I N N H O L D 1. OM Å SKRIVE MASTERGRADSOPPGAVE VED IØR FORSLAG TIL MASTERGRADSOPPGAVER Organisasjon og ledelse...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I N N H O L D 1. OM Å SKRIVE MASTERGRADSOPPGAVE VED IØR... 2 2. FORSLAG TIL MASTERGRADSOPPGAVER... 7. 2.11. Organisasjon og ledelse..."

Transkript

1 I N N H O L D 1. OM Å SKRIVE MASTERGRADSOPPGAVE VED IØR Valg av tema Tidsfrister Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver FORSLAG TIL MASTERGRADSOPPGAVER Foretaksøkonomi Masters theses within commodity market analysis Mikroøkonomi/økonometri Produksjonsøkonomi Energiøkonomi International Economics Microeconomic International Trade-Related Thesis Topics Macroeconomic International Trade-Related Thesis Topics Landbrukspolitikk Makroøkonomi Teoretisk-politisk økonomi Norsk pengepolitikk Finanspolitikk og globalisering Offentlig politikk Markeds- og konsumentøkonomi Miljøpolitikk Miljø- og ressursøkonomi Development Economics Nærings- og bygdeutvikling, distriktspolitikk Organisasjon og ledelse Sosiologi OPPGAVER FRA NILF REGLEMENT FOR MASTERGRADSOPPGAVER VED UMB... 37

2 2 1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR 1.1. Valg av tema Denne katalogen inneholder forslag til temaer for mastergradsoppgaven, innenfor de ulike fagområder og prosjekter som lærere/forskere har ansvaret for. Hensikten med katalogen er at den enkelte student lett skal kunne orientere seg og finne fram til temaer av interesse. Flere av de foreslåtte mastergradsoppgavetemaene inngår i forskningsprosjekter som er i gang ved instituttet. I tillegg tilbyr Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning oppgaver og kontorplasser. Formålet med masteroppgaven er å identifisere problemer innenfor ett av fordypningsområdene i studiet, analysere og foreta en vitenskapelig behandling av problemene. Gjennom arbeidet med oppgaven skal du vise modenhet, refleksjon og analytisk evne. Dette selvstendige arbeidet kan være en viktig inngangsport til arbeidsmarkedet. Du tar selv kontakt med de lærere som har satt opp forslag i katalogen for mer informasjon og inngåelse av avtaler. Søk gjerne informasjon hos flere lærere. Du kan skrive oppgave alene eller sammen med en annen student. Velger du samarbeidslinjen, er det viktig at dere er godt samkjørte og har diskutert samarbeidsforholdet grundig. NB! Studenter ved studieprogrammene Økonomi og ressursforvaltning og Økonomi og administrasjon må ha hovedveileder ved vårt institutt. Hovedveileder må være ansatt i fast vitenskapelig stilling ved Instituttet, (amanuensis/professor) eller forsker med dr. grad ansatt ved IØR. Studienemnda har vedtatt reglement for mastergradsoppgaver, som dere finner på WEB-siden for Studentenes informasjons Torg Tidsfrister 1. års masterstudenter: Skjema for MELDING av mastergradsoppgave leveres ett år før innlevering av mastergradsoppgaven 15. mai/15. nov til undervisningsutvalget (kopi til lærer og student) 2. års masterstudenter: KONTRAKT inngås semesteret før arbeidet med oppgaven tar til. Skjema leveres Undervisningsutvalget 15. nov/15. mai INNLEVERING av mastergradsoppgave 15. mai kl (for høstsemesteret 15. des kl ) i 4 eksemplarer + CD Oppgavene stemples på SiT og 3 av eksemplarene + CD leveres på IØR

3 3 Frist for søknad om utsatt innlevering er 15. april/15. nov til undervisningsutvalget (med anbefaling fra lærer). Maksimum utsettelse er 15. august/15. mars. Grunnlag for utsettelse er uforutsette grunner ikke dårlig planlegging. Studenten(e) skal utforme søknad om utsatt innleverings som fremlegges for det instituttet studenten(e) er tilknyttet under sitt arbeid med gradsoppgaven. Søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder. Grunner som studenten(e)/veileder burde ha forutsett, kan ikke godtas. Søknader uten kopi av forslag til revidert fremdriftsplan og kopi av forslag til fornyet kontrakt mellom studenten(e), veileder og institutt skal automatisk avvises. Søknad om forlenging av fristen skal fremlegges senest 1- en - måned før innleveringsfristen. Studenten(e) gis skriftlig beskjed om utfallet av søknaden. Kopi av brevet oversendes veileder. Søknader om utsatt frist for innlevering innkommet mindre enn 1 en måned før innleveringsfristen, vil ikke bli godkjent med mindre det foreligger for eksempel en legeattest for aktuelt tidsrom Noen retningslinjer for studenter som arbeider med masteroppgaven Oppstart 1. Arbeidet med å velge masteroppgave bør begynne et halvt år før fristen for melding av valg av masteroppgave. IØR utgir egen katalog som også publiseres på egne Web-sider med aktuelle oppgaver samt informasjonsmøter. 2. Valg av masteroppgave skal meldes på eget skjema (finnes på SiT) til IØR. Skjema fylles ut i samarbeid med veileder, men det er studentens eget ansvar å sørge for at skjema leveres innen fristen 15. mai/evt. 15. nov 3. Sammen med veileder skal kontrakt for masteroppgaver utarbeides. Bruk fastsatt skjema (SiT). Studenten har selv ansvar for at skjema leveres/sendes til ekspedisjonen ved det institutt veileder er tilknyttet. 4. I tilknytning til masterkontrakten påpekes følgende: Hvis en masteroppgave skal utføres med veiledere fra to eller flere institutter, skal arbeidsfordelingen på forhånd være avtalt. Hovedveileder skal være ved IØR og skal ha "disposisjonsretten" til masteroppgaven Vær konkret i punktet for budsjett for oppgaven, og foreta klarering hvordan utgifter til felt, laboratoriearbeid, reiser, trykking av oppgaver osv er tenkt dekket. Vær realistisk når fremdriftsplanen for oppgaven lages. Studenten har selv ansvar for ulykker under feltperioden og inngåelse av eventuelle forsikringsavtaler. Som student med masteroppgave i utlandet, har studenten selv ansvar for kontakt med egnet helsepersonell, vaksinering før og under reise, visum, oppholdstillatelse og evt andre nødvendige papirer til det aktuelle land før avreise.

4 4 5. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema (SiT) for dette fylles ut i samarbeid med veileder. Arbeidet er i gang 1. Masteroppgavene ved IØR er på 30 studiepoeng og har ikke spesialpensum. 2. Via studentweb skal man melde seg opp til masteroppgave på lik linje med øvrige emner ved UMB med kode M30-IØR. Oppmeldingsfristene er 15. februar eller 15. september. 3. Studenten har selv et ansvar for å holde jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e), og bør selv foreslå en møteplan med veileder innenfor de gitte rammene for veiledning. 4. Dersom man ikke får en tilfredsstillende veiledning i tilknytning til masteroppgaven, er det studentens ansvar å melde eventuelle problemer videre til instituttet. Man skal da ta kontakt med studieveileder, undervisningsleder eller instituttleder. Det henvises for øvrig til UMBs kvalitetssikringssystem, Arbeid med masteroppgaver. 5. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal. Malene finnes på SiT. Permisjon eller utsatt frist 1. Dersom man har fått innvilget permisjon etter at det er inngått avtale om gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder. Revidert kontrakt leveres til instituttet. 2. Dersom man av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, skal studenten søke til det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må fremmes senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger eget søknadsskjema for utsatt innlevering. Avslutning 1. Et registreringsskjema skal fylles ut og leveres ved innlevering av masteroppgaven. Oppgaven leveres på Studentenes informasjonstorg, og frist for levering av masteroppgave er 15. mai kl (alternativt 15. desember kl ). Hvis aktuell dato faller på lørdag, søndag eller annen fridag, er fristen påfølgende yrkesdag. 2. Masteroppgaven skal diskuteres muntlig innen 6 uker etter innlevering av oppgaven. Dato for muntlig forsvar fastsettes av veileder, som oftest i samråd med studenten. 3. Lykke til med masteroppgaven!

5 Noen supplerende retningslinjer for veiledere for masteroppgaver Oppstart 1. For melding om mastergradsoppgave og inngåelse av kontrakt gjelder de samme retningslinjer som for studenten. 2. IØR skal ha hovedveileder og ha disposisjonsretten til oppgaven. 3. Når det er samarbeid med eksterne veileder, må arbeidsfordelingen være klarlagt på forhånd. 4. Om veileder skal være borte sammenhengende i en lengre periode, må det være klarert med studenten hvordan informasjon skal utveksles og hvem som kan bistå studenten i perioden veileder er borte. Det er veileders plikt å ta ansvar for at studenten har andre som kan ta del i veiledningen ved planlagt fravær. 5. Det er veileders ansvar å påse at man har den kompetansen som er nødvendig for veiledning av masteroppgaven. Veileder bør selv påse at det finnes biveiledere dersom deler av oppgaven er utenfor hovedveileders kompetansefelt. 6. Dersom masteroppgaven skal være konfidensiell må eget skjema for dette fylles ut i samarbeid med studenten. Arbeidet er i gang 1. IØR sine masteroppgaver er på 30 studiepoeng og uten spesialpensum. 2. Veileder er ansvarlig for å følge opp egne mastergradsstudenter. Veileder plikter å gi studenten(e) en faglig og metodisk tilbakemelding av arbeidet. Oppfølging av fremdriftsplaner er viktig for å unngå utsetting av leveringstidspunkt. Det understrekes at studenter kan få avslag i søknader om utsatt innleveringsfrist dersom det er grunner som studenten(e)/veileder burde forutsatt. 3. Veileder plikter normalt å gi studenten 60 timers veiledning inklusive sensurering av masteroppgaven. 4. Dersom studenten av uforutsette grunner må ha utsatt frist for innlevering av masteroppgaven, kan studenten søke det instituttet man er tilknyttet under arbeidet med gradsoppgaven. Denne søknaden skal inneholde en anbefaling fra veileder, forslag til revidert fremdriftsplan og forslag til fornyet masterkontrakt. Søknad om forlenging av frist må studenten fremme senest en måned før innleveringsfrist med mindre legeattest foreligger. Det foreligger ikke eget søknadsskjema. 5. Dersom studenten skal ha permisjon etter at det er inngått avtale om gradsoppgave, plikter studenten å revidere kontrakt for masteroppgave sammen med veileder. Studenten leverer revidert kontrakt til instituttet. 6. Instituttet er ansvarlig for å utpeke ny veileder ved langvarig sykdom, permisjon eller lignende. 7. Alle masteroppgaver skal leveres med UMBs vedtatte forsidemal.

6 6 Avslutning 1. Frist for levering av masteroppgave er 15. mai kl (alternativt 15. desember kl ). Hvis aktuell dato faller på lørdag, søndag eller annen fridag, er fristen påfølgende yrkesdag. 2. Sensurfristen for masteroppgave er 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist (15. mai/15. des). Ferie regnes ikke som grunn til at denne sensurfristen kan utsettes. 3. Det skal være minst to sensorer, derav minst en ekstern, for bedømmelse av gradsoppgavene. Det er instituttstyret som oppnevner sensorer, og det skal skrives kontrakt mellom institutt og ekstern sensor om gjennomføring av sensuren. 4. Gradsoppgaven skal diskuteres muntlig innen 6 uker etter innlevering av oppgaven. Veileder fastsetter tidspunkt for diskusjonen i samarbeid med studenten og sensor. Ved muntlig diskusjon av gradsoppgave utført av en studentgruppe kan sensorene foreta en individuell vurdering av kandidatene Dekning av utgifter til mastergradsoppgaver Studentene kan ikke påregne å få dekket utgifter over instituttets driftsbudsjett. Studentenes muligheter for dekning av utgifter er følgende: 1. Mastergradsoppgaver som inngår i prosjekter ved instituttet. Dette må avtales med veileder. 2. Mastergradsoppgaver som er foreslått fra andre institusjoner med økonomisk støtte. 3. Mastergradsoppgaver som studentene selv klarer å få støtte til De som har fått ekstern finansiering med krav om regnskapsføring ved instituttet, må kontakte regnskapsansvarlig for å ordne overføringen av pengene. Alle utgiftene som søkes dekket må dokumenteres. Veileder skal attestere på bilagene og krav om refusjon leveres for dekning innen innleveringsfristen for oppgaven. * * *

7 2. Forslag til mastergradsoppgaver 2.1. Foretaksøkonomi Økonometriske studier av elektrisitetsmarkedene Risikostyring i foretak: teori og metode Investeringsanalyser og verdsetting av foretak Empiriske analyser av varemarkeder (jordbruksprodukter, matvarer) Kontakt: Ole Gjølberg 7 Gjøre en undersøkelse på omfanget av og erfaringene med outsourcing av lønn og økonomi/regnskap. Mulig kontakt er Salgsdirektør Bjørn Erik Dahl, Visma, tlf , eller I forbindelse med outsourcing, så det finnes det også andre erfaringsundersøkelser å gjøre; for eksempel innen IT-drift. Emnet omfatter både erfaringene for bedrifter og ansatte. Omfanget av målkostnadskalkulasjon (Target Costing) i norske tilvirkningsbedrifter. Dette kan være en undersøkelse basert på utsendt spørreskjema (Qwest eller papirbasert). Vurdere praktisk kalkulasjon i forhold til teorien, Kontakt: Kjell Gunnar Hoff Kalkulasjonsmodeller i foretak: teori og metode Finansiell analyse av foretak: nåsituasjon og forbedringspotensiale Økonomiske styringssystemer i foretak: teori og metode. Kontakter: Svein Kolstad Hansen og Kjell Gunnar Hoff Masters theses within commodity market analysis The Department is establishing a research group within commodity market analysis. The Commodity Market Group (CMG) will consist of several members from the IOR staff, viz. In addition, the CMG may be supplemented with an Adjunct Professor from Texas A&M University.

8 8 Commodities Commodities will be defined widely: agricultural commodities, metals, energy (oil, petroleum products, electricity, coal). Studies involving financial market data will also be relevant. Market analysis Econometric studies of market structures, price and quantity relationships; time series, cross sectional data, panel data Thesis writing and supervision Students writing their theses on commodity markets will work in a group, closely connected to the CMG. There will be organized workshops in which both students and CMG-members will participate in order to develop hypotheses, discuss methods etc. Contact: Ole Gjølberg, Atle Guttormsen, Marie Steen, Olvar Bergland Mikroøkonomi/økonometri Innen foretaksøkonomi er det mange aktuelle oppgaver i skjæringspunktet markedsanalyse(mikroøkonomi)/foretaksøkonomiske beslutningsproblemer/økonometri. Slike oppgaver kan for eksempel dreie seg om: økonometriske analyser av (internasjonale) matvaremarkeder og strategisk tilpasning for produsenter tilbuds- og etterspørselsanalyser og risikostyring Det kan også være aktuelt å skrive oppgaver innenfor produksjonsplanlegging/operasjonsanalyse. Dette kan dreie seg om problemstillinger hentet fra metodedelen i hovedkurset (BUS330) eller kurset i beslutningsmetoder (BUS230) Endelig vil vi kunne veilede oppgaver som tar utgangspunkt i markeds- og regnskapsanalyse, for eksempel historiske analyser av regnskaper til ett eller flere foretak kombinert med analyser av markedene disse foretakene opererer på, herunder eventuelt pris- og etterspørselsprognoser. Studentene oppfordres til selv å finne fram til interessante foretak. Kontaktpersoner: Ole Gjølberg/Marie Steen/Atle Guttormsen Analyse av finansmarkeder (BUS320) Oppgave 1: Test av den relative avkastningen til aktiv forvaltede verdipapirfond Teste ulike parametere på mer/mindreavkastning Fondes utvikling i størrelse Mindreavkastning i x måneder indikerer mer/mindreavkastning Rangering blant ulike rating byråer indikerer mer/mindre avkastning. Forvalters eierskap i forvaltningsselskapet Oppgave 2: Modelere en VAR modell som vi kan benytte i porteføljeopptimeringen Hvilke tidsserier (lengden på tidsseriene) gir best prediksjon på f eks 12 mnd sikt Kontaktpersoner: Ole Gjølberg, Eyvind Solbu

9 9 Effektivitetsanalyser Effektivitetsanalyser blir brukt på mange område for å finne fram til tekniske og økonomiske effektive foretak. Dette gjeld både i privat og offentleg sektor. M.a. kan effektivitetsanalyse nyttast til finne marginal kostnadene ved effektiv drift. Det er aktuelt å nytte både Data Envelopment Analysis (DEA) og Stochastic Frontier Analysis (SFA) av analyse ulike sektorar. Kontakt: Olvar Bergland Bayesianske metodar i økonometri Bayesiankse metodar vert meir vanlege i økonometriske analyser. Det er aktuelt å samanlikne resultatet frå tradisjonelle økonometriske metodar med resultatet frå Bayesianske metodar som tek omsyn til tidlegare (prior) informasjon. Kontakt: Olvar Bergland Produksjonsøkonomi Økonomien ved norsk produksjon av snittroser Økonomien ved norsk produksjon av slageagurk Muligheter for helårsproduksjon av ulike tomatkvaliteter i Norge? Fôr til aquakulturnæringen: a. Alternativer for fiskeolje? i. Fiskeolje er i dag hovedleverandør av omea-3-fettsyrer inn i fôrresepten. Fiskeoljen kommer fra fisk, og det trengs 3-4 kg fisk for å produsere 1 kg laks. Omega-3-fettsyrene i fiskeoljen kommer opprinnelig fra mikroalger. b. Produksjon av mikroalger i Norge aktuelt? I tilfelle hvilke forutsetninger må være oppfylt? Veileder: Aman. Marie Steen, IØR, Prof. Hans R. Gislerød, IPM Økonomi i mjølkeproduksjon, Hovedoppgave knyttet opp mot NFR-prosjektet: Løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Dyrevelferd og ulike bygnings- og mekaniseringsløsninger i større løsdriftsfjøs er tema i prosjektet. Prosjektarbeidet ved IØR dreier seg om økonomiske konsekvenser av alternative løsninger. Hovedoppgaven kan være en foretaksøkonomisk oppgave hvor en konsentrerer seg om bedriftsøkonomiske forhold. Alternativt kan en velge å legge større vekt på å diskutere økonomi i mjølkeproduksjon i forhold til landbrukspolitikk. NFRprosjektet har en egen hjemmeside: Kontaktperson: Grete Stokstad

10 2.2. Energiøkonomi 10 Forslag fra Econ Analyse til tema for masteroppgaven innen kraftmarkedet: Kjernekraftens tilpasning til kraftprisene. Bakgrunn: Det ser ut til at kjernekraftanlegg i ulike land har en litt ulik måte å tilpasse seg på. Målet med oppgaven er å kartlegge hva som er det mikroøkonomiske grunnlaget for tilpasningen og eventuelle tekniske skranker. Hva er marginalkostnadene i ulike tidsperspektiv (time, døgn, uke, landingssesong?) (Markedsimplikasjoner kan eventuelt testes i SPOT-modellen.) Produksjonsmønster i danske kondenskraftverk. ECON har kartlagt alle kondensverk i Danmark, og har funnet en marginalkostnad for hvert enkelt verk. For året 2003 simulerte vi produksjonen time for time for de enkelte verkene. Resultatet ble en mye større simulert produksjon enn faktisk produksjon. En student kan sammenligne simulert produksjon med faktisk produksjon og sjekke i hvilke konkrete verk vi bommer mest, og prøve å få rede på hvorfor. Effektivitet i ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Ulike land har tatt i bruk ulike virkemidler for å fremme fornybar kraftproduksjon. Oppgaven bør gi en oversikt over modeller som er i bruk i ulike europeiske land og drøfte incentivegenskapene og i hvilken grad de fremmer samfunnsøkonomisk effektivitet. EUs vanndirektiv kan legge begrensninger på reguleringen av produksjonen i vannkraftverkene i mange elveløp i Norden. Oppgaven kan vurdere implikasjonene av dette på prisdannelsen og fleksibiliteten i vannkraftsystemet. Her er det aktuelt å gjøre modellsimuleringer av markedet (SPOT-modellen) med ulike antagelser om hvordan vannkraftproduksjonen påvirkes. Lokaliseringssignaler for å fremme optimal lokalisering av ny kraftproduksjon i et internasjonalt kraftmarked. (Eksisterende virkemidler og drøfting av problemer) Hvilken rolle vil kraftvarme (CHP) spille i Europa i relasjon til EUs direktiv om fornybar kraftproduksjon Samfunnsøkonomisk analyse av utbygging av fjernvarme. Det er aktuelt å vurdere konkrete prosjekter, eventuelt også makrovurderinger og sammenlikninger av Nordiske land /evaluering av kostnader. (Ikke alt i en oppgave, her er det mat for flere ) Hovedveileder for disse oppgavene må være: Torstein Bye, eller Anders Lunnan Kontaktpersoner IØR: Henrik Lindhjem ECON: Jan Bråten Prisvariasjon I et vannkraft system skal prisene være like over hele døgnet. Noen av grunnene til at de varierer så mye er fordi vi er en del av et termisk system. En årsak som også kan være viktig er produksjonen fra elvekraftverk. Analysene går ut på å sette opp et datasett basert på tilsigsserie fra NVE (døgn) for 63 regioner. Oppgaven kan være i retning av: Vurdere

11 11 andelen elvekraft i de ulike regionene, og estimere en sammenheng med prisene i regionene og se om det er en sammenheng med overføringsbegrensinger. Kontaktperson: Torstein Bye Vindkraft Hva er eksternalitetene knytte til vindkraft? En kan for eksempel sjekke endringar i eigedomsprisar før-etter eller ved like typar områder med-utan vindmøller, i Danmark eller California eller Frankrike eller England. Knyte dette opp mot eigedomsverdiar i aktuelle norske utbyggingsområde og berekne kostnader. Ein survey over verdsetjing av vindkraft kunne vere ein del av oppgåva. Det krev eit førearbeid for å finne ut om det finst data og er gjennomførbart utan datainnsamling Kontaktperson: Torstein Bye Biobrensel fra tidligere beitemark. Flere rapporter viser at Norge gror igjen, det finnes også flere bildeserier fra de siste 100 år som viser det samme. Hovedgrunnen til dette er omlegginger av drifta i landbruket, beitedyrene er for en stor del borte. Flere steder i Norge klager reiselivsnæringa over at utsikt og kulturlandskap forsvinner og skjøtsel av kulturlandskap har kommet inn som en viktig del av et multifunksjonelt landbruk. På de tidligere beitemarkene kommer det i første omgang opp lauvskog av liten industriell verdi og det har fra flere hold vært reist spørsmål om virke fra disse områdene kunne brukes som biobrensel og at en samtidig kunne få et mer ønsket kulturlandskap. Skogforsk har et prosjekt i gang der en ser på skjøtsel av slike områder og på ulike logistikkløsninger. En mulig masteroppgave ville være å utrede kostnadseffektive løsninger for å ta ut biobrensel fra slike områder. En annen vinkling er å fokusere på landbrukspolitiske og miljøøkonomiske aspekter. Hvor mye er et åpent kulturlandskap verdt for samfunnet? Hvor mye er det rimelig at samfunnet gir i støtte for dette? Hvor mye støtte trengs for at biobrenselutnytting skal være lønnsomt? Hvordan kan politikk på dette området innpasses det nye WTO-regimet? Oppgaven vil kunne knyttes opp mot et strategisk instituttprogram ved Skogforsk, dette programmet startet opp våren Kontaktperson: Anders Lunnan Samfunnsøkonomisk analyse av introduksjon av bioenergi i meierisektoren. Flere vinklinger av oppgaven er mulig, vurdering av konkrete prosjekter, studier av policytiltak, sammenligning med situasjonen i Sverige. Kontaktperson i Tine: Christoffer Fremstad, IØR: Anders Lunnan Forsyningssikkerhet for elektrisitet - Internetsurvey I regjeringens energipolitikk står forsyningssikkerheten helt sentralt. Kraftkrisa i Midt- Norge, og behovet for import av 5-10 % av vårt årlige strømforbruk nasjonalt viser tydelig hvor sårbar vår elektristetsforsyning er. Økende frekvens av ekstremt vær har også vist hvor utsatt vårt gamle strømnett er, og det er et stort behov for opprustning av våre kraftlinjer. Mens bedriftsøkonomiske nytteeffekter av økt forsyningssikkerhet i form av lavere hyppighet av strømavbrudd er relativt lett å dokumentere, er nytteverdien for befolkningen av økt leveringssikkerhet lite kjent (både i Norge og ellers i Europa). Det er

12 12 derfor behov for betalingsvillighetsundersøkelser blant norske husstander i form av Betinget Verdsetting (Contingent Valuation) og /eller Valgeksperimenter (Choice Experiments) for å dokumentere hvor stor husstandenes velferdsøkning er som del av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av lavere hyppighet av strømavbrudd. En slik undersøkelse kan foretas som en internettsurvey. Energibedriftenes Landsforbund (EBL) har også vist stor interesse for denne problemstillingen, og vil kunne bidra med veiledning og ressurser. Kontaktperson IØR: Ståle Navrud, Miljøkostnader av kraftlinjer og elektrisitetsproduksjon Stor satsning på nye fornybare energikilder i Norge kan også ha negative miljøeffekter, og dermed være samfunnsøkonomisk mindre lønnsomme enn en skulle tro ved første øyekast. Vindkraft og mikro/mini/små vannkraftverk medfører landskapestiske inngrep. Det er derfor viktig å dokumentere miljøkostnaden av disse fornybare energikildene (i tillegg til investerings- og driftskostnad) for å kunne sammenligne full samfunnsøkonomisk kostnad av disse energikildene med vannkraft, gasskraft og importert kullkraft. Dette kan gjøres ved overføring av verdier fra utenlandske studier (for eksempel ved å gjøre meta-analyse av tidligere norske og utenlandske Stated Preference-undersøkelser (Contingent Valuation og Choice Experiemnents) og Eiendomsprisstudier (Hedonic Price-studier), og ved å gjennomføre nye slike verdsettingsstudier i Norge. Satsing på ulike energikilder gir også ulikt behov for kraftlinjer, som også medfører store miljøkostnader p.ga. landskapsestetiske effekter og mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, og Torstein Bye Nettariff, lokal variasjon og effektivitetsanalyse Tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft vert delvis bestemt gjennom ein analyse av og samanlikning av den tekniske og økonomisk effektiviteten til nettselskapa. I tillegg skal tariffen tanke omsyn til lokal variasjon i vær, topografi, busetting og annan infrastruktur. I den samanheng er det aktuelt å analysere konsekvensane av variasjon i vær og topografi på kostnivået. Det er aktuelt å nytte både DEA og SFA metodikk her. Kontakt: Olvar Bergland Ny nettariff og investeringsanalyse NVE har innført eit nytt system for å fastsetje tariffen i distribusjonsnettet av elektrisk kraft, mao er reglane for korleis investeringskostnadene vert teke med endra. Det er aktuelt å analysere korleis investeringar vert påverka av det nye tariffsystem og korleis investeringar påverkar framtidig tariff. Kontakt: Olvar Bergland

13 International Economics Microeconomic International Trade-Related Thesis Topics 1. An assessment of a regional trade area (trade and/or investment integration) 2. An assessment of "green box" nature of fully decoupled payments in the US (or elsewhere) for a particular commodity (1995-present) 3. Labour migration issues in the EU and the effect on labour markets 4. Enlargement issues for the EU and/or a particular country (sect oral analysis) 5. Providing for NTCs under a country's agricultural programs and trade policy regime 6. An assessment of changes in domestic support rules under the Doha Development Round for a particular country for a particular commodity (ies) 7. An assessment of changes in market access rules under the Doha Development Round for a particular country for a particular set of commodities 8. The implications of China's development for world trade in textiles or commodities 9. A study of the primary users of export subsidies and the implications of the elimination of export subsidies 10. A study of the primary users of TRQs and market access alternatives to their use after the Doha Development Round 11. Performance of marketing boards or state-trading enterprises for trade in agricultural commodities 12. Evidence of developing countries participation in and use of the WTO processes and procedures to pursue their interests 13. The looming US-EU trade war: the case of Airbus and Boeing 14. The use of anti-dumping: implications for the WTO 15. The concerns over international capital and multilateral rules on investment 16. Changes in the GATS and implications for developing countries (or a particular country) 17. An assessment on whether trade liberalization or other policy measures determine GDP growth in developing countries (a country in particular) 18. An assessment of preferential trade arrangements between the North and South: a case study 19. An assessment of product/service market integration in the EU (sectoral analysis) 20. Testing the law of one price in markets within the European Union Macroeconomic International Trade-Related Thesis Topics 1. The effect of WTO accession on capital flows to China (or another country) 2. The effect of globalization on income distribution in a country 3. The case for a flexible exchange rate in China or other emerging market economy with a fixed regime 4. The relation of the public sector debt and economic performance (country-specific study or country comparisons over a period of years) 5. The decline in the US dollar: comparisons with dollar declines since the 1970s 6. The relation of household debt and economic performance (Country-specific study or country comparisons over a period of years) 7. Currency board performance: case studies of selected countries 8. An assessment of an economy in transition: performance of macroeconomic indicators and social indicators

14 14 9. Comparisons of macroeconomic performance and social indicators in economies in transition: lessons from the choice of economic restructuring 10. Changing demographics in the EU (or in a particular country): implications for the macro economy 11. An economic assessment on the decision to remain outside the EMU (Denmark, Sweden, UK) 12. An economic assessment on the decision to remain outside the EU or EMU: Implications for Norway 13. A study/assessment of the importance of international capital markets for developing countries 14. The macroeconomic implications (e.g. employment) of outsourcing on trade in goods or services (from the perspective of some country) 15. A study of capital markets in newly acceding EU countries (or particular country) 16. Ireland's development strategy as a model for a newly acceding country 17. A case for reforming the Stability and Growth Pact of the EMU 18. An assessment of inflation targeting: the case of a specific country 19. A macroeconomic assessment of regional economic integration 20. Capital controls as a means of macroeconomic stability and growth 21. Domestic savings and long-term macroeconomic growth implications in developing countries 22. Testing purchasing power parity Kontaktperson: Roberto Garcia 2.4. Landbrukspolitikk Ny WTO-avtale, virkemidler som fremmer entreprenørskap Oppgaven går ut på å utforme et virkemiddelsystem som fremmer konkurranse og entreprenørskap, samtidig som støtteordningene er forenlig med kravene i en ny WTO-avtale. Se civita-rapport, 2006:www.civita.no Jordbruketsomstillingsproblemer En analyse av norsk jordbruksomstilling med hensyn på geografisk lokalisering av ulike produksjoner og endringer i bruksstrukturen over tiden Markedsregulering Virkningene av ulike former for markedsregulering i markedet for svinekjøtt Jordbruketsinntektsteorem: Bøndene bestemmer selv den inntekten de får uavhengig av jordbrukspolitikken Oppgaven tar sikte på å teste ulike hypoteser for å klare hvorfor bøndenes årsinntekt synes å være lite påvirket av størrelsen av overføringene som gis til jordbruket Masteroppgaver innenfor jordbrukspolitikken i emner som studentene selv foreslår

15 15 Rovdyr: Delproblemer: Inntektsmuligheter o Etterspørsel etter rovdyr i naturen o Jakt på rovdyr o Rovdyr safari Kostnadene ved rovdyr o Skader på sau o Tap av jaktinntekter Frykt og ulemper ved å ha rovdyr i lokalsamfunnet Kostnader ved offentlig forvaltning ved dagens system Elgkjøtt alternativ til tømmerproduksjon Lav tømmer pris, stigende etterspørsel etter rekreasjon, jakt og økologisk kjøtt gjør at elgforvaltning er viktig. Delproblemer: Optimal elgbestand: antall elg, optimal alders- og kjønnsammensetning Fordeling og konflikt mellom grunneiere med ulik mengde elgbeite på eiendommen Tidspunkt for elgjakten Ulike jaktmåter, drevjekt, hund osv. Eiendomsrett til naturressursene i historisk sammenheng Delproblem: Sedvane og hevd Jordloven Konsesjonsloven Frivillig vern av skog Jordbrukets organisasjoners holdning til privat eiendomsrett Jordleie Landbrukspolitikkens virkning på entreprenørskap Det er for øvrig anledning til å komme med egne forslag. Kontaktperson: Normann Aanesland Muligheter for bruk av felles utmarksressurser til privat næringsvirksomhet Felles utmarksressurser, som vilt- og fiskebestander, kan brukes i privat næringsvirksomhet, og dermed bidra til å skape økonomisk grunnlag for lokal sysselsetting og bosetting. En kan for eksempel tilby "opplevelsespakker" med overnatting, guiding og bevertning eller lignende i forbindelse med storviltjakt i felles jaktvald. En grunneier som ønsker å utvikle slike tilbud er avhengig av samarbeid med, eller aksept fra, de andre grunneierne. Mastergradsoppgaveprosjektet bør undersøke hvilke muligheter og hindringer

16 16 som finnes for å oppnå slikt samarbeid. Ulike metodiske innfallsvinkler kan tenkes, men mest aktuelt er det å undersøke situasjonen i et mindre antall grunneierfellesskap ved hjelp av intervjumetoder. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Fordeling av utbytte fra jakt Med eiendomsretten til utmark følger det også jaktrettigheter. Dette betyr at et stort antall nordmenn eier rettigheter til jakt på elg og/eller hjort. På grunn av fellingskvotesystemet kan de aller fleste av disse kan bare utnytte rettighetene i samarbeid med andre grunneiere. Dette fører til at en må ha felles ordninger for hvordan jakten skal drives, hvem som skal få delta, og hvordan utbyttet skal fordeles. Det er store regionale og lokale forskjeller mellom disse ordningene. Mastergradsoppgaveprosjektets mål bør være å finne ut mer om hvordan ordningene har oppstått, hva forskjellene mellom ordningene skyldes, og hva slags konsekvenser de får for nabofellesskap og lokale samarbeidsrelasjoner. Det bør brukes et komparativt undersøkelsesdesign, der en sammenligner et begrenset antall grunneierlag eller tilsvarende organisasjoner. Utvalget av slike organisasjoner bør gjøres med tanke på at de skal være systematisk forskjellige fra hverandre med hensyn til hvordan en fordeler forpliktelser og utbytte i forbindelse med jakten. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Storviltforvaltning, jaktrettigheter og jaktdeltakelse i Norge og Sverige En sammenligning av norsk og svenske lovgivning omkrig rettigheter til storviltjakt, og av de av hvilke forskjeller som måtte finnes i organiseringen av jakten i de to landene, spesielt med tanke på å finne ut hvilken betydning eiendomsstrukturene kan ha hatt for utforming av lovverk og praktisk organisering. Veileder: Sigurd Rysstad Biveileder: Odd Gåsdal, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.5. Makroøkonomi Teoretisk-politisk økonomi Problemstilling: Klassisk økonomi som paradigme. En vitenskapshistorisk og vitenskapsfilosofisk diskusjon. Veiledere: Terje Kvilhaug og Per Halvor Vale

17 Norsk pengepolitikk 17 Et tema hvor det er mulig med flere oppgaver, alt avhengig av hvilken problemstilling en vil ta opp. Eksempler på problemstillinger: Fra fastkurspolitikk til et inflasjonsmål. En historisk orientert oppgave om begivenheter og erfaringer som førte til den nye pengepolitiske forskriften i Veileder: Per Halvor Vale Inflasjonsmålet En teoretisk-empirisk orientert oppgave om pengepolitikkens utforming. Hovedproblemstilling: Hva er fordel og ulempe ved å ha et inflasjonsmål, og hva er erfaringene med å ha et inflasjonsmål? Veileder: Per Halvor Vale Kvantifisering av NAIRU Det har i flere sammenhenger interesse av å vite hvor stor likevektsledigheten, NAIRU (Non-accelerating Inflation Rate of Unemployment), er. Hovedproblemstilling: Å kvantifisere NAIRU på norske data, dvs. å finne den minste arbeidsledighet som er forenlig med konstant inflasjon. De(n) som skriver oppgaven bør være kyndig og interessert i økonometri Veileder: Per Halvor Vale Finanspolitikk og globalisering Stabiliseringspolitikk Mulighetene i en global økonomi til å stabilisere den økonomiske utviklingen i et land ved finanspolitiske tiltak. Problemstilling: Studere norsk finanspolitikk de senere år og kartlegge virkningene på sysselsetting og produksjon. Veileder: Per Halvor Vale Handel med matvarer Eksempler på problemstilling - Regimet for internasjonal handel med matvarer, hvem tjener og hvem taper?

18 18 - Hvorfor er fattige land fattige, og hvordan kan slike land snu utviklingen og få økonomisk vekst? - Dagens regime for internasjonal handel, er det forenlig med effektiv miljøpolitikk Veileder: Per Halvor Vale Offentlig politikk Bompengefinansiering av veier og politikk Et teoretisk og empirisk studium av hvilken finansieringsmåte - bompenger eller over skatten - som gir størst samfunnsøkonomisk overskudd. Veileder: Per Halvor Vale Offentlig eie, drift, konkurranseutsetting og/eller privatisering Et teoretisk og empirisk studium av tjenesteproduksjon som tradisjonelt produseres i offentlig sektor. Er det noe å vinne ved å konkurranseutsette eller å privatisere virksomheten? Veileder: Per Halvor Vale Fra Folketrygd og Petroleumsfondet til Pensjonsfond Oppgave(r) relatert til demografisk utvikling og sikring av framtidig pensjon i Norge. Hovedproblemstilling: Hva gikk galt med Folketrygden Omgjøring av Petroleumsfondet til et Pensjonsfond Trenger vi et pensjonsfond? Veileder: Per Halvor Vale Det politisk korrekte supermenneske Ukentlig skriver de store avisene om spørreundersøkelser blant vanlig folk. Det bildet som tegnes av gjennomsnittsnormannen i disse undersøkelsene stemmer dårlig overens med andre datakilder. I spørreundersøkelsene trener folk mye, de går ofte på kulturelle arrangementer som opera og ballet, de prioriterer tid med barna framfor arbeid, de investerer i etiske fond, de er veldig opptatt av å opprettholde norsk landbruk, de kan være forbilder for sine barns drikkevaner osv. I følge spørreundersøkelsen er gjennomsnittsnormannen et politisk korrekt supermenneske. Et søk på Aftenposten, VG, DN og Dagbladet nettsider gir til sammen flere tusen treff på MMI, Gallup, ACNielsen og Norsk Statistikk. Dette er et omfattende datamateriale som aldri har vært sett i sammenheng. Hvordan beskriver Ola Normann seg, og hvordan stemmer dette overens med andre datakilder? Dette er en hovedoppgave som passer bra for en eller to studenter som kan tenke seg å systematisere den tilgjengelige informasjonen, og ta kontakt med ulike aktører for å få bekreftet eller avbekreftet det inntrykket som blir gitt i spørreundersøkelser. Hvis

19 19 ønskelig kan oppgaven fokusere på for eksempel økologisk, etisk, og lokal mat, og kun ha eksempler fra andre områder. Kontaktperson: Frode Alfnes Er bonden lykkelig? Er bonden like lykkelig som andre, og hva avgjør hvor lykkelig bonden er? I de senere årene er det internasjonalt gjort mye forskning på lykke, og hva som er avgjørende for om personer føler seg tilfreds med livet. Springer Science har til og med en egen journal som heter Journal of Happiness Studies. Analyser av subjektive lykke gjøres i stor grad ved å be personer svare på et spørreskjema om sin egen tilfredshet med livet, for deretter å analysere hvilke faktorer som påvirker personenes subjektive lykkefølelse. En innføring i forskningsområdet er gitt i følgende artikkel som kan lastes ned fra Professor Ruut Veenhoven hjemmeside (http://www2.eur.nl/fsw/research/veenhoven): Veenhoven, R. The greatest happiness principal: Happiness as an aim in public policy Chapter 39 in Positive Psychology in Practice. Editors: Alex Linley and Stephen Joseph. John Wiley and Sons, Inc. 2004, Hoboken, N.J., USA. Artikkelen kan lastes ned fra: Kontaktperson: Frode Alfnes 2.6. Markeds- og konsumentøkonomi Har genmodifisert mat en framtid? De siste årene har det vært en stor debatt rundt genmodifisert (GM) mat i Norge og mange andre land. Det er store ulikheter i lovgivning, produksjon og forbruk mellom land. Land som Norge og EU har i meget liten grad tillatt produksjon av genmodifisert mat, mens USA, Kina, India og flere andre land har hatt en sterk vekst i produksjonen av GM-mat. Konsumentholdningene er også meget ulike i forskjellige land, og en rekke studier har analysert konsumentholdninger og betalingsvilligheten for GM-matvarer. Forbrukere i Storbritannia, USA og Kina er for eksempel mer positive enn forbrukere i Norge, Frankrike eller Japan. Det åpner seg en rekke problemstillinger som kan drøftes ved hjelp av eksisterende litteratur. Noen mulige problemstillinger er: (i) Hvilke fordeler og ulemper har genmodifiserte matvarer nå og hvordan vil disse fordelene og ulempene endre seg etter hvert som det introduseres stadig nye GM-produkter? (ii) Hvilke politiske rammebetingelser og lovgivning står matvareindustrien overfor når det gjelder GM-mat i ulike land? Blir reguleringen mer eller mindre streng over tid?

20 (iii) (iv) 20 Hvordan er utviklingen i produksjonen av GM-mat i ulike deler av verden? Hvilke holdninger har konsumenter og produsenter til GM-mat i ulike land? Kontaktperson: Kyrre Rickertsen (e-post: Overvekt og livsstil, en spørreundersøkelse Fedme er en viktig helserisiko for å utvikle sykdommer som sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, slag og ulike former for kreft. De siste 20 årene har overvekt blitt et raskt økende problem i den rike delen av verden. Andelen av befolkningen som er fete (dvs. har en Body Mass Index (BMI) over 30) har økt fra 15 % i 1976 til 31 % i 2000 i USA. Videre er 64 % av den voksne befolkningen overvektig. I de nordiske land har enda ikke utviklingen kommet så langt, men 6 % av Norges befolkning, 9 % av Sveriges og Danmarks befolkning og 11 % av Finlands befolkning er klassifisert som fete. Denne utviklingen skyldes hovedsaklig livsstil. Ernæringseksperter frykter at hvis vår livsstil beveger seg i retning av livsstilen i USA, så vil vi få tilsvarende problemer med overvekt her. Overvektigheten skyldes i stor grad fysisk inaktivitet og for stort inntak av usunne matvarer. Jeg er en del av en internasjonal gruppe som ønsker å studere disse sammenhengene i ulike europeiske land og USA. Vi vil utføre en spørreundersøkelse. I spørrerundersøkelsen så vil vi spørre om variabler som vekt, høyde, kroppslig aktivitet, bilkjøring, matvareinntak hjemme og på restauranter, helsekunnskap så vel som sosioøkonomiske variabler som alder, inntekt og utdannelse. I første omgang kan det være aktuelt å utføre en begrenset survey for å teste spørsmålene, og en slik survey vil passe meget godt som tema for en hovedoppgave. Kontaktperson: Kyrre Rickertsen (e-post: Norsk og utenlandsk mat I årene som kommer er det ventet kraftig reduserte tollsatser og dermed økt prispress på norske matprodusenter. Selv om tollsatsene reduseres vil norske matprodusenter kunne ta en høyere pris enn verdensmarkedsprisen. Dette skyldes at norske forbrukere er opptatt av opprinnelsesland. Det er av stor interesse å undersøke hvilke norske produkter som kan ta en høyere pris og hvilke som ikke kan det. De produktene som ikke kan ta en høyere pris står overfor større utfordringer og vil trolig slite i framtidens matmarked. I tillegg er det av stor interesse å undersøke hvilke opprinnelsesland som utgjør den største trusselen mot norsk matvareproduksjon. Prisen norske matprodusenter må forholde seg til er summen av prisen i de ulike landene pluss merprisen som norske forbrukere er villige til å betale sammenlignet med produkter fra de ulike landene. Kanskje er det ikke verdensmarkedsprisene som er det største problemet men prisene som våre naboland kan levere til. Dette er en oppgave som passer godt for en eller to studenter som kan tenke seg å gjennomføre en forbrukerundersøkelse om holdninger og betalingsvillighet for ulike typer matvarer. Andre produkter som kan sees på er: a) Lokal mat, b)økologisk mat, c) Funksjonell

21 21 mat, d) Etisk riktig mat, og e) Spesialiteter. Kontaktperson: Frode Alfnes Functional food Functional food vil si mat med en spesiell helsegevinst. Instituttet er med i et internasjonalt nettverk som dekker ulike sider ved functional food - fra bioteknologer og ernæringsspesialister til økonomer. En skal i første rekke studere functional food laget på basis av melk- og meieriprodukter. I denne forbindelse vil det være av interesse å få hovedoppgaver som tar for seg konsumentens forhold til slik functional food. De sentrale problemstillinger kan være: - Hva er konsumentens generelle holdning til slike produkter - Hvilke konsumentgrupper er positiv til slik mat - Hvilke helseeffekter håper de å oppnå - Hva er deres betalingsvillighet for slike produkter Veileder: Per Halvor Vale og Frode Alfnes Markedskonsentrasjon i finansiell sektor og nyetablering Restrukturering i finansiell sektor har ført til færre, men større, aktører og geografisk sentralisering. Mindre konkurranse mellom finansinstitusjoner i distrikta kan ha negative konsekvensar for det lokale næringslivet, og kan hende særleg for nyetablering. Det er av interesse å forstå betre samspelet mellom finansinstitusjonar og lokal nyetablering både på grunnlag av konkurranse- og distriktspolitikk. Kontakt: Olvar Bergland 2.7. Miljøpolitikk Behandling av kommunale frikluftsområder, bevaring av strandarealer i Oslofjordområdet. Nye retningslinjer påvirker kommunenes handlinger. Det er av interesse å undersøke betydningen av rikspolitiske retningslinjer for arealbruken. Kontaktperson: Frode Gundersen Lokale- og statlige institusjoner i behandlingen av utmarksområder Det er bl.a. av interesse å undersøke fjellstyrenes eller tilsvarende institusjoners handlemåte i utkantene. Kontaktperson: Frode Gundersen

22 22 Studie av forholdet mellom landbruk og miljøvern Kontaktperson: Frode Gundersen 2.8. Miljø- og ressursøkonomi Bayesianske metodar i verdsetjing Bayesiankse metodar vert meir vanlege i økonometriske analyser. Det er aktuelt å samanlikne resultatet frå tradisjonelle økonometriske metodar med resultatet frå Bayesianske metodar innanfor verdsetjing av miljøgode, for nytteoverføring (benefit transfer) og meta-analyse. Kontakt: Olvar Bergland Kulturlandskap: bevaring eller karbonlagring? Det er mange grunnar til at det åpne kulturlandskapet er verdifullt; m.a. kulturminne, estetikk, biologisk mangfold og turisme. Auka vekt på CO2-lagring i skog gjennom klimaavtaler gjer at aktiv planting av skog i kulturlandskapet vert meir aktuelt. Det er dermed interessant å gjennomføre ei vurdering av bruken av kulturlandskapet i lys av skogplanting som eit verkemiddel for avbøting av CO2-utslepp. Ei slik vurdering kan vere basert på tradisjonell nyttekostnads analyse og/eller opsjonsteori. Kontakt: Olvar Bergland Usikkerhet, opsjonsverdi og nytte-kostnadsanalyse Kontakt: Olvar Bergland Usikkerhet og optimal hausting av biologiske ressursar Utforming og utvikling av beslutningsmodellar for optimal hausting av ein biologisk ressurs under usikkerhet. Kontakt: Olvar Bergland Usikkerhet og optimal læring I ein beslutningssituasjon med usikkerhet er usikker informasjon verdifull, men verdien avheng av både preferansane og korleis informasjonen vert nytta. Spørsmålet er kva verdien er, og om det er ein optimal strategi for utnytting av usikker informasjon i aktuelle miljøsaker. Kontakt: Olvar Bergland

23 23 Økonomiske analyser av forvalting av kulturminnesmerker Mens kostnadene av å restaurere og bevare våre kullturminner er vel dokumenterte er befolkningens nytte av kulturminnesmerkene mindre kjent. Med Finansdepartementets nye veileder for samfunnsøkonomiske analyser har også kulturminnesektoren et økende behov for å dokumentere de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene som bevilgningene til å bevare disse fellesgodene gir. Riksantikvaren er interessert i å få gjennomført økonomiske analyser for å kartlegge den samfunnsøkonomiske nytteverdien av bevaring og restaurering av historiske bygninger and andre kulturminner i Norge. Studentene velger selv case i samråd med Riksantikvaren og veileder. Kontakt: Ståle Navrud Miljøkostnader av vegprosjekter Vegdirektoratet anvender nytte-kostnadsanalyse ved evaluering av nye vegprosjekter. deres Håndbok 140: Konsekvensanalyser, har de skissert en metodikk for verdsetting av miljøeffektene: Lokal luftforurensning, støy og støvnedfall. Veidirektoratet ønsker å forbedre sine verdsettingsanslag for disse miljøeffektene, samt verdsette andre miljøeffekter av nye vegprosjekter så som barriereeffekt, viberasjoner, effekter på effektiviteten i jord- og skogbruksnæringen, effekter på friluftsliv og økosystemer, utrygghetsfølelse (ved rasfare), landskapsestetiske effekter, helseeffekter av luftforurensning, osv. Vegdirektoratet ønsker mastergradsoppgaver innen verdsetting av disse miljøeffektene, som del av samarbeidsavtalen mellom UMB og Vegdirektoratet, og vil etter søknad kunne dekke faktiske kostnader ved spørreundersøkelser og annen innsamling av data etc.. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, Eiendomsprisstudie av effekten på fritidsboliger av kostholdsråd som følge av forurensede marine sedimenter. Fra Grenlandsfjordene og Sandefjord-området rapporterer eiendomsmeglerfirma om lavere priser på fritidseiendommer i fjorder med kostholdsråd enn uten. Mulighetene for fritidsfiske er nært knyttet disse eiendommene. I tillegg kan kjøpere være villige til å betale en merpris bare for kunnskapen om at miljøet ved deres eiendom er rent. Informasjonen fra Vestfold og Telemark er foreløpig anekdotiske før det er gjort systematiske studier av priser og andre eiendomskarakteristika. Man kan imidlertid ikke utelukke at fritidsboliger innenfor kostholdsrådsområdet også ved andre lokaliteter opplever mindre etterspørsel og lavere pris en lignende eiendommer ellers langs kysten. Dette gjelder trolig i større grad for fritidseiendommer enn helårsboliger. NIVA er interessert i å få gjennomført en studie av hvordan kostholdsråd påvirker eiendomspriser. En slik studie vil ha både høy forvaltningsmessig og forskningsmessig relevanse. Dersom en overordnet handlingsplan for hele kostholdsråds-området skal vurderes vil en studie av eiendomspriser være et viktig moment i en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsvurdering av tiltaksplaner. Dersom det eiendomsmeglere formidler fra Grenlandsfjordene og Sandefjord-området er signifikante verdier vil det være et viktig argument for å begrunne videre investeringer i tiltak. Kontaktperson IØR: StåleNavrud, Kontaktperson / bi-veileder NIVA: David Barton

Energi- og klimaøkonomi

Energi- og klimaøkonomi Energi- og klimaøkonomi Samspill mellom olje og gassproduksjon på norsk sokkel I hvilken grad er det samspill mellom lønnsomheten for olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel? Er det slik at lønnsomheten

Detaljer

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Masterprogrammet bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, slik denne graden er formulert av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA). Disse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Miljøkostnader av Vindkraft. Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Miljøkostnader av Vindkraft Ståle Navrud og Lene Axelsen Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap Key Findings Folk er villig til å betale mer for miljøvennlig

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN

ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN ARBEIDET MED MASTEROPPGAVEN Masteroppgaven er et selvstendig arbeid normert til 30 studiepoeng/ett semester. Oppgaven er et avgrenset forskningsprosjekt som bygger på emnene studentene har gjennomgått

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Business Administration - Bachelor's Degree Programme

Business Administration - Bachelor's Degree Programme Business Administration - Bachelor's Degree Programme Credits: 180 credits Grade name: Bachelor i økonomisk-administrative fag Full-time/Part-time: Full-time Education plan Business administration - Bachelor

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 4. Juli 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Sakte mot ordentlig fiskal union, forventet at ECB agerer På EU sitt toppmøte i slutten av juni ble lederne

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling. Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Effektive økonomiske virkemidler for bedre miljø og bærekraftig utvikling av Michael Hoel, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Stikkordsmessig oversikt over presentasjon på Forskningskonferansen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser

Samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomiske analyser Kan en beregne om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å endre trasé eller legge kabel? Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

2.4. Energi- og klimaøkonomi

2.4. Energi- og klimaøkonomi 2.4. Energi- og klimaøkonomi Kjernekraftens tilpasning til kraftprisene. Bakgrunn: Det ser ut til at kjernekraftanlegg i ulike land har en litt ulik måte å tilpasse seg på. Målet med oppgaven er å kartlegge

Detaljer

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innhold og formål 1. Formål 2. Etiske spørsmål Veiledning 3. Innhenting av veileder 4. Veileders kvalifikasjoner 5. Veiledningens

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2003 Internasjonal økonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 32 SØK2003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK3003 Videregående makroøkonomisk analyse Eksamen: Høst 2011 Antall sider: 35 SØK3003 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en

Detaljer

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND Fagdag i fornybar energi 20/10-2011 Torjus Folsland Bolkesjø Institutt for naturforvaltning, UMB FORNYBAR ENERGI VED INSTITUTT FOR

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015 Campus Evenstad Avdeling for anvendt

Detaljer

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016

International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2002 SYSSELSETTING OG KONJUNKTURANALYSE EMPLOYMENT AND BUSINESS CYCLE ANALYSIS Faglig kontakt under eksamen:

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Analyser av elsertifikatmarkdet

Analyser av elsertifikatmarkdet Analyser av elsertifikatmarkdet Status, utfordringer og veien videre CenSES årskonferanse 5. desember 214 Arne Lind 23.1.215 23.1.215 Oversikt Introduksjon Hvordan virker elsertifikatmarkedet? Status per

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

OVERSIKT OVER INTERNÉ GITT UT NOTATER I 1991 OG DISCUSSION PAPER

OVERSIKT OVER INTERNÉ GITT UT NOTATER I 1991 OG DISCUSSION PAPER 92/3 16. januar 1992 OVERSIKT OVER INTERNÉ GITT UT NOTATER I 1991 OG DISCUSSION PAPER Side Numerisk oversikt: Discussion Paper 1 Interne notater 1 Emnegruppert publikas j onso v e rsikt 3 Alfabetisk publikasjonsoversikt

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON)

Velkommen som student ved studieprogrammet Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Vi takker for at du har vist interesse for vårt studium og håper du får tre interessante år på bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Vi ønsker deg velkommen til informasjon

Detaljer

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -

EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - Jørgen Festervoll ADAPT Consulting AS 7. juni 2007 7/10/2007 Slide 2 Formål og utfordringer Formål: Hvilket land har det mest effektive

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. Regelverksendringer gjeldende fra og med 01.08.2011. Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 For opptak til engelskspråklig masterprogram

Detaljer

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010

VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 VEILEDNINGSAVTALE FOR MASTERSTUDIET Revidert april 2010 For denne avtalen gjelder: Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole Fastsatt av styret 26. mai 2005 med hjemmel i LOV 2005-04-01

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige Audun Ruud, Dr. polit og siv-øk. Forskningsleder for Sintef Energiforskning sitt nyopprettede faglag om Politikk og Styring, lokalisert

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER NORGE OG EU: FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER EUROPADIREKTØR OLUF ULSETH, STATKRAFT AS EIERSEMINAR, HOVDEN, 27. OKTOBER 2009 NR. 1 90% 264 35% 3200 ANSATTE.. INNEN FORNYBAR I EUROPA FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft

Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI. Pengebruk og konkurransekraft Econ, fredag 18. oktober 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Pengebruk og konkurransekraft 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet mellom de ulike politikkområdene utviklet seg over tid?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer