NR Arbeidsmiljøet under lupen s Vevsprøve 1707 s. 20 Frå papir til pasient s. 3 Tilbake til arbeidslivet s. 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR1 2006 Arbeidsmiljøet under lupen s. 8-14 Vevsprøve 1707 s. 20 Frå papir til pasient s. 3 Tilbake til arbeidslivet s. 6"

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR Arbeidsmiljøet under lupen s Vevsprøve 1707 s. 20 Frå papir til pasient s. 3 Tilbake til arbeidslivet s. 6

2 En god Redaksjon arbeidsdag Linda Anette Hilland Redaktør / journalist / foto Et godt arbeidsmiljø er et viktig fundament for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Det optimale er at hver og en de ansatte i Helse Bergen skal ha en god arbeidsdag fylt med meningsfylte oppgaver, gode samarbeidsforhold, godt sosialt felleskap og hensiktsmessige lokaler og utstyr. I en travel hverdag med blant annet bygg som er overfylte, tidspress, korridorpasienter og etiske og faglige dilemmaer, er det ikke alltid lett å få til dette. Noen tøyer nok også innimellom strikken lengre enn godt er. God Vakt!-rapporten fra Arbeidstilsynet skriver at arbeidsmiljøet vårt lider under at det er et misforhold mellom oppgaver og ressurser. Dette er dessverre noe mange er altfor godt kjent med. Likevel var det viktig for Helse Bergen at Arbeidstilsynet hadde en slik grundig gjennomgang av hvordan vi egentlig har det på jobb. Det er positivt at Arbeidstilsynet har valgt å se på arbeidsforholdene i helseforetakene. På den måten blir vi mer bevisst på hvordan vi har det vi hverdagen, og får en ekstra påminnelse om å gjøre noe med det. Vi har alle et ansvar for hvordan vi har det på jobb. Mye av det som blir påpekt i rapporten prøver vi kontinuerlig å gjøre noe med. Det gjøres mye godt HMS-arbeid både sentralt og på mange avdelinger. Men det er ikke alt vi kan få gjort uten å få bedre rammebetingelser. Vi har forbedringspotensiale på mange områder, derfor er det viktig at lederne har et aktivt forhold til HMS-arbeid. Alle ledere skal nå ha et to dagers kurs i systematisk HMS-arbeid. Dersom vi kan få tanken på et godt arbeidsmiljø vevd inn i hverdagsrutinene våre, tror jeg mye er vunnet. Men det forutsetter at verneombud og leder har et tett samarbeid. Det er mange negative forhold som omtales i God Vakt!-rapporten. Men vi må ikke glemme alt det positive som også er kommet frem. Mange fremhever et godt sosialt miljø. Dere har en unik vilje til å stå på for pasientene. Dere gjør en kjempejobb. Men midt oppi travelheten er det viktig at dere tar vare på dere selv og hverandre. Slagordet vårt er - Alt handler om mennesker - og det betyr ikke bare pasientene. Ansatte som trives har store muligheter til å gi et enda bedre tilbud til pasientene. Anne Kverneland Bogsnes Administrerende direktør Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Informasjonsrådgiver Linda Anette Hilland Redaksjon: Linda Anette Hilland & Ole-Christian Amundsen E-post: Telefon: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Media Bergen Trykk: Molvik Grafisk Opplag: Forsidefoto: Getty Images Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2006 Mona Høgli Ansv. redaktør Frilansere Silje Midttun

3 Det blir lenge å vente. Anette Styrmoe prøver å informere pasientar og pårørande på Akuttmottaket så godt ho kan. FRÅ PAPIR TIL PASIENT Akutten sine argusauge Tekst: Silje Midttun Foto: Ole-Christian Amundsen Medan det blir mindre papir, blir det stadig fleire pasientar på Haukeland Universitetssjukehus. Difor går helsesekretær Anette Styrmoe rundt på Akuttmottaket med eit omsorgsfullt blikk på pasientane som ventar.

4 FRÅ PAPIR TIL PASIENT Før sat Anette ved datamaskina heile dagen og skreiv innkomstjournalar til øyeblikkeleg-hjelp pasientar. Det gjer ho framleis, men Anette har også fått heilt nye oppgåver. Fleire kveldar i månaden jobbar ho med pasientomsorg i Akuttmottaket. Omsorg i ventetida Anette trillar inn ei eldre kvinne i rullestol og hjelper henne over i ei seng. Det er mandag kveld og Akuttmottaket kokar. Åtte senger er køyrd saman til eit slags køsystem der ingen av pasientane heilt veit kva kønummer dei har. Anette blei hanka inn før arbeidsdagen hennar byrja. Alle undersøkelsesromma er opptekne. Telefonar kimer medan sjukepleiarar flaksar gjennom gangane, kastar eit granskande blikk på oversiktstavla over pasientane og forsvinn bak lukka dører. Anette kjem tilbake med eit teppe som ho brer over den eldre kvinna. Ligg du bra no? Ja, dette var varmt og godt. Anette går til det venterommet der 16 pasientar og pårørande venter på å rykke fram i køen. Ho tek seg ein prat med alle og melder tilbake til sjukepleiaren som prioriterer pasientane. Ein vond arm, eit vondt hovud. Dei andre klarer seg førebels greit. Anette er sjukehuset sitt andlet på Akuttmottaket denne kvelden. Ho er den som prøver å sjå alle medan dei ventar på ledige legar og sjukepleiarar. Kontorfaget i endring Helsesekretær er eit eige fag med autorisasjon. Akuttmottak har eit stort, døgnope sekretariat som skriv journalar og operasjonsbeskrivingar. Det siste året har IT-investeringar som til dømes elektronisk journal og digital diktering vist resultat. - Vi har fått eit Akuttmottaket må styrkast! papirlite sjukehus med mindre logistikk kring pasientdokumentasjonen. Fokuset kan difor flyttast frå papirbehandling til pasientomsorg, seier Marie Berland, kontorleiar ved Akuttmottaket. - Det vert stadig viktigare å utnytta ressursene me har i sjukehuset på best mogeleg måte for pasientane, legg Berland til. På Akuttmottaket har sju av sekretærane utdanning som helsesekretær, tre av desse arbeider i mot- Korleis går det? Helsesekretær Anette Styrmoe går rundt i Akuttmottaket med omsorg i blikket. taket i tillegg til dei vanlege sekretæroppgåvene. Stort trøkk på akutten Ordninga starta i oktober i fjor med at ein helsesekretær jobba i Akuttmottaket mandag og torsdag. Frå nyttår blei tiltaket utvida også til tirsdag. Ressursane er sett inn på dei dagane og tidspunkta då ein veit at det er travlast på akutten. - Akuttmottaket må styrkast, konstaterer avdelingsleiar Jorund Liland. Trøkket er ofte stort og ventetida kan bli lang. Pasientane som ikkje havnar i akutt- eller hastekategorien, kan bli sitjande i timesvis utan å få tilstrekkeleg informasjon. - Nokon kan nok lure på om vi har gløymt dei. Det er ikkje godt nok, seier Liland. Det er desse pasientane helsesekretæren særleg skal halda eit auge med. Anette skal høyre korleis dei har det, svare på spørsmål, følge på toalettet om dei treng hjelp, kontrollere puls og blodtrykk, finne drikke til dei tørste og seng til dei utslitne. - Informasjon er viktig. Hastegraden kan også endra seg, og då er det viktig at nokon har oversikta, seier Liland. Bindeleddet Anette festar eit plastarmband på den eldre kvinna som kom inn i byrjinga av vakta. Eg skal ta blodtrykket på deg. No blir det litt ubehageleg når mansjetten bles seg opp. Var det høgt? Nei då, blodtrykket var heilt fint. Tusen takk skal du ha. Anette, kan du ta eit trykk på denne pasienten før vi sender han til kirurgen? Ein pårørande til nabopasienten løfter forsiktig handa for å fanga merksemda hennar. Kan ho få litt tørkepapir? Anette nikkar med eit smil og er snart tilbake med papiret. Ei ung jente går mot toalettet med krum rygg og held seg til magen. Ei eldre kvinne kastar eit trist blikk mot ektemannen, som svarar med å stryka ho over handa. Eg skulle hatt ein telefon. Du skal få låne ein trådlaus. Finst det ein brusautomat her? Ja, eg skal følge deg. Har du eit pappkrus? Ja, ein liten augneblink. Unnskyld, kan du ta tingene mine i ein pose? Ja. Anette, kan du hjelpe meg her? - Helsesekretærane er bindeleddet her i Akuttmottaket når det er stort trøkk. Då klarer ikkje vi ha full oversikt. Det er ei stor hjelp, seier ein av sjukepleiarane på vakt. 4

5 Pasientane strøymer inn og det er full aktivitet i vaktbua på Akuttmottaket. Sjukepleiar Sveinung Rotnes oppdaterer Anette om nyankomne pasientar. Frigjer ressursar Heile skrivetenesta på Haukeland Universitetssjukehus er inne i ein omstillingsprosess. Frå 1. februar samlast sekretærar frå tre avdelingar samlast i eit sentralt dokumentsenter på Kronstad. Om erfaringane blir gode, skal ordninga utvidast i løpet av året. I så fall blir berre det meir pasientnære arbeidet som resepsjonsarbeid, poliklinikkarbeid og postsekretærarbeidet igjen på Haukeland. Akuttmottaket har teke helse- Det er viktig at vi ikkje beveger oss inn i sjukepleiefaget sekretærarbeidet endå eit steg nærmare pasientane. Marie Berland og Jorund Liland kjenner ikkje til andre sjukehus i landet som har gjort det same. Dei har også på sikt planar om å utvide ordninga til fleire daglege skift. Då kan oppgåvene utvidast til å klargjere unders ø k e l s e s r o m m a mellom kvar pasient og å halde skyljeromma i orden. Det vil frigjere sjukepleiarressursar til pasientretta arbeid. - Det er viktig at vi ikkje beveger oss inn i sjukepleiefaget. Helsesekretæren er ikkje i Akuttmottaket i staden for ein sjukepleiar, men i tillegg til, presiserer Marie Berland. Godt motteke blant sjukepleiarane Helsesekretærane har blitt ein integrert del av arbeidsmiljøet i Akuttmottaket. Ei evaluering i desember, viste at tiltaket er godt motteket blant sjukepleiarane. No tør eg å møte blikket til pasientane når eg går forbi, var ei av tilbakemeldingane. - Eg trivst veldig godt. Her får eg bruke litt av meg sjølv. Eg prøver å hindre at pasientane ventar utan å vite kva som skjer og at ingen blir sittande å ha det veldig vondt utan at sjukepleiarane får beskjed, seier Anette og går bort til den eldre kvinna som har venta sidan ho kom på vakt i ettermiddag. Og du ventar og ventar. Ja, må eg vente endå lenger? Ja, eg tør nesten ikkje sei det, men du må diverre det. Har du vondt? Nei, det går bra. Eg ligg godt, svarar kvinna og smiler tappert. - Som pårørande opplever eg henne som eit funn for dette mottaket, seier kvinna som sit ved sengekanten og nikkar mot Anette. - Så roleg, snill og hjelpsam. Det er fantastisk å observere. Tips redaksjonen i Hospitalet! Skjer det noe nytt og spennende på din avdeling? Tips oss på FRÅ PAPIR TIL PASIENT Ikke noe å være redd for -det er vi som har laseren Landåstorget, , Kvelds- og lørdagsåpent Voss, Norheimsund,

6 PSYKIATRI Psykisk sjuke tilbake til arbeidslivet Helse Bergen blir sammen med Bergen kommune først i Norge med å utdanne medarbeidarar innanfor psykiatrien som sjølve har brukarbakgrunn. Tekst: Silje Midttun Foto: Ole-Christian Amundsen - Meininga er at folk med psykiske plager skal få høve til å bruke sine erfaringar på ein positiv måte, seier prosjektleiar Jens Jacob Lund. Han er psykiatrisk sjukepleiar og har erfaring med ulike tiltak for psykisk sjuke. Blant anna leia han Amalie Skrams hus under oppstarten. Prosjektet Medarbeidarar med brukarbakgrunn er i oppstartsfasen og skal drivast av Alf AS, Senter for arbeidslivsforberedelse, eit aksjeselskap under Bergen kommune. Stammar frå USA Tiltaket kjem frå USA. England har også lang erfaring med medarbeidarar med brukarbakgrunn eller MB-ar som dei blir kalla. Her i Norden er Århus i Danmark aleine om å ha ei slik utdanning. Dei har uteksaminert MB-ar i fem år. No kjem Norge etter. Først med Bergen kommune, men i haust set også Bærum kommune i gang. Utdanninga i Bergen vil ta imot 15 elevar og byrjar i april. I åtte månader vil elevane veksla mellom teoriblokker og praksis ute i dagsenter eller bufellesskap i kommunen eller ved distriktpsykiatriske senter Tiltaket kan avdramatisere det å vere eller sjukehusavdelingar i Helse Bergen. Helge Jordahl, leiar for kompetanseeininga i psykiatrisk divisjon i Helse Bergen, skal ha ansvar for den teoretiske undervisninga som vil ta for seg sjukdomslære, lovverk og teieplikt, roller og grenser og det å lære å bruke brukarefaringa på ein positiv måte. I slutten av kurset skriv alle ei oppgåve. Utdanninga er gratis og deltakarane får eit diplom, men inga formell godkjenning. Arbeid aukar livskvaliteten Det viktigaste opptakskravet er at ein er eller har vore psykisk sjuk. Personar i ein akutt sjukdomsfase kan ikkje delta. Elevane må også ha eit avklart forhold til sin eigen sjukdom. - Det er ei føremon å ha yrkeserfaring slik at ein kjenner sin eigen kapasitet og greier å fungere i rutiner. I tillegg er det ei føremon at dei har vore stabile ei stund, seier Lund. Opptrappingsmidlar frå Psykiatriplanen finansierer utdanningsprosjektet, som først og fremst er eit arbeidsmarknadstiltak for å få menneske med psykisk sjukdom tilbake i arbeidslivet. psykisk sjuk Dei skal vere rollemodellar Vere rollemodellar Medarbeidarar som har brukarbakgrunn, tek også med seg ein ny dimensjon inn i behandlinga av psykisk sjuke. - Dei skal vere rollemodellar og gje håp til dei sjuke. Den som sjølv har opplevd psykisk sjukdom, er den som er best i stand til gje gode råd, seier Lund. Dei nærmaste månadane skal han reisa rundt i psykiatrien i Bergen for å skaffa praksisplassar til elevane. Han er overbevist om at også personalet vil veksa på prosjektet. - MB-ane vil ha andre vinklingar og kan stille kritiske spørsmål. Det er bra for psykiatrien, trur prosjektleiaren, som vonar at tiltaket også kan avdramatisere det å vere psykisk sjuk. - Det er ikkje alltid eit stort skilje mellom frisk og sjuk, men ein glidande skala som me alle beveger oss langs. Psykisk sjuke er ikkje ei einsarta gruppe, kommenterer Lund. Vik unna psykisk sjukdom Han besøkte nyleg prosjektet i Århus. Erfaringane er gode. Av 70 uteksaminerte danske elevar, er 54 tilbake i arbeidslivet. I mange tilfelle er det snakk om mindre deltidsjobbar, men for den enkelte er det likevel ein siger. - Utdanninga gjev ingen garanti for 6

7 Helge Jordahl, leiar for kompetanseeininga i Psykiatrisk divisjon, skal ha ansvaret for den teoretiske undervisninga i prosjektet. vidare jobb. Helse Bergen og Bergen kommune må ta ansvar for å nytte seg av desse ressursane i ettertid. Vi kan ikkje pålegge dei det, kommenterer Lund. Han meiner folk veit lite om psykisk sjukdom og berre høyrer dei ekstreme historiane. Difor er arbeidsgjevarar ofte meir redde for å ta inn ein medarbeidar som slit med angst, enn ein som slit med dårleg rygg. Men det er ikkje nødvendigvis slik at psykisk sjukdom fører med seg fleire sjukemeldingar enn fysisk sjukdom. Svært mange psykisk sjuke fungerer veldig bra mesteparten av tida. - Nokon steiler nok litt av dette prosjektet, men det er jo ikkje revolusjonerande på nokon måte. I rusomsorga har ein lenge brukt medarbeidarar med brukarbakgrunn, seier prosjektleiar Jens Jacob Lund. Positiv til prosjektet - Vi treng å styrke bevisstheita om brukarperspektivet og brukarerfaringa. I den grad dette prosjektet kan bidra til det, er det bra og ein viktig del av kompetanseutviklinga hos oss, seier Bjarte Stubhaug (bilete), ass. divisjonsdirektør ved Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen. Psykiatrisk divisjon stiller seg positive til prosjektet og ser at det kan tilføre psykiatrien ein viktig tilleggskompetanse. Samstundes vil prosjektet føre med seg utfordringar både i forhold til kompetanseoppbygging og tilrettelegging av arbeidsoppgåver for deltakarane i prosjektet.. - Det blir ein balansegang mellom at det skal vere fagleg spennande og meiningsfylt for deltakarane og at vi skal oppretthalde god kvalitet på tenestene våre. Vi må få til begge deler, seier Stubhaug. Om ein kan klare å skape varige arbeidsplassar i ein vanskeleg budsjettsituasjon, kan han ikkje svare på no. 7

8 ARBEIDSMILJØ God vakt... eller? HMS-leder Mariet Ringstad har selv vært inspektør i Arbeidstilsynet i ti år. Nå har hun under ett år på seg for å kartlegge svakheter og utarbeide tiltaksplaner etter den nådeløse kritikken fra hennes tidligere arbeidsgiver. 8

9 Overskrifter som Arbeidstilsynet refser Haukeland, Strykkarakter til Helse Bergen og Medisinsk avdeling er et katastrofeområde sto på trykk i landets aviser etter Arbeidstilsynet hadde presentert resultatet av ti måneders kartlegging av arbeidsmiljøet på totalt 38 enheter i Helse Bergen. Arbeidstilsynet har varslet om seks omfattende pålegg, som Helse Bergen hadde frist på til å uttale seg om innen 6. februar. Nå venter Ringstad på de endelige påleggene som helseforetaket må rette opp innen 1. desember i år. Etterlengtet - Jeg synes det var på tide at Arbeidstilsynet kom på inspeksjon i Helse Bergen. God Vakt!- rapporten setter ord på det vi lenge har visst, at den gamle bygningsmassen og innsparingene de siste årene har ført til et veldig stort press på arbeidsmiljøet, sier Ringstad. Etter tre år som HMS-leder i Helse Bergen mener Ringstad at en av de største utfordringene er at de ansatte har et så stort fokus på pasienten at de glemmer arbeidsmiljøet. - Det er kjempeflott og en selvfølge at vi har fokus på pasienten, men når vi ikke klarer å se sammenhengen mellom godt arbeidsmiljø, nærvær og kvaliteten på tjenester, blir mye feil. Pasienter har det bedre, dersom de ansatte har et godt arbeidsmiljø. Det er logisk, men vi tenker ikke alltid over det når vi har det travelt. Godt arbeidsmiljø gjør at vi er mindre syk og yter mer, mener Ringstad. Kurs i HMS-arbeid Selv om hovedvekten av kritikken fra Arbeidstilsynet går på at det er et stadig større sprik mellom oppgaver og ressurser, er det likevel mye vi kan gjøre uten nødvendigvis å få tilført mer penger, påpeker hun. - Vi har jobbet mye de siste årene med opplæring av forflytningsteknikk for å få ned sykefraværet i forhold til belastningslidelser. Dette har hatt effekt. Mye kan bedre seg med økt samarbeid mellom verneombud og hver enkelt leder rundt på avdelingene. Et av påleggene fra Arbeidstilsynet er at alle ansatte Hvordan være leder på en effektiv måte? og ledere skal ha tilstrekkelig kunnskap om HMS-arbeid. Derfor har Foretakets Arbeidsmiljøutvalg (FAMU) bestemt at alle lederne i Helse Bergen skal ha et to dagers kurs i systematisk HMS-arbeid. - Dette vil rette oppmerksomheten mot arbeidsmiljøet og øke medvirkning for verneombudene, slik at en ikke bare tar tak i det i prekære situasjoner, men har fokus på arbeidsmiljøet i de daglige rutinene. Når det gjelder kartleggingen av oppgaver, ressurser og tidspress, som er et pålegg, har vi en stor oppgave foran oss. Hvordan skal vi for eksempel kartlegge tidspress på de forskjellige avdelingene? Opplevelse av tidspress er jo så utrolig individuelt. Men vi skal nok få det til. Jeg har roen, sier Ringstad. Bedre organisering HMS-avdelingen vil utarbeide enkelt kartleggingsverktøy til Medisinsk avdeling og andre avdelinger med overbelegg, som kan gjøre det litt lettere å arbeide med korridorpasienter når foretaket ikke kan unngå dem. For eksempel må sengene og nattbordene være enkle å manøvrere. Opplæring og bevisstgjøring i gode arbeidsvaner er stikkord her. Hun tror det er en del som kan bedres med å ta tak i organiseringen av de forskjellige avdelingene. Selv om en del skriker etter økt bemanning med all sin rett, kan ting løses ved hjelp av bedre organisering. Mange avdelingssykepleiere og andre ledere har fått utvidet ansvar og flere administrative oppgaver. Det er derfor behov for en opplæringspakke som hjelper dem til å lede på en effektiv og god måte. - Men så lenge budsjettet er som det er, er det lite vi kan gjøre med noe av hovedproblemet, de bygningsmessige utfordringene. Kartleggingen av de fysiske forholdene som Helse Bergen skal gjøre i år, vil sette fokus på behovet for ombygginger som vil gi bedre tilrettelegging av arbeidsplassene. Den vil dokumentere enda bedre, overfor myndighetene at Helse Bergen må få midler til å opp- gradere foretaket til akseptabel standard Likevel ser jeg lyst på fremtiden. Arbeidsmiljø er heldigvis noe som både de ansatte og ledelsen tar på alvor, sier Ringstad. God Vakt! Fakta * God Vakt! er en kampanje for å inspisere arbeidsmiljøet på norske sykehus. Kampanjen er landsomfattende og omfatter sykehus i alle de fem helseregionene, og dekker både psykiatri. I alt er 38 einingar i Helse Bergen inspisert. * Kampanjen setter fokus på fem områder. 1) Organisering, kultur og teknologi. 2) Omstilling. 3) Psykiske og sosiale belastninger 4) Ergonomiske belastninger 5) Kjemisk og biologisk helsefare. * Arbeidstilsynet har gjennomført totalt 800 tilsyn på norske sykehus. Og konklusjonen er relativ klar. Forholdet mellom oppgaver og bemanning er mest problematisk for de ansatte. Det er her det er mest behov for forbedringer. * Det gjelder også Helse Bergen som innen 1. desember 2006 må kartlegge og utarbeide tiltaksplaner for å bedre arbeidsmiljøet. Helse Bergen fikk totalt seks omfattende pålegg fra Arbeidstilsynet. * Helse Bergen hadde frist til å uttale seg om påleggene innen 6.februar. Nå ventes de endelige påleggene som Helseforetaket må gjennomføre innen 1.desember * Innen 1. april vil Arbeidstilsynet ha møter med ledelsen i hver enkelt av våre fem helseregioner for en oppsummering og for å se om det er fellestrekk man kan gjøre noe med. 9

10 Tone er på veg for å mate ein av dei sengeliggande pasientane. ARBEIDSMILJØ - Ikkje akkurat katastrofeområde Arbeidstilsynet kallar Medisinsk avdeling ved Haukeland for eit katastrofeområde. Det er ei skildring sjukepleiar Tone Lyssand ikkje kjenner seg heilt igjen i. Ho opplever at ho har tid til å vere kreativ på post 8. Tekst og foto: Silje Midttun Klokka er Det første Tone Lyssand må gjere når ho går på vakt, er å ringe rundt etter ein nattevakt. Den eine pasienten ho skal overta er aktivt suicidal og må ha vakt på rommet heile døgnet. Etterpå går ho ein runde på sengeposten for å helse på dei fire pasientane ho har ansvar for i kveld. Katastrofeområde Oppslagstavla på vaktrommet er dekorert med kort sendt frå sydlegare strøk, helsingar frå studentar som har vore på utplassering, meldingar til dei tilsette, menyen til Peppes og eit avisutklipp frå BT. Medisinsk avdeling er et katastrofeområde Arbeidstilsynet kom med den karakteristikken etter at dei i fjor gjennomførte ei satsing retta mot arbeidsmiljøet i sjukehusa. Rapporten om Helse Bergen slo fast at korridorpasientar er det normale. Medisinsk avdeling har eit belegg på 115 prosent i snitt, medan bemanninga berre ligg på 85 prosent. Periodar med sjukemeldingar forverrar situasjonen. Med bakgrunn i egne observasjoner og gjennom samtalene fortoner sengepostene ved medisinsk avdeling seg som et katastrofeområde for de ansatte og deres muligheter til å håndtere den økende pasienttilstrømningen. De ansatte opplever situasjonen svært belastende og gir uttrykk for at de er slitne og til dels desillusjonerte. Sitat frå Arbeidstilsynet sin rapport. Utreiingspost - Vi har eit bra arbeidsmiljø på post 8, fortel Tone. Ho har tidlegare jobba i det på poster der trykket var tøffare med mange og dårlege pasientar. - Eg turde ikkje møte blikket til pårørande i gangen fordi eg var redd for at dei skulle stoppe meg og spørre om noko. Det hadde eg slett ikkje tid til, fortel ho. Vaktene på post 8 kan også vere kaotiske, men då er det oftast på grunn av ein særskilt krevande pasient. Post 8 skal avlaste Hjerte-, Lunge- og Infeksjonsavdelingane samt resten av Medisinsk avdeling. Men posten skal også ta imot suicidale pasienter, alkoholikarar som har gått i delirium og narkomane som har fått sår og infeksjonar.

11 Kan gje det vesle ekstra Fire sjukepleiarar og ein hjelpepleiar er på vakt i kveld. Sjukepleiarane har ansvar for fire pasientar kvar. Denne måten å organisere arbeidet på blir kalla primærsjukepleie. Post 8 skårer høgt på denne arbeidsforma både i form av nøgde pasientar og pårørande og i form av eit godt arbeidsmiljø. - Arbeidet blir meir oversikteleg og du kan følge pasientane dine opp på ein skikkeleg måte, seier Tone, som er svært nøgd med ordninga. Den skapar også rom for kreativitet. For ei stund sidan hadde ho ein slagpasient på 90 år. Ein fascinerande flott mann, men som det verka uråd og nå inn til. Systra og nevøen formidla eit bilete av ein operaelskar og Tone lånte kassettspelar og operakassettar på biblioteket. - Når vi sette på musikken, byrja han å dirigere med den eine handa, fortel ho. Det var ein flott arbeidsdag. - På ein post som dette kan du gje det vesle ekstra. Eg føler at eg utrettar meir her. På ei travel avdeling har du ei ti på topp liste som du må stresse deg gjennom...summen av de ulike effektiviseringstiltakene har bidratt til et stort press på helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Mange strekker seg langt utover det som er helsemessig forsvarlig. God støtte fra kollegaer og ledere, hensynet til pasientene, stor lojalitet og høy etisk standard, synes å være viktige forklaringer til at sykehuset oppnår en akseptabel standard på helsetjenestene. Sitat frå Arbeidstilsynet sin rapport. Vi har eit bra arbeidsmiljø på post 8 Dårlege bygningar Tone Lyssand tek med seg kollega Ingrid Vonheim inn til ein slagpasient som nettopp har fått operert bort dødt vev frå eit liggesår. Sjukepleiarane må snu den eldre kvinna med jevne mellomrom. Kvinna deler eit trong, smalt rom med ein annan pasient. Det er vanskeleg å kome til på toalettet og den innerste senga kan ikkje trillast ut av rommet utan at den ytterste også blir fjerna. Romtilhøva er elendige både for pasientane og pleiarane. Post 8 lir like mykje under dei dårlege fysiske rammene som resten av huset. Vårt hovedinntrykk er at deler av foretaket bærer preg av å være utnyttet til bristepunktet, dette gjelder både de ansatte og de fysiske rammene.. det settes flere senger på rommene enn de er dimensjonert for, at undersøkelsesrom benyttes til sengerom og... Ikke minst blir korridorene fylt med senger og utstyr. Sitat frå Arbeidstilsynet sin rapport. Ein korridorpasient Tone tek med seg kaffe og eit fat med kaker inn til kvinna som er suicidal. Ho har fått besøk av syster si og sjukepleiaren vil skapa ein koseleg stemning på rommet, før ho går vidare til ein hjertepasient som er isolert på grunn av oppkast og diaré. Tilbake på vaktrommet får Tone beskjed om at ho må ta imot ein korridorpasient i kveld. - Når vaktleiar i Akuttmottaket og vår lege har sagt at vi skal ta ein pasient til, kan ikkje eg seie nei.. Når trykket blir stort elles på huset, smittar det over. Frå å vere ein post som absolutt ikkje skulle ha korridorpasientar på grunn av sucidale pasientar, må vi no rekne med to korridorpasientar, og det er noko som skjer oftare og oftare. Sykepleiergruppen er den største ansattgruppen i foretaket. Det stilles store krav til denne gruppen, både med hensyn til kompetanse og ansvar. De strekker seg lenger enn hva man kan forvente for å få jobben gjort. Denne gruppen har sterk faglig og sosial støtte i hverandre, og dette bidrar til et fellesskap som er støttende og godt. Likevel ser vi at dette medvirker til å opprettholde en mestringskultur det går på helsen løs for mange. Sitat frå Arbeidstilsynet sin rapport. Temperaturen stig Klokka er då korridorpasienten blir trilla inn. Ein eldre mann med høg feber. Først får han ligge i ein smal gang inn mot eit anna pasientrom og blokkerer delvis døra. Når legen går av vakt klokka 20, ryddar sjukepleiarane bort møtebord- og stolar på legekontoret. Fram til i morgon tidleg er det å rekne som eit pasientrom. Dei fem pleiarane har hatt ein halvtimes pause med salat frå kantina, elles har kveldsvakta gått i eitt. Ikkje slik at dei har sprunge fram og tilbake i korridoren med hjerta i halsen, men 13 middagsbrikker til sengeliggande pasientar er laga til, fleire av dei har blitt mata i ro og mak, medisinar er delt ut, blodprøvar til i morgon bestilt, pasientar snudd, hjertefrekvens sjekka og kveldsmat servert Det blir trongt på medisinrommet når fleire må bruke det samstundes. Her lagar Ingrid Vonheim og Tone Lyssand til medisin til sine pasientar.

12 ARBEIDSMILJØ Kreft post 1 - Delvis friskmeldt Krass kritikk fra Arbeidstilsynet og et høyt sykefravær. Noe måtte gjøres raskt for å bedre arbeidsforholdene på Kreft Post 1. Tekst: Linda Hilland Foto: Ole-Christian Amundsen For mange pasienter presses inn på for små rom, pleierne har ikke plass til å gjøre jobben sin, ti mennesker jobber på det vesle vaktrommet uten ventilasjon, personalet har bare ett wc på deling, rømningsveier tidvis blokkert, stor snublefare på posten. Utdrag frå Arbeidstilsynet sin rapport. Det manglet ikke på kritikk fra Arbeidstilsynet over de fysiske arbeidsforholdene ved Kreft post 1 under God Vakt! kampanjen i sommer. Det var mange forhold å sette fingeren på, noe de ansatte kjente så altfor godt til. - Det har jammen meg ikke vært lett for oss. De ansatte var virkelig overarbeidet. Det høres idiotisk ut, men vi hadde faktisk ikke tid til å spise lunsj eller snakke sammen. Samtidig jobber vi hovedsakelig med alvorlig syke pasienter, noe som gjør den fysiske og psykiske slitasjen ekstra stor. Jeg vet om ansatte som har våknet midt på natten, fordi de kom på en viktig ting de hadde glemt å gjøre, sier sykepleier og verneombud Elisabeth Dragsnes. Bedre plass Kreft post 1 ble tatt ut av God Vakt! og Helse Bergen fikk pålegg om å ta tak i problemene umiddelbart. Like etter nyttår var oppussingsarbeidet på posten i full gang, og nå har både ansatte og pasienter flyttet inn i en oppgradert post som blant annet har fått nytt gulvbelegg Jeg føler posten har fått et løft Victoria Iren Leirvik i Kenneth Eliassen AS maler nye farger på Kreft post 1. som gir mindre støy og færre belastningsskader og et etterlengtet ekstra toalett for personalet. Åtte heldøgnssenger er fjernet for å få bedre plass på pasientrommene, samtidig som to små toalettrom har blitt gjort om til ett stort bad. Store deler av posten er malt og rommene får straks nye gardiner og forheng. Gangen er for smal - Det snart hundre år gamle bygget innfrir ikke dagens krav til en moderne sykehuspost, sier HMS-leder Mariet Ringstad. Hun forteller at Helse Bergen har oppfylt mesteparten av påleggene på posten som Arbeidstilsynet har påpekt. Men det er fremdeles en del som gjenstår. Heisen må utbedres og v e n t i l a s j o n e n er for dårlig. Dessuten er gangen på posten er fremdeles for smal til å kjøre to senger gjennom samtidig. - At gangen er for smal selvfølgelig kritikkverdig i forhold til sikkerhet. Men dette kan vi ikke gjøre noe med før vi flytter over i den nye etasjen på Parkbygget som har byggestart i månedsskiftet mai/ april. Det forventes at etasjen er klar til prøvedrift i løpet av vinteren 2007, sier Ringstad. Verneombud Dragsnes ser uansett lysere på situasjonen enn på lenge. - Arbeidsforholdene har blitt mye bedre, selv om arbeidspresset er veldig høyt. Jeg føler posten har fått et løft og tonen blant de ansatte er bedre. Det går nok en stund før alle er friske igjen, men nå har ledelsen endelig gjort noe med de dårlige forholdene vi ansatte har jobbet under, sier Dragsnes. Reduksjon av senger Oppussingen har gjort at de ansatte har fått bedret sin arbeidssituasjon, men har dessverre ført til sengetallet på post 1 har gått ned fra 24 til 16 heldøgnsenger. - Reduksjonen forsøker vi å kompensere ved å gjøre en bruksendring på et rom, slik at man kan ha mellom 4 og 8 behandlingsplasser her. Dette betyr at pasienter kan komme til dagstuen på Kreft post 1 og få sin behandling, og antallet behandlingsplasser forsøker vi på den måten å opprettholde, sier Dragsnes. 12

13 Her er det godt å jobbe! ARBEIDSMILJØ Selv om de 110 ansatte ved Fysioterapiavdelingen er spredd utover hele Haukeland og Nordås, er det likevel få avdelinger som er så godt sammensveiset. Humor, flat struktur og åpenhet er noe av hemmeligheten bak et strålende arbeidsmiljø. Tekst: Linda Hilland Foto: Ole-Christian Amundsen Dette er så bra at det kan se ut som dere er i lykkeland, kommenterte en ansatt på Personal- og organisasjonsavdelingen til sjeffysioterapeut Else Sterndorff, etter en arbeidsmiljøundersøkelse fra 2003 der resultatene var forbløffende gode. I konklusjonen sto der blant annet; Gratulerer med et meget godt resultat. Dere bør prise dere lykkelig for at dere sammen har bygget opp et kjempegodt arbeidsmiljø: personlig sosialt og i en bedriftskulturell sammenheng. Sterndorff kjenner at hun blir litt provosert når man snakker om lykkeland, fordi det er slettes ikke slik Fysioterapiavdelingen vil bli oppfattet. Vel har avdelingen et av helseforetakets laveste sykefravær på 3,7 prosent, men de har også sine utfordringer. Det visste vi ingenting om Fysioterapiavdelingen er ikke som andre avdelinger på sykehuset. Den fungerer som en serviceinstitusjon som yter tjenester til mange av sykehusets somatiske avdelinger. Noen jobber i gamle hovedbygning, andre på Smerteklinikken, Kvinneklinikken, Barneklinikken, Nordås eller i etasjene oppover i Sentralblokken. Hvordan kan fysioterapeutene være så knyttet sammen, når de fysisk som avdeling ikke er det? - Vi legger vekt på at alle må bidra for å skape et godt arbeidsmiljø, og vi er opptatt av et tett og godt samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, sier sjefsfysioterapeut Else Sterndorff sammen med ass.sjeffysioterapeut Grete Ege Grønlund som har delgert ansvar for HMS-arbeidet. - Jeg tror noe av grunnen er at vi har gode informasjonssystemer. Vi har fellesmøter og alle får fyldige referat fra ledermøter. Dessuten har vi en nyhetsside på intranett som vi er ganske flinke til benytte oss av. Vi legger stor vekt på å ha en åpen kommunikasjon i avdelingen. Det visste vi ingenting om-kommentaren, hører vi svært sjelden, noe jeg tror er med på å underbygge felleskapsfølelsen. Alle blir inkludert og får informasjon om det meste, sier Sterndorff. I tillegg har fysioterapeutene mange faglige prosjekter som går på tvers av avdelingene, men som gjør at de får diskutert fysioterapi-relaterte temaer relativt ofte. Det er viktig 13

14 ARBEIDSMILJØ 5PÅ GANGEN Korleis opplever du arbeidsmiljøet på din arbeidsplass? Ingunn Angeltvedt Sjukepleiar Revmatologisk sengepost - Eg er veldig fornøgd med arbeidsmiljøet, det er ei god stemning mellom sjukepleiarar og pasientar. Hadde ikkje arbeidsmiljøet vore bra, hadde eg slutta for lenge sidan. - Humor er noe av hemmeligheten bak et strålende arbeidsmiljø, mener Else Sterndorff og Grete Ege Grønlund. da mange jobber alene som fysioterapeut på en avdeling. Skrev masteroppgave om arbeidsmiljø Sjeffysioterapeuten er svært bevisst på at arbeidsmiljøet er ikke noe man jobber med fra tid til annen. Fra jeg begynte her som sjeffysioterapeut for ti år siden, har jeg prøvd å jobbe med arbeidsmiljøet i alt jeg gjør, sier Sterndorff som selv skrev masteroppgave om sosial støtte i arbeidsmiljøet, hva har det å si for sykefraværet. Hun mener det er viktig å få frem det positive med å hjelpe hverandre i en travel hverdag. Dersom en er syk, er det sikkert mange som tenker; Hvorfor skal jeg bli straffet med mer arbeid fordi noen er syke? Vi prøver å snu det, og tenke at den ekstrajobben du gjør for en annen gir deg større innblikk og mer kompetanse. Flat struktur og humor Sterndorff sitter som regel alltid med åpen dør inn til sitt kontor. Avdelingen er ikke særlig hierarkisk oppbygd. En relativt flat struktur med 10 mellomledere som 14 Vi har ikke nedstøvede handlingsplaner er lite selvhøytidelige og har en stor dose med humor. Det som jeg tror betyr en del for arbeidsmiljøet er at mellomlederne også jobber klinisk. På den måten vet de hvor skoen trykker, sier hun. 91 % av de ansatte rapporterer humor på arbeidsplassen, Vi-følelse og forståelse for ens livssituasjon. Med hånden på hjertet har jeg ingen vesentlige kommentarer til forbedring når det gjelder organisasjonskulturen deres Sitat fra arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført i 2003 Griper fatt i problemene - Vi er en veldig fin gjeng, men jeg vil ikke at vi skal fremstilles som en problemfri avdeling. De to siste årene har vi fått mye mer å gjøre. Avdelinger etterspør mer enn vi kan levere, og derfor må vi klare prioriteringslister. Men det som gjør at vi, på tross av et høyt arbeidspress, klare rå holde den gode tonen på jobb, er at vi reagerer og tar tak i problemene etter hvert som de oppstår. Vi har ikke nedstøvede handlingsplaner liggende i en kontorskuff, poengterer Sterndorff. Kalle Haaland Portør Transportsentralen - Eg tykkjer arbeidsmiljøet er bra. Men ein må sjølvsagt ta eit tak for å få til eit godt samarbeid. Arbeidsmiljøet blir slik ein lagar det sjølv. Lars Reisæter Røntgenlege Radiologisk avdeling - Det er kjekt å vere ein del av teamet her på avdelinga. Ein føler ein blir sett pris på, noko som er viktig. Eg har kjekke, greie og snille kollegaer, og det er eit godt samarbeid mellom radiografar, hjelpepleiarar og legar. Reidun D. Andersen Avdelingssjukepleiar Revmatologisk sengepost - Eg har ikkje jobba her så lenge, men er veldig godt nøgd med arbeidsmiljøet ved avdelinga. Det er ein god tone blant sjukepleiarane, og eit godt tverrfagleg samarbeid. Vi er flinke til å hjelpe kvarandre. May Helen Lande Hansen Hjelpepleiar Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering - Vi har eit fantastisk arbeidsmiljø her på denne avdelinga. Mange av oss har jobba i lag i mange år og er trygge på kvarandre, men også dei nye glir godt inn i miljøet. Vi samarbeider godt tverrfagleg, har respekt for kvarandre sine fag og lærer av kvarandre.

15 TETT PÅ Lokkar fram både smil og musklar Tre minutt på ni tek Gunnvor Loven (34) reima på cd-spelaren over aksla og stegar raskt opp trappene til fjerde etasje. No er det rock n roll. Helga er over. Det er på tide å riste liv i dei tilsette ved Voss sjukehus. Tekst: Silje Midttun Foto: Ole-Christian Amundsen 15

16 TETT PÅ Armane opp og ned. Gå! Da e ein bra start på veko detta her. Kom an! Beina ut, sammen. Ut, sammen, kommanderer fysioterapeuten med eit smil. 23 hjelpepleiarar, sjukepleiarar, fysioterapeutar og kontormedarbeidarar har møtt opp. Det finst til og med ein mannleg overlege blant dei kvitkledde. Tre morgonar i veka står Gunnvor i gangen utanfor Kirurgisk avdeling og får fart på dei tilsette. Dei som vil, vel og merka. Fortsett å gå. Ned. Vis musklar. Kom igjen! Ho minner litt om ei sprudlande opplagt Synnøve Solbakken og lokkar fram både smil og musklar. No e me i gang! Etter ti minutt kan morgontrimmarane gå laus på dagens dyst med godt samvit. Sjefen kallar henne ein liten vulkan - Helsegevinsten er like stor om det er ti minutt her og der i løpet av dagen eller ein halv time om gongen. Mange brukar dessutan meir tid til trening enn naudsynt. Ein halv time er nok for å få helsegevinsten, fortel Gunnvor. Mange jern i elden Ho har jobba på Voss sjukehus i rundt ti år, og jobbar på alle avdelingar og med mange ulike pasientgrupper. Sjukehus er lite og oversikteleg. Difor veit ho kven alle tilsette er. Det gjer det også lettare å samarbeide tverrfagleg og lære av dei andre faggruppene. Til og med direktøren har oversikt over sine tilsette. - Me har ein fantastisk direktør. Eg trur han kan navnet på oss alle. Då eg kom tilbake frå fødselspermisjon kom han bort til meg i kantina og ynskte meg velkommen tilbake. Gunnvor blir sjølv lagt merke til på sjukehuset. Sjefen hennar, Steinar Mjeldheim, kallar henne ein liten vulkan. Ho har mange jern i elden både på og utanfor arbeidsplassen og engasjementet hennar er det mange som har bite seg merke i. Avdramatisere sjukdom Gunnvor er nyleg tilbake etter ein fødselspermisjon. Ein del av aktivitetane Morgonmøte på Fysioterapiavdelinga på Voss sjukehus. ho har drive tidlegare, har lagt nede i mellomtida. No er det på tide å dra dei i gang igjen. Dagens første oppgåve er difor å ta tak i treningstilbodet for hjertepasientar. - Det gjeld å avdramatisere sjukdommen noko. Hjertepasientar kan trene, men treng eit tilrettelagt tilbod slik at dei blir trygge. Ho har lang erfaring med akkurat det. Gunnvor driv også ein ryggskule på Voss for folk med ryggplager. Du er nesten unormal om du ikkje har ryggplager i løpet av livet. 80 prosent av oss får det. Der handlar det også mykje om å avdramatisere problema og få pasientane til å bli trygge i ein treningssituasjon. Gunnvor Loven har drive trening for pasientar med bekkenløsying i fleire år. Her er det Alvhild Bidne som må gjennom knallharde øvingar. 16

17 - Altfor mange som har plager forventar at andre skal gjere dei friske. Eg ser på meg sjølv som ein rettleiar. Pasientane må ta ansvaret sjølve. Gunnvor brenn for at alle må ta tak i si eiga helse og er oppteken av at det er mogeleg å leve eit bra liv sjølv om ein ikkje er 100 prosent frisk. TETT PÅ Tillit og kjemi Gjer du litt øvingar sjølv? spør Gunnvor og får Petra Prestegård til halda seg i sengekanten og strekka seg opp på tå ti gonger. Nei, eg er dårleg til det, innrømmer pasienten og får beskjed om at arket med øvingar må ligge framme og brukast. Gunnvor gjev kvinna krykkene og tek henne med seg ut i gangen for å øve å gå i trapper. Gå opp med den foten som ikkje er operert, så kjem den andre etter. Ja, dette var ikkje så vanskeleg. Eg må anbefale dei som har vonde å kne om å operere seg. Då avtaler me at du skal bli flinkare til å gjera øvingane. Sant? Jau, men no vil eg kvila litt. Ja då, no ska du få kvila. - Tilliten og kjemien med pasientane overgår det du skal gjere med dei. Pasientane må føle seg ivaretekne og trygge. Mange eldre - Mange byrjar på fysioterapistudiet fordi dei trur det handlar om idrett og trening. Når dei seinare kjem ut i kommunane for å jobbe, ser dei at det helst er eldre pasientar vi behandlar. Gunnvor held likevel på med vidareutdanning innanfor idrettsmedisin. - Idrettsmedisin kan brukast på alle pasientgrupper. Klokka i treningssalen er sju på elleve. Gunnvor grip fatt i tøylene på ein terapimaster. Ho har akkurat tid til tre minutt med trening. Alle på avdelinga er flinke til å gjere øvingar om dei har nokre minutt til overs. Gunnvor lener seg framover. - Det er knalltungt! Kom igjen! Det er måndag morgon og Gunnvor Loven set fart på dei tilsette ved Voss sjukehus med ein dose morgontrim. Gunnvor Loven undersøker ein pasient som har fått nytt kne. Møte med stortingsrepresentantar Fire minutt seinare er ho på veg opp trappa. No som tillitsvald for avdelinga. Stortingsrepresentantane frå Arbeiderpartiet, Dag Ole Teigen og vossingen Hilde Magnusson Lydvo, har hatt møte med administrerande direktør i Helse Bergen, Anne Kverneland Bogsnes, og sjukehusdirektør på Voss, Rolf Abrahamsen. No skal dei tilsette få koma med sine synspunkt i budsjettsaka. Synspunkt som politikarane skal ta med seg til Helseministeren. Me måtte spara inn 3,5 millionar før forrige budsjettforslag. Eit par millionar til utgjer mykje for oss som er så små. Me har vore inne i ein veldig positiv stim her på huset dei siste åra. Å byrje på igjen med nye aksjonar for sjukehuset, blir veldig slitsomt, slår Gunnvor fast. Ho var med på å få i stand møtet. Den lokale stortingsrepresentanten er ei god venninne og Gunnvor sende ein mail om budsjettsaka. - Me har jo hatt så mange rundar for å behalde Føden. Det er veldig uroleg for arbeidsmiljøet å alltid ha kniven på strupen, seier 34-åringen som også sit i sjukehuset sitt Arbeidsmiljøutval, i sin tredje periode. Ho likar å få med seg den administrative biten. - Det er ikkje så mange som vil slikt. Er du først inne, blir du sittande ei stund. Men det er spennande. Du lærer mykje og det er moro med heftige diskusjonar. Slavedrivaren To gonger i veka er Gunnvor på Føden og informerer nybakte mødre. I samarbeid med jordmødrene driv ho også opptrening på terapimaster for kvinner med bekkenløysing. - Det handlar om å få stabilitet. Det er jo veldig fancy no. Prinsippa er det same som i pilates, berre at vi har drive med det i alle år og kallar det noko anna. Pustar du? Ja. Har du kopla på alle små musklar i ryggen? På tampen av arbeidsdagen er Gunnvor slavedrivar. På matta ligg Alvhild Bidne som har slite med bekkenløysing sidan i sommar. Trening på terapimasteren krev kyndig rettleiing. Det er viktig at øvingane blir utført rett. Det skal ikkje gjere vondt. Gunnvor er oppteken av at trening alltid skal vera lystbetont. - Ingen treningsformer er betre enn andre. Det viktige er at ein trenar. Dei tillitsvalde på Voss sjukehus har møte med ap-politikarane Hilde Magnusson Lydvo og Dag Ole Teigen om budsjettsaka. 17

18 Møller Bergen AS Møller Bergen AS er Bergens største bilforhandler med 216 ansatte, og i 2005 ble det solgt i overkant av 3000 nye og brukte biler. Kvalitet, god service og kundebehandling står sentralt i vår virksomhet. Møller Bergen AS består av 3 ISO godkjente bilanlegg, og et bilskadesenter Møller Nesttun: Salg av Volkswagen personbiler, nyttekjøretøy og brukte biler. Verksted og delelager er åpent mandag torsdag fra kl 07:00 til 23:00 Møller Vest: Salg av Volkswagen personbiler, nyttekjøretøy og brukte biler. Åpningstider: Mandag - torsdag , fredag Audi Senter Bergen: Salg av Audi personbiler og brukte biler. Verksted og delelager er åpent mandag torsdag fra kl 07:00 til 23:00 Møller Bilskadesenter: Anlegget har lokalisering i Fyllingsdalen. Her utføres karosseriarbeid og lakkering. Åpningstider: Mandag - fredag Audi Tlf Volkswagen Tlf Volkswagen nyttekjøretøy Tlf Ønsker du å få vite mer om tilbudet vi har til ansatte i Helse Bergen, se på Helse Bergen sin intranett side eller ta kontakt med Møller Bergen AS. Helse Norge har valgt Rica Hotels Avtalen innebærer gunstige priser på overnatting og kurs-/konferanser på samtlige Rica hotell. Bonusopptjening på SAS Eurobonus eller Rica Kortet. Rica Travel Hotel Tlf.: I Bergen bor du på: Neptun Hotell Tlf.: Strand Hotel Tlf.: For andre destinasjoner kontakt: Rica Service Centre på: Tlf.:

19 Godt jobbet! Kjenner du en hverdagshelt? En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklusive Godt jobbet! -krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne medarbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. Januar Elin Grønbeck Kontorleder Medisinsk avd. Elin er alltid i godt humør og har alltid et oppmuntrende ord til sine ansatte. Legger forholdene til rette for at vi skal ha det bra. Første mandag i måneden lager hun i stand felleslunsj, noe som bidrar sterkt til samhold blant de ansatte. Elin står for nystekte vafler, glohopper, svupper og kaffe/te noe som alle vet å sette pris på. Elin står på for sine ansatte og er flink til å informere om alt som skjer på avd. Terskelen inn til kontoret er veldig lav og vi er alltid velkommen. Hun er alltid oppmerksom på dager og høytider og får oss alle til å føle oss spesiell. Vi ønsker at Elin skal bli hedret for sin innsats for oss ved kontorseksjonen, Medisinsk avd. slik at vi kan få gi litt igjen av det hun gir oss. Hilsen jentene på Dokumentsenteret, Lungebygget Kom i gang NÅ! Verdi 550,- Melder du deg inn t.o.m 28. februar får du*: Trendy treningsbag Halve administrasjonsgebyret rett inn på din SATSkonto Ansatte i Helse Bergen får kr 80,- i rabatt på ordinær månedspris fra S.A.T.S. Dokumentasjon på ansettelsesforhold må medbringes. *Gjelder ved kjøp av 12 mnd medlemskap. Adm. gebyr kr 149,- tilkommer. Gjelder ikke i kombinasjon med andre tilbud. 19

20 Når vevsprøven ligg i ein terning av parafin, held den seg inn i uendelegheita. FØLG VEVSPRØVEN Vevsprøve 1707 si lange reise Ventetida er uuthaldeleg når spørsmålet er kreft eller ikkje kreft. Men vevsprøven må ut på ei lang reise gjennom formalin og parafin, kulde og varme, før mikroskopet gjev svaret. Frå ein vevsprøve blir teken til prøveresultatet ligg i ein konvolutt, er det minst 15 personar som har vore involvert i kvar enkelt prøve. Mange er ikkje klare over den prosessen prøvane må gjennom. Det hender titt og ofte at avdelingsleiar for Avdeling for patologi, Steinar Aase, får utolmodige legar og sjukepleiarar på tråden som lurer på kor tid dei får svaret. Aase blir litt fortvila då. Det finst inga maskin som spyttar ut prøveresultatet. - Får svaret? Svaret er ikkje noko vi får. Det er noko vi lagar, presiserer han. Gastroenterolog Georg Dimcevski undersøker tarmen til pasienten med hjelp frå sjukepleiar Torill Vestly. Vev frå tjukktarmen Dag 1: Den krøller seg litt, men det er ein flott tarm, seier gastroenterolog Georg Dimcevski. Ja, sant det er. Det er ikkje første gongen kvinna på undersøkingsbenken blir coloskopert. Gjer det vondt? spør sjukepleiar Torill Vestly forsiktig. Ja, litt, kviskrar pasienten. Vi nærmar oss. Sånn, då er vi i botn, konstaterer Dimcevski. Tarmen ser litt annleis ut her, så vi tek ein biopsi, seier han og fører ei ørlita tang inn gjennom slangen og klip av to vevsprøvar frå tarmveggen. Ser det unormalt ut? Spesialsjukepleiar Gerd Granslo ber dagens fangst frå Medisinsk undersøkelse til labben på Avdeling for patologi. Bioingeniør Vivian Nguyen registrerer vevprøven vår. Den får biopsinummer spør kvinna. Nei, det ser ut som ein liten slimhinneforandring, avdramatiserer legen. Vevsbitane blir lagt i eit prøveglas med formalin for at dei ikkje skal rotne. Pasienten har hatt ulcerøs colitt, som er ei inflammatorisk tarmliding, i 14 år og har fem prosent auka risiko for å utvikle tjukktarmskreft. Difor blir desse pasientane følgt opp med undersøking av tarmen annakvart år. Prøve 1707 På slutten av arbeidsdagen tek spesialsjukepleiar Gerd Granslo med seg korga 20

21 FØLG VEVSPRØVEN Vevsprøve 1707 flyt i formalin før bioingeniørane på labben går i gang med arbeidet. med vevsprøvar opp trappa til Avdeling for patologi og leverer dei på laboratoriet. Bioingeniør Vivian Nguyen registrerer vevsprøven vår i datasystemet. Prøven får biopsinummer 1707 og ein strekkode før den havnar i kø blant føflekkar, blindtarmar, halve levrar, nyrer, eggstokkar og bryst. Ein gong kom ein heil finger. Ein annan gong ein cyste på 20 kilo. Ein testikkel på 1,2 kilo. For nokre månader sidan ein svulst på 25 kilo som ein pasient hadde hatt i mellomgolvet. Den var så enorm at det ikkje fanst store nok bøtter på operasjonsavdelinga. Tumoren blei boren opp på laboratoriet i eit vaskefat. Alle prøvane ligg i formalin for at dei ikkje skal rotne. Formalin trenger inn éin millimeter i timen. Større prøvar må difor ligge i mange dagar for at heile preparatet skal bli fiksert tvers gjennom. Ei natt med jomfrua Faglaborant Anne Sissel Flatjord tømmer vevsprøve 1707 ut på bordet framfor seg Her blir vevsbitane våre lagt i ei blokk, før dei går vidare til behandling i ei av framføringsmaskinane i løpet av natta. og legg den i ei blokk, ein liten, firkanta boks i kvit plast med formalin i botnen. Klokka blir dagens blokker lagt i kassettar og sett inn i jomfruene, tre store framføringsmaskiner som jobbar i nattas mulm og mørke. I løpet av ni nattestimar blir all formalin trekt ut av prøve 1707, som morgonen etter ligg og badar i parafin saman med 899 andre vevsprøvar av alle slag. 900 svar. Nokre svar vil snu livet på hovudet. Skapa redsel og sorg. Andre pasientar vil kunna pusta letta ut. Går aldri ut på dato Dag 2: Bioingeniør Hans Hadenfeldt tek kassetten med prøve 1707 ut av jomfrua og set den i ei støypemaskin. Vevsbitane våre har skrumpa inn og blitt fastare i løpet av natta. Med pinsett legg bioingeniøren dei over i ei lita støypeform av metall som blir fylt med flytande parafin. Overbioingeniør Mette Eek-Larsen framfor ei av framføringsmaskinane på labben. Etter ti minutt på ei kuldeplate har parafinen stivna. Vevsbitane våre ligg inni den vesle parafinterningen og er haldbar langt inn i uendelegheita. - Vi har ein kjempeflott gjeng på labben som har halvert den gjennomsnittlege svartida på vevsprøvar til ni døgn. Dei gjer ein stor innsats, seier Mette Eek- Larsen, overbioingeniør på Avdeling for patologi, histologisk seksjon. Labgjengen ser aldri pasientane, men prøver alltid å ha dei i tankane. Alle dei som ventar på eit svar kunne vore deira bror, deira mor, dei sjølve. Bioingeniør Hans Hadenfeldt støyper vevsbitane våre i parafin. Tynne spon av vev Parafinblokkene ligg på is før avdelingsingeniør Bendik Noranger legg dei under kniven. Blokkene må vere kalde, elles blir det som å skjere smør med ostehøvel. Nordanger fører kniven over parafinblokka med vevsprøve Snittet krøllar seg saman som eit lite sagspon. Det er i underkant av 1/5000 millimeter tjukt. Avdelingsingeniøren legg to spon på eit objektglas og dypper glaset i ei skål med varmt vatn. To tynne, små flak av prøve 1707 strekker seg ut og blir 21

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune

ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG. Årdal kommune ÅRSRAPPORT FRÅ KREFTOMSORG Årdal kommune 2011 Innhold 1.0 Kreftomsorga i Årdal... 3 1.1 Kreftsjukepleiar... 3 1.2 Nettverk for ressurssjukepleiarar... 3 1.3 Hospitering... 5 2.0 Plan vidare... 5 2.1 Kreftsjukepleiar...

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene

Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Om vestibularisnevritt

Om vestibularisnevritt svimmel - vestibularisnevritt - langvarig svimmelheit Om vestibularisnevritt Vestibularisnevritt er ein sjukdom i det indre øyret og er ei av dei vanlegaste årsakene til svimmelheit. Tilstanden kan bli

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer