Landbruksbladet for Kongsvinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruksbladet for Kongsvinger"

Transkript

1 Landbruksbladet for Kongsvinger Utgitt av Kongsvinger kommune Juni årgang Elgen i Kongsvinger finner for lite mat Bioenergi Hvordan vokser trærne? Gjødselstrategier i jordbruket Gårdskart for alle Frivillig vern av skog Lovverk i endring

2 LANDBRUKSFORVALTNINGEN I KONGSVINGER - en faggruppe på TEKNISK FORVALTNING Ekspedisjonstider: Mandag-Fredag kl Vi har kontor i Rådhuset, 3. etg., Rådhusplassen 3 inngang nærmest Sentrum Videregående Skole Adresse: Kongsvinger kommune, Teknisk Forvaltning, 2226 Kongsvinger Tlf , Telefax Muligheter i landbruket Av Øystein Østgaard, folkevalgt og leder av Planutvalget I disse tider, med rekordhøye gjødselpriser og lave tømmerpriser, kunne man frykte for at landbruksnæringen i Kongsvinger var preget av pessimisme. Jeg merker likevel bare en underliggende optimisme nå som sommeren kommer og skaper liv. Selv om det med årene er blitt færre heltidsbønder og lønnsomheten er blitt mindre, er det slik at nesten alt landbruksareal fortsatt drives. Det er bare det mest marginale som er blitt plantet igjen og gått over til annen produksjon. Tross lave tømmerpriser forberedes det skogkulturarbeid med rydding, planting, gjødsling og markberedning som aldri før. Her er kanskje vilkårene bedre enn på mange år. Kommunens godt oppegående jord- og skogbrukere vet å nyttegjøre seg dette, - godt hjulpet av et profesjonelt privat- og offentlig rådgivningsapparat. Som politiker, og leder av Planutvalget og Komitè for næring, kultur og miljø ønsker jeg å bidra til muligheter med de politiske vedtak vi gjør. Vi har hatt en god prosess frem mot forslag til arealdelen i den nye kommuneplanen, og der har jeg opplevd at politikere fra alle partier ønsker å legge til rette for utvikling fremfor begrensninger. Vi politikere er satt til å vokte over fellesskapets og fremtidens interesser. Derfor er det ikke mulig å si ja til alt. I samarbeid med fagmiljøene og en dyktig administrasjon ønsker vi imidlertid å bidra til fortsatt utvikling innen regionens eldste kultur, - landbruk! Landbrukere i en av landets større jord- og skogbrukskommuner, Kongsvinger, vet at tidene svinger, og at man er tjent med å tenke langsiktig. I tillegg er det noen som tenker kreativt og finner nye ben å stå på ved alternative produksjoner og tilleggsnæringer. Rammevilkårene for å drive utmarksnæring skal bedres, og nye arter som hjort og villsvin gir nye muligheter innen næringen. Kreative personer innen landbruket må gis muligheter fordi de bidrar med innovasjon og utvikling av nye miljøer. Kongsvinger kommune ønsker å bidra til det! God sommer! REDAKTØR: Per Rudi FORSIDEBILDE: Røykbadstua på Nedre Øieren, Øiermoen - blir i kulturminneåret 2009 fredet som den første norske skogsfinske bygningen. Foto: Paal Øieren LAYOUT og TRYKK: Glåmdal Trykkeri AS MEDARBEIDERE: Steinar Haarr, jordbrukssjef Per Rudi, skogbrukssjef Paal Øieren, landbruksveileder Julie Finsrud Lande, landbruksveileder Rune Lund, enhetsleder på Teknisk forvaltning INNHOLDSFORTEGNELSE: Leder2 Kommuneplanens arealdel - ute på høring nå 3 Frivillig vern av skog 4 Landbrukslovene under endring 5 Bestilling av skogtakst på 95 % av arealet 5 Gjødselstrategier i jordbruket 6 Bioenergi - et satsingsområde i landbruket 8 Skogfond og tilskudd i Kongsvinger Nytt tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi 9 Kongsvingerelgen finner for lite mat 10 Hvordan vokser trærne? 12 Åkerriksa - en truet art observert i Kongsvinger 14 Endringer i reglene for jordbrukets generelle miljøtilskudd 15 Betydningen av en god grøftetilstand på våre jordbruksarealer 16 Kulturminneåret Satsing på økologisk mat i Solør2 Kongsvinger satser på næringsutvikling Gårdskart for alle Skogbrannreserven er oppdatert2 Kalender for bonden Landbruksbladet 2009

3 Kommuneplanens arealdel - ute på høring nå Av rådgiver Hege Nordby Kongsvinger kommune er i full gang med å revidere gjeldende kommuneplan. I perioden 22. mai 3. juli har du mulighet til å si din mening om det nye planforslaget. Vi håper på et vedtak av revidert plan i oktober Kommuneplanen består av to deler en samfunnsdel og en arealdel. I samfunnsdelen trekkes kommunens overordnede mål og strategier opp, og her fastsetter kommunen den langsiktige miljø- og arealstrategien. Her kan du altså lese hvordan politikerne ønsker at arealressursene, natur- og kulturarven skal forvaltes. I arealdelen blir målene og strategien konkretisert gjennom et arealplankart med et sett utfyllende bestemmelser. Hensikten med planen er forutsigbarhet og langsiktighet i disponeringen/bruken av arealressursene. Arealplankartet deler kommunen inn i to hovedkategorier med hver sine underformål: 1. Utbygging Bolig Forretning Næring/industri Offentlige Sentrum (blanding av flere underformål) Spredt boligbygging Spredt bolig- og hyttebygging Spredt hyttebygging Hyttefelt Ordinære LNF områder (A1 og A2) hvor vi finner de viktigste arealressursene (vilt, landbruk, biologisk mangfold, friluftsliv) Det er utarbeidet planbestemmelser for arealkategoriene. Noen bestemmelser er felles, andre gjelder kun for en av hovedkategoriene som helhet eller for en eller flere av underformålene. Hva er nytt i forhold til gjeldende arealplan? Det legges til rette for bygging av flere hytter Det legges til rette for flere boligområder både i byen og i tettstedene Flere områder som tillater spredt boligbygging, stor endring på Hokåsen Det legges til rette for en utvidelse av aktivitetene på Sæter (politihøgskolen) Det er lagt inn flere aktivitetsområder Planbestemmelsene er forenklet slik at de skal være enklere å forstå og etterleve Områdeinndelingen av LNF-kategorien videreføres selv om detaljeringsgraden på de ulike temakartene som ligger til grunn for områdeinndelingen varierer Denne videreføringen har gjort det nødvendig å innføre en retningslinje hvor kommunen i hver enkelt byggesak innenfor landbruk-, natur- og friluftkategorien sjekker om det foreligger viktige arealressurser i det aktuelle området. Hvis det ikke foreligger viktige arealressurser, og tiltaket oppfyller kriteriene for bygging, skal tiltaket kunne godkjennes. Plandokumentene blir ikke oversendt til alle husstander som tidligere. De vil i høringsperioden være tilgjengelige på kommunens hjemmeside som ledd i kommunens satsing på Plandialog. Gå inn på kommunens hjemmeside og klikk på Kunngjøringer og planer til høring i informasjonsområdet til venstre (se rød pil). Ved å følge anvisning kommer man inn i kartløsningen der planen ligger med tilhørende dokumenter. Plandokumentene finnes også på biblioteket, servicekontoret, posten og postbutikk. God lesning! 2. Landbruk-, natur- og friluftsliv (LNF) Det meste av Kongsvingers landareal tilhører denne kategorien. Områdene består blant annet av produktive jord-, skog- og utmarksarealer. Landbruksbladet

4 Frivillig vern av skog Av Lars Ole Rundfloen, Næringspolitisk rådgiver i Glommen Skog BA Bakgrunnen for skogeiersamvirkets engasjement for frivillig vern var de til dels lange og konfliktfylte verneprosessene vi hadde tidligere. Samtidig var det en erkjennelse av at Stortinget ønsket mer skogvern. Stortinget vedtok høsten 2003 å øke vernet av skog betydelig uten å fastsette et konkret mål i prosent, og presiserte samtidig at vernet i hovedsak skal skje ved at skogeier frivillig tilbyr egnede arealer. Miljøverndepartementet har gitt Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å sette i verk mer vern av skog basert på at prosessen skal være frivillig. Skogeierforbundet samarbeider nå med DN for å finne fram til egnede arealer og skogeiere som kan se seg tjent med at skog vernes til naturreservat. Hva ligger i frivillig vern? Ved frivillig vern tilbyr skogeier myndighetene areal for vern, og det forhandles om pris og verneforskrift. Dersom det ikke oppnås enighet blir det ikke noe vern. Om man blir enige opprettes et naturreservat etter naturvernloven. Dette innebærer at området er fredet for all framtid. å hogge tømmer. Skogeier beholder grunnen, og rettigheter som jakt, fiske og beite. Erstatningen er en engangsutbetaling for tap av framtidige inntekter fra skogbruk. Erstatningen er skattefri. Erstatningen kan om det finnes egnede arealer også gis i form av et makeskifte. Myndighetene dekker alle kostnader til nødvendige registreringer av skoglige og biologiske data, samt annen bistand skogeier måtte ha behov for i saken. Hvilke vurderinger gjør skogeier? Normalen er at skogeier har miljøverdier, f.eks nøkkelbiotoper på deler av eiendommen eller at det er andre faktorer som begrenser muligheten for ordinær skogsdrift. Skogeier vurderer da at økonomien blir bedre om myndighetene betaler for retten til å hogge tømmeret. I de fleste tilfeller gjøres det altså en økonomisk vurdering opp mot det følelsesmessige ved å avstå en rettighet for all framtid. Hvilke arealer er aktuelle? Arealene må selvsagt være biologisk interessant i en vernesammenheng. Typisk er gammel skog med innslag av død ved i flere nedbrytingsgrader. Funn av sjeldne arter øker den biologiske verdien. I dag er det vernet mest høyereliggende skog i Hedmark. Lavereliggende arealer på gode boniteter er interessant for vernemyndighetene. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvor stort arealet må være, men på gode boniteter i Kongsvinger bør nok arealet være fra ca. 200 dekar og oppover. For høyereliggende skog i f.eks. Rendalen må arealene opp i dekar for å være aktuelle. Nærhet til andre naturreservater (skogreservater, myrreservater, våtmarksreservater) vil også bidra til å gjøre arealet interessant. Så langt er det etter det vi vet ikke tilbudt arealer for frivillig vern i Kongsvinger. Glommen Skog har bistått grunneierne i 7 reservater etter frivillig vern så langt. 3 saker er avsluttet, 4 er ferdig forhandlet, og blir sannsynligvis klare for vernevedtak før ferien. Vaalberget i Grue, Klokken i Åsnes og Eidsfjellet i Våler og Åsnes er lokale eksempler. I tillegg arbeides det med å legge fram tilbud i flere andre saker. Om en skogeier vurderer å ha aktuelle arealer kan Glommen Skog bistå med å vurdere om området holder mål. Vi er videre behjelpelige med å utforme tilbud og vi kan bistå skogeier i forhandlinger om erstatningsoppgjør og vernebestemmelser. Det myndighetene kjøper er retten til Gammel granskog i Kongsvinger med mye død ved er interessant i vernesammenheng. 4 Landbruksbladet 2009

5 Landbrukslovene under endring Av Julie Finsrud Lande En ny odelstingsproposisjon (Ot.prp. nr. 44) ble lagt frem av Landbruks- og matdepartementet 27. mars. Proposisjonen er et forslag til endringer i blant annet odelsloven, konsesjonsloven, jordloven og skogbruksloven. Om endringene blir vedtatt, vil det føre til at lovverket blir enklere, tydeligere og bedre samordnet. Proposisjonen er omfattende, så bare noen av endringene omtales nærmere her. Arealgrenser for odelsrett, boplikt og konsesjonsplikt Det skal ikke lenger være nødvendig å vurdere om en eiendom kan nyttast til jord- og skogbruk, slik teksten er i odelsloven i dag (i tillegg til en arealgrense). I stedet skal klare arealgrenser bestemme om en eiendom skal omfattes av odelsrett, boplikt og konsesjonsplikt. Målet er at eiendommer som har et større preg av bolig- eller fritidseiendom enn landbrukseiendom, blir unntatt. Grensene for odelsretten er foreslått ved 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. For konsesjonsplikt, foreslås grensene satt til bebygde eiendommer på 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller et totalareal på mer enn 100 dekar. Innskjerping av boplikten Det er ønskelig at reglene fører til at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av personer som ønsker å bo på eiendommen. Derfor vil det oppstå boplikt i fem år både når en eiendom skal overtas konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller nært slektskap, når den har over 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller et totalareal på mer enn 100 dekar. Boplikten vil kun gjelde eiendommer som har en bolig som er eller har vært benyttet som helårsbolig. Om slike eiendommer ønskes overtatt uten at ny eier bosetter seg der, må det søkes konsesjon. En klar innskjerping av boplikten, er at eieren må registreres som bosatt på eiendommen i folkeregisteret. Muligheten til å oppfylle boplikten ved å overnatte de fleste netter på eiendommen, faller dermed bort. Ved odelsløsning vil boplikten også vare i fem år, mot dagens ti. Driveplikt Det er en målsetting at mest mulig av produksjonsarealene blir utnyttet. Derfor skal driveplikten være varig. Fortsatt skal det være mulig å leie bort jord hvis det fører til en driftsmessig god løsning og leietiden er ti år om gangen. Et nytt forslag er at det skal være mulig å leie bort jorda også ved odelsløsning. Samboere og barn Samboere skal gis samme rettigheter som ektefeller til å erverve eiendom Helårsbolig med boplikt? konsesjonsfritt, til å oppnå samme prioritet i odelsrekkefølgen, og til å beholde eiendom etter samboers død. Barn født utenfor ekteskap og adoptivbarn likestilles med barn født i ekteskap selv om de er født før Odelsløsning Det skal gjøres enklere og raskere å avklare forholdet til odel på en eiendom. Odelsløsningsfristen skal reduseres til seks måneder, og adgangen til å nekte løsning når det vil være klart urimelig, skal utvides. Endret forvaltning Departementet vil sikre at regelverket blir fulgt i kommunene. Derfor gis fylkesmannen mulighet til å kreve at kommunene rapporterer om sine vedtak etter jordloven. Fra 2010 vil fylkeslandbruksstyrene bli nedlagt. Bestilling av skogtakst på 95 % av arealet Av Per Rudi Fellestaksten på drøyt dekar i regi av Mjøsen Skog BA er i rute. Bestillingsrunden sist høst endte opp med at 286 skogeiere bestilte ett av de tre planproduktene. Disse disponerer 95 % av skogarealet i takstområdet. Fra det ikke-bestilte arealet vil det bli problematisk å få omsatt tømmer uten først å ha engasjert en biolog. Det vil bli vesentlig dyrere enn dette fellesopplegget. Prosjektledelsen er godt fornøyd med oppslutningen. Ikke minst er det positivt at så mange har bestilt «full pakke». Produkt Antall Produktivt skogareal i dekar areal % av eiere Skogbruksplan ,9 Skogbruksplan, store eiere med eget opplegg ,0 Ressursoversikt ,4 Miljørapport ,0 Ikke bestilt ,7 Sum ,0 Bestillingsresultat fra siste fellestakst i Kongsvinger. Mye av takstarbeidet har skjedd innendørs i vinter med bestandsinndeling og fjernmåling på flybilder. Feltarbeidet startet opp like før pinse og vil pågå til snøen kommer. Planene forventes overlevert skogeierne i mai neste år med etterfølgende kurstilbud. Landbruksbladet

6 Gjødselstrategier i jordbruket Ved ringleder Otto Sveen, Solør-Odal Landbruksrådgiving I samarbeid med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving har Yara laget nye gjødseltyper for å tilpasse seg de nye gjødslingsnormene for fosfor i gras og korn. Samtidig doblet gjødselprisen seg. Årsaken til dette er økt etterspørsel for nitrogen, fosfor og kalium på verdensmarkedet. I tillegg har produksjonskostnadene økt. Det forventes at økningen i gjødselpriser vil vedvare inntil nye produksjonsanlegg for gjødsel står klare. Vi fikk også ei finanskrise som gjorde og gjør bildet uoversiktelig. Vi registrerer nå at gjødselprisene på nitrogen og fosfor går ned i Europa. Prisene på kalium holder seg høge. Vi spår at gjødselprisene går ned til høsten. Vi har nedenfor satt opp noen sammenligninger med gamle og nye gjødselslag til korn. Vi har også med basis i erfaringer og forsøk laget anbefalinger for gjødselvalg og mengder for sesongen Valg av gjødselslag til korn. Gjødselnivå 11 kg N pr daa. Nye gjødselslag Gjødselforsøk på Brandval prestegård. Alt. Gjødselslag Kg/daa Pris/kg Kostnad/daa Tilført kg/daa N P K , ,9 1,9 5, , ,0 1,4 5, , ,1 2,2 6,0 +CAN , ,0 SUM ,1 2,2 6, , ,8 1,6 5,2 +CAN , , SUM ,0 1,6 5, , ,6 0,8 5, , ,4 0,7 SUM ,0 1,5 5,7 6. Grisgjødsel 1,5 tonn 2,4 1,8 3, , ,6 0,6 2,1 SUM ,0 2,4 5,1 Nye fosfornormer viser at det skal gis 1,6 kg P pr. dekar når det forventes ei kornavling på 450 kg pr. dekar. Fosfortilførselen skal justeres med 0,35 kg P/ pr. 100 kg for lavere eller høyere avling. Hvis halmen fjernes, må en øke fosfortilførselen med 0,3 kg/daa. Våre erfaringer fra gjødselplanlegging i vinter viser at den nye fullgjødsla kan gi litt lite fosfor hvis avlinga er høg og jordprøvetallene (P-Al) er litt lave. Anbefalinger for gjødsling Økte priser gir ikke grunnlag for å redusere nitrogennivå. Vi har sett på forsøksserien med N-prognoser. Her viser forsøkene i de siste 5 år (alle tall pr. dekar) at en reduksjon på 1 kg N i forhold til gjødselplan reduserer avlinga med 21 kg korn og at en gjødsling med 1 kg N over gjødselplan øker avlinga med 13 kg korn. Ved å sette inn en kornpris på 2 kr pr. kg og at 1 kg N koster kr 21,- ser en at det fortsatt er lønnsomt å gjødsle opp til gjødselplannivå. Det er liten lønnsomhet i å gjødsle over gjødselplannivå. I tillegg øker legdefaren. I havre kan en redusere gjødslinga litt (1 kg 6 Landbruksbladet 2009

7 N) hvis en har hatt mye legde i de siste årene. Andre forsøk viser at det lønner seg å gi all gjødsel om våren. Unntak er på lett jord der en kan få utvasking. Hvis en deler gjødsla, må 2. tilleggsgjødsling tilføres tidlig, helst på 3 bladstadiet for bygg og havre. Vårgjødsling bør ligge på 8 9 kg N pr. dekar til bygg og havre og på 9-10 kg N til vårhvete. Det vil være vanskelig å bruke den nye til vårhvete da den ikke gir nok P og K. Ved å akseptere å bruke flere gjødselslag kan en redusere gjødselkostnadene mye. Da startgjødsla er dyr, bør mengden halveres. Det anbefales derfor å bruke 3-4 kg NP til bygg og vårhvete på siltjord. Forsøkene viser fortsatt en god meravling for slike mengder. Ønsker en færrest mulig gjødselslag, vil startgjødsel være et gunstig alternativ også på andre jordarter. Se her gjødselalternativ nr. 5. Spesialgjødsel som Solumag, Granucop, Kaliumsulfat og Kalimagnesia har blitt dyr. Her må en variere mengder ut ifra jordprøvetall. Verdien av husdyrgjødsla har økt. Verdien er fra kr pr. tonn husdyrgjødsel. Verdien av husddyrgjødsel brukt i grasdyrking er mellom kr pr. tonn. Det lønner seg å utnytte husdyrgjødsla på størst mulig areal. Også verdien av halm har økt og kan settes til mellom øre pr. kg halm ut i fra verdien av næringsstoffene som tas bort ved fjerning av halmen. Fosfornormene til potet er også redusert. Foreløpig holder vi på de normene vi har hatt i vårt distrikt. Gjødselnivået til potet bør ikke reduseres selv om gjødselkostnadene har blitt høge. Solør-Odal Landbruksrådgiving Vi het før Solør-Odal Forsøksring, men skiftet navn nå i vår. Vårt arbeidsområde er de sju kommunene i Sør-Hedmark. Vi har 440 medlemmer i disse kommunene. Alle kan bli medlem. Vi gir faglig informasjon og bistand til våre medlemmer, herunder: Gjødselplaner Åkerbesøk Markdager og fagmøter Forsøksmelding Plantevernskriv Medlemsblad Notisbok Faginformasjon på epost Gratis førsteråd Vi utfører årlig mellom 50 og 60 forsøksfelt i korn, potet og gras. Vi holder til på Brandval prestegård. Du når oss på følgende vis hvis du ønsker å bli medlem eller vil vite mer; Hjemmeside; E-post; Tlf; Skattespørsmål Fakturering Rådgivning Eierskifte Forretningsførsel Regnskap for alle næringsdrivende Årsoppgjør med selvangivelse Lang erfaring melbye regnskap Sørumlia Austmarka Telefon Telefax E-post: Landbruksbladet

8 Bioenergi - et satsingsområde i landbruket Av Steinar Haarr Bioenergi er et samlet begrep på energimessig utnyttelse av biomasse. Biomasse forekommer i mange ulike former med ulike egenskaper. Fellestrekket er at de har sitt opphav i fotosyntesen. En viktig fordel med bioenergi er at bruken av den er nøytral med hensyn på klimagasser. Kongsvinger har i dag flere større og mindre anlegg. Ved sykehuset ligger et anlegg som leverer varme til flere større bygg på nordsida av Glomma, blant annet Gjemselunden. Anlegget er basert på skogsflis. Norsenteret planlegger et større anlegg i forbindelse med kornsiloen, som etter planen skal levere biovarme til sydsida av byen. Dette anlegget skal etter planen basere seg på kornavrens, halm og annen biomasse. Dette vil kunne medføre leveransemulighet for landbrukerne i nærområdet. I tillegg til disse større varmeleverandørene er det flere som ønsker å investere i energi-anlegg til egen bruk. I Kongsvinger er det de siste par åra investert i flere større gardsanlegg som skal levere energi til korntørker Det nye fyrhuset på gårdsplassen til Ole Aksel Grønnerud. Biovarmeanlegget skal dekke et årlig behov på ca kwh. 8 Landbruksbladet 2009 og husdyrrom. Disse anlegga er basert på forskjellige energibærere. Enkelte anlegg er basert på ved/flis, mens andre anlegg i tillegg kan bruke et langt bredere spekter av energibærere som halm, hogstavfall, slip med mer. Bioenergiprogrammet forvaltes av Innovasjon Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Det består fra i år av to deler - bioenergi i landbruket - flisproduksjon Det er et mål at tilskuddene skal gi synlig virkning i kulturlandskapet. Formålet med førstnevnte er økt verdiskaping innen bioenergi fra landbruket, og skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Ordningen omfatter alle landbrukseiendommer på over 100 dekar, eller eiendommer som mottar produksjonstillegg. Den andre, og nye delen av programmet skal stimulere til flisproduksjon blant alle typer aktører i bransjen. Gårdsdelen av programmet gir blant annet tilskudd innen følgende satsingsområder. Gårdsvarmeanlegg Landbruket bør feie for egen dør og etablere biovarmeanlegg for oppvarming av egne bygninger. Derfor økes nå satsingen innen gårdsvarmeanlegg. Ordningen gjelder kun varmeanlegg bygd på landbrukseiendom basert på egenprodusert brensel. Gårdsvarmeanlegg deles inn i to typer etter varmebehov. 1. Gårdsvarmeanlegg til næringsformål Ordningen gjelder landbrukseiendommer som kan dokumentere varmeforbruk eller sannsynliggjøre et framtidig årlig varmeforbruk på over kwh innen landbruksproduksjonen og eller tilleggsnæring. I tilleggsnæring inngår turisme og hytteutleie. Boligoppvarming medregnes ikke, verken til eget hus, kårbolig eller annen fast boligutleie. Det gis inntil 35 % støtte av investeringskostnad. Øvre tilskuddgrense er kr Innovasjon Norge vurderer lønnsomheten i anlegget før støttesats bestemmes og bevilges. I søknadsgrunnlaget kan alle kostnader til fyrhus, varmeanlegg og distribusjon til landbruksproduksjonen / tilleggsnæring tas med. Distribusjonsnett til boliger kan ikke medtas. 2. Gårdsvarmeanlegg til boligformål Varmeanlegget kan nyttes til en eller flere boliger eller kombinasjon bolig og næring. Det gis tilskudd både der det bygges nye anlegg eller der eldre fyringsanlegg fornyes, oljekjeler skiftes ut etc. Det kreves imidlertid en total kostnad innen fyrrom, varmeanlegg eller varmeinstallasjon i bygning på minst kr , inkludert MVA. Dette må dokumenteres. Kjøp og installasjon av ny fyrkjel må være en del av tiltaket. Søknaden fylles ut på eget skjema. Til varmeanlegg med halm eller ved som brensel gis tilskudd på kr Til varmeanlegg med treflis som brensel gis tilskudd på kr Nærmere opplysninger kan hentes her: Biovarmeanlegg/Gardsvarmeanlegg/ Konvertering av varmeanlegg fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Enova gir næringsnøytral støtte til byggeiere som ønsker å konvertere fra varmeanlegg basert på direkte elektrisitet til vannbåren varme basert på fornybare energikilder eller fjernvarme. Kun registrerte foretak kan søke. Prosjekter som kan fremlegge skriftlig aksept fra aktuell fjernvarmeaktør i områder som er diskvalifisert fra støtte via Programmet, kan allikevel få støtte. Nærmere opplysninger kan hentes her: aspx?articleid=2495

9 Skogkultur Skogsveger Andre formål Skogfond og tilskudd i Kongsvinger 2009 Alderstrinn Tiltak Skogfond Tilskudd hogstklasse 1 Flaterydding, sprøyting og grøfting - etter hogst / før foryngelse Markberedning Nyplanting og såing hogstklasse 1 og 2 Suppleringsplanting - foryngelse Juletre- og pyntegrønt hogstklasse 2 Ungskogpleie - ungskog Stammekvisting hogstklasse 3 - produksjonsskog hogstklasse 5 - gammel skog Forhåndsrydding før tynning Stubbebehandling mot råte v/ tynning Gjødsling Nybygging og standardheving Vedlikehold Innkjøp i veganlegg Skogbruksplaner Miljøtiltak (MiS-figurer) () Biovarmeanlegg Oppmerking av eiendomsgrenser Kurs i skogbruk Forsikring av skog Skogfondets skattefordel tilsvarer et direkte tilskudd på 47 % ved en marginalskatt på 35,8 %. Det ordinære tilskuddet til skogkultur er inntil 20 %, veger inntil 30 % og skogbruksplaner inntil 40%. For det tyngre, periodiske vedlikeholdet av skogsbilveger (grusing, grøfterensk og nye stikkrenner) som koster over 4 kr/m kreves forhåndsgodkjenning av kommunen. Etter en skogtakst åpnes det for delvis dekning av tømmertapet i de såkalte MiS-figurene som Levende Skog-sertifiseringen medfører. Betingelsene for å kunne bruke skogfond til bioenergianlegg har nå blitt romsligere. Nytt tilskudd til uttak av skogsvirke til bioenergi Av Per Rudi Som en del av regjeringens tiltakspakke etter finanskrisen ble det i vinter bevilget 50 mill. kr for økt uttak av råstoff fra skogen til produksjon av energi. En femtedel forvaltes av Innovasjon Norge til bl.a. flisutstyr og utviklingstiltak. Resten skal gå til eiere av landbrukseiendommer som driver ut virke som skal foredles til flis, briketter og pellets. Regelverket var først klart i mai, men gjelder for tiltak som ble startet opp etter 1. januar Ordningen omfatter ikke vedproduksjon, og heller ikke rydding langs offentlige veger, jernbane og kraftlinjer. Tiltak Beregning av tilskudd Skogeieren søker når tiltaket er gjennomført, og tilskuddet innvilges og utbetales direkte uten å gå veien om et tilsagn. Det gis et kombinert arealog driftstilskudd. Driftskostnadene gjelder hogst (klipping), oppsamling og utkjøring til velteplass. Under pkt 5. ligger hogst av jordekanter og gjengroingsarealer, og det forutsettes heltredrift. Søkeren skal dokumentere utført arbeid ved stedsangivelse, areal og faktiske driftskostnader. Det kreves at det foreligger leveransekontrakt Arealtilskudd (kr/daa) Driftstilskudd (andel av kostnadene) 1 Førstegangstynning - heltre Hogstavfall (GROT) 3 Ungskogpleie 40 % 4 Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie 6 Førstegangstynning rundvirke % for virke til energiproduksjon, med mindre søkeren selv fliser opp virket. Ryddearbeidet må ivareta innarbeida miljøhensyn. Informasjon om ordningen og søknadsskjema finnes på hjemmesiden til Statens Landbruksforvaltning (www.slf.dep.no), under tema Skogbruk/Energiflistilskudd. Det er kommunens landbruksforvaltning som behandler søknaden, og videresender til fylkesmannen for godkjenning og utbetaling. Landbruksbladet

10 Kongsvingerelgen finner for lite mat Av Knut Solbraa, professor em., Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Elgens beite Elgen beiter helst på plantedeler som er lette å fordøye og har stort næringsinnhold. Om sommeren er dette ungt lauv og urter i vekst. Foretrukne arter er ROS-artene (rogn, osp og selje) og vier sammen med bjørk. Bringebær og geitrams betyr mye lokalt, og blåbærlyng overtar utover høsten. Sommerbeitet går over 4 måneder, og rundt 20 % av fôrinntaket kan da komme fra trær og busker sør i Hedmark. Det er nødvendig med tilstrekkelige mengder og høy kvalitet for at dyrene skal erstatte vekttapet etter vinteren og vokse opp til store, produktive dyr. Kalver på godt beite kan komme opp i gjennomsnittlige slaktevekter på rundt 80 kilo, Kongsvinger har snittvekter på 70 kilo. For at en stor andel av kvigene skal gå i brunst, må de ha slaktevekter på minst 145 kilo. Gjennomsnittsvekter for kviger i Kongsvinger har de siste syv årene ligget mellom 135 og 143 kilo som er litt i laveste laget. Utover høsten kan blåbærlyng dominere beitet sammen med kvister av ROS og vier. Furu overtar når snøen dekker lyng. Bjørk har lav fordøyelighet, dårlig smak og beites nå mindre enn de andre plantene. Elgen taper ofte 15 til 25 % av vekta utover vinteren. Lite beite og lav beitekvalitet kan føre til at dyr sulter i hjel i snøvintre og at drektige kyr ikke klarer å få fram levedyktige kalver. Voksne dyr bør ha 15 kilo kvister av brukbar kvalitet per døgn. Kalver bruker vel halvparten, mens årringer ligger mellom disse tallene. En blandet elgbestand trenger rundt 12 kilo per dyr i døgnet av vinterbeite for ikke å miste for mye vekt. Gjennom 8 måneder blir dette 2,9 tonn per dyr. Elgen i Kongsvinger Kongsvinger har i de siste årene hatt en gjennomsnittlig avskyting på 450 dyr mot 877 dyr i De siste årene ble det skutt 33 % kalver, 36 % årringer, 14 % kyr og 17 % okser. Jeg er forbauset over at man fortsatt prioriterer skyting av kalver framfor stort kjøttutbytte. Tapet har jeg diskutert i en rapport om elgforvaltning som kan kjøpes fra mathiesen-atna.no. Med en naturlig avgang på nær 10 %, må det fødes 490 kalver for å holde bestanden konstant. Med 0,65 kalver per ku (se figur) og 1,7 kyr (fra Sett elg) per okse krever dette til sammen 1200 kyr og okser. I tillegg består vinterstammen av overlevende kalver og ligger rundt dyr som trenger tonn med vinterfôr. Med et tellende elgareal på dekar, blir dette snaut 5 kilo per dekar. Vi regner med at vel 1/3 av kvistproduksjonen kan tas uten at plantene svekkes. Elgstammen krever da en årlig tilgjengelig produksjon av vinterbeite på 15 kilo per dekar. Så mye elgmat finnes ikke i Kongsvingers skoger. Synkende antall kalver per ku (se figur) og vekter på kalver og årringer viser at det er på tide med en taksering av beitene for å vurdere om dagens elgtetthet gir overbeite av kvalitetsplantene. Antal kalver per ku 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, År Gjennomsnittlig antall kalver per sett ku i Kongsvinger de siste 19 årene (fra Hjorteviltregisteret). Overbeite Når beiteuttaket er større enn omkring 1/3 av produksjonen, vil de mest utsatte plantene drepes eller bare gi en brøkdel av de kvistene de ellers kunne bidratt med. Elgen forsøker å kompensere dette med å utvide beiteområder og beite arter med dårligere kvalitet. Etter hvert som ROS og vier blir borte, øker beitingen på furu og bjørk. Magre dyr kan ta seg igjen på gode sommerbeiter og nå høye vekter før jakta, inntil sommerbeitet er betydelig svekket. Når antall kalver per ku synker, kan mye av beitene alt være ødelagt. Forvaltere av lavproduktive stammer har redusert elgtettheten med 60 % eller mer fra først på 1990-tallet i et forsøk på å få beiteuttaket under det de svekkede plantene kan tåle. Det er bedre å overvåke beitene, slik at elgtettheten kan justeres alt når de beste beiteplantene viser at trykket er for hardt. Det er nok med en betydelig mindre reduksjon hvis vi tar denne før plantene er for sterkt svekket. Kongsvinger bør satse på dette i dagens situasjon. Beitetaksering Jeg har utviklet en metode for beitetaksering hvor vi takserer antall og beiteuttak på tre grupper av planter; ROS, furu og bjørk. I tillegg teller vi opp antall møkkruker. Taksten gjøres på 30 prøveflater i hvert av minst 30 bestand med middelhøyde på 1 til 3 meter innen hvert beregningsområde. Hver prøveflate er på 12,5 kvadratmeter. Det er mulig at Kongsvinger bør deles i tre beregningsområder; vest, midt og øst. Siste utgave av takstinstruksen kom i Den beskriver takst-arbeidet og beregningene og diskuterer hvor det bør takseres, hva som bør registreres og hvordan resultatene bør tolkes. 10 Landbruksbladet 2009

11 Heftet kan kjøpes gjennom Taksten viser hvilke arter av trær og busker som er viktige for elgen, om beitetrykket er for hardt, passe eller kan økes og hvor det står mest elg. Den første taksten i et område bør gjøres av en person med SKIs (Skogbrukets Kursinstitutt) takstkurs. Senere overvåking bør ledes av en person med kurs. Registreringene kan da overlates til valdene som ledd i bestandsplanarbeidet. Hvor ofte det bør takseres avhenger av beitenes tilstand og variasjoner i avskytingen; ofte fra hvert annet og til hvert femte år. Det må tas hensyn til takstresultatene ved den videre forvaltningen, ellers er taksten bortkastet. Taksering alene berger ikke beitene selv om noen synes å tro det. Vanlig dagsprestasjon i Kongsvinger kan være 4 til 6 bestand med øvet taksator og et godt opplegg hvor bestandene er kartfestet på forhånd. En voksen elg trenger 15 kilo furukvist i døgnet gjennom vinteren. Foto: Vidar Nygårdseter Areal og Eiendom AS Petter Rundén mob Arild Sunde mob Simen Bie-Larsen mob Anne G. Delphin mob Sigvardt Pran mob Vi kan hjelpe deg med blant annet: Taksering av landbrukseiendom Oppdatering av skogbruksplaner Generell rådgiving i eiendomsspørsmål Grensepåvisning i skog Landbruksbladet

12 HVORDAN VOKSER TRÆRNE? Av Per Rudi Fra naturens side vokser trærne på samme måte nå som for 100 år siden. Like stabilt har ikke menneskets syn på godt skogbruk vært. Oppfatningene endres stadig, påvirket av skogbrukets praktiske erfaringer, forskningen og markedets trender. Behovet for detaljerte oppskrifter i stell av skog reduseres ved økt innsikt i trærnes vekstforløp. Veksten sett utenfra Alle trær vokser i høyden fra toppen, og ikke fra rota. Det betyr at lyter og skader som rammer i juletrestadiet senere gjenfinnes i treets mest verdifulle del rotstokken. På samme vis vokser treet i tykkelse fra sevjelaget ytterst og ikke fra margen innerst. Slik blir tørre kviststumper overvokst og det kan dannes ny, kvistfri ved. Bartrærne har den praktiske egenskapen at de får en ny kvistkrans hvert år. Det kan vi bruke til å telle alderen på ungtrærne. Lettest på furu, litt vanskeligere på gran. Den får noen mindre greiner på selve årsskuddet mellom kransene som gir opphav til såkalte perlekvister i Toppen av et ungt grantre med de tre siste års høydevekst mot blå himmel. 12 Landbruksbladet 2009 skurlast av gran. Trærne strekker seg mot lyset, og ved ujevn bestokning blir stammene skjeve og slengete. Bjørka er verst, men også furu blir lett krokete. Derfor er det viktig å fristille trærne gjennom ungskogpleie. Høydeveksten er ikke avhengig av hvor tett trærne står og påvirkes derfor lite av tynningsinngrep. Dette gjør at høyden sammen med alderen brukes som uttrykk for skogsmarkas vekstpotensiale boniteten. Derimot blir diametertilveksten større jo friere treet står. I glissen skog blir derfor diameteren i brysthøyde stor i forhold til høyden, og vi får rotgrove trær med stor avsmalning. I skogbruket er vi opptatt av å balansere hensynet til kvaliteten på det enkelte tre og produksjonen av stammevolum på grupper av trær. Derfor deles skogen inn i behandlingsenheter kalt bestand. Kvistrensningen kan styres Et bestand forynges enten ved kulturarbeider planting og såing, eller naturlig ved at trærnes kongler sprer frøene sine utover skogsmarka. Småplantene skyter i høyden og bredden og etter noen år kommer greinspissene borti hverandre. Bestandet slutter seg, og konkurransen mellom trærne setter inn for fullt. Markvegetasjonen skranter ved mangel på lys og skogbunnen endres til et mørkt strødekke av døde barnåler. Deretter kommer de nederste kvistkransene i skygge og slutter å assimilere. Baret visner og faller av. Kvistene tørker ut og råtner. De kan ramle av i løpet av noen år eller bli hengende på i mange tiår. Prosessen kalles selvkvisting eller kvistrensning og er viktig for å lage god kvalitet i tømmeret. Kvistrensningen kan reguleres gjennom skogens skjøtsel. Den må starte tidsnok for å få kvistfrie rotstokker og stoppes før de grønne trekronene blir for små og veksten reduseres. Furu er lyskrevende og renser seg raskere enn gran Greinveksten i ungdommen avgjør tømmerkvaliteten. såfremt ikke greinene får vokse for lenge og bli grove i ungdommen. Kvaliteten sitter innvendig Etter å ha sett på treets vekst utenfra skal vi nå se det hele innenfra. Det er først når tømmeret blir til planker og bord at resultatet av skogbehandlingen kommer til syne. Det er spesielt to egenskaper som påvirker virkeskvaliteten til bygningstekniske formål; kvistog årringbredde. Kvistutvikling Innvendig skifter greinene navn til kvist. Så lenge greina er levende og grønn er det vekstsamband mellom stamme- og kvistved. Når stammens årring møter kvisten bøyer den av og følger greinen helt ut til den ytterste skuddspissen. Alle som hogger og kløyver ved kan se at kvistens bredde øker fra margen og ut til barken. Formen er som en kjegle med spissen i margen og kalles kvistrot på fagspråket. Jo lengre greinene er i live, desto grovere greinsetting får treet.

13 Når en grein dør, blir kvistrota sittende igjen i stammen som frisk kvist. Den tørre greina faller etter hvert av og etterlater en greinstump utenpå stammen. Greinstumpen forsvinner etter hvert inn i stammen, men vil aldri vokse fast med stammeveden. Den blir det vi kaller tørrkvist. Slik kvist løsner lett i trelasten og faller ut. Den delen som satt på utsida da greinen døde blir gjerne mørk tvers gjennom og kalles svartkvist etter innvoksning. Kvistens ulike deler 1 Frisk kvist, 2 Tørrkvist, 3 Svartkvist Frisk kvist er dekorativt på interiørpanel, men i større omfang svekkes styrken på bærende konstruksjoner. Prisene på tømmer og trelast øker jo mindre kvist det er i virket. Aller best betalt er den kvistfrie fineren. Slike trær har startet livet i hard konkurranse med andre småplanter eller under skjerm av eldre trær. Stamme- og greinveksten vil da bremses og denne konkurransen må fortsette så lenge det er levende greiner opp til 4-5 meters høyde. Norske forsøk med ulike planteavstander i gran viser at det må plantes svært tett på gode boniteter for å holde målereglementets krav til lite tørrkvist på prima sagtømmer. Kvaliteten i sluttbestandet kan også bedres betydelig, hvis en tar ut de største trærne, med størst kvist, i tynninger. Dette gjelder spesielt for furu. Årringdannelse Et sikkert tegn på at diameter- eller tykkelsesveksten har startet er når de nye, grønne skuddene blir synlige i mai. Den veden som dannes fram til veksten avsluttes på sensommeren utgjør en årring. De store, tynnveggete cellene i vårveden danner gode ledningsbaner for næringsstrømmen, som er stor i første delen av vekstsesongen. Ut på sommeren blir det større behov for styrkevev, og det avsettes tykkveggete celler. Det er vekslingen mellom den lyse vårveden og den mørke sommerveden som lager årringene. Årringbredden blir da summen av sonene og ligger på bartrær som oftest mellom 1 og 6 mm. Årets årring legger seg som en ny sirkelring utenpå de gamle i hele treets høyde og greinenes lengde. Det økte stammeinnholdet kalles volumtilvekst. Når veksten øker er det alltid vårveden med sine tynnveggete celler som øker mest. Bartrevirke med brede årringer blir derfor løsere og lettere enn ved med smalere årringer. Når de gamle tømmerhandlerne vurderte rundvirket på velta så de på årringene utover fra margen. Var det smale årringer innerst visste de at det var lite innvokst kvist i rotstokken. Årringstrukturen har sterk innvirkning på en annen viktig egenskap ved alt trevirke tørrvekta eller densiteten. Densiteten er avgjørende for styrken til trevirket. For bartrærnes del øker densiteten og andelen tykkveggede fiber med avtagende årringbredde. Årringbreddens variasjon mellom trær av samme treslag i samme distrikt skyldes jordsmonnet. På skrinne åser er den gjennomsnittlige årringbredden mindre enn i frodige lier. Variasjonen innad i det samme treet skyldes klimaets vekslinger, ulike skader, avstanden til nabotrær og alderstrinn. Aller viktigst er klimaet det enkelte år, og spesielt sommertemperaturen. Dette bruker for øvrig historikerne for å aldersbestemme gammelt laftetømmer. Angrep fra sopper og insekter reduserer det grønne maskineriet og gir smale årringer inntil krona bygges ut igjen. Som hos mennesker er veksten størst Årring- og kviststruktur fra to furutrær med ulikt vekstforløp. Den nederste har brede årringer ut fra margen og tykk kvist. Den øverste har vokst seinere de første årene og da blir også kvisten tynnere. Foto: Olav Høibø, UMB. i ungdommen. Årringene de første årene skiller seg såpass ut at treteknologene har satt et eget navn på denne fasen ungdomsved. Den har en rekke uheldige virkestekniske egenskaper og sylinderen med ungdomsved bør utgjøre minst mulig av treets volum ved sluttavvirkning. Den modne, stabile veden i alderdommen er derimot høyt verdsatt blant snekkere og laftere. Utfordringen i eldre skog blir derfor å holde årringbredden oppe. Det gjøres ved å gi trærne større plass gjennom aktive tynninger. Virkeskvaliteten avgjøres i ungdommen Hvis treet har sterk konkurranse om næringen fra andre trær når det vokser opp, får det smale årringer og begrenset greintykkelse. De smale årringene gir virke med høy densitet og liten andel ungdomsved. Tynne greiner dør tidlig, og kvistrensningen påskyndes. Trevirke med høy densitet og begrenset kviststørrelse gir materialer med god styrke. Slike egenskaper oppnås hvis skogskjøtselen skaper konkurranseforhold som bremser tilveksten på trærne i ungdommen. Landbruksbladet

14 Åkerriksa - en truet art observert i Kongsvinger Ved Torborg Berge, Fylkesmannen i Rogaland og Julie Finsrud Lande Åkerriksa trekker sørover i september/ oktober, overvintrer i Afrika og kommer til Norge fra midten av mai. Den må ha høy vegetasjon for å kunne hekke og er særlig knyttet til grasenger i kulturlandskap. På Østlandet hekker åkerriksa også i kornåkre. Intensivering av jordbruket med flere årlige høstinger og økende mekanisering gjør at åkerriksa får vanskelige leveforhold. På fem år er antallet åkerrikser i Norge halvert. Tidligere var åkerriksa vanlig i lavlandet i Sør-Norge. På slutten av 1800-tallet begynte bestanden å gå kraftig tilbake, og i 1995 var det trolig bare syngende hanner i hele Norge. Nedgangen fram mot 1990-tallet gjorde at Norsk Ornitologisk Forening (NOF) startet et åkerrikseprosjekt med registrering, overvåking av hekkeområder og spredning av nyttig informasjon. Som en videreføring av NOFs prosjekt, har Direktoratet for naturforvaltning laget en handlingsplan for bevaring av åkerriksa. I Kongsvinger er åkerriksa registrert flere steder i kommunen i De fleste observasjonene er gjort i Glomma-dalføret. Kartleggingen vil fortsette i år og etter hvert gi svar på hvor åkerriksa holder til og om den hekker i kommunen. Åkerriksa hekker i grasenger og kornåkre. Derfor er bondens bruk av slåmaskin en viktig faktor! Tidlig slått og flere slåtter hver sesong gir små muligheter for at åkerriksas egg og unger overlever. For å unngå at unger og voksne blir tatt av høstingsredskapene, kan du: Utsette slåtten i enger med hekkende åkerrikse til etter 15. august. Sette av areal som ikke slås der det er mistanke om hekking. Senke farten når du slår. 14 Landbruksbladet 2009 Justere kuttehøyden opp et hakk. Bruke åkerriksevennlig slåttemønster: Når du slår fra kanten og inn, blir fuglene presset inn og fanget på midten av jordet. Bruk andre mønster fra midten og ut, eller frem og tilbake slik at eventuelle åkerrikser blir presset ut. Kan du ikke slå på en av disse måtene eller sette av areal, så vent med det siste stykket og gå nøye gjennom det for fot før du slår ferdig. Da kan du sjekke om det er fugler eller dyr på stedet før du slår (tresker). Springer det ut skremte fugler, eller du kommer over noen som ligger og trykker, er det viktig at du flytter disse over på et trygt sted med langt gras hvor de finner skjul for rovdyr, måker og kråker. Støtteordninger for bønder som lar deler av åker og mark stå uslått eller ubearbeidet. Dersom du har åkerrikse i åker eller eng, og ønsker å tilpasse driften til dette, ber vi om at du tar kontakt med landbruksforvaltningen slik at vi kan vurdere tilskuddsmulighetene. Det kan være aktuelt å gi tilskudd (erstatning) for tapte avlinger og eventuell ekstra arbeidstid der det er påvist åkerrikse. Har du sett eller hørt åkerriksa, vil vi gjerne ha beskjed. Åkerriksas krafige og monotone sang i de lyse sommernettene Kreks, kreks... er ikke til å ta feil av (lyden kan spilles av på Bor du nær et kulturlandskap, kan du ta noen (helst nattlige) lytteturer i Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som Kreks, kreks... (Derfor heter den Crex crex på latin). Foto: Roy Mangersnes mai, juni og juli. Skulle du være så heldig å høre denne spesielle sangen, ber vi om at du tar kontakt. Meld fra til landbruksforvaltningen i Kongsvinger på tlf , på eller til Norsk Ornitologisk Forening, som har ansvaret for overvåkinga av bestanden, på telefon Andre truede arter vil også dra nytte av handlingsplanen for bevaring av åkerriksa. Hvis jorda drives på en åkerriksevennlig måte, vil dette være positivt for en rekke andre truede og ikke-truede arter. Eksempler på arter som vil nytte godt av tiltak for å ta vare på åkerriksa, er vipe, storspove, sanglerke, rødstilk og tjeld og for helt andre arter som humle, bier og rådyr.

15 Endringer i reglene for jordbrukets generelle miljøtilskudd Av Steinar Haarr Fylkesmannen i Hedmark har lagt ut forslag til ny forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark på høring. Forskriften er utformet på grunnlag av Regionalt miljøprogram (RMP). Formålet med tilskuddene er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddet skal bidra til å redusere forurensning, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapselementer. Ordningen er mye brukt, og for 2008 ble det utbetalt ca. 2,5 mill. kroner til brukere i Kongsvinger. Forslaget medfører noen endringer som får konsekvenser for Kongsvinger. eller beite videreføres og utvides til også å omfatte vegetasjonsskjøtsel av automatisk freda kulturminner på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer. Aktuelle kulturminner må være registrert i Riksantikvarens eller Hedmark fylkeskommunes arkeologiske arkiv. Beitelag Her er det foreslått en viktig endring i og med at geiter og kyr som mjølkes jordbruksutstyr inngår i ordningen. Dette gjøres for å stimulere til sambeiting. Disse endringene er foreslått med grunnlag i rullering av regionalt miljøprogram for Hedmark. Dette er gjort i samråd med regionrådene, jordbrukets faglag, Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Det er ut fra dette stor sannsynlighet for at dette er de retningslinjene som vil gjelde inneværende sesong. Halmbrenning Her foreslås det en ytterligere skjerping til kravet om at det ikke skal foretas halmbrenning om høsten, ved at det ikke skal være tillatt med halmbrenning på lørdag eller søndag om våren. Det foreslås også at tilskudd kan tilbakekreves dersom det ikke er gjennomført nødvendige sikringstiltak mot veier eller andre arealer. Endra jordarbeiding Etter gjeldende forskrift kan det gis tilskudd til fangvekster sådd sammen med korn. Her presiseres det at dette gjelder korn, oljevekster og erter til modning, og ikke korn, oljevekster og erter til grønnfôr. Høstharving har vist seg å ha liten miljøeffekt. For å øke miljøeffekten forslås kravet til halmdekning økt til 40 %. Kravet om at harvingen skal foretas like etter tresking foreslås tatt bort. Kulturlandskap Ordningen med tilskudd til verdifulle kulturlandskap som skjøttes ved slått - Vi har det store utvalget Viking og John Deere Hagemaskiner Hageredskaper Arbeidstøy Verneutstyr Torv, bark og blomsterjord Kalk, gjødsel, såfrø Plantevernmidler Drensrør og plast Veisalt Tråtraktor Fritidsklær Hesteutstyr Alt dette og mere til finner du i vår butikk Stikk innom, du er hjertelig velkommen Østre Solørvei 124, 2211 Kongsvinger Tlf: Fax: E-post: Åpningstider: Mandag - Fredag: , Lørdag: Landbruksbladet

16 Betydningen av en god grøftetilstand på våre jordbruksarealer Av Trond Børresen, Professor, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Det er med bekymring en registrer at aktiviteten med å vedlikeholde og utbedre tidligere grøfta jordbruksarealer generelt er veldig liten. Totalt i Norge har store deler av våre dyrka arealer behov for drenering. Mye av arealene med sandjord langs Glomma vil ikke trenge ekstra grøfting, men det er ellers mye arealer i Kongsvingerregionen som er avhengig av grøfting. Etter at tilskuddsordningen ble borte er det årlig grøfta arealet gått sterkt tilbake. Vi har også en utvikling mot stadig mer leide arealer og det er vanskelig å forestille seg at leietaker er villig til å ta den økonomiske belastningen ved å grøfte jorda, noe som må sies å være en langsiktig investering. I Norge ble det fart i grøfting fra slutten av femtitallet og utover til det gikk drastisk ned på begynnelsen av 80-tallet. 16 Landbruksbladet 2009 Grøfting av jorda gir mange fordeler med hensyn til plantevekst. Det er innlysende at når det ofte står vann på overflata så vil plantene sture og i verste fall dø. Det som kanskje er like farlig, er at selv om en ikke kan se vannfloer på jordoverflata, så kan dreneringa eller bortledningen av overflødig vann være dårlig. Det kan føre til høyt vanninnhold i jorda for eksempel i og like under ploglaget. På dårlig drenert jord oppstår ofte oksygenmangel og rotveksten blir redusert. Plantenes produksjonspotensial går dermed drastisk ned. I tillegg vil nitrogenet som er tilført i form av gjødsel, gå over fra nitrat til nitrogenoksyd og tapes i gassform til atmosfæren. Denne prosessen kalles denitrifikasjon og oppstår når det blir for lite oksygen i jorda. Vi har målt denitrifikasjonen til å være 1,5 Om forfatteren: Trond Børresen er ansatt som professor i jordkultur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Hans fagområde er jordfysikk, jordarbeiding, jordpakking og erosjon. Selv om grøfting ikke er sentralt i hans fagområde, er hans grunnleggende kunnskap om jord viktig for å forstå betydningen av at jord er godt drenert. Børresen er født og oppvokst i Brandval. Mange år med arbeid på hjemgården Bjørnstad, vekket hans interesse for en utdannelse innen landbruk, spesielt med vekt på maskiner og jord. Kombinasjonen fuktigere klima og tyngre maskiner kan føre til en stor påkjenning på våre jordbruksarealer og behovet for grøfting øker. til 3 kg nitrogen større pr. dekar på pakket jord sammenlignet med upakket jord. Under veldig ugunstige forhold kan også giftige gasser utvikles i jorda når det blir for lite luft. Vi vet også at planterøttenes evne til å ta opp vann og næringsstoffer reduseres. Ei jord som er godt drenert vil tørke raskere opp etter regnvær og tiden med eventuell oksygenmangel blir begrenset. I tillegg blir jorda mye fortere varm. Det kreves omtrent tre ganger så mye energi for å varme opp ei vannmetta jord sammenlignet med ei helt tørr jord. Der vekstsesongens lengde er en begrensende faktor, blir en god grøftetilstand veldig viktig hvis jorda ikke er selvdrenert. Ei godt drenert jord vil gi mindre overflateavrenning enn ei jord som er dårlig drenert. I utgangspunktet vil dette redusere risikoen for vannerosjon og dermed tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Det viser seg imidlertid at det også foregår noe erosjon gjennom grøftene og på enkelte jordarter kan dette utgjøre en betydelig del av det totale jordtapet. Dette bør likevel ikke

17 brukes som argument for å unnlate å grøfte jorda. På arealer som var grøfta for 30 år siden vil normalt grøftene fungere dårligere enn tidligere selv om de fortsatt tar unna vann. Jorda vil i perioder dermed holde seg fuktigere og dette fører til økt risiko for pakkingsskader på jorda når vi gjør våronna eller høster avlinga under ustabile nedbørsforhold. Vanninnhold i jord er av avgjørende betydning for hvor store skader en påfører jordstrukturen ved kjøring. Vi skal også huske på at dimensjonering av eksisterende grøftesystemer ikke er gjort ut fra dagens størrelse og vekt på de maskinene som brukes i jordbruket. Utvikling mot større og tyngre utstyr vil føre til pakkingen går stadig dypere ned i jorda og noen av dagens landbruksmaskiner er tunge nok til å påvirke jorda nesten helt ned til grøftene. Vi kan også tenke oss at klimaendringer vil gi oss mer nedbør i tilknytning til vekstsesongen. Sammen indikerer dette at eksisterende grøftesystemer er for dårlig dimensjonert for å dekke behovet for drenering i årene som kommer. Om en skal grøfte, blir for mange en økonomisk vurdering og det er ikke alltid lett å anslå merinntektene en får i bedre avling. Det som er viktig å merke seg, er at god grøfting vil virke forebyggende mot ødelagt jordstruktur og gir mer årssikre avlinger. Eksempel på en grøfteplan på innmark fra landbruksforvaltningens arkiv. - det naturlige valget når du skal plante skog Kontakt oss: Thor Olsen Jan Enderud Ola Delviken Landbruksbladet

18 Kulturminneåret 2009 Knut Ola B. Storbråten Konservator i kulturlandskap ved Kvinnemuseet-Museene i Glåmdal Regjeringen har utpekt 2009 til å være Kulturminneår. Dette skal markeres på flere forskjellige måter gjennom arrangementer og informasjon om kulturminner til befolkningen. Temaet for Kulturminneåret 2009 er dagliglivets kulturminner og har to innfallsvinkler. Den første handler om hvilke prosesser som har skapt kulturarven vår, eller sagt på en annen måte; hvor kommer det fra?. Dokumentasjon av kulturminner utgjør den andre innfallsvinkelen, og kan dreie seg om kartlegging av så vel materielle som immaterielle kulturminner. Jordbruk og skogbruk må kunne sies å være i særstilling når det gjelder produksjon og forvaltning av kulturminner, og kulturlandskap over hele landet. I vårt distrikt finner du ikke mange flekker, kanskje med unntak av en liten strekning i Storgata på Kongsvinger, som ikke har utsikt til areal med jordbruk og kulturpåvirket skog. Fra arbeidet med miljøplan i jordbruket kjenner bonden godt til kartlegging av kulturminner og historie på egen gard. Det skorter derfor ikke på kunnskap om viktigheten av å ta vare på kulturminner hos den jevne jordbruker i distriktet. Imidlertid kan det herske ulike oppfatninger om hva et kulturminne kan være. Kanskje kan Kulturminneåret 2009 bidra til å utvide kulturminnebegrepet vårt? Hvor kommer det fra? En av innfallsvinklene på kulturminneåret er som nevnt kunnskap om hva som har skapt kulturminnene våre; Hvor kommer det fra? På gardene i distriktet står mange monumentale bygninger, satt opp i en for lengst tilbakelagt storhetstid da arbeidskraft var billig og markeringsbehovet kanskje i noen tilfeller var tilsvarende stort. I dag oppfatter vi oss sjøl som motebevisste personer med stor innsikt i hva som rører seg av trender ute i Europa og resten av verden. Om fortidens gardbrukere for 200 år siden tenker vi kanskje at disse måtte greie seg av impulser fra sitt eget hode og av skikker i bygda for øvrig. Motebevisstheten var imidlertid like stor den gangen som nå, kanskje til og med enda mer jålete enn oss. Som eksempel kan vi ta empirebygningene i distriktet. Vi ser de blant annet i Øvrebyen på Kongsvinger; kanskje var det nettopp rundt miljøet på festningen de kom først? Siden spredte stilen seg fra Napoleons Europa og festningen til gardene i form av høgreiste, stolte gardshus med vinduer og dører på geledd i streng orden og disiplin. Dokumentasjon Dokumentasjon av kulturminner var den andre innfallsvinkelen, og kan virke mer konkret enn den første. Gardens kulturminner finnes i rikt monn, i huset, stabburet, på låven og midt på jordet. Legger man til at kulturminnene skal gjenspeile hverdagslivet på garden, blir det ikke vanskelig å finne eksempler på gjenstander som kvalifiserer til denne betegnelsen. Gammel redskap er ofte et problembarn på gardene rundt omkring. Ikke sjelden blir treskeverk og høyvogner budt fram for stedets museum som gave. Når museet ofte må takke pent nei, betyr det ikke at redskapene er uinteressante for museet, men at man har et plassproblem. Plassmangel er vel oftest årsaken til at treskeverkene, på tross av opptil flere gullmedaljer, havner på varmen (eller ideelt sett på miljøstasjonen). Imidlertid ville det være best om man sjøl forsøkte å ta vare på et representativt utvalg av gardens driftsapparat som dokumentasjon og formidling til kommende slekter. Noen har tatt denne oppgaven alvorlig og opprettet et eget gardsmuseum på låvekjørsla som uansett ikke er i bruk. All ære til disse! Monument over 200 års håndverkskunnskap. Skjørreir eller kulturminne? Bygninger er tidligere nevnt som eksempel på kulturminner i form av stilhistorisk tilhørighet. Hva så med mindre prangende bygningsmasse på garden uten sikkert opphav i en eller annen europeisk metropol? Uten tvil representerer dette minst like mye hverdagslivet i form av praktiske løsninger på arbeidsoppgaver og bygg til ulik bruk. At en låve, opprinnelig laftet, er påbygd i begge ender og oppover, med skiskjul til fjøs, stall og skåle, tårn til korntørke, og ratt en liten betongkloss som rommer et flisfyringsanlegg, trenger ikke å bety at 18 Landbruksbladet 2009

19 bygningen er et skjørreir, men et synlig bevis på gardens drift og brukernes oppfinnsomhet, gjerne gjennom 2-3 århundrer. Likeens er gardens mange små bygninger med ulike bruksområder; smie, skåle og bryggerhus for å nevne noen eksempler, viktige historiefortellere og altfor ofte fjernet fra garden fordi bruken av dem har opphørt. Kulturlandskapet Hus og gjenstander er håndfaste kulturminner. Kulturlandskapet, produsert og påvirket gjennom ulike typer drift er også kulturminner. Steingarder og røyser er synlige merker etter rydding og drift, skaper variasjon i landskapet og er hjemsted for skapninger av ulik art og popularitet. Også navn på skiftene kan fortelle en historie, for eksempel hvem som har ryddet et jorde. Svenskestykkjet, Finnskjeggækra og Kjonberget er gode navn på skifter som enkelt kan bevares ved å innføre de i gardens gjødselplanleggingsprogram. Til slutt; etter denne oppramsingen å bedømme er det svært mye, både av materiell og immateriell art, som kan betegnes som kulturminner. Hva skal så tas vare på? Spørsmålet har vel omtrent like mange svar som lesere av denne artikkelen. Hensikten med Kulturminneåret må være at hver enkelt får et fornyet syn på hva et kulturminne kan være. De elementene på garden som man har et minne knyttet til, eller man vet har hatt betydning for drift og utvikling av eiendommen uavhengig av alder og kroneverdi, er verdt å ta vare på. Godt Kulturminneår 2009! Navn på de ulike jordelappene på finnegården Åranstorpet på Varaldskogen. Tegningen er laget av Odd Arnstorp og tatt fra en artikkel han skrev i det lokalhistoriske tidsskriftet Solør-Odal nr. 4 i REGNSKAPSFØRING DRIFTSREGNSKAP EiendomsOVERDRAGELSER KOSTPRISJUSTERING VED USKIFTET BO FINANSVEILEDNING KONTORSERVICE LØNNINGER Gågata 13, 2211 KONGSVINGER - TLF FAX Autorisert regnskapskontor i samarbeid med Norges Bondelag INDIVIDUELLE LØSNINGER Landbruksbladet

20 Satsing på økologisk mat i Solør Ingunn Brøndbo Moss, prosjektleder Økoløft i Solør Det norske markedet etterspør økologisk mat. Dette har gårdbrukerne i Solør tatt inn over seg. Nå satses det både på økt produksjon og forbruk av økologisk mat i de tre kommunene. Hovedmålsetningen innen økologisk jordbruksproduksjon er å produsere mest mulig miljøvennlig, og flere og flere studier viser nå at økologisk mat er sunnere fordi den blant annet inneholder mer antioksidanter enn mat som er produsert under mer kontrollerte forhold. Regjeringens satsing på økologisk landbruk Regjering har satt som målsetning at femten prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk innen Som en del av oppfølgingen til dette har staten etablert et toårig samarbeidsprosjekt som kalles Økoløft i kommuner. Det er nå satt i gang 32 Økoløft-prosjekter på landsbasis. Prosjektene er fordelt i 16 av landets 19 fylker, og hele 52 kommuner er med i statens storsatsning på økologisk mat. Økoløft i Solør Solør har et aktivt økologisk produsentmiljø. De tre kommunene søkte derfor etter innspill fra næringa selv om å bli foregangskommuner for både produksjon og forbruk av økologisk mat. Staten innvilget prosjektsøknaden, og prosjekt Økoløft i Solør startet opp i januar Prosjektet eies av kommunene, men både lokale faglag og rådgivingstjenesten sitter i styringsgruppa for prosjektet. Prosjektet er med andre ord godt forankret i den lokale landbruksnæringa. Rådgivingstjenesten gir et bredt tilbud for hvordan du kan komme i gang med økologisk produksjon. Foto: Anne Kristine Rossebø/Solør-Odal Landbruksrådgiving Målsetninger Hovedmålsettingen for prosjektet er todelt, og omfatter både produksjon og forbruket av økologiske produkter i Solør. Hovedmålet for forbruk er at femten prosent av produktene i kommunale kjøkken og kantiner i Solør skal være økologiske innen utløpet av prosjektperioden. Dette innebærer at interesserte offentlige kjøkken, kantiner, skoler og barnehager får muligheten til å øke forbruket av økologiske matvarer i tiden som kommer. Hovedmålsetningen for produksjon er å doble det økologiske jordbruksarealet, som i dag er litt i overkant av daa, fordelt på de tre kommunene. De jordbruksproduksjonene det vil fokuseres spesielt på er korn, proteinvekster, potet og gulrot. Det er videre en målsetning å øke produksjonen av både økologisk svine- og storfekjøtt. Da skoler og barnehager også er i målgruppa for prosjektet vil det også lages et egnet undervisningsopplegg rettet mot barn og unge. Samarbeid En av nøkkelfaktorene for å lykkes i økologisk landbruksproduksjon er å tilføre nok næring til kulturveksten som dyrkes. En av hovedutfordringene vi står ovenfor når det gjelder produksjon av økologisk mat i Solør er en relativ lav dyretetthet kombinert med mye næringsfattig sand- og siltjord. Det er derfor viktig å se på løsninger på samarbeidsformer mellom blant annet husdyrprodusenter og spesialiserte planteprodusenter. Dette vil også inngå som en naturlig del av prosjektet. Gratis førsteråd Solør-Odal Landbruksrådgiving jobber med økologisk produksjon i hele Glåmdals-regionen. Landbruksrådgivinga tilbyr Gratis førsteråd til alle som er interessert i å undersøke muligheten for økologisk produksjon på gårdsbruket sitt. Førsterådet består av et gårdsbesøk, en rapport og dekningsbidragskalkyler som viser den økonomiske forskjellen mellom økologisk og konvensjonell produksjon. Dette tilbudet er gratis, uforpliktende og åpent for alle gårdbrukere. Den økologiske kornkampanjen Økt økologisk kornproduksjon er nøkkelen for å nå målet om økt økologisk matproduksjon. Jordbruksoppgjøret gir et økt tilskudd på 100 kr pr. daa økologisk korn. Vil du vite mer om dette kan du laste ned brosjyren Økologisk korn på: LMD/Vedlegg/Brosjyrer_veiledere_ rapporter/okokorn_ pdf 20 Landbruksbladet 2009

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser

Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Forslag til endringer odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Bo- og driveplikt og arealgrenser Pressekonferanse 5. februar 2008 Høringsnotat Ut på høring i dag Høringsfrist 5. mai Forslag til Stortinget

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond

Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Ofte stilte spørsmål om bruk av skogfond Her vil du finne spørsmål med svar knyttet til regelverket om bruk av skogfond. Vi vil legge inn flere spørsmål etter hvert som aktuelle temaer dukker opp. Klikk

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.06.2010 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 3/10 Gnr 70/2 - Søknad om konsesjon Anne-Liz Lande

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis

KVEKA. 15 kr/fm 3 rundtømmer. 43 kr/lm 3 skogsflis. 27 kr/lm 3 skogsflis KVEKA NR. 1 MARS 2012 Et informasjonsblad til jord- og skogbrukere i Ullensaker og Gjerdrum Fagtur i skogbruket Øvre Romerike Skogeierområde i samarbeid med landbrukskontorene arrangerer tur til Østerrike,

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, desember 2014 Innhold i nr. 1 2014 Innhold Jul på næringskontoret... 1 Miljørådgivning... 2 Skogen i Trøgstad har behov for ungskogpleie hvordan

Detaljer

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW.

fysak GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 IZW. GAUSDAL KOMMUNE Offensiv og spennende Landbrukskontoret i Lillehammerregionen IZW. fysak Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO ØSTRE GAUSDAL, 23.04.2008 Arkivkode V04 08/371-4 Vår

Detaljer

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013.

Sommer på næringskontoret GOD SOMMER! Trøgstad kommune Teknikk og næring. Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013. Innhold i nr. 1 2013. Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, juli 2013 Innhold i nr. 1 2013 Innhold Sommer på næringskontoret... 1 Tilskudd til grøfting... 2 Lurer du på saldoen på skogfondet ditt?... 3 Ikke

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1

SAKSFRAMLEGG SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR 88 BNR 1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:

Detaljer

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking

Søknad om godkjenning av plan for nydyrking LNDBRUKSDEPRTEMENTET Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Les rettledningen på side 2 før søknaden fylles ut Dette skjema er påbudt brukt ved søknader om godkjenning av plan Til GOL kommune (den

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 71/12 Arkivsaksnr.: 14/583 SØKNAD OM OPPHEVELSE AV BOPLIKT I LYUBRÅTEN GNR. 71/12 OG 17 KNUT RUGLAND Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer