F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2010. Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030"

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2010 NR 3 10 MARS AKTUELT Tjenestestedet SIDE 16 PORTRETT Komitélederen SIDE 38 KULTUR Tattoofesten SIDE 60 RETURUKE 14 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Sivile produserer stadig mer for Forsvaret. Dette stoffet lages i Belgia. FULL RULLE SIDE 28

2 annonse annonse 2 99

3 annonse F MARS

4 sport & friluft Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Forsiden: Stoffet til norske uniformer lages i Belgia. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ redaksjonelt Krisereparatørene teknikk & viten Superkorrekte Ine portrett kultur Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tenk deg å reparere en bil med en tom colaflaske. Ingenting er umulig for dem som kan krigsskadereparasjon. 42 Foto: ARNE FLAATEN Dyktig, nøysom, privat og ryddig. Ine Eriksen Søreide kunne laget håndbok for politisk korrekt opptreden. 38 Foto: ERLING EIKLI Verdens beste, verden rundt Gardens tattoo-program er så ettertraktet at 3. gardekompani ble invitert til Australia. 60 Vertikal ballett Bli med soldatene og F opp en vegg av is ved Vemork. 56 innhold AKTUELT 14 Lag ditt eget rulleblad 16 NY SPALTE: Tjenestestedet 18 Nederlendere i Sverige 26 Batteriladeren 28 Dokument: Sivile leveranser UTLAND 45 Konflikten: «Uroligstan» MENINGER 11 Kommentar nå: av Magnhild Bruheim 13 Ledelsen: Trond Grytting 23 Livet: Petter Wilhelmsson 44 Utsyn: Kjetil Selvik 50 Kronikk: Rolv Eios 55 TMO-kommentar: Lasse Østby Fornes KULTUR 65 Perler på museet 66 Filmanmeldelse FASTE SPALTER 6 Bildet 8 Nyhetsbildet 8 Kort fortalt 9 Det skjer i mars 10 Tall 10 Fire kjappe: Gerd Rødland Malme 12 Klipp 46 Forsvaret og jeg: Janne Kristiansen 48 Holdt! Hvem der? 49 Miniportrett: Tom Oscar Ovind 52 Leserbrev 54 Svar skyldig 59 Treningstipset 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 22. FEBRUAR «NO HAR DU EIN SJANSE TIL Å SEIE FRÅ!» Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Korleis har du det, eigentleg? Gler du deg til å gå på jobb? Mange opplever arbeidsoppgåvene utfordrande og interessante, sjølv om det nok i kvardagen ikkje alltid kjennest slik. Ein skal og meistre oppgåvene. Her spelar så vel mengda som krav til kompetanse inn. Det skal vere mogleg å gjere ein god jobb. Det er viktig for dei fleste av oss. Eg kjenner ei kvinne som har jobba lenge i ei lita avdeling. Ho gler seg til å gå på jobb. Arbeidet er enkelt, og kanskje ikkje så variert heller, men ho trivst med det. Ho opplever at det ho gjer, er naudsynt for at avdelinga skal fungere. Og leiarar og kollegar gir henne positive tilbakemeldingar. No skal ho snart gå av med pensjon, og ho ser fram til det. Samstundes veit kvinna at ho vil sakne arbeidsplassen og dei ho har arbeidd saman med. Forsvaret legg vekt på at etaten skal vere ein attraktiv arbeidsplass. Då er slike ting viktige: interessante oppgåver og gode sjefar og arbeidskameratar. Men og korleis arbeidsplassen blir oppfatta av andre. I ein periode då det var mykje kritikk av Forsvaret i media, veit eg om folk som kalla seg «tilsett i staten» i staden for å seie at dei arbeidde i Forsvaret. Er det ein god stad å vere og ein god stad å bli? Vi veit at sjukefråvær og kan ha samanheng med organisering av arbeidsopp - gåver, og om ein får ein klapp på skuldra eller eit slag i andletet av dei ein jobbar saman med. No i mars sender Forsvarsstaben ut ei ny medarbeidarundersøking. Det gir deg som tilsett i Forsvaret eit høve til å fortelje korleis du opplever arbeidssituasjonen din der du er. Forsvarsleiinga har sagt ho vil legge vekt på svara når ho skal utarbeide tiltak for å betre arbeids - miljøet. Då ei slik undersøking blei sendt ut i fjor, svara omkring halvparten. Det er for svakt. Har du det for travelt, seier du? Trur du ikkje det gjer noko frå eller til kva du svarar? OK, men kom ikkje og klag over at ingen skjønar korleis du har det neste gong du irriterar deg over dårleg organisering! No har du ein sjanse til å seie frå! Korleis har du det, eigentleg? Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 4 F MARS MEDLEM AV European Military Press Association

5 bildet NY SPALTE! I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å velje eitt bilete frå 1945 og fram til i dag som har betydd noko for dei og som på ein eller annan måte handlar om Forsvaret. Denne gong: Harald Henden, fotograf i VG. Han har vald eit bilete av Jacques Hvisten dahl, fotograf i Dagbladet. DIFOR VALDE EG BILETET: Dette biletet beskriver best situasjonen norske soldatar på patrulje opplever i Afghanistan. Ein relativt liten styrke har ansvaret HARALD HENDEN, fotograf i VG for et enormt landområde, og den effekten er så sterk i dette biletet. Sam stundes har det fantastiske fotografiske kvalitetar. Biletet fortel kor utroleg vakkert Afghanistan kan være. VANVITTIG LANDSKAP: Biletet er teke i august Politi og militært personell frå Noreg er med for å understøtte ein afghansk politiaksjon i området Shirin Tagab, i Faryab-provinsen. Nordmennene fungerer som rådgjevarar. Den afghanske politistyrken leiter etter terroristar som truleg opererer på motorsyklar, og mistanken går på at dei gøymer seg i dei små busetnadane innimellom åsane i området. DIFOR TOK EG BILETET: Vi var der for å lage reportasje om nord - mennene, frå Forsvaret og politiet, som lærte opp og støtta det afghanske politiet. JACQUES HVISTENDAHL, fotograf i Dagbladet Akkurat dette biletet er like mykje eit «pyntebilete» som eit reportasjebilete. Men samstundes tykkjer eg det seier mykje om kva forhold nordmennene og afghanarane må takle. Den litle norske Ivecoen i eit vanvittig, endelaust landskap understrekar styrke - forholdet og geografien. 6 F MARS

6 Foto: THOR SOGNLI MØTE & SEMINAR 5/3: Natos strategiske konseptseminar i London. 8/3: Ine Eriksen Søreide snakkar om norsk tryggleikspolitikk i Oslo Militære Samfund /3: Nord-konferansen for samfunnstryggleik i Harstad. 15/3: Sverre Diesen reflekterar i Oslo Militære Samfund /3: Symposium i Oslo om elektromagnetiske våpen. 25/3: Temakveld om norsk innsats i Afghanistan på Luftfartsmuseet i Bodø v/oberst Ole-Asbjørn Fauske. dette skjer MARS KULTUR 4/3: Spanske rytmar med Stabsmusikken på Ridehuset. 4-22/3: Absolutt opera ein scenisk operagalla med Luftforsvarets musikkorps og Forsvarets musikk Nord-Noreg på i alt 11 stader frå Ulsteinvik i sør til Tromsø i nord. 11/3: Bylyd i Lindemansalen med Stabsmusikken. 11/3: Forsvarets musikk Nord- Noreg tjuvstartar turné på Finnsnes. 20/3: Luftforsvarets musikk på NM janitsjar i Olavshallen. IDRETT 9/3: FOH sin skidag i Bodø, 18/3 på Jåtta. 13/3: Barentsskirennet rundt Treriksrøysa, med militær klasse. 18/3: Sluttspel innebandycupen på Kolsås /3: Militært VM på ski i Italia /3: Vinteridrettsveka med militært NM på ski på Rena/Terningmoen. ØVINGAR 9-13/3: Øvinga Mauk for Bn 2 på Skjold /3: Øvinga Jehug for Sanitetsbataljonen /3: Vinterdrill langs grense - lina mot Russland med Rune Gjeltnes som mentor. ANDRE HENDINGAR 4/3: Besøk av malaysisk forsvarsminister. 5-7/3: Velferdstur frå Bodø til Røst. 8/3: Hundre år med internasjonal kvinnedag. 8-10/3: Forsvarssjefen vitjar sin britiske kollega. 9/3: Lansering av barnebok om intops. 21/3: Statssekretær Barth Eide vitjar Tsjad saman med den serbiske forsvarsministeren. 28/3: Klokka stilles ein time fram til sommartid. nyheitsbiletet Kort fortalt RAUDE HANE: Natt til måndag 8. februar byrja det å brenne i eit over 60 år gamalt bygg på Terningmoen, det såkalla Ski - lageret. Brannen spreidde seg til Østerdalsdepotet frå 1888 som ein gong før har vore råka av varme, og eit våpenteknisk lager frå 1933 blei òg øydelagt. Berre Østerdalsdepotet hadde brannvarslingsanlegg. Forsvarsbygg seier det vil koste 50 millionar kroner å erstatte 2000 kvadratmeter. Bygningane som brann, var gamle og umoderne, men høyrde likevel ikkje til dei verna bygga i leiren, seier plasskommandant Ola Gundersen. Utanom dei eldre husa gjekk ein del handvåpen og flunke ny soldatutrustning tapt, verdi 30 millionar kroner. Vi hadde mykje på lager fordi Terningmoen har avlasta Rena, der det skortar på plass. No må vi truleg sjå oss om etter sivile lager på Elverum, seier oberstløytnant Gundersen. Terningmoen huser Garderekruttskolen, Krigsskolen I, AFA-kontoret og HV-05-administrasjonen. (tl) Flere nordmenn i Adenbukta. Det norske bidraget til piratjakt i Adenbukta er ennå ikke over. I april reiser to norske offiserer for å tjenestegjøre om bord i det svenske kommandofartøyet Carlskrona. Det er svenskene selv som har bedt om assistanse og EU har blant annet gitt oppdraget til to nordmenn. Vi skal være om bord til ut i august, forteller den ene av nordmennene, orlogskaptein Ole-Fredrik Lynum, som i høst tjenestegjorde for EUs operasjon Atelanta i London. Derfor skal det nå bli interessant å følge operasjonen til sjøs, sier han. Selv skal han ha til oppgave å koordinere sivil skipsfart. Kollegaen skal være etterretningsoffiser om bord. Foto: FORSVARSDEPARTEMENTET Statssekretær Espen Barth Eide har i løpet av en uke midt i februar gjort et fremstøt for nærmere kontakt og samarbeid med Brasil og Chile. Ikke minst kan besøket ha bidratt til at Chile velger det norske luftvernsystemet Nasams, når dette skal avgjøres senere i år. Reisen til Sør-Amerika har også vært et ledd i den innsatsen vi gjør for å utvide kontaktflaten på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, sier statssekretæren. Når Forsvarets ingeniørhøgskule deltar på datamessa «The Gathering» i Vikingskipet, er det for å finne kloke hovud. I heile påsken er 5000 ungdommar samla til spel og datamessa i Vikingskipet i Hamar. Åtte elevar frå Forsvarets ingeniørhøgskule (FIH) stiller med utstyr pc-ar, konkurransar og informasjon. NB! Kan spare mykje. Det viktigaste er at skulen får vist seg fram overfor moglege søkjarar til FIH den datainteresserte ungdommen. Vi vil møte ungdommen der dei er. Får vi søkjarar som ei følgje av dette, er vi kjempenøgde, seier prosjektleiar og løytnant Espen Rød. Åtte FIH elevar deltek på frivillig basis. Det er kanskje ikkje mange ungdommar som veit at dei kan avtene verneplikta som student på FIH. Då får dei eigen pc, kost og losji, gratis Internett, vanleg soldatutdanning i tillegg til 6500 kroner i månaden. Når dei etter tre år kan gå ut med eigen bachelorgrad i telematikk, har dei spart ein halv million kroner i forhold til private studium, seier Rød. FYLLEST OPP: Når Vikingskipet i påsken vert fylt til randa av datafrelst ungdom, håper løytnant Espen Rød å rekruttere ungdom til Forsvarets ingeniørhøgskule. Foto: PAAL RAVNAAS Leiter etter kloke hovud på datamesse Ikkje alle kan bli FIH-elev. Ein søkjar må ha matte og fysikk frå vidaregåande i orden. På datamessa får dei dessutan prøvd sin eigen fysikk i «Musearmen-er-ikkje-nok-konkurransen». Fysisk testar, rett og slett, seier Rød. Premiane er avanserte og spesiallaga spillmatter sjølvsagt med forsvarslogo. Vi tenker også å kjøyre dei beste spelseansane på ein storskjerm. Der kan heile skipet sende oss klipp, som vi da legg ut på skjermen, seier Rød. FIH har i dag 35 elevar i 1. klasse, og skulen har 120 elever total ti tre kull. Penger for risiko. Soldater i utenlandsoperasjoner får nå Chile og Norge har mange felles synspunkter og en forsvarsstruktur som ligner hverandre. Både Brasil og Chile er land det er uproble- bedre betalt både for ulempe, arbeidsbelastning og risiko. Det PAAL RAVNAAS er Forsvarsdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene som er blitt enige om en revidert særavtale, som skal gjelde for hele 2010 og Økning i misjonstillegget skal gjelde for alle matisk å selge våpen til. De har en voksende økonomi, sier han. Norge stillinger, men likevel med forskjeller, avhengig av hvor du er og 25. mars er siste frist for påmelding til Nijmegenmarsjen i juli. har tidligere solgt penguin-raketter til Brasil. hva du gjør. 8 F MARS

7 Foto: PRIVAT tall måneder ekstra innsats i Afghanistan er besluttet for det norske helikopterbidraget NAD, og mil.se skrev i slutten av januar at svenskene vil hjelpe med personell slik at helikoptrene kan fly til ut Det er ikke fattet noen beslutning om drift i 2011 ennå. Men det er riktig at de første svenske teknikerne har fått utdanning på Kjevik, og Sverige vurderer også å støtte oss med stabs- og helsepersonell i Afghanistan, forteller informasjonsleder Eistein M. Kvarving i Luftforsvaret. meter foreslås som norsk bredde på hele våre 256 mil lange riksgrensegate. Det betyr én meter mer å rydde langs grenselinja mot Finland og Russland. I proposisjonen til ny grenselov vil også Kystvakta få utvidet sin myndighet til å kontrollere fartøyer i havn, og vi åpner for et tydeligere lovmessig grunnlag til å la Forsvaret støtte politiet langs hele riksgrensen, ikke bare mot Russland, sier avdelingsdirektør Morten Aukrust i Justisdepartementet. kvadratmeter er i minste laget for befal som er ferdig med plikttjenesten, derfor ønsker Hæren at det bygges flere leiligheter på 49 kvadrat i Indre Troms. Med eget soverom er det lettere å ta imot besøk eller endog innkvartere par, det viser også fjorårets boligundersøkelse. Større enheter betyr høyere kostnader, men Hærstaben er villig til å godta færre nybygg. kroner er hostet opp, og dermed blir det likevel militært NM på ski på Rena i slutten av mars. Arrangementet ble først avlyst fordi det ikke var penger. Hæren stiller med økonomi. Det blir nok også militært NM i skyting under Landsskytterstevnet, men de øvrige militære NM og sommeridrettsuka i år er jeg usikker på, sier Steinar Høgseth, som leder Forsvarets avdeling ved Idrettshøgskolen. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Magnhild Bruheim som er forfatter og journalist. Fortener offiserane i Khalid Skah-saka ros eller kritikk, spør Magnhild Bruheim kjappe Navn: Gerd Rødland Malme (35) Stilling: Rittmester og eskadronsjef i Panserbataljonen Aktuell: Medlem av likestillingsministerens kvinnepanel Hvordan havnet du i Audun Lysbakkens kvinnepanel? Jeg fikk et spørsmål fra forsvarsministeren via forsvarssjefen de ønsket en kvinne med operativ erfaring i å lede menn. Og jeg har for det meste hatt operative stillinger i mine 17 år i Forsvaret. Har du jobbet med likestillings - spørsmål? Ikke isolert, og jeg pleier ikke å feire 8. mars. Men jeg er opptatt av likestilling i det daglige; slik blir det når vi er så få kvinner i et mannsmiljø. Som eldste kvinne i bataljonen prøver jeg å støtte de yngre, og jeg har jevnlige møter med de kvinnelige soldatene. I Panserbataljonen er det rundt 30 jenter og 10 kvinnelige befal. Hvordan skal kvinnepanelet jobbe? Vi har så vidt startet. Jeg fikk ikke med meg første plenumssamling fordi jeg var i USA på kurs, men skal på neste samling. Da vet jeg mer. Hva synes du er viktigst i likestillingskampen? Å fremme at både kvinner og menn har en naturlig plass og at miljøet berikes ved at begge er til stede og er forskjellige. Jeg erfarte i Afghanistan at det var viktig å ha med jenter når vi skulle ut og treffe kvinnene i samfunnet. Jeg mener like stillingsog familiepolitikk henger tett sammen, og den store utfordringen i Forsvaret er måten vi opererer på. Det blir veldig stort fravær fra familien, noe guttene nok takler bedre. Det tar veldig lang tid å endre en kultur, men det går sakte framover med likestillingen i Forsvaret. TORBJØRN LØVLAND Foto: GORAN TOMASEVIC/SCANPIX MÅ VELGE: Krigstrøtte talibanere kan la seg forsone med penger. Det vil svekke Taliban før Isafs styrker FORSVARETS MEDIEGRUPPE OM: Londonkonferansen Nato rekker hånden til krigstrøtte talibanere og vil bygge opp en større styrke. Fra London kommer det to hovedbudskap: En utstrakt hånd til talibanere som vil slutte å slåss. Nato skal bygge opp en større styrke for å skape sikkerhet i Afghanistan slik at afghanske styrker kan ta over og Nato kan begynne å trappe ned. De afghanske sikkerhetsstyrkene skal også forbedres og utbygges. Hvis alt går etter planen, kan de første styrkene kunne trekkes ut allerede til neste år. Dette er selvsagt gode nyheter for den krigstrette delen av vestlig opinion og velgere. Tolkes forskjellig. Hvordan Taliban tolker disse signalene, er mer usikkert. For det første er ikke det vi kaller «Taliban» noen enhetlig organisasjon. I den ene enden er det Quettashuraen, lederskapet til Taliban som holder til på pakistansk trekker seg ut av Afghanistan. side av grensen. I den andre enden av skalaen er det afghanske unggutter som blir tvangsrekruttert eller kjøpt inn som «kanonføde» til talibanstyrkene. For mulla Muhammed Omar og Talibans lederskap er det gode nyheter at tilbaketrekningen skal begynne i Deres folk var raskt ute med en trussel- og propagandakampanje i afghanske landsbyer. Budskapet deres er at Isaf drar hjem i 2011, mens Taliban blir igjen. Hvem vil dere da støtte i dag? Nyansene i Natos strategi blir lett borte for afghanerne. Årstallet 2011 gir god næring til talibanledelsens terrorstrategi, og det som er en gladmelding i Vesten, kan fort bli dårlig nytt for sivile afghanere. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår nyhetsmediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Handelsvare. Talibans lederskap har allerede flere ganger takket nei til både forsoning og reintegrering. De kjemper fortsatt for å ta tilbake makten i Afghanistan, noe det overveldende flertall av afghanerne ikke ser lyst på. Om noen tusen av deres fotsoldater velger å la seg forsone for penger, så kan disse erstattes eller kjøpes tilbake. Lojalitet er handelsvare i Afghanistan. Det som virkelig kan ha noe for seg, er satsningen på å forbedre og øke de afghanske sikkerhetsstyrkene. Brutalt sagt så avhenger ikke dette tiltaket så mye av hva Taliban sier seg enig eller uenig i, det dreier seg om å bedre den afghanske statens evne til å bekjempe Taliban militært. Må kjempe. Men da må man også komme den gjennomgripende korrupsjonen til livs. Et av Talibans sterkeste argumenter overfor den jevne afghaner, er korrupsjonen og vanstyret på alle nivå i det afghanske samfunnet. Klarer man å komme den til livs, så kan den oppslutningen som Taliban tross alt har, undergraves, og fredelige politiske midler kan gis en større mulighet. Først da vil den militære innsatsen komme inn i en politisk sammenheng som afghanerne kan ha tillit til. Skribenten PALLE YDSTEBØ (48) er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole. Han har Russland, Nord-Korea, Midtøsten og Afghanistan som spesialområder. Heltemot eller uforstand? To norske marineoffiserar blir av mange sett på som heltar. I sommar var dei med på å smugle to barn ut frå Marokko og bort frå barnefaren Khalid Skah. Men fortener dei ros for handlinga si? Eller kritikk? Etter at medverknaden til dei to er ferdig etter - forska, konkluderer Forsvaret med at dei ser alvorleg på at soldatar deltar i aksjonar av denne typen. Det var som forventa. Saka har skapt store overskrifter og sterke reaksjonar i to nasjonar. Ikkje minst takka vera VG-journalistar kom stadig ny informasjon fram. Skah kallar alle som deltok i bortføringa, for kriminelle. Marokkanske styresmakter kallar det ei fornærming mot staten og har kravd at både soldatane og dei andre som deltok, blir straffa. I Noreg ser vi annleis på det. Her er det ei utbreidd oppfatning at dei to soldatane utførte ei god gjerning ved å redde barn ut av ein kritisk livssituasjon. Det vart raskt danna ei Facebook-gruppe til støtte for dei to marinejegerane, på få dagar fekk gruppa over medlemmer. Burde også Forsvaret stillteiande godta handlinga? Saka fortener den offentlege interessa den fekk. For aksjonen opnar for større perspektiv. Forsvaret utdannar elitestyrkar, men kva dei driv på med i tenesta, veit vi lite om. Mange tenestegjer i krigsområde, men er dei også med på hemmelege operasjonar i andre land? Kva kan dei gjera i fritida? Kva oppdrag tar dei på seg etter ferdig teneste? Forsvaret har her ei stor utfordring i å sikre ryddige forhold i ei teneste der så mykje er lukka frå resten av samfunnet. Da kan dei ikkje godta at soldatar blir med på private hemmelege oppdrag. Og Forsvarsdepartementet kunngjer nå at dei vil sjå på reglane på nytt. «VIL REAK- SJONEN SKREMME ANDRE SOLDATAR FRÅ Å TA PÅ SEG SLIKE OPPDRAG?» Men sjølv om Sjøforsvaret meiner at det er uakseptabelt å delta i slike aksjonar, også på fritida, meiner dei likevel ikkje at handlinga bryt med den militære straffelova eller direktiv. Derfor blir det inga disiplinærsak mot soldatane. Reaksjonen er dermed av det mildaste slaget. Kanskje av omsyn til dei takknemlege barna, kanskje skular dei også til folke meininga. For Facebook-gruppa har langt fleire enn medlemmene med seg når dei skriv: «Så stor takk til de norske marinejegerne som på sin fritid, uten tanke på seg selv og sin karriere hentet ut disse barna!» Spørsmålet er om reaksjonen skremmer andre soldatar frå å ta på seg slike oppdrag. Det blir sagt at offiserar kjenner til fleire tilfelle der soldatar frå spesialavdelingane har deltatt i liknande aksjonar. Sidan 2004 er 245 barn bortførte frå Noreg. Mange av desse sakene er uløyste. F MARS

8 klipp Tilbake i Forsvaret Jeg vervet meg ikke for å få noen heltestatus. Jeg har heller ikke lyst til å bli husket som «han som mistet beinet». Kjetil Bragstad (22), som er tilbake i Forsvaret til Østlendingen Kompetanse Nesten ingen andre stillinger i samfunnet gir så mye kompetansetilgang som det å være tillitsvalgt i et LO-forbund. Det har Forsvaret fått nyte godt av. Peter Andre Moe, forbundsleder i Norges offisersforbund til Magasinet Aktuell. I nuet Det er nok mange som har vært flinkere enn meg. Det hjelper lite å strebe seg fram til en slik stilling. Det viktigste er å være til stede i nuet og gjøre en god jobb der du er. Forsvarssjef Harald Sunde til Østlendingen Ydmykhet Norge skal i årene som kommer sende flere tusen nye soldater til fjerne strøk på FN-oppdrag. Noen av dem vil komme tilbake med behov for oppfølging og støtte etter traumatiske opplevelser og andre påkjenninger. For å håndtere dette må Forsvaret opptre med ydmykhet og lytte til veteranenes erfaringer. Bergens Tidende på lederplass Skroget knirker F-16 har jo mange fellestrekk med middelaldrende menn, fleiper sjefen for 332-skvadronen, oberstløytnant Øivind Gunnerud. Rimelig klar i toppen, men skroget begynner å knirke. Vi Menn Afghanistan Burde Norge totalt sett sende flere norske soldater til Afghanistan? Ja, det synes jeg, men det finnes i dag ikke mer fra Hæren å sende. Vi kan imidlertid sende for eksempel fly. Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, til Dagbladet Hjelper ikke å være nordmann Jeg har vært i krigssone på Balkan i en årrekke, men likevel er møtet med den nordvestlige delen av Afghanistan den verste opplevelsen. Kaptein Trond Melting til avisa Sør-Trøndelag En annen vei...det er utenfor min fatteevne at trangen til å se en annen vei er så stor på toppen av regjeringsbygget at det er blitt fast tradisjon at statsminister Jens Stoltenberg ikke møter opp når en norsk soldat bringes hjem fra Afghanistan i kiste. Oddvar Nygård, kommentator, i Nordlys Forfall Vi bygger opp det afghanske forsvaret, mens vårt nasjonale landsforsvar forfaller. Jon Rogstad, oberst (p) og generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund, i kronikk i Klassekampen Tom frase Svensk alliansefrihet er bare en tom frase. Mike Winnerstig, forsvarsanalytiker og medlem av Kungliga Krigsvetenskaps - akademien, i Dagens Nyheter Skjeletter Skjelettene velter ut av skapet hvis man kikker på Afghanisans historie etter 2. verdenskrig. Og det bør man. Karl-Johann Hemmersam og Henrik Skovgaard Nielsen, pensjonerte historikere, i kronikk i Politiken På grensen Forholdene mellom grensestyrkene våre er svært gode. Grensen er vennlig og rolig. Generalløytnant Sergej V. Kurdjasjov på besøk i Kirkenes, til Sør-Varanger Avis Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM Et paradoks Forsvaret spiller en rolle i nordområdesatsingen. Et paradoks i så måte, er at ubåtene stasjonert i Nord- Norge, nå må seile til Bergen for å lade sine batterier. Dette må ikke gjenta seg med Luftforsvaret. Ordfører Jonni Solsvik (H) til Andøyposten Forsvarets måte I Å markere begivenheter skal høres, i hvert fall når det skjer på Forsvarets måte. Jo tyngre skyts, jo bedre. Den som ikke er klar over at det er flaggdag, skal sannelig bli det. Østhavet, Vardø Forsvarets måte II I gamle dager varslet Vardøhus festning befolkning en om «ildebrand» med kanonskudd. Nå er det solens tilbakekomst som varsles med salutt. Finnmarken Vi må takle at en soldat faller, skriver kontreadmiral Trond Grytting. Å miste en mann Jeg tror ikke det går en dag uten at vi som har ansvaret, tenker på faren for å miste en av soldatene våre. Det er det tyngste ansvaret vi har. Derfor tror jeg også vi har forståelse for følelsene hos foreldre og barn, kjærester og ektefeller, som frykter at noe grusomt skal skje med deres kjære ute i felten, i luften eller på havet. Det er vi, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), som har tatt på oss ansvaret for livet og sikkerheten til soldatene. Og det er noe som ligger særlig tungt over oss når noe går fryktelig galt. I januar ble altså frykten til virkelighet. Joachim Olsson døde da stridsvognen han satt i, ble rammet av en veibombe. Joachim var den femte soldaten Norge mistet i Afghanistan. Det statistiske gir ingen lindring. For dem som stod Joachim nærmest, er det ingen trøst at dette har skjedd før. Ikke for Joachims medsoldater heller. Og ikke for oss som er ansvarlige offiserer, ledere, arbeidsgivere. Vi skal aldri underkjenne eller undergrave følelser. Følelsene griper inn i at vi har et ansvar som er farlig, i at vi må gjøre vårt beste for å ivareta og bedre sikkerheten, i forholdet mellom soldatene, i alt vi ønsker å gjøre for dem som har det helt forferdelig den omkomne soldatens nærmeste. Når Forsvaret har utviklet et rikt sett av tradisjoner, ritualer, symbolhandlinger og så videre, er det også for å ha nødvendige rom for følelsene. Vi må takle at en soldat faller, vi må takle flere falne. Derfor skal vi ha klart for oss hvilke seremonier som skal gjennomføres, hjemtransport, båremottak, ritualer, symboler, rutiner, deltagelse ja, alt Forsvaret skal gjøre frem til begravelsen, og etter det. Vi må ta hensyn til at sorgen har forskjellige fasetter innad i Forsvaret, blant venner og for familien. Å miste en mann må håndteres med empati for de etterlatte og soldatkamerater. Det må også håndteres på en måte som ikke lammer Forsvarets virksomhet. Vi må se et dødsfall som en tragisk del av vår virksomhet. Operasjonene stopper ikke opp, de må drives videre, hjemme og ute. Samtidig som vi sørger. I Forsvaret må vi være beredt til å oppleve glede, hverdag og sorg samtidig. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Trond Grytting, kontreadmiral og stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter «Å MISTE EN MANN MÅ HÅNDTERES MED EMPATI FOR DE ETTER- LATTE OG SOLDAT- KAMERATER» 20 år siden 50 år siden «Norge en fristat for våpenhandlere». Dette kunne Forsvarets forum melde på sin førsteside. Det norske våpenmeglerfirmaet ARMSCO kunne tilby alt fra sovjetiske jagerfly til håndgranater til kjøpere verden over. Med liberale lover for kjøp og salg i Norge hadde det åpnet seg en nisje for denne typen virksomhet etter år med omfattende nedrustning internasjonalt. En evalueringsrapport om Forsvarets ski, skrevet i 1986 ved Hærens forvaltningsskole, ble offentliggjort. Den konkluderte med FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 3, 10. mars at Nato-plankene var avleggs. Jeg synes det er rart at Forsvaret holder fast på den om lag 20 år gamle treskimodellen. Nå regner jeg med det snart blir kjøpt inn nye og bedre ski, sa mannen bak rapporten, kaptein Tore Gullen, som blant annet hadde vært skilandslagstrener i Sveits. Forsvarets sivilopplæringsråd hadde hatt en markant fremgang i sivilundervisningen. Antall elevtimer hadde gått fra 1,6 millioner til over 1,9 millioner. Over 1000 mann hadde fått opplæring ved sivile skoler. Øverst på listen ledet sertifikat for motorkjøretøy med 1188 førerkort. Sveising, skjæring og maskinskriving kom også høyt opp. Like før jul i 1957 innførte Luft - forsvarets skoler på Kjevik femdagers uke som en prøveordning. Instruktører og elever fikk lørdagsfri, mens timene ble fordelt på de fem ukedagene. Skolesjef Unhammer kunne fortelle at alle på Kjevik var fornøyde med den nye ordningen. Han mente også at alle andre skoler i Forsvaret burde innføre ordningen. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 5/6, 14. mars TUNG STUND: Claes Joachim Olsson (22) mistet livet da en veibombe rammet kjøre - tøyet i Ghowrmach-distriktet i Afghanistan 25. januar. 12 F MARS

9 aktuelt Nytt system kan gjøre det lettere å velge rett person på rett sted til rett tid. Hodejegerne FIF OG HRM Felles integrert forvaltning (FIF) ble opprinnelig innført for å understøtte Forsvarets virksomhet på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Ved å samle alt skulle styringsinformasjonen og evnen til å planlegge Forsvarets aktivitetsnivå og løse oppdrag bedres. HRM-prosjektet (Human Resource Management) har tatt utgangspunkt i behovet for å effektivisere personellforvaltningen og forbedre styringen av Forsvarets virksomhet. Forsvaret benytter i dag flere arbeidsmetoder, kompetansemiljøer og særegne IT-løsninger for å administrere og forvalte personellet. Disse er kostbare å vedlikeholde og drifte. Kommandør Knut Riiber (t.h.) er prosjektleder, seniorrådgiver Ellen Beate Jensen Lundberg er delprosjektleder. Statoil og Danmark. Statoil har allerede et HRM-system som ligner på det Forsvaret nå vurderer. Det har Knut Riiber og prosjektet kikket nærmere på. De har også sett på HRM-systemet til det danske forsvaret. Den danske modellen ligner, selv om den er litt enklere enn den vi kan tenke oss. Men Danmark har gode erfaringer. Det har vi tatt med oss, sier han. Foto: ARNE FLAATEN 14 For å velge folk til sentrale nøkkel roller må vi vite hvilken kompetanse de har. Det kan også gi oss muligheten til å gi kurs og utdanne personell ut i fra hva Forsvarets behov er. Hva har vi? Og hva trenger vi? Mer tilgjengelig. Kommandør Knut Riiber snakker om «HRM i FIF», og du tenker kanskje: ja, vel dette skjønner jeg ikke døyten av. Ta det med ro. Du er ikke alene. HRM står for Human Resource Management. FIF er Felles integrert forvaltning. Og 1. mars legges en ny fremskaffelsesløsning frem for Forsvarsdeparte mentet. Den foreslår et helt nytt HRM-system integrert i forvaltningssystemet. At vi bygger opp en oversikt over hva slags kompetanse den enkelte ansatte har. I tillegg gjør vi denne oversikten tilgjengelig for så mange som mulig, sier prosjektleder Riiber. Ved å samle all informasjon om Forsvarets materiellbeholdning, personell og økonomi på tvers av grener «JEG ER INTERES- SERT I MITT. OG MANGE BRYR SEG OM DET SOM STÅR I RULLE BLADET DERES» KNUT RIIBER, KOMMANDØR Rullebladet. Riiber tror et nytt HRM-system vil gi bedre kontroll og styring av personellressursene. I tillegg vil personellforvaltningen bli mer effektiv. Og mer tilgjengelig. Ta for eksempel rullebladet. Hvis Riiber får det som han vil, kan ansatte selv få lov til å oppdatere rullebladet sitt. Det tror jeg mange vil være interessert i. Jeg er interessert i mitt. Og mange bryr seg om det som står i rullebladet deres. Derfor vil de også væog avdelinger, bedres grunnlaget for styringsinformasjon og dermed evnen til å planlegge Forsvarets aktivitetsnivå og løse de operative leveransene. Trenger ny løsning. Riiber forteller om en karriereundersøkelse gjennomført i Hæren våren Den viste at mer enn 70 prosent ikke opplever at Forsvaret signaliserer hva de ønsker å bruke dem til. Betyr det at systemet som er i dag ikke er bra nok? Dagens løsning med P3 er skreddersydd for Forsvaret og et godt verktøy for saksbehandlere som har gode rutiner for personellforvaltning. Det tilfredsstiller likevel ikke Forsvarets behov for all den informasjonen man trenger for god ledelse og styring. Mitt inntrykk er at vi i stor grad styrer virksomheten basert på hva som inntreffer. Så titter vi i kjølvannet og ser hva som skjedde. HVA KAN VI? Forsvaret vil samle all informasjon i et system. Det skal også gjøre det lettere å velge personell til internasjonale operasjoner. Illustrasjonsfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS re interessert i at det som står der er mest mulig riktig, sier han. Fordel Afghanistan. Til sommeren reiser han til Afghanistan som ny norsk kontingentsjef. Han er klar på at et nytt HRM-system må komme utenlandsoperasjoner til gode. Jeg håper at det vil gjøre hverdagen lettere for de som velger personell. Når kan et HRM-system være oppe å gå? Vi jobber ut i fra et femårsperspektiv. OLE KÅRE EIDE F MARS

10 mitt tjenestested NY SPALTE: F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Jon Erik Ren rutine Førstegangstjenesten er blitt en vanlig jobb for Jon Erik Stensrød. MORGEN? Det er ikke rare lyset i Bodø klokken ti om morgenen når korporal Jon Erik Stensrød og Eirik Pedersen heiser flagget utenfor hovedkvarteret. Beltet festes rundt uniformen, flagget gjøres klart, kollega Eirik Pedersen starter bilen, og «off we go». Hovedkvarteret til 132 Luftving og flaggstanga utenfor er målet. Underlig kanskje at flagget heises klokken om morgenen, men i Bodø er det lyst først nå og da får flagget vente til det vesle som er av dagslys får det til å virke morgenaktig. Reeeett! Høøøyreee om! De to marsjerer mot flaggstanga med flagget riktig rullet sammen i hendene. Den kalde vinden river i tøystykket, snora sliter i hendene, men flagget kommer til topps. Det er en ny dag på flystasjonen. Snart skal F 16 flyene stryke himmelen eller SeaKing-en redde liv oppdragene hele flystasjonen med 800 menn og kvinner jobber for 24 timer i døgnet: flytimer. Ville gjøre noe. Sånn. Da var det gjort, sier Stensrød. Tre timer tidligere har 20-åringen og kameratene i mannskapsbrakke B gjort rent seksmannsrommet for en hurtig inspeksjon. Vi har ikke inspeksjon hver dag. Når vi har det, går det helt greit, sier gutta på rommet. Stensrød nikker og er allerede klar for sin tjeneste: som korporal og vaktkommandør i hovedvakta. De to vinklene fikk han for å ha utvist mer enn ordinær interesse og ansvar for tjenesten sin. Valget var: Skal jeg sitte på ræva under verneplikten, eller skal jeg gjøre noe ut av den? Det ble det siste, sier Stensrød. SØK OG REDNING: Hundefører Adrian Telle Hus og korporal Jon Erik Stensrød fant fallskjermhopperne. Til daglig har han ansvaret for vaktlister, vaktoppdrag og sambandskommunikasjon. Befal er ikke befal for Stensrød og de andre vernepliktige i vakta: De er kolleger på en jobb. Derfor er trivselen også stor, sier han. Vaktoppdrag. I grupperommet summer Canal+ i bakgrunnen. En dårlig actionfilm er tidtrøyte når det ikke er oppdrag eller skjer noe. Brødskiver med gulost og jordbær spises, noen av skivene havner i søpla de er harde som knekkebrød! Vi får all mat sendt hit. Med vakt tolv timer i strekk må det bli slik, sier 20-åringen. Han er tilbake fra «basesjekken», en kjøretur rundt hele flystasjonen med MB 240, våpen og skarpe skudd i magasinene. Vi holder oppsyn og sikrer flystasjonen, blant annet mot uønsket aktivitet. Noen ganger er det flykikkere som får med seg militært område på bildene sine, andre ganger er det fiskere som ikke er lenger unna land enn 100 meter. Oppdragene er like men likevel forskjellige, påpeker Stensrød. I tillegg bemanner de vaktbua i hovedvakta en enebolig på halvannen kvadrat uten verken tv eller PlayStation3. Alarmen går. Det summer i hovedvaktas lokaler. Det er øvelse: To fallskjermhoppere har skadet seg under landing og ligger et sted der ute. Nå går det fort. Raskt fylles utrykningsbi- Hvor: Bodø hovedflystasjon, avdeling for vakt og sikring. NB Det er 350 vernepliktige på Bodø hovedflystasjon «VI HOLDER OPPSYN OG SIKRER FLY - STASJONEN» JON ERIK STENSRØD, KORPORAL Navn: Jon Erik Stensrød Alder: 20 år Hjemsted: Skien Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 157 kr meteren: Litt over 12 min. Merker: Skyttermerket i sølv, idrettsmerke Det beste: Vokse med oppgavene Mest pes: Ting tar tid! Dimmedato: Ikke fastsatt Favorittnettsted: og Favorittspill: Tom Clanseys Rainbow 6, Vegas 2, Call of Duty Modern Warfare Fritidsinteresse: Snøbrett Favorittbok: Leser ikke bøker Utdanning: Treårig videre gående skole, medier og kommunikasjon len, fire-fem soldater og blålys vitner om at det haster. Underveis bråstopper vi for hundefører Adrian Telle Hus og schäferen Nemo. Ett minutt senere står vi på en høyde vest for rullebanen. Hold dere bak hunden, sier Hus. Etter bare tre minutter finner de den første skadede, en markør med brukket arm. Stensrød lar én av soldatene bli igjen hos markøren. De gjør et nytt søk og nytt funn kjapt etterpå: Ny markør denne gangen med brekt ben. 9. Dette er Mike 1. Vi har funnet begge hopperne, melder Stensrød. Halvveis. De fraktes til hovedvakta der de møtes av «ambulansen» og sersjant Audun Granskogen blåser av øvelsen. Det er blitt ettermiddag, dagens vakt er halvveis og Stensrød gjesper. Etter vaktbytte gjelder det å få seg søvn til neste tolvtimersøkt. Ennå har han mange dager igjen før neste perm. Snøbrettet står hjemme og venter. Hjemme er også kamerater og finklær for en tur på byen. For det er alltid godt å komme hjem på perm. PAAL RAVNAAS Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 F MARS

11 aktuelt Fall for Sverige Den allierte vintertreninga i Noreg har i år så stort omfang at 400 nederlandske Marines og ein mindre helikopterstyrke måtte ty til svenske snøfonner og skibakkar. UTFOR: Det gjeld å byrja i dei små bakkane erfarte nederlendare på øving i Sverige. Foto: TORBJØRN LØVLAND 18 F MARS

12 Oppimot utanlandske soldatar skal i løpet av året trene og øve på norsk jord. For første gong må Noreg av kapasitetsomsyn la ei større alliert avdeling få vintertreninga si i Nord- Sverige. Aukande. Det er mangel på forlegning som gjer at 400 nederlandske Marines og ein mindre helikopter - styrke i år får vinterutdanninga si åtte veker i Arvidsjaur. Som gode EU-medlemmer har vi eit politisk direktiv om å tilby slik trening. Men Sverige er ikkje så stor som Noreg på dette feltet, eg vil tippe at vi i løpet av året har maksimalt 1000 utanlandske soldatar på trening i Sverige. Aktiviteten er aukande, seier oberst Ulf Persson, som er ansvarleg for utanlandsk trening ved det militære hovudkvarteret i Stockholm. På kurs. Oberstløytnant Jarst de Jong har vore eit dusin gonger i Noreg for å øve vinterkrig. No er han sjef for 1. Marinebataljon av Royal NL Marines og for første gong på svensk jord: Her har vore mykje snø og mange kuldegrader. Og det er naudsynt for oss å trene i arktiske område; på klima-, terreng- og vinterutfordringar. Både mentalt og fysisk kan det vere krevjande. Om det er Noreg eller Sverige, speler mindre rolle, kanskje er konkurranse bra. Vi har 40 års erfaring frå Noreg og kjem nok tilbake, seier bataljonssjef de Jong. Halvparten av soldatane hans går på ski for første gong. Tre dagar får dei grunnleggjande skitrening i Vittjokk alpinanlegg. Etter ski- og overlevingskurset følgjer eit par veker vinterkrig før det heile avrundast med ei bataljonsøving. Soldatane bor i telt bortsett frå i helgane då trekkjer dei inn til Armeens Jägerbataljon sine varme kasernar og deltar i utelivet på byen. Klarer vi oss i arktisk klima, kan vi operere overalt i verda. Kulda hjelper på disiplinen fordi det fort straffar seg ikkje å ta vare på seg sjølv eller utstyret. Sverige har jo ikkje fjell, og vi har ingen fjære i Arvidsjaur, men det betyr ikkje så mykje, seier de Jong, vel vitande om at han driv arktisk trening litt sør for Polarsirkelen. Beltevognene dei bruker, er henta frå lager i Noreg, og både isbading, fallskjermhopping og enklare amfibie - operasjonar inngår i treninga i Sverige. Dei eldre soldatane er ganske flinke på ski, og alle lærer fort, mellom dei 21 år gamle Nick van Egmond, som har litt slalåmerfaring frå før: Eg har vore tre år i Marines, men dette er første turen til Skandinavia. Det er kaldt og flott her vi merka ALLIERT VINTERTRENING kulda under overlevingskurset, fortel Egmond, som held på å grave ut ei snøhole. Mange soldatar. Noreg har tradisjonelt førebudd seg på å ta imot britar og nederlendingar annankvar vinter; desse er dei største brukarane av norsk terreng. Men ein avtale mellom den norske og den nederlandske hæren (Army Cooperation Initiative) fører til at det no fleire år i trekk kjem mange hollandske soldatar til Noreg. Det er eit veldig stort volum på alliert terning og øving i Noreg. Men behova er ikkje dei same kvart år, og vi skal no gjere ein studie for å kartleggje behov og kapasitetar, seier oberst Bror Myrvang, som er sjef for felles øvingsavdeling (J7) ved Forsvarets operative hovudkvarter (FOH). NB! Fakta Joint Warfare Center i Rogaland er ei treningsavdeling for Nato. Her vert dei fellesoperative hovudkvartera øvde i kommandostrukturen og dei to ISAF-hovudkvartera. Ofte er mange hundre befal samla på Ulsnes, men alt går føre seg som dataspel, der deltakarane skal trene på å ta dei rette avgjerdene. Årleg er rundt 3500 utlendingar innom Ulsnes, det utgjer i sum øvingsdøgn. Utanlandske soldatar frå over 20 nasjonar står for mellom og tenestegjerande dagar i Noreg i Eldre forlegningar. Interessa for å øve eller trene i Noreg har vore stor i mange år, og det er mykje meir enn sjølve vinterøvinga som freistar. Med det allierte treningssenteret (ATS) klarer ein å spreie aktivitetane meir over tid, ikkje berre til den klassiske perioden med kaldt vêr. I juni vil til dømes 1000 belgiske fallskjermsoldatar trene i Porsanger. Når vi har aktivitetar halve året, er vi nøgde, for det er mykje som skal følgjast opp. Men eg føler vi enno har kapasitet til ein monaleg auke av den allierte treninga i Noreg, dersom vi ønskjer det, seier sjef ATS oberstløytnant Lars Sundnes. ATS rår over 1800 senger i Harstad, Evenes og Porsanger, og dei har i tillegg eit samarbeid om å bruke kasernar på Bardufoss. Dersom Noreg hadde vært villig til å bruke pengar på å ruste opp eldre forlegningar, kunne vi ha vore meir attraktive for allierte avdelingar. Her på Bardufoss er fleire kasernar i forfall. Dei skulle ha vore pussa opp for å bli eit fullgodt tilbod som òg ville komme våre eigne soldatar til gode. Den militære leiinga nøler med å ta naudsynte avgjerder, og difor nøyer Forsvarsbygg seg med reint naudvedlikehald, påpeiker major Børge Eilertsen, som er ansvarleg for å leggje til rette for alliert verksemd på Bardufoss flystasjon. Frå FOH får han ikkje nokon lovnad: Eg vil ikkje konkludere med at noko skal rustast opp før vi har sett skikkeleg på saka. Kasernar er ikkje det einaste som vert etterspurde; materiell og nærleik til skytefelt er også viktig, seier Bror Myrvang. Han er klar på at Noreg skal ta imot allierte for å gjere dei kjende med norsk klima og geografi og for å kunne utveksle røynsler med våre styrkar. Det er også viktig for Noreg å ha store nok styrkar på øvingane til å få to skikkelege parti. Dessutan er det flott for Noreg å by Nato godt øvingsterreng så lenge aktivitetane ikkje blir ei for stor belasting for sivilsamfunnet. Ikkje konkurrent. Også svenskane slit med å vere eit godt vertskap: Det er eit politisk motiv å utnytte ledige kasernar og skytefelt, men gjestande avdelingar ynskjer ei anstendig vertsstøtte. Vi har gode skytefelt, men det er ikkje alltid like lett å stille med svensk personellbistand fordi soldatane også er borte når avdelingar blir lagde ned, påpeiker oberst Ulf Persson (bildet). Han håper Sverige ikkje blir sedd på som ein konkurrent i Noreg: Det er meir snakk om samarbeid. Norske soldatar øver også fleire gonger i året i Sverige, vi har tett samarbeid om flyøvingar på Nordkalotten, og til sommaren skal det vere ei stor, internasjonal flyøving i Norrland. Og det var eit norsk ønske om å få gå inn på svensk territorium med Cold Response i år, noko regjeringa svara ja til, poengterer oberst Persson. Snø er snø. Nederlands forsvarsattaché, med Skandinavia som område, oberstløytnant Peter Teeuw, seier lakonisk at snø er snø, anten det er i Noreg eller Sverige, men at Noreg skal vere hovudsamarbeidspartnar. Noreg har også lettare tilgjenge til sjøen, slik at treninga kan bli meir komplett for alle våpen og typar materiell i overgangen land - sjø. Etter Cold Response med 1500 soldatar kjem vi også seinare i år til Noreg med eit par tusen soldatar. Då er gode forlegningar eit poeng. Vi kan sjølvsagt bu ei veke eller to i telt, men «hotell i skogen» i seks veker er ikkje bra nok for profesjonelle soldatar. Det er ikkje usannsynleg at vi kan investere pengar i norsk infrastruktur, men då må vi også kunne stole på at vi får komme hit kvart år, påpeiker forsvars - attaché Teeuw. Med 3700 hollendingar i Noreg i 2010 er Nederland den viktigaste gjesten vår. Talet er ekstra høgt på grunn av den tidlegare nemnde ACI-avtala, som gjeld til aktuelt SNØHOLE: Nick van Egmond graver seg plass i snøhola i Arvidsjaur. Alle foto: TORBJØRN LØVLAND SVENSK SNØ: Oberstløytnant Jarst de Jong og bataljons - adjutant Martin de Jong valde i vinter Sverige.... For britane er ikkje Sverige noko alternativ 20 F MARS

13 ALLIERT VINTERTRENING I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet PETER WILHELMSSON OM: KAMERAT- SKAP Peter Wilhelmsson er feltprest i Rena leir Hva er kameratskap? Kulde kostar britane flesk Britane som i vinter har trena i Nord-Noreg, ser ikkje på Sverige som noko alternativ. Der får dei ikkje samspelet mellom kyst og innland. Det kan bli over 20 kuldegrader i høglandet i Skottland, men artilleristane frå 29. Commandoregiment drar helst til Nord-Noreg for å få komplett vintertrening. Ja, vi merkar kulda når vi vaknar i soveposen etter ei natt utan fyring i teltet. Vi må dessutan bruke tynne hanskar når vi handterer kanon og ammunisjon. Eg har berre vore eit halvt år i regimentet, så dette er mitt første besøk i Noreg. Men eg har ein ok jobb som toar på kanonen, og det var flott å kjøre ski i alpinbakken under den innleiande vintertreninga, fortel 19 år gamle Liam Pohs. Sola har gått ned denne kalde februardagen i Setermoen skytefelt, og kanonlagførar det heiter bombarder på engelsk Stephen Anderson kommanderer karene inn i den varme beltevogna når han ser at dei begynner å fryse. Eller han ber dei springe litt. Bataljonen hadde i vinter to frostskadar som førte til at soldatane måtte reise heim. 23-åringen har vore fem år i den britiske hæren og reknar med å halde fram til han fyller 40: Det er ikkje på grunn av løna, men fordi det er interessent å reise rundt med avdelinga og oppleve noko nytt. Eg har vore to periodar i Afghanistan, men Noreg er det desidert kaldaste landet eg har besøkt. Då går alt så mykje tregare, og kulda har også litt innverknad på granatbanen. Dyrt, men bra. Dei britiske artilleristane bur i telt fem dagar i veka. I helgane er det innkvartering i kasernar. Etter to månader i Noreg set dei kursen heimover. Då vil også ei gruppe ha vurdert vinterutstyret til britane med tanke på oppdatering. Sjølv om det kan bli kaldt og fuktig i Skottland, er det ingen ekte vinter. Noreg har dessutan ei interessant kystlinje. Det er snø i kombinasjon med sjø som er viktig, alt anna kan vi trene heime, fortel major Steve Fraser. Han har vore mange gonger i Noreg på vintertrening og er no nestkommanderande i 29. Cdo. Dei har brukt Noreg sia 70-talet, tidvis kvart år. Innsatsen i Afghanistan frå 2002 har gjort at 29. Cdo har reist til Nord-Noreg berre annakvart år. Og kva det blir til i framtida, vil Fraser ikkje seie noko om. Britane er som NB! Forsvaret definerer trening som utdanning, mens ei øving gjerne er ein manøver med fleire nasjonar. LIGHT GUN: Briten Liam Pohs synes det er kaldt å øve i Setermoen skytefelt. oss opptekne av kostnadene. Det er dyrt å dra til Noreg. Men no fekk vi også med oss Cold Response, og det er ein god kombinasjon for å trene felles prosedyrar. Store øvingar er sjeldan kost heime i Storbritannia. Og alternative stader for å drive vintertrening blir gjerne Nord-Amerika, det kostar flesk. Sverige er ikkje noko godt alternativ. Den dagen vi reiser heim frå Afghanistan, blir operasjonar i kaldt klima framleis ein lærdom vi må tileigne oss, forklarer major Fraser. Samarbeider godt. Dei seks soldatane i kanonlaget til Stephen Anderson søkjer inn i beltevogna når det blir lange opphald i skarpskytinga. OP-ane observerer målområdet og kjem med tilbakemelding til kommandoteltet, som i neste omgang ber kanonlaget justere siktet for å treffe. Ein taua kanon kan verke litt primitiv ved første augekast, men siktemidla er oppgraderte. Vi er sjølvforsynte med det meste, og har eit godt samarbeid med nordmennene. Og du kan skrive at Noreg er eit populært land å øve i, avsluttar major Fraser. TORBJØRN LØVLAND Alle vet at vi formes av den tidsalder vi vokser opp i, hvor vi påvirkes av trender, kultur og samfunnsstrømninger. Denne formingen er såpass sterk at man kan si at vi blir barn av vår tid. Men vet du hvilken tid du er barn av? La meg fortelle deg det; du vokser opp i det som kalles den hypermoderne tids - alder. Den kjennetegnes blant annet av hyper-individualisering og hyper-selvrealisering. Spørsmålet din tid stiller deg, er: Hva er det som gagner deg best? Den spør altså ikke hva du kan gjøre for at de rundt deg skal ha det bra. Derimot ønsker den å hjelpe deg til å se din rett ved å få deg til å gruble rundt dine muligheter slik at du kan bli lykkelig. Men er dette egentlig bra for oss? Begrepet «kameratskap» har en positiv klang for de fleste. Men en trend i din tid er at kamerater er folk det er smart å være kamerat med. Smart, fordi det på en eller annen måte vil gagne deg å være i «kameratskap» med dem. Denne trenden er litt merkelig, synes jeg. Den passer ikke inn med hva det opprinnelig vil si å være «kamerat»; å være «kamerat» handler ikke om å få, men i gi! Man gir sitt kameratskap til noen, på en slik måte at man velger å være noe for en annen. Verbet «å være» handler om «å gjøre», eller «utføre». Med andre ord: Det å være kamerat, er litt slitsomt, for man må yte noe for den man har valgt å være kamerat med. Eller kanskje vi burde si kamerat for? Jeg er nemlig kamerat for den andres skyld. Samtidig er det heldige at det å være «kamerat» fordrer en gjensidighet, hvor man så å si tjenestegjør i et «kameratskap». Derfor kan vi si at en kamerat er en som bærer sin kamerats liv med sitt eget liv. Vårt samfunnsproblem, er at begrepet «kameratskap» ikke lenger passer inn med samfunnets hyper-fokus på individualisering og selvrealisering. Ytterst få i vårt samfunn får oppleve verdien av et gammeldags kameratskap. Men nettopp et godt kameratskap vil kunne bære livet fremover når livet er hardt prøvet. Slik er det er for krigerne våre som stadig tjeneste-gjør i Afghanistan og våre veteraner. Kanskje er det feil å kalle det «kriger-fellesskap». Kanskje skulle vi bare kalt det «kameratskap». Da kunne vi klart å innføre begrepet i vårt eget samfunn igjen? For er det heldig at tiden får påvirke oss, eller skal vi selv ta føringen over livet? Også her hjemme skal vi ofre oss i kampen for å stogge det onde, og fremme det gode. «Ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv», sa Paulus. Så la oss framelske kameratskapet igjen. «EN KAMERAT ER EN SOM BÆRER SIN KAMERATS LIV MED SITT EGET LIV» Illustrasjonsfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN 22 F MARS

14 annonse 24 F MARS

15 aktuelt Batteriladeren STILLE: Veteransenteret kan by på muligheter for rekreasjon i skog og mark. for et treningsopplegg. Etter et opphold her skal de reise tilbake med ladede batterier, forsikrer han. På Bæreia er det i tillegg muligheter for overnatting. Veteransenteret legger også tilrette for gjensynstreff for soldatene slik at det blir mulig å holde kontakten etter tjenesten. Dette er et sted som er til for soldater, og ikke minst familien også, sier daglig leder for Veteransenteret, Arnstein Hestnes. En ny strategi skal trekke unge veteraner til Bæreia. Langt inne i skogen i landlige omgivelser, rundt tre kilometer fra Kongsvinger sentrum ligger Bæreia. En bygningsmasse på drøyt kvadratmeter skal huse veteraner, deres familie og nærmeste åpenbarer seg mellom bartrærne. F nærmer seg veteransenteret. Meymaneh, Golan og Sarajevo. Navnene på bygningene viser til områder og byer der Norge har hatt og har styrker i internasjonal tjeneste. Ifølge sjef for veteransenteret, John Petter Bachke, har Bæreia stor appell for den eldre generasjonen gjerne de som er godt over 70 år. Nå vil han sikte litt lavere. Bachke forsikrer at de fortsatt ønsker å beholde veteraner fra blant annet Tysklands - brigaden som gjester. Likevel har de gjort flere grep for å tiltrekke seg en ny generasjon av veteraner, de som enten ikke vet om tilbudet utenfor Kongsvinger eller de som rett og HVILESTILLING: Bæreia skal være et sted å slappe av, slik sjefen selv, John Petter Bachke, viser her. slett tenker: «Dette er ikke noe for meg». Bæreia skal være et fristed hvor veteraner kan slappe av enten de er på perm eller er ferdige med tjenesten og gjøre det de har lyst til. Vi er i ferd med å flytte fokuset over på nye operasjoner og samtidig vise at Forsvaret har tatt over senteret. Med det ønsker vi å vise respekt for dem som har vært ute i internasjonal tjeneste, sier Bachke. Mange tilbud. Treningsrom, basseng, PlayStation 3, biljardbord og en enorm 67 tommer TV er noen av trekkplastrene veteransenteret frister gjestene med. Det var den største TV-en som de har solgt her i Kongsvinger, sier John Petter Bachke, og ser mot den enorme flatskjermen i underholdningsrommet. Dette rommet er laget sånn at det skal ha appell til de litt yngre også. Enorme skinkledde stoler som roper etter å bli brukt, står rundt et massivt trebord. Det skal også være mulig å holde møter her, forteller Bachke. Bæreia er et ledd i det å ta vare på veteraner før, under og etter tjenesten. Det skal også tilbys behandling og oppfølging blant annet opplæring i hvordan man skaffer seg jobb etter tjenesten. Mange har problemer når de er hjemme på permisjon. Vi ønsker å forhindre at folk bare sitter inne på hyblene sine. Vi kan hente dem med bil, kjøre dem hit og legge til rette «VI KAN HENTE DEM MED BIL, KJØRE DEM HIT OG LEGGE TIL RETTE FOR ET TRENINGS- OPPLEGG» JOHN PETTER BACHKE Stor pågang. Hvert år får Norge omtrent 300 nye veteraner. Nå jobber Forsvarets veteransenter med en rekke tiltak som skal heve standarden på bygningsmassen på Bæreia. Til tross for at det aller fleste klarer overgangen til det sivile liv godt, er det likevel behov for tiltak som ivaretar deres interesser. Veteraner er ikke en ensartet gruppe, understreker John Petter Bachke. Ofte er det en ovenfra-og-ned-holdning i forhold veteraner. Men nesten alle som jobber her, har vært i utenlandstjeneste, og vi skjønner problemstillingene de står overfor, forklarer Bachke. Sjefen for veteransenteret forteller at han er glad politikerne har tilgodesett tiltaket med friske midler. Nå håper Bachke flere av de yngre veteraner vil benytte seg av tilbudene langt oppe i skogen. Hvis det er behov kan vi hente de som vil besøke oss med bil. Det fikser vi. ØYVIND FØRLAND OLSEN Foto: ARNE FLAATEN 26 F MARS

16 dokument BELGISK KAMO På disse stoffrullene i Belgia er det helt spesielle norske feltuniformer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ XX 28 F MARS

17 SIVILE LEVERANSER dokument SPESIALBEHANDLING: Ifølge Utexbels Henk Vandendriessche har bedriften solgt meter permetrin-behandlet tøy til Forsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ LABORATORIET: Tøystykkene som sendes rundt om i verden gjennomgår grundig testing på fabrikkens «lab». Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Lyden fra 198 vevemaskiner er øredøvende. Meter på meter av tøy i alle tenkelige kamuflasjefarger og mønstre raser forbi oss i produksjonslokalene til det belgiske firmaet Utexbel. Stoffet ender på digre ruller. Enorme kamoruller. Bedriften i Belgia er bare én av mange sivile som bidrar til å holde hjulene i gang i Det norske forsvaret. Om det er norske eller utenlandske leverandører, har liten betydning bare garantien er til stede for å få det man bestiller i tide. Har du hørt om Utexbel før? Ikke det? Men har du vært på oppdrag eller tjeneste i utlandet de siste årene, har du garantert hatt på deg produktet de lager - stoffet til den norske uniformen. Mønsteret er det bare For - svaret i Norge som har. Og en vel bevart produksjonsprosess gjør at uniformen «skremmer» vekk innsekter. Forsvarets krav til uniformen gjør at det er helt avhengig av den belgiske bedriften. Den har nemlig patentert løsningen. Ingen andre kan levere samme vare. Myggfri. Vi er en drøy times kjøretur fra Brussel, sør i den flamsktalende delen av Belgia der firmaet Utexbel holder til. Flere hundre arbeidere i byen Ronse er i gang med å lage stoff som lagres, for så å sendes ut av landet. Tekstiler i jordfarget kamuflasjemønstre skjuler seg mellom oransje-, gul- og blåfarget tøy. Det er her i Belgia de norske soldatene får tekstilene som skal beskytte dem mot flått, mygg og andre insekter. Bitt og stikk kan gi alvorlige sykdommer og plager når de er på utenlandsoppdrag. Områdesjef på den belgiske fabrikken forteller at de har levert tusenvis av meter behandlet kamuflasjestoff til Det norske forsvaret. Dette er som å gi soldatene du sender ut i strid i et annet land en skuddsikker jakke, sier Henk Vandendriessche ved Utexbel. Tøystykkene er behandlet med det kjemiske innsektsmiddelet permetrin. Det er godt egnet til enten å ta livet av eller «skremme» insekter fra å bite. Du kan kjøpe permetrin overalt. Det er måten du behandler tøyet og det kjemiske stoffet på med den rette mengden, temperaturen og hastigheten som er avgjørende for hvordan det fungerer, forklarer Vanden driessche, som viser heftige armbevegelser for hvordan mygg og andre insekter flykter når de kommer i kontakt med de norske uniformene. Stoffet har en «hot-feet effect», sier han. Full pakke. En av dem som har besøkt Utexbel på vegne av Forsvaret, er overingeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), Finn Ove Gaasøy. Han forteller at de har hatt «VÅRT TØY TÅLER MELLOM VASK FØR DE MÅ KASTES. FORLØPIG KAN INGEN TILBY DET SAMME» HENK VANDENDRIESSCHE Visste du? Et nederlandsk flyselskap flyr en gang i uka norsk personell til og fra Afghanistan. «Hot-feet-ef fekten skremmer bort insektene» HENK VANDENDRIESSCHE en avtale med den belgiske bedriften siden 2005, og ifølge Gaasøy kan verken norske eller utenlandske leverandører levere det samme produktet etter spesifikasjonene og kravene Forsvaret stiller. Drøyt ti land bruker Utexbel som leverandør av permetrinimpregnert tekstil. Vi hadde en avtale med en norsk leverandør i 2003, men det viste seg at de ikke behersket teknikken som gir varig behandling av uniformene, sier Gaasøy. Ifølge overingeniøren i Kolsås leir er den belgiske familiebedriften den eneste som har pattentert prosessen som gjør at tekstilene beskytter mot insekter etter flere vask. Henk Vandendriessche mener at de er ledende på dette feltet. Vårt tøy tåler mellom vask før plaggene må kastes. Forløpig kan ingen tilby det samme. Tekstilene sys sammen til skog/trope- og ørkenuniformene Forsvaret bruker. De er nøye testet og undersøkt slik at de ikke skal føre til helseplager hos soldatene, ifølge Gaasøy. Det var Forsvarets sanitet (Fsan) som ga pålegget om permanent behandling med permetrin, sier Gaasøy, som samtidig understreker at kjemikaliene i tekstilene har godkjent miljøsertifikat etter økotex standard 100. Ifølge Gaasøy er det ikke rapportert helseskader hos soldatene som har brukt uniformene. «ENKELTE AV FORSVARETS OPPGAVER EGNER SEG IKKE FOR PRIVATISERING» DAGFINN BUSET, SEKSJONSSJEF NSM Stopper ikke opp. Trenden med sivile leverandører har skutt fart med den teknologiske utviklingen, forteller seksjonssjef Dagfinn Buset ved Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Han mener det er viktig å være klar over problemstillinger som kan dukke opp ved bruk av sivile leverandører. Ved kontraktsinngåelse kan det ikke herske noen tvil om hvilke forpliktelser en leverandør har overfor Forsvaret ved en krisesituasjon. Dette innebærer også at leverandøren i enkelte tilfeller må akseptere at oppdraget kan medføre en viss risiko. Han understreker samtidig at enkelte av Forsvarets oppgaver ikke egner seg for privatisering, som for eksempel etterretning og feltoperasjoner. Jeg tror ikke det er noen fare for at Forsvaret leier inn sivile fra Lockheed Martin som piloter for norske jagerfly. Jeg er ikke så veldig bekymret for privati seringen så lenge Forsvaret har et gjennomtenkt forhold til dette, forteller han. 30 F MARS

18 SIVILE LEVERANSER dokument FD og Totalforsvaret. I Forsvars - departementet har de også rettet oppmerksomheten mot beredskap ved å gå igjennom totalforsvaret og se på hvilke lover, forskrifter og regler som dekker sivilt-militært samarbeid. Noen av bestemmelsene er fra 50-tallet. Nå ser vi på nytt Forsvarets behov for støtte fra sivilt samfunn. Vi må forsikre oss om at behovet blir ivaretatt, spesielt om det oppstår kriser, forteller oberst Harald Hiorth, seksjonssjef i Sikkerhetspolitisk avdeling. Dette er et prosjekt som har pågått i halvannet år i samarbeid med andre departementer, og skal munne ut i en rapport. Den skal identifisere behovet for endringer. KONFERANSE: Interesserte nordmenn på logistikkonferansen i London, fra venstre, Vidar Hole (Wilh.Wilhelmsen), kommandørkaptein Rune Fromreide, Per W. Saltvedt (Wilh.Wilhelmsen), Peter Reed-Larsen (Umoe Mandal) og kommandør - kaptein Christian Irgens. Foto: PAAL RAVNAAS Logistikkonferanse. Et godt stykke fra Belgia, på et staselig hotell i London, har sentrale personer på sjølogistikk fra mange lands forsvar samlet seg til konferansen «Afloat Support and Naval Logistics». Blant deltakerne er det også store og internasjonale shippingselskap og skipsverft, som Maersk, norske Wilh. Wilhelmsen og Umoe Mandal. Slipsfaktoren er silke, skoene er nypusset også hos norske militære deltakere: kommandørkaptein Christian Irgens, prosjektleder for det norske logistikkfartøyet som er vedtatt bygget, er der. Det er også kommandørkaptein Rune Fromreide, leder av Marinens logistikkvåpen. Og F. Da vi er i London, er det bare dager igjen til KNM Fridtjof Nansen legger til kai i Bergen. Det er blomster, seremonier og hilsninger på kaia. Men lite vet vel den vanlige norske borger om at Norges bidrag i piratjakten har støttet seg tungt på én sivil leverandør. LEVERANSE: På kaia i blant annet Djiboti fikk Fridtjof Nansen leveranser av mat organisert av Wilh. Wilhelmsen-rederiet. Foto: WILH. WILHELMSEN Har levert alt. På bakerste rad sitter Vidar Hole og Per W. Saltvedt og følger konferansen. De er fra henholdsvis Wilh. Wilhelmsen og Wilhelmsen Ships Service. Deres kollegaer har hatt hendene fulle det halve året rederiet har støttet Forsvarets fregatt i Adenbukta. Med kontorer og lokale representanter rundt om i hele verden visste de hvilke praktiske problemer og utfordringer det norske skipet ville møte når det gjaldt logistikk i dette området. Vi har samarbeidet meget nært og godt med Forsvarets egne logistikkeksperter i Nasjonalt støtteelement (NSE). I fellesskap har vi sørget for komplette logistikktjenester til fartøyet, alt fra transport av materiell og utstyr til leveranser av forsyninger fra doruller til proviant og transport av smøreolje og store riber, forteller Vidar Hole, visepresident for logistikkvirksomheten i Wilh. Wilhelmsen. Han fortsetter å ramse opp: Transport av personell, forberedelser til havneanløp, bunkring, koordinering av kontakter på land, assistanse i forbindelse med diplomatiske klareringer, innkvartering, sosiale aktiviteter og mye mer. Så bra har leveransene vært at forsvarssjef Harald Sunde har sagt det rett ut: Uten Wilh. Wilhelmsen gruppen hadde vi ikke klart det. Forsvaret hadde meget kort tid til å forberede logistikken før fregatten skulle seile. Vi har en sterk tilstedeværelse rundt Adenbukta og dermed en kapasitet på logistikksiden. Dette har vel garantert blitt dyrt? Vi går aldri ut med informasjon Fakta Materiell til og fra Afghanistan sendes i økende grad med C-17, Heavy Airlift Wing i Ungarn, men når personell skiftes ut, må Forsvaret også ta i bruk sivile fly. Mye av materiellet som ikke er stridsviktig, for eksempel dopapir og kontormateriell, sendes sjøveien med frakt megleren DSV. om kontraktsmessige forhold, men jeg har lyst til å legge til at Forsvaret ikke har betalt noen høyere pris enn det den internasjonale handelsflåten betaler for samme varer og tjenester i dette området, sier Hole. Lærte Forsvaret. Etter at den politiske beslutningen om bidraget i Adenbukta var tatt, fikk Forsvaret dårlig tid til å få på plass logistikk og avtaler i det gigantiske operasjonsområdet. Logistikk - anskaffelsen ble gitt dispensasjon fra reglene om offentlige anskaffelser på grunn av blant annet tidsnød. Operasjonen har kostet et sted mellom 35 og 50 millioner kroner. Flere av Wilh. Wilhelmsen-gruppens lokale havneagenter ble engasjert for å hjelpe det norske «piratbidraget». Skulle Forsvaret kjørt normale anskaffelsesrutiner på dette oppdraget, ville det trolig vært vanskelig å få tilstrekkelige kontrakter på plass før skipet skulle operere i Aden bukta. Da kunne operasjonen blitt forsinket, så enkelt er det, sier Hole. Rederiet har også faste oppdrag for det amerikanske forsvaret. Mindre avhengig. Kommandørkaptein Christian Irgens og fem kolleger i Flo jobber for øyeblikket full tid med prosjekt «P2513 Logistikkog støttefartøy», altså nytt logistikk - fartøy. Kostnadsrammen for fartøyet er svimlende 1,2 milliarder kroner. I disse dager skrives kravspesifikasjonene, før skipsverft fra hele verden får tilbud om å melde sin interesse for å bygge fartøyet. I likhet med Norge skal mange andre nasjoner de neste ti årene bygge sine egne logistikkfartøyer. Landenes deltakelse i Adenbukta er blitt en viktig lærepenge for mange mariner også den norske. Vil det gjøre Forsvaret mindre avhengig av sivil logistikk? Når fartøyene har landligge, er det nesten bare sivile aktører som leverer varer. Men frekvensen av å bruke sivile leverandører vil helt klart gå ned, mest fordi det er et skrikende behov for drivstoffleveranser ute på havet. Det vil logistikkfartøyet løse, sier Irgens. Fartøyet vil trolig få navnet KNM Fram, være 155 meter langt og 22 meter bredt. Den viktigste oppgaven til sjøs vil være leveranser av drivstoff helt opp mot 5000 tonn. Det vil gjøre at fregattenes utholdenhet i operasjoner skal kunne økes fra 10 til 30 dager før landligge. Godt forsynt. I praksis har Forsvaret det siste tiåret gjort seg mer avhengig av sivile tjenester enn før, fremholder brigader Kjell Skaugen, sjef for Forsynings - avdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Det var ved tusen - årsskiftet Forsvaret skulle legges om fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Valget var viktig; man skulle legge vekt på tredelingen styrkeproduksjon, operativ virksomhet og støttevirksomhet. Dermed måtte det utvikles ny strategi for forsyningsvirksomhet. denne kom i 2005, med større bruk av rammeavtaler. Sivile leverandører skulle stå for lagerhold, og Forsvaret skulle bare melde fra om sine behov. Samtidig ble forsvarsgrenenes sentrale lagre med det typiske militære materiellet lagt ned. Dette ble overført til lokale lagre der utstyret skulle brukes, forteller brigader Skaugen. Forsvaret har selvfølgelig alltid kjøpt sivile varer og tjenester, men nå skjer det etter et vedtatt konsept, forklarer han, og peker på at Forsvaret er blitt mer sårbart og avhengig av utenforstående innenfor proviant, drivstoff og forbruks - artikler. Men jeg er ikke bekymret. Vi sørger for gode rammeavtaler og garantier om levering. Med hensyn til det strengt militære materiellet, som vi har på egne lagre, som for eksempel uniformer fra Belgia eller reservedeler og komponenter til kompliserte systemer, kreves det god planlegging og koordinering av Forsvaret overfor de sivile, understreker brigader Skaugen. Hadde dårlig tid. Vi hadde klart logistikken i Adenbukta uten Wilh. Wilhelmsens bidrag, men det ville blitt en helt annen situasjon for oss. Og kanskje ikke like fordelaktig. Alle tilbakemeldinger jeg har fått fra Fikk kritikk. Sentrale personer i Natos logistikkorganisasjon Namsa (Nato Maintenance and Supply Agency) skal ha blitt veldig iltre da de fikk vite at Norge valgte en prøveordning for oppdraget i Adenbukta i Organisasjonen har støttet flere oppdrag utenfor Somalia og mente Norge burde benyttet seg av Namsa. På direkte spørsmål fra F om Namsas reaksjon på nordmennenes kontrakt med Wilh. Wilhelmsen, svarer generalmajor Antonios Chatzidakis: Min beste venn er en nordmann, så vi er ikke sure. Det er opp til hvert enkelt Nato-land å bestemme sin egen organisering av logistikken i operasjoner. Men vi vil gjerne at de skal bruke Namsa, sier Chatzidakis. «I PRAKSIS HAR FORSVARET DET SISTE TIÅRET GJORT SEG MER AVHENGIG AV SIVILE TJENESTER» KJELL SKAUGEN mine kolleger og de som har vært på KNM Fridtjof Nansen har vært positive, sier kommandørkaptein og sjef for Marinens logistikkvåpen Rune Fromreide. Hvor avhengig har dere vært av rederiets leveranser? Wilhelmsen har stor lokalkunnskap og sammen med Nasjonalt støtteelement (Flo) har de åpnet dører for oss under hele oppdraget. Han sikter til havneanløp, kjennskap til lokale forhold og regelverk, samt søknadsprosesser. Fra vi fikk beskjed til det tidspunkt vi skulle sende skipet sørover, var tiden kort. Derfor ble engasjementet av rederiet et prøveprosjekt for Forsvaret. Hvis det blir et nytt oppdrag i Adenbukta, håper jeg at vi får beskjed i tide slik at vi kan gå ut i markedet for å lyse ut konkurranse om oppdraget. Det er jo det som er en riktig måte å gjøre dette på, sier Fromreide. Så lenge Nato og EU ifølge Fromreide ikke har et koordinert apparat på land, vil logistikken nødvendigvis måtte basere seg på sivile kontraktører med lokalkjennskap. 32 F MARS

19 SIVILE LEVERANSER dokument SUGERØR: Fra tankbåten i Sørreisa pumpes drivstoffet i lagringstanker og videre i en over to mil lang rørledning til lagringstanker på Bardufoss, før operatør Yngve Sivertsen fra tankbil kan fylle den britiske C-17-maskinen med noen tonn F-34. Foto: PRIVAT/TORBJØRN LØVLAND Skal fylle F-34 på F-35 Forvirret? La oss ta det litt mer presist. Når Norge i fremtiden skal tanke opp de nye F-35 kampflyene, fylles drivstoffet F-34 på tanken. F-34 er Natos viktigste drivstofftype, i realiteten fyringsparafin. Til militær bruk er utgangspunktet det sivile drivstoffet F-35. Dette tilsettes litt smørende og rustbeskyttende stoffer, antifrys og antistatisk, forteller Leif Sørsdal, fungerende fagansvarlig for drivstoff i Flo systemstyring. Krav ble borte. Og hvem fyller flyene i dag? Jo da, det er sivile firmaer. Det meste av drivstoffet til Forsvaret kommer med tankskip fra Mongstad og Slagen, men også noen ganger fra Danmark. Problemet i denne viktige bransjen er at enkelte tanker og rørledninger på land preges av dårlig vedlikehold, og noen kaier må også oppgraderes. Under den kalde krigen var det krav om norsk mannskap på tankbåtene det er borte. Forsvaret blir eier av drivstoffet så snart det pumpes på land over kai, men det er sivil PS! Forsvaret bruker årlig kubikkmeter av drivstoffet F-34. Literprisen er knapt seks kroner, avgifter medregnet. håndtering videre fram til fylling på fly, sier Sørsdal. Selv om forsyningslinjene kuttes, ville Forsvaret kunne driftes i måneder før det er tomt. Langt rør. På de militære flyplassene er det tankanlegg under bakken som fylles via rørledninger fra nærmeste kai. Dit kommer tankbåtene. Til Bardufoss er det en over to mil lang rørledning fra Nato-kaia i Sørreisa, den passerer også den viktigste drikkevannskilden i Målselv. Ledningen ble bygd så tidlig som i 1957, men modernisert på 90-tallet. Det er streng kvalitetskontroll på drivstoffet, vi tar mange prøver, forklarer Øystein Berglund, som er drivstoffansvarlig for Statoil på Bardufoss. Fra i år har Statoil all «handling» av Forsvarets drivstoff og leverer også mye av drivstoffet. Nord for Ofoten er det imidlertid Shell som har vunnet bulk-leveransen. Fra flystasjonene blir også mye drivstoff kjørt ut til bruk i garnisonene, og sivile fly får også sine forsyninger der det ikke finnes sivile tankanlegg. Marsjstøvler. Langt fra storbyen London ligger Brandbu på Hadeland. Der har en bedrift siden 60-tallet tilnærmet hatt «klippekort» på kontrakter med Forsvaret. Det handler om fottøyet marsjstøvlene. Alfa skofabrikk kan belage seg på trygg feiring av sitt 80-års jubileum i 2011 hvis fornyelsen av kontrakten går i boks. Det står lange rader med sorte sko og støvler på hyllene på Hadeland. Alfa er blitt synonymt med Forsvaret det er marsjstøvler, jegerstøvler, kontorstøvler og flere andre varianter av et tilnærmet rent forsvarsprodukt. Produksjonen har siden 2007 foregått i utlandet, men hovedkvarteret befinner seg fortsatt på Brandbu. Alfa har vært en av de viktigste leverandørene til Forsvaret i flere tiår, forteller markedssjef Nils Erik Mossing. Over én million støvler har de levert. Den klart største suksessen har STØVELROMMET: I dette rommet foregår utviklingen av militærstøvlene fra Alfa. Hele prosessen fra idé til ferdig produkt foregår i tett samarbeid med Flo, forteller de fem produktutviklerne. Foto: PER THRANA vært skotypen M/77 som fortsatt deles ut til alle norske soldater. Støvelen ble utviklet på 60-tallet av avdelingsingeniør Freddie Frey fra Flo, i samarbeid med daværende daglig leder i skofabrikken. Det enkle er ofte det beste, konkluderer Frey, som fortsatt jobber med skotøy i Forsvaret. Støvelen tørker svært fort, er lett å vedlikeholde og tåler stor slitasje. Vi har samarbeidet tett med Flo under hele prosessen og har produsert sko etter deres spesifikasjoner, forteller administrerende direktør Børre Langum. «IKKE SE PÅ INDU - STRIENS LEVERANSER SOM HYLLEVARER» FAHAD AWALEH, BI-FORSKER Blir kjent. Forsker Fahad Awaleh (32) ved Handelshøyskolen BI er i ferd med å sluttføre en snart tre år lang studie som tar for seg prosesser der store organisasjoner samarbeider. Han tar for seg problemstillinger som oppstår og ser på hvordan, for eksempel, Forsvaret og en samarbeidspartner kan utnytte kompetanse og ressurser på en effektiv måte. Han var selv med på det første møtet mellom Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) og Wilh. Wilhelmsenrederiet sensommeren Det var en slags «date» etter at rederiet presenterte seg under Flos årlige konferanse tidligere på året. På det tidspunkt var ingen kontrakter skrevet. Det viktige er at de som eventuelt skal jobbe sammen, blir godt kjent med hverandres behov og ressurser på forhånd uten at det i et første møte diskuteres kjøp eller kontrakter. På den måten blir det en effektiv samhandling hvis man inngår samarbeid senere. Resultatet er oftest kortere responstid for en leverandør, sier BI-forskeren. Han viser til «Stortingsmelding 38, , Forsvaret og industrien strategiske partnere», der regjeringen tar for seg strategien for samarbeidet 34 F MARS

20 SIVILE LEVERANSER dokument annonser KAVALERIKLUBBENSMEDLEMMER: SITT OPP, SJEFEN TALER! Det kalles inn til møte og debatt i Kavaleriklubben. Tid: Torsdag 18. mars kl Sted: FANEHALLEN AKERSHUS FESTNING «Sjefens time» med Forsvarssjef General Harald Sunde. Vi avrunder deretter kvelden i en god kavaleristisk korpsånd: Ertesuppe og punsj (kaffe og boller fra 18.00) Mvdh Rittmester Isachsen SYSTUA: Flere hundre vever må holdes kontinuerlig i drift for å levere det slitesterke tekstilet, forteller Rik Demeyere ved Concordia. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ mellom Forsvaret og industrien. Adenbukta-oppdraget faller rett inn i denne meldingen. Bli kjent, se mulighetene, lær om hverandre, og bruk innsikten man får til å skape nye og innovative måter å løse logistikkutfordringer på. Ikke se på industriens leveranser som hyllevarer, er Awalehs beste råd til både Forsvaret og industrien. Forskeren har studert hvordan rederiets samarbeid, både før og etter oppdraget i Adenbukta, er gjennomført. Og han tror Forsvaret og industrien har mye å lære av dette konkrete oppdraget når samarbeid skal utvikles videre. Det er såå viktig å være i forkant av anbud, utlysning og kontrakter når store logistikkoperasjoner som den i Adenbukta, skal gjennomføres. Kan det bli for tette bånd før man kommer til kontrakter og utlysinger? Tette bånd får man alltid, men det er viktig å være åpen og invitere flere mulige samarbeidspartnere når man er på et tidlig stadium. Uten tette bånd og kjennskap til hverandre vil oppgavene være mer krevende og ta lengre tid. Å begynne på nytt hver gang er lite lønnsomt, både for industrien og Forsvaret, sier forskeren. Skeptisk. I et kontor ved Forsvarets mikrobiologiske laboratorium i Oslo sitter overlege Bjørn Berdal. Jeg vil ikke ha permetrin i min uniform, sier han. Likevel konkluderte fagavdelingen underlagt Fsan med at fordelene ved å behandle uniformene med permetrin var større enn de potensielle helseskadene det kjemiske stoffet kan gi for eksempel utslett og allergi. Berland er skeptisk til om det kjemiske stoffet er best egnet til å beskytte mot sykdommer som malaria og leishmania. I forbindelse med hver misjon vi deltar i er det en faglig diskusjon om det er andre stoffer som gir bedre beskyttelse mot sykdommer enn permetrin, sier Berland. Han understreker likevel at han stiller seg bak Fsans direktiv om å bruke de behandlede uniformene i utenlandsoperasjoner. Foreløpig er den belgiske fabrikkens tekstiler norske soldaters fremste forsvar mot malaria-mygg og sandfluer. Sekker og uniformer. Et par mil unna Utexbel i det paddeflate landskapet i belgiske Flandern ligger en annen fabrikk som produserer et slitesterkt stoff, cordura. Det blir brukt i alt fra «JEG VIL IKKE HA PERMETRIN I MIN UNIFORM» BJØRN BERDAL, OVERLEGE PS! Flere avtaler regulerer samar - beidet mellom Kyst - verket og Forsvaret for å sikre over - våking og maritim sikkerhet langs kysten. gummistøvler til dekk. Forsvaret bruker det i produksjon av ryggsekker. Nordmennene var smarte. De stilte veldig høye krav som det var vanskelig å nå opp til. De ga oss noe å strekke oss etter, sier direktør for salg- og markedsføring, Chris Schoonjans i firmaet Concordia. I likhet med Utexbel leverer Concordia store mengder tekstiler til Forsvaret. De seneste årene har bedriften i Wargem solgt cordura for flere millioner kroner og det er bare til det norske forsvaret. Concordia har jeg besøkt tre-fire ganger tidligere. Det var en samlet vurdering som gjorde at vi startet samarbeidet med Concordia, og de tilfredstilte de kliniske kravene vi satte, sier Finn Ove Gaasøy i Flo, etter en lengre utlegging om slite- og rivestyrke som er så viktige når Forsvaret skal handle tekstiler. For det er de sivile som kan levere varene. ØYVIND FØRLAND OLSEN PAAL RAVNAAS TORBJØRN LØVLAND SVEIN ARSTAD JAHN RØNNE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 36 F MARS

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014

Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer