold. Fisken som er tatt ut viser normale nivåer av omega 3, også når det gjelder de langkjedede omega 3-fettsyrene EPA og DHA. De endelige tallene vil være klare når forsøket avsluttes ved juletider, men resultatene er oppløftende så langt, sier Olav Breck, FoU sjef i Marine Harvest Norge og fagansvarlig for CAC. Å finne erstatninger til marine råvarer er en forutsetning for fremtidig vekst. Samtidig er vi opptatt av å sikre laksens helse og velferd i et slikt perspektiv. Fakta CAC - Centre for Aquaculture Competence CAC er et lakseoppdrettsanlegg i sjø, basert på en tildelt FoU-konsesjon på 2340 tonn MTB. Marine Harvest Norway, Skretting og AKVA group eier en tredjedel hver. Hovedintensjonen med anlegget er å etterprøve resultater fra småskalaforsøk, ofte mer kortvarige prosjekter under kontrollerte laboratoriebetingelser, gjennom fullskala produksjon under naturlige forhold og miljøbetingelser. CAC sitt eierskap reflekterer de hovedfokusområder som konsesjonen satser på; ernærings- og produksjonsrelaterte områder, samt teknologi knyttet til fôring og miljøovervåking. Gjennom samarbeidet med AKVA group er CAC et av Norges best teknologisk utstyrte anlegg. CAC fungerer også som et besøks- og demonstrasjonsanlegg, med stor grad av åpenhet og et høyt antall besøkende fra inn - og utland. CAC er dermed en aktiv brobygger mot offentlige organer, skoler og media. Eksterne samarbeidspartnere: Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking og Bellona. norsk sjømat

14 14 norsk sjømat

15 [ ] Tekst: svein reppe, nsl Bjørnen har våknet Fordelt på 2 artikler, i dette og neste nummer av Norsk Sjømat, vil vi belyse utviklingen i det russiske marked for norsk oppdrettsfisk. Første artikkel vil omhandle tiden før de russiske myndigheter innførte godkjenningsordninger av de norske aktørene. Den siste vil ta for seg tiden etter innføring av ordningene, samt at vi prøver å belyse hva som vil skje ved en oppmykning, eller avvikling av ordningene. Begynnelsen Da Sovjetunionen kollapset høsten 1991 markerte dette starten på det vi i dag betrakter som ett av de viktigste markeder for oppdrettet laks og ørret i verden. Russland ble egen stat, og en så samtidig at landet åpnet seg mot omverdenen i langt større grad enn hva tilfellet var med gamle Sovjetunionen. Et eksempel var at Aeroflot bestemte seg for å etablere eget kontor i Norge. Med denne etableringen kom det til landet noen yngre russere som ikke bare tenkte luftfart. En av dem tenkte på frosne skallreker og muligheten som lå i et godt, men lite utviklet marked for nevnte produkt i Moskva. Ved hjelp av gode venner i Norge, og ikke minst i Russland startet i første omgang eksporten av skallreker til Moskva. Moskva hadde også tradisjonelt tilgang på Atlantisk laks fra områdene rundt Kola. Denne var gjerne lettsaltet i tønner og kom til Moskva halvfrossen pga lufttemperaturen ute. Denne prosessen medførte en slags modning av fiskekjøttet, og tilførte spekelaksen en ekstra dimensjon smaksmessig. Eksport av skallreker og tradisjon for å spise laks førte til at norsk oppdrettslaks fant sin vei til Moskva, og etter hvert til store deler av Russland. Bjørnen hadde våknet. Pionerene I begynnelsen var pionerene ikke det vi kjenner som tradisjonelle lakseeksportører. Importørene var heller ikke i stor grad aktører fra russisk fiskerinæring. Ser vi nærmere på de sistnevnte finner vi personer fra den tidligere maktelite i Sovjetunionen som i tillegg hadde penger og fortsatt stor innflytelse på samfunnet. Dette var nødvendig fra starten av for at fisk skulle kunne krysse grenser og finne sin vei til butikkene. Og det gjorde den i stadig større omfang. Frossen laks og ørret Etter som markedet utviklet seg på nittitallet ble rekeeksporten til Russland i stor grad overtatt av andre nasjoner enn Norge. Derimot var det få konkurrenter på oppdrettslaks. Særlig ønsket russerne seg de største størrelsene, og vi så et sterkt økende marked for frossen fisk over 5 kilo. I kjølvannet fulgte ørreten. Nå hadde vi to markeder å spille på med frossen ørret, noe som var en stor fordel for norske ørretoppdrettere. Biprodukter av laks Nær sagt alle biprodukter fra filetproduksjon av laks fant sin vei til dette nye markedet i Russland.. Vi snakker her om hoder, rygger, buklister og trimmings. Særlig ble buklister etterspurt, et produkt som tidligere i stor grad hadde vært forbeholdt Japan. Prismessig var dette betydningsfullt særlig for de minste buklistene. Billige biprodukter var også med på lasset da Hviterussland og Ukraina gjorde de første forsøk på import av norsk oppdrettsfisk. Transport og lagring Fram til midten av nittitallet sto norske transportører for den landevise kjøring til Russland. Det kunne være vanskelig å finne noen som ville påta seg slike oppdrag. Selv om oppdragene gjerne var godt betalte var jobbene ikke attraktive. Det kunne oppstå uforutsette problemer på grensen, samtidig som turen gjerne tok 14 dager. Returlass var mangelvare, det kunne eventuelt by seg noe fyringsved, eller sukker fra Finland. Etter som eksporten økte i omfang begynte de russiske importørene og se seg om etter brukt termomateriell i Norge. De ville overta transporten selv. Dette medførte at Skandinaviske veier fikk nye brukere. Kvaliteten på materiellet var ikke alltid like bra, og redningsselskapene fikk mange nye oppdrag. Så å si all fisk som gikk til Russland skulle betales før opplasting. Mange slakteanlegg opplevde at bilen som skulle hente fisken meldte seg, men ikke pengene. Lagerplass i Moskva for fryste næringsmidler var det knapphet på den første tiden. Det ble derfor mange improvisasjoner. På den tiden var det russiske forholdet til antall minusgrader noe mer avslappet enn hva det var i Norge. World Food Moscow Denne matmessen holdes i september hvert år. Nær sagt alle som var aktører i det russiske markedet meldte sin interesse i form av deltakelse med stand, eller ved besøk. Messens betydning på nittitallet var betydelig i sammenheng med å gjøre norsk fisk kjent i Russland og omliggende land. Fra 1995 har Norge deltatt med en fellestand, og så sent som i 2006 var det 11 norske utstillere foruten de offisielle. Russlands begrensninger i markedsadgangen for norske selskap de seneste år har medført at interessen for messen fra Norge har dalt. I 2006 deltok 12 selskap, i 2007 var det 9, og i år var antallet nede i kun 4 selskap. Rubelkrisa 1998 Finanskrisa i Asia i 1997 får mye av skylda for den økonomiske krisa i Russland i Rubelen falt kraftig i verdi mot USD, som var den mest vanlige valuta ved fiskehandel.. Utover sommeren dette året stoppet nærmest den norske laks-og ørreteksporten helt opp for en periode. I 1999 var eksportert volum halvert sammenlignet med I 2001 gikk volumet opp på nytt rekordnivå med ca 50 % over tidligere rekord fra Eksporten har, bortsett fra i 2006, økt hvert år siden den gang i følge tall fra SSB. norsk sjømat

16 Mange hevder at denne krisa var nødvendig for å få ryddet i russisk nasjonaløkonomi. Siden den gang har nærmest alle økonomiske parametere vist positiv utvikling. BNP har økt jevnt, budsjettbalansen er positiv og gjeldsgraden er synkende. Viktig er også at valutareservene har økt. De økonomiske forhold som norsk eksport til Russland er avhengig av er derfor mye forbedret siden 90-tallet. Dette, sammen med en voksende middelklasse og utbygging av infrastruktur, forklarer langt på vei suksessen norsk oppdrettsfisk har hatt i landet de seneste år. Disse forhold har mer enn kompensert for hindringene vi har møtt. Et nytt viktig marked tar form. Innledningsvis var vi innom hvilke aktører i Norge og i Russland som startet handelen med oppdrettsfisk. Mye har skjedd i Russland siden den gang, blant annet har utdannelsessystemet blitt mer internasjonalisert. De som i dag i stor grad driver denne type forretningsvirksomhet kommer fra slik skolegang. Deres økonomiske plattform er i stor grad lik den vi kjenner fra andre steder, noe som medfører en felles forståelse av virksomhetsområdet. Uten vitenskapelig belegg hevder vi at disse aktørene bidrar til å utvikle handelen i positiv retning for Norge. Etter hvert som handelen med oppdrettsfisk økte så en også en økende interesse for produktene fra tradisjonelt fiskerhold i Russland. Store tunge selskaper som for eksempel Russian Sea og Rok-1 ble med i det som i dag utgjør ryggraden på importsiden. Samlet norsk eksport av laks og ørret, fersk og fryst til Russland Tall for 2008 er estimert med utgangspunkt i handelstall til og med oktober Samtidig med dette så en også dannelse av selskap med både norsk og russisk eierskap, og som hadde aktiviteter i begge land. Mørke skyer i horisonten I 2005 nådde eksporten rekordhøye tonn, og for første gang var eksporten av fersk ørret og laks større enn volumet for frossen. Høsten samme år påviste russiske veterinærmyndigheter noe som må betegnes som sensasjonelle høye verdier av tungmetallene kadmium og bly i fersk oppdrettslaks. Pakkeanleggene som ble tatt med disse høye verdier fikk importforbud umiddelbart ørret laks På tross av heftig norsk tilbakevising av dette leder funnene til at grensen mot Russland stenges for norsk fersk laks 1. jan I Norge diskuteres det i fagpressen om den egentlige årsaken til stengingen av grensen ligger andre steder. Kan Elektron-saken, tråleren som stakk av fra Kystvakta med to norske inspektører om bord, ha betydning? Delelinjeforhandlingene? Hvem skal få delta i utbyggingen av gass- og oljefelt på russisk side? Var det intern maktkamp i Russland? Russerne på sin side har alltid lagt vekt på matvaresikkerhet som bakgrunn for utestegning. Norsk Sjømat vil ikke spekulere, men overlater eventuelle konklusjoner til leseren. Artikkelen fortsetter i neste nr av Norsk Sjømat, og omfatter utviklingen etter 1. jan norsk sjømat

17 norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 [ ] Av Gunnar Nilsen, if Selvantennelse en oversett brannårsak If har erfaring for at selvantennelse er betydelig brannårsak i industrien. Heldigvis er det ikke vanskelig å hindre denne velkjente brannårsaken gjennom skadeforebyggelse, sier Halldor Machholm, leder av Risk Management Services i If. Hva er selvantennelse? Selvantennelse er en prosess hvor brennbart materiale tar fyr uten at det finnes tennkilde. At noen oljer og lakker kan sette reaksjonen i gang vet de fleste, men at faste stoffer som eksempelvis halm, korn, trefliser, fôrmidler og fiskemel også kan utgjøre en selvantennelsesfare, er mindre kjent. Denne artikkelen vil omhandle brannfaren ved lakk og oljer, ettersom disse til vanlig er i bruk inne i bygninger og dermed representerer en betydelig brannfare når det gjelder bygninger og utstyr. Skadeomfang ved selvantennelsesbranner er likt det vi ser ved andre brannårsaker, fra små utbydelige skader til total ødeleggelse av et område. Eksemplene nedenfor er hentet fra Ifs skadearkiv og gir et visst inntrykk av brannomfang som følge av selvantennelse. Et firma hadde gjennomført rengjøring før helgestopp. Filteret til et sprøytemalingsavlukke ble tatt ut og kastet i en metallbeholder uten lokk. Kassen ble stående uten tilsyn i bygningen over helgen. Mandag morgen ble de ansatte møtt av store røyk- og sotskader. Heldigvis hadde ikke brannen spredt seg utenfor metallbeholderen, men det tok en uke å rydde opp etter denne lille brannen. Et annet selskap var i ferd med å flytte inn i et nytt kontorbygg på 7500 kvadratmeter, kun noe finnisharbeid stod igjen, blant annet oljebehandling av gulvene. Uvettig behandling av oljetrukne filler gjorde at det oppstod selvantennelse med store sotskader på bygning og utstyr som følge. Det utviklet seg heldigvis ingen brann i bygningen, antagelig fordi det ennå ikke var satt inn noe av brennbart materiale i det tomme bygget. Skadene etter branntilløpet kostet mer enn 15 millioner kroner og utsatte innflyttingen i mer enn 10 uker. En av de mest omtalte brannene i Danmark, brannen i Nordsjøakvariet i 2003, skyldtes selvantennelse. Etter oljebehandling av gulvet i kantinen, ble oljefillene ikke tilintetgjort på forskriftsmessig måte. Fillene antente og startet en voldsom brann som medførte totalskade på bygningen og på det mest av det som var inne i den. Skadene beløp seg til mer enn 50 millioner kroner. Hvordan oppstår selvantennelse? Selvantennelse er en forbrenningsprosess hvor oksygen i luften reagerer med en organisk forbindelse der det skapes forbrenningsprodukter og varme. Ved lav eller normal omliggende temperatur skjer forbrenningsprosessen sakte slik at det ikke skapes forhold for antennelse, men under spesielle omstendigheter kan temperaturen stige nok til å forårsake antennelse. Sagt på en annen måte; antennelse kan skje når frigjort varme fra forbrenningsprosessen overstiger varmetapet over en gitt tidsperiode. Lufttilgangen bestemmer mengden av oksygen som er tilgjengelig for forbrenningen og dermed også mengden av varme som frigjøres av reaksjonen. Spesielt oljer gjennomgår en prosess som er selvoksiderende, dette betyr at forbindelsene ikke trenger tilførsel av oksygen for å kunne gjennomgå en forbrenningsprosess. Hvor er man utsatt for selvantennelsesbranner? Risikoen forbundet med linoljefylte filler er velkjent, likeså at denne oljen har ekstremt lett for å føre til selvantennelse. Det er også viktig å huske at det finnes mange andre oljer med de samme kjemiske egenskapene som brukes både i husholdningene og i industrien. Bruken av disse oljene utgjør en stor, og kanskje ukjent, brannfare, ikke minst i industrien. Skadeforbyggende tiltak Det som er viktig for å forebygge brann som følge av selvantennelse, er at man har klare og gode rutiner for behandling av brannfarlig avfall. Brannfarlig avfall må skilles ut fra annet avfall og plasseres i brannsikre metallbokser. Avfall som oljefiller, brukte filter av alle slag og annet oljetrukket materiale bør isoleres fra annet brannfarlig avfall og legges i særskilte, lufttette beholdere. Ved lagring bør det tas hensyn til temperatur, ettersom temperaturen rundt lagringsmediet påvirker prosesstemperaturen inne i beholderen. Avfall av selvantennelig materiale bør lagres utendørs og i god avstand til annet brennbart materiale. Ved å gjennomføre disse enkle grepene vil faren for brann ved selvantennelse reduseres til et minimum norsk sjømat

20 [ ] Tekst: Kristin Lauritzsen, nsl. foto: Øystein sandgren Vil nanoteknologi skape en vidunderlig framtid for folk flest? Det satses i dag stort på forskning innenfor nanoteknologi, men hva er egentlig nanoteknologi og hvilke konsekvenser vil den få? For knappe 6 måneder siden, arrangerte Matprogrammet til Norges forskningsråd en konferanse om nye trender og utfordringer innen mat og miljø. Ett av temaene som ble presentert var: Fremtidens mat: Hvordan nanoteknologi bidrar til høyere kvalitet og bedre miljø? Fremtidsforsker Terje Berg ved Innovation Systems holdt innlegget. Han definerte nanoteknologi som studier og bevisst manipulasjon av materie på en atomær eller molekylær skala. Han mente det gir muligheter for nye materialegenskaper. Grunnlaget for utviklingen av nanoteknologien, er i følge Berg den raske og formidable utviklingen av regnemaskinvare. Sistnevnte åpner opp for muligheten til at blant annet hydrogenatomer kan flytte plass internt i et molekyl. Og hvordan kan så dette bidra til å bedre hverdagen for folk flest? I følge Berg gir teknologien muligheter for økt kvalitet på matvarer og et bedre miljø. Planter og dyreprodukter kan re-engineres (re-skapes), den kan utvikle mer presise produksjonsteknologier, kunstige alternative matvarer, for eksempel mat med redusert fett- og saltinnhold, mat med økt innhold av sunt fett og vitaminer, mat med mer smak og riktig farge, man kan oppnå økt produksjonshastighet, utvikle sensorer i matvareemballasje som finner, merker og dreper bakterier, 20 norsk sjømat

21 utvikle skreddersydd mat på individnivå, rense vann og fjerne skadestoffer fra maten. Dette var bare noen av mulighetene som ble trukket fram i foredraget. Vi hørte nesten et lite halleluja innimellom lovprisingen av nanonteknologiens vidunderlige fremtidsvisjon. Desto mer interessant ble det derfor å lytte til neste foredragsholder som snakket om risikovurderinger ved bruk av genmodifisert mat. Professor Terje Traavik ved Genøk senter for biosikkerhet holdt innlegget. Han understreket behovet for å være føre var i forhold til å introdusere ny teknologi på matområdet. Et av hovedpoengene hans var at det er utført svært få studier av konsekvensene av å innta både modifiserte og umodifiserte plantematerialer. Forskningsfronten når det gjelder risikofaktorer, ligger langt bak utviklingen av ny teknologi og nye matprodukter. Morgenbladet hadde september i 2008 et nyansert innlegg om nanoteknologi av Kamilla Lein Kjølberg som er stipendiat ved senter for vitenskapsteori ved Universitet i Bergen. Hun etterlyser journalistiske vinklinger som kan provosere fram debatt og stille kritiske spørsmål når det gjelder utviklingen av nanoteknologi. Noen av hennes tanker er referert i fortsettelsen sammen med egne refleksjoner. Nanoteknologi (nanovt) skjer innenfor og på tvers av fagområdene fysikk, kjemi, molekylærbiologi og informatikk. Nanometerskalaen dvs. en milliarddels meter, er blitt viet stor oppmerksomhet de siste årene. Teknologiene må ned på nanonivå for å kunne forbedres samtidig som ny kunnskap og nye instrumenter bidrar til nye anvendelser. Nye egenskaper for eksempel endret hardhet og ledningsegenskaper, kan oppstå ved hjelp av nanovt og evnen til å kontrollere disse egenskapene øker. Norges forskningsråd etablerte i 2002 et eget program for nanovt. Nye materialer med attraktive egenskaper integreres i stadig flere forbruksprodukter. Statens institutt for forbruksforskning rapporterer om en rekke nanoprodukter også fra norske produsenter, blant annet sportsutstyr som skismuring og sportsklær. Flere produkter er basert på nanokarbonrør, karbon med en metallisk atomstruktur lettere enn aluminium og sterkere enn stål. En rekke medisinske anvendelser er også under utvikling, som mer målrettet medisinering. Det er knapt ende på hva nanovt kan gi av teknologiske framskritt gjennom produksjon hvor produktet blir bygget opp ved en kontrollert forflytning av enkeltatomer i følge entusiastene. Den vil revolusjonere all produksjon og gi nye produkter vi knapt kan forestille oss. Enkelte drømmer for eksempel om å produsere mat ved å bygge den atom for atom i laboratorier. Optimistene ser for seg slutten på alle matrelaterte problemer, fra sult og underernæring til matallergi og overvekt. Pessimistene frykter uventede negative helseeffekter, samt rasering av samfunnsstrukturer, tradisjoner og økosystemer basert på land- og havbruk. Utvikling av nanonvt kan blåse nytt liv i gamle debatter om vitenskap og teknologi. Mange forhåpninger og innvendinger minner om de som er reist i forbindelse med genteknologi. Det er også viktig med oppmerksomhet rundt produkter som allerede er på markedet. Ikke minst vekker bruk av fabrikkerte nanopartikler bekymring. Et eksempel er kjøleskap og vaskemaskiner der nanopartikler av sølv integreres for å gi bakteriehemmende effekt. Disse nanopartiklene vil også kunne drepe nyttige bakterier og true prosesser avhengige av dem dersom de kommer ut i naturen. Vi kjenner alle til drivhuseffekten og klimaforandringene som FNs klimapanel mener blant annet er forårsaket av menneskelig forbruk av fossilt brensel. Mer åpenhet om usikkerheten som er forbundet med ny teknologi, kan føre til en mer realistisk offentlig debatt om fordeler og ulemper ved de nye teknologiske produktene. Forskningsrådets satsing på forskning på etiske og samfunnsmessige aspekter trekkes frem som noe som vil sikre oss mot farer og etiske fallgruver. Denne forskningen kan imidlertid ikke være noen garantist mot negative effekter av nye nanoteknologiske produkter. Samfunnet trenger aktiv deltagelse via meningsytringer fra folk flest og fra alle politiske nivå på temaet. Regjeringen har satt som mål at det norske forbruket av økologiske matprodukter skal utgjøre 15 % av totalforbruket innen Hvordan samsvarer denne målsettingen med Forskningsrådets formidable satsing på nanoteknlogi? Her kan det virke som myndigheter og finansieringskilder snakker to forskjellige språk. Definisjonen på økologisk mat er nemlig mat som er et resultat av en økologisk produksjonsmetode. Maten skal produseres på naturens premisser, og på en måte som i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov. Samtidig som det stilles strenge krav til økologiske produksjonsmetoder skal produktene selvsagt også holde høye kvalitetsmål. Ut fra mitt ståsted, kan det virke som økologisk mat er definert som den rake motsetningen av hva nanoteknologisk mat kommer til å bli. Den ene typen mat utelukker den andre. Hva mener egentlig norske myndigheter om nanovt mat? Til nå har det vært taust fra Landbruks- og Matdepartementet om hva det mener om utviklingen av nanomat. Når ny teknologi som nanovt skal tas i bruk, handler det om å ta stilling til hva som er rett og galt og hvilket samfunn vi ønsker oss for framtiden. Forskning derimot, er basert på objektiv dokumentasjon og utprøving av hypoteser eller påstander. Den gir i mindre grad et klart svar på verdispørsmål som omfatter et blikk på helheten dvs. avveininger av fordeler mot ulemper på tvers av fagområder. Verdispørsmålene må hele samfunnet og alle politiske nivå svare på. Dersom det offentlige rommet blir preget av ensidig framtidsoptimisme med hensyn på å anvende ny teknologi, kan den fort bli til hinder for en konstruktiv samfunnskritisk debatt. Jevnfør utviklingen av nye kunstige søtningsstoffer til erstatning for ordinært rørsukker i matvareproduksjonen. Man tilsatte de kunstige forbindelsene til maten i mange år uten samtidig å gjennomføre undersøkelser av om forbindelsene kunne ha eventuelle negative effekter. I de senere årene derimot, har man funnet en sammenheng mellom bruk av kunstige søtstoffer i drikkevarer og økt utvikling av fedme og kreft. Vi ønsker vel ikke en gjentagelse av denne historien når det gjelder nanovt mat? Et mangfold av synspunkter og spørsmål bør komme fram parallelt med utviklingen av ny teknologi. Da blir vi bedre forberedt når teknologien skal tas i bruk. Bonusen er en mer sosialt robust utvikling med gjensidig respekt for helse- og miljøutviklingen i samfunnet. norsk sjømat

22 [ ] TEKST: Reidun Lilleholt, nofima. FOTO: Kjell Merok, nofima. Forsker Turid Mørkøre i Nofima viser fram laks med god kvalitet. Kvalitetsstempel ett år etter sykdom Friskmeldt laks som går til slaktelinja etter utbrudd av sykdommen PD har varierende kvalitet. Men ett år etter utbrudd er sporene etter sykdommen borte. Laks som har hatt PD (pancreas disease) er ansett for å ha dårlig kvalitet. Filetene kan være bleke og skjoldete, ha skjemmende mørke flekker (melanin), hard tekstur og høyt væsketap ved kjølelagring. Men laks som hadde hatt god tid til å komme seg etter sykdom, hadde i Nofimas forsøk ikke spor av kvalitetsreduksjon. Både melaninflekker, skjolding og avvikende tekstur forekom i samme grad som hos frisk fisk. Eneste effekt var tapt vekst hos fisk med PD-historie sammenlignet med frisk fisk. Friskmeldt fisk god kvalitet Forskerne undersøkte laks fra 20 anlegg mellom en måned til ett år etter PDutbrudd. Laksen ble analysert rå, røkt og kokt, for egenskapene fargeintensitet, skjolding, melaninflekker og tekstur. Utbytte ved filetering, salting og røyking ble også beregnet. Turid Mørkøre i Nofima Marin leder prosjektet. Laks som har gått i merd med PDutbrudd kan ha utmerket kvalitet. Kvalitetsproblemene er størst hos laks som har vært syk nært opp til slaktetidspunktet, sier Mørkøre. Laks i samme merd kan ha varierende helsestatus, og blant laks i en merd med PD-smitte er det ofte fisk med utmerket 22 norsk sjømat

23 kvalitet. Størrelsen og formen på fisken gir gode indikasjoner på kvaliteten, det er de små og tynne fiskene som har de største kvalitetsproblemene. Flekket og hard Laksen som ble slaktet en til to måneder etter friskmelding hadde de største kvalitetsavvikene. Blant annet hadde filetene betydelig hardere tekstur sammenlignet med frisk laks. Årsaken til hardheten viste seg å være opphopning av bindevev i fileten. Hardheten var den samme i rå og kaldrøkt laks, men etter koking var konsekvensen av arrvevsdannelsen borte. Årsaken er at bindevevet smelter ved høye temperaturer. Etter koking var det heller ingen merkbar forskjell i farge mellom smittet og usmittet laks. Innslaget av melanin var høyere enn normalt hos PD-smittet laks - særlig tett opp til sykdomsdiagnose. Melaninflekkene kunne ses både i overflaten av fileten og dypere i muskulaturen. Resultatene viser derved at slakting av PD-smittet laks tett opp til sykdomsutbrudd kan gi alvorlige problemer med nedklassifisering. Videre arbeid Kvaliteten på røykte fileter etter PD-smitte kan variere mellom røykerier. I høst vil vi gå i dybden på denne problemstillingen og undersøke om prosessbetingelser ved røyking påvirker kvalitetsutvikling på røykt filet av PD-smittet laks, forteller Mørkøre. Bred PD-forskning Nofimas prosjekt Betydningen av PD for kvalitet hos oppdrettslaks er finansiert av Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Samarbeidspartnere i prosjektet er Veterinærinstituttet og Danmarks Tekniske Universitet (DTUAqua). Prosjektet er ett av tre parallelle program hvor ulike forskningsmiljøer gjør en bred vurdering av PD-problematikken innenfor sykdomsforebygging, produktkvalitet og melanin. Om PD: Pankreassykdom (PD) er en virussykdom på laks i sjøvannsfasen. Antallet oppdrettsanlegg med påvist PD-smitte har økt kraftig, fra rundt 15 anlegg i 2002 til rundt 100 anlegg i Hordaland er kjerneområdet for PD, men i løpet av den siste femårsperioden har antallet tilfeller vist en foruroligende økning i vestlandsfylkene, og PD er også påvist i Finnmark. PD fører til milliardtap for næringen. FORSKER: norsk sjømat

24 [ ] Tekst: Bioteknologinemndas tidsskrift Genialt nr. 3/2008. foto: NTNU Åpent møte Bioprospektering: Jakten på verdifulle stoffer i naturen Denne artikkelen gjengir noen av innspillene som kom frem under et åpent møte om bioprospektering i Oslo sommeren Bioprospektering er jakten på verdifulle stoffer i naturen. Sopp fra vidda gir milliardomsetning Det mest kjente eksempelet på bioprospektering i Norge stammer fra en tur på Hardangervidda for snart 40 år siden. Utenlandske forskere tok da med seg jordprøver med en mikrosopp, hvorfra det senere ble isolert cyclosporin A. Dette er et stoff som i dag brukes over hele verden ved organtransplantasjoner for å unngå frastøtning. Omsetningen er på over 10 milliarder årlig, men Norge får ingenting. Stor interesse for norske havområder Abildgaard, avdelingsdirektør i Forskningsrådet og medlem av Bioteknologinemnda, fortalte at det er stor interesser for norske havområder, ikke minst våre kalde farvann i nord. Mange arter er uoppdagete eller lite undersøkt, og det er store muligheter dersom man finner bioaktive stoffer som senere kan kommersialiseres. Videre fremhevet Abildgaard at det ikke uten videre er lett å gå den lange veien fra leting, innhenting av aktive stoffer, til videre forskning og kommersialisering. Ekstremt miljø gir ekstreme løsninger I industrielle prosesser kan det være spesielt nyttig med komponenter og enzymer som fungerer under ekstreme betingelser. Lene Lange, professor og instituttleder ved Institutt for biologi, Københavns Universitet, ser derfor på habitater som ørkener, varme kilder, saltholdige steder og arktiske strøk som svært interessante når man leter etter mikroorganismer, planter og dyr. Medisin mot kreft i trondheimsfjorden Trond E. Ellingsen, professor ved SINTEF, ga eksempler på bioprospektering ved SINTEF/NTNU. Typiske produkter som lages i mikrobielle prosesser, er antibiotika, enzymer, vitaminer, aminosyrer og ulike biopolymerer. Organismene er normalt ikke skreddersydd for å gi lønnsom utbytte, men de kan endres genetisk for å få til en god produksjon. I Trondheim testes titusener av mikroorganismer for varianter og mutanter for å finne ut om én bestemt organisme kan være en enda bedre produksjonsplattform enn dem man allerede har. Mye av dette arbeidet er automatisert. I dag leter SINTEF/NTNU blant annet etter krefthemmende forbindelser i bakterieprøver fra Trondheimsfjorden. Til nå 24 norsk sjømat

25 har de funnet 29 kandidater som later til å virke mot kreftceller, 33 kandidater mot sopp og mer enn 100 kandidater med antimikrobiell aktivitet. Fiskegener stjeles hver dag Even Søfteland er daglig leder i SalmoBreed og medlem av Bioteknologinemnda. Hans firma driver utvikling, produksjon og salg av lakse- og ørretegg internasjonalt. En utfordring for Søfteland er at fiskegener stjeles hver dag. Når firmaet selger rogn til en kunde i Norge eller et annet land, står det i kontraktene at man ikke kan oppskalere og starte reproduksjon. Dette er det imidlertid veldig vanskelig å kontrollere. Søfteland nevnte at det også kan tas patenter på elementer i det genetiske materialet, men at patenter likevel er et nesten ukjent begrep innen oppdrettsnæringen i dag. Det å beskytte innsatsen på forskning og utvikling er noe av det viktigste Salmo- Breed arbeider med for tiden. Å sette genene i banken Kjersti Lie Gabrielsen er prosjektleder i Marbank, en nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø som tilrettelegger for marin bioprospektering. Gabrielsen fortalte at formålet med Marbank er at det skal samles inn og lagres marint biologisk materiale fra områdene langs norskekysten, rundt Svalbard og i Barentshavet. Dette materialet gjøres så tilgjengelig for forskningsmiljøer og industri som vil drive grunnleggende og anvendt forskning. Marbanks ambisjon er å samle et bredest mulig spekter av marine organismer. På laboratoriet dissekeres og frysetørkes prøvene, og deretter lages det ekstrakter. Gabrielsen advarte om at så lenge vi ikke har noen betydelig industri på området her i landet, så ender nok et eventuelt funn fra en nasjonal forskningsinstitusjon opp i et stort internasjonalt selskap. Patenter på gener Morten Walløe Tvedt, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt, har arbeidet med hvordan utviklingsland kan bruke patentbeskyttelse som virkemiddel for å fremme forskning og utvikling. Tvedt minnet om at patentsystemet opprinnelig var ment for å stimulere til produktutvikling og skulle sørge for at produkter nådde ut i markedet. Den som har laget en medisin og har patent på denne, har altså også en eksklusiv rett til å selge. Et patent på genet, derimot, eller på en prosess som ligger tidlig i verdikjeden, kan ha en stor blokkerende effekt. Walløe Tvedt ser tendenser til at det innvilges patenter som ligger tidligere i forskningskjeden. Balansegangen mellom det å fremme innovasjon, samtidig som andre blokkers fra deltakelse i forskning og utvikling, er vanskelig og viktig. Mulighetene for bioprospektering i Norge har nylig blitt utredet av en gruppe nedsatt i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Forskningsrådet. norsk sjømat

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin Filetkvaliteten påvirkes gjennom hele verdikjeden Definisjon på god kvalitet Workshop Gardermoen 5. juni, Kvalitet

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 1 http://www.godt.no/a22696974 FISK JEVNLIG: Spiser du torsk i stedet

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær Hvordan legge til rette for bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge? Bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge er ikke

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi. Vil du vite hvordan?

Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi. Vil du vite hvordan? Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi Vil du vite hvordan? Gener i alt de er deg Forskning på gener, genenes funksjon og produkter, som for det meste er proteiner, blir stadig viktigere for

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Søker er

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Trender på kornet Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 090609 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta 2007 Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014 Hvordan jobber FHL for å sikre forutsigbarhet og lik risikoforståelse i alle markeder? Mattrygghet og global

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer