Rundt bordet. Master i formgiving, kunst og håndverk Marthe Moe Schøyen HiO Avd EST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rundt bordet. Master i formgiving, kunst og håndverk Marthe Moe Schøyen HiO Avd EST 15.04.08"

Transkript

1 Rundt bordet En case-studie av møter gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Aktivitetshuset Prindsen Master i formgiving, kunst og håndverk Marthe Moe Schøyen HiO Avd EST

2 Sammendrag Denne oppgaven handler om møter gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Aktivitetshuset Prindsen. Aktivitetshuset Prindsen er et sted for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Prindsen blir drevet av Kirkens Bymisjon på oppdrag fra bydel Grünerløkka. Faglærerutdanningen i formgivning, kunst og håndverk på Høgskolen i Oslo har et praksissamarbeid med Prindsen og det var slik jeg kom i kontakt med huset. Jeg valgte å gjøre et forstudie på Prindsen, hvor jeg som arbeidsverktøy brukte spørsmålet; Hva skjer på Aktivitetshuset Prindsen når vi jobber med kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter? Med utgangspunkt i funn fra forstudiet utarbeidet jeg så problemstillingen; Hvordan kan kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter åpne for møter på Aktivitetshuset Prindsen? Ved hjelp av hermeneutisk fenomenologisk metode lagde jeg tre case. Disse casene gjorde jeg så en hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse av. Videre i oppgaven har jeg en teoretisk tilnærming til begrepet møte hvor jeg tar utgangspunkt i tekster av Martin Buber og Otto Friedrich Bollnow. Ved å bruke observasjoner og teori besvarer jeg så problemstillingen. Problemstillingen blir også belyst gjennom refleksjonene i prosjektbeskrivelsen av det fremtidige praktisk-estetiske arbeidet I oppgaven har jeg også laget et fagdidaktisk mål. Jeg ønsket med dette målet å reflektere rundt rollen til faglæreren i formgivning kunst og håndverk på en annen arena enn skolen. 2

3 Summary This thesis is about meetings through activities in arts and crafts at Aktivitetshuset Prindsen. Aktivitetshuset Prindsen is a place for people with drug and/or psychiatric related problems. Prindsen is run by Kirkens Bymisjon on commission from the town district Grünerløkka. The program for teachers in arts and crafts at the Oslo University College cooperates with Prindsen in giving students practical training. This is how I got to know Prindsen. I chose to do a pre-study at Prindsen. In this pre-study I had a question as a tool. The question was; What happens at Aktivitetshuset Prindsen when we do activities in arts and crafts? Based on the information I found in my pre-study I made a question to approach my researches. This question was: How might activities in arts and crafts, open up for meetings at Aktivitetshuset Prindsen? I made three cases with hermeneutical phenomenological method. Then I described these cases using the same method. Further on, I wrote about the concept of meeting theoretically. I did this based on texts of Martin Buber and Otto Friedrich Bollnow. By the use of observations and theory I then answered the question my researches were based on. My question for research will also be answered through my reflections around the practice-esthetic work I will do during the exhibition. I also made an another goal for this thesis. I wanted to reflect on the role of an arts and crafts teacher outside the school. 3

4 Kjære alle på Prindsen, brukere, frivillige og ansatte. Uten dere hadde det ikke vært noen oppgave. Dere har åpnet opp og tatt imot meg. Jeg har følt meg velkommen og inkludert på huset fra første dag. Dere har alle en finger med i denne oppgaven. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Tusen takk. Kjære kjæresten min Luis. Du har holdt ut med en humørsyk og sliten samboer, og gjort hverdagen mulig å gjennomføre. Du har også vært en flott korrekturleser. Tusen takk. Kjære Elisabeth Juell og Herner Sæverot. Dere er et flott veilederteam. Deres evne til å støtte og se mulige veier å gå, har hjulpet denne oppgaven og meg frem. Tusen takk. Deres hjelp har vært uvurderlig. Kjære mamma og pappa. Takk for at dere har lyttet og vært forståelsesfulle under hele denne lange prosessen. Tusen takk for at dere alltid har støttet meg. Kjære Tante Sidsel. Du har vært den som fra tidlig barndom har inspirert meg inn i en verden av skapende arbeid. Uten deg hadde ikke denne oppgaven vært påtenkt engang. Tusen takk. Kjære Lisa. Tusen takk for samtaler, kollokvier, praktisk bistand og alt annet rart som dukker opp på veien. Du er flott. Kjære alle venner. Endelig har jeg tid til å se dere igjen. Tusen takk for at dere har motivert meg, støttet meg og har ventet på meg. Gleder meg til å se dere igjen. 4

5 Prindsen-sangen Melodi: Kjærlighetsvisa av Halvdan Sivertsen Tekst: Otto Sætre Når angsten kommer krypende til kroppen Og du vet at du ikke kan få fri. Du vet den tar kontrollen over livet, Og viljen din har ingen ting å si. Du håper det går over om en time, Du trur det ikke sjøl om det er sant Du må leve med den da-a Du må leve med den da Til Prindsen du kan gå når det går bedre, Men også når det ikke er så bra. Problemene kan deles med de andre, som godtar deg som du er der og da. Et sted som man kan komme til i glede, men også når du ligger helt på bånn Kunne flere få det så-ånn? Kunne flere få det sånn! En takk til alle sammen vi som er her For venskap, samhold, kjærlighet respekt Hvor likhet, trygghet menneskelig nærhet, det sammen gir en styrke som effekt. Vi vet at mange trenger dette stedet Og håper at det alltid vil bestå. Godt vil mange få det då-å Bedre enn de har det nå. 5

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Summary 3 Forord 4 Takk 5 Innholdsfortegnelse 6 1. Innledning 8 Bakgrunn 10 Aktivitetshuset Prindsen, arenaen for mine undersøkelser 11 Brukerne 13 Avgrensning av problemområdet 14 Formålet med oppgaven 16 Tidligere forskning på problemområdet Forstudie 18 Bakgrunn for forstudie 20 Fototur 21 Vandrehals 22 Problemstilling og mål Metode 26 Kvalitativ eller kvantitativ metode? 28 Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming 29 Observasjon 32 Samtale 33 Dokumentasjon 34 Case 35 Validitet og reliabilitet Case-studien 38 Presentasjon av case-studien 40 Case 1 42 Hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse 43 Case 2 45 Hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse 46 Case 3 48 Hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse 49 6

7 5. Teoretisk diskusjon 51 Hva er en aktivitet og hva er å delta? 53 Møte 55 Diskusjon rundt casene 59 Dannelse som møte 65 Oppsummering av undersøkelsen Praktisk-estetisk arbeid 70 Tanker rundt praktisk-estetisk arbeid 72 Relasjonell kunst og installasjon 74 Prosjektbeskrivelse Fagdidaktikk 81 Fagdidaktikk begrepet på Aktivitetshuset Prindsen 83 Hvordan mener brukerne en faglærer bør være? 85 Hva innebærer det å være faglærer på Aktivitetshuset Prindsen? 86 Fra faglærer til danningspedagog Refleksjoner 91 Refleksjoner rundt problemstilling 93 Refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid 95 Refleksjoner rundt fagdidaktikk 99 Refleksjoner rundt veien videre 100 Litteraturliste 101 7

8 Det er stor forskjell på de dagene jeg holder på med kunst og håndverksaktiviteter og de dagene jeg ikke gjør det (Bruker) Kapittel 1 Innledning 8

9 I kapittel 1 presenterer jeg hvorfor jeg har valgt å skrive denne masteroppgaven. Så kommer en presentasjon av arenaen for mine undersøkelser. Videre kommer hvordan jeg har valgt å avgrense oppgaven og hva formålet med oppgaven er. Jeg har også valgt å ta med hva som er gjort fra før innenfor fagfeltet rettet mot lignende arenaer som mitt problemområde. Illustrasjonen til kapittelet symboliserer starten på oppgaven: Når man har materialene eller arenaen for undersøkelser, men ikke helt vet hva man skal gjøre. 9

10 Bakgrunn Denne masteroppgaven handler om mulige møter som skjer på Aktivitetshuset Prindsen gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Fra vinteren 2005 har faglærerutdanningen på avdelingen for estetiske fag på Høyskolen i Oslo (HiO) hatt ett samarbeid med et lavterskeltilbud i Oslo som heter Aktivitetshuset Prindsen (Prindsen). Vinteren o6 gikk jeg inn dørene på Prindsen for første gang. Jeg var sammen med tre andre studenter og skulle ha en fire ukers praksisperiode. Dette møtet med Prindsen ble for meg starten på en ny forståelse av kunst og håndverk, faglærerrollen og ikke minst medmenneskelighet, omsorg og varme mennesker imellom. I løpet av de fire ukene på Prindsen opplevde jeg at det skjedde noe rundt bordet da vi jobbet med kunst- og håndverksaktiviteter. Etter kun fire uker var det vanskelig å definere dette noe. Jeg valgte å begynne på masterutdanning for å kunne se nærmere på dette som jeg oppfattet som et fenomen som hadde skjedd mens jeg var i praksis på Prindsen. 10

11 Aktivitetshuset Prindsen, arenaen for mine undersøkelser. Prindsen er et frivillig dagsenter for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Stedet blir drevet av Kirkens Bymisjon på oppdrag fra bydel Grünerløkka og er et lavterskeltilbud. Lavterskel vil si at man ikke trenger henvisning for å kunne benytte seg av stedet; Prindsen er det som kalles gatenært. Det er stor toleranse innenfor veggene. Det er få regler og man skal forsøke å romme alle. Det er ikke lov å ruse seg på huset, men det er ingen kontroll på om du er ruset, men du skal helst ikke være til sjenanse for andre. På Prindsen kan man komme og gå som man vil, det er for brukerne ingen forpliktelser i forhold til avtaler eller oppmøte. Dette gjør at Prindsen rommer mange brukere som ikke klarer å benytte seg av andre tilbud. Prindsen er ikke en behandlingsinstitusjon og de ansatte jobber ikke med terapi. Prindsen har ikke som mål å helbrede mennesker, men være et tilbud i hverdagen. På aktivitetshuset er målet å bidra til å skape rammer rundt en meningsfull tilværelse for de mennesker som mer eller mindre permanent er avskåret fra deltagelse i normalsamfunnets aktiviteter. Vi vil bidra til økt livskvalitet på brukernes premisser, uten forventninger og krav om de store forandringer (Aktivitetshuset Prindsen 2002:8). Prindsen har vaskemaskin, dusj, datamaskiner og telefon som brukerne kan benytte seg av. Det blir servert lunsj hver dag kl som koster ti kroner og det blir servert middag hver torsdag til 20 kroner. 11

12 Daglig drift består av fem ansatte. Oppgavene til de ansatte er mange; [..] å organisere dagen, drive huset, lage mat, snakke med folk, bistå i vanskelige situasjoner, lede aktiviteter og lede de frivillige (Aktivitetshuset Prindsen 2002:18). De skal også gi [..] råd og veiledning når det gjelder rettigheter, lovverk og kunnskap om behandling eller andre typer tjenester (Ibid). I tillegg til de ansatte har Prindsen mange frivillige. Frivillige medarbeider er også viktige i daglig drift, men har litt andre oppgaver enn de ansatte. Brukerne på Prindsen har stor tilhørighet til huset. Prindsen er et sted de er akseptert for den de er. Kirkens Bymisjon har som sin visjon at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg (Kompasset 2006:4). Jeg opplever på Prindsen at alle ansatte, brukere og frivillige har denne visjonen som mål hver dag. Flere brukere har også skaffet seg venner gjennom huset. De går på besøk til hverandre og de drikker kaffe sammen. Hvis en bruker ikke er tilstede på huset en periode kan de andre brukerne bli bekymret og spørre om noen vet noe. Dette gir trygghet til mange av brukerne. 12

13 Brukerne Brukerne av Prindsen er en sammensatt gruppe. Som skrevet tidligere består den av mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Alle som bor i bydel Grünerløkka er velkomne på huset, men brukerne av huset definerer selv om de er innenfor brukergruppen. Menneskene som kommer til Aktivitetshuset er forskjellige. Hovedgruppen er mellom år og ganske likt fordelt på kjønn. De har ulike behov og grunner for å komme hit. Et fellestrekk er at de aller fleste ikke deltar i det ordinære arbeidsliv, de ønsker et sted å være på dagtid og trenger sosial kontakt. Noen har vært i arbeid og har utdannelse, mens andre har vært pasient i psykiatrien eller hatt rusproblemer det meste av sitt voksne liv (Aktivitetshuset Prindsen 2002:15). Dagsformen på brukerne kan forandre seg fra dag til dag, faktisk fra time til time. Dette resulterer i at man aldri kan vite hvem som er tilstede ved aktivitet ved starten av dagen og hvem som vil være tilstede ved slutten av dagen, man vet heller aldri hvem som vil være tilstede neste dag. Noen brukere ønsker veldig å være med på aktiviteter, men noen dager, eller i lengre perioder, orker de ikke å engasjere seg i skapende arbeid. Prindsen er et lite og intimt miljø som gjør det viktig for meg å anonymisere brukernes navn i denne oppgaven. Brukerne av huset vil bli omtalt som bruker. I de tilfellene hvor jeg velger å referere til episoder som har skjedd, kommer jeg til å skrive om slik at den enkelte bruker ikke kan gjenkjennes. 13

14 Avgrensing av problemområde Mitt problemområde er kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen, hvilke fenomener som skjer rundt bordet og hvordan disse muligens kan tolkes. Jeg har valgt å kun konsentrere meg om de handlinger som skjer relatert til kunst- og håndverksaktivitetene på Prindsen. Det betyr at jeg ikke skriver om daglige gjøremål på Prindsen så lenge de ikke kan relateres til kunst og håndverk. Jeg måtte tidlig i prosessen velge om jeg ønsket å bruke en komparativ gruppe i denne undersøkelsen. Etter en del refleksjon falt valget mitt på at det ikke var hensiktsmessig i denne oppgaven. Jeg ønsket å undersøke fenomenet som skjedde rundt kunst- og håndverksrelaterte oppgaver på Prindsen, ikke hvordan dette var likt eller ulikt hva som skjedde rundt kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter andre steder. Å gjøre en oppgave som tok for seg en undersøkelse gjort to steder for sammenligningsgrunnlag kunne vært interessant og spennende i en annen forskningsrelatert oppgave, men i denne masteroppgaven mener jeg det ville blitt for omfattende. På Prindsen er de inspirert av Løsningsfokusert Tilnærming (LØFT). Kort sagt handler det om å fokusere på styrken til brukerne. Gjør man noe som fungerer, gjør mer av det. Gjør man noe som ikke fungerer, gjør det annerledes eller gjør noe annet. I stedet for å fokusere på såkalte svakheter i livet til noen, konsentrerer man seg heller om styrken (Aktivitetshuset Prindsen 2002). I denne oppgaven er kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen i sentrum. Jeg har derfor valgt å ikke se på hvilke metoder andre aktivitetshus og institusjoner bruker. Dette er, slik jeg ser det, ikke utslagsgivende for denne oppgaven. 14

15 Som nevnt har jeg valgt å ikke bruke en komparativ gruppe, skulle jeg gjort det ville det muligens vært utslagsgivende i forhold til resultatene på undersøkelsene å se hvilke metoder som ble brukt på begge stedene. Men slik min tilnærming til problemområdet ble, er det ikke nødvendig å se på andre steders metoder nødvendig. Prindsen er et lavterskeltilbud som er åpent for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Det er sjeldent å kombinere disse to brukergruppene på et og samme sted. Det finnes mange diskusjoner rundt dette innenfor sosialfagene. Jeg kommer i min oppgave ikke til å ta for meg denne konflikten da den er omfattende og jeg ikke kan se at den gjør store utslag for mine undersøkelser. Mitt fokus er Prindsen slik huset er med en blandet brukergruppe. Jeg synes allikevel det er viktig å vise at jeg er bevisst problematikken ved å nevne den. 15

16 Formålet med oppgaven Jeg ønsker med oppgaven å sette fokus på hva mer enn teknikker og materialer kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter kan være. Noen ganger er det kanskje nødvendig å reflektere over mer eksistensielle spørsmål i hverdagen. Hvilke relasjoner kan felles aktivitet åpne for? Jeg tror det er viktig å tenke over og føle på hva det er å være sammen, det å være venner, det å ta vare på hverandre, vise omsorg, hva det betyr for oss å kunne skape noe. Kunnskapsløftet i skolen fokuserer veldig på realfagene og de nye målene er ikke å ha kjennskap til og få innblikk i som de var med L97, men de er å skulle kunne. Jeg er redd vi i en verden hvor vi hele tiden skal lykkes i målbare ting glemmer hva felleskap er og viktigheten av å være sammen. Jeg gikk tegning, form og farge på videregående. I klassen min var det veldig nivåforskjeller på kunnskap innen realfag og vi må ha vært en vanskelig klasse å undervise. Når jeg tenker på de tre årene, tenker jeg på alt jeg lærte. Jeg forbinder ikke de årene med at jeg lærte mye matte og engelsk, men at vi må ta vare på hverandre. At alle mennesker bidrar med noe i samfunnet og at hvordan vi gjør det ikke kan måles. De tre årene lærte jeg at vi skal respektere hverandre og at alle er likeverdige. Vi møttes gjennom en felles interesse for kunst og håndverk. Kan kunst og håndverk være et fag som fremmer felleskap? Jeg ønsker også med oppgaven å fokusere på faglærerens rolle utenfor skolevesenet og viktigheten av hennes kompetanse på andre arenaer. 16

17 Tidligere forskning på problemområdet Av tidligere forskning på problemområdet har jeg funnet lite. Det finnes rapporter og studentoppgaver skrevet om Prindsen, men de er vinklet mot det sosialfaglige. Om kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen finnes det noen praksisrapporter skrevet av studenter fra faglærerutdanningen på EST på HiO. Av hovedfags- eller masteroppgaver som handler om kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter med mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte oppgaver har jeg dessverre ikke funnet noe. Jeg har søkt i BIBSYS og jeg har brukt flere søkemotorer på nettet, deriblant Google og Kvasir. Jeg kan allikevel ikke utelukke at det kan være skrevet noe tidligere som jeg ikke har funnet. Det nærmeste jeg er kommet er Ann Kristin Aas oppgave Satt på spissen hvor hun skriver om smykke som budbærer. Hun brukte sprøyter i sitt praktisk-estetiske arbeid og skrev noe om problematikken rundt narkomani. Denne skiller seg fra min oppgave da jeg skriver om gjøren av kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Ser vi på oppgaver som retter seg mot andre målgrupper enn den tradisjonelle eleven kan jeg blant andre nevne Fra vann til vev: et undervisningsprosjekt med psykisk utviklingshemmede elever. av Aashild Korsgård. Likheten mellom oppgavene våre er at vi begge retter oss mot en annen målgruppe en den tradisjonelle elev. Allikevel skiller den seg veldig fra min, da hun skriver om undervisning innenfor skolen, noe jeg ikke gjør. 17

18 Det er godt å drive med sånne ting, får liksom gjort noe, og så går dagen (Bruker) Kapittel 2 Forstudie 18

19 Kapittel 2 inneholder bakgrunn for hvordan jeg nærmet meg Prindsen. Videre vil spørsmålet som ble brukt som arbeidsverktøy under forundersøkelsen bli presentert. Jeg vil gå nærmere inn på to situasjoner som er bakgrunnen for utarbeidelsen av problemstillingen. Så vil problemstillingen og forklaring av problemstillingen bli presentert. Til slutt i kapittelet vil jeg presentere et fagdidaktisk mål. Illustrasjonen til kapittelet symboliserer oppgavens utvikling. Fra å kun vite hvilken arena eller hvilke materialer jeg ønsket å jobbe med, finner jeg i dette kapittelet ut hva jeg ønsker undersøke. 19

20 Bakgrunn for forstudie Jeg begynte på masterutdanningen, som nevnt tidligere, etter å ha vært i en praksisperiode på Prindsen. Under praksisperioden var vi fire studenter som veiledet på verkstedet. Dette resulterte i noen intense uker både for brukere og studenter. Når jeg så skulle begynne mine undersøkelser på Prindsen alene, ville den nye situasjonen skille seg mye fra forrige gang jeg hadde vært på huset. Jeg ante lite om hvordan situasjonen ville bli som én veileder kontra fire. Hvordan ville relasjonene med brukerne bli? Var det mange som ville delta på aktivitet? En stor forskjell var også at fra å være i en læringssituasjon som en praksisperiode er, skulle jeg nå gjøre en forskningsrelatert undersøkelse. Spørsmålene var mange og jeg ønsket derfor å møte arenaen for mine undersøkelser med et mest mulig åpent blikk. Jeg valgte å gjøre en forstudie hvor jeg hadde en åpen spørsmålsformulering. Dette forstudiet ønsket jeg så å bruke for å kunne utarbeide mål og en problemstilling for oppgaven. Det åpne spørsmålet jeg brukte som arbeidsverktøy var: Hva skjer på Aktivitetshuset Prindsen når vi jobber med kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter? Forstudien min startet i mars 2007 og varte frem til midten av juli I denne perioden var jeg på huset fast hver torsdag fra lunsj og ut dagen. Det er flest brukere på huset etter lunsj, derfor ble det naturlig å velge dette tidspunktet. I denne perioden møtte jeg opp på huset og stilte meg tilgjenglig for brukerne til å være med på det de ønsket av kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Nedenfor vil jeg gi to eksempler, av flere mulige situasjoner, jeg opplevde som beskrivende for kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. 20

21 Fototur I oktober 2007 var det en utstilling hos Norske Grafikere til inntekt for Kirkens Bymisjon. I den anledning hadde Prindsen fått en vegg hvor brukernes arbeider skulle stilles ut. Temaet for denne utstillingen var Med hjertet midt i byen. På våren i forkant av utstillingen satt vi (brukerne, frivillige og jeg) og fabulerte litt rundt hvordan vi skulle komme i gang med dette prosjektet. Det kom da inn et forslag fra en av brukerne om at vi kunne gå rundt i nærmiljøet å ta bilder på en fototur. Torsdagen etter var vi seks stykker som gikk tur i Oslo sentrum med egne og lånte kameraer. Det ble en spennende ettermiddag med mange inntrykk. Brukerne sa ting som man ser Oslo på en helt ny måte, jeg prøvde å få med kontrasten mellom de gamle og de nye husene og se, de flotte skyggene!. Vi ventet på hverandre og tok oss god tid siden ikke alle har lik fysikk. Noen hadde heller ikke brukt digitalkamera før, så de fikk lært seg noe nytt. Da vi kom tilbake til Prindsen ble det mye prat og andre brukere samlet seg rundt oss. De satte seg ned og ville se på bildene vi hadde tatt. Det ble mye meningsutveksling i forhold til motivene på bildene. Vi ble enige om å lagre bildene i mapper på en av datamaskinene på Prindsen slik at brukerne hadde tilgang til dem. Det ble også spurt om vi kunne ta en ny fototur, slik at de som ikke hadde hatt anledning til å være med første gang kunne få muligheten senere. I beskrivelsen min ovenfor er jeg en aktiv deltager i situasjonen, nedenfor vil jeg flytte meg ut av situasjonen og prøve å få et overblikk, slik at jeg kan forsøke å beskrive fenomenet som skjedde i den situasjonen jeg har beskrevet. 21

22 En bruker ble engasjert i samtalen og kom med et ønske om en handling. Brukeren og hans idé ble tatt på alvor og gjennomført. Vi var en gruppe som gikk på tur sammen. Det ble snakket om hva som ble gjort. Brukerne samlet seg rundt hverandre for å se. Det ble mye prat og meningsutveksling. Alle skulle ha tilgang til bildene. Det ble ytret et ønske om en fremtidig handling. Vandrehals Noen dager satt vi med håndarbeid inne og ute, alt ettersom hvordan været var. Ovenfor beskrev jeg hvordan brukerne samlet seg rundt oss da vi kom tilbake fra tur. Det samme skjer når vi tar frem håndarbeid. Flere brukere tar med sine egne arbeider og noen brukere strikker videre på arbeider som ligger på huset. Ett av disse er en vandrehals. Dette er et strikkearbeid som ble påbegynt under praksisen min der i Studenter, brukere, frivillige og ansatte har strikket på dette arbeidet. Ideen var opprinnelig at det skulle bli en hals til en av brukerne som frøs veldig om vinteren, men nå nesten to år senere er det blitt en luelignende sak. Alle lurer på hva vandrehalsen ligner på om et år. Det er spennende å drive med håndarbeid på Prindsen. Brukerne er i forskjellig aldre og fra mange forskjellige deler av landet, og noen har fremmedkulturell bakgrunn. Dette resulterer i mange forskjellige håndarbeidsteknikker som gimping, pjoning, hakking, hekling, strikking osv. Vi sitter sammen og lærer bort, og blir lært til. Det blir også en del morsomme situasjoner og kommentarer. Har du lyst til å være med meg hjem og gimpe litt, sa en mannlig bruker og blunket til en kvinnelig bruker. Nei, jeg foretrekker å hakke, svarte hun og lo. Igjen vil jeg trekke meg ut av situasjonen og forsøke å beskrive fenomenet som hadde skjedd. 22

23 Vi samles rundt en felles aktivitet/felles interesse. Mange har planlagt aktivitet og tatt med arbeider hjemmefra. For de som ikke har tatt eller har muligheten til å ta med håndarbeid er det arbeider på huset man kan fortsette med. Tanken bak det ene strikketøyet er omsorg for hverandre. De forskjellige brukerne bidrar med kunnskap på forskjellige måter i teknikker og ved å lære bort. Vi prater sammen når vi gjør håndarbeidsaktiviteter. Ved å beskrive hva fenomenet var, kjente jeg et behov for å tolke disse fenomenene. Hva kunne disse situasjonene bety for menneskene som var involvert? Skjedde det noe mellom disse menneskene? Selv om vi jobbet med forskjellige teknikker som foto og håndarbeid var det allikevel noen fellesnevnere. Disse fellesnevnerne gjenkjente jeg som relasjonene som oppsto. Det skjedde noe mellom disse menneskene. En felles kunst- og håndverksrelatert aktivitet skapte engasjement og åpnet for samtale og et felleskap mellom mange av menneskene på Prindsen. Etter forstudiet var det flere mulige veier å gå. Hvis jeg ønsket å gå nærmere inn på faglærerrollen og fagdidaktisk utvikling på Prindsen hadde det vært mulig å bruke aksjonsforskning som metode. Ved å bruke aksjonsforskning kunne jeg i samarbeid med brukerne funnet bedre formidlingsmetoder på Prindsen. I denne omgangen syntes jeg det var mer interessant å definere noe av det som allerede faktisk skjedde i situasjonene rundt kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter, ikke hvordan formidlingen eller prosjektene kunne være annerledes. Aksjonsforskning kan kanskje være neste oppgave som muligens skrives om Prindsen. En annen mulig vei å gå var å skrive om prøvelappene eller produktenes historier. På Prindsen ligger det mange påbegynte malerier, keramikkrukker og håndarbeid. Hvilke fortellinger har alle disse tingene som noen begynner på, men kanskje ikke blir ferdige med? Sier disse påbegynte prosjektene kanskje noe om et felleskap? Eller, for den brukeren som begynte prosjektet, kanskje noe om en god dag? En narrativ analyse og metode kunne vært spennende i en annen oppgave om Prindsen. 23

24 Jeg valgte ingen av de foregående tilnærmingene, men valgte å skrive om relasjonene som oppsto mellom menneskene i møtene over skapende arbeid. Møtene var det som utmerket seg for meg i kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. Problemstilling og mål Jeg ønsket at den problemstillingen jeg laget skulle omkranse de fenomenene jeg ønsket å utforske på Prindsen. Jeg ønsket å undersøke hva som skjer rundt kunstog håndverksrelaterte aktiviteter på Aktivitetshuset Prindsen, da mener jeg ikke bare de fysiske som vi kan se, men også de relasjonene som fremtrer i møtet mellom mennesker. Jeg ønsket også å utforske hva disse aktivitetene muligens kan bety for forskjellige brukere. Med bakgrunn i forstudiet, og hva jeg ønsket å gå nærmere inn på som nevnt ovenfor, utarbeidet jeg problemstillingen: Hvordan kan kunst og håndverksrelaterte aktiviteter åpne for møter på Aktivitetshuset Prindsen? For at leseren skal kunne følge den videre teksten, ser jeg et behov for å gå noe nærmere inn på problemstillingen. Problemstillingen inneholder begrepet kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Det mest nærliggende å gjøre, med utdannelse som faglærer i formgivning, kunst og håndverk, er å bruke kunst- og håndverksaktiviteter. Kunst og håndverk er navnet på et fag i skolen. På Prindsen underviser jeg ikke kunst og håndverk som fag. Derfor blir det ikke riktig å bruke kunst- og håndverksaktiviteter da dette begrepet henspiller på et skolefag. Ved å plassere inn kunst og håndverksrelaterte aktiviteter kan jeg henspille på de aktivitetene som ligger innenfor fagfelt, men uten å bruke det som skolefag. 24

25 Begrepet møte blir også brukt i problemstillingen. Dette møtebegrepet som jeg senere i oppgaven vil gå nærmere innpå, kan være eksistensielt og inneholder enten relasjonen mellom Jeg-Du eller Jeg-Det, som Martin Buber skriver om i boken Jeg og Du. Jeg ønsket også med denne oppgaven å si noe om faglærerrollen på Prindsen. Derfor laget jeg, i tillegg til problemstillingen, et fagdidaktisk mål for oppgaven. Dette målet var; - å reflektere rundt kunst- og håndverksfaget rettet til et lavterskeltilbud og gjøre noen tanker på hvilken rolle faglæreren i kunst og håndverk kan ha på denne eller lignende institusjoner. Dette kommer jeg nærmere inn på senere i oppgaven. 25

26 De englene ble kjempefine. Så gøy! Jeg vet hvor jeg skal ha de. Det er så mye mer ålreit når vi gjør ting sammen (Bruker) Kapittel 3 Metode 26

27 I kapittel 3 begynner jeg med å avklare hvilken metodisk tilnærming jeg ser som mest hensiktsmessig i forhold til problemområdet. Videre utdyper jeg hvordan jeg bruker hermeneutisk fenomenologisk tilnærming i denne sammenhengen. Så går jeg nærmere inn på hvilke metoder jeg har brukt for å innhente informasjon til undersøkelsen. Jeg avslutter med å skrive om reliabilitet og validitet. Illustrasjonen til kapittelet symboliserer oppgavens metode: Fra å kun vite hva jeg ønsker å undersøke, finner jeg i dette kapittelet den metoden jeg ønsker å bruke. 27

28 Kvalitativ eller kvantitativ metode Som nevnt tidligere møtte jeg Prindsen med et arbeidsverktøy som var formet som et spørsmål: Hva skjer på Aktivitetshuset Prindsen når vi jobber med kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter? Gjennom forstudiet mitt utarbeidet jeg problemstillingen: Hvordan kan kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter åpne for møter på Aktivitetshuset Prindsen? Hvilken metode er så mest hensiktsmessig i min oppgave for å kunne besvare denne problemstillingen? Innenfor forskningsrelaterte oppgaver er det vanlig å bruke kvalitativ eller kvantitativ metode og i noen tilfeller er det naturlig for den som innhenter materialet og bruke begge metodene. Kort oppsummert kan jeg si at kvantitative undersøkelser er strukturerte og systematiske. Hensikten med undersøkelsene kan være å bevise holdbarheten av teorier eller å kunne finne informasjon som kan omformes til målbare enheter. I kvantitative undersøkelser blir det ofte brukt spørreskjemaer hvor hver respondent får like spørsmålsformuleringer. (Halvorsen 2003) Kvalitative undersøkelser egner seg best til innhenting av data om sosiale relasjoner (Halvorsen 2003:85). Innenfor kvalitative undersøkelser går den som gjør undersøkelsen inn i sosiale relasjoner og ønsker å beskrive eller tolke et fenomen med hjelp av metoder som observasjon og intervjuer. For å kunne svare på problemstillingen min ser jeg det som mest hensiktsmessig å bruke kvalitativ metode. 28

29 Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming Jeg har i denne oppgaven valgt å bruke en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming til problemområdet. Jeg valgte å konsentrere meg om begrepet møte i problemstillingen. Først ser jeg da et behov for beskrive hva fenomenet møte er. Fenomenologi vil si å forstå fenomenet som fenomenet selv. Hele verden rundt oss er satt sammen av forskjellige fenomener. Innenfor fenomenologien søker vi kunnskap om fenomenet i seg selv og ikke den menneskelige tolkningen av fenomenet. Hvordan vi ser/oppfatter fenomenet i seg er allikevel et resultat av hvem vi er som beskriver, videreformidler fenomenet (Gustavsson 2007). Slik jeg bruker begrepet møte i denne oppgaven er fenomenet møte ikke fullverdig uten tolkningen av begrepet møte. Jeg valgte derfor å bruke hermeneutisk fenomenologi for både å beskrive fenomenet, så for å kunne tolke det. Hermeneutikk, også kalt tolkningslære stammer fra det gamle Hellas og ble brukt om tolkning og oversettelse av mening. Hermeneutikk ble brukt av menneskene i det gamle Hellas for å forstå hva gudene sa. Hermeneutikk er også blitt brukt for å kunne tolke/forstå religiøse tekster (Ibid). I følge Gadamer er tolkningen av verden rundt oss et vilkår for vår eksistens. Hele vår forståelse av verden og oss selv finner vi i tolkningen mellom det ukjente og kjente (Ibid). I fortolkningen man gjør ligger det en forforståelse. Alt et menneske tolker, for så å forstå, tar utgangspunkt i ens egen forforståelse. Denne forforståelsen er hvem man er som menneske gjennom kultur, oppdragelse og miljø. Dette vil igjen si at vi forstår noe med bakgrunn i en tidligere forståelse. [..] at förstå något innebär til at börja med att vi gjort en tolkning av det (Gustavsson 2007:499). Det å forstå noe med bakgrunn i tidligere tolkninger og med bakgrunn i en større helhet, sirkelen mellom del og helhet, kalles den hermeneutiske sirkel. Gadamer skriver at den hermeneutiske regelen er at man skal forstå helheten ut fra delen og delen ut 29

30 fra helheten (Gadamer 2003:33). For å kunne forstå min oppgave tror jeg det er viktig å forsøke å huske på nettopp dette. Arenaen for mine undersøkelser er et sted for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte problemer. For å kunne forstå undersøkelsen jeg har gjort må man se den i sammenheng med hvilken arena den er gjort på. For å kunne forstå helheten må man bli kjent med noen av delene som til sammen utgjør helheten. I denne sammenhengen er disse delene de tre casene jeg senere i oppgaven vil presentere. Når vi går bortover gata ser vi mange fenomener som vi antageligvis vil tolke ut fra vår forforståelse. Vi legger kanskje betydning i det vi ser uten å reflektere noe rundt det. Ser jeg et barn som holder en dame i hånden antar jeg at det er en mor med sitt barn. Ser jeg mange barn i selvlysende vester i følge med noen voksne, antar jeg at det er en barnehage på tur. Disse antagelsene stemmer kanskje eller kanskje ikke, men det er en forforståelse jeg har. Forforståelsen kan også kalles en fordom. Etter opplysningstiden ble fordom et negativt ladet ord fordi man mente at fordommen eller forforståelsen måtte fjernes for at man skulle kunne ha et objektivt syn og for å finne sannheter. I følge Gadamer er fordom et positivt ord og en betingelse for forståelse overhodet (Schaanning 1998:318). En fordom er den forutinntattheten vi gjennom tradisjoner, kultur, miljø og oppdragelse tilegner oss. Vi forstår verden ut fra hvordan vi har forstått verden fra før (Schaanning 1998). I Kirkens Bymisjon har de en setning de bruker ofte og som de ønsker å utvide andres fordommer med. De sier at Ingen er bare det du ser. I den setningen kan man legge mye. På Prindsen har jeg opplevd dette flere ganger. Noen ganger, uten å reflektere noe rundt hvem brukerne, er blir jeg overrasket over hvem de er. Jeg husker spesielt en gang da jeg var i praksis. Jeg lærte en bruker som satt ved siden av meg å legge opp masker i strikking. På andre siden satt en bruker og halvsov. Denne brukeren var ganske slitt i tøyet og bar preg av et hardt liv. Jeg oppfattet ham som ganske rusa. Jeg trodde ikke han fulgte med i det hele tatt og egentlig bare hadde satt seg ned for å hvile litt. Jeg hadde vel egentlig avskrevet ham som 30

31 deltaker på aktiviteten. Plutselig så han opp og sa: Skal ikke du bli formingslærer? Jeg bekreftet at jo, det skal jeg. Du kan ikke bruke så vanskelig måte å legge opp på når du skal lære barn å strikke, sa han. Så tok han fra meg strikketøyet og lærte meg en mye enklere måte å legge opp på som jeg aldri hadde sett før. Så lo han litt og falt tilbake i den tilsynelatende søvnen. Hermeneutikk er viktig i dialogisk sammenheng. Hver gang vi går inn i en samtale, eller vi leser en tekst har vi en tanke om hva den skal handle om. Fordommen har vi og kommer ikke utenom. Hvordan vi så bruker eller utvider denne fordommen er det viktige. Gadamer skiller mellom to måter å bruke denne fordommen på. Den ene måten kan forklares som en negativ måte. I denne varianten går man inn med en lukket fordom og åpner ikke opp for nye ideer eller tanker som motparten 1 presenterer. Man ønsker ikke, eller er ikke mottakelig for forandring. Den andre måten er å åpne opp og lytte eller være i en dialog hvor man høre den andre parten og lar det som kommer ut av situasjonen få innvirkning/forandre egne tanker. Samtalen styrer seg selv og åpner for nye refleksjoner (Schaanning 1998). En horisont kan være når vi ser ut over havet og vårt blikk oppfatter/ser at himmelen møter vannet; vi ser ikke lenger en det. Alle har vi våre horisonter. Det betyr at vi forstår så langt vi klarer, i forhold til hva som er mulig for oss, sett i sammenheng med hvor man er i livet. Fram til der himmelen møter vannet og vi ikke ser/forstår mer. Ved å åpne opp for møter med andre kan deres forståelser møte våre og hvis vi åpner for deres forståelse utvider vi vår egen horisont, eller forståelse i kontakt med andre (Gustavsson 2007). Dette kan også kalles dannelse. Ved å utvikle oss gjennom møter med andre, danner vi oss selv. Gadamer bruker tolkningen og dialogen sammen med dannelsen. Vi tolkar det främmande utifrån det vi är hemmastadda med, vi införlivrar det i oss och når en annan och vidare förståelse och så går det vidare i all oändlighet (Gustavsson 2007:504). 1 Dette kan være en tekst, person, foto etc. 31

32 Observasjon Hermeneutisk fenomenologi handler, som skrevet, om å se fenomenet for så å kunne tolke det. Hensiktsmessig i min oppgave ble å bruke observasjon som metode for å kunne gjenkjenne og for å kunne beskrive fenomenene som oppsto rundt bordet gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Jeg valgte å bruke metoden deltagende observatør i mine undersøkelser. Det vil si at jeg [..] inngår i samhandling med medlemmene av et sosialt system (Halvorsen 2003:86). I mine undersøkelser har jeg hatt en aktiv deltagelse. Det vil si at jeg ved å tilrettelegge for aktivitet har påvirket og forandret arenaen for mine undersøkelser. Ved å være deltagende er jeg blitt kjent med brukerne og miljøet på huset, noe jeg ser som viktig for å kunne tolke det som faktisk skjer der. Ved å være deltagende har jeg med mitt nærvær forandret den arenaen jeg undersøkte og derfor gjaldt undersøkelsen etter hvert en noe annerledes arena enn den jeg i utgangspunktet begynte å undersøke. Mine undersøkelser har vært ustrukturerte innenfor den begrensningen av at observasjonene mine skulle omhandle kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Dette valgte jeg bevisst for ikke å innsnevre observasjonene mine. Ved å bruke ustrukturerte observasjoner har jeg kunnet følge alle brukerne som har ønsket å jobbe med kunst og håndverk og jeg har kunnet oppholde meg på hele huset. Før jeg begynte mine undersøkelser på Prindsen fikk jeg være med på et husmøte 2 hvor jeg presenterte ideen for masteroppgaven min. Brukerne har derfor fra første stund vært bevisst at de blir observert og kjent til hensikten med observasjonen. Jeg kan derfor kalle undersøkelsene mine for direkte observasjoner (Halvorsen 2003). 2 Hver tirsdag kl er det husmøte for alle som vil komme. Der blir tatt opp saker som er viktige for huset. Brukerne melder inn saker på forhånd eller de kommer med innspill under eventuelt. 32

33 Samtale Etter hvert som undersøkelsene og masteroppgaven skred frem så jeg behovet for å prate med brukerne om deres tanker rundt kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Hva valgte de å trekke frem? Hva anså brukerne som viktig? Vi inte kan komma åt sanningen på egen hand, utan att vi når den genom kontakt, kommunikation och dialog med andra (Gustavsson 2007:502). Som hermeneutikeren og fenomenologen Gadamer så jeg behovet for samtalen. En samtale eller intervju med noen av brukerne kunne gi nyttig informasjon til denne forståelsen som denne oppgaven muligens kan gi. Det kvalitative intervjuet skiller seg fra det kvantitative ved at det kvalitative er mindre strukturert enn det kvantitative. Svarene fra de kvantitative intervjuene kan ofte fremstilles gjennom grafer og diagrammer. Det kvalitative intervjuet derimot er mer som en samtale mellom respondenten og forskeren. Det som står i sentrum er at respondenten får uttrykt sine meninger om begivenheter og handlinger. I det kvalitative intervju blir det brukt et dagligdags språk og uttrykksform (Holter 1996:16). I forhold til denne undersøkelsen ble det derfor mer hensiktsmessig å bruke det kvalitative intervjuet. Jeg inviterte fire forskjellige brukere med på hver sin kafétur hvor vi pratet om deres tanker rundt de forskjellige kunst- og håndverksrelaterte aktivitetene vi holdt på med på Prindsen. Grunnen til at jeg valgte kafé som arena for samtalene var fordi brukerne og jeg skulle kunne slappe av bedre sammen. Det er hyggelig å gå på kafé, samtalen flyter lettere og for meg var det naturlig å velge en uhøytidlig arena hvor vi kunne se hverandre i øynene. Ved å fjerne oss fra huset fikk vi også muligheten til å sitte uforstyrret. 33

34 Dokumentasjon Som dokumentasjonsform har jeg skrevet ned observasjonene mine i dokumenter på en datamaskin. Der står det hvem jeg har pratet med om kunstfaglige temaer og hvem som har vært med på kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Det står om hvilke teknikker vi har vært innom og hvilke materialer som er brukt. Jeg har gjengitt situasjoner jeg har opplevd og samtaler med forskjellige brukere. Ved å skrive ned observasjonene i ettertid har jeg mistet noe informasjon og notatene kan ha en selektiv persepsjon av det jeg har opplevd (Halvorsen 2003). Jeg valgte allikevel denne dokumentasjonsformen. På Prindsen har jeg, som skrevet, vært en deltagende observatør, det vil si at jeg har sittet ved bordet og bidratt eller vært en igangsetter av aktivitet. Det ville derfor ha vært upraktisk, unaturlig og forstyrrende og sitte med en notatblokk i miljøet med brukerne. Video og diktafon kan også være mulige dokumentasjonsformer i observasjoner. Jeg vurderte å ikke bruke video som dokumentasjonsform på grunn av brukergruppen og lokalet. Jeg ønsket ikke at brukerne skulle føle seg overvåket og jeg tror filmingen ville vært forstyrrende for mange. Noen hadde kanskje også unngått huset hvis de ble filmet. Som skrevet tidligere er det viktig å huske hvilken brukergruppe huset er til for. Hvis en eller flere brukere skulle velge å ikke komme fordi de følte seg overvåket var det noe jeg ikke ønsket ta sjansen på. I verkstedet valgte jeg å ikke bruke diktafon. Dette også med bakgrunn i brukergruppa. Hvis jeg hadde brukt diktafon ved bordet hadde det vært en mulighet for at enkelte brukere ikke hadde ønsket å være med på aktivitet. Samtaleemnene forandrer seg hele tiden ettersom hvem og hvor mange som er rundt bordet. Noen ganger blir samtalene private og derfor ønsket jeg ikke å ta opp disse samtalene på bånd. Flere av brukerne har kun Prindsen som sosial arena. Jeg ønsket heller ikke her å ta sjansen på å gjøre noen usikre ved å ta opp samtalene på bånd slik at de muligens kunne utebli fra huset. 34

35 Undersøkelsene mine fortsatte, som nevnt, med kvalitative ustrukturerte intervjuer, også kalt samtaler. I forkant av samtalen pratet jeg med de aktuelle brukerne om det å bruke diktafon under intervjuet. Hvis de ikke ønsket at jeg skulle bruke diktafon ga jeg dem tilbudet om at jeg kunne notere under samtalen. Alle brukerne ga samtykke til at jeg kunne ta opp samtalen på bånd. Under disse samtalene valgte jeg å skru av diktafonen når samtalen ble for privat og ikke kunne relateres til kunst og håndverk. Disse intervjuene er bevart på kassetter og digitale lydfiler, og vil bli slettet når studiet er over. Jeg har også skrevet et kort referat av de forskjellige intervjuene. Case Som undersøkelses- og presentasjonsform valgte jeg å gjøre et case-studie. En case kan være [..]enkelttilfelle, sak, stilling; brukes særlig om hendelse, person, gruppe eller organisasjon som er gjenstand for undersøkelse eller behandling (Bø, Helle 2002:37). En case kan være en fortellende historie eller det kan være et bilde. En case skal være noe som beskriver eller er representativt for noe du ønsker å si noe mer om. Ved å bruke denne metoden, fikk jeg muligheten til å beskrive situasjoner fra Prindsen som case. De situasjonene jeg valgte ut var representative for kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. Videre kunne jeg så gjøre en hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse av casene. 35

36 Validitet og reliabilitet I min oppgave er det relevant å se på den indre validiteten som kan forklares som [..]hvor korrekt forskningens funn kartlegger det fenomenet den er ute etter å kartlegge (Østerud 1998:121). Har jeg på Prindsen ved hjelp av hermeneutisk fenomenologisk metode undersøkt det jeg ville undersøke? Min intensjon var å gå inn med et åpent spørsmål, orientere meg i miljøet og finne hovedfokus til undersøkelsen. Så var intensjonen å lage en bestemt problemstilling med bakgrunn i forundersøkelsen. Videre ønsket jeg å reflektere rundt og for så å muligens svare på problemstillingen. Den ytre validiteten handler om hvorvidt man kan overføre den forskningen man har gjort, som i mitt tilfelle er kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen, til andre lignende arenaer. Jeg tror det ville ha vært vanskelig å finne en tilnærmet lik arena for forskningsrelaterte undersøkelser. Som nevnt tidligere er det få steder som kombinerer psykiatri og rus. Det er også få steder som blir drevet som lavterskeltilbud. Men det å undersøke fenomenet møte gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter for så å tolke det, kan man gjøre alle steder hvor de er flere sammen som gjør den type aktiviteter. Østerud skriver i artikkelen Relevansen av begrepene validitet og reliabilitet at Reliabilitet handler om i hvilken grad funnene kan bli gjentatt eller eventuelt reprodusert av en annen forsker (Østerud 1998:121). På Prindsen har jeg, som nevnt tidligere, vært en deltagende observatør. Det vil si at ved å ha vært tilstede og organisert aktivitet har jeg påvirket det miljøet jeg har undersøkt. I løpet av den perioden jeg har vært på Prindsen har aktivitetsnivået økt, uten at man konkret kan si hvorfor. Det igjen vil si at hvis andre ønsker å gjøre samme undersøkelser som meg på Prindsen vil utgangspunktet være forskjellig fra det jeg hadde da jeg begynte mine undersøkelser. 36

37 Reliabiliteten i denne oppgaven er også påvirket av hvem som har gjort undersøkelsen. Jeg har valgt et problemområde til denne masteroppgaven med bakgrunn i temaer jeg er opptatt av. Jeg har alltid vært opptatt av å skape ting med hendene mine og jeg har alltid trivdes veldig godt med miljøet rundt det å skape. Jeg har også alltid vært opptatt av menneskeverd og vår mulighet til å være demokratiske mennesker. Hvem jeg er har med hvilke sosialiseringsprosesser jeg har gjennomgått. Ut fra mine interesserer har jeg valgt et problemområde som interesserer meg og jeg har sett på fenomener jeg synes er viktig der. En annen person som skulle gått inn og gjort forskningsrelaterte undersøkelser på Prindsen ville antageligvis hatt andre interesser og sett andre fenomener. Hvem jeg er som person har også påvirket de relasjonene jeg har fått med brukerne. Det er veldig personavhengig hvilke relasjoner man får med hvem. En annen student eller forsker ville antageligvis hatt kontakt med andre brukere og hatt andre relasjoner til dem enn det jeg har hatt og ville derfor skrevet andre oppgaver. 37

38 Dagene hvor jeg driver med kunst og håndverk bare går. Uten, blir det kjedelig (Bruker) Kapittel 4 Case-studien 38

39 I dette kapittelet begynner jeg med å forklare hvordan jeg har valgt å presentere case-studien. Videre vil tre case bli presentert. Etter hvert case gjør jeg en hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse av det foregående caset. Illustrasjonen til kapittelet symboliserer oppgavens utvikling. De forskjellige prøvelappene viser hvordan man må gå nærmere inn på tekstilene for å se deres egenart og forskjeller. Slik jeg gjør med casene ved hjelp av hermeneutisk fenomenologisk metode. 39

40 Presentasjon av case-studien Selve case-studien begynte medio august 2007 og varte frem til november samme år. I denne perioden var jeg på huset hver dag fra lunsj til stenging. Møte er den fellesnevneren jeg fant i løpet av forstudien. Jeg mener møtene med utgangspunkt i kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter er unike for hver situasjon og oppleves forskjellig for hver bruker. Jeg har valgt å presentere undersøkelsen som tre case. Hvert av de tre casene representerer forskjellige fenomener. Disse fenomenene synes jeg har fremkommet som beskrivende for kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. Selv om hver situasjon som utspiller seg er unik har jeg allikevel sett et behov for å velge ut noen situasjoner som kan være representative for situasjoner med likhetstrekk. Dette kommer jeg nærmere inn på i kapittel 5. Case 1 representerer de situasjonene hvor møtet og samtalen har utspring i kunstog håndverksrelaterte aktiviteter. De forskjellige partene i situasjonen er ikke nødvendigvis deltagende i kunst og håndverksrelaterte aktiviteter, men kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter er møtepunktet for partene. Case 2 er representativt for de møtene hvor personer på huset står sammen og jobber i materialer. Partene i denne situasjonen er aktive deltagere i kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter og jobber sammen i materialer. Det møtet og fellesskapet som utspiller seg, skjer med bakgrunn i kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter. Case 3 beskriver noe om de brukerne som har ønsket, og planlagt å gjøre kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. Møtene og samværet rundt disse aktivitetene skjer fordi brukerne hadde et ønske om å skape noe gjennom kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter på Prindsen. 40

41 Ved å være på Prindsen over en lengre periode er jeg blitt kjent med brukerne. Jeg opplever at det ligger en tillit i forholdene vi har utviklet. Informasjon i observasjonsmaterialet mitt har jeg fått gjennom møter med brukerne. Jeg ser det som vanskelig å bruke observasjonsmaterialet direkte for å lage case. Jeg ønsker ikke å, muligens, misbruke den tilliten som ligger i den informasjonen jeg har. Jeg har derfor valgt å lage case hvor jeg tar utgangspunkt i observasjonsmaterialet, men skriver om, slik at ingen kan gjenkjennes. Fenomenene i casene vil allikevel være autentiske. I de casene jeg presenterer har jeg en rolle. Jeg har selvfølgelig ikke en rolle i alle kunst- og håndverksrelaterte aktiviteter som skjer på Prindsen. Brukere, frivillige og ansatte har antageligvis lignende opplevelser med hverandre, som jeg har hatt. Allikevel har jeg valgt situasjoner hvor jeg er delaktig som case. Dette har jeg gjort fordi det er disse situasjonene jeg har primærkjennskap til, de handlinger og refleksjoner jeg skriver om bygger derfor på opplevde situasjoner. I presentasjonen av case-studien vil jeg først la leseren møte selve casen. Deretter vil jeg gjøre en hermeneutisk fenomenologisk beskrivelse. 41

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. 2014-2015 1 INNLEDING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder oss til å ta fatt på et nytt og spennende barnehageår.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer