Intervju 20 Portrettet 26 Frisonen 31 Kronikk MARS 2014 Petter Stordalen Måtte gå om igjen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intervju 20 Portrettet 26 Frisonen 31 Kronikk 44 21. MARS 2014 Petter Stordalen Måtte gå om igjen"

Transkript

1 Intervju 20 Læreren som drakk Portrettet 26 Speideren Frisonen 31 Stilettkontroll på scenen Kronikk 44 Med barnehagesekk til skolen? MARS Petter Stordalen Måtte gå om igjen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør MARS 2014 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist 12 Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Hovedsaken: DEN AVGJØRENDE SKOLESTARTEN Petter Stordalen begynte ett år seinere på skolen enn sitt årskull. Sånn sett bekrefter han forskning som viser at aldersforskjellene i klassen påvirker resultater og inntekt senere i livet. Her ser vi Stordalen ved åpningen av ett av hans hotell i Sverige.. Frisonen Anne Marte Slinning stortrives i kabaretgruppen Stilett. FOTO BJÖRN L. ROSVALL / NTB SCANPIX Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Reportasje 20 Aktuelt 24 Portrett 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Innspill 34 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kurs 48 Lov og rett 55 Fra forbundet Veien vekk fra flaska Ingen sa noe om drikkinga hennes, men da hun spurte rektor om hun hadde mulighet til lederjobb ved skolen, fikk hun klart nei. 2 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 26 xx Portrettet Asbjørn Helgeland, sportssjef i Fotballklubben Haugesund, har ord på seg for å være ærgjerrig: Jeg liker ikke å tape. Det gjelder også kortspill, sier han. 44 Med barnehagesekk til skolen? UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Forretningsmannen Petter Stordalen er født sist i november og var dermed kun seks år ved skolestart. Etter et halvt år sluttet han for å prøve på nytt skoleåret etter. Foto: Ilja Hendel, NTB scanpix Borgerlig regjering som tar grep I forrige uke hadde den nye regjeringen sin første ordentlige budsjettkonferanse, og den foregikk på Utdanningsforbundets hotell, Hurdalsjøen hotell i Akershus. Der har tillitsvalgte i forbundet diskutert både skolepolitikk, budsjettkrav og tariffkrav, men denne gangen var det altså statsrådene fra Høyre og Fremskrittspartiet som inntok det hyggelige hotellet. Vi kan alltids håpe at det som sitter i veggene der, smittet over på statsministeren, finansministeren og kunnskapsministeren, men det er vel lite trolig. Uansett var ett av hovedbudskapene fra konferansen at skole og utdanning fortsatt står høyt på agendaen for Solberg-regjeringen. Det skulle nesten bare mangle etter alt som er blitt signalisert siden i fjor høst. Samtidig som budsjettkonferansen foregikk for fullt i Hurdal, kom det spennende og interessante signaler fra de borgerlige regjeringspartiene i Sverige. Der har de forstått at de må ta grep for å få svensk skole på rett kjøl igjen, og noe av det viktigste de gjør, er å bruke 2,3 milliarder kroner på å senke elevtallet i klassene på barnetrinnet. I praksis innebærer det at det blir inntil fem færre elever per klasse, og det betyr også at det blir behov for langt flere lærere i svensk skole framover. «Lågstadielyftet» kaller den svenske regjeringen det, og statsminister Fredrik Reinfeldt (M) sa i en kommentar at han håper elevene vil merke at de får bedre tid med lærerne sine. Pengene til denne reformen er dessuten øremerkete midler, kommunene kan ikke bruke dem på andre formål. Her i landet har statsministeren og kunnskapsministeren snakket mye om å satse på skolen og på å styrke lærernes kompetanse. Men de vil ikke snakke om økt lærertetthet, det er nærmest et tabuemne i den nye regjeringen. Hvis det kommer krav om å øke lærertettheten, trekkes det gjerne fram forskning som viser at det ikke har så stor betydning. Da er det mye lettere å snakke om «drømmelæreren» som skal ordne det meste selv med 30 (eller flere) både kunnskapshungrige og høyst forskjellige elever i klassen. Har noen av statsrådene reell forståelse for hva det innebærer? Vi håper regjeringen jobber godt med budsjettet for 2015 fram til vi får se resultatet i oktober. Da bør det ligge raust med midler til kommunene og fylkeskommunene slik at de kan ansette flere lærere og barnehagelærere. Den sørgelige fasiten hittil i år er at det langt flere steder i landet er snakk om å kutte stillinger enn å opprette nye. Den trenden er det fullt mulig å snu, i Norge som i Sverige. I kronikken tar førsteamanuensis Clas Jostein Claussen opp etiske og faglige spørsmål om hva slags og hvor mye informasjon som bør følge med barnet fra barnehagen til skolen. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

4 Aktuelt Trosser FNs anbefaling Regjeringen vil innføre mer kristendom i skolen fra 2015 og trosser slik en anbefaling fra FNs barnekomité om å evaluere religion, livssyn og etikk (RLE-faget), heter det i en pressemelding fra Human-Etisk Forbund, som lanserer en kampanjefilm om religion- og livssynsundervisning i skolen. Lærernes arbeidstid KS har utløst heftige lærerprotester ved alle de siste oppgjørene. Her fra en demonstrasjon i Oslo for flere år siden. ARKIVFOTO ERIK M. SUNDT Ap i Rogaland gir KS motstand «Lærerne og skolen må få en sentral arbeidsavtale, og staten må ta tilbake forhandlingsansvaret fra KS.» TEKST Knut Hovland Det ble vedtatt i en uttalelse fra årsmøtet i Rogaland Arbeiderparti 8. mars. «Arbeiderpartiet er opptatt av at skolen skal være best mulig for elevene. Organiseringen må være kunnskapsbasert. Dette må også være utgangspunktet for partene. Rogaland Arbeiderparti advarer derfor mot å skape fronter mot lærerorganisasjonene i diskusjonen om lærernes arbeidstidsbestemmelser», heter det i uttalelsen fra fylkespartiets årsmøte i Sandnes. «Rogaland Arbeiderparti er meget bekymret for det høye konfliktnivået mellom KS og landets lærerorganisasjoner i striden om arbeidstid. Dette konfliktnivået synes uforenlig med både KS og den sittende regjerings uttalte ønske om å styrke kvaliteten i opplæringen», står det i vedtaket. Fylkesleder i Rogaland Arbeiderparti, stortingsrepresentant Eirin Sund, sier til Klassekampen at KS ikke håndterer forhandlingsansvaret godt nok. Frykter lærerflukt Sund sier at de ikke er tjent med en skolepolitikk som jager bort både nåværende og framtidige lærere. I uttalelsen fra fylkesårsmøtet i Rogaland heter det videre: «Det er viktig at KS som arbeidsgiver sørger for økt rekruttering til yrket ved å skape gode rammer for en best mulig undervisning og et positivt omdømme for læreryrket. Vi går inn i en tid der mange lærere går ut i pensjon, samtidig som vi sliter med rekruttering og mange forlater læreryrket til fordel for andre jobber. Arbeiderpartiet er opptatt av lærernes arbeidsforhold. Vi er ikke tjent med en skolepolitikk som vil ha som en konsekvens at vi jager vekk arbeidstakere vi gjerne vil ha. Da kan prisen for noen kroner spart koste oss dyrt.» Til slutt heter det kort og konkret: «Lærerne og skolen må få en sentral arbeidsavtale, og staten må ta tilbake forhandlingsansvaret fra KS.» Kan endre standpunkt Det er ventet at flere fylkeslag i Arbeiderpartiet vil behandle dette spørsmålet i løpet av våren. Selv om partiet har et landsmøtevedtak fra høsten 2001 om at KS skal ha forhandlingsansvaret for lærerne, utelukker ikke tidligere utdanningsminister Trond Giske at han kan komme til å endre standpunkt. - Holdningen til det kommer an på hvordan KS forvalter ansvaret, sier Giske til Klassekampen. Utdanning har kontaktet KS i Rogaland for kommentar, men ikke fått svar. Vil ha lærerne på jobb når elevene er der De seks rektorene ved grunnskolene i Vestvågøy kommune i Lofoten er motstandere av KS forslag om å endre på lærernes arbeidstider, ifølge Lofot-Tidende. Dessuten understreker de seks rektorene at dagens arbeidsuke på 43 timer er for lite i perioder. Undrende til KS Risør bystyre stiller seg undrende til KS påstand om at de har mandat fra landets kommuner om å endre lærernes arbeidstider: KS-ledelsen skal ikke kunne utfordre kommuneansattes faglige forhandlingsposisjon på sentrale områder uten at mandatet fra kommunene er tydelig avklart, heter det. 4 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

5 Oslo-elever kan deles inn etter faglig nivå Utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H) i Oslo åpner for å skille svake og sterke elever i skoleklassene i grupper gjennom et helt år. Bystyret i Oslo vedtok nylig den nye «strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole», skriver Klassekampen. Mange tidstyver i offentlig sektor Utdatert datautstyr i politiet, sykepleiere som tørker støv og tar oppvasken og lærere som strever med unødvendig rapportering. Unio har samlet eksempler fra sine medlemmer i et brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), melder NTB. Bodø-lærere tok til gatene Mens KS arrangerte festmiddag, gikk lærere forbi i demonstrasjonstog. TEKST Paal M. Svendsen Vi er ikke interessert i å bli redusert til funksjonærer. Vi viser at vi er her og klar til å kjempe, sier Bodø-lærer Torbjørn Fiva Bech til nrk.no. KS krever blant annet at arbeidsgiver skal ha mer kontroll over lærerens arbeidstid. Det virker som at KS har bestemt seg for å være lærernes fiende. Uansett hva de foreslår, er det ikke til det beste for lærerne, rektorer eller elevene. Hver gang de kommer med et forslag, tenker jeg på forhånd hva slags faenskap de finner på nå, sier Kirsti Johansen, pensjonist og tidligere rektor ved Bankgata ungdomsskole i Bodø, til nrk.no. Initiativet til demonstrasjonen gikk sin seiersgang i sosiale medier, blant annet på Facebook. Meldinga som ble spredd, lød: «Grasrotaksjon mot KS! De fleste av dere har sikkert lest om KS sin plan for lærernes arbeidstid. Dette vil ramme elevene mest, derfor er det mange som engasjerer seg i saken. Det rammer også de betingelsene arbeidstakere og fagforeningene har brukt år på å oppnå! Nå kan dere i Bodø og omegn få vise dette engasjementet til KS direkte. Den mars har KS kommune- og strategikonferanse i Bodø, og det vil bli organisert en markering i den forbindelse. Møt opp onsdag kl utenfor Bodø VGS. Ha med lommelykt og ha på refleksvest. Dette er en stille aksjon, der fokus på budskapet skal gjøres med plakater og bruk av lys utenfor SAS-hotellet der KS har møtene sine. Møt opp! Sammen er vi sterke! La oss vise KS at de ikke kødder med lærerne og med skolen!» Rundt 700 lærere deltok i demonstrasjonstoget i Bodø 5. mars. FOTO ALEKSANDER RAMBERG Fire av ti ordførere kritiske til KS Ledelsen i KS får liten støtte i en undersøkelse gjort av bladet Kommunal Rapport om arbeidstid for lærerne. Kommunal Rapport, som utgis av KS, har gjennomført en spørreundersøkelse blant ordførere i om striden om arbeidstidsavtalen i skolen, og konkluderer med at «Ordførerne gir ikke støtte til KS». Ni av ti ordførere som har svart, mener at arbeidstidsavtalen med lærerne ikke er til hinder for å bedre kvaliteten i skolen. Nesten fire av ti mener KS har håndtert spørsmålet om lærernes arbeidstid dårlig eller meget dårlig. Ordførerne er delt på midten i synet på hvor viktig > Flere nyheter på utdanningsnytt.no det er at KS får gjennomslag for at lærernes arbeidstid skal avtales lokalt. Nesten tre av ti, 27 prosent, svarer at det er «uviktig» eller «helt uviktig» at KS får gjennomslag for at «lærernes arbeidstid skal avtales lokalt». Det er like mange som de som mener at det er viktig eller veldig viktig at KS får gjennomslag i dette spørsmålet. I en kommentar sier KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) at KS-standpunktet er et utgangspunkt for forhandlingene, at forhandlingene ikke har startet og at resultatet ikke er gitt. Hun mener at KS har fått et oppdrag fra medlemmene. 96 ordførere har svart på undersøkelsen. 5 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

6 Aktuelt Målungdomen veks Norsk Målungdom auka medlemstalet i 2013, for andre året på rad. Fjorårets medlemstal landa på 1053 betalande medlemer under 26 år. Det totale medlemstalet, om ein tel med dei over 26 år, er 1333, ifølgje ei pressemelding frå Norsk Målungdom. Lærarane si arbeidstid Har ikkje noko å gå på Dei er spente, oppgitte og frustrerte. Meldinga frå lærargrasrota i Ålesund er likevel klar: Vi har ikkje noko å gå på. KS må ikkje få røre arbeidstidsavtalen. TEKST OG FOTO John Roald Pettersen KS, arbeidsgivaren til lærarane, krev utvida arbeidsår og lokal styring av arbeidstida. Lærarane i Ålesund er like tydelege i sitt nei. Kan ein tenkje seg eit kompromiss? Kor går smertegrensa? Smertegrensa går her! seier Marianne Brox, lærar ved Kolvikbakken ungdomsskole i Ålesund. Sjølv om det kom eit forslag som var berre halvvegs i den retninga KS vil, ville det vere langt utanfor det vi ser som mogleg. Det er ikkje dette vi treng no. Og det er ikkje dette elevane treng, seier ho. Det blir framstilt som om vi er lite fleksible, og at vi er gjerrige på den lange sommarferien. Men kor er fokuset på elevane i denne samanhengen? Det er jo for å gje ei god undervisning at vi treng tid til for- og etterarbeid og eit komprimert arbeidsår. Utgangspunktet til KS blir heilt feil, seier Brox. Dei siste åra har vi fått fleire og fleire elevar som treng tett oppfølging. Er det der vi skal trekkje inn timar? spør Frank Inge Riise, og Anne Vibeke Høegh-Krohn ved Borgund vidaregåande skole er einig. Dette handlar om økonomi Kollega og tillitsvald Anders Gamlem støttar ho: Dette handlar ikkje om «kvalitetsheving» eller å lage ein betre skule. Det handlar om økonomi. Eg synest det er feigt av KS å ikkje seie det slik det er. For oss som lærarar blir det ekstra frustrerande når dette kjem på toppen av ein serie nedskjeringar. Ålesund, som mange andre kommunar, slit med dårleg økonomi, og skulesektoren har i fleire år tatt dei største reduksjonane. Då er vi ikkje klare til å leggje til rette for større lokal styring og meir sparing, seier Gamlem. Urimeleg Gamlem fortel at folk er oppgitte over at arbeidsgjevarorganisasjonen kan vere så langt frå røynda i skulen, men dei er samtidig klare til kamp. Forstår dei verkeleg ikkje korleis vi arbeider? Trur dei at vi sluntrar unna? Dei kan ta seg ein tur forbi skulen her ein søndagskveld. Då er det så godt som alltid lys i fleire rom her. Det er lærarar som er på arbeid. Er det verkeleg så urimeleg at eit par timar av den daglege arbeidstida vår skal vere fleksibel? I resten av arbeidslivet går ein jo nettopp i den retninga, med auka fleksibilitet, seier Gamlem. Eg har vore lærar i 30 år og er glad i yrket mitt. Eg må likevel innrømme at eg åtvara dottera mi mot å velje lærarutdanning då ho bad om råd. Eg synest det går heilt feil veg no, seier Marianne Brox. Fleire som treng oppfølging Heller ikkje ved Borgund vidaregåande skule i Ålesund er det mogleg å spore nokon entusiasme for endringar i arbeidstidsavtalen. Lærarane Anne Vibeke Høegh-Krohn og Frank Inge Riise, sistnemnde også medlem av klubbstyret, kan fortelje om ei stemning der folk er både sinte og oppgitte når praten kjem inn på kva ein kan vente «Eg åtvara dottera mi mot å velje lærarutdanning.» Marianne Brox seg i forhandlingane i vår. Når KS og regjeringa seier at dei må få betre styring med arbeidstida for å få til ein god skule, seier dei samtidig at vi ikkje har ein god skule i dag. Det er ikkje noko god kjensle når vi står på og gjer så godt vi kan for å gje eit godt tilbod med dei ressursane vi har, seier Høegh-Krohn. Vi har for lite tid til for- og etterarbeid slik det er i dag. Dei åra eg har jobba i vidaregåande skule, har vi fått fleire og fleire elevar som treng tett oppfølging. Er det der vi skal trekkje inn timar? Eg trur ikkje dei som vil endre arbeidstidsavtalen, har tenkt 6 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

7 Skal sikre elevers rett til å gi tilbakemelding Fra neste år kan alle elever i videregående skole få en forskriftsfestet rett til å evaluere undervisningen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier i en pressemelding at slik evaluering er viktig for at undervisningen kan gjøres enda bedre. Barnehagen ved skolen i London må skilles ut Den norske skolen i London kan ta inn utenlandske elever, men ikke drive barnehage under «skoleparaplyen». 7. februar mottok rektor Geir Johansen endelig svar fra Kunnskapsdepartementet. De to gjenstående sakene fra Utdanningsdirektoratets tilsyn er dermed avklart. Klare til aksjon Leiar i Utdanningsforbundet Ålesund, Marianne Berge, kan rapportere om ein medlemsstokk som er klare til aksjon dersom det blir nødvendig. Mitt inntrykk er at folk er spente på kva som vil skje, og dei følgjer nøye med i media. Dei stiller også spørsmål ved korleis denne saka har kome på dagsorden, og kor KS har mandatet sitt frå. Mange lokale politikarar er heilt usamde i korleis KS går fram og uttalar seg. Har de noko inntrykk av kva foreldra meiner om arbeidstida? Eg trur det er ei gryande forståing for arbeidssituasjonen til lærarane. Vi fekk nyleg utskrift frå møteprotokollen frå foreldrerådets arbeidsutval (FAU) ved ei av dei største barneskulane i kommunen. Dei gav full støtte til lærarane. Ser de nokon veg utanom konflikt? Eg er usikker på om det er mogleg. KS verkar så steile. Og dei får draghjelp frå regjeringa. Dette er Solberg-regjeringa sin politikk. Eg trur ingen har lyst på ein streik. Lærarane er ikkje konfliktsøkjande, men blir det nødvendig, er vi klare, seier Marianne Berge. Forslaget frå KS handlar ikkje om å skape ein betre skule. Det handlar om økonomi. KS er feige når dei ikkje seier det tydeleg. Det er Anders Gamlem og Marianne Brox ved Kolvikbakken ungdomsskole samde om. på kva konsekvensar det vil gje, seier ho. «Brøyte snø hele året» Frank Inge Riise siterer ein kollega frå ein annan skule, som samanlikna det å strekkje arbeidsåret til lærarane med å be brøytebilsjåførar strekkje snøbrøytinga meir ut over året. Vi må faktisk gjere arbeidet den tida elevane er her. Det er dei periodane undervisninga går føre seg at vi treng tida mest, seier Riise. Kan det å strekkje undervisningsåret for elevane vere ein del av eit kompromiss? Det er den einaste måten eg ser det er mogleg å gjere det på, om lærarane sitt arbeidsår skal utvidast. Men kva vil det koste? spør Riise. I tillegg legg ein opp til utruleg mange konfliktar lokalt, dersom ein på kvar einskild skule skal forhandle om korleis kvar lærar skal organisere arbeidstida si. Dette trur eg heller ikkje ein har tenkt på konsekvensane av, seier Riise. Fleire lærarar snakkar ope om at «dersom dette blir gjennomført, då sluttar eg», fortel Riise og Høegh- Krohn. Dei trur dette er meir enn tomme trugslar. Det vil heilt opplagt vere ei fare for rekrutteringa til yrket. Særleg innan for yrkesfag, som på vår skule, snakkar fleire av dei yngre lærarane om at dei kan få betre avtalar om dei går tilbake til sine tidlegare yrke. Det er alvorleg, seier Høeg-Krohn. «Det vil heilt opplagt vere ei fare for rekrutteringa til yrket.» Anne Vibeke Høegh-Krohn Lærarane er ikkje konfliktsøkjande, men blir det nødvendig, er vi klare, seier Marianne Berge. 7 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

8 Aktuelt Utanlandske innsette ønskjer opplæring Utanlandske innsette ønskjer opplæring i større grad enn norske innsette, viser ein ny rapport. Rapporten byggjer primært på ei undersøking blant alle innsette frå Litauen, Polen og Nigeria over 18 år i norske fengsel hausten 2012, ifølgje fylkesmannen.no. Regjeringens budsjettkonferanse Utdanning står høyt på lista Regjeringen vil prioritere tiltak som styrker konkurranseevnen. Blant disse er utdanning og forskning. TEKST OG FOTO Harald F. Wollebæk, Hurdalsjøen Det gjorde statsminister Erna Solberg (H) klart før regjeringens budsjettkonferanse 10. mars. Konferansen fant sted på Hurdalsjøen hotell i Akershus, som for øvrig eies av Utdanningsforbundet. Utdanning og forskning er viktig for å styrke Norges konkurranseevne, sa hun under pressekonferansen før arbeidet med statsbudsjettet 2015 tok til. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok nylig til orde for et betydelig prestisjeløft for lærerne. På spørsmål fra Utdanning om hele regjeringen stiller seg bak dette målet, og hvilke grep de i så fall vil gjøre i forbindelse med statsbudsjettet, svarte Solberg: I 2030 skal læreryrket være blant de mest populære yrkesvalgene blant 15-åringene. Dette arbeidet må gjøres steg for steg. For å løfte nivået i klasserommene står etter- og videreutdanning sentralt. Hvilke konkrete grep vi gjør i statsbudsjettet, kommer vi tilbake til i høst. På vei inn til konferansen fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen høre fra pressen at hans Utdanning, forsking, samferdsel og skattelette er blant regjeringens hovedprioriteringer for å styrke norske bedrifters konkurranseevne. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen møtte pressen før arbeidet med statsbudsjettet for saksfelt er blant satsingsområdene. Jeg var ikke kjent med det, men det er jo i så fall gledelig, sa Isaksen. Statsministeren nevnte også skattelettelser og samferdsel blant de viktigste satsingsområdene i neste års statsbudsjett. For å få forslaget gjennom er regjeringen avhengig av støtte fra minst ett av sentrumspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. Læreryrket må løftes raskere Ingen av de fire milliardene oljekronene regjeringen plussa på under budsjettbehandlinga i høst, innebar en reell styrking av utdanningssektoren, sier Trond Giske (Ap). Giske, som leder kirke,- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, vil vente og se hvordan løftene om satsing på utdanning materialiserer seg når regjeringen må prioritere budsjettkronene. Den økte satsingen på etter- og videreutdanning ble finansiert blant annet ved å reversere forslagene om to barnehageopptak i året og 11 måneders studiefinansiering. Økt oljepengebruk gikk til skattelettelser, sier Giske. Han synes ambisjonen om at læreryrket skal være blant de mest attraktive i 2030, er for defensiv. Dette må skje raskere. For å øke læreryrkets prestisje må lærerne få brukt sin faglige kompetanse godt og skolen gis arbeidsrom og utviklingsmuligheter. Dette avhenger også av lærernes lønns- og arbeidsforhold. Øremerka tilskudd til etter- og videreutdanning hjelper lite hvis kommunene går på sparebluss, sier Giske. Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) tror at regjeringen vil foreslå større statlige bevilgninger til etter- og videreutdanning, men at effekten vil være begrenset. I fjor bremset kommunene antall lærere som fikk etter- og videreutdanning. Vi vil foreslå å lovfeste denne retten som en del av det å være lærer, sier Fylkesnes, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. 8 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

9 Dropper lederevaluering med poengskala Byrådet i Oslo kommune kutter evaluering av ledere, ifølge byrådsavdeling for finans. Blant argumentene for avviklingen er endringene i offentlighetsloven fra Byrådet varsler en egen instruks for virksomhetsstyring, som presenteres i vår. Høring om mobbing For å forsterke innsatsen mot mobbing og krenkelser i skolen ble et offentlig utvalg nedsatt høsten 2013, ledet av Øystein Djupedal. Utvalget inviterer nå ulike organisasjoner til høring om temaet, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Manifests årskonferanse Fritt skolevalg virker ikke En svensk professor mener fritt skolevalg er en god idé som ikke fungerer i praksis. Kunnskapsministeren vil ha fritt valg, men han tror også på å gi høyere lønn til lærere på skoler som sliter. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad Professor Bo Malmberg fra Stockholms universitet fortalte om systemet med fritt skolevalg i Sverige under årskonferansen til tankesmien Manifest på Sentrum scene i Oslo 4. mars. Skolevalg ble innført i Sverige i 1992 med løfter om at det ville gi bedre kvalitet. Men vi har ikke fått den kvalitetshevingen vi ble lovet, sa Malmberg. Fritt skolevalg betyr at elever selv kan søke til den skolen de vil gå på, i motsetning til at elevene må gå på den skolen som er nærmest, også kalt «nærskoleprinsippet». Større forskjeller Malmberg sier systemet har gitt økende kvalitetsforskjeller mellom skolene og dårligere gjennomsnittsresultater for svenske elever. Det viser seg også at de som faktisk gjør frie skolevalg, er hvite middelklassefamilier, sa Malmberg, og pekte på at familier fra lavere sosioøkonomiske lag dermed ender opp som taperne i systemet. Fritt skolevalg er en god idé, men det fungerer ikke i praksis. Vi må i så fall først finne et system hvor skolevalg ikke fører til de store kvalitetsforskjellene mellom skolene, sa Malmberg. «Fritt skolevalg har gitt dårligere gjennomsnittsresultater for svenske elever.» Bo Malmberg, professor Vi har ikke fått den kvalitetshevingen vi ble lovet, sa professor Bo Malmberg om fritt skolevalg i Sverige. Tre lønnstrinn ved problemskoler Man må betale mer til lærerne ved de skolene som trenger noe ekstra, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Utsagnet kom under en debatt med SVs Snorre Valen på Manifests konferanse. Temaet var fritt skolevalg. Han trakk fram Oslo kommune som et godt eksempel på hvordan man kan utjevne forskjeller i skolene gjennom denne type prioriteringer. Det ligger inne i fordelingsmodellen at de gir mer ressurser til skoler på østkanten, hvis det viser seg at de trenger det. Gir man tre lønnstrinn mer til lærere i Oslo øst, er det ganske betydelig. Og Oslo kommune har vist seg å være blant de beste til å utjevne sosiale forskjeller i skolen, sa Isaksen, og sendte et stikk til Snorre Valen gjennom å si at «det som i alle fall ikke er løsningen, er bussing av elever». Valen pekte på at det er lenge siden sist forskjellene mellom øst og vest i Oslo var så store, og han mente at det er resultatet av lang tids Høyrepolitikk. Jeg er enig i at løsningen ikke er å busse elever mellom skoler for å utjevne skiller. Samtidig skjer det allerede i dag en massiv forflytning av elever i Oslo ettersom ressurssterke familier flytter barna rundt med ønske om at de skal gå på den beste skolen. Med enda flere private skoler og mer fritt skolevalg, vil disse forskjellene styrkes og konsolideres, sa Valen. 9 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

10 Aktuelt navn Ta vare på arbeidstida Ordførar John Opdal i Odda konstaterer at både nordsjøarbeidarar og lærarar er nøgde med arbeidstida, og han meiner det er bra. TEKST Kirsten Ropeid FOTO Høgre / CF-Wesenberg John Opdal (61) Kven Ordførar i Odda for Høgre. Har vore lærar i mekaniske fag ved Odda vidaregåande skule sidan 1979, i skoleleiinga sidan Aktuell Stør ikkje kravet frå KS om at lærarane skal spreie arbeidstida over fleire veker. «Politiske diskusjonar skal ein føre med saklege argument, ikkje med sverting.» Er du redd for lærarstreik i Odda til våren? Eg håpar sterkt at dette kan løysast med andre middel. Arbeidstida for lærarane er ein opparbeida rett som det ikkje er nokon grunn til å endre. Lærarane har eit stort totalt arbeidspress, og dei må gjere jobben når elevane er på skolen. Det er ein parallell til nordsjøarbeidarane, dei arbeider også mye i ein periode og har fri i ein annan. Denne måten å innreie arbeidstida på oppfattar lærarane som attraktiv, så det bør vi ta vare på. Når du ikkje er politikar, er du skoleleiar. Hadde det ikkje da vore greitt å ha betre oversikt over kor lærarane er til ei kvar tid? Nei, det har vi alt klare og greie opplegg for. Du får halde ein undervisningstime for det norske folk. Kva skulle den handle om? Eg tek gjerne heile folket med opp på Folgefonna, som Odda kommune har ein del av. Og eg hadde gjerne tatt ein time til, og også leia dei opp til fjellformasjonen Trolltunga her i Odda. Friluftsliv og natur er viktig for meg, og eg deler gjerne den flotte naturen vi har her i Odda. Dessutan veit vi jo at naturbruk har stor påverknad på folkehelsa. Kva for ein kjend person ville du hatt som lærar? Medisinprofessoren Per Fugelli. Han kan ordleggje seg slik at han får oss til å innsjå det eigenverdet kvar einaste ein av oss har. Eg har høyrt han halde fleire foredrag og høyrer gjerne enda fleire. Kven ville du gitt straffelekse? Helga Pedersen, nestleiar i Arbeidarpartiet, må i det minste lære seg leksa si betre. Ho har oppmoda til sverting av regjeringa, men politiske diskusjonar skal ein føre med saklege argument, ikkje med sverting. Om ho ikkje har lært seg det før, er det på tide nå. Kven er din favorittpolitikar? Erna Solberg. Ho har mange sterke sider, men skal eg velje ei, blir det at ho er så flink til å inkludere. Heile arbeidsforma hennar er inkluderande. Kva for ei bok har du ikkje fått tid til å lese? «Brenn huset ned», den siste boka til Odda-forfattaren Frode Grytten. Elles les eg mye krim, men har ikkje fått med meg den siste til kriminalforfattaren Chris Tvedt. Han skriv også frå Hordaland. Kva for lag og organisasjonar er du med i? Legar utan grenser, Luftambulansen, Høgre, Utdanningsforbundet, Odda Fotballklubb. Kva for tvangshandlingar har du? Eg må følgje med på korleis det går når Start spelar fotballkamp, for der står sonen min, Håkon, i mål. Kva la du ut på Facebook sist? Det var inntrykk frå siste møte i nettverket for kraftkommunar i Hordaland. Kva gjer du for å redde verda? Eg er ordførar i ein kommune der det blir produsert rein kraft. Det må da vere eit bidrag? 10 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

11 Studieforberedende! Revidert læreplan Ny eksamen Nye norskverk! Moment Moment fokuserer på grunnleggende ferdigheter og viser både i teori og i praksis hva det vil si å videreutvikle leseog skrivekompetanse på videregående nivå. Forfatterne er Lars August Fodstad, Magnhild Glende, Martin Minken og Audhild Norendal alle har solid norskfaglig bakgrunn og undervisningserfaring. Kommer på skolene i mai 2014 Kontakt Yrkesfag! Fagstoffet og modelltekstene er gjennomgående valgt ut for å være så tett på den yrkesfaglige hverdagen som mulig. Forfatterne er Tone Elisabeth Grundvig, Eva Frisk og Siv Sørås Valand alle har solid faglig bakgrunn og yrkesfaglig undervisningserfaring. Kommer på skolene i april 2014 KURS STAVANGER 28. april BERGEN 29. april OSLO 12. mai TRONDHEIM 15. mai LES MER! cdu.no/vgs

12 Den viktige fød Hovedsaken SKOLEMODENHET Om lag 400 til 500 barn i Norge utsetter skolestart hvert år. En norsk forsker fastslår at skolestartalder og fødselsmåned har betydning for hvordan det går senere i livet. Forretningsmannen Petter Stordalen var en av dem som måtte begynne om igjen. FOTO ILJA HENDEL/NTB SCANPIX Skolemodenhet: 12 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

13 Petter Stordalen på tur med klassen sin til Brekke-parken i Skien. Om dette er i 1. eller 2. klasse, er ikke fotografen helt sikker på. FOTO TORSTEIN EVENSEN selsmåneden 13 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

14 Hovedsaken SKOLEMODENHET Jeg dumpet i 1. klasse og måtte begynne på nytt året etter, forteller Petter Anker Stordalen. Som 24-åring ble han landets yngste kjøpesenterleder. TEKST Kari Oliv Vedvik Måttestarte på nytt Da unge Petter skulle begynne på skolen, var oppstartsalderen 7 år, og han begynte den høsten han skulle i Men det skulle vise seg at skolen ikke var noe for ham ved første forsøk. Moren min sier at jeg ikke var skolemoden, jeg sier at jeg dumpet. Etter en tid sluttet jeg og begynte på nytt året etter, forteller Stordalen. Den norske forskeren Ingeborg Foldøy Solli har funnet at de som er født på høsten, oftere har lavere inntekt enn de som er født tidlig på året. Ulempene ved å være blant de yngste i klassen kan altså henge ved gjennom hele skoleløpet og videre i voksenlivet. Forretningsmannen Petter Stordalen har prøvd både det å være eldst og yngst i klassen. Han har bursdag sist i november og var dermed kun seks år ved skolestart. Etter et halvt år sluttet han for å prøve på nytt skoleåret etter. Juleferien ble ekstra lang, kan du si, forteller Petter Stordalen til Utdanning. Hvem bestemte det? Det ble bestemt av de to viktigste kvinnene i livet på det tidspunktet: mamma og lærerinnen min, fru Dullerud. Moren til Petter, Kari Stordalen, husker godt da sønnen skulle begynne på skolen. Vi tenkte ikke på at han skulle vente. Det var ingen form for testing, men det viste seg at han ikke var moden for fem flate øre, sier Kari Stordalen. Når vi spør sønnen om hvorfor han sluttet, er svaret kontant: Jeg var nok litt umoden. I den alderen var jeg mer interessert i å pante flasker enn å gå på skolen. Moren forteller også at Petter var liten av vekst og at det var et godt råd lærerinnen kom med. Petter og lærerinnen ble gode venner. Hun var venstrehendt sånn som Petter, og han likte henne veldig godt. Han ble senere tvunget til å lære seg å skrive med høyre hånd, forteller Kari Stordalen. Lærer Siri Dullerud heter i dag Siri Skaug og jobber fortsatt som lærer. Hun har blitt kontaktet, men ønsker på grunn av taushetsplikten ikke å uttale seg om tidligere elever. Ny start Året etter bar det tilbake til skolen, og Petter startet på nytt, da som klassens eldste. Hvordan var det å være eldst i klassen? Jeg var stort sett fornøyd, uavhengig av om jeg var blant de eldste eller de yngste. Var det noen som mobbet deg på grunn av at du måtte begynne om igjen? Nei, det var et godt miljø i klassen. Det var rett og slett ikke så viktig. Hvor viktig var det sosiale miljøet for trivsel og læring? Ekstremt viktig. Derfor er det også viktig å sjøl engasjere seg i læringsmiljøet om man har mulighet til det. Jeg var aktiv i elevrådet, jeg var russepresident og formann i studentstyret på Norges Markedshøyskole. Er det noen lærere du husker ekstra godt? Mange! Tysklærer Vinje, som ikke lærte meg så mye tysk, men til gjengjeld veldig mye annet. Jeg ble godt kjent med overlærer Lars Evensen og hans kontor. Dit havna jeg som regel på grunn av snøballkasting eller løping i gangen. Strengt forbudt! Inn på teppet Overlærer Evensen er i dag pensjonist, men han husker Petter A. Stordalen som elev ved Østsiden skole i Porsgrunn. Han pleide å sitte på første rad sammen med sønnen min. De var veloppdragne, men av og til boblet det litt over. Aldri noe gærent, men det 14 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

15 Kasserere for Operasjon dagsverk Petter A. Stordalen (t.v.) og Torstein Evensen, med lommeboka som ble brukt som batong, stikkende opp av baklomma. Vigdis Holen betaler og Bjarne Mosbakk ser på i bakgrunnen. Bildet er fra Operasjon Dagsverk våren FOTO JAN-KRISTIAN SCHRIWER Petter A. Stordalen Petter A. Stordalen (51) er hotelleier, eiendomsutvikler, investor og kunstsamler. Han er født og oppvokst i Porsgrunn. Av utdannelse har han ett år fra Norges Kjøpmannsinstitutt, ett år fra Varehandelens høyskole og ett år på Norges Markedsføringshøyskole. Petter Stordalen har blant annet ansvaret for hotellkjeden Choice, med om lag ansatte fordelt på 170 hoteller i flere land. var masse energi i de kroppene. Ble det for ille, kastet jeg sønnen min ut på gangen, forteller Lars Evensen, som også underviste ved siden av å være overlærer. Populær fyr Sønnen til overlærer Torstein Evensen husker godt at det av og til var han som fikk lide for Petters spillopper. Av og til kunne jeg bli mektig irritert. Petter fant på ting og eglet om ett eller annet, og så ble jeg kastet på gangen. Jeg fikk jo gjennomgå litt fordi jeg var sønnen til overlæreren, og de ga meg tilnavnet Mini-Evensen, forteller Torstein Evensen til Utdanning. Evensen var klassekamerat med Stordalen gjennom hele skoleløpet, og da de kom til ungdomsskolen, hadde han bestemt seg for å sette Petter på plass. De hadde ofte barket sammen og slåss. Vi var ganske hardhendte med hverandre, kjærlig slåssing er vel et dekkende begrep. Etter sommerferien da vi skulle begynne på ungdomsskolen, hadde jeg tjent meg opp en betydelig slump penger som jeg hadde i lommeboka. I første basketak med Petter tok jeg den opp og slo til han med lommeboka så det sang. Han ble veldig overrasket, men da var det slutt på at han skulle ta meg, forteller Torstein. Gi talenter plass Petter A. Stordalen er svært fornøyd med skoletiden. Jeg ser tilbake på en lykkelig og trygg oppvekst i norsk skole. Du har egne barn i skolen. Hvordan er din oppfatning av dagens skole? Jeg har stort sett hele veien blitt møtt av lærere som er superpositive, med gode verdier og sterkt engasjement. Mitt inntrykk er at dagens skole er et bra sted å være. - Hva kunne skolen ha vært bedre til? Å legge forholdene til rette både for talenter og for dem som blir litt seinere modne. Ingen barn kan bli sett nok. Ingen barn kan få nok oppmerksomhet. Ingen barn kan få nok omsorg, sier Petter Stordalen. Det var et spørsmål jeg ikke rakk å stille til Petter, så jeg stiller det til moren i stedet. Tror du sønnen din er skolemoden i dag? Mamma Karis svar kommer kontant: Er du rusk! Han er altfor leken til å sitte i ro i et klasserom, den dag i dag. «Det viste seg at han ikke var moden for fem flate øre.» Kari Stordalen om sønnen Petter 15 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

16 Hovedsaken SKOLEMODENHET De yngste henger lenge etter Ingeborg Foldøy Solli FOTO UIS Forskjellene mellom vår- og høstbarn setter varige spor, ifølge forskere. De som er født tidlig på året, har et fortrinn hele veien. De er mer modne og erfarne, og det har ikke jevnet seg ut når de kommer til tiende klasse, forskjellene er signifikante, sier forsker Ingeborg Foldøy Solli. Barn som er født i desember, oppnår systematisk dårligere avgangskarakterer enn januarbarn, viser en studie. Forskjellen mellom januarbarn og desemberbarn utgjør 20 prosent av et standardavvik, en betydelig forskjell. Til og med februarbarn gjør det dårligere enn de som er født i årets første måned. Solli er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun har i sin doktorgradsavhandling blant annet sett på hvilken betydning aldersforskjellene innenfor klasserommet har å si for resultatet på vitnemålet etter tiårig grunnskole. I tillegg til at barn født sent på året gjør det dårligere på grunnskolen, har de også lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole og for å gå videre til høyere utdanning. De har også lavere inntekt når de er tretti år enn de eldre klassekameratene sine, sier Solli. Hun har undersøkt avgangskarakterene til kullene som gikk ut i perioden 2002 til Dataene viser en nedgang i karaktergjennomsnittet måned for måned ettersom når elevene er født på året. Er det forskjell mellom dem som begynte på skolen da de var sju år kontra de som startet det året de var seks år? Tendensen er likedan. De som er født tidlig på året, gjør det bedre både når det var sjuårig og seksårig skolestart. Sosiale faktorer er viktigere Kan andre faktorer enn fødselsmåned påvirke karakterresultatet? Ja, selvfølgelig, for eksempel kjønn og familiebakgrunn. Disse forholdene er mye viktigere enn aldersforskjellene i klasserommet. Sammenhengene jeg viser, er effekten av fødselsmåned, og ikke noe annet. Januarbarn har ikke oftere foreldre med høy utdanning enn desemberbarn har. Kan det være hensiktsmessig å vente med skolestart når en er født seint på året? Forskningen kan tyde på det, siden det er en fordel å være blant de eldste i klassen. Men det betyr jo også at de avslutter skolegangen ett år senere enn de ellers ville gjort. Har kjønn noe å si i denne sammenhengen? Nei, det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene. Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter, men jenter som er født tidlig på året, skårer bedre enn sine medsøstre som er født senere. Forholdstallene er like mellom kjønnene. Vet du noe om hvordan de gjør det senere i livet? Vi sammenlignet inntekten til personer som er født samme år når de var 30 år. Tendensen er entydig, de som er født tidlig på året tjener bedre enn de som er født sent på året. Effekten av å være yngst er størst hos gutter, noe som er ekstra bekymringsverdig, i og med at gutter presterer svakere enn jentene på skolen, sier forskeren. Hvordan kan de svakest presterende barna best få hjelp? Kanskje innrulleringspraksisen i skolen burde gjøres mer fleksibel i forhold til alder og heller skulle bli mer basert på modenhet? Da ville de minst skolemodne slippe å bli «opplært til» å være det svakeste ledd, sier Solli. Alder for hva som er riktig tidspunktet for å ta på skolesekk første gang, er noe fagfolk og politikere strides om. ILL.FOTO KNUT ØYSTEIN NEDRUM Kilde: Avhandlingen «Four Essays in Labor Economics», Ingeborg Foldøy Solli. Alder ved skolestart Skolestartalderen er ulik i forskjellige land. I Norge dukker debatten jevnlig opp om hva som er riktig alder. I USA er skolestartalder fem år, og der holdes 15 til 20 prosent av guttene tilbake for å prestere bedre. Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole i Bergen forsker på hvordan framtidsutsiktene påvirkes av skolestartalder. Vi finner ingen effekt eller gevinst ved å starte tidligere på skolen. Det finnes ingen forskning som viser at det er en fordel å begynne tidligere, men vi finner heller ikke noen ulemper ved å starte tidlig, sier Salvanes til Utdanning. Kjell G. Salvanes FOTO JØRGEN JELSTAD 16 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

17 Modningsår I Norge har debatten handlet om barn skulle begynne tidligere på skolen enn hva de gjør i dag. I USA går de den andre veien. Der er det en økende trend at barn holdes tilbake for å modnes og prestere bedre. Særlig gutter blir holdt tilbake. Et sted mellom 15 og 20 prosent av guttene venter ett år med å begynne på skolen, forteller Salvanes. I USA er skolestartalder fem år. Der er oppfatningen, som også støttes av empirisk forskning, at jo eldre og modnere barnet er når det begynner, desto bedre lærer det. Min forskning viser at hvordan barn gjør det senere i livet, ikke har noen sammenheng med hvor gamle de var da de startet på skolen, sier Salvanes. Ved å bruke IQ-tester utført på sesjoner i Forsvaret når ungdommene er rundt 18 år, har Salvanes sammen med Sandra E. Back og Paul Devereux sammenlignet barn av samme alder, men med ulik skolestart. Det vil si de som er nesten jevngamle, desemberbarn og januarbarn, med ulik skolestartalder. Resultatet er slående. Hvor gammel man er når man begynner på skolen, har lite eller ingenting å si for testresultatet. Alder på testtidspunktet hadde en gunstig effekt. Kan det være gunstig å vente med å begynne på skolen? Tidligere, på 1960-tallet, ventet langt flere enn i dag, om lag fem prosent. Det finnes lite forskning på effekten av å vente eller å begynne tidligere enn en skal. Jeg synes ikke tidligere skolestart er viktig. Barnehage er viktig, det er der barn kan få en god start på opplæringen, sier Salvanes. Få venter I Norge gikk 394 seksåringer i barnehage i 2012 i stedet for å gå på skole, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Tallene holder seg stabilt mellom 400 til 500 seksåringer i den femårsperioden som direktoratet har tall for. De har ikke tall over hvor mange som begynner ett år for tidlig på skolen. Det finnes ikke et sentralt register over hvor mange barn som utsetter skolestart, bare hvor mange som går i barnehage. Utdanning har hentet inn tall fra de største byene i Norge (se egen tabell) over hvor mange som har utsatt skolestart. Tallene for fremskutt skolestart er mangelfulle. I Oslo finnes det bare tall over hvor mange som har søkt om fremskutt eller utsatt skolestart, ikke over hvor mange som får. Det er det opp til den enkelte rektor å vurdere, ifølge Utdanningsetaten i Oslo kommune. Femåringer i skolen I februar tok Høyres medlemmer i Stortingets utdanningskomité, Kristin Vinje og Nikolai Astrup (H), til orde for at norske skolebarn burde begynne enda ett år tidligere på skolen enn i dag. Diskusjonene i etterkant har bølget hit og dit. Stortingsrepresentant Bente Thorsen (Frp) uttalte til VG at hun ville jobbe for å gjeninnføre niårig grunnskole og høyne skolestartalder til det året barn fyller sju år. Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) uttalte i flere medier at hun hadde vært skeptisk til Reform 97 og derved at seksåringene skulle begynne på skolen. Også Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) er skeptisk til enda tidligere skolestart. Å begynne på skolen når du er seks år, er tidlig nok. Enkelte er bare fem når de begynner. Jeg personlig startet mitt engasjement med seksåringenes inntog i skolen. Fra å være en barnehagelignende skole endret den fort karakter til å bli mer og mer skolsk. Vi i FUG ønsker å opprettholde den skolestartalderen vi har i dag, sier Elisabeth Gundersen, leder av FUG. Å endre skolealder tilbake til sju år, tror Gundersen vil være umulig. Voksentettheten er tettere i barnehagen. Det er et paradoks at seksåringer i skolen har behov for færre voksne enn hva seksåringene i barnehagen hadde. Skulle det bli aktuelt med innføring av lavere skolestartalder, frykter jeg at det samme skulle skje; at voksentettheten gikk ned, sier Gundersen. Videre sier Gundersen at målet med norsk skole må være at det skal være en god skole for alle, både jenter og gutter. Veldig få henvender seg til FUG og ber om råd om fremskutt eller utsatt skolestart. Det er en liten gruppe elever, og jeg vil anta at der det er aktuelt, blir det tatt opp lokalt. Om forslaget til at femåringer skal begynne på skolen, utdyper hun videre: Det å foreslå at en skal begynne enda tidligere, viser en manglende forståelse for hvordan barn lærer. Skoleforberedende grupper i barnehagen er bra. Ikke til forkleinelse for lærere som kan veldig mye om undervisning i skolen, men de kan ikke det samme som barnehagelærerne om læring gjennom lek. Det er stor forskjell på kaos og organisert lek som fører til læring, sier Gundersen. Vi har ikke noe formelt vedtak i FUG, men personlig er jeg meget sterkt imot å senke alderen for skolestart, sier lederen av FUG. Loven: Opplæringslova 2.1, tredje ledd omtaler utsatt skolestart: «Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er kome tilstrekkelig langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år.» 6 åringer i barnehage Kilde: Utdanningsdirektoratet Utsatt skolestart Bergen: Trondheim: Stavanger: Tromsø: Kilder: Skoleetatene i de respektive kommunene. 17 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

18 Kort og godt «Det er etter regn at fuglene synger!» Bjørnstjerne Bjørnson, forfatter, journalist, debattant, teatersjef og politisk aktivist ( ) Utstilling Barn og unge om ytringsfrihet Dikt Å dele lag Å dele lag, det var alvorlig den gang vi var små. Og dersom du var riktig dårlig, fikk du bare stå og vente helt til noen sa: Så begynner vi å spille da! Og dere kan få Tore. Barn og unge mellom 8-17 år fra Thailand, India, Iran, Kirgisistan, Egypt, Indonesia, Sri Lanka, Bangladesh, Tyrkia, Argentina, Kina og Japan har bidratt i utstillingen «Ser du hva jeg mener?». Norges grunnlov og FNs barnekonvensjon fastslår at også barn har rett til ytringsfrihet. Å tegne Femtenåringen Yuthapong Churmor fra Thailand deltar i utstillingen på Nobels fredssenter med bildet «Fred». og lage kunst er en viktig måte å ytre seg på. I utstillingen vises de unges ytringer om skole, samfunn og opplevelser. Utstillingen er skapt i samarbeid med Det Internasjonale Barnekunstmuseet og vises på Nobels fredssenter i Oslo i år fra 22. februar til 23. november. Du var et barn som ingen ville ha; en spiller som man liksågjerne ga det andre laget så det skulle tape. For du var så klumpete og lett å stikke; i fotball der utmerket du deg ikke, for selvmål var de mål du kunne skape. Lille Adam kunne ikke danse; Arnulf Øverland skrev poesi. Smerten ved å ikke inkluderes, kan vel skape kunstverk av verdi. Men jeg husker godt den vonde smaken av å ikke være én av vi. Tore Hestbråten ILL. FOTO SXC Læring Utdanningsforbundet Video om dagens dont som hjemmelekse Mer enn medlemmer Når timen begynner, har elever ved Hundsund skole i Bærum i Akershus allerede sett en video om dagens tema hjemme. Videoen er laget av læreren og er hjemmelekse. Slik kan elevene absorbere kunnskapen foran pc-en hjemme, ta pause ved behov og repetere, sier lærer Anne Cathrine Strande Straube til Budstikka.no, nettutgaven til lokalavisen for Asker og Bærum. Læreren presiserer at videoen ikke erstatter undervisning i klasserommet. Hun har elevene i 9c og 9d i naturfag og matematikk. Elevene er godt fornøyde: Det er fint å få forklart det viktigste på forhånd. Er noe uklart, kan vi spørre i timen etterpå, sier Markus Bjørnbeth. Vi har mer arbeidsro hjemme når ikke det er noen rundt hele tiden, sier Axel Valand. Følger du ikke med, kan du se det en gang til. Og det følges opp i klasserommet dagen etter, sier Agnes Hjeltnes. Antall medlemmer i Utdanningsforbundet har økt med drøyt 8000 siden 2010, og var ved utgangen av februar medlemmer, ifølge Utdanningsforbundet.no. For tre og et halvt år siden rundet forbundet medlemmer og markerte dette med gave og blomster til en ung lærer fra Eidsvoll, Ida Melby. Det er innen grunnskole, den største medlemsgruppen, at forbundet har fått flest nye medlemmer. Nest største gruppe er pensjonistene, med knappe medlemmer. 18 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

19 Ut i verden Sverige/Uganda Bryter samarbeid på grunn av homo-lov Storbritannia Muslimsk skule sa nei til kvinner Ein muslimsk skule for gutar søkte etter ny naturfaglærar. Det måtte vere ein mann. TEKST Harald F. Wollebæk På oppdrag frå ein muslimsk skule i byen Leicester lyste vikarbyrået Capita ut stillinga som «mannleg naturfaglærar». I utlysinga stod ikkje namnet på skulen. Byrået argumenterte med at lova mot diskriminering gjev høve til å gjere unntak frå kravet om kjønnsnøytrale utlysingar ved særlege høve. Ein kvinneleg naturfaglærar som var på utkikk etter ny jobb, varsla om utlysinga til organisasjonen National Secular Society (NSS), som kjempar mot at religion skal setje grenser for fridomen til enkeltmenneske. Leiaren for NSS, Stephen Evans, åtvarar sterkt mot at religiøse skular skal få handsame mannlege og kvinnelege lærarar ulikt. Elevar i slike skular vil ikkje verte godt nok budd til livet som likeverdige borgarar i eit liberalt demokrati, noko som burde vere eit grunnleggjande mål for utdanningspolitikken, seier han til den britiske avisa The Telegraph. Den siste tida har fleire muslimske skular i landet fått klager om kjønnsdiskriminering. FOTO CARL DE SOUZA/ AFP/NTB SCANPIX Annonsen vart trekt attende etter «mildt press» frå Utdanningsdepartementet, ifølgje avisa. Ifølgje NSS har det vore ei rekkje liknande krav etter at religiøse grupper har fått lov til å drive skular. Ved fleire skular har både kvinnelege elevar og jenter fått pålegg om å dekkje til håret. Ein annan skule søkte dessutan etter ein mannleg IT-teknikar. Blekinge tekniske høgskole sør i Sverige bryter sam-arbeidet med det største universitetet i Uganda, Makerere. Det er en protest mot den nye loven i Uganda som innebærer at homofile kan bli dømt til livsvarig fengsel. Ettersom dette er et statlig universitet, må ledelsen offisielt stille seg bak loven, og det aksepterer ikke jeg, sier universitetsrektor Anders Hederstierna til nyhetsbyrået TT. Andre svenske universiteter og høgskoler vil fortsette samarbeidet med Uganda. Det er universitetenes rolle å lære mennesker å tenke selvstendig. Da er det viktig med fortsatt samarbeid, sier Stefan Swartling Peterson, professor ved Uppsala universitet. Danmark Flere stressete lærere Én av tre danske lærere føler seg stresset, viser medlemsundersøkelsen fra Danmarks Lærerforening (DLF). Årsaken er blant annet lockouten i fjor vår, skriver folkeskolen.dk lærere har svart på undersøkelsen, som viser en tredobling i antall lærere som føler seg stresset sammenlignet med 2012, da hovedorganisasjonen FTF gjorde en tilsvarende undersøkelse. Det er brukt samme definisjon av stress i begge undersøkelsene. Bestill vurderingseksemplar av nye læremidler nå! CAPPELEN DAMM LANSERER NYE LÆREVERK OG NYE UTGAVER I EN REKKE FAG I 2014 Som faglærer i videregående skole kan du forhåndsbestille gratis vurderingseksemplar. Du vil dermed få læreboka automatisk tilsendt så snart den er ferdig. På samme måte melder du din interesse for digitale nyheter i dine fag. Nyheter 2014! Gratis! Kryss av i listen med nyheter på cdu.no/vgs 19 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

20 Reportasje Læreren som drakk 20 UTDANNING nr. 6/21. mars 2014

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

- ein tydeleg medspelar

- ein tydeleg medspelar - ein tydeleg medspelar Velkomne til møte! Felles: Orientering om skolen Delt: Samling i undervisnings-/ basisgrupper Utdanningsprogram og årssteg Samtalar med lærarar Romliste (reservasjon på døra) Kaffi

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Brønnøy kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2014/1089-29 Saksbehandler: Knut Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Revidert lokal

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.

«Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår. Fylkestinget 11.12.12 Tom Skauge sette fram slikt forslag: «Forslag til nytt punkt: Spesialundervisninga vert skjerma for nedskjeringar, særleg elevar med rett til eit 4.og 5. opplæringsår.» Tom Skauge

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer