Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken"

Transkript

1 Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken Fra Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, SABIMA og WWF-Norge Skogen er viktig for naturmangfold og klima Vi høster betydelige mengder fornybare ressurser gjennom skogbruket, som også er en viktig næring i Norge. Men skog er mye mer enn mange trær. I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom, og karbonopptak, er skogen leveområde for svært mange arter inkludert halvparten (1838) av rødlisteartene i Norge. Biologisk gammel skog med mye død ved inneholder det rikeste livet. Skogen i Norge har et stort mangfold av naturtyper, men innenfor alle skogtyper er det svært lite biologisk gammel skog. Under 2 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Vi har følgende oppfordringer til skogforvaltningen: 1. Ikke øk omfanget av hogst. Tilveksten er større enn avvirkningen, men mens mesteparten av tilveksten er i ung skog foregår mesteparten av hogsten i gammelskog. Skogbruk er negativ faktor for nær 85 prosent av de trua og nær trua artene i skog. Før vi har vernet 10 prosent av den mest verdifulle skogen, kartfestet 5 prosent nøkkelbiotoper og strammet inn miljøkravene er det ikke forsvarlig å øke hogsten. Økt hogst vil også være negativt for klimaet. 2. Avvikle miljøfiendtlige subsidier. Tilskudd til nye skogsbilveger og drift i bratt terreng treffer den mest verdifulle skogen. OECD har kritisert norske miljøskadelige subsidier, som vi er forpliktet i Biomangfoldkonvensjonen til å avvikle. Det vil også spare staten for utgifter. LMD har en rekke ganger siden 2007 lovet Stortinget å revidere forskriften om bygging av skogsveger, og Stortinget har krevd at det skal tas mer miljøhensyn, også i inngrepsfri natur. Tilskuddene kan eventuelt vris mot miljøvennlige skogbrukstiltak som kartlegging av miljøverdier, tilrettelegging for og gjennomføring av lukkede hogster samt fjerning av fremmede treslag. 3. Nøktern holdning til skogens rolle i klimaspørsmålet. Skogen spiller en viktig rolle i karbonsyklusen, og er særlig viktig for naturlig langtidslagring av karbon. Gammel skog slutter ikke å binde karbon, og står for den største lagringen. Derfor er våre boreale skoger blant verdens største karbonlagre. Økt hogst gir negativt klimaregnskap, blant annet fordi store trær med stor innbindingskapasitet erstattes av små med langt mindre innbindingskapasitet. Dessuten gir flatehogst karbonlekkasje fra jord. Vi oppfordrer derfor til: 3.1. Sats på skogvern. Skogvernet går godt og bør stimuleres. Skogvern demper konflikter, er bra for klimaet og er god økonomi for mange skogeiere i distriktene. Statskog må bidra langt mer aktivt, og til kostnadsfritt vern på statens grunn. Kun 10 prosent er målet, så det skal fortsatt drives aktivt skogbruk på det aller meste av skogarealet Endre skogbruket i klimavennlig retning. Legg til rette for langt større bruk av lukkede hogster og lengre omløpstid, og stans grøfterensk og annen karbonlekkasje Ikke igangsett treplanting. Planting av fremmede treslag (som inkluderer norsk gran på Vestlandet) er svært skadelig for naturmangfoldet og har tvilsom klimaeffekt. Plantefeltene forandrer naturen fullstendig, og spredning lar seg ikke kontrollere. Det er betydelig motstand i befolkningen på Vestlandet og i Nord-Norge, og interesse kun fra en marginal del av skognæringen Mer bioenergi fra eksisterende hogster. Hogsten bør ikke økes for å høste bioenergi, men det kan tas ut mer bioenergi fra GROT (grener og topper), og energifraksjonen kan utnyttes mer effektivt. Tilgang på råstoff er ikke en begrensende faktor for bioenergiindustrien. 1

2 4. Legg til rette for et mer miljøvennlig skogbruk. Skogbruk er høsting av fornybare ressurser, og skognæringens langsiktige perspektiver må utnyttes bedre slik at positive trender i skogbruket forsterkes. Landbruksmyndighetene har gjennom lang tid vært alt for passive på sitt sektoransvar for miljø. Vi oppfordrer til følgende: 4.1. Oppdatere bærekraftforskriften. Det offentlige regelverket er gammelt og svakt, og oppfølging og sanksjoner nærmest fraværende. Offentlig forvaltning lener seg i all hovedsak på at den privatrettslige sertifiseringen fungerer og er neppe i tråd med kravene fra EUs tømmerforordning. Norsk skogforvaltning er i dårlig stand til å møte økt markedspress Innfør meldeplikt. Hogst er et betydelig naturinngrep, og i alle andre sektorer er det krav om melding eller søknad og vurderinger fra myndighetene. Om ikke Norge innfører meldeplikt på hogst, slik det er i Sverige og Finland, må vi ha unntak fra EUs tømmerforordning Stimulere til sertifiseringssamarbeid. Skogsertifisering i Norge er ikke lenger et bredt samarbeid mellom ulike partsgrupper slik det var i mange år. Tilliten er derfor sterkt svekket. LMD kan legge til rette for bedre samarbeidsklima gjennom avklaring av vanskelige temaer (mange av dem nevnt her) og tilførsel av nødvendige ressurser. Kulturlandskap Kulturlandskap er landskap som er skapt gjennom menneskelig landbruksaktivitet gjennom tusenvis av år. Mange arter finnes bare i kulturlandskapene, fordi de naturlige slettelandskapene i Europa har blitt borte på grunn av utbygging, klimaendringer og endret bruk. Landbruket forvalter de siste leveområdene for mange arter i Norge. Landbrukets kulturlandskap er leveområder for en tredjedel av Norges rødlistede arter. Fordi Norges natur er i utgangspunktet er så variert, har vi også fått et kulturlandskap med mange ulike naturtyper. På grunn av de store endringene i landbruket de siste hundre årene, står vi nå i fare for å miste mange av disse unike naturtypene. På grunn av effektiviseringen i landbruket intensiverer man enten driften i kulturlandskapene, og tilfører gjødsel på områder som tidligere ikke ble gjødslet, eller slutter å høste ressursene og skjøtte områder. Dersom endringene fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte. Bestøvning kan bli utsatt og kraftig redusert hvis ikke villbier og humler beholder leveområdene sine. De gamle kulturlandskapene er også robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima. Det må legges til rette for at bevaring av viktige naturverdier i kulturlandskapet blir del av en lønnsom næring. Vi har følgende oppfordringer til forvaltningen av kulturlandskapet: 1. Viderefør ordningen med utvalgte kulturlandskap. Utvid ordningen til å omfatte minst hundre områder. 2. Øk SMIL-midlene i jordbruksoppgjøret. Disse relativt små midlene stimulerer til viktig skjøtsel og opprettholdelse av kulturlandskap. 3. Kulturlandskapstilskuddene må målrettes mot det viktige biomangfoldet. Dette må bl.a. gjøres gjennom tydeligere formuleringer i budsjettproposisjonen, samt oppfølging av systemene for tildeling. 4. Fjerne produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Dette vil gjøre det lettere å holde i hevd områder med lav produktivitet, men som likevel kan være rike på biomangfold. 5. Øk kraftfôrprisen, slik at det blir mer lønnsomt å utnytte lokale ressurser i kulturlandskapet. 6. Sikre et spredt landbruk som utnytter ressursene og holder kulturlandskapet i hevd i hele landet. Vi skal ha flere rovdyr i naturen Alle de fire store rovdyra står på rødlista over trua arter. Ulven er kritisk trua, jerv og bjørn er sterkt trua og gaupa er sårbar. De tre første er også fredet, og jerv er en norsk ansvarsart. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur og er en viktig del av våre økosystemer. Norsk lov slår fast at alle arter, med unntak av fremmede organismer skal sikres i langsiktig levedyktige bestander. Vi har 2

3 internasjonale forpliktelser for å bevare artsmangfoldet i Norge gjennom Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Per i dag er bestanden av jerv og ulv akkurat på det målet Stortinget har vedtatt, gaupa ligger noe under vedtatte bestandsmål mens bjørnen er svært langt under. Det betyr at vi skal ha mer rovdyr i Norge enn det vi har i dag. Meningsmålinger viser at et stort flertall på prosent ønsker like store eller større rovdyrbestander enn det vi har i dag. Siden 2008 (pr ) er det offisielt drept 1406 store rovdyr i Norge. Det er gitt svært mange fellingstillatelser de siste årene, både gjennom lisens- og kvotejakt samt ekstraordinære uttak og skadefellingsvedtak. Høye lisenskvoter og press for å gjennomføre jakt på vårsnø er konfliktøkende tiltak som myndighetene må unngå. Dette er konfliktfylt og uetisk, og jakt på bjørn om våren er også en meget upresis forvaltningsmetode. Rovdyr eter sau og rein. De siste seks årene har antall påviste gaupe- og jerveskader på sau gått ned, og i 2013 er skadeomfanget for disse to rovdyrene omtrent på nivå med Tapstall for sau økte med 13 prosent i 2013, men det er likevel 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden Utmarksbeite må påregne et normaltap til rovdyr, men LMD har et stort ansvar for å bidra til å redusere tap. Når det hevdes at man ikke kan leve med relativt små forekomstene av rovdyr, må fokuset rettes mot hvordan særlig sauenæringen utøves. Det finnes metoder for å beskytte sau mot rovdyr, men disse utnyttes for lite fordi det prioriteres å skyte rovdyr. Myndighetene må bruke de metodene som fungerer, blant annet rovdyrsikre gjerder rundt innmark, nattekveing, vokterhunder og flytting av dyr til andre beiteområder. LMD må sette krav til at slike tiltak benyttes der konfliktene er høye, og bidra med midler slik at tiltakene kan gjennomføres. Vi har detaljert kunnskap til antall rovdyr, og god kjennskap til hvor mye beitedyr som tas av rovdyr. Klima- og miljøverndepartementet mener at under 30 prosent av tapet av beitedyr kan tilskrives rovdyr. Stortinget har vedtatt at rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. Nemndene er rovviltforvaltningens førstelinjetjeneste, og er statlige viltorgan med delegert forvaltningsmyndighet. Mange av vedtakene som nemndene gjør er negative for rovdyr og oppfyller ikke Stortingets tosidige mål. De opptrer politisk og har liten bevissthet rundt sin rolle som forvalter av vedtatt nasjonal rovdyrpolitikk. Brevet fra nemndene til KLD og LMD av er et politisk innspill. De 23 kravpunktene de framsetter er negative for rovdyra og dels i strid med rovdyrforlikets todelte mål. Regjeringen har sagt at de vil ha et nytt forlik om bestandsmål for ulv. Norsk forvaltning skal være kunnskapsbasert. Da må bestandsmålet økes. Sverige har vedtatt å redusere sin bestand. Det innebærer at Norge må ta et større selvstendig ansvar for ulven i framtida og må derfor vedta et høyere bestandsmål på helnorske ynglinger for å sikre levedyktighet i tråd med naturmangfoldloven. Vi har følgende oppfordringer til rovdyrforvaltningen: 1. Bidra til å stanse skyting av jervetisper og nyfødte valper i hiet og vårsnøjakt på bjørn. 2. Stimulere til langt mer aktivt bruk av de forebyggende tiltak som virker best. 3. Opp mot sauer dør hver sommer av andre årsaker enn rovdyr. LMD må kartlegge de andre tapsårsaker av sau på utmarksbeite og sette inn tiltak for å redusere dette. 4. Skape forståelse i næringene for at vi skal ha flere rovdyr i Norge. Rovdyr er en rammebetingelse og beitenæringene må aksepteres et normaltap til rovdyr. 5. Bistå Klima- og miljøministeren slik at rovviltnemndene utøver den todelte målsettingen i praksis og at rovdyra forvaltes på en mer økologisk og bærekraftig måte. 6. Bidra til å sikre et høyere bestandsmål med flere helnorske ynglinger av ulv enn i dag. Fremmede arter må stanses Fremmede arter en stor trussel mot biomangfold, økosystemtjenester og vår økonomi. Den beste måten å hindre slike problemer på er å hindre at nye arter kommer inn til Norge, tilsiktet eller som uhell. Å bekjempe arter som har kommet er også viktig, men langt vanskeligere og mer kostbart. Stadig flere land innfører derfor strengere regler mot fremmede arter. 3

4 Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og har hjemler for strengere regler også i Norge. Disse bestemmelsene har ikke trådt i kraft fordi vi mangler en forskrift som regulerer en del detaljer om hva som skal være tillatt og ikke. Derfor har norske myndigheter i snart fem år vært handlingslammet og ikke kunnet gjennomføre Stortingets intensjoner. Klima- og miljødepartementet har nylig sendt noen små justeringer i naturmangfoldloven på høring, for å gjøre det lettere å omsider utforme en mer hensiktsmessig forskrift. Verken disse justeringene eller forskriften vil representere en innskjerping av naturmangfoldloven bare en praktisk gjennomføring av det Stortinget hele tiden hadde til hensikt. Fremskrittspartiet fremmet sågar følgende forslag i Stortinget da loven 9. juni 2009 ble vedtatt: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for import av planter som bedre ivaretar risikoen for introduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.» Vi ber derfor om at landbruks- og matdepartementet går over fra å være en motspiller til å bli en medspiller i klima- og miljøminister Tine Sundtofts arbeid med å få gjennomført Stortingets intensjoner. Tenk nytt i jordbruksforhandlingene! Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen på noen av vår tids største utfordringer; klimaendringene, tap av biologisk mangfold og sult globalt. Skal vi kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Jordbruksforhandlingene kan bli neste skritt i å sikre mat til alle, i dag og i framtida. Så lenge alle land bruker de naturgitte ressursene de har. På denne måten kan Norge føre en landbrukspolitikk som er stabil, bærekraftig og solidarisk. Dette er våre krav til jordbruksforhandlingene: Slipp ungdom inn i landbruket! Det er avgjørende å få ungdom inn i landbruket for å kunne øke matproduksjonen, øke selvforsyningsgraden og få levende bygder. Utfallet av jordbruksforhandlingene må gi oss en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på gården som bo- og arbeidsplass. Problemene knyttet til rekruttering til landbruket er todelt. På den ene siden har vi ungdom med odelsrett som kan tenke seg å overta gården, men som er skeptisk til å starte på grunn av myndighetenes stadige nedprioritering av landbruket. På den andre siden har vi ungdom som ikke har odelsrett, men som ønsker å kjøpe seg en gård. Regjeringen må sikre gode inntektsmuligheter, investeringsordninger, velferdsordninger, opprette gode støtte- og låneordninger for unge. Bedre rammevilkår for økologisk landbruk I økologisk produksjon er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte, uten bruk av kjemiske sprøytemiddel og kunstgjødsel, og det er viktig å begrense bruken av kunstige tilsetningsstoffer. Økologisk landbruk har stor positiv effekt for biodiversitet. Den forrige regjeringen satte et mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen I dag er andelen norsk økologisk jordbruksareal på 4,3 prosent og 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk. Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter må være et enda større satsningsområde for å kunne nå målet. For å sikre dette er det nødvendig med et marked som etterspør varene til en god pris, og å ha gode støtteordninger for økologisk produksjon. Godkjenning og kontroll må være effektivt uten å gå på bekostning av kvaliteten i kontrollsystemene. Det er spesielt viktig å opprettholde og ivareta utdanningsinstitusjoner, hvor økologisk landbruk undervises for å øke antall bønder med økologisk drift. 4

5 Beite framfor kraftfôr i den norske kjøttproduksjonen Den norske kjøttproduksjonen er i stor grad basert på kraftfôr, og dette henger sammen med en økende produksjon av svin og kylling. Soyaen som blir brukt i kraftfôret er importert hovedsakelig fra Brasil, hvor den blir dyrket på miljøfiendtlige måter og legger beslag på svære landareal som tidligere var regnskog og savanne. Dyrkinga fører til at store mengder klimagasser blir frigjort og unike arter mister habitatet sitt. Norge gjør seg også avhengig av import, med en svekket selvforsyningsgrad som følge. Å ta beitearealene i bruk, framfor å fôre husdyrene med kraftfôr, styrker selvforsyninga, opprettholder kulturlandskapet og bidrar ikke til negative miljøkonsekvenser i Brasil. Den norske kjøttproduksjonen må basere seg på norske ressurser og ikke import. For å sikre at norsk gras blir tatt i bruk framfor importert kraftfôr må Regjeringen gjennomføre tiltak som å øke kraftfôrprisen. Bønder med dyr på beite må også sikres gode erstatningsordninger for rovdyrtap. 5

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016

Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016 Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016 Statleg samordning ei stemme Største utfordringa for sauebonden: - Finne kadaver i beiteområdene Foto: Statens naturoppsyn Forvatningsmessig

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Forvaltningsplan for store rovdyr Region

Forvaltningsplan for store rovdyr Region Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 04.04.2016 Gunnar Alstad Rovviltnemndas rolle og oppgave Hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt i regionen o Utøve Stortingets og regjeringens føringer i

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Forespørsel om møte med Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Forespørsel om møte med Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Oslo, 29. juni 2016 Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Forespørsel om møte med Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin

Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Rovviltforvaltning i Nordland

Fylkesmannen i Nordland Rovviltforvaltning i Nordland Rovviltforvaltning i Stortingsmelding nr 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr 174 (2003-2004) Politikerstyrt rovdyr forvaltning = region 7 Konkrete nasjonale bestandsmål Nye regionale rovviltnemnder

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen 77 64 21 13 11.04.2014 2014/5-19 433.52 Deres dato Deres ref. Arnt-Magnus Gamst 9144 SAMUELSBERG Avslag på søknad om skadefelling av gaupe

Detaljer

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?

Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Betraktninger i fra Bondelagets ståsted Skjetlein 29. februar 2016 Styremedlem i Sør Trøndelag Bondelag Frank Røym Vi får Norge til å gro! Matproduksjon Bondens

Detaljer

Status og aktuelle saker i rovviltpolitikken

Status og aktuelle saker i rovviltpolitikken Klima- og miljødepartementet Status og aktuelle saker i rovviltpolitikken Statssekretær Lars Andreas Lunde Beiteseminar, Oslo, 24. februar 2016 Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor Ny klima-

Detaljer

Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo

Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo Foreningen Våre Rovdyr Postboks 195 2151 Årnes Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Virkninger av rovviltforliket Sør-Trøndelag. Marit Gystøl, Rennebu 11.april 2012

Virkninger av rovviltforliket Sør-Trøndelag. Marit Gystøl, Rennebu 11.april 2012 Virkninger av rovviltforliket Sør-Trøndelag Marit Gystøl, Rennebu 11.april 2012 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag Naturmangfoldloven St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst.

Detaljer

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7

Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Nordland fylke utgangspunkt Sau Ca 220 000 sau og lam Sentral næring i flere distriktskommuner

Detaljer

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Revidert forvaltningsplan. Arne Braut Leder Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge

Revidert forvaltningsplan. Arne Braut Leder Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge Revidert forvaltningsplan Arne Braut Leder Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge Rev. forvaltningsplan Første forvaltningsplan godkjent 1. november 2006 Revisjon av plan fra 30. mai 2011 Kontaktmøter med

Detaljer

Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn:

Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn: Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn: Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets

Detaljer

Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse?

Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse? Klima- og miljødepartementet Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse? Harald Askilsrud Førde, 17. mars 2017 Hvordan rovviltforvaltningen fungerer rovviltet påvirker hjortevilt

Detaljer

Sak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv

Sak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni 2016 15. februar 2017 Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 Rovdyrseminar - Naturvernforbundet

Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 Rovdyrseminar - Naturvernforbundet Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 Rovdyrseminar - Naturvernforbundet 18.10.2016 Gunnar Alstad Rovviltnemd Region 6 2016-2019 Leder : Gunnar Alstad, NT N. leder : Ida Marie Bransfjell, Sametinget

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?

Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Høring om endring av rovviltforskriften felles plattform

Høring om endring av rovviltforskriften felles plattform Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag lokallag STSG Nord-Trøndelag Regional forvaltning og politiske parti i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Rovviltnemnda i region 6 Steinkjer 20.03.2012 Høring om endring av rovviltforskriften

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Høring om endring av rovviltforskriften.

Høring om endring av rovviltforskriften. Løten 16.02.2012 Høring om endring av rovviltforskriften. Stortingsforliket av 16. juni 2011 om endringer i forvaltningen av rovvilt, legger grunnlag for en rekke endringer i forvaltningen av gaupe, jerv,

Detaljer

Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon:

Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: Klima- og Miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Deres ref.:16/2155- Vår ref.: Dato: 27.02.2017 VEDTAK OM LISENSFELLING AV ULV Det vises til høring fra departementet knyttet til det juridiske grunnlaget

Detaljer

Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 Nordland

Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 Nordland Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 Nordland Forrige nemnds bestilling Ber sekretariatet om å utarbeide forslag til ny sonering mellom beitedyr og rovdyr i Nordland. Følgende kriterier

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Ang. Dokument 8:23 S ( ) Behandling av rovvilt

Ang. Dokument 8:23 S ( ) Behandling av rovvilt WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Til Energi- og miljøkomiteen (energi-miljoe@stortinget.no) Kopi: Klima-

Detaljer

Vedtak om ekstraordinært uttak av jerv - Hedmark - Tynset kommune

Vedtak om ekstraordinært uttak av jerv - Hedmark - Tynset kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/4350 ART-VI-KMV 30.04.2012 Arkivkode: 445.23 Vedtak om ekstraordinært uttak av jerv - Hedmark - Tynset kommune Med hjemmel i Lov 19.

Detaljer

Rovviltforliket i praksis oppfølging og utfordringer. Marit Gystøl, Oppdal,

Rovviltforliket i praksis oppfølging og utfordringer. Marit Gystøl, Oppdal, Rovviltforliket i praksis oppfølging og utfordringer Marit Gystøl, Oppdal, 10.02.2012 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag Naturmangfoldloven St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Norsk rovviltforvaltning - Innspill fra WWF til Regjeringens arbeidsgruppe. 11 mars 2008

Norsk rovviltforvaltning - Innspill fra WWF til Regjeringens arbeidsgruppe. 11 mars 2008 Norsk rovviltforvaltning - Innspill fra WWF til Regjeringens arbeidsgruppe 11 mars 2008 1 Innledning Regulert jakt, fellingstillatelser og ulovlig jakt er den klart største trusselen mot de fire store

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6. Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6. Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rovdyr i Nord-Trøndelag og region 6 Inge Hafstad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Telefonmøte 2. mars 2015 Kvotevedtaket endret Kvotejaktsområde 4 utvidet med de deler av kommunene Holtålen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Lisensfelling av ulv. NJFFs vurderinger

Lisensfelling av ulv. NJFFs vurderinger Norges Jeger- og Fiskerforbund LISENSFELLING AV ULV Lisensfelling av ulv Klima- og miljødepartementet (Kld) vedtok i behandling av klagesak den 20. desember 2016 å omgjøre vedtak i rovviltnemndene i region

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 13/2017 Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø

Skogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven 2 De klarte å bli enige

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt Høringsuttalelse fra WWF Desember 2004 WWF avgir med dette høringsuttalelse på Miljøverndepartementets forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt,

Detaljer

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016 INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv i deler av region 5 - Hedmark

Ekstraordinært uttak av jerv i deler av region 5 - Hedmark Adresseliste Trondheim, 10.04.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/3087 Saksbehandler: Terje Bø Ekstraordinært uttak av jerv i deler av region 5 - Hedmark Med hjemmel i Lov

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Innspill knyttet til evaluering av regional rovviltforvaltning og forvaltning av kongeørn

Innspill knyttet til evaluering av regional rovviltforvaltning og forvaltning av kongeørn Oslo, 15. februar 2017 Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Innspill knyttet til evaluering av regional rovviltforvaltning og forvaltning av kongeørn Generelt Norges Bondelag,

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

FytkQsrfinnnenOppland

FytkQsrfinnnenOppland FytkQsrfinnnenOppland KOPI KUrna-og miljødeparternentet, Postboks 8013 Dep, 0030 Osto Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse 2013/7929-0 433.50 HKL

Detaljer

Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag"

Misvisende fra Skognæringa i Trøndelag SABIMA Notat 22. juni 2010 Misvisende fra "Skognæringa i Trøndelag" I brev datert 28. mai 2010 til finansministeren kritiserer "Skognæringa i Trøndelag" Finansdepartementet for avsnitt 3.7.5 i Revidert

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Høringssvar angående revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland

Høringssvar angående revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland 25. november 2016 Høringssvar angående revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland Fylkesmannens forslag Foreningen Våre Rovdyr stiller seg positive til Fylkesmannens forslag om forvaltningsplan for

Detaljer

11_ DET KONGELIGE KLIMA-OG MILJØDEPARTEMENT. Statsråden. 14/2195 Dato 0 9 JULI2014

11_ DET KONGELIGE KLIMA-OG MILJØDEPARTEMENT. Statsråden. 14/2195 Dato 0 9 JULI2014 11_ - DET KONGELIGE KLIMA-OG MILJØDEPARTEMENT A3,53 Statsråden Ifølge liste Deres refvår ref 14/2195 Dato 0 9 JULI2014 Skadefelling og begrepet skadepotensial Det har fra mange hold vært mye diskusjon

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

er det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe.

er det nødvendig med effektive forebyggende tiltak i prioriterte yngleområder for rovvilt, og spesielt i yngleområdene for bjørn, ulv og gaupe. Jeg er glad for å delta på denne erfaringskonferansen om rovviltsikre gjerder. Alle ønsker vi reduserte tap av sau på beite. Tapsbildet er komplekst, men det er ingen tvil om at det i en del beiteområder

Detaljer

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017

Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Sak 7/2016: Kvotejakt på gaupe i Hedmark i 2017 Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) og Innst. S. nr. 174 (2003-2004) ble det vedtatt nasjonale bestandsmål for bjørn, gaupe, jerv, kongeørn

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/4012 ART-VI-SH 02.05.2007 Arkivkode: Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Med hjemmel

Detaljer

Skadefelling og begrepet skadepotensial

Skadefelling og begrepet skadepotensial Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2195 9. juli 2014 Skadefelling og begrepet skadepotensial Det har fra mange hold vært mye diskusjon og ulike tolkninger knyttet til begrepet skadepotensial,

Detaljer

Avslag på søknad om fellingstillatelse på kongeørn i distrikt 33T Ittunjárga/Rendalen, Lyngen kommune

Avslag på søknad om fellingstillatelse på kongeørn i distrikt 33T Ittunjárga/Rendalen, Lyngen kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg 77642117 21.05.2015 2015/481-12 433.51 Deres dato Deres ref. Mikkel Isak Kemi Heammogieddi 9520 KAUTOKEINO Avslag på søknad om fellingstillatelse

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Ulv i norsk natur Bestandsmål for ulv og ulvesone

Ulv i norsk natur Bestandsmål for ulv og ulvesone Stortingsmelding 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur Bestandsmål for ulv og ulvesone Sammendrag 1 Sammendrag Forvaltning av ulv er et svært krevende saksområde i rovviltpolitikken der det er motstridende

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 26.05.2016 Vår ref.: 2016/79 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingskvoter på gaupe,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

Strategi- og arbeidsplan 2012

Strategi- og arbeidsplan 2012 Strategi- og arbeidsplan 2012 Visjon: Vi får Nord-Trøndelag til å gro! Hovedmål: Være ledende i utviklingen av nordtrøndersk landbruk Være nordtrønderbondens viktigste redskap i arbeidet for bedre økonomi

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer