Rapport nr 1/2006. Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning. NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport nr 1/2006. Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning. NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering"

Transkript

1 Rapport nr 1/2006 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning - Samarbeidsforum for avfallshåndtering EVALUERING AV KILDESORTERING ETTER 10 ÅR

2 R A P P O R T Rapport nr: 1/2006 Distribusjon: Fri Dato: Tittel: Evaluering av kildesortering etter 10 år Revidert: Kjetil Hansen ISSN: Rev. dato: ISBN: Oppdragsgiver:Norsk renholdsverks-forening () arbeidsgrupper for innsamling, sortering og gjenvinning Forfattere: Jørgen Saxegaard Kjetil Hansen Kontaktperson: Håkon Jentoft Medforfatter: Geir Sandberg Oppdragstaker: Emneord: Kildesortering, husholdningsavfall Prosjektleder: Kjetil Hansen Subject word: Source separation, household waste Sammendrag: Hensikten med prosjektet Evaluering av kildesortering etter 10 år har vært å samle erfaringer fra drift av kildesorteringsordninger, og vurdere disse med bakgrunn i rammevilkårene som innføres frem mot Erfaringer fra åtte områder viser at mengden husholdningsavfall har økt med 42 prosent fra 285 kg/innb. i 1995 til 405 kg/innb. i Det er i samme periode etablert gode kildesorteringsordninger som har ført til at mengden restavfall er noe redusert til tross for den store økningen i avfallsproduksjonen. Kunnskapen om kildesortering og befolkningens motivasjon for kildesortering er i dag god. Utvidelse av henteordninger med nye fraksjoner som plast er godt mottatt. Det har skjedd en betydelig utbygging av gjenvinningsstasjoner og returpunkter de siste ti årene. Stasjonene er godt besøkt, og mengden avfall som samles inn via disse øker. Befolkningen synes gjennom egen innsats å prioritere miljømessig riktig avfallshåndtering høyt, og den skepsis som dels ble registrert på nitti-tallet er i dag ikke til stede. Gjennomgang av plukkanalyser viser at det fortsatt er mye gjenvinnbart avfall i restavfallet, særlig matrester. Det er svært liten feilsortering i beholdere for bioavfall og papir. Generelt er ca. 90 prosent av restavfallet nedbrytbart avfall og/eller brennbart avfall. Henteordningene er stort sett de samme som for ti år siden. Den viktigste endringen er innføring av plastemballasje som ny fraksjon. Det er ikke skjedd vesentlig produktutvikling når det gjelder oppsamlingsutstyr. Avfallsinnsamling er i stor grad satt ut på konkurranse blant private aktører. Tungt arbeid og tidspress kan være en av årsakene til at det er registrert høyt sykefravær blant renovatørene. En utfordring for mange kommuner fremover vil være innføring av gode ordninger for hytte- og fritidsbebyggelsen. I tillegg vil styring av bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) være nødvendig, bl. a. for å imøtekomme forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall. Erfaringer fra Oslo viser at 80 prosent av BA-avfallet kildesorteres. I enkelte større byggeprosjekter oppnås det ca. 95 prosent utsortering. Godkjent av: Håkon M. Dahl Dato: Sign:

3 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 3 av 70 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål UTVIKLING I KILDESORTERINGSSYSTEMENE Henteordningene Bringeordningene Arbeidsmiljø og renovasjon Kildesortering og estetikk Utfordringer fremover RENOVASJONSORDNING I ÅTTE OMRÅDER GLØR Grunnlagsdata GLØR Avfallsmengde-/sammensetning GLØR Renovasjonsordning GLØR Informasjonstiltak siste tre år GLØR Arbeidsmiljø og renovasjon GLØR HRA Grunnlagsdata HRA Avfallsmengde- og sammensetning HRA Renovasjonsordning HRA Informasjonstiltak siste tre år HRA Arbeidsmiljø og renovasjon HRA Innherred Renovasjon Grunnlagsdata IR Avfallsmengde- og sammensetning IR Renovasjonsordning IR Informasjonstiltak siste tre år IR Arbeidsmiljø og renovasjon IR IVAR / Stavanger Grunnlagsdata IVAR Avfallsmengde- og sammensetning Stavanger Renovasjonsordning Stavanger Informasjonstiltak siste tre år IVAR Arbeidsmiljø og renovasjon Stavanger IRIS Grunnlagsdata IRIS Avfallsmengde- og sammensetning IRIS Renovasjonsordning IRIS Informasjonstiltak 3 siste år IRIS Arbeidsmiljø og renovasjon IRIS...36

4 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 4 av KRISTIANSAND Grunnlagsdata Kristiansand Avfallsmengde- og sammensetning Kristiansand Renovasjonsordning Kristiansand Informasjonstiltak siste tre år Kristiansand Arbeidsmiljø og renovasjon Kristiansand OSLO Grunnlagsdata Oslo Avfallsmengde- og sammensetning Oslo Renovasjonsordning Oslo Informasjonstiltak siste tre år Oslo Arbeidsmiljø og renovasjon Oslo MOVAR Grunnlagsdata MOVAR Avfallsmengde- og sammensetning MOVAR Renovasjonsordning MOVAR Informasjonstiltak siste tre år MOVAR Arbeidsmiljø og renovasjon MOVAR AVFALLSMENGDER/-SAMMENSETNING Mengder, husholdningsavfall Generelt Avfallsmengde pr. avfallsbeholder, henteordning Avfallsmengde, glass/metall og tekstiler i returpunkter Total mengde husholdningsavfall, kilde SSB Avfallssammensetning, henteordning Sammenstilling av plukkanalyser Generelt Innhold i restavfallsbeholder Oppsummering KOMMUNAL STYRING AV BYGG-/ANLEGGSAVFALL ERFARINGER MV Bakgrunn Erfaringer Erfaringer fra Fylkeskommunen i Rogaland Erfaringer fra kommuner som har innført forskrift Tilsyn med besitter av næringsavfall VEDLEGG...65

5 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 5 av 70 SAMMENDRAG Innledning I perioden gjennomførte SFT demonstrasjonsprosjektet Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse. Bakgrunnen for prosjektet var at miljøvernmyndighetene så et klart behov for å samle erfaringer fra planlegging, innføring og drift av kildesorteringsordninger i full skala. Målsettingen med prosjektet var å demonstrere hvordan avfallsproblemene kunne reduseres ved å utnytte kildesortering i stor skala som grunnlag for gjenvinning og bedre avfallshåndtering. Rammevilkårene for avfallssektoren er betydelig endret siden midten på nittitallet. Samtidig er kildesorteringsordninger innført i de fleste kommunene. Med bakgrunn i dette har s arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning ønsket å gjennomføre prosjektet Evaluering av kildesortering etter 10 år. Hensikten med prosjektet har blant annet vært å oppdatere erfaringer fra drift av kildesorteringsordninger, og vurdere disse med bakgrunn i de nye rammevilkårene som iverksettes frem mot 2009, da myndighetene har varslet et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. GLØR, HRA, Innherred Renovasjon, IVAR/Stavanger, IRIS, Kristiansand, Oslo og MOVAR har deltatt i prosjektet. De seks førstnevnte områdene har kildesortering/henteordning for bioavfall. Alle områdene har kildesortering/henteordning av papp/papir/drikkekartong. Gjenvinningsstasjonene og returpunktene som er etablert er godt besøkt, og mengden avfall som samles inn via disse øker. Økt mengde husholdningsavfall og gjenvinningsgrad En sammenlikning av total mengde husholdningsavfall og gjenvinningsgrad for de åtte deltakerne i prosjektet er vist i Figur 1. Dette er altså alt avfall fra husholdninger, dvs. sum innsamlet gjennom henteordninger og bringeordninger (returpunkter og gjenvinningsstasjoner mv.). Samlet mengde husholdningsavfall for de åtte områdene har økt fra 285 kg/person i 1995 til 405 kg/person i Dette er en økning på 42 prosent. Gjenvinningsgraden, dvs. avfall utsortert til gjenvinning i forhold til samlet avfallsproduksjon i husholdningene, har i samme periode økt fra 30 prosent til 57 prosent kg/pers&år 2004 kg/pers&år 1995 Utsortering til gjenv % Hele landet, 2004: Utstortert til gjenvinning: 49 % Gjenvinningsgrad inkl. energiutnyttelse: 70 % 100 % 90 % Utsortering til gjenv % % kg/pers&år % 60 % 50 % 40 % gjenvinningsprosentt % % 10 % - GLØR HRA IR Stavanger IRIS Kristiansand Oslo MOVAR Gj.snitt 0 % Figur 1: Utvikling i samlet avfallsmengde og mengde avfall sortert ut til gjenvinning i husholdningene i 1995 og Kilde: SSB.

6 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 6 av 70 Mindre restavfall I følge SSB har innføring av kildesortering på nasjonalt nivå ført til en reduksjon av spesifikk mengde restavfall fra privathusholdninger på 12,3 prosent fra 1995 til 2004 for landet som helhet. Spesifikk avfallsproduksjon i husholdningene økte i samme periode fra 269 kg/innbygger&år til 378 kg/innbygger&år, dvs. en økning på 40,5 prosent. Stort potensial for bedre sortering Gjennomgang av diverse plukkanalyser viser at det er mye gjenvinnbart avfall i beholderne for restavfall. Dette betyr at det er potensial for bedre sortering av husholdningsavfallet. For områder som har 3-beholder-system (papirfraksjoner/- bioavfall/restavfall), tyder resultatene på at ca. 70 prosent av restavfallet kan sorteres ut til gjenvinning. Dette betyr at ca. 30 prosent reelt sett er restavfall, hvorav andelen brennbart restavfall utgjør ca. 25 prosent og andelen ikke brennbart restavfall ca. 4 prosent. Det er ca. 30 prosent bioavfall i restavfallsbeholderen i de områdene som har kildesortering av bioavfall. Annet brennbart 25 % Farlig avfall 0,5 % EE-avfall 1 % I områder som har 2-beholdersystem (papirfraksjoner/restavfall), er det 15 prosent restavfall og prosent bioavfall i restavfallsbeholderen. Med dagens kildesorteringsordninger kan ca. 40 prosent av innholdet i restavfallsbeholderen utsorteres til gjenvinning. Innhold i restavfallsbeholder i 3-beholdersystem, vekt-% Tekstiler 5 % Metall 3 % Annet ikke brennbart 4 % Glass 4 % Plast 17 % Papp/papir/dr.k. 11 % Bioavfal 30 % Figur 2: Sammenstilling av diverse plukkanalyser. Det er stort potensiale for bedre sortering av restavfallet. I størrelsesorden 90 prosent av restavfallet er nedbrytbart avfall eller brennbart avfall. I mange områder er turisme en betydelig næringsvei, og folketallet i noen kommuner mangedobles i høysesongene. En viktig utfordring for mange kommuner i tiden fremover vil være innføring av gode kildesorteringsordninger for hytte- og fritidsbebyggelsen. Kapasitetsmangel for innenlands sluttdisponering av avfall Ved eventuell innføring av det varslede forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall forventes en viss kapasitetsmangel i forhold til alternative behandlingsmetoder til direkte deponering. Etterspørselen etter forbrenningskapasitet vil øke, noe som trolig på kort sikt vil resultere i for liten forbrenningskapasitet. Oppfølging av det forventede forbudet gjennom økning av forbrenningskapasiteten, bygging av anlegg for mek./biologisk forbehandling og anlegg for anaerob eller aerob behandling av lett nedbrytbart avfall vil trolig styrke behovet for regionalt samarbeid. Kundetilfredshet og engasjement Undersøkelser om kommunale tjenester flere steder viser at det er stor kundetilfredshet med renovasjonstjenesten, som vanligvis får høyest score av de kommunale tekniske tjenestene. Det er imidlertid et potensial for bedre sortering av avfallet, og dette er en utfordring i tiden fremover. Kun tre av de åtte områdene fører klagestatistikk og registrerer henvendelser om renovasjonen. En generell tilbakemelding fra prosjektdeltakerne er at det er få klager eller andre henvendelser om renovasjonen. I forhold til situasjonen midt på nittitallet, kjenner folk flest i dag til begrunnelsen for å kildesortere sitt avfall og folk flest er godt fornøyd med de ordninger som er innført. Utvidelser av tilbudet i kommunene med f. eks. henteordninger for plastemballasje er blitt godt mottatt. Det er videre et inntrykk at innbyggerne i kommuner med dårlig utbygd eller lite servicevennlige kildesorteringsordninger etterspør oppgraderinger av nåværende renovasjonsordninger og et bedre sorteringstilbud.

7 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 7 av 70 Det viktigste utviklingstrekket den siste tiden er innføring av kildesortering av plastemballasje. Det har ikke skjedd vesentlig produktutvikling når det gjelder oppsamlingsutstyr, og tradisjonelle plastbeholdere på hjul er mest vanlig. Sorteringsanvisninger og farge på beholder/lokk varierer i de åtte områdene. Samlet viser ovenstående kombinert med resultater fra brukerundersøkelser at befolkningen i dag betrakter miljømessig god avfallshåndtering som viktig. Befolkningen ønsker å bidra til at håndteringen av avfall skal skje til minst mulig skade for natur og miljø. Den skepsis som ble registrert midt på nittitallet mot kildesortering er ikke merkbar i dag. Renovasjon og arbeidsmiljø Prosjektet har også hatt fokus på renovasjon og arbeidsmiljø. Avfallsinnsamling er i stor grad konkurranseeksponert blant private renovatører. Tungt arbeid og tidspress gjør innsamling av avfall til et krevende arbeid. Dette kommer til uttrykk gjennom er forholdsvis høyt sykefravær (anslagsvis 15 prosent) blant renovatører. Mesteparten av dette sykefraværet er langtidssykmeldte. Det forventes økt fokus på smittefare og sikkerhet knyttet til avfallshåndteringen i tiden fremover. Med bakgrunn i dette er det naturlig å forvente strengere regler og oppfølging i forhold til arbeidsmiljøet for personer som håndterer avfall. Samtidig kan det ikke ses bort fra et mulig fremtidig strengere regelverk i forhold til eksport av avfall. Kommunal styring av bygg- og anleggsavfall I april 2002 fattet Miljøverndepartementet et delegasjonsvedtak med hjemmel i forurensningsloven 81 som gir kommunene mulighet til å treffe enkeltvedtak eller å gi forskrift om opplysningsplikt vedrørende håndtering av BA-avfall. Kommunene har samtidig fått myndighet til å føre tilsyn, granske dokument og gi tvangsmulkt. Det er kommunen selv som avgjør om den vil benytte seg av delegasjonen. Dette vil si at kommunene kan stille krav om utarbeidelse av avfallsplan og eventuelt plan for miljøsanering ved byggetiltak eller riving. For å ta i bruk denne delegasjonen må kommunen innføre en kommunal standard forskrift. Totalt er det 43 kommuner som har innført slik forskrift. Oslo kommune, som også har myndighet til å styre BA-avfallet til en bestemt type behandling, stiller krav om minimum 60% kildesortering. Siden 2004 har kommunen ført statistikk over alle innkomne sluttrapporter. Tallene til nå viser at det i snitt for alle prosjekter er kildesortert godt over 80 prosent av BA-avfallet. I større riveprosjekter er kildesorteringsgraden så høy som prosent. Men også i nybyggprosjekter er det oppnådd meget gode resultater hvor alle klarer kravet på 60 prosent kildesortering, mens det i enkelte prosjekter er oppnådd over 80 prosent. For detaljer vises til etterfølgende tabell. Nybygg Rehabilitering Riving Totale mengder avfall inkl tonn tonn tonn tyngre bygningsmaterialer Blandet avfall/restavfall tonn tonn tonn Andel avfall kildesortert 66 % 76 % 95 % Kravet til Plan- og bygningsetaten på min. 60 prosent kildesortering av BA-avfall i Oslo er oppnådd med god margin. Fra kommuner som har innført ordningen gis oppsummert følgende råd til andre kommuner: Informasjonsarbeid er viktig, og miljø- og kostnadsgevinster må synliggjøres. Tilsyn ute på byggeplass bør prioriteres. God dialog med BA-bransjen lokalt må etableres. Innfør gebyr / tvangsmulkt ved større avvik fra kravene. Viktig med et ris bak speilet! Still krav til sorteringsandel / fokuser på kildesortering. Oslo stiller krav til 60% kildesortering, men få andre kommuner har dette kravet. Enkelte fraksjoner, som for eksempel EE-avfall og farlig avfall, skal uansett kildesorteres. Det bør utarbeides statistikk over alle sluttrapportene, slik at man har et godt måleverktøy.

8 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 8 av 70 Det er viktig med et godt samarbeide mellom byggeavdelingen i kommunene (de som behandler byggesaker) og de som håndterer forskriften. Det må presiseres at avfallsplaner skal leveres sammen med byggesøknader, og avfallsplanene må behandles av personell med kompetanse om BA-avfall. Kommunene bør utarbeide et eget skjema for avfallsplaner, og ikke benytte NBR-skjema (NBR 5178 Plan for avfallsdisponering ). Dette skjemaet har vesentlige mangler, for eksempel angivelse av byggeår, type prosjekt og arealer. Disse opplysningene må så innhentes i etterkant. For mange mindre kommuner som ønsker å innføre forskrift om opplysningsplikt vedrørende håndtering av BA-avfall, kan begrenset kunnskap og kapasitet være en begrensende faktor. For å følge opp de enkelte prosjektene, kreves det både god kjennskap til BA-avfall generelt og til avsetningsmuligheter for avfallet. I slike tilfeller kan interkommunalt eller regionalt samarbeid være en god løsning. Man vil da kunne opprette en avfallsgruppe på tvers av kommunene som gjennom utveksling av erfaringer kan bidra til økt kunnskap om BA-avfall. Behandling av avfallsplaner og miljøsaneringsrapporter kan gjøres samlet i avfallsgruppen, slik at kompetanse bygges opp på sikt.

9 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 9 av 70 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I perioden gjennomførte SFT demonstrasjonsprosjektet Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse. Bakgrunnen for prosjektet var at miljøvernmyndighetene så et klart behov for å samle erfaringer fra planlegging, innføring og drift av kildesorteringsordninger i full skala. Målsettingen med prosjektet var å demonstrere hvordan avfallsproblemene kunne reduseres ved å utnytte kildesortering i stor skala som grunnlag for gjenvinning og bedre avfallshåndtering. I prosjektet på nittitallet deltok Groruddalen i Oslo, Moss, Kristiansand S., Kristiansund N., Vik i Sogn, Hitra, Innherred Renovasjon og Senja Avfallselskap. I 1995 var det innført følgende kildesorteringsordninger i deltakerområdene: Kildesorteringsskap (Senja, Moss) Kompostainer + to beholdere (Innherred Renovasjon) Tre beholdere (Kristiansand) To beholdere/hjemmekompost. (Kristiansund) To beholdere (Groruddalen) Bringeordninger (Vik i Sogn, Hitra) Kompostainer er en plastbeholder på hjul med slisser som sikrer lufting av avfallet i beholderen. I tillegg til erfaringer med innføring og drift av ulike kildesorteringsordninger fokuserte demonstrasjonsprosjektet på flere temaer som bl. a. arbeidsmiljø, estetikk, informasjon, brukerholdninger og kommunenes håndtering av bygg- og anleggsavfall. Prosjektet er dokumentert i ti SFT-rapporter, som i 1997 ble distribuert av SFT til alle kommuner og interkommunale avfallsselskaper. Rapportene omhandler bl. a. : Erfaring fra innføring og drift av kildesortering i fullskala Informasjonstiltak ved kildesortering i husholdninger Kildesortering og estetikk (inkl. råd om planlegging, utforming mm.) Arbeidsmiljø og kildesortering (behov for tiltak) Kommunal styring av bygg- og anleggsavfall i Oslo kommune Avfallsproduksjon i fiskeindustri og oppdrettsnæring Noen av hovedkonklusjoner fra prosjektet var: Ulike henteordninger ga tilnærmet samme renhet av sortert avfall Bringeordningene medførte større feilsortering enn ved henteordninger Bruk av beholdere ga størst mengde komposterbart avfall Optimalisering av innsamlingsordningene (tømmeplaner/kjøretøy) er viktig for å holde innsamlingskostnadene på et lavt nivå Informasjonsinnsatsen er svært ressurskrevende og må være langsiktig Arbeidsmiljø kartlagt; tiltak nødvendig Estetiske forhold må ilegges større vekt ved design av løsninger Prosjektet konkluderte med at de viktigste suksessfaktorer for en vellykket kildesorteringsordning var tilgjengelighet og informasjon.

10 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 10 av Formål Rammevilkårene innen avfallssektoren er betydelig endret siden midten på nitti-tallet. Samtidig er kildesorteringsordninger innført i de fleste kommunene. Med bakgrunn i dette har s arbeidsgruppe for innsamling, sortering og gjenvinning ønsket å gjennomføre prosjektet Evaluering av kildesortering etter 10 år. Hensikten med prosjektet har bl.a. vært å oppdatere erfaringer fra drift av kildesorteringsordninger, og vurdere disse med bakgrunn i de nye rammevilkårene som iverksettes frem mot Følgende åtte geografiske områder har bidratt med faktaopplysninger og delfinansiering: Prosjektområde GLØR HRA Innherred Renovasjon IVAR IRIS Kristiansand Oslo MOVAR Representant Gunnar Kjøs Amund Bø Bjørn Heggelund Tord Tjelflaat (for Stavanger: Rudolf Meissner) Leif-Magne Hjelseng Frode Rosland John Geir Østerud Ove Larsen Innherred Renovasjon, Kristiansand og Oslo var også deltakere i prosjektet Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse for 10 år siden. Det er i foreliggende rapport gitt en systembeskrivelse for de åtte prosjektområdene. Det er angitt grunnlagsopplysninger som avfallsmengder, befolkning/abonnenter, gjennomførte informasjonstiltak m.m. På bakgrunn av blant annet forventet kommende forbud mot deponering av ikke forbehandlet nedbrytbart avfall fra 2009, har deltakerne i prosjektet ønsket hovedfokus på følgende temaer: - Kildesorteringens effektivitet, mengden biologisk nedbrytbart avfall i restavfall, evt. systemforskjeller. Vurderingen vil kunne gi praktiske innspill til SFT i forbindelse med SFTs pågående forskriftsarbeid. - Sammenstilling av erfaringer fra kommuner som har innført krav om avfallsplaner i sin byggesaksbehandling. - Oppdatering av kunnskap om arbeidsmiljø innenfor renovasjon. De åtte kommunene/avfallsselskapene har deltatt i tre arbeidsmøter hos. For å ha et sikrere grunnlag for beskrivelse av avfallets innhold av blant annet biologisk nedbrytbart avfall, er det gjort sammenlikninger med plukkanalyser gjennomført også i andre kommuner enn deltakerne, se oversikt i Vedlegg 4. Av øvrig grunnlag har stilt til disposisjon rapport nr 7/2005 Veileder for plukkanalyser av husholdningsavfall. Denne er benyttet for å bestemme inndeling i avfallsfraksjoner, da de fleste plukkanalyser som er mottatt har ulikt plukksortiment (10 til 50 ulike avfallskomponenter/fraksjoner).

11 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 11 av 70 2 UTVIKLING I KILDESORTERINGSSYSTEMENE 2.1 Henteordningene Generelt Generelt har henteordningene i sju av de åtte prosjektområdene ikke har endret seg mye siste ti år. Det er de samme avfallsfraksjoner og stor sett samme type oppsamlingsutstyr som benyttes i dag, med unntak av i MOVAR-området. De siste årene er tømmehyppighet og beholderstørrelse mv. blitt mer tilpasset til hverandre. Brukerens behov, luktproblematikk, forhold vedrørende innsamling mv. er i større grad ivaretatt. Avfallsfraksjoner Alle områdene har kildesortering av papp/papir/drikkekartong. Alle, med unntak av Oslo og MOVAR, har kildesortering og separat henting av våtorganisk avfall. Den største forskjellen i kildesorteringsordningen er at mange nylig har startet, eller har planer om å starte med separat innsamling av plast (folie/emballasje). Sorteringsanvisningene varierer mellom de ulike områdene, dvs. hva som skal henlegges i de ulike beholderne. Eksempelvis er det kun hos Innherred Renovasjon og IRIS at bleier henlegges i beholder for våtorganisk avfall. Moss er den eneste kommunen som har henteordning for glass/metall, de andre har bringeordning. Ordningene for innsamling av farlig avfall er også noe forskjellig. Noen har gode erfaringer med henteordning basert på rød boks (dvs. eget oppsamlingsutstyr for farlig avfall/småelektroavfall for alle husstander), mens andre kun har bringeordning til sentrale mottak for farlig avfall. Oppsamlingsutstyr Alle prosjektdeltakerne, med unntak av Oslo og MOVAR, har 3- beholdersystem. Det benyttes tre plastbeholdere med lokk og hjul for separat utsortering av hhv. våtorganisk avfall (bioavfall), papir/papp/drikkekartong og restavfall. Vanlig minste beholderstørrelse er 140 liter. Kristiansand har 120 liter som minste beholder. I tettsteder/byer og borettslag o.l. benyttes det større fellesbeholdere eller containere. I enkelte andre kommuner som ikke er deltakere i prosjektet benyttes det andre beholderstørrelser og tømmehyppigheter, for eksempel 240 liters beholder til restavfall. I MOVAR-området er det i dag forskjellig innsamlingssystem i eierkommunene, men også i Mosseregionen er tendensen at sekkerenovasjon avvikles til fordel for plastbeholdere. Kildesorteringsskap benyttes i dag av kun to MOVAR-kommuner. Moss har byttet ut sin egen Mossemodell med plastbeholdere. Arbeidsmiljø og beholderkapasitet er ifølge MOVAR noen av argumentene bak systemendringen i Moss. Det er langt større arbeidsbelastning for renovatørene å betjene skap enn beholdere, bl.a. fordi man må bøye seg for å tømme bokser (på 5 kg) i skapet, og beholderne må bæres. Dessuten er skap benyttet i kombinasjon med sekk (kan veie kg) for restavfall. Oppsamlingsenhetene krever mye manuell håndtering, mange og tildels tunge løft med en uheldig samlet fysisk belastning på renovatørene. Skap kan imidlertid være noe lettere å håndtere enn beholdere om vinteren. De fleste kommuner har innført gebyrdifferensiering basert på ulike tilgjengelige oppsamlingsvolumer og med valgmulighet for avvikende volumer enn standardabonnementet.

12 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 12 av 70 Farge på beholdere og lokk varierer. Noen har samme farge på lokk og beholder, mens andre har forskjellig farge på lokk avhengig av fraksjon. Fargekode for hver avfallsfraksjon varierer. Mest vanlige fargekoder er brun for våtorganisk avfall, blå for papir og grå for restavfall. Innendørs utstyr til kildesortering må vanligvis skaffes av abonnentene selv. Der det er kildesortering av våtorganisk avfall, deler kommunen/avfallsselskapet ut både innendørs beholdere og poser. Både fuktbestandige papirposer og bioposer benyttes. Noen deler også ut poser for drikkekartong og sekker for oppsamling av plast. Deltakerne har ulik erfaring med bruk av rød boks for farlig avfall. Moss har valgt å avvikle bruken av rød boks, mens det er gode erfaringer med denne løsningen fra f.eks. Kristiansand. Tømmehyppighet Tømmehyppigheten (innsamlingsfrekvensen) varierer i forhold til kildesorteringssystem, avfallsmengder, hygienekrav og beholderstørrelser mv. For områder/kommuner som har 3- beholdersystem er det mest vanlig at våtorganisk avfall samles inn hver 2. uke, papir og plast hver 4. uke, og restavfall hver 2. eller 4. uke. Dette har sammenheng med at det ofte benyttes 2- kammerbiler. Det kan i perioder være ukentlig innsamling av våtorganisk avfall om sommeren for å redusere mulige hygieniske ulemper og lukt. Ved bruk av 2-beholdersystem, som f.eks. i Oslo, er det for ordinære husholdninger innsamling av restavfall ukentlig, mens papirfraksjonene samles inn hver 4. uke. Borettslag mv. har ofte innsamling av restavfall flere ganger pr. uke. Siden midt på nitti-tallet er det blitt større valgfrihet for abonnentene i forhold til beholderstørrelser og tømmehyppighet. Eksempelvis har Kristiansand kommune ordningen såkalt Smart sortert, som betyr at abonnenten selv bestemmer hvor ofte våtorganisk avfall og restavfall skal samles inn. En brikke med beholderens identitet blir registrert elektronisk hver gang beholderen tømmes. Andre kommuner har planer om å prøve ut denne teknologien. Det er også teknisk mulig å registrere vekt på avfallsbeholder, men dette er foreløpig lite utbredt for husholdningsavfall i Norge. Informasjon og engasjement om kildesortering Eksempel på vanlige informasjonstiltak er distribusjon av tømmekalender, ulike brosjyrer om kildesortering, spesielle kampanjer (f. eks. om farlig avfall, plast m.v.), bedre merking av avfallsbeholdere, radio/tv/avis-reklame, egne informasjonsaviser, besøk hos barnehager/skoler osv. De ulike kommunenes internettsider er blitt bedre de siste årene, og det er lagt til rette for at publikum enkelt kan skaffe seg informasjon om innsamling og kildesortering. Mengde informasjon og type tiltak varierer, og det vises til beskrivelse under kapittel om hvert av eksempelområdene. Undersøkelser om kommunale tjenester flere steder viser at det er høy kundetilfredshet med renovasjonstjenesten, som vanligvis får høyest score av de kommunale tekniske tjenestene. Det er imidlertid et potensiale for bedre sortering av avfallet, og dette er/blir en utfordring i tiden fremover. IRIS har gjort undersøkelser som viser at husholdningene er fornøyd med IRIS som selskap, kildesorteringsordningen og resultatene som oppnås prosent av abonnentene deltar i kildesortering. Erfaring fra både HRA og IRIS har vist økt engasjement etter innføring av plastinnsamling, og abonnentene er entydig positive. Det er viktig at abonnenten har tillit til at utsorterte fraksjoner blir tatt vare på og gjenvunnet. IVAR sine undersøkelser viste at 40 prosent ikke hadde tiltro til at IVAR gjorde dette på riktig måte. MOVAR har ikke gjort brukerundersøkelser, men har fortsatt litt fordel av engasjementet som ble skapt i begynnelsen av 90-tallet. MOVARs erfaring fra gjenvinningsstasjonene er at mange er opptatt av å avhende sitt avfall, men ikke nødvendigvis å sortere for gjenvinning. I forhold til situasjonen midt på nitti-tallet, kjenner folk flest i dag til begrunnelsen for å kildesortere sitt avfall og folk flest er godt fornøyd med de ordninger som er innført. Utvidelser av tilbudet i kommunene med f. eks. henteordninger for plastemballasje er blitt godt mottatt. Det er videre et

13 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 13 av 70 inntrykk at innbyggerne i kommuner med dårlig utbygd eller lite servicevennlige kildesorteringsordninger etterspør oppgraderinger av nåværende renovasjonsordninger og et bedre tilbud for kildesortering. 2.2 Bringeordningene Bringeordninger består som regel av returpunkter og gjenvinningsstasjoner, som er hhv. ubetjente og betjente avfallsmottak. For returpunkter er den viktigste endringen i forhold til for 10 år siden at metallemballasje nå kan kastes i samme container/beholder som glassemballasje. Dessuten skilles det ikke lenger på klart og farget glass (sorteres sentralt). Det er de senere år lagt stor vekt på utforming av returpunkter i forhold til estetiske kriterier. Det er erfart problemer med forsøpling i tilknytning til returpunkter. Derfor har f.eks. IRIS ikke lenger ubetjente returpunkter, men betjente mottak for disse fraksjonene. På returpunktene leveres vanligvis glass-/metallemballasje og tekstiler. I noen kommuner kan også papir og plast leveres på returpunktene. Farlig avfall leveres i spesialcontainere på bensinstasjoner i Oslo, ellers er det vanlig at farlig avfall leveres til mottak i tilknytning til gjenvinningstasjoner og/eller avfallsanlegg. Tettheten på returpunkter har blitt bedre de siste årene. Det er svært ofte problemer med forsøpling, og dette er hovedgrunnen til at bl. a. IRIS har avviklet returpunkter til fordel for betjente avfallsmottak. har nylig utgitt en rapport om returpunkter, og det henvises til denne for detaljerte erfaringer. På gjenvinningsstasjonene leveres avfallsfraksjoner som ikke skal eller kan leveres innenfor den ordinære renovasjon, for eksempel EE-avfall, kuldemøbler, trevirke, hageavfall samt større gjenstander som det ikke er plass til i ordinær beholder. Publikums bruk av gjenvinningsstasjonene har økt betraktelig de siste årene, og spesielt i byene er det stor trafikkbelastning. Dette har bl.a. sammenheng med økt forbruk. For mer detaljert informasjon om returpunkter og gjenvinningsstasjoner vises det til eget kapittel med beskrivelse av prosjektområdene. Siden nitti-tallet er det etablert svært mange gjenvinningsstasjoner for avfall som ikke samles inn gjennom de ordinære renovasjonsordningene, og graden av kildesortering er økt vesentlig bl. a. som et resultat av dette. Mengden avfall fra husholdninger som samles inn via gjenvinningsstasjoner er sterkt økende, og antall leveranser øker. Gjenvinningsstasjonene har derfor blitt viktige som tilbud til befolkningen og i kommunenes miljøarbeid. Samlet viser ovenstående kombinert med resultatet av brukerundersøkelser beskrevet i kap. 2.1 at befolkningen i dag anser at god miljømessig håndtering av det avfall som oppstår er viktig og at befolkningen ønsker å bidra til at håndteringen av avfall skal skje til minst mulig skade for natur og miljø. Den skepsis som ble registrert midt på nitti-tallet mot kildesortering er ikke til stede i dag. 2.3 Arbeidsmiljø og renovasjon Sykefravær Omtrent halvparten av de åtte deltakerne i prosjektet har ikke oversikt over sykefraværet hos renovatørene. Dette skyldes først og fremst at tjenesten utføres av private renovatørselskaper, og at sykefravær ikke er et oppfølgingspunkt i forhold til renovatørkontraktene. Sykefraværet for renovasjonsarbeiderne i 2004 varierer iflg. vår informasjon fra 7-10 prosent (RenoNorge) til ca prosent for Norsk Gjenvinning (Region sør), Stavanger Renovasjon og Kristiansand Ingeniørvesen. Mesteparten av dette fraværet er langtidssykemeldte. Det kan være tilfeldige variasjoner, og eksempelvis kan én langtidssykmeldt person gjøre stort utslag på statistikken. Nivået må derfor kun tas til orientering.

14 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 14 av 70 Oppsamlingsutstyr Tilbakemelding fra deltakerne i prosjektet var at beholdere med hjul oppfattes langt bedre enn sekker og kildesorteringsskap. Dette skyldes at bruk av sekker medførte svært mange løft pr. dag for renovatørene (ergonomiske faktorer) og fare for stikkskader. Ulempen med beholderne er at beholderne både må trilles frem til bil og tilbake til standplass etter tømming. Beholdere kan være tunge og vanskelige å betjene, og det anbefales derfor ikke større 4-hjulsbeholdere enn 660 liter. Eksempelvis vurderer Kristiansand å fase ut 1000 liters beholdere. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra nittitallet poengterte også at små beholdere (120 l eller mindre) gav en uheldig arbeidsstilling for renovatørene (for lave). Ingen av deltakerne benytter spesielle store håndtak, noe som er vanlig i Danmark. Riktig tilbakesetting av beholdere er mange steder et diskusjonstema mellom kommunen og renovatørselskapet (riktig orientering av beholder på standplass). Henteavstand Henteavstand er vanligvis definert som avstand fra standplass til veikant, dvs. gangavstanden for renovatør for å tømme beholder. Henteavstanden varierer fra 0 meter i Kristiansand til 10 meter i Oslo og HRA-området. Henteavstanden er regulert i de kommunale renovasjonsforskriftene. Hensyn til arbeidsmiljø veier tungt i de kommuner som har henteavstand fra 0 eller 3 meter, noe som innebærer som regel at abonnenten selv må trille beholderen frem på tømmedag og tilbake til standplass etter tømming. Grunnen til at en del kommuner fortsatt har lang henteavstand er hensyn til abonnenten. Man ønsker ikke å redusere servicen, eller det kan være av hensyn til veiens beskaffenhet, snøforhold, vind osv. I de fleste kommuner er det mulig å betale ekstra for økt henteavstand uavhengig av renovasjonsforskriftens standardbestemmelse. Det er som regel også mulig å gi dispensasjon i forhold til renovasjonsforskriftens krav til henteavstand, f. eks. for eldre og uføre. Kjøretøy Der hvor det er 3-beholdersystem er tokammerbiler dominerende. Enkammer-biler benyttes der det er 2-beholdersystem, men også der hvor det er containertømming (hytter, fellescontainere mv.). En av konklusjonene fra arbeidsmiljøprosjektet på nittitallet var at høy innlasting var å foretrekke, da dette reduserte risiko for sprut og søl på renovatørene ved tømming av beholdere. Eksponeringen av gasser og mikroorganismer reduseres også ved høy innlasting. Fortsatt er bruk av baklastere med lav innkasthøyde mest vanlig. Hovedtrenden er store biler, begrunnet bl.a. med rasjonalisering/effektivisering. I områder som har vanskelig fremkommelighet benyttes det til en viss grad mindre biler og tilbringerbiler. IRIS og Kristiansand har god erfaring med biler med sidelaster. IRIS har vurdert at bruk av sidelaster gir en økonomisk besparelse på ca. 35 prosent. Andre fordeler ved sidelastere er skjermet innkast og renovatør blir ikke eksponert for gasser/mikroorganismer. Ulemper er bl.a. større plassbehov, beholderne kan ødelegges som følge av grip-arm og generelt mer tekniske problemer. Sidelasterne har begrenset rekkevidde, slik at beholderne må stå langs veikant. Erfaringer fra renovatørene viser at det er stor nedgang i belastningsskader etter innføring av

15 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 15 av 70 sidelaster og dertil mindre sykefravær. Erfaringene fra IRIS og Kristiansand bekreftes også av Norsk Gjenvinning (NG). NG fremhever imidlertid behovet for økt innsikt hos sjåfør. Iflg. NG er det også mindre sykefravær for sjåfører som betjener sidelaster enn tradisjonelle renovasjonskjøretøy. Klagestatistikk Generelt er det få klager og andre henvendelser fra abonnentene. Dette kan tyde på at kvaliteten av innsamlingsarbeidene er god. Blant prosjektdeltakerne er det kun HRA og Oslo som fører statistikk over antall klager. I 2004 hadde Oslo 1519 klager (0,02 prosent), mens HRA hadde 705 klagere (0,04 prosent). Det foreslås at kommunene og renovasjonsselskapene generelt innfører rutiner for registrering av klager. Dette er et nødvendig grunnlag for bedring av tjenestene enten gjennom egen adferd eller som grunnlag for konkret oppfølging av eksterne renovatører. I denne forbindelse er det viktig at kommunene/renovasjonsselskapene selv mottar og behandler henvendelser og klager fra publikum, og ikke kjøper tjenesten fra de private renovatørselskapene. Noen aktuelle publikasjoner: - Innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall (Arbeidstilsynet 1997/2004) - Kildesortering i byområder og spredt bebyggelse. Arbeidsmiljø og kildesortering Forfattere/Authors: Heldal K:, Eduard W. og Vejersted B. Nilsen H. BHT i Kristiansand kommune) - Konkurranseutsetting av renovasjon i Trondheim kommune - En kartlegging av arbeidsmiljøet i TRV mai 2000 (HiST/NTNU/SINTEF okt 2000) - Anbud og arbeidsmiljø for renovatører. Forprosjekt (Norsk kommuneforbund/de Facto 2000) 2.4 Kildesortering og estetikk På nittitallet var utforming av returpunkter preget av planløshet, der returpunktet ble bygget opp over tid uten enhetlige estetiske krav og basert på tilfeldig bruk av ulike containertyper osv. I SFTs kildesorteringsprosjekt ble det gjennomført et eget delprosjekt om Kildesortering og estetikk, der målsettingen fra SFTs side var å sette de estetiske sidene ved oppsamling av avfall i f. eks. boligområder på dagsorden. Veiledningsmateriell anbefalte at returpunktene måtte planlegges med sikte på et permanent og harmonisk uttrykk. Rutiner for regelmessig tilsyn og vedlikehold ble i tillegg fremhevet som en forutsetning for å opprettholde ønsket standard. Ved valg av oppsamlingsutstyr ble det fremhevet at elementene som skal opptre sammen bør ha sammenheng i former, dimensjoner og farger. Mange kommuner har satset på å utvikle sine returpunkter i samsvar med disse overordnede prinsippene de siste 10 årene. I enkelte regioner er det gjennomført designkonkurranser for å komme frem til lokale løsninger med en positiv identitet. I mange områder har oppgraderingen av returpunktene med f. eks. bruk av skjerming som et viktig element vært vellykket. Henteordningene er som vist på etterfølgende bilder stort sett uendret.

16 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 16 av 70 Som vist på illustrasjonene har det ikke skjedd vesentlig teknologisk eller estetisk utvikling på utstyrssiden når det gjelder oppsamlingsutstyr for privathusholdninger. Utfordringen fremover vil derfor være å komme frem til gode estetiske løsninger også for oppsamling av avfall innenfor den ordinære husholdningsrenovasjonen, der det må tas hensyn til endrede avfallsmengder (stadig økende avfallsproduksjon) og introduksjon av nye fraksjoner (f. eks. plast). Bilder: Oppsamling av avfall på 90-tallet (oppsamlingsutstyr for privathush. til høyre). Bilder: Oppsamling av avfall i 2005 (oppsamlingsutstyr for privathush. til høyre) Fra sentrale myndigheter er det også varslet økt satsing på innsamling og forsvarlig behandling av farlig avfall, som muligens bør innlemmes som et mer synlig element i de kommunale renovasjonsordninger. 2.5 Utfordringer fremover Avfallsmengdene har økt de senere år og øker fortsatt. I de åtte områdene har kildesorteringen kompensert for den sterke veksten i avfallsmengdene, slik at mengden restavfall til sluttdisponering i 2004 er noe lavere enn i Erfaringen fra kommunene viser at mengden gjenvinnbart avfall i restavfallet synes å øke. Renheten til avfall som utsorteres til gjenvinning, som f.eks., papir, er imidlertid svært god. Gjenvinningsgraden har som vist i Figur 4 (s. 52) økt. Frem til i dag har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot å få kildesorteringsordningene i kommunene til å fungere. Det er dessuten opprettet mange selskaper med kommuner/interkommunale selskaper på eiersiden med sikte på å delta i konkurransen om håndtering av næringsavfall. Avfall fra hytter utgjør i mange områder en vesentlig andel av samlet avfallsmengde. Det er vanligvis ikke kildesortering for hytter/fritidsbebyggelse. Avfallet fra denne typen bebyggelse er altså usortert restavfall med vesentlig innhold av våtorganisk avfall og papir. Dette er avfall som i fremtiden ikke vil kunne deponeres uten forutgående forbehandling. Et satsningsområde for kommunene fremover vil derfor være å finne frem til gode løsninger for hytte- og fritidsbebyggelsen. Det forventes økt fokus på smittefare og sikkerhet knyttet til avfallshåndtering. Med bakgrunn i dette er det naturlig å regne med strengere regler og oppfølging i forhold til arbeidsmiljøet for personer som håndterer avfall, samtidig som det ikke kan ses bort fra et mulig fremtidig strengere regelverk om eksport av avfall. Med bakgrunn i det varslede forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall som papir/papp, trevirke og tekstiler i tillegg til våtorganisk avfall, forventes det en viss kapasitetsmangel i forhold til alternative behandlingsmetoder til direkte deponering. Før slikt avfall evt. kan deponeres, må

17 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 17 av 70 avfallet gjennomgå en forbehandling. Trolig vil en effekt av et fremtidig forbud være økt forbrenning med energiutnyttelse. Oppfølging av det forventede forbudet gjennom økning av forbrenningskapasiteten, bygging av anlegg for mek./biologisk forbehandling og anlegg for anaerob eller aerob behandling av lett nedbrytbart avfall vil trolig styrke behovet for regionalt samarbeid.

18 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 18 av 70 3 RENOVASJONSORDNING I ÅTTE OMRÅDER 3.1 GLØR Grunnlagsdata GLØR GLØR eies av Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner. Selskapet ble opprettet som et interkommunalt selskap i august GLØRs eiere har forvaltningsansvaret, og selskapet har det operative ansvar for avfallshåndteringen i forhold til abonnentene/kundene. GLØRs oppgaver omfatter rådgivning, service, transport, behandling og salg av utsorterte avfallsfraksjoner. Mer informasjon om selskapet finnes på internett: Tabell 1: Renovasjonsområdets befolkning, bosettingsstruktur og areal Kommune Innbyggere Bosatt i tett Areal, km 2 bebyggelse (%) Lillehammer Gausdal Øyer Sum Tabell 2: Abonnenter Kommune Kildesortering Containere Hytter (kat 1,2,3) Lillehammer Gausdal Øyer Sum Avfallsmengde-/sammensetning GLØR Tabell 3: Fordeling husholdningsavfall (henteordning) Hentesystem Tonn 2004 kg/pers&år Fordeling i % Våtorganisk avfall Papir mv Restavfall Sum Mengden husholdningsavfall øker, spesielt fra hytteområder. Det er begrenset kildesortering for hytter. Gjenvinningsgrad for kildesortert avfall fra husholdninger i 2004 var 68 prosent. I 2004 ble åtte prosent av kildesortert restavfall levert til forbrenning med energiutnyttelse. Gjenvinningsgraden på 68 prosent gjelder for abonnenter med kildesortering. GLØR har ikke gjennomført noen egen beregning der hytter er inkludert. Dette vil naturlig nok medføre en lavere gjenvinningsgrad. Husholdningsavfall som samles inn gjennom gjenvinningsstasjonene er heller ikke medregnet, noe som nok i betydelig grad bidrar til en økning av gjenvinningsgraden.

19 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 19 av 70 Tabell 4: Avfallsfordeling container- og hytteabonnenter Hentesystem hytter/cont. Tonn 2004 kg/pers&år Restavfall usortert Papir mv Sum Det er for hytte-/containerabonnenter beregnet 2,5 personer pr. abonnent. GLØR har kun oversikt over kg/abonnent for hytteabonnenter som er omregnet fra i 3 ulike kategorier til hele abonnenter. I Tabell 5 og 6 nedenfor er gitt en oversikt hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser total mengde husholdningsavfall og gjenvinningsgrader. Tabell 5: Total mengde husholdningsavfall/gjenvinningsgrad, 2004 År kg/pers&år (GLØR) 414 kg 325 kg Utsort til gjenvinning % (GLØR) 57 % % Gjenv. inkl. energiutnyttelse % (hele fylket) 61% Renovasjonsordning GLØR Henteordning kildesorteringssystem og tømmehyppighet Avfallsfraksjon Tømmehyppighet Farge beholder Farge lokk Våtorganisk avfall 2. uke Grå Brun Papp/papir/dr.k. 4. uke Grå Blå Restavfall 4. uke Grå Grå Beholderstørrelse Standardstørrelser er 140 liter for våtorganisk (kompostainer), 140 liter til papp/papir og 240 liter til restavfall. Foreløpig er det ingen gebyrdifferensiering, bortsett fra at det er anledning til å kjøpe tilleggsvolum for alle fraksjoner. Tilbudet benyttes til en viss grad, og det er solgt totalt ca. 600 tilleggsabonnement i Av disse er 550 tilleggsabonnement for restavfall. Det er sannsynlig at differensierte abonnement vil medføre økt oppsamlingsvolum for om lag samme antall abonnenter. Containerabonnement i spredt bebyggelse: En god del abonnenter i spredt bebyggelse har containerrenovasjon. Containerne er utplassert for å betjene husstandene i nærområdet og skal kun benyttes til husholdningsavfall. Kjøkkenløsning GLØR deler ut små innebeholdere (fortrinnsvis luftet stativ) for våtorganisk og pappesker for oppsamling av papir.

20 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 20 av 70 Bringeordning returpunkter og gjenvinningsstasjoner Returpunkter GLØR har 48 igloer/containere for klart og farget glassemballasje og metallemballasje. De fleste av disse er plassert ved dagligvareforretninger. Selskapet har videre 7 returpunkter for husholdningsplast lokalisert på Strandtorget, Røyslimoen, Fåberg, Roverudmyra miljøstasjoner og på tre gjenvinningstasjoner. All husholdningsplast samles inn av GLØR og sendes videre til sorteringsanlegg for plast. Plasten sorteres og benyttes både til material- og energigjenvinning. Gjenvinningstasjoner GLØR har lokale gjenvinningsstasjoner i Gausdal, Tretten, Øyer og Lillehammer. Stasjonen som er navnet Lillehammer ligger på hovedanlegget på Roverudmyra, ca. 7 km fra sentrum. Minstepris for levering er kr 1000 for 0-2 kbm i Gausdal, Øyer og Tretten, mens betalingen på Roverudmyra går på vekt (kr 100 inntil 200 kg). Endringer i kildesorteringsordningen siden innføringen Bortsett fra delvis overgang til tokammer-kjøretøy, har ikke GLØR gjort noen endringer i systemet siden innføring av kildesortering i Selskapet vil i løpet av året gå ut med tilbud om utsortering av husholdningsplast. Plasten vil bli samlet inn i 140 l sekker sammen med papiret Informasjonstiltak siste tre år GLØR Sentio Norge AS startet i 2004 en kartlegging av befolkningens tilfredshet med renovasjonsordningene. Kundene i GLØR-området ga GLØR den høyeste totalscoren av samtlige renovasjonsselskaper i Norge. Etterfølgende oppstilling viser de viktigste informasjonstiltakene som selskapet gjennomfører. Hva Tid Tema/budskap Tømmekalender Årlig i desember GLØR informerer 3 ganger pr. år Forskjellig, avhengig av årstid Oppdaterte nettsider Kontinuerlig Skolebesøk LOOP skolemateriell Vår og høst Kildesortering. Samarbeider med ishockeyklubben. Spesiell fokus på 4. klasse Informasjon til studenter Årlig Kildesortering Returkartonglotteri Kvartalsvis Annonser > månedlig Dagsaviser og reklameaviser Barnas dag Maihaugen Årlig Samarbeid med Emballasjeretur Foredrag for >10 pr. år Mye om gjenvinning bedrifter/lag/foreninger, ofte kombinert med besøk. Nabomøter Årlig Status. Forestående planer. Skilting Etter behov Kontakt med hytteeierforeninger Etter behov Kildesortering / miljøtorg inne i hytteområdene. Deltagelse i s arbeidsgrupper Informasjon og organisk Deltagelse i flere prosjekter Møte med eierkommunene adm. 2 3 ganger pr. år Som oversikten viser, er GLØR svært aktiv innen informasjonsformidling. Selskapet har årlige og faste informasjonsaktiviteter, noe som er i samsvar med anbefalingene fra SFTs

21 Evaluering av kildesortering etter 10 år Side 21 av 70 kildesorteringsprosjekt. Vi antar at den aktive informasjonsvirksomheten bidrar til publikums dokumenterte tilfredshet med kildesorteringsordningen, jfr. omtalt tilfredshetskartlegging utført av Sentio Norge AS Arbeidsmiljø og renovasjon GLØR Utførende renovatør GLØR utfører husholdningsrenovasjon i egen regi, dvs. med egne biler og egne ansatte sjåfører og renovatører. Klagestatistikk GLØR registrerer alle klager direkte på aktuell rute, men har ikke utarbeidet systematisk statistikk. Det er registrert noen klager på lukt fra og mark i beholder for våtorganisk avfall om sommeren. Klagesaker som medfører forvaltningsmessig behandling forekommer svært sjelden. I praksis løses mer enn 90 prosent av klagene ved at sentralbordet kobler abonnenten direkte mot renovatøren pr. mobiltelefon, slik at abonnent og renovatør kan bli enig om løsning. En betydelig andel av klagene løses også direkte mellom renovatør og abonnent uten at det blir gjort noen henvendelse til administrasjonen i GLØR. Noe få saker blir løst ved at administrasjonen deltar i videre samtale med abonnenten, slik at saken kan løses i minnelighet. Noen av disse bekreftes skriftlig. Svært få saker, anslagsvis en pr. år, løses ved at kommunen som forvaltningsmyndighet bringes inn i saken. Slike tilfeller forekommer når det blir nødvendig å bruke forskrift og/eller annet lovverk for å løse den aktuelle saken. Kjøretøy GLØR bruker 1-kammerbiler og 2-kammerbiler. Selskapet har fra desember stk. 2-kammerbiler og 6 stk. 1-kammerbiler. Bilparken er satt sammen delvis ut fra geografiske forhold, men i stor grad også med tanke på fleksibilitet, jobbrotasjon, sosiale forhold og effektivitet. Henteavstand Normal henteavstand ( gangavstand for å hente beholder ) er 3 meter med mulighet for å avtale lengre henteavstander mot betaling. Oppsamlingsutstyr og arbeidsmiljø Overgang fra sekk til beholder har ifølge renovasjonsselskapet vært udelt positiv. Videreutvikling av beholdere med lokk i lokk og store hjul har blitt godt mottatt. Store hjul avhjelper i stor grad ulempene for renovatørene ved mye snø. GLØR bruker maksimalt 240 liter beholdere for oppsamling av våtorganisk avfall. For restavfall er standardvolumet maksimalt 660 liter. I spesielle tilfeller der det er godt tilrettelagt med fast underlag, flatt og uten snø og is aksepterer selskapet beholdervolum på inntil 1000 liter. Det samme gjelder for papp/papir. I en del tilfeller inngår GLØR også avtaler om bruk av 800 liter rullekomprimator (leie eller kjøp), der enhetene kan bli opp i 500 kg. Her kreves det også spesiell tilrettelegging. Sykefravær Totalt er det de siste tre år registrert korttidsfravær (< 14 dager for egen sykdom) på under to prosent. Sjåførenes fravær samsvarer bra med de øvrige ansatte. GLØR har ingen egen statistikk for sjåfører, men sykefraværet har i følge selskapet vist en avtakende trend over flere år. Spesielt gjelder dette langtidsfravær. GLØR tilbyr sine ansatte i mange tilfeller gratis behandling hos fysioterapeut, kiropraktor eller naprapat. Egen massasjestol står til fri benyttelse.

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013 Grunnlag for analysene 1. Trender og utviklingstrekk innen renovasjon i Norge 2. RENOVASJONSGEBYRER

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse Tabell 1 Hvilken type bolig bor dere i? ant % Rekkehus -------------------------------- 27 5 Enebolig (også i kjede) -------------- 393 79 Leilighet i blokk ------------------------ 36 7 Flermannsbolig

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv.

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift om håndtering av husholdningsavfall mv. Forskrift gitt med hjemmel i Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 30 33, 34, 37, 79, 85, jf 83. Kapittel 1: Innledende bestemmelser

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS Beholderløsningen tett eller luftet Seminar Avfall Norge 13 mars 2008 Workshop Innsamling av matavfall Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS www.mepex.no Mest brukt løsning

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Hva er optisk sortering?

Hva er optisk sortering? Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no Optisk sortering - 140607 1 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen 2 1 19.06.13 Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen Dette dokumentet er bygget på forurensningsloven og renovasjonsforskriften (medlemskommunene IR) og

Detaljer

Renovasjonsforskrift Side 1

Renovasjonsforskrift Side 1 Renovasjonsforskrift Side 1 Felles forskrift for renovasjon (VESAR-kommunene) Fastsatt i Holmestrand kommunestyre 30.04.2003 i medhold av lov av 13. mars 1981, nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT MED GEBYRREGULATIV FOR HURDAL KOMMUNE Fastsatt av kommunestyre den 09.12.2011 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven),

Detaljer

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall

Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Forskrift om håndtering av husholdningsavfall Denne forskriften er vedtatt i xxxx kommunestyre den dd.mm.åååå Med hjemmel i Lov av 13. mars 1981 nr. 6 «om vern mot forurensning og avfall», (forurensningsloven)

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014

Forskrift om håndtering av avfall fra husholdning Vedtatt av Askøy kommunestyre 12.12.2013 og Bergen Bystyre 22.01.2014 Forskrift gitt med hjemmel i lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) 30, 31, 33, 34, 37, 48, 49, 50, 79, 83 og 85. Kapittel 1: Innledende bestemmelser 1 Forskriftens formål og virkeområde

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Hytterenovasjon 2011 Trondheim 23. september 2011 Innhold FORORD... 4 OPPSUMMERING... 5 OM RAPPORTEN... 7 1. KUNDETILFREDSHET EN FORKLARING...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR KOMMUNENE ÅMOT - ELVERUM - TRYSIL Kap. 1 - Generelle bestemmelser 1. Definisjoner. Med avfall forstås kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellen nedenfor. Nr Endring i forhold til gammel forskrift

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 07/2545-3 1747/08 M52 29.02.2008 FORSLAG TIL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL FOR RINGERIKE

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Nedgravd containerløsning i Vesar

Nedgravd containerløsning i Vesar Nedgravd containerløsning i Vesar Innledning: Vesar har ansvaret for innsamling av avfall fra husholdningene på vegne av kommunene i Vestfold. Vesar har høye målsettinger i forhold til grad av kildesortering

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp/papir og

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Egen regi eller marked

Egen regi eller marked Egen regi eller marked Stavanger nedgravde løsninger for alle typer avfall? Tor Larsen, Stavanger kommune Bymiljø og Utbygging, Fagavdeling renovasjon Noen nøkkeltall om Stavanger Ca. 117.000 innbyggere,

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 10.02.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 10.02.16 Agenda Om Innherred Renovasjon Hytterenovasjon i Levanger Tjenestebeskrivelsen Irs ansvar Abonnentens ansvar Plassering av returpunkter Hvem er Innherred

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre den 30.01.2002, i medhold av lov av 13.

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT Renovasjonsforskrift for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal Eidskog: 9. juni 2011 Kongsvinger: 23. juni 2011 Nord-Odal:

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon Hovedkontoret vårt på Verdal Hvem er Innherred Renovasjon Interkommunalt selskap Eies av 9 kommuner Er kommunenes redskap for å oppfylle pålegget om renovasjonstjeneste

Detaljer

Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune

Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune Vedtatt av Oslo bystyre den 15.02.2012 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) 28,

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Hvaler kommune Virksomhet havn Virksomhet teknisk drift PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT Vedtatt av Hvaler kommunestyre 11.mars 2009 (sak 7/09) INNHOLD: Forord s.1 Fakta om Hvaler havn s.2

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK

FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK FORSKRIFT OM RENOVASJON AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TINN KOMMUNE, TELEMARK Fastsatt av kommunestyret den d. mmmm 201å med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL I

FORSLAG TIL FORSKRIFT FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL I SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 02.12.2011 Vår Ref... TL-11795/11 Arkiv... 231 M51 Saksnr... 11/1169 Deres Ref... FORSLAG TIL FORSKRIFT FOR INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL I SØNDRE LAND KOMMUNE I medhold av lov

Detaljer

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER

Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER Renovasjonsforskrift vedtatt av kommunestyret i sak 94 Kap. 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming

Detaljer

Fra: renovasjon@kongsberg.kommune.no Sendt: fredag, 20. februar 2015 11:11

Fra: renovasjon@kongsberg.kommune.no Sendt: fredag, 20. februar 2015 11:11 Fra: renovasjon@kongsberg.kommune.no Sendt: fredag, 20. februar 2015 11:11 Hei Litt informasjon rundt ny renovasjonsordning til borettslag i Kongsberg Boligbyggelag. Har hatt kontakt med en del av dere

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger (forurensningsloven). 1 Forskriftens formål

11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger (forurensningsloven). 1 Forskriftens formål 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger (forurensningsloven). 1 Forskriftens formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig og økonomisk forsvarlig

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer