Bevissthet. Og den sterke symbolsystemhypotesen. ITSLP /03/2008 Erik Velldal

Transkript

1 Bevissthet. Og den sterke symbolsystemhypotesen. ITSLP /03/2008 Erik Velldal

2 Bevissthet Danielt Dennett: «det mest familiære for oss alle, samtidig som det er vår tids største gjenværende mysterium.» Veldig vagt definert begrep. Noen betydninger: Baseline-betydning: Våken tilstand der man registrerer og responderer på omverden. Høyere nivå: Bevissthet som et system for selv-overvåking. Fenomenologisk betydning: Bevissthet som en subjektiv og følelsesbasert erfaring av verden. Fra antikken til renessansen til Descartes har filosofer spekulert på sjelens plassering. I dag prøver man å forstå de nevrale korrelatene for bevissthet. Det mest sentrale problemet innen bevissthetsfilosofien: the mind-body problem.

3 Dualisme Forskjellige former for dualisme har vært vanlig siden Platon og Aristoteles....men her tenker vi på den bevissthetsfilosofiske arven som typisk assosieres med René Descartes ( ). Kartesiansk dualisme Inndeling av verden i det mentale og det materielle. Dominerende tankegang frem til midten av 1800-tallet. Det immaterielle mentale og det materielle kroppslige er ontologisk forskjellige substanser, men er likevel forbundet kausalt. Problem: via hvilke mekanismer kan det immaterielle påvirke noe materielt (og vice versa)? Kjent som "the problem of interactionism".

4 Fysikalisme (physicalism) The mind, Sir, is meat. (Prof. Ramsay i Virginia Woolfes, «To the Lighthouse») Det finnes kun én type substans i verden: det fysiske. Motsetning til dualismen. Materialistisk monisme. Flere varianter, f.eks: Reduksjonistisk: mentale tilstander kan reduseres til fysiske tilstander. Ikke-reduksjonistisk: selv om mentale tilstander er fysiske, kan de likevel ikke reduseres til fysiske egenskaper. To viktige begreper i forhold til fysikalismedebatten er superveniens (supervenience) og emergens.

5 Emergens Emergente egenskaper ved et system: systematiske trekk ved komplekse systemer som fremstår som ikke-reduserbare og ikke-forutsigbare. egenskaper som ikke kan tilskrives noe enkeltkomponent, men som likevel er egenskaper ved systemet som helhet. Emergentisme i forhold til bevissthetsfilosofi kan sees som et eksempel på ikke-reduksjonistisk fysikalisme og kalles ofte for «property dualism». Mange problemer knyttet til emergens, f.eks: Knyttet til «tingen i seg selv» eller kun vår observasjon? I hvilken grad finnes kausalitet mellom ulike nivåer?

6 Superveniens (supervenience) David Lewis bruker matrisebilder som eksempel: all there is to the picture is dots and non-dots at each point of the matrix. The global properties are nothing but patterns in the dots. They supervene: no two pictures could differ in their global properties without differing, somewhere, in whether there is or there isn't a dot.

7 Superveniens Superveniens beskriver et avhengighetsforhold mellom ulike sett av egenskaper. Anta to sett med egenskaper, A og B. B er supervenient på A dersom det ikke kan finnes to mulige situasjoner som er identiske med hensyn til A og som samtidig er forskjellige med hensyn til B. Eksempel: mind / brain Basert på ideen om multippel realiserbarhet Forklaringsproblem med emergens og superveniens innen ikke-reduktiv fysikalisme: nedadrettet kausalitet.

8 Lokalisering av funksjoner i hjernen Mot slutten av 1800-tallet oppdages de første eksemplene på lokalisering av spesifikke funksjoner i hjernen, nemlig språksenterene. Forskning på pasienter med afasi, språkforstyrrelser som ofte oppstår i forbindelse med hjerneslag. Paul Broca; jobbet med pasienter som kunne forstå men ikke formulere språk. Beskrev Brocas område i Carl Wernicke, jobbet med pasienter som kunne formulere språk men ikke forstå. Beskrev Wernickes område i 1876.

9 Split-brain-eksperimentene (1:3) Etterhvert finnes det mye bevis for at hjernehalvdelene (hemisfærene) har en tendens til å spesialisere seg for ulike oppgaver. F.eks: Venstre: analytiske og språklige evner Høyre: romlig orientring, musikk, følelser og fantasi Et gjennombrudd for denne forskningen kom på tallet, med Roger Sperry og Michal Gazzaniga sin forskning på split-brain-operasjoner. Epilepsi ble på 60-tallet behandlet ved å kutte hele corpus callosum den største og viktigste nerveforbindelsen mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Fører til at hjernehalvdelene ikke lenger kommuniserer. Gir utslag i mye merkelig men innsiktsgivende atferd..

10 Split-brain-eksperimentene (2:3) Litt bakgrunn: Venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen, (inkludert tolkning av inntrykk fra høyre synsfelt). Høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen, (inkludert tolkning av inntrykk fra venstre synsfelt). Språksenteret ligger oftest på venstre side. Eksperimentene: Split-brain-pasienter ble bl.a. vist bilder i høyre og venstre synsfelt på en delt skjerm. Kan ikke gjenfortelle hva de blir vist på den venstre siden....derimot kan de tegne det med venstre hånd....men når de blir bedt om å fortelle hva de har tegnet vil de svare det de ble vist på høyre side av skjermen.

11 Split-brain-eksperimentene (3:3) Forsøkene viste hvordan mange kognitive prosesser er basert på spesialiserte baner og områder i hjernen. Men, forsøk gjort av Gazzaniga viste også at pasientene ofte fabrikerte forklaringer for atferden sin. F.eks: Når ordet «gni» ble vist for venstre synsfelt (høyre hemisfære), kunne pasienten observeres å stryke seg selv med venstre hånd. Når hun ble spurt hvorfor var svaret «jeg klødde». Pasientene selv opplever forklaringene sine som reelle, ikke som gjetninger. Vår indre selv-overvåking er aktivt fortolkende. Lager hypoteser for å opprettholde en koherent bevissthet. Dette kan også si noe om fri vilje, samt verdien av introspeksjon.. (Pasienten trodde hun gne seg på armen fordi hun vil stoppe kløingen.)

12 Kvalia (qualia) En term som brukes av en del filosofer for å beskrive den kvalitative og subjektive karakteren ved sansning og erfaring; det opplevde. Det karakteristiske ved den mentale tilstanden «smerte» er at det gjør vondt. Innen bevissthetsfilosofien blir kvalia ofte fremsatt som et problem for fysikalismen.

13 «What is it like to be a bat?» Thomas Nagels tankeeksperiment fra "an organism has conscious mental states if and only if there is something that it is to be that organism something it is like for the organism." Hvordan opplever en flaggermus verden? Og er dette noe neurovitenskapen kan fortelle oss? Kritikk av den reduksjonistiske fysikalismen. "if we acknowledge that a physical theory of mind must account for the subjective character of experience, we must admit that no presently available conception gives us a clue how this could be done." Kritikk av Nagel: fysikalismen sier noe om vår biofysiske konstitusjon, ikke om vår forestillingsevne.

14 «Mary's room» Frank Jacksons tankeekseperiment fra Mary er en «fargeforsker» som kjenner alle fysiske fakta om farge, inkludert alle fysiske fakta om andre menneskers sanselige erfaring av farge (på alle nivåer, atferd, nevrologi, osv). Mary har oppholdt seg i et sort og hvitt rom fra fødselen av, og observer omverden gjennom en svart-hvit monitor. Når Mary en dag går ut av rommet vil hun lære noe nytt om fargen rødt, nemlig hvordan kjennes å se den fargen. Jackson konkluderer: fysikalismen er usann kvalia må finnes (det såkalte kunnskapsargumentet) Daniel Lewis' motkritikk: vi må skille mellom kowledge that og knowledge how.

15 Copeland oppsummerer: Fysikalismen er foreløpig et «trosspørsmål». Men uavhengig av om fysikalismen er sann eller ikke: det er ingen prinsipiell grunn til at en kunstig agent ikke skal kunne ha bevissthet. Hvis fysikalismen er sann.. så betyr det at bevissthet er et fysisk fenomen, ergo vil også en kunstig agent i prinsippet kunne oppnå bevissthet. Hvis fysikalismen er usann.. så betyr det at vår naturlige hjerne kan generere ikke-fysiske egenskaper. Og isåfall, hvorfor skal ikke en kunstig agent kunne klare det samme? (Hvorvidt en slik kunstig agent kan implementeres i form av en datamaskin er derimot et annet spørsmål..)

16 Er vi dypest sett datamaskiner? John Haugeland: "The fundamental goal of [AI] research is not merely to mimic intelligence or produce a clever fake. Not at all. AI wants only the genuine article: machines with minds, in the full and literal sense. This is not science fiction, but real science, based on a theoretical conception as deep as it is daring: namely, we are, at root, computers ourselves."

17 Datamaskinen som speil Sherry Turkle: [...] one of the most important cultural effects of the computer presence is that the machines are entering into our thinking about ourselves. Computers as evocative objects Herbert A. Simon: Perhaps the greatest significance of the computer lies in its impact on Man's view of himself. [...] he now begins to learn that mind, too, is a phenomenon of nature, explainable in terms of simple mechanisms.

18 SSSH Symbolsystemhypotesen: Det er i prinsippet mulig å konstruere et universelt symbolsystem som kan tenke. Den sterke (eller fysiske) symbolsystemhypotesen: Kun universelle symbolsystemer kan tenke. (Merk: Copeland setter nærmest likhetstegn mellom cognitive science og SSSH. Dette er langt fra tilfellet i virkeligheten.) Zenon Pylyshyn, Jerry Fodor, m.fl: Tenkning hos mennesker består av manipulering av en intern «hjernekode»

19 Language of thought (LOT) Mentalese. En antatt abstrakt «hjernekode». Viktigste forkjemper for ideen om LOT er Jerry Fodor. Mentale tilstander (oppfatninger, ønsker, osv) er basert på mentale representasjoner. Mentale representasjoner = strukturerte symbolske koder. Mentale prosesser tilsvarer syntaktiske operasjoner på disse representasjonene. LOT er medfødt og genetisk bestemt. Språk er systematiske systemer basert på produktivitet og komposisjonalitet. Gitt LOT må det samme gjelde tenking.

20 Language of thought (LOT) Problemet med kausalitet. Hva er sammenhengen mellom semantikk og handling. Fodor: Det syntaktiske er bindeledde mellom symboler og deres semantikk. Symboler har en direkte kausal rolle. Datamaskiner: Mening via form: Vi lar semantiske distinksjoner svare til syntaktiske distinksjoner. Hardware er følsom for gitte syntaktiske distinksjoner Fodor: Via mentalesisk kan det fungere på samme måte hos mennesker. Fodor er funksjonalist: Det viktige ved mentale tilstander er deres funksjon, ikke dere fysiske fundament (multippel realiserbarhet)