INNHOLD INNHOLD... 2 SAKSLISTE... 3 SAK 3: FORRETNINGSORDEN... 4 SAK 4: DAGSORDEN... 8 SAK 5: ÅRSMELDING FOR GRØNN UNGDOM

Transkript

1 1

2 INNHOLD INNHOLD... 2 SAKSLISTE... 3 SAK 3: FORRETNINGSORDEN... 4 SAK 4: DAGSORDEN... 8 SAK 5: ÅRSMELDING FOR GRØNN UNGDOM Arbeidsutvalget Landsmøtet Landsstyret Internasjonalt utvalg SAK 6: OM UTKAST TIL ARBEIDSPLAN SAK 6: ARBEIDSPLAN Innledning Organisatorisk arbeid Politisk arbeid SAK 7: REGNSKAP SAK 8: BUDSJETT SAK 10: VEDTEKTSENDRINGER SAK 10: VEDTEKTSSKJEMA SAK 11: RESOLUSJONER SAK 12: VALGKOMITEENS INNSTILLING TIL GRØNN UNGDOMS ARBEIDSUTVALG FOR SAK 13: GRØNN UNGDOMS DELEGASJON TIL MDGLM

3 SAKSLISTE 01 Valg av ordstyrer og referent 02 Godkjenning av innkalling 03 Godkjenning av forretningsorden 04 Godkjenning av dagsorden 05 Årsmelding 06 Arbeidsplan 07 Godkjenning av regnskap 08 Budsjett 09 Revisjonsberetning 10 Endringer i vedtektene 11 Resolusjoner 12 Valg 13 Grønn Ungdoms delegasjon til MDGLM 3

4 SAK 3: FORRETNINGSORDEN Generelt 1 - Formalia Møtereglene regulerer landsmøtet Møtereglene er underlagt Vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom møtereglene og Vedtektene, er Vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med 2/3-flertall. Landsmøtet kan vedta en Dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. 2 - Tellekorps Landsmøtet velger et tellekorps blant delegatene og observatørene som bistår ordstyrer i telling av stemmer. 3 - Opptreden på landsmøtet På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. Representasjon 4 - Permisjon og tilstedeværelse Delegater og observatører på landsmøtet skal befinne seg i salen så lenge møtet er satt. Dersom noen må forlate landsmøtet, må de søke om permisjon. 5 - Delegater Alle medlemmer av Grønn Ungdom har har møte-, tale-, forslags- og stemmerett på landsmøtet. 6 Andre gjester Alle som ønsker det overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester. Gjester kan individuelt innvilges tale- og forslagsrett med alminnelig flertall. 4

5 Personer med tale- og forslagsrett gis skilt med annen farge enn delegater. 7 - Lukkede dører Landsmøtet kan ved allminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører at kun delegater og observatører har anledning til å overvære landsmøtet. Saksgang og konstituering 8 - Oppstart av møtet Landsmøtet velger ordstyrere og referenter etter innstilling fra arbeidsutvalget eller landsstyret. Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtet dagsorden. 9 - Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne skal foreslå tilpassinger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, pauser mm.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker Referenter og protokoll Det velges minst en referenter til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid være en referenter som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, alle forslag og alle voteringer. Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret Redaksjonskomiteer Det opprettes redaksjonskomite for handlingsplan og resolusjoner. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for landsmøtet, og de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd, innstille på forslag og andre oppgaver knyttet til forslagene. Debatter 12 - Innlegg 5

6 Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er normalt tre minutter, men landsmøtet kan vedta kortere taletid. Ordstyrer tegner talelisten slik at annen hvert innlegg går til gutt og jente når flere tegner seg samtidig. Ordstyrer kan prioritere første gangs talende Saksinnledninger Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomité på inntil 10 minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden. Det gis ikke anledning til replikker til innledningen Strek og strykning av taleliste Landsmøtet kan vedta å sette strek for debatten med simpelt flertall. Etter at det er satt strek, kan det ikke tegnes flere innlegg. Streken kan oppheves med 2/3-flertall. Landsmøtet kan med 2/3-flertall vedta å avslutte debatten øyeblikkelig, og stryke talelisten Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger Representantene ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning ved å rekke opp skiltet med en hånd over. Det blir gitt ordet til slike innlegg etter at pågående innlegg med replikkveksling er over. Ordstyrer kan bestemme at representanter som ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning først skal legge frem innlegget sitt til ordstyrerbordet. Representanter får ikke ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden eller saksopplysning for å oppklare intensjonen i eller fremsette et forslag. Forslag og voteringer 16 - Frister Frister for innlevering av endringsforslag til de ulike sakene fastsettes gjennom Dagsorden Forslagenes utforming Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget Avstemninger Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Dersom minst en representant krever det, skal avstemningen foregå skriftlig. Et slikt krav kan overprøves av landsmøtet med 2/3-flertall. 6

7 Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det Valg Personer som ønsker å opprettholde sitt kandidatur selv om de ikke blir innstilt av valgkomiteen, må annonsere dette til valgkomiteen innen en tidsfrist angitt av dagsorden. Der ikke annet er fastgitt, er taletiden 3 minutter. Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine: 1. Valgkomiteen presenterer sin innstilling 2. Den innstilte holder sin valgtale. 3. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det: a. Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat. b. Hver kandidat ut over den innstilte holder valgtale. c. Det gis anledning til 1 støttetaler med 2 minutters taletid per kandidat. 4. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a. Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b. Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c. Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg 4a. 5. Dersom det ikke avholdes skriftlig valg, er den innstilte valgt ved akklamasjon. Diverse 20 - Berusede personer Berusede personer vises bort ifra landsmøtet. Dette gjelder også personer som oppbevarer andre rusmidler enn de nevnt i tobakksloven, såfremt de ikke foreligger av medisinske grunner 7

8 SAK 4: DAGSORDEN Fredag Lørdag Søndag :00 08:00 Frokost 08:00 Frokost 09:00 08:45 Årsmelding, arbeidsplan, budsjett, regnskap innledning og debatt 10:00 11:45 Lunsj 11:45 Lunsj 11:00 12:30 Foredrag Utviklingsfondet 08:45 Votering - politiske resolusjoner, arbeidsplan, budsjett og vedtekter 12:30 Foredrag FIVH 12:00 13:30 Endringer i vedtekter 13:15 Hilsningstale Noereh Innledning og debatt 13:00 16:00 Pause 13:20 Valg av delegater 14:00 16:15 Hilsningstale Natur og 13:50 Valg Ungdom 15:00 Ankomst og innsjekk 16:20 Hilsningstale Spire 14:30 Avslutning 15:45 Suppe 16:25 Hilsningstale Norsk Målungdom 16:30 Åpningstale v/ GUs talspersoner, Ingrid Ophaug Dahl og Hallvard Surilen 16:45 Formell åpning av møtet. Valg av ordstyrer og referent. 17:10 Hilsningstale MDGs stortingsrepresentant, Rasmus Hansson 16:30 Resolusjoner innledning og debatt 18:30 Pause 18:45 Resolusjoner forts. 17:25 Hilsningstale MDGs 19:35 Hilsningstale talspersoner, Hanna Marcussen og Harald Nissen 17:40 Hilsningstale 19:40 Hilsningstale FYEG 17:45 Formøter 19:45 Generell debatt 19:00 Middag 20:45 Middag 20:00 Bli kjent-leker 22:00 Sosialt 8

9 SAK 5: ÅRSMELDING FOR GRØNN UNGDOM

10 Arbeidsutvalget Innledning Arbeidsutvalget har hatt 15 ordinære møter pr I tillegg har vi hatt en påtroppingshelg etter landsstyremøtet i oktober, etter at arbeidsutvalget hadde blitt supplert. Nye var John Jannesson som internasjonal kontakt (erstattet Kristian Normand) og Anna Kvam, Lage Nøst og Isa M.A. Isene (erstattet Sabina Syed, Hanne Johansen og John Jannesson). Politisk arbeid Prioriterte hovedsaker Landsmøtet valgte Bytt politikk, ikke klima og Dyr har egenverdi som prioriterte saksområder for Antall saksområder ble kuttet ned fra fire året før, for å kunne spisse satsingen enda mer inn mot valgkampen. Da Arbeidsutvalget utformet arbeidsplanen var det en forutsetning at mye av gjennomføringen skulle ligge til saksutvalgene, selv om Arbeidsutvalget hadde det øverste ansvaret. Ettersom saksutvalgene har hatt svært lav aktivitet i løpet av året, har mye av planene falt i fisk. Årsaken til dette var at Arbeidsutvalget feilberegnet hvor mye hjelp saksutvalgene trengte for å opprettholde aktiviteten, noe Arbeidsutvalget ikke hadde ressurser til på grunn av valgkampen. Sett i etterkant var det nok veldig optimistisk å skulle jobbe med to hovedsaker på en slik måte, i tillegg til å planlegge og gjennomføre vår største valgkamp noensinne. Arbeidsutvalget har likevel forsøkt å la de valgte hovedsakene gjennomsyre det politiske arbeidet, særlig når det kommer til utadrettet arbeid. 1. Bytt politikk, ikke klima Målene i fjorårets arbeidsplan var a) å ta eierskap til kravet om å stanse oljeleting og bygge lavutslippssamfunnet, b) jobbe for at klima blir et hovedtema i valgkampen og være løsningsorienterte og c) vise med konkrete tiltak hvordan vi kan kutte norske klimagassutslipp og hvordan vi kan hjelpe andre land med å kutte sine utslipp. I samarbeid med MDG må vi kunne si å ha oppnådd disse målene i løpet av valgkampen. Klima ble satt på dagsorden som aldri før, og MDG fikk mye oppmerksomhet for vårt krav om å stanse all oljevirksomhet innen 20 år. GU har i løpet av året vært synlige i klimadebatten, med flere saker og debattinnlegg. I september var vi tilstede ved Hallvard på lanseringen av den nye rapporten til FNs klimapanel i Stockholm. I november var Hallvard på FNs klimaforhandlinger i 10

11 Warszawa. Samtidig med dette arrangerte vi et dagsseminar om klimaforhandlinger sammen med Akershus og Oslo GU. Tiltak i arbeidsplanen: Lage en reklamevideo om det norske oljeparadokset Dette har vi ikke hatt ressurser til å gjøre. MDGs filmgruppe laget imidlertid en film for oss som handlet om veivalget mellom en fossil og en fornybar framtid i valgkampen. Arrangere foredragsrekke om hvordan vi skaper en fornybar framtid Dette har vi ikke hatt ressurser til å gjøre. I stedet arrangerte vi et dagsseminar om klimaforhandlinger i november. Trykke opp Bytt politikk, ikke klima -brosjyrer Vi trykte opp 3000 slike brosjyrer til valgkampen. Jevnlig oppdatere Dette har vi ikke prioritert, da vi fant ut at det krevde for mye å holde høy aktivitet på en nettside i tillegg til gronnungdom.no Lage bilder med relevant budskap som kan spres på sosiale medier Vi har laget infografer som vi har spredt både i fjor vår og i løpet av valgkampen. Vi har også spredt MDGs infografer. Samarbeide med andre ungdomspartier og miljøbevegelsen om aksjoner og arrangementer Dette har vist seg vanskelig å få til. 2. Dyr har egenverdi Målene på dyrevern var a) ta eierskap til kravet om å avvikle pelsdyrnæringa og b) sette andre dyrevernssaker på dagsorden, som importforbud mot dyretestet kosmetikk, forbud mot dyr i sirkus, bedre dyrevelferd i kyllingproduksjon og verv av rovdyr. Vi har vært synlige på saker om kjøttforbruk, dyretilsyn og hjemløse dyr. Vi fikk også mye positiv oppmerksomhet i valgkampen ved at MDG ble kåret til beste dyrevernsparti. Likevel har arbeidet vi har gjort i liten grad bidratt til å oppnå målene vi satte. Grunnen til dette er mye at det har vært vanskelighet å komme på trykk/manglende interesse hos media. Derfor har vi prioritert det ned, til fordel for reaktivt arbeid på andre aktuelle saker. Tiltak i arbeidsplanen: 11

12 Arrangere jevnlige fokuskvelder om pels og dyrevern Dette har vi ikke fått til. Trykke opp dyrevernsbrosjyre Vi trykte opp 3000 dyrevernsbrosjyrer i valgkampen. Samarbeide med dyrevernorganisasjoner om aksjoner og arrangementer Dette har vi ikke fått til. Lage en blogg om redusert kjøttforbruk Dette har vi ikke fått til. Aksjonere mot intensiv kyllingproduksjon Dette har vi ikke fått til. Organisatorisk arbeid Nasjonale arrangementer I tillegg til tre landsstyremøter har vi hatt tre store nasjonale arrangement i år: landsmøtet i mars, ValgCamp 1 i juni og Valgcamp 2 i august. De to sistnevnte skulle erstatte sommerleiren, skape mer trykk rundt valgkampen og gi mulighet for flere til å bli skolert. Sett i ettertid fungerte ikke dette helt optimalt. Særlig ValgCamp 2 kom for tett opp til valgkampen, som førte til at det ble liten tid til planlegging og det var få som kunne komme grunnet lokal valgkamp i fylkene. Det bør også nevnes at valgkamputvalges etter hvert påtok seg ansvaret å arrangere både Valgcamp 1 og 2. Landsmøte Se eget kapittel. Landsstyremøter Se egen årsmelding for landsstyret nedenfor. ValgCamp 1 og 2 ValgCamp 1 ble arrangert på Holtekilen folkehøyskole juni med ca. 30 deltakere. Innledere var Siri Martinsen fra NOAH, Birger Schlaug, tidligere talsperson i Miljöpartiet, Arild Skedsmo fra WWF og Erik Solheim, tidligere miljøvernminister. 12

13 ValgCamp 2 ble arrangert på Nordseter skole august med ca. 20 deltakere. Adam Tumidajewicz hadde workshop i å stå på stand og i å debattere. Lage hadde appell-workshop. Natur og Ungdom og Norsk Målungdom holdt hilsningstaler. Vi deltok også på grønn bading sammen med Oslo MDG ved Operataket. Tiltak i arbeidsplanen: Invitere gjester fra den internasjonale grønne bevegelsen til å snakke om ideologi Vi inviterte tidligere talsperson i MDG Sverige, Birger Schlaug, til Valgcamp 1. Ha flere sosiale aktiviteter på programmet På Valgcamp 1 hadde vi fotballturnering. På Valgcamp 2 hadde vi rebusløp og bading. Ha fokus på tale- og debattskolering med tanke på skoledebatter Adam Tumidajewic holdt workshop i debatteknikk på Valgcamp 2. Ha fokus på stand-skolering med tanke på å svare på relevante spørsmål Pål holdt stand-skolering på Valgcamp 1. Media og profilering Målet var a) å være synlig i nasjonale media to ganger i uken og regelmessig i lokale medier, b) være det beste ungdomspartiet på digitale kampanjer og c) være det ungdomspartiet med best oppdaterte nettsider. 13

14 Det første målet må sies å være nådd. Vi har vært nevnt i media 719 ganger i perioden , 321 ganger hvis man tar bort valgkampmånedene august og september. Utenom valgkampen har vi da vært nevnt i media rundt åtte ganger per uke, men dette er sannsynligvis noe høyere enn antall egenproduserte oppslag. Vi har hatt mange debattinnlegg og noen redaksjonelle oppslag i nasjonale medier, og i tillegg vært på radio og TV i løpet av valgkampen. Ingrid var tre ganger på NRK radio, samt en NRK-sendt TV-debatt. Hallvard var på NRK radio en gang og på to debatter som ble streamet på nrk.no. Vi har hatt sterk vekst på sosiale medier i løpet av året. Fra 976 likes ved fjorårets årsmøte er vi oppe i 2964 pr På Twitter har vi økt antall følgere fra 1112 til Vi har også kommet på Ask.com og Instagram i løpet av året, der vi har 437 følgere. Nettsidene ble oppdatert både visuelt og innholdsmessig i mai i fjor. Fra fjorårets landsmøte og frem til har vi hatt unike besøkende. Flest besøkende var 22. august med 395, dagen vi lanserte ungdomskampanjen i valgkampen. 14

15 Tiltak i arbeidsplanen: Lage reklamevideo om Grønn Ungdom Vi laget reklamefilm i mai. Oppdatere og trykke opp vervebrosjyre til fylkeslagene Vi laget en helt ny vervebrosjyre. Sende ut regelmessige nyhetsbrev Vi har begynt å sende ut nyhetsbrev, fra januar. Videreutvikle utformingen av nettsidene Nettsidene fikk en total ansiktsløftning i mai i fjor. Vi har også videreutviklet innholdet, og blant annet laget egen side for internasjonalt utvalg. Publisere relevante nyheter på nettsidene jevnlig Vi har oppdatert nettsidene jevnlig gjennom hele året. Jobbe aktivt for redaksjonelle oppslag og deltakelse i debatter på radio og TV Vi var på radio flere ganger i valgkampen og deltok også i debatter sendt på TV og nett-tv. Gi fylkene veiledning i mediearbeid Vi har holdt skolering i mediearbeid for enkelte fylker. Dele- og like-kampanjer på Facebook og Twitter Vi har hatt like-kampanjer på Facebook, og har fått en stor vekst i antall likes. Fylkes- og lokallagsarbeid Målene var her a) å opprettholde og styrke aktiviteten i de eksisterende fylkeslagene, b) besøke så mange fylkeslag som mulig i løpet av året og c) ha mer regionalt samarbeid på tvers av fylkeslagene. Vi har klart å opprettholde aktiviteten i alle fylkeslag utenom Møre og Romsdal, og i tillegg fått flere nye fylkeslag. Ved forrige landsmøte hadde vi fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Akershus, Sør-Trøndelag, Oslo, Vest-Agder, Troms, Østfold, Vestfold, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I løpet av året har vi opprettet aktive fylkeslag i Aust-Agder, Oppland, Nordland, Buskerud og Nord-Trøndelag. Pr. nå har vi derfor 17 aktive fylkeslag. Arbeidsutvalget har videreført ordningen med fylkeslagsoppfølgere, som skal være en forlenget arm ut i fylkene og hjelpe med smått og stort. På grunn av valgkampen har vi imidlertid ikke kunnet bruke mye ressurser på å reise rundt og støtte i løpet av året. John Jannesson startet fylkeslag i Nordland og Nord-Trøndelag i forbindelse 15

16 med Tour de Grønn bading. Utenom det er det stort sett fylkeslagene selv som har stått bak nyetablering av lag og videreføring av eksisterende lag. Tiltak i arbeidsplanen: Hjelpe kandidater høyt oppe på listene aktivt med valgkamp Vi laget en ungdomskampanje som profilerte GU-kandidatene i hvert fylke. Opprette en ressursdatabase for fylkes- og lokallagsdrift på nett Dette har vi ikke fått til. Bistå fylkeslagene i å arrangere regionseminarer GU Rogaland har arrangert et strålende regionseminar, uten hjelp fra AU. Prioritere å delta på lokale og regionale arrangementer når fylkeslagene arrangerer AU har vært tilstede på de aller fleste av GU Oslo/Akershus sine arrangement og på GU Rogaland sitt regionseminar. Lage og John besøkte flere av fylkeslagene under Tour de Grønn bading. Ingrid var i Hordaland hele valgkampen. Reise på sommerturne Dette hadde vi ikke kapasitet til, men John (og Lage, selv om han ikke var i AU på det tidspunktet), syklet Norge på langs med Tour de Grønn bading og besøkte mange fylkeslag. Bistå fylkeslagene i det politiske arbeidet Vi sendte ut enkelte debattinnlegg til fylkene i valgkampen, og har gjennomført enkelte skoleringer, men har ikke fått bistått som vi ønsket utover det. Medlemmer Målet var å a) doble antall medlemmer gjennom aktiv verving, b) få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten, c) øke antall medlemmer med innvandrerbakgrunn og c) sikre alle medlemmer mulighet til aktivisering. 16

17 Vi er nå 1242 registrerte medlemmer i Grønn Ungdom, sammenlignet med 559 på samme tid i fjor. Det betyr at vi har nådd målet om medlemsvekst. Det var drøyt halvparten av de registrerte medlemmene som hadde betalt kontingenten ved årsskiftet. Til tross for ekstra fokus på dette i fjor, har vi altså en stor jobb å gjøre her. Målet om å gi medlemmer mulighet til aktivisering faller naturlig under fylkeslagene. Tiltak i arbeidsplanen: Ha egne vervekampanjer i bestemte tidsperioder Å utarbeide egne vervekampanjer ble nedprioritert til fordel for valgkamp. Ha vervekonkurranser med vervepremier Nedprioritert av samme grunn som punktet over. Ha vervemål for alle fylkeslagene Nedprioritert av samme grunn som punktet over. Sende mail og sms ved innmelding, samt undersøke mulighet for gratiskode til nettbutikk for eventuell små-merchandise Nedprioritert av samme grunn som punktet over. Sende ut egen kontingentpurring og gjenbetalingsringe Vi har sendt ut kontingentpurring og laget ringeopplegg for fylkeslagene. Sørge for at alle nye medlemmer som vil bli aktive blir fulgt opp av fylkeslagene Vi har oppfordret alle fylker til å ha en ansvarlig i styret for oppfølging av nye medlemmer. 17

18 Søke støtteordningen Mangfold og inkludering hos LNU Dette har vi ikke hatt kapasitet til. Knytte alle medlemmer i fylker uten fylkeslag opp til et eksisterende fylkeslag i nærheten Dette har vært mindre relevant, ettersom vi i løpet av året har fått fylkeslag i nesten alle fylker. Være kreative i vervearbeidet og fronte partiet på nye, positive måter (for eksempel bading) Vi har deltatt på grønn bading og Le Tour de Grønn bading. Valgkamp Vi endte opp med 3,8 % oppslutning i skolevalget, noe som var tett under målet vi satte oss på 4 %. Vi lyktes også godt med å sette klima på dagsorden i valgkampen, sammen med MDG. Valgkamputvalget ble satt ned av Arbeidsutvalget og bestod av Anders Engdahl, Anniken Wullum, Eivind Yrjan Bøe Stamnes, Ingunn Emdal, Kristin Viko Rasmussen, Lage Nøst, Petter Hauglum Bermingrud, Ronja Gustafsson og Øyvind fra Arbeidsutvalget. Utvalget ble ledet av Sabina og stod for det aller mest av planlegging og gjennomføring av GU sin valgkamp. Arbeidsutvalgets oppgaver i valgkampen var blant annet å delta på debatter og arrangementer, mediearbeid, bidra til gjennomføring av Valgcamp 1 og 2, sosiale medier, forefallende økonomiarbeid og ungdomskampanje. Flere i Arbeidsutvalget bidro også aktivt i valgkamputvalgets arbeid. Tiltak i arbeidsplanen: Delta i flest mulig skoledebatter Miljøpartiet De Grønne var representert på skoler i alle 19 fylker i skolevalget. I fylker som Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Rogaland og Hordaland hadde vi 100 % dekning, eller tilnærmet 100 % dekning. Til sammen deltok GU/MDG i 280 av 417 skoledebatter/valgtorg. Delta på relevante festivaler og arrangementer Grønn Ungdom har deltatt på festivaler og arrangementer rundt om i landet. Det har ikke vært så mange lignende arrangementer for valgkamputvalget å jobbe med, men et eksempel er Klimavalg-konserten i Oslo som ValgCamp II deltok på. 18

19 Lage kampanjemateriell for Grønn Ungdom Valgkamputvalget trykte kampanjemateriell som flyers, plakat og kondomer. Alt materiell, med unntak av plakaten, kan anvendes også etter valget. Lage en guide for skolebesøk til fylkeslagene Dette ble gjort, og den ble sendt ut til fylkene. Lage en aksjonsoversikt til fylkeslagene Dette ble gjort, og den ble sendt ut til fylkene. Etablere et valgkamputvalg som koordinerer de overnevnte punktene Alle medlemmer hadde mulighet til å kandidere til utvalget, i form av å ha blitt opplyst om dets opprettelse via en mailutsendelse i mars. AU bestemte hvem som skulle sitte i utvalget, og utvalget hadde sitt første møte den 11. april via Skype. Sabina Syed, AU-medlem og valgkampkoordinator, har vært koordinator for gruppen. Økonomi Landsmøtet 2013 fjernet økonomiansvarlig-vervet fra AU, og la det økonomiske ansvaret til generalsekretæren. Dette ble gjort på bakgrunn av et signal fra MDG om muligheter for å bli støttet med regnskapstjenester. Det viste seg å være vanskelig å få til, og GU sin økonomi krevde mer ressurser enn MDG kunne gi. Vi kjøpte derfor et regnskapsprogram (Tripletex) og fordelte økonomioppgavene internt i AU. Andrea Søgnen Tveit, AU-medlem, har gjort det praktiske rundt regnskapsføring og betaling, mens Anders Skyrud Danielsen, generalsekretær, har hatt budsjettansvaret. Dette har vært en krevende situasjon til tider, men har vist seg å fungere tilstrekkelig i den korte perioden ett år tross alt er. Vi har hatt god kontroll og har ikke sprukket budsjettet, blant annet på grunn av hyppige revideringer fra et ansvarlig og kompetent landsstyre. Tiltak i arbeidsplanen: Arrangere skolering for landsstyret og fylkesstyrene i økonomiarbeid Dette har vi ikke fått til. Hjelpe fylkeslagene med å søke støtte fra LNU til lokale prosjekter Dette har vært gjort på forespørsel fra fylkene. Selge materiell og effekter i nettbutikken til Miljøpartiet De Grønne Dette har vært gjort. Utarbeide en felles regnskapsmal for fylkeslagene Dette har ikke vært gjort. Utnytte kreativ sponsing for å få inn ekstra midler (f eks bading) 19

20 Vi har ikke fått inn ekstra midler på kreativ sponsing. Internasjonalt samarbeid Målet for det internasjonale arbeidet var å være et aktivt medlemsland i FYEG og innhente støtte fra de grønne ungdomspartiene i Sverige og Finland i valgkampen. Dette må sies å være oppnådd. I FYEG har vi deltatt på vintercamp i Helsingfors, generalforsamling og ekstraordinær generalforsamling og nordisk vinterleir. Vi fikk også mye støtte i valgkampen, gjennom besøk av svensker og finner, heriblant talspersonene i Grön Ungdom. Det viktigste som har skjedd for det internasjonale arbeidet i år er likevel opprettelsen av et internasjonalt utvalg, som ble vedtatt av landsstyret i oktober. Etter å ha utlyst plassene til IU i alle kanaler ble medlemmene i IU valgt av Arbeidsutvalget i slutten av oktober. De som ble valgt inn i IU var Marie Storli, Kari Blumer, Jens Hunsbeth Schreuder og Hummam Bhutta. Utvalget ledes av John. Tiltak i arbeidsplanen: Sende en stor delegasjon til FYEGs vinterleir i Finland Dette ble ikke prioritert i valgår, og vi sendte kun én person. Reklamere for internasjonale arrangementer på nettsider og sosiale medier Vi har reklamert for nordisk vinterleir i alle kanaler (inkludert i nyhetsbrev), alle arrangementene til internasjonalt utvalg utlyses på deres nettsider og Facebookside. Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Grön Ungdom i Sverige og forsøke å etablere et tettere nordisk samarbeid Vi hadde besøk av fem personer fra Grön Ungdom på landsmøtet i fjor og hadde god hjelp av dem i valgkampen. Hallvard har også besøkt Grön Ungdom i Stockholm en gang og delvis deltatt på et seminar Grön Ungdom arrangerte i Warszawa i forbindelse med klimaforhandlingene. Starte opp et internasjonalt utvalg som kan jobbe med samarbeid på flere nivåer Utvalget ble vedtatt av landsstyret og satt ned i oktober. Bidra i FYEGs strategiprosess Ettersom Kristian Normand ble valgt inn i sentralstyret i FYEG i løpet av året, ble behovet for innspill fra GU i strategiprosessen mindre. Vi nedprioriterte derfor å komme med ytterligere bidrag. Saksutvalg 20

21 Målet var at saksutvalgene på klima og dyrevern skulle brukes til å jobbe med valgkampaktiviteter og rekruttering av medlemmer. Aktiviteten i utvalgene på landbruk og digitale rettigheter skulle også opprettholdes. Disse målene er ikke nådd. Etter at Arbeidsutvalget foretok utlysning til og valgte personer til utvalgene i mai, er det bare dyrevernsutvalget som har hatt en form for aktivitet, selv om denne også har vært lav. Utvalgene ble satt ned på et tidspunkt Arbeidsutvalget var fullt opptatt med valgkampforberedelser og senere valgkamp. Som nevnt ovenfor hadde Arbeidsutvalget derfor ikke ressurser til å følge opp utvalgene så tett som det hadde vært nødvendig for å få i gang aktivitet. Tiltak i arbeidsplanen: Følge opp utvalgene på klima og dyrevern tett Vi har fulgt de opp i den grad de har vært aktive, men ikke hatt ressurser til å dra i gang aktivitet. Drive mer utadrettet virksomhet for å synliggjøre hovedsakene våre Dyrevernsutvalget jobbet utadrettet i forbindelse med fakkeltoget mot pels. Representasjon i MDG Landsstyret og sentralstyret Ingrid og Hallvard har representert GU i MDGs landsstyre og sentralstyre. Vi har deltatt på fem landsstyremøter og 14 sentralstyremøter. Landsmøtet GU sendte 25 forslag til behandlingen av nytt arbeidsprogram på landsmøtet i MDG. 19 av forslagene ble vedtatt, mens seks av forslagene falt. 21

22 Landsmøtet Landsmøtet ble avholdt på Sogn videregående skole mars. Vi hadde innledninger ved stortingskandidat Rasmus Hansson og tidligere talsperson i Miljöpartiet, Eva Goës. Hanna Marcussen og Harald Nissen holdt hilsningstale, i tillegg til Natur og Ungdom, Norsk Målungdom, Europeisk Ungdom og Ungdom mot EU. Resolusjoner Følgende resolusjoner ble vedtatt av landsmøtet: Bedre behandlingstilbud og rettigheter for kjønnsminoriteter Framtidsombud for kommende generasjoner Klimakutt nå Matsuverenitet for å sikre mattryggleik Nei til ubetinget nei til EØS Norge må bli Europas grønne batteri Sensur er ingen løsning Tog, en del av løsninga Stans kastinga av fullgod mat Ulovlig kyllinghold 22

23 Resolusjonene ble omformet til endringsforslag til arbeidsprogrammet på MDGs landsmøte i april, der GU fikk gjennomslag for de fleste av våre forslag. Valg Valgkomiteen i 2013 bestod av Camilla Holm, Knut Qvigstad, Marie Loe Halvorsen og Torkil Vederhus. Landsmøtet valgte disse til arbeidsutvalget: Ingrid Ophaug Dahl Hallvard Surlien Anders Skyrud Danielsen Kristian Normand Sara M. Blichner Pål Thygesen Andrea S. Tveit Øyvind Aukrust Hanne Johansen Sabina Syed John Jannesson Talsperson Talsperson Generalsekretær Internasjonal kontakt AU-medlem AU-medlem AU-medlem AU-medlem AU-medlem AU-medlem AU-medlem Landsstyret I tråd med vedtektene har landsstyret i 2013/14 hatt tre ordinære møter i løpet av året. Grunnen til at det er tre, og ikke fire som sist, er den nasjonale valgkampen i Møtene har vært i Oslo, fordi vi av økonomiske begrensninger ikke har hatt mulighet til å ha møter andre steder. LS01 Årets første landsstyremøtet ble avholdt i Oslo MDGs valgkamplokaler, i Oslo fredag 21. juni. Det var første, og foreløpig siste, gang vi har avholdt et så kort landsstyremøte. På møtet deltok Hordaland, Vestfold, Telemark, Rogaland, Troms, Østfold, Oppland, Oslo, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Akershus. Sakene som ble behandlet var Grønn Ungdoms delegater til MDG sitt landsmøte, kommunikasjonsstrategi, kommunikasjonsstrategi for Grønn Ungdom, budsjettrevisjon, forslag til revidert budsjett og valg av valgkomité. En del av oss tilbragte så resten av helgen på ValgCamp1. LS02 Det andre landsstyremøtet ble avholdt på Maridalen skole i Oslo, 11. til 13. oktober På møte deltok Akershus, Aust-Agder, Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland, 23

24 Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vestfold, Østfold og, ikke minst, Buskerud som observatør. I løpet av helgen gikk vi tur i skogen, talsperson Ingrid Ophaug Dahl holdt foredrag om EU og vi påbegynte debatten om vårt standpunkt til unionen, vi hadde besøk av Knut Falk Qvigstad fra stortingsgruppa og hadde fest/stortingsungdomsparty med marsipankake! Sakene som ble behandlet var evaluering av valgkamp 2013, tid og sted for landsmøtet 2014, prosess for valg av landsmøtedelegasjonen til MDG LM, Internasjonalt Utvalg, FYEGvinterleir, Organisasjonskomité, Stortingsgruppa og budsjettrevisjon. Tilslutt avholdt vi valg, og supplerte AU med tre medlemmer: Isa M. Isene, Anna Kvam og Lage Nøst. LS03 Det tredje landsstyremøtet ble også avholdt på Maridalen skole februar. På møtet deltok Akershus, Aust-Agder, Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vestfold og Østfold. Sakene som ble behandlet var innstilling i saker til landsmøtet. Skeiv Ungdom var på besøk og holdt skolering. 24

25 Internasjonalt utvalg Landsstyret vedtok å opprette internasjonalt utvalg (IU) i oktober, og utvalget ble nedsatt av arbeidsutvalget senere samme måned. IU består av: John Slinning Jannesson, internasjonal kontakt i arbeidsutvalget, koordinerer internasjonalt utvalg, Oslo Marie Storli, Oslo Hummam Bhutta, Oppland Kari Blumer, Oslo Jens H. Schreuder, Nord-Trøndelag Ettersom at IU-medlem Jens har vært i Guatemala fram til jul valgte IU å vente med ansvarsfordeling og satset på å få på plass rutiner og søke prosjektstøtten LNU Utveksling sammen med Kenya Young Greens. IU har fått på plass nettsider, facebookside, møterutiner og styrende dokumenter. Vi har også fått innvilget søknaden LNU Utveksling og driver nå å forberede prosjektet. På FYEG's (Federation of Young European Greens) nordiske vinterleir i desember var IU representert. 25

26 Etter nyttår startet vi med et heldagsmøte der alle medlemmer av IU møttes fysisk for første gang. På dette møte ble vi kjent og fordelte ansvarsoppgaver. Vi vedtok arbeidplan og andre styrende dokumenter, disse kommer til å behandles på det første landsstyremøtet etter landsmøtet. Vi hadde også møte med Hilde Opuko som nettopp vært i Kenya, Erik Evans som jobber i LNU og Kristian Normand i fra FYEG. Selv om internasjonal utvalget er forholdsvis nystartet har vi fått igang flere prosjekter og gode samarbeid. I vil vi jobbe videre mot målet: Være best av ungdomspartiene på internasjonalt arbeid, i år 2015! Tiltak i IUs egen arbeidsplan: Bygge IU Ha møter minst en gang i måneden Vi har så langt hatt 6 møter og møtes ca. annenhver uke. Opprette en e-postliste. Denne ble opprettet i oktober. Lage en oversikt over medlemmer i IU med kontaktinfo og ansvarsoppgaver Denne er opprettet på GUs nettsider. Sørge for at informasjon om IU finnes på GU sine nettsider Det er lagt ut informasjon om IU både på GUs nettsider og på IUs egne nettsider. Lage rutiner for utsendelse av innkalling Dette er gjennomført. Møtereferat publiseres på IU sine nettsider. Lage retningslinjer for representasjon av GU Dette er gjennomført. Retningslinjene er laget på bakgrunn av LNU sine retningslinjer. Lage retningslinjer for valg av GU-medlemmer som skal representere GU Dette er gjennomført. Lage retningslinjer for IU Utkast er ferdig og vil bli behandlet på siste landsstyremøte før LM

27 Få en representant i Miljøpartiet De Grønnes fremtidige internasjonale utvalg Vi er i tett dialog med internasjonalt ansvarlige i MDG for å få dette til. Norge Opprette en Facebookside for Internasjonalt Utvalg Det er opprettet en Facebookside med rundt 200 likes. Lage en hashtag på Twitter, muligens egen konto. Hashtagen er #IUGU Holde en presentasjon om IU på landsmøtet 2014 Vi planlegger å holde en presentasjon på landsmøtet dersom det er tid til dette. Støtte fylkeslag som vil drive med internasjonalt og interregionalt arbeid Internasjonal kontakt har formidlet kontakt mellom Oslo, Vestfold, Troms og søsterlokallag i Sverige. Reklamere bredt for IUs arrangementer Alle IUs arrangementer utlyses på vår nettside og Facebookside. Vi reklamerer også jevnlig i Grønn Ungdom internkommunikasjon (intern Facebookgruppe) og i Grønn Ungdoms nyhetsbrev. Få midler til internasjonalt arbeid i GUs budsjett 2014/15 Det ble bevilget kr til internasjonalt arbeid i 2014 i budsjettet som ble vedtatt av landsstyret i desember Nordisk Tiltak: Sende en delegasjon til Grön Ungdoms riksårsmøte Vi vil sende en delegasjon på 5 deltagere, pluss internasjonal kontakt Invitere ViNO og Grön Ungdom til landsmøtet og sommerleiren Internasjonal kontakt har invitert ViNO Finland og Grön Ungdom til landsmøtet og venter på svar. 27

28 Europa Reklamere for FYEGss arbeidsgrupper og få flere GUere til å søke seg dit Vi har reklamert på IU sin Facebookside i Grønn Ungdom internkommunikasjon og IUs nettsider Søke og gjennomføre støtteordningen LNU demokratimidlene (Øst-Europa) Vi har søkt penger til et forprosjekt. Dersom vi får søknaden innvilget vil IU sende Jens og fire andre til CDN s (paraplyorganisasjon for grønne ungdomsorganisasjoner i Øst-Europa) landsmøte for å undersøke forutsetningene for videre samarbeid. Verden Komme i kontakt med minst to grønne ungdomspartier utenfor Europa. Vi er halvveis. Gjennom LNU Utveksling har vi allerede kommet i kontakt med Kenya Young Greens. Hummam er også i gang med å kontakte De Grønne i Pakistan. Søke og gjennomføre støtteordningen LNU Utveksling (Utenfor Europa) Vi har søkt og fått tildelt støtteordningen. Marie og Kari er hovedansvarlige og vi er i ferd med å gjennomføre prosjektforberedelsene sammen med Kenya Young Greens nå. 28

29 SAK 6: OM UTKAST TIL ARBEIDSPLAN Bakgrunn I dette dokumentet presenteres resonnementene som ligger til grunn for noen vesentlige punkter i utkastet til Grønn Ungdom sin arbeidsplan for perioden , samt noen mulige motforestillinger. Dokumentet er ment som et supplement til arbeidsplanutkastet, og skal stimulere til refleksjon og debatt om veien videre for Grønn Ungdom. De to dokumentene bør leses i sammenheng, slik at beslutningsgrunnlaget blir så godt som mulig. På landsmøtet (LM) i 2014 skal Grønn Ungdom vedta en arbeidsplan for året. Det er landsstyret (LS) som innstiller på arbeidsplanen. Utkastet til arbeidsplan er utarbeidet av AU, og deretter godkjent av LS (LS , mars 2014). Landsstyret vedtok også å komme med noen forslag for landsmøtet til endringer i arbeidsplanutkastet; disse er uthevet i oransje i selve utkastet. Der hvor AU i sitt utkast skisserte opp ulike alternativer, er alle alternativer videresendt landsmøtet med landsstyrets anbefaling uthevet. I utkastet til arbeidsplan legger vi opp til tre viktige endringer i struktureringen av Grønn Ungdoms virke: Vi vil opprette et eget medlemsregister for Grønn Ungdom, adskilt fra MDG sitt. Vi vil flytte det ordinære landsmøtet fra våren til høsten. Vi vil ha en ny modell for organiseringen av det politiske arbeidet nasjonalt. Det er vårt syn at disse endringene bør iverksettes på en måte som er forutsigbar og demokratisk, og slik at AUs arbeid ikke vanskeliggjøres mer enn nødvendig. I det følgende skisseres hvordan vi mener overgangen kan skje så skånsomt som mulig, med 2014 som et overgangsår. God lesning! Arbeidsutvalget 29

30 Nytt medlemsregister Landsmøtet vil måtte ta stilling til hvorvidt Grønn Ungdom skal få sitt eget medlemsregister, fraskilt fra MDG sitt. Arbeidsutvalget foreslår dette, fordi det er praktisk og bidrar til selvstendiggjøringen av GU som organisasjon, og fordi vi da kvalifiserer til flere økonomiske støtteordninger enn i dag. Nytt register for Grønn Ungdom gjør oss i stand til å fastsette kontingenten selv, i tillegg til at alle pengene tilfaller GU automatisk, i motsetning til i dag, da GU mottar en tredjedel av kontingenten for MDG-medlemmer under 26 år. Dette vil innebære at man, for å melde seg inn i GU, i tillegg til MDG, må ta et aktivt valg. Det vil også bli mulig kun å være medlem av GU, uten å være automatisk MDG-medlem. Dette gjør at vi kan føle større eierskap til Grønn Ungdom. Samtidig vil de fleste GU-ere trolig være medlem i begge organisasjoner, i tillegg til at mange voksne nok vil tegne støttemedlemskap i GU, og slik styrke organisasjonen økonomisk. Andre fordeler er mulighet for innmelding via SMS (dette får også MDG), samt at Grønn Ungdom med eget medlemsregister kvalifiserer til flere økonomiske støtteordninger enn i dag, for eksempel Frifond organisasjon (LNU). En mulig ulempe kan være at vi får mindre innflytelse i MDG, som et resultat av at vi selvstendiggjøres som organisasjon. Hvis andelen GU-medlemmer som ikke også er MDG-medlemmer blir veldig stor, kan det føre til svakere integrasjon med moderpartiet. Det er likevel arbeidsutvalgets mening at dette kan motarbeides gjennom å samarbeide godt og aktivt med MDG både lokalt og nasjonalt, og ved å stimulere til at overlappet mellom de to organisasjonene blir betraktelig, både hva aktive medlemmer og støttemedlemmer angår. Overgangen til nytt medlemsregister vil mest sannsynlig innebære at medlemstallet nullstilles rent formelt, og det blir derfor viktig å organisere overgangen på en måte som gjør at alle nåværende medlemmer lett blir med inn i det nye registeret. For å sikre oss mot uforholdsmessig stort medlemstap vil det likevel være nødvendig å gjøre 2014 til et år i vervingens tegn, og legge opp til en større vervekampanje nasjonalt, samt motivere fylkeslagene til å verve lokalt. Landsmøtet til høsten I dag arrangeres Grønn Ungdoms landsmøter tidlig på vårparten, i begynnelsen av mars. Arbeidsutvalget foreslår å flytte LM til høsten (oktober/november), noe som er vanlig i en del andre ungdomspartier, av følgende grunner: Det er ugunstig med hensyn til valgkampstrategisk arbeid at landsmøtet faller så tett på valget. Med landsmøtene på høsten får vi bedre tid til å iverksette en godt forankret valgkampstrategi. 30

31 Med tanke på personvalg i fylkes- og lokallagene kan det være fordelaktig å innrette seg slik at årsmøtene i fylkene kan legges tettere opptil skolekalenderen og studiestart (i august), særlig med hensyn til at videregåendeelver ofte ikke har oversikt over planene sine for året før tidlig på høsten. Om LM legges til midten av oktober (eller noe senere) vil fylkene kunne ha sine årsmøter i løpet av august og rekke fristen for oppmelding av saker, vedtektsendringer og resolusjonsforslag til LM, som vedtektene setter til 6 uker før møtestart. Hvis LM legges til høsten står vi friere i forhold til MDG sitt landsmøte, og får bedre tid til å utarbeide gode forslag opp mot dette. Landsmøtet er et stort, internt arrangement som tar mye ressurser, og som - plassert som i dag - kan blokkere muligheten for å kjøre større utadrettede kampanjer i et gunstig tidsrom. (Merk at dette argumentet ikke nødvendigvis er vanntett; det kan tenkes at man, med god planlegging, kan bruke et LM som en plattform for lansering av en utadrettet kampanje - men dette vil i så fall fordre at et påtroppende AU smertefritt kan overta prosjektstyringen av kampanjen.) På den andre siden finnes det argumenter for å arrangere det på våren også: Det vil uansett være ulemper knyttet til å arrangere landsmøter midt i et semester - det være seg på høsten eller våren. Men det kan tenkes at det tross alt er mest gunstig for studenter som stiller til valg å få en avklaring på om de velges til verv eller ikke i god tid før høstsemesterstart. Ulempen vil da være at en trer inn i et verv rett før eksamensperioden, men dette gjelder for mange på høsten også. (Hva konflikten personvalg vs. skolegang angår, kan en konkludere med at det mest gunstige nok vil være om landsmøtet arrangeres i juni, men dette vil i så fall komme i konflikt med mange delegaters sommerferie, samt med sommerleiren, og AU foreslår derfor ikke en slik løsning.) Høstlandsmøtet vil falle like etter valget i valgår. Skulle vi mot formodning gjøre et dårlig valg, kan det tenkes at motivasjonen vil være lav når landsmøtet inntreffer. (Her må det likevel merkes at LM i så fall vil kunne fungere motiverende også!) Det går an å oppfordre fylkeslagene om å arrangere sine årsmøter tidlig på høsten selv om landsmøtet holdes om våren. (Et argument for å ha GU sitt LM på våren, er at dette da ligger tettere opptil MDG sitt LM [så lenge dette arrangeres i april], slik at det blir lettere å ha oversikt over hvilke forslag GULM bør gå inn for å fremme til MDGLM. Merk at den samme argumentasjonen kan brukes om fylkesårsmøtenes forhold til GULM - et fylke vil ha bedre forutsetninger for å forankre relevante forslag og resolusjoner i årsmøtet om GULM er nært forestående, fremfor om GULM er et halvt år unna.) Fra prioriterte hovedsaker til kampanjemodell Vi har tidligere lagt føringene for det politiske arbeidet gjennom prioriterte 31

32 hovedsaker. I fjor var disse klima og dyrevern. Modellen hvor GU vedtar politiske hovedsatsningsområder på et slikt generelt plan, har noen svakheter: Det kan være vanskelig å samle hele organisasjonen om de sakene som velges, siden folk har ulike hjertesaker og forskjellig utgangspunkt for sitt engasjement (noe som også burde gjenspeiles i rammene for sentralleddets arbeid). Det har vært utfordrende å innrette mediearbeidet etter de hovedsakene vi som organisasjon har prioritert, fordi GU ikke er relevante nok til å kunne sette dagsorden i den offentlige debatten (enda), og derfor har vært avhengige av å reagere på mediebildet, og komme med dagsaktuelle utspill. Med bakgrunn i disse innvendingene foreslår vi at Grønn Ungdom går over fra prioriterte hovedsaker til en kampanjemodell, hvor de politiske hovedsatsninger for den nasjonale organisasjonen som hovedregel konsentreres i kampanjer. Kampanjemodellen skal gjøre det enklere å fokusere på et gitt saksområde innenfor et avgrenset tidsrom, og vil bidra til at større deler av organisasjonen føler eierskap til saken og kan mobiliseres mer effektivt til satsningen. Dette vil gi mer gjennomslag i offentligheten. At arbeidet med det aktuelle saksområdet avgrenses i tid, stiller dessuten medlemmer, fylkes- og lokallag, Arbeidsutvalget og talspersonene friere til å prioritere saker etter eget skjønn utenom kampanjene. Arbeidsutvalget ønsker å etablere en praksis med to utadrettede politiske kampanjer i året i mellomvalgår (i valgår erstattes høstkampanjen av valgkamp), en på vårparten (mars/april) og en om høsten (august/september). Tanken er at vår- og høstkampanjen skal presentere ulike sider ved grønn politikk, og slik synliggjøre bredden i vår ideologi. En kampanjes utadrettede fase kan strekke seg over 1 måned. Med denne modellen legger vi opp til at vi får god tid til strategisk forarbeid og planlegging, og et relativt begrenset tidsrom med intensiv utadrettet kampanjevirksomhet, slik at organisasjonen skal kunne mobiliseres effektivt og legge hele tyngden inn i kampanjene. Forarbeid, i form av intern skolering og oppvarmende profilering i media (leserinnlegg fra talspersoner, etc.) kan med fordel begynne noen måneder i forveien ; en overgangsperiode Vi ser for oss at 2014 blir et slags overgangsår fra dagens situasjon til en hvor endringene vi har nevnt ovenfor har gjort seg gjeldende: Å etablere en praksis med kampanjer på våren og høsten er ikke gjort i en håndvending. Vi vil ikke rekke å arrangere en vårkampanje i 2014, da denne i så fall ville falle for tett på landsmøtet og eksamenstiden. Om landsmøtet vedtar 32

33 kampanjemodellen, vil det være mest forsvarlig å arrangere den første kampanjen høsten Denne vil vi da kunne ha forberedt godt, over tid. Overgangen til eget medlemsregister i 2014 betyr at vi må ha fokus på verving hele året. Dette er bakgrunnen for at vi i arbeidsplanen foreslår at den politiske høstkampanjen skal planlegges med verving som overordnet mål, og at det skal utarbeides en egen vervestrategi for kampanjen. Vi mener det vil la seg gjøre å flytte landsmøtet til høsten allerede i Dette kan gjennomføres på følgende to måter: 1,5 år mellom landsmøtene i overgangsfasen. Vi avholder LM 2014 som planlagt, og venter deretter til etter valget i 2015 med å arrangere neste LM. Et annet alternativ er å utsette overgangen til 2016, med 1,5 år mellom LM i 2015 og LM Merk at dette alternativet krever en vedtektsendring, fordi vi i så fall ikke vil ha noe landsmøte innen forslagsfristen for MDG sitt landsmøte det året forskyvningen finner sted. 0,5 år mellom landsmøtene i overgangsfasen. Vi avholder to landsmøter i 2015: et vanlig ett på våren, hvor valgstrategi og innspill til MDGLM forankres, og et nedstrippet ett på høsten ment for å etablere den nye landsmøterytmen. Dette kan også være et fint tidspunkt å teste ut en eventuell ny ordning med fordelingsnøkkel for delegater. Vi foretrekker alternativ 2, og da særlig fordi denne løsningen later til å være mest gunstig i lys av at 2015 er et valgår. I valgår gir det mening å erstatte høstkampanjen med valgkamp. Samtidig er det viktig at valgstrategien forankres skikkelig på et landsmøte før valget, som da nødvendigvis må bli på våren Formodentlig vil valgseieren i 2015 ha brakt mange nye medlemmer inn i organisasjonen, og et høst-lm kan virke aktiviserende og engasjerende på disse, og kan fylle en funksjon som et internt skoleringsarrangement. Alternativ 1 vil dessuten sette oss i en situasjon hvor det går over ett år før landsmøtet kan evaluere organisasjonens utvikling, noe vi mener er uheldig i et demokratisk perspektiv - særlig i en organisasjon som skal vokse så mye som vår skal i tiden som kommer. Fordi vi legger opp til et LM på våren i 2015, kan det bli vanskelig å presse inn en vårkampanje i det kvartalet. Etter høstkampanjen i 2014 kommer eksamensperiode, juleferie og årsmøtesesong, og plutselig er landsmøtet over oss igjen. Hvorvidt vi har kapasitet til en kampanje nummer to i perioden er et spørsmål det kan være lurt å evaluere nærmere etter den første kampanjen er gjennomført, og vi har høstet erfaringer derfra. Vi kan legge opp til at landsstyret eller arbeidsutvalget gjør et vedtak, før jul, om hvordan det politiske arbeidet skal legges opp for resten av arbeidsplan-perioden, og om vi skal ha en vårkampanje rundt landsmøtetider eller ikke. 33