År: Vandrings- og bestandsundersøkelser av ørret (Salmo trutta) i et sterkt regulert elveøkosystem i Telemark. Tittel:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "År: Vandrings- og bestandsundersøkelser av ørret (Salmo trutta) i et sterkt regulert elveøkosystem i Telemark. Tittel:"

Transkript

1 År: 2005 Tittel: Vandrings- og bestandsundersøkelser av ørret (Salmo trutta) i et sterkt regulert elveøkosystem i Telemark Forfattere/ Even Tranmæl/ Studentnr.: Lars Midttun/ Fagkode: 918 Oppgavetype: Masteroppgave Studiepoeng: 2*60 Studium: 2-årig masterstudium i natur-, helse- og miljøvernfag Konfidensiell: Nei Hallvard Eikas plass, 3800 Bø

2 FORORD Denne masteroppgaven er utført ved Høgskolen i Telemark (HiT) på institutt for natur-, helseog miljøvernfag. Rapporten tar for seg ulike fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi, i tidsperioden oktober 2003 til februar Miljøkoordinator Jostein Kristiansen i Statkraft Region Øst, kontaktet HiT høsten 2003, med ønske om at det gjennom en mastergradsoppgave, ble utført biologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undertegnede var interessert i å gjennomføre oppgaven og prof. dr. philos. Jan Heggenes (HiT) sa seg villig til å være veileder. Vi ønsker å rette en stor takk til dem. Vi ønsker også å takke Eva Thorstad og Finn Økland ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for støtte, interesse og hjelp til oppgaven. Videre rettes det en takk til Rodney Leek, Howard Parker, Per Chr. Hagen, Hans Petter Høie, Trond E. Lerstang og Tokke kommune. Sist, men ikke minst vil vi takke alle medstudenter og ansatte for en lærerik og morsom studietid. Forfatterne er ansvarlige for opplegg og gjennomføring av feltarbeidet. Undersøkelsen er finansiert av Statkraft SF. Bø i Telemark, juni Even Tranmæl og Lars Midttun

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 SUMMARY INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE RADIOTELEMETRI Metode og materiale Fangst og implantering Posisjonsbestemmelse Hjemmeområde og sammenligning av beregningsmetoder Vandringsavstander Vannføring og vanntemperatur Gjenfangst Resultater Merkestress Hjemmeområde og sammenligning av beregningsmetoder Vandringsavstander Vandring i forhold til vannføring og vanntemperatur Vandring i forhold til tid på døgnet Gjenfangst Diskusjon Hjemmeområde og sammenligning av beregningsmetoder Vandringsavstander Vandring i forhold til vannføring og vanntemperatur Vandring i forhold til tid på døgnet Merkestress Gjenfangst REKRUTTERING Metode og materiale Elektrofiske Vekst og bestandstettheter Resultater Vekst Bestandstettheter Diskusjon Vekst Bestandstettheter STORØRRET GYTEBESTAND, GYTELOKALITETER, OPPVANDRING OG GYTEVARIGHET Metode og materiale Driv Gytegropbeskrivelser Resultater Driv Gytegropbeskrivelser Diskusjon Driv Gytegropbeskrivelser KONKLUSJONER Radiotelemetri Rekruttering Storørret gytebestand, gytelokaliteter, oppvandring og gytevarighet LITTERATUR VEDLEGG... 81

4 Sammendrag SAMMENDRAG I Tokkeåi er elveøkosystemet uvanlig pga. reguleringsinngrepene som gir ekstreme variasjoner i vannføring. De nederste 3,8 km er sterkt påvirket av terskler (n = 17), mens den øvre 1 km er naturlig. Dette betyr at habitatene også er svært forskjellige. Vi ønsket å undersøke hvordan ulike vannføringsendringer påvirket vandringsadferd til brunørret (Salmo trutta), om vandringsadferden var forskjellig i to ulike habitatstrekninger og om ulike beregningsmetoder for å estimere hjemmeområder ga forskjellig resultater. Undersøkelser av bestandstettheter og veksten til ørret i Tokkeåi, ble gjennomført ved hjelp av elektrisk fiskeapparat på åtte stasjoner (fire i terskelbasert og fire i naturlig strekning) i juni, august og oktober Ved undersøkelser av storørret, ble det først gjennomført dykk med direkte observasjon og opptelling av gytefisk ( 40 cm; 1 kg) og gytegroper. Deretter foretok vi oppmåling av gytegroper ( 100 cm). Sommeren 2004 ( ) ble 19 ørreter (gjennomsnitt 27,1 cm ± SD 4,6) radiopeilet i Tokkeåi (gjennomsnittlig vannføring i studieperioden 17,9 m 3 s -1 ± SD 4,6; temperatur 11,4 C ± SD 1,1). Fiskene ble posisjonsbestemt hver sjette time i 24 dager. Ørretene ble sluppet ut igjen der de ble fanget, elleve i terskelbasert strekning og åtte i naturlig strekning. Fiskene beveget seg mer de første 48 timene sammenlignet med resten av studieperioden, sannsynligvis på grunn av stress ved fangst og merking. Hjemmeområdestørrelse ble beregnet med den ikke-parametriske fixed kernel metoden, der båndbredder ble valgt både ved hjelp av minste kvadraters kryssvalidering og som en konstant. Hjemmeområdene ble også estimert med minste polygoners metode. Det var ingen signifikante forskjeller på hjemmeområder estimert ved de ulike beregningsmetodene. Dersom H-verdien ble satt til 5 for samtlige fisk, var hjemmeområdene med kernel 50 % mindre på naturlig strekning sammenlignet med terskelbasert strekning. Forskjellene mellom hjemmeområdene på naturlig og terskelbasert strekning var utover dette ikke signifikante. I to eksperimenter ble det gjennomført full stans i vannføringen. Dette ble gjort ved en langsom nedtapping på 2 ¼ timer, med varighet på et døgn. Fiskene vandret mer under stans (median 11,45 m, Inter Quaritle Range 25,33) av vannføringen, i forhold til resten av studieperioden (median 7,96 m, IQR 14,36). Sannsynligvis skjedde dette fordi fiskene søkte etter alternative habitat. Undersøkelse av vandringsmønsteret ved ulike tider av døgnet viste en tendens til økt vandring på natta. 3

5 Sammendrag Årsyngelen (0+) og ettåringene (1+) var signifikant lengre i naturlig elvestrekning enn i terskelbasert strekning (august og oktober). Forskjellene i vekst kan skyldes bedre næring, mindre tetthet og konkurranse i naturlig strekning. Det kan også skyldes seleksjon, i.e. større fisk i striere habitat. Temperaturforhold kan også ha betydning. Årsyngelen dominerte fangstene i de grunne, terskelbaserte stasjonene, der det var lavere gradient og relativt ensartet bunnsubstrat. Ettåringer dominerte i den naturlige strekningen der gradient, dybde og substrat var større. Det var også en tendens til mindre tetthet på naturlig strekning. Oppgangstidspunkt for storørreten startet sannsynligvis ved første flom på ettersommeren/høsten. Storørreten i Tokkeåi gjøt trolig i hele oktober, med høyest aktivitet i slutten av måneden. Karakterisering av gytegropene innebar målinger av en rekke hydrofysiske variable; lengde, bredde, dybde, strømhastigheter og substratmålinger. Nittien gytegroper hadde gjennomsnittlig total lengde på 181 cm ± SD 67 og gjennomsnittlig vanndyp i forkant av grop på 86 cm ± SD 34. Et tilfeldig utvalg på 23 gytegroper ble undersøkt for strømhastigheter og substratstørrelser. Strømhastighetene varierte fra cm/s, og i forkant av grop 5 cm over bunnen var gjennomsnittet 51 cm/s ± SD 42. Substratet i halen hadde en gjennomsnittlig størrelse på 53 mm ± SD 23. Fem gytegroper ble registrert i naturlig strekning, mens resterende var jevnt fordelt i terskelbasert strekning. 4

6 Summary SUMMARY Because of river regulation, the River Tokkeåi is extremely influenced by variable flow conditions. The lower section (3.8 km) of the river is artificially impounded by weirs (n = 17), while the upper section (1.0 km) is natural habitat, i.e. two different habitat sections. Our objectives were to study brown trout (Salmo trutta) movement response in relation to experimental down ramping of water flow, and movement in two different habitat sections. We also wanted to compare different methods for estimating home range. Electrofishing was carried out to study trout density and growth in eight different stations (four in the lower section and four in the upper section) in June, August and October Counts of spawning trout ( 40 cm; 1 kg) and redds ( 100 cm) were performed with snorkeling. Nineteen brown trout (study mean FL 27.1 cm ± SD 4.6) from the 4.8 km long Tokkeåi River (study mean flow 17.9 m 3 s -1 ± SD 4.6; temperature 11.4 C ± SD 1.1), south Norway, were tagged with surgically implanted radio transmitters and located every six hours during 24 days in July Eleven trout were caught and released in a river section artificially impounded by weirs and 8 in a natural habitat section. The fish moved significantly more during the first 48 hours compared to the rest of the study period, probably as a stress response to capture and marking. Home range size was estimated by the non-parametric fixed kernel method. Bandwidths were selected by both Least Square Cross Validation and as a constant value. Home range size was also estimated by the Minimum Convex Polygon method. There were no significant differences between estimated home range methods. The fixed kernel method with a constant bandwidth selection indicated significantly smaller home ranges in the natural section compared to the impounded section. This was not indicated by any of the other methods. Experimental down-ramping of water flow to less than 3.0 m 3 s -1 was carried out on two occasions to study fish movement response. Brown trout moved significantly more (median m, Inter Quartile Range 25.33) in response to these dynamic events than at even higher flow (median 7.96 m, IQR 14.36). Fish may have undertaken longer movements to seek out alternative habitats as a result of flow reduction. Trout activity changed on a diel basis and tended to peak at night. Juveniles (0+ and 1+) in the natural habitat section were significantly longer in size compared to those in the river section that was artificially impounded by weirs (August and October). 5

7 Summary Better growth is probably caused by better food availability, less trout density, less competition and selection, i.e. larger trout in a rapid flow habitat. Water temperature can also affect growth rate. Juveniles (0+) dominated the catches in the artificially homogeneous section, while juveniles (1+) dominated the natural heterogeneous section. There was also a tendency towards decreasing densities in the natural habitat section. Spawning trouts probably ascended the River Tokkeåi in the late summer, at the first peaking flow. Individuals probably spawn in October, with highest activity at the end of this month. Microhabitat parameters at the spawning sites such as length, depth, width, current velocity and substrate were measured. At the spawning sites (n = 91) mean total length were 181 cm ± SD 67 and mean depth in front of redds were 86 cm ± SD 34. A random sample of 23 redds were investigated for current velocity and substrate/gravels. Current velocity fluctuated from cm/s. Mean values for current velocity at the upstream tip of the spawning site, 5 cm above the bottom, were 51 cm/s ± SD 42. Spawning trout preferred mean tail gravels of 53 mm ± SD 23. At the natural habitat section, only 5 redds were registered while in the artificial habitat section they were evenly distributed. 6

8 Innledning 1 INNLEDNING Regulering av vannføring for å utnytte vannets potensial til å produsere elektrisitet er relativt vanlig i Norge. Mange av vassdragene i Norge er i dag utbygd, og 20 av de 25 største innsjøene er regulert (NOU 1994; NOU 1998). Disse inngrepne har ført til betydelige endringer i det som før var naturlige elveøkosystem, ved at f.eks. redusert vannføring pulserer til unaturlige tider. Dette er en form for effektkjøring og kan defineres som kortsiktige produksjonsreguleringer der formålet er å dekke opp variasjoner i kraftbehovet (Førde & Brodtkorb 2001). En av Norges større vasskraftutbygginger er Statskrafts reguleringer av Tokke-vassraget i Tokke og Vinje kommune, Telemark (Førde & Brodtkorb 2001). Lio kraftverk er en liten del av Tokke reguleringsområde. Fra kraftstasjonen renner vannet ut i Helveteshylen (Figur 1) og videre ut i det gamle, naturlige elveleiet til Tokkeåi. Etter konsesjon fra 1957 har Statkraft ingen pålegg om minstevannføring i Tokkeåi (4,8 km). Kraftverket kan derfor brukes fritt til effektkjøring. Utbyggingen av Lio kraftverk påvirket i liten grad selve elveleiet, men endret forholdene for vannføring. Elva kan gå svært liten eller høy, og Tokkeåi er dermed et sterkt regulert elveøkosystem. Ved Elvarheim målestasjon (Figur 1) har elva en årlig middelvannføring på 19,3 m 3 s -1, men er svært variabel fra min. 0,5 m 3 s -1 til max. 188,6 m 3 s -1 (måleperiode ). Normalt forekommer det flere revisjonsstans i løpet av året, dvs. full stans i vannføringen fra kraftverket, med en varighet på ca. et døgn. Imidlertid benytter Statkraft et selvpålagt gradvis stoppforløp av Lio, med en varighet på 2 ¼ timer. I 2007 skal den gamle konsesjonen for Lio kraftverk opp til ny behandling. Det har aldri blitt gjort biologiske undersøkelser i Tokkeåi. I den forbindelse ønsket Statkraft å kartlegge biologiske forhold i Tokkeåi og blant annet se på vandringer og bestandsforholdene av ørret. Denne undersøkelsen fokuserer dermed på følgende tema og problemstillinger: Telemetri og vandring Begrepet telemetri brukes bl.a. om ulike systemer for radioovervåking av fisk. Ved slik overvåking festes en ekstern eller intern radiosender til fisken, mens en landbasert mottaker registrerer signaler manuelt og/eller automatisk (Heggberget & Økland 1992). Senderne er 7

9 Innledning blitt stadig mindre, og styrken og levetiden deres har økt. Dette har gjort det mulig å overvåke forskjellig størrelser av fisk. (Jebsen et al. 2002). Det er utført mange telemetristudier på laksefisk, både når det gjelder påvirkning av et operativt inngrep i fisken, vandringsmønster og habitatbruk. I Norge er det gjort flere undersøkelser på atlantisk laks (Salmo salar) (e.g. Thorstad et al. 2000; Økland et al. 2004). Dessuten finnes det også noen undersøkelser på innlandsørret (e.g. Heggenes et al. 2000b). En faktor som har påvirkning på fiskevandringer i elv, er vannføring. Vannføring kan variere, både i og mellom elvesystemer, alt etter geografisk plassering, fallhøyde og nedbørsfeltets størrelse. Enkelte studier på laksefisk har vist stor variasjon i vandringsmønster i forhold til vannføring (e.g. Shirvell 1994; Bunt et al. 1999; Clapp et al. 2000). Undersøkelsene viser at fisken responderer forskjellig i ulike elveøkosystemer. Dette kan være i form av økt eller redusert vandring ved forskjellig vannføring. Samtidig er det benyttet ulike metoder for beregning av fiskens habitatbruk (e.g. Heggenes et al. 2000b; Berland & Nickelsen 2000; Økland et al. 2003). Heggenes et al. (2000b) beregnet hjemmeområdet i kvadratmeter, som avstanden i elva mellom til to peilepunkter lengst fra hverandre multiplisert med gjennomsnittlig elvebredde. Den gjennomsnittlige elvebredden ble beregnet ut fra middel av elvebredde ved peilepunkt lengst nedstrøms, elvebredde ved peilepunkt lengst oppstrøms og elvebredde minst mellom disse ytterpunktene. Berland & Nickelsen (2000) beregnet den totale arealbruken i kvadratmeter ved utregning av arealet av et minstepolygon, også kalt minimum convex polygon (MCP). Økland et al. (2003) benyttet den ikke-parametriske kernel metoden og en sannsynlighetstetthetsfunksjon. In situ studier er derfor nødvendig, og overføringsverdien av resultater mellom elveøkosystemer kan ha begrenset verdi. Vandringsadferd kan også ha sammenheng med størrelse på fisken (e.g. Clapp et al. 1990), årstidsbestemte vandringer i forhold til f. eks gyting og vinter/sommer (e.g. Clapp et al. 1990; Ovidio et al.1998) og ulikt aktivitetsmønster over døgnet (e.g. McIntosh & Townsend 1995; Young et al.1997a). Ørretens vandring på sommeren rapporteres til å variere mye individuelt i form av både mye og lite vandring (e.g. Heggenes et al. 2000b). I Tokkeåi er elveøkosystemet uvanlig pga. reguleringsinngrepene som gir ekstreme variasjoner i vannføring og temperatur. De nederste 4 km er sterkt påvirket av terskler (n = 8

10 Innledning 17), mens den øvre 1 km er naturlig. Det betyr at habitatet også er svært forskjellig. Tokkeåi er ei elv med ekstreme variasjoner i vannføring i korte perioder, og vi ønsket ved hjelp av telemetri å undersøke: Hvordan ørretens lokale vandringsadferd påvirkes av ulike vannføringsendringer, særlig av plutselige, svært store endringer i vannføring Om ørretens vandringsadferd er forskjellig på terskelbasert og naturlig elvestrekning Eventuelle forskjeller mellom ulike beregningsmetoder på estimert hjemmeområde Vandringsaktivitet til ulike tider av døgnet Storørret gytebestand, gytelokaliteter, oppvandring og gytevarighet I Bandak finnes en bestand av fiskespisende storørret som bl.a. gyter (basert på funn av store gytegroper) i Tokkeåi (e.g. Thue & Wollebæk 1999; Wollebæk et al. 2003). Storørret er det samme som innlandsørret, og utgjør ingen taksonomisk enhet eller underart, men en økologisk form som opptrer f.eks. i innsjøer med egnet bestand av fôrfisk: Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer som har et nisjeskift i livshistorien hvor overgang til fiskediett gir et markert vekstomslag (Dervo et al. 1996). Alle stammer av storørret i Norge kan regnes som sårbare fordi de er relativt små, og svært mange er redusert og direkte truet (Dervo et al. 1996). Storørreten er ofte avhengig av noen få, avgrensede gyteplasser, fordi den stiller spesielle krav til de hydrofysiske forhold hvor den gyter (Thue & Wollebæk 1999). Største trussel for (stor)ørreten er vassdragsreguleringer sammen med andre former for fysiske inngrep (e.g. kanalisering og masseuttak) som forringer vandrings-, gyte- og oppvekstvilkår (Dervo et al. 1996). I dag finnes det god kunnskap om storørretstammer andre steder i Norge, e.g. Mjøsa (e.g. Rustadbakken 2000) og Tinnelva (Heggenes & Dokk 1995, 1997), og noen tidligere undersøkelser av storørret i Tokkeåi eksisterer (Thue & Wollebæk 1999; Wollebæk et al. 2003). I forvaltningssammenheng er det særlig viktig å ha kunnskap om hvilke gyteområder som velges, hvilke variable som er viktig og dermed hvilke forebyggende tiltak som kan være aktuelle i Tokkeåi. Kjennskap til hvilke habitatvariable som virker begrensende for storørret, vil kunne styrke forvaltning av artens nøkkelhabitat (Wollebæk et al. 2003). 9

11 Innledning Formålet med storørretundersøkelsen var derfor å: Undersøke gytefelt og gytegroper ved å gjennomføre målinger av hydrofysiske variable Estimere bestanden av reproduserende storørret på grunnlag av undervannsobservasjoner Avgrense oppgangs- og gyteperiode for storørret Rekruttering Ørret er den vanligste arten i rennende vann i Norge. For å få et mål på rekruttering hos ørret i ei elv, blir som regel elektrofiske benyttet (Bohlin et al. 1989). Elfiske er effektivt, enkelt og relativt harmløst for fisken som undersøkes (Bohlin et al. 1989). Metoden åpner for å samle informasjon vedrørende bl.a. status for ørretyngel på ulike delstrekninger i en elv. Det kan for eksempel være tettheter innenfor gitte areal eller et mål på vekst over tid i ulike delstrekninger. Bestandsforholdene hos ørret må antas å ha forandret seg vesentlig etter utbygging av Lio kraftverk. Det foreligger dessverre ingen data på bestandsforhold av ørret før utbygging og dermed ingen dokumentasjon på hvorvidt forholdene har endret seg. Og til nå heller ikke noe for etter utbygging. For å få kunnskap om rekruttering og bestandsforhold for ørret i Tokkeåi, ville vi se nærmere på: Bestandsstruktur- og tettheter i naturlig og terskelbasert elvestrekning Om det finnes forskjeller i vekst på naturlig og terskelbasert elvestrekning I disse undersøkelsene varierte arbeidsmengden avhengig av tema. Telemetridelen resulterte i totalt 30 dager i felt, i motsetning til elektrofiske som tok 13 dager. Storørretdelen tilsvarte 16 dager i felt. En arbeidsdag varte i ca. 8 timer. Til sammen vil det si totalt 584 timer pr. person i felt. I tillegg kommer kjøring fram og tilbake som også tilsvarer en del ekstratimer. 10

12 Områdebeskrivelse 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Vassdraget til Tokkeåi strekker seg fra de vestlige delene av Hardangervidda til elvens utløp i Bandak, som er det øverste av Vestvannene. I luftlinje er vassdraget ca. 80 km langt med et nedbørsfelt på drøyt 2300 km 2. Høyeste punktet i nedbørsfeltet er Sandflo-eggi, 1719 m.o.h., på vannskillet mot Suldalsvassdraget (Traae et al. 2002). Lio kraftverk ble satt i drift i 1969 (Figur 1). Hovedinntaket (bunnuttak) ligger i Byrtevatn, som er regulert av en rundt 20 meter høy steinfyllingsdam. Vannet føres i tunnel (ca. 12 km) til kraftstasjonen. Kraftstasjonen ligger ved Rukke bro, ca. 4,8 km ovenfor Bandak, og har en kapasitet på 40 MW. Fra kraftstasjonen renner vannet ut i Helveteshylen (Figur 1) og videre ut i det gamle, naturlige elveleiet til Tokkeåi. Tokkeåi hører til Skiensvassdraget (vestlig grein) og ligger i Tokke kommune, Telemark (Figur 1). Elva renner mellom bratte U-formede dalsider, med fjell og åser på m.o.h., gjennom Dalen sentrum og videre ut i Bandak (26,7 km 2, m.o.h.). Mye av vannet renner i dag ut i Tokke kraftstasjon i Bandak (430 MW). Nedslagsfeltet er preget av tildels meget bratte gradienter, med bl.a. markerte canyondannelser. Elveavsetningene i dalbunnen har grovt materiale med mye stein og grus, mens deltaflatene hovedsaklig består av sand (Statens kartverk 2002). Tokkeåi har et totalt areal på m 2 og et fall på rundt 23 meter, som renner fra Lio til Bandak. Dalen har årlig middeltemperatur på 5,0 C og nedbør på 900 mm ( ) (Meteorologisk institutt 2002). Berggrunnen består for det meste av bergarter av metabasalt, men har innslag av gabbro, amfibolitt og kvartsitt (Norges geologiske undersøkelse 2005). Midlere naturlig årsvannføring i Tokkeåi ved utløpet i Bandak, var ca. 88 m 3 s -1. Pga. Tokke kraftverk er derimot midlere regulert vannføring redusert til drøyt 20 m 3 s -1. Reguleringsgraden i Tokkeåi er på 63 %. Dette er en høy reguleringsgrad og det er tydelig at flommene i Tokkeåi er blitt mindre etter reguleringen (Traae et al. 2002). Etter kraftutbyggingen har flere inngrep i varierende grad påvirket Tokkeåi de siste 50 årene. I 1964 bygde Statkraft 17 terskler på de nedre delene av elva (3,8 km). Tersklene ble bygd for å øke vanndekt areal og bedre betingelsene for det akvatiske miljøet (Borgstrøm & Hansen 2000). Dette ga vesentlige endringer av fysiske elveleiet vesentlig, og dermed bl.a. habitatet for fisk. I ble disse restaurert. Avlastningsbanen til idrettsbanen (ved Bekketun) ble bygd ut i elva og masse er tatt fra en øy ute i elva (Mathiesen 1997). 11

13 Områdebeskrivelse Figur 1 Tokkeåi renner fra Lio kraftverk til utløpet i Bandak. De svarte strekene i elva viser til tersklene som er bygd. Området over den øverste terskelen (oppstrøms Huvestadhylen) ble karakterisert som naturlig strekning, mens resterende som terskelbasert strekning. Temp. logger 1 ligger øverst i Tokkeåi. Den dominerende fiskearten i elva er brunørret, men det er også innslag av andre fiskearter. Ørekyte (Phoxinus phoxinus L.) har etablert seg i store deler av elva, med til dels tallrike bestander på enkelte plasser. Arten ble trolig kunstig satt ut i Bandak på begynnelsen 70- tallet. En oppdretter i Øyfjell (ved Høydalsmo) kjørte rundt og aktivt satte ut ørekyte. (Eie 2003). I tillegg til ørekyte er det registrert trepigget stingsild (Gasterosterus aculeatus L.), elveniøye (Lampreta fluviatilis), sik (Coregonus lavaretus), abbor (Perca fluviatilis) og røye (Salvelinus alpinus) (Kleiven & Barlaup 2004). Oppstrøms vandring av ørret avgrenses ved utløpstunnelen fra Lio kraftverk og ved naturlig fossefall (Nedrebøfossen) i det naturlige elveleiet. Sideelven Dalåi, kommer inn i Helveteshylen. Videre oppstrøms vandring i Dalåi avgrenses også her av et naturlig fossefall rett oppstrøms elvemøtet. 12

14 Radiotelemetri 3 RADIOTELEMETRI 3.1 Metode og materiale Fangst og implantering Ørretindivider som skulle radiomerkes ble primært fanget ved fluefiske med krok uten mottaker (n = 19). Det ble også fanget fisk med el-apparat (n = 5), som imidlertid viste seg å være mindre effektivt for å fange stor fisk (> 16 cm). Totalt ble nitten individer (gjennomsnitt 27,1 cm ± SD 4,6, range 18,7-36,4) fanget ( ), åtte i naturlig strekning og 11 i terskelbasert strekning (Tabell 1). Disse ble plassert i to keep nett i inntil to døgn før implantering for å tømme tarmen og redusere stoffomsetningen. Dette skulle gjøre fisken mer tolerant ovenfor inngrep i bukhulen (Heggenes et al. 2000b). Det var ingen signifikant lengdeforskjell mellom fisk på terskelbasert (gjennomsnitt 28,8 cm ± SD 3,7, range 23,6-36,4) og naturlig strekning (gjennomsnitt 24,9 cm ± SD 4,9, range 18,7-32,0; two sample t-test, p = 0,084). Tabell 1 Data for de radiomerkede ørretene, senderfrekvens og varighet til implanteringsprosessen. Implantering i terskelbasert strekning ble utført ved Buøy og i naturlig strekning oppstrøms øverste terskel i Tokkeåi, Ørret nr. Lengde (cm) Vekt (gram) Terskelbasert strekning K- faktor Frekvens (MHz) Tid i bedøvelseskar Implanteringstid Tid i oppvåkningskar Total merketid 1 32, ,84 142,01 4 min 15 sek 1 min 50 sek 4 min 50 sek 10 min 55 sek 2 32, ,82 142,03 3 min 30 sek 3 min 10 sek 5 min 25 sek 12 min 5 sek 3 28, ,86 142,05 4 min 30 sek 1 min 45 sek 5 min 5 sek 11 min 20 sek 4 36, ,96 142,07 2 min 15 sek 3 min 0 sek 4 min 35 sek 9 min 50 sek 5 26, ,06 142,09 2 min 50 sek 2 min 15 sek 4 min 5 sek 9 min 10 sek 6 31, ,83 142,11 4 min 5 sek 2 min 50 sek 2 min 30 sek 9 min 25 sek 7 27, ,86 142,13 3 min 10 sek 2 min 55 sek 4 min 35 sek 10 min 40 sek 8 23, ,91 142,15 2 min 55 sek 3 min 35 sek 3 min 45 sek 10 min 15 sek 9 28, ,00 142,17 3 min 5 sek 2 min 0 sek 7 min 50 sek 12 min 55 sek 10 25, ,79 142,19 2 min 25 sek 4 min 5 sek 3 min 25 sek 9 min 55 sek 11 25, ,84 142,21 2 min 40 sek 3 min 45 sek 2 min 55 sek 9 min 20 sek Naturlig strekning 12 28, ,95 142,23 4 min 20 sek 3 min 0 sek 3 min 30 sek 10 min 50 sek 13 32, ,96 142,25 3 min 5 sek 2 min 35 sek 2 min 25 sek 8 min 5 sek 14 25, ,97 142,29 2 min 45 sek 2 min 25 sek 3 min 15 sek 8 min 25 sek 15 23, ,92 142,31 3 min 30 sek 2 min 45 sek 3 min 5 sek 9 min 20 sek 16 18,7 60 0,92 142,33 1 min 35 sek 3 min 50 sek 3 min 25 sek 8 min 50 sek 17 19,0 65 0,95 142,35 3 min 45 sek 2 min 55 sek 6 min 15 sek 12 min 55 sek 18 30, ,76 142,37 2 min 35 sek 2 min 25 sek 3 min 55 sek 8 min 55 sek 19 22,1 94 0,87 142,39 2 min 40 sek 3 min 5 sek 3 min 20 sek 9 min 5 sek 13

15 Radiotelemetri Før implantering ble det innhentet tillatelser (Eva Thorstad, NINA) for gjennomføring av implantering hos Dyrehelsetilsynet (Forsøksdyrutvalget), og bruk av frekvenser hos Post- og Teletilsynet. Radiosenderne som ble benyttet i undersøkelsen ble produsert av Advanced Telemetry System, Inc, USA (ATS), av typen F1620 (vekt i luft:1,6 gram, vekt i vann: nøytrale, lengde: 20 mm, diameter: 8 mm) (Bilde 1). Senderens vekt utgjorde 0,3-2,6 % av fiskens kroppsvekt. ATS garanterer en batterilevetid på 12 dager, men batteriene varer normalt i ca. 24 dager. Frekvensene på senderne var fra 142,012 til 142,391 MHz (Tabell 1), med intervaller på 0,020 MHz mellom hver sender for å unngå overlapping og forstyrrelser av signalene. Bilde 1 Implantering av sendere utført av Finn Økland Før implantering ble ørretene overført til et vannbad (elvevann) med bedøvelsesmiddel (2 phenoxy-ethanol, EEC No , ca 0,5 ml per liter vann) i ca. 3 min. (gjennomsnitt 3 min 9 sek ± SD 47 sek, range 1 min 35 sek - 4 min 30 sek, Tabell 1), til de var bedøvet (ikke kunne holde opprett posisjon). Etter bedøvelse ble de veid og lengdemålt, før de ble lagt på operasjonsbordet i et fuktig tøystykke (Bilde 1). Sterile nåler og skalpell ble klargjort og senderne ble sterilisert i sprit. Selve implanteringen tok i gjennomsnitt 2 min. og 51 sek. ± SD 40 sek., range 1 min. 45 sek. - 4 min. 5 sek. (Tabell 1). Gjennom et snitt på 20 mm ble radiosenderne lagt inn i bukhulen, på venstre side av buken, bak brystfinnen (Bilde 1). Ved hjelp av en kanyle ble antennen trukket ut gjennom kroppsveggen på siden av fisken. 14

16 Radiotelemetri Operasjonssåret ble sydd igjen med 2-3 sting, med permanent silketråd (Etichon 2/0). Etter implantering ble fisken overført til ei bøtte med ferskt elvevann og overvåket til oppvåkning (gjennomsnitt 4 min. 7 sek. ± SD 1 min. 21 sek., range 2 min. 25 sek. - 7 min. 50 sek., Tabell 1). Total behandlingstid var i gjennomsnitt 10 min. 7 sek. ± SD 1 min. 25 sek., range 8 min. 5 sek min. 55 sek. (Tabell 1). For å unngå effekter av homing adferd (e.g. Armstrong & Herbert 1996) ble alle fiskene gjenutsatt der de ble fanget Posisjonsbestemmelse Det ble brukt mottakere av typen Televilt RX 81, produsert av Televilt AB og Telonics TR-2, produsert av Telonics Inc. Antennen var av typen yagi, med fire elementer. Denne er retningsbestemmende, dvs. at den viser sterke signaler når den holdes i retning av senderen. Signaler fra senderne kunne oppfattes på avstander opptil 1 km, men varierte ut fra hvor dypt fisken stod og naturlige barrierer som skog og fjell. Etter rundt 20 dager ble signalene fra senderne svakere, men fremdeles sterke nok til en nøyaktig posisjonsbestemmelse. Forsøket ble avsluttet etter 24 dager da signalene ble diffuse. Fiskenes posisjoner ble bestemt ved krysspeiling. To retninger tegnet inn på analogt kart i målestokk 1:2000, gav et skjæringspunkt som bestemte fiskens posisjon. Deretter ble alle inntegnede posisjoner overført til digitalt kart i målestokk 1:2000, i kartprogrammet ArcView GIS 3.3 (Environmental Systems Research Institute, Inc.) (AV). For alle posisjoner ble tidspunkt, vær, vanntemperatur og vannføring notert i tabell, for hver fisk i AV. Basert på dummytester (n = 10), vurderes posisjonene til individuelle ørreter å være krysspeilet med en nøyaktighet på ± 4 m 2. I denne undersøkelsen ble all fisk posisjonsbestemt 4 ganger i døgnet gjennom 24 dager, kl , 06.00, og Tidligere undersøkelser har registrert aktivitetstopper hos ørret i skumrings- og nattperioder (e.g. Clapp et al. 1990; Young et al. 1997a; Ovidio et al. 2002). Av den grunn var det spesielt interessant å sammenligne fiskenes bevegelsesmønstre mellom natt/skumring og dag. 15

17 Radiotelemetri Hjemmeområde og sammenligning av beregningsmetoder Det finnes forskjellige definisjoner på et hjemmeområde. Burts definisjon (1943) er fortsatt allment akseptert: benyttet areal av et enkeltindivid til normal aktivitet som furasjering, parring og ta vare på unger. Sjeldne turer utenfor arealet, som f.eks. naturlig utforsking, bør ikke være en del av hjemmeområdet. Van Winkle (1975) definerte hjemmeområdet mer statistisk: den todimensjonale relative frekvens fordelingen av punkter over en gitt periode. Burts definisjon ble benyttet i denne undersøkelsen fordi enkelte observasjoner (uteliggere) ble fjernet før beregningene ble utført. Enkeltindividets totale arealbruk kan beregnes på flere måter. For beregning av hjemmeområde (home range) ble den ikke-parametriske fixed kernel metoden benyttet (tilleggsfunksjonen Animal Movement Analyst Extension (AMAE) i AV, utviklet av USGS ved Alaska Science Center; Hooge & Eichenlaub 2000). Kernel tetthetsestimater er ansett som den beste tilgjengelige metoden for å estimere hjemmeområder (Worton 1989; Seaman & Powell 1996; Seaman et al. 1999; Powell 2000). Fordi metoden er ikke-parametrisk, kan den brukes til å estimere tetthetsfordelinger uavhengig av underliggende sannsynlighetsfordeling (Seaman & Powell 1996). Kernel tetthetsestimater lager et tetthetsestimat, uten skjevhet, direkte fra rå-datasettet og blir ikke påvirket av cellestørrelse og punktplassering (Silverman 1986). Kernel estimater produserer på grunnlag av dette en romlig fordeling som kan forklares slik: På et flatt (todimensjonalt) x-y plan, som representerer studieområdet, dekkes hver enkelt-observasjon for en fisk med en tredimensjonal kjerne (kernel) (en sannsynlighetstetthetsfordeling), der volumet er 1 og formen og bredden blir valgt av brukeren ut fra bestemte kriterier. Bredden på kjernen, kalt båndbredden (se neste avsnitt), og kjernens form kan hypotetisk bli valgt ved å bruke for eksempel lokaliseringsnøyaktigheten, radiusen til dyrets oppfattelse, eller andre passende parametere. Kjernen er formet som en osteklokke og båndbredden vil bestemme hvor høy osteklokken er i senter. Heldigvis har formen på kjernen liten betydning på kernel estimater (Silverman 1986). Båndbredden kan holdes konstant for et datasett (fixed kernel). Den kan også varieres (adaptiv kernel) slik at enkelt-observasjoner blir dekket med kjerner (kernels) med ulike bredder, for eksempel fra lave og brede kjerner for vidt spredte observasjoner, til høye og smale kernel for tett pakkede observasjoner. Adaptiv kernel baseres på at det skal brukes vide båndbredder i områder med lav punkttetthet ved langhalede fordelinger (Silverman 1986). 16

18 Radiotelemetri Selv om adaptiv kernel tetthet intuitivt forventes å gi bedre estimater for arealbruk enn fixed kernel (Silverman 1986), har dette ofte vist seg å ikke stemme i praksis (Seaman 1993; Seaman & Powell 1996; Seaman et al. 1999). I praksis blir et regulært rektangulært rutenett lagt over rå-datasettet, kernel beregnet for samtlige observasjonspunkt, og den endelige kernel-tettheten (dvs. arealbruken) estimert ved hvert rutenettkryss som gjennomsnittet av alle kernel innenfor det omgivende kvadrat (celle). Sannsynlighetstetthetsfunksjonen blir kalkulert ved å multiplisere gjennomsnittlig kjerneverdi for hver celle med arealet av hver celle (Powell 2000). Cellestørrelsen blir utregnet automatisk i analysen og varierer avhengig av punktfordelingen. En fisk med tette observasjoner vil ha liten cellestørrelse og motsatt med spredte observasjoner. På denne måten vil tetthetsestimatet være høyt i områder med mange punkt og lav i området med få punkt (se Silverman (1986) for detaljer). Valg av bredden på kjernen (radius) er et viktig, men vanskelig tema ved bruk av kernel tetthetsestimat (Silverman 1986). Beklageligvis betegnes bredden både som glattingsparameter, vindu bredde, båndbredde og h-verdi. I denne oppgaven brukes båndbredde eller h-verdi. Smale båndbredder (liten radius i planet) tillater nærliggende observasjoner å ha størst påvirkning på tetthetsestimatet (kjernen dekker færre rutenettkryss). Brede båndbredder tillater påvirkning av mer fjerntliggende observasjoner (Figur 2). Smale båndbredder viser dermed detaljer i datastrukturen, mens vide båndbredder framstiller den mer generelle formen på fordelingen (Seaman & Powell 1996). En metode for å velge båndbredde er prosessen minste kvadraters kryssvalidering (LSCV). Funksjonen tester ulike båndbredder for et gitt datasett (i dette tilfellet en ørret) med posisjonsbestemmelser, og velger den som gir lavest mean integrated squared error (MISE) (Seaman & Powell 1996). Kryssvalidering brukes til å a) estimere prediksjonsfeil og deretter b) velge den modellen (dvs. båndbredden) som gir minst mulig prediksjonsfeil (Norsk Regnesentral 2004). Seaman og Powell (1996) fant at den kryssvaliderte fixed kernel metoden ga det beste bildet på hjemmeområdet, i forhold til adaptiv kernel ved bruk av telemetridata fra svartbjørner. 17

19 Radiotelemetri Figur 2 Kernel estimat som viser individuelle kjerner (kernels) (etter Silverman 1986). Båndbredden er 0,4. Båndbredden ble også valgt subjektivt for det samme datasettet, ved å sette en konstant båndbredde på samtlige fisk for å se hvor mye det utgjorde i areal, sammenlignet med kryssvalidert fixed kernel (hvor programmet beregner beste båndbredde). Median av båndbreddene anbefalt av LSCV for alle ørretindividene, ble valgt som en konstant. Kernel home range ble estimert i form av areal ved to sannsynlighetsnivåer; 50 % og 95 %. Dvs. at man i det ene tilfellet legger de 50 % tettest sammenfallende punktene til grunn, og 95 % av punktene i det andre. 50 % nivået viser arealet til kjerneområdet (core area), mens 95 % anvendes for å eliminere uteliggere (Girard et al. 2002). Den beste statistiske sammenligningen mellom individer gjøres med kernel 50 %, fordi denne påvirkes minst av avvik fra antagelsene i home range modellen (Hooge et al. 2000). Kernel home range tar ikke hensyn til eventuelle fysiske barrierer (vann/land) i analysen, som resulterte i at de fleste hjemmeområdene gikk delvis innover land. Det ble derfor gjennomført en klipping (intersect) mellom hjemmeområdet og elvetemaet. Tørrlagte arealer ble dermed fjernet, og sluttresultatet ga fiskens hjemmeområde på elv i m 2. Individenes hjemmeområde ble også beregnet ved bruk av minste polygoners metode (MCP) i AV. Primært ble dette gjort for å kunne sammenligne resultatene med andre undersøkelser hvor MCP var brukt, men også for å kunne sammenligne systematisk med våre kernel estimater. MCP-funksjonen er den eldste og enkleste metoden for å beregne hjemmeområde 18

20 Radiotelemetri (Hooge et al. 1999). Ett polygon beregnes ved å trekke linjer mellom ytterpunktene i punktsvermen. Dersom fisken benyttet et gitt område atskilt i tid utenfor kjerneområdet, ble det betraktet som et underhjemmeområde. Samtlige statistiske analyser ble foretatt i programvaren Minitab 13 (Minitab 2000). Forskjeller i median homerangestørrelse mellom terskelbasert- og naturlig strekning og mellom homerangemetodene, ble testet med Mann-Whitney U-test og Kruskal-Wallis One Way Analysis of variance in Rank. For å teste om fiskelengde påvirket størrelse på hjemmeområdet, ble lineær regresjon brukt. Samplestørrelsen har stor påvirkning på utformingen av hjemmeområdet. For å undersøke hvor mange observasjoner vi trengte til beregning av representative hjemmeområder for vårt ørretmateriale, estimerte vi kernel home range med LSCV ved 10, 20, 30,.. 80 observasjoner for hver enkelt ørret. Ved å se på median og gjennomsnittlig hjemmeområde for samtlige fisk ved stigende samplestørrelse, forventet vi å se når størrelsen på hjemmeområdene stabiliserte seg og Inter-Quartile Range (IQR) avtok. Størrelsen på hjemmeområdet øker med samplingsinnsatsen frem til man når en asymptote (tilnærmingslinje) (Seaman et al. 1999; Powell 2000). Girard et al. (2002) undersøkte hjemmeområder til elg og fant at man trengte observasjoner på årsbasis og observasjoner på sesongbasis for hvert enkelt individ for å nå denne asymptoten. Høy bias oppsto under denne asymptotiske verdien. Fordi observasjonene i undersøkelsen vår var bivariate med relativt stor spredning (mulitmodal), ble individer med under 30 observasjoner utelatt i videre statistiske analyser. Det var ønskelig å undersøke hvor fiskene etablerte hjemmeområder i forhold til fang- /slippstedet. Til dette ble Jennerich-Turner Home Range i AV benyttet. Metoden beregner bl.a. et aritmetisk gjennomsnittskoordinat. Ved hjelp av meterstokken i AV ble avstander fra fang-/slippstedet til gjennomsnittskoordinat beregnet (i luftlinje). I tillegg ble det registrert om punktet lå oppstrøms eller nedstrøms fang- og slippunktet. 19

21 Radiotelemetri Vandringsavstander Ørretenes vandringsavstander ble beregnet i kartprogrammet AV, med tilleggsfunksjon AMAE og er korteste linje mellom to påfølgende kartfestede posisjoner. Vandringshastigheten (v) ble beregnet ut fra (Heggenes et al. 2000b): v = l n /t n der l n er avstanden i meter mellom to påfølgende posisjoner til en fisk, og t er tiden i timer mellom to posisjoner. Det må nevnes at vandringsavstand og hastighet er minimumsestimat etter som alle individer ble posisjonsbestemt hver 6. time. For videre beregninger og bearbeiding av materialet, eksporterte vi alle tabeller fra AV til Excel regneark. Uteliggere (Tabell 3) ble fjernet før analysene. Materialet var ikke normalfordelt, og ikke-parametriske tester ble derfor brukt. Forskjeller i median vandringsavstand mellom terskelbasert- og naturlig elvestrekning ble testet med Mann-Whitney U-test. Pearsons korrelasjon (ikkeparametrisk) ble brukt for finne eventuell samvariasjon mellom fiskelengde og vandringsavstand, samt mellom størrelse på hjemmeområde og vandringsavstand. For å finne eventuelle effekter av merkeprosessen, ble vandringsavstander for de to første døgnene sammenlignet med resterende studieperiode vha. Mann-Whitney U-test. Forskjeller i vandringsavstand til ulike tider av døgnet for hele materialet ble testet med Kruskal-Wallis One Way Analysis of variance in Rank. Forskjeller i vandringsavstand mellom natt og dag ble testet med Mann-Whitney U-test. Fiskens kumulative vandring k i defineres som k i = summen av alle 1 x fra x = 1 til x = i, der 1x er avstanden fra posisjon nr x-1 til posisjon x og 1 1 = 0. Fiskens kumulative vandring er da en variabel som beskriver fiskens totale vandring inntil posisjon nr. i (Berland & Nickelsen 2000). 20

22 Radiotelemetri Vannføring og vanntemperatur Vannføring ble målt ved Elvarheim målestasjon, ca. 1 kilometer oppstrøms utløpet i Bandak (Figur 1). Grunnet revisjonsarbeid, stoppes vannføringen i elva flere ganger i året. Under revisjonsstans er det kun tilsig fra sidebekker, grunnvann og nedbør som tilfører vann til Tokkeåi. En eksperimentell del i undersøkelsen var å kjøre en tilsvarende revisjonsstans i vannføring, for å kartlegge fiskens respons. Vannføringsendringer ble kjørt i to perioder med full stans, 14. juli og 17. juli, med en varighet på ca. et døgn. I løpet av undersøkelsen hadde elva en gjennomsnittlig vannføring på 17,9 m 3 s -1 ± SD 4,6 som imidlertid varierte sterkt fra 2,71 m 3 s -1 til 28,02 m 3 s -1 (Figur 11) pga. regulering av kraftverket. Vanntemperatur ble målt med tre Tinytalk-loggere (Intab Interface-Teknik AB, Sverige) åtte ganger i døgnet. Loggerne var jevnt fordelt på elvestrekningen, det vil si øverst ved Helveteshylen (lokalitet 1), oppstrøms øverste terskel (lokalitet 2) og oppstrøms Buøy (lokalitet 3) (Figur 1) Gjenfangst Mot slutten av forsøket ville vi forsøke å fange merket fisk, slik at vi kunne se om fiskens vekt hadde endret seg i løpet av forsøket. Samtidig var det interessant å observere utviklingen av operasjonssåret, i form av eventuelle skader, gjengroing og utstøting av silketråden. Kjønn, lengde, vekt og alder til gjenfanget ørret ble bestemt på laboratorium. Til gjenfangst benyttet vi elektrisk fiskeapparat og tradisjonelt fluefiske med nymfer, streamere og tørrfluer. Fiskene ble posisjonsbestemt før gjenfangsten. Målet var å fange minst 6 ørreter til videre statistiske analyser. 3.2 Resultater Samtlige 19 fisk ble satt ut i elva den Fiskene ble posisjonsbestemt første gang seks timer etter utsetting, og deretter hver 6. time, i.e. maksimalt 96 registreringer på hver fisk i løpet av 24 dager (Tabell 2). Til sammen 14 fisk ble registrert hhv. 95 og 96 ganger. Tre radiomerkede ørreter vandret ut i Bandak (06.07, og 14.07, hhv. nr. 10, 15 og 16; Tabell 2), og en sender ble funnet på land (08.07, nr. 8; Tabell 2). Fordi antennen på senderen var 21

23 Radiotelemetri hakkete og ingen rester av fisken ble funnet, ble denne trolig tatt av mink (Mustela vison). Den kan ha blitt spist av laksand (Mergus merganser) eller gråhegre (Ardea cinerea), men disse spiser fisken hel, og kan derfor mest sannsynlig utelukkes. Flere observasjoner av laksand, hegre og mink ble gjort gjennom hele sesongen. Fisk nr. 2 forsvant allerede etter 12 timer av ukjent årsak. Femten individer er med i statistiske analyser. De radiomerkede ørretene ble i liten grad posisjonsbestemt til nøyaktig samme posisjon ved etterfølgende peilinger (Tabell 2). Tabell 2 Antall registreringer og gjenbruk av posisjoner i prosent for hver fisk i perioden til Ørret nr. Antall registreringer % gjenbruk av posisjoner Terskelbasert strekning , , , , , , , , , , ,9 Naturlig strekning , , , , , , , , Merkestress Median vandringsavstand mellom posisjonsbestemmelsene fra de to første døgnene viste en aktivitetstopp som avvek fra resten av undersøkelsesperioden (Figur 3). Fiskene vandret signifikant mer disse døgnene (median 15,2 m, IQR 21,8, range 1,4-1227) sammenlignet med de gjenværende 22 døgnene (median 8,3 m, IQR 14,84, range 0,0-753,0) (Mann-Whitney U- test, p = 0,000). Posisjoner fra de to første døgnene ble derfor fjernet i videre analyser. Kort 22

24 Radiotelemetri tid etter merking hadde fiskene stor individuell variasjon i vandringsavstand. Spesielt individ nr. 4, 6 og 14 vandret mye. Vandringsavstand (median) mellom posisjonsbestemmelsene Vandringsavstand i meter Peileposisjonsnummer Figur 3 Median vandringsavstand mellom hver posisjonsbestemmelse for 14 fisk Hjemmeområde og sammenligning av beregningsmetoder Beregninger av fiskens arealbruk for perioden , viste stor individuell variasjon (Tabell 3 og 4). Enkelte uteliggere ble fjernet fra analysen pga. stort avvik fra resten av punktsvermen (Tabell 3). Fordi fisk nr. 6 hadde to hjemmeområder atskilt i tid og rom (Figur 4), ble disse analysert hver for seg. LSCV ble brukt for å beregne båndbredden for hver fisk. Ved anbefalt h-verdi oppholdt ørretene seg innenfor definerte hjemmeområder, med 95 % sannsynlighet for å påtreffes, med median areal på 1573 m 2 (IQR 6081, range ) og med 50 % sannsynlighet innenfor median areal på 229 m 2 (IQR 585, range ) (Tabell 3). Før analysen ble 13 observasjoner for fisk nr. 16 fjernet fordi denne forsvant ut i Bandak. 23

25 Radiotelemetri Tabell 3 h-verdi anbefalt av LSCV, størrelse på estimert hjemmeområdet i m 2, samplestørrelsen som analysen er basert på og antall uteligger som er fjernet i analysen. Ørret nr. h-verdi 95 % hjemmeområde i m 2 50 % hjemmeområde i m 2 Samplestr. (Antall uteliggere som er fjernet) Terskelbasert strekning 1 9, (0) 3 13, (0) 4 4, (0) 5 2, (0) 6 7,6 og 15, (3) 7 3, (0) 9 1, (0) 11 2, (0) Median arealbruk (IQR) 2592 (5764) 252 (1116) Naturlig strekning 12 2, (0) 13 1, (0) 14 20, (3) 16 2, (13) 17 9, (0) 18 7, (0) 19 5, (0) Median arealbruk (IQR) 1539 (1747) 229 (407) Total median arealbruk (IQR) 1573 (6081) 229 (585) Ved å sette h-verdien til 5,0 for samtlige fisk, var median areal ved 95 % sannsynlighet 1101 m 2 (IQR 1312, range ) og 154 m 2 (IQR 99, range ) ved 50 % sannsynlighet (Tabell 4). Enkelte ørret vandret svært mye og etablerte flere under-hjemmeområder med betydelig innbyrdes avstand (Figur 4 og 5). 24

26 Radiotelemetri Tabell 4 Konstant h-verdi, størrelse på estimert hjemmeområdet i m 2, samplestørrelsen som analysen er basert på og antall uteligger som er fjernet i analysen. Ørret nr. h-verdi 95 % hjemmeområde i m 2 50 % hjemmeområde i m 2 Samplestr. (Antall uteliggere som er fjernet) Terskelbasert strekning 1 5, (0) 3 5, (0) 4 5, (0) 5 5, (0) 6 5, (3) 7 5, (0) 9 5, (0) 11 5, (0) Median arealbruk (IQR) 1527 (1765) 203 (156) Naturlig strekning 12 5, (0) 13 5, (0) 14 5, (3) 16 5, (13) 17 5, (0) 18 5, (0) 19 5, (0) Median arealbruk (IQR) 1100 (1015) 127 (34) Total median arealbruk (IQR) 1101 (1312) 154 (99) Hjemmeområdene hadde en tendens til å være mindre på naturlig elvestrekning sammenlignet med terskelbasert strekning (Tabell 3 og 4). Hjemmeområdene med kernel 50 % var signifikant mindre på naturlig (median 127 m 2, IQR 34, range ) sammenlignet med terskelbasert strekning (median 203 m 2, IQR 156, range ) (Mann-Whitney U-test, p = 0,018), dersom H-verdien ble satt til 5 for samtlige fisk. Utenom dette var forskjellene på hjemmeområdene på naturlig og terskelbasert strekning ikke signifikante (Mann-Whitney U- test, LSCV 95 % kernel, p = 0,325; LSCV 50 % kernel, p = 0,685; konstant H = 5 95 % kernel, p = 0,148). Variasjonen i fiskens lengde ga liten eller ingen forklaring på de ulike størrelsene i hjemmeområdene (lineær regresjon med størrelsen på fiskens hjemmeområde som avhengig variabel og fiskens lengde som uavhengig). Ved å la LSCV bestemme båndbredden, forklarte fiskelengde 1,0 % av størrelsen på hjemmeområdet både ved 95 % kernel og 50 % kernel (henholdsvis p = 0,623 og p = 0,722). Dersom båndbredden ble satt til 5 for samtlige fisk, 25

27 Radiotelemetri forklarte fiskelengde 10 % av hjemmeområde ved 95 % kernel (p = 0,237), og 20 % ved 50 % kernel (p = 0,094). Beregninger av fiskens arealbruk ved hjelp av MCP viste at de brukte median hjemmeområde på 1197 m 2 (IQR 1129) (Tabell 5). Også her var det stor individuell variasjon i størrelse på hjemmeområde slik IQR viser. Det var imidlertid ingen signifikante forskjeller i hjemmeområdestørrelse mellom terskelbasert elvestrekning (median 1231 m 2, IQR 3573, range ), sammenlignet med naturlig elvestrekning (median 705 m 2, IQR 1156, range ) (Mann-Whitney U-test, p = 0,452). Fisk nr. 6 og 17 etablerte underhjemmeområder (Tabell 5). Tabell 5 Hjemmeområde i m 2 beregnet vha. MCP på terskelbasert- og naturlig elvestrekning. Ørret nr. Hjemmeområde i m 2 Underhjemmeområde i m 2 Sample str. (uteliggere som er fjernet) Terskelbasert strekning (0) (5) (0) (0) (3) (0) (0) (0) Median areal (IQR) 1231 (3576) Naturlig strekning (1) (0) (7) (13) (1) (3) (2) Median areal (IQR) 705 (1156) Total median areal (IQR) 1197 (1129) En sammenligning mellom homerange-metodene MCP (total median areal 1197 m 2, IQR 1129) og kernel (LSCV, 95 % 1573 m 2, IQR 6081; H = 5, 95 % 1101 m 2, IQR 1312 ), viste ingen signifikante forskjeller i størrelse på beregnede hjemmeområder hos ørretene (Kruskal Wallis One Way Analysis of variance in Rank, p = 0,879). Ved beregning av MCP hadde fisk 26

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie Dokka-Etna Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Gytefiskregistrering...6 Vurdering...7

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE STORØRRET FRA RANDSFJORDEN OG OPP I ETNA OG DOKKA, OPPLAND. Oppsummering av resultatene fra 1997,og 1998

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE STORØRRET FRA RANDSFJORDEN OG OPP I ETNA OG DOKKA, OPPLAND. Oppsummering av resultatene fra 1997,og 1998 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 2000-2 TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE STORØRRET FRA RANDSFJORDEN OG OPP I ETNA OG DOKKA, OPPLAND. Oppsummering av resultatene fra 1997,og 1998 Morten KraabØl

Detaljer

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Notat nr. 2 2017 Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand og Henning Pavels Notat utgitt av: Naturhistorisk museum Postboks

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D S E P T E M B E R 2 0 1 2 PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er tiende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret

Detaljer

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006

Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014 Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,

Detaljer

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997

TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997 Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1998-1 TELEMETRISTUDIER OVER GYTEVANDRENDE 0RRET FRA RANDSFJORDEN I DOKKPiETNA, OPPLAND, 1997 Morten KraabØl og Jo Vegar Arnekleiv Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016 MILJØVERNAVDELINGEN Våla på minstevannstrekningen. Foto: Erik Friele Lie BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND Våla Overvåking 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015.

Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015. Notat: Høgskolen i Telemark, Institutt for natur- helse- og miljøvern Tittel: Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015. Forfattere: Jan Heggenes og Per Tommy Fjellheim, Høgskolen i Telemark, og Kai

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag

Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag 1 Evaluering av kompensasjonstiltak i vassdrag Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Tiltak i regulerte elver Minstevannføring Terskler Fiskeutsetting Habitatforbedring Har

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie Vinstra elv Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 5 Vurdering... 7 Referanser... 8 Vedlegg:

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006 Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 6 av Tomas Westly Naturkompetanse Notat 6- Område Innsjødata Navn Buvannet Nummer 58 Kommune Gjerdrum Fylke Akershus Moh 6 Areal,8 km Drenerer til Gjermåa/Leira/Nitelva/Glommavassdraget

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Side 1 Sammendrag Dette er fjerde året vi på oppdrag fra Fylkesmannen

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess? Post boks 127, 8411 Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 26. januar 2017 NOTAT Økning i driftsvannføring fra Nedre Røssåga kraftverk påvirker ny maksimal driftsvannføring (165 m 3 /s) laksens gytesuksess?

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015

Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015 Høgskolen i Sørøst-Norge Skriftserien Nr 3 2016 Gytegropregistreringer i Tokkeåi høsten 2015 Jan Heggenes, Per Tommy Fjellheim og Kai Brattestå Jan Heggenes, Per Tommy Fjellheim og Kai Brattestå Gytegropregistreringer

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Hunnselva (Vestre Toten)

Hunnselva (Vestre Toten) Hunnselva (Vestre Toten) Område og metoder Hunnselva renner ut fra Einavatnet, gjennom Raufoss, og munner ut i Mjøsa ved Gjøvik. Dominerende fiskearter i elva er ørret, abbor, gjedde og ørekyt. Det er

Detaljer

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? 1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler

Detaljer

Kapittel 1: Data og fordelinger

Kapittel 1: Data og fordelinger STK Innføring i anvendt statistikk Mandag 8. august 8 Ingrid K. lad I løpet av dette kurset skal dere bli fortrolig med statistisk tenkemåte forstå teori og metoder som ligger bak knappene/menyene i vanlige

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv Sjøørret - en

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Emilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 7900 Rørvik

Emilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 7900 Rørvik Marin Konsulent i ord Trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Emilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 9 Rørvik tlf: 999 (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Ånholmen, Fosnes. Strømmålinger.

Detaljer

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk

Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal

Detaljer

Kapittel 3: Studieopplegg

Kapittel 3: Studieopplegg Oversikt over pensum Kapittel 1: Empirisk fordeling for en variabel o Begrepet fordeling o Mål for senter (gj.snitt, median) + persentiler/kvartiler o Mål for spredning (Standardavvik s, IQR) o Outliere

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.

Kapittel 2. Utforske og beskrive data. Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2. Kapittel 2 Utforske og beskrive data Sammenhenger mellom variable Kap. 2.1 om assosiasjon og kryssplott forrige uke. Kap. 2.2, 2.3, 2.4 denne uken To kryssplott av samme datasett, men med forskjellig skala

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Marine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger

Marine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger Marin konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Marine Harvest AS Attn: Knut Staven Flatanger tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Kornstad, Averøya. Strømmålinger.

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

Aqua Kompetanse A/S : 7770 Flatanger

Aqua Kompetanse A/S : 7770 Flatanger Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse Postadresse : Miljøbygget, Lauvsnes : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. :

Detaljer

Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune

Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 33--17 Bodø Side 1 av 1 REFERANSESIDE Tittel Strømmåling Vedøya Gildeskål kommune Offentlig tilgjengelig: Argusrapport nr.: 33--17 Antall sider:

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie Lenavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder...2 Ungfiskregistrering...4 Vurdering...7 Referanser...8 Vedlegg:

Detaljer

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. 2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

NOTAT 22. november 2016

NOTAT 22. november 2016 NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera

Detaljer

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Rapport nr. 41 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-057-9 2015 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Omsøkt/disponert av: Marine Harvest avd ST Stamfisk AS

HAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Omsøkt/disponert av: Marine Harvest avd ST Stamfisk AS HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Havsund, Bjugn kommune Dato: Januar og Februar Omsøkt/disponert av: Marine Harvest avd ST Stamfisk AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn

Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn EnviPEAK Miljøvirkninger av effektkjøring Nye funn Tor Haakon Bakken SINTEF Energi / CEDREN Hva skal jeg snakke om? 1. Hva er effektkjøring og hva er miljø? 2. Virkninger på fisk 3. Utvikling av metoder

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact rapport 197 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Anadrom fisk Morten Asbjørnsen og Ingve Birkeland www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-195-3 Fiskeundersøkelse i Badjananjohka Ecofact

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiballskjæra, Frøya kommune. Dato: Januar 1 Omsøkt/disponert av: Erviks laks og ørret AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Urda, Surnadal kommune Dato: Juli og november Omsøkt/disponert av: Lerøy Hydrotech AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda /, arild@havbrukstjenesten.no

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring)

Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Miljøkonsekvenser av raske vannstandsendringer (effektkjøring) Atle Harby, SINTEF Energi Jo Vegar Arnekleiv (LFI), Torbjørn Forseth (NINA), Jan Heggenes (LFI), Svein Jakob Saltveit (LFI), Stefan Schmutz

Detaljer

SAM Notat nr

SAM Notat nr SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Forrahammeren, Snillfjord kommune Dato: November og februar Omsøkt/disponert av: AquaGen AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet ved å

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000 Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, SørAurdal, 2000 Av Johannes Holmen Bakgrunn Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet, Lulivatnet og Holmevatnet ligger

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli 1 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 9

Detaljer

Se vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

Se vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt. Lokaliteten: Rotholmen, Meløy. Sprednings- og bunnstrøm. Som avtalt oversender vi resultatene fra våre strømmålinger utført i området ved Rotholmen i Meløy kommune. Vår vurdering av lokaliteten er i hovedsak

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer