Sak 25/03 Klage på vedtak i sak 16/03, tildeling av elg på vald nr 7, Ytterøy.

Transkript

1 Levanger Viltnemnd Møtebok. Dato: Kl: Sted: Rådhuset, rom Tilstede på møtet Henrik Alstad, leder Eva S. Brøndbo, medlem Torbjørn Sirum, nestleder Robert Svarva, medlem Einar Svee, 1. varamedlem Elin Hjemaas, medlem I tillegg møtte: Gunnar Kjærstad, sekretær Fra saksnr. 24/03 Til saksnr. 29/03 Saksliste 24/03 Godkjenning av møteprotokoll fra møte den /03 Klage på vedtak i sak 16/03, tildeling av elg på vald nr 7, Ytterøy. 26/03 Felling av skadeelg på Våttåberget jaktfelt. 27/03 Høring, Frolfjellplanen. 28/03 Høring Ny forskrift om jakt, fangst og fiske i statsallmenning. 29/03 Referatsaker. Sak 25/03 Klage på vedtak i sak 16/03, tildeling av elg på vald nr 7, Ytterøy. Klage fra Ytterøy utmarkslag. Sak nr 16/03 Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. (Forskrift 22 mars 2002 nr 151) Saksopplysninger og vurderinger: Ytterøy utmarkslag klager på vedtak i sak nr 16/03. Levanger viltnemnd vedtok den i sak nr 16/03 en kvote på 2 elg kalver til vald nr 7, Ytterøy utmarkslag. Ytterøy utmarkslag mener bestanden nå består av 3 voksne kyr, 4 1 ½ åringer og ett dyr på 2,5 år,

2 totalt 8 dyr. I følge samtale med Ole Aksel Forberg den er det også født kalv i Ut i fra antall eldre kyr kan stammen fort bli dyr, noe Ytterøy utmarkslag mener er for stor stamme. Ytterøy utmarkslag ønsker å se samlet på hjorteviltet på Ytterøy og mener beitetrykket er stort fra før. De ønsker seg en stabil, men ikke for stor stamme på øya. I sin klage ønsker de å kunne ta ut en 1,5 åring i tillegg til de to kalvene. Målsettingen for elgbestanden på Ytterøy er en liten og stabil bestand. I dag består trolig bestanden av ca 8 dyr. Dette er et svært lavt antall, og stammen isolert er så liten at den ikke burde jaktes på. Ytterøy er imidlertid påvirket av inn og utvandring fra mer elgtette områder, noe som gjør at jakt kan forsvares. I sin klage begrunner de at det ikke ønskes en stor elgstamme pga. at beitepresset fra før er stort fra rådyr. I utmark beiter elg og rådyr i liten grad på de samme plantene, skal man utnytte beitepotensialet best mulig bør man derfor ha en bestand av begge artene og eventuelt hjort. På innmark vil man imidlertid få beiting fra begge arter, noe som kan medføre produksjonstap. Ytterøy har en stor bestand av rådyr, noe som kan føre til skader på innmark, det er ønskelig at dette skadepresset ikke blir for stort. Elgbestanden bør derfor holdes på et moderat nivå. Ut i fra dagens kjennskap til bestanden og inn/ut vandring kan trolig et uttak på ett eldre dyr forsvares. Ved uttak av flere dyr må man være klar over at stammen er på et absolutt minimumsnivå. I henhold til den oversikt over stammen som er gitt fra Ytterøy utmarksalg er det ingen eldre okser i bestanden. For å ha en produksjon i bestanden må man ha okser tilstede under brunsten, dette kan skje ved innvandring eller ved å ta vare på yngre hanndyr. Å stole på innvandring er usikkert, det anbefales derfor at det ikke felles okse 1,5 år og eldre. Hvis det ikke er okser i bestanden er det en større fare for at kyrne kan trekke ut. Ytterøy utmarkslag søker om felling av ett ekstra dyr på 1,5 år. I henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever har kommunen ikke anledning til å tildele dyr som 1,5 åring. Følgende alternativer kan tildeles: voksne hunndyr 1,5 år og eldre, voksne hanndyr 1,5 år og eldre, eller som frie dyr. Saken er behandlet som hastesak pr tlf i uke 32. Vald nr 7, Ytterøy utmarkslag gis medhold i sin klage og tildeles for 2003 følgende elgkvote: Kalv 2 stk Fritt dyr 1 stk. Vald nr 7, Ytterøy utmarkslag gis medhold i sin klage og tildeles for 2003 følgende elgkvote: Kalv 2 stk Fritt dyr 1 stk. Det henstilles til at Ytterøy utmarkslag i forkant av den årlige tildeling sender et skriftlig ønske om kvote til kommunen. Ønsket om kvote begrunnes. Sak 26 /03 Søknad om felling av elg som gjør skade på innmark. 2 av 7

3 Vedlegg 1. Søknad om felling av elg. Saksopplysninger og vurderinger: Våttåberget grunneierlag ved Jens Henrik Jøraas søker om felling av 3 elger som gjør skade på innmark (elgku med kalver). Søknaden begrunnes med stor bestand av elg i området som gjør skade på avling. Etter henvendelse fra grunneier Knut Jørås var saksbehandler og viltnemndsmedlem Torbjørn Sirum på befaring i den aktuelle åker den Det ble konstatert skader i form av beiting og tråkk i en åker med havre og erter. E6 ligger meter fra åkeren og vi finner her en strekning som har mange påkjørsler hvert år. I 2003 ble det godkjent bestandsplan for Ekne, som Våttåberget er en del av, i henhold til planen er det en målsetting å stabilisere elgbestanden på en årlig felling av 26 dyr. Skal man oppnå dette må man i en periode øke avskytingen. I henhold til planen legges det opp til en avskyting av 38 dyr i Dette vil høyst sannsynlig føre til en nedgang i bestanden. Det er ønskelig at regulering av elgbestanden skjer gjennom ordinær jakt og ikke ved ekstraordinære fellinger. På eiendommen 140/5 er det sådd til en åker med havre og erter. Etter hvert som beitet i skogen blir dårligere utover sensommeren vil en slik åker være svært attraktiv som elgmat. Det er flere tiltak som kan prøves, blant annet skremming og inngjerding. I forhold til skremming ligger E6 i nærheten, og skremming kan føre til trafikkfarlige situasjoner. Inngjerding er dermed et alternativ. Dette kan imidlertid bli kostbart og det er nå så kort tid til åkeren skal høstes at dette tiltaket ikke finnes formålstjenlig. Saken er behandlet som hastesak pr tlf i uke 34. For å redusere skader på innmark i en akutt situasjon gis det i henhold til viltlovens 13 tillatelse til felling av tre valgfrie elger. Felte dyr tilfaller jaktberettiget mot fradrag i kvote. Tillatelsen gjelder for perioden til , tillatelsen gjelder på og rundt eiendommen 140/5. Ovarier og kjever fra felte dyr skal tas vare på og innleveres under ordinær innsamling, som i år vil bli på Torsbustaden jaktskytteranlegg mandag 6 oktober kl Kjever og ovarier skal merkes med merkelapper som følger vedlagt. Det søkes om felling av ku med to kalver. I den grad slike dyr felles skal kua skytes sist. Skyttere skal oppfylle de krav som settes i forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Dvs jegerprøve og skyteprøve skal være bestått, fellingen skal utføres med godkjent våpen/ammunisjon og man skal ha tilgang til ettersøkshund. Når felling av dyrene er utført skal resultatet rapporteres inn til kommunen, dette skal senest gjøres innen 3 september. 3 av 7

4 For å redusere skader på innmark i en akutt situasjon gis det i henhold til viltlovens 13 tillatelse til felling av tre valgfrie elger. Felte dyr tilfaller jaktberettiget mot fradrag i kvote. Tillatelsen gjelder for perioden til , tillatelsen gjelder på og rundt eiendommen 140/5. Ovarier og kjever fra felte dyr skal tas vare på og innleveres under ordinær innsamling, som i år vil bli på Torsbustaden jaktskytteranlegg mandag 6 oktober kl Kjever og ovarier skal merkes med merkelapper som følger vedlagt. Det søkes om felling av ku med to kalver. I den grad slike dyr felles skal kua skytes sist. Skyttere skal oppfylle de krav som settes i forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Dvs jegerprøve og skyteprøve skal være bestått, fellingen skal utføres med godkjent våpen/ammunisjon og man skal ha tilgang til ettersøkshund. Når felling av dyrene er utført skal resultatet rapporteres inn til kommunen, dette skal senest gjøres innen 3 september. Sak 27/03 Høring, Frolfjellplanen. Vedlegg 1. Frolfjellplanen. Saksopplysninger: Levanger kommune v/hovedutvalget for kultur og miljø vedtok i august 1995 at det skulle utarbeides en kommunedelplan for Frolfjellet. Plan og utviklingskomiteen vedtok i møte den å sende planen på høring. I etterkant av PUK s behandling fremmet Frol bygdeallmenning ønske om å få hørt forslag om å utarbeide en reguleringsplan for hyttebygging i Kløvjanbustaden. Det høres også på dette tillegget. Frolfjellplanen foreslås som en temaplan og vil være et innspill ved endring av kommuneplanen. En temaplan er ikke juridisk bindende men vil være førende for kommunens behandling av saker. Viltnemnda er ikke satt opp blant høringsinstansene men etter forslag fra viltnemndas leder tas saken opp til behandling. Ingen. Frolfjellet er et viktig utfartsområde for regionens befolkning. I dag ligger det ca 450 hytter i området og presset på et viktig naturområde er stort. Av denne grunn finner viltnemnda det lite ønskelig at 4 av 7

5 området Kløvjanbustaden bygges ut. Det aktuelle område er et viktig leveområde for vilt, og har i viltkartet fra 1984 vært registrert som et viktig område for storfugl. Området er en del av et dagområde til en storfuglleik. Sak 28 /03 Høring Ny forskrift om jakt, fangst og fiske i statsallmenning. Saksopplysninger og vurderinger: Miljøverndepartementet vedtok den 18 mars 2003 å overføre administrasjonen av jakt på elg, hjort, rådyr gaupe og bever i statsallmenningene fra Statskog SF til fjellstyrene. Endringene krever utarbeidelse av ny forskrift for jakt og fangst i statsallmenningene. Forskriften vil gi større lokal styring når det gjelder hjorteviltet. Fisket og småviltet administreres i dag av fjellstyrene og det legges ikke opp til store endringer på dette området. Forskriften har en god og lettfattelig oppbygging. Den er delt i 5 kapitler; I. Generelle bestemmelser, II. Salg av fiske, småviltjakt og fangst, III. Salg av storviltjakt, IV. Priser og V. Avsluttende bestemmelser. Forskriften behandler først og fremst retningslinjer for hvordan salg av jakt og fiske skal foregå i statsallmenningene 8 omhandler utbudsmåter for elg og hjort og 12 prisfastsettelse av storviltjakt. Etter 8 skal følgende alternative utbudsmåter gjelde: a) Fast pris pr. kg kjøtt for felt dyr. Det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. b) I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til en fast pris pr. dyr. Er det flere søkere skal tildelingen skje ved loddtrekning. I 12 er følgende øvre prisrammer satt for elg: Pris pr. kg kr 65,- inkl mva Unntatt Kalv under 50 kg pr kg kr 50 pr kg inkl mva Hodyr (1,5 år og eldre) under 100 kg. kr 50 pr kg inkl mva Voksne (2,5 år og eldre) over 200 kg kr 75 pr kg inkl. mva I kommentarene til 12 skrives det at en videreføring av Statskog sin prisdifferensiering som er brukt i Trøndelag og Møre er vurdert, men ikke funnet ønskelig å bruke da den vil komplisere forskriften. Sammenhengen mellom kalveproduksjon og vekt på kyrne er godt dokumentert både hos elg og hjort. Det synes av den grunn merkelig at DN ikke gir fjellstyrene mulighet til å videreføre den prisdifferensiering som Statskog i Trøndelag og Møre har brukt i en årrekke. I stedet legges det inn et alternativ som gir jegeren en gevinst i å felle store dyr gjennom alternativ b) i 8. Ved bruk av denne utbudsmåten vil jegerne felle størst mulig dyr for å få billigst mulig kjøtt. I 12 er det forsøkt å kompensere dette ved redusert kjøttpris på noen alders/vekt grupper. For den 5 av 7

6 gruppen som er viktigst for kalveproduksjonen er det satt at 1,5 år og eldre kyr under 100 kg betales med kr 50 pr kg inkl mva. Andelen 1,5 års kyr og eldre under 100 kg er så liten at regelen ikke vil ha noen praktisk betydning. Av 611 elger som ble felt i Levanger i 2001, 2002 og første del av jakta i 2003 ble det felt 2 slike dyr. Man bør i forskriften ikke legge hindringer for at fjellstyrene kan videreføre og utvikle en god forvaltning. Det foreslås derfor at det åpnes for at fjellstyrene kan bruke et differensiert prissystem etter den modell Statskog Trøndelag/Møre har benyttet. 8 omhandler utbudsmåter for elg og hjort og 12 prisfastsettelse av storviltjakt. Etter 8 skal følgende alternative utbudsmåter gjelde: c) Fast pris pr. kg kjøtt for felt dyr. Det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. d) I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til en fast pris pr. dyr. Er det flere søkere skal tildelingen skje ved loddtrekning. I 12 er følgende øvre prisrammer satt for elg: Pris pr. kg kr 65,- inkl mva Unntatt Kalv under 50 kg pr kg kr 50 pr kg inkl mva Hodyr (1,5 år og eldre) under 100 kg. kr 50 pr kg inkl mva Voksne (2,5 år og eldre) over 200 kg kr 75 pr kg inkl. mva I kommentarene til 12 skrives det at en videreføring av Statskog sin prisdifferensiering som er brukt i Trøndelag og Møre er vurdert, men ikke funnet ønskelig å bruke da den vil komplisere forskriften. Sammenhengen mellom kalveproduksjon og vekt på kyrne er godt dokumentert både hos elg og hjort. Det synes av den grunn merkelig at DN ikke gir fjellstyrene mulighet til å videreføre den prisdifferensiering som Statskog i Trøndelag og Møre har brukt i en årrekke. I stedet legges det inn et alternativ som gir jegeren en gevinst i å felle store dyr gjennom alternativ b) i 8. Ved bruk av denne utbudsmåten vil jegerne felle størst mulig dyr for å få billigst mulig kjøtt. Det foreslås av den grunn at følgende tekst fra 8 pkt b: I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til en fast pris pr. dyr. tas ut av forskriften. I 12 er det forsøkt å kompensere dette ved redusert kjøttpris på noen alders/vekt grupper. For den gruppen som er viktigst for kalveproduksjonen er det satt at 1,5 år og eldre kyr under 100 kg betales med kr 50 pr kg inkl mva. Andelen 1,5 års kyr og eldre under 100 kg er så liten at regelen ikke vil ha noen praktisk betydning. Av 611 elger som ble felt i Levanger i 2001, 2002 og første del av jakta i 2003 ble det felt 2 slike dyr. Man bør i forskriften ikke legge hindringer for at fjellstyrene kan videreføre og utvikle en god forvaltning. Det foreslås derfor at det åpnes for at fjellstyrene kan bruke et differensiert prissystem etter den modell Statskog Trøndelag/Møre har benyttet. Kapitel IV Priser. I mange vatn blir det fisket for lite, noe som resulterer i småfallen fisk. Ut fra et forvaltningshensyn bør det derfor oppfordres til at flest mulig fisker. De foreslåtte priser virker for høy til å øke fiskeinnsatsen. Pris på gaupejakt. Det foreslås i forskriften at pris på en fellingstillatelse for gaupe settes til kr 500. Med 4 mot 1 stemme 6 av 7

7 foreslås det at gaupejakta inngår som en del av jaktkortet for småvilt. Kvotene for gaupe er i dag svært små og det er få dyr som fordeles på flere kommuner. Dette innebærer at du ved kjøp av en fellingstillatelse ikke får eksklusiv rett til å felle dyret. Du risikerer at dyret er felt før du får begynt å jakte. Gaupejakt er en vanskelig jakt med lav jakteffektivitet, det oppfattes derfor som en urimelig pris at en fellingstillatelse skal koste kr 500,- Det foreslås derfor at gaupejakta inngår som en del av jaktkortet på småvilt. Sak 29/03 Referatsaker Elgjakta Elgbeiteundersøkelser Viltsamling på Frosta. Merkeprosjektet for elg. Kurs om hjort i Stjørdal. Henrik Alstad Torbjørn Sirum Elin Hjemaas Eva Brøndbo Robert Svarva Einar Svee Gunnar Kjærstad 7 av 7