Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet

Transkript

1 Prosjektrapport Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet Av Stine Malterud Innhold : DEL 1 Innledning, bakgrunn for prosjektet. 4 1

2 DEL 2 KARTLEGGINGEN.. 5 Spørreundersøkelsen resultater og analyse.. 5 RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN.. 7 Kartlegging av digital infrastruktur. 7 Digitale samlinger.. 8 Digitalisering. 8 Begrunnelse for digitalisering.. 8 Lagring av digitalisert materiale. 9 Organisering og sikring av digitalisert materiale. 9 Publisering av det digitale materialet. 10 Produksjon og publisering av digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediapresentasjoner..11 Samarbeid med andre om digitaliseringsprosjekter.. 13 Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og Kompetanse på digitalisering. 15 INSTITUSJONENES SAMLINGER. 16 Arkivmateriale.. 17 Arkivmateriale i elektroniske kataloger, i katalog på internett, m.digitalisert innhold, innhold på internett. 18 Bibliotekmateriale, bøker, sjeldne bøker, andre bøker, aviser Manuskripter, noter, mikrofilm, kart. 20 Foto, kunsttrykk, tegninger og plakater.. 21 Postkort, maleri/kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander 22 Film, video, lyd og andre gjenstander.. 24 Planer og visjoner 25 Plan for digitalisering 27 Planlagt form for digitalisering. 27 Kriterier som ligger til grunn for en planlagt digitalisering.. 27 Planer for formidling av digitalt materiale 29 Ønsker om digitaliseringssamarbeid. 30 Kartlegging av historielagene i Østfold 31 Østfold fylkesbibliotek, kartlegging av digitalisert materiale. 34 DEL 3 Distribusjon og formidling av digitalisert materiale.. 35 Nasjonale nettjenester.. 36 Digitalt museum.. 36 Arkivportalen.no. 37 Digitalarkivet 38 Kulturminnesøk. 39 Kulturnett Norge. 40 2

3 Digitalt fortalt kulturminner på nett. 41 Nasjonalbiblioteket 42 Regionale nettsteder 43 Kulturnett Østfold.. 43 Østfoldbibliotekene.. 44 DEL 4 Materiale som står i fare for å bli forringet/ gå tapt. 45 Eksempel på bevaring. 46 DEL 5 Beskrivelse av praktisk arbeid 47 DEL 6 Stortingsmelding om digitalisering og signal fra statlig hold til regionene 50 DEL 7 Strategi for digitalisering.. 51 Opprettelse av et senter/ sentre for digitalisering. 51 Behov for utstyr og infrastruktur. 52 Strategi for kompetanse 52 Formidlingsverktøy/ portaler og samsøk.. 53 Målgrupper. 53 Formidling 54 Organisering.. 54 Handlingsplan for digitalisering 54 Avslutning 55 VEDLEGG 1 Presentasjon av Arkiv, bibliotek, Østfoldmuseene og Østfold Musikkråd. 56 Arkivene Bibliotekene.. 57 Østfoldmuseene. 58 Østfold Musikkråd. 60 VEDLEGG 2 Lokale prosjekter som har formidling som tema 61 Prosjektet/ nettstedet Arbeidsarven. 62 Prosjektet Digitale arbeidsminner fra Østfold. 62 Prosjektet/ nettstedet Folkemusikk i Østfold..64 Del 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet 3

4 Rundt i ulike institusjoner og private samlinger i Østfold fylke finnes det mengder av spennende materiale som på ulikt vis hører inn under den lokale kulturarven vår. Det dreier seg om boklig materiale, arkivmateriale, foto, lyd, film og gjenstander som har med vår nære eller fjerne fortid å gjøre og som mange kunne tenke seg et nærmere kjennskap til. Dataalderen åpner for mange og nye muligheter, men til nå har man totalt sett kommet relativt kort i arbeidet med digitalisering av denne kulturarven. Det har derfor over lengre tid vært et ønske om et samarbeid om digitalisering og formidling innen ABM-sektoren i Østfold fylke. Representanter fra bibliotek- og musemssektoren har hatt kontakt siden høsten 2006 med tanke på et slikt samarbeid. (Høsten 2007 ble det arrangert et felles faglig seminar med tema formidling der også arkivsektoren deltok). Våren 2008 lyste ABM-utvikling ut midler til et digitaliseringsprosjekt der ønsket var at 2-3 fylker skulle utarbeide regionale handlingsplaner. Østfold fylkesbibliotek og Østfoldmuseet sendte en felles søknad om prosjektmidler, men fikk senere avslag på grunn av at arkivsektoren ikke hadde vært tilstrekkelig vektlagt. Det skulle imidlertid by seg en ny mulighet da ABM-utvikling også satte av prosjektmidler til Utvikling av digitalt innhold og tjenester. Høsten 2008 ble det avholdt et nytt møte, denne gangen med arkivsektoren representert ved Østfold interkommunale arkivselskap (IKS) og man utarbeidet en prosjektsøknad med tittelen Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet. I dette prosjektet ønsket man å legge et grunnlag for et varig ABM-samarbeid ved å Kartlegge hva som er gjort av digitalisering Skaffe oversikt over planer for digitalisering Prioritere det som det haster mest med å digitalisere Velge ut noen sentrale emner som skal gjøres tilgjengelig via Kulturnett Østfold med spredning til andre relevante nettsteder Markedsføre dette overfor aktuelle målgrupper etter en fastsatt plan Målet var å gjøre et utvalg av Østfolds historie, kulturarv og kulturhistorie digitalt tilgjengelig, samtidig som prosjektarbeidet ville kunne danne et solid grunnlag for videre arbeid med en regional handlingsplan. Man fikk positivt svar på søknaden våren 2009, med bekreftelse på støtte ut Prosjektleder ble ansatt juni 2009 og i desember 2009 ble det innvilget videre støtte til prosjektet ut Del 2. Kartleggingen 4

5 Spørreundersøkelsen resultater og analyse Et viktig utgangspunkt for å kunne legge til rette for en handlingsplan for digitalisering innen ABM-sektoren i Østfold, er å ha god kunnskap om hva som befinner seg av samlinger på de ulike institusjonene, hvilket digitaliseringsutstyr som er tilgjengelig, hvor mye den enkelte institusjon har digitalisert og hvilke planer og ønsker som eksisterer rundt dette temaet. Første del av prosjektarbeidet har derfor i stor grad vært konsentrert rundt en slik kartlegging. Ettersom fylkene Vestfold, Møre og Romsdal og Nordland fikk prosjektmidler til å utarbeide handlingsplaner for digitalisering innen ABM-sektoren, var det naturlig for prosjektleder å ta kontakt med disse fylkene for å forhøre seg om hva som var gjort der i forbindelse med kartlegging. Det viste seg at disse tre fylkene, i samarbeid med ABM-utvikling, hadde utarbeidet en spørreundersøkelse som var lagt opp som en såkalt Questback. Prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet fikk tillatelse av ABM-utvikling til å benytte den samme Questbacken. Dette er hensiktsmessig fordi man da har mulighet til å sammenligne Østfold med de tre andre fylkene. Undersøkelsen var omfattende, med totalt 86 spørsmål med ulike svaralternativer. Man kan i ettertid vurdere relevansen på spørsmålene i forhold til hver enkelt sektor: Tilbakemeldinger fra enkelte institusjoner innen arkiv- og biblioteksektoren tyder på at mange institusjoner fant spørsmålene lite relevante. Svarene viser allikevel at enkelte bibliotek har nokså varierte samlinger. Undersøkelsen hadde såpass mange spørsmål, særlig i forbindelse med samlingenes innhold, fordi museumssektoren har samlinger med veldig stort mangfold. Det at undersøkelsen var lagt opp som en Questback gjorde at den som svarte kunne miste litt av oversikten. En skriftlig utgave ble levert til alle museene i forkant ettersom disse har de største og mest varierte samlingene, men arkiv- og biblioteksektoren måtte svare direkte. Det kan være vanskelig for ett menneske å svare godt på alle spørsmålene alene uten å ha rådført seg med andre i institusjonen. Man kan derfor sitte igjen med et inntrykk av at enkelte institusjoner har svart grundigere enn andre. Prosjektleder valgte, i samråd med styringsgruppa, å holde historielagene utenfor Questbacken. For det første er det flere av dem som ikke opererer med e-post adresse og man gikk også ut fra at det ville gi en bedre respons dersom man tilpasset undersøkelsen noe og la vekt på de mest sentrale spørsmålene. En slik undersøkelse ble sendt via vanlig postgang i januar 2010, men dessverre har responsen vært noe lav. Av 25 lag som fikk tilsendt en forenklet spørreundersøkelse har kun 11 besvart. Svarprosenten er bedre når det gjelder ABM-institusjonene : Av 44 institusjoner som mottok Questbacken svarte 30. Av disse er 8 arkiv, 13 bibliotek og 8 museum. Grunnen til at dette sammenlagt er mer enn 30 er at et par av institusjonene har flere funksjoner. 5

6 Vi må forholde oss til svarene som er gitt av de ulike institusjonene, men ser at noen spørsmål kan være tolket litt ulikt. Svarene i Questbacken gir oss allikevel et bakgrunnsmateriale som sier mye om tilstanden innenfor ABM-sektoren i Østfold når det gjelder digitalisering og formidling av samlingene. Svarene kom tilbake til prosjektleder i form av en samlet oversikt med grafer og et excel-ark med informasjon. For å gjøre dette mer oversiktlig og håndterlig valgte prosjektleder i første omgang å dele informasjonen i tre. Det ble laget et kort sammendrag av samlede svar, ett sammendrag for hver sektor (arkiv, bibliotek og museum) og ett sammendrag av svarene fra hver enkelt institusjon. Senere, i forbindelse med denne rapporten, ble det utarbeidet tabeller som viser svarene fra hver institusjon. Dette fordi slike tabeller gir en mer kortfattet og visuell oversikt som egner seg bedre i en rapport. Når det gjelder detaljerte svar om det digitaliserte materialet fra samlingene må man allikevel gå til oversikten for hver enkelt institusjon da dette ville bli for omfattende å få med i tabellene. Kartleggingen dekker prosjektets to første delmål under mål 1 Utvikle en modell for varig ABM-samarbeid i Østfold ved å : - Kartlegge hva som er gjort av digitalisering - Skaffe oversikt over planer for digitalisering Jeg vil i det videre skissere tilstanden for ABM-institusjonene i fylket ved å gå gjennom spørsmål og svar i undersøkelsen. Jeg velger å ta spørsmål og svar i den rekkefølgen som de har i spørreundersøkelsen. En nærmere beskrivelse av sektorene som har deltatt og avdelingene ved Østfoldmuseet spesielt, samt Østfold Musikkråd, er å finne under vedlegg 1. RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN 6

7 Kartlegging av digital infrastruktur Av tabellen under vil man se at de fleste institusjonene har utstyr som gjør det mulig å digitalisere for eget bruk. Det kommer imidlertid ikke frem hvilke spesifikke typer og modeller det er snakk om. Det er derfor vanskelig å avgjøre om utstyret egner seg til digitalisering i stor målestokk og høyt tempo. Institusjoner Dokument skanner Foto skanner Digitalt kamera Lydutstyr Filmutstyr Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredr.stad komm.arkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibl., museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Ind.Museum Østfold Musikkråd Tabell 1. Digitaliseringsutstyr hos institusjonene, x markerer hvem som har utstyr Annet Mikrofilmleser/printer Projector Filmutstyr Skanner /printer Østfold fylkes billedarkiv har i ettertid opplyst om at de har lydutstyr (mikrofon og opptaker). Digitale samlinger Følgende institusjoner oppgir at de har digitale samlinger : 7

8 Østfold fylkes billedarkiv, Aremark folkebibliotek, Askim bibliotek, Sarpsborg bibliotek, Trøgstad bibliotek, Borgarsyssel Museum, Fredrikstad Museum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Kystmuseet Hvaler, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd. Dette betyr at pr. november 2009 har 63,3% av de 30 institusjonene som har svart på undersøkelsen ikke digitale samlinger. Digitalisering Følgende institusjoner utfører digitalisering : Eidsberg kommunearkiv, Rygge kommunearkiv, Østfold fylkes billedarkiv, Sarpsborg bibliotek, Spydeberg bibliotek, Trøgstad bibliotek, Borgarsyssel Museum, Folkenborg Museum, Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd. Samlet svarer 56,7 % av institusjonene at de ikke utfører digitalisering : Dette gjelder 7 av 10 arkiv, 10 av 13 bibliotek og 2 av 8 museer. Begrunnelse for digitalisering Institusjoner Tilgjengeliggjøring Eidsberg kommunearkiv Rygge kommunearkiv Østfold fylkes billedarkiv Sarpsborg bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 2. Begrunnelse for digitalisering Rasjonalisering, spare betjening Ønske fra publikum Bevaringshensyn Som vi kan se av tabell 2 er tilgjengeliggjøring viktig for alle institusjonene, bortsett fra Halden Historiske samlinger som ikke har krysset av for dette svaralternativet. Bevaringshensyn er en annen viktig grunn til å digitalisere materiale, - 9 av 13 har krysset av på dette punktet. Enkelte institusjoner anser rasjonalisering og ønske fra publikum som viktige grunner. Lagring av digitalisert materiale 8

9 Alle institusjonene som bekreftet at de utfører digitalisering har svart på spørsmålene om lagring og sikring av dette materialet. De øvrige institusjonene har ikke svart på disse spørsmålene. Institusjoner På CD/DVD På lokal harddisk Eidsberg kommunearkiv Rygge kommunearkiv Østfold fylkes billedarkiv På nettverkstjeneste Annet På server hos IT-selskap () Sarpsborg bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 3. Lagring av digitalisert materiale På server ved Østfold fylkeskommune Her ser vi at 5 av 13 institusjoner har lokale løsninger for lagring av digitalisert materiale. Det dreier seg om lagring på lokal harddisk, og på CD/ DVD i tillegg for de fleste av disse. Når det gjelder hvilke systemer som benyttes kommer ikke dette tydelig frem av svarene. Museene bruker i stor grad Primus og i noen grad Asta og de fleste norske museer er tilknyttet KulturIT. Bibliotekene lagrer i elektroniske kataloger Mikromarc eller Bibliofil (Høyskolen bruker Bibsys). Arkivene benytter forskjellige sak/ arkivsystemer som følger Noark standarden. Organisering og sikring av digitalisert materiale Institusjoner I systematiske dokumentregistre Eidsberg kommunearkiv Rygge kommunearkiv Østfold fylkes billedarkiv Sarpsborg bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd FIOL Tabell 4. Organisering av det digitale materialet I egenutviklede databaser I standarddatabaser I eksterne databaser (Lokal harddisk) Som vi kan se av tabell 3 og 4 er det en del forskjeller i hvordan de ulike institusjonene lagrer og organiserer det digitale materialet. Dette er ikke så uventet ettersom undersøkelsen 9

10 omfatter mange forskjellige typer institusjoner. Når det gjelder backup-løsninger svarer de fleste (av 13 som har svart ) at de har systematisk backup. Dette gjelder : Sarpsborg bibliotek, Eidsberg kommune, Rygge kommune, Østfold fylkes billedarkiv, Folkenborg Museum, Fredrikstad Museum, Haldenvassdragets kanalmuseum, Borgarsyssel Museum og Moss By- og Industrimuseum. Noen institusjoner har tilfeldig backup-løsning : Østfold Musikkråd, Trøgstad bibliotek (jobber pr. nov for å få systematisk backup), Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger og Moss By- og Industrimuseum. Spydeberg bibliotek ser ikke ut til å ha backup-løsning. Publisering av det digitale materialet Alle kommunene (arkiv) har egne nettsider. Enkelte bibliotek - Eidsberg, Halden, Moss, Sarpsborg og Spydeberg har egne nettsider, mens resten av bibliotekene har egne områder på de respektive kommunenes nettsider. Når det gjelder museene er alle som har deltatt i kartleggingen nå å finne under Østfoldmuseenes nettportal. Haldenvassdragets Kanalmuseum og Halden Historiske Samlinger har i tillegg egne nettsider. Fredrikstad Museum er representert med egne sider på Fredrikstad kommunes nettsider. De to sistnevnte museene har nylig konsolidert med Østfoldmuseene. Østfold Musikkråd har egen nettside og de er også ansvarlige for en ny nettside med folkemusikk fra Østfold. Som tabell 5 viser er det bare Sarpsborg bibliotek som har alt materiale fra samlingene tilgjengelig på internett. De har over flere år jobbet med blant annet å digitalisere fotosamlingen sin og denne er tilgjengelig for publikum på bibliotekets og kommunens nettsider. Østfold fylkes billedarkiv har Widerøes flyfoto fra flere kommuner tilgjengelig på internett, og flere institusjoner har noe digitalisert materiale tilgjengelig på internett. En del har materiale tilgjengelig ved institusjonen. Spydeberg bibliotek oppgir at de har digitalisert materiale, men det fremgår av svaret at dette ikke er tilgjengelig for publikum. Institusjoner Alt tilgjengelig på internett Noe tilgjengelig på internett Eidsberg kommunearkiv Rygge kommunearkiv Østfold fylkes billedarkiv Sarpsborg bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Moss By- og Industrimuseum Østfold Musikkråd Tabell 5. Hvordan blir det digitale materialet publisert Har ikke nettsted Tilgjengelig ved institusj. Ikke tilgjengelig Produksjon og publisering av digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediapresentasjoner 10

11 Dette temaet blir tatt opp to steder i undersøkelsen, - først i spørsmål 13 og siden i spørsmålene I denne rapporten er svarene samlet i en tabell (6). I Kulturminneåret 2009 åpnet ABM-utvikling i samarbeid med Kultur- og Kirkedepartementet et eget nettsted for digitale fortellinger, - Digitalt fortalt. I løpet av samme år ble det holdt noen kurs for arbeidstagere innen ABM-sektoren i Østfold. På disse kursene lærer man hvordan man kan lage små, digitale historiefremstillinger med lyd og bilde i programmet Moviemaker. Hensikten er at de ansatte skal lære seg teknikken for slik å kunne produsere fortellinger fra institusjonenes samlinger. Satsingen på digitale historiefortellinger fortsetter, og i februar 2010 arrangerte Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet et slikt kurs i digitale historiefortellinger. Representanter for Fredrikstad Museum, Halden Historiske Samlinger, Storedal Kultursenter og Kystmuseet Hvaler deltok foruten medlemmer av lokale historielag og lignende. I løpet av 2009 hadde allerede ansatte fra de fem andre museene deltatt på kurs. Dette betyr at alle avdelingene ved Østfoldmuseene nå har en eller flere ansatte som har laget en Digitalt fortalt - historiefortelling og bør kunne benytte denne teknikken i videre arbeid. Ansatte fra Moss bibliotek, Marker bibliotek og Fylkesbiblioteket har også deltatt på kurs, men arkivsektoren har ikke utvist så stor interesse for å delta med personale foreløpig. Dette henger nok sammen med innholdet i samlingene innen de ulike sektorene. Museene er de som har de største og mest varierte samlingene hvor det vil være lettest å finne materiale til digitale historiefortellinger. Enkelte museer har samarbeidet med andre og i noen grad leid tjenester for å produsere for eksempel nettutstillinger, men ser man på tabell 6 svarer de fleste institusjonene negativt på spørsmålet om digitale produksjoner. Vi ser også at skillet er tydelig mellom de ulike sektorene. Når det gjelder de vanlige arkivene svarer kun Eidsberg kommune positivt på ett spørsmål, - at de har produsert digitale artikler. Østfold fylkes billedarkiv har en litt spesiell stilling i forhold til de andre arkivene. Her jobber man foruten å registrere, katalogisere og samle opplysninger om fotografiene, i hovedsak med å digitalisere fotografier som er samlet inn av arkivet eller levert inn av historielag eller enkeltpersoner. Arkivet er tilknyttet Østfoldmuseene og det er derfor naturlig at denne institusjonen har produsert både digitale fortellinger, artikler og multimediaproduksjoner. Det fremgår ikke av undersøkelsen hvor mange digitale fortellinger, artikler, nettutstillinger og multimediaproduksjoner som er laget ved den enkelte institusjon som svarer bekreftende (se tabell 6, neste side). Inntrykket er allikevel at det ikke er så mange. Dette kan ha flere årsaker : Å leie tjenester til å produsere en nettutstilling er kostbart, personalet har mange andre arbeidsoppgaver, kunnskapen om hvordan man lager digitale produksjoner er for mange av de ansatte mangelfull. Man kan imidlertid håpe at det vil bli en jevnlig produksjon ved institusjonene der ansatte behersker teknikken, forutsatt at forholdene legges til rette. Institusjoner Dig. fortellinger Dig. artikler Nettutstillinger Askim kommunearkiv Dig. multimediaproduksjoner 11

12 Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek () * Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum ja Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 6. Har institusjonen laget / registrert fortellinger, artikler, nettutstillinger eller multimediautstillinger som kommer inn under kategorien digital fortelling. NB! Pr. nov *Moss bibliotek var representert på kurs i digitale historiefortellinger høsten -09, og det ble produsert en fortelling om Moss flyvehavn, Rygge Samarbeid med andre om digitaliseringsprosjekter 12

13 Samlet sett har flertallet av institusjonene i undersøkelsen (73,3%) ikke samarbeidet med andre om digitaliseringsprosjekter. Åtte institusjoner har svart positivt på spørsmålet om de har hatt et samarbeid med andre om digitalisering: Askim kommune er pr. november 09 i ferd med å inngå en samarbeidsavtale med Askim historielag som driver med digitalisering. Eidsberg kommune har hatt et samarbeid med Fredrikstad kommune om digitalisering av kommune- og kommunedelsplaner. Askim historielag har digitalisert filmer, bilder og lydopptak fra Askim bibliotek sine samlinger. Borgarsyssel Museum, Kulturnett Østfold og Østfold fylkes billedarkiv har samarbeidet om nettutstillingen Borregaardssamfunnet utenfor fabrikkporten. Folkenborg Museum har hatt et samarbeid innen Østfoldmuseet (ikke nærmere beskrevet). Fredrikstad Museum har i samarbeid med E6 Mediaverksted, Anders Vinlund og Pop Media laget en FMV-DVD. Moss By- og Industrimuseum har hatt tre større digitaliseringsprosjekter de siste årene. Samarbeid med tidligere ansatte ved Verven (Vervengruppa) om digitalisering av fotografier og tegninger fra Verven. Intervjumateriale av ansatte ved Moss glassverk som ble foretatt i 1968 av Per Edelfeldt er i samarbeid med museet blitt digitalisert. Noe av dette vises i museets utstilling. I forbindelse med prosjektet arbeidsarven har man intervjuet tidligere arbeidere ved Helly Hansens fabrikk i Moss med tanke på blant annet Digitalt fortalt historiefortellinger. Østfold Musikkråd har overført noe digitalisert materiale til Norsk folkemusikksamling ved Universitetet i Oslo. 13

14 Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og 2009 Svarene i spørsmål 16 (ressurser til digitalisering for 2008 )og 85 (ressurser til digitalisering for 2009) er samlet i en tabell. Institusjoner Økonomiske ressurser til digitalisering for 2008 og 2009 Askim kommunearkiv Ikke beskrevet Eidsberg kommunearkiv kr. for 2008, usikkert for 2009 (pr.nov. 2009) Fredrikstad kommunearkiv 0 Marker kommunearkiv Vet ikke Rygge kommunearkiv Usikkert for 2008, ingenting planlagt for 2009 Råde kommunearkiv 0 Skiptvet kommunearkiv 0 Trøgstad kommunearkiv 0 Våler kommune 0 arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv kr. for 2009 (1,4 årsverk) Aremark folkebibliotek 0 Askim bibliotek 8000 kr. for 2008, eventuelle midler for 2009 fremkommer ikke Eidsberg bibliotek 0 Fredrikstad bibliotek Ingen direkte midler er avsatt, men ansatte produserer artikler Halden bibliotek 0 Hobøl bibliotek 0 Marker bibliotek 0 Moss bibliotek 0 Sarpsborg bibliotek En ikke beregnet personalressurs Skiptvet bibliotek 0 Spydeberg bibliotek Benytter lærling til å skanne fotografier Trøgstad bibliotek Avsatt kr. over to år (2009 og 2010) Borgarsyssel Museum Egeninnsats (ikke nærmere definert) Folkenborg Museum Vanskelig å tallfeste, men det er ikke satt av et eget budsjett Fredrikstad Museum kr. i 2008 og kr. i 2009 Halden Historiske Samlinger 0 Haldenv. Kanal Museum Ca kr. I 2008, ikke spesifisert for 2009 Kystmuseet Hvaler 0 Moss By-og Industri Museum Ca. 30% stilling Østfold Musikkråd kr. i 2008 og satt av for 2009 Tabell 7. Økonomiske ressurser til digitalisering Av tabell 7 går det frem at det hos de fleste av institusjonene ikke har vært satt av direkte midler til digitalisering. Noen benytter personalressurs, men for flere er det vanskelig å definere nærmere hvor stor stillingsprosent dette dreier seg om. Østfold fylkes billedarkiv har beregnet 1,4 årsverk til dette arbeidet. For å få midler til fotobevaring tar billedarkivet seg betalt for bildebyrå-biten, dvs. fremstilling av kopier og filer. Selve digitaliseringen er gratis. Det kommer ikke frem om lisenser på utstyr og programvare er tatt med i beregningene fra institusjonene. 14

15 Kompetanse på digitalisering Institusjoner Mangelfull Brukbar Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 8. Vurdering av egen kompetanse på digitalisering. Fullgod Godt over halvparten av institusjonene (63,3%) vurderer det slik at personalet har mangelfull kunnskap når det gjelder digitalisering. Kystmuseet Hvaler har krysset av for to svar og vi må derfor gå ut fra at de føler at de ligger og vipper mellom mangelfull og brukbar, og Rygge kommunearkiv mellom brukbar og fullgod. En del har krysset av for brukbar (36,7%), og bare fire institusjoner føler at de har personell med fullgod kunnskap om digitalisering. Dette gjelder Marker kommunearkiv, Rygge kommunearkiv, Østfold fylkes billedarkiv og Sarpsborg bibliotek. Det er dessverre ikke nærmere definert hva fullgod kunnskap innebærer. Østfold fylkes billedarkiv er den eneste institusjonen som har fotografisk kompetanse på digitalisering. Ettersom kompetansen i stor grad ser ut til å være mangelfull, er dette et felt det bør satses på for å øke interessen og styrke digitaliseringsarbeidet innen institusjonene. 15

16 INSTITUSJONENES SAMLINGER I dette avsnittet følger en oversikt over institusjonenes samlinger. Hovedtyngden av materialet er analogt, men en del er registrert i elektroniske kataloger. Enkelte steder er opplysningene også tilgjengelige på internett, men samlet sett ikke i så stor grad. Materiale fra samlingene er i liten grad digitalisert og tilgjengelig på internett. Bortsett fra i tabell 10, som omhandler digitalisert arkivmateriale, fremkommer det ikke i denne rapporten hvilke institusjoner som har digitalisert hva i samlingene. Grunnen er at det ville bli for omfattende å synliggjøre denne graden av digitalisering i tabellene. Samlede svar fra Questbacken står derimot under flere av tabellene slik at det er mulig å se en samlet, prosentvis angivelse av hva som er svart på hvert spørsmål. Prosjektleder har utarbeidet en oversikt for hver institusjon der det fremgår hva som er digitalisert ved hver enkelt institusjon pr. november Disse er ikke del av rapporten (vedlegg eller eget hefte?) 16

17 Arkivmateriale Institusjoner Statlig Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredr.stad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv 7 hm Skiptvet kommunearkiv 10 hm Trøgstad kommunearkiv Våler kommune 17 hm arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billed arkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek 8 hm Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum 19 hm (kopier) Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum 180 hm Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 9. Arkivmateriale, analogt Fylkeskommunalt Kommunalt 2500 hm 620 hm 40 hm 50 hm Privatarkiv 30 hm 5 hm Ca. 20 hm 4 arkivskuffer 5 hm 40 hm 650 hm Ca. 1 hm 9 hm 1 hm 5 hm 6 hm 50 hm 1941 hm 2 hm 360 hm 1774 hm Ca. 5 hm 52 hm 0,01 hm/0,5-10t Statlig arkivmateriale : 23,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 50%. I kataloger tilgjengelig på internett : 50%. Digitalisert innhold 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Fylkeskommunalt arkivmateriale : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 0%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 50%. Innhold tilgjengelig på internett : 50%. Kommunalt arkivmateriale : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 30,8%. I kataloger tilgjengelig på internett : 7,7%. Digitalisert innhold : 8,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 8,3%. Privat arkivmateriale : 63,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 42,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 35,7%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 7,1%. Se også tabell 10, neste side. 17

18 Arkivmateriale i elektroniske kataloger(a), i katalog på internett(b), med digitalisert innhold(c), innhold på internett (d) Institusjoner Statlig Fylkeskommunalt Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek 8 hm, a Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek, a Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 10. Arkivmateriale, elektronisk/digitalisert Kommunalt Privatarkiv, a, b, (c, d?) 2500 hm, a 4 arkivskuffer,a(c,d?) 5 hm, a(noe) 6 hm, a(noe) 50 hm, 2/3 a 100 hm, a 325 hm a, b 200 hm, a 52 hm, a 0,01 hm, a,b,c,d Østfold fylkes billedarkiv har mange enkeltbilder, ca , fra forskjellige kommuner registrert i elektroniske databaser. 18

19 Bibliotekmateriale, bøker, sjeldne bøker, andre bøker, aviser Institusjoner Bibliotekmateriale Sjeldne bøker Andre bøker Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune 5 eks. (hm.?) arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv 1200 eks. Aremark folkebibliotek Ca eks. Askim bibliotek eks. Eidsberg bibliotek (ikke oppg. ant.) Fredrikstad bibliotek eks. Halden bibliotek (ikke oppg. ant.) Hobøl bibliotek eks. Marker bibliotek (ikke oppg. ant.) 5 eks. Moss bibliotek (ikke oppg. ant.) Sarpsborg bibliotek (ikke oppg. ant) Skiptvet bibliotek eks. Spydeberg bibliotek (ikke oppg. ant.) Trøgstad bibliotek eks. Borgarsyssel Museum Ca.6000 eks. Ca. 40 eks eks. Folkenborg Museum Ca eks Fredrikstad Museum (ikke oppg. ant.) Halden Historiske Samlinger eks eks. Haldenv. Kanal Museum (ikke oppg. ant.) Kystmuseet Hvaler 1-3 eks. Ca. 50 eks. Moss By-og Industri Museum 1263 eks. Østfold Musikkråd 5 eks. Tabell 11. Bibliotekmateriale, sjeldne bøker, andre bøker, aviser, analogt Aviser 25 utg. pr. mnd. 2 utg. pr. dag 48 utg. (ikke oppg. ant.) 2 utg. pr. dag (ikke oppg. ant) (ikke oppg. ant.) Ca utg. Sarpen Ca. 150 årganger utg. Bibliotekmateriale : 66,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 73,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 61,5%. Digitalisert innhold : 23,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 23,1%. Sjeldne bøker: 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 50%. I kataloger tilgjengelig på internett : 50%. Digitalisert innhold : 11,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Andre bøker : 36,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 88,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 77,8%. Digitalisert innhold : 0% (?). Innhold tilgjengelig på internett : 25%. Aviser : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 30%. I kataloger tilgjengelig på internett : 22,2%. Digitalisert innhold : 11,1%. Innhold tilgjengelig på internett 0%. 19

20 Manuskripter, noter, mikrofilm, kart Institusjoner Manuskript Noter Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek 11 sider 3548 verk Halden bibliotek (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek (ikke oppg.ant.) Borgarsyssel Museum 52 stk. Ca verk Folkenborg Museum 40 verk? Fredrikstad Museum Ca. 500 verk Halden Historiske Samlinger (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum (ikke oppg.ant.) 20 verk Østfold Musikkråd 3 sider 25 verk Tabell 12. Manuskripter, noter, microfilm, kart, analogt Mikrofilm (lite) Kart (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) (av aviser) 20 stk. 563 stk. (ikke oppg.ant.) 12 stk. (ikke oppg ant) (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Ca. 100 stk. Ca. 132 ruller 10 ruller (ikke oppg.ant) 78 stk. (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) 50 stk. 339 stk. 5 stk. 200 stk. Ca. 600 stk. (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) 7 stk. Manuskripter : 26,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 42,9%. I kataloger tilgjengelig på internett : 28,6%. Digitalisert innhold : 12,5%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Noter : 26,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 33,3%. Digitalisert innhold : 14,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Mikrofilm/ mikroformat : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 40%. I kataloger tilgjengelig på internett : 20%. Digitalisert innhold : 0%(?). Innhold tilgjengelig på internett : 11,1%. Kart : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 36,4%. I kataloger tilgjengelig på internett : 9,1%. Digitalisert innhold : 9,1%. Innhold tilgjengelig på internett : 0% 20

21 Foto, kunsttrykk, tegninger og plakater Institusjoner Foto Kunsttrykk Askim kommunearkiv (ikke oppg.ant.) Eidsberg kommunearkiv (ikke oppg.ant.) Fredrikstad kommunearkiv (ikke oppg.ant.) Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv 4 stk. Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum (ikke oppg.ant.) Østfold fylkes billedarkiv ( ) Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek (ikke oppg.ant.) Sarpsborg bibliotek Ca stk. Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek (ikke oppg.ant.) Trøgstad bibliotek (ikke oppg.ant.) Borgarsyssel Museum 767 stk. 116 stk. Folkenborg Museum 650 stk. Fredrikstad Museum stk. (ikke oppg.ant.) Halden Historiske Samlinger stk. Haldenvassdr. Kanal Museum (ikke oppg.ant.) Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum 6120 stk. 33 stk. Østfold Musikkråd 30 stk. Tabell 13. Foto, kunsttrykk, tegninger, plakater, analogt Tegninger (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) Plakater (ikke oppg.ant.) stk. (ikke oppg.ant.) 500 stk. (ikke oppg.ant.) 10 stk. (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) 25 stk. 16 stk. (ikke oppg.ant) Ca. 500 stk. (ikke oppg.ant.) (ikke oppg.ant.) 30 stk. Foto : 63,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 35,7%. I kataloger tilgjengelig på internett : 14,3%. Digitalisert innhold : 33,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 14,3%. Kunsttrykk : 13,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 25%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Tegninger : 20% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 40%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Plakater : 36,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 11,1%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. 21

22 Postkort, maleri/ kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander Institusjoner Postkort Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek (ikke oppg.ant.) 60 stk. Maleri/ Kunstv. Kulturhist. gjenstander (ikke definert) (ikke oppg.ant) Naturhist. gjenstander (ikke oppg.ant.) (div. kameraer) (ikke opp.ant.) Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek (ikke oppg.ant.) nei Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek (rettet fra ja) Borgarsyssel Museum 120 malerier Ca stk. Folkenborg Museum 50 stk. 5 stk. Fredrikstad Museum (ikke oppg.ant.) (ikke stk. oppg.ant.) Halden Historiske Samlinger Ca. 600 stk. Ca. 250 stk stk stk. Haldenv. Kanal Museum 45 utst. dyr Kystmuseet Hvaler (ikke opp.ant.) 1-5 stk. Ukj. ant reg. Moss By-og Industri Museum 40 stk stk. Østfold Musikkråd Tabell 14. Postkort, maleri/ kunstverk, kulturhistoriske gjenstander, naturhistoriske gjenstander, arkeologiske gjenstander, analogt Arkeologiske gjenstander 108 stk. Ca. 30 stk. Postkort : 33,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 28,6%. I kataloger tilgjengelig på internett : 14,3%. Digitalisert innhold : 25%. Innhold tilgjengelig på internett : 12,5%. Kunstverk : 23,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 20%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Kulturhistoriske gjenstander : 40% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 60%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 12,5%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. 22

23 Naturhistoriske gjenstander : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Arkeologiske gjenstander : 6,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 0%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. 23

24 Film, video, lyd og andre gjenstander Institusjoner Film Video Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv (ikke opp.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv (ikke oppg.ant.t.) Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune (ikke oppg.ant.t.) arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Ca timer Aremark folkebibliotek Ca. 30 stk. Askim bibliotek (ikke oppg.ant.t.) Eidsberg bibliotek (ikke oppg.ant.t.) Fredrikstad bibliotek 3230 timer Halden bibliotek (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Hobøl bibliotek 500 timer Marker bibliotek (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Moss bibliotek (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Sarpsborg bibliotek (ikke oppg.ant.t.) Skiptvet bibliotek (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Ca. 700 timer Ca.20 timer Borgarsyssel Museum 1 time Folkenborg Museum 2 timer Fredrikstad Museum 30 opptak (ikke oppg.ant.t.) Halden Historiske Samlinger Ca.50 timer (ikke oppg.ant.t.) Haldenv. Kanal Museum (ikke oppg.ant.t.) Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum 26 timer 2600 timer Østfold Musikkråd 0,5 time Tabell 15. Film, video, bilde, lyd, andre gjenstander, analogt Lyd Andre gjensander (ikke definert) Ca timer (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) 2872 timer (ikke oppg.ant.t.) 550 timer (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) (ikke oppg.ant.t.) Ca. 800 timer(rettet) 1030 timer 40 opptak (ikke oppg.ant.t.) 55 timer 10 timer 6 stk. 100 stk. Film : 53,3% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 33,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 33,3%. Digitalisert innhold : 33,3%. Innhold tilgjengelig på internett : 18,2%. Video : 50% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 46,2%. I kataloger tilgjengelig på internett : 46,2%. Digitalisert innhold : 15,4%. Innhold tilgjengelig på internett : 0%. Lyd : 56,7% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 53,3%. I kataloger tilgjengelig på internett : 46,7%. Digitalisert innhold : 20%. Innhold tilgjengelig på internett : 20%. Andre gjenstander : 10% svarer ja. Registrert i elektroniske kataloger : 25%. I kataloger tilgjengelig på internett : 25%. Digitalisert innhold : 0%. Innhold tilgjengelig på internett : 0% 24

25 Planer og visjoner Siste del av spørreundersøkelsen tar for seg institusjonenes planer og visjoner når det gjelder digitalisering. Av tabellen under kan vi se hvor viktig den enkelte institusjon anser at det er å gjøre samlingene digitalt tilgjengelige. Ikke uventet svarer de fleste at dette er ganske viktig. Så mange som 7 institusjoner føler av ulike grunner at en digitalisering er uviktig, mens Sarpsborg bibliotek, Moss By- og Industrimuseum og Østfold Musikkråd synes at en digitalisering av samlingene er helt avgjørende. Grunnen til at noen institusjoner svarer ganske viktig og ikke helt avgjørende, kan være at de primært har fokus på litt andre områder, som for eksempel bevaring (gjelder bl.a. Østfold fylkes billedarkiv). Institusjoner Uviktig Ganske viktig Helt avgjørende Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 16. Hvor viktig er det å gjøre samlingene digitalt tilgjengelige 25

26 Plan for digitalisering Institusjoner Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Hist. Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Foto Gjenst. Arkivdok./ Protokoller Osv. Trykket materiale Lyd Film/ Video Billedkunst Kart/ Tegninger () Noter/ tekster Tabell 17. Samlinger som inngår I institusjonenes digitaliseringsprogram En tredel av institusjonene svarer at de har planer for digitalisering, men det fremkommer ikke tydelig nok om man ved planer mener en skriftlig plan med tidsangivelser eller om man ved planer mener noe man kunne tenke seg å gjøre. Marker kommunearkiv har ingen plan for digitalisering, men ser ut til å kunne tenke seg å skanne arkivdokumenter. Moss By-og industrimuseum har ingen ferdig plan, men er i gang med å utarbeide en samlingsplan der digitalisering av samlingen inngår. Folkenborg Museum svarer negativt på om de har en plan for digitalisering, men krysser av for foto, gjenstander og billedkunst. Trøgstad bibliotek har i ettertid ønsket å tilføye lyd i planene i tillegg til foto, arkivdok./protokoller, film/ video og kart/ tegninger. 26

27 Planlagt form for digitalisering Institusjoner Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Skanning /fotografering Konvertering lyd / bilde Transkribering Annet Prosjekt 2014 (rettet) Modernisering av notebilde Tabell 18. Planlagt form for digitalisering hos institusjonene Kriterier som ligger til grunn for en planlagt digitalisering Her svarer de institusjonene som har planer om digitalisering på hva de synes bør vektlegges, - hvilke kriterier som må ligge til grunn for hvilket materiale fra samlingene som skal digitaliseres. Ut fra tabell 19, neste side, kan man se at Velegnet for formidling er den rubrikken der flest har krysset av og dette tyder på at mange av institusjonene ser fordeler ved å kunne bruke digitalisering i formidlingssammenheng. 27

28 Institusjoner Digitalis. alt Det som er mest brukt Etter foresp. fra publikum Velegnet for formidl. Kost / nytte Tidsaktuelt Interne grunner Annet 28

29 Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredr.stad komm.arkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibl., museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek () Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Hist. Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Ind.Museum Østfold Musikkråd Tabell 19. Kriterier som ligger til grunn for å prioritere utvalg bevare bevare Trøgstad bibliotek har i ettertid ønsket å legge til Det som er mest brukt Planer for formidling av digitalt materiale 29

30 Institusjoner Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredrikstad kommunearkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibliotek, museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Tilgjengeliggjørin g på internett Tilgjengeliggjørin g på lesesal Overlate til andre å publisere Har ingen planer Andre planer Tilgj. i institusjon Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Industri Museum Østfold Musikkråd Tabell 20. Hvordan planlegger institusjonen å formidle digitalt materiale Katalogopplysn. i databaser I utstillingen Her ser vi at 17 institusjoner ønsker tilgjengeliggjøring på internett, 4 av disse på lesesal i tillegg. Fredrikstad bibliotek ønsker å overlate til andre å publisere. Så mange som 11 institusjoner oppgir at de ikke har noen planer rundt dette. Ønsker om digitaliseringssamarbeid Ganske mange institusjoner kan tenke seg et fremtidig samarbeid, både om digitalisering, langtidslagring og publisering. 30

31 Institusjoner, - om digitalisering Askim kommunearkiv Eidsberg kommunearkiv Fredr.stad komm.arkiv Marker kommunearkiv Rygge kommunearkiv Råde kommunearkiv Skiptvet kommunearkiv Trøgstad kommunearkiv Våler kommune arkiv, bibl., museum Østfold fylkes billedarkiv Aremark folkebibliotek Askim bibliotek Eidsberg bibliotek Fredrikstad bibliotek Halden bibliotek Hobøl bibliotek Marker bibliotek Moss bibliotek Sarpsborg bibliotek Skiptvet bibliotek Spydeberg bibliotek Trøgstad bibliotek Borgarsyssel Museum Folkenborg Museum Fredrikstad Museum Halden Historiske Samlinger Haldenv. Kanal Museum Kystmuseet Hvaler Moss By-og Ind.Museum Østfold Musikkråd Tabell 21. Ønsker om regionalt samarbeid, - om langtidslagring, - om publisering, - vil gjøre alt selv Kartlegging av historielagene i Østfold 31

32 Prosjektleder valgte, i samråd med prosjektets styringsgruppe, å utelate historielagene fra Questbacken angående digitalisering som ble sendt til ABM-institusjonene i fylket høsten Begrunnelsen for dette var at man antok at en så omfattende undersøkelse ikke ville føles relevant nok for lagene, og at svarprosenten derfor ville kunne bli lav. Historielagene er en viktig ressurs når det gjelder digitalisering av kulturarven og det er derfor viktig å få et innblikk i hva som skjer av slik aktivitet i de ulike lagene i regionen. Prosjektleder utarbeidet derfor et spørreskjema med de mest sentrale spørsmålene fra Questbacken (spørreundersøkelsen) og sendte dette til historielagene i Østfold (25 stk.) Det var problematisk å finne e-postadresser til flere av historielagene og undersøkelsen ble derfor sendt på papir med ordinær postgang. 11 lag svarte på henvendelsen. Selv om det hadde vært ønskelig at svarprosenten var høyere er det allikevel mulig å trekke noen slutninger ut fra dette materialet. Besvarelsene viser at det er stor spredning i hva som er gjort av digitalisering, utstyr, kompetanse, planer og økonomi. Alle historielagene som har besvart undersøkelsen ser allikevel ut til å delta i kulturminneregistreringen i Kulturminnekart i regi av Riksantikvaren. Nedenfor følger en beskrivelse av digitaliseringen innen de historielagene som sendte svar. Askim Historielag er godt utstyrt når det gjelder digitaliseringsutstyr : Negativ/ positiv fotoskanner og vanlig fotoskanner, samt to digitale kameraer. De har også 7 PC`er og en server med backup. Laget har til nå digitalisert 6000 bilder, disse er registrert i Fotostation. Dokumenter blir registrert og søkbare på navn/ tema i excel. I samlingene har laget glassplater med portretter fra Askim og omliggende kommuner. De antar å ha digitalisert ca.50% av Askimbilder, ellers er lite av historisk materiale fra Askim digitalisert. Hovedgrunnen for digitalisering er bevaring, men det gjøres også for å lettere kunne finne bilder og lage utstillinger. Noe av materialet er tilgjengelig på egen nettside. Laget eier og driver Askim Museum og har også hatt et omfattende samarbeid med Askim bibliotek om lokalhistoriske bøker og dokumenter. Ser ut til å ha overført lokale filmer til DVD-kopier. Askim historielag har en egen digitaliseringsavdeling, Lokalhistorisk arkiv, som har et årlig budsjett på ca kroner. De har også store arbeidsmessige ressurser: 3 pensjonister arbeider 3-4 dager à 5 timer hver uke med digitalisering av tekst og bilder. Berg, Rokke og Asak Historielag har en PC. De digitaliserer ikke noe bortsett fra å delta i registreringen av kulturminner i Kulturminnekart. Laget har en samling av CD`er, kassetter, dokumenter m.m. De vurderer sin egen kompetanse som mangelfull. Laget oppgir at de ikke har noen planer for digitalisering, men at det er satt av noe penger (det utdypes ikke hvor mye og hva dette gjelder). Berg, Rokke og Asak historielag har egen nettside. Kråkerøy Historielag har ikke digitaliseringsutstyr, men bruker private, digitale kameraer. Laget har fotografert gravminner på Kråkerøy som oversendes DIS via internett og 32

33 registrerer også kulturminner med kamera og GPS for Kulturminnekart. Kråkerøy Historielag eier et par gamle bygninger, noen jordbruksgjenstander og har en liten bok- og fotosamling. Ikke noe av samlingen er digitalisert. Laget vurderer sin egen kompetanse som mangelfull, og har ingen planer om digitalisering utenom kulturminneregistreringen. Moss Historielag er bare fem år gammelt og har derfor en minimal beholdning av historisk materiale. De har ikke digitaliseringsutstyr, men er med på å registrere kulturminner for Kulturminnekart. De skal også, i samarbeid med kirkevergen, foreta en gravminneregistrering på Moss kirkegård i løpet av Moss Historielag har etablert samarbeid med Moss Bibliotek i forbindelse med slektsforskning og Moss By- og Industrimuseum i forbindelse med Verket i Moss, samt med arkivtjenesten i Moss kommune med sikte på kilder for slektsforskning. Moss Historielag har egen nettside. Moss Ættehistorielag ser ut til på ha dokumentskanner, fotoskanner og digitalt kamera. De foretar digitalisering, men bare en liten del av samlingen er foreløpig digitalisert. Noe er tilgjengelig på internett. Laget har egen nettside der man blant annet kan lese medlemsbladet deres med aktuelle reportasjer fra lokalmiljøet, fra Østfold og fra hele landet. De registrerer også kulturminner for Kulturminnekart. Moss Ættehistorielag føler at de har fullgod kompetanse på digitalisering og ønsker å digitalisere alt. Onsøy Historielag har skanner og GPS. Skal kjøpe inn en ny PC i Bilder skannes og lagres lokalt. De registrerer også kulturminner i Kulturminnekart. Mange spørsmål er ikke besvart og det er derfor blant annet uklart hva lagets samlinger består av og hvilke planer de har når det gjelder digitalisering. Oppgir at de har en brukbar og stigende kompetanse på digitalisering. Rygge Historielag. Det kommer ikke frem om historielaget har digitaliseringsutstyr, men de deltar i registreringen av kulturminner til Kulturminnekart. Samlingen deres inneholder en videofilm fra Larkollveien, protokoller, gamle dokumenter og lydbåndintervjuer, men ikke noe av dette er digitalisert. De oppgir å ha brukbar kompetanse på digitalisering, men at tid og vilje mangler. De har heller ingen planer for digitalisering. Rygge Historielag har egen nettside. Sarpsborg Historielag har en bærbar PC og privat digitalt kamera. De er som de andre lagene med i registreringsarbeidet til Kulturminnekart. Laget har mikrofilm av mange av kirkebøkene i Sarpsborg og mye av materialet er digitalisert. Grunnen til digitaliseringen er et ønske fra publikum om å gjøre kirkebøkene mer lesbare for alle. Det kommer ikke frem om Sarpsborg Historielag har andre gjenstander i samlingene sine enn kirkebøkene. Laget føler at de har en brukbar kompetanse på digitalisering, men har ingen spesielle planer for dette ut over Kulturminnekart. Digitaliseringen av kirkebøkene er for tiden lagt på is. Tune Historielag har ikke noe digitaliseringsutstyr i sitt eie og utfører ikke digitalisering. De har en stor boksamling samt et medlemsblad, - TuneRuner. Lagets fotosamling ble i sin tid overlevert Østfold fylkes billedarkiv før digitalisering i lagets regi var mulig. 33

34 Man har ingen oversikt over hva det enkelte medlem har av utstyr og erfaring, og konkluderer med at man har mangelfull kunnskap om digitalisering. Laget har ingen planer for digitalisering og føler ikke at de har kapasitet til å utrede eller planlegge for materiale som burde vært digitalisert. Rømskog historielag har dokumentskanner og digitaliserer bilder til bygdebok. Dette materialet lagres på en PC. Lagets analoge samlinger ser ut til å bestå av lydkassetter og bilder, men de har ingen nærmere oversikt. Ikke noe av materialet er tilgjengelig for publikum på internett. Laget vurderer sin egen kunnskap om digitalisering som mangelfull. Rømskog historielag har ingen plan for digitalisering og samarbeider ikke med andre om digitaliseringsprosjekter. Noe midler er avsatt til digitalisering (ikke nærmere definert). Flere spørsmål er ikke besvart. Dette gjelder kompetanseheving, ønsker og mål, materiale som kan stå i fare for å bli forringet / gå tapt og hvor mye av samlingene som er digitalisert. Varteig historielag har kun digitaliseringsutstyr i privat eie, men utfører digitalisering, - både av bilder og dokumenter samt av gamle, ulike filmformater (16mm, super 8 og dobbel 8). Det digitaliserte materialet lagres på private PCèr, CDèr og eksterne harddisker. Laget har en større analog samling : Protokoller, diverse dokumenter og originalt fotomateriell, - totalt 30 hyllemeter. Anslagsvis timer med lydbånd og kassetter og mellom 10 og 40 timer film. En del av materialet er digitalisert (1500 foto av Østfold fylkes billedarkiv og ca.1000 foto i lagets eget arkiv, halvannen til to timer med film). Bakgrunnen for digitaliseringen er ønsket om både bevaring og tilgjengeliggjøring. Digitaliserte produkter blir også lagt ut for salg til inntekt for historielaget. Laget har egen nettside der digitalisert materiale blir presentert. Man anslår at kompetansen på digitalisering er brukbar, men grenser mot noe mangelfull. Tre medlemmer har gjennomgått Østfold Historielags digitaliseringskurs og laget samarbeider med både enkeltpersoner og Østfold fylkes billedarkiv. Det er imidlertid ikke avsatt midler til digitalisering og heller ikke laget noen plan. Ønsket er å bevare og formidle fra samlingene. Filmer og lydkassetter kan stå i fare for å gå tapt og laget har derfor satt i gang med et eget DVD-prosjekt med støtte fra Sarpsborg kommune. Man ønsker også å starte digitaliseringen av lydkassetter/-bånd. Østfold fylkesbibliotek Kartlegging av digitalisert materiale Østfold fylkesbibliotek, som er ansvarlig for prosjektet Østfolds kulturhistorie digitalt formidlet, burde nok vært med som deltager i Questback-undersøkelsen angående digitalisering, men verken prosjektleder eller styringsgruppe tenkte på dette da 34

35 spørreundersøkelsen ble sendt ut høsten Østfold fylkesbibliotek har derfor i ettertid svart på de samme spørsmålene som fylkets historielag og gitt følgende opplysninger : Institusjonen utfører digitalisering og har flere typer digitaliseringsutstyr som : Scannere, digital opptaker, digitalkameraer og videokamera. Bilder blir scannet og lagt på nett. Man har også digitalisert ca. 5 lokalhistoriske bøker til pdffiler. Disse er til utlån hos Fredrikstad bibliotek og er lagt ut i den elektroniske katalogen. Østfold fylkesbibliotek har laget flere nettutstillinger av lokalhistoriske bøker, som for eksempel Fredrikstadskuter på de syv hav, Gamle arbeiderboliger og Kvinner på kartet. Institusjonen har vært involvert i digitaliseringen av flyfoto, og ansatte har også laget noen digitale historiefortellinger som er lagt ut på Digitalt Fortalt. Østfold fylkesbibliotek produserer dessuten Lydavisen i DAISY-format som sendes ut til medlemmer av Østfoldavdelingen av Norges blindeforbund. Institusjonens analoge samlinger består av bøker, men nesten ingenting av dette er digitalisert. Begrunnelsen for digitalisering er at materialet skal være tilgjengelig for publikum. Dette skjer ved at det blir lagt ut på internett. Flere i institusjonen har tatt kurs i digitalisering og anser egen kompetanse på området å være veldig bra. Det er ikke satt av øremerkede midler, men bruker når det trengs. Østfold fylkesbibliotek samarbeider med bibliotek, museer, skoler og privatpersoner om digitalisering. Institusjonen har ikke laget noen egen plan for digitalisering, men ønsker å koordinere en felles plan/ strategi for digitalisering av ABM-institusjonene i fylket. Del 3. Distribusjon og formidling av digitalisert materiale De ulike institusjonene i fylket må komme frem til gode strategier for hvordan man skal presentere digitalisert materiale for brukerne. Det kan bli behov for drøftinger om 35

36 samhandling og felles standarder. Et viktig mål må være å komme frem til gode brukervennlige løsninger. Distribusjon og formidling av digitalisert materiale kan for eksempel skje på to måter : En felles portal der alt digitalisert materiale kan presenteres. Alt digitalisert materiale skal kunne tas ut og presenteres i de løsninger som hver institusjon finner formålstjenelig. Det være seg egne nettløsninger eller nasjonale som f.eks Digitalt Museum. En snakker her om feedertjenester og ikke bare en link. Det er derfor viktig at de lokale løsningene kan samhandle med både de nasjonale og de internasjonale standardene. I en del tilfeller vil det være naturlig å benytte nasjonale nettjenester og det er derfor tatt med en kort presentasjon av noen av de mest aktuelle. Sentrale regionale nettjenester vil også bli presentert i dette avsnittet. Nasjonale nettjenester Digitalt museum 36

37 Nettstedet Digitalt Museum ble lansert 19.mai Målet med Digitalt Museum er å gi museene muligheter til å tilgjengeliggjøre sine samlinger på en enkel og standardisert måte til alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Innholdet i Digitalt Museum er hentet fra Primus. Man bygger videre på erfaringene fra primus Web, men har et nytt design og bedre søkefunksjon, mulighet til å bla mellom poster, sende bestilling og tilbakemelding til museene. Ettersom museene i Østfold registrerer sitt materiale i Primus er det naturlig at dette på sikt vil bli tilgjengelig via Digitalt Museum. Arkivportalen.no ble åpnet våren

38 Gjennom arkivportalen.no er det etablert et nettsted for felles søk, presentasjon og bestilling av arkivinformasjon i Norge. Håpet er at denne nye tjenesten kan bidra til å løfte frem arkivene og gjøre dem mer tilgjengelige for publikum gjennom en nettkatalog med bestillingsfunksjon. Arkivportalen.no baserer seg på ASTA (arkivsystem til alle) programvare. Alle institusjoner som har en oppgradert versjon av Asta vil derfor kunne publisere sine arkivkataloger i Arkivportalen. Funksjonaliteten kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Publisering foretas ut fra et eget skjermbilde i Asta. 2. Publikum på nett kan søke frem materiale på tvers av arkivinstitusjoner. De kan samle søkene sine på en virtuell arkivtralle. 3. Publikum kan registrere seg som brukere av Arkivportalen. De får da sin egen mappe hvor bestillinger og kommunikasjon med arkivinstitusjoner samles. 4. Bestillingen fra publikum blir splittet opp slik at hver del av bestillingen kommer til den arkivinstitusjonen som sitter med materialet. 5. Gjennom bestillingsmodulen mottar personalet på arkivinstitusjonen bestillingen. De rekvirerer materialet fra magasinene og sender eventuelt melding til bestilleren angående pris på tjenesten. 6. Hvis materialet er bestilt til digitalisering, blir materialet sendt til produksjon. 7. Arkivpersonalet godkjenner så at det digitaliserte materialet stemmer med kataloginformasjonen. Når materialet er godkjent, sendes det digitaliserte resultatet til Arkivportalen. 8. Arkivportalbrukeren vil få en melding om at materialet er digitalisert og vil få tilgang til det bestilte materialet gjennom portalen. 9. Hvis materialet er bestilt til lesesal, vil det etter rekvireringen bli tatt opp på lesesalen. Det blir loggført når der er i bruk og når det returneres. I tillegg til Arkivportalen har Arkivverket også et nettsted for kildepublikasjoner, digitalarkivet.no, som ble etablert allerede i 1998 i samarbeid med Historisk institutt ved Universitetet i Bergen. Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde, tekst- og databaseformat. Dette gjelder både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm eller fra tradisjonelle papirutgaver. Det digitale materialet blir tilrettelagt i Riksarkivet, statsarkivene og i egne 38

39 registreringsenheter. Noe blir også produsert i samarbeid med eksterne partnere. Statsarkivaren i Bergen har drifts- og redaksjonsansvar for Digitalarkivet. Digitalarkivet er også åpent for andre institusjoner, organisasjoner og privatpersoner som ønsker å publisere digitalt arkivmateriale over internett. Disse kan legge ut materialet sitt gjennom Digitalpensjonatet som tilbyr gratis lagringsplass og visningsverktøy for samarbeidspartnere. Gjestene i Digitalpensjonatet har alle rettighetene til sitt eget materiale, og har samtidig ansvar for kvalitetssikring av innholdet. Digitalarkivet og Digitalpensjonatet bygger på tanken om at arkivbrukerne er tjent med at mest mulig kildemateriale er samlet på ett nettsted, og presentert med et felles søkesystem og brukergrensesnitt. For Riksarkivaren er det viktig at arkivene som informasjons- og dokumentasjonskilder kommer ut til store brukergrupper. Kulturminnesøk Kulturminnesøk.no er den første samlete oversikt over fredete kulturminner i Norge. Nettstedet er drevet av Riksantikvaren og er basert på kulturminnedatabasen Askeladden som forvaltning og forskning har brukt siden Kulturminnesøk.no er åpen for alle og en del fagtunge opplysninger derfor er tatt bort i forhold til Askeladden, mens illustrasjoner, brukervennlige kart og begrepsforklaringer er kommet til. Mange av kulturminnene er illustrert med fotografier, illustrasjoner og/ eller beskrivende tekst. 39

40 Pr. november 2009 var det kulturminner i Kulturminnesøk : fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Hver dag kommer nye til når fylkeskommuner, byantikvarer og Riksantikvaren legger inn nye registreringer. Mange fylkeskommuner har god hjelp av lokale historielag når det gjelder registrering og beskrivelse av kulturminner. Ved hjelp av et digitalisert kart over Norge kan man gå inn på de stedene det er registrert kulturminner. Her finner man en kort beskrivelse av det enkelte kulturminne og i noen tilfeller et liten, animert videoklipp med en beskrivelse av type kulturminne. Til hvert kulturminne er det mulig for publikum å legge inn kommentarer eller stille spørsmål. Kulturnett Norge Kulturnett.no er en satsning fra Kultur- og Kirkedepartementet. Nettstedet ble lansert 8.desember 1998 med redaksjon lagt til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. I starten besto Kulturnett Norge av fire sektornett : Biblioteknett, Arkivnett, Museumsnett og Kunstnett. Siden 2003 har Kulturnett Norge vært drevet som en del av ABM-utvikling og i 2004 ble de fire sektornettene samlet i ett. 40