Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 DELRAPPORT FRA REFERANSEGRUPPA FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET JANUAR 2012

38 Forord Bakgrunn for referansegruppas arbeid - mandat Sammendrag Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling Elementer i gjeldende studieprogramevaluering Drøftinger i referansegruppa Referansegruppas anbefalinger Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet Studierådets rolle per i dag Referansegruppas anbefaling Vedlegg

39 Forord Rektor oppnevnte høsten 2011 følgende referansegruppe for perioden : Studiedirektør Bjørn J. Monstad Førsteamanuensis Gøril Hannås Universitetslektor Marthe M. Fosse Fensli Instituttleder Andreas Prinz Rådgiver Heidi Kristensen Førstelektor Jon Grythe Studieleder Kristian Andersen Student Marius Wormnæs Student Susanne Oprann Leder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for kunstfag Fakultet for humaniora og pedagogikk Avdeling for lærerutdanning I tillegg har student Isabelle-Louise Aabel deltatt som varamedlem. Seniorrådgiver Turid Høgetveit (Studiesekretariatet) er sekretær for referansegruppa. Det har vært ansett som ønskelig at referansegruppa høsten 2011 videreførte forrige arbeidsgruppes arbeid i forhold til forenkling av emne- og studiumevaluering slik at forslag til endringer i emne- og studiumevaluering kunne ses under ett og behandles samlet i styret. Referansegruppa har derfor utarbeidet en delrapport med konklusjoner/anbefalinger i forhold til evaluering av studieprogram samt studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa leverer med dette sin delrapport. Kristiansand, 31. januar

40 1. Bakgrunn for referansegruppas arbeid - mandat Forrige referansegruppe (perioden 2010/2011) arbeidet blant annet med problemstillingen Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner med tanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet. Dette resulterte i en rekke anbefalte tiltak for forenklinger på emnenivå (rapport av Mai 2011). De mest sentrale anbefalinger var som følger: Emneevaluering gjøres mer fleksibel i form. Antall studentevalueringer per emnegjennomføring reduseres fra to til én gang. Ordningen med ekstern sensur bør utvides på alle nivå for å sikre kontinuerlig kvalitetsforbedring. Problemstillingen Evaluering av studieprogram med tanke på forenkling og fleksibilitet bør videreføres som tema i neste referansegruppe (periode 2011/2013). I NOKUTs evaluering av universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning (juni 2011) er UiA anbefalt å videreføre forenklingen av systemet for å forminske omfang og gjøre systemet mer oversiktlig. Videre anbefaler NOKUT at studierådenes rolle utvikles, tydeliggjøres og befestes i organisasjonsstrukturen. Det vises i den forbindelse til de gode erfaringer som ble fremhevet overfor komiteen fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Styret har gitt referansegruppa for perioden 2011/2013 følgende mandat for sitt arbeid i oppnevningsperioden (punkt 2 i vedtak i S-sak 90/11, styremøte ): Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet bes i kommende periode arbeide med følgende problemstillinger: a) Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling b) Kvalitetssikring av forskerutdanning, inkludert rapportering, med tanke på forenkling c) Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet d) Studentenes rolle i kvalitetssikringssystemet e) Ta stilling til revidert indikatorsett og bruken av dette, etter at en egen arbeidsgruppe har kommet med sitt forslag Punkt a) i mandatet anses som en forlengelse av forrige referansegruppes konklusjoner i forhold til evaluering av endringer i sluttevaluering av emner, mens punkt c) i mandatet anses som en direkte oppfølging av anbefalinger fra NOKUT. Referansegruppa har funnet det naturlig å se disse punktene i sammenheng, og har utarbeidet en delrapport med konklusjoner og anbefalinger i forhold til mandatets punkt a) og c). Referansegruppa har i alt hatt 3 møter 1 høsten Rapporten er endelig godkjent på sirkulasjon og er enstemmig. For å få en bedre oversikt over innhold, ansvarsforhold og sammenhenger i kvalitetssikringssystemet, har referansegruppa utarbeidet følgende flytdiagram: 1 Møtene har vært avholdt på følgende datoer: , og

41 Rapporter fra administrative enheter inngår ikke i flytdiagrammet. I forhold til flytdiagrammet, drøfter referansegruppa i denne rapporten kun evaluering på studieprogramnivå. 5

42 2. Sammendrag De mest sentrale endringsforslagene fra referansegruppa når det gjelder evaluering av studier, er som følger: Hensikten med evaluering må komme tydeligere frem i kvalitetssikringssystemet. Det må stilles minimumskrav om gjennomføring av studiumevaluering. Det er behov for fleksibilitet i form på studiumevaluering. Det anbefales tre alternative former for studiumevaluering: evaluering i utvidet studieråd, prosessevaluering eller midtveis- og sluttevaluering. Større fokus på program i stedet for på kull. Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene, etter forslag fra institutt-/studieleder og aktuelt studieråd, bestemmer form på studiumevaluering. Det bør utarbeides en felles presentasjon av kvalitetssikringssystemet som fakultetene/avdelingen kan benytte i sitt arbeid med kvalitetssikring på sitt fakultet/avdeling. Referansegruppas forslag til flytdiagram med oversikt over struktur, grunnlag, rapporter og oppfølging i kvalitetsarbeidet anbefales benyttet i ulike sammenhenger for å skape forståelse og oversikt over den enkeltes ansvar og bidrag i den store sammenheng. Referansegruppa foreslår følgende når det gjelder studieråd: Studierådene gis en formell plass i kvalitetssikringssystemet. Studierådets hovedoppgave bør fortsatt bestå i å være en møteplass for videreutvikling av studieprogrammet. Studieprogram med eget studieråd kan ha ansvar for studiumevaluering når det har studentrepresentanter fra alle årstrinn av studieprogrammet. Studierådene bør også kunne behandle rapporter fra studentevalueringer på emnenivå. Mandatet for studierådet anbefales endret i tråd med referansegruppas anbefalinger. 3. Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling I rapport fra forrige referansegruppe ble det anbefalt at Evaluering av studieprogram med tanke på forenkling og fleksibilitet burde tas opp i neste referansegruppe. Styret fulgte opp dette i S-sak 90/11 hvor følgende problemstilling ble gitt til referansegruppa: Evaluering av studier, inkludert rapportering på programnivå, med tanke på forenkling 3.1 Elementer i gjeldende studieprogramevaluering Følgende elementer inngår i evaluering av studieprogram per i dag: Midtveisevaluering gjennomført av studenter i midten av 2. og 4. semester for et treårig program og i midten av 2. semester på studier med 90 eller 120 studiepoeng. Sluttevaluering gjennomført av studenter. Gjennomføringen er fleksibel, ved at fakultetet/avdelingen kan velge mellom anbefalte former. 6

43 Evaluering av utvekslingsopphold for studenter som har vært på utvekslingsopphold på en utenlandsk institusjon. Programevaluering minst hvert 5. år (bachelor- og masterprogram) som skal inneholde en egenevaluering og en evaluering utført av et evalueringspanel. Årlig studiumrapport utarbeidet av institutt-/studieleder for kandidat-, bachelor- og masterstudier. (Rapport fra programevaluering erstatter studiumrapport det året det gjennomføres programevaluering.) Referansegruppa er kjent med at gjeldende system for midtveis- og sluttevaluering ikke alltid er gjennomført og at det har forekommet noe annen praksis for studiumevaluering ved enkelte studieprogram. På bachelorprogrammet i sykepleie har det i flere år vært gjennomført en alternativ studiumevaluering i form av prosessevaluering 2. Prosessevalueringen har vært gjennomført en gang per semester (oktober og mars). I stedet for å gjennomføre midtveis- og sluttevaluering har det vært gjennomført løpende vurdering. Fordelene med dette fremheves fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap som følger: All den tid studentrepresentanter fra alle studieårene, fagansvarlige for alle tre studieårene samt faglig/administrativ ansvarlig er til stede vil en kunne se studiet i sin helhet. En har mulighet til å få frem positive og problematiske forhold ved studiet. Tillitsvalgte i alle tre årene har en mulighet til å dra nytte av hverandres erfaringer, gi tilbakemelding direkte til ledere samt fagansvarlige for studiet. En vil kunne få helhetlig oversikt over alle tre studieårene. Studenter i 3. studieår har i større grad mulighet til å se helheten i studiet og kan på bredere grunnlag kommentere forhold i 1. og 2. studieår. Samtidig vil 3. og 2. års studenter være en kontrollinstans med tanke på om en har tatt hensyn til forslag til endringer som er fremkommet gjennom tidligere evalueringer, eller de kan påvirke en fortgang i behov for evt endringer. Studentene i 1. studieår vil kunne få en oversikt over forhold som en er fornøyd med evt misfornøyd med, og få tilbakemelding på at en utvikles og modnes faglig og sosialt som student etter hvert som studiet skrider frem. Det er en fordel at hvert kull har to tillitsvalgte slik at den andre kan tre inn hvis den første ikke kan møte. 3.2 Drøftinger i referansegruppa Følgende innspill er kommet fra henholdsvis studentrepresentantene og ansattrepresentantene i referansegruppa i forhold til studiumevaluering (midtveis- og sluttevaluering): Innspill fra studentene: Målet med evaluering må tydeligere fram. Viktig med kontinuerlig forbedring av studier for at de skal være moderne og yrkesrelevante, jf. universitetets strategi. Kvalitet er kritisk for rekruttering og konkurransesituasjon og derved også for universitetets økonomi måleindikatorer er i så henseende viktig. Må heller fokusere på hva vi skal oppnå/gjøre enn hva vi har oppnådd, identifisere parametre. Mange forelesere ser på studentevaluering som noe som må gjøres. Målet er altfor ofte en rapport. En del driver kun med rapportering og ikke kontinuerlig forbedring. 2 Prosessevaluering er evaluering hvor studenter (tillitsvalgte) fra alle studieår deltar sammen med emneansvarlige, instituttleder og studiekoordinator for å evaluere det aktuelle studieprogrammet. Dette gjøres en eller to ganger per år. 7

44 Studiumevaluering er gjennomført og oppfattes som positivt. Bør ikke kuttes ut. Bør opprettholde midtveisevaluering. Ikke nødvendig med midtveisevaluering både 2. og 4. semester i bachelorprogram, men heller halvveis i studiet. Gjennom midtveisevaluering kan vi få svar på om vi er på riktig vei spørsmål om egeninnsats er viktig. Ofte mye fokus på rom og fysisk læringsmiljø. Det er ikke nok å anbefale evaluering. Evaluering blir ikke gjennomført dersom det ikke er et minimumskrav. Mange studenter ønsker å delta i studieråd. Ofte blir det de mest erfarne som blir med og førsteårsstudenter blir sjeldent representert. Bør vurdere å ha krav om å ha med en fra hvert årstrinn i studieprogrammet. Innspill fra ansatte: Hensikten med evaluering må tydeligere fram. Kan f.eks. være å evaluere sammenhengen mellom emner. Fornøyd er et problematisk ord. Kvalitetsbegrepet er viktig. For ofte evaluering evaluering gir mye informasjon som en ikke klarer å følge opp, en del er vanskelig å gjøre noe med og tar tid. Studentevaluering stjeler tid fra undervisning. Midtveisevaluering av studier har ofte mest fokus på infrastruktur og mindre på det faglige innholdet i studiet. Bør ikke stilles krav om gjennomføring av midtveisevaluering. Nok med sluttevaluering samt drøfting i studieråd? Eventuelt trekke inn flere studenter. Heller fokusere på kull (1., 2. og 3. studieår)? Studentrepresentanter fra hvert kull sikrer erfaringsoverføring. Prosessevaluering" er positivt for noen studier studentevaluering bør tilpasses studiet. Ønskelig med mer fleksibilitet. Har positive erfaringer med å trekke inn eksterne representanter i studieråd. Behov for entusiasme og motivasjon i evalueringsarbeidet. Behov for å sette opp et dokumenthierarki/en struktur for å illustrere hvem som skal gjøre hva og hvordan evalueringene henger sammen og skal følges opp. Referansegruppa har også drøftet hvorvidt studiumevaluering skal forstås som studentevaluering, jfr. lov om universiteter og høyskoler 1-6 hvor 1. ledd lyder som følger: Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. I tillegg har referansegruppa sett på de øvrige innholdselementer når det gjelder evaluering av studieprogram. Referansegruppa har imidlertid ingen forslag til endringer i disse på det nåværende tidspunkt, jfr. oversikten nedenfor. Gjeldende system for studiumevaluering Evaluering av utvekslingsopphold for studenter som har vært på utvekslingsopphold på en utenlandsk institusjon. Programevaluering minst hvert 5. år (bachelor- og masterprogram) inneholdende en egenevaluering og en evaluering utført av et evalueringspanel. Rapporten fra programevaluering skal inneholde en egenevaluering vedlagt rapport fra evalueringspanelet. Årlig studiumrapport (rapport fra programevaluering erstatter studiumrapport det året det gjennomføres programevaluering). Mal for studiumrapport vedtas av Studieutvalget. Forslag til revidert system for studiumevaluering Ingen forslag til endringer. For tidlig å evaluere programevaluering (nytt fra 2010). Ingen forslag til endringer. 8

45 3.3 Referansegruppas anbefalinger Hovedtrekkene i anbefalingen fra referansegruppa går på større fleksibilitet og en endring av fokus fra kull til studieprogram. Til sammen mener referansegruppa dette både vil medføre en forbedring og en forenkling. Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet har følgende anbefalinger: Hensikten med evaluering må komme tydeligere frem i kvalitetssikringssystemet. Dette gjelder både generelt og spesielt i forhold til evaluering av studieprogrammene. Det er nødvendig å stille minimumskrav om gjennomføring av studiumevaluering for at dette skal bli gjennomført. Da studieprogrammene har svært ulik innretning med hensyn til blant annet gjenbruk av emner i ulike studieprogram, omfang av obligatoriske og valgfrie emner, omfang av praksis osv., mener referansegruppa at det er behov for fleksibilitet i form på studiumevaluering. Referansegruppa anbefaler følgende tre alternative ordninger for studiumevaluering: evaluering i utvidet studieråd, prosessevaluering eller midtveis- og sluttevaluering (se nærmere beskrivelse nedenfor). Andre ordninger enn disse tre vil også kunne være aktuelle (f.eks. spørreskjema i Fronter). Fakultetsstyret/styret for lærerutdanningene, etter forslag fra institutt-/studieleder og aktuelt studieråd, bestemmer form på studiumevaluering. Studiumevaluering skal i denne sammenheng først og fremst forstås som studentevaluering. Ved evaluering i studieråd eller ved prosessevaluering vil det likevel være naturlig at evaluering skjer i en dialog mellom studenter og vitenskapelige ansatte. I forkant av evalueringen skal det innhentes informasjon blant studentene om hva som kan være aktuelt å ta opp i evalueringen. Som grunnlag for studiumevalueringen skal det foreligge sjekkliste anbefalt av studieutvalget. Sjekklisten bør inneholde et punkt om hvem som skal ta ansvar for å følge opp det som kommer fram i evalueringen. Det skal skrives referat fra evalueringen som skal legges ut i Fronter. I de tilfeller studiumevaluering ikke foregår i studieråd, skal referat fra evalueringen legges fram for studieråd. Sammen med emnerapportene vil referat fra studiumevalueringen danne grunnlag for studiumrapporten og eventuelle endringer i studie-/fagplan. Det bør utarbeides en felles presentasjon av kvalitetssikringssystemet inkl gruppas forslag til endringer som fakultetene/avdelingen kan benytte i sitt arbeid med kvalitetssikring på sitt fakultet/avdeling. Referansegruppas forslag til flytdiagram med oversikt over struktur, grunnlag, rapporter og oppfølging i kvalitetsarbeidet anbefales benyttet i ulike sammenhenger for å skape forståelse og oversikt over den enkeltes ansvar og bidrag i den store sammenheng. 9

46 Nedenfor følger en sammenligning mellom gjeldende system for studiumevaluering (venstre kolonne) og referansegruppas forslag om tre anbefalte former for studiumevaluering (høyre kolonne). Gjeldende system for studiumevaluering: Midtveisevaluering gjennomført av studenter i midten av 2. og 4. semester for et treårig program og i midten av 2. semester på studier med 90 eller 120 studiepoeng. Evalueringen skjer i form av et møte mellom institutt- /studieleder, faglærere og 2-3 studentrepresentanter, der studenttillitsvalgt er en av studentene. Evalueringen tar utgangspunkt i ei sjekkliste anbefalt av Studieutvalget, eventuelt supplert med punkt anbefalt av Studierådet. På forhånd er det avsatt minutt av en forelesningstime til å drøfte det som studentene ønsker å ta opp i evalueringen. Under denne drøftingen er ikke faglærer(e) til stede. Sluttevaluering gjennomført av studenter. Gjennomføringen er fleksibel, ved at fakultetet/avdelingen kan velge mellom følgende anbefalte former (med utgangspunkt i ei sjekkliste anbefalt av Studieutvalget): Studiumseminar / evalueringsseminar / prosessseminar (samle 1.-, 2.- og 3.- årsstudenter) Evalueringsseminar for kull Spørreskjema vedlagt vitnemål (eventuelt i kombinasjon med kandidatundersøkelse) Samtale på samme måte som ved midtveisevaluering Spørreskjema i Fronter Forslag til revidert system for studiumevaluering Referansegruppa anbefaler følgende tre alternative former for studiumevaluering: Alternativ 1: Studiumevaluering i utvidet studieråd hvor det deltar studentrepresentanter fra alle aktive kull (1., 2. og evt 3. studieår 3 ). Alternativ 2: Prosessevaluering (samle tillitsvalgte i 1., 2. og evt 3. studieår) sammen med emneansvarlige, institutt-/studieleder og studiekoordinator for å evaluere det aktuelle studieprogrammet. Dette kan gjøres en eller to ganger per år. Alternativ 3: En midtveisevaluering (slutten av 3. semester for bachelorprogram og slutten av 2. semester for masterprogram) og en sluttevaluering i siste semester av studieprogrammet. Referansegruppa anbefaler at valg av evalueringsform gjøres på et faglig grunnlag med tanke på studieprogrammets organisering og hvilken form som anses mest effektiv og nyttig. 3 Og eventuelt 4. studieår (grunnskolelærerutdanningen) eller 5. studieår (5-årig masterprogram). 10

47 Forslag til revidert system for studiumevaluering: Alternativ 1 Studiumevaluering i utvidet studieråd 4 vil integrere evaluering av det enkelte studieprogram i studierådenes arbeid. Fokus ved evalueringen vil flyttes fra kull til program. Bakgrunnen for dette forslaget er blant annet NOKUTs anbefaling om å utvikle studierådenes rolle og befeste denne i organisasjonsstrukturen. Videre anser referansegruppa studierådet som en sentral møteplass for drøfting, evaluering og videreutvikling av det enkelte studieprogram. Anbefalingen fra referansegruppa forutsetter imidlertid at det stilles krav om ett studieråd per studieprogram og at minst en student fra hvert studieår (med vararepresentanter) er representert i studierådet. For bachelorprogram vil det bety en student fra 1., 2. og 3. studieår, totalt tre studentrepresentanter. For masterprogram vil det bety en student fra 1. og 2. studieår, totalt to studentrepresentanter. Alternativ 2: Prosessevaluering gjennomføres ved å samle tillitsvalgte fra henholdsvis 1., 2. og evt 3. studieår sammen med emneansvarlige for alle studieårene, institutt-/studieleder, studiekoordinator og eventuelt en administrativ ansvarlig på instituttet for å evaluere det aktuelle studieprogrammet. Denne formen for evaluering vil gi større fokus på program i stedet for på kull. Prosessevaluering kan gjøres en eller to ganger per år. Fordelene vil her være at en kan få et bredere grunnlag for vurdering ved at tillitsvalgte på alle årstrinn deltar med sine erfaringer så langt, samt at 2. og evt 3. årsstudenter kan fungere som en kontrollinstans med tanke på om tidligere endringsforslag er tatt til følge. Det vises for øvrig til erfaringene fra Fakultet for helse- og idrettsfag når det gjelder prosessevaluering (se avsnitt 3.1). For studieprogram hvor prosessevaluering blir valgt som form for studieprogramevaluering, vil denne ordningen komme i tillegg til studierådenes rolle som drøftings og diskusjonsforum og rådgivende organ for institutt-/studieleder. Alternativ 3: En midtveisevaluering og en sluttevaluering. Som normalordning foreslås disse gjennomført som en samtale mellom institutt-/studieleder, faglærere og 2-3 studentrepresentanter (studenttillitsvalgte), men andre former kan også være aktuelle (f.eks. anonymt spørreskjema i Fronter). Tidspunkt for midtveisevalueringen foreslås til slutten av 3. semester for bachelorprogram og slutten av 2. semester for masterprogram. Sluttevalueringen anbefales lagt til siste semester av studieprogrammet og foreslås gjennomført som ved midtveisevalueringen. For studieprogram hvor midtveis- og sluttevaluering blir valgt som form for studieprogramevaluering, vil denne ordningen komme i tillegg til studierådenes rolle som drøftings og diskusjonsforum og rådgivende organ for institutt-/studieleder. Alternativ 1 og 2 er på mange måter like, først og fremst ved at fokus ved disse evalueringsformene er mer på studieprogram enn på kull. Når det gjelder studentrepresentasjonen, vil det antakeligvis ikke være noen reell forskjell mellom alternativ 1 og 2. Den største forskjellen mellom alternativ 1 og 2 er antall emneansvarlige involvert i evalueringen. En annen forskjell er krav til utvidet studieråd når alternativ 1 velges. Alternativ 3 er en forenkling av gjeldende studiumevaluering. Fokus ved denne evalueringsformen vil fremdeles være på kull. Forskjell i fokus mellom kull og program er forsøkt visualisert i nedenforstående modell for evaluering av et bachelorprogram: 4 Utvidet studieråd innebærer krav om deltakelse av en studentrepresentant fra hvert studieår i studieprogrammet. 11

48 Semester 6 Høst vår 6 4 Høst vår Høst vår Høst vår 4 2 Høst vår 2 høst vår Oppstartsår Forklaring: Kull (bachelorprogram) Midtveis-/sluttevaluering Midtveis- og sluttevalueringene er symbolisert ved figur. I gjeldende kvalitetssikringssystem skal det gjennomføres midtveisevaluering i 2. og 4. semester og sluttevaluering i 6. semester (mens det i referansegruppas forslag foreslås kun en midtveisevaluering og en sluttevaluering). Streken gjennom de tre figurene symboliserer fokus på kull. Prosessevaluering /evaluering i studieråd Ved evaluering i form av prosessevaluering eller i evaluering i studieråd skjer evaluering på tvers av kull med studentrepresentanter fra alle aktive studieår. Ellipsen symboliserer fokus på program. 4. Studierådenes rolle i kvalitetssikringssystemet Forrige referansegruppe uttalte i sin rapport følgende om studierådenes rolle: Studierådenes rolle bør utvides til også å behandle og uttale seg om notat eller referat fra studentevaluering og emnerapporter for emner som inngår i studiet eller studiene studierådet gjelder for. Dette er i tråd med NOKUTs anbefalinger om hvordan studierådets rolle bør utvikles, tydeliggjøres og befestes i organisasjonsstrukturen. Konklusjonen i NOKUT-komiteen ble gjort på bakgrunn av positive erfaringer i noen studieråd ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Det er ikke foretatt justeringer i studierådenes mandat i etterkant av dette. 12

49 4.1 Studierådets rolle per i dag I henhold til gjeldende mandat for studierådet (vedlagt) skal studierådene være et drøftings- og diskusjonsforum og rådgivende organ for instituttleder, herunder bidra til å videreutvikle studieprogrammet, behandle forslag til endringer i studie-/fagplan og behandle og uttale seg om institutt-/studieleders studiumrapport. 4.2 Referansegruppas anbefaling Referansegruppa har vurdert notat fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (vedlegg 2 i rapport fra referansegruppa av mai 2011) samt et eksempel på referat fra et studieråd som har behandlet emneevaluering. På bakgrunn av anbefalinger fra NOKUT og positive erfaringer ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, anbefaler referansegruppa at studierådets rolle og sammensetning utvides som følger: Studierådene gis en formell plass i kvalitetssikringssystemet. Studierådets hovedoppgave bør fortsatt bestå i å være en møteplass for videreutvikling av studieprogrammet. Det bør være studentrepresentanter fra alle årstrinn av studieprogrammet i studierådet. For bachelorprogram vil det bety en student fra 1., 2. og 3. studieår, totalt tre studentrepresentanter. For masterprogram vil det bety en student fra 1. og 2. studieår, totalt to studentrepresentanter. Det bør også oppnevnes personlige vararepresentanter for studentene. I de tilfeller hvor studierådet skal ha ansvar for studiumevaluering, må studieprogrammet ha eget studieråd. Studierådene bør også kunne behandle rapporter fra studentevalueringer på emnenivå. Mandatet for studierådet anbefales endret i tråd med referansegruppas anbefalinger. 13

50 Vedlegg STUDIERÅD. FUNKSJONSBESKRIVELSE OG SAMMENSETNING Vedtatt av studieutvalget med endring Funksjonsbeskrivelse for studieråd ved fakultetene: Studierådet er drøftings- og diskusjonsforum og rådgivende organ for instituttleder. Rådene skal herunder: - Bidra til å videreutvikle studieprogrammet, bl.a. ivareta yrkesmessig relevans. - Behandle studie/fagplan og endringer i denne før behandling i fakultetsstyret/ studieutvalget - Behandle og uttale seg om instituttleders studiumrapport - Ta opp og uttale seg om faglige, organisatoriske og administrative forhold av betydning for studiet, samt forhold som gjelder studentenes totale læringsmiljø. Fakultetsstyret eller dekan kan gi studierådene andre oppgaver i tillegg. 2. Funksjonsbeskrivelse for studieråd ved Avdeling for lærerutdanning: Studierådet er drøftings- og diskusjonsforum og rådgivende organ for studieleder. Rådene skal herunder: - Bidra til å videreutvikle programmet/studiet, bl.a. ivareta yrkesmessig relevans. - Behandle og uttale seg om studieleders studiumrapport - Ta opp og uttale seg om faglige, organisatoriske og administrative forhold av betydning for studiet, samt forhold som gjelder studentenes totale læringsmiljø. - Uttale seg om spesifikke fagplaner som vedtas av fakultet og som inngår/kan inngå som en del av lærerutdanningen. - Uttale seg om studiebeskrivelser for den aktuelle lærerutdanningen før vedtak i avdelingsstyret. Avdelingsstyret eller dekan kan gi studierådene andre oppgaver i tillegg. 3. Myndighet Studierådene har ikke myndighet til å fatte endelige vedtak. Resultatet av drøftinger i studierådet må derfor framstå som råd, uttalelser eller spørsmål til vedtaksorganer/ledere. 4. Sammensetning og funksjonstid for studieråd på fakultetene - Alle studieråd ledes av instituttleder eller, etter fakultetsstyrets bestemmelse, studie- eller faggruppekoordinator. Øvrige medlemmer: - Minst 2 faglig tilsatte som underviser på programmet/studiet. Fakulteter som gir minst 60 studiepoeng i obligatorisk del av studiet skal være representert i studierådet. Funksjonstid for faglige tilsatte er normalt 2 år. - Minst 2 studenter. Funksjonstid 1 år. For øvrig kan fakultetsstyret selv bestemme studierådenes sammensetning. Fakultetsstyret oppnevner medlemmer i studierådene. Studentrepresentantene oppnevnes normalt blant de klassetillitsvalgte. Dekan og fakultetsdirektør har møte- og talerett i studierådene. Leder innvilger møte- og talerett for andre ved behov. 5. Sammensetning og funksjonstid for studieråd ved Avdeling for lærerutdanning - Alle studieråd ledes av studieleder 14

51 Øvrige medlemmer: - Minst 3 faglige tilsatte fra ulike fakulteter som gir undervisning på studiet. Funksjonstid for faglige tilsatte er normalt 2 år. - Minst 2 studenter. Funksjonstid 1 år. - En representant for øvingslærerne. Funksjonstid 2 år. For øvrig kan avdelingsstyret selv bestemme studierådets sammensetning. Avdelingsstyret oppnevner medlemmer i studierådene. Studentrepresentantene oppnevnes normalt blant de klassetillitsvalgte. Dekan har møte- og talerett i studierådene. Studieleder innvilger møte- og talerett for andre ved behov. 6. Antall studieråd ved fakultetene: - Alle bachelor- og masterprogram skal normalt ha egne studieråd. Fakultetsstyret selv kan vedta at det skal være felles studieråd for flere program dersom programmene har stor grad av innholdsmessig overlapping. 7. Antall studieråd for lærerutdanningene: Alle lærerutdanninger skal normalt ha egne studieråd. Avdelingsstyret selv ved Avdeling for lærerutdanning kan vedta at det skal være felles studieråd for flere lærerutdanninger dersom utdanningene har stor grad av innholdsmessig overlapping. 8. Adgang for fakultetene og lærerutdanningene til å møte i studieråd Når studieråd for lærerutdanningene behandler saker som angår et fakultet, kan en representant for fakultetet møte i studierådet med talerett med mindre fakultetet allerede har ordinær representasjon. Når studieråd ved fakultetene behandler saker som angår lærerutdanningene, kan dekan for lærerutdanningene eller studieleder for vedkommende lærerutdanning møte i studierådet med talerett. 15

52 KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET ved Universitetet i Agder Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder Godkjent av styret i NOKUT Siste endringer vedtatt av styret for Universitetet i Agder

53 Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 16.september 2009

54 1 KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET BAKGRUNN MÅL FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET KVALITET I EMNER OG STUDIEPROGRAM OVERORDNET ANSVAR FOR KVALITETSSIKRINGSARBEIDET STUDENTENES MEDVIRKNING I KVALITETSSIKRINGSARBEIDET REFERANSEGRUPPE BUDSJETTMESSIG OPPFØLGING AV KVALITETSSIKRINGSARBEIDET UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMELDING OM DETTE DOKUMENTET RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV EMNER OG STUDIER KVALITETSSIKRING AV TEORIEMNER Midtveisevaluering gjennomført av studenter Sluttevaluering gjennomført av studenter Analyse av karakterfordeling Oppfølging av emneevaluering. Emnerapport KVALITETSSIKRING AV PRAKSIS Midtveisevaluering gjennomført av studenter Sluttevaluering gjennomført av studenter Selvevaluering gjennomført av praksisstedet Faglæreres evaluering av praksissteder Oppfølging og praksisrapport KVALITETSSIKRING AV EKSISTERENDE STUDIER Midtveisevaluering gjennomført av studenter Sluttevaluering gjennomført av studenter Evaluering av utvekslingsopphold Programevaluering Oppfølging av studiumevalueringer. Studiumrapport KVALITETSSIKRING AV NYE STUDIER OG EMNER Kvalitetssikring av nye studier Kvalitetssikring av nye emner STRATEGISKE PLANER FOR UTDANNING OG STUDIEKVALITET. STYRINGSPARAMETRE FAKULTETSRAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV STUDIER OG EMNER RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV FORSKNING OG FORSKERUTDANNING KVALITETSSIKRING AV ETABLERTE PH.D.-PROGRAM KVALITETSSIKRING AV NYE PH.D.-PROGRAM KVALITETSSIKRING AV FORSKNINGSDOKUMENTASJON KVALITETSSIKRING AV PROSJEKTETABLERING OG PROSJEKTGJENNOMFØRING RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSETIKK OPPFØLGING FRA FAGLIG LEDELSE STRATEGISKE PLANER FOR FORSKNING OG FORSKERUTDANNING. STYRINGSPARAMETRE FAKULTETSRAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV FORSKNING OG FORSKERUTDANNING RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV STUDENTENES LÆRINGSMILJØ OPPFØLGING AV FORHOLD SOM AVDEKKES VED STUDENTEVALUERING FAKULTETSRAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV STUDENTENES LÆRINGSMILJØ RUTINER FOR KVALITETSSIKRING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER RUTINEBESKRIVELSER EVALUERING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER INTERNKONTROLL FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER OPPFØLGING. RAPPORT OM KVALITETSSIKRING AV ADMINISTRATIVE TJENESTER OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV TILSATTE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYE MEDARBEIDERE OPPLÆRING AV FAGLIGE LEDERE OPPFØLGING AV TILSATTE I VITENSKAPELIGE STILLINGER... 21

55 4 6.4 OPPFØLGING AV TILSATTE I TEKNISK-ADMINISTRATIVE STILLINGER OVERSIKT OVER ANSVARSFORDELING OG DOKUMENTASJON ANSVAR FOR KVALITETSSIKRINGSARBEIDET DOKUMENTASJON AV KVALITETSSIKRINGSARBEIDET VEDLEGG 27 Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

56 5 1 Kvalitetssikringssystemet 1.1 Bakgrunn Lov om universiteter og høgskoler pålegger institusjonene å ha et kvalitetssikringssystem. Lovens 1.6 lyder: Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Daværende Utdannings- og forskningsdepartementet fastsatte Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter Lov om universiteter og høgskoler: Denne forskriften fastsetter krav til institusjonenes kvalitetssikringssystem. Kravene er ytterligere presisert i Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, fastsatt av NOKUT: Dette dokumentet gir en beskrivelse av kvalitetssikringssystemet for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder. Kvalitetssikringssystemet ble vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 19. november 2003, og godkjent i NOKUTs styre 24. februar Senere endringer er gjort på bakgrunn av anbefalinger fra den sakkyndige komiteen og universitetets egne erfaringer med systemet. 1.2 Mål for kvalitetssikringssystemet Systemet skal kunne synliggjøre god kvalitet og avdekke sviktende kvalitet Kvalitetssikringssystemet skal gi kontinuerlig kvalitetsforbedring, og være utviklende og dynamisk Systemet skal ha virkemidler som overfører erfaringer med kvalitetsforbedrende tiltak i og mellom fagmiljø Utvikling og bruk av kvalitetssikringsrutinene skal styrke bevisstheten om kvalitet ved universitetet Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle studier og emner som universitetet har faglig ansvar for Systemet skal bidra til å skape klarhet m.h.t. ansvar for ulike oppgaver og til god prioritering og styring av ressurser (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) Som supplement til kvalitetssikringssystemet skal det foreligge skjemaer, rapportmaler m.m. Studieutvalget, det sentrale forskningsutvalget og læringsmiljøutvalget vurderer behovet for, og fastsetter eventuelle veiledende rapportmaler. Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet (jf. kap. 1.6) vurderer årlig behov for endringer i kvalitetssikringssystemet. Behov for endringer vurderes også i forbindelse med utarbeidelse av årlig utdannings- og forskningsmelding (jf. kap. 2.6, 3.8, 4.2 og 5.4). 1.3 Kvalitet i emner og studieprogram Emner og studieprogram ved universitetet skal preges av kvalitet og av relevans for den enkelte og samfunnet. Som kriterium for kvalitet legges studentenes læringsutbytte og utvikling til grunn samtidig som læringsutbyttets avhengighet av relevante strukturer og prosesser i det totale læringsmiljø ansees som særdeles viktig for god kvalitet. Universitetet legger til grunn et kvalitetsbegrep bestående av følgende tre kvalitetsområder: strukturkvalitet prosesskvalitet resultatkvalitet Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

57 6 Strukturkvalitet omfatter blant annet selve kvalitetssikringssystemet, programkvalitet beskrevet i studie- og emnebeskrivelser, fagmiljøets størrelse og formelle kompetanse, administrative prosesser, de fysiske forhold som bygninger, undervisningslokaler og læringsressurser m.v. Prosesskvalitet omfatter undervisningens faktiske innhold, metodisk tilnærminger, faglærernes anvendelse av egen kompetanse og muligheter til utvikling av denne i arbeidet, samt læringsmiljøet. Prosesskvaliteten fokuserer på hvordan fagpersonalet og studentene utfører sitt arbeid, og kvaliteten på samspillet med studentene og mellom lærere og studenter, altså kvaliteten på relasjoner og prosesser i læringsarbeidet. Resultatkvalitet omfatter det helhetlige læringsutbyttet, det vil si hva studentene har lært, hvilken kompetanse som er oppnådd i løpet av studietiden og utdanningens relevans for arbeidslivet. Resultatkvaliteten er knyttet til læringsutbytteformuleringene i studiet og i de enkelte emnebeskrivelser. Nærmere beskrivelse av kvalitetsområdene og prosesser for vurdering av kvalitetsområdene fremgår i vedlegg 1. Hensikten med beskrivelsen er å synliggjøre kvalitetsmålene og vise hvordan kvalitet vurderes og måles gjennom kvalitetssikringssystemet. 1.4 Overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet Styret, og rektor i egenskap av styrets leder, har det overordnede ansvaret for universitetets arbeid med kvalitetssikring. Styret vedtar endringer i kvalitetssikringssystemet. Fakultetsstyret, og dekanen i egenskap av fakultetsstyrets leder, har overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på fakultetene. Dekan for lærerutdanning har tilsvarende ansvar innenfor Avdeling for lærerutdanning. Fakultetsdirektører/dekan for lærerutdanning har i samarbeid med Studentorganisasjonen ved Universitetet i Agder (STA) ansvar for at det blir valgt studenttillitsvalgte på alle hensiktsmessige nivåer (klasser, studier eller lignende) samt ansvar for opplæring av de studenttillitsvalgte i deres rolle innenfor kvalitetssikringssystemet. Som utgangspunkt for opplæringen skal det foreligge sentralt utviklet opplæringsmateriell med fokus på evalueringskompetanse. Universitetsdirektøren har overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet innenfor alle administrative enheter, herunder ansvar for felles opplæringsmateriell for opplæring av studenttillitsvalgte. Administrativ leder for enheter i fellesadministrasjonen og på fakultetene/avdeling for lærerutdanning har ansvar for kvalitetssikring av de administrative tjenestene innenfor sine enheter. Hvordan ansvaret for øvrig er fordelt, framgår av kap Hvis ansvarlig på ett nivå ikke følger opp påpekte forhold på en tilfredsstillende måte, kan saken tas opp med vedkommendes overordnede. 1.5 Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet Kvalitetssikringssystemet forutsetter deltakelse av studentene i en rekke sammenhenger. Uten medvirkning fra studentene vil systemet ikke fungere etter sin hensikt. I forbindelse med bekreftelse av utdanningsplanen vil studentene forplikte seg til å delta i evalueringer av sin utdanning. De studenttillitsvalgte har et særlig ansvar for studentmedvirkning. Studentenes deltakelse i kollegiale organ, blant annet studieråd og fakultetsstyrer, er også viktige arenaer for medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

58 7 1.6 Referansegruppe Referansegruppa for kvalitetssikringssystemet vurderer behov for endringer i kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa oppnevnes av rektor for to år av gangen. Referansegruppa skal fungere som en møteplass for konstruktiv kritikk og innspill til kvalitetssikringssystemet fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og fra studenter. Det skal utarbeides en årlig rapport med vurderinger av behov for endringer på grunnlag av generelle anbefalinger samt i forhold til spesielle problemstillinger på oppdrag fra styret. Referansegruppa skal ha følgende sammensetning: En vitenskapelig ansatt fra hvert fakultet, en representant fra Avdeling for lærerutdanning, 2 studentrepresentanter og en representant fra forskningssekretariatet. Referansegruppa ledes av studiedirektøren. 1.7 Budsjettmessig oppfølging av kvalitetssikringsarbeidet I forbindelse med årlig budsjettbehandling avsettes midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Formålet for bruk av midlene fastsettes enten eksplisitt som del av budsjettet og/eller det avsettes generelle midler som fordeles i løpet av budsjettåret av styret eller av rektor på fullmakt. 1.8 Utdannings- og forskningsmelding På bakgrunn av rapporter fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og fra administrative enheter (jfr. kap. 2.6, 3.8, 4.2 og 5.4) skal styret vedta en utdannings- og forskningsmelding. Meldingen er ledd i universitetets strategiske arbeid, og skal gi en overordnet vurdering av kvaliteten på studier og emner, forskning og forskerutdanning, administrative rutiner og læringsmiljø, herunder en vurdering av måloppnåelsen for sentrale styringsparametre og analyser knyttet til utviklingen av disse. Meldingen skal gi en analyse av gjennomført kvalitetsarbeid og en vurdering av behov for nye tiltak. 1.9 Om dette dokumentet Kap. 2 5 gir oversikt over rutiner for kvalitetssikring av Studier og emner (kap. 2) Forskning (kap. 3) Studentenes læringsmiljø (kap. 4) Administrative tjenester (kap. 5) I hvert av kapitlene beskrives hvordan kvalitetssikringen gjennomføres, hvem som har ansvar for gjennomføring og oppfølging samt krav til dokumentasjon. Kap. 6 omhandler opplæring og oppfølging av tilsatte. I kap. 7 er innholdet i kapitlene 2-5 strukturert først ut fra hvilket ansvar som er lagt til ulike funksjoner (7.1), deretter hvilken dokumentasjon som skal utarbeides på de ulike nivå og hvordan de ulike rapportene henger sammen (7.2). Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

59 8 2 Rutiner for kvalitetssikring av emner og studier 2.1 Kvalitetssikring av teoriemner Kvalitetssikring av teoriemner omfatter: - Midtveisevaluering gjennomført av studenter - Sluttevaluering gjennomført av studenter - Analyse av karakterfordeling - Oppfølging av emneevaluering. Emnerapport Midtveisevaluering gjennomført av studenter Hensikten med midtveisevaluering er å gjøre opp status så langt over hva studentene er fornøyd med, og å avdekke eventuelle forhold ved emnet som kan forbedres for den aktuelle studentgruppen. Faglærer har ansvar for at midtveisevaluering gjennomføres. Dersom flere faglærere deltar i undervisningen, skal instituttleder utpeke en hovedansvarlig, fortrinnsvis en fast tilsatt lærer, som har ansvar for evalueringen. Det skal gjennomføres midtveisevaluering av alle emner hver gang de undervises. Midtveisevalueringen i teoriemner gjennomføres normalt innen uke 41 i høstsemesteret og innen uke 10 i vårsemesteret. For emner som undervises over flere semestre eller kortere tid enn ett semester, avgjør faglærer og studentene i fellesskap når midtveisevaluering skal gjennomføres. Dersom det er hensiktsmessig, kan midtveisevaluering gjennomføres felles for flere emner, og evt. også samtidig med midtveisevaluering av studium (jfr ) Midtveisevaluering av emner skjer i form av et møte mellom faglærer(e) og 2-3 studentrepresentanter. Studenttillitsvalgt er en av studentrepresentantene. Midtveisevaluering tar utgangspunkt i en sjekkliste som er anbefalt av studieutvalget. Før midtveisevalueringen skal det avsettes minutter av en forelesningstime til å drøfte det studentene ønsker å ta opp i midtveisevalueringen. Ved denne drøftingen skal ikke faglærer være til stede. Faglærer og studentrepresentantene skriver en stikkordmessig oppsummering fra midtveisevalueringen, med oversikt over de eventuelle faglige og/eller pedagogiske endringer som skal gjøres. Oppsummeringen gjøres tilgjengelig for studentene via Fronter Sluttevaluering gjennomført av studenter Hensikten med sluttevaluering er å foreta en vurdering av positive og negative forhold ved gjennomføringen av emnet, samt vurdere behov for endringer. Den faglærer som hadde ansvar for midtveisevalueringen har også ansvar for at sluttevaluering gjennomføres. Det skal gjennomføres sluttevaluering av alle emner hver gang de undervises. Sluttevaluering gjennomføres senest en uke før eksamensperioden starter. Tidspunkt fastsettes av faglærer i samarbeid med tillitsvalgt. Dersom det er hensiktsmessig, kan sluttevaluering gjennomføres felles for flere emner, og evt. også samtidig med sluttevaluering av studium (jfr ) Sluttevaluering av teoriemner skjer i form av et møte mellom faglærer(e) og 2-3 studentrepresentanter. Studenttillitsvalgt er en av studentrepresentantene. Sluttevaluering tar utgangspunkt i en sjekkliste som er anbefalt av studieutvalget. Før sluttevalueringen skal det avsettes minutter av en forelesningstime til å drøfte det studentene ønsker å ta opp i sluttevalueringen. Ved denne drøftingen skal ikke faglærer være til stede. Faglærer og studentrepresentantene skriver en stikkordmessig oppsummering fra sluttevalueringen (sluttevalueringsrapport), med positive og negative erfaringer samt oversikt over de eventuelle faglige og/eller pedagogiske endringer studentene foreslår. Oppsummeringen gjøres tilgjengelig for studentene via Fronter Analyse av karakterfordeling Karakterfordelingen vurderes i lys av blant annet tidligere resultater i samme emne, endringer i pensum, endringer i undervisningsopplegg, m.v. Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

60 Oppfølging av emneevaluering. Emnerapport Faglærer har ansvar for oppfølging etter midtveisevaluering. Etter sluttevalueringen skriver faglærer emnerapport. Faglærer skal gjennom sin emnerapport gi kommentarer blant annet til studentenes evalueringer, studentenes arbeidsinnsats og eksamensresultatene, samt komme med sine forslag til eventuelle endringer i emnet. Forslag fra studentene som ikke anbefales fulgt opp, bør kommenteres kort. I emnerapporten bør også eventuelle positive eller negative erfaringer som kan være til nytte for andre, tas med. Emnerapporten går til instituttleder, og gjøres tilgjengelig for studentene i Fronter (bortsett fra eventuell omtale av personlige forhold). Instituttleder har ansvar for videre oppfølging av emnerapporten i forhold til fag-/studieplan. Instituttleder i samarbeid med dekan, administrativ leder og faglærer selv har ansvar for eventuell oppfølging vedr. personlige forhold, jfr. kap Fakultetsdirektøren har ansvar for å etablere rutiner som sikrer at resultater av tidligere års evalueringer vedr. faglige/pedagogiske forhold er tilgjengelige ved planlegging av nytt semester. Rutinene skal sikre utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. Evaluering av infrastruktur (lokaler, laboratorier/utstyr m.m.) skjer først og fremst i forbindelse med sluttevaluering av studier. Hvis det i forbindelse med emneevalueringer avdekkes utilfredsstillende forhold vedr. infrastruktur, læringsmiljø eller administrative rutiner, meldes dette til institutt- /studieleder, som har ansvar for videre oppfølging. Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.

61 Kvalitetssikring av praksis Kvalitetssikring av praksis omfatter: - Midtveisevaluering av praksisemner gjennomført av studenter - Sluttevaluering av praksisemner gjennomført av studenter - Selvevaluering gjennomført av praksisstedet - Faglærers evaluering av praksissteder - Oppfølging og praksisrapport. I forkant av all praksis skal det foreligge god informasjon til både student, faglærer og praksissted om praksisperioden. Det skal foreligge informasjon om standarder (f.eks. mål for praksisperioden, vilkår for bestått praksisperiode), beskrivelse av studentens, praksisstedets og faglærers/universitetets oppgaver og nødvendige retningslinjer for gjennomføring av praksisperioden. Denne informasjonen vil være en del av grunnlaget for evalueringen Midtveisevaluering gjennomført av studenter Hensikten med midtveisevaluering er å gjøre opp status så langt over hva studentene er fornøyd med, og å avdekke eventuelle forhold ved praksis som kan forbedres for den aktuelle studentgruppen. Institutt-/studieleder har ansvar for at praksisstedet informeres om rutiner for midtveisevaluering. Midtveisevaluering av praksisemner gjennomføres når studentene er på samme praksissted mer enn 10 dager. Sjekkliste og rutiner for midtveisevaluering av praksisemner utarbeides av institutt-/studieleder i samarbeid med praksisansvarlig(e) og behandles i studierådet. Midtveisevaluering av praksisemner skjer i form av et møte mellom studenter og praksisstedets kontaktperson for den aktuelle studentgruppen (øvingslærer, kontaktsykepleier m.m.). Dersom studentene har jevnlige møter med veileder på praksisstedet, skal én veiledningssamtale ta utgangspunkt i den fastsatte sjekklisten. Studentene skriver eventuelt en stikkordsmessig oppsummering etter midtveisevalueringen til bruk ved sluttevaluering Sluttevaluering gjennomført av studenter Hensikten med sluttevaluering er å foreta en vurdering av positive og negative forhold ved gjennomføringen av praksis, samt vurdere behov for endringer. Sluttevaluering gjennomføres etter hver praksisperiode. Institutt-/studieleder i samarbeid med praksisansvarlig og studierådet utarbeider evalueringsskjema og rutiner for sluttevaluering av praksisemner. Der flere studenter på samme nivå har praksis samme sted, kan de fylle ut ett felles evalueringsskjema eller evalueringen kan gjennomføres individuelt Selvevaluering gjennomført av praksisstedet Praksisstedets leder, eller en person utpekt av denne, bes om å gjennomføre en selvevaluering hvert tredje år. Evalueringen skal bl.a. omfatte universitetets tilrettelegging, praksisstedets rutiner for mottak av studenter, egen oppfølging av studentene i praksisperioden, faglærernes praksisoppfølging og kontakten med universitetet i løpet av praksisperioden. For større praksissteder (f.eks. sykehusene) har institutt-/studieleder i samarbeid med praksisansvarlig(e) og praksisstedet, ansvar for å finne fram til hensiktsmessig måte å gjennomføre evalueringen på, herunder hvilket nivå (f.eks. sykehuset/avdeling/post) evalueringen skal ta utgangspunkt i. Institutt-/studieleder har ansvar for at rutiner for evalueringer tas inn i universitetets avtale med praksisstedene. Kvalitetssikringssystem for studier, forskning, læringsmiljø og administrative tjenester ved Universitetet i Agder, vedtatt av styret 19. november Siste endringer vedtatt av styret 16.september 2009.