FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Utegangaren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 2007. Utegangaren"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Utegangaren

2 Ei glad jente SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Alltid beredt s London - Vigra tur-retur s Vindfullt! s Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Utegangaren s. 5-7 Jegerjakt s Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Såkornfondet s Ti ting å gjere s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Klippfisklykke s Ut for å studere, hjem for å jobbe s Opplag: eks Framsidemotiv: Ingolf Mork Utegangaren Klar for valkamp s Foto: Fred Jonny Hammerø Kontakt: Klar for valkamp Såkornfondet Ut for å studere, hjem for å jobbe London-Vigra tur-retur Spennande jakt på jegerar MILJØMERKET Spaltist Carl Morten Amundsen Ti ting å gjere Tr ykksak 599 ISSN Klippfisklykke Vindfullt Ei glad jente Alltid beredt Spaltist: Gaute Grøtta Grav Kort sagt Kort sagt Hjernetrim

3 Den spennande sommaren i Møre og Romsdal Sommarfylket Møre og Romsdal er spekka med opplevingar, aktivitetar og arrangement det er ein region prega av vitalitet og skapartrong. Ved å vere tilretteleggjar og spele på lag med arrangørane er Møre og Romsdal fylke ein medaktør ved fleire av desse tiltaka. Kvar sommar er vi som bur i Møre og Romsdal vertskap for mange hundre tusen turistar frå alle verdas kantar. Vårt område er populært som aldri før, men vi har framleis ei utfordring i å presentere for gjestane vegane til Møre og Romsdal; både før dei tek til på reisa og medan dei er undervegs. Her må det satsast i framkant, både utanlands og innanlands. Opprettinga av direkte flyrute frå Vigra til London er eitt godt døme på målretta reiselivsarbeid. Det er viktig at reiselivsnæringa har funne samarbeidsformer som gjer at ein kan samordne satsinga, gjere den meir effektiv og slik sikre gevinstar for alle. Vi veit at vi har mykje å vise fram, vi veit at det blir sett pris på, vi veit at dei besøkande i neste omgang er ambassadørar for nye reisande. Festivalsommaren i Møre og Romsdal er allsidig, og den fornyar seg: Her er godbitar for så vel auge som øyre og jamvel for ganen; natur, musikk, bildekunst, teater og mat er sentrale stikkord. Ein viktig dimensjon ved mange av desse arrangementa er at lokalbefolkninga sjølv er involvert; både på scenen, som tilretteleggjarar om som engasjert publikum. Når mange av arrangementa i tillegg går føre seg i omgjevnader som i seg sjølv representerer ein storslått scenografi, vert opplevinga total. For den som søkjer reine naturopplevingar kan Møre og Romsdal by på det ypparste: Rundt omkring i fylket har vi etter kvart fått mange godt tilrettelagde turstiar og naturstiar, vi har Stikk ut, Bli med til topps, Besøk eit fyr osv. Mange har også oppdaga øyhopping med sykkel. Så vel kommunane som frivillige lag og organisasjonar gjer mange stader ein kjempeinnsats med å legge til rette for ulike former for friluftsliv. Slik bruk av fylket har ein viktig folkehelsedimensjon, og fell godt inn i God Helse-satsinga som Møre og Romsdal fylke samarbeider med mange kommunar om. Ein godt planlagd ferie i eige fylke kan gje opplevingar heilt på høgd med det beste frå utlandet. Sett i eit aktuelt miljøperspektiv er dette heller ingen dårleg ide Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke sidan byrjinga av 1990-talet har hatt samarbeidsavtalar med områda Presov i Slovakia og Liberec i Tsjekkia og at det innanfor dette samarbeidet er gjennomført prosjekt knytt til utdanning, kultur, næringsutvikling og demokratisering. gjennom Ungdomspanelet kvart år deler ut kroner i ungdomsmidlar. Midlane skal gå til tiltak som ungdom står bak eller som kjem ungdom til gode. Ungdomspanelet består av ni medlemer valde av Ungdommens fylkesting. driv verksemda etter offentlegheitsprinsippet. Det inneber m.a. ein ålmenn rett til å gjere seg kjent med opplysingar som kjem fram ved offentleg sakshandsaming, men med dei avgrensingar som følgjer av reglar omkring m.a teieplikt. For 100 år sidan Kråke og skjor var fuglar som ikkje var likt av alle for 100 år sidan heller. Mange ønskte å tene pengar på ugagnskråkene, slik som mannen, han spente sin boge for kne, så skaut han den kråka så ho datt ned. Romsdals amtsting behandla i 1907 ein søknad om at der for udryddelse af kraake og skjor maa blive bevilget 20 øre i præmie for hver fældet fugl af disse arter. Næringskomiteen gjekk inn for at ein kunne utbetale 20 øre for hver kraake samt for hver fjærkledt unge. 5 av desse 20 øra skulle gå til lensmannen, som skreiv ut attest dersom den dræbte fugl eller dens skind med fjærbedækning fremvises hel og i begge tilfælde må fødderne borttages. 3

4 Utegangaren Veks: Ingolf Mork studerer lyngen. To år etter lyngbrenninga har graset kome opp. Etter 25 år som fylkesidrettsleiar, orka ikkje Ingolf Mork å sitje inne på eit kontor lenger. Han var ikkje skapt for det. Den tidlegare skihopparen ville vere meir ute i naturen, og starta opp med villsau. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø Vi har bestandig hatt dyr heime, så for meg var det var naturleg å satsa meir på det. Då vi starta opp Mork Utegangar for åtte år sidan, hadde vi eit hobbybruk med fem dalasau, men eg lika ikkje utviklinga på kvitsauen, og valte difor å satsa på villsau utegangarsau, fortel Ingolf Mork. Han driv bruket på Hjelset utanfor Molde saman med søster si Åse Paulsen, og dei eig 350 utegangarsauer. Om lag 130 av dei er i heimemiljø, og går ute og blir vinterfôra, medan storparten er på øyer på Aukra og Molde, og stort sett greier seg sjølv heile året. To gonger i året blir sauene samla for kontroll og vaksine, og dei blir klipte etter lamminga om våren. Sjølve lamminga klarer villsauen ut med utan menneskeleg hjelp. Villsauen er berre om lag halvparten så stor som kvitsauen og får stort sett eitt lam kvar eit fåtal får tvillingar. Kulturlandskapet Eit viktig argument i arbeidet med villsau er å ta vare på kulturlandskapet. Ute på kysten vil det seie kystlyngheia, inne i fjordane betyr det å hindre attgroing. Villsauen gjer denne jobben særs bra. I tillegg vil vi utvikle kompetanse om utegangarsau gjennom produksjon av økologisk kjøt, fortel Mork. Livet rundt Det beste med villsaudrifta er livet rundt det å vere i pakt med naturen. Ein kan ikkje klage på låg timesbetaling, det visste eg på førehand. Ein kan heller ikkje klage på vêret, for slik er det berre. Verre er det at ein ikkje kan spørje så mange til råds, det er mangel på kunnskap i denne bransjen, den er døydd ut saman med besteforeldra våre. Vi prøver difor å samle saman kunnskapen på ny frå forskjellige typar fagfolk, mellom anna biologar. Dette gjeld både kystlyngheia og den biten, men også om sauerasen. Utegangarsau er restar av den opphavlege norsk/europeiske landrasen, og han var nesten utdøydd for nokre tiår sidan, forklarar Mork. Heimedyra gir kunnskap Det er Åse Paulsen som har ansvaret for dyra som går heime på garden. Motivet for å ha dyr heime, er at det gir oss kunnskap. Ved å ha tett kontakt med dyra, kan vi observere, og vi lærer heile tida nytt om villsauen. Dyra vi har heime går på fjellbeite om sommaren, og det er viktig for å ta i bruk det kulturlandskapet. 5

5 HArdfør: Villsauene er restar av den opphavlege norsk-europeiske landrasen. Mork meiner det er alt for lite dyr i fjellet til at landskapet ikkje skal gro att. Talet på sauer burde vore tidobla skulle det ha monna, seier han. Lynghei I friskt vêr, slik det kan vere på våre trakter i mai, tok Spor følgje med Ingolf Mork til villsauene på Røssøya på Gossen i Aukra. Mork Utegangar har 60 sauer her. Dyra beiter kystlynghei, men også tang og tare, for å få tilgang til mineralar. I tillegg er det sett ut ein saltstein slik at sauene skal få ekstra tilførsel av kobolt, vitamin B12. Det viste seg at å ete tang og tare ikkje var nok for dyra. Vi fann eit dyr i dårleg forfatning, og tok det med heim til garden. Dyrlegen tok prøver, og etter ei sprøyte med vitaminet kom det seg raskt. Slik lærte vi endå meir om utegangarsauen, forklarer Mork. Kystlyngheia er utryddingstruga, og heile 90 % av lyngheiene mellom Portugal og nordlandskysten er forsvunne dei siste 100 åra. Ingolf Mork fortel at kystlyngheia er menneskeskapt med flammar gjennom 5000 år. Det er fleire årsaker til at kystlyngheia forsvinn, meiner Ingolf. For det første blir den ikkje holde ved like ved brenning. Her på Gossen er ikkje lyngen brent sidan tidleg på 60-talet. For det andre blir ikkje lyngen beita på, difor gror landskapet att. Den største trusselen er sjølvsagt nedbygging. Besøk kvar veke Villsaubøndene held saman, og Ingolf eller samarbeidspartnarar besøker sauene omtrent ein gong kvar veke, for å sjå etter at dei har det bra, og for at dei ikkje skal bli ville. Som lokkemiddel har Ingolf Mork brød på menyen. Han breker til sauene, og brødbitar flyg gjennom lufta for å tilrekkje seg dei grå, kvite og svarte hardføre sauene. Dyra er litt vare for oss framandfolket, og er skeptiske. Sauene kjenner ikkje dykk, og det dårlege veret gjer sauene ekstra på vakt. At somme ikkje er ferdig med lamminga kan også spele inn, trur Mork. Til slutt er det nokre utegangarar som ikkje klarer å halda seg unna brødbaksten frå Molde, og dei kjem bort til oss. Lamma er ikkje mange vekene, men ser allereie hardføre ut, og eit par av dei har starten til horn i panna. Når villsauen beiter gjer han ein god jobb med å halda kystlandskapet ved like. Villsauen beiter ned lyngen slik at han fornyar seg, og ikkje blir til stokk. Landskapet blir ope, lyngen trivst, og ein unngår truande attgroing. Dette skaper igjen eit godt miljø for biene, og då har vi ein god sirkel. Alt heng saman, fortel Mork. På turen tel vi 21 sauer, men også ein god del grågås. Bestanden av grågås aukar no kraftig på Gossen, ho legg reir i einer og kort seljeskog/vier. Legg merke til at det ikkje er grågås på området der sauene beiter. Sau øydelegg for vierbuskene. Når buskene forsvinn held grågasa seg unna. Slik eg ser det, er det ikkje rett å regulere grågåsbestanden med å jakte, den ville har regulert seg naturleg om kulturlandskapet vart halde ved like, seier Mork. Lyngbrenning Ingolf Mork fortel engasjert om kystlandskapet, og han har fleire prosjekt på gong for å ta vare på Røssøya. For to år sidan gjorde villsaubøndene ei prøvebrenning av lyng på eit område. Sidan dette er gløymt kunnskap, noterer dei no kvart år korleis området utviklar seg; kva for vekstar som kjem opp att det første året, det andre året osv. Røsslyngen er enno ikkje komen opp etter to år, men graset har begynt å vekse. Vi har også rydda eit område der eit teppe av einstake tidlegare hindra sollys og varme, noko som saman med mykje einer drap graset. Det tek mange år å rydda vekk einstaken, seier Mork den må takast årleg for den er ein seiging. Flott vedtak av Molde kommune Mork Utegangar har også dyr på Moldeholmane, som er ei samling av holmar i fjorden rett ut for Molde by. Hjertøya er den viktigaste av Moldeholmane for turfolket, og her har det vore dyr i ti år. Det er berre ti dyr om vinteren, ca. 25 med lam. Det er svært attgrodd på Moldeholmane, men området rundt småbruket på Hjertøya er no eit godt eksempel på korleis kulturlandskapet såg ut for år sidan. Der har museet drive hogst, og sauen tek resten av trimminga av landskapet. Dyra på Hjertøya er noko sky, og stikk av når folk nærmar seg. På dei andre holmane er dei tammare, noko ein del av kajakkfolket set pris på. Moldeholmane er eit flott område. Då Molde kommune kjøpte Moldeholmane rett før krigen, kunne ein umogleg kjenne rekkjevidda av vedtaket i positiv forstand. Det er eit fantastisk positivt tiltak for fellesskapet, seier Ingolf Mork entusiastisk. Hegre På ein av holmane, Moldeholmen, har be- 6

6 Ingolf Mork Tidlegare norsk skihoppar, frå Molde, som representerte IL Hjelset-Fram og Ski og fotballklubben Lyn. Vann samanlagtsigeren i Den tysk-østerrikske hoppveka i To gull i Holmenkollen Har hovudfag i idrett frå Norges Idrettshøgskole i 1974 Fyller 60 år i juni Friluftslivs og villsau-entusiast. Beite: Sauene beiter innanfor bestemte område. standen av hegre auka stort, og Mork fortel at hegren har drepe naturen slik at det ikkje er att meir mat til villsauen. Eg talde 17 fuglar berre på ein runde, og i eit tre var det heile fem reir. Her om dagen måtte vi difor plukke ut dei sauene som var der. Hegreskiten øydelegg tre og gras, det er trist å sjå, sukkar Mork. På Ospholmen har vi også plukka ut dyra no, men det er av omsyn til dei tobeinte. Denne holmen er mykje brukt til friluftsliv om somrane, og eg tykkjer båtfolket skal få ha holmen i fred. Desse dyra blir i staden med vaksendyra heime til fjells, fortel Mork. Kortreist mat Kjøtet frå villsau er magert kjøt, og smakar omtrent som rådyr. Faktisk er rådyret og villsauen ganske lik kvarandre, både i måten dei ter seg på og m.o.t. kva dei et. Vi sel kortreist og økologisk godkjent mat, noko som ikkje passar inn i tradisjonelt jordbruk, meiner Mork. Dyr som går i norsk natur er rein mat, og vi kan fortelje kjøparen kor sauen har beita, korleis den vart slakta og tilverka. Forbrukarane må sjølve vurdere om dei skal kjøpe biff frå Brasil eller lokale variantar. Biffen frå Brasil er i alle fall ikkje særleg kortreist, og ein kan også lure på kven som får pengane for varene dei hamnar i nokon si lomme, og eg er slett ikkje sikker på at bonden blir særleg rik. På garden på Hjelset tilverkar Mork Utegangarprodukt av villsau, som fenalår og pinnekjøt. Vi brukar mindre salt, og tørkar kjøtet lenger enn kva som er vanleg, før det blir vakuumpakka. Varene leverer vi så på døra til kunden i godkjent transport. Grensa for frakt er fire timar. Skal kjøtet lenger, bruker vi kjølebil. Varene er svært populære, og dei fleste bestiller på førehand for å sikra seg kortreist pinnekjøt og fenalår til jul, fortel Mork. Nordmøre og Romsdal friluftsråd Ingolf Mork held høgt aktivitetsnivå, ved sida av villsauhaldet har han 80 % stilling i Nordmøre og Romsdal friluftsråd; eit knutepunkt for friluftsliv i regionen. Det vart stifta i 2000, og er for kommunane Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Averøy, Nesset, Midsund og Sandøy. Molde er med frå neste år. Kystfriluftsliv er stikkord for friluftsrådet, noko som betyr aktiv bruk av strandsoner og kystlyngheier, fjord, sjø og hav til uteliv og fiske frå land og båt. Vidare har alle kommunane tilgang til fjell og turmål som blir aktivt bruka. I friluftsrådet ønskjer vi å sikre, leggje til rette og drive område for friluftsliv. Bruken må ta vare på områda, ikkje overforbruke. Kor mykje ein skal leggja til rette er ei balansesak, seier Mork. Aukraskogen Vi er involvert i landskapsvern, naturreservat og friluftsområde. I Møre og Romsdal er det mellom 100 og 200 naturvernområde, ca i Nordmøre og Romsdal. Aukraskogen er eit døme på eit kulturlandskap med eit utruleg artsmangfald. Bøk, eik, lerke er berre nokre av artane. Aukraskogen vart skapt av ein prest på Gossen. Her er det etablert fine turstiar, og det er planar om lyssetjing, slik at bruken kan aukast ytterlegare. Då kan til dømes foreldre ta seg ein trimtur i Aukraskogen medan dei ventar på ungane som er på trening i Aukrahallen like ved. Aukraskogens Venner har gjort eit svært godt arbeid her, og målet er å kjøpe skogen av Opplysningsvesenets Fond, fortel Mork. Sitjande inneflokk Friluftsliv er svært viktig for Ingolf Mork. Han gjekk første kullet på Norges Idrettshøgskole, der tok han hovudfag i idrett i Då elevane var samla til 30-års jubileum vart elevane vege, og Ingolf hadde lagt på seg berre fem kilo på 30 år. Han veit det er viktig å være aktiv for å bevare ei god helse, og ein viktig del av arbeidet i friluftsrådet er å lære ungdom å setje pris på friluftsliv. Vi har blitt ein sitjande inneflokk, og då skaffar vi oss visse helseproblem som ikkje er reparerbare, som astma og allergi, og Diabetes 2. Mat og tilsetjingsstoff lagar også problem for oss. Overvekt som følgje av dårleg kosthald og inaktivitet er eit trugsmål i det velferdssamfunnet vi har skapt oss. Dette må vi gjere noko med, og vi kan ikkje kjøpe oss ut av det, seier Mork alvorleg. Alle er utegangarar Eg trur at dersom eg framleis hadde sete på eit kontor, hadde eg hatt problem. Livet mitt no er stort sett denne saueverda og livet rundt det. Eg blir 60 år i juni, og ein held ikkje forma av å vere gamal idrettsstjerne, ein må vere aktiv. Eg var toppidrettsutøvar til eg var 25, men det er det livet eg har levd mellom 25 og 60 som gir resultat. Friluftsliv er eit kjempeviktig verktøy for god helse, vi er jo alle skapt som utegangarar, avsluttar Ingolf Mork. 7

7 Klar til å starte valkampen 10. september er det kommunestyre- og fylkestingsval. 13 lister er klare, og like klare er toppkandidatane på listene. SPOR har stilt alle saman to spørsmål: 1. Kva er dei to viktigaste utfordringane for Møre og Romsdal den komande perioden? 2. Korleis vil ditt parti løyse dette? 8

8 Jan Magne Dahle Sosialistisk Venstreparti Bustadkommune: Ørsta Alder: 61 år Yrke: Lærar, for tida heiltidspolitikar 1. Møre og Romsdal fylke skal bli den leiande regionen i Noreg og dermed i verda på å utvikle og ta i bruk teknologi og energikjelder som reduserer utslepp av klimagassar til luft, og som samtidig gir ei sikker energiforsyning til hushald og næringsverksemd. Utflyttinga frå fylket skal bli redusert og innflyttinga auka. Fylket skal halde på eller auke sin relative del av folketalet i Noreg. Sentraliseringa regionalt og nasjonalt må snu dersom vi skal makte å ta heile landet i bruk. 2. I tillegg til arbeidet med fylket sitt energiprogram vil SV ha ein miljø- og klimastrategi som skal styre fylket sitt arbeide med regional utvikling og tildeling av midlar til innovasjon. Her ligg store sjansar for det internasjonalt orienterte næringslivet vi har i fylket til å bli verdsleiande innan klimateknologi. Vi skal utvikle framifrå vidaregåande skular, ha mange og gode kollektive transporttilbod som knyter fylket saman, marknadsføre næringslivet vårt og naturen vår og satse på mange fleire kulturtilbod. Svein Atle Roseth Kristeleg Folkeparti Alder: 59 år Bustadkommune: Nesset Yrke: Utdanna spesialpedagog og autorisert forsikringsrådgjevar. For tida heiltidspolitikar 1. Dei viktigaste utfordringane for Møre og Romsdal er energi- og samferdselssituasjonen og sjukehus/helsetilbodet. Næringsliv, kommunane og enkeltpersonar er heilt avhengige av løysing på energisituasjonen. Sjukehustilbodet med fire velfungerande sjukehus er heilt avgjerande for tryggleiken i alle deler av fylket. Vi vil satse på oppgradering i staden for nedbygging. 2. Kristeleg Folkeparti vil fortsetje prioriteringane av fast dekkelegging og opprustning av fylkesvegane. KrF vil presse på for løysing av vedtekne prioriteringar i Nasjonal Transportplan. Innan sjukehustenestene vil KrF stå på for nytt Molde sjukehus, ny barneavdeling på Åse og oppretthalde tilboda i Volda og Kristiansund. Oddbjørn Vatne Senterpartiet Bustadkommune: Haram Alder: 58 år Yrke: Bonde/lærar, for tida ordførar 1. Å rekruttere kompetent arbeidskraft til næringslivet: Behovet for kompetanse er stort innafor dei fleste næringar. Berre eit høgt kompetansenivå kan skape og vidareutvikle framtidas arbeidsplassar i fylket. Å bygge ut kommunikasjonane: Dette gjeld nybygging og vedlikehald av vegar, betring av ferje-, hurtigbåt- og flytilbod. 2. Skule og næringsliv må ha nært samarbeid for å motivere ungdom til framtidig jobb i næringslivet. Deltaking i næringslivet under utdanning er viktig. Eg viser m.a. til Haramsmodellen. Vi har ein statsråd som kjempar for større løyvingar til kommunikasjonar. Vi vil vere med på å gje ho tyngde i kampen gjennom informasjon om regionale utfordringar. Olav Bratland Høgre Bustadkommune: Stordal Alder: 63 år Yrke: Sjølvstendig næringsdrivande 1. Ei overordna målsetning er å gjere Møre og Romsdal til ungdommen sitt førsteval, og få unge menneske til å flytte til fylket vårt og få utflytta ungdom til å kome tilbake. Elles vil skole og samferdsel vere dei to viktigaste satsingsområda for Høgre. Å hindre ei komande kraftkrise, auka fokus på miljø, næringsliv, helse og trygge lokalsamfunn er andre satsingsområde. 2. Vi vil løyse dette ved å sette inn- og tilbakeflytting til fylket på fylkestinget sin dagsorden. Høgre har høge ambisjonar for heile utdanningsløpet, frå barnehage, grunnskole, vidaregåande skole til høgskolane i fylket. Auka kunnskap i skolen og ekstra satsing på skolebygg blir stikkord her. Høgre vil bruke sal av aksjane i Fjord1 til ekstra satsing på skole, samferdsel og kompetanseutvikling. 9

9 Asbjørn Rutgerson Tverrpolitisk liste for Sunnmøre Bustadkommune: Ålesund Alder: 70 år Yrke: Pensjonist Gunn Berit Gjerde Venstre Bustadkommune: Hareid Alder: 52 år Yrke: Journalist, for tida ordførar Oskar Grimstad Framstegspartiet Bustadkommune: Hareid Alder: 52 år Yrke: Bedriftsleiar 1. Energimangelen i fylket er den største utfordringa og set arbeidsplassar i fare samt industrien vår i fare for å måtte stenge dørene, samtidig som verda skrik etter produkta desse bedriftene produserer. Dette er heilt uakseptabelt og må finne si løysing no! Samferdsel og mangelen på satsing der, er óg eit forsømt ansvarsområde som fører til dyr transport, farefulle reiseruter og stengte vegar store deler av vinterhalvåret. 2. Vi vil bygge konvensjonelt gasskraftverk i Fræna og på Tjeldbergodden no, og reinse når teknologien er utprøvd. Framstegspartiet vil satse milliardane på samferdsel i staden for kjøp av utenlandsaksjar i oljefondet. Jon Aasen Arbeidarpartiet Bustadkommune: Vanylven Alder: 56 år Yrke: Fylkesordførar 1. I komande periode må vi kome lenger med å betre kommunikasjonane i fylket. Arbeiderpartiet vil vere pådrivar for å skaffe ein ferjefri stamveg og tilpasse offentlege kommunikasjonar etter behovet. 2. Møre og Romsdal må bli endå meir attraktiv som buog utdanningsstad. Arbeidarpartiet vil saman med dei vidaregåande skulane og høgskulane vere endå meir målretta i utdanningstilbodet. Saman med kommunane vil vi utvikle fylket til å verte ein betre stad å bu, og aktivt betre vårt omdøme på dette området. 1. Dei to største utfordringane for fylket er å få attende ungdommen som reiser ut av fylket for å utdanne seg og klima/energi-problema som må løysast. 2. For å få ungdommane heim att etter endt utdanning må fylket, ved sida av å legge til rette for eit interessant arbeids- og fritidstilbod, opprette direkte kontakt med ungdomane som er ute, slik at dei heile tida veit dei er velkomne. Venstre vil løyse energiproblematikken ved å bygge to gasskraftverk med CO 2 -reinsing, eitt på Tjeldbergodden og eitt i Fræna etter forslag frå Industrikraft Møre. Staten må vere med på eit spleiselag. I tillegg meiner vi at det må satsast på fornybar kraft gjennom vindkraft (ikkje overalt), småkraftverk, bioenergi og vidare forsking på bølge- og tidevasskraft og på energisparing ved bevisstgjering og teknologiske nyvinningar. 1. Dei to viktigaste utfordringane i Møre og Romsdal er å dekkje opp energiunderskotet som blir ein realitet snart, og som vil setje industriarbeidsplassar i stor fare om ikkje løysingar raskt vert funne og vi må vere med på å løyse dei lokale, regionale og globale miljøproblema. 2. Energitilgang kan berre løysast med to nye gasskraftverk med CO 2 -reinsing (Tjeldbergodden og Fræna). Innleigde mobile gasskraftverk er miljømessige verstingar og inga løysing, men eit stort miljøproblem. Vi vil ha gassrør frå Aukra til Fræna, og gassrør til Tjeldbergodden. Miljøeffektive tiltak må ha forrang, og satsinga må vere global. Dei må byggje på ei byrdefordeling som reflekterar kvart land sitt velstandsnivå. Dei rike landa må betale tiltak i fattige land, gjennom kvotar og grøne sertifikat. Lokalt må det bli satsa på ny fornybar energi (vatn, vind, bølgje, bio, vassbåren varme og varmepumper og betre infrastruktur. 10

10 Inge Kolås Kystpartiet Bustadkommune: Ørsta Alder: 49 år Yrke: Byggmester/ entreprenør/gardbrukar Kjell Bjarne Dahl RV Bustadkommune: Kristiansund Alder: 51 år Yrke: Rådgivar/lærar 1. RV vil arbeide mot fritt skoleval, som rammar dei elevane som allereie slit i skolen. Vi krev gratis læremidlar til alle i vidaregåande skole. Stipendordninga som fylket har vedteke, dekker ikkje elevane sine reelle utgifter. Kollektivtransport må byggast ut over heile fylket. Satsing på høgfartstog mellom mørebyane og mot Austlandet er nødvendig for å redusere utslepp av klimagassar. 2. Vi vil løyse utfordringane gjennom aksjonar og interesseorganisasjonar og utfordre dei andre partia på konkrete forslag for lokal reduksjon av klimagassar, med målsetting om fleirtal for forpliktande tiltak i klimaspørsmål. Vi vil mobilisere elevar og foreldre rundt kravet om gratis skole og mot fritt skoleval. Joar Skjelten Demokratane Alder: 63 år Bustadkommune: Haram Yrke: Maskinmontør 1. I Åkerneset kan heile 100 mill. kubikkmeter steinmasse rase ut. Vi må få ei løysing for å berge menneske i tillegg til skip og bygningar i Storfjorden. Same krisa vil skape ei flodbølgje i Romsdalsfjorden på grunn av Opstadhornet. Vi krev også at pensjonistane får betre levevilkår og eit anstendig liv. 2. Åkernesrevna skal skytast ned i kontrollerte former. Dersom det er mogleg, vil vi løyse problemet med Opstadhornet på same måte. Det er ikkje tid å miste i denne saka. Staten skal kjøpe arvesølvet tilbake, slik at straumprisen blir maks. 10 prosent nettleige. Det er ikkje haldbart at spekulantar skal tvinge pensjonistane til sosialkontoret for å dekke straumrekninga. Det er også ei skam at staten stel så mykje pengar ved å ta 20 prosent frå pensjonistektepar. Vi krev at pensjonistane skal opp til lønstrinn 1 i Statens regulativ på ca og indeksregulerast. 1. Vi set fokus på framtida, å sikre grunnlova og å syte for at dei kristne grunnverdiane vert ivaretekne. Samfunnet må baserast på dei kristne grunnverdiane. Våre nye landsmenn skal også skulerast i desse grunnverdiane som landet vårt skal byggast på. Arbeidsplassar, kultur, idrett og trygge oppvekstvilkår er andre viktige område, mellom anna med sterk satsing på nye idrettsanlegg, som til dømes ishallar/ fleirbrukshallar i heile fylket. Vi prioriterer også miljøsatsing i all samfunnsbygging. 2. Vi vil ha kommunal Co 2 -børs for fritt kjøp og sal av Co 2 -kvotar mellom primærkommunane, samt miljøstøtte til småskala-landbruk. Vi ynskjer eit miljø- og kulturbasert reiseliv, har fokus på kortreist mat og energi og vil gje statleg støtte til ungdomsklubbar, herunder klubbar som er drivne av ideelle organisasjonar. Vi vil bygge minimum fem ishallar i fylket, vi vil bygge Stadt skipstunnel med legging av sjøkabel Ørskog-Fardal, og i denne miljøgata ha knutefunksjonar som breiband og varslingsutstyr. Geir Nielsen Miljøpartiet De Grønne Bustadkommune: Aure Alder: 36 år Yrke: Barnevernskonsulent 1. Vi har fire grunnleggande verdiar som utgangspunkt for utforming av både lokal og global politikk: Solidaritet med naturen Solidaritet med under trykte og marginali serte i vårt eige land Solidaritet med folk i andre delar av verda Solidaritet med framtidige generasjonar 2. Vi ønskjer å stanse den pågåande sentraliseringa og raseringa av bygdene. Det er absurd at det ikkje skal løne seg å produsere mat. Vi meiner primærnæringane må få betre vilkår. Miljøpartiet vil avvikle lakseoppdrett slik vi kjenner det i dag, og alternativet må i framtida vere basert på lokalt eigarskap, som får overskotet. Vi ønskjer å legge til rette for turisme i levekraftige lokalsamfunn som er stolte over meir enn fin utsikt og rein luft. Vi vil også ha differensierte bensinavgifter mellom by og land. Kristine T. Røren Kristent Samlingsparti Bustadkommune: Ulstein Alder: 60 år Yrke: Lærar 1. Kristent Samlingsparti meiner at avkristninga av landet har kome langt nok. Ho svekker samfunnet og aukar kriminaliteten. Det er på tide at vi seier som Linda Austnes: Nok er nok! Vi må setje dei kristne verdiane høgt, slik at vi igjen kan få vere under Guds velsigning. Sanning og rettferd må sigre på alle område. Grunnlaget for mykje av industrien og veksten i fylket vårt vart lagd av menneske med gudsfrykt og arbeidslyst. Vi har eit forvaltaransvar for å ta vare på mennesket og miljøet. 2. Vi vil styrkje respekten for alt liv, også det verjelause, ufødde barnet. Vi vil verne om ytringsfridomen i media, men vil halde på blasfemiparagrafen. Kristendomsfaget må inn att i skulen, medan religion og livssyn kan leggjast til samfunnsfaget. Foreldra sin rett til å velje for borna sine er viktig. Familien må takast vare på. Ordninga med kontantstøtte bør utvidast slik at fleire kan velje å vere heime med borna sine lenger dersom dei ønskjer det. Vi vil leggje til rette for alt som byggjer opp og stå imot det som riv ned. 11

11 Såkornfond skal sette fart på idéskapingen Gründerånden skal dyrkes fram. For å sørge for at gode ideer skal myldre i Møre og Romsdal, er det dannet et såkornfond med kapital på til sammen 165 millioner kroner. Pengene skal brukes for å støtte innovative bedrifter og personer. Tekst og foto: Anders Tøsse Mange investorer ønsker å bidra til at entreprenørånden vokser i fylket. Flere banker, kraftselskap, kommuner og private bedrifter har bidratt til å få inn til sammen 90 millioner kroner i kapital. I tillegg bidrar Møre og Romsdal fylke med et ansvarlig lån på 75 millioner kroner. Til sammen blir dette et betydelig beløp som skal brukes til å støtte opp under bedrifter og personer med gode ideer. Responsen er svært positiv, med deltakelse fra toneangivende aktører lokalt, sier Reidar Bjerkestrand i forvaltningsselskapet Bølgen og Sydvestor AS. Sammen med Frede Uldbæk, Sindre Stavnesli og Sigvald Skeide skal pengene forvaltes slik at det skaper avkastning for investorene og grunnlag for framtidige arbeidsplasser. Et styre for fondet er oppnevnt, med representanter for noen av de 33 investorene som har gått inn med penger. Største bidragsyter med kapital er Bølgen Invest AS med 12,5 millioner kroner. De jobber for å få fram ny vekst i næringslivet. Bølgen Invest AS foretok en emisjon for å kunne gå inn med så mye penger. Her har lokale bedrifter bidratt. Målet er at denne satsingen skal gi avkastning på sikt. Reidar Bjerkestrand jobber selv i Bølgen Næringshage, og ser en stor vilje til å satse på nyskaping over hele fylket. Blant de bedriftene som har blitt med, er det betydelig investeringskompetanse, sier Reidar Bjerkestrand. Mer kapital I løpet av 2-3 år ser vi en stor endring i viljen til å bidra med kapital fra private investorer. Det er mer kapital i markedet, og langt flere ser viktigheten av å få til et slikt såkornfond, mener Bjerkestrand. Møre og Romsdal fylke tok initiativ til Møre og Romsdal Såkornfond AS, og baserer seg på forvaltermiljøene rundt Bølgen Invest/Norcorp i Kristiansund og Sydvestor i Ulsteinvik. Forretningsadressen blir i Kristiansund med kontor også i Ulsteinvik. I fylket finnes det betydelig kompetanse og muligheter innen blant annet marin og maritim sektor, hvor det allerede i dag er sterke næringsklynger. Men også innen 13

12 Leter: Bølgen og Sydvestor AS skal nå finne fram til gode kandidater til å få midler fra Såkornfondet. Fra venstre: Sindre Stavnesli, Frede Uldbæk, Reidar Bjerkestrand og Sigvald Skeide. andre bransjer kan det utvikles vekstkraftige bedrifter. I så måte vil fondet få en viktig rolle som muskel for nyskaping og utvikling av næringslivet i fylket, mener Reidar Bjerkestrand. Styret i fondet vil plukke ut de beste prosjektene som skal få støtte fra såkornfondet. Her vil det bli en kombinasjon av nyetableringer, og etablerte bedrifter som har potensial for vekst og utvikling. Innovative prosjekter skal letes fram i små og mellomstore selskaper i hele fylket. Enkelte selskaper med utviklingspotensiale trenger kapital for å gjennomføre nye prosjekter. Her kan fondet bidra til vekst og utvikling. Langsiktig avkastning All erfaring viser at det kan være mer å hente på bedrifter som videreutvikler nye ideer enn å komme i gang med nye virksomheter. Vi ønsker en balanse mellom nye virksomheter og etablerte bedrifter når vi skal lete fram gode prosjekt, sier Frede Uldbæk. Han mener en av de største utfordringene i dag er å lete fram prosjekt som ikke er for høyt priset. Samfunnet går så det suser for tiden. Det skaper høye forventninger på flere områder, noe som kan bli en utfordring. Vi ser først og fremst på prosjekt som skal gi god avkastning. Men dette skal ikke skje i et kortsiktig perspektiv. Vårt mål er å bidra med såkalte lange penger. I markedet er det lite med penger for langsiktig avkastning, sier Frede Uldbæk. Han har tro på at i gode tider vil det skje en avskalling i etablerte bedrifter. Ansatte ser muligheter for å finne nye nisjer som ikke hovedselskapet ser muligheter for å satse på. Dette kan gi nye virksomheter med spennende produkter. Med kapital på 165 millioner kroner investert på tre år framover, forventes det at dette vil gi 4-6 ganger så mye kapital inn i nye eller etablerte virksomheter med nyskaping. Aktuelle kandidater må ha potensial for betydelig vekst, samtidig som de kan vise til en ledelse som har evne til å utvikle selskapet for å lykkes med mål og strategier som legges. Økt interesse på Nordmøre Fondet vil være en aktiv eier, og gå inn der de ser de kan være med å påvirke verdiskapning og risiko. De første 15 ideene er allerede kommet inn, og vil bli vurdert i månedene som kommer. Fondet vil aktivt gå ut og finne gode kandidater. Det kan bli satset på opp til 30 ulike prosjekter. Spesielt på Nordmøre har investeringslysten økt betydelig de siste årene. Flere av de private aktørene som bidrar med penger, kommer fra dette distriktet. Fondet har 33 eiere. Bølgen Invest AS er en av dem, og har fått inn kapital fra 20 lokale firma. Blant disse er FG Eiendom i Kristiansund bidragsyter med flere millioner kroner. Selskapet har de siste årene vokst til en betydelig aktør innen eiendomsmarkedet. Knut Olsen i FG Eiendom mener at fondet blir et viktig redskap i Møre og Romsdal for å bidra til nye og interessante arbeidsplasser Nils Aakvik i Halsa er en annen som bidrar med kapital, og som mener det er et klart behov for et slikt fond. Han synes det er artig å kunne bidra til vekst i regionen. Han bidrar både gjennom Bølgen Invest AS og hans eget selskap Nistua. Dette blir det første fylkesbaserte forvaltermiljøet, og det gir store forhåpninger for framtiden. Målet er å bygge opp en stor forvaltertradisjon i fylket, sier Reidar Bjerkestrand. 14

13 Ligger lavt på nye etableringer Statistikken forteller at Møre og Romsdal ligger lavt på antall nye etableringer. En rapport som er laget om entreprenørskap, viser at fylket kommer på fjerde sisteplass i landet nye foretak blir registrert årlig. Men det er store variasjoner mellom næringene. Fylket er best i landet når det gjelder maskin-, utstyr- og verftsindustri. Vi ligger også over middels i teko- og møbelindustrien. Men fylket er svakt når det gjelder reiseliv og kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester. Innovasjonsaktiviteten ser ut til å ligge på gjennomsnittet for landet. Blant de som starter nye bedrifter, er utdanningsnivået lavere enn snittet for landet. Og det er stort sett menn som starter bedrifter. Møre og Romsdal kommer dårligst ut når det gjelder kvinneandel blant etablerere. Spesielt ille er dette på Sunnmøre, hvor de sterkeste tradisjonene for entreprenørskap finnes. Undersøkelser fra 90-tallet viser at sjansen for å overleve som bedrift er større i vårt fylke enn resten av landet. Men det ser ut til å være mindre tilgang på gode entreprenører. I en rapport som professor Olav Spilling har utarbeidet, konkluderes det med at utfordringer knyttet til entreprenørskap i fylket først og fremst går på å finne flere gode entreprenører og prosjekter med stort nyskapings- og vekstpotensial. Entreprenørskap i skolen er en måte å få opp interessen for dette. Haram med langsiktig satsing Hele 7,5 millioner kroner har Haram kommune gått inn med av kapital til Såkornfond AS. Det er en langsiktig strategi som ligger bak denne satsingen på lokalt gründerarbeid. Vi går inn som en proff investor. Troen er stor på å få finansiert opp satsing på lokalt entreprenørskap. Vi tenker ikke bare for Haram, men ønsker å bidra til økt fokus på entreprenørskap for hele fylket, sier rådmann Jan Petter Eide. Han kan vise til et langsiktig fokus i kommunen for å bruke fond til å stimulere oppstart av ny virksomhet. I Haram er det mange industribedrifter som yngler med nye bedrifter som leverer varer og tjenester som trengs. Ikke minst salg av kraftaksjer har bidratt til at Haram har et finansfond på 400 millioner kroner som brukes til å stimulere ny vekst. Midlene kan brukes på flere områder, også til å gi ungdom mulighet til å ta utdannelse for å skaffe seg kompetanse til viktige arbeidsoppgaver. Industrien utvikler noen av verdens mest avanserte oppgaver, som krever kvalifisert arbeidskraft, sier Jan Petter Eide. Han ønsker å sende signaler til omverden om muligheten for å skape nye arbeidsplasser, og fylle de oppgaver som industrien krever. Ved at flere tar kompetent utdannelse i fylket, er det større sjanse for at noen av disse kan ta seg jobb i Haram. Også i skolen står entreprenørskap sterkt i Haram. Dette er i ferd med å få sterkere fokus i mange kommuner i Møre og Romsdal. Samtidig har vi klart å få til et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Det er viktig å stimulere til å utdanne ungdom til de ledige jobbene som finnes lokalt, mener rådmannen i Haram. Han tror at bidrag som nest største aksjonær med 7,5 millioner kroner, vil være et signal om hvor viktig de ser på arbeidet med å stimulere til nyskaping. Målet er å skape et godt klima i fylket for både utdanningsinstitusjoner, næringsliv og kommuner til å skape nye arbeidsplasser, samtidig som eksisterende kompetansearbeidsplasser blir bevart, mener Jan Petter Eide. Even Lønnheim jobber mye med bygging, og ser at såkornfondet kan bidra til knoppskyting på flere felt i årene framover. Lønnheim tror på flere gründere På sikt skal flere gründere med gode ideer bringes fram. Det er håpet til Even Lønnheim i Lønnheim Finans i Kristiansund. De har gått inn med 1,5 millioner kroner utenom deres engasjement i Bølgen Invest AS. Håpet er å få til mer nyskaping i hele regionen. Dette trengs også på Nordmøre. Det er hyggelig å være med å bidra til eget nærområde. Det finnes mange typer fond, men dette er lokalt og gir nærhet, sier Even Lønnheim. Han berømmer Møre og Romsdal fylke for deres engasjement i denne sammenhengen. Det er bra at det offentlige er engasjert. Her trengs det innsats på mange felt, mener Even Lønnheim. Han mener at mangel på tilgjengelig kapital har vært et problem, ikke minst på Nordmøre. Samtidig er denne satsingen mer enn penger: Foruten kapital er det viktig å ha et apparat som kan bistå både med kunnskap og nettverk, sier han. Lønnheim viser til at det er i ferd med å vokse fram en gründerånd i skolen gjennom entreprenørskap. Han mener det har vært jobbet bra den senere tiden med å knytte lokalt næringsliv opp mot aktuelle utdannelser og behovet for arbeidskraft lokalt. Håpet er at gjennom bred satsing kan det bli flere gründere som lykkes, samtidig som etablerte bedrifter kan utvikles med god kompetanse, mener Even Lønnheim. Lønnheim Finans er søsterselskap til Lønnheim Entreprenør, som bygger idrettshaller og andre bygg landet rundt. 15

14 Det var mye knising og høylytt latter da Spor møtte syv feststemte russejenter på kafé i Ålesund. Miriam, Ida, Karina, Helle, Linda, Siri og Ingvild har gått på Fagerlia videregående sammen. Nå feirer de innspurten sammen i russebilen ÅpenBaringen. Etter videregående blir de spredt for alle vinder og ingen av dem blir igjen i hjemfylket. Ut for å studere, tilbake for å jobbe Tekst og foto: Vegar Botn På spørsmål om hva de skal etter russetiden blir jentene urovekkende stille. Undertegnede begynner å mistenke dem for ikke å ha tenkt gjennom hva de skal gjøre etter at feiringen er over. Karina har i alle fall bestemt seg. Hun vil til Oslo for å studere musikk. Helle skal ut å reise noen måneder før hun begynner på studier. Det er viktig å oppleve noe annet enn Ålesund slik at man kan få impulser fra andre kulturer. Etter reisen har jeg lyst til å gå på designerskole, sier hun. Linda har søkt seg til Universitetet i Bergen. Der har hun tenkt å studere psykologi, medievitenskap eller journalistikk. Drømmen er å jobbe med noe innen film eller TV-produksjon, men hun holder flere muligheter åpne. Etter noen innledende runder med spørsmål blir det et stadig høyere lydnivå på jentene. Det blir en større oppgave å holde styr på alle kommentarene enn å prøve å få svar på spørsmålene. Ida skal i militæret. Hun vil bli MP langt oppe i nord, roper en av jentene. Vil til Bergen Det er enighet om at Bergen er et attraktivt studiested. Det er passe likt Ålesund, med et stort studentmiljø. Men ikke så stort og uoversiktlig som Oslo. Universitetet har mange studieretninger å velge mellom også. Det viktigste med å reise til Bergen er imidlertid å komme seg ut for å få nye impulser. Å treffe nye mennesker og få nye venner er ting som lokker mer enn lange forelesninger og eksamener. Når det gjelder hva som er viktig for valg av utdannelse er svaret, noe overraskende, penger. Jeg skal bli rik! Penger er viktig for meg. Klarer jeg ikke å tjene nok penger, må jeg gifte meg med en som er rik, sier Linda. Selv om alle er enig i dette, og fremtidsutsikter med egen økonomi blir nøye diskutert, dukker det opp et sitat med et snev av politisk korrekthet. Selv om lønn er viktig har jeg lyst til å få meg en jobb hvor jeg kan hjelpe andre. Jeg vurderer jo å studere psykologi, sier Ingvild. 16

15 Foran f.v: Ingvild Nærø, Siri F. Lindseth, Helle Haraldsvik, Miriam Nærø Sundnes, Linda Strande. Bak: Karina Bringedal og Ida Furnes Breivik. En meningsfull jobb med god lønn og en karrierestige uten stagnasjon er det viktigste, kommer de frem til. Noen av disse kriteriene mener de å få oppfylt ved å søke de studiene de har gjort. Ida vil inn i hotellbransjen. Miriam synes mediebransjen høres tiltalende, men hun vil i så fall jobbe bak kamera. Linda tror hun vil jobbe i media, hun også. Hun liker ikke å bli tatt bilde av, så kanskje hun skal bli journalist eller noe. Karina synes det er litt deilig å ikke tenke så langt frem også. Etter et år med musikkstudier, vet hun ikke hva hun vil. Hva med det bokollektivet vi skulle lage på landet? Har dere begynt å trekke dere, spør Helle. Stifte familie i Ålesund Når tiden er moden for å stifte familie og å få barn kommer vi kanskje til å flytte tilbake til Ålesund. Ålesund er en veldig trygg by å vokse opp i, synes jeg. Men jeg holder fast på at det er fornuftig å komme seg ut av byen for en periode, sier Ida. Jeg kan ikke se for meg et A4-liv hvor man lever i en boble til man dør, utbryter Ingvild. Helle er helt enig. Hun mener at hun snart kjenner alle i hele byen, og at det derfor er på tide å flytte. Ingvild gruer seg litt til å flytte også. Hun innrømmer at det er litt skummelt å flytte fra byen og miljøet hun har vokst opp i. Man må passe seg for ikke å bli en av de som bare blir boende. Det tror jeg er negativt. Man trenger impulser for å utvikle seg, sier Linda. Man kan nesten se på folk om de er av den typen som blir igjen i byen når alle andre reiser. Det vil ikke jeg bli. Og de eneste som flytter til Ålesund for å gå på skole er de som har bodd i tettstedene rundt her. Det er jo for så vidt det samme som vi gjør, flytter til en større by altså, sier Ida. Hjem etter studiene På spørsmål om de tror det er lett å få seg jobb i Ålesund svarer Karina at det tror hun, men at det kanskje ikke er de mest spennende jobbene å få her. Ida sier at så lenge det er så lite studentmiljø her, så er det ikke aktuelt å bo her før hun er ferdig å studere uansett. Ingvild har sett seg lei på at man må ut av Ålesund for å gå på konserter. Alle konsertene er enten i Volda eller i Brattvågen, det er helt tåpelig, sier Ingvild. De sier også at det er dumt med så få studieplasser i Ålesund. De sier at det bare er sykepleiere og ingeniører som blir igjen, og slikt blir det sært studiemiljø av. Uansett studieplaner er jentene enige om at det er Ålesund som er hjemme. Ord som trygt, koselig og fin by blir nevnt. Miriam sier hun blir rørt over at alle føler seg knyttet til hjembyen, men de ler det raskt bort. Jeg håper at kulturtilbudet i Ålesund kan bli bedre. Da hadde det blitt bedre å bo her, og sikkert flere studenter også. Etter at BI ble lagt ned er det bare Høgskolen og Akademiet igjen. Det er ikke noe alternativ for meg, slår Siri fast. 17

16 Reiselivet i Møre og Romsdal satser stort og henter engelskmenn til fylket. Når britiske turister forlater flysetet og er klare for å oppleve Møre og Romsdal, kan møringer og romsdalinger bli med flyet tilbake til London. London Vigra tur retur! Tekst og foto: Nils Erik Langva. Illustrasjon: Benjamin Westerfjell London calling - sang The Clash i sin storhit for et par tiår siden. Nå ser mange fra Møre og Romsdal ut til å følge kallet. Regionsjef for SAS i Møre og Romsdal, Odd Anker Hammerø, forteller at interessen for den nye direkteruten mellom London og Ålesund lufthavn Vigra har vært stor, både fra enkeltpersoner og grupper. Bestillingene begynte straks det ble kjent at et av Europas mest populære reisemål skulle knyttes direkte til fylket fra 1. juni. At Storbritannia rykker nærmere gir utferdsglade møringer og romsdalinger enklere tilgang til hele det glitrende show- og teatertilbudet i West End, i tillegg til shoppingmuligheter av en annen verden, for ikke å snakke om ute- og spisesteder innenfor enhver tenkelig smaksretning. De sportsinteresserte vet nok allerede at verdensmetropolen har 13 fotballag i den profesjonelle ligaen, hele syv i de øverste divisjonene. Prosjektleder for Reiselivsprogrammet for Møre og Romsdal fylke, Ingrid Sara Grimstad Amundsgård, forteller at det er ordnet med hurtigbåt fra Molde til Vigra, i samarbeid med 62 grader NORD i Ålesund. Dette er for dem som ønsker et utvidet tilbud. Båten går innom Åndalsnes og derfra blir det besøk til Trollstigen. Dessuten går også Timeekspressen til Vigra. Britiske turister Når reisetiden nå kortes ned, og turen over Nordsjøen blir enklere for veldig mange, så åpner dette fantastiske muligheter også for aktører innen reiseliv som er hjemmehørende her i fylket, påpeker Amundsgård. Odd Anker Hammerø forteller at SAS i første rekke tar sikte på privatmarkedet med ruten, som skal trafikkeres med en Boeing 737 maskin. Den går fra Vigra til Gatwick hver fredag og mandag, med avgang klokken 18.30, mens returen fra London er klokken de samme dagene. Tro på prosjektet Gjennom opprettelsen av denne flyruten kan fylket få mange tusen tilreisende med behov for alle typer service, overnattinger, varer og tjenester. Det er faktisk svært viktig at britene oppdager ruten for at den skal bære seg hjertelig: Salgsansvarlig for SAS i Møre og Romsdal, Odd Anker Hammerø, sier privatmarkedet er målgruppen. 18

17 London: Tower Bridge kan nå nås fra Vigra. Rikt tilbud: - Turister som kommer hit ønsker aktiviteter og å bruke naturen aktivt. Det kan vi tilby i rikt monn, sier Marit Giske ved Destinasjon Ålesund og Sunnmøre. økonomisk. Når SAS har fått troen på prosjektet, er forklaringen et veldig stort engasjement fra mange ildsjeler som fylkesordfører Jon Sverre Aasen og Bjarne Haagensen, kjent industrihotell- og reiselivsmann fra Ålesund. Entusiasmen smittet over på oss, og prosjektet er nok mer laget med hjerte enn hjerne, forteller Odd Anker Hammerø. Amundsgård supplerer: Det er viktig at de som lever av reiseliv lokalt virkelig kommer på banen med all den kreativitet regionen vår er kjent for. Eventarrangører, restauranter og andre spisesteder, hoteller og mange andre sysselsetter tusenvis av mennesker, som alle kan gjøre det godt på kjøpesterke briter. styringsgruppen for Reiselivsprogrammet for Møre og Romsdal. Til daglig arbeider hun ved Destinasjon Ålesund og Sunnmøre: Fordelen med fylket vårt er at du når både fjord og fjell innenfor en times reisetid. Naturen er storslått og mulighetene til aktiviteter begrenses bare av fantasien, så her bør alle gode krefter forene seg, slik at fylket kan bli et trekkplaster av de store for de britiske øyer. Bedre lønnsomhet I tillegg til de nevnte instanser har både Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylke engasjert seg aktivt for å få til flyruten, forteller direktør Bjørn Tunheim ved Innovasjon Norges avdeling i Ålesund og Bergljot Landstad, som er assisterende regional- og næringsdirektør i Møre og Romsdal fylke. Møre og Romsdal fylke har engasjert seg med ønske om å bidra til bedre lønnsomhet i bransjen. Fylket vårt har både fjordene og Geiranger, som er selve diamanten i Reiselivs-Norge. Nå får vi dette ut til et bredere publikum og i en lengre sesong. Vi tror at direkteruten og innholdsrike reieselivspakker vil bli viktige bidrag til bedre lønnsomhet. Direktør Tunheim viser til at Innovasjon Norge samarbeider om en rekke konkrete prosjekter, med utgangspunkt i reiseliv i andre deler av landet, men at Reiselivsprogrammet og den direkte flyruten innebærer en bredde som er unik i forhold til organisasjonens andre engasjementer. Stor kampanje Catherine Foster, som arbeider ved kontoret til Innovasjon Norge i London, forteller at de sammen med Fjord Norge-organisasjonen har lagt opp til en omfattende reklamekampanje. Den omfatter avisannonser, store plakater på undergrunnsstasjoner og på togene som går til flyplassen og videre helt til Luton. Dessuten blir det særskilt web-satsing. På Fjord Norges engelske internettsider kan interesserte finne link til en nylaget webside som omtaler Møre og Romsdal og flyruten. For de fleste briter er Norge ukjent som ferieland, så vi er veldig spente på reaksjonene. Vi er med på et slikt samarbeid for første gang. Men med den solide satsingen som gjøres regner vi med at responsen skal bli bra. I markedskampanjen legger vi vekt på mulighetene for opplevelser. Vi ser at britene, på samme måte som andre turister, ikke nøyer seg med å bli fraktet mellom ulike bestemmelsessteder, men krever et rikt utvalg av opplevelser. Gode og mangfoldige opplevelser er nettopp hva vi kan tilby, sier Marit Giske, som er med i lagarbeid: Tre sentrale aktører for Reiselivsprogrammet og den nye direkteruten: prosjektleder Ingrid Sara Grimstad Amundsgård (t.v.), direktør Bjørn Tunheim i Innovasjon Norge og Bergljot Landstad, assisterende regional- og næringsdirektør i Møre og Romsdal fylke. 19

18 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Ingen sammenheng Noen ganger opplever en spaltist som meg idétørke. Jeg vet simpelthen ikke hva jeg skal skrive om. Men denne gangen er det motsatt. Jeg har skrekkelig lyst å skrive om en hel masse saker på en gang. Men det går ikke, spalteplassen tillater det ikke. Man må velge bort. Jeg vet det. Hvis man på død og liv må mene noe om alt mulig, får man sende sms-er til sistesiden til Romsdals Budstikke, eller la meningen gli over fjernsynsskjermen i et eller annet debattprogram. Fylkesmagasinet er ikke stedet for slikt. For eksempel at jeg er skikkelig irritert på mattilbudet på Gardermoen. Jeg var der igjen i går, og tok turen innom kafeen rett innenfor sikkerhetskontrollen for å sjekke om dagens rett også i går var grove kjøttkaker med ertestuing og tyttebær. Jada, det var den. Den er alltid det. Jeg har spurt damen bak disken om de bare har denne ene dagens retten, men damen bedyret at de serverer andre ting også. Men aldri når jeg er der! Jeg har bare opplevd grove kjøttkaker med ertestuing og tyttebær. Resten av menyen er skrekkelig sett med gastronomiske øyne. Men man kanskje ikke vente for mye fra folk på øvre Romerike? Skjetten. Lillestrøm. Jeg sier ikke mer. Ikke får man Romsdals Budstikke på flyplassen lenger heller. Ikke etter at de fikk nye plexiglassavisstativ. Der glimrer nemlig Budstikka med sitt fravær. Man kan si hva man vil om fylkets nest største avis, men når du har vært på utenlandsreise eller bare noen dager i Oslo, så er det fint å ha den og bla i. Men vi er som sagt på øvre Romerike. Og dette skal jeg altså ikke skrive om. Derfor lar vi det emnet ligge. Jeg skal ikke si noe om Facebook heller. Det er det så mange som har gjort. Alle avisene har i tur og orden bidratt til at dette nettverket er blitt så populært. Det er kanskje noe jeg ikke har fått med meg, men jeg forstår ikke helt hva det er som skulle få folk til å sitte i timevis og facebooke. Hva er det man gjør som fører til at enkelte firma truer med sparken for facebooking i arbeidstiden? Jeg er med der selv. Det er ingen hemmelighet. Det er behørig avslørt av Romsdals Budstikke. Jeg er ganske fornøyd med at en mann på 46 år kan notere seg for 140 venner i facebook-alder. Men jeg fatter ikke helt hva jeg skal gjøre der inne på Facebook. Jeg kan sende meldinger. Ja. Det kan jeg. Men mange av mine 140 venner er så perifere at det begrenser seg av den grunn. Jeg har ikke noe å si dem, bortsett fra Hei. Videre kan jeg opprette grupper og slikt og legge ut bilder, men jeg skjønner ikke at denne aktiviteten kan bli så altoppslukende at det går ut over arbeidet mitt. Vel noe skal avisene ha å skrive om. Dagbladet har gått enda lenger i sin Facebook-journalistikk. I tillegg til advarslene om at man ikke bør legge ut hva som helst om seg selv som man jo må være enig i, kunne Dagbladet avsløre et helt nettverk av Facebookere som på ulikt vis knyttet seg sammen med hverandre. Over to hele sider ble dette edderkoppnettet gjengitt. En uhyggelig maktkonsentrasjon grafisk fremstilt med piler på kryss og tvers. Takk til Dagbladets tre voksne mennesker som fant forbindelseslinjene mellom popsangere, fotballspillere, moteløver og fjernsynsansikt. Et vektig bidrag til analysen av makt og forbindelser. (Og ja, jeg er ironisk nå. Og bittelitt fornærmet. For mitt Facebook-nettverk grenser nemlig opp til det nettverket som Dagbladet avslørte. Jeg lå liksom rett utenfor de to sidene. Hadde Dagbladet vært i fullformat fremdeles, hadde jeg kanskje kommet med.) Jeg skal ikke skrive om Facebook som sagt, ikke mer enn det jeg allerede har skrevet. Jeg har heller ikke tenkt å kommentere at jeg nettopp har lest en fabelaktig bok. Det skal heller ikke være tema for denne artikkelen, som snart nærmer seg slutten. Jeg har imidlertid lest en bok av Jonas Hassen Khemiri som heter Montecore en unik tiger. Montecore er navnet på en sirkustiger som angriper sin egen dyretemmer. Denne tigeren er ikke med i boken. Hvorfor den heter det da? Tja, det er vel det forfatteren vil vi skal tygge på. Men boken er strålende, og den er viktig. I et overdådig oppfinnsomt språk forteller Jonas Hassen Khemiri historien om en forfatter som heter det, Jonas Hassen Khemiri og hans far, fotografen Abbas Khemiri eller Krister Holmström Abbas Khemiri og hans venn Kadir. Jeg skal ikke prøve å gjengi handlingen i boken her. Det lar seg ikke gjøre, men nøye meg med å gi uttrykk for min begeistring for en 28-årig forfatter som makter å formidle så mye innsikt på en så underholdende og livgivende måte. Nå fikk jeg sagt det. Det også. Enda jeg ikke hadde tenkt å si noe om det, siden plassen ikke tillot det. Og disse sakene som jeg, på tross av min motvilje mot å skrive om dem, likevel har omtalt, har de noe med hverandre å gjøre? Sakene står til hverandre omtrent som nettverksdeltagerne i Dagbladets Facebook-artikkel. De henger sammen fordi jeg vil de skal gjøre det. Jeg kunne fått enda flere saker til å henge sammen også, men plassen tillater det som sagt ikke. CARL MORTEN AMUNDSEN 20 Foto: Arild Moen

19 Klippfisklykke Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø Norge er verdas største produsent av klippfisk. I dag blir nitti prosent av all klippfisk produsert i Ålesund, men det var i Kristiansund det heile starta. Klippfisken har hatt stor betyding for utviklinga av velstanden i nordmørsbyen, og sjølv i dag er det ikkje vanskeleg å verken lytte eller snuse seg fram til Kristiansund baccala. Statuen av Klippfiskkjerringa, ein representant for alle kjerringene som stod og vaska klippfisk, vart reist ved Kristiansund sitt 250-års jubileum i Dette er nordatlantisk vandretorsk, gyteklar skrei. Den er fiska i Lofoten, og den kom levande om bord i båten sjå det er ikkje spor etter blod. Sjå det fine gule kjøttet. Dette er ein hofisk, det ser du av storleiken på buken her har det vore rogn. Denne fisken har ikkje vore frosen, eg sel ikkje frosen fisk det øydelegg strukturen i kjøtet. Knut Garshol er Mr. Klippfisk himself i Kristiansund, og er ikkje til å stoppe når han pratar om klippfisk. Den tidlegare daglegvarekjøpmannen sel no berre klippfisk, frå landets einaste klippfiskbutikk. Og fisken skal vere slow. Slowfood. Slowfish. Rikdom På 1800-talet gjekk det fort for seg for klippfiskprodusentane i Kristiansund. Klippfisk var den viktigaste eksportartikkelen 23

20 24 Sjå! Knut Garshol og ein lekkerbisk-fisk.

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund.

Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra - søknad om tilskot i samband med etablering av direkte flyrute mellom Amsterdam og Ålesund. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2013 9849/2013 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2013 Utviklingsforumet for Ålesund Lufthavn, Vigra -

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka

Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka Hovudsatsingane for Odda Senterparti ved kommunevalet 2015 Senterpartiet vil arbeide for Kommuneøkonomi med rom for fondsavsetjing Satsing på auka vedlikehald av kommunale vegar og bygg Gode og brukartilpassa

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008. Anne Lise Börlin - Flytta ut 16 år gamal og kom

SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008. Anne Lise Börlin - Flytta ut 16 år gamal og kom SANDØY KOMMUNE 2020 REFERAT FRÅ FRAMTIDSPRATSAMLINGA 12. NOVEMBER 2008 Ordføraren innleidde og ønskte alle velkomne. Stikkord frå innlegga til bidragsytarane fritt gjengjeve. Anne Lise Börlin - Flytta

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ulvik Arbeiderparti Program 2011-2015

Ulvik Arbeiderparti Program 2011-2015 Ulvik Arbeiderparti Program 2011-2015 Program for Ulvik Arbeiderparti 2011-2015 Kjære sambygding Ulvik Arbeiderparti har dei siste 4 åra arbeidd målretta med måla me sette oss for perioden 2007-2011. Me

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme

Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme Månadsbrev for Hareid Rotaryklubb januar 2016 Referent Øystein Alme 04.januar Møtet denne kvelden starta med songen Du ska få ein dag i mårå av Alf Prøysen, 1971. Bernhard H. ønskte vel møtt og informerte

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Bli med på laget TIME SENTERPARTIET

Bli med på laget TIME SENTERPARTIET TIME Grunnsyn Senterpartiet vil at Norge skal bygga framtida si på dei kristne grunnverdiane og vårt demokratiske styresett. Målet vårt er å skapa eit betre samfunn der rettferd, jamstilling og retten

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

Heilårsbruk av hus på gard og i grend Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer