Boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune 2003-2007"

Transkript

1 Leserveiledning Innholdet i en plan som denne er relativt omfattende. Teksten er forsøkt gjort så kortfattet som mulig, men samtidig beholde det sentrale i hvert saksområde. For oversiktens skyld, og for de som ikke har tid å lese gjennom alt, følger en kort informasjon om innholdet i kapitlene: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Innledning. Om bakgrunnen for planen, politiske vedtak, organiseringen og omriss over utførte arbeidsoppgaver. Handlingsplan Forslag til konkrete tiltak og fordeling av boligoppgavene. Dette kapittel utgjør planens operative del og er gjenstand for politiske vedtak. Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer. Beskriver fakta etter kartlegging og andre innhentede opplysninger. De enkelte avsnitt avsluttes med prosjektgruppas vurderinger og oppfatning av utfordringer. Kapitlet avsluttes med prosjektgruppas oppsummering med hovedutfordringer og utkast til strategi. Vedlegg. I enkelte avsnitt henvises til utfyllende oppgaver/oversikter. For lettere å finne vedleggene er disse nummerert. Forkortelser: BSH Boligsosial handlingsplan SSB Statistisk Sentralbyrå Fob90 Folke- og boligtellinga 1990 FoB2001 Folke- og boligtellinga 2001 Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital. 1

2 INNHOLD 1. Innledning side 3 2. Handlingsplan side 4 3. Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer side Befolkningsutvikling i Drangedal side Boligstruktur og boligbygging side Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet side Virkemiddelbruken side Organiseringen av boligarbeidet i Drangedal side Strategi side Vedlegg 4.1 Sak Boligsosial handlingsplan m/mandat, behandlet i Utvalg for helse- og sosiale tjenester, formannskapet og kommunestyret 4.2 Rapport fra ungdomsundersøkelsen. 4.3 Faktorer som påvirker befolkningsutvikling og boligutvikling 4.4 Kommunale boliger i Drangedal. 4.5 Private utleieboliger med kommunal tildelingsrett og/eller avtale om fremleierett. 4.6 Rutine mellom kommunen og boligstiftelsen: Samarbeide, arbeidsdeling og ansvar ved utleie av boliger. 4.7 Oversikt fra Husbanken om bruksområder for lån og tilskudd 4.8 Eksempel på boligtrapp. 4.9 Skjema kartlegging av boligoppgaver Hovedmål i boligpolitikken. Kommunens pålagte oppgaver 4.11 Firmaattest for Drangedal Boligstiftelse Stipulering av husleier. 2

3 1. Innledning Stortingsmeldingen Om boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr ) oppfordrer alle kommuner å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Etter et temamøte om boligpolitikk i Drangedal kommune i mai 2001 og etter nærmere vurderinger, vedtok kommunestyret i februar 2002 å la utarbeide en boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune. Av mandatet fremgår at den overordnede målsettingen er å lage en samlet plan for at unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Det fremgår dessuten at prosjektgruppa også skal gå inn på fremtidig behov for boliger i Drangedal. Se vedlegg 4.1, saksfremstillingen og mandatet i sin helhet. Til arbeidet er fulgt et opplegg utarbeidet av Husbanken og er organisert som det fremgår av mandatet ved en styringsgruppe (formannskapet), referansegruppe (adm. ledergruppe), prosjektgruppe bestående av Walter Gdynia, Greta Sørum og Ole Jonny Vøllestad hhv. kommunelege I, fra sosialkontoret og teknisk etat. Prosjektleder har vært Gunnar A. Berglind. Det er avholdt oppstartingskonferanse med deltakelse fra kommunale etater, politikere, eldrerådet, lensmannen, enkeltpersoner, boligstiftelsen og lokale media. Videre er avholdt arbeidsmøter med kommunalt personell/prosjektleder og enkeltpersoner i administrasjonen. Kartleggingsarbeidet er meldt inn for Datatilsynet i henhold til personalopplysningsloven 31. En spørreundersøkelse om boligforhold er gjennomført blant ungdom. Se vedlegg 4.2, rapport fra ungdomsundersøkelsen i forbindelse med BSH. Spørsmålet Hva bør gjøres for å øke bolysten i Drangedal har ført til mange svar utenom boligforhold. Disse er skilt ut og oversendes til kommunen for videre behandling i andre fora. Prosjektgruppa ønsker med dette god lesing. Siktemålet er at planen skal medvirke til å oppfylle det overordnede mål i norsk boligpolitikk: At alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø 3

4 2. HANDLINGSPLAN Dette kapittel følger opp avsnitt 3.6 Strategi med forslag til konkrete tiltak. 1. Drangedal kommune og Drangedal Boligstiftelse vurderer i felleskap etablering av et boligkontor. Drangedal og Tørdal Sparebank inviteres dessuten til å delta i et opplegg for å utvikle en felles mal i finansiell saksbehandling. Rådmannen tar deretter stilling til organisering av boligarbeidet i kommunen. Arbeidet ventes avsluttet innen 1. desember Rådmannen viderefører registrering av mindre gårdsbruk uten fast bosetting med sikte på salg og/eller utleie. Registreringen ventes avsluttet innen utgangen av år Videre tiltak besluttes deretter. 3. Fordeling av boligoppgavene: Antall Drangedal kommune, kartlagte Aktuell finanisering boliger til eie og utleie: Psykisk utviklingshemmede 4 x) 6 nye 4

5 Hb.lån 50-70%, tilsk % Rusmissbrukere Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % 4 nye 11 2x3 nye 2 nye Rusmissbrukere 1 utbedr. 1 utbedr. Boligtilskudd, egenkapital Omsorgsboliger Lauvåsen Nei 15 nye Lån, oppst.- og komp.tilskudd Nåv. leiligheter i borettslag Er finansiert Er i utleie Er i utleie Er i utleie Er i utleie Er i utleie Drangedal Boligstiftelse, til eie og utleie: 5

6 Leiligheter uten innskudd: xx) Unge i etableringsfasen Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Bostedsløse Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Flyktninger Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Sosial vanskeligstilte Hb.lån 70 %, b.tilsk. 30 % xxx) Fysisk funksjonshemmede Hb.lån 70 %, b.tilsk. 30 % xxx) Enslige, andre eldre o.l Hb.lån 80 %, etabl.lån 20 % 11 4 nye 2 nye 15 6 nye 4 nye 10 3 nye 3 nye 9 2 nye 2 nye 6 2 nye 2 nye 47 3 nye Rekrutteringsboliger Hb.lån 80 %, etabl.lån 20 %????? 6

7 Dessuten, etter forhandlinger: Omsorgsboliger Sagbrukstomta 14 Lån, oppst.- og komp.tilskudd Omsorgsboliger sentrum?? Lån, oppst.- og komp.tilskudd Overta kommunens nåv. boliger?? Hb.kjøpslån og/el.dts, etabl.lån Borettslag: Initiativ å etabl./drifte borettslag Hb.lån og innsk. fra and.eiere X X D.o. lavinnsk.boliger for unge X X 7

8 Hb.lån %, og innsk. s.o. x) Egen kartlegging av denne gruppen tilsier samlet 10 personer tom xx) Planlegging i samråd med aktuelle instanser. Vurdering av husleie for vanskeligstilte, se vedlegg 4.12 xxx) For særlig vanskeligstilte kan boligtilskuddet heves til 50 %. 3. SITUASJONSBESKRIVELSE, VURDERINGER OG UTFORDRINGER Formålet med dette kapittel er å beskrivere fakta om befolkning, boliger, unge, vanskeligstilte på boligmarkedet, virkemidler og organisering. Hvert av avsnittene 3.1, 3.2, 3.3, 3.4 og 3.5 avsluttes med prosjektgruppas vurderinger og utfordringer. Kapitlet avsluttes med forslag til strategi i avsnitt Befolkningsutvikling i Drangedal. Kilde: SSB. Fakta: Folkemengde pr. 1. januar 2001: Antall personer spesifisert på alder:

9 Et sammendrag av aldersgruppe gir slik fordeling: Barn/skolebarn (0-15) Videregående utdannelse / yrkesaktive (16-66) Pensjonister (67-90+) En sammenligning av de samme aldersgruppene pr. 1. januar 2001 mot Telemark fylke og nabokommunene Kragerø, Nissedal og Nome, i prosent av folkemengde: Barn/skolebarn Videregående utdannelse / Pensjonister Yrkesaktive Telemark 20,2 64,2 15,6 Kragerø 19,5 65,4 15,1 Nissedal 21,0 62,4 16,6 Nome 18,9 63,6 17,5 Drangedal 19,1 62,3 18,6 Hovedtyngden i befolkningen er gruppen år. I forhold til omliggende kommuner kommer Drangedal her dårlig ut med 62,3 % mot Kragerø som beste med 65,4 %, hvilket kan ha sammenheng med mangel av videregående utdannelse og arbeidsplasser i Drangedal. Når det gjelder gruppen pensjonister markerer Drangedal å ha størst andel pensjonister (67-90+) med undergruppen som mest tydelig. For Drangedal antyder dette et relativt større behov innen eldre tjenesten enn de øvrige kommunene. Drangedal har av ulike årsaker opplevd en nedgang i folketallet over lang tid, som det fremgår av denne oversikten: Iflg. befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå vil mange kommuner få lavere folketall. Prognosene tilsier at mellom 126 og 224 kommuner vil oppleve nedgang i de neste ti år, mens øvrige kommuner vil vokse. Flyttemønsteret og fruktbarhetsutviklingen er viktige faktorer i beregning av prognosene. 9

10 Befolkningsutvikling Progn Progn Progn Progn Progn Progn Progn Eksakt befolkning : 4.195, 4.149, 4.160, og Foreløpig tall for 2001 er Prognosene er utarbeidet i 1999, ny fremskrivning vil foreligge høsten Ytterpunktene i perioden er 4149 i 1997 og 4200 i år Prognosene for Drangedal bygger på middels nasjonal vekst, fødselsoverskudd og flyttemønster. Befolkningen i perioden er relativt stabile, mens tendensen i prognosene fra 2002 viser en lite ønskelig utvikling. Det er grunn til å se nærmere på utviklingen i aldersgruppene: Prognose, frem skrivning (200) år år år år år år år 80 år + (400) Gul farge indikerer endringer. Tallene viser tydelig en utfordring i å holde på befolkningen i aldersgruppene opp mot 50 år, en utfordring av annen karakter er aldersgruppene fra 50 år og deres behov for kommunale tjenester. Av fremskrivningene fremgår dessuten at for gruppen eldre over 67 år vil skje en betydelig vekst på nasjonalt plan fra 2010 til Faktorer som påvirker befolkningsutviklingen i Drangedal: 10

11 Fødselsoverskudd Fødte Døde Det er i perioden født 235 mens 262 er døde, m.a.o. et negativt fødselsoverskudd på 27 personer. Fremskrivningen av aldersgruppene 0-35 år vurdert opp mot de eldste aldersgruppene tilsier en fortsatt negativ trend mht. fremtidig fødselsoverskudd. Oppgavene over flyttemønsteret gir også indikasjoner om endringene innen alderssammensetningen i kommunen: Flyttem ønster Antall personer Innflyttet 1996 Utf lyttet 1996 Innflyttet 1997 Utf lyttet 1997 Innflyttet 1998 Utf lyttet 1998 Innflyttet 1999 Utf lyttet 1999 Totalt er i perioden 493 personer flyttet inn i Drangedal og 526 ut, dvs. en reduksjon på 33 personer. Det fremgår at aldersgruppen er mest aktiv mht. flytting, hvilket ytterligere kan knyttes til mangel av videregående utdanning og arbeidsplasser i kommunen. De underliggende tall for aldersgruppene 0-13 år og år viser innflyttet 41, mens i gruppene år er 74 flyttet ut. Negativ utvikling i gruppen år er uhelding med tanke på fremtidig fødselsoverskudd og skatteinntekter for kommunen Arbeidsledighet kan være grunn til fraflytting. Statistikken over registrert arbeidsledige viser: 11

12 Antall ledige i alt 19 år og under år år år 65 år og eldre Yngre arbeidstakerne rammes av arbeidsledighet både som følge av vansker å etablere seg i arbeidsmarkedet og ofte være utsatt ved innskrenkninger og lignende. Flyktninger i Drangedal 12

13 Etter anmodning fra overordnede myndigheter har Drangedal påtatt seg å bosette flyktninger i kommunen. Statistikken viser 15 flyktninger i 1998, 9 i 1999, 9 i 2000, 12 i I mars 2002 har kommunen 36 flyktinger boende, og venter ytterligere 15 i løpet av året. Flyktningene inngår i statistikken over innflyttede og utflyttede i kommunen. Ungdomsundersøkelsen Det fremgår av rapporten (post 2.7) å være store utfordringer innenfor aldersgruppene år med sikte på befolkningsutviklingen. En beregning ut fra besvarelsene i forhold til Fob 2001 tilsier at det i beste fall er 424 personer som enten ønsker å flytte tilbake til Drangedal og/eller er usikre på om de ønsker å bo i Drangedal. Av underliggende materiale fremgår dessuten at de fleste som ønsker å flytte tilbake har høyere utdanning. Vurderinger om befolkningsutviklingen Med bakgrunn i forliggende prognose over fremskrivningene er det all grunn å overveie tiltak. Slik prosjektgruppa ser det er det et absolutt behov for vekst i folketallet i Drangedal. Situasjonen vedr. yngre aldersgrupper. Utviklingen mht. negativt fødselsoverskudd og flyttemønsteret medvirker til mønsteret i fremskrivningene for årene Når det gjelder flyttemønsteret for aldersgruppene år antas at årsakene er manglende muligheter for videreutdanning i kommunen, arbeidsplasser etter endt utdanning og vansker å etablere seg i boligmarkedet. En utvikling med mangel av arbeidsplasser for yngre velutdannede og som dessuten har vansker å etablere seg i boligmarkedet er svært uheldig for befolkningsutviklingen i kommunen. En utfordring vil være å legge til rette for gunstige betingelser med hensyn til boligetablering for ungdomsgruppene med mål å redusere utflytningen. Tilretteleggingen bør omfatte rimelige tomte- og byggekostnader, gjennomgangsleiligheter, ordinære utleieboliger og valg med hensyn til eierformer for eget husvære. Drangedal har allerede mange pendlere til skole- og arbeidsplasser. Med godt tilrettelagte muligheter i boligmarkedet i hjemkommunen og akseptable veier vil de fleste akseptere pendling til videreutdanning og arbeidsplasser i omliggende kommuner. Med ovenstående indikeres at i kommuneplanen bør tas stilling til en boligstyrt strategi i motsetning til en næringsstyrt befolkning. I de seinere åra oppleves interesse for å flytte fra bymessige områder med høye boligkostnader til mer landlige omgivelser. Å utnytte denne trenden kan gi nye innbyggere i kommunen. Se vedlegg 4.3, faktorer som påvirker befolkningsutvikling og boligutvikling. Situasjonen vedr. eldre aldersgrupper Prognosene over aldersgruppene tilsier en betydelig økning av eldre i kommunen, som igjen vil legge press på bla tilpassede boliger. Med det mønster man ser foruten ny sjukeheim; nye omsorgsboliger i Lauvåsen, i gamle sjukeheimen og på Sagodden vurderes behovet for denne type boliger å bli dekket i planperioden. Situasjonen vedr. flyktninger i Drangedal 13

14 Flyktningene så langt i 2002 består av større familier. Kommunen har kun 2 leiligheter beregnet på flyktninger. De øvrige er innplassert i kommunale og private utleieboliger. For de ventende 15 er det p.t. høyst usikkert om innplasseringsmuligheter. Ytterligere inntak av flyktinger vil forsterke vanskene med boliger til denne gruppen. Utfordringer om befolkningsutviklingen: Befeste og skape grunnlag for vekst av folketallet i Drangedal. Et sentralt virkemiddel er gode boliger i godt bomiljø. 3.2 Boligstruktur og boligbygging Kilde SSB. Fakta: Sist offentlige folke- og boligtelling ble gjennomført i 1990, med resultat for Drangedal som vist i kolonne FoB 90 nedenfor: FoB 90 Fullførte boliger Boliger 2000 Boliger i alt Enebolig/våningshus tilknyttet gårdsdrift Rekkehus o.l

15 Andre bygg Eneboliger/våningshus som største gruppe utgjør 88 % av totale boliger i år Av boligene registrert i FoB 90 er det i dag interessant å merke seg: 14 % av boligene var fra 1900 eller eldre, 40 % fra og 46 % fra , Videre at 137 boliger i 1990 ikke hadde verket bad eller WC, og At det gjennomsnittelig var 4,5 rom pr. bolig, og 2,6 bosatte pr. bolig. Ny telling er utført i november Resultatene ventes å foreligge høsten Utviklingen mht. rom pr. bolig (kjøkken, bad og gang ikke medregnet): 1990 Fullførte rom rom rom rom rom og over Tendensen er klar, det bygges stadig boliger med flere rom. Statistikken viser ingen hybler i Drangedal, hvilket neppe er helt riktig Eieform og utleie: Av 1651 boliger i 1990 er 1285 registrert å være i privat eie, 91 borettslag/stiftelser ol., og 275 i utleie (utleieprosent 17 mot 22 på landsbasis). Bortsett fra kommunalt utleie/fremleie og utleie til eldre og funksjonshemmede ved boligstiftelsen avventes nå FoB 2001 for oppdatering og mer spesifiserte oversikter. Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet viser et relativt stort behov for utleieboliger i Drangedal. Under arbeidet erfarte man dessuten å ha mange eldre, som falt utenfor kriteriene for kartleggingen, og som ønsker seg mindre og mer lettstelte boliger. Drangedal Boligstiftelse kan dessuten vise til henvendelser fra utflyttede drangedøler og også fra enslige eldre som ikke lenger ønsker å ha for ansvar for hus og hage. Borettslag I de få borettslag som befinner seg i Drangedal har omsetningshastigheten vært lav. Opprinnelige andeler utgjorde ca. kr Ved salg har prisøkningen de siste årene vært moderat. Mindre gårdsbruk uten fast bosetting. I regi av Vest Telemark Næringsutvikling er siste 2 år registrering i alt 726 bruk innunder småbrukerprosjektet, de fleste i øvre Telemark. Pr. april/mai -02 er 78 småbruk lyst ut for salg eller utleie, mens nærmere 200 har meldt seg interessert. De fleste interesserte er yngre familier, ofte ressurssterke som og bringer med seg arbeidsplasser. Registreringen i Drangedal oppgis å være bare delvis utført. Så langt er kontaktet 85 utenbygds boende eiere av gårdsbruk uten fast bosetting. For 2 bruk er vist interesse for salg. 15

16 Oppgave mangler for innebygds boende eiere. Erfaringen i øvre deler av fylket er at interessen er størst for salg og/eller utleie blant innebygds boende eiere. Boligmarkedet og prisutviklingen: De siste 5 år er registrert omsatt gjennomsnittelig 5,2 brukte boliger pr. år. Dette er og middeltall når det gjelder nye fullførte boliger. Statistikken viser gjennomsnittspris pr. kvadratmeter, sammenlignet med hele landet og Telemark fylke: Brukte boliger hele landet Brukte boliger Telemark Brukte boliger Drangedal Nye eneboliger hele landet Nye eneboliger Telemark Nye eneboliger Drangedal Oppgaven viser rimelige m2 priser på brukte boliger i Drangedal i , derimot er prisen i år 2000 høyere enn for Telemark. Det er grunn til å tro at dette er spesielt for dette året. For nye boliger viser statistikken at det også er rimelig å bygge i Drangedal, med unntak for årene 1998 og Riktig nok gikk tomteprisene opp i perioden og flere ferdighus ble omsatt, det kan allikevel ikke gis nærmere forklaring for disse 2 årene. Rekrutteringsboliger Det er ikke kjent at bedrifter og foretak har behov for boliger til ansatte. Kommunen derimot vil de nærmeste årene få behov for boliger i rekrutteringsøyemed, uten at det så langt er foretatt beregning over antall. Ungdomsundersøkelsen Det fremkommer (avsnittene 2.8 og 2.9) at de fleste ønsker seg bolig med flere rom (over 60 m2) og at langt de fleste ønsker å eie egen bolig. Interessen for gårdsbruk indikerer videreføring av skog- og landbruk i Drangedal. Vurderinger om boligstruktur og boligbygging. Tiltross for avvik ovenfor er det gjennomgående rimelig å erverve og å bygge boliger i Drangedal. Allikevel er det signaler om at prisnivået kan nærme seg boliger i bymessige strøk i Telemark. Her vil tomtepriser, tilknytningsavgifter ol. kunne medvirke til å holde prisnivået nede. For å dekke etterspørselen på utleieboliger til enslige og/eller eldre må legges til rette for å utligne behovet. Bestående eiendommer som eldre/enslige leietakere derved frigjør vil være åpne for salg for ungdom, andre fra bygda eller innflyttere og/eller sikrer at egne barn under etablering forblir boende i kommunen (jfr. avsnitt 2.9 i rapport om ungdomsundersøkelsen). 16

17 Salg eller utleie av mindre gårdsbruk som nå står uten fast bosetting kan utgjøre en betydelig ressurs for Drangedal, både mht. befolkningsutviklingen, arbeidsplasser og gi synergieffekter. Småbrukerprosjektet i Vest-Telemark Næringsutvikling nærmer seg avslutning. Arbeidet må videreføres for Drangedal, eventuelt gjennomføres i lokal regi. Utfordringer om boligstruktur og boligbygging 1. Arbeidet med registrering, salg og/eller utleie av mindre bruk uten fast bosetting må videreføres for Drangedal. 2. Besørge og finansiere utleieboliger spesielt rettet mot enslige og/eller eldre eller bidra til etablering av egnede borettslag. 3. Rekrutteringsboliger til kommunen må søkes å kombinere med annet utleiebehov. 4. Signalene fra ungdomsundersøkelsen må ivaretas gjennom overordnet planlegging, bl.a. om arealer m.v. 3.3 Vanskeligstilte på boligmarkedet Ved ulike etater i kommunen er i mars 2002 foretatt en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal. Kartleggingen omfatter henvendelser til kommunen om boligbehov de siste 6 måneder. Ved tjenestestedene sosialkontoret, servicekontoret, teknisk etat, pleie- og omsorg, hjemmetjenesten og fellestjenesten er til sammen kartlagt 76 ulike henvendelser, dvs. 1,8 % av befolkningen. Kartleggingen tar i første rekke sikte på husstander som står uten bolig, står i fare for å miste bolig eller hvor boligen er uegnet. Til arbeidet er fulgt en metode utarbeidet av Husbanken. 17

18 Resultatene gir et bilde av situasjonen for den enkelte husstand ved henvendelsen til kommunen, altså en nåsituasjon. For enkelte har situasjonen løst seg, på den annen side er det og husstander med boligbehov som ikke er kjent, såkalte mørketall. Fakta: Hvem er de unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal? Målgrupper Antall husstander Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangs etablert Utvikling- og funksjonshemmet Rusmiddelbruker Sosial vanskeligstilt Andre Gruppene økonomisk vanskeligstilte, flyktninger og rusmiddelbrukere er relativt slike store, med henholdsvis 12, 10 og 11. Gruppen andre utgjør ikke definerte, ikke registrerte m.v. Husstandstype 12 Antall husstander Enslig mann Enslig kvinne Enslig med barn Par med barn Par uten barn Annet Enslige husstander utgjør samlet største gruppering med 47, herav enslige menn 22, enslige kvinner 14 og enslige med barn 11. Par med barn 16. Aldersmessig markerer åringene seg både for enslige menn, enslige kvinner og for par med barn. 18

19 Boligsituasjonen Har bolig: Har bolig: Har bolig: Har bolig: Har bolig: Ut en bolig: Privat kortsiktig Privat langsiktig Leier kommunalt Eier egen bolig Hos foresatte Innkvarting privat Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Utvikling- og f unksjonshemmet Rusmiddelbruker Sosial vanskeligstilt Andre 15 husstander er kartlagt å være uten bolig/innkvartert privat i Drangedal, herav 11 i de yngste aldersgruppene. Gruppen defineres som bostedsløse. Videre fremgår at 18 av unge/ vanskeligstilte husstander leier av kommunen. Hhv. 11 og 10 leier privat kortsiktig og langsiktig, mens 17 bor hos foresatte. Inntekt Inntekt under Innt ekt under Innt ekt over Kun grense f or grense f or grense for sosialhjelp bost øtt e boligtilskudd boligtilskudd Har bolig: Leier privat kort s. Har bolig: Leier langsiktig Har bolig:leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresat te Uten bolig: Innkvartert bolig Kartleggingen viser at 29 av unge/vanskeligstilte kun har sosialhjelp som inntektskilde. Av disse leier 9 av kommunen og 8 bor hos foresatte. Videre fremgår at 29 mottar/kan motta bostøtte, og at for 9 ligger til rette for boligtilskudd ved egen boligetablering. Botid i kommunen: Av de kartlagte har 6 botid inntil 1 år, 8 inntil 3 år, 54 5 år eller mer. For 8 er ikke oppgitt botid. Registrerte problemer: Av de kartlagte husstandene har 16 boliger som betraktes som uegnet. Herav mangler 6 eget bad/wc, 4 er trangbodde, 3 ekstremt miljøbelastet og 3 ikke tilpasset/manglende tilgjengelighet. Boligene er jevnt fordelt på målgruppene ovenfor. Under kartleggingen er 6 registrert å ha bistandsbehov, herav 4 som bor hos foresatte. De fleste er psykisk utviklingshemmede. Tillegg til kartleggingen Utenom de kartlagte som har søkt kommunen om bolig, er og registrert p.t. 6 hjemmeboende personer som innenfor planperioden har/vil få behov lik dagens brukere i Granveien 2-4, og ytterligere 4 frem til

20 Mulige tiltak: Tjenestestedene har etter beste skjønn foreslått hva som skal til for at de kartlagte husstandene skal få en tilfredsstillende boligsituasjon. For 11 husstander er foreslått videreføring av nåværende bolig, 9 gjennom kontraktsfornyelse (kommunale leiligheter) og 2 hvor boligene tilpasses og det gis oppfølging av tjenesteapparatet. De fleste forslagene går imidlertid mot tiltak annen bolig: Forslag tiltak annen bolig Husstander Ordinær bolig Ordinær bolig Samlokalisert enhet Samlokalisert enhet Samlokalisert enhet uten oppfølging med oppfølging uten /bemanning med dag/kveld bemanning med døgnbemanning Av de kartlagte foreslås for 54 annen bolig uten oppfølging, 12 med oppfølging og for 3 samlokalisert bolig med bemanning. Foreslåtte tiltak mht. til oppfølging: Oppfølgingsbehov Husstander Tilsyn/kontakt Tilsyn/kontakt Tilsyn/kontakt Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og en gang pr.uke flere ganger pr uke daglig tiltak 1-5 timer uke tiltak 6-15 t. pr. uke hver dag tiltak, kontinuerlig Av husstandene med oppfølgingsbehov eier 4 egen bolig, de øvrige er fordelt på privat og kommunal leieforhold/innkvartering. Målgruppene utgjør 4 rusmiddelbrukere, 4 fysisk funksjonshemmede, 4 psykisk utviklingshemmet mens de resterende 5 fordeler seg som økonomisk vanskeligstilt, sosialt vanskeligstilt og annet. 20

21 Vurderinger om unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal Om hvem er de: Gjennom individuell vurdering, rådgivning og inspirasjon bør det være mulig å bedre bo- og livssituasjonen for de fleste økonomisk vanskeligstilte, herunder unge i etableringsfasen. Målet er å komme frem til hva som er best tjenelig for den enkelte husstand. Når det gjelder flyktninger 1. gangs etablert er alle så langt innplassert. De fleste foreliggende bygningsmessige tilpasninger, manglende tilgjengelighet mv. for utviklings- og funksjonshemmede kan organiseres gjennom helse- og sosial og utføres av f.eks. Drangedal Produkter og lokale håndverkere i fellesskap. Tilskudd og andre virkemidler anvendes fullt ut. Boligløsninger for rusmiddelbrukerne er en stor utfordring. Det er plan i en kommune å samle alle i et felles bosted med døgnbemannet oppfølging. I andre kommuner er eller tas sikte på mindre tilpassede boenheter, gjerne spredt løsning med boliger rundt i kommunen. Felles enighet i disse kommunene mellom brukere og tjenesteapparatet å være behov for oppfølging, individuelt tilpasset fra dag/kveld til full døgnbemanning. Erfaringer ellers er: Kommunen bør stå som eier/utleier (vanskelig hos private), uønsket trafikk en belastning - også for å hindre rekruttering (strenge husregler), minstestandard med bla. egen inngang, eget soverom og eget bad (hygienehensyn). NB! Rusmiddelbrukere kan etter gjeldene lovverk ikke tvinges, de må medvirke ut fra egne ønsker og mål. De 15 definerte som bostedsløse er fordelt på de fleste målgruppene, og utgjør således ikke en selvstendig gruppe. Tilskudd til bostedsløse prioriteres av Husbanken i Om mulige tiltak: Forslaget å fornye 9 av leieavtalene kan være en nødvendig løsning, men fornyelser utover fastlagte 3 år vil over tid sperre muligheten å ha leiligheter til disposisjon. Ved å følge forslagene helt ut vil altså 54 husstander ha behov for annen ordinær leilighet uten oppfølging. M.a.o., her er nye utleiebehov og/eller behov for egne boliger. Det kan være grunn til individuelt å vurdere nærmerede boligene for disse kartlagte husstandene med sikte på alternative løsninger. Samtidig foretas en vurdering av nåværende bolig for ev. alternativt bruk. Også når det gjelder forslagene om andre boliger med oppfølging/bemanning foretas tilsvarende vurderinger med sikte på løsninger. I vurderingene inngår også forslagene til oppfølgingsbehov. For psykisk funksjonshemmede p.t. hjemmeboende (ikke kartlagte) utvides bofellesskapet i Granveien. Utfordringer ut fra kartleggingen om unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal 1. Sammen med enkelte husstander gjennomføre vurderinger, økonomisk rådgivning og medvirke/foreslå tiltak mht. boligsituasjonen. 21

22 2. Besørge og finansiere nøkterne og rimelige utleieboliger for unge i etableringsfasen og/eller bidra til etablering av borettslag for ungdom (lavinnskuddsboliger). 3. Fremskaffe egnede boliger for rusmissbrukere, med og uten oppfølging. 4. Utvide bofellesskapet for psykisk utviklingshemmede i Granveien. 5. Øke antallet utleieleiligheter. 3.4 Virkemiddelbruken Formålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over de virkemidlene man har til rådighet innen boligsektoren i Drangedal, med spesiell vekt på vanskeligstilte på boligmarkedet. 22

23 Fakta: Det er i hovedsak Drangedal kommune og Drangedal Boligstiftelse som disponerer boliger til utleie, bl.a. til vanskeligstilte grupper. Kommunen har dessuten inngått avtale om boenheter i Holms hus, på Holte gård og Drangedal Gjestehus Kommunale utleieboliger 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom eller flere Til sammen Vedlegg 4..4 gir detaljert oversikt. Målgrupper er ungdom med 10, psykisk utviklingshemmede 8, flyktninger 2 og de resterende 19 til disposisjon for boligtildelingsnemnda. Boligene lider delvis av manglende vedlikehold. For øvrig er boligene vel anvendelige, selv om ikke alle egner seg til gruppen rusmiddelbrukere. Erfaringer siste 3 år om leieforhold Boligfordelingsnemnda (sammensatt fra teknisk etat, fellestjenesten, sosialkontoret og ledergruppa) har mottatt i alt 66 søknader om leiligheter, 30 er tildelt og 36 er avslått. Årsakene til avslagene er i første rekke mangel på boliger, spesielt til ungdom inkl. sosiale problemer/rusproblemer. For tildeling følges slik prioritering: 1) rekruttering/nye ansettelser i kommunen, 2) spesielle sosiale behov og 3) andre søkere med store behov. Det er behov for å bedre oppfølging etter tildelingene. Leieavtalene inngås med 3 års løpetid, alle tidsbestemte. Årsak til forlengelse kan være ungdom som vil bygge egen bolig, vedvarende sosiale problemer eller ikke klarer å skaffe egen/annen bolig. Siste 3 år er gitt forlengelse for i alt 6 leietakere. Oppsigelser og/eller utkastelse har forekommet i 2 tilfeller. Alle leieforhold gjelder nå etter ny husleielov. Siste husleieregulering var 1. januar Månedlig husleie varierer fra kr til kr (en avtale kr ). Ingen av beboerne nyttiggjør seg lån og tilskudd fra Husbanken. Bostøtte mottas nå av 14 leietakere, ytterligere 6 har søkt. Erfaringer siste 3 år om boligforvaltning Tiltaksteamet v/pleie- og omsorg tildeler 8 boenheter. Boligfordelingsnemnda behandler søknader om de resterende 31 leilighetene. 23

24 Veiledning til søkere av kommunale bolig gis i fellestjenesten, sosialkontoret og servisekontoret. Ansvaret for husleieadministrasjonen ligger henholdsvis på teknisk etat, fellestjenesten og kommunekassa etter type tjeneste. Ansvaret for eiendomsforvaltningen har teknisk etat Private utleieboliger I avsnitt 3.2 under Eieform og utleie er gitt noen oppgaver om boliger i Drangedal i 1990, men som det fremgår få oversikter over utleieboliger i det private marked. Oppdatering etter FoB 2001 avventes. Pr. mars/april 2002 har kommunen til disposisjon i det private marked gjennom tildelingsrett og/eller avtale med fremleierett: 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom + Tils. Drangedal Boligstiftelse Holms hus Holte gård Drangedal Gjestehus Vedlegg 4.5 gir detaljert oversikt. Målgruppene for boligstiftelsen, Holms hus og Holte gård er eldre og funksjonshemmede. For Drangedal Gjestehus er ikke bestemt målgrupper, p.t. gjelder fremleie til flyktninger. Om leieforhold og forvaltning i boligstiftelsen Tiltaksteamet v/pleie- og omsorg tildeler boligene og gir i denne forbindelse innledende veiledning til aktuelle leietakere. Det er inngått egen rutine mellom kommune og boligstiftelsen Samarbeid, arbeidsdeling og ansvar ved utleie av leiligheter Se vedlegg 4.6. Leieavtaler i boligstiftelsen er tidsubestemte. For 38 av boenhetene gjelder gammel husleielov, herav 26 med innskudd fra kr til kr For 22 leiligheter gjelder ny husleielov, med depositum. Siste husleieregulering var 1. januar Månedlig husleie varierer fra kr til kr Av leietakerne i boligstiftelsen mottar 39 av 60 bostøtte. Husleieadministrasjon og eiendomsforvaltningen ivaretas av boligstiftelsen som eiere. Om leieforhold og forvaltning i Holms hus, Holte gård og Drangedal Gjestehus Kommunen leier boenhetene for videre utleie til brukerne. Eierne besørger vedlikehold m.v. Kun 1 leietaker mottar bostøtte. 24

25 3.4.3 Økonomiske virkemidler Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler i form av lån og tilskudd. Et kort sammendrag: Oppføringslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til oppføring av nye boliger. Vanlig inntil 80 % av godkjent anleggskostnad. Saksbehandles av Husbanken. Kjøpslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til kjøp av brukt bolig. Behovsprøving. Vanlig inntil 80 % av kjøpesum. Saksbehandles av Husbanken. Utbedringslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til å stimulere/fornye boliger og bomiljø. Behovsprøving. Maks 95 % av kostnadene. Saksbehandles av Husbanken. Etableringslån kan gis enkeltpersoner som del av egenkapital ved kjøp av nye og brukte boliger, eller til utbedring eller refinansiering. Kan og gis til kommune og stiftelse for etablering av innskuddsfrie utleieboliger. Saksbehandles og videretildeles av kommunen. Boligtilskudd til etablering av bolig kan gis til enkeltpersoner for etablering eller utbedring av egen bolig. Videre til kommunen, stiftelsen m.fl. for etablering av innskuddsfrie boliger. Behovsprøving. Normalt 30 %, kan økes til 50 %. Saksbehandles av Husbanken. Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til eldre og funksjonshemmede slik at boligen fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Kan og gis husstander med et særlig sosialt behov. Behovsprøving. Saksbehandles og videretildeles av kommunen. Prosjekteringstilskudd kan gis til enkeltpersoner med spesielle behov ved oppføring, utbedring eller kjøp av bolig. Bla. 15 timers arkitektbistand. Saksbehandles av Husbanken. Bostøtte ytes eldre, trygdede og barnefamilier til utjevning av inntektsforskjeller. Behovsprøving. Saksbehandles av Husbanken. Husbanken gir dessuten lån og tilskudd til barnehager, studentboliger, sykehjem, omsorgsboliger, boligkvalitet, byfornyelse, god byggeskikk, forsøksbygging, utviklingsog informasjonsarbeid, radon, tilgjengelighet og helse, miljø og sikkerhet. Saksbehandles av Husbanken. Vedlegg 4.7 gir utfyllende oversikter. Låneopptak og tilskudd fra Husbanken til Drangedal Antall 1997 Antall 1998 Antall 1999 Antall 2000 Antall 2001 Beløp i Beløp i Beløp i Beløp i Beløp i Oppføringslån Kjøpslån Etableringslån Boligtilskudd til 25

26 etablering Boligtilskudd til tilpasning Bostøtte Kommentarer til ovenstående, erfaringer og om bruk av personrettede lån og tilskudd Oppføringslån og kjøpslån: Lånene fra Husbank i perioden utgjør 17, mens byggelån i stedlig sparebank i samme periode var 34. Etableringslån: I forhold til innlånene har kommunen hatt tilstrekkelig med midler til godkjente søknader. Drangedal har de seinere årene ikke har tap på videre utlån. Tapsfondet utgjør p.t. kr En sammenligning med omliggende kommuner om bruk av etableringslån i 2001, antall boliger og bevilget beløp i millioner kroner: Drangedal 8-1,0 mill., Kragerø 17-3,9 mill., Nissedal 0, Nome 25-2,6 mill. og Bamble 9-3,4 mill. Boligtilskudd til etablering: Kommunen har inntrykk av at den årlige rammen for Drangedal er liten, selv om avslag så langt ikke har forekommet. Boligtilskudd til tilpasning: I forhold til innlånene har kommunen hatt god margin til godkjente søknader. Årsak; Ikke behov eller for lite kjent ordning. Bostøtte: I temamøtet om boligpolitikk i Drangedal 3. mai 2001 ble opplyst at Drangedal mottar langt mindre i bostøtte enn omliggende kommuner. En sammenligning med omliggende kommuner og Telemark i 2001, i gjennomsnitt kroner bostøtte pr. innbygger: Drangedal 381, Kragerø 599, Nissedal 323, Nome 654, Bamble 499 og Telemark 453. Generelt: Grupper som skiller seg ut i søkermassen er unge i etableringsfasen, enslige med og uten barn (bl.a. etter samlivsbrudd). Formannskapet utgjør klagenemnd. Til nå er ikke mottatt klager. Kommunen har ikke opprettet egne ordninger for bostøtte og/eller boligtilskudd. Kommunens organisering av arbeidet med økonomiske virkemidler Alle henvendelser/søknader behandles fortløpende etter Husbankens retningslinjer. Retningslinjene fungerer tilfredsstillende, med unntak å prioritere målgrupper. Her må man bli bedre både i saksbehandlingen og å avsette nødvendig tid. (Lokale retningslinjer er misvisende i forhold til Husbanken, må rettes for å unngå feilbehandling). Kommunekassen registrerer fortløpende bruk av tilførte midler og har til enhver tid oversikt over beholdningene. Husbanknemnda saksbehandler og gjør nødvendige vedtak etter fullmakt. (Nemnda består av 1 fra hver av etatene økonomisk avdeling, sosialkontoret og teknisk etat). Opplegget fungerer bra. Informasjon og kjennskap til de økonomiske virkemidlene De aktuelle etatene har rimelig godt kjennskap til personrettede virkemidlene fra Husbanken. Det er lite informasjon utenom det som blir annonsert fra Husbanken. De som henvender seg til kommunen får informasjon om aktuelle låneordninger. Boligtilskudd til tilpasning annonseres lokalt en gang i året. Informasjon om ordningen gis av servicekontoret. Servicekontoret har ansvar for utdeling og oppfølging av brosjyrer fra Husbanken. En god ordning kan dessuten være å spre brosjyrene til aktuelle brukere via hjemmesykepleien/ hjemmehjelp, pensjonistforeninger og boligstiftelsen. 26

27 Enighet om at samarbeid på tvers i hjelpeapparatet kan sikre kjennskap til virkemidlene ute blant aktuelle brukere Økonomisk rådgivning Rådgivningen for vanskeligstilte er lokalisert til sosialkontoret. Gjelder og gjeldsordning for privatpersoner. Fungerer, men kan bli bedre. Ingen spesiell rådgivning i tilknytning til lånesøknader, refinansiering av lån m.v Sosiale virkemidler Utenom hjemmetjenesten har kommunen døgnoppfølging og botrening for psykisk utviklingshemmede i Granveien og for psykisk langtidspasienter i Gudbrandsveien 8. For andre brukergrupper har men ikke tilsvarende tilbud. Se vedlegg 4.8 om boligtrapp. Sosialtjenesten har lite erfaring med bruk av det private leiemarkedet til vanskeligstilte, idet dette markedet er relativt lite. Månedsleien erfares å ligge på ca. kr Ressursforbruket på boligformidling er relativt lite da oppgaver blir formidlet til boligfordelingsnemda (se under avsnitt 3.3.1). Ca. 25 % av sosialhjelpbudsjettet har de siste 3 år gått til dekning av boutgifter. For årets 4 første måneder viser utgiftene betydelig økning, opptil 32 % Tomte- og bygningsressurser Drangedal kommune har ikke fastlagt en tomte- og utbyggingspolitikk som angir antall boliger pr. år. Forutsetningen er derimot å ha ledige byggeklare tomter i hver skolekrets. Spredt bosetting kan dessuten tillates etter særskilt vurdering dersom trafikksikkerhetsmessige og miljømessige hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Pr. mai 2002 har kommunen i alt ca. 30 byggeklare tomter med vei, vann og kloakk: Byggefelt Regulert til Størrelse tomt ca. Forventet antall Egnethet boliger Løbbedal Bolig 1 da. 9 God Bostrak Bolig 1 da. 6 God Henseid Bolig 1 da. 4 God Mjelkåsen Bolig 1 da. 4 God Aakre Bolig 1 da. 1 God Juvvassåsen Bolig 1 da. 2 God Havna, Nesl.v. Bolig 1 da. 4 God I tillegg er regulert og igangsatt prosjekter for ca. 116 boligtomter med vei, vann og kloakk: Byggefelt Størrelse tomt ca. Type boliger Ca. antall boliger Herav til spesielle formål Utbygger Påbegynt Antatt ferdigstillelse Sagodden Ord. boliger og Hus og 2002?

28 omsorgsboliger omsorgsboliger Hyttebygg Bråtheia 1 da. Ord. boliger 30 Kommunen Bråtheia 1 da. 56 Kommunen s Andre initiativ: I tillegg til ovenstående og/eller i samarbeid med kommunen tas også initiativ av grunneiere og grendelag med sikte på regulering av tomter i sine nærområder. Status p.t. er fra ferdig regulert til kun på ide planet. Grendelaget på Henseid har dessuten aktivt markedsført 4 byggeklare tomter i kommunalt byggefelt. Mange har meldt seg interessert, med det har så langt ikke ført frem med sikte på selvbyggere. De fleste er derimot interessert i å leie bolig på stedet. Prisnivå kommunale boligtomter inkl. tilknytningsavgifter: Byggefelt Tomtepris Subsidiert med Løbbedal Bostrak Henseid Mjelkåsen Åkre Juvassåsen Havna, Neslandsvatn Bråtheia 1. byggetrinn Utenom subsidiering av tomtene har ikke kommunen tilskudds ordninger til selvbyggere. Kommunen og/eller i samarbeid med velforeninger ol. har iverksatt en del bomiljømessige tiltak som smilehull, leikeplasser, badeplasser mv. Nye tiltak er planlagt i nye byggefelt. Enkelte bygninger i Drangedal kan etter nærmere vurdering være aktuelle å ominnrede og/eller bygge om til boligformål, bl.a.: Bygning Eier I bruk april/mai 2002 Bakeriet, Drangedal Øystein Nilsen 1 leilighet utleid, ellers ledig. Holms hus, Drangedal Bjørn Holm Eldre leiligheter v/kommunen Tellus bygget, Neslandsvatn Gunvald Trulsen, rørlegger mester 2. etg. ledig (800 m2 BTA) Kontorbygg på Neslandsvatn Torleif Bråtane 2 leiligheter og kontorer Stasjons- og skolebygninger, forsamlingshus o.l. Ungdomsundersøkelsen Av rapporten (2.9 og 2.10) fremgår at mange ønsker å eie egen bolig og å kjøpe tomt.. Feste tomter er ikke lenger aktuelt. Vurderinger om virkemidlene Om utleieboliger: Både for husstand og utleier er det nyttig med oppfølging i leietiden. En slik oppfølging vil bl.a. gi vanskeligstilte en viss trygghet i å bli ivaretatt og for utleier evaluering av 28

29 behovsprøvingen, at leieobjektet ivaretas o.s.v. For kommunen kan oppfølgingen skje ved boligfordelingsnemda og pleie- og omsorg. For stiftelsen tilsvarende ved forretningsfører. Det fremgår at for kommunale utleieboliger medvirker inntil 5 ulike etater i leieprosessen. For husstandene antas å være gunstig å ha færre å forholde seg til. Samtidig oppnås for kommunen en betydelig rasjonalisering. Av rutinen mellom kommunen og stiftelsen fremgår at pleie- og omsorg har førstekontakten med leietaker/foresatte, deretter kun stiftelsen ved forretningsfører. Utleieboligene bør i størst mulig grad samles i en driftsenhet, som tidligere foreslått av DB. Fordelene vil være rasjonalisering, like forhold for leietakere, felles vaktmestertjeneste mm. Om økonomiske virkemidler Etter prosjektgruppas oppfatning er det områder innenfor låne- og tilskudds ordningene fra Husbanken som bør utnyttes mer. Når det gjelder informasjonen utad om de respektive låne- og tilskudds ordninger fra Husbanken er dette kommunens ansvar. Som allerede antydet ovenfor bør iverksettes tiltak med sikte på en bred informasjon og i denne sammenheng også rådgivning. For brukerne vil det også her være gunstig helst å ha en å forholde seg til, som dessuten kan ivareta rådgivning i forbindelse med lånesøknader, refinansiering m.v. En samlet løsning vil føre til samlet erfaring og kunnskap. Om sosiale virkemidler Oppfølging av rusmissbrukere må intensiveres. Gjennom en helhetlig løsning med egnede boliger og individuelle oppfølgingsbehov er sjansene for å nå frem tilstede. Oppgavene er både ressurskrevende og kreve tid, men vil og være nyttig med tanke på rekruttering og på sikt rehabilitering. Se dessuten vedlegg 4.8 om boligtrapp. Om tomte- og bygningsressurser Selv med relativt stor interesse for tomter i ungdomsundersøkelsen mener prosjektgruppa at antallet tilgjengelige byggeklare tomter, igangsatte prosjekter og private initiativ være tilstrekkelig og ha valgmuligheter i planperioden. Gjeldene priser for tomter inkl. tilknytningsutgifter er i utgangspunktet akseptable, også sammenlignet med gjennomsnittelige priser på kommunale tomter i nabokommunene. Til prosjekter for 1. gangs etablerte ungdom, det være seg lavinnskudd borettslag som utleieleiligheter uten innskudd, påregnes at kommunen må yte gratis eller svært rimelige tomter og tilknytningsavgifter. Dette for å nå en husleie som er akseptabel til disse formål. Utfordringer om virkemidlene 1. Markedsføre økonomiske virkemidler gjennom organisering, informasjon og kunnskap. 2. Forenkle publikumskontakten i kommunen. 3. Overføre kommunens utleieboliger til boligstiftelsen. 4. Prisgunstige tomter og avgifter til prosjekter for unge 1. gangs etablerere. 29

30 3.5 Organisering av boligarbeidet Dette avsnittet behandler boligarbeidet i dag, med synspunkter om hva som kan og bør vektlegges i en videre utvikling. Fakta: Kartlegging av boligoppgaver i Drangedal Ansatte i kommunens er forelagt et skjema for bl.a. kartlegging av dagens boligoppgaver i kommunen. Enkelte har besvart skjemaene alene mens andre har tatt oppgaven som gruppearbeid. Se vedlegg 4.9, skjema om kartlegging. Det er stort sett enighet om hvordan boligoppgavene nå er fordelt i kommunen. Derimot synes spørsmål omkring; type arbeid, årsverk og kompetanse noe tyngre å besvare. Når det derimot gjelder hva som kan oppnås ved å legge oppgaver sammen, nevnes: Besparelser økonomisk og praktisk (om boligtildeling). Bedre vedlikehold (om vedlikehold). Bedre planlegging (om tilrettelegging og rehabilitering) Boligoppgavene for mye spredt i kommunen. Burde ha eget boligkontor der alle oppgaver samles. Nå for mye venstrehåndsarbeid, fordi de som involveres har helt andre hovedoppgaver (om stordriftsfordeler ). Ser ikke betenkeligheter ved å overføre boligoppgavene til Drangedal Boligstiftelse. Vil styrke servicen til innbyggerne, og særlig dersom boligstiftelsen overtar utleieboligene kommunen har (om stordriftsfordeler ) Boligstiftelsen kan ha åpningstider enkelte timer/dager i uka på servicekontoret, og da dessuten overta tildeling av etableringslån/utbedringslån og tilskudd til tilpasning. Videre å anbefale eller ikke anbefale søknader om oppføringslån til Husbanken, gjelder og bostøtteordningen. Ved å samle alle oppgavene vil vi få et eget fagmiljø på oppgavene og derigjennom en styrking som så vil komme innbyggerne til gode. Besvarelser om dagens nærhet til brukerne: Har nærhet til brukerne (om oversikt boligbehov vanskeligstilte) Høy terskel på sosialkontoret (om oversikt boligbehov vanskeligstilte). Dagens plassering, firkantet og lite smidighet (om tildeling av kommunal bolig) Kommunens ansvar Kommunen er pålagt ansvar og oppgaver innefor boligområdet, som bl.a. Lov om sosiale tjenester, spesielt 3-4 og 4-5 (vedlegg 4.10). Oppfylle hovedmålet i boligpolitikken (vedlegg 4.10). 30

31 I forhold til Husbanken: Motta søknader om lån og tilskudd og foreta vurderinger/innstille. Motta søknader om lån og tilskudd, saksbehandle og gjøre vedtak. Motta og viderebefordre søknader om bostøtte. Hvorvidt kommunen kan delegere oppgaver av denne art må undersøkes Drangedal Boligstiftelse Drangedal kommunestyre stiftet boligstiftelsen høsten 1997 og overførte samtidig 43 aldersboliger til stiftelsen for eie og drift. I temamøte om boligpolitikk 3. mai 2001 lanserte stiftelsen synspunkter om å bli tillagt nye oppgaver innenfor boligpolitikken i kommunen, og foreslo samtidig å overta og/eller drifte kommunens utleie- og omsorgsboliger, endre stiftelsens vedtekter og skisserte et boligkontor. Vedtektsendringene er nå gjennomført og ny firmaattest foreligger. Se vedlegg I november 2001 overtok stiftelsen 17 omsorgsboliger/bokollektiv i Gudbrandsveien 8 til eie og drift. Med et antall på 60 boenheter fant stiftelsens styre det forsvarlig å tilsette egen vaktmester. Kommunen (tiltaksteamet v/pleie/omsorg) har tildelingsrett for alle boenhetene. Rådmannen forela for formannskapet i desember 2001 sak om å oppta forhandlinger med boligstiftelsen om overtakelse av kommunale utleieboliger fra Saken er utsatt. Stiftelsens styre har videreført i strategien for år 2002: Fortsatt å prioritere utvidelse av virksomheten i stiftelsen. Vurderinger om organisering av boligarbeidet Prosjektgruppa har i sin vurdering tatt utgangspunkt i kartleggingsskjemaet, forutgående avsnitt og ovenstående besvarelser. Kartleggingsskjemaet Overordnet planlegging, utføres av kommunen som nå. Boligfremskaffelse, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Boligtildeling, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Forvaltning, drift og vedlikehold, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Booppfølging, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Det utvikles likelydende rutine(r) knyttet til oppgaven(e). Boligfinansiering. Jfr ovenfor. Se dessuten nedenfor om forholdet til brukerne. Bomiljø. I nye boligfelt ivaretas oppgavene innunder arealplanlegging o.l. Tilrettelegging og fornyelse av eldre boligområder, ivaretar kommunen og boligstiftelsen ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Forholdet til brukerne 1) Informasjon, økonomisk rådgivning o.l. er omtalt i flere avsnitt. Brukerne henvender seg til kommunen, sparebanken og boligstiftelsen ut fra ulike boligbehov. Initiativ bør tas til et 31

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

LOPPA KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt 22.02.2002 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2 2. Situasjonsbeskrivelse og vurdering av dagens situasjon 2 2.1 Befolkning og bosetting. 2 2.2 Befolkningsframskrivning.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Oslo kommune Forskrift Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 01.01.2004 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-2011 Alle skal kunne disponere en god bolig uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale utfordringer En god bolig er en bolig som fyller de nødvendige forutsetningene

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR SKJERVØY KOMMUNE Vedtatt av SKJERVØY kommunestyre den 15.12.2005 Innhold: 1 Innledning 4 2 Sammendrag og konklusjon 5 3 Mål 7 3.1 Mål for planen 7 3.2 Målgrupper 7 4 Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2002-2007 INNHOLD BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR STANGE KOMMUNE 2002-2007 INNLEDNING... s.4 1. SAMMENDRAG... s.4 2. BEFOLKNING I STANGE... s.6 2.1 Folkemengdens bevegelser... s.6

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer

Innhold Forord Innledning Boligsosial handlingsplan Metode og begrepsdefinisjoner Befolknings og boforhold i Eide kommune Hovedutfordringer Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Mandat for komite 1.3 Organisering av arbeidet 1.4 Fremdrift 2 Boligsosial handlingsplan 2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan 2.2 Hvorfor lage en boligsosial

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR KVÆNANGEN KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR KVÆNANGEN KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR KVÆNANGEN KOMMUNE Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 22.11.2002 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 MÅL... 5 3.1. MÅL FOR PLANEN...5 3.2 MÅLGRUPPER...5 4 SITUASJONSBESKRIVELSE...

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å justere husleiesatsene for kommunale

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer