Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaards gate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaards gate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 09:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 24/16 Voksenopplæringsmelding 25/16 Opplæringstilbudet /16 Plan for videregående opplæring /16 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /16 Rapport fra studietur i Sveits og Østerrike - Hovedutvalg for Utdanning og kompetanse 2016 Orienteringsnotater 19/16 Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus 20/16 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 17. oktober til 11. november

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 132/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Melding om voksenopplæring for Akershus fylkeskommune Innstilling Melding om voksenopplæring vedtas slik den foreligger. Om saken Bakgrunnen for utarbeidelsen av meldingen er følgende verbalforslag i Fylkestinget 14. desember 2015: Det bes om en voksenopplæringsmelding i 2016, med plan for hvordan voksenopplæringen i Akershus kan styrkes. Antall søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune har økt mye de siste årene. Til skoleåret var det totalt 1589 søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus. Av disse hadde 650 søkere rett til videregående opplæring for voksne. Til skoleåret var det 3110 søkere, hvorav 1318 med rett til opplæring. Det forventes en økning i søkertallet kommende år på grunn av økt innvandring. «Melding om voksenopplæring for Akershus fylkeskommune » redegjør for organiseringen av voksenopplæring i Akershus fylkeskommune, rammer for opplæringen, økonomi, statistikk og i tillegg blir hovedutfordringene fylkeskommunen møter i arbeidet med å gi voksne videregående opplæring presentert og drøftet. Rett til videregående opplæring for voksne Rett til videregående opplæring for voksne er regulert i opplæringslova 4A-3. I henhold til denne bestemmelsen har alle voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, rett til videregående opplæring. Voksne søkere med rett til videregående opplæring for voksne etter opplæringslova 4A-3 har rett til opplæring mot ønsket sluttkompetanse så langt det er mulig. Retten gjelder fra og med det året man fyller 25 år. Regler om inntaket til videregående opplæring organisert for voksne finnes i forskrift til opplæringsloven 6-45 til Her er det også regler for inntak av voksne uten rett ( 6-48) og 3

4 rangering av søkerne i inntaket ( 6-49). Det er foreslått et eget kapittel om inntak til videregående opplæring for voksne i forslaget til ny forskrift om inntak til videregående skoler og formidling av søkere til læreplass, som ligger til politisk behandling i fylkeskommunen i november Kunnskapsdepartementet har også foreslått endringer i opplæringsloven som ble lagt ut på høring med frist Endringene vil gi minoritetsspråklige søkere med fullført videregående opplæring fra hjemlandet rett til opplæring dersom utdanningen ikke er godkjent i Norge. I tillegg foreslås det å utvide opplæringsretten for søkere som har brukt opp retten til videregående opplæring for ungdom uten å fullføre. Dette vil skape behov for å utvide tilbudet om videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Vurdering av realkompetanse Fylkeskommunen skal sørge for at voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova 4A-3 får kartlagt og vurdert sin realkompetanse, dersom de ønsker det. Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom arbeidserfaring, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som er dokumentert gjennom grunnutdanning. Akershus fylkeskommune tilbyr alle voksne søkere med opplæringsrett tilbud om realkompetansevurdering. Realkompetanse-vurderingen gjennomføres i henhold til bestemmelsene i forskrift til opplæringslova Organisering av voksenopplæringen i Akershus fylkeskommune Oppgavene knyttet til inntak av voksne til videregående opplæring for voksne er fordelt mellom veiledningssentrene i regionene (Asker og Bærum, Follo og Romerike) og seksjon Inntak i Avdeling for videregående opplæring. Videregående opplæring for voksne tilbys ved 8 videregående skoler i Akershus: Rud, Stabekk, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen tilbys på enten dag- eller kveldstid. Det er også opprettet et eget lese- og skrivesenter for voksne i Akershus. Dette er et eget tilbud for voksne søkere som tar eller ønsker videregående opplæring, og som opplever vansker med lesing og/eller skriving. Skolene får tildelt midler ut ifra antall grupper som opprettes på hver enkelt skole, og det er egne gruppesatser for henholdsvis yrkesfag og studiekompetansefagene. Skolene får også en ekstrabevilgning for styrket opplæring i norsk og engelsk. Utfordringer og tiltak Det er flere utfordringer innen området voksenopplæring. I meldingen er det valgt å sette fokus på følgende seks hovedutfordringer: 1. Gjennomføring 2. Manglende språkferdigheter i norsk 3. Frafall 4. Veier til fag- og svennebrev passer ikke alle 5. Realkompetansevurdering 6. Søkere uten rett 1. Gjennomføring Mange elever som starter på voksenopplæring gjennomfører ikke den påbegynte utdanningen. Fordi det ikke tidligere har vært noen begrensning i hvor lenge en elev kan holde på i et opplæringsløp for voksne, så er det vanskelig å si eksakt hvor mange elever dette dreier seg om. 4

5 En stor andel av elevene i videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune er minoritetsspråklige søkere med grunnskoleopplæring fra sine hjemland. Lovverket stiller ikke krav til faglig innhold eller nivå på grunnskoleopplæringen, kun tilstrekkelig antall år. Kvaliteten på utdanningen varierer mye. Det er derfor et stort antall minoritetsspråklige søkere med rett til videregående opplæring i henhold til opplæringslova, som ikke har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne tilegne seg videregående opplæring. I tillegg er det et økende antall søkere med sammensatte behov generelt, herunder psykiske og sosiale vansker, fag- og lærevansker og lese- og skrivevansker. Det er utfordrende å imøtekomme disse behovene med dagens opplæringsmodeller og innenfor eksisterende rammer. Det er opprettet et eget lese- og skrivesenter for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er et tilbud for voksne som tar eller ønsker videregående opplæring, og som opplever vansker med lesing og/eller skriving. 2. Manglende språkferdigheter i norsk Dersom en søker har dokumentert grunnskoleopplæring, er det ikke lov å stille krav til norskkunnskaper ved inntak til videregående opplæring for voksne, i henhold til opplæringsloven med forskrifter. Det medfører at mange av de minoritetsspråklige søkerne som har kort botid i Norge har store utfordringer med å nyttiggjøre seg opplæringen. Skolene får ekstrabevilgning for styrket opplæring i engelsk og norsk. 3. Frafall En annen utfordring er det store antallet søkere som faller fra, både i løpet av søknadsprosessen og i løpet av opplæringen. Til skoleåret var det totalt 1318 søkere som hadde fått vedtak om rett til videregående opplæring for voksne, mens antallet elever 1. oktober 2016 var 970. Av disse var det også en stor del søkere uten rett som hadde fått tilbud om plass på. Dette skaper blant annet utfordringer ved dimensjoneringen av opplæringstilbudet for voksne og for arbeidet med å ivareta gode undervisningsopplegg. Det er nå foreslått en begrensning for hvor lenge en voksen kan få opplæring i et fag før retten til opplæring er brukt opp. På den måten begrenser man elevenes mulighet til å være elev i et fag over flere år uten å fullføre opplæringen. Mange avslutter opplæringsløpet på grunn av lang reisevei eller problemer med å kombinere arbeid, familie og opplæring. Det er en utfordring å få til en dimensjonering av opplæringstilbudet for voksne i en så stor fylkeskommune som Akershus, som optimalt kan sikre at alle søkere får en reisevei tilpasset deres livssituasjon. 4. Veier til fag- og svennebrev passer ikke alle Yrkesfaglig utdanning som ender med fag/svenne- brev tilbys som opplæring etter lærlingordningen eller som eksamensrettede kurs rettet mot praksiskandidatordningen. Eksamensrettede kurs er kun aktuelt for søkere som kan dokumentere minimum 3 års fulltids praksis fra fagfeltet. Søkere med mindre enn 3 års fulltids praksis fra fagfeltet får tilbud om opplæring etter lærlingordningen. Av elevene som ønsker yrkesfaglig opplæring er det få som har relevant praksis i faget fra tidligere, og eksamensrettede kurs tilbys derfor i begrenset utstrekning. Dette har utgangspunkt i at en del yrker har mye deltidsarbeid og så lave stillingsbrøker at det ikke blir mulig å opparbeide tilstrekkelig praksis. For minoritetsspråklige søkere kan det også være utfordrende å dokumentere praksis fra sitt hjemland. De fleste får tilbud om opplæring i skole etter lærlingordningen. Dette er en kostnadskrevende opplæring. 5. Realkompetansevurdering Antall realkompetansvurderte har i Akershus fylkeskommune vært relativt lave. Det er et krav om at realkompetansevurderinger gjennomføres på norsk eller samisk. Det er mange minoritetsspråklige søkere i Akershus med manglende norskferdigheter. Det er derfor vanskelig å foreta en kvalitetssikret realkompetansevurdering av disse. En del søkere vil derfor heller ha opplæring i faget enn å bli realkompetansevurdert. Akershus fylkeskommune arbeider for å 5

6 samordne og kvalitetssikre realkompetansevurderingen. Blant annet var Oslo VO invitert for å holde et seminar om realkompetansevurdering for ansatte i Akershus fylkeskommune. 6. Søkere uten rett I Akershus fylkeskommune er det mange søkere som ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Søkere som har fullført videregående opplæring fra utlandet, men som ikke får denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, utgjør en stor del. Disse søkerne har ikke rett til videregående opplæring for voksne, samtidig som de ikke er kvalifiserte til å søke universitet og høyskoler. En del av disse søkerne får allikevel tilbud om opplæring, men dette er da i begrenset omfang. Som nevnt tidligere i denne saken arbeider Kunnskapsdepartementet med en endring i opplæringslova som vil gi disse søkerne rett til opplæring. Nasjonale planer og tiltak I Stortingsmelding 16 «Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring» er det skissert en rekke tiltak for å styrke voksnes mulighet til utdanning. Av disse kan nevnes: Utvikling av verktøy for å kartlegge grunnleggende ferdigheter. Forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne som skal gjøre det enklere å veksle mellom opplæring og arbeid og andre forpliktelser. Modulene skal også kunne inngå i introduksjonsprogrammet og i NAVs arbeidsmarkedstiltak. Etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet, som en alternativ vei til fag- og svennebrev. Styrke tilbudet til arbeidssøkere gjennom et toårig yrkesrettet opplæringstiltak for personer over 19 år med svake grunnleggende ferdigheter. Utvikle opplæringen i NAV ved å gi et bedre kurstilbud i grunnleggende ferdigheter og i arbeidsrettet norskopplæring. Legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet. Innføre krav om at lærere som skal undervise i norsk etter introduksjonsloven, skal ha faglig fordypning i relevante fag. Innføringen av de nasjonale tiltakene vil kunne bidra til å kvalifisere flere søkere for videregående opplæring og samtidig heve nivået på den opplæringen elevene har mulighet til å tilegne seg. Antall elever som fullfører og består videregående opplæring vil øke, noe som er et av de strategiske hovedmålene for all videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler. Dagfinn Homme Vedlegg: Melding om voksenopplæring i Akershus fylkeskommune

7 Melding om voksenopplæring for Akershus fylkeskommune

8 Innhold 1 Innledning Rammer Organisering Økonomi Statistikk Hovedutfordringer Gjennomføring Språkferdigheter i norsk Frafall Dagens veier til fag- og svennebrev passer ikke alle Realkompetansevurdering Søkere uten rett Styrking av voksenopplæringen

9 1 Innledning Opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune skal så langt det er mulig følge de samme prinsipper som for ordinære elever. Dette innebærer blant annet at aktuelle planer og rammeverk også gjelder for voksenopplæringen. Akershus fylkeskommune sin visjon er å være «ledende og levende». I plan for videregående opplæring (2016) vises det til at: Dette gjøres gjennom å være en målrettet skoleeier, som gjør et systematisk og langsiktig arbeid for å gjøre elevene best mulig faglig og person rustet til å ta ansvar for egne liv og bidra til fellesskapets beste.(plan for videregående opplæring 2016) Dette gjelder også for videregående opplæring organisert for voksne. De voksne som søker videregående opplæring skal også settes i stand til å bli best mulig faglig og personlig rustet. Det gjøres allerede et godt arbeid av alle involverte parter for å imøtekomme og sikre dette. I det følgende vil det bli beskrevet nærmere hvilke rammer man har for videregående opplæring for voksne i Akershus, hvilke hovedutfordringer vi arbeider med og hvordan vi har tenkt å løse disse utfordringene fremover i tid. 2 Rammer Opplæring organisert for voksne er forankret i opplæringsloven, med tilhørende forskrift, rundskriv (særlig rundskriv ), tolkninger og forarbeid. Videre er forvaltningsloven og andre lokale og sentrale styringsdokumenter retningsgivende. Rett til videregående opplæring for voksne er regulert i opplæringsloven 4A-3: «Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført videregåande opplæring, har etter søknad rett til videregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte Vaksne som er tekne inn til videregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til videregåande opplæring etter første leddet Vaksne som har rett til videregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personar som ikkje har rett til videregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Departementet kan gi nærmare forskrifter Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregåande opplærings nivå» Voksne søkere med rett til videregående opplæring for voksne etter Opplæringsloven 4A-3 har rett til opplæring mot ønsket sluttkompetanse så langt det er mulig. Akershus fylkeskommune har en ny forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til 3 9

10 læreplass til politisk behandling. Her er det foreslått et eget kapittel for inntak til videregående opplæring for voksne. Pr. 01. januar 2016 var det, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), personer bosatt i Akershus. I befolkningsprognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune (Akershusstatistikk Nr ) anslås det at befolkningen har vokst til i 2026, og til i Med tanke på at SSB anslår at 20 prosent av befolkningen, i aldersgruppen år, har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er det i dag et tydelig behov for videregående opplæring for voksne. Ut i fra nye befolkningsprognoser er det rimelig å anta at dette behovet vil øke. 2.1 Organisering I januar 2013 ble det vedtatt nye rutiner for inntak til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune, og en ny oppgavefordeling mellom inntakskontoret og veiledningssentrene ble vedtatt (HU sak 2/13). Veiledning av søkere, bestilling av realkompetansevurdering og kartlegging av den enkeltes opplæringsbehov foretas av veiledningssentrene i regionene. Vurdering av om søker har rett til videregående opplæring for voksne, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne, foretas av inntakskontoret i Akershus. Veiledningssentrene bistår inntakskontoret i inntaksprosessen og har løpende kontakt med VO-skolene. Videregående opplæring for voksne tilbys ved 8 videregående skoler i Akershus: Rud, Stabekk, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Tilbudet om videregående opplæring for voksne dimensjoneres ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt innen 1. mars hvert år. Opplæring innen studiekompetansefagene og Helse- og oppvekstfag tilbys normalt i alle tre regioner, mens det i de andre utdanningsprogrammene normalt opprettes ett tilbud for hele fylket. Opplæringen for voksne er komprimert. Det innebærer at voksne elever får opplæring tilsvarende % av det ungdommer i ordinær opplæring får i tilsvarende fag. Opplæringen tilbys på enten dag- eller kveldstid. Det er også opprettet et eget lese- og skrivesenter for voksne i Akershus. Dette er et tilbud for voksne søkere som tar eller ønsker videregående opplæring, og som opplever vansker med lesing og/eller skriving. 2.2 Økonomi De siste årene har budsjettmidlene til videregående opplæring for voksne utviklet seg slik: Budsjettmidler voksenopplæring (inkludert 4.påbygg) År (Forslag) Sum budsjett , , , , ,- 4 10

11 Skolene får tildelt midler ut ifra antall grupper som opprettes på hver enkelt skole, og det er egne gruppesatser for henholdsvis yrkesfag og studiekompetansefagene. Skolene får også en ekstrabevilgning for styrket opplæring i norsk og engelsk. 2.3 Statistikk De siste årene har det vært en stor økning i antall søkere til videregående opplæring for voksne. Til skoleåret var det totalt 1589 søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus. Til skoleåret var tilsvarende tall 3110 søkere. Dette er nærmest en dobling av antall søkere i løpet de siste fire årene. Det gjelder det totale antallet søkere, både søkere med og uten rett til opplæring. Tabellen under viser økningen i det totale antall søkere fra 2013 til i dag: Skoleår Antall søkere Med en økning i antall søkere til videregående opplæring for voksne, har også antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne økt. Mens det for skoleåret var 650 søkere som hadde rett til videregående opplæring for voksne, var tilsvarende tall for skoleåret på 1318 søkere med rett til videregående opplæring for voksne. Tabellen under viser utviklingen av antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne de siste årene: Skoleår Søkere med rett Økningen i antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne har medført at også antall elever i voksenopplæring har økt de siste årene. Antall elever har økt fra 750 per til 970 elever pr Økning i antall elever i videregående opplæring for voksne har de siste årene vært slik: Skoleår Voksne i opplæring Fra og med januar 2016 ble det innført to inntak per år for å imøtekomme opplæringslovens krav om flere inntak i løpet av skoleåret. Det er årsaken til at antall elever i skoleåret er lavere enn årene før og etter, da elevtallet baseres på antall elever pr hvert år. Voksnes rett til opplæring mot ønsket sluttkompetanse ivaretas i hovedsak gjennom egne tilbud om opplæring for voksne, men det tas også inn voksne elever til ordinær videregående 5 11

12 opplæring organisert for ungdom der det er ledige plasser. I tillegg har det blitt opprettet tilbud i samarbeid med Oslo voksenopplæring, både lokalisert i Oslo og Akershus 3 Hovedutfordringer Denne delen tar for seg de største utfordringene vi ser innen voksenopplæringsområdet. Hovedområdene som skaper utfordringer er: Gjennomføring Språkferdigheter i norsk Frafall Dagens veier til fag- og svennebrev passer ikke alle Realkompetansevurdering Søkere uten rett 3.1. Gjennomføring Gjennomføring for voksne elever. Prosent Fullført og bestått 22,7 28,4 22,8 Holder på 48,5 44,2 47,6 Ikke bestått 2,4 3,2 5,7 Mangler grunnlag 9,3 6,3 6,2 Avbrutt opplæring 17,2 17,9 17,6 Tabellen viser gjennomføring i prosent for elever i videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Største antall elever er registrert i kategorien «Holder på» i de skoleadministrative systemene. Tilbakemeldinger fra virksomhetene tyder på at det er grunn til å anta at en del av de som «holder på», ikke har bestått i ett eller flere fag. Det betyr at prosentandelen «ikke bestått» antas å være høyere enn det som fremkommer i tabellen over. Det arbeides også med å bedre kvaliteten på registrering og rapportering av voksne søkere. En stor andel av elevene i videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune er minoritetsspråklige søkere med grunnskoleopplæring fra sine hjemland. Lovverket stiller ikke krav til faglig innhold eller nivå på grunnskoleopplæringen, kun tilstrekkelig antall år. Kvaliteten på utdanningen varierer mye fra land til land, også innad i land avhengig av hvilke regioner de kommer fra. Det viser seg at mange elever i voksenopplæringen derfor ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse fra hjemlandet til å kunne tilegne seg opplring på et videregående nivå. I tillegg er det en økende grad av søkere med sammensatte behov generelt, herunder psykiske og sosiale vansker, fag- og lærevansker og lese- og skrivevansker. Det er utfordrende å imøtekomme disse behovene med dagens opplæringsmodeller. 6 12

13 3.2 Språkferdigheter i norsk I henhold til opplæringsloven er det ikke mulighet til å stille krav om norskferdigheter ved inntak til videregående opplæring for voksne. Dette medfører at mange av de minoritetsspråklige søkerne som har kort botid i Norge har store utfordringer med å nyttiggjøre seg opplæringen i den grad som er påkrevd for å fullføre og bestå. Med komprimerte opplæringsløp vil det være rask progresjon i opplæringssituasjonen for å komme gjennom fagstoffet. Dette tilsier at det kreves god kompetanse i norsk, skriftlig og muntlig. I tillegg til generelle språkferdigheter vil faktorer som kulturforskjeller og arbeidslivserfaring ha stor betydning for hvordan, og hvor raskt, den enkelte klarer å tilegne seg fagbegreper og fagstoff i tilknytning til det utdanningsprogrammet de har valgt. Mange av elevene som starter i voksenopplæringen har ikke tidligere arbeidslivserfaring innen det fagfeltet de ønsker sluttkompetanse i, noe som sammen med svake språkferdigheter, skaper en utfordrende opplæringssituasjon. 3.3 Frafall En annen utfordring innen videregående opplæring for voksne er det store antallet søkere som faller fra, både i løpet av søknadsprosessen og i løpet av opplæringen. Ser man på skoleåret var det totalt 1318 søkere som hadde fått vedtak om rett til videregående opplæring for voksne, mens det kun var 970 elever pr Av de 970 elevene var det også en stor del søkere uten rett som hadde fått tilbud om plass. Mange av søkerne som får tilbud om skoleplass takker ja til tilbudet, men møter ikke opp ved skolestart. I tillegg har det de tre siste årene vært over 17 prosent av elevene som avbryter et påbegynt opplæringsløp og litt over 6 prosent som mangler grunnlag for vurdering. Dette skaper blant annet utfordringer for dimensjoneringen av opplæringstilbudet for voksne søkere og muligheten til å ivareta gode undervisningsopplegg. Av tilbakemeldinger fra elevene er årsakene til avbrudd ofte lang reisevei for de som får tilbud om opplæring i annen region enn egen bostedsregion, og/eller at opplæringen ikke lar seg kombinere med familie- og arbeidsforpliktelser. 3.4 Dagens veier til fag- og svennebrev passer ikke alle Voksne søkere som ønsker yrkesfaglig utdanning som ender med fag/svenne- brev tilbys enten opplæring etter lærlingordningen eller som eksamensrettede kurs rettet mot praksiskandidatordningen. Eksamensrettede kurs er kun aktuelt for søkere som kan dokumentere minimum 3 års fulltids praksis fra fagfeltet. Søkere med mindre enn 3 års fulltids praksis fra fagfeltet får tilbud om opplæring etter lærlingordningen. Av elevene som ønsker yrkesfaglig opplæring er det få som har relevant praksis i faget fra tidligere, og eksamensrettede kurs tilbys derfor i begrenset utstrekning. Dette har utgangspunkt i at en del yrker har mye deltidsarbeid og så lave stillingsbrøker at det ikke blir mulig å opparbeide tilstrekkelig praksis. For minoritetsspråklige søkere kan det også være utfordrende å dokumentere praksis fra hjemlandet. De fleste får tilbud om opplæring i skole etter lærlingordningen. Dette er en kostnadskrevende opplæring, og for mange av de voksne elevene er ikke denne modellen tilpasset deres hverdag. For elevene som trenger full opplæring innebærer dette at de må ha opplæring på skolen tre dager i uken. For mange av elevene er det en økonomisk utfordring, da det blir 7 13

14 vanskelig å gjennomføre videregående opplæring i kombinasjon med inntektsgivende arbeid. Det er foreslått fra sentralt hold at utdanning skal kunne bli realisert som en del av tiltakspakken til NAV. Det kunne endre dette bildet. 3.5 Realkompetansevurdering Søkere med rett til videregående opplæring for voksne har rett til gratis realkompetansevurdering. Ved en realkompetansevurdering vurderer man om den voksnes kompetanse kan godkjennes som likeverdig med den kompetansen som blir oppnådd gjennom videregående opplæring. Realkompetansevurdering kan gi et avkortet opplæringsløp. Antall realkompetansevurderte har de siste årene fordelt seg slik: Skoleår Antall realkompetansevurderinger Antall realkompetansvurderte har i Akershus fylkeskommune vært relativt lave. En forklaring på dette kan være at lovverket stiller krav om at realkompetansevurderinger skal gjennomføres på norsk eller samisk. Det er mange minoritetsspråklige søkere i Akershus med manglende norskferdigheter. Det er derfor vanskelig å foreta en kvalitetssikret realkompetansevurdering av disse. En del søkere vil derfor heller ha opplæring i faget enn å bli realkompetansevurdert. En annen utfordring med tanke på realkompetansevurdering knytter seg til restopplæring. Et viktig formål med realkompetansevurdering er at søkerne ikke skal få «dobbelt opp» av opplæring, men at de skal få restopplæring. Utfordringen er å tilby restopplæring til elever som har fått godkjent deler av faget/programområdet. Akershus fylkeskommune arbeider for å forbedre og samordne praksis for realkompetansevurderingen i fylkeskommunen. Det er etablert et samarbeid med Oslo voksenopplæring som har laget egne gode rutiner. Oslo VO ble derfor invitert til å holde et seminar for ansatte i Akershus fylkeskommune om realkompetansevurdering, og hvordan Oslo arbeider med dette. Målet er å sikre både en lik forståelse av hvordan realkompetansevurderingen skal gjennomføres og hvordan dokumentasjonen skal utstedes etter at realkompetansevurderingen er gjennomført. 3.6 Søkere uten rett I Akershus har vi mange søkere som ikke har rett til videregående opplæring for voksne. Mange minoritetsspråklige søkere med fullført videregående opplæring fra utlandet får ikke denne utdanningen godkjent som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. I henhold til opplæringsloven og føringer fra sentrale myndigheter har ikke disse søkerne rett til videregående opplæring for voksne, samtidig som de ikke kan søke universitet eller høgskole eller bruke sin fagutdanning fra hjemlandet. I Akershus er det en stor andel minoritetsspråklige søkere med slik bakgrunn. En del av disse søkerne får allikevel tilbud om opplæring, men dette er da i begrenset omfang. Kunnskapsdepartementet har nå lagt ut på høring et forslag til endringer i opplæringsloven som vil endre rettighetene til disse søkerne. Høringsnotatet inneholder forslag om følgende: 8 14

15 utvide ungdomsretten til videregående opplæring for å få en direkte overgang mellom ungdomsretten og voksenretten til videregående opplæring. å innføre rett til videregående opplæring for de som har fullført opplæring i utlandet som ikke godkjennes som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Dersom disse endringene blir vedtatt, må tilbudet om voksenopplæring utvides i Akershus fylkeskommune. Det vil medføre at flere voksne søkere får rett til videregående opplæring. 4 Styrking av voksenopplæringen Det er mange utfordringer innen videregående opplæring for voksne, og mange av disse er ikke spesielle for Akershus fylkeskommune. For å videreutvikle og forbedre videregående opplæring for voksne i Akershus ble det vinteren 2016 opprettet et kontaktforum for virksomhetene som er ansvarlige for videregående opplæring for voksne. Gjennom erfaringsutveksling og gjennomgang av dagens praksis kan man ta tak i utfordringer innenfor dette feltet. Det gjøres i dag et omfattende arbeid i Akershus fylkeskommune for å styrke videregående opplæring generelt, noe som da også innebefatter videregående opplæring for voksne. Opplæringen i Akershus fylkeskommune har følgende strategiske hovedmål: Flest mulig elever og lærlingen skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser (Plan for videregående opplæring 2016) I Meld. St. 16 ( ) «Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring» har regjeringen som mål at hver enkelt skal få mulighet til å tilegne seg en kompetanse som gjør at de kan delta i arbeidslivet. Meldingen inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene til å delta i opplæring og få medbrakt kompetanse godkjent. Følgende tiltak er foreslått: - gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i lærefag innenfor utvalgte yrkesfaglige yrkesprogrammer - utvikle et nettbasert lavterskeltilbud for voksne med svake grunnleggende ferdigheter - vurdere å endre opplæringsloven slik at voksne som har gjennomført videregående opplæring i utlandet og som ikke får denne anerkjent i Norge, får rett til videregående opplæring - etablere en ordning med fagbrev på jobb i samarbeid med partene i arbeidslivet som en alternativ vei til fag - og svennebrev - endre forskrift slik at realkompetansevurdering skal kunne foregå på et annet språk enn norsk og samisk 9 15

16 Innføringen av disse sentrale tiltakene vil kunne bidra til å kvalifisere søkere for videregående opplæring i langt større grad enn i dag. De største utfordringene knyttet til videregående opplæring for voksne både i Akershus fylkeskommune og i resten av landet er, som det er pekt på tidligere i denne meldingen, manglende grunnleggende ferdigheter, manglende kunnskaper i norsk og mulighet til å tilpasse opplæringen, slik at den voksne klarer å kombinere utdanning med arbeid og familieliv. I Akershus fylkeskommune er det fokus på å gi en kvalitativ god voksenopplæring som sikrer at den enkelte blir rustet til å ta ansvar for egne liv og bidra til fellesskapets beste. Vi har mange ansatte som strekker seg langt for å sikre at elevene kommer gjennom videregående opplæring med høyest mulig kompetanse for den enkelte. Vi jobber innenfor de rammene som er lagt, men medgir at særlig utfordringer med språk og individuelle tilpassinger vanskeliggjør opplæringssituasjonen. Utfordringene vi står overfor er ikke unike for Akershus, selv om omfanget er større i Akershus og Oslo enn i resten av landet. De nye tiltakene som iverksettes fra sentralt hold vil medføre nye oppgaver for fylkeskommunene, og også kunne gjøre målet om at flest mulig skal fullføre og bestå en videregående opplæring lettere å nå

17 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Fylkesting Opplæringstilbudet Forslag til vedtak 1. I opplæringsåret gir Akershus fylkeskommune tilbud om videregående opplæring i henhold til vedlagte tabeller. 2. Når resultatet av søkningen foreligger, justeres opplæringstilbudet i henhold til søkemønsteret og innenfor de økonomiske rammene fastsatt i Økonomiplan Avdeling for videregående opplæring samarbeider med yrkesopplæringsnemnda og innhenter informasjon fra opplæringskontorene for at opplæringstilbudet best mulig skal samsvare med arbeidslivets behov for kompetanse. Om saken Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til opplæringstilbud ved de videregående skolene i Akershus for opplæringsåret Tilbudet justeres når søkertallene foreligger 1. mars (2017), etter at fristen for endring av søknad går ut (1. mai 2017) og helt frem til endelig inntak. Mens forslag til dimensjonering av tilbud på Vg1 er utarbeidet på bakgrunn av prognosetall, basert på antall tiendeklassinger, elever som gjør omvalg og tilflytting, er forslag til opplæringstilbud på Vg2 og Vg3 beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med normal gjennomstrømningsprosent for utdanningsprogrammet/programområdet. Ved utarbeiding av opplæringstilbudet skal det blant annet tas hensyn til søkernes ønsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Flere faktorer påvirker utformingen av opplæringstilbudet. De viktigste er: Opplæringsloven (med tilhørende forskrift): Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer (Vg1), og rett til å komme videre i det påbegynte utdanningsløpet, dvs. hhv. fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/læreplass Samfunnsmessig behov for kompetanse og rekruttering 17

18 Forskrift for inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune, som gir elevene rett til fritt skolevalg i egen region Kapasiteten ved den enkelte skole I tillegg kommer politiske føringer gitt under behandling av tidligere saker som FT-sak 128/10 Tilbudstruktur - nye Jessheim vgs. og FT-sak 1/16 Fremtidens skolestruktur mot I det følgende redegjør fylkesrådmannen for faktorer som særlig har påvirket utformingen av forslag til opplæringstilbudet for skoleåret , samt for de viktigste endringene som er foreslått sammenliknet med skoleåret Kommentarer til samtlige endringer følger saken som vedlegg i tillegg til tabeller med oversikt over foreslått opplæringstilbud. Verbalvedtak Bedre samsvar mellom arbeidslivets behov og utdanningstilbud. I forbindelse med FT-sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan ble det gjort følgende verbalvedtak: Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorene, partene i arbeidslivet og næringslivet etablerer et tett samarbeid om utvikling og dimensjonering av yrkesfaglig utdanning. Fylkestinget ber om en sak som belyser hvordan utdanningstilbudet i Akershus bedre kan samsvare med arbeidslivets behov. I henhold til Opplæringslovas 12-4 har yrkesopplæringsnemnda (YON) en viktig rådgivende funksjon mht. dimensjonering av tilbudet innen videregående opplæring. Avdeling for videregående opplæring tok i mars 2016 initiativ til et møte med YON for å få innspill til justeringene av opplæringstilbudet for som måtte gjøres etter at søkertallene var kjent (HU-sak 22/16 Orientering om årets søkemønster). Møtet ble avholdt 29. mars. YON ble presentert for verbalvedtaket og oppfordret til å komme med innspill. Det ble fremmet ønske om et tettere samarbeid mellom opplæringskontorene og YON. Videre ble det pekt på som en utfordring at de utdanningsprogrammene som skal tilbys ligger fast gjennom nasjonale føringer, og at søkerne har sterke rettigheter i opplæringsloven med forskrifter. For eksempel at søkere til Vg1 har rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer. Selv om man kan se til framskrivninger fra SSB og NHO, som påpeker at det vil bli stor mangel på fagarbeidere innen en rekke bransjer i årene framover, er det likevel utfordrende å forutse fremtidig kompetansebehov. Det ble av YON foreslått å fokusere på hvordan man kan påvirke søkingen slik at det bedre passer med arbeidslivets behov. Det er for eksempel viktig å satse på rådgivning slik at søkerne blir klar over hvilke muligheter som ligger i yrkesfagene. Fylkesrådmannen viser her til yrkesfagløftet og strategiplan for yrkesfagløftet (FT-sak 103/15), hvor ett av hovedmålene er å øke andelen elever som søker yrkesfaglige utdanningsprogram som leder til yrker arbeidslivet har behov for. For at elevene i ungdomsskolen skal få praktisk og realistisk erfaring med yrkesfag før de søker seg til videregående opplæring er elevene gjennom faget utdanningsvalg utplassert ved de videregående skolene. For å følge oppfordringen fra YON og strategiplanen for yrkesfagløftet har de årlige inntaks- og formidlingskonferansene for ungdomsskolerådgiverne og rådgivere og rektorer ved de videregående skolene de siste årene hatt fokus på framsnakking av yrkesfagene, og de skolene som har nye tilbud blir invitert til å presentere disse. På bakgrunn av verbalvedtaket og møtet med YON har administrasjonen valgt å fokusere på hvordan opplæringstilbudet for og fremtidige opplæringstilbud så godt som mulig kan samsvare med arbeidslivets behov. Ved utarbeidelsen av tidligere opplæringstilbud har det vært viktig å innhente tall på formidling for å få oversikt over læreplassituasjonen, samt å innhente informasjon på trender i arbeidsmarkedet. For å få bedre kunnskap om behov for rekruttering innen enkeltfag/spesielle sektorer og muligheter for læreplasser ble opplæringskontorene bedt om å komme med konkrete innspill til dimensjoneringen innen sine fag. 18

19 Representanter for 13 opplæringskontorer kom med innspill til dimensjoneringen av opplæringstilbudet for De alle fleste svarene kom fra opplæringskontorer for bransjer som har behov for økt rekruttering til sine fag. Det ble særlig meldt om behov for flere lærlinger i lærefagene innen service og samferdsel og restaurant og matfag. Det er også behov for flere kvalifiserte søkere til frisørfaget og til helsefagene. Innenfor bygg- og anleggsteknikk ble det meldt inn behov for flere lærlinger i murerfaget, og at det er viktig å opprettholde kapasiteten innen klima, miljø og energiteknikk for å rekruttere til rørfaget. Det ble i tillegg meldt om behov for lærlinger til møbelsnekker- og trevaresnekkerfaget og til fag fra Vg2 design og tekstil, som kjole og drakt- og bunadtilvirkerfaget. Et opplæringskontor for elektrofag spilte inn at noen av medlemsbedriftene hatt tatt inn færre lærlinger i år enn i fjor med begrunnelse i arbeidsmarkedet. Arbeidsprosessen Arbeidet med opplæringstilbudet for begynte etter at inntaket til skolene for ble avsluttet fra sentralt hold 1. september. Politiske styringssignaler, prognosetall, innspill fra virksomhetene og erfaringer fra årets inntak har ligget til grunn for arbeidet. I oktober ble et utkast til opplæringstilbud for utarbeidet og sendt ut til de videregående skolene og veiledningssentrene. Utkastet ble i tillegg presentert for rektorene i de regionale ledermøtene i oktober. Skolene hadde frist til 1. november med å gi sine tilbakemeldinger. Et eget drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte ble avholdt Yrkesopplæringsnemnda ble orientert om innspillene fra opplæringskontorene og status for arbeidet med opplæringstilbudet i møte avholdt hos opplæringskontoret for service og samferdsel På bakgrunn av tilbakemeldingene fra skolene, opplæringskontorene og andre ble det utarbeidet et revidert forslag til opplæringstilbud som ligger vedlagt til denne saken. Tilrettelagte opplæringstilbud Alle søkere med ungdomsrett har rett på inntak til ett av de 13 utdanningsprogrammene innen videregående opplæring (jf. strukturen i Kunnskapsløftet). Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet, etter gjeldende fag- og timefordeling. I opplæringsloven 3-3 gis det føringer for opplæringsordningen for den videregående opplæringen:" Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse." Tilrettelagt opplæring innenfor de ulike utdanningsprogrammer er opplæring med sikte på grunnkompetanse. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som legger føringer for vurdering av den enkelte elevs behov for tilrettelegging og avvik fra ordinær læreplan. Det tilrettelagte opplæringstilbudet følger hovedmodellen med hensyn til tilbudsstruktur. Skolene som tilbyr grunnkompetanse i tilrettelagte grupper, faller inn under ordningen med tildeling av grupperessurser. Skedsmo vgs. ønsker å opprette en tilrettelagt mindre gruppe innen helse- og oppvekstfag fra og med skoleåret Da tilrettelagt opplæring i grupper skal være tilknyttet et utdanningsprogram og Skedsmo vgs. ikke har helse- og oppvekstfag i skolens ordinære tilbudsstruktur, ønsker ikke fylkesrådmannen å opprette en ny mindre gruppe i helse- og oppvekstfag ved Skedsmo vgs. Fylkesrådmannen foreslår for å videreføre inneværende års kapasitet innen tilrettelagte opplæringstilbud (dvs. 860 elevplasser). Tilbudet om tilrettelagt opplæring må imidlertid justeres etter at søkning etter fortrinnsrett eller inntak etter individuell vurdering (med søknadsfrist 1. februar 2017) er kjent og i tett dialog med skolene og PPT. Se ellers liste over forslag tilrettelagte opplæringstilbud innen de ulike utdanningsprogrammene fordelt på region og skole (vedlegg 3). 19

20 Vurderinger FT-sak 1/16 Framtidens skolestruktur mot 2030 har satt fokus på ventet elevtallsvekst og behov for flere elevplasser. Flere skoler, særlig på Romerike, har gitt tilbakemelding på at de ønsker flere klasser og flere elevplasser allerede fra kommende skoleår. Framskrivinger viser at elevtallsveksten først vil begynne å gjøre seg gjeldene i slutten av denne økonomiplanperioden. Det er derfor ikke lagt opp til flere elevplasser i fylkesrådmannens forslag til opplæringstilbud for Fylkesrådmannen går inn for å øke antall elevplasser per klasse på Vg1 helse- og oppvekstfag fra 15 til 18. Bakgrunnen for dette er økonomiske hensyn. Egne møter er avholdt med rektorene hvor det ble spilt inn at man heller vil ha en økning i antall elever per klasse enn flere såkalte «ostehøvelkutt» i virksomhetene som helhet. Det vil være et mål at de som ønsker seg dette utdanningsprogrammet skal få tilbud om det, også med fremtidig forventet elevtallsvekst. For å unngå at økningen i elevplasser skal føre til en overdimensjonering kommende skoleår hvor det ikke er elevtallsvekst, foreslås det å redusere antall HS-klasser ved Rud vgs. fra fire til tre, ved Ås vgs. fra fem til fire, ved Strømmen fra sju til seks, Nannestad fra fire til tre og ved Mailand vgs. fra fem til fire. Fylkesrådmannen har brukt tilbakemeldingene fra opplæringskontorene sammen med innspill fra skolene som argument for å opprettholde små fag som design og trearbeid (DH) og treteknikk (BA) i tilbudsstrukturen, som søkbare tilbud i flere regioner. En igangsettelse av disse programområdene skoleåret vil likevel være avhengig av at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere. Søknader om forsøk til Utdanningsdirektoratet Avdeling for videregående opplæring arbeider med forsøkssøknader fra de videregående skolene som skal oversendes Utdanningsdirektoratet. Forsøk med engelsk som undervisningsspråk på Vg1 studiespesialisering (ST) Eikeli vgs., Frogn vgs. og International baccalaureate-skolene (Nesbru, Ås og Lillestrøm) ønsker forsøk med engelsk som undervisningsspråk i utvalgte fag på Vg1 studiespesialisering. Undervisningsspråket i offentlige skoler skal være norsk eller samisk. Skolene har derfor utarbeidet en felles forsøkssøknad til Utdanningsdirektoratet om å kunne undervise på engelsk. Eikeli vgs. ønsker et internasjonalt treårig løp innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering. Tilbud skal være søkbart for alle, men er spesielt tiltenkt for å kunne ivareta elevene fra internasjonal klasse ved Ramstad ungdomsskole, under forutsetning av at de konkurrerer seg inn på tilbudet. Frogn vgs. ønsker å bruke engelsk som undervisningsspråk i en klasse samfunnsfag på Vg1. International baccalaureate (IB) er et tilbud på Vg2 og Vg3 og IB-skolene ønsker et tilbud med engelsk som undervisningsspråk også på Vg1. Skoleeier støtter søknaden fra de fem skolene. Søknaden skal drøftes med tillitsvalgte før den oversendes Utdanningsdirektoratet. Forsøk ventilasjonsfaget Rud vgs. ønsker forsøk med Vg2 ventilasjonstekniker. Vg2 ventilasjonstekniker skal bygge på Vg1 elektrofag, det skal være et 2+2-løp (to år i skole og to år i lærebedrift), og er utarbeidet i samarbeidet med ventilasjonsbransjen. En opprettelse av Vg2 ventilasjonstekniker som nytt tilbud vil kreve godkjenning fra Utdanningsdirektoratet, i tillegg må det melde seg minimum 12 primærsøkere til tilbudet. Dersom det opprettes et Vg2 ventilasjonstekniker ved Rud vgs., må 20

21 kapasiteten på et annet programområde på Vg2 elektrofag reduseres med én klasse. Grunnen til det er at søkergrunnlaget fra Vg1 elektrofag ikke er stort nok til å øke kapasiteten på Vg2 totalt sett. Asker og Bærum I fjor tilsa prognosen at det ville bli behov for hele 2950 elevplasser på Vg1 i Asker og Bærum. Prognosen viste seg å være altfor høy og vi måtte redusere antall klasser da søkertallene ble kjent etter 1. mars. I år har vi fått innrapportert 2389 avgangselever (49 færre enn i fjor) fra grunnskolene. Prognosetallet for behov for antall elevplasser på Vg1 er også lavere for skoleåret Behovet er estimert til å være 2778 elevplasser. I utkastet til opplæringstilbud for er det lagt opp til 2719 elevplasser på Vg1 i Asker og Bærum. Dønski vgs. har fått innvilget søknad om opprettelse av idrettsfag med toppidrett som nytt søkbart tilbud. Da prognosene tilsier at det ikke vil være behov for flere elevplasser totalt foreslås det å konvertere én av de ordinære idrettsfagklassene til Vg1 idrettsfag med toppidrett. På grunn av lave søkertall ble det kun satt i gang Vg1 design og håndverk (DH) ved Rud vgs. i august Fylkesdirektøren foreslår at DH også på Vg2 kun skal tilbys ved Rud vgs. fra og med høsten Per 6.10 er det 26 elever på Vg1 DH. Det betyr at det i tilbudsstrukturen er for mange elevplasser på Vg2 DH. Vg2 frisør bør opprettholdes da bransjen etterspør flere lærlinger i frisørfaget. Men det er ikke elevgrunnlag for å opprettholde både interiør og utstillingsdesign, design og tekstil og design og trearbeid, selv om sistnevnte også rekrutterer fra bygg- og anleggsteknikk. Fylkesdirektøren for videregående opplæring har avholdt møte med Rud vgs. og Nesbru vgs. for å få innspill til dimensjonering. Opplæringskontoret for små håndverksfag har fra 2015 til 2016 klart å doble antall læreplasser for elever som har gått Vg2 design og tekstil. Opplæringskontoret for trefag har gitt tilbakemelding på at det er viktig å opprettholde design og trearbeid for rekrutteringen til møbelsnekker- og trevaresnekkerfaget. På bakgrunn av innspill fra de berørte skolene og fra bransjen foreslår fylkesrådmannen at man beholder frisør, design og trearbeid og design og tekstil, men at Vg2 interiør- og utstillingsdesign ved Nesbru vgs. fases ut av opplæringstilbudet i Asker og Bærum skoleåret Vg3 interiør foreslås faset ut i løpet av skoleåret På denne måten blir elevene som er midt i sitt utdanningsløp på interiør og utstillingsdesign ivaretatt. Follo I år er det innrapportert 1774 avgangselever (30 færre enn i fjor) fra grunnskolene i Follo. Dersom vi legger til grunn at antall tilflyttere og elever som gjør omvalg vil være på samme nivå som til inneværende år, vil også behovet for elevplasser på Vg1 skoleåret bli omtrent det samme som for skoleåret Det er derfor ikke lagt opp til store endringer i forslag til opplæringstilbud i Follo for skoleåret Vg1 Design og håndverk tilbys skoleåret kun ved Ås vgs. Det foreslås derfor at utdanningsprogrammet i sin helhet samles ved Ås vgs. fra og med skoleåret Det innebærer at Vg2 frisør flyttes fra Vestby vgs. til Ås vgs. De berørte skolene støtter denne endringen. Skoleåret startet Frogn vgs. opp et treårig løp på service og samferdsel. Tilbudet var populært blant søkerne og foreslås derfor videreført skoleåret Det treårige løpet ved Frogn vgs. vil få egen søkekode på både Vg1 og Vg2 slik at man kan identifisere hvilke søkere som ønsker ordinært løp og hvilke søkere som ønsker treårig løp. Vestby vgs. fikk før skoleåret innvilget et fireårig yrkes- og studiekompetanseløp (YSK) innen service og 21

22 samferdsel som nytt søkbart løp. Da det ikke meldte seg et tilstrekkelig antall søkere ble ikke tilbudet satt i gang høsten Fylkesrådmannen går likevel inn for at Vestby vgs. skal ha dette tilbudet som et søkbart løp for En igangsettelse av tilbudet forutsetter at det melder seg minimum 12 primærsøkere innen søknadsfristen 1. mars Romerike Antall avgangselever på Romerike viser at det er en liten økning på 70 elever sammenliknet med i fjor. Dersom man legger til grunn at antall tilflyttere og antall elever som gjør omvalg på Vg1 vil være omtrent det samme som til innværende skoleår, ser det likevel ut til at det vil være godt med elevplasser på Vg1 i det tilbudet som ligger i utkast til opplæringstilbud for Opplæringstilbudet for må tilpasses de vedtak som ble gjort i 2011 i forbindelse med FT-sak 128/10 Tilbudstruktur - nye Jessheim vgs. I saken ble det vedtatt at bygg- og anleggsteknikk og elektrofag skal flyttes fra Jessheim til Eidsvoll og Nes, og at kapasiteten på de studieforberedende utdanningsprogrammene skal økes. I forslaget til opplæringstilbud er derfor Jessheim satt opp med én ekstra klasse Vg1 studiespesialisering, én ekstra klasse Vg1 kunst, design og arkitektur, i tillegg blir Vg1 dans et nytt søkbart tilbud ved skolen. Inneværende skoleår er det kun én Vg2-klasse klima, miljø og energiteknikk igjen på Jessheim av byggfagene. Denne klassen flyttes til Eidsvoll til skoleåret Det er usikkert hvordan søkermassen til elektrofag (EL) vil påvirkes av at utdanningsprogrammet ikke lenger skal tilbys ved Jessheim vgs., som inneværende skoleår har to klasser Vg1 og én klasse Vg2 EL. Det foreslås å flytte én klasse Vg1 til Eidsvoll og én klasse Vg1 til Nes. En forutsetning for den planlagte kapasitetsøkning skal tre i kraft allerede fra skoleåret ved disse skolene er at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere til utdanningsprogrammet. Med normal gjennomføringsprosent på Vg1 EL vil det være tilstrekkelig antall plasser på Vg2 EL selv om klassen på Vg2 elenergi fases ut ved Jessheim skoleåret og dermed ikke flyttes til en bestemt skole. Fylkesrådmannen foreslår i tillegg å redusere antall klasser på elektrofag ved Skedsmo vgs. fra fem til fire klasser på Vg1. Grunnen til det er at det ikke er ventet et økt behov for elevplasser på Vg1 totalt sett, samt at det er utfordrende å få på plass nok læreplasser etter Vg2 innen EL. I FT-sak 1/16 Fremtidens skolestruktur mot 2030 fase to ble det vedtatt at service og samferdsel (SS) skal flyttes fra Eidsvoll til Jessheim. Siden nye Jessheim står klar til skolestart 2017 går fylkesrådmannen inn for å flytte klassen på Vg1 SS og klassen på Vg2 transport og logistikk fra Eidsvoll til Jessheim fra og med skoleåret For at de elevene som har begynt på Vg1 SS ved Eidsvoll dette skoleåret skal ha et tilbud ved samme skole også på Vg2, foreslås det å vente med flyttingen av den siste klassen, Vg2 salg, service og sikkerhet, til skoleåret Skedsmo vgs. har fått innvilget søknad om et nytt yrkes- og studiekompetansetilbud (YSK) med oppstart i august Omfanget av tilbudet er totalt 15 elevplasser fordelt på bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk og elektrofag. Elevene som starter på dette tilbudet vil etter fire år oppnå både yrkes- og studiekompetanse. Fylkesrådmannen er i gang med å utarbeide en lokal forskrift for tilbudet. Mens søkertallene til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (påbygg 3) har gått litt ned de siste årene, har søkertallene til påbygg 4, påbyggingsår for søkere med yrkeskompetanse, gått litt opp. På nedre Romerike er det behov for én ekstra klasse. Fylkesrådmannen går inn for at den ekstra klassen påbygg 4 skal legges til Rælingen vgs. 22

23 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kari Aasen Vedlegg 1 Tabell opplæringstilbudet Kommentarer til tabell opplæringstilbudet Tilrettelagt opplæringstilbud

24 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. ASKER OG BÆRUM Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Asker IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Dønski IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nadderud IDRET1--A- Vg1 Idrettsfag,toppidrett Dønski IDRET1--B- Vg1 Idrettsfag,alpint Dønski Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Asker IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Dønski IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nadderud IDIDR2--B- Vg2 Idrettsfag,alpint Dønski Totalt Vg IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Asker IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Dønski IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nadderud IDIDR3--B- Vg3 Idrettsfag,alpint Dønski Totalt Vg Totalt ID Kunst, design og arkitektur 1 KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektu Rosenvilde Totalt Vg KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektu Rosenvilde Totalt Vg

25 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Totalt KD Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon 1 MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonnesbru MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonrosenvilde MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonsandvika Totalt Vg MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnesbru MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonrosenvilde MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonsandvika Totalt Vg Totalt ME Musikk, dans og drama 1 MDMDD1--1- Vg1 Mus/dans/drama,musikk Rud MDMDD1--4- Vg1 Mus/dans/drama,dans Rud 12 0, ,5 1 MDMDD1--6- Vg1 Mus/dans/drama,drama Rud 24 0, ,5 Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Rud 10 0, ,5 2 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Rud MDMUS2---- Vg2 Musikk Rud 46 1, ,5-3 Totalt Vg MDDAN3---- Vg3 Dans Rud 11 0, ,5-2 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Rud MDMUS3---- Vg3 Musikk Rud 46 1, ,5 Totalt Vg

26 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Totalt MD Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Asker STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Dønski STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eikeli STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nadderud STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesbru STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rosenvilde STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Stabekk STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Valler STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sandvika Totalt Vg Totalt Asker Totalt Dønski Totalt Eikeli Totalt Nadderud Totalt Nesbru Totalt Rosenvilde Totalt Stabekk Totalt Valler Totalt Sandvika Totalt Vg Totalt Asker Totalt Dønski Totalt Eikeli

27 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Totalt Nadderud Totalt Nesbru Totalt Rosenvilde Totalt Stabekk Totalt Valler Totalt Sandvika Totalt Vg Totalt ST Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering formgiv. 2 STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Rosenvilde Totalt Vg STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Rosenvilde Totalt Vg Totalt STFO Påbygg. gen. studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompebleiker PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompeeikeli PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompenesbru PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekomperosenvilde PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekomperud Totalt ordinær påbygging PBPBY3N--- Vg3 Påbygg gen stk,sk Bleiker PBPBY3N--- Vg3 Påbygg gen stk,sk Rud PBPBY4P1-- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK Nesbru

28 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 3 PBPBY4P2-- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK Nesbru Total YSK Totalt Vg PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanbleiker PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanrosenvilde Totalt Vg Totalt PÅB Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nesbru BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Rud BABAT1P--- Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Nesbru Totalt Vg BABAT2P--- Vg2 Bygg/anlegg,YSK 4år Nesbru BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nesbru BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtekrud BATRT2---- Vg2 Treteknikk Rud 5 0, ,3 Totalt Vg2 56 4, ,3 0 0 Totalt BA 116 8, ,3 0 0 Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Rud DHMED1---- Vg1 Medieproduksjon Bleiker Totalt Vg DHMED2---- Vg2 Medieproduksjon Bleiker DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Rud

29 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Rud 7 0, ,5-2 -0,2 2 DHFRI2---- Vg2 Frisør Rud DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesig Nesbru Totalt Vg2 43 3, ,5 4-0,2 3 DHINT3---- Vg3 Interiør Nesbru 6 0, ,5 Totalt Vg3 6 0, ,5 0 0 Totalt DH 94 7, ,2 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bleiker ELELE1---- Vg1 Elektrofag Rud ELELE1N--- Vg1 Elektrofag,SK 3år Bleiker ELELE1N--- Vg1 Elektrofag,SK 3år Rud Totalt Vg ELAUT2---- Vg2 Automatisering Bleiker ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Rud ELDEL2N--- Vg2 Data/elektronikk,SK 3år Rud ELELE2---- Vg2 Elenergi Bleiker ELELE2---- Vg2 Elenergi Rud ELELE2N--- Vg2 Elenergi,SK 3år Bleiker Totalt Vg ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Bleiker 8 0, ,8 3 ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Rud Totalt Vg3 23 1, ,8 0 0 Totalt EL , ,

30 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bleiker HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rosenvilde HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rud HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Sandvika HSHSF1N--- Vg1 Helse/oppvekst,SK 3år Rud HSHSF1N-B- Vg1 Helse/oppvekst,b & ungd, Bleiker Totalt Vg HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Bleiker HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Rosenvilde HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Sandvika HSBUA2N--- Vg2 Barne- og ungd.arb,sk 3årBleiker HSFOT2---- Vg2 Fotterapi og ortopeditekn Rosenvilde HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bleiker HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Rud HSHEA2N--- Vg2 Helsearbeiderfag,SK 3år Rud HSHEA2UT-- Vg2 Helsearbeiderfag,utland Rud HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Sandvika HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Rud HSHUD2UT-- Vg2 Hudpleie,utland Rud Totalt Vg HSFOT3---- Vg3 Fotterapi Rosenvilde HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Rud HSTAN3---- Vg3 Tannhelsesekretær Sandvika Totalt Vg Totalt HS Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 30

31 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon 2 MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonbleiker MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnesbru MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonrosenvilde MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonsandvika Totalt Vg MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogbleiker MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ognesbru MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogrosenvilde MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogsandvika Totalt Vg Totalt MK Naturbruk, en/miljø,sk 3år 1 NANAB1N-E- Vg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3å Stabekk Totalt Vg NALGA2N-E- Vg2 Landbr/gartn,en/miljø,SK Stabekk NALGA2UT-- Vg2 Landbr/gartn.næring,utlanStabekk Totalt Vg NANAB3--E- Vg3 Naturbruk,en/miljø,SK 3årStabekk Totalt Vg Totalt NA Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Bleiker

32 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Rosenvilde Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Rosenvilde RMMFG2---- Vg2 Matfag Rosenvilde Totalt Vg Totalt RM Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bleiker SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Eikeli SSSSA1P--- Vg1 Service/samf,YSK 4år Bleiker Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Bleiker SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bleiker SSSSA2P--- Vg2 Service/samf,YSK 4år Bleiker SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eikeli Totalt Vg Totalt SS Teknikk og ind. produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonbleiker TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonrud TPTIP1N--- Vg1 Tekn/ind prod,sk 3år Rud Totalt Vg TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosserirud TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bleiker

33 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Rud TPIND2N--- Vg2 Industriteknologi,SK 3år Rud Totalt Vg Totalt TP Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Minnoritetsspråklige 0 AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minbleiker AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minnadderud AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minrud Totalt Grunnskole STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Nadderud Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Nadderud STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud Totalt Vg STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Nadderud STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud Totalt Vg Totalt MS Totalt ASKER OG BÆRUM , , ,2 FOLLO Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Roald Amunds

34 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ski IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ås IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Frogn Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Roald Amunds IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ski IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ås IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Frogn Totalt Vg IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Roald Amunds IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ski IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ås IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Frogn Totalt Vg Totalt ID Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Kunst, design og arkitektur 1 KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektu Ås Totalt Vg Vg2 Kunst, design og arkitektu Ås Totalt Vg Totalt KD Medier og kommunikasjon 1 MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjondrømtorp MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonnesodden

35 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Totalt Vg MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjondrømtorp MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnesodden Totalt Vg Totalt ME Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Musikk, dans og drama 1 MDMDD1--1- Vg1 Mus/dans/drama,musikk Ski MDMDD1--4- Vg1 Mus/dans/drama,dans Ski MDMDD1--6- Vg1 Mus/dans/drama,drama Ski Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Ski 14 0, ,5-3 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Ski 16 0, ,5 2 MDMUS2---- Vg2 Musikk Ski Totalt Vg MDDAN3---- Vg3 Dans Ski 14 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Ski 15 0, ,5 1 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Ski Totalt Vg Totalt MD Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesodden STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Roald Amunds STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ski STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Vestby

36 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ås STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Frogn STUSP1--Q- Vg1 Studiespes,forskerlinje Vestby 15 0, ,5 Totalt Vg , , Totalt Nesodden Totalt Roald Amundsen Totalt Ski Totalt Vestby 106 3, ,5-1 0 Totalt Ås Totalt Frogn Totalt Vg , , Totalt Nesodden Totalt Roald Amundsen Totalt Ski Totalt Vestby 105 3, ,5 0 Totalt Ås Totalt Frogn Totalt Vg , , Totalt ST , , Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering formgiv. 2 STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Ås Totalt Vg STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Ås Totalt Vg Totalt STFO

37 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Påbygg. gen. studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompedrømtorp PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompenesodden PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompevestby PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompeås PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompefrogn Totalt ordinær Vg PBPBY4P1-- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK Vestby , ,5 3 PBPBY4P2-- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK Vestby ,5 5 0,5 Totalt Vg3 YSK Totalt Vg PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetandrømtorp PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanroald Amunds Totalt Vg Totalt PÅB Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Vestby BABAT1P--- Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Vestby Totalt Vg BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Vestby BABYG2P--- Vg2 Byggteknikk,YSK 4år Vestby BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtekvestby Totalt Vg Totalt BA

38 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Ås DHMED1---- Vg1 Medieproduksjon Drømtorp Totalt Vg DHMED2---- Vg2 Medieproduksjon Drømtorp DHFRI2---- Vg2 Frisør Vestby DHFRI2---- Vg2 Frisør Ås DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesig Ås Totalt Vg DHINT3---- Vg3 Interiør Ås Totalt Vg Totalt DH Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nesodden ELELE1---- Vg1 Elektrofag Ås Totalt Vg ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Ås ELELE2---- Vg2 Elenergi Nesodden ELELE2---- Vg2 Elenergi Ås ELKVT2---- Vg2 Kulde- og varmepumpetekås Totalt Vg ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Ås Totalt Vg Totalt EL

39 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Drømtorp HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nesodden HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Ås Totalt Vg HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Drømtorp HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Nesodden 8 0, ,5 2 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Drømtorp HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nesodden 10 0, ,5 2 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Ås HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Ås Totalt Vg HSAPO3---- Vg3 Apotekteknikk Ås Totalt Vg Totalt HS Medier og kommunikasjon 2 MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjondrømtorp MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnesodden Totalt Vg MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogdrømtorp MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ognesodden Totalt Vg Totalt MK

40 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Vestby RMRMF1P--- Vg1 Restaurant/mat,YSK, 4 år Vestby Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Vestby RMMFG2---- Vg2 Matfag Vestby RMKOS2P--- Vg2 Kokk- og servitør,ysk 4år Vestby Totalt Vg Totalt RM Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Drømtorp SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Vestby SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Frogn SSSSA1N--- Vg1 Service/samf, SK 3 år Frogn SSSSA1P--- Vg1 Service/samf,YSK 4år Vestby Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Drømtorp SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Drømtorp SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Drømtorp SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Vestby SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Frogn SSSSS2N--- Vg2 Salg/service/sik SK 3 år Frogn SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Vestby Totalt Vg Totalt SS

41 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Teknikk og ind. produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonås Totalt Vg TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Ås ,5-7 -0,5 2 TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseriås ,5-6 -0,5 2 TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Ås TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Ås Totalt Vg Totalt TP Minnoritetsspråklige 0 AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minski AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minås Totalt Grunnskole STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Ski Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Ski STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Ski Totalt Vg STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Ski STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Ski Totalt Vg Totalt MS Totalt FOLLO , ,

42 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. ROMERIKE Idrettsfag 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Bjørkelangen IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Lørenskog IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Rælingen IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Hvam 51 1, ,5 1 IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Eidsvoll IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nes IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nannestad IDRET1--A- Vg1 Idrettsfag,toppidrett Rælingen IDRET1--C- Vg1 Idrettsfag,golf Hvam 5 0, ,5 Totalt Vg IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Bjørkelangen IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Lørenskog IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Rælingen IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Hvam IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Eidsvoll IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nes IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nannestad IDIDR2--A- Vg2 Idrettsfag,toppidrett Rælingen IDIDR2--C- Vg2 Idrettsfag,golf Hvam Totalt Vg IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Bjørkelangen IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Lørenskog

43 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Rælingen IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Hvam 51 1, ,5 3 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Eidsvoll IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nes IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nannestad IDIDR3--A- Vg3 Idrettsfag,toppidrett Rælingen IDIDR3--C- Vg3 Idrettsfag,golf Hvam 5 0, ,5 Totalt Vg Totalt ID Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Kunst, design og arkitektur 1 KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektu Lørenskog KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektu Jessheim Totalt Vg KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektu Lørenskog KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektu Jessheim Totalt Vg Totalt KD Medier og kommunikasjon 1 MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonsørumsand MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonlillestrøm MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonhvam MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonnannestad MEMOK1---- Vg1 Medier og kommunikasjonmailand Totalt Vg

44 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonsørumsand MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonlillestrøm MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonhvam MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnannestad MEMOK2---- Vg2 Medier og kommunikasjonmailand Totalt Vg Totalt ME Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Musikk, dans og drama 1 MDMDD1--1- Vg1 Mus/dans/drama,musikk Lillestrøm MDMDD1--1- Vg1 Mus/dans/drama,musikk Jessheim MDMDD1--4- Vg1 Mus/dans/drama,dans Lillestrøm MDMDD1--4- Vg1 Mus/dans/drama,dans Jessheim 15 0,5 15 0,5 1 MDMDD1--6- Vg1 Mus/dans/drama,drama Lillestrøm MDMDD1--6- Vg1 Mus/dans/drama,drama Jessheim ,5 1 0,5 Totalt Vg MDDAN2---- Vg2 Dans Lillestrøm 14 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Lillestrøm 15 0, ,5 2 MDDRA2---- Vg2 Drama Jessheim 14 0, ,5 2 MDMUS2---- Vg2 Musikk Lillestrøm MDMUS2---- Vg2 Musikk Jessheim 16 0, ,5 Totalt Vg MDDAN3---- Vg3 Dans Lillestrøm 14 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Lillestrøm 15 0, ,5 3 MDDRA3---- Vg3 Drama Jessheim 14 0, ,5 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Lillestrøm

45 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 3 MDMUS3---- Vg3 Musikk Jessheim 16 0, ,5 Totalt Vg Totalt MD Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering 1 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjørkelangen STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjertnes STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sørumsand STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lillestrøm STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lørenskog STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Skedsmo STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rælingen STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eidsvoll STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Jessheim STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nes STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nannestad STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Mailand Totalt Vg Totalt Bjørkelangen Totalt Bjertnes STREA2---- Vg2 Realfag Sørumsand STREA2UT-- Vg2 Realfag,utland Sørumsand STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økosørumsand STSSA2UT-- Vg2 Språk/samf/øk,utland Sørumsand Totalt Sørumsand Totalt Lillestrøm

46 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Totalt Lørenskog Totalt Skedsmo Totalt Rælingen Totalt Eidsvoll Totalt Jessheim Totalt Nes Totalt Nannestad Totalt Mailand Totalt Vg Totalt Bjørkelangen Totalt Bjertnes Totalt Sørumsand Totalt Lillestrøm Totalt Lørenskog Totalt Skedsmo Totalt Rælingen Totalt Eidsvoll Totalt Jessheim Totalt Nes Totalt Nannestad Totalt Mailand Totalt Vg Totalt ST Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Studiespesialisering formgiv. 2 STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Lørenskog

47 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 STFOR2---- Vg2 Formgivingsfag Jessheim Totalt Vg STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Lørenskog STFOR3---- Vg3 Formgivingsfag Jessheim Totalt Vg Totalt STFO Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Påbygg. gen. studiekompetanse 3 PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompebjørkelangen PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompebjertnes PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompesørumsand PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompelørenskog PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompeskedsmo PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompestrømmen PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekomperælingen PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompehvam PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompeeidsvoll PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompejessheim PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompenes PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompenannestad PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekomp and PBPBY3N--- Vg3 Påbygg gen stk,sk Strømmen Totalt Vg PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanskedsmo PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanrælingen PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetanjessheim

48 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 3 PBPBY4YK-- Vg4 Påb.gsk e yrkeskompetannes Totalt Vg Totalt PÅB Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Bygg- og anleggsteknikk 1 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bjertnes BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Skedsmo BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kjelle BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Eidsvoll BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nes BABAT1P--- Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Skedsmo 5 0,3 5 0,3 Totalt Vg ,3 8 0,3 2 BAANL2---- Vg2 Anleggsteknikk Skedsmo BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Bjertnes BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Skedsmo BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Kjelle BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Eidsvoll BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nes BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtekjessheim BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtekeidsvoll BATRT2---- Vg2 Treteknikk Skedsmo 6 0, ,5 Totalt Vg , ,5 0 0 Totalt BA , ,8 8 0,3 Design og håndverk 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Bjørkelangen

49 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Lørenskog DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Skedsmo DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Strømmen DHDHV1P--- Vg1 Design/håndv, YSK 4år Skedsmo 5 0,3 5 0,3 1 DHMED1---- Vg1 Medieproduksjon Mailand Totalt Vg ,3 5 0,3 2 DHMED2---- Vg2 Medieproduksjon Mailand DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Lørenskog DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Skedsmo 9 0, ,5 2 DHFRI2---- Vg2 Frisør Strømmen DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesig Bjørkelangen DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesig Skedsmo Totalt Vg2 94 5, , DHINT3---- Vg3 Interiør Skedsmo Totalt Vg Totalt DH , ,8 10 1,3 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Elektrofag 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjørkelangen ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjertnes ELELE1---- Vg1 Elektrofag Sørumsand ELELE1---- Vg1 Elektrofag Skedsmo ELELE1---- Vg1 Elektrofag Strømmen ELELE1---- Vg1 Elektrofag Rælingen ELELE1---- Vg1 Elektrofag Eidsvoll ELELE1---- Vg1 Elektrofag Jessheim

50 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nes ELELE1P--- Vg1 Elektrofag, YSK 4år Skedsmo 5 0,4 5 0,4 Totalt Vg , ,6 2 ELAUT2---- Vg2 Automatisering Strømmen ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjørkelangen ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjertnes ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Strømmen ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Nes ELELE2---- Vg2 Elenergi Sørumsand ELELE2---- Vg2 Elenergi Skedsmo ELELE2---- Vg2 Elenergi Strømmen ELELE2---- Vg2 Elenergi Eidsvoll ELELE2---- Vg2 Elenergi Jessheim ELELE2---- Vg2 Elenergi Nes ELFLY2L--- Vg2 Flyfag,LAL Skedsmo Totalt Vg ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Strømmen ELAVI3L--- Vg3 Avionikerfaget,LAL Skedsmo ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Nes ELFLY3L--- Vg3 Flytekniske fag,lal Skedsmo Totalt Vg Totalt EL , ,6 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Helse- og oppvekstfag 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjørkelangen HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjertnes

51 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Strømmen HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Eidsvoll HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Jessheim HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nes HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nannestad HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Mailand HSHSF1N-A- Vg1 Helse/oppvekst,ambul,SK Strømmen HSHSF1N-H- Vg1 Helse/oppvekst,helsearb,SStrømmen Totalt Vg HSAMB2N--- Vg2 Ambulansefag,SK 3 år Strømmen HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Bjørkelangen HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Bjertnes HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Strømmen HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Eidsvoll HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Nes HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Nannestad HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeid Mailand HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjørkelangen HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjertnes HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Strømmen HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Eidsvoll HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Jessheim HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nes HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nannestad HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Mailand HSHEA2N--- Vg2 Helsearbeiderfag,SK 3år Strømmen Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 51

52 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Jessheim HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Nannestad Totalt Vg HSHSE3---- Vg3 Helsesekretær Jessheim HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Nannestad Totalt Vg Totalt HS Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon 2 MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonsørumsand MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonlillestrøm MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonhvam MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonnannestad MKMED2---- Vg2 Medier og kommunikasjonmailand Totalt Vg MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogsørumsand MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier oglillestrøm MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier oghvam MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ognannestad MKMED3---- Vg3 Studieforbered. medier ogmailand Totalt Vg Totalt MK Naturbruk 1 NANAB1---- Vg1 Naturbruk Kjelle NANAB1---- Vg1 Naturbruk Hvam

53 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 1 NANAB1N-D- Vg1 Naturbruk, dyrekunnsk,skhvam 18 0, ,5 1 NANAB1N-E- Vg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3å Hvam 6 0, ,5 Totalt Vg NAAID2---- Vg2 Anleggsgartner- og idrettshvam NAHHO2---- Vg2 Heste- og hovslagerfag Hvam 18 1, ,5 2 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernærinkjelle ,5 6 0,5 2 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernærinhvam 18 1, ,5 2 NALGA2N-D- Vg2 Landbr/gartn,dyrekunnsk,Hvam 14 0, ,5 4 2 NALGA2N-E- Vg2 Landbr/gartn,en/miljø,SK Hvam 10 0, ,5-4 Totalt Vg NALBR3---- Vg3 Landbruk Hvam NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturkjelle NANAB3--D- Vg3 Naturbruk,dyrekunnsk,SK Hvam 14 0, ,5 3 NANAB3--E- Vg3 Naturbruk,en/miljø,SK 3årHvam 10 0, ,5 Totalt Vg Totalt NA Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Restaurant- og matfag 1 RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Sørumsand RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Lørenskog RMRMF1---- Vg1 Restaurant- og matfag Nannestad Totalt Vg RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Sørumsand RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Lørenskog RMKOS2---- Vg2 Kokk- og servitørfag Nannestad RMMFG2---- Vg2 Matfag Sørumsand

54 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 RMMFG2---- Vg2 Matfag Lørenskog RMMFG2---- Vg2 Matfag Nannestad Totalt Vg Totalt RM Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Service og samferdsel 1 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjørkelangen SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjertnes SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Rælingen SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Eidsvoll SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Jessheim SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Nannestad SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Mailand Totalt Vg SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Rælingen SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Jessheim SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Nannestad SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Mailand SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Jessheim SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjørkelangen SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjertnes SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Rælingen SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eidsvoll SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Jessheim SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Nannestad SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Mailand

55 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser 2 SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Sørumsand SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Eidsvoll SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Jessheim Totalt Vg Totalt SS Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Teknikk og ind. produksjon 1 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonbjørkelangen TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonsørumsand TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonstrømmen TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjoneidsvoll TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjonjessheim Totalt Vg TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Jessheim TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseribjørkelangen 7 0, ,5 2 TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseristrømmen TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bjørkelangen TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Strømmen TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Eidsvoll TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Jessheim TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Sørumsand TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Strømmen TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Jessheim Totalt Vg , ,5 Totalt TP , ,5 55

56 Skoleåret Forslag Nivå Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Minnoritetsspråklige 0 AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minsørumsand AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minlillestrøm AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minstrømmen AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for mineidsvoll AOLOV0J--- Grunns Forberedende kurs for minjessheim Totalt Grunnskol Totalt Grunnskole STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Lillestrøm STUSP1C--- Vg1 Studiespes,min.spr Jessheim Totalt Vg STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Lillestrøm STREA2C--- Vg2 Realfag,min.spr Jessheim STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm STSSA2C--- Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim Totalt Vg STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Lillestrøm STREA3C--- Vg3 Realfag,min.spr Jessheim STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm STSSA3C--- Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim Totalt Vg Totalt MS Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Totalt ROMERIKE , ,5 Totalsum , ,7 56

57 Kommentarer til vedlagte tabell (Vedlegg 2) Asker og Bærum Idrettsfag (ID) Dønski vgs. har fått innvilget søknad om opprettelse av idrettsfag, toppidrett som nytt søkbart tilbud. Da prognosene tilsier at det ikke vil være behov for flere elevplasser totalt foreslås det å konvertere én ordinær idrettsfagklasse til én klasse idrettsfag, toppidrett. På Vg2 og Vg3 ID er antall elevplasser justert i forhold til antall elever på Vg1 og Vg2 inneværende år. Kunst, design og arkitektur (Studiespesialisering med formgivingsfag) Utdanningsprogram, kunst, design og arkitektur, ble satt i gang ved Rosenvilde i august Det betyr at utdanningsprogrammet, studiespesialisering med formgivning fases ut. Kapasiteten med to klasser på Vg1 opprettholdes i tillegg til at det fra neste skoleår også blir to klasser (60 elevplasser) på Vg2 ved Rosenvilde. Medier og kommunikasjon (ME) Fra og med høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram med inntil 30 elever i klassen. Nye medier og kommunikasjon (ME) ble satt i gang ved Nesbru, Rosenvilde og Sandvika i august. Fylkesrådmannen går inn for å videreføre tilbudet ved disse tre skolene, det vil si at hver av de tre skolene fortsetter med to paralleller på Vg1, i tillegg til at det fra høsten 2017 også blir et tilbud på Vg2. Nesbru vgs. foreslås med én klasse på Vg2 på grunn av noe ledighet på Vg1 i år, mens det ved Rosenvilde og Sandvika vil være behov for to paralleller på Vg2. Musikk, dans og drama (MDD) På musikk, dans og drama er det kun gjort elevplass justeringer på Vg2 og Vg3 i henhold til antallet på Vg1 og Vg2 inneværende skoleår. Studiespesialisering (ST) Vg1 Skoleåret er det noen flere ledige plasser på Vg1 ST enn ønskelig i Asker og Bærum. Det foreslås derfor at Nesbru vgs. skal redusere kapasiteten med en klasse på Vg1, fra 7 til 6 paralleller for skoleåret I tillegg foreslås det en reduksjon på 15 elevplasser ved Stabekk vgs. på grunn av størrelsen på klasserommene. -Vg2 Dette skoleåret har Dønski vgs. tre paralleller på Vg1. For skoleåret reduseres dermed kapasiteten til tre paralleller på Vg2, det vil si minus én klasse (- 25 elevplasser). Før inneværende år ble kapasiteten ved Nadderud vgs. økt med en parallell, fra fire til fem på Vg1. Denne parallellen må videreføres på Vg2 skoleåret Det vil si en kapasitetsøkning på +1 klasse/+30 elevplasser. I tillegg er kapasiteten ved Stabekk vgs. redusert med 15 elevplasser og ved Rosenvilde med 13 elevplasser i henhold til fysisk rammebetingelser og avtalt dimensjonering. -Vg3 57

58 Dette skoleåret har Dønski vgs. fire paralleller på Vg2. For skoleåret økes dermed kapasiteten med én klasse (+ 25 elevplasser) fra tre til fire paralleller på Vg3. Valler har innværende år 7 paralleller på Vg2. For skoleåret må derfor kapasiteten økes med én klasse (+ 27 elevplasser) fra seks til sju paralleller på Vg3. Formgivningsfag Vg2 formgivningsfag fases ut skoleåret og Vg3 formgivningsfag fases ut skoleåret Påbygging til generell studiekompetanse Det er noe overkapasitet på Vg3 påbygg i regionen. Det foreslås derfor at Bleiker kun skal ha én klasse på Vg3 påbygg skoleåret De første elevene som startet på YSK-løpet innen bygg- og anleggsteknikk ved Nesbru skal skoleåret gå sitt fjerde og avsluttende år, PBPBY4P2 i tabellen. Design- og håndverk (DH) På grunn av lave søkertall ble det kun satt i gang Vg1 design og håndverk ved Rud vgs. i august Fylkesrådmannen foreslår at DH også på Vg2 kun skal tilbys ved Rud vgs. fra og med høsten Per 6.10 er det 26 elever på Vg1 DH. Da det ikke er elevgrunnlag til å opprettholde alle programområdene på Vg2 neste skoleår går fylkesrådmannen inn for å opprettholde frisør, design og tekstil og design og trearbeid. Vg2 frisør får en liten økning i antall elevplasser fra 12 til 15. Dette er i tråd med innspill fra bransjen og berørte skoler. Design og trearbeid må ses i sammenheng med Vg2 treteknikk (BA). Disse programområdene utgjør til sammen 0,8 klasse med inntil 10 elever. Vg2 interiør- og utstillingsdesign ved Nesbru vgs. fases ut av opplæringstilbudet for Asker og Bærum skoleåret Vg3 interiør foreslås faset ut i løpet av skoleåret Medieproduksjon Den yrkesfaglige delen av medier og kommunikasjon er som en midlertidig løsning lagt under utdanningsprogrammet DH og har skiftet navn til medieproduksjon. Det var usikkert hvor mange som ville søke seg til medieproduksjon, og fylkesdirektøren besluttet at det skulle ligge som et søkbart løp i tilbudsstrukturen til Bleiker vgs., med én klasse med 15 elevplasser. Bleiker hadde god søkning til tilbudet for innværende skoleår. Det foreslås at tilbudet videreføres ved Bleiker skoleåret med én klasse Vg1 og én klasse Vg2 medieproduksjon. Helse- og oppvekstfag (HS) -Vg1 Fylkesrådmannen går inn for å øke antall elevplasser per klasse på Vg1 helse- og oppvekstfag fra 15 til 18. For å unngå at økningen i elevplasser skal føre til en overdimensjonering kommende skoleår hvor det ikke er elevtallsvekst, foreslås det å redusere antall HS-klasser ved Rud vgs. fra fire til tre. 58

59 -Vg2 Avhengig av hvor mange som søker seg til tilbud i utlandet og gjør omvalg mv., kan det bli en overkapasitet på ca. en klasse på Vg2 i regionen. Kapasiteten på Vg2 må derfor vurderes på nytt når vi kjenner søkertallene for Vg3 På grunn av svært få søkere ble det ikke satt i gang Vg3 fotterapi ved Rosenvilde skoleåret Det er likevel ønskelig at tilbudet skal være søkbart for de som nå er elever på Vg2 fotterapi og ortopediteknikk. En igangsettelse av tilbudet forutsetter at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere innen søknadsfristen 1. mars Medier og kommunikasjon (MK), gammel ordning Vg2 medier og kommunikasjon, gammel ordning fases ut skoleåret De siste årene har trenden vært at en del elever som har gått to år på MK har søkt seg til ordinært påbygg fremfor Vg3 studieforberedende MK. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette i den perioden gamle MK skal fases ut. For å unngå en overdimensjonering på Vg3 foreslås det å nedjustere kapasiteten ved Bleiker til én klasse på Vg3 MK (-1 klasse/-18 elevplasser). Rosenvilde har dette året tre klasser på Vg2 MK. Det foreslås derfor at skolen skal ha to klasser på Vg3 neste skoleår, det vil si +1 klasse/+18 elevplasser på Vg3 MK. Naturbruk (NA) Stabekk vgs. hadde god søkning til sitt treårige tilbud på naturbruk til skoleåret For å unngå overdimensjonering går fylkesrådmannen inn for at tilbudet opprettholdes på dagens nivå med én klasse, men at det gjøres en ny vurdering når søkertallene for er kjent. Service og samferdsel (SS) I august 2016 ble det satt i gang ett nytt 4-årig YSK-løp innen service- og samferdsel ved Bleiker vgs. Dette løpet vil etter fire år gi elevene både yrkes- og studiekompetanse. Tilbudet foreslås videreført for skoleåret med én klasse med 15 elevplasser på Vg1 og én klasse på Vg2. Tilbud for minoritetsspråklige tilbud søkere Tilbudet om forberedende kurs for minoritetsspråklige (innføringsklassene) videreføres på samme nivå som innværende år. Tilbudet med studiespesialisering for minoritetsspråklige ved Nadderud vgs. er justert slik at det tilbys én klasse (15 elevplasser) på hvert nivå. 59

60 Kommentarer til vedlagte tabell - Follo Idrettsfag (ID) Frogn vgs. har inneværende år 2 klasser/60 elevplasser på Vg1 ID. For skoleåret må kapasiteten derfor økes med 1 klasse/30 elevplasser på Vg2 til 2 klasser/60 elevplasser. Skoleåret har Frogn vgs. én klasse/30 elevplasser på Vg2 ID. For skoleåret må kapasiteten derfor nedjusteres med én klasse/30 elevplasser på Vg3. Ved Roald Amundsen vgs. er tilbudet på ID justert slik at det er 30 elevplasser på hvert nivå. Kunst, design og arkitektur Utdanningsprogrammet, kunst, design og arkitektur, ble satt i gang ved Ås vgs. i august Kapasiteten med én klasse på Vg1 opprettholdes i tillegg til at det fra neste skoleår også blir én klasse (25 elevplasser) på Vg2. Medier og kommunikasjon (ME) Fra og med høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram med inntil 30 elever i klassen. Nye medier og kommunikasjon (ME) ble satt i gang ved Drømtorp vgs. og Nesodden vgs. Fylkesrådmannen går inn for å videreføre tilbudet ved disse to skolene på Vg1 skoleåret , men da med én klasse med inntil 30 elevplasser ved Nesodden. Fra høsten 2017 skal ME også tilbys på Vg2. Nesodden foreslås med én klasse/25 elevplasser på Vg2 på grunn av noe ledighet på Vg1 i år, mens Drømtorp foreslås med tre paralleller på Vg2. Gamle Vg2 MK fases ut skoleåret Musikk, dans, drama Det er kun gjort små justeringer i antall elevplasser mellom musikk, dans og drama på Vg2 og Vg3. Studiespesialisering (ST) Roald Amundsen vgs. har vurdert rekrutteringsgrunnlaget til Vg1 ST for kommende skoleår og skolen har selv spilt inn at det er ønskelig med 4 klasser med 30 elever i hver. Det tilsvarer en reduksjon i kapasiteten med én klasse og 25 elevplasser sammenliknet med inneværende skoleår. Skoleåret har Roald Amundsen, Ski og Ås alle fem paralleller på Vg1 ST. For skoleåret må kapasiteten på Vg2 derfor økes med én klasse på hver av skolene, fra fire til fem paralleller ved alle tre skolene. Frogn vgs. har også fem paralleller på Vg1 ST inneværende skoleår, men antall ledige plasser tilsvarer per om lag én klasse. I samråd med skolen foreslår derfor fylkesdirektøren at kapasiteten på Vg2 reduseres med én klasse til fire paralleller på Vg2 skoleåret Roald Amundsen vgs. har inneværende år fire paralleller på Vg2 ST. Denne kapasiteten videreføres på Vg3 skoleåret For Roald Amundsen betyr det en reduksjon i kapasiteten på én klasse på Vg3. Utover dette er det kun gjort små justeringer i antall elevplasser på Vg2 og Vg3 ST. Her kommer det også til å bli gjort små justeringer i samråd med skolene etter at søkemønsteret for er kjent. 60

61 Studiespesialisering formgivingsfag Vg2 formgivningsfag fases ut skoleåret Påbygging til generell studiekompetanse På grunn av en del ledighet både på andre og tredje år på YSK-løpene innen bygg- og anleggsteknikk og innen restaurant og matfag foreslås det at Vestby vgs. til sammen skal tildeles ressurser tilsvarende 1,5 klasse på Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år, som er elevenes tredje år, og 1,5 klasse på Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år, som er elevenes fjerde år. Når det gjelder påbygg 4, for søkere med fullført yrkeskompetanse, er det for mange elevplasser i Follo. Per er det kun 12 elever på tilbudet ved Roald Amundsen vgs. Det foreslås derfor at klassen på Roald Amundsen vgs. legges ned og at det dermed kun blir Drømtorp vgs. som skal ha dette tilbudet skoleåret Bygg- og anleggsteknikk (BA) -Vg2 Inneværende år har Vestby vgs. tre klasser på ordinært løp på Vg1 BA. For skoleåret må derfor kapasiteten økes med én klasse på Vg2 byggteknikk for å tilpasse seg rekrutteringsgrunnlaget fra Vg1. Design- og håndverk (DH) Vg1 DH tilbys skoleåret kun ved Ås vgs. Det foreslås derfor at utdanningsprogrammet i sin helhet samles ved Ås vgs. fra og med skoleåret Det innebærer at Vg2 frisør flyttes fra Vestby vgs. til Ås vgs. Medieproduksjon Den yrkesfaglige delen av medier og kommunikasjon er som en midlertidig løsning lagt under utdanningsprogrammet DH og har skiftet navn til medieproduksjon. Det var usikkert hvor mange som ville søke seg til medieproduksjon, og fylkesdirektøren besluttet at det skulle ligge som et søkbart løp i tilbudsstrukturen til Drømtorp vgs., med én klasse med 15 elevplasser. Drømtorp hadde god søkning til tilbudet for innværende skoleår. Det foreslås at tilbudet videreføres ved Drømtorp skoleåret med én klasse Vg1 og én klasse Vg2 medieproduksjon. Helse- og oppvekstfag (HS) Fylkesrådmannen går inn for å øke antall elevplasser per klasse på Vg1 helse- og oppvekstfag fra 15 til 18. For å unngå at økningen i elevplasser skal føre til en overdimensjonering ved Ås vgs. kommende skoleår hvor det ikke er elevtallsvekst, foreslås det å redusere antall HSklasser ved skolen fra fem til fire på Vg1. Nesodden vgs. har de siste årene hatt god søkning til HS og det foreslås derfor at skolen skal tilby to klasser på utdanningsprogrammet skoleåret Det betyr en økning i kapasiteten ved skolen med én klasse og 21 elevplasser. På grunn av små klasserom foreslås det kun en liten økning på totalt tre elevplasser ved Drømtorp vgs. Medier og kommunikasjon (MK) Vg2 Medier og kommunikasjon (MK, gammel ordning) fases ut skoleåret De siste årene har trenden vært at en del elever som har gått to år på MK har søkt seg til ordinært påbygg fremfor Vg3 studieforberedende MK. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette i den perioden gamle MK skal fases ut. For å unngå en overdimensjonering på Vg3 61

62 foreslås det å nedjustere kapasiteten ved Nesodden vgs. til én klasse med 20 elevplasser på Vg3 MK. Service og samferdsel (SS) Vestby vgs. har fått innvilget et 4-årig YSK-løp innen service og samferdsel som søkbart løp på Vg1 for skoleåret Dette løpet vil etter fire år gi elevene både yrkes- og studiekompetanse. På bakgrunn av søkergrunnlaget er en opprettelsen av et 4-årig løp på SS forutsatt av at kapasiteten på det ordinære løpet på Vg1 SS reduseres med én klasse ved samme skole. En igangsettelse av 4-årig YSK SS er forutsatt av at det melder seg minimum 12 primærsøkere til tilbudet innen søknadsfristen 1. mars Skoleåret startet Frogn vgs. opp et treårig løp med på service og samferdsel som gir studiekompetanse. Tilbudet var populært blant søkerne og foreslås derfor videreført med én klasse skoleåret Det treårige løpet ved Frogn vgs. vil få egen søkekode på både Vg1 og Vg2 slik at man kan identifisere søkere til ordinært løp og søkere til det treårige løpet. En videreføring av det treårige løpet innebærer en tilsvarende reduksjon i antall elevplasser på ordinært løp SS. Restaurant- og matfag (RM) Det første kullet elever som ble tatt inn på 4-årig YSK innen RM ved Vestby vgs. skal skoleåret gå sitt fjerde og avsluttende år. Rekrutteringen til tilbudet har de to siste årene vært relativt svak da det er en ledighet på om lag en halv klasse både på Vg1 og på Vg2. En igangsettelse av Vg1 RM-YSK skoleåret forutsetter at det melder seg minimum 12 primærsøkere til tilbudet. Da RM-YSK er avhengig av elever som er spesielt motivert for tilbudet er det nødvendig med en økning i antall søkere som ønsker dette som sitt primære ønske. Teknikk og industriell produksjon (tip) Det er noe ledighet på programområdene på Vg2 tip ved Ås vgs. Med normal gjennomføringsprosent på Vg1 vil det bli totalt én klasse for mye på Vg2 også til neste år. Det foreslås derfor å redusere kapasiteten med totalt én klasse på Vg2 tip for skoleåret Fylkesrådmannen har bedt om innspill fra Ås vgs. Skolen har forslått en struktur på Vg2 med 0,5 klasse arbeidsmaskiner, 0,5 klasse bilskade, lakk og karosseri, 2 klasser kjøretøy og 1 klasse industriteknologi. Fylkesrådmannen støtter skolens forslag. Tilbud for minoritetsspråklige tilbud søkere Tilbudet om forberedende kurs for minoritetsspråklige (innføringsklassene) videreføres på samme nivå som innværende år. Tilbudet med studiespesialisering for minoritetsspråklige ved Ski vgs. er justert slik at det tilbys en klasse (15 elevplasser) på hvert nivå. 62

63 Kommentarer til vedlagte tabell - Romerike Idrettsfag (ID) På idrettsfag er det kun justeringer i antall elevplasser mellom idrettsfag, golf og ordinært idrettsfag ved Hvam vgs. Kunst, design og arkitektur Utdanningsprogrammet, kunst, design og arkitektur, ble satt i gang ved Lørenskog og Jessheim i august Kapasiteten med én klasse på Vg1 opprettholdes ved Lørenskog og økes til to klasser ved Jessheim skoleåret Skolene får i tillegg én klasse (30 elevplasser) på Vg2 neste skoleår. Medier og kommunikasjon (ME) Fra og med høsten 2016 ble medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram med inntil 30 elever i klassen. Nye medier og kommunikasjon (ME) ble satt i gang ved Sørumsand, Lillestrøm, Hvam, Nannestad og Mailand i august. Fylkesdirektøren går inn for å videreføre tilbudet ved disse fem skolene på Vg1. Fra høsten 2017 får i tillegg Sørumsand og Nannestad to paralleller på Vg2, mens det ved Lillestrøm, Hvam og Mailand vil være behov for én parallell ved hver av skolene. Musikk, dans og drama (MDD) I byggeprogrammet til nye Jessheim vgs. er det lagt inn at skolen skal tilby dans i tillegg til drama og musikk. Da det de siste årene har vært en beskjeden søking til dans foreslås det at Jessheim skoleåret skal ha 0,5 klasse og 15 elevplasser som søkbart tilbud på Vg1. I tillegg foreslås det at skolen får en økning på 0,5 klasse på Vg1 musikk slik at Jessheim til sammen tilbyr to klasser Vg1 musikk, dans og drama. På MDD ved Lillestrøm vgs. er det kun gjort små justeringer i antall elevplasser i tråd med innspill fra skolen. Studiespesialisering (ST) Vg1 For å sikre et tilstrekkelig antall elevplasser på utdanningsprogrammet ble kapasiteten ved Sørumsand vgs. økt med én klasse før innværende skoleår. Da skolen nå har en del ledighet på Vg1 foreslås det at kapasiteten skal reduseres tilbake til to paralleller (-30 elevplasser) for skoleåret Lillestrøm fikk før inneværende år én ekstra parallell og økte dermed til sju paralleller på Vg1 ST. På grunn av plassbegrensinger må antall paralleller reduseres tilbake til seks paralleller på Vg1 skoleåret I tråd med vedtaket gjort i FT-sak 128/10 Tilbudstruktur - nye Jessheim vgs. økes kapasiteten ved Jessheim fra med én klasse (+30 elevplasser) på Vg1 ST. -Vg2 Lillestrøm har dette året 7 paralleller på Vg1. For å ha tilstrekkelig med elevplasser på Vg2 fra må kapasiteten økes med én klasse (+30 elevplasser), fra 6 til 7 paralleller. Mailand har inneværende år 6 paralleller på Vg1. Det vil dermed være behov for en 63

64 kapasitetsøkning på Vg2 kommende skoleår fra 5 til 6 paralleller, for at elevene skal kunne gå videre ved samme skole. Eidsvoll har to klasser på Vg1 i år. Det er dermed kun behov for to klasser på Vg2 neste år noe som medfører en reduksjon i kapasiteten på én klasse (-30 elevplasser). -Vg3 Lørenskog vgs. har dette skoleåret fem klasser på Vg2. For skoleåret må derfor kapasiteten ved skolen reduseres med én klasse og 30 elevplasser på Vg3, fra seks til fem paralleller. Formgivningsfag Vg2 formgivning fases ut skoleåret Vg3 formgivning fases ut skoleåret Det er dermed kun gjort små justering i antall elevplasser slik at de som elever på dette programområdet ved Lørenskog og Jessheim inneværende år kan fullføre Vg3 ved samme skole neste skoleår. Påbygg til generell studiekompetanse Det er noe overkapasitet på Vg3 påbygg i regionen. Det foreslås derfor at Bjertnes kun skal ha én klasse på Vg3 påbygg skoleåret Når det gjelder påbygg 4, for de som har oppnådd yrkeskompetanse gjennom fullført fagsvennebrev eller treårige skoleløp, er det behov for én ekstra klasse på nedre Romerike. Fylkesrådmannen går inn for at Rælingen vgs. skal tilby én klasse påbygg 4 skoleåret Bygg- og anleggsteknikk (BA) -Vg1 Antall elevplasser i BA-klassen ved Kjelle vgs. er foreslått oppjustert fra 12 til 15, som er klassestørrelsen ved de andre skolene som tilbyr Vg1 BA. -Vg2 Nye Jessheim vgs. står klar høsten 2017, og det er tidligere vedtatt at den nye skolen ikke skal tilby BA. Fylkesrådmannen har derfor besluttet at klassen på Vg2 klima, miljø og energiteknikk skal flyttes fra Jessheim til Eidsvoll vgs. Beslutningen er i tråd med vedtaket fra 2011 i forbindelse med FT-sak 128/10 Tilbudsstruktur nye Jessheim vgs. Design- og håndverk (DH) -Vg2 For å sikre alle søkerne til Vg2 DH et tilbud i tråd med sine rettigheter, tok Strømmen inn 10 elever ekstra på Vg2 frisør til skoleåret Bransjen melder at det er behov for flere frisørlærlinger, men for å unngå en overdimensjonering på Vg2 DH totalt sett, foreslås det å nedjustere kapasiteten tilbake til 30 elevplasser. Kapasiteten på Vg2 frisør vurderes på nytt når søkertallene er kjent i mars Medieproduksjon Den yrkesfaglige delen av medier og kommunikasjon er som en midlertidig løsning lagt under utdanningsprogrammet DH og har skiftet navn til medieproduksjon. Det var usikkert hvor mange som ville søke seg til medieproduksjon, og fylkesdirektøren besluttet at det skulle ligge som et søkbart løp i tilbudsstrukturen til Mailand vgs., med én klasse med 15 64

65 elevplasser. Det foreslås at tilbudet videreføres ved Mailand skoleåret med én klasse Vg1 og én klasse Vg2 medieproduksjon. Elektrofag (EL) Elektrofag skal ikke være en del av tilbudsstrukturen til nye Jessheim vgs. Da det er usikkert hvordan søkermassen til elektrofag vil påvirkes av at utdanningsprogrammet ikke lenger skal tilbys på Jessheim, foreslås det å flytte én klasse til Eidsvoll og én til Nes. En forutsetning for den planlagte kapasitetsøkning skal tre i kraft allerede fra skoleåret ved disse skolene er at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere til utdanningsprogrammet. Da det skal opprettes én ny YSK-klasse ved Skedsmo vgs. fra høsten 2017, foreslås det å redusere antall klasser på ordinært elektrofag ved skolen fra fem til fire klasser på Vg1. Grunnen til det er at det ikke er ventet et økt behov for elevplasser på Vg1 totalt sett, samt at det er utfordrende å få på plass nok læreplasser etter Vg2 på EL. -Vg2 Med normal gjennomføringsprosent på Vg1 EL vil det være tilstrekkelig antall plasser på Vg2 EL selv om klassen på Vg2 elenergi fases ut ved Jessheim skoleåret og dermed ikke flyttes til en bestemt skole. Helse- og oppvekstfag (HS) Fylkesrådmannen har besluttet at antall elevplasser per klasse på Vg1 helse- og oppvekstfag skal økes fra 15 til 18. -Vg1 For å unngå at økningen i antall elevplasser fra 15 til 18 per klasse skal føre til en overdimensjonering kommende skoleår, hvor det ikke er elevtallsvekst av betydning, foreslås det å redusere antall HS-klasser ved Nannestad vgs. fra fire til tre, ved Mailand fra fem til fire og ved Strømmen fra sju til seks klasser. Strømmen vgs. har spilt inn at skolen heller vil miste sitt treårige løp innen helsearbeiderfag enn å miste én ordinær HS-klasse. Fylkesrådmannen støtter skolens vurdering. -Vg2 Antall elevplasser på Vg2 er nedjustert til 15 elever per klasse på de programområder der skoler sa seg villige til å ta inn én til to elever ekstra i årets inntak. Medier og kommunikasjon (MK, gammel ordning) Vg2 medier og kommunikasjon, gammel ordning fases ut skoleåret For å ivareta elevene som nå går Vg2 medier og kommunikasjon (MK, gammel ordning) foreslås det å øke kapasiteten på Vg3 studieforberedende MK fra én til to klasser ved Sørumsand vgs. og fra to til tre klasser ved Nannestad vgs. skoleåret Naturbruk (NA) Vg1 Elevtallet skal være 15 elever per klasse på Vg1 ordinært naturbruk skoleåret Det innebærer at Kjelle vgs. får en økning på 6 elevplasser på Vg1, men kapasiteten i de ordinære NA-klassene ved Hvam vgs. reduseres med til sammen 9 elevplasser. 65

66 Skoleåret har Kjelle 22 elever på Vg1 naturbruk. Det foreslås derfor at kapasiteten på Vg2 økes med 0,5 klasse og 6 elevplasser, til 1,5 klasse og 18 elevplasser for skoleåret Denne økningen er forutsatt av at det ved søknadsfristen 1. mars 2017 har meldt seg et tilstrekkelig antall søkere til Vg2 ved skolen. Inneværende skoleår er det noe ledighet på Vg1 ordinært naturbruk ved Hvam vgs. Det vil derfor ikke være et tilstrekkelig søkergrunnlag til å kunne opprettholde like mange elevplasser på Vg2 som inneværende år. Det foreslås dermed å redusere kapasiteten med 0,5 klasse (-6 elevplasser) på Vg2 landbruk og gartnernæring. Hvam tilbyr én klasse med to treårige løp med til sammen 24 elevplasser på naturbruk. Fordelingen av antall elevplasser mellom naturbruk, dyrekunnskap og naturbruk, energi og miljøfag justeres på alle tre nivåer etter at søkertallene for 2017 er kjent. Service og samferdsel (SS) I struktursaken (FT-sak 1/16) ble det vedtatt å flytte service og samferdsel fra Eidsvoll til Jessheim. Siden nye Jessheim står klar til skolestart 2017 går fylkesrådmannen inn for å flytte klassen på Vg1 SS og klassen på Vg2 transport og logistikk fra Eidsvoll til Jessheim fra og med skoleåret For at de elevene som har begynt på Vg1 SS ved Eidsvoll dette skoleåret skal ha et tilbud ved samme skole også på Vg2, foreslås det å vente med flyttingen av den siste klassen, Vg2 salg, service og sikkerhet, til skoleåret Teknikk og industriell produksjon (Tip) Kapasiteten på nye Jessheim tilsier at det bør være to klasser på Vg1 tip. Det foreslås derfor å redusere antall klasser ved skolen fra tre til to. Da det var en nedgang i søkertallet til tip for skoleåret , foreslås det ikke å flytte den ene tip-klassen til en annen skole nå. Kapasiteten på tip vurderes på nytt når søkertallene for skoleåret er kjent. Normal gjennomføringsprosent for Vg1 tip tilsier at det vil bli for mange plasser på Vg2 neste skoleår. Det foreslås derfor å legge ned den halve klassen på Vg2 bilskade, lakk og karosseri ved Bjørkelangen vgs. skoleåret Vg2 Industriteknologi ligger i utgangspunktet ikke i tilbudsstrukturen til nye Jessheim og det forslås derfor å legge ned den ene klassen for å unngå en overdimensjonering på Vg2. Tilbud for minoritetsspråklige søkere I forkant av skoleåret var det stor pågang til forberedende kurs for minoritetsspråklige (innføringsklassene). Det foreslås derfor at tilbudet videreføres på samme nivå ved de samme skolene skoleåret Dette året har Jessheim én klasse studiespesialisering for minoritetsspråklige og vil derfor kun ha behov for én klasse på Vg2 neste år. Med tanke på at det har vært en økning i antall innføringsklasser i regionen foreslås det at Jessheim igjen skal ha to klasser på Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige skoleåret For at de som går Vg2 inneværende år skal kunne fortsette på samme skole også på Vg3 er det behov for å øke kapasiteten med én klasse på dette tilbudet ved Jessheim neste skoleår. 66

67 Tilrettelagt opplæringstilbud Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram ASKER OG BÆRUM Asker x Studiespesialisering Bleiker x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Idrettsfag x Musikk, dans og drama x Naturbruk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x x Teknikk og industriell produksjon x Helse- og oppvekstfag Dønski x Studiespesialisering x Service og samferdsel Holmen x Design og håndverk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Studiespesialisering x Teknikk og industriell produksjon Nesbru x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Medier og kommunikasjon Rud x x Design og håndverk x Helse- og oppvekstfag x Musikk, dans og drama 67

68 x x x x Teknikk og industriell produksjon Studiespesialisering Restaurant- og matfag Naturbruk Sandvika x Studiespesialisering x Helse- og oppvekstfag x Restaurant- og matfag Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram FOLLO Drømtorp x x Helse- og oppvekstfag x Medier og kommunikasjon x Restaurant- og matfag x x Service og samferdsel x Studiespesialisering Frogn x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Elektrofag x Helse- og oppvekstfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon Nesodden x Design og håndverk x Elektrofag x x Helse og oppvekstfag x Medier og kommunikasjon x Studiespesialisering Vestby x Helse- og oppvekstfag x Restaurant- og matfag x Bygg- og anleggsteknikk 68

69 x Service og samferdsel Ås x x Design og håndverk x x Helse- og oppvekstfag x Studiespesialisering x Teknikk og industriell produksjon x x Medier og kommunikasjon Region Skole TO i mindre grupper TO i større grupper Utdanningsprogram ROMERIKE Eidsvoll x x Bygg- og anleggsteknikk x x Helse- og oppvekstfag x x Service og samferdsel x x Teknikk og industriell produksjon Hvam x x Naturbruk Jessheim Idrettsfag x x Bygg- og anleggsteknikk x Elektrofag x x Helse- og oppvekstfag x Musikk, dans og drama x Naturbruk x Restaurant- og matfag x x Service og samferdsel x x Teknikk og industriell produksjon x x Studiespesialisering Kjelle x Bygg- og anleggsteknikk x Naturbruk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon 69

70 Lillestrøm x Musikk, dans og drama Mailand x Helse- og oppvekstfag x x Service og samferdsel x Studiespesialisering Nannestad x Restaurant- og matfag Rælingen x Studiespesialisering x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Teknikk og industriell produksjon x Design og håndverk Skedsmo x x Bygg- og anleggsteknikk x x Design og håndverk x Medieproduksjon x x Restaurant- og matfag x Naturbruk x Teknikk og industriell produksjon x x Service og samferdsel Sørumsand x Design og håndverk x Elektrofag x Medieproduksjon x x Restaurant- og matfag x x Teknikk og industriell produksjon 70

71 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 130/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Plan for videregående opplæring 2017 Forslag til vedtak 1. Plan for videregående opplæring 2017 vedtas og skal ivareta følgende hovedsatsinger: a. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. b. Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen, slik at alle lærer mer. c. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. 2. Plan for videregående opplæring blir en toårsplan fra Om saken Økonomiplanen (ØP) setter rammene for disponeringen av fylkeskommunens midler til utdanning og synliggjør mål og resultatkrav. I tillegg gir den en beskrivelse av prioriteringer, hovedutfordringer og innsatsområder. I 2014 vedtok Hovedutvalg for utdanning og kompetanse følgende: «Fylkesrådmannen legger årlig fram en plan for videregående opplæring sammen med økonomiplanen. Den erstatter deler av økonomiplanen, og andre handlings- og strategiplaner, og vil omhandle hovedutfordringer, innsatsområder og driftsoppgaver innen videregående opplæring.» (sak 2/14) Dette er den tredje Plan for videregående opplæring fylkesrådmannen legger fram siden vedtaket i Vurderinger Plan for videregående opplæring gir oversikt over innsatsområdene fylkesrådmannen prioriterer for å nå målene i økonomiplanen. Planen gir dermed føringer for utviklingsarbeidet i administrasjonen og ved skolene. Forskning og erfaring fra forbedringsarbeid i og av 71

72 utdanningssystemer viser at arbeid med få og konkrete mål over tid er det som gir best resultater. Målene for videregående opplæring er langsiktige, og som skoleeier ønsker vi forutsigbarhet for skolene våre. Vi har derfor gjort få endringer i de strategiske målene siden den første planen ble laget for Et systematisk kvalitetsforbedringsarbeid krever at tiltak får virke over tid. I denne sammenhengen er ett år for kort tid. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at Plan for videregående opplæring skal vedtas for to år av gangen, og at vi legger fram den første toårsplanen høsten Saksbehandler: Ingrid Evju Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Plan for videregående opplæring 2017 Vedlegg som følger saken Plan for videregående opplæring

73 Plan for videregående opplæring

74 Forord Akershus fylkeskommune skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem kvalifisert for videre studier og arbeidsliv. Plan for videregående opplæring definerer akershusopplæringens visjon, verdifundament og strategiske hovedmål. Vi synliggjør områder med god praksis og høy kvalitet og områder hvor vi ønsker å skape til dels store kvalitetsforbedringer. I samarbeidsavtalen til posisjonspartiene står det: «Videregående opplæring skal ha faglige utfordringer tilpasset den enkelte elev. Det er et mål at videregående opplæring utjevner sosiale forskjeller.» Plan for videregående opplæring viser hvordan vi vil oppnå dette. Sammen med økonomiplanen, tilstandsrapporten og årsrapporten gir plan for videregående opplæring skoleeier en mulighet for helhetlig kvalitetsutvikling. Planen gir ikke en uttømmende tiltaksliste, men en tydelig og strategisk retning for å nå målene våre. Plan for videregående opplæring forplikter. Alle involverte i akershusopplæringen må bidra for å realisere planen og hovedmålene i den. Dette krever at vi reflekterer over hvordan våre beslutninger og væremåte påvirker elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes trivsel og læring. I en periode med høy elevtallsvekst skal Akershus fylkeskommune bygge ut eksisterende skoler og bygge nye. Dette utfordrer oss, og vi er usikre på om ytterligere innsparingskrav i utdanningssektoren kan innfris uten at det går på bekostning av ønsket kvalitet. Dette må det tas hensyn til i våre videre prioriteringer. 1 74

75 Kapittel 1: På rett vei Akershusskolen leverer gode resultater, og vi skal videreføre og forsterke det arbeidet som har brakt oss dit vi er i dag gjennom fortsatt satsing på profesjonalisering av alle aktørene i videregående opplæring. Akershus fylkeskommunes visjon er å være «ledende og levende». Det er vi gjennom å være en målrettet skoleeier som gjør et systematisk og langsiktig arbeid for å gjøre elevene best mulig faglig og personlig rustet til å ta ansvar for egne liv og bidra til fellesskapets beste. Vår visjon for akershusopplæringen er: «Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette mål for egen læring og utvikling. Alle skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger». Det går bra i akershusskolen. Vår helhetlige satsing har gitt resultater, og stadig flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring samtidig som Elev- og Lærlingundersøkelsen viser at de trives og har et godt læringsmiljø. Vi ser en positiv karakterutvikling både fra grunnskolene og i videregående skole, og det er økt sammenheng og kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Akershus fylkeskommune blir også forespurt av andre skoleeiere om å bistå i forbedringsarbeid. Tre strategiske mål Akershus fylkeskommune har tre strategiske hovedmål for videregående opplæring: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Jo større del av videregående opplæring en ungdom har bestått, jo større er sannsynligheten for å komme i arbeid og oppleve god livskvalitet. Fortsatt innsats for å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring er derfor viktig både for samfunnet og enkeltindividet. Opplæringen skal legge til rette for at ungdommene får realisert sine evner. Det innebærer tilrettelagt opplæring på alle nivåer, fra spesialundervisning til forsering av fag på universitet og høyskole. Vi forventer store endringer i arbeidslivet i årene som kommer, og Ludvigsenutvalget understreker at det blir stadig viktigere at opplæringen legger et fundament for den enkelte til å tilegne seg nye kompetanser gjennom hele livet. Når vi ønsker at alle skal lære mer handler det derfor både om å nå målet om at flere skal fullføre og bestå, om å realisere elevenes evner og om å legge til rette for livslang læring. Et godt lærings- og arbeidsmiljø er en forutsetning for at ungdommene skal lære mer og fullføre og bestå videregående opplæring. Et godt læringsmiljø er dessuten skolens viktigste virkemiddel for å forebygge utenforskap. 2 75

76 Skal vi nå våre strategiske mål, må vi profesjonalisere alle ledd i organisasjonen. Forskning og erfaring fra forbedringsarbeid i og av utdanningssystemer viser at politikk, administrasjon og profesjon må samspille godt for å skape utviklingskraft i skolen. Å utvikle bedre praksis handler først og fremst om å dra mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning. For å ha enda tettere kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, ble det fra skoleåret gjennomført lederdialog hvert år, mot annet hvert år før. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring. Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. Figur 1. Åshjul virksomhetsoppfølging En profesjonell skoleeier driver et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid hvor tiltak og prosjekter blir evaluert før en eventuell videre satsing blir besluttet. Skoleeier må også nøye 3 76

77 vurdere nye iverksetting av nye tiltak, både av pedagogiske og økonomiske hensyn. Færre, mer spissede og veloverveide tiltak gir skolene arbeidsro til å jobbe mot de målene vi har definert. 4 77

78 Kapittel 2: System for kvalitetsutvikling Den videregående opplæringen i Akershus er blant landets beste, og fylkestinget har som visjon at vi skal bli best i Norden. For å oppnå dette vil vi etablere et system for kvalitetsutvikling som omfatter alle deler av den videregående opplæringen. Det vil si fag- og yrkesopplæringen, videregående skole generelt, samarbeid med kommunene, arbeidslivet, UH-sektoren og andre områder som påvirker akershusungdommens hverdag og framtidsmuligheter. I kvalitetsutviklingsarbeid er det nyttig å skille mellom resultat-, prosess- og strukturkvalitet. Resultatkvaliteten er det vi oppnår av resultater. For å oppnå høy resultatkvalitet må vi ha god strukturkvalitet, og vi må etterstrebe god prosesskvalitet. Eksempler på strukturkvalitet kan være at det settes av tid til riktige møter, at lærerne har tid og arenaer til samarbeid om undervisningen, eller at bedrifter og skoler har arenaer for samarbeid om kvalitet i modellen. Prosesskvaliteten er det vi fyller møtene eller samarbeidet med, eller måten vi følger opp elevenes og lærlingenes læring på. Eksempler på prosesskvalitet kan være en instruktør som gir en lærekandidat tilbakemeldinger som medfører progresjon i læringen. Et annet kan være rektoren som arbeider målrettet for å utvikle en kultur for forbedring i egen skole. Figur 2. Kvalitetstyper I alt forbedringsarbeid må vi analysere sammenhengen mellom de tre kvalitetene. Skal vi bedre resultatkvaliteten, må vi spørre oss om vi kan oppnå dette ved å bare forbedre enten struktur- eller prosesskvaliteten, eller om vi må forbedre begge kvalitetsformene. Vi må med andre ord være analytiske og presise når vi arbeider med forbedring av resultater. Dette kapittelet er ikke uttømmende for vår definisjon av kvalitet. Den som ønsker en detaljert oversikt over dette, må lese dokumentene Den gode akershusskolen, Strategiplan for yrkesfagløftet og Kvalitetsplakaten for opplæring i bedrift. Kjennetegn på kvalitet Det er mange aktører rundt ungdommene i videregående opplæring, og disse må ha felles forståelse av hva som er god kvalitet. Vi har derfor utviklet kjennetegn på kvalitet i den videregående opplæringen i Akershus. 5 78

79 Ungdommenes kompetanse I Akershus har vi en bred forståelse for hvilken kompetanse akershusungdommen bør opparbeide seg gjennom opplæringen vi er ansvarlig for. Vi vet at god sosial kompetanse er inngangsbilletten til både arbeidslivet og til deltakelse i samfunnslivet generelt. Vi vet videre at arbeidslivet er i stadig endring, og at ungdommene derfor må lære seg å oppsøke ny kunnskap, bearbeide den og anvende den. Dette krever at de opparbeider seg læringskompetanse. I kompetansehjulet under har vi trukket fram hva som er kjennetegnene på høy grad av kompetanse hos ungdommene i Akershus. Figur 3. Kompetansehjulet i akershusopplæringen Kvalitet i opplæringen Skal ungdommene oppnå denne kompetansen, må opplæringen holde høy kvalitet. God opplæring har noen felles kjennetegn, uavhengig av opplæringsarena. Både i skole og i bedrift bør det være en trygg læringskultur der alle involverte verdsetter innsats. Gode relasjoner og gjensidige krav mellom eleven eller lærlingen og læreren eller instruktøren fremmer læring. Det gjør også god vurderingspraksis. Den som lærer må vite hva som skal læres, må kunne 6 79

80 vurdere hva han eller hun kan og samtidig vite hva som er neste skritt i læreprosessen. Elev og lærer eller lærling og instruktør bør sette målene for den enkelte i fellesskap. Eleven eller lærlingen bør også delta i planleggingen og evalueringen av opplæringen. Det skaper motivasjon og trivsel og øker læringsutbyttet. Både lærere og instruktører må være tydelige ledere som er gode til å planlegge og variere læringsfremmende metodikk. Kvalitet i organisasjonene En kvalitetsfremmende organisasjon evaluerer kontinuerlig egne strukturer og egen praksis, slik at den til enhver tid har kapasitet å håndtere utfordringer og utnytte muligheter. Det er vanlig å snakke om slike organisasjoner som lærende organisasjoner. Dette er organisasjoner med tydelige mål og gode strukturer som understøtter ønsket prosesskvalitet og sikrer forutsigbar drift. Lærende organisasjoner bruker data som utgangspunkt for å analysere om de er på rett vei og for å peke ut forbedringsområder. Det eksisterer en kultur der det er legitimt å arbeide med forbedring av egen og andres praksis, og det skjer mye læring både avdelingsvis og på tvers av hele organisasjonen. En lærende organisasjon er åpen for å lære av andre aktører samtidig som de er villig til å dele med andre. Kvalitet i samarbeidet mellom ulike aktører Vi vil skape et best mulig 13-årig opplæringsløp for våre ungdommer. Skal vi lykkes med dette, må vi ha gode møteplasser for aktørene i ungdommenes liv. Noen ganger vil det være behov for møter mellom aktører fra kommunene og den videregående skolen. Andre ganger må bedrifter delta i samarbeidet. Kvalitet i samarbeidet innebærer at møtene er strukturerte, at aktørene diskuterer hva de skal gjøre for å forbedre situasjonen for ungdommene og at møtene munner ut i (forbedrede) handlinger. I slike møter vil ønsket resultatkvalitet være utgangspunktet for hvilken prosess- og strukturkvalitet som må til. Et kjennetegn ved godt samarbeid er åpenhet for å lære av hverandre samtidig som det er rom for å gi hverandre konstruktiv kritikk. Det er viktig med varighet slik at deltakerne blir godt kjent med hverandre og utvikler et felles språk og en felles forståelse for hva som er god kvalitet. Kvalitet i overganger Av erfaring vet vi at en del ungdommer er sårbare i forbindelse med overganger. Dette gjelder særlig i overgangen fra ungdomsskolen til videregående, mellom de ulike trinnene i videregående skole og mellom Vg2 og opplæring i bedrift. I forbindelse med Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, en nasjonal satsing for å redusere frafall og utenforskap, er det utviklet et rammeverk som viser de kritiske overgangene (se figur 2). Rammeverket viser også hvilke kjennetegn på kvalitet som må være til stede for at vi skal lykkes med å jobbe forebyggende mot frafall. 7 80

81 Figur 4. Kjennetegn på kvalitet i det forebyggende arbeidet mot frafall I Akershus har vi i mange år arbeidet målrettet med forebygging slik det er beskrevet i rammeverket. Det vi i mindre grad har arbeidet med er kvaliteten i arbeidet med å tilbakeføre ungdom utenfor (rød sone i figuren) til videregående opplæring og følge dem fram til fullført og bestått vitnemål eller fag-/svennebrev. Dette arbeidet vil vi prioritere i årene framover. System for kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus Utgangspunktet for kvalitetsutviklingen i Akershus er de tre strategiske målene. Arbeidet handler om å skaffe seg god oversikt over kvaliteten på dagens praksis og ha nødvendig kunnskap om hvilke tiltak som vil virke positivt. Vi må også ha kapasitet til å følge opp tiltakene, evaluere dem og om nødvendig justere dem underveis. Vi kan dele utviklingsprosessen inn i følgende trinn: Fastsette politiske mål i økonomiplanen (ønsket resultatkvalitet) Innhente informasjon (data) om dagens kvalitet. Vurdere/analysere gap mellom målene (ønsket kvalitet) og status (reell kvalitet) Utvikle og iverksette tiltak for å tette gap Fortløpende vurdere tiltakene Følge opp vurderingene ved å justere eller avslutte tiltak som ikke gir ønsket effekt og overføre tiltak som gir ønsket effekt til drift Etter opplæringsloven skal fylkeskommunene ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i loven og forskriftene til loven blir oppfylt. Et forsvarlig system er altså først og fremst et kvalitetssikringssystem, men vi kan med fordel kople det sammen med et målrettet arbeid med kvalitetsutvikling. Som profesjonell skoleeier skal vi ikke bare sikre etterlevelse av lover og forskrifter. Vi skal også sikre at vi utnytter lovens handlingsrom og de fylkeskommunale ressursene på en måte som medfører at vi når de strategiske målene i størst mulig grad. Vi må derfor se våre lovpålagte oppgaver (kvalitetssikring) i sammenheng og balanse med de selvpålagte oppgavene (kvalitetsutvikling): Vi må ikke bli så opptatt av å 8 81

82 kvalitetssikring at vi glemmer kvalitetsutvikling. Vi må heller ikke fokusere på kvalitetsutvikling i en slik grad at vi ikke sikrer forsvarlig drift av lovpålagte oppgaver. Datakvalitet Et godt datagrunnlag er viktig for å få tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere kvaliteten. Det innebærer blant annet at vi må sikre at vi har tilstrekkelig informasjon om situasjonen og at vi iverksetter tiltak etter en grundig vurdering av antatt effekt og med en plan for evaluering. Datagrunnlaget fra skoledelen av den videregående opplæringen er bedre enn bedriftsdelen. Vi vet for eksempel for lite om hvordan bedriftene tar i mot nye lærlinger og om vurderingspraksisen i læretiden, selv om dette er viktige faktorer for kvaliteten i opplæringen. Vi har heller ingen systematisk kartlegging av lærebedriftenes vurdering av lærlingenes kompetanse fra skolen. Det trenger vi for å kunne drive målrettet kvalitetsutvikling av opplæringen i skole. I tiltaksplanen for yrkesfagløftet har vi derfor prioritert å innføre tiltak for å øke svarprosenten på Lærlingundersøkelsen og Bedriftsundersøkelsen for å bedre datakvaliteten. 9 82

83 Kapittel 3: Flest mulige elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Vi ønsker at flest mulig ungdommer fullfører og består videregående opplæring, og har som mål at 87 % skal fullføre og bestå opplæring i skole innen Å motvirke frafall er verdifullt både for samfunnet og for den enkelte. Samtidig er videregående opplæring en forberedelse til videre studier eller arbeid, og det er derfor viktig at ungdommenes valg samsvarer med arbeidslivets behov. Dette skal vi oppnå i løpet av 2017: I tillegg til de videregående skolene bruker også alle kommunene i Akershus IKO-modellen eller tilsvarende systemer for å kvalifisere elever til å gå videre i opplæringsløpet og for arbeidslivet Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,4 prosent i 2016 til 86,8 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,6 prosent i 2016 til 88 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent i 2016 til 84 prosent. Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 69,7 prosent i 2016 til 71 prosent. Andel som tegner lærekontrakt av elever fra Vg2 yrkesfag (ikke medregnet MK) øker fra 32 prosent i 2015 til 40 prosent. Andel søkere til læreplass som formidles har økt fra 75 prosent i 2016 til 77 prosent i Andel lærlinger som består fag-/svenneprøve har økt fra 94 prosent i 2016 til 95 prosent. Flere elever opplever relevans i opplæringen. Hentet fra økonomiplanen Vi skal gi ungdom en kompetanse som gjør dem kvalifisert for videre studier og arbeidsliv. Fullført og bestått videregående opplæring er en forutsetning for opptak til videre studier. Ungdom som ikke har fullført og bestått videregående opplæring har dessuten vanskelig for å få innpass og etablere seg i arbeidslivet. Å få flest mulig ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring er derfor viktig både i et samfunnsperspektiv og for den enkeltes framtidige livskvalitet. I tiden framover vil vi ha flere innsatsområder for å øke andelen som fullfører og består: Systematisk kvalitetsutvikling og profesjonalisering Flere fagarbeidere i yrker som arbeidslivet har behov for Forebygging Tilbakeføring Fleksibilitet Systematisk kvalitetsutvikling og profesjonalisering Akershus fylkeskommune har mål om at 87 % av elevene vil fullføre og bestå videregående skole innen Utviklingen de siste årene viser at det er mulig å nå dette målet Fullført og bestått 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 85,4 Tabell 1. Fullført og bestått opplæring i skole 10 83

84 Generelt har elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogram lavere karaktersnitt fra ungdomsskolen enn elever som begynner på studieforberedende utdanningsprogram. Skolene utjevner langt på vei denne forskjellen, og det er innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene at det er størst økning i andelen som fullfører og består: Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 85,2 86,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 82,6 82,6 Tabell 2. Fullført og bestått opplæring i skole, studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram Det er imidlertid et betydelig frafall etter yrkesfaglig Vg2. Tallene for fullført og bestått etter 5 år synliggjør dette. Den positive utviklingen i fullført og bestått på skole gjør at vi forventer at gjennomføringsprosenten etter fem år vil fortsette å øke i årene framover. Et virkelig løft får vi imidlertid først dersom vi klarer å øke andelen som får læreplass etter yrkesfaglig Vg2. Kull Fullført og bestått 74,5 74,1 74,7 76,2 77,9 etter 5 år (i %) Tabell 3. Fullført og bestått etter fem år Det er særlig elevene på elektrofag, teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag som øker karaktersnittet. Inntakspoeng alene forklarer ikke forskjellen mellom utdanningsprogrammene, og også mellom skolene er det forskjeller som ikke skyldes ulikheter i inntakspoengene. Som en del av profesjonaliseringen av skoleeierrollen følger Akershus fylkeskommune opp avvikende resultater med skolene for å finne årsaker til avvikene og legge til rette for erfaringsdeling mellom skolene for å sikre at kvaliteten ikke er tilfeldig. Akershus TP SS RM NA MK HS EL DH BA PB ST MD ID Fullført og bestått Holder på Ikke betått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæring 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5. Fullført og bestått opplæring i skole fordelt på utdanningsprogram 11 84

85 Flere fagarbeidere i yrker som arbeidslivet har behov for En stor overvekt av elevene i Akershus søker studieforberedende utdanningsprogram, men NHOs kompetansebarometer og SSBs framskrivinger av kompetansebehovet viser at arbeidslivet har et stort behov for fagarbeidere i årene framover. Som skoleeier påligger det oss et ansvar å ikke utdanne ungdom til ledighet og bidra til at næringslivet og offentlig sektor får den kompetansen de har behov for. I 2017 vil vi derfor fortsette arbeidet med å realisere yrkesfagløftet. Egen erfaring med yrket og råd fra foresatte er de viktigste faktorene når ungdommer velger videregående opplæring, og vi har grunn til å tro at kunnskapen om yrkesfagene er lav i befolkningen. Akershus fylkeskommune vil derfor øke kunnskapen om yrkesfagene gjennom målrettet innsats mot foresatte til elever på ungdomstrinnet. Vi vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere om yrkesfaglærere bør delta i rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten på ungdomstrinnet med særlig vekt på fagene hvor utsiktene til arbeid er gode. Vi vil også intensivere samarbeidet med kommunene om yrkesfaglig utplassering av ungdomsskoleelever gjennom fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag og søke forsøk om forsering av yrkesfag for elever på ungdomstrinnet. I videregående skole vil vi øke bruken av utplassering i yrkesfaglig fordypning (tidligere prosjekt til fordypning) for å gi elever yrkesrelevant opplæring fra Vg1. Mange elever vil oppleve økt motivasjon og utholdenhet når de ser relevansen av det de lærer på skolen gjennom utplassering i bedrift. I tillegg vil tidlig erfaring med yrket kunne føre til at flere søker læreplass etter Vg2. Flere søkere til yrkesfagene er ikke tilstrekkelig for å få flere lærlinger i fag som arbeidslivet har behov for. Elevene på yrkesfaglig Vg2 må også søke læreplass. I dag er det flere elever som har overgang til påbygg til studiekompetanse enn læreplass etter yrkesfaglig Vg2. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 har overgang til læreplass. Ca. 1/3 av søkerne får ikke læreplass (1/5 av søkerne med ungdomsrett). Noen av disse mangler fag eller har høyt fravær som gjør dem lite attraktive for bedriftene, mens andre er godt kvalifiserte for overgang til læreplass. Vi trenger derfor flere læreplasser. Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) har som mål at alle kvalifiserte elever skal få læreplass. Det skal skje gjennom tettere samarbeid mellom skoleeier og arbeidslivet. På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har Senter for IKT i utdanningen laget Finn lærebedrift, som et ledd i oppfølgingen av samfunnskontrakten. Akershus fylkeskommune vil i 2017 bruke dette verktøyet i en målrettet innsats for å rekruttere nye lærebedrifter. Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring Løpende lærekontrakter er foreløpige tall Tabell 4. Nøkkeltall opplæring i bedrift 12 85

86 Akershus fylkeskommune inngikk i 2016 avtaler om læreplassgaranti for elever fra bygg- og anleggsfag og elever fra service og samferdsel. Garantien innebærer at alle kvalifiserte søkere vil få læreplass, og vi ønsker tilsvarende avtaler innenfor alle yrkesfagene. Sammen med bransjene tar vi altså et ansvar for at elevene skal få fullføre utdanningen de har begynt på. Dette skaper en trygghet som vi tror vil føre til at flere tør planlegge et opplæringsløp mot fag- eller svennebrev. I tillegg vil vi samarbeide tettere og mer systematisk med kommunene for å opprette flere læreplasser i offentlig sektor der det er behov for arbeidskraft. Forebygging Alle de videregående skolene i Akershus jobber etter IKO-modellen. Ved å identifisere frafallsutsatt elever tidlig, kartlegge årsakene til problemene og raskt iverksette målrettede tiltak, får vi flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. I 2017 vil vi videreføre arbeidet som har økt andelen som fullfører og består Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fra ca. 56 % til 69 %. Vi vil også intensivere arbeidet med elever som stryker i ett fag for å tette faglige hull raskt. Innføring av en nasjonal fraværsgrense gjør at vi forventer at fraværet vil gå ned. Fraværsgrensen innebærer imidlertid at vi må være forberedte på å hjelpe elever som har IV grunnet fravær tilbake på sporet mot fullført og bestått videregående opplæring. At søkerne har bestått alle skolefagene gjør dem ikke automatisk kvalifiserte for læreplass. Også de andre kompetansene er viktige for at ungdommene skal få anledning til å fullføre opplæringen sin mot et fag- eller svennebrev. Tilbakemeldinger fra opplæringskontorene og kommunene er at lærlingene i de fleste tilfeller er faglig kvalifiserte, men at mange mangler sosial kompetanse. Akershus fylkeskommune vil derfor styrke arbeidet med elevenes sosiale kompetanse. Tilbakeføring Med IKO-modellen forebygger vi frafall, men vi må også sørge for at ungdom som har falt ut av videregående opplæring finner veien inn i arbeidslivet eller tilbake til skolebenken. Vi iverksetter derfor Kullansvarsprosjektet der en skole i hver region har fått et særlig ansvar for tilbakeføring av ungdom mellom 16 og 24 år som av ulike årsaker ikke er i opplæring eller arbeid. Formålet er at flest mulig av ungdommene i hvert årskull får en varig tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet innebærer tett samarbeid med NAV i kommunene, og kan ses som en forlenging av det statlige forsøket med NAV-veiledere i skole. Tett samarbeid mellom skole og NAV har ført til at flere elever blir i skolen og at flere ungdommer kommer tilbake til skolen og fullfører utdannelsen. NAV-veiledere i skole finnes foreløpig bare på Øvre Romerike, men i 2017 vil vi invitere alle NAV-kontorene i Akershus til en samling for å spre de gode erfaringene. Fleksibilitet Vi må utnytte handlingsrommet vårt for å kunne gi elevene en opplæring tilpasset den enkelte. Vi vil derfor vurdere å øke bruken av nivådifferensiert undervisning i inntil 25 % av timene slik opplæringsloven åpner for. Det gir oss bedre mulighet til å tilrettelegge og løfte elever i begge ender av karakterskalaen, inkludert elever med faglige hull grunnet stryk eller IV. På enkelte områder ser vi behov for et større handlingsrom enn vi har i dag. Vi vil derfor vurdere å søke forsøk om flere lokalgitte eksamener for å kunne tilby flere elever som stryker intensivkurs og ny eksamen allerede samme høst. Vi vil også vurdere å søke forsøk om 13 86

87 løpende inntak gjennom hele året for å gjøre det mulig med rask tilbakeføring av elever som står utenfor skole og arbeidsliv

88 Kapittel 4: Akershusskolen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Vi vil at elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få en relevant og god utdanning som er i tråd med arbeidslivets behov eller forbereder dem til å lykkes med høyere utdanning. Vi vil også at den enkelte skal få høyest mulig kompetanseoppnåelse slik at han eller hun får realisert sitt læringspotensial. For å nå dette målet er en økt profesjonalisering av skoleeier, skoleledere, lærere og instruktører en viktig strategisk satsning fremover. Vi ønsker også å utnytte handlingsrommet som finnes til å være utforskende i å skape mer fleksibilitet i utdanningsløpene. Dette skal vi oppnå i løpet av 2017: Alle lærere får relevant faglig oppdatering gjennom skoleeiers tilrettelegging for etter- og videreutdanning og skolenes egne kompetanseutviklingsplaner. Minst 600 faglige ledere og instruktører har deltatt på instruktørkurs og andre kompetansegivende tiltak. Flere lærebedrifter melder i bedriftsundersøkelsen at de er fornøyd med oppfølgingen de får fra Akershus fylkeskommune. Resultatet fra Lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig oppfølging øker fra 3,9 (snitt ) til 4,0. Resultatet fra Lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden øker fra 3,6 (snitt ) til 3,8. Resultatet i Elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Flere elever får tilrettelagt opplæring gjennom ordinær organisering fremfor i egne grupper. Hentet fra økonomiplanen I visjonen vår heter det blant annet at «Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner». Målet om at elevene, lærlingene og lærekandidatene skal lære mer er står derfor svært sentralt for oss som skoleeier. For å nå målet vårt har vi utpekt følgende innsatsområder for planperioden: Profesjonalisering Fleksibilitet og utnytting av handlingsrom Profesjonalisering for økt læringsutbytte hos elevene og lærlingene Profesjonalisering av aktørene i videregående opplæring er et prioritert innsatsområde for oss. Dette innebærer blant annet kompetanseheving innen en rekke felt. I tiden framover vil vi dreie kompetansehevingen mot kollektiv kapasitetsbygging ved å etablere og utvikle lærende nettverk og organisasjoner. Forskning knyttet til hva som virker innen endringsledelse, skoleledelse og skoleutvikling tyder på at den kollektive kapasitetsbyggingen gir større effekt enn den tradisjonelle kompetansehevingen i form av kursing av enkeltindivider. Profesjonalisering som i størst mulig grad er uavhengig av person, er bærekraftig og varig

89 For lærere Akershus fylkeskommune samarbeider med flere kompetansemiljøer i regionen for å bidra til profesjonalisering av lærere. Mange av de videregående skolene er enten universitetsskole eller profilert praksisskole gjennom samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Begge samarbeidsformene innebærer avtaler om praksisplass for lærerstudenter og veiledning av nyutdannede lærere. Universitetsskolene samarbeider i tillegg om kompetanseutvikling for skolens lærere og forskning- og utviklingsarbeid. Vi arbeider også for å etablere forpliktende avtaler på fylkesnivå med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om etter- og videreutdanningstilbud for lærere. Den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet har ulike videre- og etterutdanningstilbud som skal styrke faglig formalkompetanse hos lærerne. Som et supplement har vi etablerte fagnettverk på tvers av skolene der vi tilrettelegger for erfaringsutveksling og temabaserte diskusjoner. Fremover ser vi et behov for å spisse innholdet i kompetansehevingen vår mer mot det vi mener vil ha størst effekt for elevenes læring, eksempelvis relasjonskompetanse, læringsledelse og elementer innenfor vurdering for læring. Samtidig er det noen felt der vi stadig må sørge for formell kompetanseheving for å være fremtidsrettet. Et eksempel på dette er bruk av IKT i undervisningen, herunder både teknisk og pedagogisk bruk av verktøyene. Vi tilbyr derfor kursrekker kalt Læringsledelse og bruk av digitale verktøy for både ledere og lærere. Kursene vektlegger den didaktiske og pedagogiske bruken av verktøyene for å sikre at kompetansehevingen faktisk kommer elevenes læring til gode. Vi vil styrke den kollektiv kapasitetsbyggingen på skolene for å sikre at de ansatte deler og bearbeider ny kompetanse i fellesskap og dermed sprer god praksis. Vi ønsker å bidra til lærende møter der grupper av lærere, med god ledelse, driver egenutvikling ved å utforske nye praksiser som er evidens- og forskningsbasert. Et godt eksempel på kollektiv kapasitetsbygging blant lærere er skolering i FYR der mange skoler etablerer nye eller forsterker eksisterende arenaer for samarbeid mellom fellesfagslærere og programfagslærere. Gjennom FYR-satsingen har vi klart å skape mer relevans i opplæringen for elevene. Vi vil derfor videreføre og styrke samarbeidsarenaene slik at lærerne videreutvikler praksisen rundt relevans når FYR-prosjektet avsluttes ved utgangen av For instruktører Vi har undersøkelser som tyder på at vi kan utvikle lærlingenes læringsmiljø i bedrift. Et trygt og godt læringsmiljø i bedriftene er en forutsetning for at læring skal finne sted. Alle instruktører og faglige ledere har tilbud om kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Vi justerer innholdet i kursene vi holder for instruktører på bakgrunn av tilbakemeldinger vi får fra kursdeltakerne og resultatene på Lærlingundersøkelsen. Vi ser blant annet et behov for å styrke relasjonskompetansen til instruktørene for at lærlingenes læringsutbytte skal bli større. For ledere Vi har høye forventninger til skoleledere i Akershus. De skal ha oppdatert kunnskap om lovverk, læreplanverk, rammedokumenter, forskning innen ledelse, skoleutvikling og mer. Akershus fylkeskommune har økt kapasitet for å støtte og veilede rektorer og ledergrupper og bidrar med relevant kompetanseheving. I tillegg til at vi har ledere som tar etterutdanning i skoleledelse har vi egne kurs for nye ledere om Den gode akershusskolen. I dreiningen til mer kollektiv kapasitetsbygging har vi etablert et program for ledergruppeutvikling der hele ledergrupper får kompetanseheving og ferdighetstrening sammen. Alle skolene skal ha gjennomført programmet mellom 2017 og

90 For skoleeier Som skoleeier må vi stille minst like sterke krav om profesjonalisering til oss selv som vi gjør til andre aktører. Vi må styrke den kollektive kapasiteten internt og spesielt bli bedre på å samarbeide på tvers av fagfelt. Vi skal holde fast ved satsinger over tid og iverksette få, men målrettede tiltak for å bedre kvaliteten på opplæringen. Det skal alltid være en plan for evaluering av tiltak, og vi skal ta beslutninger om justeringer, videreføring eller avslutning av tiltak basert på evalueringen. Vi vil også gjøre endringer i styringen av veiledningssentrene for å øke kvaliteten på tjenestene. Etter mal for tildelingsbrevene for skolene, skal vi utvikle mer presise tildelingsbrev og et mål- og resultatstyringssystem som er felles for de tre sentrene, men med ulike krav til måloppnåelse ut fra lokale forhold. Avdeling for videregående opplæring (AVO) skal også strukturere ett læringsnettverk som bygger på dialog, samhandling og erfaringsutveksling. Dette nettverket må også ta hensyn til at enkelte tjenester forutsetter samhandling mellom AVO og veiledningssentrene. For prøvenemnder Profesjonelle og oppdaterte prøvenemnder er viktig da de har ansvar for å vurdere sluttkompetansen til lærlingene etter endt læretid. Profesjonalisering og kvalitetssikring av prøvenemdene er et kontinuerlig arbeid igjennom hele oppnevningsperioden (4 år) i form av faglige forum, kurs og samlinger i regi av fylkeskommunen. Akershus fylkeskommune følger opp signaler om avvikende vurderingspraksis med enkeltnemnder for å bidra til kompetanseheving og sikre god kvalitet i avlegging og vurdering av prøvene. Fleksibilitet og utnytting av handlingsrom For å nå målet om at elevene, lærlingene og lærekandidatene skal lære mer ser vi at det er behov for å styrke organiseringen av og kvaliteten i undervisningen til ulike grupper av elever. Vi ønsker å utforske mulighetene av å skape mer fleksibilitet i utdanningsløpene til enkeltindivider, eller grupper av elever og lærlinger, spesielt med tanke på at noen elever og lærlinger kan lære mer dersom de får mer tilpassede tilbud. Vi ønsker i større grad å utforske og utnytte handlingsrommet og mulighetene som finnes. Forsering av fag Vi kan gjøre mer for å møte behovene til de elevene som presterer aller sterkest faglig. Flere elever skal få mulighet til å forsere i flere fag internt på skolen. Vi ønsker også å styrke samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren, blant annet med tanke på å opprette flere muligheter til å forsere høyere utdanning for elever som er i sitt videregående utdanningsløp. Spesialundervisning Vi vil vurdere effekten av de ulike måtene skolene organiserer spesialundervisning på i dag. For å sikre kvalitet i spesialundervisningen må vi vite mer om hva som virker både innenfor organisering og undervisningsform. Vi styrker derfor vår interne kapasitet på området. Vi vil også bruke systematikken fra IKO-modellen til å bli bedre på å identifisere hvilke elever som har behov for spesialundervisning og ikke. Vi må gjøre en vurdering av om deler av spesialundervisningen som gis i dag kunne gitt større eller like stor effekt for elevens læring dersom den ble gitt som ordinær undervisning med tilpasset opplæring. Vi kan også bli 17 90

91 bedre på å forebygge at elever må ha spesialundervisning ved å styrke tilpasningen som gis innenfor ordinær undervisning. Vurdere forsøk I dag er det bare mulig å forsere fellesfagene for elever på ungdomsskolen. Som et tiltak for å heve statusen til yrkesfagene vil vi vurdere å søke forsøk om å la elever på ungdomstrinnet forsere yrkesfag også. Det vil dessuten virke motiverende for ungdom som planlegger denne karriereveien og lage bedre sammenheng mellom ungdomstrinnet og yrkesfagene. En god del elever begynner på videregående skole med store faglige hull fra ungdomstrinnet. De mangler kanskje karakterer i flere fag og har et dårlig utgangspunkt for å kunne følge normal progresjon i videregående opplæring. Det kan skyldes sykdom, kort botid i Norge, eller andre forhold. Vi vil derfor vurdere muligheten for å kunne tilby et ekstra år i overgangen fra ungdomsskole til videregående, et 0. år der elevene kan få tettet faglige hull fra ungdomsskolen gjennom praktisk og relevant opplæring

92 Kapittel 5: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Vi vil, i tråd med visjonen, at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å realisere sine evner, oppleve mestring og inkludering og få utviklet sin sosiale kompetanse slik at de både opplever og selv bidrar til et godt læringsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Dette skal vi oppnå i løpet av 2017: Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i Elev- og Lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. Flere elever rapporterer i Elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever. Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Planlegging av nye videregående skoler i Ski sentrum og på Fornebu er igangsatt. Hentet fra økonomiplanen Forskning peker entydig på et godt arbeids- og læringsmiljø som en forutsetning for trivsel, produksjonsevne, læring og motivasjon. Alle elever og lærlinger skal oppleve å være inkludert, bli stilt positive forventninger til og erfare at egne bidrag er viktige for fellesskapet. Vi ser det som avgjørende å lykkes på noen områder spesielt og har utledet følgende innsatsområder for planperioden: Livsmestring Relasjonskompetanse Sosial kompetanse Inkludering og forebygging av radikalisering og ekstremisme Lavterskeltilbud Skolebygg av høy kvalitet Kunnskapsgrunnlag fra Elev- og Lærlingundersøkelsen Elev- og Lærlingundersøkelsen gir oss kunnskap om elevers og lærlingers lærings- og arbeidsmiljø. Undersøkelsene viser at elevene, lærlingene og lærekandidatene på de fleste områder opplever lærings- og arbeidsmiljøet som godt. Det store bildet er dermed at vi langt på vei lykkes i å sikre ungdommene et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser, men dette er likevel et område hvor kontinuerlig arbeid er viktig. Som det fremgår av figur 5, viser Elevundersøkelsen fremgang på flere viktige områder. Vi legger spesielt merke til at elevenes opplevelse av en sterk læringskultur har økt betydelig i treårsperioden, samtidig som trivsel ligger stabilt høyt. Elevene opplever høy grad av faglige utfordringer og samtidig en relativt høy grad av mestring. Når det gjelder Lærlingundersøkelsen, (figur 6), er det verdt å merke seg at lærlingene og lærekandidatene opplever høye læringskrav, samtidig som de opplever at dette i høy grad understøttes av løpende faglig veiledning. De oppgir høy grad av innsats og selvstendighet og trivsel ligger stabilt høyt

93 Figur 6 og 7. Resultater fra Elev- og Lærlingundersøkelsen Med nulltoleranse mot mobbing, er dette et område vi har sett og fortsatt vil se spesielt på, gjennom fylkesdirektørens oppfølging av skolene og oppfølgingen av lærlingene ute i bedriftene. Andelen elever som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere ligger på mellom 2 og 3 prosent (figur 7) og marginalt høyere for lærlinger og lærekandidater (figur 8). Selv om dette utgjør en liten andel av totalen, er hvert enkelt tilfelle av ungdom som opplever å bli mobbet, ett for mye. Figur 8 og 9. Omfang av mobbing i Elev- og Lærlingundersøkelsen Forebygging av mobbing skjer på ulike plan og utover fylkesdirektørens oppfølging av skolene vil vi også vurdere et forsøk med mobbeombud med eventuell oppstart i løpet av planperioden. Livsmestring Melding til Stortinget 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet, peker på fremtidige prioriteringer i læreplanverket. Meldingen vektlegger livsmestring som et viktig tema i framtidens skole. Livsmestring har både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer. Vi ønsker å bruke vektleggingen av livsmestring til å styrke arbeidet med ungdommenes læringsmiljø. Vi mener at perspektivet kan bidra til å styrke ungdommenes psykososiale miljø, til å styrke arbeidet mot mobbing, og til å styrke ungdommenes selvfølelse og mestring av skolefag og arbeidsliv

94 Livsmestringsperspektivet er også et supplement til skolens dannelsesmandat. Vi ønsker å bidra til at ungdommene kan ta ansvar for ulike sider av eget liv, som fysiske og psykisk helse, deltakelse i samfunnet, privatøkonomi, selvrespekt og mellommenneskelige relasjoner. Alle disse elementene henger sammen og spiller på hver sin måte inn på elevenes læringsmiljø. Godt læringsmiljø kan her forstås både som et mål i seg selv, og samtidig som en forutsetning for at det skal foregå læring. Relasjonskompetanse At lærerne utvikler og vedlikeholder gode relasjoner til elevene sine er en forutsetning for all læring. Relasjonskompetanse står da også helt sentralt i arbeidet med å sikre god kvalitet i IKO-arbeidet, der et av målene er å utvikle holdninger og et elevsyn hos lærerne som framelsker positive relasjoner til elevene og gir dem tro på egne ferdigheter. Vi vil derfor spisse kompetansehevingen inn mot pedagogiske tilnærminger og didaktisk metodikk som bygger på hva forskning viser er god læringsledelse og «læring som virker.» Akershus fylkeskommune deltar som mentor i et forskningsprosjekt som vurderer effektene av IKO-modellen i fire andre fylker. Som en del av prosjektet er det utarbeidet en bestilling på kompetanseheving innenfor relasjonskompetanse. Bakgrunnen for denne bestillingen er erkjennelsen av at god læringsledelse er knyttet opp mot relasjonell og didaktisk kompetanse. Fagmiljøet som skal gjennomføre kompetansehevingen ble valgt høst 2016 og opplæringen vil begynne i Økt relasjonskompetanse vil også bidra til å bekjempe radikalisering og krenkende adferd. Ungdom som opplever å bli sett, anerkjent, tatt på alvor, stilt forventninger til og trodd på av voksne, vil ha mindre behov for å søke seg til ekstremistiske miljøer eller utøve krenkende adferd. Å lykkes i å etablere gode relasjoner mellom elev og lærer og elevene imellom blir dermed det kanskje fremste forebyggende virkemiddelet for å sikre inkludering og bekjempe uønsket atferd. Sosial kompetanse Sosial kompetanse hos elever og lærlinger er en forutsetning for å bygge relasjoner, og er derfor også viktig for læringsmiljøet. Sosial kompetanse er dessuten en forutsetning for at lærlinger skal få læreplass og lykkes i læretiden. Det samme gjelder for alle våre elever og lærlinger i senere arbeidsliv. Vi ser derfor på styrking av elever og lærlingers sosiale kompetanse som et sentralt element i vårt oppdrag om å utdanne til arbeidslivet. Skolen har tradisjonelt lagt stor vekt på læring av kunnskaper og ferdigheter, mens utvikling av sosial kompetanse og samfunnskompetanse ikke har vært like vektlagt. Melding til Stortinget nr. 20 ( :13) På rett vei peker på at sosial kompetanse vil bli viktigere i årene framover, og Ludvigsenutvalget etterspør en bredere kompetanseforståelse enn det som framkommer av dagens læreplaner. Skal vi lykkes å gi elevene nødvendig kompetanse i skole slik at de er godt forberedt og kvalifisert for læretid, er vi avhengige av å styrke samhandlingen mellom lærere, instruktører og faglige ledere, elever og lærlinger. Utprøving av fagråd er et viktig tiltak i denne styrkingen. I fagrådene møtes representanter fra lærlinger, elever, skoler, bedrifter, skoleeier og prøvenemnder for å gi fylkeskommunen råd om relevante kvalitetsforbedrende tiltak i fagog yrkesopplæringen. I denne sammenheng vil vi utnytte denne arenaen for å konkretisere hvordan sosial kompetanse i praksis må komme til uttrykk gjennom kunnskaper, ferdigheter og holdninger i arbeidslivet generelt og den enkelte bransje spesielt

95 Sosial kompetanse for å fremme inkludering og forebygge mobbing God sosial kompetanse hos elever og lærlinger virker positivt på inkludering. Alle elever og lærlinger skal oppleve at de er en del av et sosialt fellesskap og et læringsfellesskap. Dette er en sentral forutsetning for at vi skal oppnå vårt mål om et godt læringsmiljø. En viktig sosial kompetanse er evnen til å sette seg inn i andre menneskers sted, og evner vi å utvikle dette hos ungdommene våre, vil vi ha et godt utgangspunkt for å forebygge mobbing og fremme inkludering. Mer systematisk IKO-arbeid for å bedre sosial kompetanse Alle skolene i Akershus har tatt i bruk IKO-modellen, og dataprogrammet Vokal gir skolene god hjelp i å identifisere elever med faglige utfordringer eller høyt fravær. Kvaliteten på oppfølgingen av manglende kompetanseoppnåelse på andre områder er varierende. En kartlegging blant opplæringskontorene og lærlingansvarlige i kommunene våren 2015 viser at en god del lærlinger mangler sosial kompetanse og samfunnskompetanse, og de antyder at skolen bør ta et større ansvar for at elevene tilegner seg sosial kompetanse, samfunnskompetanse og læringskompetanse. Mens det er nokså enkelt å identifisere elever med mangelfull faglig kompetanse, er det vanskeligere å identifisere elever som mangler lærings-, samfunns- eller sosial kompetanse. En forutsetning for å kunne bruke IKO-modellen systematisk og målrettet spesielt innenfor yrkesfagene- er at både lærere og rådgivere kjenner bedriftenes og bransjenes forventninger og krav, slik at de kan vurdere den enkelte elevs kompetanse opp mot dette. Gjennom regionale ledermøter og møter med skolenes ledergrupper vil vi jobbe for at skolene bruker IKO-modellen mer systematisk for tidlig å fange opp ungdom med utfordringer generelt og forhold knyttet til sosial kompetanse spesielt, slik at arbeidet med å forbedre elevens sosiale kompetanse kan starte tidlig med mest mulig treffsikker oppfølging. Demokratiopplæring, medborgerskap og medvirkning Melding til Stortinget 28 ( ) viser til kommende endringer i læreplanene som vil prioritere tre fagovergripende tema (bærekraft, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring). Innenfor tematikken demokrati og medborgerskap står medvirkning sentralt. Elev- og Lærlingundersøkelsen viser at vi har et forbedringspotensial på nettopp medvirkning. Vi ønsker å la elever og lærlinger få medvirke på sin egen hverdag, i skole eller i bedrift, som et virkemiddel for å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø. Gjennom å la dem få medvirke mer på sin egen hverdag vil de også få trening i medborgerskap på ulike arenaer og få en bevissthet rundt hvilken innflytelse de har og kan ha på egne liv. Det blir viktig i denne forbindelse å synliggjøre alle mulighetene som finnes for å være med å påvirke, og slik bidra til en tydelig demokratiopplæring. Inkludering og forebygging av radikalisering og ekstremisme Arbeidet med å sikre inkludering og hindre radikalisering og voldelig ekstremisme er langt på vei rammet inn i Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som ble vedtatt av fylkestinget i mars Formålet er å fange opp personer i risikosonen for utenforskap, og planen peker på skolenes handlingsrom og ansvar når det gjelder forebyggende arbeid. Forebygging handler i denne sammenheng om å arbeide for at alle elever, uavhengig av kulturell bakgrunn og sosioøkonomiske forhold, skal oppleve tilhørighet og beskyttes mot all form for mobbing og andre krenkelser. Et overordnet poeng er at skolene må møte utfordringene i forbindelse med radikaliseringsprosesser med kunnskap om fenomenet, om risiko- og motivasjonsfaktorer, og om hva man gjør når bekymringen oppstår og hvilke tiltak som kan settes inn

96 Skolens forebyggende rolle går først og fremst ut på å gi elevene faglig kunnskap og å ruste dem til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre. Elevene skal bli møtt med krav og utfordringer som stimulerer til motivasjon for videre læring. De samme faktorene som skaper et godt læringsmiljø vil også virke forebyggende mot marginalisering. Vi vil derfor arbeide systematisk for å lære elevene å omgås hverandre med respekt og utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse, demokratiforståelse og deltagelse i samfunnet forøvrig. Dette arbeidet må skje innenfor skolens læringskontekst - i klasserom og i verksted. Veileder for forebygging og rutiner for håndtering av bekymringer For å sikre en god lokal oppfølging, skal de videregående skolene utarbeide lokale veiledere for forebygging som innarbeides i skolenes handlingsplaner. Veilederne skal være basert på nasjonale føringer og skal gi skolens ansatte, elever og foresatte enkel tilgang på relevant informasjon og kunnskap om tilbud, hjelpeinstanser og samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Det er utviklet rutiner og tiltak for oppfølging ved mistanke om radikaliseringsprosesser. Disse bygger på en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og en nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Samarbeid med moderate religiøse, livssynsorienterte og politiske organisasjoner Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme må bygge på kunnskap, samarbeid på tvers av samfunnssektorer og tidlig innsats der ansvarlige aktører evner å identifisere problemer og følge opp på en treffsikker måte. I akershusskolen innebærer dette å samarbeide med flere etater, miljøer og organisasjoner som kan bistå skolen i forebyggingsarbeidet med kunnskap synspunkter og erfaringer. Vår strategi er å utnytte de eksisterende arenaene i akershusskolen for å etablere et samarbeid med eksempelvis moderate religiøse, livssynsorienterte og politiske organisasjoner, der man både vil kunne dele kunnskap og erfaringer og diskutere problemstillinger med kompletterende perspektiver. I tillegg til lokalt arbeid ved den enkelte skole, vil de regionale ledermøtene være relevante møteplasser. Videre vil vi i vår oppfølging av skolene legge vekt på viktigheten av en god dialog og samarbeid med hjemmet som utgjør en viktig ressurs i arbeidet med å forebygge og identifisere isolasjon eller uønsket adferd. Konferanser og samlinger med tema knyttet til elevenes skolemiljø For å bygge felles kunnskap og profesjonalitet i rollene, vil vi fortsatt arrangere nettverkssamlinger for elevtjenesten i videregående skole, herunder skolehelsetjenesten, rådgivningstjenesten, miljøarbeidere, elevråd og skoleledere. En del av profesjonaliseringen handler om å kalibrere begreper og verdier som vi omgir oss med i hverdagen som gjennom språk og handling blir kommunisert både eksplisitt og implisitt i opplæringen. Hvilket innhold den enkelte legger i hverdagslige begreper som mangfold, demokrati, menneskerettigheter og medborgerskap kan variere og kan derfor ikke tas for gitt. Samlingene vil vektlegge temaer som mestring, psykisk helse og forebyggende arbeid. Nettverkssamlinger i seg selv er i så måte et bidrag til det generelle forebyggende arbeidet skolene skal gjøre for å sikre et godt skolemiljø. Vi vil videre gjennomføre årlige rektorsamlinger som en del av fylkeskommunens forsvarlige system, der målet er å bygge et felles kunnskapsgrunnlag gjennom presentasjon av relevant forskning på tematikk knyttet til kap. 9a i opplæringsloven, herunder inkludering, relasjonskompetanse, psykisk helse, mobbing og mestring. I tillegg vil vi fortsatt arrangere en årlig elevrådskonferanse for elevrådsledere der forebyggende arbeid knyttet til kap. 9a er fast tema

97 Lavterskeltilbud For en liten gruppe elever er det vanskelig å få til tilstrekkelig tilpasning innenfor det ordinære skoletilbudet. I tillegg til videreføring av Lurud-tilbudet som er flyttet til Lillestrøm videregående skole, har vi opprettet også på Nesbru og Ski videregående skoler. Tilbudene retter seg mot elever som står i fare for å falle ut av fylkeskommunens videregående skoler av ulike grunner, først og fremst psykiske utfordringer. En annen målgruppe er elever som har et omfattende skolefravær, som regel allerede fra ungdomsskoletiden, og som ikke har klart å komme i gang med videregående opplæring til tross for tidligere hjelpetiltak på hjemskolen. Gjennom de regionale lavterskeltilbudene får elevene tilrettelagt opplæring i trygge omgivelser, og tilbudet skal fungere som en overgang tilbake til hjemskole eller annet skoletilbud eller arbeid. Overføring av elever til lavterskeltilbudet skjer i et tett samarbeid med hjemskolen. Tilbudet for den enkelte elev skreddersys i samarbeid med hjemskolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Viktige samarbeidspartnere rundt elevens opplæringstilbud kan være barnevern, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), NAV, ambulant team, fastlege eller andre aktuelle instanser. Samarbeid og samordning rundt elevens skolesituasjon bidrar til mer helhetlig forståelse av fraværsproblematikken. Skolebygg De fysiske rammene for lærings- og skolemiljøet er viktig for elevenes læring, helse og trivsel. Fylkeskommunen har derfor i de senere årene investert betydelig i nybygg, tilbygg, ombygninger og rehabilitering. Standarden og kvaliteten på skolebyggene i Akershus fylkeskommune er gjennomgående god, men med befolkningsveksten følger også elevtallsvekst og behovet for utvidelser av eksisterende skoler og bygging av nye. I 2017 begynner planleggingen av utviklingen av Rud videregående skole til en yrkes- og kulturarena i vestregionen. I kommende periode vil også planlegging av nye videregående skoler i Ski sentrum og på Fornebu bli igangsatt. Vi skal gripe mulighetene som ligger i disse prosjektene for å koble skolene tett mot omkringliggende arbeids- og næringsliv og lokalmiljøet for øvrig

98 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 126/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Forslag til vedtak Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret vedtas slik som den foreligger. Bakgrunn og saksopplysninger Opplæringsloven omhandle en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten behandles politisk på høsten, sammen med Økonomiplanen (ØP), og omhandler foregående skoleår. Tilstandsrapporten skal også være kunnskapsgrunnlag for Plan for videregående opplæring. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som Skoleporten. Imidlertid er ikke nasjonale kilder oppdatert med siste års data når vi ønsker å legge den fram for behandling. Kilder som Skoleporten kan derfor i liten grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelsen av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor utelukkende gjort i fylkesadministrasjonen. De kildene som er brukt er fylkeskommunens elev- og lærlingedata og Skoleporten. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 98

99 Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Rapporten distribueres på nytt med ny lay-out så snart den er klar. 99

100 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus Skoleåret

101 Forord I likhet med den norske skole for øvrig er akershusskolen inne i en viktig epoke. Det stilles store krav til kvalitet i skolen når det gjelder samfunnsoppdraget, læringsprosessene og resultatene for elevene og lærlingene våre. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunens regi. Med utgangspunkt i et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen, kan skoleeier følge utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten omtaler gjennomføring, resultater og læringsmiljø. Det går bra i akershusskolen. Vår helhetlige satsing har gitt resultater, og stadig flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring samtidig som elev- og lærlingundersøkelsene viser at de trives og har et godt læringsmiljø. Vi ser en positiv karakterutvikling både fra grunnskolene og i videregående skole, og det er økt sammenheng og kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Akershus fylkeskommune blir også forespurt av andre skoleeiere om å bistå i forbedringsarbeid. Tilstandsrapporten for skoleåret viser at videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått. Likevel viser dette også de utfordringene vi har når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og Lærlingundersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å balansere forventninger og støtte i elevenes og lærlingenes læringsarbeid. Solid utvikling innen videregående opplæring tar utgangspunkt i få og tydelige mål som gir retning for opplæring innen skole og bedrift i Akershus: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt for videregående opplæring Første del av rapporten presenterer de ulike områdene innen videregående opplæring for fylkeskommunen som helhet. Andre del av rapporten presenterer resultater for den enkelte videregående skole. Tilstandsrapporten er med og danner grunnlaget for plan for videregående opplæring 2017, denne skal gi retning for videre kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus, mens tilstandsrapporten oppsummerer forrige skoleår. Dermed gir økonomiplanen, tilstandsrapporten og plan for videregående opplæring skoleeier en mulighet for helhetlig kvalitetsutvikling. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring 1 101

102 Mål og måloppnåelse Resultatkrav Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og Lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. Andelen elever som fullfører og består er økt fra 84,4 prosent i 2015 til 85,5 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 85,2 prosent i 2015 til 88,5 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 82,6 prosent i 2015 til 83,5 prosent. Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 64,0 prosent i 2015 til 69 prosent. Søkningen til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram øker fra 41 prosent skoleåret til 45 prosent. Alle lærlinger og lærekandidater rapporterer gjennom Lærlingundersøkelsen at de opplever å få god faglig oppfølging. Flere lærlinger og lærekandidater rapporterer i Lærlingundersøkelsen at de er godt forberedt til læretiden. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Minimum 70 læreplasser i egne virksomheter. Etablere 50 nye kommunale læreplasser. Andelen hevinger av lærekontrakter skal ikke overstige 6,5 prosent av det totale antall kontrakter (7,2 prosent i 2013). Måloppnåelse Elevundersøkelsen viser at 0,2 prosentpoeng flere mens Lærlingundersøkelsen viser at 0,7 prosentpoeng færre rapporterer at de ble mobbet i sammenlignet med Andel elever som fullførte og besto er økt til 85,4 prosent i Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt til 86,6 prosent i Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er 82,6 prosent i Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt til 70,6 prosent i ,5 prosent av søkere til ordinære Vg1-løp søkte yrkesfaglige utdanningsprogram. Det har ikke vært endring i lærlingenes rapporterte opplevelse av faglig veiledning. Det har ikke vært endring i lærlingenes rapporterte opplevelse av at skolen har forberedt dem på læretiden. Snittet i 2015 om vurdering for læring var også 3,4. Det er registrert 57 kontrakter i egne virksomheter, inkludert 13 i stiftelsen Akershusmuseet. Foreløpige tall viser at det var 417 løpende kontrakter pr Det er 41 flere enn pr Pr er 6,9 prosent av totalt antall kontrakter blitt hevet. Datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO, samt oppfølgingstjenestens datasystem, OTTO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso

103 Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell studiekompetanse BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og omsorgsfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn

104 Innhold Side Forord... 1 Innhold... 4 Videregående opplæring i Akershus Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Videregående skoler Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole Bleiker videregående skole Drømtorp videregående skole Dønski videregående skole Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen grunn- og videregående skole Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole Lillestrøm videregående skole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole Nannestad videregående skole Nes videregående skole Nesbru videregående skole Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole Rosenvilde videregående skole Rud videregående skole Rælingen videregående skole Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ski videregående skole

105 Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole Ås videregående skole Vedlegg

106 Videregående opplæring i Akershus Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen om lag elever. Akershus fylkeskommune er en stor skoleeier. Ved de videregående skolene var det 3125 pedagogisk ansatte og 777 ansatte i andre stillinger, totalt 3902 ansatte. Skolenes regulerte budsjett for 2015 var på 3 422,4 mill. kr, regnskapet viser at det ble brukt 3 395,6 mill. kr som gir et forbruk på 99 prosent. Akershus fylkeskommune har 713 godkjente selvstendige bedrifter og 1269 medlemsbedrifter i opplæringskontor i 122 lærefag fordelt på ni utdanningsprogrammer. Tilskuddene til lærebedriftene var for 2015 på 165,1 mill. kr. Regulert budsjett var på 162,1 mill. kr som gav et merforbruk på 101,9 prosent. Merforbruket skyldes økte tilskuddssatser til bedriftene. Ved utgangen av 2015 hadde vi ansvar for lærlinger i bedrift i Akershus. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elever hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 2014 var det 200 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. Skoleåret er følgende fagskoletilbud gjennomført på fylkeskommunale skoler: Rehabilitering, Helse og aldring, aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Oppvekst, Verkstedsledelse, Veiledning av lærlinger, Logistikk, Planteproduksjon og driftsledelse, Natur og kulturbasert entreprenørskap. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje/næring. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for både grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå som gis innenfor kriminalomsorgen. Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringstilbudet ved Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med underavdelinger. Det tilbys kompetansegivende kurs i tillegg til lovfestet opplæring. Strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus Fylkestinget har i Plan for videregående opplæring 2016 vedtatt tre strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus fylkeskommune: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Alle satsinger, strategier og tiltak som gjennomføres i akershusopplæringen skal derfor bygge opp under disse hovedmålene. Skal vi nå våre strategiske mål, må vi profesjonalisere alle ledd i organisasjonen. Å utvikle bedre praksis handler først og fremst om å dra mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning

107 Styringssystemet i Akershus fylkeskommune For å sikre tett kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, ble det fra skoleåret gjennomført lederdialog hvert år, mot annet hvert år før. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring. Årshjul skoleoppfølging Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. De viktigste temaene i lederdialogene sist skoleår var vurdering for læring, arbeid med å få ned fraværet og delingskultur både mellom skolene og internt på den enkelte skole. Den gode akershusopplæringen For å nå de strategiske hovedmålene er det nødvendig med langsiktig og systematisk innsats innen de to hovedsatsingene Den gode akershusskolen og Yrkesfagløftet. Det er viktig å se disse to satsingene i sammenheng og ikke som to separate satsinger. Skolene har et betydelig ansvar for å sikre at søkerne til læreplass er tilstrekkelig kvalifiserte. Videre vil definisjonen av kvalitet på de ulike områdene i stor grad være felles for satsingen i skole og bedrift. Det konkrete arbeidet vil likevel 7 107

108 være forskjellig og foregå på ulike arenaer. Dette skyldes blant annet at skoleeiers styringsmulighet ovenfor skolene er større enn aktørene i arbeidslivet. Den gode akershusskolen Den gode akershusskolen er både en satsing og et teoretisk grunnlagsdokument for pedagogisk kvalitet. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av hva som kjennetegner god kvalitet på alle nivåer i organisasjonen. Mer konkret innebærer satsingen bl.a.: Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Tydelige forventninger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. Kjennetegn for «den gode økta», dvs. prinsipper for hva som er god undervisning og gir læring for alle elever. Yrkesfagløftet Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St. 20, På rett vei. De nasjonale målene er å: øke statusen til yrkesfagene øke rekrutteringen til yrkesfagene (økt antall lærlinger og lærekandidater) Øke antallet lærebedrifter/læreplasser øke andelen fullført og bestått i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Partene i arbeidslivet og staten gjennom samfunnskontrakten har gått sammen for å øke antallet læreplasser. Målet er nok læreplasser til de elevene som ønsker å ta fag-/svennebrev. Kontrakten ble undertegnet i 2012, og partene forplikter seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent innen 2015 i forhold til nivået i I avdeling for videregående opplæring er det utarbeidet en strategiplan som konkretiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå yrkesfagløftets intensjoner og mål. Program for bedre gjennomføring Kunnskapsdepartementet lanserte i oktober 2014 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Programmet inneholder den enkelte fylkeskommunes totale innsatsområder mot frafall og for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt viktig er de ulike overgangene både mellom grunnskole og videregående og på videregående. Hele bredden i fylkeskommunens utfordringer i arbeidet med økt gjennomføring vil omfatte både elever i skolen, lærlinger i bedrift og gruppen ungdom utenfor arbeid og opplæring. Gode strukturer og effektive tiltak knyttet til fagvansker, yrkesretting, læreplassutfordringer, overgangsproblematikk og psykososiale vansker er sentrale innsatsområder. Dette fordrer et tverrfaglig samarbeid med det kommunale nivået, og omfatter ulike kommunale tjenester og ikke bare avgiverskoler. I program for bedre gjennomføring er det utviklet et eget rammeverk for økt gjennomføring (se figur). Selv om programmet etter hvert vil gå over i drift, vil rammeverket være en viktig peilepinne for fylkeskommunenes målrettete arbeid med økt gjennomføring. Siden 2014 har vi i Akershus arbeidet mest med forebygging av frafallet. Når det gjelder rammeverkets røde sektor, tilbakeføring, er det skoleåret initiert en ny stor satsing som skal bedre dette arbeidet. Satsingen har fått navnet kullansvar, og det er etablert fire knutepunktskoler som skal ha et særlig ansvar for å arbeide med tilbakeføring av ungdommene i sin region

109 Program for bedre gjennomføring har paralleller til IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging) som er utviklet i Akershus. Modellen bygger på forskning på hva som kjennetegner frafallsutsatte elever. De videregående skolene, og de fleste kommunene, i Akershus har brukt modellen siden Elever som har et for dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet blir identifisert på grunnlag av følgende kriterier: Grenseverdier for karakterer og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studievalg/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Skolene kartlegger nærmere årsakene og iverksetter skreddersydde tiltak for at de identifiserte elevene skal komme på rett kjøl igjen. IKO-modellen blir sentral også i forbindelse med tilbakeføringsarbeidet i kullansvarssatsingen. Våren 2016 ble det igangsatt et stort forskningsprosjekt på IKO-modellen. Akershus er mentor i prosjektet, og modellen skal prøves ut i fire andre fylkeskommuner. Utprøvingen følges av effektforskning (randomisert kontrollert forsøk) og finansieres av Kunnskapsdepartementet. Når det gjelder IKO-modellen i overgangen Vg2 Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. Dels er dette kurs som skal gjøre elevene kvalifiserte til å få læreplass, dels styrkingstiltak på Vg3 påbygging. Erfaringene med disse kvalifiseringsmodellene så langt er positive. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, og andelen fullført og bestått på Vg3 påbygging har i de siste tre årene økt betydelig. Nasjonale mål for gjennomføring Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en 9 109

110 indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler. Det er imidlertid denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 30 Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 2010-kullet sammenlignet med 2004-kullet. Resultatet for 2010-kullet nasjonalt er steget til 72,1 prosent. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 77,7 prosent for 2010-kullet. Vi nådde ikke helt målet om seks prosentpoeng økning, men vi er på god vei. Og sammen med den økningen vi har i gjennomføring for hvert skoleår (neste kapitel), er det grunn til å tro at denne indikatoren vil fortsette å øke. 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Fullført og bestått Gjennomføring (fullført og bestått) varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i gjennomføring mellom skolene. De tallene som følger her, bygger på gjennomføring for et skoleår. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 85,4 Holder på 2,0 1,1 1,5 1,0 1,0 1,2 1,5 Ikke bestått 8,9 7,5 7,7 5,8 5,8 5,7 4,7 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 6,2 5,5 4,9 Avbrutt opplæring 3,2 3,1 3,2 3,4 3,4 3,2 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,

111 Andelen som har fullført og bestått er økt til 85,4 prosent. Dette er en økning fra 79,3 prosent i skoleåret , og er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. Andelen som ikke består eller mangler grunnlag er redusert, mens andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året er økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 84,6 85,2 86,6 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 81,5 82,6 82,6 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 84,4 85,4 Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende Yrkesfaglige Totalt Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har midlertid hatt en større økning i fullført og bestått en de studieforberedende utdanningsprogrammene, men denne økningen stanset opp siste skoleår

112 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus TP SS RM NA MK HS EL DH BA PB ST MD ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Figuren over viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens 76,5 prosent av elevene på design og håndverk fullførte og besto, var andelen for elevene på idrettsfag 89,3 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 70,6 prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell studiekompetanse har vært på vei oppi flere år, og økte med 6,6 prosentpoeng i Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 88,1 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 86,1 prosent, mens andelen på Vg3 var 81,4 i Fravær Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3 8,8 8,9 8,2 Timer 29,8 31,3 26,6 26,1 23,9 Totalfravær i prosent 8,3 8,6 7,8 7,8 7,

113 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 8,2 dager og 23,9 timer. Fra foregående skoleår har altså både dagsfraværet og timesfraværet gått ned. Kunnskapsdepartementet varslet tidlig om at det kunne bli innført en fraværsgrense for skoleåret Mange skoler jobbet derfor godt med å redusere fraværet allerede skoleåret Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7,4 7,8 7,0 7,1 5,8 DH 11,8 12,7 11,6 13,2 12,4 EL 6,3 6,6 6,3 6,0 4,9 HS 10,7 11,7 10,1 10,4 9,3 ID 7,7 7,8 7,2 7,1 6,5 MD 6,5 7,5 6,8 6,8 6,2 MK 8,4 9,3 9,0 9,6 9,5 NA 6,5 6,1 6,7 5,7 4,8 PB 13,9 15,4 13,9 13,8 13,0 RM 8,4 7,2 7,2 8,6 6,1 SS 11,5 10,9 10,7 10,5 9,5 ST 7,4 7,5 6,7 6,7 6,2 TP 8,2 9,4 7,8 7,5 6,3 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler Totalfravær i prosent Fylket For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til timesfravær. Summen av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt, men synkende. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 7 prosent for høyt

114 Antall lærlinger Tabellene under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet lærekontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret, uavhengig av når de startet. I 2015 begynte 1367 lærlinger og gjestelærlinger opplæring i Akershus bedriftene. I samme periode begynte 521 lærlinger fra Akershus opplæring i bedrifter i andre fylker. Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift ) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus Fag- og svenneprøver Det ble gjennomført 977 fag- og svenneprøver i Akershus i Av lærlingene som gjennomførte fag- og svenneprøvene, besto over 92 prosent. Resultater opplæring i bedrift Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring Avbrutt opplæring Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærlinger som avbrøt opplæringen mellom 2011 og Antallet som avbryter opplæringen har vært stabilt de siste årene, og de fleste avbrudd er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting. Veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune De tre veiledningssentre samler følgende felles tjenester: Pedagogisk /psykologisk - tjenester(ppt) Oppfølgingstjenesten (OT) Karrieretjenesten (system rettet arbeid og individrettet arbeid) Deler av voksenopplæringen (veiledning og planlegging av tilbud) Deler av fagopplæringen (bedrifter og oppfølging av lærlinger/lærekandidater) Veiledningssentrene skal bedre koordineringen og sikre god kommunikasjon mellom de ulike aktørene og tjenestene for å styrke samhandlingen om de ulike oppgavene. I 2015 ble det gjennomført en evaluering av veiledningssentrene. Evalueringen tyder på at etableringen av veiledningssentrene i 2010 har gitt flere positive effekter. Tilgjengeligheten har økt. En dør inn til en rekke tjenester gjør at det er lettere for brukerne å få mer helhetlig hjelp direkte. Veiledningssentrene har i all hovedsak gode samarbeidsrelasjoner og -strukturer, særlig når det gjelder de videregående skolene. Veiledningssentrene har internt etablert en kultur for deling,

115 erfaringsutveksling og læring, noe som gjør at sentrene er rustet til å utvikle et godt tjenestetilbud. Sentrene har utnyttet samlokaliseringen til å skape arenaer for samhandling og kommunikasjon. Videregående opplæring for voksne Tilbudet om videregående opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region (til sammen 8 skoler). Det regionale veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning og realkompetansevurdering av søkerne. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Gjennomføring for voksne elever. Prosent Fullført og bestått 22,7 28,4 22,8 Holder på 48,5 44,2 47,6 Ikke bestått 2,4 3,2 5,7 Mangler grunnlag 9,3 6,3 6,2 Avbrutt opplæring 17,2 17,9 17,6 Antall elever Over halvparten av elevene i videregående opplæring for voksne får opplæring i fag som leder til generell studiekompetanse. Alle disse vil være registrert med holder på fram til de har fullført opplæring i alle fagene som leder til generell studiekompetansefagene. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. I Akershus Fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Kompetanseheving Etter- og videreutdanning av akershusskolens lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og øvrige virksomhetsledere er ett av skoleeiers viktigste tiltak for å styrke våre elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. Videreutdanning Innenfor studiepoenggivende videreutdanning knyttet til den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet, deltok 106 lærere og 11 mellomledere fra akershusskolen i skoleåret Ordningen gir frikjøp eller stipend til lærerne som tar videreutdanning. Rundt 40 midlertidig tilsatte mottok samtidig statlig stipend i sammenheng med studier som kvalifiserer til læreryrket. Også to ansatte innenfor Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennomførte videreutdanning dette skoleåret

116 Lederutvikling Fylkeskommunen har tidligere tilrettelagt for et omfattende etterutdanningsløp for alle våre mellomledere med vekt på pedagogisk ledelse. Ledelse av lærende fellesskap og veiledning knyttet til Den gode økta og lærernes undervisning har stått sentralt. Dette skoleåret fikk 38 nye skoleledere et komprimert tre-dagers løp i fortsettelsen av denne satsningen. Samtidig ble det startet opp et eget program for tettere oppfølging av ledergrupper i dialog med regionsdirektørene. Innen fagopplæring har til sammen 459 faglige ledere, instruktører og ansvarlige ledere gjennomført kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Bedriftene får tilbud om både grunnleggende kurs om fagopplæring, kurs for vurdering i bedrift og forberedelse til fag-/svenneprøven. Dette er et tilbud som alle nye lærebedrifter og nye faglige ledere/instruktører kan benytte. Etterutdanning Når det gjelder etterutdanningskurs for lærere, har hovedtema vært IKT og læringsledelse. Også lærere fra ungdomstrinnet har deltatt i denne skoleringen, som til sammen har omfattet rundt 150 lærere. Skolering gjennom FYR- prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) har vært et annet viktig kompetansehevingstiltak for lærerne. På nasjonalt nivå ble det i 2014 satt i gang en treårig skolering der både fellesfag- og programfagslærere har deltatt. Når denne skoleringen er ferdig i 2016, vil om lag 400 akershuslærere ha gjennomført denne etterutdanningen. Veiledningsordninger Alle akershusskolene gir nytilsatte lærere regelmessig og ukentlig veiledning det første året. Veilederne til disse nye lærerne deler samtidig kunnskaper og erfaringer gjennom egne læringsfremmende samlinger som arrangeres regionalt. Tilbakemeldinger fra nye lærere viser at stadig flere opplever at ordningen bidrar til å utvikle dem som lærere. Nye prøvenemndsmedlemmer får på sin side en egen og intensiv kursing i regi av fagopplæringen sentralt. Fagnettverk Programfag- og fellesfagslærere har i møttes på to dagssamlinger innenfor sine fagfelt. Temaene har vært vurdering for læring, relevans og IKT i fagene og sterkere bransjetilknytning. Hospitering for lærere i bedrift og på arbeidsplass er dessuten et tiltak som stadig flere ønsker å delta på. Skolebasert kompetanseheving Nannestad og Lørenskog videregående skoler var i inne i sitt tredje og siste år med skolebasert kompetanseheving. Alle lederne og lærerne på disse skolene deltok i et forpliktende utviklingsarbeid. Hovedtema var vurdering for læring og læringsledelse. Evaluering av tiltaket vil foreligge høsten I sum finner vi igjen tegn på at denne brede satsingen på kompetanseheving i samspill med andre faktorer fører til økt læringsutbytte for elevene i akershusskolen. Andelen fullført og bestått fortsetter å stige. Undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen viser også fremgang. Dette kan tyde på at både skoleeier og skolelederne har kommet nærmere praksisfeltet. Tydelige forventninger til resultater kombineres med stadig tettere oppfølging og støtte

117 Karakterutvikling Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært stadig mindre negativ. Skoleårene og var utgangskarakterene bare 0,02 poeng lavere enn inntakskarakterene. Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,15 4,12 4,15 4,15 4,16 4,18 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,07 4,08 4,10 4,11 4,13 4,16 4,20 Karakterutvikling -0,10-0,04-0,05-0,04-0,03-0,02-0,02 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,70. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,26 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,48 og 0,43 karakterpoeng. Karakterer standpunkt og eksamen Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Skoleår Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,42 4, ,39 3, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,84 3, ,65 2, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,62 2, ,68 2, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,27 2, ,18 2, Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,79 2, ,81 2,61 85 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,11 3, ,11 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,57 2, ,75 2, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,69 3, ,76 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,99 3, ,96 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,75 3, ,70 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,41 2, ,51 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,98 2, ,19 2, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

118 Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har opp mot et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. Forsering av fag Akershus Fylkeskommune ønsker at flere elever skal ha mulighet til å forsere fag, for å tilby undervisning tilpasset hver enkelt elev uansett nivå. Dette innebærer at elever skal ha mulighet til å ta fag på høyere nivå, enten innad i videregående opplæringsløp, eller fag på høyere nivå i samarbeid med universitet- og høyskolesektoren. Det er også mulig å ta fag på videregående nivå for elever på ungdomstrinnet under visse forutsetninger. Skoleåret har 284 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 219 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 73 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, avtale med Universitetet i Oslo om å tilby grunnleggende calculus til elever som ønsker å ta matematikk på universitetsnivå (Mat1100-u). Videre har flere av de videregående skolene avtaler med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hvor elever kan ta fag på universitetsnivå. Spesialundervisning Opplæringslovens formålsbestemmelse ( 1-3) gir alle elever rett til en opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger. Dette prinsippet favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har etter opplæringsloven 5-1 rett til spesialundervisning. Før det vurderes om eleven fyller vilkåret til denne rettigheten, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. Flere evalueringer i Kunnskapsløftet viser at elever som har tilhørighet i ordinære klasser får bedre resultater av opplæringen enn elever som får spesialundervisning i egne klasser/grupper. I tråd med nasjonale målsettinger har Akershus fylkeskommune satt fokus på å redusere behovet for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal videreutvikle sin innsats i å veilede skolene om hvordan de i større grad kan tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Mange av

119 de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. I tillegg vil fortsatt god og systematisk bruk av IKO-modellen kunne redusere bruken av spesialundervisning. Ved flere av fylkeskommunens videregående skoler er det egne avdelinger som organiserer en tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. Fylkesdirektøren nedsatte i februar 2016 en arbeidsgruppe hvis mandat er å vurdere om dagens struktur innenfor større grupper er hensiktsmessig og optimal. Arbeidsgruppen skal ved utgangen av 2016 fremme forslag til framtidige modeller for organisering og pedagogiske prinsipper når det gjelder opplæring i større grupper. Modellene skal være i overensstemmelse med de mål og pedagogiske arbeidsmåter som skal være bærende i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. I videregående skoler i Norge har spesialundervisning i ordinære klasser ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeiere kan hente god nok informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Gjennom registrering med egne koder får skoleeier en delvis oversikt over antallet elever med spesialundervisning. Resultatene for disse gruppene vises i tabellen under. Gjennomføring for elever med tilrettelagt opplæring i egne grupper Fullført og bestått 2,9 2, ,9 3,5 Holder på 8,4 5,5 8,1 2,3 9,3 5,6 Ikke bestått 0,8 0,8 0,5 2,2 0,9 1,0 Mangler grunnlag 1,4 0,5 1,6 9,8 3,5 2,8 Avbrutt opplæring 7,7 8,3 6,3 8,1 9,3 13,4 Alternativ opplæringsplan 78,8 82,2 79,4 71,6 74,1 73,6 Antall elever Elever i tilrettelagt grupper som går mot full kompetanse, enten det er fag-/ svennebrev eller studiekompetanse, er registrert under «Fullført og bestått». Etter en nedgang på 3,1 prosentpoeng fra til , økte andelen «Fullført og bestått» med 0,6 prosentpoeng i Andelen elever som avbryter opplæringen i de tilrettelagte gruppene har økt markant med 4,1 prosentpoeng fra til Et satsningsområde fremover vil derfor være å videreutvikle kvaliteten på den tilrettelagte opplæringen i Akershus fylkeskommune. Flertallet av elevene er registret med koden «Alternativ opplæringsplan». Det betyr at elevene går mot en grunnkompetanse med individuelle opplæringsmål som ikke dekker alle målene i læreplanen. For elever som går mot en grunnkompetanse har Akershus fylkeskommune intensivert sitt arbeid mot å få flere elever over i et lærekandidatløp. Formålet med lærekandidatordningen er å gjøre videregående oppæring i bedrift tilgjengelig for elever som ikke har forutsetninger for å klare kravene til fag- eller svenneprøven. Lærekandidater I 2015 ble det inngått 74 nye opplæringskontrakter. Antallet som begynner som lærekandidat i Akershus er stabilt

120 Lærekandidatordningen har alltid vært et satsningsområde i Akershus fylkeskommune, og det ble i 2014 vedtatt av Fylkestinget at flere elever ved tilrettelagt opplæring skal få tilbud om å bli lærekandidat. Dette vedtaket er et resultat av NIFU-rapporten Jobb å få, som ble utarbeidet på bestilling fra Akershus fylkeskommune. Rapporten viser at det er større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet for lærekandidatene enn det er for elever som fullfører tilrettelagt opplæring i skole. Resultatene fra rapporten blir tatt med i arbeidet med organiseringen og videreutviklingen av tilrettelagt opplæring i Akershus. Fullført og bestått for elever med minoritetsspråklig bakgrunn Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om inntak på ordinære utdanningsprogram. Totalt oppga 4317 søkere i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk til skoleåret Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om en individuell vurdering for å avdekke om de oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål, botid og i kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Med bakgrunn i denne vurderingen kan søkere få tilbud om enten et spesielt tilrettelagte studiespesialiserende løp, innføringsklasser eller et ordinært tilbud med særskilt språkopplæring. Gjennomføring for elever i utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Prosent Fullført og bestått 49,3 30,2 32,2 48,8 75,1 73,7 Holder på 0,9 5,0 2,1 5,5 0,0 4,3 Ikke bestått 7,2 8,0 9,2 14,2 8,2 5,9 Mangler grunnlag 13,0 3,8 16,1 25,6 11,1 13,0 Avbrutt opplæring 5,4 6,1 5,1 5,9 5,6 3,1 Alternativ opplæringsplan 24,2 46,9 35,3 0,0 0,0 0,0 Antall elever Akershus fylkeskommunen har egne innføringsklasser, samt et treårig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Tabellen over viser gjennomføring for disse gruppene. Registreringen av gjennomføring for innføringsklassene er endret over tid. I er alle disse registrert med fullført og bestått, mens de tidligere ble registrert med alternativ opplæring eller mangler grunnlag. Elevene som går det studiespesialiserte utdanningsprogrammet, fullfører i stor grad. Forsvarlig system Skoleeiers egne retningslinjer og rutiner For å sikre forsvarlig drift av lovpålagte oppgaver tar skoleeier nå en gjennomgang av retningslinjer og rutiner innen prioriterte områder. Spesielt vil rutinene rundt kvalitetsvurdering og innhenting av informasjon om hvorvidt rutinene overholdes bli forbedret og videreutviklet. En del av dette arbeidet berører også samhandlingen med virksomhetene. Kvalitetssikring av undervisningen er en del av skoleeiers forsvarlige system. Opplæringsloven 10-8 slår fast at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Både undervisningspersonalet, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket skal ha nødvendig kompetanseutvikling med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen

121 Hovedintensjonen er å skape enda bedre kvalitet i undervisningen. Videre å etablere gode systemer for veiledning og støtte rundt undervisningen og opplæringen som dyktiggjør lærerne både individuelt og som et profesjonelt fellesskap. Et nøkkeltiltak i akershusopplæringen er nettopp omfattende og bred satsing på kompetanseutvikling for både skoleledere og lærere. Dette synes å gi god effekt på elevenes læring. Dessuten gjennomfører fylkeskommunen sentralt kompetansehevende tiltak for prøvenemndsmedlemmer, instruktører og faglige ledere for å sikre og øke kvaliteten i opplæringen i bedrift. Dette er beskrevet nærmere ovenfor. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og er delt inn i tre hovedområder: 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 2. Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) 3. Skolebasert vurdering I tilsynet kontrolleres det om skolen følger bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter innenfor de ulike områdene. Formålet med tilsynet er å: bidra til at alle elever, uansett forutsetninger, får et forsvarlig utbytte av opplæringen sikre at skolens arbeid med lokale læreplaner og individuelle opplæringsplaner er i samsvar med Kunnskapsløftet (LK06) sikre at skolen arbeider systematisk med individuell underveisvurdering sikre retten til enkeltvedtak for elever med særskilte behov (forutsetter god forvaltningskompetanse) bidra til at skolen jevnlig vurderer om målene for virksomheten nås, og iverksetter tiltak hvis nødvendig dvs. skolebasert vurdering Fra våren 2015 er det gjennomført tilsyn ved fem av fylkeskommunes videregående skoler innenfor de ulike områdene. Fylkesmannen gjennomfører høsten 2016 tilsyn ved ytterligere en av fylkeskommunens skoler samt med skoleeiers forsvarlige system på området forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging). Tilsynsrapportene legges fortløpende ut på Fylkesmannens i Oslo og Akershus hjemmeside. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Skolebygningene De fysiske rammene for hvordan skolebygningene er utformet, påvirker læringskvaliteten. Avdeling for videregående opplæring (AVO) har i samarbeid med AFK eiendom FKF (foretaket) ansvar for å sikre en god ivaretakelse av skolebyggenes realverdi og bidra til å opprettholde en god arealutnyttelse og økt elevtallskapasitet. En god arealutnyttelse og økt elevtallskapasitet oppnår vi i samarbeid med skolene og foretaket ved å utforme arealeffektive og funksjonelle lokaler for å ivareta den pedagogiske virksomheten. Det gjennomføres årlig større og mindre ombygginger og utvidelser ved våre skoleanlegg for å ivareta et godt fysisk arbeidsmiljø for elever og ansatte, i tillegg

122 til å møte den økte elevtallsveksten. Skoleåret er det gjennomført ombygginger ved syv av våre skoleanlegg. Undersøkelser Akershus fylkeskommune gjennomfører hvert år flere ulike brukerundersøkelser for å sjekke ut hvordan elever, lærlinger og ansatte har det. Undervisningsvurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Hensikten med undersøkelsen er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurderingen viser som tidligere år at elever i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene skårer lavest. Noen skoler viser likevel en vedvarende og tydelig positiv trend knyttet til elevenes vurdering av undervisningen. Særlig interessant er det at vi på noen skoler kan observere en sammenfallende og positiv utvikling for begge emneområdene vurdering for læring og relasjoner lærer elev de tre siste årene. Undervisningsvurderingen oppleves i all hovedsak som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon av både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere, men i ulik grad. Vi kan likevel vise til en noe mer positiv holdning blant de plasstillitsvalgte når det gjelder ressursbruken som går med på å gjennomføre denne undersøkelsen. Spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid er fortsatt stort. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst. Mer dialog og praktisk samarbeid om oppfølging av undersøkelsen, mellom skoleledere, lærere og elever på den enkelte skole må til. Det samme gjelder arbeidet med å styrke nytten av tilbakemeldingene mellomlederne gir til sine lærere. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig å sammenligne med resultater fra Elevundersøkelsen før Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i denne rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2015 på 83 prosent. Svarprosenten på skolene varierer mellom 73 og 91 prosent

123 Elevundersøkelsen Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne Mestring Motivasjon Trivsel Mobbing på skolen Akershus Akershus Akershus Felles regler Støtte hjemmefra Utdanning og yrkesveiledning Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Vurdering for læring og egenvurdering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk underveisvurdering. Underveisvurdering er en viktig del av vurderingsarbeidet og skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til at elevens og lærlingens kompetanse i fagene øker. Denne retten er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Internasjonal forskning viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på, og at elevene lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering) Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes læring. Akershus fylkeskommune vil derfor også framover ha fokus på arbeidet med vurdering for læring. Fylkeskommunen har utarbeidet heftet Vurdering og læring og en egen nettside om vurdering, som sammen skal utgjøre en ramme for vurderingsarbeidet i akershusskolen. Heftet ble ferdigstilt i juni 2016 og samtidig ble nettsiden lansert, slik at skolene skulle kunne ta dette i bruke til skolestart høsten Målgruppen for Vurdering og læring er elever, lærlinger, lærere og skoleledere i akershusskolen, samt de foresatte. Det er et ønske at rammeverket skal bidra til videreutvikling av god og variert vurderingspraksis i de videregående skolene i Akershus, for å øke elevenes læringsutbytte

124 Rektornettverk Vurdering for læring Det er i Akershus fylkeskommune etablert en ordning med rektornettverk innenfor området vurdering for læring. Formålet med rektornettverkene er å bidra til videreutvikling av god vurderingspraksis på egen skole, gjennom erfaringsdeling, refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble i januar 2015 utvidet fra to til seks nettverk, slik at alle skolene fikk tilbud om å delta. Ordningen ble senest evaluert våren Siden nettverkene blant annet oppleves som nyttig for utvikling av vurderingsarbeidet på egen skole, er ordningen videreført. Fra april 2016 er nettverkene slått sammen til fem. Nettverksarbeidet har sitt utspring fra den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Forskning understreker betydningen av forankring i ledelsen for å lykkes med utviklingen av god vurderingskultur. Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis med læring som mål profesjonsfelleskap og kollektiv læring. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Fravær av mobbing og krenkelser er viktig for trivsel på skolen, og for læringsmiljøet til den enkelte. Skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Den enkelte skole jobber med skolemiljø ut fra sin egenart og pedagogiske forankring. Alle skolene jobber dessuten aktivt med økt relasjonskompetanse blant undervisningspersonell for å hindre at mobbing forekommer. Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,6 2,4 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Akershus Akershus I Elevundersøkelsen svarer elevene på om de opplever mobbing. Figuren viser at det er noe mobbing ved våre skoler. Indeksen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. 2,6 prosent av elevene i Vg1 svarer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er en litt høyere andel enn forrige måling. Tallene viser at elever oftest rapporterer at de blir mobbet av andre elever i gruppa/klassen, deretter viser tallene at elevene rapporterer at de opplever å bli mobbet av en eller flere lærere. Miljøarbeider Fra skoleåret fikk alle videregående skoler i Akershus miljøarbeider. Skoleeier tar ansvar for å videreutvikle rollen med utgangspunkt i elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, opplæring og trygghet jf. opplæringsloven 9a

125 Videreutvikling av skolehelsetjenesten Styrkingen av skolehelsetjenesten skjer i samarbeid med kommuner i regionen. Fylkeskommunen erfarer at samarbeidet med kommunene fungerer godt og at skolehelsetjenesten er godt implementert og tilgjengelige ved våre videregående skoler. Samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten er viktig i det strategiske forebyggingsarbeidet som gjøres for å hindre mobbing og utenforskap ved våre skoler. Skolehelsetjenesten bidrar bl.a. i gjennomføring av holdningsskapende program, og ved å informere elevene om tema som f.eks. psykisk helse og rusforebygging. Lærlinger og mobbing Lærlingundersøkelsen Andel lærlinger som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,9 3,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Akershus Lærebedriftene er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å sikre at lærlingene skal unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Lærlingundersøkelsen viser at andelen lærlinger som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere har gått ned fra 3,6 til 2,9 poeng, men fremdeles opplever imidlertid noen lærlinger mobbing. Veiledningssentrene tar henvendelser om mobbing og mistrivsel på arbeidsplassen alvorlig og følger opp enkeltsakene. Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres av fylkeskommunen, og er en årlig og nasjonal undersøkelse for lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. 625 lærlinger svarte på undersøkelse i Disse utgjorde 47,1 prosent av de 1327 lærlingene fra Akershus som ble invitert til å delta dette skoleåret. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål. På indeksnivå, som er presentert i figuren under, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv

126 Lærlingundersøkelsen Oppfattede muligheter HMS Utstyr og hjelpemidler Kunnskap om fag- eller svenneprøven Halvårssamtalen Løpende faglig veiledning Medvirkning Planmessig opplæring Skolen som forberedelse Innsats og selvstendighet Læringsmuligheter Læringskrav Trivsel 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Undersøkelsen viser at lærlingene oppfatter å ha noe mindre muligheter etter fullført opplæring enn tidligere, mens kunnskap om fag- eller svenneprøven som skal avholdes øker noe. Samtidig ser vi at medvirkning, læringsmuligheter og læringskrav har en positiv utvikling som bidrar til at lærlingene i større grad opplever å være aktive i sin egen læringsprosess

127 Videregående skoler Asker videregående skole Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 668 elever, 71 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 18 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Asker i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 78,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 77,4 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Asker Fylket Fullført og bestått 91,5 89,7 91,4 92,6 91,6 93,3 85,4 Holder på 1,4 1,3 0,2 0,8 1,8 1,1 1,5 Ikke bestått 2,4 2,7 2,1 2,1 2,3 0,9 4,7 Mangler grunnlag 4,7 5,0 5,7 3,3 3,7 2,6 4,9 Avbrutt opplæring 0,0 1,3 0,6 1,2 0,6 2,0 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Asker ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Asker Fylket Dager 9,4 8,3 7,5 6,7 6,4 8,2 Timer 24,0 25,4 19,0 18,7 21,3 23,9 Totalfravær i prosent 7,8 7,4 6,2 5,8 5,9 7,

128 Totalfravær i prosent Fylket Asker Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Asker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,58 4,57 4,63 4,64 4,70 4,76 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,50 4,48 4,50 4,59 4,65 4,71 4,20 Karakterutvikling -0,08-0,09-0,13-0,05-0,05-0,05-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 5,24 5, ,00 4,67 27 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,19 4,11 27 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,46 4, ,70 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,98 3, ,31 3, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

129 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Asker Asker Asker Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Asker Asker Asker

130 Bjertnes videregående skole Informasjon om skolen Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 619 elever, 80 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 84,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 82,1 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjertnes Fylket Fullført og bestått 81,4 74,5 78,6 81,5 84,2 84,7 85,4 Holder på 0,2 1,4 1,7 0,8 1,3 1,5 1,5 Ikke bestått 5,5 10,3 7,2 5,1 6,3 6,2 4,7 Mangler grunnlag 7,6 9,2 8,4 8,3 4,6 4,2 4,9 Avbrutt opplæring 4,9 4,5 4,0 4,3 3,6 3,4 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjertnes SS HS EL BA PB ST Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Bjertnes Fylket Dager 9,4 9,3 10,4 10,7 9,9 8,2 Timer 43,2 44,5 41,3 32,3 26,6 23,9 Totalfravær i prosent 10,1 10,2 10,5 9,6 8,4 7,

131 Totalfravær i prosent Fylket Bjertnes Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjertnes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,05 4,06 4,01 3,97 3,96 4,08 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,99 3,99 3,96 3,90 4,00 4,12 4,20 Karakterutvikling -0,06-0,07-0,05-0,07 0,04 0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,77 3,62 13 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,46 3,23 13 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,04 3, ,50 2,42 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,76 2,43 21 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,98 3, ,96 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,33 2, ,72 3,10 60 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,29 2, ,91 2,63 43 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,69 2,44 16 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

132 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Bjertnes Bjertnes Bjertnes Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Bjertnes Bjertnes Bjertnes

133 Bjørkelangen videregående skole Informasjon om skolen Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Idrettsfag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 554 elever, 74 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 82,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 81,4 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjørkelangen Fylket Fullført og bestått 82,2 81,2 84,2 86,1 83,5 86,7 85,4 Holder på 0,7 0,4 0,5 0,2 0,4 0,0 1,5 Ikke bestått 7,1 8,1 4,8 4,4 7,5 5,3 4,7 Mangler grunnlag 5,2 5,5 6,9 5,8 6,6 4,4 4,9 Avbrutt opplæring 4,4 3,4 2,8 3,5 2,1 3,7 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 1,4 0,7 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjørkelangen TP SS HS EL DH PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Bjørkelangen Fylket Dager 8,5 9,7 8,4 7,7 7,5 8,2 Timer 26,5 24,6 25,5 21,1 18,2 23,9 Totalfravær i prosent 7,6 8,1 7,5 6,7 6,2 7,

134 Totalfravær i prosent Fylket Bjørkelangen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bjørkelangen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,04 4,01 4,01 4,01 4,13 4,09 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,96 3,99 4,03 4,01 4,05 4,08 4,20 Karakterutvikling -0,08-0,02 0,02 0,00-0,08-0,01-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,36 3, ,38 3,42 26 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,33 3,47 15 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,94 3, ,18 3,24 17 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,02 3, ,77 3,08 75 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,54 3, ,62 3,11 37 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,90 2, ,00 2,88 26 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

135 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen

136 Bleiker videregående skole Informasjon om skolen Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse, Teknikk og industriell produksjon og Opplæring for minoritetsspråklige. Skolen har 455elever, 85 pedagogisk ansatte og 28 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 99,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 99,7 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bleiker Fylket Fullført og bestått 70,3 65,7 73,7 72,2 74,8 74,4 85,4 Holder på 0,5 1,7 0,0 0,0 0,7 2,1 1,5 Ikke bestått 12,2 13,0 6,4 9,5 10,0 10,6 4,7 Mangler grunnlag 11,4 12,3 12,9 10,8 8,0 7,3 4,9 Avbrutt opplæring 5,3 7,4 7,0 7,5 6,6 5,7 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bleiker TP SS MK HS EL PB Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Bleiker Fylket Dager 9,1 11,9 9,1 8,4 7,4 8,2 Timer 51,1 55,6 42,5 48,1 44,6 23,9 Totalfravær i prosent 10,4 12,3 9,4 9,9 8,8 7,

137 Totalfravær i prosent Fylket Bleiker Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Bleiker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,66 3,66 3,71 3,62 3,67 3,71 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,82 3,79 3,83 3,80 3,85 3,87 4,20 Karakterutvikling 0,16 0,13 0,12 0,18 0,18 0,16-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,52 2,83 29 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,68 2, ,65 2,11 37 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,69 2, ,34 2,52 79 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,79 2, ,13 2,26 38 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

138 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Bleiker Bleiker Bleiker Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Bleiker Bleiker Bleiker

139 Drømtorp videregående skole Informasjon om skolen Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Helse og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 541 elever, 80 pedagogisk ansatte og 32 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 93,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 91,7 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Drømtorp Fylket Fullført og bestått 80,0 86,0 87,9 88,1 84,0 85,6 85,4 Holder på 0,7 0,0 0,2 0,4 1,9 3,2 1,5 Ikke bestått 7,7 3,7 4,5 4,0 6,0 3,6 4,7 Mangler grunnlag 6,3 6,9 3,1 4,7 4,0 3,2 4,9 Avbrutt opplæring 5,1 3,4 3,8 2,8 3,9 4,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,4 0,0 0,2 0,2 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Drømtorp SS MK HS PB Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Drømtorp Fylket Dager 14,2 13,6 12,9 12,8 12,7 8,2 Timer 19,1 17,4 16,4 17,3 15,8 23,9 Totalfravær i prosent 9,9 9,4 8,8 9,1 8,9 7,

140 Totalfravær i prosent Fylket Drømtorp Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Drømtorp Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 4,09 4,07 4,07 4,12 4,02 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,14 4,14 4,14 4,09 4,02 4,20 Karakterutvikling 0,09 0,05 0,07 0,07-0,03 0,00-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,00 3,00 13 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,96 3, ,42 3,10 31 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,74 2, ,89 3,24 38 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,79 3, ,00 3,82 11 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,48 3, ,81 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,07 2, ,49 2,62 89 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

141 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Drømtorp Drømtorp Drømtorp Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Drømtorp Drømtorp Drømtorp

142 Dønski videregående skole Informasjon om skolen Dønski tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 468 elever, 68 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte. 10 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Dønski i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 77,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 75,2 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Dønski Fylket Fullført og bestått 71,2 77,4 76,7 75,3 77,1 76,5 85,4 Holder på 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,5 Ikke bestått 13,2 9,2 12,2 14,3 11,1 13,1 4,7 Mangler grunnlag 12,1 9,9 7,3 7,6 9,3 7,1 4,9 Avbrutt opplæring 3,3 3,5 3,8 2,7 2,5 3,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Dønski ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Dønski Fylket Dager 8,3 8,0 8,3 8,7 8,7 8,2 Timer 57,8 58,9 54,4 54,3 43,3 23,9 Totalfravær i prosent 11,0 11,0 10,7 10,8 9,4 7,

143 Totalfravær i prosent Fylket Dønski Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Dønski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,76 3,75 3,83 3,78 3,81 3,97 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,78 3,82 3,78 3,81 3,88 3,99 4,20 Karakterutvikling 0,02 0,07-0,05 0,03 0,07 0,02-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,21 3, ,70 3,00 10 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 2,70 1,60 10 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,58 3, ,83 2,33 18 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,41 2, ,35 2, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,42 2, ,16 2,61 44 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

144 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Dønski Dønski Dønski Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Dønski Dønski Dønski

145 Eidsvoll videregående skole Informasjon om skolen Eidsvoll tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Service- og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Idrettsfag, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 715 elever, 101 pedagogisk ansatte og 37 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 126,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 124,0 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eidsvoll Fylket Fullført og bestått 75,8 75,8 79,9 76,7 82,7 80,3 85,4 Holder på 0,2 2,7 0,0 0,0 0,0 0,2 1,5 Ikke bestått 11,8 9,2 7,1 8,3 4,8 7,1 4,7 Mangler grunnlag 8,1 7,4 8,8 8,9 7,1 8,1 4,9 Avbrutt opplæring 4,1 4,7 4,2 6,1 5,4 4,4 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eidsvoll TP SS HS EL BA PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Eidsvoll Fylket Dager 6,9 7,3 8,5 8,0 7,1 8,2 Timer 36,1 37,7 33,6 30,9 32,1 23,9 Totalfravær i prosent 7,8 8,1 8,3 7,6 7,3 7,

146 Totalfravær i prosent Fylket Eidsvoll Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eidsvoll Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,94 4,00 3,88 3,94 3,98 3,97 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,97 4,02 3,80 3,98 4,04 4,00 4,20 Karakterutvikling 0,02 0,02-0,08 0,04 0,06 0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,44 3, ,94 3,28 18 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,27 2, ,90 1,90 10 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 2,79 2,14 14 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,08 3,25 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,66 3, ,72 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,47 2, ,29 2,67 42 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,88 3, ,68 3,36 28 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,67 2, ,21 2,50 14 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

147 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll

148 Eikeli videregående skole Informasjon om skolen Eikeli tilbyr utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 443 elever, 51 pedagogisk ansatte og 7 andre ansatte. 17 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Eikeli i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 54,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 54,3 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eikeli Fylket Fullført og bestått 80,9 81,1 87,0 77,1 82,2 81,5 85,4 Holder på 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 1,1 1,5 Ikke bestått 10,9 8,0 8,4 13,1 5,2 9,3 4,7 Mangler grunnlag 7,3 5,3 3,6 7,3 8,3 6,2 4,9 Avbrutt opplæring 0,9 2,3 1,0 2,4 4,3 2,0 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eikeli SS PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Eikeli Fylket Dager 15,9 13,7 12,3 12,1 12,5 8,2 Timer 40,0 34,8 31,2 37,2 31,3 23,9 Totalfravær i prosent 13,3 11,6 10,5 10,9 10,6 7,

149 Totalfravær i prosent Fylket Eikeli Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Eikeli Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,98 3,93 3,89 3,94 3,96 3,96 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,95 3,83 3,84 3,89 3,89 3,87 4,20 Karakterutvikling -0,03-0,10-0,05-0,05-0,07-0,09-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,00 3, ,00 3,38 26 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,55 1, ,20 1,67 15 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,25 2,25 12 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,37 3, ,38 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,19 2, ,00 2,74 47 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,10 2, ,00 2,41 22 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

150 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Eikeli Eikeli Eikeli Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Eikeli Eikeli Eikeli

151 Frogn videregående skole Informasjon om skolen Frogn tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 623 elever, 85 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Frogn i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 98,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 95,9 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Frogn Fylket Fullført og bestått 79,9 87,3 87,4 88,2 90,1 88,5 85,4 Holder på 0,9 1,3 0,3 0,6 0,5 0,7 1,5 Ikke bestått 6,1 5,2 7,0 5,5 3,3 4,3 4,7 Mangler grunnlag 10,1 3,8 3,7 3,6 3,4 3,5 4,9 Avbrutt opplæring 3,0 2,2 1,5 2,1 2,8 2,8 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Frogn SS PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Frogn Fylket Dager 8,5 8,0 7,7 8,6 8,1 8,2 Timer 20,5 20,4 23,6 22,2 22,9 23,9 Totalfravær i prosent 6,8 6,6 6,7 7,2 6,8 7,

152 Totalfravær i prosent Fylket Frogn Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Frogn Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,13 4,16 4,18 4,17 4,21 4,24 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,99 3,98 4,08 4,08 4,09 4,11 4,20 Karakterutvikling -0,14-0,18-0,10-0,09-0,12-0,13-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,62 4, ,47 4,16 19 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,88 2,38 16 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,00 3,09 11 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,26 3, ,93 3,27 15 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,83 3, ,56 2,81 16 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,80 3, ,85 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,79 3, ,77 3,07 73 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,22 3, ,48 2,63 27 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

153 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Frogn Frogn Frogn Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Frogn Frogn Frogn

154 Holmen grunn- og videregående skole Informasjon om skolen Holmen tilbyr tilrettelagt opplæring innen utdanningsprogrammene Design og håndverk, Restaurantog matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, tilrettelagt opplæring samt Veien til lærekandidat. Veien til lærekandidat er et tilbud til elever som ikke går for full yrkeskompetanse. Målsettingen er at elevene skal tegne en opplæringskontrakt med en bedrift i løpet av året. Tilbudet består av praksis i bedrift tre dager i uken og opplæring på skolen to dager i uken. Skoleåret oppnådde 67 prosent av elevene på Veien til lærekandidat opplæringskontrakt i bedrift. Holmen har også en egen grunnskoleavdeling med tilbud på 8., 9. og 10. trinn. Skolen har plass til 100 elever, 37 pedagogisk ansatte og 7 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 35,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 34,6 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå og alle skal lære mer Gjennomføring for Vg1 elever. Prosent Holmen Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Holmen Fylket Dager 15,7 16,3 18,2 12,4 17,5 8,2 Timer 21,3 26,5 25,3 27,4 34,1 23,9 Totalfravær i prosent 12,1 12,8 14,0 10,8 13,5 7,

155 Totalfravær i prosent Fylket Holmen Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Holmen Holmen Holmen Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Holmen Holmen Holmen

156 Hvam videregående skole Informasjon om skolen Hvam tilbyr utdanningsprogrammene Naturbruk, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 404 elever, 75 pedagogisk ansatte og 48 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 103,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 100,4 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Hvam Fylket Fullført og bestått 77,9 79,2 82,9 84,8 90,2 85,8 85,4 Holder på 3,5 1,6 1,3 0,6 0,0 0,0 1,5 Ikke bestått 8,1 10,1 5,2 3,9 2,1 4,9 4,7 Mangler grunnlag 5,3 4,6 5,5 3,9 3,9 4,9 4,9 Avbrutt opplæring 4,9 4,6 3,9 6,1 3,6 4,1 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,0 1,3 0,6 0,3 0,3 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Hvam NA MK PB ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Hvam Fylket Dager 9,9 10,3 11,1 9,7 9,9 8,2 Timer 28,8 34,9 23,8 21,5 21,0 23,9 Totalfravær i prosent 8,5 9,2 8,5 7,5 7,5 7,

157 Totalfravær i prosent Fylket Hvam Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Hvam Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 4,00 3,88 3,96 4,21 3,97 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,93 3,94 3,80 3,98 4,15 4,03 4,20 Karakterutvikling -0,04-0,06-0,08 0,02-0,06 0,06-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,00 1,67 12 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,37 2, ,18 2,71 28 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,33 2, ,31 2,67 51 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,80 2,20 10 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

158 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Hvam Hvam Hvam Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Hvam Hvam Hvam

159 Jessheim videregående skole Informasjon om skolen Jessheim tilbyr utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og Opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen avdeling for voksenopplæring, fengselsundervisning ved Ullersmo fengsel, samt grunnskoleavdeling. Skolen har 1179 elever, 187 pedagogisk ansatte og 35 andre ansatte. 52 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Jessheim i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 194,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 191,1 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Jessheim Fylket Fullført og bestått 80,2 78,9 79,8 80,6 82,9 80,0 85,4 Holder på 0,2 1,4 0,6 0,1 0,8 1,9 1,5 Ikke bestått 9,0 11,4 7,9 6,7 8,0 7,9 4,7 Mangler grunnlag 5,8 3,4 7,6 8,5 4,8 5,5 4,9 Avbrutt opplæring 4,9 4,9 4,1 4,0 3,4 4,6 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Jessheim SS TP HS DH EL BA PB MD ST Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan

160 Elevenes gjennomsnittlige fravær Jessheim Fylket Dager 10,3 11,2 9,4 10,4 9,4 8,2 Timer 27,9 28,7 23,7 23,0 22,2 23,9 Totalfravær i prosent 8,7 9,3 7,8 8,3 7,5 7, Totalfravær i prosent Fylket Jessheim Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Jessheim Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 4,00 4,12 4,01 4,13 4,12 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,97 4,06 4,08 4,06 4,11 4,11 4,20 Karakterutvikling 0,00 0,06-0,04 0,05-0,02-0,01-0,

161 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,20 3, ,00 3,07 14 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,13 2,73 15 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,21 2, ,98 2,80 41 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,66 2, ,44 2,73 41 Norsk Vg2 yrkesfaglig 4,33 3, ,71 3,43 14 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,84 3, ,78 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,52 3, ,41 2, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,58 2, ,57 2,91 79 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,15 2, ,10 2,18 39 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Jessheim Jessheim Jessheim Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Akershus Jessheim Jessheim ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Jessheim

162 Kjelle videregående skole Informasjon om skolen Kjelle tilbyr utdanningsprogrammene Bygg og anleggsteknikk, Naturbruk og Grunnleggende yrkesutdanning (tilrettelagt opplæring) innen seks yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen har 137 elever, 31 pedagogisk ansatte og 43 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 63,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,7 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kjelle Fylket Fullført og bestått 92,3 91,5 94,9 89,2 90,3 86,0 85,4 Holder på 1,3 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 1,5 Ikke bestått 5,1 8,5 2,5 4,1 5,6 1,8 4,7 Mangler grunnlag 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 4,9 Avbrutt opplæring 0,0 0,0 2,5 5,4 2,8 5,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 1,3 0,0 0,0 1,4 1,4 3,5 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Kjelle NA Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan BA Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Kjelle Fylket Dager 6,6 5,9 6,1 5,7 6,4 8,2 Timer 6,9 8,2 9,2 7,4 9,5 23,9 Totalfravær i prosent 4,2 4,0 4,2 3,8 4,4 7,

163 Totalfravær i prosent Fylket Kjelle Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Kjelle Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,92 3,94 3,72 3,64 3,66 3,78 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,27 4,11 3,91 3,90 3,79 3,93 4,20 Karakterutvikling 0,36 0,17 0,19 0,26 0,13 0,15-0,

164 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Kjelle Kjelle Kjelle Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Kjelle Kjelle Kjelle

165 Lillestrøm videregående skole Informasjon om skolen Lillestrøm tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, International Baccalaureate, Musikk, dans og drama, Medier og kommunikasjon, Opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 858 elever, 120 pedagogisk ansatte og 21 andre ansatte. 21 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lillestrøm i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 106,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 108,3 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lillestrøm Fylket Fullført og bestått 88,3 84,4 86,8 87,2 89,0 90,0 85,4 Holder på 4,5 3,3 3,4 4,9 0,3 1,6 1,5 Ikke bestått 2,8 4,8 2,7 2,6 1,9 1,8 4,7 Mangler grunnlag 3,3 5,7 5,3 4,2 6,1 4,7 4,9 Avbrutt opplæring 1,1 1,8 1,8 1,0 2,6 1,8 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret og er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lillestrøm MK ST MD Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Lillestrøm Fylket Dager 7,2 7,3 6,7 6,8 6,1 8,2 Timer 21,4 20,5 14,5 14,0 12,6 23,9 Totalfravær i prosent 6,4 6,4 5,4 5,3 4,8 7,

166 Totalfravær i prosent Fylket Lillestrøm Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lillestrøm Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,67 4,68 4,71 4,79 4,81 4,86 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,51 4,53 4,58 4,71 4,71 4,76 4,20 Karakterutvikling -0,16-0,15-0,13-0,08-0,10-0,10-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,77 4,38 13 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,25 4, ,75 4,08 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,71 3, ,45 3,48 29 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,49 3, ,58 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,24 3, ,36 4, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,88 2, ,93 2,78 27 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

167 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm

168 Lørenskog videregående skole Informasjon om skolen Lørenskog tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Idrettsfag, Restaurant- og matfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag og Påbygning til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 791 elever, 107 pedagogisk ansatte og 22 andre ansatte. 25 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lørenskog i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 105,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 106,8 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lørenskog Fylket Fullført og bestått 79,0 80,6 84,1 83,3 80,1 83,2 85,4 Holder på 0,5 1,9 0,1 0,0 1,1 1,9 1,5 Ikke bestått 9,9 10,0 4,0 6,3 9,3 5,2 4,7 Mangler grunnlag 8,0 5,7 8,0 7,2 6,6 7,2 4,9 Avbrutt opplæring 2,5 1,8 3,8 3,1 2,9 2,4 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lørenskog RM DH PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Lørenskog Fylket Dager 6,9 8,1 7,8 9,1 6,4 8,2 Timer 25,7 30,4 23,6 24,7 23,8 23,9 Totalfravær i prosent 6,6 7,8 6,9 7,8 6,2 7,

169 Totalfravær i prosent Fylket Lørenskog Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Lørenskog Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,09 4,11 4,13 4,11 4,17 4,19 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,91 3,97 3,93 3,96 4,04 4,07 4,20 Karakterutvikling -0,18-0,14-0,20-0,15-0,13-0,12-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,17 1, ,35 2,17 23 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,50 2, ,32 2,73 22 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,00 2, ,64 2,67 36 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,79 3, ,93 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,42 3, ,36 2,88 80 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,45 3, ,28 2,76 46 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,00 2, ,95 2,77 22 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

170 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Lørenskog Lørenskog Lørenskog Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Lørenskog Lørenskog Lørenskog

171 Mailand videregående skole Informasjon om skolen Mailand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Påbygning til generell studiekompetanse, Service og samferdsel, Medier og kommunikasjon, Helse- og oppvekstfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 826 elever, 96 pedagogisk ansatte og 39 andre ansatte. 8 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Mailand i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 199,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 121,5 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Mailand Fylket Fullført og bestått 82,4 83,5 84,6 86,6 89,2 91,0 85,4 Holder på 0,3 1,7 2,0 1,7 1,9 1,6 1,5 Ikke bestått 4,9 4,8 4,0 5,0 4,3 3,3 4,7 Mangler grunnlag 11,0 6,4 6,9 4,0 2,9 2,1 4,9 Avbrutt opplæring 1,3 3,6 2,0 2,8 1,8 1,9 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Mailand SS MK HS PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Mailand Fylket Dager 8,3 9,9 8,3 9,5 7,0 8,2 Timer 28,9 29,4 24,2 24,5 19,5 23,9 Totalfravær i prosent 7,9 8,8 7,2 8,0 6,1 7,

172 Totalfravær i prosent Fylket Mailand Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Mailand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,27 4,32 4,31 4,28 4,32 4,36 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,21 4,23 4,12 4,25 4,28 4,27 4,20 Karakterutvikling -0,06-0,09-0,19-0,03-0,04-0,09-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,21 4, ,67 3,93 30 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,11 3,33 27 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4,06 3, ,18 3,00 17 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,27 2, ,26 3,53 19 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,88 3, ,07 3,93 15 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,26 3, ,16 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,88 3, ,70 3,60 60 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,80 3, ,72 3,44 50 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,56 2, ,84 3,58 19 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

173 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Mailand Mailand Mailand Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Mailand Mailand Mailand

174 Nadderud videregående skole Informasjon om skolen Nadderud tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag og Studiespesialisering. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 516 elever, 54 pedagogisk ansatte og 8 andre ansatte. 5 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nadderud i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 63,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 63,3 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nadderud Fylket Fullført og bestått 94,0 93,8 93,7 94,0 94,7 94,3 85,4 Holder på 0,5 1,1 2,5 1,1 2,3 0,6 1,5 Ikke bestått 3,0 1,6 0,2 0,9 0,4 0,8 4,7 Mangler grunnlag 1,8 3,0 2,5 3,4 1,3 3,4 4,9 Avbrutt opplæring 0,7 0,5 1,1 0,6 1,3 0,8 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nadderud ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Nadderud Fylket Dager 6,9 6,3 5,9 4,9 7,2 8,2 Timer 21,1 21,3 18,2 24,3 14,6 23,9 Totalfravær i prosent 6,1 5,9 5,2 5,4 5,5 7,

175 Totalfravær i prosent Fylket Nadderud Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nadderud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,66 4,73 4,70 4,75 4,77 4,89 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,57 4,62 4,59 4,63 4,70 4,86 4,20 Karakterutvikling -0,09-0,11-0,11-0,12-0,07-0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,38 3, ,47 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,18 3, ,13 3,99 75 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

176 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Nadderud Nadderud Nadderud Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Nadderud Nadderud Nadderud

177 Nannestad videregående skole Informasjon om skolen Nannestad tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 763 elever, 99 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 22 elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nannestad i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 113,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 109,9 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nannestad Fylket Fullført og bestått 75,9 78,2 82,9 83,9 85,9 89,4 85,4 Holder på 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,4 1,5 Ikke bestått 13,1 8,0 4,7 6,3 4,7 2,3 4,7 Mangler grunnlag 7,5 9,1 8,5 5,4 5,3 3,8 4,9 Avbrutt opplæring 3,2 4,5 3,8 4,4 3,9 4,2 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nannestad SS RM MK HS PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Nannestad Fylket Dager 8,0 8,5 7,6 8,6 7,0 8,2 Timer 31,9 33,6 26,0 25,6 20,0 23,9 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,1 7,6 6,0 7,

178 Totalfravær i prosent Fylket Nannestad Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nannestad Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 4,08 4,04 4,01 3,98 3,99 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,97 4,04 4,04 3,95 3,95 4,06 4,20 Karakterutvikling -0,02-0,04 0,00-0,06-0,03 0,07-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,73 4, ,79 4,26 19 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 4,83 3,75 12 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,78 3, ,48 3,80 25 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,58 3, ,56 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,38 3, ,43 3,36 14 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,50 2, ,67 2,90 51 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,94 2, ,14 2,57 21 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

179 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Nannestad Nannestad Nannestad Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Nannestad Nannestad Nannestad

180 Nes videregående skole Informasjon om skolen Nes tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 514 elever, 71 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. 16 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nes i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 76,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 76,1 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nes Fylket Fullført og bestått 78,6 79,4 78,4 82,8 78,2 85,0 85,4 Holder på 0,2 0,0 0,0 0,6 0,4 0,8 1,5 Ikke bestått 8,8 8,7 9,2 5,8 9,7 5,9 4,7 Mangler grunnlag 6,7 6,7 5,4 6,2 6,2 3,1 4,9 Avbrutt opplæring 5,4 4,9 6,7 4,6 5,5 5,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,4 0,4 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nes HS EL BA PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Nes Fylket Dager 11,4 11,6 9,9 10,7 7,8 8,2 Timer 19,0 18,9 18,1 18,5 13,9 23,9 Totalfravær i prosent 8,5 8,4 7,5 8,3 6,0 7,

181 Totalfravær i prosent Fylket Nes Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,94 3,96 3,93 4,05 4,10 4,09 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,84 3,91 3,91 4,01 4,10 4,12 4,20 Karakterutvikling -0,09-0,05-0,02-0,04 0,00 0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,29 3,10 21 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,03 1, ,50 2,53 30 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,64 2,82 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,17 3, ,97 3,46 96 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,90 3, ,43 2,91 44 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,86 2, ,25 2,48 61 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,74 2, ,03 2,50 32 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

182 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Nes Nes Nes Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Nes Nes Nes

183 Nesbru videregående skole Informasjon om skolen Nesbru tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate. Skolen har 750 elever, 105 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 106,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 107,1 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesbru Fylket Fullført og bestått 81,3 80,7 84,0 81,1 85,4 87,5 85,4 Holder på 3,9 3,1 3,2 4,2 0,0 0,0 1,5 Ikke bestått 5,3 8,2 5,4 5,1 5,6 3,6 4,7 Mangler grunnlag 7,1 5,8 5,3 7,8 6,1 7,5 4,9 Avbrutt opplæring 2,6 2,2 2,1 1,8 2,9 1,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret og er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesbru MK DH BA PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent

184 Elevenes gjennomsnittlige fravær Nesbru Fylket Dager 7,0 7,9 9,4 9,8 9,3 8,2 Timer 38,0 38,7 39,0 41,7 44,0 23,9 Totalfravær i prosent 8,1 8,7 9,4 10,1 10,0 7, Totalfravær i prosent Fylket Nesbru Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesbru Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,09 4,11 4,02 4,04 4,04 4,16 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,03 4,03 4,01 4,04 4,03 4,11 4,20 Karakterutvikling -0,06-0,08-0,01 0,00-0,01-0,05-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter 84 Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,48 3, ,39 3,64 28 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,04 3, ,25 3,83 12 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,88 4, ,23 3,30 30 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,55 3, ,75 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,32 2, ,43 3,40 30 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,43 3, ,52 2,89 62 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,92 2, ,80 2,95 20 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 184

185 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Nesbru Nesbru Nesbru Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Nesbru Nesbru Nesbru

186 Nesodden videregående skole Informasjon om skolen Nesodden tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 571 elever, 85 pedagogisk ansatte og 22 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 89,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 87,6 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesodden Fylket Fullført og bestått 80,6 74,7 76,6 81,8 82,7 87,1 85,4 Holder på 0,8 7,0 0,0 0,0 1,8 0,0 1,5 Ikke bestått 10,9 9,9 7,7 7,7 7,9 3,4 4,7 Mangler grunnlag 3,8 5,3 12,6 7,6 4,7 5,9 4,9 Avbrutt opplæring 3,5 3,1 3,1 2,9 2,9 3,6 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesodden MK HS EL PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Nesodden Fylket Dager 9,8 7,9 10,3 9,3 9,1 8,2 Timer 29,9 38,7 23,2 25,8 24,0 23,9 Totalfravær i prosent 8,8 8,7 8,1 8,0 7,7 7,

187 Totalfravær i prosent Fylket Nesodden Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Nesodden Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,20 4,20 4,22 4,22 4,17 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,08 4,16 4,13 4,17 4,22 4,21 4,20 Karakterutvikling -0,06-0,04-0,07-0,05 0,00 0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,80 3, ,85 3,26 27 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 2,60 2,73 15 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,70 3, ,90 3,60 10 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3, ,95 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,42 3, ,43 3,02 42 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,82 3, ,18 2,95 44 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,86 3,07 14 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

188 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Nesodden Nesodden Nesodden Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Nesodden Nesodden Nesodden

189 Roald Amundsen videregående skole Informasjon om skolen Roald Amundsen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Medier og kommunikasjon og påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 537 elever, 61 pedagogisk ansatte og 11 andre ansatte. 3 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Roald Amundsen i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 64,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 63,6 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Roald Amundsen Fylket Fullført og bestått 84,6 79,3 77,2 78,8 79,8 83,1 85,4 Holder på 0,5 3,8 1,5 0,0 0,0 0,4 1,5 Ikke bestått 6,2 8,0 10,0 6,0 10,6 10,4 4,7 Mangler grunnlag 7,3 6,8 7,6 13,8 6,1 3,9 4,9 Avbrutt opplæring 1,0 2,1 3,7 1,4 3,5 2,2 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Roald Amundsen PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ID Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Roald Amundsen Fylket Dager 8,9 10,7 7,9 8,0 7,5 8,2 Timer 38,0 38,0 31,8 30,9 29,8 23,9 Totalfravær i prosent 9,0 10,0 7,8 7,8 7,4 7,

190 Totalfravær i prosent Fylket Roald Amundsen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Roald Amundsen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,22 4,12 4,13 4,10 4,05 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,10 4,02 4,01 3,96 4,07 4,20 Karakterutvikling -0,08-0,12-0,10-0,12-0,14 0,02-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 3,75 3, ,96 3,52 27 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,25 3, ,42 3,21 19 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,40 2,60 10 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,67 4, ,60 3,50 10 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,11 2, ,88 2,75 32 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,82 3, ,95 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,14 2, ,66 3,00 32 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,17 3, ,91 2,52 23 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

191 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Akershus Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen

192 Rosenvilde videregående skole Informasjon om skolen Rosenvilde tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 750 elever, 89 pedagogisk ansatte og 17 andre ansatte. 2 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rosenvilde i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 93,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 91,6 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rosenvilde Fylket Fullført og bestått 78,7 79,5 83,1 85,0 86,9 86,8 85,4 Holder på 1,4 3,3 1,2 1,9 0,9 1,6 1,5 Ikke bestått 8,2 6,8 4,4 3,9 5,8 3,6 4,7 Mangler grunnlag 8,2 7,2 6,8 6,4 4,0 4,9 4,9 Avbrutt opplæring 3,5 3,2 4,5 2,6 2,4 2,8 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,4 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rosenvilde RM MK HS PB ST Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Rosenvilde Fylket Dager 6,9 7,1 7,3 6,4 6,4 8,2 Timer 36,8 36,7 39,5 32,5 35,1 23,9 Totalfravær i prosent 7,7 7,7 8,2 7,0 7,2 7,

193 Totalfravær i prosent Fylket Rosenvilde Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rosenvilde Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,06 4,15 4,07 4,16 4,22 4,23 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,05 4,00 4,02 4,11 4,12 4,17 4,20 Karakterutvikling 0,00-0,15-0,05-0,05-0,10-0,06-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,46 4, ,29 4,00 14 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,13 4, ,40 3,67 15 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,27 2, ,00 2,27 22 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,88 2, ,05 3,05 19 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,95 2,74 19 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,63 3, ,71 3,05 21 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,05 3, ,00 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,89 2, ,63 3,12 51 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,69 3, ,67 3, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,93 2, ,20 2,49 49 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

194 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte hjemmefra Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde

195 Rud videregående skole Informasjon om skolen Rud tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen voksenopplæring samt organiserer undervisningen ved Ila fengsel. Skolen har 775 elever, 173 pedagogisk ansatte og 35 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 165,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 165,0 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rud Fylket Fullført og bestått 79,5 75,8 74,8 79,5 82,3 81,0 85,4 Holder på 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 1,4 1,5 Ikke bestått 5,9 7,3 4,7 5,5 5,1 3,8 4,7 Mangler grunnlag 10,3 11,5 14,1 8,7 9,2 9,9 4,9 Avbrutt opplæring 4,2 4,5 6,4 6,3 3,1 4,0 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,9 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rud TP HS EL DH BA PB MD Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Rud Fylket Dager 7,0 6,9 7,8 7,3 8,0 8,2 Timer 42,7 54,0 38,1 36,4 33,8 23,9 Totalfravær i prosent 8,4 9,6 8,3 7,9 7,9 7,

196 Totalfravær i prosent Fylket Rud Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,93 4,06 4,03 4,03 4,04 4,17 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,02 4,05 4,06 4,11 4,17 4,21 4,20 Karakterutvikling 0,09-0,01 0,03 0,08 0,13 0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,67 3,33 15 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,68 2,00 19 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 3,80 3,24 41 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,79 3, ,10 3,45 20 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,73 3,33 15 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,34 4, ,35 3,83 69 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,36 3, ,04 3,69 26 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,02 2, ,83 3,02 64 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,74 2, ,54 3,23 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

197 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Rud Rud Rud Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Rud Rud Rud

198 Rælingen videregående skole Informasjon om skolen Rælingen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Service og samferdsel og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 616 elever, 77 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. 2 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rælingen i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 88,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 86,6 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rælingen Fylket Fullført og bestått 76,7 74,3 74,7 78,5 78,1 84,4 85,4 Holder på 0,5 0,0 0,0 0,0 0,8 0,3 1,5 Ikke bestått 10,8 12,3 11,7 8,6 11,6 6,7 4,7 Mangler grunnlag 9,9 9,6 9,8 7,9 7,1 5,2 4,9 Avbrutt opplæring 1,9 3,8 3,7 4,9 2,4 3,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rælingen SS PB ST ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Rælingen Fylket Dager 12,7 13,0 12,2 12,1 10,9 8,2 Timer 28,2 33,1 28,7 27,6 21,5 23,9 Totalfravær i prosent 10,0 10,7 9,8 9,9 8,4 7,

199 Totalfravær i prosent Fylket Rælingen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Rælingen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,87 3,96 3,93 3,83 3,84 3,81 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,92 3,86 3,96 3,87 3,86 3,87 4,20 Karakterutvikling 0,05-0,10 0,03 0,04 0,02 0,06-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,76 1, ,36 2,93 14 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,00 2,43 14 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,00 2,91 11 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,67 3, ,42 2, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,59 2, ,36 2,91 78 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,86 2, ,30 3,39 23 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,15 2,62 13 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

200 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Rælingen Rælingen Rælingen Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Rælingen Rælingen Rælingen

201 Sandvika videregående skole Informasjon om skolen Sandvika tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 844 elever, 98 pedagogisk ansatte og 28 andre ansatte. 17 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sandvika i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 140,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 140,6 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sandvika Fylket Fullført og bestått 88,4 89,6 85,6 88,3 88,4 88,2 85,4 Holder på 1,0 0,4 2,3 1,8 2,5 2,2 1,5 Ikke bestått 3,5 4,2 3,9 3,5 3,0 2,6 4,7 Mangler grunnlag 4,8 4,2 5,8 3,5 4,2 4,3 4,9 Avbrutt opplæring 2,2 1,6 2,5 2,9 1,8 2,8 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Sandvika MK HS Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Sandvika Fylket Dager 8,6 8,5 7,6 8,4 8,5 8,2 Timer 29,7 33,8 27,3 30,0 30,1 23,9 Totalfravær i prosent 7,8 8,3 7,3 7,9 7,9 7,

202 Totalfravær i prosent Fylket Sandvika Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Sandvika Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,39 4,45 4,48 4,48 4,38 4,47 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,29 4,34 4,39 4,40 4,39 4,44 4,20 Karakterutvikling -0,10-0,11-0,09-0,08 0,01-0,03-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,22 3, ,18 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,86 3, ,89 3,88 96 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,97 3, ,05 3,29 42 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

203 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Sandvika Sandvika Sanvika Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Sandvika Sandvika Sanvika

204 Skedsmo videregående skole Informasjon om skolen Skedsmo tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I utdanningsprogrammet Elektrofag har skolen landslinje for flyfag. Skolen har 1077 elever, 188 pedagogisk ansatte og 44 andre ansatte. 19 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Skedsmo i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 175,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 176,3 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Skedsmo Fylket Fullført og bestått 82,5 87,3 83,5 86,3 84,6 85,6 85,4 Holder på 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,9 1,5 Ikke bestått 7,3 4,2 4,5 4,2 5,5 4,0 4,7 Mangler grunnlag 5,2 6,5 8,9 7,3 7,1 5,2 4,9 Avbrutt opplæring 3,3 2,0 3,1 2,2 2,6 4,1 3,5 Alternativ opplæringsplan 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Skedsmo EL DH BA PB ST Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Skedsmo Fylket Dager 8,3 8,9 8,3 8,7 8,6 8,2 Timer 20,2 19,3 17,7 21,3 18,7 23,9 Totalfravær i prosent 6,8 7,0 6,5 7,2 6,8 7,

205 Totalfravær i prosent Fylket Skedsmo Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Skedsmo Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,19 4,13 4,19 4,25 4,19 4,20 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,11 4,18 4,19 4,14 4,11 4,15 4,20 Karakterutvikling -0,09 0,05 0,00-0,11-0,08-0,05-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,48 3, ,50 4,00 14 Engelsk Vg2 yrkesfaglig 2,43 2, ,27 2,64 22 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,56 2, ,67 3,53 15 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,17 2, ,31 2,94 32 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,14 3, ,08 3,50 12 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,89 3, ,81 3,29 21 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,31 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,15 3, ,72 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,35 2, ,36 2,81 70 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,67 2, ,17 2,57 30 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

206 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Skedsmo Skedsmo Skedsmo Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Skedsmo Skedsmo Skedsmo

207 Ski videregående skole Informasjon om skolen Ski tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har også opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 618 elever, 93 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Ski i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 86,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 86,8 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ski Fylket Fullført og bestått 90,9 89,0 89,1 90,3 89,3 90,0 85,4 Holder på 0,3 0,0 0,0 1,4 1,4 2,2 1,5 Ikke bestått 2,1 3,7 3,0 2,9 5,0 3,1 4,7 Mangler grunnlag 5,1 4,8 7,0 4,5 3,2 2,8 4,9 Avbrutt opplæring 1,5 2,0 0,9 0,9 0,9 1,9 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,5 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Ski ST MD ID Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Ski Fylket Dager 7,9 7,9 8,0 6,8 5,7 8,2 Timer 20,9 18,1 16,1 14,8 12,4 23,9 Totalfravær i prosent 6,5 6,3 6,1 5,2 4,4 7,

208 Totalfravær i prosent Fylket Ski Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,54 4,54 4,61 4,58 4,63 4,63 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,41 4,38 4,44 4,44 4,51 4,51 4,20 Karakterutvikling -0,13-0,16-0,17-0,14-0,12-0,12-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,47 3, ,75 4,44 16 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 4,69 3,15 13 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,08 3, ,81 3,13 16 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,15 3, ,93 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,61 3, ,52 3,59 71 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

209 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Ski Ski Ski Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Ski Ski Ski

210 Stabekk videregående skole Informasjon om skolen Stabekk tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Naturbruk. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 417 elever, 53 pedagogisk ansatte og 5 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Stabekk i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 52,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 52,3 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Stabekk Fylket Fullført og bestått 84,7 83,3 87,3 88,3 90,0 91,9 85,4 Holder på 1,6 1,4 1,0 1,0 0,7 1,4 1,5 Ikke bestått 5,9 7,7 3,3 5,1 2,9 1,7 4,7 Mangler grunnlag 6,6 7,0 7,4 4,6 4,9 1,7 4,9 Avbrutt opplæring 1,2 0,7 1,0 1,0 1,5 3,3 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Stabekk NA Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Stabekk Fylket Dager 8,7 8,8 8,1 7,8 7,0 8,2 Timer 31,1 35,7 32,3 27,5 21,9 23,9 Totalfravær i prosent 8,2 8,8 8,0 7,3 6,4 7,

211 Totalfravær i prosent Fylket Stabekk Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Stabekk Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,12 4,16 4,09 4,21 4,17 4,27 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,08 4,03 4,12 4,08 4,20 4,19 4,20 Karakterutvikling -0,04-0,13 0,03-0,13 0,03-0,08-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,63 2,94 16 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,73 3, ,76 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,69 3, ,57 3,55 53 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,42 3, ,25 3,17 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

212 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Stabekk Stabekk Stabekk Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Stabekk Stabekk Stabekk

213 Strømmen videregående skole Informasjon om skolen Strømmen tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon og Påbygging til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har avdeling for voksenopplæring. Skolen har 636 elever, 115 pedagogisk ansatte og 24 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 117,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 115,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Strømmen Fylket Fullført og bestått 78,1 74,4 81,0 79,7 81,3 83,2 85,4 Holder på 2,5 1,0 1,0 0,5 0,4 0,8 1,5 Ikke bestått 5,6 6,2 3,8 6,1 4,7 4,1 4,7 Mangler grunnlag 7,0 9,9 6,2 5,1 5,4 4,9 4,9 Avbrutt opplæring 6,8 8,4 8,0 8,0 8,2 5,6 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,5 0,0 1,4 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Strømmen TP HS EL DH PB Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Strømmen Fylket Dager 9,1 9,9 11,0 9,5 8,6 8,2 Timer 27,1 25,5 21,7 23,1 21,6 23,9 Totalfravær i prosent 8,1 8,4 8,7 7,7 7,1 7,

214 Totalfravær i prosent Fylket Strømmen Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Strømmen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,77 3,81 3,82 3,85 3,89 3,94 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,95 4,04 4,05 4,02 4,05 4,10 4,20 Karakterutvikling 0,17 0,23 0,23 0,17 0,16 0,16-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,48 2, ,40 2,55 20 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,59 2, ,45 2,91 33 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,24 2, ,19 2,47 32 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,77 3,41 22 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,23 2, ,31 2,59 58 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,54 2,38 24 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

215 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Strømmen Strømmen Strømmen Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Strømmen Strømmen Strømmen

216 Sørumsand videregående skole Informasjon om skolen Sørumsand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel (Vg2), Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 524 elever, 87 pedagogisk ansatte og 29 andre ansatte. 32 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sørumsand i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 103,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 105,9 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sørumsand Fylket Fullført og bestått 71,3 73,3 81,2 74,5 79,4 77,8 85,4 Holder på 0,7 1,3 1,3 2,8 1,0 1,4 1,5 Ikke bestått 16,8 17,1 8,6 13,4 9,8 11,9 4,7 Mangler grunnlag 4,3 2,9 3,3 3,6 3,6 2,8 4,9 Avbrutt opplæring 6,5 5,5 5,5 5,7 6,2 6,1 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Sørumsand TP SS RM MK EL PB ST Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Sørumsand Fylket Dager 12,0 12,8 14,7 12,7 11,7 8,2 Timer 33,4 36,1 33,1 29,0 27,9 23,9 Totalfravær i prosent 10,3 10,7 11,6 10,2 9,5 7,

217 Totalfravær i prosent Fylket Sørumsand Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Sørumsand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,81 3,82 3,76 3,83 3,78 3,95 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,91 3,91 3,88 3,87 3,94 4,03 4,20 Karakterutvikling 0,10 0,09 0,12 0,04 0,16 0,08-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,20 3, ,86 2,29 14 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,38 2, ,09 2,27 22 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,18 2, ,75 2,18 28 Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,57 2,21 14 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,11 3,24 54 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,72 2,17 18 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,59 2, ,75 2,60 67 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,19 2, ,92 2,22 36 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

218 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Sørumsand Sørumsand Sørumsand Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Sørumsand Sørumsand Sørumsand

219 Valler videregående skole Informasjon om skolen Valler tilbyr utdanningsprogrammet Studiespesialisering. Skolen har 496 elever, 53 pedagogisk ansatte og 6 andre ansatte. 12 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Valler i Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 55,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 55,7 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Valler Fylket Fullført og bestått 93,7 88,3 93,2 92,9 91,6 91,9 85,4 Holder på 2,4 2,5 1,7 1,2 3,9 2,5 1,5 Ikke bestått 0,4 2,1 1,2 2,3 0,6 0,6 4,7 Mangler grunnlag 2,4 5,8 2,3 2,9 2,5 3,7 4,9 Avbrutt opplæring 1,0 1,3 1,7 0,6 1,4 1,0 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Fullført og bestått Holder på Valler Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan ST Prosent Elevenes gjennomsnittlige fravær Valler Fylket Dager 8,7 6,2 5,6 5,5 4,3 8,2 Timer 18,4 20,3 14,5 16,0 18,9 23,9 Totalfravær i prosent 6,8 5,7 4,7 4,9 4,5 7,

220 Totalfravær i prosent Fylket Valler Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Valler Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,77 4,74 4,77 4,77 4,81 4,84 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 4,61 4,63 4,64 4,66 4,73 4,72 4,20 Karakterutvikling -0,15-0,11-0,13-0,11-0,08-0,12-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,60 5, ,42 3,96 26 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,54 4, ,20 4,30 10 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 4,38 4, ,44 4, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 4,29 3, ,34 4,17 53 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

221 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Valler Valler Valler Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Valler Valler Valler

222 Vestby videregående skole Informasjon om skolen Vestby tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen 597 elever, 114 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 133,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 136,0 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Vestby Fylket Fullført og bestått 71,8 72,4 79,1 85,0 85,7 85,0 85,4 Holder på 0,6 0,0 0,0 0,2 1,3 1,0 1,5 Ikke bestått 10,6 14,4 9,0 6,4 5,7 3,7 4,7 Mangler grunnlag 13,0 12,0 8,4 4,7 4,4 4,8 4,9 Avbrutt opplæring 4,1 0,7 3,5 3,7 2,9 5,5 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Vestby SS RM DH BA PB ST Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Vestby Fylket Dager 11,3 10,8 9,2 9,0 8,4 8,2 Timer 31,5 29,4 21,1 20,3 18,0 23,9 Totalfravær i prosent 9,8 9,0 7,3 7,2 6,7 7,

223 Totalfravær i prosent Fylket Vestby Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Vestby Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,64 3,66 3,77 3,75 3,87 3,94 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,61 3,67 3,75 3,83 3,89 3,98 4,20 Karakterutvikling -0,03 0,01-0,02 0,08 0,02 0,04-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg2 yrkesfaglig 4,16 2,58 19 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,64 3, ,32 3,18 60 Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,38 3, ,62 2,69 13 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,74 3, ,32 3,12 34 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,38 2, ,17 2,33 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

224 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Vestby Vestby Vestby Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Vestby Vestby Vestby

225 Ås videregående skole Informasjon om skolen Ås tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Studiespesialisering med formgivingsfag, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate og voksenopplæring. Skolen har 1032 elever, 159 pedagogisk ansatte og 32 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2015 var på 175,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 169,0 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ås Fylket Fullført og bestått 77,7 78,9 76,5 79,2 82,3 84,4 85,4 Holder på 3,0 3,3 2,7 2,8 0,0 0,0 1,5 Ikke bestått 8,8 7,8 7,5 6,3 5,2 4,5 4,7 Mangler grunnlag 6,8 5,9 10,0 6,6 8,1 5,4 4,9 Avbrutt opplæring 3,4 4,1 3,4 5,0 4,3 5,7 3,5 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Alle disse elevene får derfor koden «Holder på» etter Vg2. For skoleåret og er elevene ved IB trukket ut av statistikken. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Ås TP HS EL DH PB ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Elevenes gjennomsnittlige fravær Ås Fylket Dager 10,4 10,7 8,6 11,0 8,7 8,2 Timer 25,5 33,9 24,9 23,7 18,4 23,9 Totalfravær i prosent 8,5 9,5 7,4 8,6 6,7 7,

226 Totalfravær i prosent Fylket Ås Alle skal lære mer Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Ås Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,96 4,02 4,08 4,03 4,06 4,11 4,22 Gjennomsnittskarakter ut 3,98 3,99 4,04 4,07 4,10 4,10 4,20 Karakterutvikling 0,02-0,03-0,04 0,04 0,04-0,01-0,02 Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 4,07 3, ,64 2,79 14 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,56 2, ,00 2,82 28 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,50 3,18 22 Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,82 3, ,74 3,58 19 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,98 3, ,57 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,63 3, ,44 3,13 48 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,13 2, ,37 2,93 46 Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,79 2, ,50 2,83 12 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

227 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Akershus Ås Ås Ås Mestring Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Akershus Ås Ås Ås

228 Vedlegg Spørsmålene bak indeksene i undersøkelsene Elevundersøkelsen Læringskultur Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Vurdering og læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Ikke i noen fag Sjeldnere I svært få fag 2-4 ganger i halvåret I noen fag 1-3 ganger i måneden I mange fag 1 gang i uken I alle eller de fleste fag Flere ganger i uken Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen Ikke i noen fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag

229 Støtte fra lærer Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Ingen Bare en Noen få De fleste Alle Mestring Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Ikke i noen fag Aldri I svært få fag Sjelden I noen fag Noen ganger I mange fag Ofte I alle eller de fleste fag Alltid Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt Helt uenig I svært få fag Ikke særlig godt Litt uenig I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag Nokså godt Godt Svært godt Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Trivsel Trives du på skolen? Trives ikke i det hele tatt Trives ikke noe særlig Trives litt Trives godt Trives svært godt Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Flere ganger i uken Omtrent 1 gang i uken 2 eller 3 ganger i måneden En sjelden gang Ikke i det hele tatt

230 Felles regler Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Støtte hjemmefra Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Utdanning og yrkesveiledning (vgs) Hvor fornøyd er du med den rådgivingen du fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen? Ikke særlig fornøyd Litt fornøyd Ganske fornøyd Fornøyd Svært fornøyd Elevdemokrati og medvirkning Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt I svært få fag I noen fag I mange fag I liten grad I noen grad I stor grad Aldri Sjelden Av og til Ofte Aldri Sjelden Noen ganger Ofte I alle eller de fleste fag I svært stor grad Svært ofte eller alltid Alltid

231 Lærlingeundesøkelsen Oppfattede muligheter Jeg tror det vil være lett å få jobb med dette fag- /svennebrevet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig HMS Kjenner du reglene for sikkerhet på arbeidsplassen? Kjenner du til rutinene for rapportering av feil? Vet du hva du skal gjøre ved en eventuell arbeidsulykke/krisesituasjon? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Utstyr og hjelpemidler Har du utstyr og hjelpemidler slik at du kan være effektiv i jobben? Har du tilgang på utstyr/hjelpemidler som andre ansatte i virksomheten? Får du opplæring i hvordan utstyr og hjelpemidler skal brukes? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Kunnskap om fag-/svenneprøven Vet du hva du skal kunne til fag-/svenneprøven? Vet du hvordan fag-/svenneprøven skal gjennomføres? Vet du hva som er kravet for å få karakter "bestått" eller "meget godt" til fag- /svenneprøven? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Halvårssamtale Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen? Aldri Ca en gang per år Ca en gang per halvår Ca en gang per mnd Oftere enn en gang per mnd

232 Løpende faglig veiledning Får du tilbakemelding fra instruktør/veileder eller lederen din? ( 3-11) Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Får du tilbakemelding fra kollegaene dine? ( 3-11) Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) Medvirkning Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) Tar arbeidsgiver hensyn til dine syspunkter når dere planlegger opplæringen? ( 3-12) Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Planmessig opplæring Har du oversikt over hva du skal lære i læretiden? ( 3-1) Får du opplæring i alt du skal kunne i faget ditt (alle kompetansemålene i læreplanen)? ( 3-1) I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Skolen som forberedelse Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) var tilpasset faget mitt Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Utstyret vi brukte på skolen var oppdatert og i god stand Utstyret vi brukte på skolen var i god nok stand til å lære fagene Lærerne mine hadde god innsikt i det jeg skulle møte i læretiden Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig

233 Skolen som forberedelse Jeg har god innsats i jobben Jeg ser hva som trengs å gjøres uten at kollegaer må si ifra til meg Jeg oppsøker informasjon eller hjelp hvis det er noe jeg ikke forstår eller fåt il på egenhånd Hvis jeg får en vanskelig oppgave står jeg på til jeg har løst den Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Skolen som forberedelse Sørge arbeidsgiver for at du får arbeidsoppgaver som gjør at du utvikler deg i faget? Får du lære faget gjennom å samarbeide med dyktige kollegaer? Har du mulighet til å ta kurs, sertifikater eller annen opplæring for å utvikle deg i faget? Har du tilgang til læremidler som bøker, arbeidsbeskrivelser eller digitale læremidler på jobben? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Skolen som forberedelse Krever jobben din at du lærer deg nye ting? (Kunnskaper, holdninger og ferdigheter?) Er jobben din utfordrende på en positiv måte? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Trivsel Trives du med kollegaene dine i lærebedriften? Føler du deg som en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen? Blir du godt behandlet på arbeidsplassen? Får du hjelp og støtte fra kollegaene dine dersom du trenger det? Får du hjelp og støtte fra instruktør/veileder eller leder dersom du trenger det? Trives du med arbeidsoppgavene dine? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid

234 Mobbing Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent en gang i uken Flere ganger i uken

235 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 28/16 Yrkesopplæringsnemnda /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg Rapport fra studietur i Sveits og Østerrike - Hovedutvalg for Utdanning og kompetanse 2016 Forslag til vedtak Rapport fra studietur til Sveits og Østerrike september 2016 for hovedutvalg for utdanning og kompetanse og yrkesopplæringsnemnda godkjennes. Om saken Hovedutvalget for utdanning og kompetanse og yrkesopplæringsnemnda gjennomførte en studietur til Fribourg (Sveits) og Wien (Østerrike) fra mandag 19. september til fredag 23. september Formål til studiebesøket var å gi en omfattende forståelse av de sveitsiske og østerrikske fag- og yrkesopplæringssystemene. Programmet ble strukturert for å gi oversikt over roller og erfaringer til alle opplæringsaktører: nasjonale offentlige myndigheter, bransjeorganisasjon, utdanningsinstitusjoner (yrkesskoler, høgskoler) og lærebedrifter. Fag- og yrkesopplæringen i disse landene har sterke tradisjoner, høy status og god rekruttering. Hovedmodellen er en fagopplæring basert på veksling mellom skole, opplæringssenter og lærebedrift. Næringslivet er sterkt engasjert i organiseringen og styringen av systemet i begge land. Rapporten forsøker å sammenligne de to modellene og trekke frem håndtering av viktige problemstillinger for Norge. Bakgrunn og saksopplysninger I HU sak 7/16 ble det vurdert tre ulike forslag for studietur for høsten Det ble vedtatt at studieturen legges til Sveits og Østerrike. Formålet for studietur var: 235

236 Studere to fagopplæringssystemer med sterke tradisjoner og høy status Studere to ulike modeller innen fag- og yrkesopplæring, to vekslingsmodeller og en skolebasert yrkesopplæring Få innsikt i overgangsordninger mellom ungdomsskole og videregående skole og nivåene innen fag- og yrkesopplæring Orientering om yrkesfaglærerutdanningen Programmet (se vedlegg) ble strukturert for å gi oversikt over roller og erfaringer til alle opplæringsaktører i begge landene. Sveits Østerrike Rolle Besøkt institusjoner Besøkt institusjoner Overordnet og generell presentasjon av fag- og yrkesopplæring SERI (føderalt direktorat for forvaltning og utvikling av fagopplæring) IBW (Nasjonalt forskningssenter om fagopplæring) Rolle til opplæringssenter og yrkesskoler Rolle og erfaring fra lærebedrifter Videreutdanning SFIVET (Føderalt institutt for yrkes- og fagopplæring) FRIMECA (private opplæringssenter i elektro og mekaniskfag) og EMF (offentlig yrkesskole i elektro og mekaniskfag). School of Metal og bedriften R. Morand HES-SO (Tilsvarende Høgskole) Yrkesskole BD Gartenbau und Floristik Bedriften Kapsch AG Introduksjon om fag- og yrkesopplæring i Sveits og Østerrike Kort om opplæringssystemet i Sveits 236

237 Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring i Sveits er basert på en vekslingsmodell. Forutsetningen for å være lærling er å ha tegnet en lærekontrakt med en lærebedrift. Opplæringen foregår deretter delvis: - I yrkesskolen: fellesfag en gang i uken. - I opplæringssenteret: «bransjekurs» (obligatorisk teori eller praksis som ikke kan tilegnes i bedrift) og eventuelt tilleggsopplæring i grunnleggende faglige ferdigheter. Opplæringssenteret er opprettet og finansiert av bedrifter, med noe tilskudd fra regionale myndigheter. - I bedrift: praktisk opplæring ved å delta i produksjonsprosessen. Varighet for læretiden er avhengig av nivå på fagutdanning. Det er tre nivåer i det sveitsiske systemet: - Federal diploma of vocational education and training. Vanlig varighet for læretiden er tre år. Det kan sammenlignes med norsk fag- eller svennebrev. - Federal vocational baccalaureate. Vanlig varighet for læretiden er fire år. Vedkommende får både fagbrev og studiekompetanse. Det kan sammenlignes med YSKlinjer i Norge. - Federal certificate of vocational education and training. Varighet på to år. Det kan sammenlignes med en utviklet versjon av praksisbrevordningen. Mot slutten av den obligatoriske skolegangen (når de er ca. 16 år) velger elevene studieretning og hvis de velger fagopplæring, et av fagutdanningsnivåene. Det er likevel mulig å bytte til fra det ene nivået til det andre i løpet av læretiden. Dette må skje i enighet med lærebedriften. Sveits har også en tradisjon for yrkesskoler («Ecole des Metiers»). Det er en mulighet for skolebasert fagutdanning. Elevene tegner en lærekontrakt med en skole. De får teori, bransjekurs og praksis på skolen og har obligatoriske utplasseringsperioder i bedrift. Fagutdanning i yrkesskoler er mindretall, og er mer populær i de fransk- og italiensktalende del av landet. Den brukes hovedsakelig av elever som ønsker å gå videre til høyere utdanning direkte etter fag- eller svennebrev. 237

238 Det er viktig å notere at læreplaner er nasjonale og er like over hele landet. Kort om opplæringssystemet i Østerrike Valg av studieretning oppstår tidlig i det østerrikske utdanningssystemet Elevene blir testet i slutten av barneskolen (ca. 10 års alder) og blir plassert avhengig av resultatene på yrkesrettet utdanningsløp (75 %) eller akademisk utdanningsløp (25 %). Elevene i yrkesrettet skoler blir deretter formidlet mellom fagopplæring (ca. 40 %) og skolebasert yrkesopplæring («BMS» / yrkesrettet opplæring («BHS») (ca. 37 %). Yrkesopplæringen («BMS») i yrkesskole er profesjonsrettet, men mer teoretisk enn fagopplæring. Den kan forberede til et yrke. 238

239 De yrkesrettede opplæringene («BHS») er tekniske utdanninger som gir tilgang til høgskole i et spesifikt fagområde. Fagopplæringen er basert på en vekslingsmodell der lærlingen veksler mellom yrkesskole (allmennfag og fagrelatert teori, 20 %) og arbeidspraksis i bedrift (80 % av læretid). Læretiden varer mellom to og fire år avhengig av faget. Lærlingene må først tegne en kontrakt med en lærebedrift for å kunne starte i fagopplæring. Lærekontrakten tegnes i enighet med foreldre fordi lærlingene er under 18 år. Søkere som ikke får læreplass i bedrift, kan få tilbud om læreplass i en såkalt «supra-bedrift». «Supra-bedrifter» er produksjonsverksteder finansiert med offentlige midler der en lærling vil få opplæring. Opplæring i «supra-bedrift» er i utgangspunkt tenkt som en midlertidig løsning hvor målet er å øke lærlingenes kompetanse inntil de blir ansatt i en lærebedrift. Mangel på læreplass i noen fag og profiler av lærlinger som ofte har ekstra utfordringer medfører at en god del av lærlingene fullfører opplæring i «supra-bedrifter». Nivå for fagopplæring i Østerrike varierer fra fag til fag, men det er kun et nivå per fag. For eksempel er tanntekniker er fireårs fagutdanning, mens hudpleier er toårs fagutdanning. Det medfører forskjellige rettigheter for videreutdanning. Østerrike har nylig innført tilsvarende YSK- linjer med en varighet av 4 år. Videreutdanning Det sveitsiske systemet har en strukturert, men fleksibel tilgang til videreutdanning. Alle nivåer gir direkte tilgang til en form av videreutdanning. Det vanlig fagopplæringsløpet (Federal diploma of vocational education and training) gir direkte tilgang til tilsvarende fagskoleutdanning. Det kreves likevel å oppnå Federal vocational baccalaureate (som kan nås med et år påbygg for dem som har fagbrev) for å ha direkte tilgang til høyere utdanning (høgskole eller universitet). Tilgang til videreutdanning er også differensiert i det østerrikske systemet. Nivået på fagutdanning åpner forskjellige muligheter: - Fire års fagutdanninger gir direkte tilgang til fagskole eller mesterutdanning (det kan likevel være krav for arbeidserfaring). Det kreves likevel ett påbygningskurs for å gå til høgskole eller universitet. - De som har tre års læretid må ta et forberedelseskurs og et påbygningskurs i allmennfag for å gå videre i utdanningen. - De som har to års læretid kan ikke gå videre i utdanningen. Både Østerrike og Sveits har nå tilsvarende YSK-linjer som gir direkte tilgang til høgskole. Finansiering I både Sveits og Østerrike anses fagopplæring som lønnsomt. Det gir kvalifisert arbeidskraft og opplæring i bedrift er mindre kostbart for offentlig myndighet enn opplæring på skolen. Den sveitsiske fag- og yrkesopplæring finansieres av føderale myndigheter (10 % hovedsakelig tilskudd for utvikling), regionale myndigheter (Kanton 30 %, hovedsakelig yrkesskoler og 239

240 karriereveiledning) og privat sektor (ca. 60 %, inkludert usynlige kostnader som lønn til lærlingene og instruktørene, bransjekurs ). Alle bedrifter i en økonomisk sektor må betale en avgift i et sektorielt fond. Midlene administreres av bransjeorganisasjon for å finansiere fagopplæring (f. eks. bransjekurs, utvikling av læreplan, opprettelse av opplæringssenter osv.). Det fins ikke noe direkte offentlige tilskudd for lærebedrifter i Sveits. Det er likevel tilskudd for bransjekurs (ca. 40 % av prisen) utbetalt av regionale myndigheter. Regionale myndigheter bidrar ofte til vedlikehold av bygning til opplæringssentrene. Fagopplæringen anses som lønnsomt for lærebedriftene. SERI beregner at produktiv utbytte av en lærling er høyere enn kostnader for lærebedriften. Total gevinst av fagopplæring for bedriftene er vurdert til ca. kr. 4,4 milliard (CHF 0,5 milliard) per år. Det er midlertidig store variasjoner fra fag til fag. Eksempler av kostnader i «polymekanikerfaget» (dyrt fag pga. utstyr): FRIMECA opplyser at en bedrift betaler mellom kr (CHF 6 000) og kr (CHF 8 000) for bransjekurs for en lærling, i tillegg til medlemskap (avhengig til antall lærling) og lønn. Den samme opplæringen i EMF koster regionale myndigheter kr (CHF ) per elev. Det er også privat sektor som bidrar mest i finansiering av fagopplæring i Østerrike. En lærling koster bedriften ca. kr ( ) per år (inkludert lønn til lærlingen) og i tillegg ca. kr ( 5 700) til offentlige myndigheter (kurs i yrkesskole, fellesfag og dekning av forsikringer). En lærling i en supra-bedrift vil koste ca. kr ( ) til offentlige myndigheter, mens en elev i yrkesskole vil koste ca. kr ( ). Det er to typer offentlige tilskudd i det østerrikske systemet. Direkte tilskudd: - Basis tilskudd: offentlige myndigheter betaler 3 lærlingslønn den 1. år av læretid, 2 lærlingslønn den 2. år av læretid, 3 lærlingslønn i den 3. år av læretid og 0,5 lærlingslønn den 4. år. - Kvalitetsorientert tilskudd. Det dekker en del tiltak som god resultater i fagprøve, bonus for å ansette en lærling fra en supra-bedrift, deltagelse i konkurranser, opplæring av instruktør, utvikling av coaching metoder osv. - Sysselsetningsstiltak. Kvinner i mannsdominerte yrker, integreringstiltak osv. Indirekte tilskudd Arbeidsgiveravgift, helseforsikring og arbeidsledighetsforsikring dekkes av det offentlige i de to første årene av læretiden. Ulykkesforsikring dekkes av det offentlige i 3 år. Områder av interesse for Norge: Norge har ikke de samme premisser som disse landene. Organisasjon av opplæring er annerledes og bygges på en annen kultur. Det er forskjellig næringsstruktur. Det er derfor utfordrende å identifisere tiltak som direkte kan overføres i det norske systemet. Noen områder kan likevel fremheves: Rekruttering 240

241 Fag- og yrkesopplæring er godt forankret i Sveits og Østerrike. Over 70 % av ungdommer i begge land gjennomfører en form for fag- og yrkesopplæring. Det er viktig å påpeke at fagopplæring i vekslingsmodellen utgjør «kun» 40 % av ungdommer i Østerrike. Disse ungdommer blir opplært i over 230 fag i Sveits og 210 i Østerrike. Det er betydelig flere fag enn i Norge (ca. 190). Forskjellen i antall fag kan forklares blant annet med: - At fag- og yrkesopplæring anses som konkurransedyktig opplæring. Det er en god måte å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedrifter, mens offentlig kostnader begrenses. Fagopplæring blir derfor utvidet. - At fagene er mer spesialisert på grunn av næringsstruktur og tilgang til arbeidskraft. - At utdanninger ble opprettet i sektorer som ikke er betydelige i Norge (men dette gjelder også for fag som er betydelig i Norge, men ikke i Sveits og Østerrike) - At tradisjon for fagopplæring er sterk i disse land. Sveits og Østerrike er mer konservative når det gjelder å slå sammen fag. De opprettholder utdanning i fagene, selv om det er få eller ingen søkere. På grunn av forskjeller i antall fag kan tallene for generell rekruttering ikke sammenlignes direkte med Norge. Det er mulig å lage relativ sammenlignbar oversikt i noen sektorer som er like. Det vil gjenstå likevel problemstillingen om relevans med å sammenligne rekruttering i et system med tre nivåer med et system med kun et nivå. Det er likevel tydelig at fagopplæring er attraktivt for ungdommer i disse land. Hvordan kan det forklares? Østerrike har et system der valg av studieretning styres etter karakter i en tidlig alder. Antall personer per studieretning er forhåndsbestemt. Dette medfører en stabil rekruttering i fag- og yrkesopplæring. Foredragsholder informerer likevel at studiespesialisering blir mer og mer attraktiv for ungdommene. Sveitsiske ungdommer velger en utdanningsløp på slutten av den obligatoriske utdanning. Myndighetene er derfor opptatt av å opprettholde attraktivitet til fag- og yrkesopplæring mot ungdommer. Foredragsholderne hevder at de lykkes med det takket være disse faktorer: - Tradisjon. De fleste foreldrene og bedriftslederne er selv faglært. Fag- og yrkesopplæring har god rykte både ovenfor foreldre og bedrifter. - Økonomi. Det finansielle aspektet gjør fagopplæring attraktiv. Det påpekes både i Sveits og Østerrike at lønnsnivået for en faglært i begynnelsen av karrieren er høyere enn for en akademiker. Sveitserne påpeker også at ansatte i stillinger som krever høyere utdanning som har en fagbrev har høyere gjennomsnittslønn enn de som kun har akademisk utdannelse. Sveits er i en situasjon med mangel på lærlinger i forhold til antall læreplasser. Lærlingslønn øker i fagene der mangelen er største. - Fleksibilitet og muligheter for videreutdanning ble presentert som en viktig faktor for å gjøre fagopplæring attraktivt. Det sveitsiske systemet har integrert brede muligheter for videre i utdanning, inkludert direkte tilgang til universitet og høgskole, etter fagopplæring. 241

242 - Opplæringstilbud. Det sveitsiske næringslivet er mer og mer tertiært. Rekrutteringsnivået i fagopplæring ble opprettholdt takket være utvikling av tilbud innen tjenester. Det er likevel noen utfordringer ved rekruttering til fag- og yrkesopplæring i Sveits: - Demografiske endringer: mangel på ungdommer. Situasjonen er slik at Sveits har flere læreplasser enn det er søkere (95000 / i 2015). - Det er flere og flere søkere i tertiær sektor, mens behovet ligger mer i industrien. - Økende konkurranse av skolebasert yrkesopplæring og studiespesialisering, særlig i fransktalende deler av landet. - Fagopplæring er godt forankret i arbeidslivet. Det er likevel en utfordring med utenlandske bedriftsledere eller utenlandske bedrifter som anser fagopplæring som en kostnad og ikke en ressurs. Oppfølging av lærlinger Vekslingsmodellen har fordelen av å tilrettelegge faste punkter for lærlingene i et fagområde. Disse punkter er enten de såkalt «bransjekurs» eller skoledager. Det gir større tilhørighets følelse og gjør mulig utveksling av erfaring mellom lærlinger. Det oppretter også en felles arena der lærlinger kan nås av opplæringsmyndighet ved behov. Vekslingsmodellen kan gi mulighet til tettere oppfølging av lærlinger gjennom tett kontakt mellom opplæringssenteret og lærebedriften i løpet av de tre årene. Dessuten er det satt tydelig krav for kompetanse for personer som vil ha ansvar for opplæring og oppfølging av lærlinger. Både Sveits og Østerrike har obligatoriske instruktørkurs (minst 40 timer). Både i Sveits og Østerrike er det vanlig at yrkesfaglærere har to jobber: 70 % i en bedrift, og 30 % som lærer. Dette tillater oppdatering av faglig kompetanse av lærere, men også å ha kvalifisert faglig leder i bedrifter. Godkjenning av lærebedrifter Godkjenning av lærebedrifter og kompetent personal er viktig for kvalitet av fagopplæring. Det er tydelig krav i både i Sveits og Østerrike. Lærebedrifter må være godkjent i begge landene: - I Sveits er det fagopplæringskontoret i kantonen som godkjenner bedrifter. Bedriften må kunne gi opplæring etter opplæringsloven og må ha et visst antall godkjent faglige ledere. - I Østerrike er det fagopplæringskontoret knyttet til handelskammer / industrikammer som godkjenner lærebedrifter. Bedriften må ha utstyr og produksjon for å dekke læreplanen og ha et visst antall utdannete instruktører. Østerrike tillater bedrifter å samle seg i opplæringsringer for å dekke hele læreplanen. Instruktører og faglige ledere må ha gjennomført et godkjent instruktørkurs. Kurset varer minst 40 timer i Østerrike og minst 50 timer i Sveits. Krav til faglig leder er fagutdanning eller relevant høyere utdanning og minst 2 års arbeidserfaring. Utdanning av yrkesfaglærer 242

243 Krav for yrkesfaglærer i Sveits: - Fagutdanning på høyere nivå eller relevant høgskole eller universitetsutdanning. - Minst 6 måneders relevant arbeidspraksis. - Modulbasert høyere utdanning i regi av SFIVET, enten 12 moduler (ca timer) og 60 ECTS utdanning (fulltid lærer) eller 2 moduler (ca. 300 timer) og 10 ECTS (deltid lærer). Krav for instruktør i bransjekurs i Sveits: - Fagutdanning på høyere nivå. - Minst to års relevant arbeidserfaring. - Modulbasert høyere utdanning i regi av SFIVET, enten 4 moduler (ca. 600 timer) og 20 ECTS (fulltid instruktør) eller to moduler (ca. 300 timer) og 20 ECTS (deltid instruktør). Krav for yrkesfaglærere i Østerrike: - fagutdanning (i de fleste tilfeller er mesterbrev krevet). - Minst tre år relevant arbeidspraksis. - Bachelorprogram i lærerutdanning på høgskole. De fleste yrkesfaglærere er kun deltidslærere og jobber i faget ved siden av lærerjobben både i Sveits og i Østerrike Endring i opplæringstilbud Næringslivet er tettere koblet til innholdet av opplæringen. Det er industrien som legger premissene og ha en klar bestillingsrolle. Fordelen av denne involveringen kan være at opplæring er mer produksjonsorientert. Ulempen er at læreplaner kan være for spesifikk og mangle fleksibilitet. Dette medfører behov for ypperlig oppdatering. Det sveitsiske systemet har en klar struktur for kontinuerlig oppgradering og oppdatering. Læreplaner revideres og oppdateres av fagorganisasjoner hvert 5. år. Det er også en klar metodikk for opprettelsen eller nedleggelsen av en fagutdanning. Det sveitsiske opplæringssenteret FRIMECA informerte om en utvikling i deres tilbud. Organisasjonen ble i utgangspunkt opprettet for å gi såkalt «bransjekurs» til lærlinger i elektroog mekaniskefagene. De har nå utviklet et tilbud der bedriften kan «kjøpe» et til to år av opplæring. Dette betyr at en lærling tegner en lærekontrakt i vekslingsmodellen med en lærebedrift og er formelt ansatt i denne bedriften (med fordeler som lønn). Lærebedriften vil deretter gi ansvar til FRIMECA for å opplære ham / henne i de grunnlengde faglige ferdigheter (lærlingen gå fortsatt på skolen en gang i uken for å tilegne seg fellesfagene). Bedriften tar over opplæring når lærlingen vil begynne å være produktiv. «School of metal» er et tilsvarende ettårig tilbud som er opprettet og finansiert av fire bedrifter. Disse utviklingene gir en modell som ligner på en eller modell. Forskjellen fra den norske modellen vil være at det er bedriftene selv (med noen offentlig tilskudd) som oppretter et verkstedbasert tilbud for å gi grunnleggende faglige ferdigheter, mens fellesfagene tas på skolen. En tilsvarende utvikling skjer indirekte i Østerrike gjennom systemet av «supra-bedrifter». Noen bedrifter rekrutterer hovedsakelig lærlinger i lærlingene som har gjennomført et år i «suprabedrifter». Begrunnelsen er at de trenger ikke å gå gjennom de grunnleggende faglige ferdigheter som er kostbare i tid og ressurser. Dimensjonering og frafall 243

244 Dimensjonering og frafall ser ikke ut til å være en betydelig problemstilling i Sveits og Østerrike. Vi fikk ikke noe klart svar om frafallsnivå, men det vurderes uoffisielt mellom 10 % og 15 % i begge land. I Østerrike er formidling av elever i opplæringssystemet relativt forutsigbart på grunn av tidlig valg av utdanningsløp på bakgrunnen av karakter. Det er likevel utfordring knyttet til tilgang til læreplass i bedrift. Antall læreplasser reguleres etter markedets behov. I lav konjunktur i en bransje eller i økonomien generelt, kan det være vanskelig å finne nok lærebedrifter. Løsningen ble å opprette såkalt «supra-bedrifter» som er produksjonsorientert opplæringssteder. Problemet med dimensjonering og frafall gjelder hovedsakelig lærlinger i «supra-bedrifter». Modellen fanger og utdanner ofte de svakere kandidatene, og motivasjonen er ofte lavere. I tillegg er opplæring i disse «supra-bedrifter» er mindre verdsatt av arbeidsliv. Forskjellige faktorer ble presentert som begrunnelse for at frafall og dimensjonering ikke er et problem i Sveits: - Krav på læreplass og involvering av foreldre. Man må ha læreplass for å kunne starte i fagopplæring. Dette har betydelig konsekvenser. Dimensjonering er mer eller mindre automatisk. Det er markedet som bestemmer. Hvis en lærling ikke får læreplass må han / hun bytte fag inntil han / hun får læreplass. Dette betyr også at lærlinger har en arbeidskontrakt mye tidligere enn i Norge. I de fleste tilfeller er lærlingen mindreårig når han / hun starter. Foreldrene er derfor engasjert i prosessen og har underskrevet lærekontrakt. Dette medfører at lærlingen ikke kan starte eller avslutte sin læreavtale uten foreldrenes enighet inntil han / hun blir myndig, ca. i siste år av læretid. - Prøveperiode. Det er tre måneder prøveperiode i begynnelsen av opplæringen. Det gis mulighet å bytte hvis lærlingen eller bedriften ikke er tilfreds. - Fleksibilitet. Sveitserne synes at fleksibilitet i systemet gjør at lærlingene blir selv om de ikke er fornøyd med eller passer for yrket. Lærlingen er ikke fastlåst i en fagutdanning. Han / hun kan bytte utdanningsnivå hvis de møter vanskeligheter. De kan også bygge på fagbrev og gå videre i utdanning. Dette medfører at lærlingen fullfører og deretter bytter linje når han / hun søker om høyere utdanning. - Økonomi. Dimensjonering per bransje innenfor fag- og yrkesopplæring har kun en begrenset påvirkningseffekt for finansiering fra offentlige myndigheter. Bedrifter oppretter læreplasser og finansierer opplæringssentrene. Tilskudd fra de offentlige myndigheter er de samme uansett bransjen og alle lærlinger skal gjennom fellesfagene. Utfordringen er hovedsakelig at et økende antall elever ønsker å gå til studiespesialisering. Deltakere Arne-Rune Gjelsvik (FRP HU Leder / KS - YON), Jens Petter Hagen (AP HU og YON), Tord Hustveit (V HU), Amit Maziar Ighani (H HU), Ina Rangønes Libak (AP - HU), Ida Ohme Pedersen (FRP HU), Øyvind Rideng (H HU), Siri Baastad (NHO YON Leder), Kari Hauge (LO - YON), Marit Fulland Danielsen (Utdanningsforbundet YON), Hans-Markus Jensvold Kverneng (Elevorganisasjonen YON), Thorbjørn Ness (LO YON), Helga Hustveit (SV), Andreas Nilson (elevombud), John Arve Eide (AFK), Erik Eier (AFK), Guillaume Jagle (AFK), Lill Therese Sørvik (AFK). 244

245 Regnskap studietur Fylkesutvalget godkjente følgende budsjett for studieturen Budsjett for 24 personer Flybilletter, hotell, middag og lokaltransport Diverse utgifter (Gaver, organiseringsgebyr, osv.) Diverse reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste Totalt Regnskap per Regnskap for 18 personer* Flybilletter, hotell, middag og lokaltransport *** Diverse utgifter (Gaver, organiseringsgebyr, osv.) Diverse reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste** Totalt **** *18 personer deltok på studieturen. I tillegg var 2 personer påmeldt som meldte avbud, og 1 flybilletter ble ikke refundert. Hotellovernatting ble ikke refundert. Og bevertning ble delvis refundert. ** Pr har ikke alle deltagere levert reiseregninger (mangler for 6 medlemmer). Har ikke fått krav om «tap av arbeidsfortjeneste». Ikke bokførte utgifter vurderes på ca. kr *** Vi venter fortsatt fakturaen for måltid og bevertning i Sveits. Beløpet er CHF 4 490,10 (ca. kr ). **** Totale utgifter for studietur vurderes til om lag kr, det vil si om lag som budsjettert. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at rapport fra studietur til Sveits og Østerrike for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og yrkesopplæringsnemnda godkjennes. Saksbehandler: Guillaume Jagle Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: 1 Programmet Studietur 2 The Austrian Education System 3 VET in Switzerland 245

246 Program of the study-visit Switzerland Austria September Monday 19. september Switzerland: Global organization of vocational training in Switzerland federal perspective and companies partnership Time Activity Place / contact 10:45 Flight SK 0841 Oslo Zürich Oslo 13:00 Baggage claim, customs control and transfer to the bus Zürich - Airport 14:00 Trip by bus Transporteur routier > transfert des bagages au "NH-Hotel" 16:00 Arrival at the Vocational Training Center W elcome and refreshments 16:30 Swiss vocational education and training (VET) s ystem (dual-track and classroom instruction model) Particularities and necessary partnerships : - confederation - ORTRA - cantons - companies - professional organisations Particular role of the SERI (State Secretariat for Education, Research and Innovation) - international cooperation in vocational education and training Derrière les Remparts 1, 1700 Fribourg Bâtiment E, cafétéria Derrière les Remparts 1, 1700 Fribourg Bâtiment E, salle E002 17:30 Special role of SFIVET (Swiss Federal Institute for Vocational Education and Training) International relations Existing contacts with Norway in Oslo 18:30 Official cocktail with federal and cantonal authorities responsible for vocational education and training : - SERI State Secretariat for Education, Research and Innovation - SFP (Cantonal authorities) Derrière les Remparts 1, 1700 Fribourg Bâtiment E, salle E002 Derrière les Remparts 1, 1700 Fribourg Bâtiment E - Cafétéria Apéritif offert par le SFP 19:30 Dinner Café-Restaurant du Midi 246

247 "Vacherin fribourgeois cheese fondue" Rue de Romont 25 Tuesday 20. september Switzerland: Dual-track and classroom instruction from the training centers perspective, on the way to Swiss universities of applied sciences Time Activity Place / contact 08:30 Beginning of the activities. Transfer NH-Hôtel > Centre 1700 m walk FRIMECA 09:00 Visit of the FRIMECA dual-track training center (2 years vocational training and 2 years host company traineeship) Route de la Glâne 26 Centre de formation FRIMECA Route de la Glâne 26 10:15 Visit of the FRIMECA center, company courses for dual-track training (MEM professions) 11:00 Industrial phase at the EMF visit of the workshops. In-school training with the company traineeships, works/projects Route des Daillettes 6 Daillettes 6 12:00 Lunch at "le Voisin" restaurant Route des Daillettes 1 13:45 Coffee break at Villars Chocolate store Possibility of purchasing chocolate 14:30 Vocational education and training school-traineeship model (EMF) - modular type elementary training - industrial phase with company traineeships, including international mobility Erasmus + program 15:00 Federal Vocational Baccalaureate (FVB) - MP1 - FVB1 French or French/German course alongside the normal training regimen for the VET program - MP2 FVB2 French/German course after completion of the VET progra m 15:30 Visit of the EMF premises, PRO classrooms and mechanics workshop with the CNC machines 16:30 From federal vocational baccalaureate to a university of applied sciences - opportunities and solutions 18:30 Cocktail with political authorities - Beat Vonlanthen State Councillor, Ministry of Economic Affairs Route de la Fonderie Magasin de Chocolat Villars EMF, Chemin du Musée 2 Auditoire EMF, Chemin du Musée 2 Auditoire EMF, Chemin du Musée 2 HEIA-FR, Pérolles 80 Salle de conférence HEIA-FR Cafétéria 247

248 > Federal and cantonal political representatives 19:30 Dinner - "Isola" Restaurant Rue de l'industrie 1 Wednesday 21. September Switzerland: Vocational education and training from the companies perspective. Time Activity Place 07:45 Beginning of the activities and transfer NH-Hôtel > Ecole du Métal Chemin des Prairies 8, 1630 Bulle 08:30 Visit of «School of Metal» Four companies training and education center / dual-track 09:30 Gruyère village short visit Coffee break at "Museum -HG Giger- Bar" (reference to Alien movies ) Chemin des Prairies 8, 1630 Bulle 10:30 Short visit of the R.Morand&Fils company (focus on the apprenticeship) Discussion with the company representatives elementary vocational training and education opportunities and difficulties R. Morand & Fils Route des Rez Enney 12:00 Lunch Restauroute de la Gruyères 13:00 Transfer to Zürich by bus Arrival 2h before the flight 17:00 Flight LX 1582 Zürich Vienna Zürich Airport 18:20 Arrival Airport Vienna Schwechat Transfer to the Hotel & Check in InterCityHotel Wien Mariahilfer Straße Vienna To be confirmed Dinner Thursday 22. Septembre Austria Time Activity Place / contact 248

249 9 :00 Meeting in the hotel lobby with Ms Schweiger Welcome and discussion of organisational issues Ms Ines-Maria Schweiger, :30 11:30 12:00 13: To be confirmed Introduction: The Austrian Apprenticeship System by representative from ibw (Institute for Research on Qualifications and Training of the Austrian Economy) Lunch - Reservation Visit of the Vocational School for Horticulutrue and Floistry in Vienna that has been involved in several mobility projects of their students and is keen on new and innovative approach in education Presentation of the school Visit of the Kagran school garden Dinner - Reservation Ibw Research institute Rainergasse 38, 2nd floor A-1050 Vienna Mr Markus Müller Heuer am Karlsplatz Treitlstraße 2, A-1040 Vienn BS Gartenbau und Floristik Donizettiweg 31 A-1220 Vienna Ms Margareta Raab Glacis Beisl Museumsplatz 1, A-1070 Vienna Friday 23. September Austria Time Activity Place / contact Check-out Meeting in the hotel lobby with Ms Schweiger Ms Ines-Maria Schweiger, Company visit Presentation of the company Discussion about education in the company Mr Christian Weiner (director) Visit of apprentice work place Mr Hanspeter Seewald Kapsch AG Gutheil-Schoder-Gasse 8-12 Rampe A Vienna Mr Hanspeter Seewald Drive to airport Lunch: 14:45 17:00 Flight DY 1633 Vienna - Oslo Vienna International Airport 249

250 Hotels Switzerland Hotel NH Fribourg Grand-Places 14, 1700 Fribourg Austria InterCity Hotel Wien Mariahilfer Straße Vienna Flights From to Flight number Time Oslo Zurich Flight SK 0841 Oslo 10 :45 13 :00 Zürich Zurich W ien Flight LX 1582 Zürich Vienna 17 :00 18 :20 W ien oslo DY :45 17 :00 250

251 Det østerrikske utdanningssystemet Doktorgrad ISCED 6 Mastergrad Mastergrad Bachelorgrad Universitet ISCED 5A 18 Praksisorientert høyskole ISCED 5A 15 Akademi (for helse- og sosialfag) ISCED 5B Lærerhøyskole Yrkesutdanning etter eksamen 16 artium ISCED 5B 17 Bachelorgrad ISCED 5B 21 Bygg og håndverksskole, mesterutdanning ISCED 5B 10 Yrkeseksamen (Examen) artium resp. diplom eksamen Oppbyggende kurs 11 ISCED 4A 12 Forberedende kurs Skoletrinn Alder 14 (Examen) artium Videregående skole, andre nivå ISCED 4A 5 Videregående skole, første nivå ISCED 2 13 Artium og diplom eksamen Videregående skole med yrkesutdanning 2 ISCED 4A Barneskole ISCED 1 1 Barnehage ISCED 0 8 Avgangseksamen Avgangseksamen Ungdomskole med yrkesutdanning Diplom eksamen 9 Helseog sosialfag ISCED 4B 4 Ungdomsskole (5.-9. grunnskoleår for yrkesutdanning i håndverk og industri) ISCED 2 ISCED 3B Svenneprøve 7 Svenneprøve Lærlingsutdanning (bedrift og yrkesskole) ISCED 3B * Polyteknisk skole 6 ISCED 3C 3 3 Svenneprøve Spesialskole ISCED 2 Spesialskole ISCED 1 Primært og Sekundært Skoletrinn I Yrkesfaglig utdanning Allmennutdanning 251

252 Det østerrikske utdanningssystemet I Østerrike kan alle barn fra fylte tre år besøke en barnehage (Kindergarten) (1) [ISCED 0]. Ettersom barnehager ikke tilhører skolesystemet, er det frivillig å nytte denne muligheten. Den generelle skoleplikten begynner i Østerrike fra det sjette leveåret og varer i ni år. Man kan velge mellom private og offentlige skoler, men det finnes få private skoler i Østerrike. Offentlige skoler er avgiftsfrie. Det østerikske skolesystemet tilbyr mange utdanningsmuligheter og tar dermed vare på de forskjellige krav og interesser til barn og deres foreldre. Primært skoletrinn (tilsv. Barneskolen) Utdanningen av barn i Østerrike begynner først med barneskolen (Volksschule) (2) [ISCED 1]* som varer i fire år. For barn som allerede er skolepliktige (d.v.s. de er i det sjette leveåret) men ennå ikke skolemodne (f.eks. fordi det er vanskelig for dem å følge undervisningen) finnes det en forberedende skole (Vorschulstufe). Barneskolen formidler eleven en omfattende almennutdanning som har som mål å fremme sosiale, emosjonale, intellektuelle og kroppslige kunnskaper og evner. Barn som har et spesielt pedagogisk behov kan også gå på en spesialskole (Sonderschule) (3) [ISCED 1] som er skreddersydd til deres behov, eller de kan være med i en barneskoleklasse med ytterlige lærekrefter til stede. Sekundært Skoletrinn I (tilsv. Ungdomsskolen) Etter barneskoletrinnet kan elevene velge mellom to slags skoletyper som begge varer i fire år: enten ungdomsskolen (Hauptschule) (4) eller det første nivået til den videregående skolen (Unterstufe der allgemein bildenden höheren Schule - AHS Unterstufe) (5) [begge ISCED 2]. Elever med spesielle pedagogiske behov kan gå på en spesialskole (3) [ISCED 2] også fra det femte til det åttende skoletrinnet. Ungdomsskolen tilbyr elevene en grunnleggende allmennutdanning. Dermed blir de forberedt enten til å gå over til det andre skoletrinnet eller å begynne med en lærlingutdanning. ibw Det første nivået til den videregående skolen formidler en omfattende og utvidet allmennutdanning. I det femte og sjette skoletrinnet er læreplanene til ungdomsskolen og den videregående skolen identiske. Fra det sjuende skoletrinnet skilles mellom tre utdanningsveier med forskellige tyngdepunkt i den videregående skolen: klassisk gymnas med latin, realgymnas med tyngdepunkt på matematikk og geometri, og økonomisk realgymnas. Sekundært skoletrinn II Det siste forpliktende skoleåret tilsvarer det første året i ungdomsskoletrinn II. Fra dette tidspunktet blir skillene i skolesystemet tydligere. Elevene kan velge mellom en yrkesutdanning (berufsbildende Ausbildung) og en allmennutdanning (allgemein bildende Ausbildung). En yrkesutdanning kan enten fullføres i en lærlingeutdanning (utdanning i en bedrift og en yrkesskole), i en ungdomskole med yrkesutdanning eller i en videregående skole med yrkesutdanning. En allmennutdanning formidles i det andre nivået i den videregående skolen. Omtrent 80% av elevene begynner etter det sekundære skoletrinnet I med en yrkesutdanning. Yrkesutdanning Før elever bestemmer seg for å fullføre en yrkesutdanning i en bedrift og en yrkesskole etter sekundært skoletrinn I, må de har fullført det niende forpliktende skoleåret. Oftest blir det gjort på en polyteknisk skole (Polytechnische Schule) (6) [ISCED 3C] som forbereder til yrket og varer et år. Ved hjelp av et tilsvarende mangfold av fag, bedriftsbesøk og yrkepraktiserende dager får elevene målrettet orientering til deres utdanningsvalg. Lærlingeudanningen (Lehrlingsausbildung) i tilslutning til det foregår både i en lærebedrift (Lehrbetrieb) (praktiserende utdanning, omtrent 80% av utdanningstiden) og i en yrkesskole (Berufsschule) (7) [ISCED 3B]. Yrkesskolens oppgave er å utdype allmennutdanningen og å komplettere fagkunnskapene som har blitt formidlet i lærebedriften. Avhengig av yrket som læres, varer lærlingeperioden fra to til fire år, som regel tre år. Til slutt kan hver lærling avlegge en svenneprøve (Lehrabschlussprüfung). For ungdommer med spesielle behov, funksjonshemning eller lærevanskeligheter er det mulig å fullføre en integrativ yrkesutdanning (integrative Berufsausbildung). En slik utdannelse imøtekommer ungdommens spesielle behov med en forlengelse av læretiden med ett til maximal to år eller, hvis avtalt mellom bedriften og lærlingen, en utdanning som fører fram til en delvis kvalifisering. En videre form av yrkesutdanning på sekundært trinn II er ungdomskolen med yrkesutdanning (berufsbildende mittlere Schule - BMS) (8) [ISCED 3B]. Oppgaven til denne er å formidle grunnleggende fagkompetanse til elevene og å gi dem kompetanse til å utøve yrket. I tillegg tilstrebes en fordypende allmennutdanning. Ungdomsskolen med yrkesutdanning varer som regel tre eller fire år; det finnes også ett- og toårige former til denne skolen. En spesiell stilling har skolene for helse- og sosialfag (Allgemeine Gesundheits- und Krankenpflegeschule) (9) [ISCED 4B]. Disse kann man bare begynne etter å ha fullført ti års skolegang. Utdanningen fullføres med en praktisk utdanning på sykehuset og en teoretisk utdanning på skolen. Siden 1997 har de som har tatt svenneprøven, ungdomskole med yrkesutdanning som varer i tre eller fire år og skoler for helse- of sosialfag muligheten å avlegge en yrkeseksamen (Berufsreifeprüfung) (10). Denne omfatter fire deleksamer (tysk, matematikk, et levende fremmedspråk og et fagområde som er knyttet til yrket) og gir rett til å gå over til en utdanning på universitetsnivå. En annen mulighet til å få studiekompetanse er berettigelseseksamenen for å studere (Studienberechtigungsprüfung). Riktignok kvalifiserer denne bare for et studium for et visst fagområde. En annen mulighet for å få adgang til kurs på universitetsnivå er å fullføre et oppbyggende kurs (Aufbaulehrgang) (11) [ISCED 4A]. Visse grupper må gå på et forberedelseskurs (Vorbereitungslehrgang) (12) først. Oppbyggende kurs avsluttes med en examen artium eller en diplomeksamen. Ved siden av lærlingeutdanningen og yrkesutdanningen på en ungdomskole med yrkesutdanning finnes det for elever etter skoletrinn I også en videregående skole med yrkesutdanning (berufsbildende höhere Schule - BHS) (13) [ISCED 3A/4A]. Der tilbys en høyere yrkesutdanning i forskellige fag (f.eks. turisme, maskinbygg, elektroteknikk osv.) og en fordypende allmennutdanning. Den videregående skolen med yrkesutdanning varer i fem år og avsluttes med en examen artium eller en diplomeksamen. Dermed er elevene kvalifisert både til et yrke og til utdanning på universitetsnivå (dobbel-kvalifikasjon). Allmennutdanning Eleven får en allmennutdanning i det andre nivået til videregående skole (Oberstufe der allgemein bildenden höheren Schulen - AHS) (14) [ISCED 3A]. Disse skolene forbereder først og fremst til utdanning på universitet. De varer i fire år og avsluttes med en examen artium som er en adgangsberettigelse til utdanning på universitetsnivå. 252

253 Postsekundært og tertiært skoletrinn (tilsv. utdanning på universitetsnivå) Når man har bestått en videregående skole eller en videregående skole med yrkesutdanning, en yrkeseksamen eller en berettigelseseksamen til å studere, har man fått studiekompetanse på universitetsnivå og får dermed adgang til de følgende utdanningsformer: akademier (Akademie) (15) [ISCED 5B] som kvalifiserer til visse gjøremål i sosial- og helse, yrkesutdanning etter examen artium (Kolleg) (16) [ISCED 5B], som først og fremst er spesialisert på elever fra en videregående skole og lærerhøyskoler (pädagogische Hochschule) (17) [ISCED 5A], hvor lærere til det forpliktende skoletrinnet utdannes. I tillegg finnes det på tertiært skoletrinn praksisorienterte høyskoler (Fachhochschule) (18) [ISCED 5A] og universiteter (Universität) (19) [ISCED 5A]. I følge de nye studielovene må det være bachelorstudier som varer i tre år og oppbyggende masterstudier som varer minst to år i begge institusjonene. Også diplomstudier finnes hos begge institusjonene. De som avslutter et master- eller et diplomstudium har muligheten til å oppnå tittelen doktor [ISCED 6] på universiteter. Både på universiteter og på praksisorientere høyskoler tilbys kurs på universitetsnivå (Lehrgänge universitären Charakters) og universitetprogram (Universitätslehrgänge) (20) [ISCED 5A] som universitær videreutdanning. Adgangsberettigete for denne slags videreutdanning er alle som har studiekompetanse på universitetsnivå eller som har flere år med yrkeserfaring. Disse kursene avsluttes med tittelen Akademisk, MSc eller MBA. Fra fylte 18 år kan personer med en vellykket svenneprøve og de som har avsluttet den videregående skolen med yrkesutdanning utdype sin teoretiske fagutdanning på bygg- og håndverksskoler (Bauhandwerkerschulen), og i mesterutdanningen (Werkmeisterschulen) (21) [ISCED 5B]. Disse varer i ett eller to år og avsluttes med en avgangseksamen (mesterprøve). Videreutdanning livslang læring Når man har avsluttet en første yrkesutdanning på høyere skole- og universitetstrinn og begynner en videre utdanning så er det vanligvis en yrkesmessig videreutdanning. De fleste av de som velger slike utdanninsformer er mere enn 20 år gamle. Østerriksk videreutdanning er preget av en stor mangfold av institusjoner (skoler og høyskoler, statlige utdanningsinstitusjoner, samfunnsnyttige videreutdanningsinstitusjoner, private skoler osv.) og dermed er tilbudet omfattende. * ISCED = Et internasjonalt standard-klassifikasjonssystem innen utdanningsvesenet. Siden utdanningssystemer ofte er bygd opp annerledes i forskellige land, blir det lettere å sammenligne når IS- CED angis. ISCED fremmer den transnasjonale forståelsen av utdanningsveier og godkjenningsmuligheter. En oversikt og detaljert forklaring av alle ISCED-lag tilbyr OECD-dokumentet Classifying Educational Programmes. Manual for ISCED-97 Implementation in OECD Countries (1999). Literaturhenvisninger: Archan, Sabine und Mayr, Thomas (2006): Berufsbildung in Österreich. Kurzbeschreibung. (Yrkesutdanning i Østerrike). Luxembourg: Byrå for europeisk sammenholdnings offisielle publikasjoner. Schneeberger, Arthur (2007): NQR und statistische Bezugsrahmen zur Klassifikation von Qualifikationen. (Nasjonal kvalifisering og statistisk referanseramme for klassifisering av kvalifikasjoner). Wien: bmukk - Bundesministerium für Unterricht, Kunst und Kultur (Ministeriet for undervisning, kunst og kultur). Schneeberger, Arthur und Nowak, Sabine (2007): Lehrlingsausbildung im Überblick. Strukturdaten zu Ausbildung und Beschäftigung.(Overblikk over lærlingeutdanning. Utdanning og sysselsetting - strukturdata.) Bildung & Wirtschaft 44. Wien: ibw - Institut für Bildungsforschung der Wirtschaft (Institutt for utdanningsforskning innenfor økonomi). ibw 253

254 Utdanning i tall Attraktivität der Berufsausbildung Yrkesutdanning er veldig populært i Østerrike: Omtrent 80% av ungdommene i det tiende skoletrinnet er i en yrkesutdanning. Tabell 1: Fordeling av elever på det tiende skoletrinnet delt inn i skoleformer (2006/07) 39 % 21 % Lærlingeutdanning (betrift, yrkesskole) Ungdomsskole med yrkesutdanning Videregående skole med yrkesutdanning Videregående skole Kilde: Schneeberger/Nowak % 13 % Lærlingutdanning spiller en stor rolle Lærlingutdanning har en høy status som yrkesutdanning: 40 % av alle personer med erverv i Østerrike har en svenneprøve som høyeste utdanningsnivå. Tabell 2: Kvalifiseringsstruktur til personer med erverv (2006) 17 % 10 % Forpliktende skole Lærlingeutdanning (bedrift, yrkesskole) 3 % Ungdomskole med yrkesutdanning 40 % Videregående skole med yrkesutdanning Videregående skole 10 % Akademi Universitet Kilde: Schneeberger/Nowak % 6 % Høy andel personer med post-sekundært og tertiært utdanning Østerrike er klart over snittet i målestokk med andre EU-19 land angående post-sekundært og tertiært utdanning. Kilde: Schneeberger 2007 Tabell 3: Sammenligning av land vedrørende utdanning på universitetsnivå (2005) Irland 61,8 % Storbritannia 56,8 % Danmark 56,8 % Østerrike 55,5 % Tsjekkia 53,9 % Sveits 51,5 % Spania 49,9 % EU-19-gjennomsnitt 47,7 % Finland 47,7 % Tyskland 47,0 % Slovenia 44,1 % Nederland 42,1 % Italia 41,0 % Portugal 40,9 % Ungarn 39,9 % Hellas 37,1 % Slovakia 35,2 % Impressum Institutt for økonomisk utdanningsforskning (Institut für Bildungsforschung der Wirtschaft), Rainergasse 38, A-1050 Wien Redaksjon: Mag. Silvia Weiß, Mag. Sabine Tritscher-Archan Grafikk og Layout: Andrea Groll Oversettelse: AHA Translation Office, Lange Gasse 11, A-1080 Wien 3dje utgave, juni

255 Vocational and Professional Education and Training in Switzerland Facts and Figures

256 2 Impressum Publisher: State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI) 2016 Editor: VPET Policy SERI Photos: Seilbahnen Schweiz and Iris Krebs, Bern Graphics: Communication SERI Printer: Sonderegger Publish AG, Weinfelden Languages: ger/fr/it/en/sp 256

257 Contents Overview 4 Swiss VPET system 6 One mission three partners 8 Learning locations 10 Vocational education and training 11 Federal vocational baccalaureate 16 Professional education 18 Vocational qualifications for adults 22 Swiss VPET funding 23 VPET at international level 26 VPET research

258 Overview The Swiss VPET system enables young people to enter the labour market and ensures that there are enough skilled workers and managers in the future. It has a high labour market relevance and is an integral part of the education system. The VPET system is divided into two sectors: upper-secondary level vocational education and training (VET) and tertiary-level professional education. 4 The most popular form of upper-secondary level education and training Two-thirds of all young people coming out of compulsory education in Switzerland enrol in vocational education and training (VET), which provides them with a solid foundation in a given occupation. There are around 230 occupations to choose from. The VET sector forms the basis for lifelong learning and opens up a wealth of job prospects. More information on pages Career prospects Tertiary-level professional education builds from upper-secondary level vocational education and training (VET). It provides professionals with specific competences and prepares them for highly technical and managerial positions. There are around 400 federal examinations as well as 57 study programmes at colleges of higher education in 8 different professional fields. The Federal Vocational Baccalaureate (FVB) opens the way to Swiss universities of applied sciences (UAS). FVB holders who pass the University Aptitude Test (UAT) have the option of enrolling in a cantonal university or one of Switzerland s two federal institutes of technology (FIT). More information on pages Dual-track approach to learning Most VET programmes are of the dual-track variety (i.e. part-time classroom instruction at a vocational school combined with a part-time apprenticeship at a host company). The less common variety is a school-based VET programme (i.e. full-time classroom instruction, no apprenticeship). School-based VET programmes are generally offered by trade schools or commercial schools. Tertiary-level professional education also combines classroom instruction with work-based training, thereby ensuring a smooth transition from dual-track VET programmes. More information on page 10. Permeability The Swiss VPET system is based on clearly defined education and training options as well as on national qualifications procedures. Typically, VET and professional education are very flexible: learners may pursue more advanced education and training opportunities, switch from vocational/professional pathways to general education/university pathways and later change the course of their working lives with relative ease. Continuing education and training (CET) options are also available at all levels. More information on pages 6 7. Labour-market focus Education and training are centred on acquisition of professional competences that are actually in demand as well as on occupations and professions for which there are existing job vacancies. This direct link with the labour market is the main reason why Switzerland has one of the lowest youth unemployment rates in Europe. More information on pages 10 and12. Collective governance The VPET system is collectively governed by the Confederation, the cantons and professional organisations. These three main partners work together to maintain a high level of quality within the VPET system. They also strive to ensure that there is an adequate supply of apprenticeship/traineeship positions and training options. This partnership and respective areas of responsibility are set forth in the Federal Vocational and Professional Education and Training Act (VPETA) and its corresponding ordinance. More information on pages

259 Quality The main purpose of having all three partners involved is to ensure high quality within the VPET system. The distribution of training content across two (or in some cases three) different learning locations i.e. vocational schools, host companies and branch training centres helps to improve the quality of upper-secondary level VET programmes. The responsibilities of each actor depend on the tasks assigned to each of the three main partners within the VPET system. In areas where responsibilities overlap, the actors work together on the specific situations and matters at hand. More information on pages 8 9. Efficiency The consistent focus on the labour market allows VET programmes to be effi ciently and effectively organised. One indication of this is the fact that the productive output of learners during their apprenticeships exceeds the gross costs of their training. More information on pages Completion rates for Upper-secondary level: vocational education and training (VET) Total Women Men Federal VET Diploma Federal VET Certifi cate Non-formal two-year apprenticeships Federal Vocational Baccalaureate University Aptitude Test Tertiary level: professional education Total Women Men Qualifi cation awarded by colleges of higher education Advanced Federal Diploma of Higher Education Federal Diploma of Higher Education Professional education not recognised by the Confederation Federal Statistical Office (2015a). These fi gures refer to the number of qualifications awarded, not the number of holders (some of whom may hold several qualifications)

260 Swiss VPET system Vocational education and training (VET) is provided at upper-secondary level. Professional education is provided at tertiary level. Both VET and professional education use clearly defined curricula and national qualification procedures. They are also characterised by a high degree of permeability: recognition of prior learning to keep track of prior education and training makes it much easier for learners to pursue further education and training opportunities, switch between vocational/professional pathways and general education/university pathways and change the course of their working lives. The Swiss VPET system offers a broad selection of available training options. Courses cater to different abilities and are geared to the needs of different age groups. A wealth of job-related continuing education and training (CET) courses can also be found at all levels. PROFESSIONAL EDUCATION UNIVERSITIES Advanced Federal Diploma of Higher Education Federal Diploma of Higher Education Advanced Federal Diploma of Higher Education Master's degree Bachelor's degree Master's degree Bachelor's degree PhD/doctorate Master's degree Bachelor's degree JOB-RELATED CONTINUING EDUCATION AND TRAINING FEDERAL EXAMINATIONS Federal Certificate of Vocational Education and Training HOST COMPANIES, VOCATIONAL SCHOOLS, BRANCH COURSES COLLEGES OF HIGHER EDUCATION UNIVERSITIES OF APPLIED SCIENCES Federal Diploma of Vocational Education and Training HOST COMPANIES, VOCATIONAL SCHOOLS, BRANCH COURSES Federal Vocational Baccalaureate UNIVERSITIES OF TEACHER EDUCATION Specialised Baccalaureate Specialised School Certificate SPECIALISED SCHOOLS UNIVERSITIES FEDERAL INSTITUTES OF TECHNOLOGY Baccalaureate BACCALAUREATE SCHOOLS JOB-RELATED CONTINUING EDUCATION AND TRAINING UPPE R-S SE COND AR RY LEV VE L VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING TRANSITIONAL OPTIONS GENERAL EDUCATION SCHOOLS COMPULSORY EDUCATION Usual pathway Possible pathway SBFI

261 Upper-secondary level: vocational education and training (VET) VET programmes provide learners with solid professional competences and pave the way for lifelong learning. More information on pages year or 4-year VET programmes for the Federal VET Diploma These VET programmes provide learners with the competences needed to work in a specifi c occupation and open access to tertiary-level professional education. Learners also have the option of preparing for the Federal Vocational Baccalaureate (FVB) either during their training or after graduation. 2-year VET programmes for the Federal VET Certificate These VET programmes provide young people with more practical skills to obtain a recognised qualification for a specifi c occupational profile. Graduates of a 2-year VET programme may enrol directly in a 3- or 4-year VET programme leading to the Federal VET Diploma. Federal Vocational Baccalaureate (FVB) Learners enrolled in a 3-year or 4-year VET programme for the Federal VET Diploma have the option of preparing for the Federal Vocational Baccalaureate (FVB). This preparatory course covers general education subjects and those who pass the FVB examination may enrol in a Swiss university of applied sciences (UAS) without having to take an entrance examination. Moreover, holders of the FVB can prepare for the University Aptitude Test (UAT), which opens the way for enrolment in a cantonal university or federal institute of technology. Transitional options between lower- and upper-secondary level Transitional options are available to young people completing compulsory education who have been unable to immediately transition to upper-secondary level. Such options include practical training and pre-apprenticeships and are generally designed to prepare young people for enrolment in VET programmes. Tertiary level: professional education Holders of the Federal VET Diploma or equivalent qualifications may specialise or deepen their expertise at tertiary level by pursuing a professional qualifi cation. Preparation also includes acquisition of managerial skills. The professional education sector is designed to meet the needs of the labour market and builds on existing work experience. More information on pages Federal examinations (level 1) This federal examination is intended for professionals who wish to improve their knowledge and skills and specialise in a given field after completing upper-secondary level vocational education and training (VET). Successful candidates are awarded the Federal Diploma of Higher Education, which is generally a prerequisite for admittance to the examination for the Advanced Federal Diploma of Higher Education. Federal examinations (level 2) This examination is generally for professionals who have acquired a great deal of expertise in their fi eld and/or who intend to hold a managerial position in a company. Successful candidates are awarded the Advanced Federal Diploma of Higher Education. Study programmes at colleges of higher education Study programmes at colleges of higher education are intended for professionals holding a Federal VET Diploma or equivalent qualifi cations who wish to improve their knowledge and skills and hold managerial positions. These degree programmes cover a broader and more general range of topics than those addressed in the two federal examinations described above. Successful candidates are awarded a federally recognised qualification. Job-related continuing education and training (CET) A wide range of job-related CET options (i.e. non-formal courses, seminars, etc.) can be found at all training levels and are part of lifelong learning

262 One mission three partners The provision of VET and professional education is a mission collectively shouldered by the Confederation, the cantons and professional organisations. These three partners are jointly committed to the highest possible standard of quality within the Swiss VPET system. They also strive to ensure the availability of an adequate number of apprenticeships and training courses. Confederation State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI) Is the federal government s specialised agency for national and international matters concerning education, research and innovation policy. SERI is responsible for regulating and co-funding the VET and professional education sectors. Swiss Federal Institute for Vocational Education and Training (SFIVET) Mainly provides basic and continuing training to teachers, trainers, instructors and examiners working at both upper-secondary level (VET sector) and tertiary level (professional education sector). SFIVET is also involved in research, studies, pilot projects and the provision of services. It has three regional campuses: in Lausanne, Lugano and Zollikofen. Confederation Strategic management and development Quality assurance and further development of the Swiss VPET system Comparability and transparency of courses throughout Switzerland Enactment of around 230 VET ordinances Recognition of regulations for around 400 federal examinations as well as 35 core syllabuses for study programmes at colleges of higher education Recognition of study programmes and continuing education and training at colleges of higher education Recognition of training courses for teachers, trainers, instructors and examiners within the VET and professional education sectors as well as training courses for vocational, educational and career guidance counsellors Recognition of foreign qualifications Payment of one-fourth of public sector expenditure for the VPET system Promotion of innovation and support for specific activities in the public interest 8 262

263 Professional organisations Training content and apprenticeships Establishing the training content of VET programmes and study programmes at colleges of higher education Establishing national qualification procedures for VET programmes as well as for federal examinations for the Federal Diploma of Higher Education and the Advanced Federal Diploma of Higher Education Creation of apprenticeship positions Imparting professional competences at tertiary level (professional education) Developing new training courses Organising branch courses Managing VPET funds Professional organisations Trade associations / branch organisations Determine content of training and national qualification procedures, organise courses at upper-secondary level (VET sector) and tertiary level (professional education sector). Social partners, other relevant organisations and VPET providers Together with trade associations, they are also involved in the further development of VPET. Companies Where possible, companies provide apprenticeships and traineeships, thereby paving the way for the next generation of qualified workers. Their involvement in the Swiss VPET system is voluntary. Cantons Implementation and supervision Implementing the Federal Vocational and Professional Education and Training Act (VPETA) Supervising apprenticeships, vocational schools and colleges of higher education Providing vocational, educational and career guidance services Creating options that prepare young people for enrolment in VET programmes Issuing permits authorising host companies to take on apprentices and/or trainees Apprenticeship marketing Providing training to apprenticeship trainers in host companies Cantons Swiss Conference of Cantonal Ministers of Education (EDK) The cantons are generally responsible for education and training in Switzerland. National cooperation through EDK complements and reinforces cantonal authority over education cantonal VET offices Responsible for implementing VET at cantonal level, VET offices coordinate their activities through the Swiss Conference of VET Offices (SBBK), a specialised conference of the Swiss Conference of Cantonal Ministers of Education (EDK). Vocational, educational and career guidance services Provide information and advice to both young people and adults. Vocational schools Vocational schools provide classroom instruction for both dual-track (i.e. combined work and school) and schoolbased (i.e. full-time classroom instruction, no apprenticeship) VET programmes. They also prepare learners for the Federal Vocational Baccalaureate examination

264 Learning locations The trademark and strength of the Swiss VPET system is the direct correlation with the labour market. This is reflected in various learning locations. Upper-secondary level: Vocational education and training (VET) Apprenticeship training at host companies With the dual-track approach, learners attend courses at vocational schools on a part-time basis. The remaining time is spent doing an apprenticeship at a host company where they are provided with the practical know-how, knowledge and skills needed for their chosen occupation. Learners also actively take part in the host company s production processes. Host company networks: in some cases, host companies may wish to combine their strengths to offer one or more apprenticeships in a modular format. Classroom instruction at vocational schools Vocational schools provide classroom instruction. This consists of instruction in vocational subjects as well as subjects falling under the Language, Communication and Society (LCS) category. Classroom instruction is intended to develop technical, methodological and social skills of learners while imparting the theoretical and general principles needed to perform occupational tasks. Classroom instruction covers one or two days per week. Vocational schools also offer a preparatory course for the Federal Vocational Baccalaureate Examination. Tertiary level: Professional education Preparation for federal examinations Preparation for federal examinations for the Federal Diploma of Higher Education and Advanced Federal Diploma of Higher Education takes place alongside one s usual working activities. Although there is no requirement to do so, candidates for federal examinations may enrol in part-time preparatory courses, which are offered by public and private providers in the evenings or at weekends. Study programmes at colleges of higher education Study programmes at colleges of higher education may be attended on either a full-time or part-time basis. Students enrolled in the full-time programme will complete a traineeship over the course of their studies. In order to enrol part-time, students must be employed at least 50% of a standard workweek. The aim is to apply what one learns in an actual working environment. Branch courses at branch training centres Branch courses are meant to complement classroom instruction at vocational schools and apprenticeship training at host companies by providing learners with essential practical skills. Branch courses often take place at third-party training centres run by the branches involved

265 Vocational education and training Vocational education and training provides young people with their first exposure to working life. It is the basis for lifelong learning and opens a wide range of career prospects. Enrolment in upper-secondary level in Dual-track VET programme School-based VET programme Baccalaureate school or specialised school Around two-thirds of young people coming out of compulsory education in Switzerland enrol in an upper-secondary level VET programme. This proportion has remained constant for years. Dual-track VET programmes are by far the most prevalent form of vocational education and training. In the French- and Italian-speaking regions of Switzerland, however, there is a marked preference for school-based VET programmes compared to the German-speaking region: in 2013, only 4.4% of all VET programmes compared to the German-speaking region were school-based whereas in the French-speaking region the proportion stood at 26.6% and in the Italian-speaking region at 31.4%. 3 Transitions from lower- to upper-secondary level 4 50% 40% 30% 20% 10% The vast majority of pupils coming out of compulsory education, enrol in either a vocational school (VET sector) or in a baccalaureate school or a specialised school (general education sector). Many young people who were unable to transition directly to upper-secondary level opted for a transitional option such as a 10th school year or a preparatory course for VET. Others went on a motivation semester or spent time abroad to improve their language skills. 0% Vocational school Transitional options Baccalaureate school or specialised school 2 Federal Statistical Office (2015d). Dual-track and school-based VET programmes, incl. trade schools and IT schools, excl. non-formal two year apprenticeships. 3 Federal Statistical Offi ce (2015d). incl. trade schools and IT schools, excl. non-formal two year apprenticeships. 4 Federal Statistical Offi ce (2015c), (2015d). VET, incl. non-formal two year apprenticeships. General education includes baccalaureate schools, specialised schools and schools that prepare learners for the specialised baccalaureate. Transitional options include the 10th school year, preapprenticeships and schools that prepare young people for enrolment in VET

266 Apprenticeship market There are two sides to the apprenticeship market: the supply side (host companies offering apprenticeship positions) and the demand side (young people looking for apprenticeship positions). The State plays a mediating role: it ensures the best possible general conditions for host companies, encourages the provision of apprenticeship positions and helps young people to choose an occupation company. Various factors influence supply and demand on the apprenticeship market. On the supply side are structural changes, economic fluctuations and the host company ratio (i.e. proportion of companies that are willing and able to train apprentices). On the demand side, demographic changes and the interests of young people have an impact on the apprenticeship market. Apprenticeship «Barometer» The Apprenticeship «Barometer» is a survey conducted twice each year (once in April and once in August) to determine the current situation and shortterm trends on the apprenticeship market. Representative surveys are conducted among companies and young people to identify and monitor key indicators of the present situation. Structural changes The supply of apprenticeship positions reflects the long-term needs of the labour market. Demographic changes Demographic changes affect the number of young people completing compulsory education, which in turn affects demand. Economic fluctuations Economic fluctuations affect the order book of host companies and therefore their ability to productively employ apprentices. Host company ratio Around 40% of the companies in Switzerland that could offer apprenticeships actually do so. Smaller companies in particular are either overly specialised or lack qualified apprenticeship trainers, which makes it more difficult for them to offer apprenticeships. Apprenticeship market Interests of young people The choice of occupation depends on the hopes, aspirations and aptitudes of learners as well as the availability of suitable apprenticeship positions. Career guidance services provide young people with information and advice

267 Focus on young people: Advice and support before and during training Vocational information and counselling Cantonal career guidance services work closely with schools to help young people choose an occupation and fi nd a suitable apprenticeship. List of apprenticeship positions The list of apprenticeship positions enables young people to search all open apprenticeships by occupation and canton. Lehrstellensuche Transitional options Transitional options are intended for young people who are not yet able to enrol in a VET programme for social or scholastic reasons or who have been unable to find an apprenticeship. In addition to courses aimed at improving scholastic, linguistic or other skills, young people attend a course to prepare them for enrolment in a VET programme. The acquired skills increase their chances of fi nding an apprenticeship. Coaching and mentoring Coaching and mentoring entails the provision of individual guidance to young people during the period of compulsory education. One of the aims is to help young people to improve occupational and social skills and optimise their CVs. The various projects and programmes are sponsored by both the cantons and private organisations. VET Case Management VET Case Management is intended to help young people, who are particularly at risk of dropping out of VET programmes. The aim is also to improve the efficiency and effectiveness of measures taken. VET Case Management is a structured process: a case manager coordinates institutional activities in accordance with an established plan so as to ensure that the young person receives adequate support. Apprenticeship placement services Apprenticeship placement services are available to young people in the fourth quarter of the last year of lower-secondary school. The aim is to further assist young people in their efforts to find an apprenticeship position. Individual guidance Individual guidance is for young people who encounter learning difficulties. They receive comprehensive support involving the host company, the vocational school, the branch training centre and social surroundings. By law, individual guidance is provided to young people enrolled in two-year VET programmes. However, learners enrolled in three- or four-year VET programmes may also make use of these services. Focus on companies: creation of apprenticeship positions Host company networks The creation of host company networks enables smallsized or specialised companies to pool their resources together as a network or with other companies. Instead of providing the full range of apprenticeship training as a single company, each partner provides a portion thereof. Marketing of apprenticeship positions Cantonal VET offices are familiar with the conditions in the various regions. They maintain contact with local companies. Apprenticeship promoters contact companies directly to encourage them to create apprenticeship positions and become involved in training apprentices

268 The ten most frequently chosen occupations 5 Occupations Total Commercial employee Retail clerk 5212 Health care worker 4125 Social care worker 3061 Electrician 2168 IT technician 1959 Cook 1772 Logistician 1649 Mechanical engineer 1613 Draughtsman 1605 In Switzerland, there are VET programmes for around 230 different occupations. The ten most popular occupations in 2014 account for over 50% of all newly signed apprenticeship contracts. Links List of federally recognised vocational and professional qualifications: Enrolment in VET programme: Bildungssystem Detaillierte Daten Berufliche Grundbildung: Lehrverträge Apprentice satisfaction with choice of occupation 6 100% 80% 60% 40% 20% 0% Found apprenticeship in desired occupation VET was second choice Other / Don't know / No information Found apprenticeship in another occupation The choice of occupation and search for an available apprenticeship are important processes. Pupils begin this process during compulsory education when they are between the ages 13 and 16. Over 70% of all young people who enrolled in a VET programme in 2014 managed to fi nd an apprenticeship that matched their desired occupation. This proportion has remained constant over the years. Link Portal for vocational, educational and career guidance services: Federal Statistical Offi ce (2015e). 6 Link Institute (2015). 268

269 Creation of a VET programme An example of cooperation between three main partners In Switzerland, VET programmes are developed by the private sector, i.e. the professional organisations that represent the interests of economic branches. Every five years, the training content and structure of VET programmes are evaluated from an economic, technological, environmental and didactic standpoint and adapted accordingly. A new occupation emerges When a professional organisation wishes to introduce a VET programme for a new occupation, it works closely with the other main partners (i.e. the Confederation and the cantons). An important consideration for federal approval is that learners who graduate from a given VET programme will actually be able to find work. Development of a VET programme takes place in accordance with an established workflow. First steps Before work on the new VET programme can start, fundamental questions must first be answered: Which professional organisation will sponsor the new VET programme? Has the occupational field been clarified? Is there a need for the given occupation on the labour market and are there enough companies within the given branch that are willing to create apprenticeship positions and hire graduates afterwards? Once these questions have been answered, the professional organisation will contact the State Secretariat for Education, Research and Innovation SERI and schedule a planning meeting with all of the partners involved. Competence profile and VET ordinance The main documents in a given VET programme are the job profile 7, the overview of all professional competences and the statement of the level of difficulty of the given occupation. The VET ordinance includes legal aspects 8 applying to apprenticeship training in dual-track VET programmes as well as the various requirements for practical training within school-based VET programmes. Consultation and approval SERI examines the VET ordinance and training plan for quality control purposes. After examination has been completed and any necessary adjustments have been made, SERI organises a consultation session with cantonal agencies, federal agencies and other interested parties. SERI will then take the results of this consultation into account and make whatever changes are needed to the VET ordinance and training plan. Any unresolved issues will be settled in an editing meeting of the various partners. SERI will then issue the VET ordinance and approve the training plan. Implementation and subsequent modification The committee for occupation development and quality that is responsible for the given occupation will then meet at least every five years to re-examine the VET ordinance and training plan in view of economic, technological, environmental and didactic developments. Measures may then be taken on this basis to adapt the VET programme accordingly. The Swiss Federal Institute for Vocational Education and Training (SFIVET) has a federal mandate to provide support to the sponsoring professional organisation and the cantons. 7 The job profi le describes what the person does in this occupation, his/her field of work and the importance that the occupation has within society. 8 Subject, duration, objectives and allocation of training content to learning locations, qualification procedure, qualifications and title

270 Federal vocational baccalaureate Issued as a complement to the Federal VET Diploma, the Federal Vocational Baccalaureate (FVB) entitles the holder to enrol in a Swiss university of applied sciences (UAS) without having to take an entrance examination. If an FVB holder also takes the University Aptitude Test (UAT), then enrolment in a cantonal university or one of Switzerland s two federal institutes of technology (FIT) is also possible. Proportion of VET graduates who obtained an FVB 9 15% 12% 9% 6% 3% 0% FVB 1 FVB 2 Total The preparatory course for the FVB examination is generally taught by vocational schools. There are two options: either to take this preparatory course alongside the normal training regimen for the given VET programme (FVB 1) or to do so after completion of the VET programme (FVB 2). In recent years, the proportion of VET graduates who also obtain the FVB has been increasing steadily. The number of young people who take the preparatory course for the FVB examination after graduation (FVB 2) has risen at a faster rate than the number of young people who choose the FVB 1 option. From federal vocational baccalaureate to a university of applied sciences UAS offer a combination of theory and practical training at tertiary level. Study programmes lead to a Bachelor s degree or a Master s degree. At Bachelor s degree level, UAS impart general theory and research findings as well as the competences needed to work in a given occupation. At Master s degree level, UAS provide students with in-depth, specialised knowledge, preparing them for a more advanced qualification in their field. Admission to UAS is generally open to holders of the FVB. Links Information about the FVB: Information about study programmes at UAS: Study programmes: Federal Statistical Offi ce (2015a). 270

271 Five orientations for federal vocational baccalaureate and corresponding fields of study at universities of applied sciences Orientation of FVB Corresponding fields of study at UAS 10 Engineering, architecture, life sciences Engineering and information technology Architecture, construction and planning Chemistry and life sciences Nature, agriculture and food Agriculture and forestry Business and services Business and services Creativity and art Design Health and social care Health Social work University Aptitude Test Female Male The University Aptitude Test (UAT), which may be taken by holders of the Federal Vocational Baccalaureate, enables one to enrol in any study programme at a Swiss university (i.e. cantonal universities and the two federal institutes of technology). The preparatory course for the UAT takes a year. This option has become increasingly popular in recent years. Link Information about UAT: 10 Fields of study that are unrelated to any VET programme are not listed (sports, music, theatre and other arts, applied linguistics, applied psychology). 11 Federal Statistical Offi ce (2015a)

272 Professional education Swiss tertiary-level education is comprised of professional education, universities of applied sciences (UAS) and cantonal universities/federal institutes of technology (FIT). The professional education sector places great emphasis on the actual skills used in a given profession. Transitions to professional education 12 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Professional education imparts competences needed to handle challenging technical or managerial activities and provides the labour market with highly skilled workers. Admission to professional education is normally open to holders of a Federal VET Diploma or equivalent upper-secondary level qualifications. The proportion of holders of vocational qualifications who, after some years of work experience, decide to pursue professional qualifications has increased slightly in recent years. 0% Female Male Total Pathway leading to professional qualifications Most people obtain their professional qualifi cation after having passed a federal examination. The federally regulated professional education sector accounted for over 90% of the qualifi cations awarded in Switzerland in Thousand Link List of all federally recognised vocational and professional qualifications: 18 Qualification awarded by colleges of higher education Federal Diploma of Higher Education Advanced Federal Diploma of Higher Education Other Total 12 Federal Statistical Offi ce (2015f). 13 Federal Statistical Offi ce (2015a). 272

273 The ten most frequently taken federal examinations (level 1) in The ten most frequently taken federal examinations (level 2) in All professions combined Total Technical sales specialist 932 Police officer 901 Human resources specialist 869 Training specialist 823 Marketing specialist 616 Finance and accountancy specialist 490 Social insurance specialist 451 Electrical safety specialist 371 Medical masseur 341 Logistician 338 All professions combined Total Company auditor 229 Master farmer 140 Electrician 133 Accounting and controlling expert 129 Sales manager 123 Social worker 115 IT specialist 113 Real estate broker 75 Taxation expert 69 Fiduciary 65 The ten most frequently completed study programmes at colleges of higher education in All fields combined Total Nursing 1710 Business administration 965 Social pedagogy 469 Hotels, restaurants and catering 462 Business informatics 271 Child care 253 Machine manufacturing 237 Banking 225 Tourism 206 Business processes 198 In Switzerland, there are federal examinations at level 1 for around 220 different professions and at level 2 for around 170 different professions. Both levels combined, the ten most frequently taken examinations accounted for over 40% of all federal examinations taken in In Switzerland, there are study programmes available at colleges of higher education for around 450 different occupations. The ten most frequently completed study programmes accounted for over 60% of all study programmes completed in Federal Statistical Offi ce (2015a)

274 Completed tertiary-level training by economic branch in Industry Transport; energy and water supply Construction Trade, repairs Hotel, restaurant and catering Information and communication; art and entertainment Financial services Land and housing; services Self-employed scientific and technical services Public administration and education Health and social care Other % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Professional education Professional education and higher education Higher education Distribution of holders of tertiary-level qualifications by company size 16 50% 40% 30% 20% 10% Holders of tertiary-level professional qualifi cations are more likely to work for small-sized companies on a contractual basis whereas holders of higher education qualifications tend to work for larger-sized companies. In terms of employment position, there does not seem to be any significant difference between holders of professional qualifications and holders of higher education qualifications. 0% 1 9 FTEs FTEs Professional education FTEs more than 100 FTEs Higher education FTE= Full-time equivalent Federal Statistical Office (2015b). 16 Federal Statistical Office (2009). Own chart. 274

275 Income from employment by vocational/professional qualification Index (100 = compulsory education) Tertiary-level professional education Upper-secondary level VET Professional education offers a good return on investment for qualification holders. Most students enrolling in preparatory courses for federal examinations or study programmes at colleges of higher education do so on a part-time basis while working and therefore already earn an income that increases once they obtain their tertiary-level professional qualifi cation. Compared to holders of upper-secondary level vocational qualifi cations, holders of professional qualifications earn about one-third more. Transition from professional education to a university of applied sciences It is possible to transition from professional education to a Swiss university of applied sciences. Depending on the qualifications, holders of professional qualifi cations may be admitted to a Swiss UAS without having to take an entrance examination or after passing an admissions test. Links Information about the Swiss professional education sector: Statistics on Swiss professional education sector: Tertiärstufe: Höhere Berufsbildung Information about transition to a Swiss university of applied sciences: Services Zulassung zur FH 17 Federal Statistical Offi ce (2015g)

276 Vocational qualifications for adults In Switzerland, adults may also obtain vocational qualifications, either by undergoing the full training regimen, including apprenticeship, or by validating their non-formal and informal learning. Number of vocational qualifications awarded to adults in st qualification 2 nd qualification Total Regular VET programme Shortened VET programme Direct access to fi nal examination Validation of non-formal and informal learning Total Four established pathways There are several ways for adults to obtain a Federal VET Certificate (normally awarded upon completion of a two-year VET programme) or a Federal VET Diploma (normally awarded upon completion of a three- or fouryear VET programme). Two pathways do not require the person to undergo the full spectrum of training: one is direct admission to the final examination and the other is validation of non-formal and informal learning. The other two pathways are either to undergo the full VET programme, including apprenticeship, or to undergo a shortened version of the same. Ten most frequently chosen fields for adults seeking vocational qualifications in Total occupations Total Health care 1171 Social care 933 Commerce 886 Logistics 345 Retail 322 Agriculture 223 Health and social care assistance 214 IT 184 Construction 141 Cooking 125 Special for adults Adults who already have prior knowledge and experience can undergo an assessment to determine whether they qualify for validation, direct access to the final examination or enrolment in a shortened VET programme. In the first two cases, the person must have at least fi ve years of work experience. While the path to validation is only possible for specific occupations, direct access to the final examination is normally possible for all occupations Federal Statistical Offi ce (2015h), special analysis: Persons aged 25 and older. 276

277 Swiss VPET funding The VET sector is funded by the Confederation, the cantons and professional organisations, each to its own extent. Most of the costs of professional education and job-related CET programmes are borne by companies and private individuals. Public sector Public expenditure for Switzerland s VPET system stood at around CHF 3.4 billion in The cantons are responsible for implementing VPET. As such, they cover at least three-fourths of associated costs. The Confederation s share of public funding of the VPET system corresponds to one-fourth of the total costs. A total of 10% of federal funding will be used to promote VPET development projects as well as specific activities that serve the public interest. Private sector Professional organisations provide both services and funding for the Swiss VPET system: they do the groundwork, run their own training centres and promote specifi c occupations (VET sector) and professions (professional education sector). For their part, companies help to fund the system by creating apprenticeship positions. Public expenditure for the VPET system in Preparation for enrolment in VET 228 Mio. CHF Vocational schools Branch courses 105 Mio. CHF 2507 Mio. CHF VET sector Qualification procedures 108 Mio. CHF Colleges of higher education Preparation for federal examinations (level 1 and level 2) 317 Mio. CHF 142 Mio. CHF Professional education sector Training of professionals in both sectors 9 Mio. CHF Projects and special services 30 Mio. CHF 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Share of total public expenditure for VPET system 19 State Secretariat for Education, Research and Innovation (2015)

278 Funding of VET sector Upper-secondary level vocational education and training (VET) is both publically and privately funded. Public funding comes from the cantons, the Confederation and the communes. Private funding comes from host companies as well as professional organisations. Generally speaking, host companies stand to benefit from taking part in VET programmes. According to a cost/benefi t study conducted in 2009, gross costs of involvement in VET amounted to CHF 5.3 billion. This fi gure was outweighed by the productive output generated by apprentices, which amounted to CHF 5.8 billion. VPET funds All companies within a given economic branch are required to contribute to a corresponding VPET fund, which is used to cover the costs of activities within the VET sector and professional education sector (e.g. development of training programmes, organising courses and qualification procedures, promotion of specific occupations). The Confederation may declare some VPET funds to be of general interest and therefore mandatory for all companies within a given economic branch. Cost/benefit ratio for Swiss companies involved in VET programmes, survey year Productive output by learners Gross costs Net benefits CHF 0.5 billion CHF 5.8 billion CHF 5.3 billion Costs and benefits by duration of training, in CHF year VET programme year VET programme year VET programme 20 Gross costs Productive output Net benefits Strupler M. and Wolter S. C. (2012). 21 Fuhrer M. and Schweri J. (2010). 278

279 Funding of professional education sector Unlike the upper-secondary level VET sector, the tertiary-level professional education sector relies much more heavily on funding from students and employers. Federal examinations in particular and the corresponding preparatory courses are mostly paid for by the private sector. Nevertheless, the public sector contributes substantial funding. In 2014, public expenditure for professional education and job-related continuing education and training (CET) exceeded CHF 450 million. Federal examinations 60% to 80% of the costs of conducting federal examinations is paid for by the Confederation. In 2014, this amounted to around CHF 22 million. Most individuals who attend preparatory courses for federal examinations do so on a part-time basis while remaining in employment. These preparatory courses are not regulated by the state and are only partially funded by the public sector. According to a study conducted in 2010, most of the associated costs are paid for by the private sector (employers, students). The amount contributed by employers is agreed upon on a case-per-case basis in discussions with their employees. Links Information about funding of the professional education sector: Finanzierung Intercantonal Agreement on Funding Contributions for Study Programmes at Colleges of Higher Education (HFSV): Arbeiten Finanzierungs- Vereinbarungen Höhere Fachschulen Colleges of higher education Since the 2015/2016 school year, public funding for study programmes at Swiss colleges of higher education is provided by the cantons under the terms of an Intercantonal Agreement on Funding Contributions for Study Programmes at Colleges of Higher Education (HFSV). The cantons pay the colleges of higher education lump sum contributions per student up to a maximum of 50% of the average costs of each study programme. When a given study programme is particularly important to the general public (e.g. health), then cantonal contributions can be as high as 90% of the average costs. The remaining costs are covered by tuition. Sources of funding for level 1 and level 2 federal examinations in % 70% 60% % 40% 30% 20% 10% 0% Funding from public sector Funding from branch Funding from private sector Contribution paid by employers Other contributions Federal Diploma of Higher Education Advanced Federal Diploma of Higher Education 22 Econcept (2011). Repeat references possible

280 VPET at international level The internationalisation of education and labour poses challenges for the Swiss system of vocational and professional education and training (VPET). Switzerland has therefore taken active steps at multiple levels to address this phenomenon. With the aim of further strengthening the position of Swiss dual-track VET programmes, the State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI) is taking corresponding measures in coordination with the cantons and professional organisations. International cooperation in vocational education and training (IC-VPET) The main thrust of the strategy for international cooperation in vocational and professional education and training (IC-VPET) is to support the following: international recognition of vocational and professional qualifications, transfer of expertise, maintaining the high quality of the Swiss VPET system within an international context and encouraging the international mobility of those who are active within the VPET system. In addition to these objectives, the strategy also establishes priorities, measures and criteria for IC-VPET. EU education programmes Switzerland indirectly takes part in EU education and youth programmes (Erasmus+). Among other things, this includes funding for mobility and cooperation activities in the area of VET. National Qualifications Framework (NQF VPET) The Swiss National Qualifi cations Framework for Vocational and Professional Qualifi cations (NQF VPET) makes it easier to compare and appreciate the value of Swiss vocational and professional qualifi cations at the international level. In the future, all vocational and professional qualifi cations will be assigned to a level within the NQF VPET. In addition, each VET qualifi cation will be accompanied by a corresponding certifi cate supplement and each professional education qualifi cation with a corresponding diploma supplement. These documents explain the competences acquired by the qualifi cation holder and will be available in Swiss national languages and English. Recognition of foreign qualifications SERI recognises a large number of foreign qualifications. It facilitates access to regulated occupations and professions and employment of holders of foreign qualifi cations. In most cases, recognition involves comparison of training as well as possible compensatory measures if there are substantial differences. SERI works with professional organisations and training institutions, which helps to ensure a high level of acceptance of its recognition decisions. Transfer of expertise The Swiss VPET system has generated international interest. Switzerland receives foreign delegations, shares its expertise with interested countries in accordance with the IC-VPET strategy and works closely with countries that also have strong dual-track VET systems

281 Pursuing international cooperation in VET through international organisations Work with international organisations such as the OECD or the EU requires an understanding of VET at the international level. The State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI) represents Switzerland in various European bodies in matters pertaining to VET. This has enabled Switzerland to present its positions and exchange good practices. This cooperation has led to international VET projects. National and international skills competitions Each year, numerous trade associations send their young professionals to compete in national SwissSkills competitions. At the same time, these competitions serve as a means of selecting participants for EuropeSkills and WorldSkills competitions. In 2014, the first centrally organized SwissSkills competition was held in Bern. After the WorldSkills competition held in Brazil in 2015, the next competition will take place in the Swedish city of Göteborg in December Key figures for international VET activities Exchange and mobility within the VET sector: Budget for Swiss participation in EU-sponsored traineeships abroad (Leonardo da Vinci) 23 4,3 Mio. CHF Number of young people doing traineeships abroad in Outgoing 843 Incoming 271 NQF VPET: Vocational and professional qualifications to be assigned by Recognition of foreign qualifications: Number of qualifications processed in Qualifi cations from EU/EFTA member states 4400 Qualifi cations from non-eu/efta member states: 1000 Foreign delegations: Number of foreign delegations received in Swiss performance at last four WorldSkills competitions: São Paulo th place Leipzig nd place London rd place Calgary nd place 23 In relation to transitional measures for Erasmus+ in 2016 (based on Federal Council proposal for compensatory budget to cover period 2015/16)

282 VPET research The Swiss VPET system is an important asset for the Swiss economy and strengthens its international competitiveness. Subsequent development and adaptation of the VPET system to fresh challenges requires knowledge, which can be gained through VPET research Legal mandate The Federal Vocational and Professional Education and Training Act (VPETA) states that the Confederation must contribute to the development of the Swiss VPET system through VPET research, among other things. Quality and independence must be assured through qualifi ed research institutes. Objectives The Confederation will continue to support VPET research until a lasting infrastructure is in place that conducts research to an internationally recognised standard. VPET research findings should enable continuous development of the Swiss VPET system. In addition, research findings should produce the knowledge needed to manage Swiss VPET policy. Together with funding of projects aimed at developing the VPET system and support for special services, federal VPET research constitutes a viable means of ensuring innovation within the VPET system. Support instruments The support programme sponsored by the State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI) is comprised of two support instruments: «Leading Houses» and «Individual projects». Both of these instruments complement one another. The Leading House instrument pursues long-term objectives with the aim of establishing new research structures. Leading Houses focus on clearly defined, relevant research themes. In their respective areas, each Leading House acts as a competence centre. In contrast, individual projects pursue shorter-term objectives and generally last for a period of up to four years. With these two instruments, it is possible to conduct both fundamental and applied research in support of the VPET system. Links Information about VPET research: Information about support instruments: Leading Houses Individual Projects

283 Useful links Information about VPET from SERI Up-to-date information about the Swiss VET and professional education sectors on the website of the State Secretariat for Education, Research and Innovation (SERI). SERI documentation Collection of SERI publications on VET and professional education. Mostly available in different languages. The VPET-campaign Information portal about campaign to promote the Swiss VPET system. VPET portal Cantonal portal with extensive information about the Swiss VPET system. VET-related journal and newsletter Range of products for professionals and institutions within the VET and professional education sectors, vocational, educational and career counsellors and labour market authorities. Swiss education information platform Swiss education server with information and materials concerning the Swiss education system. Document server for education Electronic repository of documents relating to education, education management, planning, research and development in Switzerland. VPET Lexicon Key terms relating to upper-secondary level vocational education and training and tertiary-level professional education along with brief explanations in German, French, Italian and English. Swiss education statistics Statistics, publications and interactive statistical tools from the Federal Statistical Office (FSO). Information about training of vocational school teachers, apprenticeship trainers, branch courses instructors and examiners Information about how to obtain the host company label

284 References Federal Statistical Office (2009), Personen mit einem Abschluss der höheren Berufsbildung auf dem Arbeitsmarkt. Federal Statistical Office (2015a), Statistik der Bildungsabschlüsse. Federal Statistical Office (2015b), Bildungssystem Schweiz Indikatoren Abschlüsse und Kompetenzen Abgeschlossene Ausbildungen der höheren Berufsbildung. Federal Statistical Office (2015c), Bildungssystem Schweiz Indikatoren Verläufe und Übergänge Übergang in die Sekundarstufe II. Federal Statistical Office (2015d), Schülerinnen, Schüler und Studierende 2013/14. Federal Statistical Office (2015e), Statistik der beruflichen Grundbildung. Federal Statistical Office (2015f). Bildungssystem Schweiz Indikatoren Abschlüsse und Kompetenzen Übergang zur höheren Berufsbildung. Federal Statistical Office (2015g), Bildungssystem Schweiz Indikatoren Abschlüsse und Kompetenzen Relatives Erwerbseinkommen. Federal Statistical Office (2015h), Spezialauswertung. Econcept (2011), Befragung der Kandidatinnen und Kandidaten der eidgenössischen Prüfungen im Bereich der höheren Berufsbildung Schlussbericht. Fuhrer M. und Schweri J. (2010), Kosten und Nutzen von zweijährigen beruflichen Grundbildungen aus der Sicht der Betriebe, Schlussbericht, EHB Zollikofen. Link Institut (2015), Lehrstellenbarometer August 2015 Detaillierter Ergebnisbericht. State Secretariat for Education, Research and Innovation (2015), Vollkostenrechnung der kantonalen Berufsbildung Strupler M. und Wolter S. C. (2012), Die duale Lehre eine Erfolgsgeschichte auch für Betriebe. Ergebnisse der dritten Kosten-Nutzen-Erhebung der Lehrlingsausbildung aus der Sicht der Betriebe, Rüegger Verlag: Glarus/Chur

285 Orders Contact State Secretariat for Education, Research and Innovation, Einsteinstrasse 2, 3003 Bern, Tel +41 (0) ,

286 32 286

287 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus Notatet gjelder Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus. Redegjørelse Fagskolen Oslo Akershus ble etablert I h.h.t. fagskoleloven 3 er styret fagskolens øverste ansvarlige styringsorgan. Akershus fylkeskommune har to styrerepresentanter i Fagskolen Oslo Akershus. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt i samsvar med fagskolegodkjenning og for kvaliteten på fagskolen. I kvalitetssikringssystemet for Fagskolen Oslo Akershus framkommer at styret skal behandle skolens årsrapport og at rapporten skal beskrive kvalitetsområder og utviklingsarbeid. I årsrapporten for er det for kvalitetsområdene undervisning, læringsmiljø og kvalitetsutviklingsprosesser spesielt gjort rede for de viktigste oppgavene for fagskolen mht. å forbedre kvalitet. Årsrapporten gir i tillegg informasjon om lokalisering, organisering, økonomi, virksomhetsidé, verdigrunnlag, organisasjonskart, studietilbud, utvikling i studentmassen. Årsrapporten for ble behandlet av fagskolens styre Rapportens siste avsnitt (7), oppsummerende vurdering, omtaler potensialet for å heve kvaliteten mht. informasjonsinnhenting og studentevalueringer, slik at resultater fra evalueringer og undersøkelser kan tas i bruk i videreutviklingen av fagene og skolen. Fylkesrådmannen støtter denne vurderingen gjort av fagskolestyret. Oslo,

288 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Ole Rosted Vedlegg 1 Årsrapport Fagskolen Oslo Akershus godkjent av styret Vedlegg som ikke følger notatet 288

289 Årsrapport Skoleåret Godkjent av styret

290 1. INNLEDNING LOKALISERING OG ORGANISERING ØKONOMI VIRKSOMHETSIDÉ VERDIGRUNNLAG FOR FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS Fagskolens visjon Strategiske mål ORGANISASJONSKART FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS STUDIETILBUDETS OMFANG UTVIKLING I STUDENTMASSEN INNTAK AV NYE STUDENTER UTVIKLINGSARBEID SAMARBEID MELLOM REKTORENE VED FAGSKOLENE I ØSTLANDSSAMARBEIDET FORENKLING AV FAGSKOLENS KVALITETSSYSTEM (KS) NYE NASJONALE LÆREPLANER NOKUT-SØKNADER Fagskolen Oslo Akershus hadde ved skoleslutt 2016 inne søknad om godkjenning av følgende studietilbud: Det søkes om følgende studier innen 15. september 2016, med ønsket oppstart høst 2017: KVALITETSOMRÅDER UNDERVISNING KARAKTERFORDELING EKSAMEN, FULLFØRING OG FRAFALL STRYKPROSENT FRAFALL FULLFØRTE OG BESTÅTTE STUDIER STUDENTEVALUERING MÅL OG TILTAK UNDERVISNINGSPERSONALETS KOMPETANSE YRKESRELEVANS STUDENTADMINISTRASJON TRIVSEL OG LÆRINGSMILJØ KVALITETSUTVIKLINGSPROSESSER DISSE PROSESSENE JOBBES DET KONTINUERLIG MED SENSORRAPPORTER

291 6.3 FAGUTVALG FAGDAG SAMARBEIDSAVTALER INTERNASJONALISERING EKSTERNE NETTVERK EN OPPSUMMERENDE VURDERING Innledning Årsrapporten er fagskolens statusrapport på kvaliteten i utdanningstilbudet for skoleåret og å gi styret en helhetlig oversikt over fagskolens aktiviteter. Målsetningen med kvalitetsarbeidet er blant 291 3

292 annet å sikre studentenes læringsutbytte og studienes yrkesrelevans. Årsrapporten for var den første som ble utarbeidet etter at Akershus inngikk som en del av Fagskolen Oslo Akershus, men man hadde ikke fra starten av innarbeidet rutiner for å innhente informasjon fra Akershus. Av denne grunn foreligger ikke historiske data med mulighet for å vurdere utviklingstrekk for utdanningstilbud lokalisert i Akershus. Årets årsrapport vil i større grad enn i fjor synliggjøre indikatorer og resultater knyttet til gjennomføringen også i Akershus, ved at studentene som fullførte studier i Akershus også har besvart sluttevalueringen som ble gjennomført i mai-juni Informasjonen i årsrapporten er innhentet fra studenter, sensorer og skolens medarbeidere, samt i dialog med næringslivsrepresentanter og bransjeorganisasjoner. Datagrunnlaget er hentet fra SATS-skole og fra evaluering gjennomført i Questback. Ledelsen og tillitsvalgte vurderer sammen i hvilken grad målsetninger fra forrige skoleår er oppnådd og omforente tiltak er gjennomført. Målsetninger og tiltak for skoleåret er fastsatt i samråd med de samme representantene. Rapporten er lagt frem for styret 1. september 2016 og MBU Foreslåtte tiltak og arbeidsoppgaver iverksettes gjennom Strategisk plans handlingsplan , i den grad det statlige driftstilskuddet gir rom for det. 1.1 Lokalisering og organisering Fra 1. januar 2014 etablerte Oslo Kommune og Akershus fylkeskommune et vertskommune-samarbeid med det nye navnet Fagskolen Oslo Akershus. Avtalen innebærer at Fagskolen Oslo Akershus er faglig, pedagogisk og administrativt ansvarlig for tilbudet i Akershus Fylkeskommune. Tilbudene skal undervises av lærere ansatt i Akershus Fylkeskommune. Kvaliteten på alle studiene i Fagskolen Oslo Akershus skal være lik. Målet med samarbeidet er å: - styrke fagskolens status og faglighet i Oslo- og Akershusregionen - sikre effektiv drift av fagskoletilbudet i begge fylker - møte behovet for kompetanseheving for fagarbeidere i Oslo og Akershus Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Fagskolen og hvert studiested i Akershus fylke. Rektorene i samarbeidet møtes to ganger pr. år i et samarbeidsforum. Avdelingslederne og/eller faglærerne for helse- og oppvekstfag møtes i et samarbeidsutvalg ca fem ganger pr. år. Styret ved Fagskolen Oslo Akershus består av 9 medlemmer med personlige varamedlemmer, jf. Pkt 1-5 i vedtektene. Aktuelle bransjer, skoleeierne Oslo og Akershus fylkeskommuner, de ansatte og studentene er representert. Styremøtene er åpne, hvilket innebærer at den som er interessert kan stille som observatør. Styreleder Kari Hauge ble oppnevnt i januar Rektor er sekretær for styret. Nytt styre der 50% av representantene var nye, ble oppnevnt i januar 2016 av Bystyret i Oslo og Akershus fylkeskommune. Ledelsen består av rektor, avdelingsledere for fagområdene elkraft og bygg, samt leder for studentadministrasjonen. Fagskolens organisasjonskart gir rom for en avdelingsleder innen helse- og omsorgsfagene, men denne stillingen har i hele perioden vært ubesatt, og rektor har fungert som leder for denne avdelingen i Oslo. Rektorene har vært fungerende hele skoleåret. Ingeborg Nordang fungerte fram til 1. mars og deretter fungerte Ingunn M Eide fram til 1. august. Fra er Kirsti Andresen fast ansatt som rektor ved Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen har fast ansatte lærere, i hel- og deltidsstillinger, og innleide deltidslærere. Flere underviser også i høyskolesystemet og på de fleste linjer er næringslivet, bransjeorganisasjoner og helseinstitusjoner representert med fagressurser i større eller mindre grad. De innleide lærekreftene bidrar til å sikre yrkesrelevansen i fagene, men skolen etterstreber å ansette flere lærere for å sikre kontinuitet. Det er tilsatt KEM-koordinator i 50% stilling for å organisere og planlegge undervisningen på KEM-kursene da denne stort sett foregår ved eksterne lærere

293 Ved utlysning av ledige stillinger i elkraft og byggfag var det få relevante søkere. Det er fortsatt vanskelig å konkurrere med næringslivet på lønnsbetingelser. Fagskolen bruker aktivt de oppnevnte, formelle fora, etter mal fra Utdanningsetaten, Oslo Kommune: Medbestemmelsesutvalg (MBU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i samarbeid med Kuben Yrkesarena og Kuben videregående skole, samt eget lokalt AMU. Ledelsen arbeider nært med tillitsvalgt og verneombud. 1.2 Økonomi Finansiering av Fagskolen Oslo Akershus er basert på studenttall og dekkes av statlige midler (tekniske fag), midler fra Helsedirektoratet (helsefag) og tilskudd fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune for øvrige fag. Justert årsbudsjett pr var kr ,-. Mindreforbruk som overføres til budsjettåret 2016, var kr Denne summen inkluderer et avsatt beløp for å opprette studiet Veiledning av lærlinger (kr ,-), utgifter i forbindelse med sykefravær ble mindre enn budsjettert av ulike årsaker (bl a ikke satt inn vikar), i tillegg gjorde vi gjorde ingen spesielle investeringer, og holdt et relativt lavt forbruk i Et slikt mindreforbruk gjør at det i år er mulig for skolen å finansiere økning i antall klasser høsten Utvidelser av studietilbudet representerer en stor utfordring for skolen siden ekstern finansiering for tekniske fag ikke kommer før 2 år etter. 1.3 Virksomhetsidé Fagskolen tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på fag-/svennebrev, autorisasjon eller godkjent realkompetanse tilsvarende relevant yrkesfaglig videregående utdanning. Fagskoleutdanningen kan ha en varighet fra et halvt til to år og gir kompetanse som kan brukes direkte i arbeidslivet. I dag tilbyr skolen utdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. 1.4 Verdigrunnlag for Fagskolen Oslo Akershus Fagskolens visjon Vi skal være landets ledende fagskole Strategiske mål De strategiske målene er nådd når vi: 1. er førstevalget for studenter når de velger yrkesfaglig videreutdanning 2. tilpasser utdanningen etter arbeidslivets behov 3. er en attraktiv arbeidsplass og tiltrekker oss den beste fagkompetansen 4. har utviklet og styrket internasjonalt samarbeid 293 5

294 1.5 Organisasjonskart Fagskolen Oslo Akershus Figur 1 Organisasjonskart Fagskolen Oslo Akershus 294 6

295 1.6 Studietilbudets omfang Nye studietilbud Våren 2016 ble to nye studietilbud NOKUT-godkjent for oppstart høsten 2016: Fuktteknikk med studiested Kuben yrkesarena Utdanningen er toårig og gjennomføres på deltid (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er nett- og samlingsbasert, hvor læringsplattformen It's learning benyttes. Totalt 12 samlinger. Studiet er bygget opp av 4 emner som til sammen gir 60 fagskolepoeng. 30 studieplasser Oppvekstfag-barn med særskilte behov med studiested Bjørkelangen vgs. Utdanningen er toårig og gjennomføres på deltid (tilsvarer ett år på fulltid og gir 60 fagskolepoeng). Organisert med faste undervisningsdager, fortrinnsvis på kveldstid en gang pr uke fra kl , og noen lørdager. I tillegg kommer praksis som gjennomføres over 10 uker. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass. Studiet var tidligere godkjent ved Strømmen vgs. Studiet ble finansiert av Akershus fylkeskommune. FOA søkte om finansiering fra Utdanningsdirektoratet i september 2015, men fikk ikke det fordi studiet ikke var godkjent av NOKUT pr den dato. 30 studieplasser Antall klasser og studenter Per juni 2016 hadde FOA totalt 713 studenter. Avdeling Oslo hadde 592 studenter som var fordelt på 26 (året før: 24) klasser. De tre avdelingene Bjørkelangen, Rud og Strømmen i Akershus hadde totalt 109 studenter fordelt på 9 klasser (året før: 10). I tillegg administrerte FOA en klasse med 12 studenter (året før: 11) ved BIMstudiet på Fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg. Antall studenter Antall studenter totalt Kuben, Oslo Bjørkelangen, Rud og Strømmen, Akershus Kongsberg Tabell 1: Antall studenter pr studiested/fylke Vi ser et klar økning i studentmassen etter sammenslåingen med Akershus, mens studenttallet fra til ikke økte noe av betydning. Vi ser derimot en nedgang i antallet studenter i akershusklassene da Akershus i tilbød 10 klasser, mens de i tilbød 9 klasser. Dette går, som vi ser under, ut over andelen kvinner. Kjønnsmessig var fordelingen 168 kvinner og 537 menn totalt. Kjønnsfordeling Antall menn totalt Antall menn Oslo Antall menn Akershus Antall kvinner totalt Antall kvinner Oslo Antall kvinner Akershus Antall menn Kongsberg

296 Antall kvinner Kongsberg 0 0 Tabell 2: Kjønnsfordeling mellom fylkene Hovedårsaken i nedgang i andel kvinner er at det er én klasse færre innen helsefagene, som typisk er studier med høy kvinneandel. 1.7 Utvikling i studentmassen Etter at fagskolen i Oslo slo seg sammen med Akershus og ble Fagskolen Oslo Akershus gjorde, som vi så på forrige side, antallet studenter et hopp på ca 160 studenter. Tabellen under viser veksten i de ulike studiene ved det som var Fagskolen i Oslo og Fagskolen Oslo Akershus avdeling Oslo fram til juni Figur 2: Veksten i ulike studier ved fagskolen, avdeling Oslo, perioden Søylene i figuren over viser en vekst særlig innen Elkraft deltid og KEM-studiet. Det har utover det ikke skjedd noen vesentlige endringer i studentmassene til de tekniske fagene, mens helsefagene er i vekst, som sagt særlig etter sammenslåingen med Akershus (se tabell 1) siden disse dominerer fagskoleavdelingene i Akershus. Det er viktig å merke seg at søylene som viser utviklingen innen helsefagene i figur 2 kun illustrerer antallet studenter i Oslo. Tabell 4 under, viser utviklingen innen helsefagene for hele FOA Oslo Bjørkelangen, Akershus NA Rud, Akershus NA Strømmen, Akershus NA Tabell 3: Utvikling av studentmassen innen helse- og omsorgsfagene Helse- og omsorgsstudiene som tilbys ved FOA er kun på deltid. Utviklingen i andel heltid/deltid har holdt seg stabil, med en prosentvis vekst innen deltid i takt med økning i antall studieplasser på HO. Andelen studenter som tar heltidsstudier i Oslo ligger på i overkant av 40%