Forslag til vedtak om lokal grunnordning

Transkript

1 Forslag til vedtak om lokal grunnordning Figgjo menighet, Bogafjell sokn Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i Menighetsutvalg for Figgjo menighet og Bogafjell sokneråd?? A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side ) har menighetsrådet vedtatt følgende typer hovedgudstjeneste: 1. Hovedgudstjeneste som forenklet gudstjeneste med dåp, eller nattverd 2. Hovedgudstjeneste som forenklet gudstjeneste uten nattverd Hva som er fast for alle, og hva som kan være forskjellig på de forskjellige gudstjenestetypene, går fram av vedtakene nedenfor. B Gangen i gudstjenesten Ledd 1 Forberedelse: Det skal være stille ev. spilles rolig meditativ musikk de siste 15 min før gudstjenesten (Øvelse og lydprøver o.l. skal være unnagjort før denne tid). Plassering av syndsbekjennelsen: Vi bruker vanligvis ikke syndsbekjennelse. Men ofte bruker vi en bønnerop Kyrie sang med syndsbekjennelses element i(se pkt. G) Dåpens plassering i hovedgudstjenesten:

2 Dåpshandlingen i gudstjenesten er etter gudstjenestens samlingsdel og etter barneforkynnelsen, men mens barna fortsatt er tilstede i gudstjenesten (før de går ut til aktiviteter i Happy Feet). Hovedgudstjeneste med forenklet gudstjeneste uten nattverd i forbindelse med trosopplæringstiltak, advent og jul kommer dåp like etter «Samling». Ledd 8 Dagens bønn: Brukes vanligvis ikke (men kan benyttes på festdager (jul, påske og 17.mai.) Ledd 16 Kunngjøringer: Vanligvis prest eller frivillig som har like før forbønn. Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten: Vanligvis i forbindelse med kunngjøringene før forbønn. Vi minnes de døde og ber for de sørgende: Vi ber vanligvis for de sørgende i forbindelse med forbønnen. Plassering av menighetens takkoffer: Vi tar opp kollekten etter samlingsdelen, barnas lovsangsavdeling og barneforkynnelse (før eventuell nattverd eller dåp) for at barna også skal lære seg å dele og gi. Under ledd 20 Takksigelse og bønn «Stort er troens mysterium»: Brukes ikke Under ledd 21 Nattverdmåltidet

3 Mer utførlig fredshilsen: Brukes ikke Brødsbrytelse: Brukes vanligvis ikke. «Kom, for alt er ferdig»: Sies idet menigheten inviteres frem til nattverdsmåltidet C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn: Herre, vi er kommet (til ditt hus 1) )/ sammen for å møte deg. Takk for at du tar imot oss slik som vi er. Tilgi oss våre synder for Jesu skyld. Hjelp oss å leve i din tilgivelse så vi alltid, frimodige og trygge, kan bekjenne at vi tilhører deg, Fader, Sønn og Hellig Ånd. 1) Vi har over 40% av gudstjenestene annen sted enn i Figgjo bedehus, som f.eks. Figgjohallen, Grendahuset, Figgjo stadion eller Figvedparken. Da er det mer naturlig å bruke formuleringen «vi er kommet sammen for å møte deg». Ledd 5 Syndsbekjennelse: Egen syndsbekjennelse brukes vanligvis ikke, men kombineres ofte med Kyrie i sangen som brukes ofte der: «Gud, jeg kjenner viljen din» (nr. 201 i Til alle tider) Ledd 6 Bønnerop Kyrie:

4 Vi synger vanligvis en sang med kyrie bønnerop i seg (Se liturgisk musikk pkt. G) Ledd 7 Lovsang Gloria: Vi har vanligvis barnas lovsangsdel og de voksnes lovsangsdel før «ordets»-del. Vi benytter ikke et liturgisk Gloria-ledd men synger 2-3 vanlige lovsanger. Ledd 12 Evangelium Halleluja/salme Hallelujavers benyttes vanligvis ikke Ledd 14 Trosbekjennelse Credo: Når det er dåp på fast plass i dåpsliturgien ellers etter tekstlesning eller etter preken. I noen gudstjenester utelates den (hovedgudstjeneste med forenklet gudstjeneste uten nattverd da benyttes noen ganger «Måne og Sol») Ledd 17 Forbønn: Vi benytter egen produserte bønner som har i seg bønn for nærmiljø og samfunn, menighet og kirke, misjon og diakoni. Som også ofte har i seg en utfordring fra dagens tekst eller preken. Som oftes er det tre-delte forbønner. Menighetssvar til forbønn: Vi benytter ulike bønnesvar (se pkt G). Ledd 20 Takksigelse og bønn: (Vi benytter følgende takksigelse) Vi lovpriser deg, evige Gud, du som har skapt verden og alt som er i den. Det er i deg vi lever, beveger oss og er til. Sammen med din menighet i himmelen og på jorden lovsynger

