NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Transkript

1 NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I POL3004 Historisk og komparativ metode Faglig kontakt under eksamen: Torbjørn Knutsen Tlf: Eksamensdato: Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatt hjelpemiddel: Ingen Antall sider bokmål: 2 Antall sider nynorsk: 2 Antall sider engelsk: 2 Sensurdato: BOKMÅL Alle tre oppgavene må besvares. De tre besvarelsene tillegges samme vekst i bedømmelsen. OPPGAVE 1: Hver av de følgende titlene representerer et vitenskapsfilosofisk vendepunkt. Hvem skrev disse bidragene? Omtrent når ble de skrevet? Hvilket hovedbidrag leverte vedkommende forfatter med teksten sin? Gi korte svar skriv mindre enn 150 ord om hver bok/forfatter. 1. Consilience 2. The Starry Messenger 3. The Civic Culture 4. The Order of Things 5. Language, Truth and Logic 6. Essay on Metaphysics 7. Hereditary Genius 8. Conjectures and Refutations 9. Natural and Political observations upon the Bills of Mortality 10. Novum Organum OPPGAVE 2: Hvert av de følgende ordene er sentrale begrep i vitenskapsfilosofi og metode. Skriv en kort redegjørelse for hvert begrep. Skriv ikke over 150 ord om hvert begrep. 1. faktum 2. Galtons problem 3. covering law 4. fenomen (phenomenon) 5. teori 6. kildekritikk 7. indirekte forskjellsmetode 8. casestude/casemetode

2 9. verstehen 10. retroduksjon OPPGAVE 3: Det siste spørsmålet er av praktisk art. Svaret skal ikke være en vitenskapsteoretisk utlegning, men et kort, klart, konsist og konkret forskningsdesign: Første verdenskrig svekket Storbritannia, førte til revolusjon i Russland og skapte misnøye i Tyskland. I årene som fulgte etter krigen konsoliderte det revolusjonære regimet sin makt i Sovjetrussland, mens et nasjonalistisk regime etablerte sin makt over Tyskland. Under den økonomiske krisen som rystet vesten på 1930-tallet ble vestlig storpolitikk stadig mer konfliktfylt. De tre vestlige stormaktene fremsto som jevnbyrdige rivaler; motsetningene mellom dem ble tilspisset ved at hver stormakt representerte hver sin klart definerte politiske ideologi. Historikere fremstiller ofte mellomkrigstidens politiske situasjon slik. Men var det slik det egentlig var? En samfunnsviter kan lett teste denne fremstillingen av mellomkrigstiden. Hvordan? Hvilke vitenskapelige metoder er best egnet til en slik test dvs. til å bekrefte (eller avkrefte) påstanden om at vestlig storpolitikk på slutten av 1930-tallet var en triangulær maktbalanse? Hvordan vil du gå fram for å utføre testen? Vær konkret. Begrunn svaret.

3 NYNORSK Svar på alle tre oppgåvene. Svara har same vekt. OPPGÅVE 1: Kvar einaste av titlane nedanfor representerer eit vitskapsfilosofisk vendepunkt. Kva for ein forfattar skreiv disse tekstane? Kva tid vert dei skrivne, omtrent? Kva for ei hovudargument gav denne forfattaren med teksten sin? Gje stutte svar. Skriv ikkje over 150 ord om kvar bok/forfattar. 1 Consilience 2 The Starry Messenger 3 The Civic Culture 4 The Order of Things 5 Language, Truth and Logic 6 Essay on Metaphysics 7 Hereditary Genius 8 Conjectures and Refutations 9 Natural and Political observations upon the Bills of Mortality 10 Novum Organum OPPGÅVE 2: Kvart ord nedanfor er eit sentralt omgrep i vitskapsfilosofien eller i metodelitteraturen. Skriv ei stutt utgreiing rundt kvart omgrep. Skriv ikkje over 150 ord på kvart omgrep. 1 faktum 2 Galtons problem 3 covering law 4 fenomen (phenomenon) 5 teori 6 kjeldekritikk 7 indirekte forskjellsmetode 8 casestude/casemetode 9 verstehen 10 retroduksjon OPPGÅVE 3: Det siste spørsmålet er av praktisk art. Svaret skal ikkje være ein vitskapsteoretisk utgreiing, men eit kort, klart, konsist og konkret forskingsdesign: Første verdenskrig svekket Storbritannia, førte til revolusjon i Russland og skapte misnøye i Tyskland. I årene som fulgte etter krigen konsoliderte det revolusjonære regimet sin makt i Sovjetrussland, mens et nasjonalistisk regime etablerte sin makt over Tyskland. Under den økonomiske krisen som rystet vesten på 1930-tallet ble vestlig storpolitikk stadig mer konfliktfylt. De tre vestlige stormaktene fremsto som jevnbyrdige rivaler; motsetningene mellom dem ble

4 tilspisset ved at hver stormakt representerte hver sin klart definerte politiske ideologi. Historikarar framstiller ofte mellomkrigstidas politiske situasjon slik det står ovanfor. Men var det slik mellomkrigstida eigentleg var? Ein samfunnsvitar kan lett teste denne framstillinga av mellomkrigstida. Korleis? Kva for vitskapelege metodar er best egna til ein slik test dvs. til å bekrefte (eller avkrefte) påstanden om at vestlig storpolitikk på slutten av 1930-tallet var ein triangulær maktbalanse? Korleis vil du gå fram for å utføre testen. Vær konkret. Grunngi svaret.

5 ENGLISH Answer all three questions. They all carry equal weight when the final grade is assessed. QUESTION 1: Each of the following titles represents a turning point in past philosophy of science. Who wrote these contributions? When were they written? What main message does each of the contributions carry? Write short responses no more than 150 words for each book/author. 1 Consilience 2 The Starry Messenger 3 The Civic Culture 4 The Order of Things 5 Language, Truth and Logic 6 Essay on Metaphysics 7 Hereditary Genius 8 Conjectures and Refutations 9 Natural and Political observations upon the Bills of Mortality 10 Novum Organum QUESTION 2: Each of the following terms denotes a central concept in the philosophy of the social sciences and in social science methods. Give a brief exposition for each term. Again, don t write more than 150 words per term. 1 fact 2 Galton s problem 3 covering law 4 phenomenon 5 theory 6 Quellenkritik 7 the method of indirect difference 8 case study method 9 verstehen 10 retroduction QUESTION 3: This final question is of a practical nature. It is not an invitation to write an epistemological or an ontological exposition but to write a clipped, clear, concise and concrete research design. World War I weakened Great Britain, ignited a revolution in Russia and fomented discontent and frustration in Germany. The post-war years witnessed the consolidation of a revolutionary regime in Russia and a nationalistic regime in Germany. During the course of the 1930s, when an economic crisis shook the West, political relations among the Great Powers were increasingly filled with conflict and strife. The three Great Powers of the West emerged increasingly as equipollent rivals. The conflicts among them were strengthened by the fact that each Great Power represented a clearly defined political ideology.

6 Historians commonly portray the political constellation of the interwar period in this way. But is it accurate? Was this the way it really was? A social scientist can test this portrayal? How? Which methods are most apposite for such a scientific test? Which methods are most readily able to confirm (or reject) the claim that Western Great-Power politics during the 1930s described a triangular balance of power? How would you perform such a test? Be specific. Justify your choice.