HAUGTUN BOLIGOMRÅDE, SPARBU

Transkript

1 REGULERINGSPLAN HAUGTUN BOLIGOMRÅDE, SPARBU KOMPLETT PROSJEKTERING AS PLANBESKRIVELSE Steinkjer

2 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning Planprosessen Oppstartsvarsel Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planstatus og rammer Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Plannavn beliggenhet - adkomst Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Struktur og estetikk Eksisterende bebyggelse Landskap Topografi og landskap: Solforhold: Estetisk og kulturell verdi: Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Kjøreadkomst: Trafikkmengde: Ulykkessituasjon: Trafikksikkerhet for myke trafikanter: Kollektivtilbud: Barns interesser

3 4.11. Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Vann og avløp Trafo Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m Grunnforhold Støyforhold Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Generelt Grad av utnytting Antall boliger Parkering Tilknytning til infrastruktur Vann og avløp Trafo Trafikkløsning Kjøreadkomst Tilgjengelighet for gående og syklende Universell utforming Kollektivtilbud Kulturminner Konsekvenser av planforslaget Framtidig bruk Trafikksikkerhet Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Naturmangfoldloven Innkomne forhåndsanmerkninger

4 1. Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Hensikten med planen Planen skal legge til rette for nye boligtomter på eiendommen Haugtun på Sparbu Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Komplett Prosjektering AS er forslagsstiller, på vegne av grunneier Levanger Boligutvikling AS. Sweco Norge AS er engasjert som plankonsulent for å utarbeide plandokumentene Tidligere vedtak i saken Det foreligger ingen tidligere vedtak i saken 1.4. Krav om konsekvensutredning Det er ikke krav om konsekvensutredning for tiltaket 2. Planprosessen 2.1. Oppstartsvarsel Oppstart er varslet via brev til naboer og offentlige myndigheter, datert 13. april, og det er annonsert i Trønder-Avisa 15. april Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Komplett Prosjektering AS har utarbeidet skisser som viser aktuelle løsninger for området. Dette ble først presentert på et uformelt møte med Steinkjer kommune, et møte som ble holdt for å avklare prinsippene rundt det planlagte tiltaket. Det ble avholdt formell forhåndskonferanse hos Steinkjer kommune 9. april Det er ikke behov for planprogram for tiltaket. 3. Planstatus og rammer 3.1. Overordnede planer Området er satt av til «nåværende boligområde» i gjeldende kommuneplan for Mære. 4

5 Figur 1 Utsnitt av kommuneplan 3.2. Gjeldende reguleringsplaner Det aktuelle området er regulert til boligformål i reguleringsplan «Sparbu grendesenter, vedtatt Dette er i tråd med kommuneplanen. Figur 2 - Utsnitt av gjeldende reguleringsplan Tilgrensende planer Det planlagte området ligger i sin helhet innenfor planen for Sparbu grendesenter. 5

6 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1. Plannavn beliggenhet - adkomst Planen har fått navnet «Haugtun, Sparbu». Dette er navnet på småbruket som er på eiendommen i dag. Det aktuelle området ligger i forbindelse med eksisterende boligfelt i Sparbu sentrum. Det aktuelle området er vist med plangrense på kartet. Den totale størrelsen på arealet er 3,9 daa. Området har adkomst fra E6 via fylkesveg Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk De aktuelle eiendommene er i dag bebygd med bolighus og garasje. Deler av arealet er dyrket mark. Figur 3 Foto som viser plassering Området ligger i et etablert boligområde, og grenser til eneboligtomter mot øst vest. I nord er det i dag et friområde, men dette er også regulert til boligformål (med lekeplass) i gjeldende plan. I sør grenser området til fylkesveg 251 og videre til næringsareal Stedets karakter Struktur og estetikk Området i Sparbu sentrum har i dag en stor variasjon i bebyggelsen. Det er utbygd over en lang tidsperiode uten noen spesiell struktur. Det er i den senere tid bygd moderne rekkehus like nord for denne eiendommen Eksisterende bebyggelse Innenfor det regulerte området er det i dag et småbruk med to uthus. Ved vegen står det en garasje. Nærområdet forøvrig består av boliger som er bygd for lenge siden, og med de tilpasninger som til enhver tid har vært aktuelle. I tillegg er det bygd noen nye boliger og leiligheter like nord for det aktuelle området. 6

7 4.4. Landskap Topografi og landskap: Området har en slakk helning mot sør-øst. Det er i dag bebygd eller dyrket, så det er ingen vegetasjon å ta hensyn til Solforhold: Området er sørvendt og har sol det meste av dagen Estetisk og kulturell verdi: Landskapet har ingen spesiell estetisk eller kulturell verdi Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente registrerte fornminner i området Naturverdier Området har ingen spesielle naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Området er privat bolig pr i dag, og benyttes ikke til rekreasjon Landbruk Deler av eiendommen er i dag dyrket, men området er regulert til boligformål Trafikkforhold Kjøreadkomst: Kjøreadkomst er fra Fv. 251 via eksisterende kommunal veg (Hamremsgrensa) Trafikkmengde: Vegene i områder forsyner kun dette boligområdet, så trafikkbelastningen er begrenset Ulykkessituasjon: Området har lav fartsgrense både på kommunal veg og fylkesvegen. Avkjørsler skal tilfredsstille vegnormalenes krav til bl.a. stigning og fri sikt Trafikksikkerhet for myke trafikanter: Området ligger inntil offentlig gang-/sykkelvegnett Kollektivtilbud: Området ligger i nærhet til både bussholdeplasser langs E6 og jernbanestasjonen på Sparbu Barns interesser Området ligger ved gang-/sykkelveg til skole og idrettsanlegg. Gjeldende reguleringsplan har en lekeplass som grenser til området i nordvest Universell tilgjengelighet Området er tilnærmet flatt, og det er etablert kjøreveg og gang-/sykkelveger i området så det er lett tilgjengelig Teknisk infrastruktur Vann og avløp Området er tilknytte kommunalt vann- og avløpsnett. 7

8 Trafo Eksisterende trafo har nødvendig kapasitet for tiltaket Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m. Det er ikke etablert noen form for alternativ energi i området, og det er ingen virksomhet som genererer energi som kan benyttes i form av fjernvarme Grunnforhold NGUs løsmassekart viser at grunnen i området består av marine avsetninger, dvs. leirmasser. Under dette er det fjell. På deler av tomta er det fjell i dagen. Figur 4 Løsmassekart Tiltakshaver har gjennomført prøvegraving på utbyggingsområdene. Det er gravd to groper, den første 12m fra veg, parallelt med vestlig eiendomsgrense. Berget ligger i 3 meters dyp. Den andre gropa viser at berget kommer opp i dagen 24 meter lenger nord Støyforhold Området ligger i forholdsvis kort avstand til både E6 og jernbane. Det er i dag ingen støyskjerming i tilsvarende områder i Sparbu. Statens vegvesens støysonekart viser at området ligger utenfor «gul sone», og det kreves derfor ingen tiltak på området med tanke på støy. 8

9 Figur 5 - Støysonekart Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Det er i dag svært liten risiko forbundet med det aktuelle området. Det er gode grunnforhold, området er ikke utsatt for flom eller andre vær- eller naturgitte farer. Det er begrenset trafikk i området, og det er godt utbygd med gang- og sykkelveger. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1. Planlagt arealbruk Formålet med planen er bygging av leiligheter / fortetting av boligområde. Bygningers plassering på plankartet er veiledende Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål: Nr 1. Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse (3,5 daa) Renovasjonsanlegg Lekeplass (0,1 daa) Nr 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (0,3 daa) Gangveg/gangareal (0,1 daa) 5.3. Bebyggelsens plassering og utforming Generelt Takkonstruksjon kan utformes som flatt, pulttak eller saltak, takvinkel skal være mellom 0 og 22 grader. Maks gesimshøyde 7 m og maks mønehøyde 9 m fra gjennomsnittlig planert terreng Grad av utnytting Maksimalt tillat bebygd areal %BYA = 40%. 9

10 Antall boliger I område B1 og B2 tillates bygd totalt 6 boenheter, 3 i hvert område, bygd i rekke med carport mellom boligene. I område B3 tillates bygd 2 boenheter i rekke med carport. I område B4 tillates bygd inntil 2 eneboliger Parkering Det kreves 1,5 parkeringsplasser inkl. carport for hver boenhet Tilknytning til infrastruktur Vann og avløp Området tilknyttes eksisterende kommunalt vann- og avløpsnett Trafo Området kan tilknyttes trafo på motsatt side av Fv. 251 Lorvikvegen Trafikkløsning Kjøreadkomst Område B3 og B4 får adkomst via kommunal veg (Hamremsgrensa) til Fv. 251 (Lorvikvegen). B1 og B2 får ny adkomst direkte fra Fv Avkjørsel fra eksisterende garasje fjernes Tilgjengelighet for gående og syklende Området skal benytte eksisterende gang-/sykkelvegnett. Det er ikke behov for å etablere nye gang-/sykkelveger i forbindelse med tiltaket Universell utforming Minimum 50 % av boligene skal tilfredsstille kravene til tilgjengelig boenhet. Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer: Trinnfritt inngangsparti, jf annet ledd Fri bredde på 1,5 m i kommunikasjonsveier, jf fjerde ledd Trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom (diameter 1,5 m), jf annet ledd, 12-8 første ledd, tredje ledd Fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf tredje ledd Utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf første ledd Trinnfri tilgang til bod, jf annet ledd Høydemål på innkast på felles avfallssystem, jf annet ledd Sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører, jf fjerde ledd Utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak, jf tredje ledd 5.8. Kollektivtilbud Området har i dag et godt kollektivtilbud, med nærhet til bussholdeplasser langs E6 og til jernbanestasjon. 10

11 5.9. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Dersom man underveis skulle gjøre funn, følges vanlige prosedyrer for funn av automatisk fredete kulturminner. 6. Konsekvenser av planforslaget 6.1. Framtidig bruk Det regulerte området er også i dag regulert til boligformål. Det vil si at dette tiltaket vil være en fortetting av eksisterende boligområde. Det etableres ingen nye virksomheter i området som følge av denne planen Trafikksikkerhet Utbygging av boligområdet medfører en trafikkøkning på adkomstvegen Hamremsgrensa. Følgende er vurdert i den anledning: Krysset med Fv. 251 er oversiktlig og har tilstrekkelig kapasitet. Området har nærhet til gang-/sykkelveg. Det er lav fartsgrense i området Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Planen er vurdert opp mot DSBs Samfunnssikkerhet i planprosessen for vurdering av sikkerhetsog beredskapsmessige hensyn. Vi har gjennomgått sjekkliste for potensiell risiko og sårbarhet. Følgende forhold er nærmere kommentert: Det er ikke registrert skredfarlig grunn i området iht. NVE atlas. Området består ifølge løsmassekart av marine avsetninger med ulik tykkelse, dvs. leirgrunn. På deler av området er det registrert fjell i dagen. Grunnforholdene tilsier at det ikke er fare for skred / utglidning. Det er heller ikke kjent med problemer med grunnforhold i forbindelse med annen bygging i området. Området ligger høyt i terrenget med fall til alle sider og det er ingen vassdrag i nærheten, så det er ingen fare for mye overvann / flomvann i området. Utbygging vil medføre noe mer trafikk internt i boligområdet og i avkjørsel til Fv Det er lav fartsgrense i området og det er etablerte gang-/sykkelveger, så tiltaket vil ikke medføre spesielle farer i trafikken. Benyttet sjekkliste følger vedlagt Naturmangfoldloven Utbygging av området anses ikke å medføre en vesentlig skade eller irreversibel skade på naturmangfoldet i området, da området pr i dag benyttes til bolig og dyrket mark. Området er vurdert opp mot naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget: Området består pr i dag av bebygd eller dyrket areal, og kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok for å kunne vurdere konsekvensene av tiltaket. ) Føre-var-prinsippet: Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok til at føre-var-prinsippet ikke skal anvendes. 11

12 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: På bakgrunn av dagens bruk av området, vurderes det slik at en endring til boligformål for hele området vil påvirke økosystemet hverken lokalt eller i større sammenheng. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Tiltakshaver er kjent med dette, og vil ta eventuelle kostnader ved miljøforringelse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Området skal benyttes til boligformål, og mye av det er også boligformål i dag. Det er også boliger på naboeiendommene. Alle arbeider skal utføres iht. gjeldende regelverk for de respektive fag, og dermed på best mulig måte også med tanke på miljø. 7. Innkomne forhåndsanmerkninger Vi har mottatt følgende merknader i forbindelse med varsling om oppstart: Fylkesmannen: Forhåndsuttalelse til oppstart av reguleringsplan Haugtun - Tilrettelegging for fortetting av boliger eiendommene 29/23 og 30/11 Sparbu Steinkjer kommune Fylkesmannen viser til oversendelse av Saken gjelder varsel om oppstart av regulering for Haugtun. Formålet med planen er å tilrettelegge for fortetting i et eksisterende boligområde. Saken er forelagt fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen registrerer at eiendommene som berøres av reguleringsplan Haugtun er gnr/bnr 29/23 og 30/11, og at omsøkt areal bl.a. består av 1,4 daa fulldyrka jord. Med tanke på at vi her befinner oss sentralt i Sparbu, og at vi er midt i et boligfelt med eksisterende boligbebyggelse på alle sider, vurderer vi det som fornuftig å ta i bruk slike «restareal» til fortetting. Vi har forventninger om at arealet gis en høy utnytting. Ut over dette har ikke landbruksavdelingen merknader til oppstart av reguleringsplan. Miljøvernavdelingen: Vi viser til Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) og forutsetter at det legges opp til høy utnyttelsesgrad. Da planområdet er i nær tilknytning til kollektivtilbud og gang-/sykkelvei bør det legges opp til lav parkeringsdekning slik at planen er i tråd med planretningslinjenes mål om at vekst i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Det vises i den sammenheng til de vurderinger/beskrivelser som skal følge planer etter PBL med hensyn på konsekvenser for barn og unge, samt funksjonshemmede, jfr. Klima og miljødepartementets rundskriv T-2/08 om barn og planlegging, samt rundskriv T-5/99B om tilgjengelighet for alle. Vi minner om at grenseverdier for støy må overholdes. Detaljert informasjon vedrørende dette står i retningslinje T-1442, utgitt av Klima og miljødepartementet, samt oppdatert veileder for behandling av støy i arealplanlegging (M ). 12

13 Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, bl.a. verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Miljøvernavdelingen vil minne om at planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven (NML) av 2009, og holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5 i NML. Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektlegging av prinsippene skal framgå av beslutningen. Kommunalavdelingen: Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse jf. pbl. 4-3, og viser til DSB sin veileder «samfunnssikkerhet i arealplanlegging» som verktøy i gjennomføringen av ROS-analysen. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på Området er preget av marine avsetninger av varierende tykkelse, og ligger anslagsvis 900 meter fra en kvikkleiresone. ROS-analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. Kommentar: Det legges opp til en høy utnytting på området. Støy: området ligger utenfor gul sone i Statens vegvesens støysonekart langs E6 og det kreves dermed ikke støytiltak i området. Området er tilgjengelig for alle via GS-veger fra sentrumsområdet. Terrenget er tilnærmet flatt. Tiltaket er vurdert mot naturmangfoldloven. ROS er vurdert, sjekkliste ligger vedlagt. Fylkeskommunen: Steinkjer kommune - Fylkeskommunens uttalelse - Varsel om oppstart - Reguleringsplan Haugtun Vi viser til tilsendt oppstartvarsel for arbeid med reguleringsplan for Haugtun i Sparbu. Området er tidligere regulert til boligformål med eneboliger. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligformål, med høyere utnytting. Planfaglig uttalelse: Ut fra regionale hensyn har Nord-Trøndelag fylkeskommune foreløpig ingen planfaglige merknader til saken. Vi avventer planutkastet. Kulturminnefaglig uttalelse: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. også kml 8.4. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene oppdager hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8, 2. ledd. Dette pålegget må videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner eller kulturminner under vann. Når det gjelder slike kulturminner, viser vi til egen uttalelse fra hhv. Sametinget og NTNU Vitenskapsmuseet. Kommentar: Det er ikke registrert kulturminner i området. Ved evt. funn følges normal prosedyre. 13

14 Statens vegvesen NVE Sametinget Vi viser til oversendt varsel om oppstart av planarbeidet datert 13. april Statens vegvesens uttalelse til reguleringsplan Haugtun Sparbu i Steinkjer kommune Vi viser til oversendt varsel om oppstart av planarbeid datert 13. april Det settes i gang arbeid med utarbeidelse av reguleringsplan for "Haugtun". Området er tidligere regulert til boligformål med eneboliger. Formålet med planen er å legge til rette for fortetting med tanke på boliger i området. Statens vegvesen uttaler seg som vegadministrasjon for riksveg på vegne av staten, som vegadministrasjon for fylkesveg på vegne av fylkeskommunen eller som sektoransvarlig på vegne av staten. Vi har følgende kommentarer: Det er positivt at det legges opp til mer effektiv arealutnyttelse. Vi forutsetter at adkomst til området knytter seg til eksisterende adkomst via kommunal veg til fv Vi har ellers ingen øvrige kommentarer til planoppstart. Kommentar: I samråd med Statens vegvesen er avkjørsel fra søndre del av tomta (B1 og B2) flyttet slik at denne går direkte til Fv Dette reduserer intern trafikk betydelig. Området er oversiktlig og avkjørsel skal utføres iht. vegvesenets normer. Viser til varsel om oppstart av planarbeid. NVE er forvaltningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. NVE skal som høringspart bistå kommunen med opplysninger, råd og veiledning innenfor disse temaene, og hvordan dette kan vurderes og innarbeides i planer etter plan- og bygningsloven. Vedlagt følger en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. For å lette høringsprosessen ber vi om at det kommer tydelig frem av plandokumentene hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til rm@nve.no. Kommentar: Sjekkliste er brukt i planarbeidet. NVE tilskrives i høringsrunder. Sametingets uttalelse til varsel om oppstart - Reguleringsplan for Haugtun gbnr 29/23 og 31/11, Sparbu - Steinkjer kommune Vi viser til deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: 14

15 Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget oo fylkeskommunen omgående, jf. lov 9, juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml,) $ I annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml,) S 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan blant annet være bygninger, hustufter, gammetufter (sirkulære flater, ofte med steinsatt ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 m rundt kulturminnet, jf. kml. $$ 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Minner om at kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Kommentar: Ingen kommentar. Steinkjer kommune VA: Naboer: Naboer: Kan ikke se at dette vil utgjøre noen kapasitetsproblemer på vårt nett. Kommentar: Ingen kommentar. Planarbeid/ ny reguleringsplan Haugtun. Vi viser til deres brev av og vil med dette opplyse om at vi har sterke innvendinger om å endre den eksisterende reguleringsplanen. Som det fremgår av salgsannonse gjeldende eksisterende hus, ønsker eier å endre reguleringsplanen for Gnr/Bnr 29/23 og 30/11, fra å gjelde bygging av enebolig, til å gjelde bygging av rekkehus. Vi stiller oss sterkt kritisk til den type fortetting av området som et rekkehus vil medføre. Eks. tap av utsikt, økt innsyn og økt ferdsel for omliggende eiendommer. Det medfører også vesentlig forringelse av verdien på tilstøtende eiendommer. Da vi anskaffet vår bolig, var det med utgangspunkt i eksisterende reguleringsplan - I enebolig på fremsiden av eksisterende bolig. Vi ser også på dette som ødeleggende for det eksisterende miljø, da med tanke på at det pr. i dag er kun eneboliger i nærområdet. (Vedlagt bilder som fulgte merknad). Kommentar: Ingen kommentar. 15

16 Ang. Gårdsnr/Bruksnr 29/23, 31/11 Sparbu. Hamremsgrensa 4. Sparbu (B1) Fradeling åker m/verneverdig garasje Viser igjen til tegningen av husfortettelse på Gårdsnr/Bruksnr 29/23, 31/11 Sparbu, ved Levanger Boligutvikling A/S, Rune Aardal (daglig leder) og Sweco. Vi vil understreke at vi er sterkt imot utbyggingsplanene til Levanger boligutvikling og Sweco på åker til 29/23 og 31/11, Hamremsgrensa 4 i Sparbu. Steinkjer kommunen har vedtatt lav bebyggelse dvs. en til en og en halv etasje. Vi ber igjen om at kommunen ser på dette forslaget som ødeleggende for Sparbu Grendsenter. Vi som grenser mot eiendommen vil presisere den alvorlige inngripende dette vil ha på et gammelt og etablert nabolag, og kan ikke godta en slik dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Sparbu grendesenter. Vi mener dette bryter fundamentalt med områdets helhetlige plan. Henviser til 2 punkt 5.1 om tillat tomteutnyttelse på 35 % for området B1, som Haugtun er en del av. Viser til 1 punkt 7 om at det ikke foreligger grunnlag for dispensasjon fra reguleringsplanen, ut ifra vårt syn. Dermed bryter utbyggingsplanene med 2 punkt 1. i reguleringsplanen, da det ikke finnes hus i to etasjer i området. Vi går inn for Steinkjer kommunes egen reguleringsplan for Sparbu Grendsenter Med siste vedtak fra 28/ og ber Steinkjer Kommunen om å holde seg til den. Kommentar: Det er ikke snakk om en dispensasjon, men en omregulering av området. Alle merknader følger vedlagt. 16