Universell utforming på Stavanger stadion. Et utviklingsprosjekt ved Kultur og byutvikling i samarbeid med Miljøverndepartementet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universell utforming på Stavanger stadion. Et utviklingsprosjekt ved Kultur og byutvikling i samarbeid med Miljøverndepartementet."

Transkript

1 Universell utforming på Stavanger stadion Et utviklingsprosjekt ved Kultur og byutvikling i samarbeid med Miljøverndepartementet Sluttrapport 1

2 Inngangsparti Eiganes park. 2

3 1 Sammendrag Denne rapporten inneholder dokumentasjon av utviklingsprosjektet Universell utforming på Stavanger stadion. Hensikten med rapporten er å sikre at kunnskap om universell utforming som er ervervet gjennom utviklingsprosjektet nå blir gjort tilgjengelig for både offentlige og private aktører som arbeider med byutvikling generelt og universell utforming spesielt. I rapporten beskrives forutsetninger som må være til stede for å oppnå universell utforming, se særlig kapittel 3.4. Det konstateres at kommunene i en overgangsperiode kan komme i skvis mellom funksjonshemmedes brukerorganisasjoner og eiendomsutviklere/ utbyggere på grunn av manglende koordinasjon av plandelen og bygningsdelen/teknisk forskrift i plan- og bygningsloven. I kapittel 3.4 beskrives strategiske valg som gjør det mulig å få til universell utforming på tross av et lovverk som ennå ikke er koordinert. Tiltak for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i plan- og byggesaksbehandling samt oppfølging og kontroll er av stor betydning for om det ferdig bygde resultatet blir i samsvar med kvalitetskrav, se kapittel 4 om metodebruk i prosjektet. Samordnet areal- og transportplanlegging er viktig for å lage hele byområder som er universelt utformet, se kapittel 5.1. Det må arbeides med å tilrettelegge hele byområder, og med å designe kollektivtilbudet slik at det bryter ned barrierevirkningen av høydeforskjeller. I kapittel 9 påpekes det at å foreta estetiske valg uten først å ha diskutert etikk kan gjøre byområder utilgjengelige for mange brukergrupper. Etikk må alltid komme før estetikk. Viktigheten av å arbeide med egen organisering påpekes i kapittel Kommunenes forvaltningskultur kan være til hinder for tverrfaglig og tverretatlig prosjektarbeid. Måloppnåelse for prosjektet er dokumentert i kapittel 10 Resultater av prosjektarbeidet, og de enkelte byggeprosjektene er dokumentert i kapittel Fem hovedpunkter: Universell utforming må ligge i bunn som premiss for byutvikling. Alle involverte, fra planlegging til utførelse, må ha kunnskap om universell utforming, og nødvendig opplæring må gjennomføres. Alle involverte må ha ambisjoner om å oppnå planlagt kvalitet (=planlagt egenskap). Kommunene må eie grunn, for å kunne få til mer enn minimumskvalitet. Alle prosjekter må ha planlagt program for oppfølging og evaluering, for å sikre at utførelse samsvarer med bestilt kvalitet. I kapittel 6.1 foreslås det å gjeninnføre virkemidler og insentivordninger for å gjøre godt tilrettelagte boliger økonomisk tilgjengelige for mennesker som virkelig har behov for slike boliger. Riktig anvendelse av teknologi, kan sammen med riktig bruk av materialer være viktig for å oppnå universell utforming, se kapittel 5 og 7. Arbeid med universell utforming kan også føre til økt samfunnssikkerhet, se kapittel 8. Flere tiltak kan redusere risiko for fallulykker, og boligsprinkling vil kunne redusere risikoen for å omkomme i boligbranner. 3

4 Innhold 1 Sammendrag Forord Innledning Bakgrunn Norwegian Wood Hva er universell utforming? Forutsetninger for å oppnå universell utforming Metode Miljø Samordnet areal- og transportplanlegging Materialbruk Teknologi Sosial bærekraft og helse Virkemidler og insentivordninger Bygningstekniske løsninger og helse Samfunnssikkerhet Estetikk og etikk Resultater av prosjektarbeidet Hovedmål Erverve egen kunnskap om universell utforming Universell utforming i egen organisasjon Samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og byggebransjen Erfaringsformidling Presentasjon av byggeprosjektene Kilder og referanser Vedlegg

5 2 Forord Utviklingsprosjektet Universell utforming på Stavanger stadion er en del av handlingsplanen for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, som ble vedtatt igangsatt av regjeringen i Tiltak BU45 i handlingsplanen har som formål å stimulere kommunene til å integrere prinsippene for universell utforming i sitt arbeid med miljø, folkehelse og lokal bærekraftig praksis. Miljøverndepartementet ga tilsagn om prosjektstøtte til Universell utforming på Stavanger stadion i sitt brev datert , og anga følgende føringer: - Det er særlig problemstillinger knyttet til valg og utføring av universelt utformede løsninger sett i forhold til miljømessige, helsemessige, sikkerhetsmessige og estetiske vurderinger som skal dokumenteres gjennom prosjektet. - Stavanger kommune skal samarbeide nært med rådet for funksjonshemmede. - Stavanger skal knytte til seg en gruppe ressurspersoner fra sentrale kompetansemiljøer for å utvikle prosjektet, og for å sikre bred kompetanseoppbygging og erfarings overføring innenfor feltet universell utforming. - Det er også ønskelig at Stavanger kommune bidrar med erfaringsformidling til andre kommuner som ønsker å satse på universell utforming, både innenfor Roga land og i andre fylker. Stavanger kommune har nå til sammen mottatt kr ,- i prosjektstøtte, og har i tillegg lagt ned betydelig egeninnsats i prosjektet. Prosjektet ble igangsatt med dialogkonferansen Ta med alle! 18. januar Siste aktivitet i prosjektet har vært befaringer på ferdige byggeprosjekter sammen med Funksjonshemmedes råd i Stavanger 19. august Denne prosjektrapporten er utarbeidet ved Kultur og byutvikling av Paal Kloster (tekst og foto) og Egil Bjørøen (layout og illustrasjoner), med bidrag fra Øystein Arne. Prosjektrapporten har også vært på høring i referansegruppa som er tilknyttet prosjektet (se kapittel 12). Stavanger, desember 2008 Anne Skare byplansjef Paal Kloster prosjektleder Stavanger stadion og Eiganes park 5

6 3 Innledning 3.1 Bakgrunn Viking fotballklubb flyttet sin eliteavdeling fra Stavanger stadion på Eiganes, og tok i bruk den nye Viking stadion i Jåttåvågen våren Etterbruken av Stavanger stadion etter at elitefotballen flyttet ble klarlagt i reguleringsplan nr. 1640, vedtatt av Stavanger bystyre Med støtte fra Husbanken, i tråd med reguleringsbestemmelsene 2, utarbeidet Stavanger kommune et kvalitetsprogram for utbyggingen som ble vedtatt av Kommunalstyret for byutvikling Kvalitetsprogrammet har et høyt ambisjonsnivå på mange områder, men det ble særlig fokusert på energibruk og tilgjengelighet for alle (senere universell utforming). For å nå målene i programmet har det vært arbeidet systematisk med oppfølging av de forskjellige byggeprosjektene i området. Reguleringsplan 1640 Stavanger stadion består av to hoveddeler: - Av planområdets 70 daa utgjør friområdet 41 daa. Dette blir nå tilrettelagt med bydelsdekkende idretts- og friområdefunksjoner i tillegg til friidrettstadion. Stadion som regionanlegg for friidrett er rehabilitert og ombygd: Det gamle tribuneanlegget ble revet våren 2006, og et mindre tribuneanlegg er etablert på stadions østre langside ( store stå ). Det er regulert inn boliger på ca 29 daa av området, inntil 390 boliger med en øvre arealramme på ca m² bruksareal. Flyfoto over stadionområdet og tilliggende byområde mot sør. Mosvatnet i øvre billedhalvdel. Mai

7 3.2 Norwegian Wood Stavanger har status som Europeisk kulturhovedstad i 2008, sammen med Liverpool i England. Norwegian Wood er et av de største prosjektene i Stavanger 2008, og har følgende prosjektkriterier: - Innovativ bruk av tre - Miljøvennlig materialbruk - Lav energibruk - Universell utforming Felt B4 på Stavanger stadion ble valgt ut som tomt for et av byggeprosjektene innenfor Norwegian Wood. Forskjellen mellom Norwegian Wood-kriteriene og kravene i Kvalitetsprogram for Stavanger stadion er bruk av tre som hovedmateriale. Interiør fra Idrettsbarnehagen Felt B4 Egenes park har vært en ekstra utfordring å få til: Tidsrammen har vært svært knapp, og teknologiske utfordringer knyttet til bruk av tre som hovedmateriale har krevd stor innsats fra utbygger, arkitekt og andre involverte rådgivere. Det er derfor imponerende at barnehagen i prosjektet ble tatt i bruk mandag 18. august 2008 som planlagt, og at leilighetene i prosjektet ser ut til å bli ferdig i samsvar med planlagt framdrift. Egenes park under bygging, oktober

8 3.3 Hva er universell utforming? I Kvalitetsprogram for Stavanger stadion ble Norges Handikapforbunds definisjon av universell utforming lagt til grunn: Universell utforming er utforming av produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. I arbeidet med Stavanger stadion er det lagt vekt på at universell utforming skal ligge som premiss for utbyggingen. Arbeidet har vært rettet mot å finne fysiske løsninger som er gode for alle, det har ikke vært hensikten å fokusere på spesielle brukeres behov. I boligene i Norwegian Wood-prosjektet Egenes park er det for eksempel svært god akustikk, da de massive trekonstruksjonene gir optimal etterklangstid og støydemping. Disse boligene er dermed svært godt egnet for hørselshemmede, men også for alle andre beboere. Holdningsendringer Universell utforming forutsetter holdningsendringer. Funksjonshemmedes organisasjoner har sammen med offentlige myndigheter arbeidet lenge med holdningsskapende arbeid. Fokus skal endres fra veldedighet til sikring av individrettigheter. Det som oppfattes som god moral i dag kan bli morgendagens etikk. Brukt på den rette måten kan universell utforming føre til likeverd og økt sosial utjevning. Universell utforming handler også om hjelp til selvhjelp. Flere vil få økt livskvalitet hvis samfunnet tilrettelegges slik at flest mulig mennesker kan klare seg selv hjemme. Dessuten blir behovet for å bygge og drive spesialinstitusjoner redusert. Nye løsninger på gamle problemer Ved å anvende universell utforming som strategi, kan samfunnet inkludere mange flere mennesker på en bedre måte enn før. Ved å arbeide målrettet og tverrfaglig med universell utforming som et grunnleggende premiss, vil det også være mulig å finne nye svar på gamle problemstillinger. Et eksempel på dette er renovasjonssystemet som er innført i Sandnes og Stavanger, og som nå også er i ferd med å bli tatt i bruk i Trondheim og andre byer (se også prosjektrapport nr. 1). Systemet tilfredsstiller prinsippet om universell utforming, og vil på sikt også kunne gi lavere driftskostnader enn et tradisjonelt system basert på flere avfallsbeholdere til hver husholdning. Avfallssystemet har også andre positive egenskaper som bedret hygiene, estetisk forbedring i bymiljøet når alle avfallsspannene er borte fra gata, samt bedret samfunnssikkerhet Atkomsten til Eiganes park er markert med pergola 8

9 som et resultat av bedre framkommelighet for utrykningskjøretøy og bedre siktforhold i gatene. Avgrensning Universell utforming står i fare for å utvikles til å bli et honnørbegrep på samme måte som miljø. Betydningsomfanget for ordet miljø er så omfattende at det kan brukes i nesten enhver sammenheng. Veitunneler kalles nå ofte for miljøtunneler fordi de avlaster byområder for gjennomgangstrafikk. Men de legger også til rette for økt biltrafikk med tilhørende økning i utslipp, så miljøvennligheten til miljøtunnelene kan diskuteres. Debatten om hvorvidt det skal være mulig å bygge toetasjes rekkehus uten heis eller ikke, viser at begrepsinnholdet i universell utforming kan dras veldig langt. Vi skal selvfølgelig fortsette å bygge rekkehus i Norge, da dette er en rasjonell måte å oppnå relativt høy boligtetthet på, samtidig som vi får boligområder med tilnærmet de samme kvalitetene som i eneboligområder. Det som mangler i dag er krav til planløsning i slike boliger. Det må være planløsning med livsløpsstandard i første etasje (eller i det minste besøksstandard), og det må være plass til å installere stolheis eller lignende hvis dette skulle bli nødvendig på et senere tidspunkt. Tilrettelegging for bevegelseshemmede var også preget av etterpåklokskap, ved at tilgjengelighetstiltak ikke var en integrert del av planleggingen, men noe som ble tilføyd etter at bygningen eller tiltaket var ferdig planlagt. Det var på denne måten enkelt å påvise ekstrakostnader ved tilgjengelighetstiltak. Dette ga igjen muligheten til å kutte ut tilgjengelighetstiltak i nybygg med argumentasjon om at det ble for dyrt å gjennomføre tiltaket. Tilgjengelighetstiltakene ga også grobunn for skinnhellighet, ved at offentlige og private aktører fikk mulighet til å skryte av hvor gode de var til å legge til rette for funksjonshemmede. Stavanger kommune har hatt som mål for Stavanger stadion at universell utforming skal ligge i bunn som et premiss for utbyggingen. I en eksempelsamling som er utført av Vista utredning for MD i 2008, betegnes stadionutbyggingen som et eksempel på hvordan man bør legge opp planlegging og gjennomføring for at det ikke skal oppstå ekstrakostnader knyttet til universell utforming. Det er sannsynligvis vanskelig, for ikke å si umulig, å finne ut om universell utforming har medført økte produksjonskostnader for utbyggingen på Stavanger stadion. Disse betraktningene om økonomi er i første rekke gyldige for nybygg. Ombygging av eksisterende bygninger og tilpassing av eksisterende infrastruktur og uteområder vil innebære kostnader. Likevel kan investeringer og nødvendig vedlikehold med universell utforming som premiss føre til innsparinger på andre områder, så det er ikke gitt at universell utforming i eksisterende bymiljøer betyr økte utgifter. Ressurser kan brukes til andre formål hvis vi gjør byen tilgjengelig. Denne problemstillingen faller utenfor rammene for Stadionprosjektet, men burde være interessant å forfølge i andre prosjekter. Finansiering av universell utforming Inntil for få år siden fokuserte lovverket på tilrettelegging for bevegelseshemmede. Lover og forskrifter hadde et avgrenset virkeområde som i hovedsak var knyttet til enkeltbygninger. Hvordan tiltakene eller bygningene hang sammen med den øvrige infrastrukturen og de bygde omgivelsene, var det lite fokus på. Nedgravde avfallsbeholdere for Eiganes park 9

10 3.4 Forutsetninger for å oppnå universell utforming Nasjonale forutsetninger Universell utforming er et prinsippbegrep. Det vil si at forskjellige aktører vil legge forskjellig innhold i begrepet. I den nylig vedtatte revisjonen av plan- og bygningsloven (plandelen) har universell utforming kommet inn i formålsparagrafen ( 1), men uten oppfølgende endringer i bygningsdelen av loven og tilhørende teknisk forskrift (TEK). Stavanger kommune erfarer at mange praktiske hindringer for å oppnå universell utforming har sin årsak i at PBL forvaltes av to departementer (Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet KRD), og mangelen på samordning av lov og forskrift medfører at flere problemstillinger vil fortsette å eksistere til bygningsdelen som håndteres av KRD er revidert. Lovverket gir foreløpig ikke tilstrekkelig hjemmel til å gjennomføre MDs målsettinger i den nylig vedtatte planloven. Kommunene kan i en overgangsperiode komme i klem mellom funksjonshemmedes organisasjoner som viser til MDs målsetninger, og utbyggere som viser til PBL/TEK. Et eksempel på manglende samordning er høringsutkastet til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (RPR-UU), som ble sendt ut på høring våren 2008 uten at disse inneholdt krav til utforming og planløsning av boliger. Regionale forutsetninger Som andre fylker i Norge fikk Rogaland fylkeskommune vedtatt Fylkesdelplan for universell utforming i Planen har fått god mottakelse hos brukere politikere og i fagmiljøene, og skal nå følges opp av en egen handlingsplan for universell utforming. Lokale forutsetninger I Kommuneplan for Stavanger er universell utforming utpekt som et satsingsområde. Overordnede planer som fylkesdelplan og kommuneplan er svake som juridiske virkemidler for gjennomføring av tiltak, og gjennomføring av tiltak må sikres med reguleringsplaner. Stavanger kommune erfarer at PBL i beste fall er et verktøy for gjennomføring av tiltak. Loven og den tilhørende byggeforskriften fastsetter bare et minimumsnivå for kvalitet (i betydning ønsket egenskap). For å få til mer enn minimum kreves det at alle aktører som deltar i produksjon av fysiske miljøer har den nødvendige kompetansen og ambisjonene om å få til mer enn minimum: - tiltakshaver må ha nødvendig bestillerkompetanse og vilje til gjennomføring - arkitekt og andre rådgivere må ha nødvendig prosjekteringskompetanse og vilje til å finne de riktige løsningene - utførende aktører må ha nødvendig kompetanse for å bygge de riktige løsningene riktig Strategiske grep For å oppnå universell utforming må kommunene våge å stille krav og ha ambisjoner om mer enn minimum. Dette har Stavanger kommune løst på stadionområdet ved å stille ambisiøse kvalitetskrav, og ved å sikre at kravene blir oppfylt gjennom privatrettslige avtaler med utbyggere. Utbyggere må få færrest mulig personer å forholde seg til i kommunen, og saksbehandlere må overlappe hverandre og ikke byttes ut underveis. Dette er essensielt for å oppnå kontinuitet i overgangene mellom planbehandling, byggesaksbehandling og kontroll. I tre av fire boligprosjekter har utbyggerne håndtert utfordrende krav på en god måte. Dette er nok oppnådd fordi kravene har vært tydelig kommunisert allerede fra eiendommene ble lagt ut for salg. Kvalitetsprogram for Stavanger stadion kom ikke som en overraskelse. 10

11 Unntakene er tribuneanlegget på friidrettstadion som kommunen selv har bygget, og felt B3 der utbyggingen ennå ikke er påbegynt. Det er også registrert problemer med for stor terskelhøyde i dører i flere av prosjektene, og disse må nå bygges om. Erfaringene fra byggeprosjektene på Stavanger stadion viser at tidlig prosjektering av uteområder er vesentlig for å oppnå universell utforming. Høydeforskjeller på bare ti cm har stor betydning for å oppfylle krav til maksimal stigning på atkomstveier, og for å få til terskelfri atkomst. Arbeidet med å få til møtet mellom terreng og bygning er helt avgjørende for universell utforming. Byggeprosjektene på stadion som har lykkes med å få til god atkomst som tilfredsstiller gitte stigningskrav, har inkludert landskapsarkitektkompetanse tidlig i prosjekteringsfasen. Selv om stadionområdet er relativt flatt, har terrengforskjell blitt en stor utfordring mht. universell utforming i den planlagte utbyggingen i felt B3 innenfor området. Problemene har sannsynligvis oppstått fordi utbyggeren tidlig valgte et hovedkonsept uten at universell utforming i sterk nok grad fikk påvirke dette konseptvalget. Ved utarbeidelsen av Kvalitetsprogram for Stavanger stadion ble kravet til heisstørrelse satt til minimum 1,4 m x 1,4 m, ut fra tanken om at rullestolsirkelen skulle være grunnlaget for dimensjonering av heis. Like etterpå ble rullestolsirkelen økt til 1,5 m x 1,5 m. Etter hvert ble det klart at i bygninger med flere enn en etasje bør heisen dimensjoneres som båreheis, med dybde på 2,1 meter. Da kan for eksempel syketransport skje på en skånsom måte både for pasient og helse/ambulansepersonell, og store møbler kan transporteres på en enkel måte. Om en heis blir bygd med feil trykknapper eller mangler talesyntese, kan den ved neste revisjon kunne ombygges for en relativt lav kostnad slik at den blir universelt utformet. Men en heis som er bygd med størrelse på 1,4 m x 1,4 m vil vanskelig kunne bygges om senere til båreheis. Det er derfor vesentlig å prioritere arbeid med hovedkonstruksjoner ved prosjektering av bygninger. Småfeil kan tross alt utbedres senere ved nødvendig vedlikehold. Interiør i Idrettsbarnehagen. Lekerom/gymsal i barnehagens underetasje 11

12 4 Metode Kvalitetsprogram for Stavanger stadion, vedtatt av Kommunalstyret for byutvikling , ble utarbeidet som Stavanger kommunes verktøy for oppfølging av reguleringsplan 1640 Stavanger stadion. Intensjonene om kvalitet som er nedfelt i reguleringsplanen og kvalitetsprogrammet har blitt fulgt opp på følgende måte: - ved saksbehandling av fire bebyggelsesplaner for boligfeltene i reguleringsplanen - ved saksbehandling av gatebruksplan for Holbergs gate - ved utarbeidelse av en opparbeidelsesplan for friområdet i reguleringsplanen - ved behandling av søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse for alle byggearbeider innenfor reguleringsplanen - ved kontroll av kvalitetsrutiner for prosjektering og utførelse hos involverte firma - ved byggeplasskontroll - ved befaringer sammen med Funksjonshemmedes råd også å ta hensyn til syns- og hørselshemmedes behov. Kvalitetssikring I plan- og byggeprosessen på Stavanger stadion har det vært en tettere dialog med utbyggere og arkitekter enn det som har vært vanlig, både ved behandling av bebyggelsesplaner, ved byggesaksbehandling og ved oppfølging under bygging. I tillegg til at bygningskontroll er gjennomført av byggesaksavdelingen, er de ferdige boligprosjektene befart sammen med funksjonshemmedes råd, og Norges handikapforbunds sjekkliste er brukt i forbindelse med befaringene. Flyfoto over stadionområdet, Holbergs gate og Eiganes gravlund. Mai Hva skal måles? Denne prosjektrapporten inneholder hovedsakelig kvalitative svar på den opprinnelige bestillingen fra Miljøverndepartementet. Kvantitative svar (for eksempel antall dørterskler som er bygd med for stor høyde) har ikke blitt prioritert, siden stadionområdet og byggeprosjektene ennå bare er delvis ferdige. I kvalitetsprogrammet er det stilt en rekke krav for utbyggingen av området. Prinsippet om universell utforming gjelder for hele området. Tilgjengelighetsmalen som ble utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet/deltasenteret (opptrykk 2003) er brukt som utgangspunkt for funksjonskrav knyttet til universell utforming. Malen er supplert med tiltak for syns- og hørselshemmede. Det må likevel understrekes at egen kunnskap om tiltak for hørselshemmede var liten da kvalitetsprogrammet ble utarbeidet, og generelt ble det ikke arbeidet mye med tiltak inne i de enkelte leilighetene, verken for syns- eller hørselshemmede. Imidlertid har arkitektene og utbyggerne for flere av boligprosjektene fulgt opp på en svært god måte ved 12

13 5 Miljø Ved oppstarten av dette prosjektet var det vanskelig å se for seg en eventuell sammenheng mellom universell utforming og miljø. Det ble tidlig påvist at den nye renovasjonsløsningen for Stavanger og Sandnes kommune med nedgravde avfallscontainere også tilfredsstiller prinsippet om universell utforming, men universell utforming må i den sammenhengen likevel anses som en sideeffekt som følge av det valgte systemet. Gjennom prosjektet har det gradvis bygget seg opp en forståelse om at miljø og universell utforming henger tett sammen på flere områder. Ved samordning av areal- og transportplanlegging, ved riktig materialbruk og ved riktig bruk av teknologi kan byutvikling skje på en miljøvennlig måte, og vi kan få bygde miljøer som passer for alle, både utendørs og innendørs. 5.1 Samordnet areal- og transportplan legging Et høykvalitets kollektivtilbud som eliminerer høydeforskjellene vil kunne gi en by som tilfredsstiller prinsippet om universell utforming nesten overalt. Det arbeides med Handlingsplan for universell utforming i Stavanger sentrum (se kapittel 11). I dette arbeidet har det vært særlig fokus på å etablere tilrettelagte hovedruter i det historiske sentrumsområdet, med riktig belegningstype og ledelinjer, samt maksimal stigning 1:20 (5 %). Det skal også lages gode forbindelser mellom hovedrutene ved bruk av eksisterende og nye heiser som vil ligge i tilknytning til parkeringsanlegg og stoppesteder for buss. Det må arbeides videre med å tilrettelegge flere byområder internt i Stavanger, og med å designe kollektivtilbudet slik at det bryter ned barrierevirkningen av høydeforskjeller. Bussholdeplass i Holbergs gate Noen vil kanskje hevde at universell utforming (spesielt tilgjengelighet for bevegelseshemmede) vil være særlig vanskelig å få til i Norge på grunn av topografiske forhold med store høydeforskjeller. Stavanger stadion-området ligger omtrent 40 meter høyere enn den sentrale bykjernen. Eiganes bydel har en stor andel beboere over 60 år, og mange pleier å gå til Stavanger sentrum, for så å ta bussen tilbake med innkjøpte varer eller for å slippe å slite seg opp bakkene på veien hjem. Selve stadionområdet er nokså flatt med små høydeforskjeller, og det er enkelt å ta seg fram for alle brukergrupper internt i området. Fylkesveien Holbergs gate tangerer stadionområdet, og i forbindelse med utbyggingen på Stavanger stadion er gata bygget om til miljøgate, og universell utforming har vært et premiss også for dette arbeidet. Stavanger består av mange byområder som har stor høydeforskjell seg imellom, men liten høydeforskjell internt i områdene. 13

14 5.2 Materialbruk I produksjon av boliger og bygninger generelt brukes det i dag flere tusen forskjellige produkter og materialer som ikke fantes for femti år siden. Økt kunnskap om årsaker til miljøhemminger gjør at det nå fokuseres stadig mer på skadevirkningene av de stoffene som finnes i flere produkter og bygningsmaterialer. Svært mange stoffer kan framkalle allergier og luftveisproblemer, og kan også være forbundet med kreftrisiko. Flere produkter og materialer blir også problemavfall ved renovering eller riving av bygninger. Dette gjelder for eksempel fugemasse og tetningsmidler, flere gulvbeleggtyper og brannhemmende stoffer. Egenes park under bygging oktober-08 av uheldige produkter. Det er imponerende at prosjektet har fått bedriften Moelven Massivtre til å bytte limtype i massivtre-elementene som er hovedmaterialet i bygningene. I tillegg til et sunt inneklima gir treoverflatene akustiske forhold i boligene som er vanskelig å oppnå med overflater av betong eller gipsplater. Overdrevet vedlikehold og rengjøring Fra 1950-årene begynte det for alvor å komme en mengde såkalte vedlikeholdsfrie materialer på markedet. Etter hvert har det vist seg at slike materialer ikke er vedlikeholdsfrie, men umulige å vedlikeholde. Dessuten er vedlikehold generelt blitt så kostbart at det er Interiør fra Idrettsbarnehagen Skal bygninger og boliger være universelt utformet, må det stilles strengere krav til de produktene og materialene som skal tillates brukt. Arbeidet med å få vekk uønskede produkter fra markedet må intensiveres. Det handler om å la de gode materialene bli premissgivende for byggeprosjekter, og å prosjektere riktige detaljløsninger. Gjennom Norwegian Wood-prosjektet på Stavanger stadion er det vist at det er fullt mulig å unngå bruk billigere å skifte ut en slitt overflate enn å pusse den opp. For eksempel blir platematerialer skiftet ut når de har fått bruksskader i form av bulker eller riper, og terskelen for utskifting blir stadig lavere i takt med økende velstand. Stilvalg vil også påvirke hvor ofte overflater må vedlikeholdes. Minimalistiske nyfunkis-interiører skal se nye ut, men blir fort slitt. Er innvendige vegger i boligen hvitmalt, må 14

15 barnefamilier gjerne male en gang i året for å holde stilen, og rengjøringsbehovet øker fordi overflatene lett ser skitne ut. Hyppig opppussing og rengjøring vil kunne gi økt eksponering for støv- og partikkelforurensning som kan øke risikoen for astma- og allergi, i tillegg til uønsket økning av forbruk og avfallsproduksjon. Valg av materialer vil også påvirke behovet for rengjøring. Flere plastmaterialer kan være statisk ladet, og vil da tiltrekke seg smusspartikler i lufta. Bevisst satsing på materialer med lang levetid, og som er enkle og billige å vedlikeholde, vil sammen med et bevisst fargevalg kunne minske behovet for vedlikehold og rengjøring. Kanskje kan barnefamilier komme seg ut av tidsklemma på denne måten? Store deler av veggflatene inne i boligene i Norwegian Wood-prosjektet på stadion består av ubehandlet furu. Disse overflatene er nøytralt ladet og vil kreve lite rengjøring og vedlikehold. 5.3 Teknologi Ny teknologi skaper uten tvil nye muligheter. For eksempel vil en bildetelefon kunne forbedre hverdagen for hørselshemmede når det ringer på, og en slik telefon vil kunne skape trygghet for alle brukergrupper (unntatt for synshemmede, med mindre det kommer bildetelefoner på markedet som kan gjenkjenne ansikter). Ved å koble alt lys i boligen til én lysbryter ved utgangsdør og/eller soverom, kan energiforbruket (og strømregningen!) bli lavere, og betjeningen blir enklere for brukerne. Bruk av lyskilder med lang levetid og lavt strømforbruk vil også gi redusert energiforbruk. Slike lyskilder vil også kunne medføre økt sikkerhet for brukeren, ved at risikoen for fallulykker minimeres. Se også kapittel 8.3 om ulykkesforebygging. eiendom, er interessert i få et så stort salgbart areal som mulig ut av dette arealet. Svalganger og midtkorridorer vil beslaglegge dyrebare kvadratmetre, og ved å bygge flere heiser kan slikt usalgbart areal reduseres. Prisen på heiser har gått stadig nedover de siste årene, samtidig som kvaliteten på heisene blir stadig bedre. Dette gjelder både energiforbruk, driftssikkerhet og betjening med talesyntese etc. Det er med andre ord grunn til å bygge flere heiser i fleretasjes bebyggelse enn det som har vært vanlig tidligere. Dette vil kunne gi flere tilgjengelige boliger. Levetidsbetraktninger I avsnitt 5.2 Materialbruk ligger det implisitt at nye materialer og ny teknologi må være grundig testet før disse tas i bruk, slik at uheldige langtidsvirkninger unngås. Det meste av elektronikk inneholder ennå stoffer som blir problemavfall, og mye elektronikk er av kjekt å ha-typen som strengt tatt ikke er nødvendig, og som bare gir økt forbruk. Selv om ny teknologi kan gi nye muligheter, vil løsninger basert på enkel og velprøvd teknologi ofte være den mest miljøvennlige løsningen. I Kvalitetsprogram for Stavanger stadion ble det stilt krav om at dimensjonerende levetid for bygningene skal være 60 år. Svært mange elektriske produkter vil ikke kunne tilfredsstille dette kravet, og det er da viktig at det velges systemer der utslitte komponenter kan skiftes ut på en enkel måte. I boligfeltet Eiganes park B2 skjer oppvarming av leilighetene ved hjelp av vannbåren varme som distribueres med tradisjonelle radiatorer. Dette er gammel og velprøvd teknologi med lang levetid, og med begrenset risiko for vannskader. Det virker derfor uklokt at det i Norwegian Wood- prosjektet B4 er valgt et gulvvarmesystem i leilighetene der varmen fordeles med plastrør i hele gulvet. Disse rørene kan umulig tilfredsstille levetidskravet på 60 år, og risikoen for lekkasjer er stor. Konsekvensene av fuktskader på grunn av vannlekkasje i det som kalles Nordeuropas største boligblokk i tre vil være svært store. En byggherre som har mulighet for å bygge et gitt antall kvadratmeter bruksareal på en 15

16 6 Sosial bærekraft og helse Arealkrav og krav til planløsning i boliger er et godt boligpolitisk virkemiddel for å motvirke sosial segregering i by- og tettstedsområder. Programmering av boligtilbudet i kommunene må tas i bruk igjen i langt større grad for å motvirke ulempene som er forbundet med at boligbyggingen i dag er markedsstyrt og uten særlige reguleringsmekansismer. Utjevning av forskjeller I en rekke sammenhenger påpekes det at arbeid med forebygging av sosiale problemer, helseproblemer, rusmisbruk og kriminalitet må skje gjennom utjevning av sosiale ulikheter. Dette understrekes blant annet av helsesjefen i Stavanger i det pågående arbeidet med samfunnssikkerhet i kommuneplanen. Levekårsundersøkelsen som gjennomføres annethvert år i Stavanger viser også sammenhengen mellom bosted og sosial ulikhet. Stavanger karakteriseres av en sosial lappeteppestruktur, i motsetning til for eksempel Oslo som har et sosialt skille mellom øst og vest. I Stavanger er lappeteppestrukturen delvis et resultat av et langvarig arbeid som begynte på slutten av 1950-tallet, etter erfaring med uheldig plassering av mange rusmisbrukere i samme område. Under arbeidet med programmering av stadionområdet ble det antydet at området var ideelt for plasseringen av et asylmottak. Et slikt tiltak ville generere lite biltrafikk, og ville føre til utjevning av sosiale ulikheter i byen. I Kvalitetsprogram for Stavanger stadion ble det stilt følgende krav til leilighetssammensetting: Boligområdene skal bestå av mange forskjellige boligtyper i varierende størrelse. Store leiligheter skal også plasseres på bakkeplan, og disse skal være egnet for større familier eller funksjonshemmede. Boligprosjektene på stadion har gitt gode svar på dette kravet. Leilighetsstørrelsen i Eiganes park varierer fra 35 m² til 200 m². Får folk de boligene de trenger? Boligmarkedet i Norge er i dag deregulert, og i stor grad overlatt til private utbyggere. Med få unntak styres aktørene i boligmarkedet av kortsiktige profittmotiver, der inntektene fra forrige prosjekt brukes som finansielt grunnlag for neste prosjekt. Utsalgsprisen for nye boliger avgjøres av helt andre faktorer enn kvalitet og teknisk standard, det er som regel beliggenheten som bestemmer prisen. Lokaliseringen av nye boliger har utviklet seg slik at de minste (og svært ofte dårligste) boligene gjerne havner i øst og sentralt i de fleste byene i Norge, de beste boligene i vest. Lokalisering av ettog toroms leiligheter fra levekårsundersøkelsen Forutinntatte holdninger hos eiendomsutviklere og eiendomsmeglere bestemmer lokaliseringen av boligtilbudet i stor grad. Det burde være kommunestyrene som bestemmer lokalisering av boligtilbudet. Det har utvilsomt oppstått et demokratisk underskudd når det gjelder boligprogrammering i Norge som følge av dereguleringen av boligmarkedet. Bedre kunnskap om folks reelle boligbehov kunne 16

17 Samlet levekårsbilde pr 1.januar

18 ha gitt et mye bedre og mer variert boligtilbud. Folk flest har ofte lav bestillerkompetanse når de kjøper bolig, og de må velge bolig i et marked som blir styrt av eiendomsutvikleres og eiendomsmegleres overfladiske vurdering av hva som selger best. I et boligmarked som er overlatt til private aktører er det bare de aller dårligste prosjektene som ikke selger. Særlig i byene planlegges og bygges de aller fleste boligene av andre enn de som skal bo i boligene. Boligkjøpernes medbestemmelse er ofte begrenset til valg av kjøkken og overflatebehandling. Det er derfor all grunn til å fastsette offentlige kvalitetskrav til planløsning i boliger. Slike krav vil kunne kompensere for lav bestillerkompetanse hos boligkjøpere. RPR-UU gjelder bare utendørs fram til boligdøra. Det kan hevdes at KRD ikke ønsker å gripe inn i folks privatsfære, og derfor ikke ønsker å øke kvalitetskravene til boliger. Dyre boliger blir utilgjengelige for de som trenger dem mest. De første leilighetene på Stavanger stadion ble tatt i bruk i juni Utsalgsprisen for boligene som er bygget på Stavanger stadion er svært høy. Årsaken til dette er at området ligger sentrumsnært til i en svært attraktiv del av Stavanger, kombinert med et overopphetet boligmarked. Det er et paradoks at det best tilrettelagte boligområdet i Stavanger er utilgjengelig for mange av de menneskene som ville ha best nytte av et slikt boligtilbud, på grunn av utsalgsprisen. Det burde ha vært vurdert å reservere noen leiligheter på stadion for mennesker med behov for tilrettelagte boliger, eller barnefamilier. Det er likevel positivt at de menneskene som har kjøpt leiligheter kan se fram til å kunne leve lenge i godt tilrettelagte leiligheter. 6.1 Virkemidler og insentivordninger Til forskjell fra Norge har staten og de regionale myndighetene i England etablert virkemidler og insentivordninger som sammen med plan- og bygningslovgivningen gjør det mulig å stille krav til boligsammensetting i utbyggingsprosjekter, med krav om at en viss andel av boligene skal være såkalt affordable housing, gjerne opptil 30 prosent av boligene. Dette gjør det mulig for personer med lav økonomisk evne å skaffe seg bolig, selv i et boligmarked der nesten all boligutbygging skjer i regi av private aktører (se kapittel 11 Kilder og referanser). Det burde være svært aktuelt å reetablere tilsvarende ordninger i Norge, og bruke eksisterende institusjoner som Husbanken til å forvalte slike ordninger. Det burde også være en naturlig del av byutviklingen å bestille boliger som er tilgjengelige prismessig. Selv om sosial boligbygging i Norge i en del miljøer nærmest har blitt et skjellsord, er det likevel grunn til å vurdere om deler av tankegodset som lå til grunn for sosial boligbygging bør videreføres. Fra Egenes park 18

19 7 Bygningstekniske løsninger og helse Som nevnt i kapittel 5.2 har riktig materialvalg mye å si for innemiljøet i boliger: Inneklima Byggeforskriftens krav til isolasjon i bygninger gjør at det anses som nødvendig med diffusjonssperre (plastfolie) for å hindre muggdannelse på grunn av fukt i isolasjonsmaterialet. Et hus som er isolert i henhold til nye krav i byggeforskriften må ha et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinner for å fungere. Ventilasjonssystemet gir god kontroll med luftinntaket, og inntaket kan utstyres med filter slik at pollen og andre forurensninger kan holdes ute fra boligen. Det er likevel fagmiljøer som stiller spørsmålstegn ved helsemessige konsekvenser av at boligen i prinsippet er en plastpose. Ved strømbrudd eller teknisk svikt vil luftkvaliteten i slike boliger fort bli dårlig, og det må derfor som et minimum være mulig å åpne vinduer for å sikre nok friskluft. Kravet til maksimalt energiforbruk på 80 kwh/ m² i året for boligprosjektene på Stavanger stadion medfører at boligene må tilfredsstille A-kravet til varmetap. Byggeforskriftens minimumskrav tilsvarer et C-krav. For stadionboligene er det vesentlig at husene blir tette, slik at A-kravet kan oppnås. Hovedmaterialet i Norwegian Wood-prosjektet er massivtre-elementer, og elementene vil oppta fuktighet fra lufta om sommeren, og avgi fuktigheten i den tørre vinterperioden. Behovet for diffusjonssperre blir dermed redusert, og ved at fuktinnholdet i lufta blir jevnere over hele året, blir inneklimaet bedre. Temperaturkontroll Tunge materialer med høy varmelagringsevne er mye brukt i varme land, da de motstår oppvarming om dagen og avgir varme om natten. I vårt kjølige klima vil et godt isolert hus kunne gi mulighet for god temperaturkontroll, men riktig solavskjerming er helt avgjørende for å unngå overoppheting av boligen. Boligene vil da kunne holde seg kjølige fordi de er godt isolerte, og varmen holdes ute. Siden de fleste boligene på Stavanger stadion ennå ikke er innflyttet, foreligger det ikke dokumentasjon av innetemperatur. Det er likevel grunn til å anta at overoppheting i flere av boligprosjektene kan bli et problem ved lav solvinkel om våren og høsten, og at det blir nødvendig med avbøtende tiltak i form av utvendige persienner eller lignende. Akustikk God akustikk har stor betydning for livskvaliteten for de fleste mennesker. For eksempel har barnehageansatte karakterisert lydforholdene i enkelte barnehager i Stavanger som så dårlige at det kan være en fordel med dårlig hørsel. Støynivået som barna genererer tiltar utover dagen, og blir til tider helsefarlig. Omvendt vil god akustikk lette kommunikasjon mellom mennesker, enten de er hørselshemmede eller hører godt. Materialvalg har stor betydning for akustikk i boliger og andre bygninger. Harde overflater i betong, mur og gipsplater skaper behov for å forbedre akustikken med dempingstiltak for å endre etterklangstiden. Ved å velge overflater som er tilpasset den tiltenkte bruken i rommene, kan behovet for avbøtende tiltak for å oppnå støydemping reduseres eller elimineres. Dette kan også medføre besparelser i et byggebudsjett. Akustikk i boliger handler også om å unngå uønsket støy mellom leiligheter. I Norwegian Wood-prosjektet Egenes park har det vært teknisk utfordrende å tilfredsstille byggeforskriften med hensyn til transmisjonsstøy (uønsket lyd gjennom konstruksjoner). Men som nevnt i avsnitt 5.2 oppleves akustikken i leilighetene som svært god på grunn av massivtre-elementenes overflater. 19

20 8 Samfunnssikkerhet For at vi ikke utilsiktet skal bygge et sårbart samfunn, må vi planlegge og organisere samfunnet på andre måter enn det som har vært vanlig til nå: - Mulighetene som ligger i ny teknologi må utnyttes - Samferdselssystemene må utvikles for å oppfylle nye krav - Det private næringslivet må få nye krav, men også nye muligheter - Det offentlige må endre fokus fra sektortenking til helhetstenking og samordning av all ressursbruk Akseptkriterier Samfunnsutviklingen i Norge og mange andre land i verden har etter hvert gjort det teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre tiltak som tidligere ville ha blitt regnet som ugjennomførbare. Etter hvert som nye tiltak blir muliggjort blir slike tiltak selvfølgelige. Akseptkriteriene endres i takt med at mulighetsrommet endres som følge av samfunnsendringer. Arbeidet med universell utforming har helt klart ført til at akseptkriteriene i samfunnet har endret seg. Først er tilgjengelighetsbegrepet gjort gjeldende for andre grupper enn bevegelseshemmede, og inkluderer i dag fem hovedgrupper: Synshemmede Hørselshemmede Bevegelseshemmede Miljøhemmede Orienteringshemmede Videre er det geografiske perspektivet utvidet: For eksempel vil universell utforming anvendt på et høyverdig kollektivtrafikktilbud omfatte hele reisekjeden. Det stilles krav til: - tilgjengelig ruteinformasjon på nettsted, i rutehefter, på skilt og infotavler - tilgjengelig billettsystem og billettautomater for alle grupper - tilgjengelig kjøremateriell - tilgjengelige holdeplasser og stasjoner, gjerne med sanntids informasjonssystem Ulykkesforebygging Svært mange ulykker skjer i hjemmet. Folk faller ned fra gardintrappa når de skal skifte lyspærer, eller faller ned fra stigen når de maler huset. Ny lysteknologi med lyskilder med levetid på ti år eller mer minsker behovet for utskifting, og vil kunne redusere risikoen for fallulykker betydelig. Bruk av ubehandlet kjerneved av for eksempel furu eller lerk som kledning på bolighus kan eliminere behovet for å male huset helt. Dette vil kunne føre til en sterk reduksjon i antallet fallulykker i forbindelse med maling. Slik materialbruk vil også ha en miljøeffekt fordi det ikke er nødvendig å male. Ett av kravene i Kvalitetsprogram for Stavanger stadion er: Boligene skal ikke ha utvendige svalgangsløsninger. Hver leilighet skal ha enkel tilgang til trapperom og heis. Det skal være maksimalt fire leiligheter pr. etasje og heis. Ved at alle leilighetene i boligprosjektene på Stavanger stadion har lett tilgang til heis, er det grunn til å anta at risikoen for fallulykker i trapper er redusert i forhold til det som er vanlig i fleretasjes boligbygninger. Sikkerhet ved brann Til nå har storsamfunnet Norge mer eller mindre stilltiende akseptert at mennesker omkommer i boligbranner. I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB omkom 65 mennesker i slike branner i Med en strategi om at mennesker skal bo hjemme så lenge som mulig, kan boliger i fleretasjes boligbebyggelse få endret risikoklasse fordi heis ikke kan brukes til rømming, og beboere blir avhengig av hjelp til evakuering fra brannvesenet i tilfelle brann. Erfaringer fra USA viser at med boligsprinkleranlegg kan mange dødsfall unngås, og det bør diskuteres om det skal innføres krav om boligsprinkling i fleretasjes boligbebyggelse. Til høyre: Idrettsbarnehagen 20

21 21 Flere av boligprosjektene på Stavanger stadion har på eget initiativ installert boligsprinkling. I Norwegian Wood-prosjektet er dette en forutsetning for å oppnå nødvendig brannsikkerhet på grunn av at alle konstruksjoner er i tre. En av effektene av boligsprinkling er at alle boligene har innebygget ekstra sikkerhet. Beboere som ikke er i stand til å rømme selv vil ha større mulighet til å overleve brann i egen bolig, ved at brannen slokkes av sprinkleranlegget før den får utvikle seg.

22 9 Estetikk og etikk I kvalitetsprogrammet for Stavanger stadion ble hovedintensjonen i plan- og bygningsloven spissformulert som en omskrivning av Kardemommeloven: Du skal ikke plage andre med mindre du har lov til det. I visse sammenhenger er det faktisk slik at det er fullt mulig å plage andre i Norge. I Stavanger har det inntil nylig eksistert en oppfatning om at brostein er et utmerket belegningsmateriale. Brostein har blitt oppfattet som et riktig materiale i den historiske bykjernens bygningsmiljøer, dette til bevegelseshemmedes store fortvilelse (og alle som triller barnevogn eller bruker høyhælte sko!). Estetikkdiskursen eller den rådende oppfatningen av hva som er estetisk har ført til at bykjernen har blitt lite tilgjengelig for mange brukergrupper. Da Mariakirken i Stavanger sentrum ble revet i 1883 var byborgerne rett og slett ikke klar over at de rev et klenodium, fordi skiftende bruk av bygningen hadde omskapt den så mye at den opprinnelige funksjonen ikke umiddelbart kunne leses av bygningen. En slik kunnskapsmangel ligger også til grunn når det blir hevdet at brostein i historiske miljøer er riktigere enn andre materialer. Det gatebelegget som sannsynligvis har vært i bruk lengst i Stavangers historiske bysenter er sand og grus (antakelig et gjørmehav til tider), og det har også vært brukt tre og skiferheller på mindre områder. Stavanger domkirke med omgivelser,1865 Holbergs gate. Tilpasning med brostein Den samme estetikk-argumentasjonen ble brukt da Gammeltorv i København fikk ny belegning med brostein for få år siden, med det resultatet at en viktig del av den sentrale handlegata Strøget ble mindre tilgjengelig enn før. Etikk er en bærebjelke for universell utforming. Ved å fokusere på etikk i fysisk planlegging i kombinasjon med lokalkunnskap, kan man velge de materialene og tekniske løsningene som er nødvendige for å oppnå universell utforming. God estetikk oppnås bare når det er gjort en etisk vurdering i forkant, og ikke omvendt. Kvalitetsprogram for Stavanger stadion har følgende krav til dekke i uteområder: Uteområdene skal ha dekke beregnet for allsidig bruk, og med varige materialer som tilfredsstiller krav til universell utforming. Materialer som er brukt i Stadionområdet har stor variasjon: Ubehandlet tre med innfreste riller som sklisikring, betong med kostet (ru) overflate, sklisikre betongheller, fin grus og asfalt. Brostein er bare brukt som kantmarkering i Holbergs gate og som kantstein. 22

23 10 Resultater av prosjektarbeidet 10.1 Hovedmål I tillegg til den opprinnelige bestillingen fra Miljøverndepartementet (se kapittel 3 Innledning) ble prosjektets hovedmål formulert slik i prosjektrapport 1: Prosjektet skal dokumentere bruk av og erfaring med prinsippet om universell utforming, for overførbarhet. Dokumentasjonen skal bidra til gjennomslag for bruk av prinsippet om universell utforming. utforming innebærer, og kunnskapen som er ervervet gjennom prosjektet vurderes som verdifull og essensiell for arbeidet med å skape et tilgjengelig og inkluderende samfunn, et samfunn som skal være for alle. Noen ganger må man langt av gårde for å bli klar over egen kunnskapsmangel. Bildet fra gågata Rua das Flores i Curitiba i delstaten Paraná i Brasil ble tatt i 2001 uten at fotografen var klar over at den mørke stripa midt i gata var en ledelinje. Denne prosjektrapporten utgjør siste del av Stavanger kommunes bidrag til arbeidet for at prinsippet om universell utforming skal få økt gjennomslag, sammen med prosjektrapport 1 og avholdte foredrag på en rekke konferanser i Sør-Norge. Vi ser flere nye og gode løsninger i de forskjellige delene av utbyggingen på Stavanger stadion: - Godt tilrettelagte uteområder - Parkeringsløsninger for sykkel og rullestol ved inngang - Variasjon i leilighetstyper og - størrelse - Gode balkongløsninger med trinnfri atkomst og god arkitektonisk utforming - Sted å hvile ved inngangsparti - Tydelige inngangspartier 10.2 Erverve egen kunnskap om universell utforming Bygningsloven fra 1965 ble avløst av planog bygningsloven (PBL) i Rullestolens plassbehov kom da for første gang inn som premissgiver for fysisk planlegging. Etter dette har det skjedd store endringer i mange lands forhold til funksjonshemmede, og i Norge har endringene vært særlig store de siste ti årene. Det har blitt mer fokus på personene som sitter i rullestolen, og også på andre som ikke bruker rullestol. Prosjektet Universell utforming på Stavanger stadion har gitt mange inklusive prosjektlederen økt innsikt i hva begrepet universell Rua das Flores, Curitiba, Brasil. Oktober Universell utforming i egen organisasjon Kan kommunene arbeide tverrfaglig? Kommunene har sin forvaltningskultur som går helt tilbake til 1837 da formannskapslovene ble vedtatt i Stortinget, og kanskje enda lenger tilbake. I slike organisasjonskulturer 23

24 ligger det implisitt stor motstand mot tverrfaglig og tverretatlig arbeid, men motstanden varierer fra kommune til kommune. Fram til midt på 1960-tallet var Stavanger den desidert fattigste bykommunen i Norge. Kanskje har dette påvirket organisasjonskulturen slik at det er lavere terskel for tverrfaglig arbeid i Stavanger enn andre kommuner, på grunn av behovet for å utnytte knappe ressurser på best mulig måte. Stavanger har etter hvert fått en svært flat organsisasjonsmodell, med få ledd mellom toppledelse og saksbehandlernivå. Likevel er det langt igjen fra Stavangers organisasjonsmodell til private bedrifters matriseorganisering, der prosjektarbeid utføres av team som settes sammen fra forskjellige avdelinger etter behov. Læring i egen organisasjon Kultur og byutvikling i Stavanger kommune startet arbeidet med å lage et kvalitetssystem midt på 1990-tallet, og kvalitetshåndboka ble det synlige resultatet av dette arbeidet. Her er minst et halvt århundres møysommelig ervervede kunnskap systematisert og gjort tilgjengelig for alle ansatte. En nyansatt vil dermed kunne sette seg inn i kompliserte saksforhold på en enkel måte, og nye rutiner som legges inn i kvalitetshåndboka gjør alle ansatte i stand til å endre praksis samtidig. Det arbeides nå med nye rutiner for reguleringsbestemmelser som skal ivareta prinsippet om universell utforming. Tverrfaglighet er en forutsetning for å oppnå universell utforming. I Stavanger er det gjort mye godt arbeid for å bryte ned avdelingsskiller, og å etablere kultur for samarbeid og tverrfaglighet. Men det er ennå et stykke igjen før tverrfaglig arbeid er den vanligste arbeidsformen. Andre avdelinger i kommunen har også utviklet kvalitetssystemer og kvalitetsrutiner for sin virksomhet, men det mangler ennå gode rutiner for sektorovergripende arbeidsoppgaver, og dette arbeidet bør prioriteres. Som et ledd i arbeidet med å skape klima for tverrfaglig arbeid, ble det arrangert studiereise til Barcelona i mars 2007, med svært godt faglig og sosialt utbytte. På studiereisen deltok til sammen tolv ansatte fra fem fagavdelinger i Stavanger kommune: Byplan, Transportplan, byantikvar, Vei og trafikk samt Park og idrett Samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner og byggebransjen Kompetansebehov Det interkommunale prosjektet Kulturby for alle i regi av Rogaland fylkeskommune tydeliggjorde at en funksjonshemmet person ikke automatisk er kvalifisert til å vurdere for eksempel om en planløsning tilfredsstiller prinsippet om universell utforming. Alle som skal fungere som fagkyndige i forhold til universell utforming må ha den nødvendige kompetansen for dette fagområdet. Det er for eksempel ikke gitt at en bevegelseshemmet har kompetanse som omfatter synshemmedes behov. Det finnes eksempler på at funksjonshemmede tidligere har blitt brukt som gisler, idet utbyggere (både private og offentlige) har vist til at prinsippet om universell utforming er ivaretatt ved at representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner har gått god for deres løsninger. Senere har det så blitt avdekket at de valgte løsningene likevel ikke er universelt utformet. Prosjektet Kult. for alle førte til stor økning i kunnskapsnivået til alle prosjektdeltakerne. Fordi deltakerne fra funksjonshemmedes organisasjoner også fikk betalt for medgått tid til prosjektet, forandret disse status fra å være bare trygdemottagere til å være tilgjengelighetskonsulenter. Tilbakemeldingene tyder på at dette var et svært viktig grep, som har blitt videreført i Universell utforming på Stavanger stadion. Behov for sertifiseringsordning Det bør med bakgrunn i dette settes i gang et nasjonalt arbeid med å etablere en sertifiseringsordning som sikrer at aktører som arbeider med universell utforming kan dokumentere sin kompetanse innenfor fagområdet. 24

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Huseiernes Landsforbund (HL) viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 10.

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Tanker om stedsutvikling

Tanker om stedsutvikling Tanker om stedsutvikling Rommet mellom husene og universell utforming Tina Therese Larsen, Sivilarkitekt MNAL Piazza Del Campo, Siena, Italia 2 Sted borger - identitet 3 Hvorfor fungerer plassen? - Dimensjoner

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk.

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk. Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006 Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk Bygg og miljø 1 11.10.2006 2 11.10.2006 3 11.10.2006 4 11.10.2006 5 Hvem

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE. Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20

PORSGRUNN KOMMUNE. Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20 Arkivsak : 12/03235 Arkivkode : PlanID 0770 Sakstittel : Reguleringsplan for Pans veg 20 REGULERINGSPLAN FOR PANS VEG 20 REGULERINGSBESTEMMELSER Datert Børve og Borchsenius as 20.06.13. Godkjent av Porsgrunn

Detaljer

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet?

Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Trenger du å vite mer om universell utforming og tilgjengelighet? Nye krav til universell utforming i plan- og bygnings loven krever økt kompetanse om universell utforming og tilgjengelighet. Direktoratet

Detaljer

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Skanska Bolig AS En av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand I dag om lag

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2538P, detaljregulering for felt 7.2 i plan 2253, Husabøryggen sør, Hundvåg bydel Dato: 07.04.2015 1 Formål Formålet med planen er å legge til rette for

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Flyfoto Hinna Park. Sentral tomt på Storhaug. Attraktivt område for 66 boliger til salgs

Flyfoto Hinna Park. Sentral tomt på Storhaug. Attraktivt område for 66 boliger til salgs Flyfoto Hinna Park Sentral tomt på Storhaug Attraktivt område for 66 boliger til salgs Rosenvang 6/10799 Tomten ligger i et attraktivt boligområde sentralt i Storhaug bydel. Den grenser til friområde i

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 21.01.2013 Reguleringsbestemmelser datert: 21.01.2013 1 1 AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense i plankart i målestokk 1:1000, datert 20.06.2013.

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense i plankart i målestokk 1:1000, datert 20.06.2013. VEDLEGG 04 1X Reguleringsbestemmelser til REGULERINGPLAN FOR PANSVEG 20 Datert Børve og Borchsenius as, 20.06.2013. 1 Generelt 1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for regulert område markert med plangrense

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no

n o r w e g i a n w o o d n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d www.stavanger2008.no n o r w e g i a n w o o d - et hovedprosjekt i Stavanger2008 Organisering NORWEGIAN WOOD REFERANSEGRUPPE Representanter for: NAL, Stavanger kommune, Sandnes

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

får det tilbakevirkende kraft?

får det tilbakevirkende kraft? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift hva betyr dette for offentlige eiendomsforvaltere? Universell utforming som gjennomgående krav får det tilbakevirkende kraft? Gustav

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Kursdagene 2010 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige

Detaljer

Ny TEK på godt og vondt

Ny TEK på godt og vondt Ny TEK på godt og vondt Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge INPUT 10 21. januar 2010 Hva er Mesterhus Mesterhus: Landsomfattende huskjede 156 frittstående byggmesterfirmaer Små og store bedrifter (fra

Detaljer

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat 1 Husbanken og Statens bygningstekniske etat definerte samarbeidsprosjektet : Informasjonsprogrammet

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli. Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956. Sist revidert:

BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli. Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956. Sist revidert: HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 10.05.10 Sist revidert: Opplysninger

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU Adm direktør Per Jæger Oslo, 21. mars 2014 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1

Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1 Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1 Vedtatt av Kommunestyret 12.11.2015 i KST-sak 142/15.

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SELVEIDE BOLIGER FOR PERSONER MED UTVIKLINGHEMMING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/16757-1 97749/15 23.11.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.12.2015

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer