Hvis det ikke finnes på nett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvis det ikke finnes på nett"

Transkript

1 NB21

2 Hvis det ikke finnes på nett Hvis det ikke finnes på nett, finnes det ikke i det hele tatt, sier en av mine gode kolleger i Nasjonalbiblioteket. Det er kanskje en sannhet for og om den digitale tidsalder, men som alle andre gode klisjeer, rommer påstanden bare en del av sannheten og kan med fordel nyanseres. For det er ikke nok at informasjonen finnes. Den må også gjenfinnes. Og for å kunne omsettes i kunnskap og skape engasjement og handling, må informasjon settes i en større sammenheng. Nasjonalbibliotekets samling rommer, både i innhold og materialtyper, et mangfold som er en forutsetning for levende kunnskap. Og hva er vel mer naturlig enn at NB21, ved inngangen til Mangfoldsåret 2008, synliggjør mangfoldet, ikke bare i egne samlinger og aktiviteter, men også i andre sentrale samfunnsinstitusjoner som arbeider med formidling av kompleks informasjon? I artikkelen «Fra død informasjon til levende kunnskap» forteller professor Eric Monteiro om kunnskapsformidling i oljebransjen, som har ultimate krav til felles forståelse på tvers av geografiske grenser og kulturelle barrierer. Vi må legge til grunn at kunnskapsdeling er en sosial aktivitet. Overgangen fra død informasjon til levende kunnskap fordrer at informasjon g jøres aktuell, sier professoren som mener at elektroniske systemer må virke sammen med sosial interaksjon for å gjøre kunnskapen relevant. Fri flyt av informasjon er også en forutsetning for ytrings frihet, som igjen er en forutsetning for et ansvarlig og godt styre, konkluderer Ismail Serageldin. Han er styremedlem i den internasjonale ytringsfrihetsdatabasen Beacon for Freedom of Expression, som Nasjonalbiblioteket nå har fått et særskilt ansvar for. Serageldins problematisering av forholdet mellom sensur, selvsensur og mangel på tilgang til informasjon er også relevant for oss som bor i et land som er opptatt av ytrings frihetens vilkår. Informasjon er nøkkelen til integrering, sier redaktør for innvandreravisen Utrop, Majoran Vivekananthan. Som medlem i mangfoldssekretariatet til Kultur- og kirkedepartementet påpeker han at mangelen på arkivert minoritetsstoff i Nasjonalbiblioteket også skaper historisk ubalanse. Nettopp fordi vi legger til grunn at tilgang til informasjon er en forutsetning for kvalifisert deltakelse, intensiverer Nasjonalbiblioteket nå arbeidet for å sikre at materiale produsert av minoriteter blir bevart for fremtiden og gjort tilgjengelig i vår egen tid. Nasjonalbibliotekets mål om å gjøre kulturarven levende og interessant i samtiden speiles også i digitaliseringssatsingen som startet i Målet er å digitalisere hele samlingen for så å gjøre så mye som mulig tilgjengelig på nett. Ifølge tilbakemeldinger fra andre europeiske nasjonalbibliotek oppfattes Norge som et foregangsland på dette området; avtalen mellom representanter for over 6000 opphavsrettshavere og Nasjonalbiblioteket om et prøveprosjekt med fulltekstpublisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er enestående i europeisk sammenheng. Selv om antall publiserte dokumenter er begrenset, mener Mads Liland i rettighetsorganisasjonen LINO at prosjektet gir viktige erfaringer for fremtidige avtaler: Målet med «piloten» er å hauste røynsler (...) innsikter som kan danne grunnlaget for framtidige avtalar om digital formidling av materiale som er opphavsrettsleg verna eller bunde av andre rettstilhøve, skriver han under tittelen «Nasjonalbiblioteket lærer seg å google». Avtalen om fulltekstpublisering er bygget opp rundt de strategisk viktige nordområdene, som det ifølge utenriksminister Jonas Gahr Støre er helt vesentlig at vi har kunnskap om; I nordområdestrategien går vi så langt som å si at kunnskap er selve navet i nordområdesatsingen, skriver han i sin artikkel «Nordområdenes betydning». Støre påpeker også at det er viktig at informasjonen er tilgjengelig digitalt. Jeg er derfor glad for at Nasjonalbiblioteket nå satser på nordområdene, og det på en måte som gjør informasjonen tilgjengelig også for de yngre generasjoner, som i første rekke henter kunnskap elektronisk på nettet, skriver utenriksministeren. Og med det bringer utenriksministeren oss på en måte tilbake til utgangspunktet. For selv om han, og andre bidragsytere i denne utgaven av NB21, bringer viktige nyanser til uttalelsen fra min mer spissformulerte kollega, påpeker de alle at det digitale, som en del av et større mangfold, er vesentlig for Nasjonalbiblioteket og alle andre som er opptatt av å gjøre kunnskap tilgjengelig og levende i det 21. århundre. Jeg håper du vil ha utbytte av artiklene i NB21 uansett om du leser på papir eller på nett! Tonje Grave, informasjonsdirektør, Nasjonalbiblioteket 2

3 Innhold Strukturert mangfold av Vigdis Moe Skarstein 4 Knut Hamsuns 150-årsjubileum av Knut Listerud 6 Å elske en drittsekk av Ingjerd Skrede 8 Å feire ei kjempe av Einar Solbu 12 Astrid Lindgren for all verdens barn av Sofie Arneberg 16 G-KRAFT av Ingjerd Skrede 18 Litt om Abels korte liv av Arild Stubhaug 20 Digitalisering av matematisk litteratur, og Abels samlede verker spesielt av Helge Holden 24 Matematikkens poesi av Audun Holme 27 Fakta Abelprisvinnere 30 Fra død informasjon til levende kunnskap av Ingjerd Skrede 32 Elastisk, stort og norsk av Ingjerd Skrede 35 På sporet av norsk litteraturforskning av Trond Haugen 38 Diktardronninga av Ingjerd Skrede 42 Oppglødd bibliograf av Ingjerd Skrede 46 Pliktavlevert innvandrerhistorie av Ingjerd Skrede 49 Fakta FinnFrem 51 Ta eit ord, og la det vandre av Ingjerd Skrede 52 Fra Bambi til Mein Kampf av Ingjerd Skrede 54 Forbudte bøker av Hans Fredrik Dahl 57 Sverd og tanker av Ingjerd Skrede 62 Kva er det nasjonale i Nasjonalbiblioteket av Marianne Takle 65 Gammalnorske kristenrettar av Bjørg Dale Spørck 68 Frå soga til ein boksamling-samlar av Elisabeth Eide 72 Ja, vi elsker Se & Hør av Ingjerd Skrede 76 Mot nord! av Liv Arnesen 79 Nordområdenes betydning av Jonas Gahr Støre 83 Karl Johan 14. Bernadotte og den nordlige dimensjon av Rune Rafaelsen 85 Nasjonalbiblioteket lærer seg å google av Mads Liland 89 Nasjonalbiblioteket, alle rockemuseers mor av Ingjerd Skrede 92 Fremtidsrettet bevaring av norsk filmhistorie av Halvard Ingebrigtsen 97 Europeana realisering av digitale drømmer av Tonje Grave 101 Structured multiplicity by Vigdis Moe Skarstein 104 The Poetry of Mathematics by Audun Holme 106 From dead information to living knowledge by Ingjerd Skrede 109 Sword and mind by Ingjerd Skrede 112 What is national about the National Library? by Marianne Takle 114 The Importance of the Northen Areas by Jonas Gahr Støre 117 The National Library is learning how to google by Mads Liland 119 Ingjerd Skrede har vært koordinator og journalist for Nasjonalbibliotekets fagmagasin NB21. Skrede jobber i NRK som programleder i radio og TV. I tillegg jobber hun som skuespiller. Portrett- og illustrasjonsbildene i NB21 er i hovedsak tatt av fotograf Ketil Born fra Mo i Rana. Born etablerte seg som fotograf tidlig i 1990-årene, og er også tilknyttet Nasjonalbibliotekets fotoseksjon. Born har hatt en rekke separatutstillinger, og han har vært involvert i flere bokproduksjoner. Utgiver: Nasjonalbiblioteket Utgave: Nr Ansvarlig redaktør: Tonje Grave Redaksjonen: Ingjerd Skrede og Merethe Myrvang Redaksjonen avsluttet 23. november 2007 Foto: Hovedfotograf Ketil Born Forsidefoto: Lesesalen, Nasjonal biblioteket Design: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Rolf Ottesen trykkeri AS Opplag: Nynorsk oversettelse: Gunnar Hagen Engelsk oversettelse: William Mulholland og Karl Erik Andersen

4 Strukturert mangfold Veldirigert symfoni eller improvisert jazz? vigdis moe skarstein Nasjonalbibliotekar Gjennom budsjett-tildelingen for 2008 har Nasjonalbiblioteket fått utvidet sin ramme blant annet for å ha ansvar for sentrale forfatter jubileer. Det gjelder 200-årsjubileet for Wergelands fødsel i 2008 som vi har ansvaret for sammen med Riksarkivet og Eidsvoll Det gjelder også markeringen av at det i 2009 er 150 år siden Hamsun ble født. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) har bedt Nasjonalbiblioteket ta ansvaret for den offisielle jubileumsmarkeringen. «Knut Hamsuns fødsel skal markeres på en måte som er verdig Hamsuns nasjonale og internasjonale anerkjennelse som dikter,» heter det i oppdraget fra departementet. I 2010 feires Bjørnson. Departementet har også bedt Nasjonalbiblioteket følge med, gi råd om og foreslå forfatterjubileer som bør ha en nasjonal markering. Mangfold i samlinger og kompetanse Med dette befestes Nasjonalbibliotekets sentrale rolle, både innen bibliotekområdet, den litterære institusjon og samfunnet for øvrig. Nasjonalbiblioteket har de største samlingene av materiale knyttet til våre mest sentrale forfattere og andre samfunnspersoner. Vi har fagfolk med kompetanse så vel på litteratur som innen de ulike fagdisipliner. Vi har også kompetanse på de ulike medier som er bærere av kunnskap både av og om våre forfattere og som speiler det samfunnet vi til enhver tid er. Det gir en naturlig forutsetning for å ha et sentralt ansvar for nasjonale forfattermarkeringer. En annen viktig forutsetning er å samarbeide med andre for å utnytte deres kompetanse. KKD legger til grunn at Nasjonalbiblioteket planlegger og gjennomfører jubileumsmarkeringen for Hamsun i samarbeid med «relevante fagmiljøer og andre aktører som kan bidra til jubileet på en vesentlig måte». Nasjonalbibliotekets plass både i den litterære institusjonen og som samfunnsinstitusjon gir et godt utgangspunkt for dette. Vi har tatt kontakt med andre bibliotek, kunnskaps- og kulturinstitusjoner og kommuner. Bare ved samarbeid skapes det nødvendige mangfold som skal gi eierskap, kunnskap og opplevelser så vel ved jubileer som i det daglige. Det kulturelle mangfold Nasjonalbibliotekets offisielle ansvar for forfatterjubileer er en naturlig forlengelse av det som er mandatet: å ta vare på kulturarven i et tusenårsperspektiv. Det multimediale utgangspunktet i Nasjonalbiblioteket blir også viktig i forbindelse med forfatterjubileer, og gir grunnlag for et mangfold av tilnærminger. I tillegg til skriftlig tekst finnes materialet av og om forfattere i de fleste medietyper. For Hamsuns del har vi for eksempel både manuskripter, bøker, tegninger han har laget, foto, film, kringkasting og musikk. I forhold til utgangspunktet for Nasjonalbibliotekets samlinger kan vi snakke om et utvidet tekstbegrep, hvor de ulike medier spiller sammen for å belyse temaet. Dette er muliggjort gjennom at Norge har en av verdens mest moderne pliktavleveringslover som sier at alt som publiseres av interesse for allmennheten, enten det er bøker, aviser, tidsskrifter, foto, film, musikk, kringkasting eller elektroniske dokumenter skal leveres til Nasjonalbiblioteket for bevaring i et tusenårsperspektiv. Mangfold i databank Muligheten er forsterket av at stadig større deler av materiale også er tilgjengelig på NBdigital. Det multemediale og digitale nasjonalbiblioteket vil være en viktig forutsetning for å kunne realisere en 4

5 målsetting om å få en offisiell markering av forfattere i et nasjonalt perspektiv. Det betyr at andre kan bruke vårt materiale til utstillinger og arrangement, fysisk og på nettet. Det betyr at de som ikke kan være til stede på arrangement på ulike steder, kan få noe av det virtuelt. For eksempel når det gjelder Hamsun-markeringen i 2009 er vi i dialog med Hamarøy kommune om samarbeid for etableringen av innholdet i det nye Hamsun-senteret som er tegnet av Stephen Holl. Dette er i tråd med Nasjonalbibliotekets strategi om å være en databank for utvikling av kunnskap, både fysisk og virtuelt. Det er viktig at vi så raskt som mulig digitaliserer så mye materiale som mulig. Det vil være forutsetningen for utviklingen av egne formidlingstjenester, men også et viktig utgangspunkt for at andre bibliotek, kultur- og kunnskapsinstitusjoner og andre kan utvikle sine formidlingstilbud. Vi vil både prøve ut ny formidlingspedagogikk innenfor det som er vårt mandat, og legge til rette for at andre kan bruke vårt materiale. Slik skapes mangfold. Slik utvikles kreativitet. Mangfold i rom og uttrykk Når det gjelder forfatterjubileer, vil de først og fremst markeres faktisk i det offentlige rom. Som bibliotek for hele nasjonen, er vi opptatt av at det som skjer skal oppleves over så store deler av landet som mulig. For eksempel vil en del av Wergeland-markeringen gjennomføres i form av en vandreutstilling. Hamsun skal markeres med fire nasjonale arrangement, i henholdsvis Grimstad, Lom og Hamarøy i tillegg til i Oslo alle steder med utgangspunkt i sentrale litterære verk. Nasjonalbiblioteket har også inngått en avtale med Riksteateret om at de skal ha det overordnete kunstneriske ansvaret for Hamsun-jubileet. Det blir et samarbeid mellom to institusjoner som også utvider tekstbegrepet i praksis, mellom litteraturen som sådan og den kunstneriske formidlingen av den. Også det er et symptom på en viktig strategi for utviklingen av Nasjonalbiblioteket som institusjon. Balansen mellom å være arkiv som bevarer for framtida og det å formidle, er en utfordring. Det gjelder både utviklingen i Nasjonalbiblioteket, og mellom Nasjonalbiblioteket og andre institusjoner og aktører. Ikke bare innen kultur- og kunnskapsområdet, men også i samfunnet for øvrig. Mangfold i samarbeid Vi har lenge hatt et samarbeid med NRK om å være deres arkiv. For øyeblikket sendes programmene fra seks radiokanaler hver natt til Nasjonalbiblioteket som digitale filer via Internet. NRK kan finne og bruke sitt eget materiale fra det digitale radioarkivet. Vi legger nå til rette for pliktavlevering av fjernsynsprogrammer. Vi har også henvendelser fra andre institusjoner som ønsker å inngå liknende avtaler. Samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og det nye pop- og rocksenteret i Trondheim begynner å ta form. Der har Nasjonalbiblioteket fått i oppgave å være nasjonalt arkiv, mens pop- og rocksenteret vil være profesjonelt på formidling. Som en del av formidling av kunnskap og kultur på tvers av medieog sjangergrenser er det også viktig at pop og rock formidles fra Nasjonalbiblioteket. Under kulturnatten i Oslo i høst var det flere hundre mennesker til stede på rockekonsert i Nasjonalbiblioteket. Den populariserte formuleringen om ansvarsdelingen kan uttrykkes slik at Nasjonalbiblioteket vil ha oversikten, og pop- og rocksenteret innsikten. Fra nyttår blir det norske filmarkivet også en del av Nasjonalbiblioteket. Med det får Nasjonalbiblioteket både en større filmsamling og økt kompetanse på film, restaurering av film og digitalisering av film. Resultatet blir et stort arkiv som vil betjene norsk filmformidling og produksjon, og som det også kan formidles fra som en del av Nasjonalbibliotekets multimediale tilbud. Struktur for mangfold Nasjonalbiblioteket ved inngangen til det 21. århundre er en mangfoldig institusjon i flere betydninger av ordet. Det gjelder først og fremst innholdet i den kunnskapen vi forvalter, det gjelder medietyper, det gjelder kompetanse og det gjelder hvilke oppgaver vi er tillagt. For at dette mangfoldet skal bli kreativt, trengs struktur. Å lage strukturer for organisering av kunnskap er basiskompetanse i bibliotek. Vi vil lage strukturer slik at både egne og andres krefter i hovedsak kan brukes på kreativiteten i å skape innhold og mangfold. Det er ikke minst viktig ved inngangen til Mangfoldsåret. Kanskje blir vi ikke et samstemt symfoniorkester, men det er jo spennende med litt jamming som i jazzen? This article can be read in full in the English section in the back of the magazine. 5

6 Knut Hamsuns 150-årsjubileum I 2009 feirar vi 150-årsjubileet for at Knut Hamsun vart fødd. Kultur- og kyrkje departementet ønskjer at jubileet skal bli markert på ein måte som er verdig det nasjonale og internasjonale omdømmet Hamsun har som forfattar, og har bede Nasjonalbiblioteket ta ansvar for den offisielle markeringa. Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum Knut Pedersen, seinare Knut Hamsun ( ), vart fødd i Nord-Gudbrandsdalen og blir rekna som ein av dei store i norsk litteratur. Han har hatt ein vesentleg innverknad på europeisk og amerikansk litteratur, og skildringane hans bidreg til å gjere han universell og evig aktuell som forfattar. I 1920 fekk han Nobels litteraturpris for Markens Grøde. Hamsun står i ei særstilling blant forfattarane våre fordi debatten om han både dreier seg om forfattarskapen hans og i like stor grad om Hamsun som person. Ein debatt som har vart i dei meir enn 60 åra som har gått sidan krigen, og der forskarar, forfattarar, filmskaparar og biletkunstnarar har forsøkt å forstå og forklare desse to personlegdomane som har levd side om side i eitt og same menneske. Nasjonalbiblioteket har fått i oppdrag å sjå til at jubileumsåret fører til at Hamsun si mangfaldige diktarverd blir opna for så vel gamle som nye lesarar. Gjennom ulike arrangement vil vi sjå til at den litterære arven etter Hamsun blir teken vare på, gjort synleg og aktualisert. Målet er å spreie kunnskap om og engasjement kring livet og forfattar

7 skapen hans, både i Noreg og i utlandet. Særleg viktig blir det å gjere Hamsun tilgjengeleg for den oppveksande generasjonen og gjere han synleg som inspirator for andre forfattarar og kunstnarar. Jubileet blir planlagt og gjennomført i samarbeid med relevante fagmiljø og aktørar. I utforminga av den nasjonale satsinga har Nasjonalbiblioteket i samråd med Hamsun-kommunane Hamarøy, Grimstad og Lom oppretta eit prosjektforum som i tillegg til representantar frå dei respektive kommunane, består av ein representant oppnemnd av Hamsun-selskapet, ein representant med røynsle frå tidlegare forfattarmarkeringar og ein representant frå forskingsmiljøa. Prosjektforumet si oppgåve vil vere å initiere eigne arrangement og i tillegg mobilisere, inspirere og informere eksisterande institusjonar og nettverk. Det blir planlagt å gjennomføre fire nasjonale markeringar i 2009: Ei i kvar av dei respektive Hamsun-kommunane, og dessutan ei i Oslo. Planen er å knyte kvar av desse markeringane opp mot temaet i utvalde Hamsun-romanar. Den første markeringa blir i Oslo i februar der fokuset er på romanen Sult. Hamsun-senteret som er under oppføring på Hamarøy, opnar i august, og gjennom denne månaden tek mange aktivitetar i denne kommunen utgangspunkt i Landstrykere. Same månad rettar både Lom og Vågå særleg merksemd mot Markens grøde. I desse kommunane blir det markert at Hamsun er fødd i området. Som avrunding vil På g jengrodde stier stå sentralt i Grimstad i september. Her blir det særleg fokusert på nye generasjonar og kunstnarar som er inspirerte av Hamsun. Riksteatret, som har det overordna kunstnarlege arbeidet på vegner av Nasjonalbiblioteket, vil syte for eit overordna dramaturgisk perspektiv slik at dei nasjonale markeringane står fram som ein god heilskap. Utover dei nasjonale markeringane blir det lagt opp til at mange skal medverke og sjølv ta ansvar for at Hamsun blir feira i Det er eit mål at den ekstra merksemda som Hamsun-året skaper, vil gi inspirasjon og gjere det lettare både å ta vare på den litterære arven etter Hamsun, samtidig som denne arven blir fornya og aktualisert. Fakta Nasjonalbiblioteket har hand om den største samlinga Hamsuniana i verda av brev, originalmanuskript og anna. Knut Listerud rådgiver, Nasjonalbiblioteket Knut Hamsun s 150th Anniversary In 2009 we will be celebrating the 150th anniversary of abroad. It is particularly important to make Hamsun Knut Hamsun s birth. The Ministry of Culture and Church avail able to coming generations and to highlight him Affairs wishes the anniversary to be celebrated in a way as an inspiration to other authors and artists. that is a tribute to Hamsun s national and international Four national celebratory events have been planned recognition as an author, and has asked the National for 2009, one in each of the respective Hamsun Library to assume responsibility for the official celebration. municipalities, as well as one in Oslo. The plan is to The National Library s mandate is to contribute to the link each of these events to the themes of selected opening of Hamsun s prolific and varied literary world novels by Hamsun. to both old and new readers. We will host events On behalf of the National Library, Riksteatret (the Norwegian Touring Theatre) will have artistic responsibility aimed at preserving Hamsun s literary heritage and presenting it in a modern context. The aim is to disseminate knowledge of Hamsun and promote interest perspective so that the national events will constitute to ensure that there is an overriding dramaturgical in his life and literary production, both in Norway and a successful whole. 7

8 Å elske en drittsekk Kan man elske Hamsuns litteratur på tross av hans uelskelige natur? Selvsagt, sier biograf Ingar Sletten Kolloen, som mener det er banalt og senborgerlig å tro at kunstnere absolutt skal være rene og ranke. tekst: Ingjerd Skrede Ingar Sletten Kolloen forfatter Biograf og forfatter Ingar Sletten Kolloen henger den beige høstfrakken over seteryggen, og setter seg på en av de fiolette velurstolene i restauranten på Rica Hotell i Sandefjord. I bilen fra jernbanestasjonen har vi snakket om hans nye bok Den fjerde engelen. Han skal snakke mer om engelen med bokhandlere han skal møte på hotellet. Men nå setter han dokumentmappen på gulvet, renser stemmen og begynner å snakke om det vi møttes for, Knut Hamsun. Det har vært allment kjent at Hamsun brente alt etter seg. I trettiårene uttalte han det selv: «Nå ødelegger jeg alt jeg brenner alt etter meg.» Kolloen parodierer Hamsuns trassige gammelmannsstemme før han fortsetter, ja, familien og forskerne trodde det også. Over 70 år senere begynner Ingar Sletten Kolloen arbeidet med biografiene om Hamsun. I et møterom hos Gyldendal samler han et team av Hamsun-kjennere. Harald Næss, som har samlet Hamsun-brev, dr.philos. Lars Frode Larsen og professor dr.med. Sigmund Karterud er noen av deltagerne i teamet. Jeg åpnet møtet med å skrive ned noen punkter på en white board. Kolloen stikker hull i luften mellom oss med en butt pekefinger. Punkt 1: Finne Hamsuns private arkiv. Han senker pekefingeren og fortsetter. De lo litt av meg først, alle sa jo at arkivet var brent. Men hvordan, spurte jeg, hvordan kunne en mann med et så grandiost selvbilde ødelegge hele sin arkiverte fortid? Jo, det spørsmålet syntes de var plausibelt. Men, hvor kunne det befinne seg? Det mest sannsynlige var Nørholm. Jada, så fant vi det. Gjemt i om lag tjue gamle smøresker. Delvis på et loft, og delvis i dikterstuen. Nørholm tilhører Hamsuns barnebarn, Victoria Hamsun, datteren til Arild, og er et privat hjem. Kolloen anbefalte henne å selge det gjenfunne arkivet til Nasjonalbiblioteket slik at det kunne komme Norge, og verden til gode. Og slik ble det. Avtalen var at arkivet ikke skulle overlates Nasjonalbiblioteket før jeg hadde gått igjennom de 5000 dokumentene det bestod av. Det var alt fra små lapper til store dokumenter. Jeg holdt på i et halvt år. Dette arkivet var en fantastisk skattekiste. 8

9 Her var alt. Private brev til ham, og til familien. Og offentlige brev som korrespondanse med forlag, venner og advokater. Dette arkivet avslørte storheten i hans person, og det usedvanlig sjofle og hevngjerrige. Det siste gikk særlig ut over familien, og ikke minst hans egne barn. Ta bare trekantforholdet mellom Hamsun, datteren fra første ekteskap, Victoria, og hans kone nummer to, Marie. Marie kunne ikke fordra at han i det hele tatt hadde et forhold til Victoria, så når Hamsun hadde det dårlig med Marie, søkte han kontakt med Victoria, og når det gikk bra med Marie, gjorde han det vanskelig for Victoria. Alt kommer fram i arkivet. Hamsun var jo ganske god til å skrive, Kolloen ser på meg og ser at jeg oppfattet understatementet, men etter at han fikk hjerneslag, kladdet han alltid brevene sine. Gjerne 2 3 ganger. Han jaktet alltid på den geniale formuleringen. Og alt dette finnes altså i arkivet. Er det en sammenheng mellom geni og galskap? Jeg tror på ingen måte at Hamsun ville ha blitt diagnostisert som gal. Han hadde nok noen personlighetstrekk som de fleste andre ikke har. Det er det samme med Ibsen og Munch. Vi har jo en forestilling om at store kunstnere, eller grandiose vitenskapsmenn, er fantastiske mennesker. Jeg synes imidlertid det kan virke som de noen ganger har koblet ut følelseslivet for å ofre alt på arbeidet sitt. Så i stedet for å være fantastiske blir de ofte forvridde, groteske mennesker. Ta Tordenskiold, for eksempel. Kolloen bretter opp ermene. Tordenskiold er den største drittsekken som har iført Brev fra Knut Hamsun til overbibliotekar Wilhelm Munthe ved Universitetsbiblioteket, datert 21. desember Hamsun skriver: Hr. Universitetsbibliotekar Munthe. Jo De skal bare beholde alt Hr. Tveteraas fandt, jeg bryr mig ikke om det. Rart forresten at her var saa mange Manuskripter og Korrekturer, det er ikke mig som har sparet dem ihop. Brever fra alle Slags Land og Folk tilintetgjør jeg efterhvert, og jeg haaper at Avsenderne gjør det samme med mine Svar. De Brever jeg har gjemt er visst næsten utelukkende fra Forlæggere. Deres ærbødige Knut Hamsun 9

10 Fakta Ingar Sletten Kolloen Redaktør, journalist og forfatter Bibliografi 1999 Berre kjærleik og død 2000 Blant bygdedyr og vestkantkrokodiller 2003 Hamsun Svermeren 2004 Hamsun Erobreren Priser 1999 Melsomprisen 1999/2003/2004 Nominert til Brageprisen 2005 Den norske Leserprisen for 2004 seg norsk uniform. Han var en sadistisk jævel av en drittsekk. Men, han står på sokkel, og vi lærte som barn at han var en helt. Og gransker man folks privatliv, vil man alltid finne noe. Det er sånn vi mennesker er. Gode og dårlige. Vi rommer jo så utrolig mange flere motsetninger enn vi tror, og tør innrømme. Og jo større spenningene blir i livet, dess større blir motsetningene, og jo tydeligere kommer de enorme konfliktene i menneskene fram. Alle mennesker er slik. Han legger hendene som har gestikulert over bordplaten, i kors over brystet. Når det gjelder Hamsun, har mange ikke villet se at han kan ha feilet, og det er mange som har forsøkt å forklare Hamsuns nazisme med gammelmannsforvirring. Jeg kan dokumentere at Hamsun var nazist allerede fra 1933, og han angret ikke. Det var det som skuffet meg mest. Og jeg lover at jeg lette i det private arkivet etter en liten lapp, eller et utkast hvor det sto: «Ja, jeg angrer!» Men jeg fant ingen slike tegn. For meg personlig var nok dette det mest sjokkerende. For jeg hadde så gjerne ønsket at han hadde det. Men like sikkert som at han ikke angret, like sikkert er det at han fornyet verdenslitteraturen. Med Sult og Mysterier lærte han to tre nye generasjoner forfattere at det går an å skrive om hva som foregår på innsiden av et menneske. Munch og Hamsun er født omtrent samtidig, og av en eller annen merkelig grunn hadde vi to genier på samme tid. Ikke bare var de genier, men de gjorde begge det samme. I 1890-årene maler Munch innsiden av menneskene. Tenk bare på Sjalusi. Hamsun skriver om menneskets innside. Hva er det som gjør Hamsun unik? Det er språket. Han øvde, og øvde, og øvde. Munch fant ikke opp nye farger, han heller. Men måten å male på var ny. Hamsun brukte språket på en måte som aldri var gjort før. Han startet i 16-årsalderen. Forsøkte å kopiere Bjørnsons bondeforetellinger. Det ble jævlig dårlige fortellinger. Han rister på hodet. Men så fikk han til Sult. Og med den hadde han funnet sin gullåre. Ulempen var at han måtte grave i seg selv, og i sine egne nerver. Det blir som å ha åpne sår på hele kroppen, og det gjør jævlig vondt. Munch sier at han ikke kan leve noe familieliv, og så avstår han fra det. Men Hamsun avstår ikke. Først er han gift med Bergljot. Sammen får de Victoria. Deretter gifter han seg med Marie. Og det går like dårlig. Du vet, Hamsun hadde ikke et harmonisk forhold til noen. Heller ikke til seg selv. Ektefeller og barn, alt kom i veien for fiksjonen han hadde i hodet. Han hadde jo et helt klart sadomasochistisk forhold til Marie. De plaget hverandre. Hadde voldsomme avskjedsscener, og enda større gjenforeninger. Det var et forferdelig forhold. Hamsun var en kontrollfrik, og kanskje er det derfor han er en slik stor dikter. 10

11 En dikter har kontroll på alt, men nåde den som forstyrrer dikteren. Det finnes en historie om en høne som går i veien for ham når han er opptatt av å forme en setning. Han jager den, legger seg på lur, fanger den og henretter den. Hamsun var nådeløs. Og hevngjerrig, men uten de egenskapene ville han kanskje ikke kunne skape den kunsten han gjorde. Men kan man glemme privatpersonen Hamsun, og bare nyte litteraturen hans? Ja, selvfølgelig. Den er noe banalt senborgerlig over dette at alle som skaper kunsten, vitenskapen og litteraturen, skal være så rene og ranke. Noe Margrethe Munthe-aktig, forfatteren er lett foraktelig i stemmen. Jeg har for eksempel møtt folk som sier at de ikke kan lese Hamsun etter å ha lest biografiene mine. Ja, men i all verden, sier jeg da, har du sett deg sjøl, har du gransket deg sjøl? Jeg sier det sjølsagt litt rundere. Men dersom man leser biografier som de bør leses, vil det også gi oss en innsikt i hva det er å være menneske. For alle sliter vi litt. Og kunst handler i sitt innerste vesen om å takle livet. Så for å forstå hva vi er, skal vi gå til kunsten. Her kan vi studere arten mennesket. Og særlig kan vi studere det i litteraturen, avslutter Kolloen. To love a scumbag It is common knowledge that Hamsun used to burn all his material. In the 1930s he said, I now destroy everything I burn all I am done with. This was believed by both his family and researchers. More than 70 years later, the author-journalist Ingar Sletten Kolloen began work on his Hamsun biographies. Working with a team of Hamsun aficionados, he uncovered Hamsun s private archive. The archive was purchased in its entirety by the National Library, but Kolloen was allowed to go through it before the handover. The archive sheds light on a man and a writer full of contradictions. A generous and vengeful author, who, according to Kolloen, was an unrepentant Nazi from However, just we can be certain that he had no regrets, we are also left with no doubt that he changed the course of world literature. Through Hunger and Mysteries he taught two or three new generations of authors that it is possible to write about what goes on inside a human being. There is something banal, late burgeois about this, that all those who create art, science and literature must be so pure and upright, Kolloen says. But if you read biographies the way they should be read, you will also get an insight into the meaning of being human.. Ingar Sletten Kolloen Editor, journalist and author 11

12 Den største diktaren Noreg har fostra. Riddar for dei svake. Ei uuthaldeleg bråkebøtte. Folkeopplysningspionér. Ein herold for toleranse og menneskeverd. Å feire ei kjempe Einar Solbu prosjektleder for Wergeland 2008 Henrik Wergeland hadde mange andlet mens han levde. Vi opplever med glede at mangfaldet i diktinga og samfunnsengasjementet hans framleis er levande. Rekkja av dei som vil vere med og feire 200-årsjubileet for fødselen hans i 2008, er lang: lokalmiljø over heile landet med Wergelandkommunane Kristiansand, Eidsvoll og Oslo i spissen, det jødiske miljøet i Noreg, nolevande kunstnarkolleger, ei rekkje fagmiljø, mellom anna litteraturmiljøet, bokforlag, det historiske miljøet, teater-, bibliotek- og museumsmiljøa, og skolen. Kultur- og kyrkjedepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Eidsvoll 1814 ansvar for at feiringa får ein nasjonal dimensjon. Dei tre institusjonane har oppretta prosjektet Wergeland 2008 som no etablerer samarbeid med mange aktørar og miljø. Sjølv om det er stor skilnad på det samfunnet Wergeland levde i, og vårt noverande norske samfunn, er kampsakene hans langt frå utkjempa! Rett nok har jødar fått adgang til riket, men storsamfunnet sitt forhold til minoritetar er neppe slik det bør vere. Vi har rett nok velferd på høgt nivå i Noreg, men framleis er det mange svake som fell utanfor alle ordningane. Det er slik at kunstnarar i dag har levelege vilkår, men det er langt fram før kunstnarrøysta, slik ho kjem til uttrykk i språket til poesien, musikken, dansen eller biletet, blir lytta til med same seriøsitet som rasjonaliteten si røyst. Ei av de viktigaste oppgåvene for Wergeland 2008 er å inspirere til og synleggjere den Wergeland-feiringa som veks ut av dei enkelte miljøa sitt eige forhold til jubilanten. Men vi skal òg ta eigne tak. Gjennom inn 12

13 Over: Frå Vademecum, eller Collection de Caricatures Til venstre: Litografi etter tapt daguerreotypi (I. W. Tegner & Kittendorffs lith. inst.) satsen frå mange og mykje godt samarbeid, vil nokre av dei viktigaste prosjekta i jubileet vere: Wergelands litteratur blir tilgjengeleg. Den såkalla Folkeutgaven i åtte bind blir gitt ut på nytt, det same gjer den sjølvbiografiske Hassel-Nødder. I tillegg kjem det minst to biografiar, ein diktantologi, fleire essay- og artikkelsamlingar, og endeleg kan det sjå ut til at eitt eller fleire sentrale verk kan bli omsette. Ein eigen nettstad blir oppretta: Nettstaden vil gi tilgang til Samlede Skrifter i søkbar form og i tillegg anna Wergelandmateriale frå mellom anna Nasjonalbiblioteket sine samlingar (bilete, handskriftmanus, kart osv.). I tillegg blir det lagt ut aktualitetsstoff knytt til jubileet og pedagogiske aktivitetar retta mot skoleelevar i grunnskolen og vidaregåande skole. Skoleverket vil sjå feiringa av Henrik Wergeland i samanheng med dei store og viktige utfordringane som blir løfta fram i Mangfaldsåret. Fleire utstillingar om Wergeland blir produserte, mellom anna ei vandreutstilling som vil besøkje stader rundt om i heile landet. Henrik vil ri gjennom landet på Veslebrunen. På Henrik Wergeland sin fødselsdag 17. juni vil det bli mykje festivitas i Christiania der han budde det meste av livet. Dagen blir òg feira i fødebyen Kristiansand og på Eidsvoll der han budde i ungdomstida. Det vil sikkert skje noko mange andre stader òg. Det blir ei rekkje førestillingar, seminar og konferansar som løftar fram tema som mellom anna teateret si rolle i samfunnet, Wergeland og blomster, Wergeland i internasjonal samanheng, jødane sin tilgang til riket, religionsdialog og litteraturkritikk. Målet er å gjere Henrik Wergeland tilgjengelig som diktar; å fjerne mange av dei låsa som mytane om kompleksiteten i diktinga hans har ført til, og som gjer at han blir sett på som vanskeleg tilgjengeleg. Men målet er òg å bidra til å aktualisere og vidareføre det humanistiske prosjektet Wergeland leidde i si tid. Vaksne og barn skal få gjere seg kjende med bakgrunnen for kampen han førte for toleranse og likeverd, og oppdage krafta i det humanistiske våpenet. Vi håpar at det utfordrande wergelandske universet blir verande i oss og uroar og inspirerer oss både som enkeltmenneske og samfunn i lang tid etter at det siste av torgslaga i jubileet er utkjempa! 13

14 Facts about Wergeland Henrik Arnold Thaulow Wergeland was born on the 17 th June 1808 in Kristiansand. He was a central figure in Norwegian cultural life in the first half of the 19th century, and made pioneering contributions to a number of areas of society in the young Norwegian state in the years after In 1817, when Henrik was nine years old, his family moved from Kristiansand to Eidsvoll, where his father became parish priest. Growing up in Eidsvoll reinforced his awareness of the importance of the work on the Constitution in the National Assembly in 1814 where his father, as one of the Eidsvoll men, had participated very actively in the Constitutional Committee. In Eidsvoll Henrik was taught by teachers in his home, but when he was 11 years old he moved to Christiania where he began at Christiania Cathedral School. In 1821 he had his first work printed: the Blodstenen (Blood Stone) tale, a Sturm und Drang inspired story with elements of horror and romanticism. His first works as a dramatist were Ah and Irreparabile Tempus. Both were published under the pseudonym of Silful Sufadda, a name inspired by the Ossian Cycle. In autumn 1825 he was enrolled at the Royal Frederik s University. Here he studied theology, taking his degree in At the age of 21 he initiated work to establish a people s library, and to improve the lot of ordinary people. He fought for linguistic and cultural independence, and for the celebration of Norway s National Day, 17 May. In spring 1836 he received a substitute position as 2nd assistant professor at the University Library in Christiania, and kept this until 1840 when he became Head of Division at the National Archives of Norway. The Grotten residence was built by Wergeland in 1840/41. Today it is the State Honorary Residence for artists. During a period of illness Wergeland wrote the autobiographical sketches Hazel-nuts. He died on the 12 th July The epic work Creation, Man and Messias is regarded as Wergeland s principal work. Frå Vademecum 14

15 15

16 Publikum ble kjent med samfunnsdebattanten Astrid Lindgren da Kungl. biblioteket i Stockholm gjestet Nasjonalbiblioteket med utstillingen Det finns saker man måste göra... Astrid Lindgren 100 år. Illustrasjonen på plakaten er av den svenske kunstneren Stina Wirsén. Astrid Lindgren for all verdens barn I 2007 feires 100-årsjubileet for Astrid Lindgrens fødsel verden over. Et stort forfatterskap kjenner ingen landegrenser. Astrid Lindgren er Sveriges, og antagelig verdens, mest oversatte forfatter. Bøkene hennes finnes på over 90 språk, og 150 millioner solgte eksemplarer har funnet sin vei fram til barn og voksne fra Grønland til Sør-Afrika, fra Japan til Irland gjennom 60 år. Nasjonale forhold har lagt føringer for hvor de forskjellige Astrid Lindgren-figurene er mest populære. I Russland har for eksempel Karlson på taket en helt egen status, mens Pippi Langstrømpe er den figuren aller flest har gjort til sin. Men også Emil, Marikken, Kavring, Ronja og alle de andre inngår i den internasjonale barnelitteraturskatten. Astrid Lindgrens bøker kom svært tidlig til Norge. Den første boka om Pippi kom ut i Sverige i 1945, og alt året etter lå den vesle gule boka fra Damm forlag i norske bokhandler. Allerede her finnes sporene til det som kan beskrives som et norsk eierskap til Astrid Lindgrens verden. Mens svenske barn møtte Ingrid Vang Nymans illustrasjoner i sin første Pippibok, var det Alice Midelfart som skulle bli den «rette» Pippi-tegneren i Norge. Også de norske oversetterne satte sin signatur på bøkene. Oversetterklimaet i Norge etter krigen var generelt mer liberalt enn nå, da det gjaldt å gjøre tillempninger i tekstene. Med bøker for barn var det i tillegg både akseptert og ønsket at oversettelsene skulle tilpasses kjente, norske forhold. Bullerby ble Bakkebygrenda, Lise-Lotta ble Anne-Katrine, og Pippis hus het Villa Utsikten helt til filmene kom til Norge og gjorde oss oppmerksomme på det svenske navnet Villa Villekulla. Mer kuriøst er det 16

17 kanskje at der Pippi kan velge mellom tran og karameller i den svenske originalen, valgte oversetteren å erstatte «tran» med «leverpostei». Norske etterkrigsbarn trengte sin tran, så dårlig den enn smakte, og skulle antagelig ikke få fikse ideer fra en oppviglersk fantasifigur. I det store og det hele holdt allikevel Astrid Lindgren et våkent øye med hva som skjedde med verkene hennes når de krysset landegrensene. Hun leste så mange oversettelser hun kunne, og hadde ofte synspunkter. En engelsk oversetter ville for eksempel skrive «Marikken la sine små runde armer om halsen på...», men da sa Astrid Lindgren stopp. Det holdt med «armer», slik hun selv hadde skrevet det. I Norge har radioen spilt en helt spesiell rolle i formidlingen av Astrid Lindgrens bøker. På en tilfeldig valgt lørdag i 1953 viser statistikken at 94 % av alle norske barn satt og hørte Lørdagsbarnetimen, og ikke nok med det: 47 % av alle voksne (over 16 år) hørte den også. Barnetimen hadde med andre ord en fantastisk oppslutning, og her var det blant annet Sonni Holtedahl Larsen, «tante Sonni», som sto for oversettelser og dramatisering av hørespillseriene om Mio, min Mio, Rasmus på Loffen og Mesterdetektiven Blomkvist. Seriene gikk også i reprise med stor suksess, og fanget dermed opp enda flere generasjoner barn som fikk høre fortellingene via kjente norske stemmer. Da Nasjonalbiblioteket viste utstillingen «Det finns saker man måste göra...» Astrid Lindgren 100 år, fikk publikumet anledning til å bli kjent med nye og ukjente sider ved Astrid Lindgren. I Norge betraktes hun først og fremst som en stor barnebokforfatter. I Sverige, derimot, er hun i tillegg til det også en kjent forlagsredaktør, en radiostemme, en høyt respektert debattant, og en engasjert aktivist for hjertesakene barn fred dyr. I boka som ledsager utstillingen, Ingen liten lort. Astrid Lindgren som opinionsbildare (Rabén & Sjögren, 2007), slår blant annet Expressens kulturredaktør Per Svensson fast: «Astrid Lindgren är Sveriges mest inflytelserika och betydelsefulla politiska författare.» I artikkelen forteller han blant annet om hvordan Astrid Lindgren under krigen arbeidet for den svenske etterretningstjenestens avdeling for brevsensur, og skaffet seg bedre kjennskap enn de fleste til hvordan krigen foregikk i Europa. Kanskje hadde Astrid Lindgren det okkuperte Norge i tankene da hun fortalte om terroren og motstandsbevegelsen i Klunger dalen? spør han. Astrid Lindgren var en for fatter for hele verden, mens landene som utgir henne, deriblant Norge, har tatt til seg verkene og gjort dem til sine slik det skjer med all stor litteratur som fortjener et publikum. Sofie Arneberg Norsk barnebokinstitutt Astrid Lindgren for all the children in the world Astrid Lindgren is Sweden s, and probably the world s, When, in collaboration with the Norwegian most translated author, and in 2007 the 100th anniversary of Astrid Lindgren s birthday is being celebra- the exhibition There are things one has to do Children s Book Institute, the National Library showed ted throughout the world. Her books can be found in Astrid Lindgren 100 years, the general public got over 90 languages, and 150 million copies sold have a chance to get to know an unknown side to Astrid found their way to children and adults from Greenland Lindgren. In Norway she is regarded first and foremost to South Africa, from Japan to Ireland over 60 years. as a great author of children s books. In Sweden on The first book about Pippi came out in Sweden in the contrary, she is also a well-known director of a 1945, and as little as a year later the little yellow book publishing company, a voice on the radio, a highly from the Damm publishing house was in Norwegian respected debater, and an engaged activist for the bookshops. In Norway the radio has played a very causes dear to her heart: children peace animals. special role in the dissemination of Astrid Lindgren s Lindgren was an author for the whole world, while the books. On a randomly selected Saturday in 1953 the recipient countries, including Norway, have cherished statistics show that 94 % of all Norwegian children her works and made them their own, as so often happens with great literature that merits an audience. were listening to The Saturday Hour, and 47 % of all adults (over the age of 16) were also listening to it. 17

18 G-KRAFT et samarbeidsprosjekt Svein Bjørkås direktør ved Musikkinformasjonssenteret Marit Vestlie avdelingsdirektør, Nasjonalbibloteket Oslo Strykekvartett (OSK) arrangerer hvert år sin egen festival i november. I 2007 er Nasjonalbibliotekets bygg på Solli plass arena for begivenheten. Festival programmet er sentrert om Edvard Griegs musikk i anledning 100-årsmarkeringen av komponistens død. Festivalen G-KRAFT er et samarbeidsprosjekt mellom OSK, Musikkinformasjonssenteret (MIC), og Nasjonalbiblioteket. tekst: Ingjerd Skrede Samarbeidet mellom MIC og Nasjonalbiblioteket kom i gang da direktøren i MIC, Svein Bjørkås, kontaktet Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein sist sommer, og spurte om det var mulig å holde konserter i Nasjonalbiblioteket. Det er det naturligvis. MIC holder til i Nasjonalbibliotekets 1. etasje, og det var nok slike synergieffekter Kulturdepartementet ønsket å oppnå med samlokaliseringen. Vi har jo alltid samarbeidet med bibliotekets musikkavdeling, sier Svein Bjørkås. Det var dermed ganske naturlig for oss å be om et nytt samarbeid med Nasjonalbiblioteket. Og selv om ikke alle i MIC var begeistret for å flytte fra Musikkens hus i Tollbugata, føler vi nå at vi er kommet til en perle. Her finnes et flott musikkbibliotek, gode konferansesaler og ressurser vi tidligere bare kunne drømme om å ha befatning med. 18

19 Oslo Strykekvartett Konsertene skulle i utgangspunktet holdes i kantinen, men da denne var opptatt, fant vi noen litt spesielle løsninger, forteller avdelingdirektør Marit Vestlie i Nasjonalbiblioteket. Én konsert holdes i lesesalen, og to andre arrangement foregår i den øvre trappehallen. Logistikken er utfordrende. Krav om stillhet i lesesalen og konserter er egentlig ikke forenelig, men alle arrangementene holdes på kvelden, så det bør gå bra. Dessuten er det en bekreftelse på at Nasjonalbiblioteket kan utnytte arealene på nye måter. Resultatet er interessant når det gjelder senere utstillinger og arrangement. Vi som bor i samme hus, har god nytte av hverandre, og dessuten er vi blitt bedre kjent. Det er jo positivt, avslutter Vestlie. G-FORCE, a collaborative project Every year the Oslo String Quartet (OSQ) arranges its own festival in November. In 2007 the National Library s building at Solli plass will host the event. The festival, G-FORCE, is a collaborative project involving the OSQ, the Music Information Centre (MIC) and the National Library. The collaboration between MIC and the National Library was initiated when the director of MIC, Svein Bjørkås, contacted the National Librarian, Vigdis Moe Skarstein, last summer and asked if it would be possible to hold concerts in the National Library. The MIC is located on the ground floor of the National Library, and it was undoubtedly such synergy effects that the Ministry of Cultural Affairs wished to achieve by locating them in the same place. In a departure from usual practice the concerts were to be held in the canteen, but as this was occupied one concert was held in the reading room, and two other events will take place in the upper stairway hall. This result will be interesting in relation to subsequent exhibitions and events. We who live in the same building derive much benefit from one another; moreover we have got to know one another better, and that of course is positive, says Head of Department at the National Library, Marit Vestlie. 19

20 Litt om Abels korte liv Arild Stubhaug forfattar Det blei fortalt at då Niels Henrik blei fødd 5.august 1802, kom han til verda tre månader for tidleg, og var så svak at han måtte vaskast med raudvin og leggast i tjukke lag av bomull for at den vesle livsgnisten ikkje skulle blåsast ut. Han var andre barnet til det unge presteparet Søren Georg Abel og Anne Marie Simonsen. Ho var dotter til den rikaste mannen i Risør by og oppvaksen i luksus og overflod, sette pris på galante ball og var altfor glad i å drikke, også etter at all rikdommen forsvann i dei økonomiske nedgangstidene etter napoleonskrigane. Fader Abel var på alle måtar ein framståande mann. Hans tid som student i Danmark hadde falle saman med ein epoke då opplysningstidas ideal og revolusjonsideane frå Frankrike gjorde seg gjeldande overalt. I alt sitt virke skulle fader Abel hylle det forstandige og nyttige og forkynne ei klippefast tru på at mennesket via fornuftens veg kunne løyse alle livets gåter. På prestegarden i Gjerstad voks Niels Henrik opp saman med fem søsken. Då det store fridomsåret 1814 kom, var fader Abel godt orientert i dei politiske forholda. Han prisa det sjølvstendige Norge, og blei to gonger valt til stortingsmann ved begge høve markerte han seg sterkt, mest i negativ retning. Fader Abels offentlege og private liv enda i mismot og stort elende. Alle på Gjerstad visste at presteparet drakk, og at dei helst drakk kvar for seg. Då fader Abel gjekk bort våren 1820, 48 år gammal, var Niels Henrik elev ved katedralskolen i Christiania. Han hadde akkurat blitt djupt engasjert i matematiske problemstillingar, og den unge læraren hans, Bernt Michael Holmboe, rettleidde han vidare inn i den matematiske litteraturen. Alt som nybakt student, i 1821, hadde Abel større matematiske kunnskapar enn nokon annan her til lands, og han var begynt på det som skulle bli hans første matematiske bragd: arbeidet med femtegradslikninga eit problem matematikarar hadde strevd med i over 250 år. Unge Abel stod utan midlar og utan utsikt til noka stilling. Han fekk friplass på studentheimen «Regentsen» og blei økonomisk støtta av nokre professorar. Abel ville utanlands for å lære meir matematikk, men mangel på offentleg støtte og forståing for hans geni tvinga han til å bli verande ved Universitetet i Christiania i fire år. Abel publiserte eit par artiklar og av eigne midlar fekk han trykt arbeidet sitt om femtegradslikninga: seks små sider så samanpressa at det så å seie var uforståeleg, og det blei ikkje det «adgangsteiknet» til det lærde Europa som han hadde håpa på. Først hausten 1825 fekk han pengar til å reise utanlands, og planen og vilkåret for stipendet var å dra til Paris, matematikkens metropol den gongen, og til Carl Fridrich Gauss i Göttingen. Men då Abel kom til København, la han om reiseruta: Han drog til Berlin i staden. Og dette at han drog til Berlin, var det store lykketreffet i hans korte liv. I Berlin møtte han nemleg ein matematikkinteressert ingeniør, August Leopold Crelle, som i møtet med Abel fekk mot til å gå i gang med det som lenge hadde vore eit av hans mål: Nemleg i Berlin å gi ut eit matematisk tidsskrift som kunne ta opp konkurransen med dei veletablerte i Paris. Alt tidleg i 1826 kom første nummer av Journal für die reine und angewandte Mathematik. Her skulle Abel publisere det meste av det han rakk å skrive, og takka vere Abels arbeid fekk Crelle s Journal straks ry som eit av Europas leiande. Abel blei verande fire månader i Berlin. Han møtte unge matematikarar og han budde saman med tre norske studentar, som først og fremst studerte bergvitskap og ville vidare i sine mest interessante studieområde sør i Tyskland, i Austerrike, Sveits og Italia. Og Abel, som dårleg likte å vere åleine, følgde med sørover: til Dresden, Praha, Wien, Trieste, Venezia, Verona, Bolzano, Innsbruck, Luzern. Heile tida hadde han dårleg samvit for ikkje straks å ha reist til Paris, og han 20

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning

Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene. Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Behov for kunnskap i det 21. århundre. Forskning og bibliotekene Svanhild Aabø Direktør for Avdeling for fag og forskning Pliktavlevering av allment tilgjengelige dokumenter Går historisk tilbake til boktrykkerkunsten.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende:

Stuntskriving. Stuntskrive-arket er delt opp i 9 deler som skal inneholde følgende: Stuntskriving Denne øvelsen er for at elevene skal få bedre oversikt og flyt i historiene de skriver. Den kan passe bra innenfor stil-skriving i alle språkfag. Stuntskriving er en god måte å komme i gang

Detaljer

ARBEIDSPLAN FOR : 10C

ARBEIDSPLAN FOR : 10C ARBEIDSPLAN FOR : 10C VEKE 46 OG 47 : INFO Oppsette prøvar: o 13. november: N&M o 11. november: Matte o 17. november: Krle Epost-adresser: o Erlend: erlend.spurkeland@lindas.kommune.no o Berit: berit.lilleokdal@lindas.kommune.no

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Residency at Arts Printing House for Performing Artists

Residency at Arts Printing House for Performing Artists Bergen - Vilnius Residency at Arts Printing House for Performing Artists It should be noted that according to Norwegian law (Offentleglova 3) that applications for grants, including any attachments, is

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme

Året da Bergen var i fyr og flamme. Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme 2008 Året da Bergen var i fyr og flamme TIDLIG PÅ AN: Klokken 0700 gikk salutten på Skansen. Det markerte starten på morgenprosesjonen. Selv om man skjøt med løskrutt,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Fear in a librarian s heart

Fear in a librarian s heart Fear in a librarian s heart Om formidlingssamtala i norske folkebibliotek Oppgåve Litteraturformidling HiO, 2011 Litteraturformidling Masteremne 15 stp HiO Kommunikasjon og formidling Kvalitet og vurdering

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål

Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen. Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12 Tors 3.12 Fre 4.12 Haustprøve i norsk hovudmål Veke 48 Mån 23.11 Frist innlevering av FRIkontrakt Tys 24.11 Innlevering av 2. utkast i norsk i slutten av timen Ons 25.11 Tors 26.11 Haustprøve i engelsk Fre 27.11 Veke 49 Mån 30.11 Tys 1.12 Ons 2.12

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

ALICE En kvinne gir hele sitt hjerte og sin sjel i et forhold, og hva får hun igjen for det?

ALICE En kvinne gir hele sitt hjerte og sin sjel i et forhold, og hva får hun igjen for det? PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's a hot summer evening and Julie Rodgers has had a bad day. Her boss made a pass at her and she said no

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21

ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21 ARBEIDSPLAN KLASSE 8B Veke 20-21 Viktige meldingar: Fredag 13.mai: Norsk tentamen. Måndag 16.mai: Fridag! 2.pinsedag. Tysdag 17.mai: Fridag! Noregs nasjonaldag. Torsdag 19.mai: Framføring i musikk, evt

Detaljer

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07

Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Eksamensoppgåver V07/ Eksamensoppgaver V07 Norsk hovedmål fritak sidemål Fagkoder Fag VG400X/VG400Z Norsk h.mål fritak sidemål E+P VG400Y/VG400Æ Norsk h.mål fritak sidemål E+P (E=Elevar/Elever P=Privatistar/Privatister)

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag:

Kunnskaping. VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen. Elevene arbeider med oppdrag: Kunnskaping SUN-møte påp VilVite 12. sept. 2011 Prof. Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen Science Created by You EU-finansiert med 6 millioner Euro Hvorfor? Elevene arbeider med oppdrag: Hvordan

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

Plan for 9D veke 42 og 43

Plan for 9D veke 42 og 43 Plan for 9D veke 42 og 43 Måndag 12. oktober - fredag 23. oktober Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Naturfag Engelsk Krøv Mat/Naturfag Engelsk Norsk/ Samf. KRLE Krøv Mat/Musikk Matte/Naturfag fag

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN

DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song

Come to praise. We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song Come to praise We have come to praise your name and give thanks for all things you ve done We lift our voices up to you You are worthy of our song We ve come to sing and give you praise We worship you

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Nye databasar og systematiske litteratursøk Nye databasar og systematiske litteratursøk Eksempel frå tema innan barnevern Gerd Vik Biblioteket Sogndal 25.11.2015 Nye databasar frå 2015 Frå 1.januar 2015: Wiley Online (Oria skal finne artiklane)

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen.

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. SONGBIRD En tribute til Eva Cassidy Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. Om programmet: I dag blir Eva Cassidy beskrevet som en

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

DØDEN Tekst: Robert Botn Illustrasjoner: Jenny Gerbil og Susan Avishai

DØDEN Tekst: Robert Botn Illustrasjoner: Jenny Gerbil og Susan Avishai ESSAY: om Terry Pratchett RIDDEREN, KATTEN OG DØDEN Tekst: Robert Botn Illustrasjoner: Jenny Gerbil og Susan Avishai I meant," said Ipslore bitterly, "what is there in this world that truly makes living

Detaljer

ENGELSK ÅRSPLAN. 6.TRINN. 2015/2016. BOK:A new scoop 6.

ENGELSK ÅRSPLAN. 6.TRINN. 2015/2016. BOK:A new scoop 6. Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne Innhald Metode Vurdering 34 35 Unit 1, Back to forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner I can find London, Belfast and Edinburgh on the map.

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer