Boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune

Transkript

1 Leserveiledning Innholdet i en plan som denne er relativt omfattende. Teksten er forsøkt gjort så kortfattet som mulig, men samtidig beholde det sentrale i hvert saksområde. For oversiktens skyld, og for de som ikke har tid å lese gjennom alt, følger en kort informasjon om innholdet i kapitlene: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Innledning. Om bakgrunnen for planen, politiske vedtak, organiseringen og omriss over utførte arbeidsoppgaver. Handlingsplan Forslag til konkrete tiltak og fordeling av boligoppgavene. Dette kapittel utgjør planens operative del og er gjenstand for politiske vedtak. Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer. Beskriver fakta etter kartlegging og andre innhentede opplysninger. De enkelte avsnitt avsluttes med prosjektgruppas vurderinger og oppfatning av utfordringer. Kapitlet avsluttes med prosjektgruppas oppsummering med hovedutfordringer og utkast til strategi. Vedlegg. I enkelte avsnitt henvises til utfyllende oppgaver/oversikter. For lettere å finne vedleggene er disse nummerert. Forkortelser: BSH Boligsosial handlingsplan SSB Statistisk Sentralbyrå Fob90 Folke- og boligtellinga 1990 FoB2001 Folke- og boligtellinga 2001 Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt og mangel på egenkapital. 1

2 INNHOLD 1. Innledning side 3 2. Handlingsplan side 4 3. Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og utfordringer side Befolkningsutvikling i Drangedal side Boligstruktur og boligbygging side Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet side Virkemiddelbruken side Organiseringen av boligarbeidet i Drangedal side Strategi side Vedlegg 4.1 Sak Boligsosial handlingsplan m/mandat, behandlet i Utvalg for helse- og sosiale tjenester, formannskapet og kommunestyret 4.2 Rapport fra ungdomsundersøkelsen. 4.3 Faktorer som påvirker befolkningsutvikling og boligutvikling 4.4 Kommunale boliger i Drangedal. 4.5 Private utleieboliger med kommunal tildelingsrett og/eller avtale om fremleierett. 4.6 Rutine mellom kommunen og boligstiftelsen: Samarbeide, arbeidsdeling og ansvar ved utleie av boliger. 4.7 Oversikt fra Husbanken om bruksområder for lån og tilskudd 4.8 Eksempel på boligtrapp. 4.9 Skjema kartlegging av boligoppgaver Hovedmål i boligpolitikken. Kommunens pålagte oppgaver 4.11 Firmaattest for Drangedal Boligstiftelse Stipulering av husleier. 2

3 1. Innledning Stortingsmeldingen Om boligetablering for unge og vanskeligstilte (nr ) oppfordrer alle kommuner å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Etter et temamøte om boligpolitikk i Drangedal kommune i mai 2001 og etter nærmere vurderinger, vedtok kommunestyret i februar 2002 å la utarbeide en boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune. Av mandatet fremgår at den overordnede målsettingen er å lage en samlet plan for at unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. Det fremgår dessuten at prosjektgruppa også skal gå inn på fremtidig behov for boliger i Drangedal. Se vedlegg 4.1, saksfremstillingen og mandatet i sin helhet. Til arbeidet er fulgt et opplegg utarbeidet av Husbanken og er organisert som det fremgår av mandatet ved en styringsgruppe (formannskapet), referansegruppe (adm. ledergruppe), prosjektgruppe bestående av Walter Gdynia, Greta Sørum og Ole Jonny Vøllestad hhv. kommunelege I, fra sosialkontoret og teknisk etat. Prosjektleder har vært Gunnar A. Berglind. Det er avholdt oppstartingskonferanse med deltakelse fra kommunale etater, politikere, eldrerådet, lensmannen, enkeltpersoner, boligstiftelsen og lokale media. Videre er avholdt arbeidsmøter med kommunalt personell/prosjektleder og enkeltpersoner i administrasjonen. Kartleggingsarbeidet er meldt inn for Datatilsynet i henhold til personalopplysningsloven 31. En spørreundersøkelse om boligforhold er gjennomført blant ungdom. Se vedlegg 4.2, rapport fra ungdomsundersøkelsen i forbindelse med BSH. Spørsmålet Hva bør gjøres for å øke bolysten i Drangedal har ført til mange svar utenom boligforhold. Disse er skilt ut og oversendes til kommunen for videre behandling i andre fora. Prosjektgruppa ønsker med dette god lesing. Siktemålet er at planen skal medvirke til å oppfylle det overordnede mål i norsk boligpolitikk: At alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø 3

4 2. HANDLINGSPLAN Dette kapittel følger opp avsnitt 3.6 Strategi med forslag til konkrete tiltak. 1. Drangedal kommune og Drangedal Boligstiftelse vurderer i felleskap etablering av et boligkontor. Drangedal og Tørdal Sparebank inviteres dessuten til å delta i et opplegg for å utvikle en felles mal i finansiell saksbehandling. Rådmannen tar deretter stilling til organisering av boligarbeidet i kommunen. Arbeidet ventes avsluttet innen 1. desember Rådmannen viderefører registrering av mindre gårdsbruk uten fast bosetting med sikte på salg og/eller utleie. Registreringen ventes avsluttet innen utgangen av år Videre tiltak besluttes deretter. 3. Fordeling av boligoppgavene: Antall Drangedal kommune, kartlagte Aktuell finanisering boliger til eie og utleie: Psykisk utviklingshemmede 4 x) 6 nye 4

5 Hb.lån 50-70%, tilsk % Rusmissbrukere Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % 4 nye 11 2x3 nye 2 nye Rusmissbrukere 1 utbedr. 1 utbedr. Boligtilskudd, egenkapital Omsorgsboliger Lauvåsen Nei 15 nye Lån, oppst.- og komp.tilskudd Nåv. leiligheter i borettslag Er finansiert Er i utleie Er i utleie Er i utleie Er i utleie Er i utleie Drangedal Boligstiftelse, til eie og utleie: 5

6 Leiligheter uten innskudd: xx) Unge i etableringsfasen Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Bostedsløse Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Flyktninger Hb.lån 70 %, b.tilskudd 30 % Sosial vanskeligstilte Hb.lån 70 %, b.tilsk. 30 % xxx) Fysisk funksjonshemmede Hb.lån 70 %, b.tilsk. 30 % xxx) Enslige, andre eldre o.l Hb.lån 80 %, etabl.lån 20 % 11 4 nye 2 nye 15 6 nye 4 nye 10 3 nye 3 nye 9 2 nye 2 nye 6 2 nye 2 nye 47 3 nye Rekrutteringsboliger Hb.lån 80 %, etabl.lån 20 %????? 6

7 Dessuten, etter forhandlinger: Omsorgsboliger Sagbrukstomta 14 Lån, oppst.- og komp.tilskudd Omsorgsboliger sentrum?? Lån, oppst.- og komp.tilskudd Overta kommunens nåv. boliger?? Hb.kjøpslån og/el.dts, etabl.lån Borettslag: Initiativ å etabl./drifte borettslag Hb.lån og innsk. fra and.eiere X X D.o. lavinnsk.boliger for unge X X 7

8 Hb.lån %, og innsk. s.o. x) Egen kartlegging av denne gruppen tilsier samlet 10 personer tom xx) Planlegging i samråd med aktuelle instanser. Vurdering av husleie for vanskeligstilte, se vedlegg 4.12 xxx) For særlig vanskeligstilte kan boligtilskuddet heves til 50 %. 3. SITUASJONSBESKRIVELSE, VURDERINGER OG UTFORDRINGER Formålet med dette kapittel er å beskrivere fakta om befolkning, boliger, unge, vanskeligstilte på boligmarkedet, virkemidler og organisering. Hvert av avsnittene 3.1, 3.2, 3.3, 3.4 og 3.5 avsluttes med prosjektgruppas vurderinger og utfordringer. Kapitlet avsluttes med forslag til strategi i avsnitt Befolkningsutvikling i Drangedal. Kilde: SSB. Fakta: Folkemengde pr. 1. januar 2001: Antall personer spesifisert på alder:

9 Et sammendrag av aldersgruppe gir slik fordeling: Barn/skolebarn (0-15) Videregående utdannelse / yrkesaktive (16-66) Pensjonister (67-90+) En sammenligning av de samme aldersgruppene pr. 1. januar 2001 mot Telemark fylke og nabokommunene Kragerø, Nissedal og Nome, i prosent av folkemengde: Barn/skolebarn Videregående utdannelse / Pensjonister Yrkesaktive Telemark 20,2 64,2 15,6 Kragerø 19,5 65,4 15,1 Nissedal 21,0 62,4 16,6 Nome 18,9 63,6 17,5 Drangedal 19,1 62,3 18,6 Hovedtyngden i befolkningen er gruppen år. I forhold til omliggende kommuner kommer Drangedal her dårlig ut med 62,3 % mot Kragerø som beste med 65,4 %, hvilket kan ha sammenheng med mangel av videregående utdannelse og arbeidsplasser i Drangedal. Når det gjelder gruppen pensjonister markerer Drangedal å ha størst andel pensjonister (67-90+) med undergruppen som mest tydelig. For Drangedal antyder dette et relativt større behov innen eldre tjenesten enn de øvrige kommunene. Drangedal har av ulike årsaker opplevd en nedgang i folketallet over lang tid, som det fremgår av denne oversikten: Iflg. befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå vil mange kommuner få lavere folketall. Prognosene tilsier at mellom 126 og 224 kommuner vil oppleve nedgang i de neste ti år, mens øvrige kommuner vil vokse. Flyttemønsteret og fruktbarhetsutviklingen er viktige faktorer i beregning av prognosene. 9

10 Befolkningsutvikling Progn Progn Progn Progn Progn Progn Progn Eksakt befolkning : 4.195, 4.149, 4.160, og Foreløpig tall for 2001 er Prognosene er utarbeidet i 1999, ny fremskrivning vil foreligge høsten Ytterpunktene i perioden er 4149 i 1997 og 4200 i år Prognosene for Drangedal bygger på middels nasjonal vekst, fødselsoverskudd og flyttemønster. Befolkningen i perioden er relativt stabile, mens tendensen i prognosene fra 2002 viser en lite ønskelig utvikling. Det er grunn til å se nærmere på utviklingen i aldersgruppene: Prognose, frem skrivning (200) år år år år år år år 80 år + (400) Gul farge indikerer endringer. Tallene viser tydelig en utfordring i å holde på befolkningen i aldersgruppene opp mot 50 år, en utfordring av annen karakter er aldersgruppene fra 50 år og deres behov for kommunale tjenester. Av fremskrivningene fremgår dessuten at for gruppen eldre over 67 år vil skje en betydelig vekst på nasjonalt plan fra 2010 til Faktorer som påvirker befolkningsutviklingen i Drangedal: 10

11 Fødselsoverskudd Fødte Døde Det er i perioden født 235 mens 262 er døde, m.a.o. et negativt fødselsoverskudd på 27 personer. Fremskrivningen av aldersgruppene 0-35 år vurdert opp mot de eldste aldersgruppene tilsier en fortsatt negativ trend mht. fremtidig fødselsoverskudd. Oppgavene over flyttemønsteret gir også indikasjoner om endringene innen alderssammensetningen i kommunen: Flyttem ønster Antall personer Innflyttet 1996 Utf lyttet 1996 Innflyttet 1997 Utf lyttet 1997 Innflyttet 1998 Utf lyttet 1998 Innflyttet 1999 Utf lyttet 1999 Totalt er i perioden 493 personer flyttet inn i Drangedal og 526 ut, dvs. en reduksjon på 33 personer. Det fremgår at aldersgruppen er mest aktiv mht. flytting, hvilket ytterligere kan knyttes til mangel av videregående utdanning og arbeidsplasser i kommunen. De underliggende tall for aldersgruppene 0-13 år og år viser innflyttet 41, mens i gruppene år er 74 flyttet ut. Negativ utvikling i gruppen år er uhelding med tanke på fremtidig fødselsoverskudd og skatteinntekter for kommunen Arbeidsledighet kan være grunn til fraflytting. Statistikken over registrert arbeidsledige viser: 11

12 Antall ledige i alt 19 år og under år år år 65 år og eldre Yngre arbeidstakerne rammes av arbeidsledighet både som følge av vansker å etablere seg i arbeidsmarkedet og ofte være utsatt ved innskrenkninger og lignende. Flyktninger i Drangedal 12

13 Etter anmodning fra overordnede myndigheter har Drangedal påtatt seg å bosette flyktninger i kommunen. Statistikken viser 15 flyktninger i 1998, 9 i 1999, 9 i 2000, 12 i I mars 2002 har kommunen 36 flyktinger boende, og venter ytterligere 15 i løpet av året. Flyktningene inngår i statistikken over innflyttede og utflyttede i kommunen. Ungdomsundersøkelsen Det fremgår av rapporten (post 2.7) å være store utfordringer innenfor aldersgruppene år med sikte på befolkningsutviklingen. En beregning ut fra besvarelsene i forhold til Fob 2001 tilsier at det i beste fall er 424 personer som enten ønsker å flytte tilbake til Drangedal og/eller er usikre på om de ønsker å bo i Drangedal. Av underliggende materiale fremgår dessuten at de fleste som ønsker å flytte tilbake har høyere utdanning. Vurderinger om befolkningsutviklingen Med bakgrunn i forliggende prognose over fremskrivningene er det all grunn å overveie tiltak. Slik prosjektgruppa ser det er det et absolutt behov for vekst i folketallet i Drangedal. Situasjonen vedr. yngre aldersgrupper. Utviklingen mht. negativt fødselsoverskudd og flyttemønsteret medvirker til mønsteret i fremskrivningene for årene Når det gjelder flyttemønsteret for aldersgruppene år antas at årsakene er manglende muligheter for videreutdanning i kommunen, arbeidsplasser etter endt utdanning og vansker å etablere seg i boligmarkedet. En utvikling med mangel av arbeidsplasser for yngre velutdannede og som dessuten har vansker å etablere seg i boligmarkedet er svært uheldig for befolkningsutviklingen i kommunen. En utfordring vil være å legge til rette for gunstige betingelser med hensyn til boligetablering for ungdomsgruppene med mål å redusere utflytningen. Tilretteleggingen bør omfatte rimelige tomte- og byggekostnader, gjennomgangsleiligheter, ordinære utleieboliger og valg med hensyn til eierformer for eget husvære. Drangedal har allerede mange pendlere til skole- og arbeidsplasser. Med godt tilrettelagte muligheter i boligmarkedet i hjemkommunen og akseptable veier vil de fleste akseptere pendling til videreutdanning og arbeidsplasser i omliggende kommuner. Med ovenstående indikeres at i kommuneplanen bør tas stilling til en boligstyrt strategi i motsetning til en næringsstyrt befolkning. I de seinere åra oppleves interesse for å flytte fra bymessige områder med høye boligkostnader til mer landlige omgivelser. Å utnytte denne trenden kan gi nye innbyggere i kommunen. Se vedlegg 4.3, faktorer som påvirker befolkningsutvikling og boligutvikling. Situasjonen vedr. eldre aldersgrupper Prognosene over aldersgruppene tilsier en betydelig økning av eldre i kommunen, som igjen vil legge press på bla tilpassede boliger. Med det mønster man ser foruten ny sjukeheim; nye omsorgsboliger i Lauvåsen, i gamle sjukeheimen og på Sagodden vurderes behovet for denne type boliger å bli dekket i planperioden. Situasjonen vedr. flyktninger i Drangedal 13

14 Flyktningene så langt i 2002 består av større familier. Kommunen har kun 2 leiligheter beregnet på flyktninger. De øvrige er innplassert i kommunale og private utleieboliger. For de ventende 15 er det p.t. høyst usikkert om innplasseringsmuligheter. Ytterligere inntak av flyktinger vil forsterke vanskene med boliger til denne gruppen. Utfordringer om befolkningsutviklingen: Befeste og skape grunnlag for vekst av folketallet i Drangedal. Et sentralt virkemiddel er gode boliger i godt bomiljø. 3.2 Boligstruktur og boligbygging Kilde SSB. Fakta: Sist offentlige folke- og boligtelling ble gjennomført i 1990, med resultat for Drangedal som vist i kolonne FoB 90 nedenfor: FoB 90 Fullførte boliger Boliger 2000 Boliger i alt Enebolig/våningshus tilknyttet gårdsdrift Rekkehus o.l

15 Andre bygg Eneboliger/våningshus som største gruppe utgjør 88 % av totale boliger i år Av boligene registrert i FoB 90 er det i dag interessant å merke seg: 14 % av boligene var fra 1900 eller eldre, 40 % fra og 46 % fra , Videre at 137 boliger i 1990 ikke hadde verket bad eller WC, og At det gjennomsnittelig var 4,5 rom pr. bolig, og 2,6 bosatte pr. bolig. Ny telling er utført i november Resultatene ventes å foreligge høsten Utviklingen mht. rom pr. bolig (kjøkken, bad og gang ikke medregnet): 1990 Fullførte rom rom rom rom rom og over Tendensen er klar, det bygges stadig boliger med flere rom. Statistikken viser ingen hybler i Drangedal, hvilket neppe er helt riktig Eieform og utleie: Av 1651 boliger i 1990 er 1285 registrert å være i privat eie, 91 borettslag/stiftelser ol., og 275 i utleie (utleieprosent 17 mot 22 på landsbasis). Bortsett fra kommunalt utleie/fremleie og utleie til eldre og funksjonshemmede ved boligstiftelsen avventes nå FoB 2001 for oppdatering og mer spesifiserte oversikter. Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet viser et relativt stort behov for utleieboliger i Drangedal. Under arbeidet erfarte man dessuten å ha mange eldre, som falt utenfor kriteriene for kartleggingen, og som ønsker seg mindre og mer lettstelte boliger. Drangedal Boligstiftelse kan dessuten vise til henvendelser fra utflyttede drangedøler og også fra enslige eldre som ikke lenger ønsker å ha for ansvar for hus og hage. Borettslag I de få borettslag som befinner seg i Drangedal har omsetningshastigheten vært lav. Opprinnelige andeler utgjorde ca. kr Ved salg har prisøkningen de siste årene vært moderat. Mindre gårdsbruk uten fast bosetting. I regi av Vest Telemark Næringsutvikling er siste 2 år registrering i alt 726 bruk innunder småbrukerprosjektet, de fleste i øvre Telemark. Pr. april/mai -02 er 78 småbruk lyst ut for salg eller utleie, mens nærmere 200 har meldt seg interessert. De fleste interesserte er yngre familier, ofte ressurssterke som og bringer med seg arbeidsplasser. Registreringen i Drangedal oppgis å være bare delvis utført. Så langt er kontaktet 85 utenbygds boende eiere av gårdsbruk uten fast bosetting. For 2 bruk er vist interesse for salg. 15

16 Oppgave mangler for innebygds boende eiere. Erfaringen i øvre deler av fylket er at interessen er størst for salg og/eller utleie blant innebygds boende eiere. Boligmarkedet og prisutviklingen: De siste 5 år er registrert omsatt gjennomsnittelig 5,2 brukte boliger pr. år. Dette er og middeltall når det gjelder nye fullførte boliger. Statistikken viser gjennomsnittspris pr. kvadratmeter, sammenlignet med hele landet og Telemark fylke: Brukte boliger hele landet Brukte boliger Telemark Brukte boliger Drangedal Nye eneboliger hele landet Nye eneboliger Telemark Nye eneboliger Drangedal Oppgaven viser rimelige m2 priser på brukte boliger i Drangedal i , derimot er prisen i år 2000 høyere enn for Telemark. Det er grunn til å tro at dette er spesielt for dette året. For nye boliger viser statistikken at det også er rimelig å bygge i Drangedal, med unntak for årene 1998 og Riktig nok gikk tomteprisene opp i perioden og flere ferdighus ble omsatt, det kan allikevel ikke gis nærmere forklaring for disse 2 årene. Rekrutteringsboliger Det er ikke kjent at bedrifter og foretak har behov for boliger til ansatte. Kommunen derimot vil de nærmeste årene få behov for boliger i rekrutteringsøyemed, uten at det så langt er foretatt beregning over antall. Ungdomsundersøkelsen Det fremkommer (avsnittene 2.8 og 2.9) at de fleste ønsker seg bolig med flere rom (over 60 m2) og at langt de fleste ønsker å eie egen bolig. Interessen for gårdsbruk indikerer videreføring av skog- og landbruk i Drangedal. Vurderinger om boligstruktur og boligbygging. Tiltross for avvik ovenfor er det gjennomgående rimelig å erverve og å bygge boliger i Drangedal. Allikevel er det signaler om at prisnivået kan nærme seg boliger i bymessige strøk i Telemark. Her vil tomtepriser, tilknytningsavgifter ol. kunne medvirke til å holde prisnivået nede. For å dekke etterspørselen på utleieboliger til enslige og/eller eldre må legges til rette for å utligne behovet. Bestående eiendommer som eldre/enslige leietakere derved frigjør vil være åpne for salg for ungdom, andre fra bygda eller innflyttere og/eller sikrer at egne barn under etablering forblir boende i kommunen (jfr. avsnitt 2.9 i rapport om ungdomsundersøkelsen). 16

17 Salg eller utleie av mindre gårdsbruk som nå står uten fast bosetting kan utgjøre en betydelig ressurs for Drangedal, både mht. befolkningsutviklingen, arbeidsplasser og gi synergieffekter. Småbrukerprosjektet i Vest-Telemark Næringsutvikling nærmer seg avslutning. Arbeidet må videreføres for Drangedal, eventuelt gjennomføres i lokal regi. Utfordringer om boligstruktur og boligbygging 1. Arbeidet med registrering, salg og/eller utleie av mindre bruk uten fast bosetting må videreføres for Drangedal. 2. Besørge og finansiere utleieboliger spesielt rettet mot enslige og/eller eldre eller bidra til etablering av egnede borettslag. 3. Rekrutteringsboliger til kommunen må søkes å kombinere med annet utleiebehov. 4. Signalene fra ungdomsundersøkelsen må ivaretas gjennom overordnet planlegging, bl.a. om arealer m.v. 3.3 Vanskeligstilte på boligmarkedet Ved ulike etater i kommunen er i mars 2002 foretatt en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal. Kartleggingen omfatter henvendelser til kommunen om boligbehov de siste 6 måneder. Ved tjenestestedene sosialkontoret, servicekontoret, teknisk etat, pleie- og omsorg, hjemmetjenesten og fellestjenesten er til sammen kartlagt 76 ulike henvendelser, dvs. 1,8 % av befolkningen. Kartleggingen tar i første rekke sikte på husstander som står uten bolig, står i fare for å miste bolig eller hvor boligen er uegnet. Til arbeidet er fulgt en metode utarbeidet av Husbanken. 17

18 Resultatene gir et bilde av situasjonen for den enkelte husstand ved henvendelsen til kommunen, altså en nåsituasjon. For enkelte har situasjonen løst seg, på den annen side er det og husstander med boligbehov som ikke er kjent, såkalte mørketall. Fakta: Hvem er de unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal? Målgrupper Antall husstander Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangs etablert Utvikling- og funksjonshemmet Rusmiddelbruker Sosial vanskeligstilt Andre Gruppene økonomisk vanskeligstilte, flyktninger og rusmiddelbrukere er relativt slike store, med henholdsvis 12, 10 og 11. Gruppen andre utgjør ikke definerte, ikke registrerte m.v. Husstandstype 12 Antall husstander Enslig mann Enslig kvinne Enslig med barn Par med barn Par uten barn Annet Enslige husstander utgjør samlet største gruppering med 47, herav enslige menn 22, enslige kvinner 14 og enslige med barn 11. Par med barn 16. Aldersmessig markerer åringene seg både for enslige menn, enslige kvinner og for par med barn. 18

19 Boligsituasjonen Har bolig: Har bolig: Har bolig: Har bolig: Har bolig: Ut en bolig: Privat kortsiktig Privat langsiktig Leier kommunalt Eier egen bolig Hos foresatte Innkvarting privat Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Utvikling- og f unksjonshemmet Rusmiddelbruker Sosial vanskeligstilt Andre 15 husstander er kartlagt å være uten bolig/innkvartert privat i Drangedal, herav 11 i de yngste aldersgruppene. Gruppen defineres som bostedsløse. Videre fremgår at 18 av unge/ vanskeligstilte husstander leier av kommunen. Hhv. 11 og 10 leier privat kortsiktig og langsiktig, mens 17 bor hos foresatte. Inntekt Inntekt under Innt ekt under Innt ekt over Kun grense f or grense f or grense for sosialhjelp bost øtt e boligtilskudd boligtilskudd Har bolig: Leier privat kort s. Har bolig: Leier langsiktig Har bolig:leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresat te Uten bolig: Innkvartert bolig Kartleggingen viser at 29 av unge/vanskeligstilte kun har sosialhjelp som inntektskilde. Av disse leier 9 av kommunen og 8 bor hos foresatte. Videre fremgår at 29 mottar/kan motta bostøtte, og at for 9 ligger til rette for boligtilskudd ved egen boligetablering. Botid i kommunen: Av de kartlagte har 6 botid inntil 1 år, 8 inntil 3 år, 54 5 år eller mer. For 8 er ikke oppgitt botid. Registrerte problemer: Av de kartlagte husstandene har 16 boliger som betraktes som uegnet. Herav mangler 6 eget bad/wc, 4 er trangbodde, 3 ekstremt miljøbelastet og 3 ikke tilpasset/manglende tilgjengelighet. Boligene er jevnt fordelt på målgruppene ovenfor. Under kartleggingen er 6 registrert å ha bistandsbehov, herav 4 som bor hos foresatte. De fleste er psykisk utviklingshemmede. Tillegg til kartleggingen Utenom de kartlagte som har søkt kommunen om bolig, er og registrert p.t. 6 hjemmeboende personer som innenfor planperioden har/vil få behov lik dagens brukere i Granveien 2-4, og ytterligere 4 frem til

20 Mulige tiltak: Tjenestestedene har etter beste skjønn foreslått hva som skal til for at de kartlagte husstandene skal få en tilfredsstillende boligsituasjon. For 11 husstander er foreslått videreføring av nåværende bolig, 9 gjennom kontraktsfornyelse (kommunale leiligheter) og 2 hvor boligene tilpasses og det gis oppfølging av tjenesteapparatet. De fleste forslagene går imidlertid mot tiltak annen bolig: Forslag tiltak annen bolig Husstander Ordinær bolig Ordinær bolig Samlokalisert enhet Samlokalisert enhet Samlokalisert enhet uten oppfølging med oppfølging uten /bemanning med dag/kveld bemanning med døgnbemanning Av de kartlagte foreslås for 54 annen bolig uten oppfølging, 12 med oppfølging og for 3 samlokalisert bolig med bemanning. Foreslåtte tiltak mht. til oppfølging: Oppfølgingsbehov Husstander Tilsyn/kontakt Tilsyn/kontakt Tilsyn/kontakt Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og Praktisk hjelp og en gang pr.uke flere ganger pr uke daglig tiltak 1-5 timer uke tiltak 6-15 t. pr. uke hver dag tiltak, kontinuerlig Av husstandene med oppfølgingsbehov eier 4 egen bolig, de øvrige er fordelt på privat og kommunal leieforhold/innkvartering. Målgruppene utgjør 4 rusmiddelbrukere, 4 fysisk funksjonshemmede, 4 psykisk utviklingshemmet mens de resterende 5 fordeler seg som økonomisk vanskeligstilt, sosialt vanskeligstilt og annet. 20

21 Vurderinger om unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal Om hvem er de: Gjennom individuell vurdering, rådgivning og inspirasjon bør det være mulig å bedre bo- og livssituasjonen for de fleste økonomisk vanskeligstilte, herunder unge i etableringsfasen. Målet er å komme frem til hva som er best tjenelig for den enkelte husstand. Når det gjelder flyktninger 1. gangs etablert er alle så langt innplassert. De fleste foreliggende bygningsmessige tilpasninger, manglende tilgjengelighet mv. for utviklings- og funksjonshemmede kan organiseres gjennom helse- og sosial og utføres av f.eks. Drangedal Produkter og lokale håndverkere i fellesskap. Tilskudd og andre virkemidler anvendes fullt ut. Boligløsninger for rusmiddelbrukerne er en stor utfordring. Det er plan i en kommune å samle alle i et felles bosted med døgnbemannet oppfølging. I andre kommuner er eller tas sikte på mindre tilpassede boenheter, gjerne spredt løsning med boliger rundt i kommunen. Felles enighet i disse kommunene mellom brukere og tjenesteapparatet å være behov for oppfølging, individuelt tilpasset fra dag/kveld til full døgnbemanning. Erfaringer ellers er: Kommunen bør stå som eier/utleier (vanskelig hos private), uønsket trafikk en belastning - også for å hindre rekruttering (strenge husregler), minstestandard med bla. egen inngang, eget soverom og eget bad (hygienehensyn). NB! Rusmiddelbrukere kan etter gjeldene lovverk ikke tvinges, de må medvirke ut fra egne ønsker og mål. De 15 definerte som bostedsløse er fordelt på de fleste målgruppene, og utgjør således ikke en selvstendig gruppe. Tilskudd til bostedsløse prioriteres av Husbanken i Om mulige tiltak: Forslaget å fornye 9 av leieavtalene kan være en nødvendig løsning, men fornyelser utover fastlagte 3 år vil over tid sperre muligheten å ha leiligheter til disposisjon. Ved å følge forslagene helt ut vil altså 54 husstander ha behov for annen ordinær leilighet uten oppfølging. M.a.o., her er nye utleiebehov og/eller behov for egne boliger. Det kan være grunn til individuelt å vurdere nærmerede boligene for disse kartlagte husstandene med sikte på alternative løsninger. Samtidig foretas en vurdering av nåværende bolig for ev. alternativt bruk. Også når det gjelder forslagene om andre boliger med oppfølging/bemanning foretas tilsvarende vurderinger med sikte på løsninger. I vurderingene inngår også forslagene til oppfølgingsbehov. For psykisk funksjonshemmede p.t. hjemmeboende (ikke kartlagte) utvides bofellesskapet i Granveien. Utfordringer ut fra kartleggingen om unge og vanskeligstilte på boligmarkedet i Drangedal 1. Sammen med enkelte husstander gjennomføre vurderinger, økonomisk rådgivning og medvirke/foreslå tiltak mht. boligsituasjonen. 21

22 2. Besørge og finansiere nøkterne og rimelige utleieboliger for unge i etableringsfasen og/eller bidra til etablering av borettslag for ungdom (lavinnskuddsboliger). 3. Fremskaffe egnede boliger for rusmissbrukere, med og uten oppfølging. 4. Utvide bofellesskapet for psykisk utviklingshemmede i Granveien. 5. Øke antallet utleieleiligheter. 3.4 Virkemiddelbruken Formålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over de virkemidlene man har til rådighet innen boligsektoren i Drangedal, med spesiell vekt på vanskeligstilte på boligmarkedet. 22

23 Fakta: Det er i hovedsak Drangedal kommune og Drangedal Boligstiftelse som disponerer boliger til utleie, bl.a. til vanskeligstilte grupper. Kommunen har dessuten inngått avtale om boenheter i Holms hus, på Holte gård og Drangedal Gjestehus Kommunale utleieboliger 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom eller flere Til sammen Vedlegg 4..4 gir detaljert oversikt. Målgrupper er ungdom med 10, psykisk utviklingshemmede 8, flyktninger 2 og de resterende 19 til disposisjon for boligtildelingsnemnda. Boligene lider delvis av manglende vedlikehold. For øvrig er boligene vel anvendelige, selv om ikke alle egner seg til gruppen rusmiddelbrukere. Erfaringer siste 3 år om leieforhold Boligfordelingsnemnda (sammensatt fra teknisk etat, fellestjenesten, sosialkontoret og ledergruppa) har mottatt i alt 66 søknader om leiligheter, 30 er tildelt og 36 er avslått. Årsakene til avslagene er i første rekke mangel på boliger, spesielt til ungdom inkl. sosiale problemer/rusproblemer. For tildeling følges slik prioritering: 1) rekruttering/nye ansettelser i kommunen, 2) spesielle sosiale behov og 3) andre søkere med store behov. Det er behov for å bedre oppfølging etter tildelingene. Leieavtalene inngås med 3 års løpetid, alle tidsbestemte. Årsak til forlengelse kan være ungdom som vil bygge egen bolig, vedvarende sosiale problemer eller ikke klarer å skaffe egen/annen bolig. Siste 3 år er gitt forlengelse for i alt 6 leietakere. Oppsigelser og/eller utkastelse har forekommet i 2 tilfeller. Alle leieforhold gjelder nå etter ny husleielov. Siste husleieregulering var 1. januar Månedlig husleie varierer fra kr til kr (en avtale kr ). Ingen av beboerne nyttiggjør seg lån og tilskudd fra Husbanken. Bostøtte mottas nå av 14 leietakere, ytterligere 6 har søkt. Erfaringer siste 3 år om boligforvaltning Tiltaksteamet v/pleie- og omsorg tildeler 8 boenheter. Boligfordelingsnemnda behandler søknader om de resterende 31 leilighetene. 23

24 Veiledning til søkere av kommunale bolig gis i fellestjenesten, sosialkontoret og servisekontoret. Ansvaret for husleieadministrasjonen ligger henholdsvis på teknisk etat, fellestjenesten og kommunekassa etter type tjeneste. Ansvaret for eiendomsforvaltningen har teknisk etat Private utleieboliger I avsnitt 3.2 under Eieform og utleie er gitt noen oppgaver om boliger i Drangedal i 1990, men som det fremgår få oversikter over utleieboliger i det private marked. Oppdatering etter FoB 2001 avventes. Pr. mars/april 2002 har kommunen til disposisjon i det private marked gjennom tildelingsrett og/eller avtale med fremleierett: 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom + Tils. Drangedal Boligstiftelse Holms hus Holte gård Drangedal Gjestehus Vedlegg 4.5 gir detaljert oversikt. Målgruppene for boligstiftelsen, Holms hus og Holte gård er eldre og funksjonshemmede. For Drangedal Gjestehus er ikke bestemt målgrupper, p.t. gjelder fremleie til flyktninger. Om leieforhold og forvaltning i boligstiftelsen Tiltaksteamet v/pleie- og omsorg tildeler boligene og gir i denne forbindelse innledende veiledning til aktuelle leietakere. Det er inngått egen rutine mellom kommune og boligstiftelsen Samarbeid, arbeidsdeling og ansvar ved utleie av leiligheter Se vedlegg 4.6. Leieavtaler i boligstiftelsen er tidsubestemte. For 38 av boenhetene gjelder gammel husleielov, herav 26 med innskudd fra kr til kr For 22 leiligheter gjelder ny husleielov, med depositum. Siste husleieregulering var 1. januar Månedlig husleie varierer fra kr til kr Av leietakerne i boligstiftelsen mottar 39 av 60 bostøtte. Husleieadministrasjon og eiendomsforvaltningen ivaretas av boligstiftelsen som eiere. Om leieforhold og forvaltning i Holms hus, Holte gård og Drangedal Gjestehus Kommunen leier boenhetene for videre utleie til brukerne. Eierne besørger vedlikehold m.v. Kun 1 leietaker mottar bostøtte. 24

25 3.4.3 Økonomiske virkemidler Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler i form av lån og tilskudd. Et kort sammendrag: Oppføringslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til oppføring av nye boliger. Vanlig inntil 80 % av godkjent anleggskostnad. Saksbehandles av Husbanken. Kjøpslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til kjøp av brukt bolig. Behovsprøving. Vanlig inntil 80 % av kjøpesum. Saksbehandles av Husbanken. Utbedringslån kan gis til enkeltpersoner, kommunen, stiftelsen, borettslag m.fl. til å stimulere/fornye boliger og bomiljø. Behovsprøving. Maks 95 % av kostnadene. Saksbehandles av Husbanken. Etableringslån kan gis enkeltpersoner som del av egenkapital ved kjøp av nye og brukte boliger, eller til utbedring eller refinansiering. Kan og gis til kommune og stiftelse for etablering av innskuddsfrie utleieboliger. Saksbehandles og videretildeles av kommunen. Boligtilskudd til etablering av bolig kan gis til enkeltpersoner for etablering eller utbedring av egen bolig. Videre til kommunen, stiftelsen m.fl. for etablering av innskuddsfrie boliger. Behovsprøving. Normalt 30 %, kan økes til 50 %. Saksbehandles av Husbanken. Boligtilskudd til tilpasning av bolig kan gis til eldre og funksjonshemmede slik at boligen fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Kan og gis husstander med et særlig sosialt behov. Behovsprøving. Saksbehandles og videretildeles av kommunen. Prosjekteringstilskudd kan gis til enkeltpersoner med spesielle behov ved oppføring, utbedring eller kjøp av bolig. Bla. 15 timers arkitektbistand. Saksbehandles av Husbanken. Bostøtte ytes eldre, trygdede og barnefamilier til utjevning av inntektsforskjeller. Behovsprøving. Saksbehandles av Husbanken. Husbanken gir dessuten lån og tilskudd til barnehager, studentboliger, sykehjem, omsorgsboliger, boligkvalitet, byfornyelse, god byggeskikk, forsøksbygging, utviklingsog informasjonsarbeid, radon, tilgjengelighet og helse, miljø og sikkerhet. Saksbehandles av Husbanken. Vedlegg 4.7 gir utfyllende oversikter. Låneopptak og tilskudd fra Husbanken til Drangedal Antall 1997 Antall 1998 Antall 1999 Antall 2000 Antall 2001 Beløp i Beløp i Beløp i Beløp i Beløp i Oppføringslån Kjøpslån Etableringslån Boligtilskudd til 25

26 etablering Boligtilskudd til tilpasning Bostøtte Kommentarer til ovenstående, erfaringer og om bruk av personrettede lån og tilskudd Oppføringslån og kjøpslån: Lånene fra Husbank i perioden utgjør 17, mens byggelån i stedlig sparebank i samme periode var 34. Etableringslån: I forhold til innlånene har kommunen hatt tilstrekkelig med midler til godkjente søknader. Drangedal har de seinere årene ikke har tap på videre utlån. Tapsfondet utgjør p.t. kr En sammenligning med omliggende kommuner om bruk av etableringslån i 2001, antall boliger og bevilget beløp i millioner kroner: Drangedal 8-1,0 mill., Kragerø 17-3,9 mill., Nissedal 0, Nome 25-2,6 mill. og Bamble 9-3,4 mill. Boligtilskudd til etablering: Kommunen har inntrykk av at den årlige rammen for Drangedal er liten, selv om avslag så langt ikke har forekommet. Boligtilskudd til tilpasning: I forhold til innlånene har kommunen hatt god margin til godkjente søknader. Årsak; Ikke behov eller for lite kjent ordning. Bostøtte: I temamøtet om boligpolitikk i Drangedal 3. mai 2001 ble opplyst at Drangedal mottar langt mindre i bostøtte enn omliggende kommuner. En sammenligning med omliggende kommuner og Telemark i 2001, i gjennomsnitt kroner bostøtte pr. innbygger: Drangedal 381, Kragerø 599, Nissedal 323, Nome 654, Bamble 499 og Telemark 453. Generelt: Grupper som skiller seg ut i søkermassen er unge i etableringsfasen, enslige med og uten barn (bl.a. etter samlivsbrudd). Formannskapet utgjør klagenemnd. Til nå er ikke mottatt klager. Kommunen har ikke opprettet egne ordninger for bostøtte og/eller boligtilskudd. Kommunens organisering av arbeidet med økonomiske virkemidler Alle henvendelser/søknader behandles fortløpende etter Husbankens retningslinjer. Retningslinjene fungerer tilfredsstillende, med unntak å prioritere målgrupper. Her må man bli bedre både i saksbehandlingen og å avsette nødvendig tid. (Lokale retningslinjer er misvisende i forhold til Husbanken, må rettes for å unngå feilbehandling). Kommunekassen registrerer fortløpende bruk av tilførte midler og har til enhver tid oversikt over beholdningene. Husbanknemnda saksbehandler og gjør nødvendige vedtak etter fullmakt. (Nemnda består av 1 fra hver av etatene økonomisk avdeling, sosialkontoret og teknisk etat). Opplegget fungerer bra. Informasjon og kjennskap til de økonomiske virkemidlene De aktuelle etatene har rimelig godt kjennskap til personrettede virkemidlene fra Husbanken. Det er lite informasjon utenom det som blir annonsert fra Husbanken. De som henvender seg til kommunen får informasjon om aktuelle låneordninger. Boligtilskudd til tilpasning annonseres lokalt en gang i året. Informasjon om ordningen gis av servicekontoret. Servicekontoret har ansvar for utdeling og oppfølging av brosjyrer fra Husbanken. En god ordning kan dessuten være å spre brosjyrene til aktuelle brukere via hjemmesykepleien/ hjemmehjelp, pensjonistforeninger og boligstiftelsen. 26

27 Enighet om at samarbeid på tvers i hjelpeapparatet kan sikre kjennskap til virkemidlene ute blant aktuelle brukere Økonomisk rådgivning Rådgivningen for vanskeligstilte er lokalisert til sosialkontoret. Gjelder og gjeldsordning for privatpersoner. Fungerer, men kan bli bedre. Ingen spesiell rådgivning i tilknytning til lånesøknader, refinansiering av lån m.v Sosiale virkemidler Utenom hjemmetjenesten har kommunen døgnoppfølging og botrening for psykisk utviklingshemmede i Granveien og for psykisk langtidspasienter i Gudbrandsveien 8. For andre brukergrupper har men ikke tilsvarende tilbud. Se vedlegg 4.8 om boligtrapp. Sosialtjenesten har lite erfaring med bruk av det private leiemarkedet til vanskeligstilte, idet dette markedet er relativt lite. Månedsleien erfares å ligge på ca. kr Ressursforbruket på boligformidling er relativt lite da oppgaver blir formidlet til boligfordelingsnemda (se under avsnitt 3.3.1). Ca. 25 % av sosialhjelpbudsjettet har de siste 3 år gått til dekning av boutgifter. For årets 4 første måneder viser utgiftene betydelig økning, opptil 32 % Tomte- og bygningsressurser Drangedal kommune har ikke fastlagt en tomte- og utbyggingspolitikk som angir antall boliger pr. år. Forutsetningen er derimot å ha ledige byggeklare tomter i hver skolekrets. Spredt bosetting kan dessuten tillates etter særskilt vurdering dersom trafikksikkerhetsmessige og miljømessige hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt. Pr. mai 2002 har kommunen i alt ca. 30 byggeklare tomter med vei, vann og kloakk: Byggefelt Regulert til Størrelse tomt ca. Forventet antall Egnethet boliger Løbbedal Bolig 1 da. 9 God Bostrak Bolig 1 da. 6 God Henseid Bolig 1 da. 4 God Mjelkåsen Bolig 1 da. 4 God Aakre Bolig 1 da. 1 God Juvvassåsen Bolig 1 da. 2 God Havna, Nesl.v. Bolig 1 da. 4 God I tillegg er regulert og igangsatt prosjekter for ca. 116 boligtomter med vei, vann og kloakk: Byggefelt Størrelse tomt ca. Type boliger Ca. antall boliger Herav til spesielle formål Utbygger Påbegynt Antatt ferdigstillelse Sagodden Ord. boliger og Hus og 2002?

28 omsorgsboliger omsorgsboliger Hyttebygg Bråtheia 1 da. Ord. boliger 30 Kommunen Bråtheia 1 da. 56 Kommunen s Andre initiativ: I tillegg til ovenstående og/eller i samarbeid med kommunen tas også initiativ av grunneiere og grendelag med sikte på regulering av tomter i sine nærområder. Status p.t. er fra ferdig regulert til kun på ide planet. Grendelaget på Henseid har dessuten aktivt markedsført 4 byggeklare tomter i kommunalt byggefelt. Mange har meldt seg interessert, med det har så langt ikke ført frem med sikte på selvbyggere. De fleste er derimot interessert i å leie bolig på stedet. Prisnivå kommunale boligtomter inkl. tilknytningsavgifter: Byggefelt Tomtepris Subsidiert med Løbbedal Bostrak Henseid Mjelkåsen Åkre Juvassåsen Havna, Neslandsvatn Bråtheia 1. byggetrinn Utenom subsidiering av tomtene har ikke kommunen tilskudds ordninger til selvbyggere. Kommunen og/eller i samarbeid med velforeninger ol. har iverksatt en del bomiljømessige tiltak som smilehull, leikeplasser, badeplasser mv. Nye tiltak er planlagt i nye byggefelt. Enkelte bygninger i Drangedal kan etter nærmere vurdering være aktuelle å ominnrede og/eller bygge om til boligformål, bl.a.: Bygning Eier I bruk april/mai 2002 Bakeriet, Drangedal Øystein Nilsen 1 leilighet utleid, ellers ledig. Holms hus, Drangedal Bjørn Holm Eldre leiligheter v/kommunen Tellus bygget, Neslandsvatn Gunvald Trulsen, rørlegger mester 2. etg. ledig (800 m2 BTA) Kontorbygg på Neslandsvatn Torleif Bråtane 2 leiligheter og kontorer Stasjons- og skolebygninger, forsamlingshus o.l. Ungdomsundersøkelsen Av rapporten (2.9 og 2.10) fremgår at mange ønsker å eie egen bolig og å kjøpe tomt.. Feste tomter er ikke lenger aktuelt. Vurderinger om virkemidlene Om utleieboliger: Både for husstand og utleier er det nyttig med oppfølging i leietiden. En slik oppfølging vil bl.a. gi vanskeligstilte en viss trygghet i å bli ivaretatt og for utleier evaluering av 28

29 behovsprøvingen, at leieobjektet ivaretas o.s.v. For kommunen kan oppfølgingen skje ved boligfordelingsnemda og pleie- og omsorg. For stiftelsen tilsvarende ved forretningsfører. Det fremgår at for kommunale utleieboliger medvirker inntil 5 ulike etater i leieprosessen. For husstandene antas å være gunstig å ha færre å forholde seg til. Samtidig oppnås for kommunen en betydelig rasjonalisering. Av rutinen mellom kommunen og stiftelsen fremgår at pleie- og omsorg har førstekontakten med leietaker/foresatte, deretter kun stiftelsen ved forretningsfører. Utleieboligene bør i størst mulig grad samles i en driftsenhet, som tidligere foreslått av DB. Fordelene vil være rasjonalisering, like forhold for leietakere, felles vaktmestertjeneste mm. Om økonomiske virkemidler Etter prosjektgruppas oppfatning er det områder innenfor låne- og tilskudds ordningene fra Husbanken som bør utnyttes mer. Når det gjelder informasjonen utad om de respektive låne- og tilskudds ordninger fra Husbanken er dette kommunens ansvar. Som allerede antydet ovenfor bør iverksettes tiltak med sikte på en bred informasjon og i denne sammenheng også rådgivning. For brukerne vil det også her være gunstig helst å ha en å forholde seg til, som dessuten kan ivareta rådgivning i forbindelse med lånesøknader, refinansiering m.v. En samlet løsning vil føre til samlet erfaring og kunnskap. Om sosiale virkemidler Oppfølging av rusmissbrukere må intensiveres. Gjennom en helhetlig løsning med egnede boliger og individuelle oppfølgingsbehov er sjansene for å nå frem tilstede. Oppgavene er både ressurskrevende og kreve tid, men vil og være nyttig med tanke på rekruttering og på sikt rehabilitering. Se dessuten vedlegg 4.8 om boligtrapp. Om tomte- og bygningsressurser Selv med relativt stor interesse for tomter i ungdomsundersøkelsen mener prosjektgruppa at antallet tilgjengelige byggeklare tomter, igangsatte prosjekter og private initiativ være tilstrekkelig og ha valgmuligheter i planperioden. Gjeldene priser for tomter inkl. tilknytningsutgifter er i utgangspunktet akseptable, også sammenlignet med gjennomsnittelige priser på kommunale tomter i nabokommunene. Til prosjekter for 1. gangs etablerte ungdom, det være seg lavinnskudd borettslag som utleieleiligheter uten innskudd, påregnes at kommunen må yte gratis eller svært rimelige tomter og tilknytningsavgifter. Dette for å nå en husleie som er akseptabel til disse formål. Utfordringer om virkemidlene 1. Markedsføre økonomiske virkemidler gjennom organisering, informasjon og kunnskap. 2. Forenkle publikumskontakten i kommunen. 3. Overføre kommunens utleieboliger til boligstiftelsen. 4. Prisgunstige tomter og avgifter til prosjekter for unge 1. gangs etablerere. 29

30 3.5 Organisering av boligarbeidet Dette avsnittet behandler boligarbeidet i dag, med synspunkter om hva som kan og bør vektlegges i en videre utvikling. Fakta: Kartlegging av boligoppgaver i Drangedal Ansatte i kommunens er forelagt et skjema for bl.a. kartlegging av dagens boligoppgaver i kommunen. Enkelte har besvart skjemaene alene mens andre har tatt oppgaven som gruppearbeid. Se vedlegg 4.9, skjema om kartlegging. Det er stort sett enighet om hvordan boligoppgavene nå er fordelt i kommunen. Derimot synes spørsmål omkring; type arbeid, årsverk og kompetanse noe tyngre å besvare. Når det derimot gjelder hva som kan oppnås ved å legge oppgaver sammen, nevnes: Besparelser økonomisk og praktisk (om boligtildeling). Bedre vedlikehold (om vedlikehold). Bedre planlegging (om tilrettelegging og rehabilitering) Boligoppgavene for mye spredt i kommunen. Burde ha eget boligkontor der alle oppgaver samles. Nå for mye venstrehåndsarbeid, fordi de som involveres har helt andre hovedoppgaver (om stordriftsfordeler ). Ser ikke betenkeligheter ved å overføre boligoppgavene til Drangedal Boligstiftelse. Vil styrke servicen til innbyggerne, og særlig dersom boligstiftelsen overtar utleieboligene kommunen har (om stordriftsfordeler ) Boligstiftelsen kan ha åpningstider enkelte timer/dager i uka på servicekontoret, og da dessuten overta tildeling av etableringslån/utbedringslån og tilskudd til tilpasning. Videre å anbefale eller ikke anbefale søknader om oppføringslån til Husbanken, gjelder og bostøtteordningen. Ved å samle alle oppgavene vil vi få et eget fagmiljø på oppgavene og derigjennom en styrking som så vil komme innbyggerne til gode. Besvarelser om dagens nærhet til brukerne: Har nærhet til brukerne (om oversikt boligbehov vanskeligstilte) Høy terskel på sosialkontoret (om oversikt boligbehov vanskeligstilte). Dagens plassering, firkantet og lite smidighet (om tildeling av kommunal bolig) Kommunens ansvar Kommunen er pålagt ansvar og oppgaver innefor boligområdet, som bl.a. Lov om sosiale tjenester, spesielt 3-4 og 4-5 (vedlegg 4.10). Oppfylle hovedmålet i boligpolitikken (vedlegg 4.10). 30

31 I forhold til Husbanken: Motta søknader om lån og tilskudd og foreta vurderinger/innstille. Motta søknader om lån og tilskudd, saksbehandle og gjøre vedtak. Motta og viderebefordre søknader om bostøtte. Hvorvidt kommunen kan delegere oppgaver av denne art må undersøkes Drangedal Boligstiftelse Drangedal kommunestyre stiftet boligstiftelsen høsten 1997 og overførte samtidig 43 aldersboliger til stiftelsen for eie og drift. I temamøte om boligpolitikk 3. mai 2001 lanserte stiftelsen synspunkter om å bli tillagt nye oppgaver innenfor boligpolitikken i kommunen, og foreslo samtidig å overta og/eller drifte kommunens utleie- og omsorgsboliger, endre stiftelsens vedtekter og skisserte et boligkontor. Vedtektsendringene er nå gjennomført og ny firmaattest foreligger. Se vedlegg I november 2001 overtok stiftelsen 17 omsorgsboliger/bokollektiv i Gudbrandsveien 8 til eie og drift. Med et antall på 60 boenheter fant stiftelsens styre det forsvarlig å tilsette egen vaktmester. Kommunen (tiltaksteamet v/pleie/omsorg) har tildelingsrett for alle boenhetene. Rådmannen forela for formannskapet i desember 2001 sak om å oppta forhandlinger med boligstiftelsen om overtakelse av kommunale utleieboliger fra Saken er utsatt. Stiftelsens styre har videreført i strategien for år 2002: Fortsatt å prioritere utvidelse av virksomheten i stiftelsen. Vurderinger om organisering av boligarbeidet Prosjektgruppa har i sin vurdering tatt utgangspunkt i kartleggingsskjemaet, forutgående avsnitt og ovenstående besvarelser. Kartleggingsskjemaet Overordnet planlegging, utføres av kommunen som nå. Boligfremskaffelse, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Boligtildeling, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Forvaltning, drift og vedlikehold, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Booppfølging, kommunen og boligstiftelsen utfører oppgavene ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Det utvikles likelydende rutine(r) knyttet til oppgaven(e). Boligfinansiering. Jfr ovenfor. Se dessuten nedenfor om forholdet til brukerne. Bomiljø. I nye boligfelt ivaretas oppgavene innunder arealplanlegging o.l. Tilrettelegging og fornyelse av eldre boligområder, ivaretar kommunen og boligstiftelsen ut fra eierforhold og/eller inngåtte avtaler. Forholdet til brukerne 1) Informasjon, økonomisk rådgivning o.l. er omtalt i flere avsnitt. Brukerne henvender seg til kommunen, sparebanken og boligstiftelsen ut fra ulike boligbehov. Initiativ bør tas til et 31