Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 12 fredag 16. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS. BARNEHAGESJEFEN Mutters alene

Transkript

1 NA Næravisa Til topps Voldingen Rune Halkjelsvik (24) og fire kompiser klatret til topps på Sydvestgrønland. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 12 fredag 16. september Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS RASER MOT BARNEHAGESJEFEN Mutters alene Ørsta-ordfører og Frpmann Hans Olav Myklebust får ikke støtte fra ordførerkolleger og partivenner for sitt utspill. SIDE 4 Gunnars drøm Stoltenberg sin regjering er ikke klar. Det er Gunnar Strøm sin. SIDE 7 Lærlingmangel Roland Andersen (19) på maskinlinja ved Ørsta videregående er blant de heldige. SIDE 5 KRITISK: Økonimisjef Gunnar Osnes i Røysmarka studentbarnehage (bildet) mener kommunen har gjort grove feil i saksbehandlingen under tildelingen av offentlige tilskudd til private barnehager. SPORT: Første Ørsta-jente inn på kretslaget - side 14 Foto: Lars Kristian Tranøy AVVISER: Reidun Klepp Nilsen, barnehagesjef i Volda kommune, mener kritikken er urimelig. Hun sier at barnehagetilskuddene er rettferdig fordelt. SIDE 3

2 2 NA Næravisa LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 24. september 2003 Optimisten Myklebust Ørsta-ordfører Hans-Olav Myklebust tok seg kanskje vann over hodet da han etter brakseieren i valget gikk ut i Næravisa med håp om at Frp nå kunne danne regjering. I hvert fall synes hans partifeller å mene at ordføreren er litt vel optimistisk noe du kan lese om i denne utgaven. Både ordførerkollegene i Møre og Romsdal og Frp sentralt heller kaldt vann i blodet hans. For selv om Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg noensinne og fikk nesten seks hundre tusen stemmer, er det åpenbart slik at et klart flertall av landets 3,5 millioner stemmeberettigede ikke vil at Myklebust sitt parti skal sitte ved roret. Det er greit å ha drømmer, kjære Fremskrittsparti, men man skal ikke kimse av demokratiets klare stemme(r). For når mennesker her i landet ønsker at Jens, Kristin og Åslaug skal lede oss gjennom de neste fire årene, ja da burde dere ta hintet. TJRM PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf Illustrasjon: Thomas J.R. Marthinsen Å søke det autentiske Drømmen om å komme til en vakker, varm og folketom strand med et klart, blått vann og sommerfugler i luften brister gang på gang. Det er ikke min drøm, men turistdrømmen. Det dufter ikke salt sjø på strendene, men hundre kroppers solkrem. Naiv ryggsekkturist søker strand uten folk. Folk søker strand. Ryggsekkturisten møter de andre turistene og har egentlig alltid vært en av dem. Det er en ironisk tanke når man endelig har pakket sekken og kommet seg sørover, om det er til Spania-syden, Marokkosyden eller Thailandsyden, vil mange helst bort fra turistene, og i alle fall ikke være en av dem selv. Da burde man nok ha valgt et annet feriemål enn Syden. ISyden er det mange folk, de fleste av dem turister. De som ikke vil fremstå som turister har kanskje lyst til å gli inn i lokalmiljøet uten å ødelegge det. Det er en god tanke, men med sekk på ryggen og turistøyne beskjedent på stilk klarer man neppe å smyge seg ubemerket rundt. Massiv turisme kan virke trist, men det er vel optimistisk å forsøke å snu trenden i Syden. Ryggsekkturister søker ofte det autentiske, og siden jeg ofte reiser rundt med ryggsekk, vil jeg begynne med å være autentisk selv. Autentisk er et fint ord for ekte. Jeg kan altså begynne med å være en ekte turist, og jeg liker det. Om jeg ikke løper rundt med kameraet klart til skudd hele tiden, er jeg en turist. Turistblikket vil avsløre meg uansett. Og gjør det egentlig noe? Iandre land enn Norge er det tre ting jeg kan være: Innvandrer, flyktning eller turist. I og med at jeg ikke blir forfulgt i Norge og heller ikke bor i et annet land, vil jeg alltid være en turist med utenlandsk grunn. En som liker det å dra på tur. En som drar, og drar tilbake. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson redaktør: Thomas J. R. Marthinsen, vaktsjef: Sturla S. Hanssen Redaksjonen: Mats Bleikelia, Åse Toril Holten, Helene Imislund, Tore Myhr Meirik, Astrid Gjøsund, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Kaja Mejlbo, Hans-Martin T. Ruud, Kristian Slagsvold, Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

3 Næravisa - fredag 16. september 2005 NYHENDE 3 Tordner mot barnehagesjefen Økonomisjef for Røysmarka studentbarnehage, Bjørnar Osnes, mener det er grove feil i saksbehandlingen når det gjelder tilskudd til private barnehager. Onsdag delte driftsstyret i Volda kommune ut driftstilskudd til de private barnehagene i Volda. Økonomisjef ved Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Bjørnar Osnes, er sterkt uenig i både saksfremgang og fordelingsmetode. Samskipnaden eier og driver den nest største privatdrevne barnehagen i Volda. - Ifølge departementet skal kommunen bruke regnearkmodellen (se faktaboks, red. anm.) til å fordele tilskudd til private barnehager. Kommunen kan ikke overprøve dette. Hva Volda kommune mener om departementets forskrifter, er fullstedig uinteressant. Osnes er videre sterkt kritisk til kommunens begrunnelse om at regnearkene er for tidkrevende, kompliserte og vanskelige å skjønne. - De har jo fått en del veiledning fra departementet. Det må da være lettere å bruke litt tid på å sette seg inn i departementet utregningsmetode heller enn å finne opp sin egen modell? Jeg synes det er merkelig at Volda kommune ikke greier å bruke departementets utregningsmåte når andre klarer det. - Merkelig Osnes beskylder nå Klepp Nilsen for å forsøke å skaffe seg ryggdekning for å fravike retningslinjene. - Det virker som om alt er tilforlatelig ved saksframlegget til kommunen. Saken fremstilles som om alle barnehagene er enige om at den beste løsningen er å vike fra Barne- og familiedepartementets Tilbakeviser kritikken Barnehagesjefen i Volda kommune opplever kritikken som urimelig. I et møte 24.august i år, skrev åtte av ti barnehagebestyrere under på at de heller ville ha stykkprismodellen som grunnlag for fordeling av offentlige tilskudd. Reidun Klepp Nilsen, barnehagesjef i Volda kommune, formulerte dette brevet. - Årsaken til det er fordi AVVISER KRITIKKEN: Barnehagesjef i Volda kommune, Reidun Klepp (Foto: Åse Toril Holten). det var et ønske fra barnehagebestyrerne. De kom med innspill, og jeg skrev. Jeg ville jo helst at de skulle skrive brevet selv. - Urettferdig fordeling - Bruk av regnearkmodellen ville gitt en skjev fordeling av offentlige tilskudd, sier Klepp Nilsen. Regnearkmodellen ble brukt i fjor, noe som førte til at tre private barnehager ikke fikk tilskudd i det KRITISERER: Bjørnar Osnes som er økonomisjef for Røysmarka studentbarnehage i Volda, er kritisk til måten kommunen har behandlet tildelingen av støtte til private barnehager på (Foto: Lars Kristian Tranøy). hele tatt. - Mange opplevde det som dypt urettferdig forteller hun. Etter hennes beregninger ville kun fire av ti i år fått støtte fra kommunen ved bruk av den gamle modellen. - Vi fant det riktigere å bruke stykkprismodellen. Det vil si at barnehagene får tildelt en sum basert på hvor mange barn som går i hver enkelt barnehage. Slik får alle barnehagene tilskudd, i stedet for bare noen få. Hun er også uenig med Osnes i at kommunen er pålagt av departementet å bruke regnearkmodellen. - Det er valgfritt. Volda kommune har brukt stykkprismodellen før, og det er flere andre kommuner som gjør det, sier hun. Håper på løsning Tar du selvkritikk ved måten du har behandlet saken på? - Det er alltid ting man kunne gjort annerledes, men jeg har gjort så godt jeg kunne. Jeg er glad for at alle barnehagene får et tilskudd. Klepp Nilsen håper på få til en form for enighet med Røysmarka barnehage. - Jeg skal snart i møte med dem, og da skal vi diskutere i ro og mak. forslag til utregningsmåte, sier han. - Klepp Nilsen hevder at de private barnehagene i et skriv til kommunen har sagt seg enig i måten tilskuddet er beregnet på etter at hun holdt et informasjonsmøte om saken. Men hverken jeg eller bestyreren ved Røysmarka barnehage har skrevet under på et slikt skriv. Såvidt jeg vet er det barnehagesjefen selv som har skrevet dette brevet og senere fått bestyrerne i de private barnehagene til å skrive under. Dette er saken: Sendte brev Osnes sendte derfor mandag et brev til driftsstyret der han anklager barnehagesjefen for å fravike forskrifter og retningslinjer, samt begå grove feil ved saksbehandlingen. Skrivet førte til stor diskusjon, men driftsstyret valgte likevel å vedta barnehagesjef Reidun Klepp Nilsens forslag. Osnes sier han nå vil klage på vedtaket. Røysmarka barnehage er en av de barnehagene som vil få mer i tilskudd ved å bruke regnearksmodellen. OFFENTLIGE TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Etter forskriftene til nye barnehageloven som trådte i kraft 1. august i år, skal alle private barnehager (dvs. ikke-kommunale) behandles likeverdig med kommunale barnehager. Kommunen har plikt til å gi økonomisk støtte til private barnehager, slik at det offentlige tilskuddet utgjør minst 85 % av det tilsvarende kommuneeide barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. For at kommunale og private barnehager skal behandles likt, mottar kommunen disse pengene direkte fra staten. De kalles skjønnsmidler, og skal kompensere for de ekstrautgiftene kommunen har i forbindelse med blant annet innføring av makspris og drift av nye barnehageplasser. VOLDA KOMMUNES TILSKUDD TIL BARNEHAGENE Volda kommune mottok kroner i skjønnsmidler i fjor, og kroner i år. Kommunen fordeler denne potten på de private barnehagene. I Volda er det 10 ikke-kommunale barnehager: Barnehagene Oppigarden, Dalsbygd, Heltnebøen, Rotset, Fjøsmarka, Trollsletta, Øyra, og Hjellbakkane, Røysmarka studentbarnehage og Bøgarden familiebarnehage. I fjor ble disse skjønnsmidlene fordelt ved å bruke den såkalte regnearkmodellen fra Barne- og familiedepartementet som grunnlag for utregningen. Dette førte til at flere private barnehager ikke fikk kommunal støtte i fjor. I følge kommunen ville også bare 4 av 10 ikkekommunale barnehager få tilskudd i år dersom man brukte regnearkmodellen. På bakgrunn av dette vedtok Driftsstyret i Volda kommune enstemmig å bruke den såkalte stykkprismodellen som utregningsgrunnlag i år. Den går ut på å regne ut prisen i forhold til hva det koster å ha et barn i barnehage, altså per hode. Det fører til at alle de ti barnehagene får støtte. - Har dette noe å si for at dere er imot saksfremlegget fra barnehagesjefen? - Ja, selvsagt er vi irritert over at vi får mindre i støtte, men jeg mener uansett det er begått grove saksbehandlingsfeil. ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no THOMAS J.R. MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Kan velge Volda Kommune har sitt på det rene, mener fylkeskommunen. - Kommunen står fritt til å velge hvilket utregningsgrunnlag de vil bruke for å fordele skjønnsmidlene, opplyser rådgiver i utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune, Maren Ørjasæter Aaland. Hun forteller at Barne- og familiedepartementet bare har kommet med regnearkene som et hjelpemiddel for å regne ut støtten til hver enkelt barnehage. Slik kan kommunen også bruke stykkprismodellen, om de ønsker det. - Det stemmer at mange kommuner har opplevd at det er vanskelig å bruke regnearksmodellen. Det er også riktig at departementet har kommet med en del rettelser på regnearkene underveis, sier Ørjasæter Aaland. Dersom enkelte barnehager er misfornøyde med støtten eller mangel på støtte de har fått, henviser hun til klageretten. - Hvis barnehagene ikke er fornøyde, har de full anledning til å klage på vedtaket. Klagen blir behandlet i kommunen. Om kommunen da velger å opprettholde vedtaket, blir det oversendt fylkesmannen for endelig avgjørelse.

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag 16. september 2005 Ensom i håpet - Hagen ingen stjerne Heller ikke Frp sentralt er særlig imponert over Myklebust sin ønskedrøm. Per Arne Olsen sitter i sentralstyret for Fremskrittspartiet og er ordfører i Tønsberg. - Vi har gått til valg med ønske om en flertallsregjering, men siden det er et sosialistisk flertall på Stortinget i dag er det ikke aktuelt for Fremskrittspartiet å gå i regjering. - Hva hvis de rødgrønne ikke kommer til enighet? - Det vil uansett være sosialistisk flertall på Stortinget. Så det eneste som kan gjøre at Frp går inn i regjering er hvis Arbeiderpartiet erklærer seg ikke-sosialistisk. Så du kan si at det kommer vel ikke til å bli aktuelt, sier Olsen til Næravisa. Fremskrittspartiets unge representanter er ikke imponert av Ørstaordføreren i det hele tatt. - Jeg er ikke enig i hans konklusjon, sier Fpu-formann Trond Birkedal. Han sier videre at de rødgrønne Næravisa onsdag 13. september IKKE ENIG: Trond Birkedal legger så mye prestisje i regjeringsalternativet at de aldri kommer til å gi slipp på makta. Han legger til: - Dessuten har ikke Hagen den høyeste stjerna på tinget, så det tror jeg neppe vil skje, sier han. Det er dessuten uaktuelt for Frp å gå inn i en mindretallsregjering de neste fire åra, sier Birkedal. Møre og Romsdals Fpu-leder, Jon Georg Dale, ønsker å avvente forhandlingene på den sosialistiske siden, før han tar standpunkt til hypotesen fra Ørsta-Myklebust. - Velgerne har sagt at de ønsker en sosialistisk regjering, det er beklagelig, men det vil likevel være naturlig med en regjering som avspeiler flertallet i Stortinget, sier han. DØRA PÅ GLØTT: Tross uenige parti-kolleger holder fortsatt Ørsta-ordfører, Hans Olav Myklebust, regjeringsdøra på gløtt. (Foto: Lars Kristian Tranøy) Ingen andre Frpordførere i fylket synes noe særlig om Ørsta-ordførerens regjeringsplaner. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Møre og Romsdal er det fylket med desidert flest Frp-ordførere. Fylket har hele seks ordførere fra Hagens parti. Ørsta kommune har Hans Olav Myklebust. I onsdagens næravis jublet han over Frps suksessvalg, og la ikke skjul på at han har tro på Frp i regjering dersom de rødgrønne ikke kommer til enighet. - Nå kan Carl I. Hagen bli statsminister, sa han til Næravisa. De andre Frp-kreftene i fylket er ikke like optimistiske. Kjapp beslutning Terje Vadset, Frp-ordfører i Skodje, ønsker ikke å kommentere Myklebust sitt utsagn. - Det utspillet får stå for hans egen regning. Synes det var en vel kjapp beslutning, men kanskje han vet noe jeg ikke vet? spør Vadset med et smil. Han blir likevel revet med i påstanden. - De rødgrønne må få litt tid til å stable seg på beina nå. Dersom deres alternativ faller gjennom er vi naturlige i en regjering, sier han, som liker tanken på Hagen som statsminister. Ordfører i Stranda, Frank Sve, ønsker ikke å gå ut med noen visjoner. - Nå må de rødgrønne levere i rekordfart. Vi må få gratis ferjer, og de 55 millionene de lovte til kommuneøkonomien må komme på plass, sier Sve. Han minner om at Frp er det største opposisjonspartiet. - Idet løftene deres ikke går igjennom bør vi få muligheten, sier han, som understreker at de andre borgerlige partiene ikke kan se bort fra Frp i fremtiden. - Distriktene kan synse Knut Flølo er ordfører i Vestnes. Han har heller ikke tro på Carl I. Hagen som statsminister. - Jeg skulle selvfølgelig ønske det samme som Hans Olav Myklebust. Men med det politiske landskapet vi har i dag er det ikke realistisk. Selv om vi hadde gått sammen med Høyre, hadde vi ikke hatt flertall i Stortinget. Vi må nok erkjenne at vi må ha flere med på laget, sier Flølo. - Vi rundt i distriktene kan jo godt synse, men dette er noe de må ordne sentralt, mener ordfører Arve Hans Otterlei i Fræna kommune. - Jeg tror neppe det kommer til å skje heller. Det måtte i tilfelle bli en skyggeregjering. - Hva er en skyggeregjering? - Det er noe de driver med i England blant annet. Der danner opposisjonen en egen regjering, som et tilgjengelig alternativ til den sittende regjeringen. Så hvis regjeringen skulle falle, så har man en regjering klar. Heller ikke Sula-ordfører, Ronny Harald Blovik, har tro på Frp-regjering. - Å gå inn en mindretalls borgerlig regjering er ikke gunstig for Frp. Hovedpersonen selv står fortsatt ved sin påstand. - Det høres flott ut. Drømmen om en Frp-regjering kan bli virkelighet! sier Hans Olav Myklebust til Næravisa. Næravisa onsdag 13. september DETTE ER SAKEN: - Frp fikk 24,8 prosent av stemmene i Ørsta kommune ved årets Stortingsvalg. På landsbasis fikk partiet 22,1 prosent. - Ordfører i Ørsta, Hans Olav Myklebust, mener det gir håp for Frp i regjering. Han tror Carl I. Hagen kan bli statsminister. - Ordfører-kollegaer og partivenner i Møre og Romsdal og Frp har lite tro på Myklebust sin store regjeringsdrøm. MÅ SPISE ALENE: Hans Olav Myklebust serverer drømmen om en Frpregjering. Det er han alene om. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen)

5 Næravisa - fredag 16. september 2005 NYHENDE Mangel 5 Suksess for TIMEekspressen på lærlingplasser Det er vanskelig å få lærlingplass i Ørsta og Volda. I stedet blir elevene tilbudt skoleplass. CORNELIA WILDBERG wilbec@student.hivolda.no ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no Bare litt over halvparten av elevene ved yrkesfaglig skole i Møre og Romsdal går inn i lærlingeplass etter å ha fullført teoridelen av utdanningen. Situasjonen er omtrent den samme også i Ørsta og Volda ifølge Wenche Sandvik ved utdanningskontoret i fylket. - Elevene er selv ansvarlig for å skaffe seg lærlingplass på samme måte som de er ansvarlig for å skaffe seg jobb senere, forteller hun. Det vi kan tilby, som elevene også har rett til, er et alternativ til lærlingplass. Det vil i praksis si opplæring på skoler, men med fokus på læring som er mest mulig lik en reell arbeidssituasjon. Det er også en god del som tar allmennfaglig påbygning slik at de kan fortsette med studier i stedet for å ta fagbrev. Må ut av fylket Fylket ordner et alternativ til lærlingplass, men dette er ikke nødvendigvis i Møre og Romsdal. - Noen må ut av fylket fordi vi ikke kan opprette klasser i de minste fagene, sier Sandvik. I år hadde 14 elever ved yrkesfag i Volda og Ørsta bare mulighet til å fullføre videregående skole utenfor fylket. Kun to stykker har takket ja til disse skoleplassene. - Lærer mer Jon Laglo er avdelingsleder ved elektro- og mekanikk avdelingen på Ørsta videregåande skole. Etter hans mening er det lettere å få arbeid etter å ha vært lærling enn HELDIG: Mange sliter med å få lærlingplass, men Roland Andersen (19) på maskinlinja ved Ørsta videregåande skule har vært heldig. Han skal ikke ut i praksis før om ett år, men har allerede fått tre tilbud om lærlingplass. etter å ha hatt opplæring på skole. - Opplæringen på skolen er bare ett år, mens lærlingene jobber i en bedrift i to år. Det sier seg selv at de lærer mer av dette, sier han. Han forklarer at selv om man lærer de samme tingene på skolen, vil det aldri være helt det samme som i en reell arbeidssituasjon. Populært er vanskelig Det er en sammenheng mellom hvor populær en linje er og hvor vanskelig det er å finne lærlingplass. Elevene velger ofte etter interesser, og kanskje ikke etter hvor lett det er å finne jobb, sier Laglo. Konjunkturene spiller også en rolle. Hvis en bransje går bra, tar de inn flere lærlinger. Om en bransje derimot går dårlig og folk sies opp, sier det seg selv at de ikke kan ta imot lærlinger. Avdelingsleder Jon Laglo ved elektro- og mekanikk avdelingen på Ørsta videregåande skole. Stor medgang for Nettbuss med ny bussrute mellom Volda og Kristiansund. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no I mai i år begynte Timekspressen med et nytt rutetilbud mellom Volda og Kristiansund. I følge Olav Brevik ved samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal, kan bussruta konkurrere med personbil, dette på grunn av to fergeturer på strekninga. Brevik forteller om en økning på bortimot hundre prosent i bruk av busstilbudet på denne strekninga, etter at timesavganger ble innført i år. Dette har ført til at tiltaket har vært mer innbringende enn budsjettert, noe som lover godt for et permanent tilbud på strekninga. Noe av grunnen til suksessen tilskriver Brevik gode samarbeidsavtaler med store arbeidsplasser som Volda kommune og sykehusene rundt om i fylket. Timekspressen går hver time mandag til fredag mellom 0600 og Fylletrillet med bil mistet lappen En kvinne fra Ørsta mistet førerkortet da hun satt i en bil som trillet av gårde inne på festivalområdet under countryfestivalen i Skjåk i sommer. Ifølge politiet hadde hun en promille på 1,84 da trillingen ble gjennomført. Hun stoppet Volvoen ved å trekke i håndbrekket. Søre Sunnmmøre tingrett idømte henne betinget fengsel i 18 dager og 5000 kroner i bot. Hun må være uten førerkort i to år. TM Langdryg undervisning Dårlige utsikter for bedre ferge Frp-Myklebust synger ut En klasse på 26 kinesiske studenter tok verdensrekorden etter å ha lidd seg gjennom en 72 timers engelskleksjon, skriver ananova.com. Om studentene fikk utbytte av undervisningen er heller tvilsomt. Jeg husker ingenting selv om det ble sagt for bare noen sekunder siden, sier en av studentene. LKT - Utsiktene til at fergen mellom Volda og Laustad kommer til å oppgraderes er ikke spesielt gode, sier administrerende direktør i MRF, Anker Grøvdal. Grendalaget på Laustad uttrykte et sterkt ønske om en bedre ferge på folkemøtet sist uke. Grøvdal i MRF sier at fergen Sykkylvsfjord verken er bedre eller verre enn andre ferger i fylket, og at det er og blir et spørsmål om penger. MRF driver fergen på kontrakt med Fylkesmannen, og i kontrakten er det ingen penger til opprustning. HI Frp-mann og Ørsta-ordfører Hans- Olav Myklebust er virkelig i slaget etter Frp sitt brakvalg. Nå vil han spre nynorsk sangglede, skriver Sunnmørsposten. Samlaget vil redde den nynorske sangskat ten ved å selge Odd Nordstoga sin sangbok til kommunene. Myklebust vil gjerne kjøpe, men sliter med å finne penger. - Denne boka er ei samling av gode nynorske sanger. Å lære barna og synge er viktig i seg selv, men dette er også en måte å ta vare på den nynorske kulturen på, sier Myklebust. LKT

6 6 NYHENDE Næravisa - fredag 16. september 2005 Bygger i Bergen Voldaselskapet Eiendomsutvikling Inter ASA (EUI) har investert i bygging av et topp moderne leilighetskompleks på Askøy utenfor Bergen. MATS BLEIKELIA bleikm@student.hivolda.no EUI er hovedaksjonær i prosjektet, som har fått navnet Florvåg Brygge. I alt skal det oppføres 35 leiligheter i et stort bygg som skal ligge helt nede i vannkanten. Bygget får sjø på tre kanter, egen flytebrygge og panoramautsikt over fjorden. Fem år med planlegging ligger bak. Selger unna Så langt har salget gått bra. 21 av leilighetene er allerede solgt, på tross av at man ennå ikke har startet byggingen. Grunnsteinen legges antakelig i oktober. - Vi har prosjektet ute på anbud hos ulike entrepenører, og vurderer fortløpende de tilbudene som kommer, forklarer EUI-direktør Hallvar Vassvik. Luksus i fjordgapet Toppetasjen skal huse tre luksusleiligheter, hver på rundt 100 kvadratmeter. De tilhørende balkongene vil være på størrelse med de minste LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Det hevder hollandske forskere som hjernescannet 13 par mens de hadde sex, melder Side2. Det viste seg at flere av parene rett og slett fikk kalde føtter. Uten sokker oppnådde halvparten av de som var med i studien et klimaks. Med sokker på steg derimot andelen til hele 80 prosent. SJØUTSIKT: Slik vil det se ut fra sjøsiden, det nye boligkomplekset på Askøy. (Illustrasjon: Florvaagbrygge.no) leilighetene i bygningen. På prosjektets hjemmeside kan man lese at hvitevarer og komfyr med keramisk topp inngår i prisen. Kjøper du en leilighet på 78 kvadratmeter eller mer, byttes standardkjøleskapet ut med en amerikansk type, hvilket betyr større plass og integrert ismaskin. De tre toppleilighetene er allerede solgt. Vassvik kan røpe at prisen på disse ligger på over fire millioner kroner, men nøyaktig sum vil han ikke ut med. Ikke redd rentehopp Vassvik tror ikke det blir noe problem å få solgt de resterende leilighetene. - Er du redd for rentehopp og påfølgende nedgang i boligmarkedet nå som de rødgrønne tar over? - Nei, det er jeg ikke. Prosjektet er fullfinansiert. Vi har gode marginer, så det blir ikke noe problem. -Kommer an på fargen - Personlig vil jeg si at det vil komme an på fargen på sok- Sokke-sex er best kene, ler sexolog Esben Esther Pirelli Benestad når Næravisa konfronterer ham med de freske funnene i den hollandske undersøkelsen. - Jeg har ikke noen personlige eller faglige erfaringer som støtter opp om undersøkelsen. Men dersom det hjelper så gjør det det, sier Benestad. Unngå kalde føtter når du hopper i høyet. Beholder du sokkene på, øker mulighetene for at du får orgasme med 60 prosent. Skeptisk Han er likevel skeptisk til om sokker vil ha en gunstig effekt på sengevalsen. - Det høres litt rart ut. Rent fysisk skulle man tro det var en større fordel å være kald på beina, sier Benestad. Men han legger til at man ikke skal undervurdere psykologien. - Dersom man investerer litt forventning kan det jo virke, sier sexologen. SOM FOT I HOSE: Det blir fart i sakene dersom man beholder sokkene på skal vi tro en ny hollandsk undersøkelse. (Illustrasjonsfoto: Lars Kristian Tranøy). - Hva tror du om solbalkong som salgsargument i regnvåte Bergen? - Foreløpig har det jo vist seg å være et særdeles godt salgsargument. Vassvik forklarer at man så langt bare har annonsert i en toukersperiode. Det var i forkant av sommerferien. - Vi kommer sannsynligvis til å sparke i gang en ny annonsekampanje til fredag eller over helga, opplyser EUI-direktøren. Fakta Florvåg brygge: Byggestart: Høst 2005 Ferdigstilt: Høst 2006 Antall leiligheter: 35, alle med balkong Pris: og oppover Hjemmeside: Drikker som gutta Mens gutta tidligere drakk omtrent dobbelt så mye som jentene viser den årlige ungdomsundersøkelsen at jentenes alkoholinntak nå er 80 prosent av guttenes. Statens institutt for rusmiddelforskning advarer mot utviklingen, melder NRK. Jenter tåler mye mindre alkohol enn gutter, påpeker forsker Astrid Skretting. LKT 10-åringer med mobil En av tre nordmenn synes det er greit at barn som er 10 år eller yngre har egen mobiltelefon, skriver forbruker.no Det viser en undersøkelse utført av Perduco for NetCom. Hos Barneombudet er man ikke like entusiastiske. - Vi mener foreldre bør tenke seg nøye om før de gir barna egen mobiltelefon før de blir tenåringer, sier Thomas Hepsø, rådgiver hos Barneombudet. LKT

7 Næravisa - fredag 16. september 2005 NYHENDE 7 VALGETS KVALER: Gunnar Strøm kunne velge og vrake mellom landets politikere for å sette opp sin drømmeregjering. (Foto: Torill Ustad Stav) (Politikerfoto: Partienes hjemmesider, Odin.no, Hordaland fylkeskommune) Gunnars drømmeregjering Mandag var hans parti med på å vinne valget for de rødgrønne. Nå velger Gunnar Strøm sin drømmeregjering. TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no - Det er jo selvsagt sånt man gjør seg opp noen tanker om, og jeg syns det har vært artig å prøve meg på dette, sier Voldas varaordfører Gunnar Strøm. Han har fått en liste med ulike ministerposter fra Næravisa, og har fått lov til å sette opp en liste over dem han ønsker å Disse vil Gunnar Strøm gjerne se i ministerstolene: statsminister Utenriksminister Finansminister Oppvekstminister Olje- og energiminister se i den nye regjeringa. Han legger ikke skjul på at hans egen Sv bakgrunn påvirker ministervalget. Ap har bare fått 6 ministerposter av meg, og det er vel sannsynlig at de får flere enn som så. Det er heller ikke klart akkurat hvilke ministerposter man fåri en ny regjering, forteller Strøm. Han sier også at leserne må huske at dette er hans egne ønsker og forventninger. Dette er tatt ut av mitt hode, og selv om jeg prøvde å tenke realistisk trenger ikke den ferdige regjeringen bli slik i det hele tatt, avslutter Gunnar Strøm. Samferdselsminister Bistandminister Forsvarsminister Jens Stoltenberg(Ap) -Det var ikke noe annet alternativ som statsminister. Jens er den eneste jeg føler meg 100 prosent sikker på. Erik Solheim (Sv) -Han er den jeg ville ha valgt, men tror heller vi får finansminister. Det mest aktuelle valget er nok Bjørn Tore Godal. (Ap) Øystein Djupedal (Sv) -Jeg mener han er det lureste valget. Kristin Halvorsen (Sv) -Oppvekst og skole har vært en av Svs viktigste saker i denne valgkampen, og det Halvorsen selv har profilert seg mest på. Bjørn Jacobsen (Sv) -Her må jeg være litt lokal. Jeg tror han får gjort noe med energipolitikken, og sørge for satsning på alternative energikilder. Inge Myrvoll (Sv) -Det må bli ham, uten tvil. Helen Bjørnøy (Sv) -Er leder av kirkens bymisjon, og en av de dyktigste damene i norsk politikk. Få politikere har imponert meg så mye. Marit Nybakk (Ap) -Jeg synes hun har gjort en god jobb som leder av forsvarskomiteen, og ser mer egnet enn sin forgjenger. Landbruksminister Helseminister Kommunalminister Justisminister Kirke- og kulturminister Sosial- og arbeidsminister Fiskeriminister Stortingspresident Aina Edelmann (Sv) -Hun er den jeg kunne ønske meg, men jeg tror Marit Arnstad (Sp) er mer aktuell for jobben. Olav Gunnar Ballo (Sv) -En av de få Sv-politikerne som mener det finnes nok penger i helsesektoren, men at de må omfordeles. Liv Lavarsete (Sp) -Denne posten måtte gå til Sp på grunn av kommunalpolitikken deres. Hanne Harlem (Ap) -Hun satt sist Ap var i regjering, og gjorde det godt. Åslaug Haga (Sp) -Hun er jeg ikke helt sikker på. Det kan også bli Trond Giske (Ap), eller Tove Karoline Knudsen (Ap). Trond Giske (Ap) -Han måtte jeg bare plassere et sted for å få kabalen min til å gå opp. Hill-Marta Solberg (Ap) -Også hun måtte bare plasseres, uten at jeg nødvendigvis syns det var den beste løsningen. Torbjørn Jagland (Ap) -Han er jeg ganske sikker på at får jobben.

8 LARS KRISTIA 8 FEATURE Næravisa - fredag 16. september 2005 «Alle vil til himmelen, men in TOPPTUR Voldinger flest nøyer seg med Rotsethornet. Rune Halkjelsvik (24) dro til Grønland for å klatre til himmels. - Det var helt sinnsvakt. Alt klaffa. Turen var helt utrolig, sier Halkjelsvik, trygt nede på bakken i Molde der han studerer til vanlig. - Skummelt Den 19 juni i år la han og kompisene Anders Mordal, Lars Hetland, Lars Flatø Nessa og Audun Hetland ut på klatreturen opp en ny rute på en pillar i spektakulære naturomgivelser i området Taserimut på Sydvestgrønland. Klatrekompisene døpte turen Alle vil til himmelen, men ingen vil dø. - Det er navnet på en sang av Timbuktu som vi nynna på veien. Dessuten klatra vi oppover mot himmelen, og ingen ville jo dø, sier Halkjelsvik. Begynnelsen av turen skulle vise seg å bli en utfordring. - Det var litt løst i starten. Da måtte vi klatre forsiktig. Det var litt skummelt, medgir voldingen. - Fantastisk Femkløveret brynet seg på en såkalt storveggsrute på 1200 meter som tok 6 dager å klatre. De fem vennene hadde base i en seilbåt hos to venner som var på jordomseiling. - Vi hadde fint vær og det var fantastisk natur med innlandsisen på Grønland. Dessu fisk som vi kunne i båten mellom tu Halkjelsvik. - Turglede Halkjelsvik trekke ner til hvorfor han utfordringer i natu - Det er noe med turgleden. Det å sjoner. Det er noe som er vanskelig Halkjelsvik.

9 Næravisa - fredag 16. september 2005 FEATURE 9 gen vil dø» ten fikk vi masse steke på komfyr rene, sier r fram flere grunsøker ekstreme ren. helheten og finne fine formagodt med det å forklare, sier HELT TOPP: Her har voldingen Rune Halkjelsvik (t.h.) og klatrekompisene Audun Hetland (f.v.), Anders Mordal, Lars Hetland og Lars Flato nådd toppen cirka 1700 m.o.h. på Sydvestgrønland. Vi tok stein, saks, papir om hvem som skulle få bestige toppen først, ler Halkjelsvik. N TRANØY lda.no HENGER I: Utsikten er god der Rune Halkjelsvik henger med 1000 meter fritt fall under seg på vei oppover pillaren på Sydvestgrønland. (Alle foto: Privat)

10 10 TIPS OSS Næravisa - fredag 16. september 2005 Vil du ha flere nyheter på bokmål? Tips oss! Tips redaksjonen: redaksjon@student.hivolda.no telefon: eller MMS til Kodeord Volda.

11 Næravisa - fredag 16. september 2005 NYHENDE 11 Sondre (2) må vente MÅ VENTE: Anne Margrete Berge er student og alenemor til Sondre (2). Hun kommer til å søke om barnetilsyns-stønad på slutten av studietiden. (Foto: Cornelia Wilberg) Barnepass på statens regning En alenemamma eller -pappa kan få opptil 4083 kroner i støtte til barnepass i måneden skattefritt og på statens rekning. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Mange aleneforeldre kunne trenge barnepass iblant på grunn av jobb eller utdanning. Men ikke alle er klar over at de kan søke staten om støtte til barnepass. Ordningen heter Støtte til barnetilsyn og er landsdekkende. Det er ditt lokale trygdekontor som behandler søknadene. Ordningen inkluderer utgifter til barnehage og/eller barnepass på ettermiddagen og på kveldstid. Hvem kan få støtte For å få utbetalt støtte fra trygdekontoret må du være hovedforsørger og ha minst 60 prosent av Luringen Sondre (2) liker ikke å legge seg. Det gjør skolearbeid på kveldstid vanskelig for mamma Anne Margrete. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Anne Margrete Berge studerer for å bli sosionom ved Høgskulen i Volda. Hun er også alenemor, ettersom barnefaren bor i en helt annen omsorgen for barnet. Dersom barnet er over ti år, gjelder særskilte regler. Som hovedforsørger kan du ikke være gift, samboer eller ha 50/50 delt omsorg med noen andre. Alenemoren eller faren må dessuten kunne dokumentere at man er under utdanning, i arbeid eller i en reell arbeidssøkende situasjon. Dersom du tjener mer enn 6G, det vil si med dagens satser kroner per år i bruttoinntekt har du ikke rett til støtte. Hvor mye Støtten du får fra trygdekontoret dekker 64 prosent av faktiske dokumenterte utgifter. Maksbeløp er for ett barn. Det er 2762 kroner i måneden. Har du to barn er maksbeløpet kroner i året, som er 3603 kroner i måneden. Har du tre eller flere barn er maksbeløpet på kroner i året eller 4083 kroner i måneden. I et eksempel fra Trygdeetaten har en søker ett barn og arbeider i full stilling. Barnet er i barnehage og hun betaler 3000 kroner i måneden for tilsynet. Utgiftene dekkes med 64 prosent opptil maksimalsatsen kant av landet. Med en trassig 2-åring som har oppdaget ordet nei, kan det bli strie tak ved leggetid. - Med kun studielån å leve av, blir det nok ikke råd til å ha barnevakt, sukker Anne Margrete. Spiser av kontoen I det man blir aleneforelder kan man søke om en stønad, kalt overgangsstønad, i tre år. Berge har allerede brukt 1 1/2 år av overgangsstønaden. For å ha noe å leve av i de årene som studiet varer, må hun først bruke studielån, for å senere kunne bruke resten av overgangsstønaden. Hun burde vite. For Anne Margrete har vært konsulent i Trygdeetaten i til sammen åtte år. - Jeg må vente med stønad til barnetilsyn fordi som er på 2762,- kroner. I dette tilfellet får søkeren utbetalt 1920 kroner i støtte. Hun har igjen 842,- kroner av potten på 2762,- kroner. Stønaden er skattefri. Dersom denne søkeren også har behov for barnepass i tilknytning til for eksempel etterutdanning, kan hun søke om støtte til barnepass på kveldstid. Da må hun kunne dokumentere utgiftene til barnevakt. En kvittering fra barnevakt bør holde, ifølge fagveileder Therese Viddal ved Ålesund trygdekontor. Les mer på - Kjenner ikke reglene Mange aleneforeldre er ikke klar over at de kan få penger fra staten til barnepass. - Noen passer på, men veldig mange vet ikke at de kan søke om penger hos Trygdeetaten, sier leder i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. Han bekrefter at det nok er svært tilfeldig hvor god informasjon aleneforeldre får. - Det kommer helt an på det lokale trygdekontoret hvor godt opplært de er i å informere foreldre som oppsøker dem i forbindelse med samlivsbrudd. I tillegg kommer det an på ledelsens vilje til å informere. Men lederen i Aleneforeldreforeningen understreker at den enkelte også har et ansvar i å holde seg orientert. - Det er sikkert mange som burde være mer aktive for å finne ut av rettighetene sine i Folketrygden, sier Rusten. Han forteller at det er mange fortvilte foreldre som kontakter Aleneforeldreforeningen for å få hjelp. Særlig gjelder dette i tilfeller der man trenger sosialhjelp. - Trygdeetaten dekkes av staten, mens sosialhjelp går inn under den enkelte kommunens ansvar. Det er dessverre altfor mange som sliter med direkte feilbehandling. Foreldre kan risikere å bli kasteballer i systemet. Det kan vel hende at hvis jeg får innvilget det nå, spiser den stønadsperioden av den samme tiden jeg kan motta overgangsstønad. Men når jeg går tilbake til overgangsstønad, lønner det seg å søke om barnetilsyn også, forteller Berge. Men selv for en superbruker som har jobbet i Trygdeetaten er ikke alle regler og vedtak kjent stoff. Nytt i år er anerkjennelse av hjemmekontoret. - Før var stønaden forutsatt at man måtte ut av hjemmet, men jeg ser nå at man også kan få godkjent hjemmekontor og nettstudier, sier hun. Heldigvis har samskipnaden på Høgskulen et minitilbud én gang i måneden. En helg i måneden kan studentforeldre levere barn fra lørdag til søndag. Det er et veldig bra tilbud, sier Berge. den generelt dårlige kommuneøkonomien er med på å skape unnasluntring, gjetter Rusten. UKJENT: - Mange foreldre vet ikke om ordningen, sier Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen.

12 12 NYHENDE Næravisa - fredag 16. september 2005 ØKOLOGISK: Oddrun Årset har dyrket økologiske urter i over 20 år. Hun driver Urtetunet på Ekset. (Foto: Helene Imislund) Økologisk øker Salg og produksjon av økologiske landbruksvarer øker. - Folk har blitt mer bevisste, sier økologisk urtedyrker Oddrun Årflot. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no Ifølge en halvårsrapport fra Statens Landbruksforvaltning har salget av økologiske landbruksvarer økt voldsomt. Økologiske meieriprodukter som gulost, lettmelk og yoghurt har økt salget med over 100 prosent. Også andre økologiske produkter selger godt. Lokal økolog På Ekset utenfor Volda driver Oddrun Årflot Urtetunet. Siden 1979 har hun dyrket urter økologisk. Først som hobby og siden som en liten bedrift, hele veien uten det minste snev av sprøytemidler, kunstgjødsel eller genmodifisering. Hun mener den økte oppmerksomheten rundt økologisk mat ikke bare er en motebølge, som hippienes interesse for økologi ble kalt på slutten av 1970-tallet. - Det har med bevissthet å gjøre. En del folk blir mer skeptiske til maten når jordbruket blir mer og mer industrialisert. Da er økologisk mat et trygt alternativ, sier Årflot. Mer smak i økologisk Det er ikke fritt for ugress i bedene på Urtetunet. - Alt må gjøres for hånd, og det er jo mer ugress i økologiske urtebed enn der det sprøytes med ugressmidler, smiler Oddrun. Men arbeidet lønnes: - Økologiske urter smaker veldig mye mer enn de som har vokst med kunstgjødsel. Kunstgjødsel gjør at urtene vokser veldig fort og blir store og lange, men de vokser for fort til å utvikle en god smak. Økologiske urter er mindre, men smaker mye mer, sier Årflot. Hun sier videre at restauranter bruker helst økologiske krydder i maten de lager. - Restauranter bruker bare urtene fra butikkene til pynt, for smaken holder ikke som krydder. Holder kurs Hun bruker mye annen økologisk mat fra butikken også. I tillegg til Urtetunet holder hun foredrag om I DRIVHUSET: Oddrun Årset dyrker økologiske urter på Ekset. (Foto: Helene Imislund) økologisk urtedyrking rundt i fylket. - Jeg har kurset frem mine egne konkurrenter. Tre damer har startet opp på Hareid, men de driver ikke helt økologisk, sier hun. Det er nemlig strenge regler for å få godkjent landbruk og hagebruk som økologisk. Hver år sjekker kontrollorganet Debio alle økologiske foretak, og det er bare med deres godkjenning et produkt kan kalles økologisk. - Mange driver nok tilnærmet økologisk, uten at de følger regelverket og kan få godkjenning, tror Årflot. Urtetunet leverer ikke urter til matvarekjedene, men til privatpersoner og små bedrifter som tørker urtene. Dessuten selger hun urter på Bondens Marked. Økologisk mat blir for dyrt for storkjøkkenet på Høgskulen i Volda. Ifølge rapporten fra Statens Landbruksforvaltning bruker storkjøkken mer økologisk mat enn før. Det ser ikke ut til å stemme i Volda og Ørsta. Verken Sjukehuset i Volda, Volda omsorgssenter, Møre FAKTA Dette er økologisk landbruk Går ut på å drive landbruk på naturens egne premisser. Landbruket ikke skal skade miljøet og jordas fruktbarhet. Skal sikre gjenvinning av næringsstoffer, som når dyr spiser økologisk fôr og som igjen blir til gjødsel for fôret. Genetisk mangfold og artsrikdom er viktig. Genmanipulering og genmodifisert mat er ikke godtatt. Ca 5% av norske gårdsbruk driver økologisk. 20 % av gårdbruk i EU driver økologisk. For dyrt for stordrift Folkehøgskule eller kantinen ved Høgskulen i Volda bruker økologiske produkter i matlagingen. Det blir for dyrt, er meldingen fra storkjøkkenene. - Hvis ikke alle råvarene i en matrett er økologiske, kan den ikke selges som økologisk. Da kan vi heller ikke ta høyere pris og tjene inn det lille ekstra de råvarene koster. Dessuten ønsker vi å ha studentvennlige priser, sier Håkon Karlsen, kokk i kantinen ved høgskolen.

13 13 FEATURE Næravisa - fredag 16. september 2005 Frimerkefantastane UTVEKSLING: Oddgeir Straume (t.v.) held styr på utvalshefta med frimerke som Ørsta Filatelistklubb tingar gjennom annonsar. Tor Aasen (t.h.) følgjer med (Alle foto: Åse Toril Holten). Mange har spytta på dei og kasta dei etter bruk. I Ørsta Filatelistklubb har karane derimot eit lidenskapleg forhold til frimerka sine. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no - Kvart einaste frimerke har ei historie bak seg. Ser eg eitt motiv av Nansen, tenkjer eg at Nansen ja, det var ein fin mann. Og så leiter eg kanskje fram litteratur for å lese meir om han, fortel Aage Berge. Han er leiar i Ørsta Filatelistklubb, og set av ein kveld annakvar veke for å prate frimerke og byte dei med dei andre karane i klubben. For dei er berre menn, dei drøye ti medlemmane som møtest i lokala til det gamle postkontoret på Svendsengarden denne kvelden. - Eg skjønar ikkje kva vi skal gjere for å få med fleire kvinnfolk, for dette er ein utruleg interessant hobby. To frimerke kan sjå like ut for folk flest, men kvart enkelt er unikt, seier Berge, og finn fram tre tilsynelatande identiske merke av Kong Olav i raudt. - Desse tre er heilt ulike. Om ein ser på dei i UV-lys frå ei spesiallampe, kan ein sjå at merka er overflatebehandla med både blank og grøn fluorisering. Og sjå her, dette er luta. Det er viktig å ha alle variantane. Tettar hola Som dei fleste andre i filatelistklubben er Tor Wold ein mann i godt mogen alder. Han har med nokre få unntak alle norske frimerke som er gjevne ut, og har samla frå han var liten gut. - Samla og samla, eg har i alle fall ikkje kasta noko! Målet er jo å få komplette samlingar når ein først byrjar. Og når hola er tetta, ja, da må ein leite etter variantane. Vassmerke, elleve taggar, tolv taggar, stempla og ustempla merke. Ifølgje Aage Berge ser framtida derimot dårleg ut for dei som er interesserte i stempla frimerke. - Det er jo snart ikkje postkontor igjen. Det blir stadig vanskelegare å få tak i nye stempla frimerke. Posten vasar med dei. No står det berre Posten Norge BA på stempelet. BA? Kor er det hen? Og sender du eit brev frå Ørsta kan du jo risikere å få poststempel Ålesund. Nei, frimerka var betre før, meiner Berge. - I dag blir dei fleste norske frimerka laga i Nederland. Det er mykje boss på dei nye merka, som når det har vore rusk på setjeplata. Men dei norskproduserte merka, det var kvalitetsmerke, seier Berge drøymande og legg med stor entusiasme ut om den omstendelege prosessen frå eit frimerke blir teikna til det kjem i trykken. Selde samlinga Ørsta Filatelistklubb vart skipa i Aage Berge har samla frimerke nesten like lengje, men har hatt pausar. - Eg gjekk lei ein gong, og selde bortimot heile samlinga mi. Men eg angra meg, så da var det berre å begynne på nytt igjen, seier Berge, som vart frimerke fattigare etter storsalet. - Saknar du nokre av dei i dag? - Ja. Å ja, det gjer eg svarar voldingen, og begynner straks å tale om noko anna. Mange eksemplar Berge tek fram ein boks full av små papirlommer og plukkar tilfeldig fram ei som er sprengfull av frimerke. Han tykkjer ikkje det er sært å ha fleire titals frimerke med ei plastdokke som fekk evig liv på frimerke ein gong på 1980-talet. - Dette er jo ikkje mange. Eg har fleire tusen frimerke med same motiv. Kva eg gjer med dei? Nei, eg har dei liggjande i esker, og så tek eg dei fram av og til og sorterer litt og ser litt på dei. Trass i at postkontora blir lagde ned i hopetal, og stadig fleire erstattar postkort med e-post og SMS, håpar Aage Berge frimerka framleis vil eksistere. - Skal dei ta den hobbyen frå oss, så bevare meg vel. GODBIT: - Aage Berge viser fram frimerket som er verd vel 3000 kroner etter katalogpris

14 14 SPORT Næravisa - fredag 16. september 2005 Kathrine inn på kretslaget MANGE BALLER I LUFTA: Kathrine Strømmen (14) fra Ørsta spiller allerede på to fotballag. Nå har hun attpåtil fått plass på kretslaget. (Foto: Mats Bleikelia) Kathrine Strømmen (14) er tatt inn på kretslaget i fotball som første Ørsta-jente noensinne. Gladnyheten fikk hun i helga. - Jeg fikk gratulasjoner av en lagvenninne gjennom Blink (chattetjeneste hos Dagbladet.no, journ.anm), og så sjekket jeg uttaket på Sunnmøre fotballkrets sine hjemmesider. Der stod det at jeg var tatt inn, forklarer Kathrine. Det gjør henne etter all sannsynlighet historisk i lokalfotballen. - Jeg tror ikke Ørsta har hatt noen jenter på kretslaget tidligere, sier kretslagstrener Karl Alsaker. - Jeg har hørt noe om at det var en to år eldre jente som også ble tatt opp, men at hun fikk sparken fordi hun ikke møtte til samling, sier Kathrine. Den bedriften har hun ikke tenkt til å kopiere. I dag treffer hun de fleste av lagvenninnene for første gang, når kretslaget møtes i Volda. Noen har hun møtt før, det var på talentleir i Ulsteinvik i sommer. Vil satse - Hvordan føles det å bli tatt ut til MATS BLEIKELIA kretslaget? bleikm@student.hivolda.no - Jeg er kjempefornøyd! smiler Kathrine. Nærmer seg opprykk Til helga kan Hovdebygda sikre opprykk til 4. divisjon. De ligger akkurat nå på toppen av 5. divisjon. Med kun fire kamper igjen å spille og fire poeng ned til nestemann ser det ut til at Hovdebygda rykker rett opp i 4. divisjon. - Til helga møter vi Larsen/ Gursken, de ligger på tredjeplass. Vinner vi den er opprykket sikret. Vi har mye bedre målforskjell enn dem, sier hovedtrener Leif Inge Vinjevoll. Vinner Hovdebygda vil de få en luke på ni poeng til tredjeplassen. De to beste lagene rykker opp. - Vi har som mål å vinne avdelingen vår. Etter å ha ledet serien i hele år, må vi satse på opprykk også, sier Vinjevoll. Han tror Hovdebygda vil hevde seg godt i divisjonen over dem. - Vi er godt besatt på alle plasser. Vi tar en kamp om gangen nå, sier Vinjevoll. Han sier at laget hans har sin største styrke framover på banen. - Vi har scoret et sted mellom 70 og 80 mål i år. Men de siste kampene har det gått litt dårligere. Da har vi bevist at vi holder bakover også. HMTR Kathrine er ei ambisiøs jente. I dag dag spiller hun på to fotballag, Ørstas smågutter-91 og juniorlaget for jenter. Nå ser hun imidlertid frem til å spille på kretslaget. Og dersom muligheten for proffspill byr seg, er ikke midtbanedynamoen sein om å svare ja. - Jeg vil satse, forsikrer fjortenåringen. - Hva er dine styrker og svakheter som fotballspiller? - Jeg er rask. Og jeg takler mye. Og jeg har ballkontroll. Men jeg har kanskje litt dårlig kondis. Eller Lørdags-cup i Volda På lørdag arrangerer VTI Fotball Bend it Cup på kunstgressbanen på Volda stadion. Cupen er for jenter og gutter mellom 8 og 10 år. Til nå har 350 barn fra hele fylket meldt seg på. Voldas fotballklubb frister med at arrangementet er for hele familien. Det blir mat og drikkeservering. Hvis det skulle bli regn, som det ofte blir, kan maten bli servert innendørs. Alltid oppdatert. KM forresten, kanskje ikke så veldig dårlig. Beckham og United Manchester United er favorittlaget. Men hun er ikke medlem av noen supporterklubb. - Har du noe forbilde på fotballbanen? - Jeg har en plakat av David Beckham på veggen hjemme. - Fordi han ser bra ut? - Nei, det har nå ikke så mye å si. Han er en flink fotballspiller, sier Kathrine. Politisk anti-doping De rød-grønne samarbeidspartnerne Ap, SV og Sp vil gjøre mer for anti-dopingarbeidet i Norge. I Arbeiderpartiets program for perioden ønsket partiet å styrke opplysnings- og holdningsarbeidet, samt å gjøre salg, kjøp og oppbevaring av dopingmidler straffbart. KM

15 Næravisa - Fredag 16. september 2005 KULTUR 15 Lang dags Kniv og Gaffel har besøk av Skje. Vi benytter anledningen til å besøke pizzarestauranten Mamma Mia i Ørsta. Vi finner et hyggelig vindusbord med utsikt ut mot sjøen. Utsikten får vi også god tid til å studere. For det tar en stund før servitøren kommer bort til oss. - La dere merke til at han ville lese ferdig avisen sin først? hvisker Kniv. Stor meny På Mamma Mia er det et stort utvalg av retter på menyen. Dagens rett får man til en svært hyggelig pris, à la carte og pizzaer til hovedrett. Fem forretter som er utrolig rimelige, seks desserter og barnemeny for de minste. Faktisk er det så mye å velge mellom at vi har vanskelig for å bestemme oss. Det ender med at vi bestiller marinerte reker, marinerte reker med avo- ferd mot mat cado og hvitløksbrød til forrett. Merkelige vinpriser Til hovedrett blir det lasagna, pizza med kjøttdeig og pizza med biffstrimler. I solidaritet med sjåføren tar vi alkoholfri drikke. Men vinkartet ser helt ok ut med en blanding av gode viner og ikke fullt så gode viner. Mamma Mia kjører en litt rar prispolitikk på vinen sin. En helflaske koster 229,- kroner uansett om den er en billig eller litt bedre vin. Mens alle halvflasker koster 169,- kroner. Kanskje betjeningen ikke liker å regne? Blandet interiør - Interiøret er en mix av alt, sier Skje. Kniv synes det minner om en lukusversjon av en veikro. - Jeg synes i alle fall de prøver å gjøre det hyggelig her. Selv om kanskje blandingen av maritim stil med akvarium og garnkuler parret med greske krukker og uinteressante bilder i beste fall kvalifiserer til kooooselig, sier Skje. - Men de skal ha pluss for ekte potteplanter og hvit bordduk! slår Gaffel fast. - Da burde vel strengt tatt duken også være helt ren, sier Kniv og peker på flekker fra tidligere gjester. Svenskeskudd Tiden går Det skal vise seg å bli veldig god tid til å studere interiøret. Først etter en liten halvtime kommer forrettene, på tross av glissent besøk. To andre gjester i lokalet, samt tre som stikker innom for å hente take-away. Endelig får vi også bestikk! - Nam-nam, sier Skje - om hvitløksbrødene. - Oj, dette var skikkelig godt, sier Kniv om de marinerte rekene, som viste seg å ikke være marinerte, men gratinerte. - Uff, marinerte reker med avocado, minner mer om reker som svømmer i mayones, sier Gaffel. Tram, tram Etter nok en del venting, kommer hovedrettene! - Dette er en skuffelse, sukker Kniv og pirker i lasagnen sin. Skje og Gaffel smaker på den også. Og ja, den smaker nesten ingenting. I tillegg er den akkompagnert av en særdeles uinspirert salat som består av issalat, en stripe paprika og en liten båt med sitron. Mørt biffkjøtt Pizzaen med kjøttdeig ser god ut. Men også den er ganske smakløs. - Utseendet lover mer enn det holder, sier Skje skuffet. Mat Derimot er biffstrimlene på Gaffels pizza stort sett møre og Vin smakfulle. Og det er faktisk ikke så vanlig. Når måltidet endelig er over, tar det evigheter å få regningen. Til slutt går vi bort til bardisken. Der står kokken og prøver seg med hoderegning. Pris Miljø Sørvis Totalt Konklusjon: To av tre hovedretter skuffende. Bra forretter. Dårlig service. KINOGUIDE volda: Jegerne som jakter på fugl og hare må regne med ekstra utgifter i jaktsesongen, hvis de ikke reiser til Sverige. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Hagla har blitt dyr i drift. - Etter at det ble forbudt å bruke blyhagl, koster et nytt skudd kroner. Blyhaglet kostet bare 3-4 kroner stykke, mens tungstein og stål koster nesten ti ganger så mye. Bly har blitt brukt i fugle- og harejakt, sier ombudsmann Kjell Eikrem. Farlig gift Forbudet kom 1. januar i år, og medfører at jakttiden blir dyrere for jegerne enn før. Forbudet kommer fra miljøverndepartementet, fordi bly er en farlig gift som ikke brytes ned i naturen. Men i Sverige er det lovlig. Lov i Sverige - Jeg ville ikke reist til Sverige, fordi jeg jakter mest på storvilt, forklarer Eikrem. Men holder du deg ikke til rådyr, hjort og elg, er Sverige muligheten til å spare penger. Bruker du det ulovlige haglet her til lands, risikerer du en bot på 5000 kroner. SIN CITY FREDAG KL SØNDAG KL FARTSSTRIPER LØRDAG KL SØNDAG KL KINOGUIDE ørsta: MADAGASKAR FREDAG KL SØNDAG KL SIN CITY FREDAG KL SØNDAG KL 21.00

16 16 SISTE Næravisa - fredag 16. september på gata Hva er din høstlige favorittrett? Favorittfår i kål Erlend Abusland, Trondheim - Det må bli mammas fiskegrateng. Den er god. Rune Paulsen, Volda - Koteletter er jo godt da, men det kan man jo ha om sommeren også. Hm, høst.., det må jo bli steik. Hjort er godt. Ingebjørg(84) og Liv(84) synes nynymotens mat er god, men savner litt mer bondekost. (Foto:Kamilla Undrum) Kirsti Gjørvad, Volda - Det er lammelår. Enkelt og greit. Oddveig Bjørdal, Austefjord - Det er absolutt potetball. Svart på kvitt: Høst er lik matkos. Men hva koste man seg med før taco, pizza og annet eksotisk snadder? KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda - Å, ja taco har jeg spist hos min sønn og svigerdatter. Det er godt det! Men det var jo aldri noe sånt før. Ingebjørg (84) svarer ivrig. Mat kan hun. Ved siden av sitter venninnen Liv (84) og nikker. - Også har vi jo sånn pasta, det er mye godt der også, fortsetter Ingeborg. Liv kan si seg enig i dette også, men hun vil ikke være helt med på de nymotens notene. Mer bondekost! - Jeg leste et sted at nå må vi tilbake til den gamle bondekosten, og det er så sant. Jeg husker at vi satt nede i kjelleren og koste oss med blodpølse hver høst i slaktetiden. Det var lørdag det. Du vet vi bodde jo i kjelleren hele sommerhalvåret før. Da stod vinterkjøkkenet på stas. Ingebjørg husker også godt somrene i underetasjen. - Jeg husker godt at bestefar dro ned til havna og kjøpte fisk, store dråg som vi sto nede og hakket opp til fiskekaker nede i kjelleren. - Å ja, gud. Far var så glad i fiskekaker, han, tilføyer Liv. De to godt voksne damene fniser og ler. Liv fortsetter. - Jeg kommer fra gård, så høst, det var slaktetid. Da lagde vi brennesnut, sosakjøtt, fårikål og ball. Og så saltet vi kjøtt da. Det var god mat det! Men det var ikke alt som var like godt. Det verste jeg visste var å få spekesild når jeg kom hjem fra skolen. De bløte, selvdyrka potetene husker jeg den dag i dag. Fysj! - Vi måtte til slakter Sande nede i bygda, forteller Ingebjørg. Og en ting er sikkert, du får aldri så godt pålegg i dag som du fikk hos han. Favoritter og nyskapning - Favoritt om høsten, det er fårikål. Liv trenger ingen betenkningstid. - Ja, men nå må du ikke glemme fårefrikasse, tilføyer Ingebjørg. - Det hadde jeg på søndag. Høst minner forresten også om strikkeklubb. Vi hadde det på omgang og serverte god mat hver gang. Vi strikket vel ikke så mye, men. - Å, si ikke det, skyter Liv inn. - Vi strikket så vi kunne nådd helt til Amerika! Det gode, gamle er best Damene får spørsmål om de har fulgt med i mattrendene og fornyet repertoaret med årene. - Jeg var flink til å prøve nye ting før, sier Liv. - Jeg lagde desserten tango for to til strikkeklubben en gang. Men spør meg ikke hva det er, for det husker jeg ikke. Må nå være femti- seksti år siden det nå, he, he. Også bruker jeg paprika på gulosten, men ellers er jeg ikke så begeistret for den grønnsaken. - Ja, det gode, gamle er best, samtykker Ingebjørg. - Jeg har fire kjekke gutter som alle har lært seg å lage god mat. De lager ballegryte og.., ja de er så flinke at. Det er godt vi har god matlyst, og det har vi! Liv har blitt drømmende i blikket. -Oh, nå kom jeg på mors svære panne med sosakjøtt. Hemmeligheten var å ha ingefær i. Høstens støle kjever Fårikål og sausekjøtt, lammelår og hjortesteik, mmm. Hva mer kan vannfylte ganer begjære? Vi drømmer oss bort til stuer om høsten med gulskjær, stearinlys og fyr i peisen. Der duften av mat fyller alle kriker og kroker og luller oss inn i en døsig metthet. Men stopp en halv, har vi ikke glemt noe? Vi går tilbake. Vi drømmer oss bort til stuer om høsten med gulskjær, stearinlys og fyr i peisen. Der duften av mat fyller alle kriker og kroker og vi sitter og tygger oss halv i hjel. For slik er det, medaljen har en bakside. Er det ingen som husker mammas nervøse ansikt i det hun plasserer steiken på bordet og sier beskjemmet det kan hende den er litt seig, det er nå så vanskelig å beregne. Og resten av familien som innøvd svarer Nei da mamma, det var kjempegodt. Vi må ikke tygge så lenge altså, og det er jo smaken som teller. Så ser alle på hverandre en stund og fniser litt, før hvetenøtter eller annet magefyll kommer på bordet før desserten. Høst er virkelig lik matkos. KU