HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte:

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 6 15 / 2012 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19: Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbaasen, Mai Reidun Nørstebø, Olav H. Halland. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Vebjørn Enerstvedt. Følgende varamedlemmer møtte: Erik Otto Narverud vara for Enerstvedt. Kari K. Redalen - vara for Ulbaasen i sak 10 og 12. Følgende fra administrasjonen møtte: Ingen. Protokollen godkjent: Rødberg, 23. mai 2012 Terje Skriudalen leder Svein Erik Lund sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 6/12 Kommunale mål for forvaltning av rådyr i Nore og Uvdal Å PS 7/12 Kommunale mål for forvalting av hjort i Nore og Uvdal Å PS 8/12 Mål og rammer for forvaltning av elg i Nore og Uvdal kommune Å PS 9/12 Vurdering av behovet for utvidet jakttid for elg Å PS 10/12 Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Nore Vest Å PS 11/12 Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Tunhovd Å storvald PS 12/12 Søknad om godkjenning av bestandsplan hjort , Nore Vest Å PS 13/12 Elgkvote Nore og Uvdal Å PS 14/12 Hjortekvote Nore og Uvdal Å PS 15/12 Kommunalt viltfond - tildeling av tilskudd 2012 Å

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2012/337 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Kommunale mål for forvaltning av rådyr i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Fastsetting av kommunale mål for forvaltning av rådyr i Nore og Uvdal kommune. Fakta: I henhold til Forskrift 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 3 skal kommunen vedta målsetninger for utviklingen av rådyrbestanden. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på vei. Målsetningene skal være konkrete og målbare. Målsetningene bør utarbeides i dialog med berørte interesser. Det er åpnet for jakt på rådyr i kommunen og i sak 14/05 ble minstearealet satt til 500 dekar for hele kommunen. Fastsetting av kommunale mål for forvaltning av hjort berører naturmangfoldet og det følger av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldlov 8-12 må legges til grunn ved behandlingen.

4 Saksbehandlers vurdering: Det følger av naturmangfoldloven 8 at aktiviteter som kan påvirke naturmangfoldet skal bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Av objektiv kunnskap har vi kun fellingsstatistikk, men det er mye erfaringsbasert kunnskap fra jegerne. Rådyrbestanden i kommunen er i dag relativt liten sammenliknet situasjonen på 90-tallet. I 1992 ble det felt 72 dyr i kommunen men dette sank noe og stabiliserte seg på rundt 40 dyr årlig frem til begynnelsen av 2000-tallet. Etter 2005 har avskytingen sunket drastisk og de tre siste år har det blitt felt 5-8 rådyr årlig i kommunen. Nedgangen i avskytingen skyldes i hovedsak nedgang i rådyrbestanden selv om bestandsnedgangen også har ført til lavere jakttrykk. Det er imidlertid predasjon fra rovdyr (gaupe) og vintrene som styrer overlevelsen på rådyra og dermed rådyrbestanden. Dette er forhold som ligger utenfor hva den kommunale forvaltningen og rettighetshavere/jegere kan påvirke. Det er derfor vanskelig å igangsette aktive forvaltningstiltak for å øke bestanden. Det bør imidlertid være et mål om å øke bestanden for å gi grunnlag for økt næringsmessig- og rekreasjonsmessig utnyttelse. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig for å fastsette kommunale mål for bestanden av rådyr. Etter naturmangfoldloven 10 skal tiltaket vurderes ut fra en samlet belastning i området. En økning i bestanden av rådyr vil påvirke vegetasjon og beite. Dette vil igjen påvirke hele økosystemet og andre arter, samt kunne påføre næringsmessige skader på skog og beite. Det er imidlertid pr. i dag vanskelig å tenke seg at rådyrbestanden vil bli så stor at dette utgjør noen skade på beitegrunnlaget. Om antall påkjørsler skulle bli urimelig høyst så bør imidlertid bestanden reduseres. Naturmangfoldloven 11 og 12 vurderes ikke å være relevant i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: Mål for forvaltning av rådyr i Nore og Uvdal kommune fastsettes i henhold til hjorteviltforskriften 3. Overordnet målsetning: Nore og Uvdal kommune skal ha en sunn bestand av rådyr som utgjør en berikelse av natur- og dyreliv i kommunen. Bestanden skal være bærekraftig og ikke medføre vesentlig skade på skog og innmark eller uakseptabel konflikt med trafikk eller øvrig friluftsliv. Bestanden skal være på et nivå som gjør rådyret til et attraktivt objekt for næringsutnyttelse og jakt- / naturopplevelse. Bestandsmål: Det er et mål å øke bestanden og at rådyr skal forekommer over hele kommunens skogareal. Dette skal måles gjennom registrering av felte dyr og antall påkjørsler. Antall påkjørsler skal ikke overstige 15 stk. pr. år målt som gjennomsnitt over en treårsperiode. Næring- og jaktopplevelse:

5 Det er et mål å øke bestanden og dermed avskytingen. Avskytingen bør komme opp i minst 40 dyr årlig innen 10 år. Forvaltning: Forvaltningen skal være fleksibel og romslig uten detaljert offentlig styring. Med dagens bestand der forhold utenom jakta styrer bestanden vektlegges muligheten for jakt fremfor detaljert bestandsforvaltning. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Mål for forvaltning av rådyr i Nore og Uvdal kommune fastsettes i henhold til hjorteviltforskriften 3. Overordnet målsetning: Nore og Uvdal kommune skal ha en sunn bestand av rådyr som utgjør en berikelse av natur- og dyreliv i kommunen. Bestanden skal være bærekraftig og ikke medføre vesentlig skade på skog og innmark eller uakseptabel konflikt med trafikk eller øvrig friluftsliv. Bestanden skal være på et nivå som gjør rådyret til et attraktivt objekt for næringsutnyttelse og jakt- / naturopplevelse. Bestandsmål: Det er et mål å øke bestanden og at rådyr skal forekomme over hele kommunens skogareal. Dette skal måles gjennom registrering av felte dyr og antall påkjørsler. Antall påkjørsler skal ikke overstige 15 stk. pr. år målt som gjennomsnitt over en treårsperiode. Næring- og jaktopplevelse: Det er et mål å øke bestanden og dermed avskytingen. Avskytingen bør komme opp i minst 40 dyr årlig innen 10 år. Forvaltning: Forvaltningen skal være fleksibel og romslig uten detaljert offentlig styring. Med dagens bestand der forhold utenom jakta styrer bestanden vektlegges muligheten for jakt fremfor detaljert bestandsforvaltning.

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2012/336 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Kommunale mål for forvalting av hjort i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Fastsetting av kommunale mål for forvaltning av hjort i Nore og Uvdal kommune. Fakta: I henhold til Forskrift 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 3 skal kommunen vedta målsetninger for utviklingen av hjortebestanden. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på vei. Målsetningene skal være konkrete og målbare. Målsetningene bør utarbeides i dialog med berørte interesser. Det er åpnet for jakt på hjort i kommunen og i sak 14/05 ble minstearealet satt til dekar for hele kommunen. Fastsetting av kommunale mål for forvaltning av hjort berører naturmangfoldet og det følger av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldlov 8-12 må legges til grunn ved behandlingen. Saksbehandlers vurdering: Det følger av naturmangfoldloven 8 at aktiviteter som kan påvirke naturmangfoldet skal bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Hjortebestanden i kommunen er

7 relativt ny og relativt liten sammenliknet med for eksempel bestanden av elg. I tillegg til fellingsstatistikk er det ført sett-hjort data ifm. elg- og hjortejakta siden Disse dataene er små og dermed preget av tilfeldigheter. Det er i perioden gjort mellom årlige observasjoner av hjort ifm. jakta og det er i perioden felt mellom hjort årlig. Disse tallene er relativt stabile, men hjort observeres stadig i nye områder og dette tilsier at bestanden er svakt økende. Det er imidlertid store områdevise forskjeller i tetthet av hjort. Noen områder har kun en til få observasjoner de siste årene, mens andre områder periodevis kan se bra med hjort. Det virker også å være årlige variasjoner når det gjelder hvilke områder som har bra med hjort i jakta. Hjorten synes også å ha større sesongmessige vandringer de flere områder melder om jevnlige observasjoner av hjort om sommeren, mens hjorten synes borte på høsten og vinteren. Radiomerkede hjort i Hallingdal har vist stort sesongtrekk der blant annet ei merket hind oppholdt seg i Hallingdal høst / vinter og i Nore på sommeren. Det er ikke rapportert om skogskader som følge av hjort og det er kun påkjørt en hjort i kommunen. Bestanden av hjort vurderes å ha potensial for vekst uten at dette vil medføre vesentlige beiteskader eller økt fare for påkjørsler og lignende. En økning av bestanden vil gi grunnlag for økt næringsmessig- og rekreasjonsmessig utnyttelse. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig for å fastsette kommunale mål for bestanden av hjort. Etter naturmangfoldloven 10 skal tiltaket vurderes ut fra en samlet belastning i området. En økning i bestanden av hjort vil påvirke vegetasjon og beite. Dette vil igjen påvirke hele økosystemet og andre arter, samt kunne påføre næringsmessige skader på skog og beite. Det er viktig at bestanden av hjort holdes på et nivå der en unngår vesentlig skade på skog- og beite eller vesentlig vegetasjonsmessig påvirkning. Elg vurderes å være det hjorteviltet som skal dominere og når det gjelder bestanden av hjort må en unngå tilsvarende overpopulasjon med store beiteskader som en har hatt for elg. Selv om bestanden av hjort vurderes å ha et potensial for vekst må den holdes på et moderat nivå for å unngå beiteskader, påkjørsler og lignende. Naturmangfoldloven 11 og 12 vurderes ikke å være relevant i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: Mål for forvaltning av hjort i Nore og Uvdal kommune fastsettes i henhold til hjorteviltforskriften 3. Overordnet målsetning: Nore og Uvdal kommune skal ha en sunn bestand av hjort som utgjør en berikelse av natur- og dyreliv i kommunen. Bestanden skal være bærekraftig og ikke medføre vesentlig skade på skog og innmark eller uakseptabel konflikt med trafikk eller øvrig friluftsliv. Bestanden skal være på et nivå som gjør hjorten til et attraktivt objekt for næringsutnyttelse og jakt- / naturopplevelse.

8 Bestandsmål: Det er et mål å øke bestanden og at hjort skal forekommer over hele kommunens skogareal. Dette skal måles gjennom registrering av sett-hjort i jakta. I løpet av 10 år skal over halvparten av alle jaktfelt observere hjort i jakta. Antall sett-hjort skal dobbles i forhold til forrige 10-års periode. Næring- og jaktopplevelse: Det er et mål å øke bestanden og dermed avskytingen. Avskytingen bør komme opp i minst 40 dyr årlig innen 10 år. Forvaltning: Forvaltningen skal være fleksibel og romslig uten detaljert offentlig styring. Mye av ansvaret for bestandsforvaltningen skal legges til rettighetshaverne. Rettighetshavere og jegere skal ha romslige muligheter til å bli kjent med et relativt nytt jaktobjekt. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Mål for forvaltning av hjort i Nore og Uvdal kommune fastsettes i henhold til hjorteviltforskriften 3. Overordnet målsetning: Nore og Uvdal kommune skal ha en sunn bestand av hjort som utgjør en berikelse av natur- og dyreliv i kommunen. Bestanden skal være bærekraftig og ikke medføre vesentlig skade på skog og innmark eller uakseptabel konflikt med trafikk eller øvrig friluftsliv. Bestanden skal være på et nivå som gjør hjorten til et attraktivt objekt for næringsutnyttelse og jakt- / naturopplevelse. Bestandsmål: Det er et mål å øke bestanden og at hjort skal forekomme over hele kommunens skogareal. Dette skal måles gjennom registrering av sett-hjort i jakta. I løpet av 10 år skal over halvparten av alle jaktfelt observere hjort i jakta. Antall sett-hjort skal dobbles i forhold til forrige 10-års periode. Næring- og jaktopplevelse: Det er et mål å øke bestanden og dermed avskytingen. Avskytingen bør komme opp i minst 40 dyr årlig innen 10 år. Forvaltning: Forvaltningen skal være fleksibel og romslig uten detaljert offentlig styring. Mye av ansvaret for bestandsforvaltningen skal legges til rettighetshaverne. Rettighetshavere og jegere skal ha romslige muligheter til å bli kjent med et relativt nytt jaktobjekt.

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2005/135 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Mål og rammer for forvaltning av elg i Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Revidering av tidligere vedtatte mål og rammer for forvaltning av elg i Nore og Uvdal kommune i.h.t. hjorteviltforskriften 3. Fakta: I sak 2/07 ble det vedtatt kommunale mål og rammer for forvaltning av elg i Nore og Uvdal kommune. Våren 2011 var vedtatte mål og retningslinjer oppe til drøfting på et møte med alle jaktfelt/vald. Det var da ingen ønsker om endringer. I ny hjorteviltforskrift som kom våren 2012 er det i 3 krav til kommunen om fastsetting om mål for utvikling av bestanden av elg. Den nye forskriften har også noen begrepsendringer og endrede krav for godkjenning av bestandsplaner med mer. For å forankre vedtatte kommunale mål og retningslinjer til hjorteviltforskriften 3, samt å tilpasse ordlyden til begrepsbruken i ny forskrift tas saken opp til ny behandling. Det foreslås samtidig en konkretisering av bestandsmål og hvilke parametre som dette skal måles etter. Saksbehandlers vurdering: Vedtatte mål og rammer for elgforvaltningen i Nore og Uvdal kommune synes å ha bred støtte og har funnet en god balanse mellom kommunens og rettighetshavernes rolle. Det anbefales derfor ingen reell endring av mål og rammer. Ordlyd og begrepsbruk tilpasses ny forskrift.

10 I vedtatte kommunale mål og rammer for elgforvaltningen benyttes begrepet bestandsplanområde om større vald med godkjent bestandsplan. I den gamle forskriften var det kun mulig å få godkjent bestandsplan for ett vald. I ny hjorteviltforskrift defineres begrepet bestandsplanområde som et område bestående av to eller flere vald som har felles bestandsplan. Dette er en helt ny begrepsbruk og ny ordning. I ny hjorteviltforskrift er det satt et arealkrav for å få godkjent bestandsplan. Det er satt et minimumskrav til areal på minst 20 ganger minstearealet. Dette tas inn i retningslinjene. Ved fastsetting av mål for bestandsutviklingen er det i den nye forskriften vektlagt at mål skal være konkrete og etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til beitegrunnlag, skogskader og viltulykker på veg. I tillegg til tidligere vedtatte bestandsmål anbefales det å ta inn noen konkrete mål om bestandstetthet, vektutvikling og viltulykker. Bestanden av elg i kommune hadde en bestandstopp rundt år 2000 og sett elg / jegerdagsverk lå da opp mot 0,6 elg pr. jegerdagsverk. Ut fra registrerte beiteskader, reduksjon i åringsvekter og reduksjon i elgkuenes produktivitet var bestanden helt klart for stor i forhold til beitegrunnlaget. Bestanden er siden blitt redusert og sett-elg pr. jegerdagsverk ligger nå på rundt 0,35. Det bør være et mål å holde bestandsstørrelsen under 0,45 elg pr. jegerdagsverk når en ser på kommunen samlet. Siden 90-tallet har åringsvektene blitt redusert, mens kalvevektene har holdt seg relativt stabilt. Med reduksjon av bestanden kan en forvente en bedring av beitet og dermed åringsvektene. Åringsvektene har i gjennomsnitt for siste femårsperiode vært 121 kg. for kvige og 127 kg for okser. Det bør være et mål og øke gjennomsnittsvektene hos åringene med 3 kg i løpet av 6 år. Antall elgpåkjørsler er redusert de siste årene. Dette skyldes reduksjonen i bestanden, mindre innrykk av trekkelg vinterstid og mindre snø som gjøre at elgen i mindre grad trekker ned i hoveddalføret hvor hovedveien går. De siste årene har det vært registrert mellom påkjørsler årlig. Det bør være et mål å holde antall påkjørsler under 20 stk. målt som gjennomsnitt over en treårsperiode. Rådmannens forslag til vedtak: Det er en målsetning om størst mulig grad av målrettet og planbasert bestandsforvaltning der rettighetshaverne får og tar mer ansvar. Det er derfor hensiktsmessig å utarbeide et rammedokument som klargjør ulike forhold som rollefordeling mellom de ulike aktørene, formelle sider ved bestandsplanene og kommunale mål for bestandsforvaltningen.. Dokumentet er ikke tenkt å være et detaljdokument men et overordnet styringsdokument. Kommunale mål - organisering Rettighetshaverne bør organisere alt tellende elgareal i noen få men store forvaltningsområder (vald) og utarbeide bestandsplaner for disse. Ut fra kommunes topografi og kjennskap til elgbestanden synes det i første omgang å være hensiktsmessig med 5 6 større vald.

11 Rettighetshaverne bør etterstrebe en organisering av valdene som sørger for gode interne prosesser og størst mulig grad av involvering fra alle rettighetshavere og jegere. Kommunale bestandsmål Elgbestanden bør i størst mulig grad bestå av produktive dyr av god kvalitet. Bestanden skal ikke være større enn at beitene opprettholder / utvikler en god kvalitet som sikrer en økt kvalitet på elgen i forhold til dagens situasjon. Andel kalv pr. kalveku dvs. tvillingraten bør iht. sett elg være minst 0,20. Dette betyr at 20% av alle kyr med kalv bør ha tvillingkalver. Ku / okse- forholdet iht. sett-elg skal ikke overstige 2,0. Sett-elg / jegerdagsverk bør ikke overstige 0,45 kommunen sett under ett. Gjennomsnittsvektene på 1,5-årige dyr skal økes med 3 kg i løpet av 6 år. Antall påkjørsler skal ikke overstige 20 stk. målt som gjennomsnitt over tre år. Rollefordeling Kommunen skal: bidra med tilrettelegging av datagrunnlaget og faglig bistand. bistå i organisering og etablering av store vald med bestandsplan. gjennom bruk av viltfondsmidler fremme organisering og drift av store bestandsplanområder. godkjenne bestandsplanene og kontrollere at bestandsplanene blir fulgt. gi de store valdene mest mulig ansvar og handlefrihet ta større ansvar for forvaltningen i områder der rettighetshaverne ikke etablerer større vald med bestandsplan. Rettighetshaverne skal: ta initiativ til etablering av større vald. skal ta initiativ og ansvar for utarbeidelse av bestandsplaner. ha ansvar for at målene i godkjente bestandsplaner nåes og at planene følges. ha et overordnet ansvar for å revidere bestandsplanene underveis i bestandsplanperioden dersom det er behov for dette og søke om godkjenning. Bestandsplaner Bestandsplaner godkjennes kun for større områder som i stor grad kan forvalte egen elg. Det er satt et minimumskrav til areal på minst 20 ganger minstearealet for å få godkjent bestandsplan. Bestandsplaner kan godkjennes for perioder på 3 5 år. 3-årige bestandsplaner anbefales. Bestandsplaner godkjennes kun dersom formelle krav iht. hjorteviltforskriften er oppfylt. Planen skal inneholde en objektiv bestandsvurdering. Det må også være en objektiv sammenheng mellom bestandsmål og foreslåtte virkemidler for å nå bestandsmålene. Planens bestandsmål må være innenfor de kommunalt fastsatt rammer. Dersom det oppstår så store avvik i avskytingen at planens bestandsmål ikke kan nåes eller at feil iht. planlagt avskyting ikke kan rettes opp i løpet av planperioden skal kommunen gjøre ett av følgende:

12 godkjent bestandsplan trekkes inn og valdet får mulighet til å utarbeide ny bestandsplan. godkjent bestandsplan trekkes inn og valdet får tildelt kvote fra kommunen iht. hjorteviltforskriftens 21 der feil i avskytingen rettes opp. Valdet kan etter ett år søke om godkjenning av ny bestandsplan. Om avvikene er så store at kommunen skal gripe inn må avgjøres i det enkelte tilfelle ut fra den enkelte plans målsetning sett opp mot avvik både i antall og type dyr som er felt. Erstatter kommunale mål og rammer vedtatt i sak 2/07. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Nye punkter vedr. konkrete bestandsmål ble grundig drøftet. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Det er en målsetning om størst mulig grad av målrettet og planbasert bestandsforvaltning der rettighetshaverne får og tar mer ansvar. Det er derfor hensiktsmessig å utarbeide et rammedokument som klargjør ulike forhold som rollefordeling mellom de ulike aktørene, formelle sider ved bestandsplanene og kommunale mål for bestandsforvaltningen.. Dokumentet er ikke tenkt å være et detaljdokument men et overordnet styringsdokument. Kommunale mål - organisering Rettighetshaverne bør organisere alt tellende elgareal i noen få men store forvaltningsområder (vald) og utarbeide bestandsplaner for disse. Ut fra kommunes topografi og kjennskap til elgbestanden synes det i første omgang å være hensiktsmessig med 5 6 større vald. Rettighetshaverne bør etterstrebe en organisering av valdene som sørger for gode interne prosesser og størst mulig grad av involvering fra alle rettighetshavere og jegere. Kommunale bestandsmål Elgbestanden bør i størst mulig grad bestå av produktive dyr av god kvalitet. Bestanden skal ikke være større enn at beitene opprettholder / utvikler en god kvalitet som sikrer en økt kvalitet på elgen i forhold til dagens situasjon. Andel kalv pr. kalveku dvs. tvillingraten bør iht. sett elg være minst 0,20. Dette betyr at 20% av alle kyr med kalv bør ha tvillingkalver. Ku / okse- forholdet iht. sett-elg skal ikke overstige 2,0. Sett-elg / jegerdagsverk bør ikke overstige 0,45 kommunen sett under ett. Gjennomsnittsvektene på 1,5-årige dyr skal økes med 3 kg i løpet av 6 år. Antall påkjørsler skal ikke overstige 20 stk. målt som gjennomsnitt over tre år. Rollefordeling Kommunen skal: bidra med tilrettelegging av datagrunnlaget og faglig bistand. bistå i organisering og etablering av store vald med bestandsplan.

13 gjennom bruk av viltfondsmidler fremme organisering og drift av store bestandsplanområder. godkjenne bestandsplanene og kontrollere at bestandsplanene blir fulgt. gi de store valdene mest mulig ansvar og handlefrihet ta større ansvar for forvaltningen i områder der rettighetshaverne ikke etablerer større vald med bestandsplan. Rettighetshaverne skal: ta initiativ til etablering av større vald. skal ta initiativ og ansvar for utarbeidelse av bestandsplaner. ha ansvar for at målene i godkjente bestandsplaner nåes og at planene følges. ha et overordnet ansvar for å revidere bestandsplanene underveis i bestandsplanperioden dersom det er behov for dette og søke om godkjenning. Bestandsplaner Bestandsplaner godkjennes kun for større områder som i stor grad kan forvalte egen elg. Det er satt et minimumskrav til areal på minst 20 ganger minstearealet for å få godkjent bestandsplan. Bestandsplaner kan godkjennes for perioder på 3 5 år. 3-årige bestandsplaner anbefales. Bestandsplaner godkjennes kun dersom formelle krav iht. hjorteviltforskriften er oppfylt. Planen skal inneholde en objektiv bestandsvurdering. Det må også være en objektiv sammenheng mellom bestandsmål og foreslåtte virkemidler for å nå bestandsmålene. Planens bestandsmål må være innenfor de kommunalt fastsatt rammer. Dersom det oppstår så store avvik i avskytingen at planens bestandsmål ikke kan nåes eller at feil iht. planlagt avskyting ikke kan rettes opp i løpet av planperioden skal kommunen gjøre ett av følgende: godkjent bestandsplan trekkes inn og valdet får mulighet til å utarbeide ny bestandsplan. godkjent bestandsplan trekkes inn og valdet får tildelt kvote fra kommunen iht. hjorteviltforskriftens 21 der feil i avskytingen rettes opp. Valdet kan etter ett år søke om godkjenning av ny bestandsplan. Om avvikene er så store at kommunen skal gripe inn må avgjøres i det enkelte tilfelle ut fra den enkelte plans målsetning sett opp mot avvik både i antall og type dyr som er felt. Erstatter kommunale mål og rammer vedtatt i sak 2/07.

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2012/307 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Vurdering av behovet for utvidet jakttid for elg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Vurdering av behovet for utvidet jakttid for elg i Nore og Uvdal kommune i perioden Fakta: Direktoratet for naturforvaltning har fastsatt nye jakttider gjeldende fra til Den ordinære jakttiden for elg i Nore og Uvdal kommune er fra og med 25. september til og med 31. oktober. Buskerud fylkeskommune kan gjennom forskrift utvide elgjakten til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Buskerud fylkeskommune ønsker en felles behandling av eventuelle søknader om utvidet jakktid fra kommunene i fylket og har gitt kommunene frist til 1. august for innsending av eventuell søknad. En eventuell søknad må være begrunnet i forhold til følgende kriterier: Bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Hvilke hensyn som ønskes ivaretatt. Hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner. Tiltak for samjakt. Hensyn til øvrig friluftsliv.

15 Fylkeskommunen krever videre at kommunen gjennomfører en lokale høringsprosess og fatter et kommunalt vedtak før eventuell søknad sendes. Nore og Uvdal kommune hadde i årene 2003 og 2004 forlenget elgjakt i perioden oktober. I de tre foregående år har Tunhovd storvald hatt utvidet jakttid til og med 23. desember. Hol kommune (Dagali og Skurdalen) har hatt utvidet jakttid til og med 23. desember. Rollag og Sigdal kommuner har hatt utvidet jakttid til hhv. 30. og 15. november. Dagali/Skurdalen elgvald har søkt fylkeskommunen om utvidet jakttid t.o.m. 23. desember og kommunene Rollag og Flesberg har gitt signal om at de vil søke om utvidet jakktid til og med 30. november. Sigdal kommune ønsker å forlenge jakttiden med 15 dager. Viltnemnda har i jakttidshøringen på prinsipielt runnlag ønsket generell lenger jakktid for både elg og hjort. Jakttiden for hjort er nå forlengt til og med Saksbehandlers vurdering: Elgbestanden i kommunen har vært for stor i forhold til beitegrunnlaget noe som synes ved reduserte slaktevekter og lavere kalveproduksjon, samt områdevise store beiteskader på skog. Elgbestanden har de siste ti år blitt redusert i hele kommunen, selv reduksjonen er noe forskjellig mellom områdene. Hele kommunen er i dag organisert i større vald med godkjente bestandsplaner der det er stort fokus på rettet avskyting i forhold til bestandsmålene. For mange områder er det nå et mål å holde bestanden mest mulig stabil og spare gode produksjonsdyr. Kombinasjonen av lavere bestand og større krav til utvelgelse av unge dyr / skrapdyr gjør jakten mer krevende. For å bidra til at jegerne klarer å felle nok dyr av rett type for å nå fastsatte bestandsmål er lenger jakttid et hjelpemiddel. Store områder av kommunen er fjellområder med vier / bjørk som elgen benytter i barmarksesongen. Elgen kan ofte stå i disse områdene frem til snøen kommer og når snøen kommer seint på høsten kan elgen bli stående frem til slutten av ordinær jakttid. Enkelte områder får også trekkelg fra nabokommunene i nord og øst. Lenger jakttid vil gjøre det lettere for disse områdene og forvalte elgen. For å styrke inntjeningen har flere områder startet med eller har ønsker om utleie av elgjakt i tillegg til de ordinære jaktlagene. Tilrettelegging for økt inntjening fra utmarksressursene er også et vedtatt mål i kommunens strategiske næringsplan og lenger jakttid vil gi bedre rammer til økt næringsutvikling, samtidig som det vil gi flere tilgang til elgjakt. I årene var det i hele kommunen forlenget jakttid til og med 14. november og i de siste årene jakttiden vært forlenget til jul for Tunhovd storvald. Dette gir erfaring i hvordan lenger jakttid har fungert i forhold til andre brukergrupper. Det har i disse årene ikke vært registrert konflikter med andre brukergrupper. Når det gjelder forholdet til småviltjegere og samjakt så synes dette å ha fungert bra. I de områdene det utøves småviltjakt er det som regel åremålsutleie og det er normalt med opphold i småviltjakta den første uka i elgjakta og siden samjakt. Dette er en ordning som synes å fungere bra.

16 Det anbefales at det søkes om en forlengelse av elgjakten frem til 30. november og at dette gjøres gjeldene for hele kommunen i årene Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune ønsker å søke Buskerud fylkeskommune om utvidet jakttid for elg i perioden Det foreslås utvidet jakttid i tidsrommet november. Administrasjonen gjennomfører en lokal høring og saken tas opp til endelig vedtak innen 6. juli. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Det ble presisert at bestandsplaner / kvoter skal styre avskytingen av elg og ikke jakttidens lengde. Forlenget jakktid kan imidlertid gi positive effekter både på uttaket av rett type dyr og uttaket av hjort gjennom kombinert elg og hjortejakt i november. Vedtak Viltnemnda : Nore og Uvdal kommune ønsker å søke Buskerud fylkeskommune om utvidet jakttid for elg i perioden Det foreslås utvidet jakttid i tidsrommet november. Administrasjonen gjennomfører en lokal høring og saken tas opp til endelig vedtak innen 6. juli.

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/1958 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Nore Vest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Nore vest storvald søker om godkjenning av 3-årig bestandsplan for elg for perioden Fakta: Nore Vest storvald avsluttet i 2011 en treårig bestandsplan for elg. Viltnemnda evaluerte denne bestandsplanperioden i sak 4/12 og oppfordret valdet til å utarbeide ny bestandsplan. Bestandsplanen har følgende vurdering av bestandssituasjonen: Ut fra sett-elg data / avskyting vurderer valdet at bestanden har vært økende i mange år og at den nå er svak økende. Kalvetilveksten vurderes til mellom 30 og 40 kalv i året og siste års avskyting på 33 dyr vurderes å balansere med tilveksten. Beitegrunnlaget vurderes som bra og bedret i forhold til tidligere. Bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Opprettholde dagens størrelse på bestanden. Det er ønskelig å beholde andelen okser og ha et ku/okse-forhold på rundt 1,6 Ha nok store okser for å få tidlig bedekning om høsten. Bevare de største og mest produktive kyrne for å bedre antall kalver pr. kalveførende ku. Øke størrelsen på kalvene og bedre muligheten til å få større voksne dyr.

18 Bestandsplanen angir følgende virkemidler for å nå bestandsmålene: Det ønskes en kvote på 36 dyr årlig, for å felle rundt 33 dyr årlig. Felte dyr skal ha følgende fordeling: o 55% hunndyr og 45% hanndyr. o 20% voksne okser (2,5 år og eldre) o 20% voksne kyr (2,5 år og eldre) o 60% kalv og ungdyr (1,5 år) Prøve å felle de minste kyrne. Bestandsplaner og avskyting av elg berører naturmangfoldet og det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved behandlingen. Saksbehandlers vurdering: Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Av objektiv kunnskap til bruk i elgforvaltningen har vi sett-elg data, fellingsstatistikk, vektstatistikk og aldersbestemmelse av felt elg. I tillegg kommer den erfaringsbaserte kunnskap knyttet til ulike bestandsplaner og praktisk avskyting. Sett-elg data for Nore Vest har store årlige variasjonen noe som i stor grad vurderes å være en følge av tilfeldigheter pga. liten datamengde. Trenden er imidlertid at bestanden har vært relativt stabil de siste år. Ser en på fellingsstatistikk og sammenlikner med felt elg av de like årsklasser så er det klart at det i årene ble felt færre elg enn tilveksten. Ut fra felt elg av disse årsklassene og det en kan regne med finnes igjen av disse årgangene vurderes årlig tilvekst å ha vært kalv i denne perioden. De fire påfølgende år har antall felte dyr økt og var i på hhv. 34 og 33 dyr. Det ble samtidig felt en større andel voksne kyr. De siste to års avskyting vurderes å ha vært i nærheten av tilveksten og det økte uttaket av voksne kyr kan ha redusert produksjonsevnen. Valdet vurdering av årlig tilvekst på dyr vurderes noe høyt og tilveksten er trolig nærmere 30 dyr enn 40 dyr. Valdets virkemiddel for å holde bestanden uendret er imidlertid å felle rundt 33 dyr årlig noe som synes ok så lenge valdet klarer å spare store produktive dyr. Planens oppbygging vurderes å inneholde formelle krav til bestandsplan iht. hjorteviltforskriften. Virkemiddelbruken vurderes å kunne medføre en liten bestandsreduksjon noe som ikke strider med kommunale mål og retningslinjer. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Naturmangfoldloven vurderes ikke å være relevant i denne saken. Bestandsplanen anbefales godkjent.

19 Rådmannens forslag til vedtak: Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 108 dyr for hele planperioden. Kalv kan felles i stedet for andre kategorier dyr. Årlig rapport over avskyting, sett-elg skjema, vektregistreringsskjema og tenner for aldersbestemmelse skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9, 19 og 25. Behandling Viltnemnda : Ingebjørg Ulbaasen og Olav Halland fratråde saken da de begge er med i Nore Vest storvald. Kari K. Redalen trådde inn som vara for Ulbaasen. Saken ble gjennomgått i sin helhet. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 108 dyr for hele planperioden. Kalv kan felles i stedet for andre kategorier dyr. Årlig rapport over avskyting, sett-elg skjema, vektregistreringsskjema og tenner for aldersbestemmelse skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9, 19 og 25.

20

21 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/2715 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Tunhovd storvald MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Tunhovd storvald søker om godkjenning av 3-årig bestandsplan for elg for perioden Fakta: Tunhovd storvald avsluttet i 2011 en treårig bestandsplan for elg. Viltnemnda evaluerte denne bestandsplanperioden i sak 5/12 og oppfordret valdet til å utarbeide ny bestandsplan. Bestandsplanen har følgende vurdering av bestandssituasjonen: Bestandsplanen inneholder ingen objektive bestandstall og vurdering av disse. I forbindelse med beskrivelsen av bestandsmål og virkemidler fremgår det imidlertid noen bestandsvurderinger som iht. planen skal være gjort ut fra sett-elg data, fellingsdata og aldersbestemmelse av felt elg. I planen vurderes bestanden til å være passende stor i forhold til beitegrunnlaget og årlig tilvekst vurderes til dyr. Ku/okse-forholdet angis å være rundt 1,6. Valdet antar at det er en netto innvandring av elg til området, da spesielt okser. Bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Bestandsstørrelsen opprettholdes på om lag samme nivå som siste 3-års periode.. Ku/okse-forholdet forsøkes opprettholdt på et nivå 2 eller lavere.

22 Bestandsplanen angir følgende virkemidler for å nå bestandsmålene: Det ønskes en total kvote på 56 dyr for å felle 50 dyr i planperioden.(16-17 dyr årlig). Felte dyr skal ha følgende fordeling: o ca. 40% voksne okser (2,5 år og eldre) o ca. 30% voksne kyr (2,5 år og eldre) o ca. 30% kalv og ungdyr (1,5 år) o I gruppen voksne hunndyr prioriteres uttak av enslig ku uten kalv. o I gruppen ungdyr og kalv prioriteres uttak av ungdyr fremfor kalv. Hjortevilforskriften 19 setter et arealkrav på 20 ganger minstearealet for godkjenning av bestandsplaner. Minstearealet for Tunhovd er i vedtatt lokal forskrift satt til dekar og minimumskravet for godkjenning av bestandsplan i dette området er da dekar. Tunhovd storvald har et areal på dekar. Bestandsplaner og avskyting av elg berører naturmangfoldet og det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved behandlingen. Saksbehandlers vurdering: Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Av objektiv kunnskap til bruk i elgforvaltningen har vi sett-elg data, fellingsstatistikk, vektstatistikk og aldersbestemmelse av felt elg. I tillegg kommer den erfaringsbaserte kunnskap knyttet til ulike bestandsplaner og praktisk avskyting. Bestandsplanen er tynn med tanke på datagrunnlag / bestandsdrøfting som grunnlag for bestandsmål og virkemiddelbruk. Sett-elg for Tunhovd storvald baserer seg på en liten datamengde og vil preges av dette. Sett-elg/jegerdagsverk antyder imidlertid en relativt stabil og kanskje synkende bestand de siste 5 år. I perioden tyder aldersbestemmelse av felt elg sammenliknet med fellingsstatistikk på at avskytingen har vært lik eller litt høyere enn tilveksten. De to siste år har avskytingen vært lav og trolig lavere enn tilveksten. Tunhovd storvald er et lite vald og vil i stor grad påvirkes av avskytingen i omkringliggende områder, hvor det både i Nore og Uvdal og Dagali/Skurdalen har vært en bestandsreduksjon som også vil påvirke observasjonen av elg i Tunhovd. I disse naboområdene er nå avskytingen redusert. Naboområdet Nes Nordmark har også hatt en bestandsnedgang og har i 2011 økt avskytingen. Dette er forhold som i stor grad vil påvirke bestandssituasjonen i Tunhovd. Ut fra ovenfor nevnte data kan det virke riktig med en tilvekstvurdering på kalv. Bestandsmålet om å holde bestanden omtrent på dagens nivå synes fornuftig og vurderes ikke å være i strid med kommunale mål for elgforvaltningen. De foreslåtte virkemidler (avskyting) vurderes ikke å samsvare med ønsket bestandsmål om uendret bestand. Når årlig avskyting i antall dyr balanserer med årlig kalvetilvekst forutsetter det at produksjonsevnen i bestanden opprettholdes i bestandsplanperioden for å holde bestandsstørrelsen uendret. Det legges opp til et høyt uttak av voksne dyr og i teorien kan dette

23 fungere dersom alle voksne dyr som felles er uproduktive. I praksis vet en at jegerne har problemer med å vurdere dyrenes alder, vekt og produksjonsevne før de felles og av tidligere fellinger i valdet vil en påregne at produktive dyr felles i like stor grad som unge eller ikkeproduktive voksne dyr. Et så høyt uttak av voksne dyr som foreslått vil trolig redusere både antall produktive dyr og gjennomsnittsalderen i bestanden. Dette vil igjen redusere bestandens produksjonsevne og årlig kalvetilvekst. Dersom avskytingen i antall opprettholdes vil dette gi en bestandsreduksjon på sikt. Tunhovd storvald er et lite område i bestandssammenheng og oppfyller akkurat arealkravet når en ser på tellende areal og minsteareal, mens de i realiteten er under arealkravet når en ser på foreslått antall felte dyr (under 20 stk). Intensjonen i hjorteviltforskriften er at bestandsplanområder i størst mulig grad skal forvalte egen elg / forvalte en bestand. Med tanke på størrelsen til en elgs leveområde er dette i liten grad tilfelle for Tunhovd storvald og de vil i like stor grad jakte på naboens elg som egen bestand. Foreslåtte virkemidler avviker sterkt fra naboområdene gjennom sitt meget høye uttak av voksne dyr som er angitt til ca. 70%. Det legges også opp til en meget høy avskyting av okser der valdet baserer seg på netto innvandring av okser fra naboområdene. Kommunale mål og retningslinjer for elgforvaltningen vektlegger en rettighetshaverstyrt forvaltning og skal gi rom for lokale ønsker så lenge det ikke strider med offentlige målsetninger for bestanden. En reduksjon av elgbestanden i Tunhovd er for så vidt ikke i strid med offentlige målsetninger. Det synes imidlertid uheldig å godkjenne en bestandsplan for et lite område som avviker mye fra naboområdene i virkemiddelbruk når det i stor grad er naboens elg det jaktes på. Bestandsplanen anbefales ikke godkjent. Dette pga. mangelfull objektiv bestandsvurdering, virkemidlene vurderes ikke å være egnet for å nå angitte bestandsmål og ikke minst at virkemidlene avviker vesentlig fra naboområdene noe som er uheldig da Tunhovd storvald er et lite område i bestandssammenheng og i stor grad forvalter naboens elg. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Naturmangfoldloven vurderes ikke å være relevant i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: Tunhovd storvald får ikke godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Dette pga. mangelfull objektiv bestandsvurdering, virkemidlene vurderes ikke å være egnet for å nå angitte bestandsmål og ikke minst at virkemidlene avviker vesentlig fra naboområdene noe som er uheldig da Tunhovd storvald er et lite område i bestandssammenheng og i stor grad forvalter naboens elg. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 19.

24 Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått i sin helhet. Det var enighet om å avslå bestandsplanen da virkemiddelbruken ikke ble vurdert som egnet til å nå ønskede bestandsmål. Virkemiddelbruken avviker også betydelig fra naboområdene og baserer seg på innvandring. Dette ble vurdert å være spesielt uheldig da Tunhovd er et meget lite i bestandsforvaltningssammenheng. Vedtak Viltnemnda : Tunhovd storvald får ikke godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Dette pga. mangelfull objektiv bestandsvurdering, virkemidlene vurderes ikke å være egnet for å nå angitte bestandsmål og ikke minst at virkemidlene avviker vesentlig fra naboområdene noe som er uheldig da Tunhovd storvald er et lite område i bestandssammenheng og i stor grad forvalter naboens elg. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 19.

25 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/1959 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan hjort , Nore Vest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Nore Vest storvald søker om godkjenning av treårig bestandsplan for hjort for perioden Fakta: Valdet mener å ha liten oversikt over hjortebestanden, men mener at bestanden er økende. De har ikke angitt noe konkret bestandsmål men mener det er rom for økt avskyting. Det ønskes en kvote på 30 dyr i planperioden. I uttaket ønsker de en kjønnsfordeling på 50:50, 25% voksen bukk (2,5 år og eldre), 25% voksen hind (2,5 år og eldre), samt 50% kalv og ungdyr. I forrige planperiode ble det felt 21 dyr av en total kvote på 33 dyr. Saksbehandlers vurdering: Kunnskapen omkring hjortebestanden i kommunen baserer seg på sett-hjort data, fellingsstatistikk og ikke minst observasjoner jegerne gjør gjennom året. Når det gjelder bestandssituasjonen for hjort i Nore Vest området så er datagrunnlaget lite, men det er ett av områdene det observeres bra med hjort gjennom året. Rettighetshaverne vurderer bestanden som voksende. Ut fra stadig hyppigere observasjon av hjort i hele kommunen samt det lave uttaket som har vært, er dette trolig en riktig vurdering. Manglende uttak skyldes trolig at jakt på hjort er relativt nytt for jegerne i området og at elgjakten har blitt prioritert. Deler av området har trolig et

26 stort potensial for hjortejakt og avskytingen bør trolig økes betraktelig for å holde bestanden på dagens nivå. Mulighetene for dette bør være ekstra gode nå som jakttiden er forlenget til 23/12. I forslag til kommunale mål for forvaltningen av hjort i kommunen (behandles i egen sak) er det foreslått et mål om å øke bestanden av hjort. Det foreslås videre en relativt fleksibel og romslig forvaltning der det vektlegges å gjøre hjorten til et attraktivt objekt for næringsutnyttelse og jaktopplevelser. Den omsøkte bestandsplanen vurderes å være innenfor de offentlige krav som stilles og forenelig med forslag til kommunale mål for hjorteforvaltningen. Bestandsplanen anbefales godkjent. Rådmannens forslag til vedtak: Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for hjort for perioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 30 frie dyr i planperioden. Årlig rapport over avskyting, vektregistreringsskjema og sett-hjort skjema. skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes i medhold av forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 19 og 25. Behandling Viltnemnda : Ingebjørg Ulbaasen og Olav Halland fratråde saken da de begge er med i Nore Vest storvald. Kari K. Redalen trådde inn som vara for Ulbaasen. Saken ble gjennomgått i sin helhet. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for hjort for perioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 30 frie dyr i planperioden. Årlig rapport over avskyting, vektregistreringsskjema og sett-hjort skjema. skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes i medhold av forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 19 og 25.

27 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2005/631 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Elgkvote Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /12 Saken gjelder: Fastsettelse av kvote for elgvald uten godkjent bestandsplan i Nore og Uvdal kommune jaktåret Dette gjelder valdene Lågliberget, Råenlie og Øktern. Fakta: I henhold til kommunens delegasjonsreglement og vedtak i kommunestyresak 18/02 er myndighet til fastsetting av minsteareal og kvoter lagt til viltnemnda. Kommunen vedtok i sak 14/05 forskrift om minsteareal for jakt på elg. I områder som ved forskriftens fastsettelse omfattet valdene Nore Vest, Nore Øst og Øygardsgrend/Borgegrend ble minstearealet satt til dekar, mens øvrige områder av kommunen fikk et minsteareal på dekar. Dette innebærer et minsteareal på dekar for alle vald som skal tildeles kvote iht. hjorteviltforskriften 21, med unntak av Øktern elgvald hvor minstearealet er dekar. I henhold til hjorteviltforskriften 9 kan kommunen ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet med inntil 50%. For vald uten godkjent bestandsplan skal kvoten tildeles i.h.t. hjorteviltforskriften 21 målrettet avskyting. Kvoten skal tildeles etter følgende fordeling: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), voksne hanndyr (1,5 år og eldre)

28 For vald med små årlige kvoter (for eksempel ettdyrsvald) skal kvoten justeres over flere år slik at alle kategorier dyr tildeles i løpet av en tidsperiode. Kalv kan skytes i stedet for voksne dyr. Saksbehandlers vurdering: Valdene har noe ulik tetthet av elg. Det anbefales å tildele 60% kalv, 20% hanndyr 1,5 år og eldre, samt 20% hunndyr 1,5 år og eldre. En slik fordeling vil i stor grad gi nødvendig handligsrom for alle områdene. Lågliberget elgvald ligger isolert fra øvrige elgvald i kommunen. Ut fra geografisk beliggenhet hører dette området forvaltningsmessig mest naturlig til Dagali/Skurdalen bestandsplanområde i Hol kommune. Et område som har hatt meget stor elgtetthet og høy avskyting. De siste årene har imidlertid bestanden blitt redusert og vi er kjent med at avskytingen i Skurdalen/Dagali skal reduseres. Lågliberget elgvald har siden 2007 ikke levert fellingsrapport eller sett-elg skjema. Kommunen hadde muntlig kontakt med valdansvarlig før jakta høsten 2011 og valdansvarlig lovte da å rapportere fra jakta 2011, noe som ikke er gjort tross flere purringer. Med mange år uten innlevering av sett-elg eller fellingsrapport synes det ikke hensiktsmessig å tildele valdet kvote for Det anbefales å trekke tilbake godkjenningen av valdet. Valdet må eventuelt søke om ny godkjenning iht. hjorteviltforskriftens retningslinjer og krav før kvote kan tildeles. Råenlie elgvald ligger helt sør i Smådølområdet. Råenlie elgvald har siden 2005 årlig fått tildelt 5 dyr i kvote 3 kalver og 2 voksne. De siste fire årene har de ikke klart å felle alle dyra. Av 20 tildelte dyr mangler det 6 kalver. Elgbestanden i Smådølområdet har vært for stor iht. beitegrunnlaget og sammen med avskyting i naboområdene synes det hensiktsmessig med en relativt høy avskyting i området. Det vurderes imidlertid som naturlig å redusere kvoten til 4 dyr siden valdet de siste år ikke har klart å felle alle tildelte dyr, selv om innrapporterte data fra settelg fortsatt tilsier at elgbestanden er god. Det er også ensidig en kategori dyr som ikke er felt. Det anbefales derfor å tildele valdet fire dyr fordelt på 3 kalver og ett hunndyr 1,5 år og eldre. Øktern elgvald ligger øst for valdet Øygardsgrend/Borgegrend og var tidligere en del av dette valdet. Tilstøtende storvald her i kommunen har hatt en avskyting på en elg pr dekar, men fra og med 2011 ble planlagt avskyting redusert til en elg pr dekar. Bakgrunnen er at bestanden i området vurderes som betydelig redusert. Med siste års avskyting i områdene rundt valdet, samt planlagt avskyting, kan det forventes en stopp i bestandsnedgangen. Valdet fikk i 2006 etter eget ønske tildelt en relativt høy kvote. Valdet fikk i 2006 tildelt en kvote på 7 dyr (2.000 da/dyr), men felte kun 2 kyr og en kalv. Valdet fikk derfor i 2007 tildeles en kvote på 5 dyr, fordelt på 3 kalver, 1 hunndyr 1,5 år og eldre, samt ett hanndyr 1,5 år og eldre. Det ble felt 2 kalver, ei ku og en okse. Samme kvote ble tildelt i 2008 og valdet felte 1 kalv, 1 ungdyr og ei ku. Høsten 2009 ble tildelt kvote 5 dyr - 3 kalv, 1 hunndyr 1,5 år og eldre, samt 1 hanndyr 1,5 år og eldre. En voksen okse og ei voksen ku ble felt. I 2010 ble valdet tildelt 5 dyr - 3 kalv, 1 hunndyr 1,5 år og eldre, samt 1 hanndyr 1,5 år og eldre. En kalv, en voksen okse og ei voksen ku ble felt. I behandlingen av kvote for 2010 ble det presisert at valdet har felt mye kyr og at valdet måtte ta hensyn til dette ved avskytingen i Hvis ikke ville korrigeringer bli gjort ved kvotetildelingen i Selv om valdet kun felte 3 av fem dyr i 2010, ble en voksen ku felt. Før