5 vi ditt hellige navn: A synger Hellig sanctus Hellig, hellig, hellig! Herre Gud Allmektig Dag for dag vår lovsang, skal stige opp til deg. Hellig, hellig, hellig! Nådefull og Prektig Fader Sønn og Ånd all ære være Deg! L Vi takker deg, all godhets kilde. Du sendte din Sønn. Han ble korsfestet og stod opp fra de døde. Han åpnet skriftene og åpenbarte seg for sine venner da han brøt brødet og gav dem. Nå ber vi deg: La din Ånd komme over oss og over dine gaver, så våre øyne åpnes, og vi kjenner ham igjen som vår korsfestede og oppstandne Frelser. Sammen med alle dine barn ber vi den bønn som din Sønn har lært oss: Herrens Bønn (Fadervår): Formen «Vår Far» brukes og framsies av alle i kor. Ledd 22 Måltidets avslutning Takkebønn: Brukes vanligvis ikke Ledd 24 Velsignelse: Vanligvis blir den aronittiske velsignelse lyst over menigheten av liturg eller alternativt sangversjoner synges (se pkt. G) Ledd 25 Utsendelse: Etter stille bønn etter velsignelsen eventuelt etter postludium framsies: «Gå i fred og tjen Herren med glede»

6 D Menighetens deltakelse i svar og bønner Amen etter inngangsord (ledd 3): Benyttes vanligvis ikke Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12): Benyttes vanligvis ikke Den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19: Liturgen fremsier ordene. Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21: Liturgen fremsier ordene. Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22: Benyttes ikke. E Nattverd Vin og brød: Brød og vin står på alteret ved gudstjenesten begynnelse/ settes på alteret i forbindelse med inngangsprosesjonen. Kun glutenfrie oblater brukes. Vanlig avalkoholisert rød kirkevin brukes. Utdelingsmåte: Vanligvis deles elementene ut ved at menigheten mottar brød og vin stående foran liturg og nattverdmedhjelper en for en.

7 Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger: Benyttes vanligvis ikke F Dåp Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen: Det er ønskelig at medlemmer av dåpsfamilien eller andre frivillige medvirker som medliturger ved dåpshandling (gjerne konfirmanter og barn når det er natulig). Bruk av dåpslys: Dåpslyset blir tent av frivillig hjelper (ev. et barn fra dåpsfamilien assistert av liturg) i ett av alterlyset under dåpshandlingen og gis til liturg etter dåpen. Liturg (ev. sammen med barnet)sier: «Jesus er verdens lys», (L)han vil også være NN sitt lys. (lyset settes i egen stake på alteret og gis til dåpsfamilien etter gudstjenesten). Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes: I ledsagende ord/ innslag i forbindelse med inngangsord og i menighetens forbønn. Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten: Annenhver gudstjeneste. Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste:

8 2 barn (på bedehuset) eller 4 barn (i Figgjohallen/ Grendahuset) Dåp i egen gudstjeneste En til to dåpsgudstjenester sammen med Bogafjell menighet i Bogafjell kirke hvert semester (pga spesielt store barnekull i og med at vi har Sandnes yngste befolkning). G Liturgisk musikk Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: Bønnerop Kyrie: «Gud, jeg kjenner viljen din» (Nr.201 i Til alle tider ), «Se i nåde til oss» (Bjørn Eidsvåg), «Tilgi oss» (Martin Alfsen), Ev andre nye høvelige varianter. Lovsang Gloria: Vi benytter ikke et fast liturgisk «Gloria»-ledd. Vi har to lovsangsavdelinger i gudstjenestene våre; en for barn (Happy Feet barnelovsang) og (de voksnes) lovsangsavdeling. Halleluja: Vi benytter ikke et fast liturgisk «halleluja»-ledd, men inkluderer ofte en lovsang med «Halleluja» i seg. Trosbekjennelse Credo: Synges vanligvis ikke. Men vi benytter av og til «Måne og Sol» som alternativ til å framsi trosbekjennelsen (i hovedgudstjeneste med forenklet gudstjeneste i forbindelse med trosopplæringstiltak)

9 Menighetssvar (forbønn): «Å Gud, hør vår bønn» (Taizé) s97 nr. 161 «Gå du med oss for vegen er lang» (2 og 2 vers) «Jeg folder mine hender små» ved forenklet gudstjenester i forbindelse med trosopplæringstiltak (ev.«vær meg nær å Gud») eller annen høvelig bønnesang. Hilsen Prefasjonsdialog: Brukes vanligvis ikke Hellig Sanctus: Prince/Sandwall «Hellig, Hellig, Hellig, er Herren Sebaot» (Syng for Herren - 05 nr.83) 1. vers. «Hellig, hellig, hellig, Herre Gud allmektig» NoS vers. Fadervår: Synges vanligvis ikkje. Du Guds Lam Agnus Dei: «:/:Du Guds lam som tar bort verdens synd, miskunne deg:/: Gi oss din fred!» Velsignelsen: Som regel lyses den aronittiske velsignelse av liturg ved å framsi den. Men følgene sangvarianter benyttes også: Jonnie Slottheden og Kjetil Svestad (i «Syng for Herren 05, nr 89). Må din vei komme deg i møte (.) Herren velsigne deg (Tore Aas /OGC), Ev andre nye høvelige varianter.

10 H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML: Medliturg benyttes vanligvis i forbindelse med inngangsbønn, tekstlesning i forbindelse med dåp og «ordets»-del og forbønn. Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides: Vår menighet jobber aktivt med å fordele tjenesteoppgaver i forbindelse med gudstjenestene våre både direkte liturgiske oppgaver i gudstjenesten og andre praktiske oppgaver. Egne team samlinger for de enkelte oppgave gruppene vurderes satt i verk. Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær): Vanligvis sivilt antrekk I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer: Menigheten sitter vanligvis under alle salmene, men under enkelte bevegelses sanger i barnas lovsangsavdeling og under enkelte andre langer kan det være hensiktsmessig å stå. Inngangs- og utgangsprosesjon:

11 Når det er prosesjon i gudstjenesten står menigheten under inngangs- og utgangsprosesjon. Evangelieprosesjon: Benyttes ikke Søndagsskoleprosesjon: Benyttes ikke Hvordan ofring skal skje: Ofring skjer ved at kollekt korger sendes rundt i benkeradene. Anledning til lystenning: Lysglobe står tilgjengelig ved inngangen i gudstjenestelokalet og ellers brukes lystenning som bønnestasjon blant flere ved bønnevandring (ofte kombinert med nattverd). Frembæring av brød og vin: Står vanligvis på alteret ved gudstjenestens begynnelse, men i noen tilfeller med prosesjon bæres nattverd elementene inn av barn eller unge. J Praktiske forhold og tilrettelegging Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten: Kirkerommet blir rigget, pyntet og tilrettelagt for gudstjeneste dagen før gudstjeneste. Øvelser, lydprøver o.l. skal være slutt senest 15 min før gudstjenesten. Det skal være ro i gudstjenesterommet i de siste 15. min eventuelt ha dempet meditativ musikk. De aller minste (0-3 år) har

12 lekekrok i eller i tilknytning til gudstjenesterommet eller umiddelbart tilstøtende rom. De som er medliturger, forsangere eller på annen måte skal delta under gudstjenesten litte lengst mulig framme i gudstjenesterommet. Barna har prioritet lengst fremme i gudstjenesterommet. Reserverte benker for dåpsfamilier, inviterte i forbindelse med trosopplæring o.l. Kirkekaffen serveres normalt i kirkerommet, men folk har mulighet til å trekke inn i tilstøtende rom for å sitte ned. Universell utforming: Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten: Oppfordrer dåpsfamilie, konfirmantfamilie til å utpeke en person som tar bilde på vegne av alle. Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov: Vi har følgende faste oppgaver i våre gudstjenester: Agenda og påminning om oppgaver i gudstjenesten sendes ut pr e-post onsdag eller torsdag før gudstjenestesøndagen. Nyhetsmail sendes ut til alle som er registrert i Medarbeideren med tilknytning til menigheten. Følende oppgaver utføres av frivillige i forbindelse med en gudstjeneste i Figgjo menighet: 4 som har ansvar for rigging til gudstjeneste dagen før når vi har gudstjeneste utenom bedehuset, 2 som har ansvar for rengjøring (når vi er i bedehuset), 1-2 kirkeverter som ønsker velkommen (bretter også til søndagens gudstjenesteark) og de har et spesielt ansvar for å snakke med nye som kommer(også etter gudstjenesten), Kirketjenere

13 som har faste oppgaver med å sette fram utstyr (nattverd, dåp, ofring, rigge opp prosjektor), 1-2 person som styrer lyd, 1 person som styrer Powerpoint (en av disse lager også ferdig presentasjonen på forhånd), 1 person som er pianist/ musikalsk ansvarlig, 2-4 forsangere, 1 Happy-Feet barneforkynner, 2-4 Happy Feet ledere for aktivitet, 1 tekstleser, 1 forbeder (eventuelt flere når vi engasjerer barn og unge), 2-3 med ansvar for kirkekaffe, en brannsjef og 3-4 brannvakter når vi er i Figgjohallen og Grendahuset. Egne ansvarlige under enkelte trosopplæringsgudstjenester. K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene dersom det er flere: Den vanligste formen for hovedgudstjeneste i Figgjo menighet er forenklet gudstjeneste med nattverd (eller dåp). Ved noen gudstjenester knyttet til trosopplæring, advent, julafen, 17. mai og friluftsgudstjenester benyttes hovedgudstjeneste som forenklet gudstjeneste uten nattverd. Dersom det er flere kirker, i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, og hvordan disse dagene kan veksle fra år til år: I Figgjo menighet feirer vi vanligvis jul ved julegudstjeneste på julaften (i Figgjohallen), påske ved palmesøndagsgudstjeneste i Figgjo bedehus og 17. mai ved nasjonalgudstjeneste sammen med fellesarrangement for bydelen i Figgjohallen. I tillegg har vi felles gudstjeneste med Bogafjell menighet 1. juledag og 2. påskedag.

14 Hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen: De aller fleste trosopplæringstiltak er i tilknytning til gudstjeneste. (2. åringer, 3. åringer, 4. åringer, 6. åringer og selvfølgelig konfirmanter). Etter hvert som nye tiltak utvikles vil også disse bli nøye knyttet opp mot gudstjenester. Hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer for diakoni, misjon, kirkemusikk osv.: I vår menighet henger gudstjenestelivet nøye sammen med smågruppene (husfellesskap, cellegrupper osv.) Sistnevnte har en helt klar diakonal profil i og med at folk blir sett og ser andre. Disse utfordres ofte til tiltak i sin omgangskrets og nabolag. Misjon er med i alle våre gudstjenester gjennom ofring til vår egen menighet parallelt med våre internasjonale misjonsprosjekter (som nevnes i hver gudstjeneste muntlig eller ved lysark), dessuten misjonsprosjektene omsluttet i menighetens forbønn og når vi har bønnevandring med egen bønnestasjon. Mer direkte info fra våre misjonsprosjekter er mulig også i kunngjøringene. En egen ansvarlig sang og musikk gruppe vil fra høsten 2012 arrangere sangkvelder for musikere og sangere, med henblikk på å øve inn nye aktuelle sanger med henblikk på bruk i gudstjenestene. Lovsanger og temabaserte sanger som er aktuelle for semesterets temaserier vil bli prioritert. Temagudstjenester: Stort sett alle gudstjenestene våre er tema gudstjenester. Vi har felles tema for barn, unge og voksne. I gudstjenesten er

15 det som regel to forkynner deler, en for barn og en for voksne. Vi bygger vårt arbeid på en familiepedagogikk som tar ikke minst barn og unge på alvor. Derfor er temaene samkjørt og parallelle for alle aldre. Det er viktig at de voksne hører hva som blir formidlet til barna for at de som foredlere og voksenpersoner i neste omgang er bedre rustet til å svare alle de gode spørsmålene barna kommer med. I siste del av gudstjenestene våre har vi god tid til mer utførlig undervisning for voksne (ev. konfirmanter) mens barna er i Happy Feet aktivitet utenom gudstjenesterommet. En gudstjeneste hos skal ikke vare lengre enn Vedlegg 1) Struktur for menighetens hovedgudstjenester Hovedgudstjeneste som forenklet gudstjeneste med nattverd Hovedgudstjeneste som forenklet gudstjeneste uten nattverd 2) Gudstjenesteprogram for våren 2012 og høsten ) Studiehefte for høstens gudstjenester 2012